GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars Næringsministeren åpner GS1 Smart Centre. Bilglassgruppen med stort RFID-potensial

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars 2010. Næringsministeren åpner GS1 Smart Centre. Bilglassgruppen med stort RFID-potensial"

Transkript

1 GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 1 Mars 2010 Næringsministeren åpner GS1 Smart Centre Bilglassgruppen med stort RFID-potensial

2 l e d e r Er din bedrift ETDBW? I 2001 skrev Michael Hammer boka Agenda hvor han introduserte forkortelsen ETDBW, easy to do business with. Det er det vi i GS1 Norway kaller smart handelspartner. Det holder ikke at bedriften din leverer produkter med høy kvalitet til riktig pris, hvis det er svært komplisert og problematisk å utføre handelen. Selve produktets pris er bare en del av dine kunders kostnad. Hvis for eksempel ordreprosessen, leveranseprosessen og faktureringsprosessen er veldig kompleks og proprietær, vil kostnaden for å utføre handelen bli dyr og kanskje dyrere enn produktet. Hvis din bedrift er ETDBW betyr det at, sett ut fra kundens perspektiv, det er så billig og enkelt som mulig å gjøre forretninger med din bedrift. Blir du en smart handelspartner, eller ETDBW, sparer du ikke bare kundene dine for penger (som gir deg lojale kunder), men du sparer penger selv også. Det er med andre ord god business å være en smart handelspartner. Dagboken 2010 KUrS: 27. april EPC/RFID introduksjon, Oslo 6. mai Produktmerking med GS1-systemet, Oslo 11. mai Sporbarhet, Oslo 27. mai EPC IS Introduksjon, Oslo 2. juni EPC IS for ledere, Oslo 10. juni Smartkonferansen, Oslo elæringskurs: Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet. Introduksjon til EPC og RFID. Introduksjon til GLN. En introduksjon til ecom. Ytteremballasjemerking, daglivare. Ytteremballasjemerking, faghandel. Det er nettopp dette som er kjernen med innføring av GS1-systemet the global language of business. GS1-systemet reduserer kompleksitet og forenkler samhandel mellom selskaper. Innfører du GS1-systemet i din bedrift vil du ta et langt steg på veien til å bli ETDBW i b2b markedet. 22. april åpner GS1 Smart Centre, her kan vi både demonstrere hva det vil si å være en smart handelspartner og vi kan hjelpe deg å bli en smart handelspartner gjennom våre kompetanseaktiviteter og vår rådgivningsvirksomhet. Sigmund Berle Jensen På vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern Oslo Telefon Telefax internett: E-post: Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon Annonser: ADDmedia AS, Telefon Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis GS1 og GS1 Norway GS1 Norway er en brukerstyrt, not-for-profit organisasjon som er medlem av en global organisasjon - GS1 - som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 108 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1- systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte - GS1 nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 4000 brukere i stadig flere bransjer. 3

3 G S 1 N O r w a y Næringsminister Giske åpner GS1 Smart Centre Torsdag den 22. april foretar nærings- og handelsminister Trond Giske den høytidelige åpningen av GS1 Smart Centre. Det er invitert omkring 100 personer til åpningen eiere, partnere, aktører fra kjeder og leverandører, organisasjoner og presse. Etter den offisielle åpningen blir det en demonstrasjon av hvordan det nye senteret fungerer. Det blir avgjort en helt unik opplevelse. For første gang er det skapt en lærings- og møtearena hvor man kan oppleve og involvere seg direkte i dagens og fremtidens verdikjede, med fokus på mer effektiv informasjons- og vareflyt. 8-9 millioner kroner. Det er GS1 Norway som står bak GS1 Smart Centre. Planleggingen startet for halvannet år siden. Nå er man på oppløpssiden, og det arbeides hektisk med å klargjøre senteret til åpningen. Totalt dreier det seg om investeringer på 8-9 millioner kroner. - Det er et stort løft, men det er et løft for fremtiden og for å effektivisere norsk varehandel til nye og spennende nivåer, Nærings- og handelsminister Trond Giske foretar den offisielle åpningen av GS1 Smart Centre den 22. april. - GS1 Smart Centre er et løft for å effektivisere norsk varehandelsbransje til nye og spennende nivåer, sier Sigmund Berle Jensen og Torstein Rønning. sier adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway. - Vi skal være det fremste kompetansesenteret for effektiv handel og logistikk i Norge. GS1 Smart Centre er vår spydspiss mot markedet, sier Torstein rønning prosjektleder og nå leder for senteret frem til sommeren. Se og delta aktivt. - Vi skal vise den fysiske og logiske verdikjeden som egne enheter, og hvordan disse kan interagere for å skape Det er hektisk aktivitet i GS1 Smart Centre for å bli ferdig til åpningsdagen 22. april. økt effektivitet. Deltagerne skal både se og delta aktivt i prosessene som foregår i verdikjeden fra råvarer og frem til forbruker. Sentralt står hva som kan oppnås med felles språk med GS1 standarder og systemer, fortsetter Jensen. Begge peker på betydningen av læring og involvering. Derfor er det også viktig å tilpasse læringen til de besøkendes ønsker og behov. 50 showcases. Når besøkende kommer til senteret, starter man på balkongen. Her ser man hele verdikjeden live i fugleperspektiv som film på et lerret langs ytterveggene. Lerretet er stort - halvannen ganger ca. 33 meter. - Men det er ikke nok å se og høre. Det man selv gjør, lærer man bedre og husker det. Langs filmlerretet blir det installert omkring 50 showcases med utstyr, systemer osv. som viser ulike enheter langs verdikjeden. Mens et case for eksempel viser hvordan man automatiserer et varemottak og effektiviserer ved bruk av standardiserte systemer, retter et annet case fokuset mot sporing og tilbakekalling. Vi viser dagens og ikke minst morgendagens muligheter i en blanding av best practice, kompetanse og erfaringer, sier Jensen. Nye og innovative ideer. - Vi skal involvere de besøkende direkte. Det betyr at de skal være med inn i enheter i verdikjeden, og delta direkte i det som skjer. Her ser man resultater og konsekvenser av øvelsene - for den enkelte enhet og for hele verdikjeden. Det kan for eksempel dreie seg om lasting og merking av gods i en container, hvor deltagerne kan deles i to grupper og bruke ulike metoder. Øvelsene gjør at man selv får oppleve suksess eller fiasko, og kan lære av det. Her legges dermed grunnlaget for forbedring, samt at man får nye og innovative ideer som man kan ta med tilbake til sin virksomhet, sier Rønning. Verdikjeden live. I showrommet oppleves verdikjeden live. En hel, interaktiv verdikjede blir nå installert. Her simuleres vareog informasjonsflyten gjennom Verdikjeden «live» I det store showrommet har en hel, interaktiv verdikjede fått plass. Gjennom denne simuleres vare- og informasjonsflyten på en virkelighetsnær måte. Her kan man få en forståelse for samspillet i hele verdikjeden, eller man kan dykke ned i et enkelt ledd i kjeden for å få en detaljert gjennomgang av de prosessene som foregår der. Fleksible løsninger gjør at demonstrasjonen kan tilpasses ulike brukergrupper, bransjer og behov. Det etableres fire spesialområder: Smart Fabrikk, Smart Transport, Smart Grossist og Smart Butikk. Gjennom "learning by doing" og ved kombinasjonen av fysiske installasjoner, animasjoner, interaktive spill, plansjer og lyd, optimaliseres læringsutbyttet. Kurs-/møtelokaler Fasilitetene er utformet for kurs med meget aktive kursdeltagere, og utstyrt med tanke på interaktive samlinger hvor kursdeltagerne i sterk grad involveres i kursgjennomføringen. Oppbyggingen av senteret, med showrommet i nær tilknytning til kurslokalene, gir deltagerne en unik mulighet for en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring. Senteret tilbyr møterom for bedrifter som ønsker å kombinere intern- eller kundemøter med et besøk i showrommet, noe som garantert gir en møteopplevelse utenom det vanlige! Testsenter Er en egen del av GS1 Smart Centre. RFID Innovasjonssenter har gjennom de senere årene utviklet seg til en viktig kompetanseaktør i et unikt partnernettverk av selskaper med interesse for RFID. Som del av det nye senteret vil dette ivaretas på en særdeles god måte. Her er man teknologisk godt rustet for testing og demonstrasjoner både av nye teknologiske løsninger og eksisterende løsninger på nye anvendelsesområder. 4 5

4 G S 1 N O r w a y eksempler på en realistisk måte. Man får virkelig forståelsen for samspillet i verdikjeden, bruk av merking og brikker og man kan dykke ned i et enkelt ledd for å få mer detaljert gjenomgang av prosessene som foregår. Fleksible løsninger gjør at demonstrasjonene kan tilpasses ulike brukergrupper, bransjer og behov. Showrommet er inndelt i fire områder: Smart Fabrikk, Smart Transport, Smart Grossist og Smart Butikk. - Man både ser og deltar aktivt i prosessene som foregår i verdikjeden. Gjennom learning by doing og ved kombinasjon av fysiske installasjoner, animasjoner, interaktive spill, plansjer og lyd vil læringsutbyttet bli optimalisert, sier Torstein Rønning. Stor interesse. Oppbyggingen av senteret med showrommet i nær tilknytning til kurslokalene og testsenteret, gir også en spennende mulighet for kombinasjonen av teoretisk og praktisk opplæring. Møterom for virksomheter som ønsker å kombinere intern- eller kundemøter med et besøk i showrommet, vil garantert gi en opplevelse utenom det vanlige. Han kan fortelle om stor interesse og positivitet blant aktørene i varehandelen. De første bookingene er allerede kommet, og det er mange forespørsler. 25 partneravtaler. Hvordan er status på partnersiden? - Vi har pr. i dag ca. 25 partneravtaler. Partnerne bidrar med utstyr og løsninger, samt verdifull kompetanse og erfaring. - For partnerne er GS1 Smart Centre en viktig faglig møteplass. Leverandører møtes på tvers av selskapsgrenser, man kommer i dialog med omkring brukere og kompetansemiljøet i GS1 Norway. I dette samspillet ligger det klare potensialer for alle parter, sier Rønning. - Partnerne er viktige støttespillere. De må føle eierskap på lik linje med GS1 Norway. Det er sammen vi skal skape fremtidens løsninger, sier Jensen. Omorganiserer og utvider staben GS1 Norway foretar nå en omfattende omorganisering av sin organisasjon. Bakgrunnen er at man tar fatt på en ny strategiperiode, GS1 internasjonalt har nye planer og strategier og man har etablert GS1 Smart Centre. Istrategiperioden var målet å bli mer offensive og synlige. Nå løfter vi denne målsettingen opp på et høyere nivå. Vi skal øke utbredelsen av GS1s standarder og systemer ytterligere, og gi aktørene innen norsk næringsliv og offentlig sektor enda større nytteverdi og verdiskapning, sier adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway. Sterk økning. De siste fem årene har vært preget av sterk vekst. GS1 Norway har nå over abonnenter, som er en økning på ca i perioden. Omsetningen har i samme periode økt med ca. 50 prosent. - Målet er ytterligere vekst. Det er positivt at stadig flere bransjer utenom dagligvare oppdager de effektiviserings- og lønnsomhetspotensialene som ligger i GS1-systemet, sier Jensen. GS1 Smart Centre har ansvar for kompetanseoppbygging delse av GS1-systemet, samt ha ansvar for kurs, seminarer, helpdesk, abonnementsservice m.v. workshops, frokostseminarer og andre arrangementer, samt GS1 Norways partnerprogram. Utvider staben. GS1 Norway skal nå utvide staben med fire medarbeidere. Det dreier GS1 Consulting tilbyr rådgivning, og skal seg om to fagspesialister i drifts- og utviklingsavdelingen, Omorganisering. Med GS1-systemet i bunnen bistå med å gjøre implementeringen av mens GS1 Smart Centre er det nå etablert tre driftsenheter, systemet enklere. skal ha leder og en teknisk ansvarlig. Målet som skal operere i et nært og aktivt samspill: Drifts- og utviklingsavdelingen skal dekke er å få de nye medarbeiderne på plass rett områdene knyttet til utvikling og utbre- etter sommerferien. 6 7

5 G S 1 C O N S U l T i N G GS1 Consulting blir mer løsningsorientert GS1 Consulting er bl.a. involvert i et prosjekt for norsk bokbransje. Her fra venstre Roar Lorvik, Wenche Lid og Jens I. Gjerlaug i testsenteret. GS1 Consulting fremstår nå som mer løsningsorientert. Fra nyttår vil konsulentvirksomheten dra nytte av etableringen av GS1 Smart Centre, hvor RFID Innovasjonssenter inngår. Det blir et nært samspill med det nye GS1 Smart Centre. Mens man tidligere i hovedsak konsentrerte seg om GS1 standarder og systemer, trekker vi nå også inn teknologien knyttet til ulike løsninger innen auto-id. Dermed skaper vi et mye bredere og mer løsningsorientert tilbud til brukerne, sier roar lorvik. Han leder den nye avdelingen, som har tre medarbeidere. Store investeringer. For fire år siden ble RFID Innovasjonssenter etablert med GS1 som en av eierne. For to år siden overtok GS1 Norway samtlige aksjer i senteret, og i or flyttet testsenteret inn sammen med GS1 i Brynsveien 13 i Oslo. Nå er RFID Innovasjonssenter en del av GS1 Smart Centre, som åpner 22.april. - Det er foretatt betydelige investeringer både på hardware- og softwaresiden. Når GS1 Consulting kan utnytte GS1 Smart Centre, innebærer det at konsulentvirksomheten klart videreutvikles i en viktig retning, sier Lorvik. Han ledet tidligere RFID Innovasjonssenter. Bredt kompetansetilbud. - Med fokus på både GS1s standarder og systemer og teknologier knyttet til auto-id, vil vi kunne tilby et bredt og markedstilpasset kompetansetilbud til brukerne. Samtidig er det viktig å kunne tilby helhetlige løsninger. Utviklingen skjer raskt innen strekkoder, RFID, todimensjonale strekkoder, sensorteknologi, mobile løsninger m.m. Kompetanseoverføring står helt sentralt for å kunne bidra til optimale løsninger i et slikt bilde, sier Lorvik. Bokprosjekt. Ett av prosjektene som GS1 Consulting nå er i ferd med å avslutte, er et prosjekt for bokbransjen. Her har flere sentrale aktører samlet seg om et spennende RFID-prosjekt, som følger verdikjeden fra bokbinder til utsalgssted. - Testingen har foregått en tid, og erfaringene er meget spennende, sier Roar Lorvik. Ellers jobber man for tiden med å få på plass forsknings- og utviklingsprosjekter innen reiselivsbransjen, transport, møbler, sporing m.m. 8 9

6 e P C / r F i d Bokbransjen vurderer RFID - kost/nytte står sentralt På hvilken måte og med hvilke potensielle gevinster kan RFIDteknologien implementeres i den norske bokbransjen? Det er sentrale spørsmål de ulike aktørene i bransjen nå vil ha svar på i et prosjekt som avsluttes den 30. april. Vi ser at RFID kan være en interessant teknologi, og fokuserer nå særlig på kost/nytte-delen, sier prosjektleder anders askevold fra Ark Bokhandel. Bak prosjektet står Den norske Bokhandlerforening, Den norske Forleggerforening, Forlagssentralen og Sentraldistribusjon. Det innebærer at prosjektet omfatter hele bokbransjen, og hensikten er å se på mulighetene for innføring av RFID med en felles standard for hele bransjen. Fire milliarder kroner. Norske bokhandlere omsatte i or for ca. fire milliarder kroner. Det leses mer enn noen gang. Skjønnlitteratur vokser fortsatt, skolebøkene er tilbake på sitt tidligere nivå og pocket-salget øker, mens sakprosa for voksne er på vei ned. Det er 654 bokhandlere i Norge, og i tillegg selges bøker i dagligvareforretninger, kiosker m.m. I tillegg selges det bøker gjennom bokklubber og på internett. Nederland og Portugal. Det er kjørt to spennende RFID-prosjekter i bokhandelssektoren i Europa. Det ene hos bokhandlerkjeden Zelexys i Nederland, det andre hos bokhandlerkjeden Byblos i Portugal. Prosjektet i Nederland er blitt et referanseprosjekt i forhold til å ta teknologien i bruk innen retail og i kommunikasjon med sluttkunden. Zelexys hører til BGN-gruppen, som er nest størst i Nederland med en omsetning på 220 millioner dollar, som innebærer en markedsandel på ca. 18 prosent. Hovedkontoret ligger i Houten, og gruppen har 750 ansatte. Spennende resultater. - Man har tatt i bruk RFID på den enkelte boken, og resultatene er spennende. Man opplevde en omsetningsvekst på 15 prosent tomt i hyllen-problemet ble redusert, varemottaket gikk raskere, varetellingene ble effektivisert med 90 prosent m.m., sier Anders Askevold. Han peker på at RFID er en kommende teknologi, som det er stadig økende interesse for. I Norge er teknologien hittil mest brukt i enkeltsektorer som trafikkontroll, biblioteker og til asset tracking. Dagligvaresektoren har flere prosjekter der RFID på pall og D-pak nivå er fokusområder. Fra testingen i RFID Innovasjonssenter. Her trekkes en pall gjennom portalen for avlesning. - I Nederland opplevde man en omsetningsvekst på 15 prosent, sier Anders Askevold i Ark Bokhandel. Bøker egner seg godt for rfid. Bøker har lang levetid, har en høy nok enhetspris, er ikke avhengig av temperaturer m.m. Men vi ser at potensialene varierer, det er først og fremst de største bokhandlerne som nok vil ha de største gevinstene, fortsetter han. Omfattende prosjekt. Gjennom prosjektet, som startet den 15. juni i or, er det kartlagt erfaringer med RFID i bokbransjen i andre land, erfaringer ved innføring av RFID i hele verdikjeder i andre bransjer og det er satt fokus på mulige gevinster for de ulike leddene i verdikjeden ved gjennomføring av et RFID-prosjekt. Videre er det sett på mulig kompatibilitet for eksisterende IT-løsninger for eksempel transaksjonsmengder på grunn av overgang til EPC og teknisk løsning i anleggene. Man har i tillegg sett på hvilket ledd det er mest hensiktsmessig å feste RFID-brikkene til bøkene. Hovedoppgaver. Det er gjennomført en besøksrunde hos retail-relaterte RFID-cases for å få oppdatert hva som er gjort, hvilke gevinster og erfaringer som er realisert og hvilke planer man har hatt for videre utrulling av teknologien. En viktig oppgave i prosjektet er å utrede og anbefale ambisjonsnivå for RFID pr. ledd i verdikjeden (forlag, distributør, bokhandel), samt å utrede og anbefale hvor i verdikjeden det er mest hensiktsmessig å sette på RFIDbrikkene. En oppgave har også vært å utrede og anbefale en standard for unik merking (EPC). Videre er fokus satt på om det vil være mulig å hente ut gevinster med RFID selv om teknologien kun benyttes på bøker

7 Man har også sett på verifisering av hvilke gevinster eller hindringer som ligger i et samarbeid med biblioteksektoren. Kost/nytte. - Vi har fått svar på mange av de spørsmålene som har stått sentralt i forprosjektet. Særlig har fokuset vært sterkt på kost/nytte-siden. I dette bildet må vi for eksempel ta hensyn til at omkring halvparten av bøkene selges utenom ordinære bokhandlere. Hva hvis bare halvparten av disse kan nyttiggjøre seg av RFID? Da er vi nede i en erdedel av bokomsetningen. Vi må også avklare forholdet til bibliotekene som har innført sin egen merking. Det er ikke bare bokhandlerne som vil ha fordel av denne teknologien. Både distributørleddet og forlagssiden vil kunne dra nytte av økt kontroll og oversikt. Hos forlaget John Wiley i USA tester man i disse dager ut RFID for å motvirke gråsonesalg/ parallellimport og piratkopiering, sier Askevold. i testsenteret. I tilknytning til prosjektet er RFID Innovasjonssenter brukt for testing. - Det er foretatt en rekke tester både når det gjelder plassering og bruk av RFID-brikker og portaler/leseutstyr. I forstudien har vi testet UHF-brikker fra flere ulike produsenter. I løpet av de praktiske testingene fikk vi bekreftet/avkreftet teorier om lesbarhet. Vi I løpet av testingen fikk man bekreftet og avkreftet teorier om lesbarhet. så for eksempel at en pall med bøker hadde en massetetthet som ga leserbegrensninger. På den annen side gikk kartonger med bøker helt greit. Testene var svært nyttige. Pilotprosjekt. Sluttdokumentet med anbefalinger om eventuell videre drift skal overleveres til de involverte partene innen den 30. april. Senere denne våren er det årsmøter i Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening begge årsmøtene foregår på samme tid på Lillehammer. Her skal RFID-prosjektet presenteres og det skal gis en anbefaling om veien videre, for eksempel i form av et pilotprosjekt

8 e P C / r F i d Ved etikettstasjonen - Gunnar Ekrem og Jonas Eriksen. Bilglassgruppen ser et stort potensial i RFID Bilglassgruppen leverer bilruter i året. Her fra lageranlegget på Skedsmo. - RFID løste ikke bare de logistikkproblemene vi satt med, men åpnet muligheter vi tidligere ikke hadde sett. Dette er spennende å gå videre med, sier daglig leder rune Sandve og logistikksjef Ken andré Mikkelborg i Bilglassgruppen AS. Bilglassgruppen gjennomførte sitt første testprosjekt hos RFID Innovasjonssenter for snart 3 år siden. Siden har bedriften flyttet inn i et helt nytt lagerbygg, og mulighetene til å utnytte teknologien er blitt bedre. Testresultatene var såpass lovende at man valgte å gå videre med en testpilot, som avsluttes denne våren. - Når resultatene fra testpiloten foreligger, skal vi avgjøre om RFID implementeres på permanent basis. Blir det ikke grønt lys med en gang, vi vil likevel jobbe videre med en løsning for dette har vi absolutt tro på, sier Sandve. Størst i Norge. Bilglassgruppen er Norges største leverandør av bilglass. Selskapet har 40 ansatte og en omsetning i år på omkring 170 millioner kroner. Man driver parallellimport direkte fra produsenter, som gir gunstige priser. Parallellimport av bilglass har omkring 80 % av det norske markedet. Bilglassgruppen er størst i Norge, og har en markedsandel på ca. 42 % med omkring solgte bilruter i året. Selskapet eies av A. L. Riis, som også eier Riis Bilglass, Norges største kjede av bilglassverksteder. Vil være i forkant. Vi har tradisjon med å være i forkant. Det gjelder også innen logistikk og datasystemer. Vi har tro på tankegangen bak RFID, og ser nå mulighetene som åpner seg med teknologien. Derfor vil vi være i forkant også her. Det er spennende å være pionér, og vi ser på det som en klar fordel for oss selv når det gjelder kompetanse og for våre kunder som får ta del i morgendagens løsninger, sier Sandve. rfid-pilot. I testpiloten som nå er gjennomført i samarbeid med systemintegratoren Hrafn, har man testet RFIDmerking av frontruter og tilleggsutstyr som lister, klips m.m. Hrafn har levert datafangst infrastruktur og systemet som benyttes i testpiloten. - Man får ut etiketter med RFID-tags ved varemottak. Etiketter settes på rutene ved varemottak om de går direkte til plukkplass. Skal de til bufferlager, legges etikettene i en lomme på lagerkassen. De festes så på bilruten når de overføres fra buffer til plukk- plass, sier rådgiver Petter Thune-larsen i GS1 Consulting. Klare fordeler. Hva skal RFID brukes til? - Vi skal oppnå mer effektiv og bedre kvalitet på lagertelling, avdekking av eventuelt plukkfeil før varene sendes, få bedre kontroll på varer på utgående torg, oppnå bedre styring med opplastning, få bedre kontroll med reklamasjoner og returer m.m., sier Mikkelborg. - Vi ser RFID også i et lengre perspektiv, og ønsker å inngå avtaler med leverandører om merking hos dem som gir oss økt effektivitet. På sporingssiden åpner det seg også store muligheter. Vi kan plassere Scanning av gule RFID-tags plassert på frontrutens venstre hjørne

9 e P C / r F i d Ved portalen hvor brikkene leses her passerer Michael Johansen og Henrik Bjørk gjennom portalen med en pall. en RFID-tag i en sticker i bilruten, som følger bilruten hele tiden. Ved for eksempel reklamasjoner kan vi gå inn og se hva slags lim og andre materialer som er brukt. Alt i alt gir det bedre kontroll og økt kvalitet på det vi gjør, sier Sandve. Vellykkede tester. I testperioden er det etablert etikettskrivere, scannere og portaler for avlesning av RFID-tags. Når pallene med bilglass ankommer Bilglassgruppen på Skedsmo, skrives det ut gule RFID-tags som plasseres i venstre hjørne på bilruten. Portalene registrerer bevegelser inn og ut i det store lageret. - Systemet kan lese etiketter i bunker med opptil 35 bilruter, sier Mikkelborg og forteller at teknologien også sikrer at viktig tilleggsutstyr som klips og lister er med i leveransene til kundene. Skal vurdere. Vi får nå svar på analyser og tester, og skal foreta en kost/nytte-vurdering for å se om vi kan oppnå den effektivitetsøkningen som vi forventer. I tillegg ser vi på tilpasningen til vårt ERP-system m.m. Er det fortsatt noen usikkerhetsfaktorer etter pilottesten, vil vi gå et par nye runder for å få brikkene på plass. Dette skal vi få til, sier daglig leder Rune Sandve. Daglig leder Rune Sandve i Bilglassgruppen, teknologidirektør Geir Vevle i Hrafn, rådgiver Petter Thune-Larsen i GS1 Consulting og logistikksjef Ken André Mikkelborg i Bilglassgruppen

10 G S 1 N O r w a y Ny drifts- og utviklingsavdeling Klart for Smartkonferansen Det er etablert en ny drifts- og utviklingsavdeling i GS1 Norway. I løpet av våren skal det på utviklingssiden ansettes to fagspesialister. Den nye avdelingen ledes av Knut Vala, og vil få seks medarbeidere. De nye fagspesialistene skal dekke viktige områder som nummersystemer/datafangst EPCIS, RFID, nye standarder, GS1 databar m.v., og elektronisk handel med fokus blant annet på mobil kommunikasjon og internet of things. På mange områder skjer det en rivende utvikling, som byr på mange utfordringer for utviklingsmiljøene og brukerne, sier Vala. Knut Vala leder den nye drifts- og utviklingsavdelingen i GS1 Norway. Nært samspill. Han peker videre på betydningen av et nært samspill med GS1 Consulting og GS1 Smart Centre, som gjør at man kan utvikle behovstilpassede løsninger i et helhetsperspektiv. I tillegg kan man trekke inn kompetanse fra ulike miljøer i GS1-systemet, blant annet på kurssiden. driftsdelen. På driftssiden i avdelingen inngår tidligere brukersstøtte med helpdesk, abonnementsservice osv. Smartkonferansen i regi av GS1 Norway arrangeres for første gang den 10. juni i Oslo. Dette skal bli en årlig møtearena for spennende og smarte løsninger i varehandelen. Konferansen avløser ECR-konferansen, som i mange år har vært dagligvarehandelens største enkeltarrangement. ECR Norge har valgt å legge ned sin virksomhet. Dermed var det heller ikke grunnlag for å fortsette med ECR-konferansen. GS1 Norway har i en årrekke vært sterkt involvert i ECR-konferansen, og vil nå fylle det faglige vakuumet som oppstår med et helt nytt konferansetilbud, sier seniorrådgiver Solveig M. laake i GS1 Norway. Smarte muligheter. Planleggingen av den første Smartkonferansen er i full gang. Det er etablert en programkomité bestående av representanter fra GS1 Norway, Dagligvareleverandørenes Forening, Norges- Gruppen, IBM, Tine og Coop. - Smartkonferansen skal fokusere på smarte muligheter og smarte løsninger. Det vil være fokus på GS1s standarder og systemer, RFID teknologi m.m., og hvordan partnerne i handelen sammen har oppnådd mer effektive og lønnsomme løsninger. Vi har valgt å fokusere på mer enn bare dagligvarehandelen og vil ha et bredere opplegg for også å kunne være et aktuelt tilbud til andre varehandelsverdikjeder, sier Laake. involvering. Konferansen skal være mer løsningsorientert, og ha et sterkere praktisk islett. - I tråd med profilen til GS1 Smart Centre, skal konferansen legge økt vekt på direkte involvering av deltagerne. Dette skal bidra til å skape mer engasjement og utbytte. Man skal ha med seg nyttig lærdom og gode ideer tilbake. Mer informasjon. For mer informasjon, gå inn på nettsidene til GS1 Norway

11 a K T U e l T Ovnsformet glass og malerier med sterke farger GS1 Norway og Tradesolution har også kunstnere med på laget. Solveig M. laake og Nina O. Kjenne har hatt utstilling sammen på Galleri Albin Art i Oslo. Her ble det vist frem fin kunst i form av ovnsformet glass og malerier med sterke farger og fremtredende omriss. Det var min første utstilling i et galleri, og første gang jeg stilte ut sammen med Nina. Det var en spesiell opplevelse, sier Laake. - Vi jobber godt sammen, og er opptatt av å uttrykke oss gjennom farger selv om vi jobber med helt forskjellige kunstarter komplementerer de ulike uttrykksformene hverandre. Vi kommenterer hverandres arbeider, noe som gir den andre muligheten til å se seg selv på en ny og annerledes måte. Vi fremhever gjerne den andre mer enn oss selv, sier Laake. Begge har for øvrig bidratt til utsmykking av både tidigere og nåværende lokaler til GS1 Norway og Tradesolution. - De to kunstartene står egentlig godt til hverandre. Mange kommenterte det på galleriet. Responsen var god. Godordene var mange, og bra salg ble det også, legger Laake til. Mange materialtyper. Ovnsformet glass skjæres kaldt og brennes på grader. Laake kombinerer glass, maling, gips, sand, gassbind m.m. når hun lager bildemotiver med ujevne flater, samt smykker og skåler. - Jeg er utdannet formingslærer, og har undervist ved skoler i Bærum, forteller hun. dansk inspirasjon. Men den store inspirasjonen til å gå i gang kommer fra Danmark, nærmere bestemt fra Vraa på Nord-Jylland og glasskunstneren Jørgen Markvad. - Han jobber med ovnsformet glass, og av han lærte jeg særlig grunnteknikker og få kvalitet i det jeg gjør. Det var godt å ha med seg når man skulle utvikle sin egen stil, sier Laake og forteller om mange varme sommerferier i det danske glassverkstedet. abstrakte motiv. Hun jobber med abstrakte motiv, og lar de ulike materialene og fargene inngå i et spennende samspill. Hjemme har hun en liten smelteovn og et godt kjøkkenbord. Men nå skal det bli eget verksted i kunsterskogen i Sigdal. er selvlært. Nina O. Kjenne er selvlært. Men når hun forteller om barndom og oppvekst i et kunstnermiljø og faren Sam O. Kjenne en kjent og anerkjent forfatter, aner vi linjene. De ble enda sterkere på Fagerborg skole hvor Ole Sjølie var lærer. Han har bl.a. utsmykkingen av Universitetet i Oslo, og gjorde inntrykk med bøttemenneskene tegninger av mennesker i form av flere bøtter satt sammen. - Han lærte meg å glede meg over ting jeg lagde, og å være tro mot sin egen idé samt bestemme selv når et kunstverk er ferdig, sier Kjenne. Ser bak mennesket. Hun har en naivitetisk stil i sine malerier. Det er sterke farger, gjerne gult, og fremtredende omriss som minner litt om Picasso og Matisse. Etter utdanning innen bl.a. kriminologi, har hun fått kjennskap til mennesker også bakenforliggende årsaker og situasjoner. Mange mener stilen ligner den italienske Streken som av og til dukker opp med sine ablegøyer på ernsynsskjermen. Kjenne har hatt flere utstillinger på Albin Art, Baker Hansen og private klinikker. Flere utstillinger sammen. Fellesutstillingen i Albin Art var vellykket. De jobber god sammen, har alltid et blikk etter ideer og motiver og sier hva de mener om hverandres kunst. Det blir avgjort flere utstillinger sammen. Så er de kolleger på jobben Ett av maleriene til Nina O. Kjenne. Hennes malerier går i sterke farger, gjerne gult Solveig M. Laake forteller om sine arbeider til fremmøtte på vernisagen hos Albin Art. Nina O. Kjenne og Solveig M. Laake viste frem malerier og glassarbeider. Utstillingen var vellykket - med godt salg.

12 K U r S O G K O M P e T a N S e Kompetansebygging i sporbarhet Sporbarhet er muligheten til å spore og følge næringsmidler, fôr, matproduserende dyr eller stoffer som skal bli eller forventes å bli inkludert i næringsmiddel eller fôr, gjennom alle faser av produksjon, behandlingen og distribusjonen. Det høres ganske så enkelt ut. Men kravene er strenge: Sporing gjelder for alle ledd i leveransekjeden, hvert ledd i kjeden skal kunne spore ett ledd bakover og et ledd fremover, bedriftene skal ha etablert et system, og prosedyrer for sporing og produktene skal være tilstrekkelig merket for å kunne ivareta sporing. På kursbenken. I januar ble kurset Kompetansebygging i sporbarhet arrangert i regi av GS1 Norway. Her tok man for seg sporing i sin fulle bredde med fokus på bl.a. hva et sporingssystem inneholder og hvilke forretningsmessige muligheter som ligger i et godt system. Videre så man nærmere på beste praksis, krisehåndtering og forretningsmessig potensial. Kurset hadde 13 deltagere fra handel og industri/leverandører. Kurset fokuserte på: Man skal kunne spore en enhets opprinnelse, anvendelse og lokasjon ved hjelp av systematiske registreringer. For produkter gjelder dette: Hvor er det til en hver tid (lokasjon/logistikk). Fullstendig prosesshistorie. Opprinnelse og egenskaper til alle materialer og tilsetningsstoffer. Minimumskrav i forbindelse med sporbarhet er: Hvem er min sporbarhets-partner? Hva er den sporbare enheten? Når er den sporbare enheten en handelsenhet? Hvor er den transportert fra og transportert til? To typer. Det er to typer sporbarhet intern sporbarhet i hovedsak i egen bedrif, samt sporbarhet mellom bedrifter som krever standardisering for identifikasjon og bruk av data. Sporbarhet er det å kunne finne frem i egne data både det man selv registrerer og det man mottar. Videre er sporbarhet når man systematiserer sine registreringer slik at det i ettertid er mulig å finne tilbake til det som er relevant. I praksis består sporbarhet av systematisk å knytte alle registreringer til unike koder, nummer, steder, tidspunkter m.m. Tryggere mat. Sporbarhet er et verktøy som indirekte bidrar til å gi tryggere mat. Det reduserer omfang og risiko. Hvorfor? Jo, de eksisterende kravene til sporbarhet i lovverket er stort sett ganske uproblematiske, men innstramninger kommer. Dessuten kommersielle krav, kundekrav og ønske om konkurransefortrinn er det som driver investeringer i sporbarhet. I januar ble kurset Kompetansebygging i sporbarhet arrangert i regi av GS1 Norway. Her tok man for seg sporing i sin fulle bredde med fokus på bl.a. hva et sporingssystem inneholder og hvilke forretningsmessige muligheter som ligger i et godt system. Unike nummer. Kurset ga en innføring i Global Trade Item Number (GTIN), Global Location Number (GLN) og Serial Shipping Container Code (SSCC). Disse sikrer unik identifikasjon av produkter, kolli og lokasjoner. Det sikrer global utbredelse, det er bransjeuavhengige identifikatorer og fungerer som nøkler i ulike registre hvor mer informasjon er registrert og kan hentes. Man kan strekkodemerke, og det forutsettes elektronisk datafangst og elektroniske overføringer ikke manuell håndtering. rom for besparelser. Det ble pekt på at vi har god sporbarhet og beredskap i norsk dagligvarebransje, og Beste Praksis (STAND008) fungerer bra. Men det er rom for besparelser som mer kirurgisk tilbaketrekning, bedre oppfølging underveis, bedre håndtering av retur og raskere avslutning av saken. Man så nærmere på STAND008 Beste Praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje. Marianne Brunvand Hauge, kvalitetskonsulent Gartnerhallen - Kurset var svært interessant og lærerikt, profesjonelt lagt opp og gjennomført. Jeg jobber med esporing i Gartnerhallen, og er med i de to pilotprosjektene som frukt- og grøntsektoren har i tilknytning til det nasjonale esporingsprosjektet. Kurset var derfor aktuelt og inneholdt nyttig lærdom. Dette mener kursdeltagerne Terje lien, daglig leder i rørosbaker n - Vi er i gang med å legge om og forbedre vårt sporingssystem slik at det skal tilfredsstille de krav som dagligvarehandelen setter. Derfor er kurset svært aktuelt og ikke minst nyttig. Vi er en liten bedrift, og har ingen egen avdeling som kan ta seg av sporing vi må gjøre alt selv. Kurset passet godt for vårt behov for økt kompetanse. Tove Grendstad, Kvalitetssjef itine - Jeg var spesielt opptatt av å få mer informasjon om STAND008, hva som forventes av esporingsprosjektet og sporbarhet frem og tilbake i verdikjeden. Kurset var greit lagt opp, og jeg fikk svar og god informasjon å ta med seg videre. Jeg synes for øvrig STAND008 er en god standard

13 Det ble foretatt en revidering i or, som blant annet omfatter skjerpede krav knyttet til tilbakekalling samt innføring av et spesielt varslingsskjema. Verktøy for sporing. Reglene pålegger hver enkelt bedrift å etablere et system, og prosedyrer for sporing samt merking av produktene. Man kan spore ved bruk av manuelle systemer, ved bruk av pallemerking, ved bruk av GS1-128 og SSCC-merking eller ved bruk av EPC-konseptet. EPC-konseptet består av felles identifikasjon som muliggjør individidentifisering, effektiv datafangst ved hjelp av bl.a. RFID og effektiv datautveksling ved hjelp av EPC Network. epc som unik identifikator. Hvert enkelt objekt identifiseres med et RFID-nummer som er: Unikt på global basis, ingen dubletter. Uavhengig av databærer. Nøkkel for oppslag i databaser for å hente mer informasjon. I EPCglobal løses dette ved Electronic Product Code (EPC-koden). Krise! Siste del av kurset tok for seg krisehåndtering. Det er en hver bedrifts ansvar å etablere et system, for kriseberedskap med planer for tilbaketrekking, tilbakekalling, risikoanalyse, alarm/varsling, informasjon til myndigheter og media. Neste kurs er den 11. mai, og er et grunnkurs for de som er involvert i eller har ansvar for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling hos leverandører til norsk dagligvarehandel samt konsulenter som leverer sporingsløsninger

14 K U r S O G K O M P e T a N S e Kurs med mer involvering og spisset mot målgruppene I forbindelse med etableringen av GS1 Smart Centre, er GS1 Norways virksomhetsområde innen kurs, seminarer og konferanser lagt til det nye senteret. Kursmetodikken endres en del, og virksomheten vil bli mer direkte spisset mot ulike målgrupper. K ursene skal gjøres mer levende og involverende, og vil bli mer aktivt integrert i fagmiljøene i GS1 Norway og GS1 Smart Centre, sier Solveig M. laake den nye lederen av kurs- og konferansevirksomheten. enklere å se helheten. GS1 Smart Centre åpner helt nye muligheter for involvering, og det skal bli enklere for deltagerne både å se, oppleve og forstå helheten ved å sette standarder og systemer i en sterkere sammenheng enn tidligere. - Vi vil også legge mer vekt på å trekke inn eksterne aktører for å sikre at man er i takt med utviklingen ute i verdikjedene, og for at nye ideer og resultater herfra raskt kan bli fanget opp. Kursdeltagerne skal kunne ta med seg nytteverdier hjem, sier Laake. Mer målrettet. I tillegg skal kurstilbudene bli mer direkte spisset mot ulike målgrupper og nivåer som nybegynnere, de som kan noe fra før mot ledere med mer vektlegging på de strategiske utfordringene og mulighetene, samt for eksperter med eksempelvis teknisk bakgrunn og/eller erfaring. - Dette vil klart kunne gi den enkelte økt nytteverdi, sier Solveig M. Laake. Tre grunnkurs. Grunnkursene i hvordan komme i gang med produktmerking, Sporing og i EPC/RFID vil fortsette med ett kurstilbud innen hvert område denne våren. Etter innføringskurset i produktmerking vil man ha nok kunnskap om emnet til å ha ansvaret for produktmerking i sin bedrift. Kurset arrangeres den 6. mai. Sporbarhetskurset tar for seg bruk av STAND008 Beste Praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling, Bedriftens sporbarhetssystem og ikke minst hva kjedene forventer av leverandørene og hvilke handlinger iverksettes ved en varsling. Kurset arrangeres 11. mai. Innføringskurset i RFID og EPC gir et innblikk i hva teknologiene går ut på, hvilke nytteområder som finnes og eksempler på implementering. Det arrangeres kurs den 27. april. ekspert/spesialistkurs i epc is. Dette er et innføringskurs i EPC IS som vil ta for seg grunnleggende begreper innen EPC/RFID, RFID Kommunikasjonsprinsipper, RFID Mellomvare for datainnsamling og EPC IS oppbygning for datautveklsing. Kurset vil legge vekt på praktiske oppgaver relatert til egen virksomhet. Kurset arrangeres 27. mai. På strategisk nivå. Den 2. juni er det kurs innen EPC IS på strategisk nivå for ledere og beslutningstagere. Dette er et strategisk kurs rettet mot beslutningstakere. Her kan man lære mer om hvordan EPC/RFID kan være lønnsomt for egen virksomhet, og hvordan forretningsprosesser kan forbedres. Gjennom showcases vil man få oppleve verdikjeden live fysisk og logisk. Kurset er i samarbeid med Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Kurset inneholder bl.a. EPC-konseptet knyttet opp mot identifikasjon, datafangst og datautveksling. Videre fordeler med EPC/RFID, samt SCOR-modellen planlegging, anskaffelse, produksjon, leveranse og retur. Til høsten. Fra september utvides kursporteføljen med kurs for byggebransjen. Vi har også stor pågang fra bedrifter som ønsker egne sesjoner med kurs, både basert på eksisterende kurs og spesialtilpassede kurs. Flere av disse skal gjennomføres i løpet av høsten

15 F a G l i G i N N S P i l l trere selve hendelsen og benytter EPC ISformatet, må alle disse spørsmålene besvares. Dette høres komplisert og arbeidskrevende ut. Men tvert i mot, hele poenget er at når en hendelse inntreffer skal alle disse fire spørsmålene besvares helt automatisk og uberørt av menneskehender. Tenk deg at en ting inneholdende en RFID-brikke og et tilhørende identifikasjonsnummer passerer en leser (antenne). Denne hendelsen skal registreres i en database. EPC IS foreskriver da et standardformat om hvordan dataene rapporteres til databasen. Det løses ved å besvare de fire ovennevnte spørsmål. La oss se litt nær- EPC IS fremtidens informasjonsdeling Av Knut Vala leder av drifts- og utviklingsavdeligen i GS1 Norway I artikkelen Internet of Things (IoT) som ble publisert i forrige utgave av GS1 Fokus (nr. 4/2009) så vi nærmere på visjonene for hvordan tingene ved hjelp av en unik identifikasjon, databærer (RFID) og kommunikasjon knyttes sammen i et globalt nettverk og hvilke spennende muligheter dette gir både for aktørene i varehandelen og for oss som forbrukere. I denne artikkelen ser vi nærmere på begrepet hendelser knyttet til tingene og hvordan informasjon om disse hendelsene kan gjøres tilgjengelig. I dagens travle samfunn er tiden en knapphetsfaktor og vi stilles overfor krav til bedre og mer effektiv utnyttelse av tiden. Dette gir seg bl.a. utslag i at vi ønsker raskere informasjon knyttet til hendelser. Det gir oss mulighet til å planlegge bedre, mindre ventetid osv. Praktiske eksempler fra dagliglivet er informasjon om trafikken på veiene. Informasjon om ulykker og kødannelser gir oss muligheter til å velge alternative kjøreruter. Informasjon om avgangs- og ankomsttider på flyplassene gir oss beskjed om eventuelle forsinkelser. Tilsvarende systemer har man nå tatt i bruk i kollektivtrafikken i Oslo. På de enkelte stoppesteder finnes det lystavler som gir informasjon om når neste buss, trikk og t-bane forventes å ankomme stoppestedet. Andre eksempler er at vi får en sms fra Posten om at pakken kan hentes på postkontoret. Da sparer man fort en dag eller to i forhold til å vente på hentemeldingen som kommer i postkassen. Og så setter man jo pris på å få informasjon om når den nye sofaen som man har bestilt, blir levert. Er den forsinket eller blir den levert tidligere? Håndtering og informasjon knyttet til hendelser er også en viktig del av EPC-konseptet. EPC Information Services (EPCIS) er en del av EPC Architecture Framework og omhandler selve hendelsene (events). Vi har nevnt eksempler på hendelser fra dagliglivet ovenfor. Men mer typiske eksempler fra varehandelen kan være at en pall forlater produsenten sitt lager, at den samme pallen ankommer butikkens varemottak, at forbruker tar produktet ut av butikkhyllen og legger det i handlekurven sin, at produktet scannes i butikkassen og at man ønsker å vite hvor mye av produktet som fysisk er tilgjengelig for salg. EPC IS beskriver hvordan disse hendelsene skal registreres samt hvordan man kan spørre og hente ut informasjon om hendelsene. EPC IS omfatter også selve formatene (syntaksene) for registrering og spørring. registrering av hendelser. Følgende spørsmål kan knyttes til en hendelse: Hva er skjedd? Når skjedde det? Hvor skjedde det? Og hvorfor skjedde det? Når man skal regis- mere på hvert av spørsmålene. Spørsmålet Hva er skjedd?, blir besvart ved at man leser identifikasjonen til selve tingen. Gjelder hendelsen et produkt, oppgir man produktets artikkelnummer. Gjelder det en pall, oppgir man pallenummeret. Gjelder det en postpakke, oppgir man pakkens kolli-ident osv. Selve EPCkonseptet bygger på den forutsetningen at alle tingene kan unikt identifiseres. GS1- systemet omfatter en rekke identifikasjonssystemer som for eksempel GTIN, GLN, SSCC, GRAI osv. Hvert av disse nummersystemene dekker ulike typer identifikasjonsbehov. GTIN identifiserer produkter, GLN identifiserer bedrifter og fysiske lokasjoner, SSCC identifiserer gods, GRAI identifiserer returnerbare lastbærere som for eksempel paller. Alle disse nummerstandardene er bakt inn i EPC-konseptet. Det som kjennetegner EPC-konseptet er at alle ting skal ha en unik identifikasjon. Det har medført at noen av GS1s identifikasjonsnumre er blitt utvidet slik at de tilfredsstiller kravet om unik identifisering. Det gjelder bl.a. GTIN (produktidentifikasjon). I EPC-konseptet benyttes det såkalte SGTIN hvor S-en står for serialisert. Med serialisert menes at selve GTIN-et er utvidet med et serienummer (løpenummer) som er tilføyd på slutten av GTIN-et. Et serialisert GTIN (SGTIN) består altså av et GTIN pluss et serienummer. Når et produkt er nummerert og merket med et SGTIN, betyr det at to tilsynelatende like produkter, har hvert sitt unike identifikasjonsnummer. To like kaffeposer av samme merke har altså hvert sitt unike identifikasjonsnummer. I praksis har de samme GTIN, men det er serienummeret som er forskjellig. I EPC-konseptet ligger selve identifikasjonsnummeret fortrinnsvis lagret i en RFID-brikke, men det kan også være strekkodemerket. Det betyr at alle ting har et unikt identifikasjonsnummer som 28 29

16 F a G l i G i N N S P i l l enten ligger i en RFID-brikke eller strekkode. Dette muliggjør automatisk datafangst dvs. automatisk registrering. Ved bruk av RFID-brikker og antenner som leser disse brikkene, blir identifikasjonsnummeret i brikken automatisk registrert. Et eksempel på dette er når du passerer med bilen din i en eller annen bomring, og har en AutoPass-brikke i frontruten. Din passering registreres automatisk uten at du trenger å foreta deg noe ekstra for å bli registrert. Kort oppsummert vil spørsmålet Hva er skjedd? i en hendelse besvares ved at en RFID-brikke passerer en leser. Identifikasjonsnummeret i RFID-brikken fanges automatisk opp av leseren og det forteller da i tillegg til selve nummeret hva slags type nummer som er lest. Det andre spørsmålet knyttet til hendelsen er Når skjedde det?. Spørsmålet besvares ved å oppgi tidspunktet for når registreringen av identifikasjonsnummer ble foretatt. Det tredje spørsmålet knyttet til hendelsen er Hvor skjedde det? Svaret på dette spørsmålet får man ved å oppgi lokasjonen der registreringen av RFID-brikken og identifikasjonsnummeret ble foretatt. Skal man være helt spesifikk, vil det være lokasjonen til den leseren hvor registreringen ble foretatt av. Men i det praktiske liv mener man selve bedriften, avdelingen, lageret osv. I EPC-konseptet benyttes SGLN (lokasjonsnummer) for å identifisere lokasjoner. Det erde spørsmålet knyttet til hendelsen er Hvorfor skjedde det?. Dette spørsmålet besvarer man ved å oppgi selve handlingen knyttet til hendelsen. Et eksempel på en handling kan være ankomst. Pallen ankommer lageret. Et annet eksempel er forsendelse. Pallen forlater lageret. Innenfor standardiseringsarbeidet i GS1 EPCglobal utarbeides det nå en ny standard som blant annet inkluderer koder for handlinger som kan forekomme i forbindelse med registrering av hendelser. Denne standarden går under navnet Core Business Vocabulary og vil foreligge om få måneder. I tillegg kan man også angi en status (disposition) for tingen. På lager og Tilgjengelig for salg er eksempler på status. Spørring/søking på hendelser. I tillegg til registrering av hendelser inneholder EPC IS definerte formater for spørring/søking. I det foregående har vi sett hvilke parametre som blir registrert for hendelser. Når det gjelder spørring/søking foreligger tilsvarende muligheter for å hente ut informasjon fra databasen. En forutsetning er at man vet hvilken database man skal spørre. Man kan søke på de ulike identifikasjonsnumrene som EPC-konseptet inneholder. Videre kan man søke på datoer, lokasjoner og type handlinger og status. I EPC IS er det definert to metoder som denne spørringen/søkingen kan foregå på. Den ene metoden er vanlig oppslag (poll). Det betyr at man spesifiser parameterne som det skal søkes på, sender forespørselen til databasen og får et svar tilbake. Den andre metoden går under betegnelsen abonnement. Med dette menes at mottaker på forhånd kan be databasen sende opplysningene når de forespurte hendelsene inntreffer. For eksempel kan avsender få beskjed når mottakeren har mottatt en pall fra avsender. Leverandøren av et produkt kan få beskjed når et produkt scannes i butikkassen osv. Hva er nytt? Så kan man spørre seg selv. Hva er nytt med EPC IS-konseptet? Registrering av hendelser og spørringer/søkinger i databasene har jo foregått i årevis. Eksempelvis har transportørene i lang tid hatt nettbaserte track&trace-sider hvor brukerne kan gå inn og søke på kolli-identer (SSCC-koder) og sendingsnummer. Kort sagt ligger nyhet og nytte ved bruk av EPC IS i at hendelsene er basert på bruk av RFID og at formatene for registrering og spørring er standardisert. Bruk av RFID muliggjør at alle GS1s nummerstandarder gjennom EPC-konseptet kan benyttes. Datafangsten blir automatisert ved at RFID-brikkene leses automatisk. Store datamengder kan dermed leses og bearbeides på en helt ny måte. Videre innebærer konseptet at formatene standardiseres. Det betyr at alle aktører som benytter EPC IS kan tilpasse seg ett og samme format. Programvareleverandører vil tilby egne EPC IS-moduler i sine løsninger. Det finnes allerede flere slike på markedet. EPC IS muliggjør spørringer på tvers av bedriftene i ett og samme format. Eksempelvis vil EPC IS muliggjøre track&trace av gods som er fraktet av flere transportører. Brukerne får et ensartet format å forholde seg til ved spørring eller abonnement på hendelsesbaserte opplysninger. Dette forutsetter at den som sitter på informasjonen tillater at den som spør får tilgang til informasjonen. Det er på dette området de største utfordringene vil ligge framover. anvendelser i Norge. Selve EPC IS standarden foreligger og kan lastes ned fra Videre er det utviklet en del løsninger som gjør aktiv bruk av EPC IS. Innenfor varehandelsverdikjedene i Norge er fortsatt bruken meget begrenset. Men her må nevnes et par butikker innen konfeksjon, en i Trondheim og en i Oslo som har RFID-merket alle klærne og som baserer butikk-datasystemet sitt på bruk av EPC IS. Videre vil bruk av EPC IS bli sentralt når Norsk Lastbærerpool ruller ut sine nye RFID-merkede plastpaller og etter hvert plastkasser. Videre ser vi også store potensialer for bruk av EPC IS innen sporbarhet av matvarer, transport og asset management

17 N y B r U K e r Satser på ekte råsjokolade med sløyfe og krystallsepter - Vi lever ut merkevaren, sier sjokoladeprinsessen og sjokoladeguden angelica døderlein (21) og Trond Strand (31). Hun med rød sløyfe i håret og kjole i vesken, han med lillastripete jakke og krystallsepter i hånden. De står bak Ekte Sjokolade AS, og sper rikelig på med kostymer og eventyr. Nå skal de innta kjedene med ekte råsjokolade. Vi møter dem i Den franske sal, den stilige kafeen i Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur. Her selger de ekte sjokolade hjerteserien Rein kjærleik, Magisk mynte og Fruktig appelsin. Elegant pakket i esker med nasjonalromantiske illustrasjoner frister det sammen med en kopp god kaffe. - For dette er virkelig et eventyr, og mer skal det bli, sier Døderlein. Vant Skaperen. Det hele startet for noen år siden. Det store gjennombruddet kom i or, da TV-seerne stemte frem sjokoladeskaperne til førsteplass i programmet Skaperen. Alle ville smake på den absolutt sunne sjokoladen, som ble lansert på selveste 17. mai akkompagnert av joik fra Mikkel Gaup. I mellomtiden hadde Innovasjon Norge sagt ja til å støtte prosjektet med en million kroner. - Vi valgte 17. mai som lanseringsdag fordi dette er en norsk sjokolade. Nå har Norge ostehøvelen, bindersen og endelig Ekte sjokolade, sier Strand. - Vi slår et slag for hele verden med denne sjokoladen. Ingen har smakt noe lignende før, sier han. 42 grader. Det var sansen for det søte som førte de to sammen. I tillegg et brennende engasjement for helse, økologi, etisk produksjon og handel. Hun kom fra bl.a. restaurantbransjen og han fra innkjøp i dagligvarebransjen. Begge var opptatt av sjokolade, men ville bytte den overprosesserte sjokoladen til en ubeskrivelig god supernæring med rå sjokolade. - Rå sjokolade? Trond Strand og Angelica Døderlein hadde begge sansen for det søte og startet Ekte Sjokolade. De lever ut merkevaren gjerne med kostymer og eventyr. -Ja. Kakaobønner er fantastisk næringsrike. Rå kakaobønner er blant naturens mest fantastiske supermat på grunn av sitt rike innhold av mineraler, antioksidanter og lykkestoffer. Men mange av kakaoens spesielle egenskaper ødelegges og forringes gjennom oppvarming fra 42 grader og oppover gjennom raffinering og prosessering. Hele verdens favorittmat er dermed hittil ukjent for de fleste av oss. Men nå kan man endelig oppleve kraften i ekte sjokolade med rå kakaobønner, sier Døderlein og legger til at det er i tråd med synet til livsstilorganisasjonen Raw Vegan. Her skal ting være bærekraftig og ingen mat skal varmes opp mer enn til 42 grader på lik linje som mennesker i følge raw vegan bevegelse. Da er den mest sunn og næringsrik. arribahistorien. Coverture kakaobønner er sjokolademakerens betegnelse for høykvalitets kakaobønner, bare 10 prosent av de innhøstede premiumbønnene kan inneha denne betegnelsen. Nacional Arriba er en av disse. Arriba som er spansk for opp, er verdensrenommert med sin kjente blomsteraroma. Kakaoforhandlere som ankom Ecuador på søken etter det kjente gylne frø fikk beskjed om å gå opp Guayaseleven for å finne kakaobønnene de søkte. Denne bønnen har ekstraordinære forhold som fremhever kvaliteten på kakaoen, som nå kalles Arriba. Arriba er kjent for å være en av de beste kakaobønnene i verden, men kan bare vokse i sitt område for å få riktig blomsteraroma. Misforståelser i forbindelse med Arriba har oppstått, en har for eksempel trodd at Arribas kvaliteter kun var genetisk betont, og slik oppsto det kloner av denne som kalles Trinitarios og CCN51 som står for Collecion Castro Nacional. Denne partikulære hybriden er nummer 51, og ble først produsert i dramatisk annerledes. - Våre sjokolader er sunne! Viktige næringsstoffer er bevart og sluttproduktet har dokumenterte helsemessige verdier. Vi har greid å få til den umulige kombinasjonen: En sunn sjokolade som smaker fantastisk, fortsetter Strand. Døderlein legger til at man har råsjokolade som både er sukkerfri og økologisk, og man er påpasselig langs hele verdikjeden. Råsjokoladen inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer og er hundre prosent naturlig. I tillegg er kakaoen som brukes den rikeste kilden til antioksidanter i verden. - For et par år siden la en gruppe forskere frem data som viste at flavanol ett av stoffene i kakaoplanten, har positiv innvirkning på hukommelsen og kan motvirke demens. Tidligere har undersøkelser vist at flavanol er godt også for hjerte og blodomløp, legger Strand til. industrialisering. Ekte Sjokolade har fått god hjelp fra dyktige sjokolademakere, særlig i England. I samarbeid kom man frem til oppskriftene. Til å begynne med ble sjokoladen laget på kjøkkenbenken rundt 40 kilo pr. dag på det meste. Men det holdt ikke når salgstallene økte, og man skulle ut i verden. Løsningen ble overgang til industriell produksjon, foreløpig lagt til sjokoladelandet Belgia. Nå selges Ekte Sjokolade på kafeer, i spesialbutikker m.m., og etterspørselen øker. De to bruker Facebook og Twitter flitting, og full utnyttelse av sosiale medier har gitt uttelling. Det er mye jobbing, men kostnadene er lave og man treffer ofte markedet godt. - Men etter hvert må vi også ut i de vanlige mediene for å treffe særlig eldre kunder, sier Døderlein. Ny melkesjokolade. Nordmenn elsker melkesjokolade, og vi kommer nå med et helt nytt produkt. Den består av kakao med høy kvalitet, helmelk, vitaminer, nærings

18 N y B r U K e r Trond Strand og Angelica Døderlein i Ekte Sjokolade AS er i ferd med å utvikle sjokoladeformer. stoffer, høyt fiberinnhold, jern, helsebringende bakteriekulturer m.m. Det er denne sjokoladen som skal inn i kjedene og til massemarkedet, sier Strand og forteller at det også kommer et annet produkt på markedet: Sjokoladekuler som smaker iskrem og som er godt for tennene. Spise seg sunn på sjokolade. Mange vil synes det helt topp å spise seg sunn på sjokolade, sier Døderlein smilende. - Dette er bare toppen av is ellet vi har masse ideer (som vi kommer til å sette ut i livet. Hva med en sjokolade som særlig virker positivt inn på hjerte- og karsykdommer? Det er utrolige muligheter bare man har ideene. Merkelig at ingen har tatt for seg dette før, sier Strand og forteller om et gryende samarbeid med et av verdens større sjokoladeprodusenter som har fattet interesse for produktene fra Ekte Sjokolade. - Hva tror du kundene vil ha? - Vi tester. Men tester forteller aldri den hele og fulle sannhet. Mange er opptatt av økologi, etisk handel m.m., men når tradisjonelle varer ser mer innbydende ut og koster mindre tar man heller det. Men sjokolade er noe spesielt. Mange vil betale litt mer for å nyte. Når de både kan få nytelse og bedre helse samtidig, tror vi det kan slå godt an. I stedet for fem frukter om dagen, holder det med tre sjokolader om dagen, sier han smilende. Tradesolution og GS1. Nå skal Ekte Sjokolade inn i flere kjeder, og trenger merking. Strand forteller om god hjelp fra Tradesolution og GS1 Norway. - Merkingen og GS1- systemet er selve nøkkelen til et effektivt marked, og som gir fordeler til alle aktørene langs verdikjeden, sier Trond Strand. Vi holder deg faglig oppdatert, og med flere portaler er det lettere for deg å finne den informasjonen du søker. Besøk oss i dag på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs og kompetanse Helpdesk Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GS1 GLN GS1 Sporbarhet GS1 Helse GS1 Alliansepartner GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre 34 35

19 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEA PP. NORGE / NOREG B Returadresse: GS1 Norway Postboks 454 Økern, 0513 Oslo

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Jan Kopperud, GS1 Norway GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Knut Vala, GS1 Norway Innhold Generelt om GS1 Norway

Detaljer

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway strategi og planer for 2009 GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway Hva skal vi gjøre i 2009? 2 Handlingsplan 2009 2009 vil ha følgende hovedsatsningområder:

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

forholde seg til løsningen

forholde seg til løsningen Realiserer potensialet for elektronisk samhandling esporingsløsningen Hvordan skal aktørene i matkjeden forholde seg til løsningen GS1-seminar 3.desember 2009 Are Berg, Consulting Basert på: Aktørveiledning

Detaljer

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1 GS1 Transportguiden GS1 Transportguiden 1 Transport Transport Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal merke kolli/transportenheter med Felles Transportetikett, samt

Detaljer

GS1 Ytteremballasjeguiden

GS1 Ytteremballasjeguiden GS1 Ytteremballasjeguiden GS1 GS1-standardene Innledning Dette heftet gir en kort innføring i bruken av GS1-standardene ved nummerering og merking av ytteremballasje. Heftet er laget for de som ikke kjenner

Detaljer

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk Åpent møte i Byggevareindustriens Forening Næringslivets Hus, 8. mars 2012 Disposisjon DLF Dagligvarebransjen, kjennetegn og utfordringer Bakgrunn

Detaljer

GLN Guiden. GLN Guiden

GLN Guiden. GLN Guiden GLN Guiden GLN Guiden GLN oppbygging og struktur GLN oppbygging og struktur Global Location Number (GLN) er et globalt nummersystem for unik identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner. En

Detaljer

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1- The global language of business GS1 En integrert

Detaljer

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer).

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer). Innledning Dette dokumentet er utarbeidet som en del av prosjektet BIT Møbel VIM. Dokumentet gir en anbefaling til enhetlig identifisering og merking av møbler ved bruk av GS1-systemet i Norge. Hensikten

Detaljer

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 RFID i praksis RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 NLP fakta NLP driftsmodell NLP lastbærere m/rfid NLP øker intern effektivitet med RFID NLP s RFID-pakke Identifiserte muligheter

Detaljer

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel Dataforeningen RFID i praksis 31.5.2011 Petter Thune-Larsen ptl@gs1.no Våre sjekklister er laget som en praktisk veiledning

Detaljer

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger GS1 effektiv validering av Implementering av Implementering av Fordeler for Fordeler brukereforav GS1 validering GS1 Norway GS1 Norway Nye brukere opplever ofte implementeringen av elektroniske meldinger

Detaljer

Vil du ha en god STANDing?

Vil du ha en god STANDing? Vil du ha en god STANDing? Ved å etterleve STAND-standardene bidrar du til å redusere kostnader i hele verdikjeden skape trygg mat for forbruker tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering

Detaljer

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Hva skal jeg snakke om Om Telenor Objects Generelt om hvordan kommunikasjon har utviklet seg og hvilken retning

Detaljer

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0 ImplementasjonsGuide 4.0 Side 1 av 9 Innhold Bakgrunn/Formål... 3 Fortolkning og forståelse... 3 Meldingsforsendelse og meldingsretur.... 3 Bruk av Fritekst linjer.... 4 EAN endret til GTIN... 4 varebetegnelse....

Detaljer

Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen

Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen Versjon 0.59 10.11.2014 1 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning),

Detaljer

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012 Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen Versjon 1.00 26. 09. 2012 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning),

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

GS1 Målepunkt identifikasjon

GS1 Målepunkt identifikasjon GS1 Målepunkt identifikasjon Kort innføring om oppbygging, tildeling og administrasjon GS1 Guiden 3 Målepunkt Målepunkt ID Bakgrunn Regelverket er etablert i forbindelse med innføring av ny målepunkt identifikasjon

Detaljer

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars 2011. Smart Centre. Møbelprosjektet opp av sofaen. SMART Varehandel ny konferanse

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars 2011. Smart Centre. Møbelprosjektet opp av sofaen. SMART Varehandel ny konferanse GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 1 Mars 2011 Suksess for GS1 Smart Centre Møbelprosjektet opp av sofaen SMART Varehandel ny konferanse l e d e r Verdiskapende nettverk Dagboken 2011

Detaljer

Byggevarestandardisering

Byggevarestandardisering Byggevarestandardisering Mål og gevinster, status og utfordringer Det er dette det dreier seg om 1 Standardiseringsprosjektet fra A til nå Mål Veien videre Gevinster Prosessen Under arbeid Status Utfordringer

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 2 Juni 2010. GS1 Smart Centre med nye og innovative ideer. Smart Handelspartner Bygg nytt kurs

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 2 Juni 2010. GS1 Smart Centre med nye og innovative ideer. Smart Handelspartner Bygg nytt kurs GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 2 Juni 2010 GS1 Smart Centre med nye og innovative ideer Smart Handelspartner Bygg nytt kurs l e d e r GS1 Smart Centre er åpnet! Dagboken 2010 KUrS

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen. Versjon 2.0 01.10.2014

Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen. Versjon 2.0 01.10.2014 Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen Versjon 2.0 01.10.2014 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F pak (forbrukerpakning),

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN 1990-2010. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger

TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN 1990-2010. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN ACT NEWSLETTER www.act-gruppen.com 1990-2010 Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger Innovative Solutions Since 1990 ACT Gruppen

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

GLN Guiden. GLN Guiden 1

GLN Guiden. GLN Guiden 1 GLN Guiden GLN Guiden 1 GLN oppbygging og struktur GLN oppbygging og struktur Global Location Number (GLN) er et globalt nummersystem for unik identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner.

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted» «Integrasjoner sett fra havnens ståsted» Innhold 1. Betydningen for transportkjøper og transportør 2. Havnens rolle 3. Aktører må samarbeide for å oppnå målsettingen 4. Systemløsninger 5. Kritiske suksessfaktorene

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.00 14. juni 2012 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt Tema: 1. Coop 2. Styringstrender

Detaljer

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Fokus på kundeverdi 2 TPM Team Scandinavia AS er ledende i Norge innen Lean. Vi har lang erfaring fra resultatorienterte forbedringsprosesser

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

GUIDELINE. Hvordan implementere XML Pakkseddel

GUIDELINE. Hvordan implementere XML Pakkseddel GUIDELINE Hvordan implementere XML Pakkseddel Nivå 1-4 til bruk for dagligvarehandelen 6. januar 2014 Versjon 1.1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Definisjon... 3 1.2 Detaljeringsnivåer i elektronisk

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

GS1 & EPC RFID RNET - 19.10.2007. GS1 The global language of business

GS1 & EPC RFID RNET - 19.10.2007. GS1 The global language of business GS1 & EPC RFID RNET - 19.10.2007 Fra EAN til GS1 En full integrert global organisasjon, endret navn til GS1tidlig i 2005 etter sammenslåingen mellom EAN International og Uniform Code Council (UCC). 30

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

FOKUS. Dresser seg opp med RFID. GS1 Smart Centre teknologi og muligheter Tar ut potensialer i elektronisk handel med GLN. Norway Nr.

FOKUS. Dresser seg opp med RFID. GS1 Smart Centre teknologi og muligheter Tar ut potensialer i elektronisk handel med GLN. Norway Nr. GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 3 September 2009 Dresser seg opp med RFID GS1 Smart Centre teknologi og muligheter Tar ut potensialer i elektronisk handel med GLN l e d e r Vi gjør

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune"

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune" Trine Lind, byrådsavdeling for finans" André Myrbråten, byrådslederens kontor" Modernisering, fornyelse og forenkling Helhetlig

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

FOKUS. Klart for GS1 Smart Centre. Ny EDItjeneste. Standarder er helt avgjørende. på web. Norway Nr. 4 Desember 2009

FOKUS. Klart for GS1 Smart Centre. Ny EDItjeneste. Standarder er helt avgjørende. på web. Norway Nr. 4 Desember 2009 GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 4 Desember 2009 Standarder er helt avgjørende Klart for GS1 Smart Centre Ny EDItjeneste på web Vi gjør deg sterkere! Consafe Logistics er en av Europas

Detaljer

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Vegard Hafsteen Direktør Innovasjon og Utvikling Norges Automobil-Forbund Digitaliseringskonferansen

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

- men en verden av muligheter

- men en verden av muligheter En enkel løsning - men en verden av muligheter Da Telenor i Norge i 2011 vurderte løsninger som kunne bidra til enklere rekruttering falt valget på WebCruiter. Vi ønsket en løsning som skulle sikre enklere

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Sjømatdagene 23. januar 2013. Ny strekkodestandard. Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon. Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet»

Sjømatdagene 23. januar 2013. Ny strekkodestandard. Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon. Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet» Sjømatdagene 23. januar 2013 Ny strekkodestandard Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet» Strekkodeprosjektet: Strekkodemerking av fiskekasser og paller

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.01 12. juni 2014 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Beste praksis for. sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje Versjon 2.0

Beste praksis for. sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje Versjon 2.0 Beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje Versjon 2.0 Sammendrag Mer enn noen gang er det stort fokus på hva forbrukere opplever som trygge matvarer. EUs nye

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel Hvordan komme i gang med e-handel Hvordan hente gevinster HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

Moods of Norway plukker lavthengende frukter fra RFID og forbereder seg på Omni-fremtiden. Oslo, 05. april, 2016. Hans Petter Hübert Retail Director

Moods of Norway plukker lavthengende frukter fra RFID og forbereder seg på Omni-fremtiden. Oslo, 05. april, 2016. Hans Petter Hübert Retail Director Moods of Norway plukker lavthengende frukter fra RFID og forbereder seg på Omni-fremtiden Oslo, 05. april, 2016. Hans Petter Hübert Retail Director Innhold 1. Hvem og hva er Moods of Norway? 2. Hva skjer

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Ny mal Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Per Ola Drøpping, ASKO Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008 10.

Detaljer

Standard for Identifisering og merking av byggevarer

Standard for Identifisering og merking av byggevarer HSH veileder Standard for Identifisering og merking av byggevarer Versjon 1.2 27.08.2010 HSH Veileder Innledning Dette dokumentet er utarbeidet som en del av prosjektet Standardisering. Dokumentet definerer

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no 10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no Epostmarkedsføring er et av de kraftigste verktøyene tilgjengelig for å kommunisere og utvikle forretningsforhold. Men, epostmarkedsføring kan kun være så virkningsfullt

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa Sølvi Silset, Innovasjon Norge Globalisering Trend i samfunnet Globalisering Nå: økonomisk krise som påvirker oss Innovation distinguishes between

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører. Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef

Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører. Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører til Bærum kommune Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef Agenda Hvorfor en undersøkelse om

Detaljer

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Visma SuperOffice Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Utvid Visma Business med en markedsledende CRM-løsning Et godt økonomisystem hjelper bedriften med å ha kontroll på kostnadene. Et godt verktøy

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Visma.net. Redefining business solutions

Visma.net. Redefining business solutions Visma.net Redefining business solutions Hvorfor Visma.net Styr hele virksomheten fra én løsning Visma.net er en nettbasert forretningsløsning med ytelse på høyde med de beste lokalt installerte løsningene.

Detaljer