NORSKE PERIDOTITER Il.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSKE PERIDOTITER Il."

Transkript

1 NORSKE PERIDOTITER Il. AV C. W. CARSTENS. lndledning. ommeren 1916 besøkte jeg ifølge med daværende stud. ing. S DIETRICHSON en række peridotitfelter i Jotunheimen og Espedalen. Forskjellige forhold har imidlertid bevirket, at beskrivelsen av samtlige disse felter er blit en væsentlig del forsinket. Da peridotiternes optræden i j otunheimen og Espedalen i mange henseender viser avvigende forhold, vil jeg i det følgende beskrive disse felter hver for sig. Desværre har jeg ikke kunnet avse det nødvendige beløp til analyser. jeg haaber imidlertid, som ogsaa allerede omtalt i "Norske peridotiter 1", at kunne avslutte nærværende monografi med et kapitel, omhandlende samtlige peridotiters kemi. Jeg vil samtidig faa sende hr. prof. dr. V. M. GoLDSCHMIDT min bedste tak for den retledning han ga mig ved tiltrædelsen av min høifjeldsreise. Jotunheimens peridotitfelter. Oversigt. Jotunheimen kaldes den centrale del av de fjeldstrækninger som i N og E begrænses av Gudbrandsdalen, i S av Valdres og i W av Sognefjordens inderste arme. Den omfatter Norges høieste og vildeste fjeldtinder. For ca. 50 aar siden var Jotunheimen ukjendt og upaaagtet, nu derimot er disse trakter kjendt langt utenfor Norges grænser.

2 44 C. W. CARSTENS Jotunheimen danner i geologisk henseende en eruptionsprovins, som for en væsentlig del opbygges av gabbroidale bergarter. I dette store eruptivfelt er imidlertid de fleste bergartsfamilier repræsentert, saaledes peridotiter, pyroxeniter, noriter, gabbro bergarter, labradorfelser, J otun-noriter, mangeriter, monzoniter, syeniter og graniter. De tre i kvantitativ henseende vigtigste bergarter er Jotun-norit, norit og mangerit. Disse forskjellige bergarter er beskrevet av en række forskjellige geologer, deriblandt BJØRLYKKE l, REKSTAD 2 og GOLDSCHMIDT 3. Tidligere blev Jotunheimens eruptionsprovins av endel forskere betragtet som tilhørende grundfjeldet4. Imidlertid anser nu for tiden de fleste norske geologer J otunheims-bergarterne som kaledoniske eruptivers. Jeg har personlig studert Jotunheimens bergarter i trakterne mellem Eidsbugaren og Gjendesheim. Og blandt de av mig indsamlede prøvestuffer findes samtlige de ovenfor anførte bergartstyper repræsentert (i Jotunheimen dog ikke labradorfels). Endvidere har jeg fundet en mindre granodioritisk gangbergart paa Veslefjeld. Strukturen er hos de fleste av disse bergarter hypidiomorf normalkornig. Store partier viser mere eller mindre skifrighet og bergarter fra de sterkest sammenpressede omraader tildels sterk mylonitstruktur. Straks øst for Gjendesheim gaar grænsen mellem eruptivmassivet og underliggende "høifjeldskvartsit". Gabbroen er her finkornig med mylonitstruktur. Samme utseende viser ogsaa den undre grænse av flere av Trondhjemsfeltets gabbrolakkoliter. Det ved Gjendesheim optrædende grænseforhold nødvendiggjør saaledes ingen hypotese om overskyvninger av eruptiverne i fast aggregattilstand langs grænsen mot underliggende høifjeldskvartsit6. Men da der efter Jotunheims-bergarternes krystallisation har været bevægelser i I N. G. U. skrifter, nr N. G. U. skrifter, nr. 37, 6 og nr. 43, 7. 3 Geol.-petr. Studien IV, Kristiania Vid.-Selsk. Skr ifter 1916, nr TøRNEBOHM: Gr unddragen i det Centrala Skand inaviens Bergbygnad, Kong!. svenska vetenskaps-akadem iens hand!., bd. 28, nr Se bl. a. GOLDSCHMIDT l. c. s og N. G. U. skr ifter, nr Se ogsaa SvENONIUS: Die schwedische Hochgebirgsfrage, Geo!. Rundschau 19 11, bd. 2, s. 187.

3 NORSKE PERIDOTITER Il 45 jordskorpen, er det sandsynlig, at der ofte har forekommet glidninger og forskyvninger langs grænserne mellem eruptivmassivet og over- og underliggende sedimentformationer. Befaringen i feltet sammenholdt med de senere petrografiske undersøkelser har derfor ført mig til følgende opfatning av forholdene: Jotunheimens eruptivjelt er injicert under den kaledoniske foldningsproces. Krystallisationen av dette store magmabasin har været ledsaget av sterke differentiationsprocesser. Størkningen har for den væsentlige del fundet sted in situ l. Peridotiternes optræden. Peridotitfelterne adskiller sig ved sin rødbrune forvitringshud let fra de mørkegraa gabbro-noritbergarter. De findes i hundreder - eller kanske tusender - overalt i hele Jotunheimens eruptivfelt. Den almindeligste form er linseformen. Linsernes størrelse er sterkt vekslende, længden kan saaledes variere fra over l km. til nogen cm. De største er indtegnet paa REKST ADS kart over Jotunheimens østlige del2. De rødforvitrede felter øst for Melkedalsvand og nordøst for Memuruboden er paa REKSTADS kart, som rimelig kunde være, avlagt som peridotit. Disse felter viser sig imidlertid ved mikroskopisk undersøkelse at bestaa av henholdsvis diabas og syenit. Endvidere er de forskjellige felters begrænsningsform paa kartet blit endel skematisert. Og noksaa mange, tildels større felter, er uteglemt. Men kartet er som oversigtskart klart og tydelig. Det viser os saaledes bl. a. peridotiternes store utbredelse inden Jotunheimens gabbroidale eruptivfelt. Enkelte av linserne har stor utstrækning i længden i forhold til bredden og fortoner sig i felt nærmest gangformig. Men alle de av mig undersøkte felter (ca. 30 store og mange mindre) maa dog morfologisk henføres til linseformen 3. 1 Forskyvningerne kan selvfølgelig mange steder være av betragtelig størrelsesorden, selvom det generelle forhold er som ovenfor anført. Se GoLDSCHMIDT: N. G. U. skrifter, nr. 77, s N. G. U. skrifter, nr. 37, 6 3 REKST AD omtaler i N. G. U. aarbok l 914, s. 29, gangformige peridotiter i Indre Sogn.

4 . 46 C. W. CARSTENS Peridotiterne motstaar denudationen bedre end de gabbroidale bergarter. Som følge derav finder vi, at de øverste fjeldtoppe ofte opbygges av peridotit. Fig. 2 viser et profil av feltet øst for Hesttjernene, hvor peridotiten ligger som en kake paa hver top : =l :.... : i.... :>->:>.-:: : :.s,-(, 1,; - -;;.;;::: : ;.,;:;;\.:; :/{ :: Fig. l. Kart over trakterne omkring Memuruboden. Peridotitfelterne (sort} er indtegnet efter REKST AD. Maalestok l : Dette forhold er generelt i hele Jotunheimen. Tindebestigeren Carl Hall har fra sine bestigninger i Jotunheimen indsendt bergartsprøver fra en række forskjellige toppe til Kristiania Universitets Mineralkabinet (nuv. Geologisk Museum). En stor del av disse bergarter har vist sig at være peridotit 1 I Tidligere oplysning fra Universitetets Mineralogiske lnstitut

5 .... NORSKE PERIDOTITER Il 47 Imidlertid tinder man ogsaa mange steder peridotitfelter i dalførene og i fjeldskraaningerne, muligens ogsaa paa bunden av sjøer l. Omtrent alle peridotitfelter er langs grænsen omgit av en pyroxenitzone, som saaledes formidler overgangen til gabbro- Fig. 2. bergarten (sidestenen). almindelighet er overgangen mellem disse bergarter jevn: fra feltets centrale parti føres vi fra normal peridotit mot grænsen gjennem pyroxenrik peridotit, normal pyroxenit og feltspatførende pyroxenit til normal norit r++++++± o : : -: - : -:.: -: ->: -:.: t,ca,. zo,yw,.. o ± + ± -t, ,., ff -. l N(?/Y\11/l ±+++ -t+ + Fig. 3. Hele denne faciesveksling kan sees paa forvitret overflate. Men ogsaa i friskt brud er de forskjellige typer makroskopisk let at identificere. Meget sjelden er grænsen mellem de tre hovedtyper knivskarp. Undertiden o p trær de dog slireformig i stadig vekslende baand, saaledes som fig. 3 antyder. 1 Der er flere steder paavist peridotitfelter i strandkanten.

6 48 C. W. CARSTENS Dette forhold er bl. a. iagttat ved nordvestenden av Melkedalsvand. Paa sydsiden av Gjendetungen optrær parallele pyroxenitbaand i peridotit. Men denne slireformige optræden av petrografisk vekslende typer er et undtagelsesforhold. Peridotiternes normale optræden og grænseforhold anskueliggjøres i plan bedst ved fig. 4. Vi vil nu gaa over til en mere detaljert petrografisk beskrivelse av de tre hovedtyper: peridotit, pyroxenit og gabbro (norit).,., OK(?/1 j+... Æ;U) Fig. 4. Peridotit fr a felt paa Ra uhammerens vestsid e (centralt parti). Olivin 1 i runde korroderte korn. Sterk lys- og dobbeltbrytning. 2 V== ca. 90 ( -:- ). Forekommer i stor mængde. Bronzit. Sterk lysbrytning, svak dobbeltbrytning. Sph. efter ( 11 O) og ( 100). a = rødgul, fi = rødgul til brun, r = svak grøn til næsten farveløs. De hos hypersthen og diallag vanlige brune interpositioner av titanholdig mineral optrær. 2 V = ca. 90 ( -:- ). Snit :f (O 1 O) har pa ralle! utslukning. Disse snit viser ofte parallelorienterte, efter c-aksen uttrukne, indeslutninger av monoklin pyroxen. Indeslutningerne viser i almindelighet utslukningsvinkel og sterk dobbeltbrytning. t Mineralerne er i almindelighet nævnt i kvantitativ rækkefølge.

7 NORSKE PERIDOTITER Il 49 Brun hornblende. Sterk lys- og dobbeltbrytning. 2 V= ca. 90" (80 --;--). a =lysebrun, p og r = mørkebrun. Optrær i smaa mængder. Sort ertsmineral (titanomagnetit). Farven er sort saavel i gjennemfaldende som paafaldende lys. Begrænsningsformen er i almindelighet uregelmæssig (oktaederformen kan delvis iagttages). Grøn spinel. Isotrop. I almindelighet indesluttet i ertsmineralet. Begge spinelmineralerne optrær i smaa mængder. Krystallisationsfølgen er olivin - spinelmineraler, bronzit brun hornblende. Strukturen er normalkornig. Pyroxenit fr a samme fe lt paa Ra uhammerens vestside (peridotitens grænsefa cies). Diallag. Sterk lys- og dobbeltbrytning. Sph. efter (110) og (100). De vanlige brune interpositioner optrær. Svak pleochroisme. 2 V= ca Akse B viser sterk dispersion r > v, akse A svakere dispersion. Bronzit-hypersthen. I de marginale facies er hos det rom biske pyroxenmineral jernsilikatet sterkere anriket: 2 V = ca. 80 c --;-- t. I almindelighet er diallag det kvantitativt vigtigste mineral. Enkelte gange er bronzit-hypersthen ikke utviklet. Grøn hornblende optrær ofte som randzone omkring pyroxenmineralerne. Den er et regionalmetamorft mineral, dannet paa bekostning av pyroxen. (Den grønne hornblende optrær i almindelighet paa steder som viser paavirkning av stresskræfter.) Plagioklas med lamellær tvillingdannelse efter albit- og periklinloven optrær undertiden i ganske smaa mængder. jj > > n. 2 V = ca Plagioklasens sammensætning er saaledes labrador. Biotit optrær lokalt i smaa mængder. Spinelmineraler er likeledes undertiden tilstede smaa mængder. l Tscherm. Min. u. Petr. Mitt. 19, s Norsk Geo!. Tidsskr. V. 4

8 50 C. W. CARSTENS Krystallisationsfølgen er bronzit, diallag - spinelmineraler biotit - plagioklas (- grøn hornblende). Strukturen er i almindelighet normalkornig. Gabbro (n orit) i nærheten av peridotitfeltet paa Ra uhammerens vestside. Plagioklas med lamellær tvillingstripning. Snit j_ a-aksen viser utslukningsvinkel 28 a 30. p>> n. 2 V = 80-90') +. Sammensætningen er saaledes omtrent. labrador (54 /o An.). Zonarstruktur er almindelig. Kjernen er altid mere basisk end randzonen. Hypersthen. 2 V ca. 70 -;-. Sterk pleochroisme. Diallag optrær undertiden i større mængde end hypersthen. almindelighet er' dog det omvendte tilfælde. Biotit og sort erts er tilstede i smaa mængder. Apatit optrær kun sporadisk. Krystallisationsfølgen er vekslende efter plagioklasgehalten. almindelighet hypersthen, diallag - sort erts - plagioklas. Strukturen er normalkornig, i den umiddelbare peridotitkontakt som regel mere finkornig og svakt skifrig. Skifrighetsplanet gaar altid parallelt peridotitmassivet. De tre hovedtyper: peridotit, pyroxenit og gabbro, har saaledes alle sit karakteristiske mineralselskap. Peridotiten er karakterisert ved olivin og bronzit, undertiden ogsaa diallag. Den er saaledes utviklet dels som harzburgit, dels ogsaa som lherzolit. Da aksevinkelen baade hos olivin og bronzit er ca. 90, er FeO-gehalten hos disse mineraler omtrent like stor, ca. 10 /o 1 Den brune hornblende optrær som regel i mindre mængde. Den er ikke metamorf, men senmagmatisk. Spinelmineraler er al tid tilstede 2. Pyroxeniten er karakterisert dels ved diallag alene, dels ved diallag og hypersthen. Den er saaledes utviklet henholdsvis l Tscherm. Min. u. Petr. Mitt. 19, s. 140; 23, s. 451; 32, s Ældre analyser av Jotunheims-peridotiter findes samlet hos MONSTER: Dagbog fra reise i Jotunfjeldene Nyt Mag. for Nat., bd. 28, S. 207 O. V.

9 NORSKE PERIDOTITER Il 51 Fig. 5. Granofyrisk sammenvoksning av pyroxen og feltspat. Gravarfjeld, Jotunheimen. x 20. Fig. 6. Sort erts som fyldmasse mellem silikatmineralerne (olivin og hornblende). Jotunheimen. x 20. Fig. 7. Diallag med randzone av hornblende i Joturiheims-noriten. x 20. Fig. 8. Magnetkies (sort) som fyldmasse mellem silikatmineralerne. Espedalsfeltet_ X 20. Carstens fot.

10 52 C. W. CARSTENS som diallagit og websterit. I de marginale partier paa overgangen mot gabbro indgaar endel plagio k las med sammensætning labrador (se fig. 9). Spinelmineraler optrær ofte som fyldmasse mellem pyroxenindividerne. Gabbrobergarten er karakterisert ved labradorfeltspat og i almindelighet hypersthen, sjeldnere diallag. Den er saaledes utviklet som norit. Plagioklasmineralet har i de gabbroidale facies en litt surere sammensætning end i pyroxeniten. Det rombiske pyroxenminerals FeO-gehalt er jevnt stigende fra peridotitfelternes centrale partier gjennem pyroxenitskallel til sidestenen. Fig. 9. Grænse mellem pyroxenit og gabbro (16: 1). Lignende forhold, som de her skisserte, viser en række av de av mig undersøkte felter, saaledes felterne paa Gravarfjeldet, ved Melkedalsvand, omkring Memuruboden, ved Hellertjern, i H estdalen osv. Av et fra Gravarfjeldet medbragt haandstykke, som viser alle de tre hovedtyper (den pyroxenitiske facies er kun 2 cm. mægtig) har jeg ladet slipe tre præparater, et av hver type. Pyroxeniten er her diallagførende med litt feltspat. Paa grænsen mot den ordinære gabbrobergart sees granofyrisk sammenvoksning av diallag og plagioklas. I enkelte felter, som paa grund av sine rødbrune forvitringsfarve paa kartet er opfattet som peridotit, optrær ikke olivin (paa Beseggen, ved Langvand og flere andre steder). De centrale partier er her pyroxenitisk utviklet. Diallag og hypersthen er tilstede i omtrent like stor mængde. Underordnet optrær grøn spinel og sort erts. De sidstnævnte mineraler er yngst. I nogen felter omkring Hellertjern er bergarten troctolitisk utviklet. Imidlertid indgaar der ved siden av olivin og plagioklas

11 NORSKE PERIDOTITER Il 53 altid diallag (eller hypersthen). Bergarten maa saaledes nærmest henføres til olivingabbro. Disse felters grænsefacies er olivinfri med til gjengjæld høiere diallaggehalt. Olivinmineralet er i de fleste peridotitfelter helt friskt. U ndtagelsesvis kan pa a etpar steder iagttages omvandling til serpentin. Denne serpentinisering er foregaat langs sprækker i mineralet, men er i kvantitativ henseende helt underordnet. GRAHAMS 1 beskrivelse av peridotiternes serpentinisering i "serpentin beltet" i Quebeck kan ogsaa overføres til jotunheimsperidotiterne: "Most frequently the serpentine, which forms along the cracks in the olivin crystal is in the form of parallel fibers, lying transverse to the crack, while that around the margins also appears as fibers, more or less parabel, or rather radially arranged. Where the alteration has proceeded further, the interior of the olivin crystal i replaced, still by fibers, but these most usually have no particular orientation and appear rather as an irregular network". Sidestenen omkring peridotitfelterne er i almindelighet utviklet som ordinær gabbro eller norit. Ved etpar av de undersøkte peridotitfelter (saaledes ved Hellertjern og ved et av felterne paa Rauhammerens vestside) er imidlertid sidestenen utviklet som "j otun-norit" eller orthoklasgabbro 2. Plagioklasfeltspaten fører her tildels indeslutninger av orthoklas (antipertit). I et av peridotitfelterne paa vestre Gravarfjeld optrær antipertit i pyroxenitbergarten. I den tilstøtende gabbrobergart er imidlertid kun ordinær plagioklas utviklet. Krystallisationsfølgen i de forskjellige bergartsfacies bestemmes av det kvantitative mineralforhold 3. Mens saaledes olivin i de normale peridotiter er det først utkrystalliserte mineral, optrær olivin som fyldmasse i de olivinfattige (diallagførende) facies. Gange eller slirer av pyroxenit optrær meget almindelig peridotit (saaledes i et felt paa østre Gravarfjeld). Og endnu t GRAHAM: Economic Geology, Vol. XII, nr. 2, s GOLDSCHMIDT: Geol.-petr. Studien IV, s Se krystallisationsdiagrammer for diopsid-forsterit (American Journ. of Science, vol. 38, 1914, s. 207), anorthit-forsterit (1. c. vol. 39, 1915, s. 407) og anorthit-diopsid (1. c. vol. 40, 1915, s. 161).

12 54 C. W. CARSTENS almindeligere er gange (eller aarer) av gabbro i peridotit og pyroxenit (bl. a. ved Melkedalsvand). Paa østre Gravarfjeld er saavel gabbro som peridotit og pyroxenit gjennemskaaret av en granitisk pegmatitgang. Aldersfølgen blir saaledes for de betragtning kommende bergarter: l. peridotit, 2. pyroxenit, 3. gabbro, 4. granit (sure og intermediære bergarter). Espedalsfeltets peridotiter. Peridotiternes optræden. En av de mange ruter, som fører fra Gudbrandsdalen til Jotunheimen, gaar over de naturskjønne vande Espedalsvand, Breisjøen, Olstappen og Slangen. Espedalsvandets omgivelser vil derfor være kjendt av en række av de turister, som nu aarligaars færdes i Jotunheimen. Trakterne omkring Espedalsvand opbygges i geologisk henseende av labradorsten (anorthosit). Feltet er beskrevet bl. a. av BJØRLYKKE 1 og GOLDSCHMIDT2, som begge opfatter labradorstenen som genetisk tilhørende jotunheims-bergarternes gabbroidale facies. Paa alle vore geologiske karter over det centrale Norge 3 o p trær Espedalsfeltet som selvstændig eruptivfelt bestaaende av labradorsten og gabbrobergarter, adskilt fra Jotunheimens store sammenhængende eruptivfelt ved et smalt sedimentbaand i trakterne omkring Slangen. De forholdsvis kortvarige ekskursioner, som jeg personlig har foretat i Espedalsfeltet, har bestyrket mig i ovenstaaende opfatning av forholdene. I den ordinære graahvite Iabradorstensbergart med skifrighetsplan for den overveiende del parallelt dalførets strøkretning optrær paa en række punkter paa sydt BJØRLYKKE: N. G. U. skrifter, nr. 39, s GOLDSCHMIDT, l. c. S KJERULF 1878, BJØRLYKKE i N. G. U. skrifter, nr. 39, og GoLDSCHMIDT l. c. og i N. G. U. skrifter, nr. 77.

13 NORSKE PERIDOTITER Il 55 og østsiden av vandet større og mindre felter av peridotit, som ved pyroxenitiske og gabbroidale facies danner jevne overgange til labradorsten. Mens de typiske peridotitfelter som regel er ganske smaa, har den omgivende grænsezone forholdsvis stor Fig. 10. Kart over Espedalsfeltet. Peridotitfelterne (sort) er væsentlig indtegnet efter VoGT. Maalestok l: mægtighet. Peridotitfelternes grænse mot sidestenen kan derfor i Espedalsfeltet ikke avsættes saa knivskarp som tilfældet er i j otunheimen. Overgangen mellem de forskjellige facies er dels helt kontinuerlig, dels ogsaa skarp. Vi vil nu gaa over til en mere detaljert petrografisk beskrivelse av de fire hovedtyper: peridotit, pyroxenit, gabbro (norit) og labradorsten.

14 56 C. W. CARSTENS Peridotit (centralt parti) ved Storfjeldroa. Olivin i runde korn. 2 V = ca. 90. Bronzit med de vanlige interpositioner. Svak pleochroisme. 2 V,- ca. 90". Diallag. 2 V '-" ca. 60" +. Forekommer i mindre mængde. Brun hornblende. 2 V = ca. 90". Undertiden i større mængder, erstattende pyroxenmineralet. Sort erts (magnetit). Viser sig helt sort i paafaldende lys. Magnetkis. Viser sig tombakbrun i paafaldende lys 1 I de fleste peridotitpræparater 2 er magnetkis ikke tilstede. Krystallisationsfølgen er i almindelighet olivin, sort erts - bronzit, diallag - brun hornblende - magnetkis. Strukturen er normalkornig. Pyroxenit (grænsefacies) ved Storfjeldroa. Diallag. 2 V == Forekommer i stor mængde. Bronzit-hypersthen. 2 V '"' ca I de fleste pyroxenitpræparater er diallag det kvantitativt vigtigste mineral. Brun hornblende. 2 V= ca. 90c. Magnetkis tildels i større mængde. Krystallisationsfølgen er diallag, bronzit - hypersthen - brun hornblende - magnetkis. Strukturen er normalkornig. Norit (likeledes grænsefacies) ved Storfjeldroa. Hypersthen. 2 V = ca Diallag. 2 V,= I almindelighet i mindre mængde. Plagioklas med lamellær tvillingstripning. fj > > n. Magnetkis i smaa mængder. Apatit kan iagttages i enkelte præparater. l jernnikkelkis kan under mikroskopet forholdsvis let adskilles fra magnetkis. Den optrær aldrig alene, kun sammen med magnetkisen. 2 Fra hvert felt har jeg ofte ladet slipe flere, optil seks, præparater av hver bergartsfacies.

15 NORSKE PERIDOTITER Il 57 Krystallisationsfølgen er i et av de undersøkte præparater hypersthen, diallag - magnetkis - plagioklas (se fig. Il). l enkelte andre præparater synes magnetkisen at være det sidst utkrystalliserte mineral... Fig. Il. 32: l. Labradorsten fra Storfjeldroa. Plagioklas med sammensætning i almindelighet labrador (bytownit). Mineralet har i en række præparater "triibt" utseende. Hypersthen. 2 V ca. 70 o+. Optrær som kvantitativt underordnet mineral. Diallag er sjelden. Labradorstenen er ofte mylonitisert, undertiden ogsaa saussuritisert. Teksturen er i almindelighet svakt skifrig. En række præparater viser overgangsled mellem de her nævnte fire hovedtyper. Overgangen mellem peridotit og labradorsten er dels helt kontinuerlig, dels sprangvis i slirer. Det sidste forhold kan bedst studeres ved Storfjeldroa, hvor der omkring peridotitfelterne optrær en række koncentriske slirer av minimal mægtighet, repræsenterende de forskjellige bergartsfacies.

16 58 C. W. CARSTENS Peridotiten er her som i Jotunheimen i almindelighet karakterisert ved olivin og bronzit, undertiden ogsaa diallag, og saaledes petrografisk utviklet som harzburgit eller lherzolit. FeO-gehalten er fordelt likelig paa olivin og bronzit. Brun hornblende er tilstede i smaa mængder. Grøn spinel er meget sjelden. Pyroxeniten er Karakterisert ved diallag og bronzit og saaledes petrografisk utviklet som websterit, sjeldnere som diallagit. Som fyldmasse mellem disse to mineraler optrær meget almindelig magnetkis. Noriten er karakterisert ved hypersthen og plagioklas. De optiske undersøkelser viser, at hypersthenmineralet har samme sammensætning som i j otunheims-noriten. Magnetkis er ofte tilstede i smaa mængder. Krystallisationsfølgen er vekslende, avhængig av det kvantitative mineralforhold. Lignende forhold som peridotitfeltet ved Storfjeldroa viser ogsaa peridotitfelterne ved Langvegg og Veslegruben. De ovenfor skisserte geologiske forhold er saaledes generelle for hele Espedalsfeltet. O!ivinmineralet viser i en række præparater svak omvandling til serpentin. Serpentiniseringsprocessen er analog den, der undtagelsesvis fin der sted i j otunheimens peridotitfelter. I de av mig undersøkte felter er den kisførende zone ved Veslegruben (ved sydenden av vandet) sterkest serpentinisert. Hypersthenmineralet er meget almindelig omvandlet til talk. Ofte sees en frisk hypersthenkjerne med en randzone av talkaggregat. I almindelighet er bergarterne utviklet med normalkornig struktur. Undertiden optrær der i endel pyroxeniter aggregater av ganske smaa pyroxenkorn omkring de større pyroxenindivider. Denne struktur med tilsyneladende to pyroxengenerationer har vistnok som regel sin aarsak i de kataklastiske processer. Om aldersfølgen for peridotit, pyroxenit, norit og labradorsten gir undersøkelserne i marken ingen oplysning. BJØRL YKKE 1 l BJØRLYKKE: N. G. U. skrifter, nr. 39, s. 444 og 446.

17 NORSKE PERIDOTITER li 59 beretter rigtignok om at gabbrogange paa etpar steder sætter igjennem labradorstenen (saaledes ved Espedalsvand i tangen vest for bækken ved Grytkj. og ved Sekaaslitbækken syd for Dalbaken). Men denne gabbrobergart (diabas) er ikke petrografisk identisk med den omkring peridotitfelterne optrædende norit. Vi skal imidlertid senere se, hvorledes man ad mineralanalytisk vei kan slutte sig til de forskjellige bergarters aldersfølge. N ikkel-magnetkisforekomsterne. pyroxeniten, tildels ogsaa i noriten, optrær lokalt anrikning av magnetkis og kobberkis. Som følge av kobbergehalten blev der allerede i det 17de aarhundrede optat grubedrift i flere forskjellige felter omkring Espedalsvandet 1 I 1843 opdaget professor SCHERER, at et nyt nikkelholdig mineral, jernnikkelkis 2, ofte var mekanisk tilblandet magnetkisen i Espedalsfeltet. Denne opdagelse førte til, at gruberne i 1846 blev optat til drift paa nikkel. Driften foregik for engelsk regning med engelskmanden D. FORBES som bestyrer. Efterat verket var drevet i ca. l O aar blev gruberne nedlagt og ikke optat førend i Paa grund av de lave nikkelpriser blev gru berne for anden gang nedlagt i Siden den tid har der ingen drift været i Espedalsfeltet. Under den nuværende høikonjunktur ( 1917) har der flere gange været pa a tale igjen at opta gruberne til fornyet drift. Feltet er i den anledning gjentagne gange blit befaret av fagmænd, bl. a. av professor VocT3 sidstleden sommer Die vigtigste gruber er Veslegruben (ved sydenden av vandet), Evans grube (midtvands paa nordsiden) og Statsraad Stangs grube (litt længere nordvest). Nikkelgehalten i magnetkisen varierer paa grund av lokal anrikning av jernnikkelkis i de forskjellige felter fra ca. 3% til over so1o (undtagelsesvis ogsaa høiere). Den ved gruberne anstaaende malm fører gjennem- 1 HE LLAND: Norges Land og Folk, Kristians Amt, 3, 1913, s SCHERER: Nyt Mag. for Nat., bd. 4, s. 91 o. v. 3 Professor VoGT har velvilligst stillet sit material fra denne befaring til min raadighet.

18 60 C. W. CARSTENS snitlig ca % magnetkis. Forholdet Cu: Ni er som vanlig ved nikkelforekomsterne l : l,5 a 2. Efter VoGT kan Evans og Statsraad Stangs gruber tilsammen levere ca. 12,5 tons metallisk nikkel pr. m. avsænkning efter faldet pr. aar (fald henholdsvis 25 og 45 ) eller 22 tons nikkel pr. m. vertikal avsænkning. Driften mellem 1846 og 1857 var tildels meget betydelig, idet der tii sine tider beskjæftigedes ialt ca. 500 arbeidere 1 VoGT antar, at der tilsammen i de to driftsperioder og ialt er uttat mindst tons malm. Fig. 12. Labradorstenens strøkretning er, som allerede tidligere omtalt, i hele Espedalsfeltet W.:_NW (J: tilnærmet parallelt dalstrøket). Faldet varierer i almindelighet fra o N. Peridotitfelternes kisgeh.alt er som regel knyttet til peridotiternes liggzone, saaledes at kisen optrær i pyroxenit (og tildels i norit) med peridotit som hængbergart og labradorsten-norit som liggbergart. I peridotitfelternes hængzone er kisgehalten betragtelig lavere. I den derværende pyroxenitfacies er ingen gruber anlagt, ialfald ikke i de av mig befarte felter). Fig. 12 viser et profil gjennem den midterste del av Statsraad Stangs grube l.. strøket. Dette profil kan betragtes som et generelt profil fra Espedalsfeltets nikkel-magnetkisforekomster. l HELLAND l. c.

19 NORSKE PERIDOTITER Il 61 Differentiationsprocesserne. j otunheim sfeltet. Peridotitfelternes grænseforhold viser os baade i morfologisk og petrografisk henseende, at peridotiterne ikke er gangdannelser, men genetisk er knyttet til den omgivende noritbergart og utdifferentiert av denne i magmatisk eller halvmagmatisk tilstand. Aldersfølgen av de i betragtning kommende bergarter er som tidligere omtalt: l. peridotit ( olivin, bronzit), 2. pyroxenit (bronzit-hypersthen, diallag, litt plagioklas), 3. norit (hypersthen, plagioklas). Undersøkelser av de rom biske pyroxeners FeSi08-gehalt 1 og plagioklasernes al bit-gehalt 2 viser, at utkrystallisationen har foregaat i følgende orden: l. bronzit i peridotit, 2. bronzit-hypersthen pyroxenit, 3. hypersthen i norit og l. plagioklas (Abn Anwo n) i pyroxenit3, 2. plagioklas (Abn + 1 Angg n) i norit. Det i alle felter først utkrystalliserte mineral er olivin, som saaledes ogsaa er ældre end bronzit. Den av BRØGGER 4 fremsatte lov om parallelitet mellem krystallisationsfølge kan derfor direkte utledes av forangaaende betragtning. Differentiationslæren er i de sidste 30 aar gjentagne gange sat under diskussion i den geologiske literatur5. En række l MgSi03: FeSi03 tilhører Roozebooms typus I (VoGT: Die Silikatschmelzliisungen Il, Kristiania Vid.-Selsk. Skr. 1904, nr. l, s. 51). 2 CaAI2Si208: NaAISi308 tilhører likeledes typus I (VoGT, l. c. s. 187). Senere bekræftet eksperimentelt av BowEN. 3 Feltspat optrær kun i pyroxenit paa grænsen mot gabbro (sidestenen). 4 BR øgg ER : Kristiania Vid.-Selsk. Skr. 1897, nr. 6, s. 354, og Zt. fur.s Kryst., Bd. 16, l, s. 85. Her kan bl. a. henvises til BRØGGER, l. c. s. 334.

20 62 C. W. CARSTENS mere eller mindre godt underbyggede hypoteser er vokset frem, endel basert udelukkende paa teoretiske betragtninger, størsteparten paa analytiske feltobservationer og endelig en liten del paa syntetiske laboratorieforsøk. En generel betragtning av differentiationsfænomenerne viser, at differentiationsprocesserne kan føres tilbake til følgende to trin 1: l. dannelsen av differentiationsenheten, 2. spaltningen av disse enheter fra modermagmaet. Ifølge de i literaturen foreliggende bedst underbyggede hypoteser kan differentiationsenheten være: 1. et magmatisk krystalmolekyl, 2. en krysta!, 3. en med det øvrige magma uopløselig magmaenhet. Differentiationen vil saaledes kunne foregaa paa følgende maater: A. ved molekylær vandring (di ffussion ), B. ved krystalvandring, C. ved magmatisk spaltning som følge av gjensidig begrænset opløselighet av to eller flere magmadele. A. Teorien om den molekylære vandring eller diffusionsteorien er bl. a. utførlig behandlet av BRøGGER2. Denne teori er i det væsentlige basert paa LUDWIGS og SORETS princip3 Men efterat en række forskere med BECKER 4 og HARKER s har paavist, at dette princip ikke strækker til som forklaring, til den magmatiske differentiation, har teorien om den molekylære vandring faat en mindre sikker basis. B. Teorien om den fraktionerte krystallisation er først frem sat av BECKER 6. Denne teori synes i den si ds te tid,. I DAL Y: Igneous Rocks and their Origin, l 914, s BRØGGER, l. c. s NERNST: Theoretische Chemie, 1909, s BECKE R: Some queries on rock differentiation, American journ. of Science, Vol. Ill, 1897, s. 21. s HARKER : The natura! History of lgneousrocks, 1909, s BECKE R: Fractional crystallisation of rocks, American journ. of Science, Vol. IV, 1897, s. 257.

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

NORSKE PERIDOTITER l.

NORSKE PERIDOTITER l. NORSKE PERIDOTITER l. AV C. W. CARSTENS. Forord. I 1915 fik jeg av Den Tekniske Høiskoles fond bidrag til en undersøkelse av Hestmandø og omliggende øers peridotitfelter. Imidlertid var de geologiske forholde

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

NORGES BERGVERKSDRIFT

NORGES BERGVERKSDRIFT PROFESSOR J. H. L. VOGT NORGES BERGVERKSDRIFT EN HISTORISK OVERSIGT MED SÆRLIG HENSYN TIL UTVIKLINGEN I DE SENERE AAR VORT lands bergverksdrift kan regnes at stamme fra be gyndelsen av det 17de aarhundrede.

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket.

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Av V. M. GOLDSCHMTDT. Av stor interesse er spørsmaalet, om man av de eksperi mentelle undersøkelser

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD AV Dr. philos. GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG l FARVELAGT KART I trakterne omkring Malsaa og Aakervoldens gamle gruber i Værdalen herred igangsattes

Detaljer

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE W. WERENSKIOLD TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE MAALESTOK 1: 1000000 SI DEN 1878, Kjerulfs vort kjendskap kart over til det geologien sydligei Norge disse strøk utkompaai mange

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

"FJELDPROBLEMETS" STILLING

FJELDPROBLEMETS STILLING "FJELDPROBLEMETS" STILLING l NORGE OG SVERIGE VED UTGANGEN AV 1909 AV DR. K. O. BJØRLYKKE l NORSK GEOI_OGISK TIDSSKRIFT, BIND Il, NO. l. - UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING. KRISTIANIA 1910 A. \Y. HROGGERS

Detaljer

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold.

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Av E. Johnson. Kaliindholdet i undersøkelsesmaterialet. Utgangsmaterialets totale kaliindhold blev bestemt dels ved opslutning efter

Detaljer

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG MITAVDELINGEN. AV OLAF HOLTEDAHL. er er i vor opfatning av de mægtige sandstensavdelinger D samspiller en saa stor rolle i det østlige Syd-Norges geologi mange uklare punkter

Detaljer

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm Rt-1916-559 Side 559 Assessor Bjørn: Murerhaandlanger Johan Andersen blev ved dom, avsagt 16 november 1915 av meddomsret inden Øvre Telemarkens østfjeldske sorenskriveri, for overtrædelse av løsgjængerlovens

Detaljer

Rt-1925-1048

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 of 5 Rt-1925-1048 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1925-12-04 PUBLISERT: Rt-1925-1048 STIKKORD: Landskatteloven 42 og Skatteloven 43 SAMMENDRAG: Ved et dødsbos salg av et sanatorium og en som direktørbolig

Detaljer

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY PRIS i KKONE. AV OLAF HOLTEDAHL MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. fvg; x «- esst^y NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 63 KALKSTENSFOREKOMSTER I KRISTIANIAFELTET

Detaljer

Ledningskanalen gjennem myren ved Lutvatn.

Ledningskanalen gjennem myren ved Lutvatn. 1 Skjælforekomst ved Lutvatn i Østre Aker. Av dr. EINAR RANDERS blev den Geologiske Under søkelse gjort opmerksom paa en forekomst av havskjæl ved nordenden av Lutvatn i Østre Aker... Fig. 1. Ledningskanalen

Detaljer

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FEMTE BIND (AARGANGENE Hl18 OG 1919) KRISTIAN la l 920 I KOMMISSION HOS A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERIS FORLAG INDHOLD Side AHLMANN, H. W:SON: Geomorfologiske

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE

GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE NOKDL.": - :::m Parsel Sunnan - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 108 GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE AV V. M. GOLDSCHMIDT OG E. JOHNSON MED 1 TEKSTFIGUR OG ZUSAMMENFASSUNG

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916.

NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916. NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916. Ved THOROLF VoGT. Møte og generalforsamling den Ste februar 1916. Tilstede var 12 medlemmer. Sekretæren fremla regnskap for 1915 revidert av STEINAR FosuE og

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER

EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER AV K.O. BjØRLYKKE MED 3 TEXTFIG. n av de studerende ved Landbrukshøiskolen, BENT SKAAR E fra Greipstad i Vestagder, medbragte høsten 1922 prøve av en bergart,

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING.

NORSK GEOLOGISK FORENING. NORSK GEOLOGISK FORENING. Til stede Il medlemmer In n valg: MØTE FREDAG 31. MAI 1940. og 15 gjester. Medlem nr. 225. Cand. real. jens A. W. BuGGE, Geologisk institutt, Norges tekniske høgskole, Trondheim.

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE No. 47 TIL. GEOLOGISK X^lii' OVER FJELD STRØKENE MELLEM JOSTEDALS BRÆEN OG RINGERIKE DR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE No. 47 TIL. GEOLOGISK X^lii' OVER FJELD STRØKENE MELLEM JOSTEDALS BRÆEN OG RINGERIKE DR. NORDLANDCZZAr^.M Parcel Sunnan - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE No. 47 TEKST TIL GEOLOGISK X^lii' OVER FJELD STRØKENE MELLEM JOSTEDALS BRÆEN OG RINGERIKE AV DR. HANS REUSCH (ENGLISH SUMMARY) HERMED

Detaljer

Om kvantitativ bestemmelse av kali.

Om kvantitativ bestemmelse av kali. Om kvantitativ bestemmelse av kali. Av E. Johnson. For de systematiske undersøkelser, som kali-spørsmaalet særlig i de sidste aar har git og gir anledning til, vil selv følgelig en hurtig, sikker og billig

Detaljer

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Foredrag i Norsk geologisk forening 4. desember 1930. AV W. WERENSKIOLD ridtjof Nansen tok artium i 1880 og begynte straks å studere F naturfag, spesielt zoologi. Men det er

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311 5I Bergvesenet e Posthoks 3021. N-744I.I.rondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7244 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord.

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord. Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Av Olaf Andersen. Forord. Degjøres beskrivelser under titelen av feltspatforekomster Feltspat

Detaljer

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

111. FRA TRYSSIL HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY" Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1

111. FRA TRYSSIL HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1 111. FRA TRYSSIL AV HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY" Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1 Indledning. Detutbugtning. sydlige Norges Engangrænselinje var den her harmere paa midten østlig, idet en

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN FOREDRAG I NORSK GEOLOGISK FORENING 17DE APRIL 1921 AV W. WERENSKIOLD t der findes strandlinjer paa Spitsbergen i betydelig høide, A har man lenge visst; de er ofte saa

Detaljer

Kartbladet Lillehammer.

Kartbladet Lillehammer. Norges geologiske undersegelse. No. 3o Kartbladet Lillehammer. Tekst Av Ths. Miinster, myntmester. (Mit einem Resumé in deutscher Sprache.) Kristiania. I kommission hos H. Aschehoug & Co. Geografi. Kartbladet

Detaljer

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009.

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009. MAALSELVDALEN OCR Lenvik Museum 2009. IVAR SÆTER MAALSELVDALEN MAALSELV OG ØVERBYGD HERREDER BRUNES (ØVERBYGD) MED TOPPEN AV HATTAVARRE. Med kart og mange illustrationer. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI.

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Overført fra NTNU, Gløshaugen Minnetale: DKNVS Forhandlinger V 42(1932) 162-166

Overført fra NTNU, Gløshaugen Minnetale: DKNVS Forhandlinger V 42(1932) 162-166 Privatarkiv nr. Tek 4. Johan Herman Lie Vogt, 1858-1932 Ms. 216-219, 234, 310-659, 662-1272, 1287-1300 Professor i mineralogi og geologi med malmforekomstlære og metallurgi for andre metaller enn jern

Detaljer

KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN

KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN III. KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN AV J. REKSTAD ENGLISH SUMMARY, 1 KART OG 5 PLANCHER Norges Geol. Unders. Aarbok 1916. 111. 1 I Det omhandlede omraade ligger paa østsiden av Vest fjorden, fra Bodø

Detaljer

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK AV C. BUGGE 18 TEXTFIGURER elemarkens geologi har været studeret av adskillige geologer. T En oversikt over de tidligere arbeidere finnes hos professor WERENSKIOLD 1

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Stavanger Staal A/S Rånaundersøkelsene 1974 Rapport nr. 1250A GEOLOGISK KARTLEGGING AV RANAMASSIVET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgiver: Rapport nr.: Arbeidets art: Sted: Tidsrom: Saksbehandler:

Detaljer

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt NGU Rapport 2002.026 XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:2002.026 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Platon: Ideene Situasjon: Sofistenes relativisme, Sokrates dømt, ustabilt demokrati. Problem: Hvordan begrunne moralen uavh. av de foreliggende

Platon: Ideene Situasjon: Sofistenes relativisme, Sokrates dømt, ustabilt demokrati. Problem: Hvordan begrunne moralen uavh. av de foreliggende Platon: Ideene Situasjon: Sofistenes relativisme, Sokrates dømt, ustabilt demokrati. Problem: Hvordan begrunne moralen uavh. av de foreliggende normene, dvs. hvordan kritisere samfunnet? Hvordan kan vi

Detaljer

ELEKTRISK METALSMELTNING

ELEKTRISK METALSMELTNING NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 104 ELEKTRISK METALSMELTNING FORSØK OG UNDERSØKELSER UTFØRT VED MARINENS TORPEDO- OG MINEFABRIK I SAMARBEIDE MED STATENS RAASTOFKOMITE AV J. BULL MED 6 TEKSTFIGURER

Detaljer

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 23, 1943 Ms. mottatt 7. november 1942. EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER AV HANS RAMBERG Med 56 fig. i teksten. FORORD Opprinnelig var det foreliggende

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

INDLEDNING. ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift

INDLEDNING. ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift INDLEDNING. IIFTER enevældets Indførelse foretokes der gjennem ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift ~ til lensherrer, som styrte med

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

II Eivind Berggrav-Jensen Krigcrliv og religiøsitet y v».> Eivind Berggrav-Jensen Krigerliv og religiøsitet Erfaringer og dokumenter fra fronten Kristiania Steen'8ke Bogtrykkeri og Forlag 1915 4> Copyright

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

DISCINELLA HOLSTI FAUNAEN VED BRAASTADELVEN NORD FOR GJØVIK

DISCINELLA HOLSTI FAUNAEN VED BRAASTADELVEN NORD FOR GJØVIK DISCINELLA HOLSTI FAUNAEN VED BRAASTADELVEN NORD FOR GJØVIK AV JOHAN BRAAST AD (3 PLA:'iCHER OG E:\'GLISII Sll IMARY) NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT, BIND Ill, NO.S UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING. KRISTIANIA

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge.

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. Bortkomne eher 5 beskadigede Bøger maa erstattes med Bogens fulde Værdi.

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

FORSKYVNINGER I SNELINJENS HØIDE UNDER AVSMELTNINGSPERIODEN.

FORSKYVNINGER I SNELINJENS HØIDE UNDER AVSMELTNINGSPERIODEN. FORSKYVNINGER I SNELINJENS HØIDE UNDER AVSMELTNINGSPERIODEN AV GUNNAR HOLMSEN S Snelinjens høide i det sydøstlige Norge nelinjens beliggenhet avhænger i første række av sommertemperaturen Den er til og

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I ESPEDALEN

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I ESPEDALEN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 163 GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I ESPEDALEN GRADTEIG VINSTRA OG TILGRENSENDE HØI FJELL AV BRYNJULF DIETRICHSON MED 14 FIGURER I TEKSTEN O()O OSLO 1945 I KOMMISJON HOS H.

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2672278 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 1/067 (2006.01) G01R 1/04 (2006.01) G01R 19/1 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.20

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim 5t yfl Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet Rapportarkivet,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6034

Detaljer

OM FREMSTILLING AV BARIUMLEGERINGER

OM FREMSTILLING AV BARIUMLEGERINGER NORDLA^D23ANEr Parsel Sttonan - Grong JipRGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 107 OM FREMSTILLING AV BARIUMLEGERINGER AV V. M. GOLDSCHMIDT EN TF.KSTFIGUR OG ZUSAMMENFASSUNG' STATENS RAASTOFKOMITE PUBLIKATION

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 36 KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE On the Caledonides of Central Norway AV IVAR HERNES INNHOLD Abstract 157 Forord 157 Innledning 158 Regional oversikt 158 Trondhjemsfjordsynklinalen

Detaljer

UNDERSØKELSER OVER NORSKE LERER

UNDERSØKELSER OVER NORSKE LERER pris i;r. 2.00" UNDERSØKELSER OVER NORSKE LERER IV NORSKE LERFOREKOMSTER: B MØRE, SØR-TRØNDELAG, NORD-TRØNDELAG, DELVIS NORDLAND SAMT RESTERENDE DEL AV AKERSHUS, HEDMARK OG BUSKERUD FYLKER AV BRYNJULF

Detaljer

Oprettelse af koblinger

Oprettelse af koblinger Oprettelse af koblinger Hvis der til en undervisning (skemabrik) skal knyttes flere lærere, klasser, fag og/eller lokaler, der skal have undervisning samtidig, benævnes det i Untis som en kobling. Koblingen

Detaljer

MINDRE MEDDELELSER. "EN LUFTIG HYPOTESE."

MINDRE MEDDELELSER. EN LUFTIG HYPOTESE. MINDRE MEDDELELSER. "EN LUFTIG HYPOTESE." Nogen bemerkninger til dr. ANDR. M. HANSEN. mit arbeide "Kvartærgeologiske streiftog paa Sørlandet" (Nyt mag. f. nat., bind 50) har jeg fremsat den hypotesen at

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)

Detaljer

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg Project Gutenberg's Presten som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg This ebook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 53 BRYNJULF DIETRICHSON

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 53 BRYNJULF DIETRICHSON NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 53 Ms. mottatt 26. februar 1945. SEDIMENTENE PÅ DET UNDRE SKYVEDEKKE I GUDBRANDSDALEN AV BRYNJULF DIETRICHSON Med Il fig. i teksten. Eng!. Summary. Den siste fremstij.iing

Detaljer

Tekst eller kart? Mål

Tekst eller kart? Mål Tekst eller kart? Hvordan geografisk informasjon uttrykkes i et sett tekster fra 1740- tallet Øyvind Eide 1 Mål Hovedmålet med prosjektet er å forstå mer om hvordan folk tenker og kommuniserer om geografi

Detaljer

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke*

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* l. HERNES Geologisk Museum, Universitetet i Bergen, 5000 Bergen I undersøkelsene

Detaljer

NORGES BERGVERKSDRIFT

NORGES BERGVERKSDRIFT NORGES OFFICIELLE STATISTIK VI.. 2. NORGES BERGVERKSDRIFT 1912. ( Statistique des mines et usines en Norvège en 1912) Utgit av DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. KRISTIANIA. I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG &

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2708433 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61B 1/02 (2006.01) B61B 12/02 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.01.12 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2491293 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F17C 3/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.11.2 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Kongsberg Mineralsymposium 1997 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 12, 35-39 Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Per Bøe GENERELT Berggrunnsgeologisk skiller Lofoten-Vesterålen seg

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

LØKKENFELTETS GE OL OGI

LØKKENFELTETS GE OL OGI NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 29. 9 LØKKENFELTETS GE OL OGI AV C. W. CARSTENSt Foredrag i Norsk geo1logisk forening 7. desember 1949. Foredraget var l edsaget av et g eologiisk kart over Løk enfeltet i målestokk

Detaljer

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark.

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 4 tekstfigurer. Stjernøy i Vest-Finnmark er oppbygget av et kompleks av gabbroide bergarter, som har stor utbredelse også på de nær liggende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Bildeserien er satt sammen av Svein Stidahl, Skedsmo Historielag basert på fotografier og registeropplysninger mottatt fra Oldsaksamlingen

Detaljer

Byutvidelse i 1864 og senere.

Byutvidelse i 1864 og senere. Byutvidelse i 1864 og senere. Av Jon E. Kvistedal og Knut L. Vik Trondheim har i flere omganger blitt tilført områder fra Strinda kommune. Bakklandet og Ila ble innlemmet i byen 1. januar 1847. Stortinget

Detaljer

REGISTER ... 83. Renselsesutflugt og første vaarundersøkelse... 69 Kandiskake som nødfôr. 70 Den egentlige vaarbehandling.

REGISTER ... 83. Renselsesutflugt og første vaarundersøkelse... 69 Kandiskake som nødfôr. 70 Den egentlige vaarbehandling. REGISTER Store træk av birøktens og dens mænds historie. 9 Jan Swammerdam.... 9 Franz Huber....... 10 Johan Dzierzon..... 11 Lorenzo Langstroth... 12 Johannes Mehring.... 13 Major v. Hruschka.... 13 Er

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 218466 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B67C 3/26 (06.01) B6D 47/ (06.01) B67C 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02. (80) Dato

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.419 - side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.41 Klassifisering 14.419 Mikroskopering med polarisert lys Versjon januar 2005 erstatter versjon juli 1997 Omfang Prinsipp Metoden

Detaljer