Lunner kommune. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Lunner kommune Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse Høringsutgave: , sak 106/12 Referanse: Referanse: 08/ Arkivkode: 142 Sakstittel: Revisjon av kommuneplan for Lunner Samfunnsdel og arealdel

2 Innhold 1. Innledning Status Utfordringer og beskrivelse av aktuelle risikoforhold Metodikk Analyseobjekter Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommuneplanens arealdel Avbøtende tiltak Mal for risiko- og sårbarhetsanalyse Litteratur Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 2

3 1. Innledning Plan- og bygningsloven av 2008 sier at all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I henhold til plan- og bygningsloven 4-3 skal planmyndigheten, ved utarbeidelse av planer for utbygging, påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Formålet med denne analysen er å gi en overordnet framstilling av virkningen av revisjonen av kommuneplanens arealdel kan ha på samfunnssikkerheten. Det er nylig vedtatt Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland 2012 og det henvises til denne for temaer som ikke er omfattet av risiko- og sårbarhetsanalysen for revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Status Lunner kommune har i samarbeid med Gran og Jevnaker kommuner utarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland 2012 og for de arealrelaterte temaene er denne grunnlaget for risiko- og sårbarhetsanalysen for revisjon av kommuneplanens arealdel. I løpet av kommuneplanperioden har kommunen gjort seg en del erfaringer når det gjelder saksområder knyttet til risiko- og sårbarhet, men det er ikke utført noen spesifikke undersøkelser eller kartlegginger i forhold til relevante temaer. I forbindelse med saksbehandling av planer og enkeltsaker har kommunen blitt gjort kjent med bl.a områder med forurenset grunn, områder som kan være utsatt for oversvømmelser, trafikksikkerhetsforhold, sårbarhet ift drikkevannskilder m.m. I gjeldende kommuneplanperiode kan vi ikke si at det har oppstått spesielle større uønskede hendelser, men mer intens nedbør og sterkere og mer vind har ført til lokale oversvømmelser, økt massetransport i vassdrag og mindre ødeleggelser. Det har vært problemer med overvann og kapasitet på ledningsnett, trafikkulykker og branner. 3. Utfordringer og beskrivelse av aktuelle risikoforhold Naturgitte forhold Lunner har et innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Området har ikke stor hyppighet av sterk vind, men sterk vind kan forekomme av og til å forårsake ødeleggelser i forhold til vindfall skog som igjen kan føre til strømbrudd. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 3

4 Det faller ca mm nedbør i Lunner pr år. I perioder om våren og forsommeren kan det forekomme langvarige tørkeperioder med relativt høy temperatur og dermed tørker skog og mark ut med stor skogbrannfare som resultat. De siste årene har nedbørsmengden sommerstid økt betraktelig parallelt med økt vind. Det forekommer store snømengder, noe som rammer bl.a samferdsel og kraftforsyning i tillegg til skade på bygninger. I tettbygde områder har det vist seg at intenst regn gir større vannmengder enn det de de naturlige eller etablerte avløpene greier å ta unna, med bl.a skader på bygninger og veger som resultat og økt partikkeltransport bl.a i Vigga. En del av dette skyldes asfalterte flater. Ved utbygginger må det vurderes om det skal gjennomføres tiltak som tar hånd om overvannet på en bedre måte f.eks ved fordrøyningsbassenger, grønne tak, infiltrasjonsanlegg og større grad av kantsoner langs vann og vassdrag. I området omkring Vigga er det i reguleringsplan for del av Roa sentrum kartlagt flomsoner. Det er registrert utløsningsområder for steinsprang ved Grua (Olsknappen og Milsteinsberget), Bjørgeseterfjellet og Svartberget. Det er også spredte, mindre registreringer ellers i kommunen. Snøskredfare er registrert i de samme områdene som er registrert for steinsprang i tillegg til en del mindre tilgjengelige områder i utmark. Det er ikke kjent at det har gått snøskred av noen størrelse fram til i dag. Berggrunn og løsmasser kan avgi radongass til inneluft i bygninger. Det ble gjort en kartlegging av radongass i eksisterende bygninger i perioden Dette var en kartlegging der innbyggere meldte seg på til kommunen og kommunen sto for distribusjon av måleutstyr. Dette resulterte således ikke i noe fullstendig dekkende kart for Lunner, men det ble målt en del høye verdier som tilsa at det var hensiktsmessig å ta forhåndsregler i forhold til radon i boliger. I Byggteknisk forskrift 13-5 er det innført krav ift sikring mot radongass ved utbygging. Infrastruktur I arealdelen til kommuneplanen ligger det noen byggeområder som er såpass store at de vil generere en betydelig trafikkøkning i sine nærmiljøer. Uønskede hendelser som følge av trafikkøkning ved utbygging og når områdene er utbygd, kan dreie seg om materielle skader, personskader og død, ulykker med farlig gods, nedsatt framkommelighet for utrykningskjøretøyer, støy og redusert luftkvalitet. Det har i konsekvensutredningen til kommuneplanen vært vurdert trafikksikkerhet for hvert innspill og der en har sett at trafikkøkningen vil bli betydelig som følge av utbygging, er det stilt krav om trafikksikringstiltak i forbindelse med utbygging. I forbindelse med trafikksikring av skoleveg har kommunen i mange år fulgt prinsippet om at tiltakene starter med utgangspunkt i skolen og bygges utover slik at områdene nærmest skolen blir gjort trafikksikre først. Disse fysiske Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 4

5 trafikksikringstiltakene, som f.eks gang- og sykkelveger, fartshumper m.m, følges opp gjennom en prioritering i kommunedelplan teknisk og innspill til handlingsplan for fylkesveger. Det er mye gjennomgangstrafikk i Lunner både på rv 4 og E 16 spesielt i forbindelse med helgetrafikken. Dette kan skape utfordringer med kødannelser spesielt i området der rv 4 og E 16 møtes i rundkjøringa på Roa. Kødannelse kan føre til redusert framkommelighet for utrykningskjøretøyer og større fare for ulykker. Tuneller på riksvegnettet i Lunner fører til økt beredskapsbehov i forhold til risiko for ulykker i tunnel. Det er under planlegging ny rv 4 mellom Roa og Gran grense. Høgspentlinjer og transformatorstasjoner kan medføre helseskadelig elektromagnetisk stråling. Det går flere større kraftlinjer gjennom kommunen, bla Vinstralinja og Fåberg-Røykåslinja som begge går i nord-sør-retning gjennom kommunen. Vinstralinja som er den vestligste linja går i stor grad gjennom de bebygde områdene og gir utfordringer i forhold til eksisterende bebyggelse. Tidligere bruk av områder Ved bygge- og gravetiltak i områder hvor det er kjente grunnforurensninger eller mistanke om at dette kan forekomme, må det utarbeides en tiltaksplan i iht. Forurensningsforskriften kap 2. I Lunner kommune er det foreløpig ikke mange kartlagte områder med forurenset grunn, men når det i forbindelse med gravearbeider blir avdekket forurensede masser som kan lagres på stedet, vil disse bli lagt inn i grunnforurensningsdatabasen til Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). De største kjente forekomstene av forurensent grunn i Lunner kommune er den gamle kommunale søppelplassen på Harestua og tungmetallholdige masser (fra bergindustrien) i Vaskeridalen på Grua. Generelt er det grunn til å tro at det er forurensede masser på tomter for nedlagte bensinstasjoner, områder for tankanlegg, nedlagte sagbruk, nedlagte gartnerier m.m. Ved riving av eldre bygg må det tas hensyn til at det kan ha vært lekkasjer fra nedgravde oljetanker. Omgivelser Vannmagasiner og regulerte vassdrag kan medføre risiko ved dambrudd. Det er ingen dammer (kraftforsyning) i nærheten av Lunner kommune som har potensiale for stor skade ved dambrudd jmf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland Etablering av ny næringsvirksomhet og utbygging av større boligområder kan innebære økt støybelastning for omgivelsene. Det kan være utfordringer mhp å sikre uteområder for lek og rekreasjon mot støy og krav om støytiltak må påregnes. Terrengformasjoner som bratte skråninger og skrenter kan utgjøre en fare for bebyggelse og aktiviteter i noen områder. Hva slags type aktivitet det legges opp til Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 5

6 vil avgjøre hva som er akseptabel risiko og hvilke tiltak som må til for å sikre området. Ulovlig virksomhet Terrorhandlinger eller/ulykker som er forårsaket med overlegg er vurdert i Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland Ellers kan drikkevannsforsyning, offentlige bygg og institusjoner være objekter som er utsatt ift sabotasje eller terror. Naturområder og kulturminner Databasene og karttjenestene Naturbase og Artskart er tilgjengelige på internett og disse gir oversikt over registrerte naturtyper og artsforekomster. Naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009 og det er et krav i loven at ved offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet, skal hensynet til naturmangfold vurderes og vektlegges. I konsekvensutredningen til kommuneplanens arealdel er temaet naturmangfold vurdert spesielt og områder hvor det er konflikt med viktige verdier er silt ut. I områder hvor kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig kjent, kan kommunen kreve at det må foretas en kartlegging før en evt utbygging. Forskrift om utvalgte naturtyper trådte i kraft i I Lunner kommune er naturtypene kalksjø, slåttemark og hule eiker omfattet av forskriften. I tillegg er forskrift for prioritert art dragehode aktuell da det er flere forekomster av dette i Lunner. Vannforskriften (EUs vanndirektiv) legger føringer for forvaltningen av vassdrag og hovedmålet er å oppnå god kjemisk og økologisk status i vannforekomstene. I tillegg gir Vannressursloven og flere forskrifter regler og føringer for bl.a kantsoner og inngrep i vassdrag. Innspill om utbyggingsområder som kommer i konflikt med vassdrag er silt ut i forbindelse med konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel. Forslag om utbygging i områder hvor det er registrerte automatisk fredede kulturminner er silt ut i forbindelse med konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel. I forbindelse med regulering av utbyggingsområder må imidlertid hensynet til eventuelle kulturminner avklares ytterligere. Det kan ikke utelukkes at det er kulturminner i områder som ikke er kjent pr i dag og kulturminnelovens krav om stans i bygge- og gravearbeider ved funn av automatisk fredede kulturminner må følges. Naturressurser Utbygging av områder i eller i nærheten av løsmasseforekomster og steinbrudd kan påvirke mulighetene for utnyttelse av disse ressursene. Støy og støv fra uttakene kan medføre konflikter i forhold til nærliggende bebyggelse. I kommuneplanens arealdel har en vurdert mulig framtidig utvidelse av området for Lunner pukkverk og det er i forbindelse med justering av Markagrensa sett på muligheter for framtidig utvidelse av Hadeland pukkverk ved Stryken. I arealdelen for kommuneplanen er det Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 6

7 ikke lagt opp til ny bolig- eller hyttebebyggelse i nærheten av eksisterende pukkverk/løsmassetak. I Lunner er det to kommunale og ett privat vannverk hvor det er lagt inn restriksjonssoner og klausuleringsbestemmelser for nedslagsfeltene. Restriksjonssonene er lagt inn i plankartet. Det er ikke lagt opp til endringer i arealbruken innenfor restriksjonssonene, men eksisterende arealbruk, ulykker med kjøretøy, utslipp fra oljetanker m.m kan være kritiske i disse områdene og kan medføre alvorlige og uopprettelige skader på drikkevannsforsyningen. Forurensning av drikkevannsforsyningen er vurdert i Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland Strategiske områder/funksjoner Utbygging av infrastruktur som veger og vann- og avløpsledninger vil være nødvendig for de fleste av byggeområdene. I Lunner kommune er det et stort antall private drikkevannsbrønner og disse vil kunne bli påvirka av ny og endra arealbruk og økt aktivitet i områdene. For en del av de nye byggeområdene hvor det legges offentlig vann- og avløpsledninger kan det medføre at eksisterende bebyggelse i området kan koble seg til offentlig infrastruktur. Bensinstasjoner og tankanlegg for olje og gass og ulykker med farlig gods er eksempler på virksomhet og aktivitet som medfører risiko for større utslipp. Det menes her utslipp i større mengder. Områder for idrett/leik, rekreasjonsområder, turveger, stier og løyper er viktige for folkehelse og bokvalitet og må ivaretas ved detaljplanlegging av områder. Å tilrettelegge for snarveger gjennom boområder vil også være viktig i denne sammenheng. Ny og endret arealbruk vil i noen områder komme i konflikt med stier og løyper og avbøtende tiltak må vurderes i forbindelse med regulering. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging legger føringer for mulighetene for å omdisponere friområder til andre formål og dette vil være spesielt viktig å huske på ved fortetting av områder. 4. Metodikk Risiko er definert som kombinasjonen av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensene av denne hendelsen. Metodikken for inndeling i klasser av sannsynlighet og konsekvenser tar utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland 2012 og rapporten Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen (DSB 2011). Revisjon av kommuneplanens arealdel legger til rette for ny og endret arealbruk. Hensikten med ROS-analysen er å identifisere uønskede hendelser som er knyttet til den nye eller endrede arealbruken, vurdere sannsynligheten for at hendelser kan Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 7

8 inntreffe og konsekvensen av hendelsene dersom de inntreffer. Med bakgrunn i risikoen som avdekkes knyttet til arealbruken, blir det foreslått avbøtende tiltak. Sannsynlighet: Ved vurdering av sannsynlighet er sannsynligheten gruppert i 4 intervaller i likhet med ROS-analyse for Hadeland Tabell 1: Sannsynlighet 1. Meget sannsynlig Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang pr år 2. Sannsynlig Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år 3. Mindre sannsynlig Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av år 4. Lite sannsynlig Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang pr 100 år Tabell 2: Konsekvens: Konsekvenser er vurdert ut fra temaene mennesker (liv og helse), ytre miljø og økonomi og gradert i likhet med ROS-analyse for Hadeland Tabell konsekvenser Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier/produksjonstap* 1. Ufarlig Ingen personskader/sykdomstilfeller Ingen miljøskader Skader opp til kr 2. En viss fare Få og små personskader/sykdomstilfeller 3. Kritisk Få men alvorlige personskader/sykdomstilfeller 4. Farlig Opp til 5 døde, opp til 20 alvorlig skadde/syke 5. Katastrofal Mer enn 5 døde, mer enn 20 alvorlig skadde/syke Mindre miljøskader Omfattende miljøskader Alvorlige miljøskader Svært alvorlige og langvarige miljøskader Skader mellom 0,1 og 1 mill. kr Skader mellom 1 og 10 mill kr Skader mellom 10 og 100 mill kr Skader over 100 mill kr *det er samfunnets samlede økonomiske konsekvenser som er vurdert Kategorisering av risiko Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens, samt fargekoder for kategorisering av risiko. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 8

9 Tabell 3: Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 4.Lite sannsynlig 3.Mindre sannsynlig 2.Sannsynlig 1.Meget sannsynlig Tabell 4: Kategorisering av risikoer Grønn Gul Rød Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene tas i bruk Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk 5. Analyseobjekter Ny eller endret arealbruk i kommuneplanens arealdel legges til grunn for vurderinger av risiko og sårbarhet. Områder for boligbebyggelse Nr Områdenavn Antall daa Antall boenheter 2D Boliger Grua Østhagan-Nyseter ca-tall 6 Boliger ved Solheimstorget/Bureiservegen H Boliger langs Gjøvikbanen fra Harestua stoppested til Myrvoll K Boliger langs østside av fv 16 sør for dagens Harestua st Boligtomt Oppdalslinna ABC Boliger sør for Grua kapell Boliger Løkenkollen v/roa Tilleggsareal til garasje 0,2 49 Boliger ved Bureiservegen Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 9

10 50 Boliger Søndre Ålsveg, Nordre Oppdalen 52 Eksisterende boligtomt Blistenvegen 55 Eksisterende boligtomt Maurtvedtgutua 59 Eksisterende boligtomt Kjørkevegen Bolig langs fv16 Harestua A Bolig Folkets Hus-tomta Kalvsjø B Bolig langs Nysetervegen Grua C Bolig nord for Gamleskolen bhg Grua Bolig ved Haugenfeltet, Grindvoll Bolig Maurtvedtgutua Bolig langs Brovollvegen Tillegg boligeiendom Haukåsen Harestua 0,1 89 Bolig Leikvinvegen Roa 2, Boliger Kilstadgutua, S.Oppdalen 104 Tilleggsareal bolig Blåsbortvegen Roa Boligformål Solvang Lunner Tillegg bolgeiendom Røyskattlia Harestua 107 Bolig mellom fv 16 og Stubbengvegen Harestua 0, Boliger Ballangrud gård 10 5 E Eksisterende boligtomt Heierenga, N.Oppdalen 1 1 G Bolig Bratlievegen, S.Oppdalen 1 1 I Bolig Munkerudvegen, S.Oppdalen 2,5 2 J Bolig Muttastien, Grua 3 3 Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 10

11 M Bolig Tangenvegen, Kloppa 5,5 8 N Bolig Stubbengevegen Harestua 7 8 Områder for fritidsbebyggelse Nr Områdenavn Ant daa 1C Hytter Nordstrandkollen 5 8A Hytter Mylla 5 8B Hytter Mylla 15 8C Hytter Mylla 17 8D Hytter Mylla 14 15B Hytte Skjerva 1 63 Hytter Ohren- Snålen 59 68A + 68B Hytter Beltern Hytter Mylla Hytte Ø.Karlstjern Hytter Mylla 45 Områder for næring Nr Områdenavn Ant daa 1B 7F Parkering,servering, leiligheter ved Nordstrandkrysset Svea Næringsvirksomhet Biomoen Vestbygda G Næring Vestbygda Lagerareal Grua 1 77C Grua RA endres til kombiformål Kun bygget 103 Utleieboliger ifbm næringsvirksomhet 2 Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 11

12 Vestbygda 108 Utvidelse av Lunner pukkverk 95,2 Områder for allmennyttige formål og div. andre formål Nr Områdenavn Ant daa 7D 31D Utvidelse av Solobservatoriet Barnehage Grua sør Lunner omsorgssenter - utvidelse 9 Områder for parkeringsformål Nr Områdenavn Ant daa 7B Utvidelse av p- plass ved Svartbekken 5 LNF-områder Landbruks-, natur- og friluftsområder avsettes som LNF-områder i planen. I disse områdene gjelder et generelt byggeforbud. Vassdrag Vassdrag avsettes som naturområder i planen. Det er byggeforbud i 100-metersona til verna vassdrag og kalksjøer og 50 meter byggeforbud for øvrig og til helårsvannførende elver og bekker. Infrastruktur Det planlegges ny rv 4 fra Roa til Gran grense og vedtatt veglinje ar lagt inn i plankartet. Idrettsanlegg Det er ikke foreslått nye idrettsanlegg. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 12

13 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i ny eller endret arealbruk i planperioden. Analysen er en samlet vurdering for alle områder med ny eller endret arealbruk Analyseskjema: Emne Forhold eller uønsket hendelse Aktu elt Ja/Nei Sannsynlighet Konsekvenser Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier/produksjonstap Risiko Kommentar 1. Naturgitte forhold Er det områder i arealplanen som er utsatt for: 1.1 Snø- eller steinskred/steinsprang? 1.2 Utglidning av løsmasser? 1.3 Flom/oversvømmelse? 1.4 Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk og overvann? JA JA JA JA Radon i grunnen? JA Vindutsatt? NEI 1.7 Annet? (Angi) 2. Infrastruktur Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? 2.1 Hendelser på veg? JA Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 13

14 2.2 Hendelser på jernbane? 2.3 Hendelser på vann/elv? JA NEI 2.4 Hendelser i lufta? NEI Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: 2.5 Påvirkes området av magnetiske felt fra el.linjer? 2.6 Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? JA NEI Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende, kjørende innenfor området: 2.7 Til forretning/serviceanlegg? 2.8 Til anlegg for idrettsog friluftsformål? 2.9 Til busstopp/kollektive forbindelser? JA JA JA Roa stasjon Brannberedskap: 2.10 Omfatter området spesielt farlige anlegg? 2.11 Har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) 2.12 Har området bare én mulig adkomstrute for brannbil? NEI JA I noen tilfeller kan en ha problemer, men stort sett er det tilstrekkelig JA I bygda har en flere adkomstruter. Det er kun noen områder i skogen som har kun èn Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 14

15 mulig adkomstrute 3. Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 3.1 Gamle fyllplasser? JA Skytebaner? JA Ny eller endret arealbruk kommer ikke i konflikt med skytebaner 3.3 Industrivirksomhet NEI 3.4 Lagerplass for farlige stoffer (petroleumsprodukter, kjemikalier) NEI 3.5 Annet (angi) 4. Omgivelser 4.1 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? 4.2 Er det regulerte vassdrag i nærheten som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 4.3 Medfører tiltaket økt støybelastning, eller er det virksomhet i området som kan medføre støybelastning? 4.4 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare? JA Gjerdingen JA Gjerdingen JA JA Områder ved Milsteinsberget og Bjørgeseterfjellet 4.5 Annet (angi) 5. Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: 5.1 Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? NEI Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 15

16 5.2 Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? JA Vannforsyning 6. Natur-områder og kulturminner Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 6.1 Vassdragsmiljø JA Utvalgt naturtype kalksjø 6.2 Kulturlandskap JA Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper 6.4 Automatisk fredede kulturminner 7. Natur-ressurser 7.1 Kan tiltaket redusere mulighetene for utnyttelse av løsmasser/mineralske ressurser? 7.2 Er det drikkevannsressurser/int eresser i området, herunder nedbørsfelt og sikringssone for grunnvannsressurser? JA JA JA Hadeland pukkverk på Stryken JA Strategiske områder/funksjone r Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 8.1 Veg, bru, bane, knutepunkt JA Grua, større utb.omr gir økt trafikk 8.2 Sjukehus, kirke NEI 8.3 Brann, politi, sivilforsvar NEI 8.4 Kraftforsyning NEI 8.5 Vannforsyning JA Drikkevannskilder JA Tilfluktsrom NEI Ikke vurdert 8.8 Områder for idrett/leik JA Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 16

17 8.9 Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier JA Risikomatrise Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 4.Lite sannsynlig Mindre sannsynlig 2.Sannsynlig Meget sannsynlig Risikomatrisen tar utgangspunkt i høyeste verdi når det gjelder konsekvenstemaene «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Økonomiske verdier/produksjonstap». 7. Avbøtende tiltak Med avbøtende tiltak menes tiltak som kan redusere risiko, forebygging og beredskap. Områder med fare, risiko eller sårbarhet er avmerket som hensynssoner i plankartet. Detaljerte ROS-analyser skal inngå i all arealplanlegging, jf. Plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det ved område- eller detaljregulering skal utarbeides ROSanalyser. Normalt er det forslagstiller som utarbeider ROS-analyse. Følgende temaer er avsatt som fare- og risikosoner på plankartet eller i temakart (juridisk bindende): -Fare- og risikosone skred -Fare- og risikosone høgspent -Fare- og risikosone radon -Faresone forurensa grunn Hensynssoner: -Hensynssone naturmiljø (naturtyper, verneområder, nedbørfelt til kalksjøer) Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 17

18 -Hensynssone kulturminner (+Pilgrimsleden og Bergenske kongeveg) Båndlegging: -Båndlegging etter lov om kulturminner Følgende temaer er avsatt i temakart (veiledende): -Jordbruk -Friluftsliv (turstier) -Trafikksikkerhet -Barnetråkk Risiko for uønskede hendelser må reduseres ved å utføre tiltak. Noen tiltak kan redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse oppstår, mens andre tiltak kan redusere konsekvensen av den uønskede hendelsen. Noen hendelser kan ikke forebygges tilstrekkelig eller utelukkes selv om det iverksettes tiltak. Hendelser som er merket som røde og gule i analyseskjemaet innebærer at tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk. Mange hendelser og tiltak må avklares i forbindelse med regulering av et område, mens andre må ivaretas gjennom behandling av byggesaker. For å finne ut hvilke tiltak mot uønskede hendelser som er aktuelle å gjennomføre, legger en til grunn ulike lover og forskrifter. Hva som regnes som akseptabel risiko følger til en viss grad bestemmelser som er angitt i lover eller forskrifter og i bestemmelser som følger av kommuneplanens arealdel. Ut over dette er en del akseptkriterier angitt i ulike veiledere og retningslinjer hvor faglige og skjønnsmessige vurderinger og erfaring legges til grunn. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 18

19 Rød risiko: Hendelse Planlagt arealbruk og aktuelle tiltak Akseptkriterie Flom/oversvømmelse Flom i elv/bekk, lukket bekk, overvann Utbyggingsområder inne i tettstedene kan komme i konflikt med områder med fare for oversvømmelse langs mindre elver og bekker da det her ikke er lagt til grunn byggeforbudsone til vassdrag. Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller byggesaker på de aktuelle områdene må det tas hensyn til fare for oversvømmelse. Det er NVE retningslinjer 2/2011 (NVE 2011) som legges til grunn for regulering og byggetiltak i områder med fare for oversvømmelse. I planen for øvrig er det byggeforbudsone på 100 m omkring verna vassdrag og kalksjøer og 50 m til øvrige innsjøer og elver/bekker med helårsvannføring. Mindre vassdrag og overvann må ivaretas tilstrekkelig ved regulering og i byggesaksbehandling. Overvann kan være en utfordring i alle byggeområder og fortetting i sentrums-/tettstedsområder kan gi utfordringer ift overvann. Veiledere ift overvannshåndtering legges til grunn for planlegging av tiltak, eksempelvis NORVAR prosjektrapport 144/2005 Veiledning i overvannshåndtering (NORVAR 2005) TEK PBL 28-1 NVE retningslinjer 2/2011 Kp.best TEK TEK 10 kap VI PBL 28-1 Forurensningsloven 22 NVE retningslinjer 2/2011 NORVAR prosjektrapport 144/2005 Kp.best og Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 19

20 6.1.3 Radon i grunnen Hendelser på veg Utnyttelse av løsmasser og mineralske ressurser Radonverdier over tiltaksgrensa kan forekomme i hele kommunen. Byggteknisk forskrift stiller krav om tiltak mot radon i forbindelse med oppføring av nye bygg for opphold. Ihht Byggteknisk forskrift 13-3 skal det for nye byggverk (bygning for varig opphold) gjennomføres tiltak mot inntrenging av radon og legges til rette for eventuelle ytterligere tiltak ved behov. Måling av radon og ytterligere tiltak mot radon må vurderes for eksisterende bygninger, ved bruksendring etc. Krav om sikring mot radon kan tas inn i planbestemmelser ved regulering. De større utbyggingsprosjektene på Grua medfører stor trafikkøkning og det forutsettes at det bygges nødvendig fortau/gangvegsløsninger og kryssutbedringer ved en utbygging. Denne forutsetningen gjelder også der det i dag ikke er tilstrekkelig sikring for myke trafikanter. Utbedringer av veger, kryssløsninger og tiltak for myke trafikanter kan sikres med rekkefølgebestemmelser ved regulering. Det er relativt mye farlig gods som fraktes på rv 4 og E 16 og jernbanen i følge DSB sin kartlegging av farlig gods i Ulykker med farlig gods vil få store konsekvenser. Markagrensa som er synliggjort på plankartet begrenser i en viss grad mulighetene for ytterligere utnyttelse av steinressursene ved Hadeland pukkverk på Stryken. Steinen i dette området er av god kvalitet. TEK Kp.best Rammeplan for avkjørsler ved fylkesvegene Kp.best 6.3 (Kp.best 6.5) Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 20

21 Gul risiko: Hendelse Planlagt arealbruk og aktuelle tiltak Akseptkriterie Hendelser på jernbane Naturlige terrengformasjoner Sabotasje/terror Drikkevannsressurser Strategiske funksjoner: Veg, bru, bane, knutepunkt Strategiske områder: Både Bergensbanen (godstog) og Gjøvikbanen går gjennom tettbebyggelsen på Roa i til dels bratt terreng og hendelser på jernbanen, f.eks i forbindelse med avsporing, kan få relativt store konsekvenser. Det er relativt mye farlig gods som fraktes på jernbane og veg i Lunner jmf DSB sin kartlegging av farlig gods i Milsteinsberget, Olsknappen og Bjørgeseterfjellet er eksempler på naturlige terrengformasjoner som kan utgjøre en fare mhp fallulykker, steinsprang og utrasninger. Det er i Skrednett.no avmerket fareområder for de nevnte terrengformasjonene i tillegg til mindre skrenter og skråninger og de aktuelle områdene er derfor avsatt som hensynssoner. Drikkevannsanlegg, offentlige institusjoner Offentlig drikkevannsforsyningen og privat drikkevannsforsyning i form av overflatebrønner og borebrønner. Aktiviteter, uhell og ulykker som medfører utslipp til grunn kan føre til store og uopprettelige skader på drikkevannsforsyningen. Restriksjonssoner på plankartet. Egne bestemmelser for restriksjonssonene som sier hva slags aktivitet som aksepteres i området. Utbygging på Harestua og Grua slik planen legger opp til vil mest sannsynlig øke persontrafikken på Gjøvikbanen. Ny rv 4 planlegges mellom Roa og Gran grense. Dagens kommunale drikkevannskilder har god nok kapasitet til å kunne TEK PBL 28-1 Drikkevannsforskriften Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 21

22 vannforsyning Strategiske funksjoner: Drikkevannskilder forsyne en befolkningsvekst som planen legger opp til. Det er evt utbedringer og utskiftning av enkeltkomponenter i vannsystemet som må skiftes ut etter hvert som vannbehovet øker. Private brønner må ivaretas ved utbygging. Drikkevannsforskriften Grønn risiko Hendelse Planlagt arealbruk og aktuelle tiltak Akseptkriterie Snø- eller steinskred/steinsprang Utglidning av løsmasser Elektromagnetiske felt Bruk av transportnettet Det er registrert fareområde for skred ved bl.a Milsteinsberget, Olsknappen, Bjørgeseterfjellet, Svartberget. Det er ikke lagt opp til utbygginger i disse fareområdene. Områdene er avsatt som hensynssone. I utbyggingsområder i bratt terreng, må det gjøres geotekniske vurderinger av hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere risiko for utglidning. Vurderingene gjøres i forbindelse med regulering og byggesaksbehandling. Utglidning av løsmasser kan være en fare i forbindelse med jernbanen. Høgspentanlegg er markert som hensynssone i planen på temakart. Det er i kommuneplanbestemmelsene lagt inn bestemmelser i forhold til byggeforbud på 30 og 50 m til høgspent. Sentrumsutvikling og fortetting fører til behov for sikring av myke trafikanter, f.eks på Grua. Adkomst til Roa stasjon har ikke fortau/gangveg og det vil være et behov for å få dette på plass. Når det etableres nye TEK PBL 28-1 Kp.best og TEK PBL 28-1 Kp.best Statens strålevern Kp.best Rammeplan for avkjørsler langs fylkesvegene Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 22

23 Brannvannsforsyning Adkomstrute for brannbil Gamle fyllplasser og forurensa grunn samlingspunkter og utfartspunkter, så vil det være viktig å etablere trafikksikre løsninger, eksempelvis utfart i forbindelse med bruk av skiløypenettet. I de aller fleste tilfeller er det tilstrekkelig brannvannsforsyning. En benytter brannhydranter i tettbygd strøk og tankbiler i spredtbygde strøk. Det er viktig at brannhydranter og påkoblingspunkter for øvrig for brannvann er i orden til en hver tid. Områdene i bygda har flere mulige adkomstruter, men det kan være områder i skogen som kun har èn mulig adkomstrute og dette medfører en risiko i forhold til å ikke kunne nå fram til evt hyttebebyggelse eller til skogbranner. Kjente grunnforurensninger er Harestua gamle fyllplass og tungmetallholdige masser i Vaskeridalen og langs Sveselva som stammer fra bergverksindustrien på Grua. Det kan ikke utelukkes at det er forurenset grunn på steder der det tidligere har vært industri/verkstedvirksomhet og lagerplasser for oljeprodukter/kjemikalier. Det må påregnes at det må utarbeides tiltaksplaner i forbindelse med en del byggetiltak. Rekkefølgebestemmelser ved regulering kan sikre at det blir tatt hensyn til grunnforurensning før en utbygging. Kp.best 6.3 Brannloven Brannloven TEK Forurensningsforskriften kap 2 PBL 28-1 Kp.best Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 23

24 Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is Regulerte vassdrag som kan føre til varierende vannstand i elveløp Støy Ny eller endret arealbruk vurderes til ikke å komme i konflikt med regulerte vannmagasiner Ny eller endret arealbruk vurderes til ikke å komme i konflikt med aktuelle elveløp hvor vannstanden varierer som følge av regulering Skytebane ved Kjevlingen, ulike næringsetableringer og nye boligområder hvor det genereres mer trafikk kan medføre støy som påvirker omgivelsene. Bestemmelser og støyskjermingstiltak er aktuelle. Krav til tiltak mot støy gjelder både innendørs og utendørs. Gjerdingen reguleres ift at det er reservevannkilde for drikkevannsforsyningen i Oslo Manøvreringsreglementet Gjerdingselva Manøvreringsreglementet TEK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Forurensningsforskriften kap 5 Kp.best Vassdragsmiljø Det byggeforbud på 100 m til verna vassdrag og kalksjøer og 50 m til øvrige vassdrag og bekker/elver med årssikker vannføring. Kantsoner langs vann og vassdrag skal bevares og videreutvikles og kantsonenes økologiske funksjon skal bevares. Det er tatt inn bestemmelser i kommuneplanen som skal ivareta hensynet til vassdrag. Målet er god økologisk og kjemisk status for alle vassdrag i kommunen ihht arbeidet med EU sitt vanndirektiv. Samlet belastning på utvalgt naturtype kalksjø ihht bestemmelsene i naturmangfoldloven ( 10) er vurdert i de aktuelle utbyggingsområder og det er bl.a satt vilkår ift avløpsløsninger for at samlet belastning ikke skal bli for stor. Vannressursloven kap 2 PBL 1-8 Naturmangfoldloven 6 Forurensningsforskriften Kp.best 5.1 og 5.2 Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 24

25 Kulturlandskap Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper Hensynet til kulturlandskap innebærer bl.a at det skal tas estetiske hensyn ved reguleringsplanarbeid og utbygging. Hensyn til plassering av bygninger i forhold til dyrka mark og landskapskvaliteter må vektlegges. Konflikter og andre forhold som kan vanskeliggjøre drift av dyrka mark må vektlegges. I kommuneplanbestemmelsene er det lagt opp til at en skal ta hensyn til kulturlandskapet Ved siling av enkeltinnspill er de innspillene som var i konflikt med viktige naturtyper silt ut. I konsekvens-utredningen av enkeltinnspill er utbyggingsområder hvor deler av området er viktig naturtype, redusert i størrelse av hensyn til naturtypen. Sårbare artsforekomster kan ikke utelukkes, men kjente forekomster er sjekket ut i forbindelse med konsekvensutredningen. Der kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, kreves det en kartlegging før utbygging. Kartlagte naturtyper vises i temakart som hensynssoner. Vurderinger ihht naturmangfoldloven må legges til grunn der tiltak kan berøre naturmangfold. Forskrift om utvalgte naturtyper og forskrift om dragehode som prioritert art må legges til grunn hvis det er snakk om tiltak i/ved/i nedbørfeltet til kalksjø og på slåttemark, områder med hul eik og på lokaliteter med dragehode. Temakart bevaring av naturmiljø og karttjenestene artskart og naturbase må legges til grunn for saksbehandling. TEK Jordloven 9 og 12 Kommuneplanbestemmelser Naturmangfoldloven 4-12 Forskrift om utvalgte naturtyper Forskrift om dragehode som prioritert art TEK Kp.best 6.3 Automatisk fredede kulturminner Gjennom siling av enkeltinnspill og konsekvensutredning er områder hvor det er kjente forekomster av fredede kulturminner tatt ut. Ihht kulturminneloven er det en generell aktsomhetsplikt ved tiltak og forbud mot inngrep i automatisk fredede Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 25 Kulturminneloven kap 2 Kulturminneloven 8

26 Områder for idrett/leik Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier Brannvann kulturminner. Behov for undersøkelse av kulturminner avklares i forbindelse med reguleringsplanprosess og hensynssoner kan avsettes. Fredede kulturminner vises i temakart som hensynssoner. Ny og endret arealbruk omfatter ikke områder for idrett. Arealer for leik avsettes ved regulering og det er egne bestemmelser om krav til leikearealer i kommuneplan-bestemmelsene. Rekkefølgebestemmelser ifbm regulering kan sikre at leikearealer blir opparbeidet. Utenomhusplan i byggesaker skal vise planlagte løsninger. Barnetråkkregistreringer skal ligge til grunn når en planlegger nye utbyggingsområder slik at mye brukte arealer kan tas hensyn til. Temakart viser barnetråkk. I forbindelse med konsekvensutredning av enkeltinnspill er det tatt hensyn til større stier/løyper. Ytterligere hensyn til eksisterende stier/løyper/turveger og rekreasjonsområder må ivaretas ved regulering. Hensynssoner for friluftsområde Marka i kommuneplanens arealdel. I de fleste tilfeller er det nok brannvann tilgjengelig. Ved fortetting og sentrumsutvikling vil det være viktig å påse ved ved kontroll og vedlikehold av brannhydranter og andre brannvannskilder fungerer som de skal og at det er tilstrekkelig med punkter for brannvannsuttak. I spredtbygde strøk benyttes tankvogner. Brannvann og adkomst for brannbil må løses ved regulering byggesak. Kommuneplanbestemmelser Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Kommuneplanbestemmelser Forskrift om brann- og eksplosjonsvern 5-4 og 5-5 Adkomstrute brannbil De fleste områder i bygda har flere mulige adkomstruter for Forskrift om brann- og Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 26

27 brannbil, men i hytteområder og til annen bebyggelse innpå skogen er det ofte kun èn adkomstrute noe som bidrar til at adkomstmuligheter blir sårbart og utrykningstid kan øke. Ved utbygging til ulike formål i Harestuaområdet må en være spesielt oppmerksom ved vurdering av utrykningstid da en her ligger på grensa i forhold utrykningstid. eksplosjonsvern 5-4 og 5-5 Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 27

28 8. Mal for risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet en mal for risiko- og sårbarhetsanalyse som kan benyttes ved utarbeidelse av reguleringsplaner for utbyggingsområder: Emne Forhold/uønsket hendelse Aktuelt (Ja/Nei) Konsekve nser Sannsynli ghet Risiko Tiltak/kommentar 1. Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred/steinsprang? Er det fare for utglidning av løsmasser? Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Er området utastt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk og overvann? Er det radon i grunnen? Er området vindutsatt? Annet?(Angi) 2. Infrastruktur Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: Hendelser på veg? Hendelser på jernbane? Hendelser på vann/elv? Hendelser i lufta? Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 28

29 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Til forretning/ serviceanlegg? Til anlegg for idretts- og friluftsformål? Til busstopp/ kollektivnett? Brannberedskap: Omfatter området spesielt farlige anlegg? Har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk)? Har området bare én mulig adkomstrute for brannbil? 3. Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: Gamle fyllplasser? Skytebaner? Industrivirksomhet? Lagerplass for farlige stoffer (petroleumsprodukter, kjemikalier)? Annet?(Angi) 4. Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Medfører tiltaket økt støybelastning, eller er det virksomhet i området som kan medføre støybelastning? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare? Annet?(Angi) 5. Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 29

30 9. Naturområder og kulturminner Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: Vassdragsmiljø Kulturlandskap Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper Automatisk fredede kulturminner 10. Naturressurser Kan tiltaket redusere mulighetene for utnyttelse av løsmasser/mineralske ressurser? Er det drikkevannsressurser/interesser i området, herunder nedbørsfelt og sikringssone for grunnvannsressurser? 11. Strategiske områder/funksjone r Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: Veg, bru, bane, knutepunkt Sjukehus, kirke Brann, politi, sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Drikkevannskilder Tilfluktsrom Områder for idrett/lek Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier Risikomatrise Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Det benyttes et eget skjema for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens, samt fargekoder og for kategorisering av risiko. Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens: Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 30

31 1. Lite sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 5. Svært sannsynlig 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt Kategorisering av risiko Grønn Gul Rød Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene tas i bruk Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk 9. Litteratur Lunner, Gran og Jevnaker kommuner 2012: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland DSB 2011: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave desember 2011). DSB 2010: Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse. For å ivareta samfunnsikkerhet i arealplanleggingen. NVE : Retningslinjer. Flaum- og skredfare i arealplanar. Kommuneplan Risiko- og sårbarhetsanalyse 31