Under Dusken. Vått og rått. Nyhet: Frie fag i fare s.4. Kultur: Radio n vil gå riks s.41. studentavisa i Trondheim 11/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Vått og rått. Nyhet: Frie fag i fare s.4. Kultur: Radio n vil gå riks s.41. studentavisa i Trondheim 11/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 11/2002 Vått og rått Nyhet: Frie fag i fare s.4 Kultur: Radio n vil gå riks s.41

2 LEDER INNHOLD 11/2002 Lykke til, NTNU! 4 Frie fag i fare Assisterende universitetsdirektør Peter Lykke kunne ikke sagt det klarere: De frie fagene kan seile sin egen sjø så lenge den teknisknaturvitenskapelige delen av universitetet får vind i seilene. Lykke, som er anvarlig for å gjennomføre Kvalitetsreformen ved NTNU, sier han vil nedprioritere de frie fagene dersom universitetet ikke får nok penger til reformen. I NTNUs strategiplan står universitetets visjon forklart med følgende flotte ord: «Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi». Det kan bli vanskelig når Lykke står parat til å fjerne kultur og samfunn fra lista. Det er hårreisende at en av universitetets toppsjefer våger å ytre noe som kan splitte universitetsmiljøet så sterkt. I kraft av sin stilling skal Lykke virke samlende på hele NTNU. Men han har tydeligvis glemt at han også representerer de frie fagene og kunstutdanningene. Nå som Kvalitetsreformen er banket gjennom er det en forutsetning at det finnes midler til å gjennomføre den. Vi har tidligere sagt at politikerne må vise at de mener alvor overfor studentene. Og nå bør universitetets ledelse gjøre det samme. Selvfølgelig har professor Gunhild Vidéns rett når hun sier at alle studenter har lik rett til oppfølging. Men det mener tydeligvis ikke Lykke, som med sitt utspill antyder at visse studenter har større rett til oppfølgingen enn andre. Utspillet blir nok tatt vel imot at flere professorer på Gløshaugen, for det er ingen tvil om at det fortsatt eksisterer sterke NTH-krefter på Gløshaugen. Dette kom blant annet til syne i rektorvalgkampen i fjor da rektor Eivind Hiis Hauge høstet massiv støtte fra sivilingeniørmiljøet. Det er nok mange som tenker det samme som Peter Lykke. De sier det bare ikke. I strategiplanen heter det også at «det faglige mangfoldet er en forutsetning for å fremstå som et fullverdig universitet» og - ikke minst - at NTNU skal «opprettholde den faglige spennvidden.» Det støtter Under Dusken. Siden oppstarten for seks år siden har NTNU prøvd å være et tverrfaglig og samlet universitet. Lykke sår tvil om denne tanken, og skaper dermed strid mellom fagmiljøene. Her må Styret komme på banen og slå fast en gang for alle hva universitetet NTNU bør være. NYHETER 8 Vil ha flere lesesalsplasser 9 Studenttinget i hardt vær 10 ISFiT-leder snakker ut 11 Forsker på tang og tare 13 Lærer psykologi i kinosalen 14 Innvandringsdebatt på bønnerommet 6Origo-ansatte i lønnskonflikt NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) krangler om hvem som skal lønne studentassistentene ved Origosenteret. Dersom NTNU nekter å punge ut truer Origo-leder Tor Bollingmo med å stenge studentenes veiledning- og karrieresenter. REPORTASJE 24 Rødt parti 28 Villmarken kaller 32 Dans og forsmådd kjærlighet 34 Are Sende Osen om studietid og bakrus 34 Gode komikere etterlyses 19 Fra Sex Pistols til Björn Rosenström Denne høsten får du konserter med blant annet Mercury Rev, Sigur Rós, Suede, 22 Pistepirkko, Manic Street Preachers og Robert Plant hvis du bor i Oslo. På Rockefeller og Betong er det kort tid mellom høydepunktene. Men de store artistene tar ikke lenger turen til Trondheim. Vi ville vite hvorfor. Ny tekno-tabbe på NTNU kroner. Det er summen NTNU betalte for et datasystem som skulle revolusjonere undervisningen ved universitetet. Men systemet virker ikke - skjønt akkurat det er ingen revolusjon på det såkalte tekno-universitetet. I likhet med NTNUs nyoppussede nettsider blir også datasystemet Coursekeeper slaktet av brukerne. Faglærere så vel som studenter er så misfornøyde at NTNU nå prøver ut et nytt - og forhåpentligvis bedre - e-læringsprogram. Alle som tatt i bruk den nye og spennende EDB-teknologien vet at brukervennlighet er viktig. Hadde universitetet tatt seg bryet med å spørre brukerne hva de ønsket, kunne vi sluppet nok en pinlig tekno-tabbe på NTNU. Når universitetet i tillegg ønsker å være norgesmester i it-teknologi, blir det selvfølgelig ekstra pinlig. KULTUR 40 Monotoner og stereotyper 41 Studentradio n vil gå riks 43 Gullkorn fra professormunn 44 Solid trøndersk bokhøst 45 Anmeldelser 48 Bølgeblikk: Americana, en countryrevolusjon 38 Klassisk hype For å trekke unge folk og studenter skiltet årets Kammermusikkfestival med navn som Erlend Loe og Kåre Conradi. - Kammermusikk har et negativt rykte blant unge, mener kunstnerisk leder Sigmund Tvete Vik i Trondheim kammermusikkfestival.

3 Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen internett- og nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Elisabeth Vik Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Gøril Forbord, Marianne Garvik, Joakim Ziegler Gusland, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, Marit Schou Hauger, Anniken Eid Kjeserud, Beate Løwald Solberg, Jonas Skybakmoen, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Torgeir Sæveraas, Karl Ruben Weseth og Samna Zia. Fotografer Ranveig Holden Bøe, Siv Dolmen, Silje K. Frantzen, Anniken Mohr, Espen Nersveen og Anders Aasbø. Grafiske medarbeidere Veranda, Ingunn Kristin Forfang, Ragnhild Ask Torvik, Erich M. de Vasconcelos og Solveig Vist. Tegnere Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Janne Ragnes. Data Andreas Fredhøi, Petter Eide, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Roman Terekhov og Håvard Wigtil. Omslag Anders Aasbø (foto) og Elisabeth Vik (grafisk utforming) Korrektur Jørn Haabeth, Ola Huseth, Kjersti Nipen og Morten Volan. telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Eller ikke. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje den forrige redaktøren ble valgt på. DATAKRØLL: Brukerne av Coursekeeper tror studenter ved NTNU kunne lagd et bedre system til en brøkdel av pengene universitetet har betalt det eksterne firmaet. (F.v.) Joakim von Brandis, Edmund Brekke, Mona Elisabeth Østvang og Tollef Fog Heen. (Foto: Silje K. Frantzen) Coursekeeper ute av kurs Det web-baserte systemet Coursekeeper skulle revolusjonere undervisningen ved NTNU. Nå slakter studenter og faglærere systemet, som trolig vil bli forkastet. AV HARALD S. KLUNGTVEIT NTNUs IT-strategi angir at universitetet skal ha et komplett såkalt Learning Management System (LMS) på plass innen Valg av system falt på Coursekeeper, som i vår ble brukt på eksamen i faget Måleteknikk 2. Ved et par museklikk kunne imidlertid studentene enkelt lese av svarene i kildekoden til eksamenen. Elendig brukervennlighet Slike ting viser at folkene bak programmet ikke eier kompetanse, fnyser kom.tek.- student Joakim von Brandis, som må bruke Coursekeeper i faget Teknologiledelse. Studentene Under Dusken har snakket med forteller om utallige feil og problemer med Coursekeeper. Blant annet nevnes sikkerhetshull, manglende kompatibilitet, elendig brukervennlighet og hyppige feilmeldinger. Det er skremmende dårlig. Dette dreier seg ikke om barnesykdommer, det er grunnleggende mangler, sier von Brandis. Faglærere i harnisk Innføringen av en såkalt e-læringplattform, eller LMS, ved NTNU er ment å «bidra til å realisere målsettingene om studentaktivitet, samarbeid, ansvar for egen læring og kommunikasjon (...)» I en intern statusrapport fra juli i år gjengis kommentarer fra faglærerne, som heller ikke er nådige: «Det krever alt for mye av faglærerne å lære seg dette her.» «Jeg klarer ikke å se mulighetene.» «Hvor mye tid skal en forvente at faglærerne skal sitte og fikle med dette?» - Til å leve med Prosjektleder Kirsti Rye Ramberg ved NTNU mener likevel systemet er til å leve med. Men summen av problemer i prosjektet har jo gjort studenter og lærere misfornøyde, vedgår Ramberg. Hun innrømmer videre at NTNU har begynt utprøvingen av programmet It s:learning som en mulig erstatning for Coursekeeper. En negativ forhåndsdømming av et produkt er ikke et godt grunnlag. Vi hadde jo aldri satt i gang testingen av et annet system hvis vi var fornøyde, sier prosjektlederen. It s:learning er det samme systemet som ble slått ut av Coursekeeper i den originale anbudsrunden. Har dere dermed gått bort fra visjonen om et helhetlig system? Vi ser at vi nå kanskje ikke får alt i ett produkt, sier Ramberg, som håper på et oppegående system innen neste år.ud FAKTA COURSEKEEPER Våren 2001 vant programmet Coursekeeper fra Boxer Technologies anbudsrunden om å levere et såkalt e-læringssystem til NTNU I midten av september kommer prosjektledelsen med en anbefaling til studiedirektøren om Coursekeeper skal videreføres eller forkastes Forkastes Coursekeeper er programmet It s:learning fra norske it:solutions et sannsynlig alternativ NTNU har ifølge studieavdelingen betalt Boxer Technologies i underkant av kroner for utvikling og lisensiering av Coursekeeper i prøveperioden Keiko spiste nesten opp omslaget Nyheter 3

4 kvalitetsreformen Reformen kan kvele frie fag Små, frie fag vil tape på Kvalitetsreformen hvis NTNU får for lite penger. Det tror assisterende universitetsdirektør, Peter Lykke. AV BEATE LØWALD SOLBERG Peter Lykke er assisterende universistetsdirektør og prosjektleder for innføring av reformen ved NTNU. Han tror det vil gå ut over noen av universitetets fag hvis ikke pengene kommer på bordet. Jeg er dypt bekymret over at vi kan få for lite penger til å gjennomføre reformen. Vi kan komme i en situasjon der vi må fokusere på de fagene vi prioriterer, sier han. Hvilke fag er det? Altså. Vi har en teknisk og naturvitenskapelig profil på dette universitetet, sier Lykke. Lykke-spådom blir ulykke Ved Institutt for klassiske fag sitter professor Gunhild Vidén. Hun har jobbet med planlegging av fagplanene i forhold til reformen. Dette er et tverrfaglig universitet. Lykke må rett og slett ha misforstått noe fundamentalt i forhold til hva NTNU er tuftet på. Strategien er å ta vare på bredden, sier Vidén. Hun mener utspillet kanskje ikke er riktig gjennomtenkt. Vidén tror det er naturlig at små fag er i faresonen, men at det ikke vil være et alternativ å la disse fagene bli nedprioritert hvis budsjettrammene skulle bli mindre enn forventet. Departementet tildeler ofte midler etter antall vektall som blir produsert. Men alle studenter har under den nye reformen rett til å få like god oppfølging, uansett hvor mange studenter det er på faget. Norge kan ikke droppe språkfag selv om få studerer dem, fortsetter Vidén. Fakultetenes ansvar Peter Lykke tror tallet på 800 millioner er riktig, men hva som kommer til å koste, er ikke Lykke riktig sikker på. Fakultetene har fått i oppgave å foreslå fagplan og utrede og komme med et overslag over hva de har behov for. Fristen for dette har nettopp gått ut, men mange av fakultetene har kommet med svært vage beskrivelser av hva de trenger, fortsetter Lykke. Han er dypt bekymret for at universitetet skal få for lite penger til å kunne realisere målet med reformen. Lykke mener det også er vanskelig å forutse hvilke retningslinjer Stortinget vil komme med. Vi får stadig nye signaler for hvordan vi skal gjennomføre reformen rent økonomisk. Det er tross alt økonomien som er NATURVITENSKAPEN VINNER: Assisterende universitetsdirektør, Peter Lykke, frykter at NTNU får for lite penger til å gjennomføre kvalitetsreformen. (Foto: Eivind Yggeseth) viktigst, ikke gradstrukturen, mener han. - Beklagelig Professor Hans Frøland ved Historisk institutt har vært med i HF-fakultetets faglige planlegging av reformen. Han frykter Lykke kan få rett i sin spådom. Det er beklagelig hvis Lykke får rett. Og jeg frykter at han har rett. Det er ikke utenkelig at det er HF- og SVT-fagene som vil lide hvis pengesekken blir for liten. Det vil ikke være mulig å gjennomføre Kvalitetsreformen uten økte midler. Får vi ikke nok penger, blir det ingen reform. Sånn er det bare, mener Frøland. Han mener at det universitetene vil spare på eksamensformen ikke vil være nok til å gjennomføre reformen. Vi vil ikke kunne spare inn såpass mye midler på det nye studieløpet. Samtidig virker det som en tendens at NTNU prioriterer de største fagene foran de små og litt utilgjengelige, avslutter Frøland.UD Spøker for 800 mill. Alle universitetene og høgskolene krever 800 millioner i økte bevilgninger neste år. Vi er for tett opp til budsjettforhandlingene til å si noe om hvor stort beløpet blir. Det vil bli satt av midler til utvikling av reformen. Hvor mye det blir, kan vi ikke kommentere så tett opp til budsjettforhandlingene, opplyser informasjonsrådgiver i Utdannings- og forskningsdepartementet, Karin Steenstrup. Tidligere har statssekretær i departementet, Bjørn Haugstad, uttalt til Dagsavisen at 800 millioner er et altfor høyt krav. Haugstad erkjente da at reformen krever økte midler, men at det neppe ville bli en så høy sum som universitetene ønsker. Argumentet hans var at universitetene vil spare penger på at studentene blir fortere ferdig med studieløpet. For tiden vil altså ikke departementet gi noen signaler om hvor mye penger som vil bli gitt for å gjennomføre reformen.ud 4 Nyheter

5 Kvalitetskaos på HiST Det er uklart hvor mye penger høgskolen trenger, og hva de skal brukes til. Kort tid før utdanningsreformen inntrer hersker det fortsatt mye usikkerhet på HiST. AV LENE BERTHEUSSEN Mens de fleste utdanningsinstitusjonene mener de får for lite penger, har ikke Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) helt oversikten. Den såkalte Kvalitetsreformen krever at en rekke nye krav oppfylles, og det innebærer at ressursene blant annet skal brukes til å danne kollokviegrupper, finansiere seminarer og dekke lærerutgifter. Vi vet at vi trenger pengene, men foreløpig vet vi ikke helt hvor mye vi trenger. Sånn som det er nå har vi ikke engang god nok økonomi til å undersøke hvor i systemet vi skal bruke de pengene vi får tildelt, sier høgskoledirektør Ole Brønmo. Ubesvarte spørsmål I utgangspunktet har vi oppfylt kravene til utdanningen for studentene, men vi trenger ressurser for å kunne følge opp hver enkelt student, sier høgskoledirektøren. Han legger til at de foreløpig holder seg til beregningene fra Utdannings- og høgskolerådet (UHR). Nøyaktig hvor mye penger det dreier seg om, kan ikke Brønmo svare på. Begynner å haste Vi vet ennå ikke hva vi egentlig mangler penger til, innrømmer Brønmo. Dermed vet vi ikke hvor mye for lite vi får, legger han til. Men nå begynner det å haste for HiST. Når studentene til neste år skal melde seg opp til eksamen innen fristen i februar, må alt være tilrettelagt for hvert av studiene, og pengene må være riktig fordelt.ud Bevisstløs? FAKTA KVALITETSREFORMEN Den såkalte Kvalitetsreformen innføres høsten 2003 Reformen skal sikre tettere oppfølging og kontinuerlig evaluering av studentene På grunn av den planlagte økte oppfølging, mener universitetene og høgskolene det vil spøke for forskningen ettersom de vitenskapelig ansatte kun vil få tid til studentene Studentene skal skrive en studiekontrakt med studiestedet. Denne vil ikke være juridisk bindende Gradstrukturen endres. Cand. mag. blir til bachelor og kuttes fra fire til tre år. Masteregrad tar over for hovedfag, men blir fortsatt på to år kommentar Marit Schou Hauger 68er-generasjonen definerte studentrollen der engasjement var den sosiale normen. Under immatrikuleringen ble vi nye håpefulle oppfordret til å ta opp raddisenes studenttradisjon. Inspirert av rektors tale troppet jeg opp på debatten om Kvalitetsreformen i Storsalen. Min bevissthet skulle vekkes, mitt hjerte tennes. Jeg skulle bli en ekte student! Debatten viste seg imidlertid å bli like vag som bevisstheten om reformens konsekvens. Eivind Hiis Hauge var den største bidragsyter til denne utviklingen. Tilhørerne ble riktignok advart mot et lite givende innlegg. Rektor kom litt slentrende opp på talerstolen og innrømmet at han ikke var like forberedt som de andre representantene. Det ti minutter lange bidraget bar sterkt preg av dette. Innholdet manglet helt struktur, og Hiis Hauge hoppet fra en problematikk til en annen. Budskapet var også svært diffust. Rektor presenterte verken et forsvar av eller et kritisk innspill til reformen. I hovedtrekk ble meldingen at noe ved reformen ville gå bra, mens andre elementer ville være mislykket... Enten et selvsagt og intetsigende budskap, eller en svært urovekkende opplysning. For hva fryktes å gå galt og med hvilke konsekvenser? Under den påfølgende debatten fortsatte svevende innspill og delvis flåsete svar å komme fra barkrakken. Rektors intensjon var tilsynelatende ikke å klarlegge reformen for studentene. Skal det politiske engasjement opp og studentdemokratiet frem må den etablerte makt ta studentene på alvor. Når NTNUs rektor møter uforberedt på studentenes storsalsmøte får man en følelse av at dette ikke er tilfelle. En slik arroganse viser svært lite respekt for den politiske maktbasen jeg trodde storsalsmøtet skulle være. Usikkerheten som innlegget skapte er også kritikkverdig. For en ny student ble rektors posisjon uklar. Er han tilhenger av reformen? En motstander som maktesløst jobber innenfor rammene politikerne har satt? Han har kanskje ikke bestemt seg? Som studentenes bindeledd til makthaverne hadde jeg forventet at NTNUs ledelse kunne ytre en klar mening og eventuelt et forsvar av reformen. I hvert fall nå, bare ett år før reformen trer i kraft! Svarene studentene fikk servert var i stedet tvetydige og svevende. Kvalitetsreformen vil forandre studentenes hverdag. Som vår sjef og mellomledd til staten besitter rektor oppgaven med å redegjøre for konsekvensene. Godt forberedte innlegg, overbevisende argumenter og gjennomtenkte svar kreves for å gi oss et mer beroligende bilde av hva vi går i møte. Jeg håper rektor Eivind Hiis Hauge ga meg et feilaktig inntrykk denne lørdagskvelden. Hvis ikke er han skremmende lite bevisst sin egen rolle som representant for reformer, vårt bindeledd til topppolitikerne, vår sjef, vår informasjonskilde, og ikke minst den som profilerer NTNU. Nyheter 5

6 Studentassistenter i lønnsrot Verken NTNU eller Samskipnaden vil påta seg anvaret for å lønne studentene som jobber ved Origosenteret. Nå truer senterets leder med å stenge dørene dersom ikke universitetet punger ut. AV CHRISTIAN S. STENDAL OG GØRIL FORBORD Etter at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i januar overtok driften av karriére- og veiledningssenteret Origo, satte NTNU av én million kroner til å hjelpe SiT med driften av senteret. Pengene er for lengst brukt opp, og striden pågår nå for fullt om hvem som skal lønne de ansatte studentene ved senteret. Origo-leder Tor Bollingmo hevder hardnakket at det er uaktuelt å overta de økonomiske forpliktelsene overfor sine egne ansatte. Hvis NTNU fraskriver seg arbeidsgiveransvaret kommer vi til å stenge dørene. Da er det over og ut, sier Bollingmo til Under Dusken. DØRENE LUKKES?: Uenigheten mellom NTNU og Samskipnaden kan føre til kroken på døra for karrieresenteret Origo. (Foto: Siv Dolmen) Grensen er nådd Ifølge SiTs konsernstyreleder Bjørn Bye er det kun utdanningsinstitusjoner som har lov til å ansette studentassistenter. Stud.assene har nemlig ikke de samme rettighetene som vanlige arbeidstakere, blant annet når det gjelder opparbeidelse av pensjonspoeng og rett til å søke på stillinger. Derfor er stud.assene i skranken på Origosenteret ansatt i NTNU, selv om SiT er ansvarlige for driften. Seksjonssjef ved NTNUs studieavdeling, Anne Sølberg Ellingsen, var onsdag i møte med Origo-ledelsen. Hun forteller at det fremdeles er NTNU som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte studentene ved Origo, men påpeker at grensen snart er nådd. Når SiT overtok organiseringen av Origo, ble det avtalefestet at NTNU skulle bidra med en million kroner i året til kostnadsdekningen, sier hun, og legger til: Allerede i sommer overskred vi dette beløpet, og nå er vi i dialog med SiT om hvordan vi skal gjøre det videre. Pengekonflikt Andreas Christensen jobber i skranken på Origo på Dragvoll, og forteller at det er NTNU som betaler lønnen hans. På spørsmål fra Under Dusken om det har vært noen problemer med lønnsutbetalingene, blir han mer reservert. Dette ønsker jeg ikke å kommentere akkurat nå, sier Christensen. Både de ansatte og de ansvarlige ved senteret prøver å tone ned omfanget av konflikten. Jeg vil ikke kalle det en konflikt. Mer en uoverenstemmelse om hvem som har ansvaret for de ansatte, mener Tor Bollingmo. Men uheldige formuleringer ved overdragelsen har skapt de problemene vi er oppe i. Nå går problematikken på kroner og øre, bekrefter han. Økte utgifter Heller ikke SiTs konsernstyreleder Bjørn Bye ser noen løsning på konflikten. Nå forhandler vi om hvordan stud.- assene skal bli ansatt, og hvordan lønningsspørsmålet skal løses, sier Bye, som ikke ønsker å kommentere saken noe nærmere. Nå er det planlagt et Origokontor også på Gløshaugen, et tilbud som lenge har vært etterspurt blant studentene. Problemet med økt aktivitet er at det nødvendigvis også betyr økte utgifter. Det er opp til SiT som selvstendig organisasjon å selv skaffe midler til den videre driften, fastslår Sølberg Ellingsen. Saken har høy prioritet hos universitetet, som ikke vil fortsette å bruke penger på en bedrift som er et eget aksjeselskap. Bollingmos trussel om å stenge Origo nekter hun å kommentere. Dette er noe jeg må ta opp med ham personlig, avslutter seksjonssjefen.ud FAKTA ORIGO AS Origo AS er et karriére- og veiledningssenter for studenter Senteret var tidligere drevet av NTNU, men fra 1. januar i år overtok Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) driften SiT Velferd avgjorde deretter å gjøre Origo AS om til et eget aksjeselskap Nynorsk reality-tv Mållagsungdommens «røyndomsfjernsyn» har inntatt Tapir i bokform. Og salget går så det suser. AV KAROLINE FLÅM Ingvild Måseide og Arild Torvund Olsen, frontfigurer i Studentmållaget i Nidaros, hadde sett seg lei på mylderet av fremmedord i mediefagene. Dermed samlet de sammen det som var av krefter i mållaget, og laget en medieordliste som nå går unna som varmt hvetebrød. «Me nynorskbrukarar lyt halda fram med å laga nye ord, nynorsken vert aldri «ferdig». Me lyt utvikla målet og spreia nye ord når det trengst», fastslår Arild Torvund Olsen i bokens forord. Og nye ord har de altså spredd. Begreper som reality-tv, road movie og stand up, foreslås erstattet av henholdsvis «røyndomsfjernsyn», «motorvegsfilm» og «på staden-innslag». Internettavhengighet oversettes til «vevsykje», mens happy ending ganske enkelt heter «lukkeleg slutt». Hvilke varianter som fortjener merkelappen «godt norsk», er opp til den enkelte å ta stilling til. Påfallende mange ser imidlertid ut til å ønske den nynorske ordlisten velkommen. Arild Torvund Olsen har måttet skaffe ekstra forsyninger til Tapir på Dragvoll, der ordlisten selger svært så godt. Suksessen til tross, Olsen har ingen umiddelbare planer om en oppfølger innenfor et annet fagområde. Men med kamplystne mållagsstudenter på alle slags forelesninger kan en aldri vite.ud Redaktørskifte i Under Dusken Mandag ba Morten Bertelsen om å bli fritatt fra stillingen som ansvarlig redaktør av Under Dusken. Bakgrunnen for fritakelsen skyldes at Bertelsen har fått et jobbtilbud han har takket ja til. Tidligere nyhetsredaktør Sæba Bajoghli er nå konstituert ansvarlig redaktør i studentavisa. Bajoghli har vært nyhetsredaktør siden mars i fjor, og blir sittende til Studentersamfundets storsal velger ny ansvarlig redaktør før jul. Sæba Bajoghli fortsetter på Bertelsens valgprogram og det vil ikke bli noen endringer i den redaksjonelle linjen. 6 Nyheter

7 Det koster å være kar Vi deler ut kroner i støtte til oppstart av nye prosjekter Godt over 100 foreninger og organisasjoner mottar pengestøtte fra SiT. I høst ønsker vi å honorere pågangsmot og nytenkning. Høstens pott går derfor til oppstart av nye studentaktiviteter og prosjekter. SiT jobber på mange områder for at studentene skal trives i Trondheim. Ingen profitterer på denne driften bortsett fra studentene selv. Hvert år fordeler vi - ved hjelp av Velferdstinget - støtte til studentaktiviteter. Høstpotten, dvs kroner, deles ut nå. På «kulturstyret», ligger både retningslinjer og søknadsskjema, søknadsfrist er 1. oktober. Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug

8 Kjemper for flere leseplasser Synes du er vanskelig å finne lesesalsplass på Dragvoll? Ikke rart når halve Paviljong C er tatt fra studentene. Tross nybygg, er det ikke planlagt nye plasser. AV BEATE LØWALD SOLBERG 600 lesesalsplasser på omlag 9000 studenter. Dette er virkeligheten for dragvollstudentene i høst. Likevel er leseplassene i annen etasje på Paviljong C satt av til ledelsen ved institutt for pedagogikk. Tar opp kampen Neste høst flytter psykologistudentene fra Lade til Dragvoll. Utbyggingen er i gang, men det er ikke planlagt stort flere lesesalsplasser enn i dag. Samtidig er halvparten av Paviljong C, som ble bygget for å øke antallet lesesalsplasser, gitt til Pedagogikk og deres administrasjon. Nå har Marte Strickert, leder i Studentutvalget for Humanistiske og Samfunnsvitenskapelige fag ved Dragvoll (SU HSV) sett seg lei på de dårlige lesemulighetene. Vi vil kjempe for å få tilbake plassene på Paviljong C. Det er galt at halvparten av bygget er gitt til administrasjonen ved institutt for pedagogikk, mener hun. Flere studenter på vei Når psykologistudentene flytter fra Lade til Dragvoll vil situasjonen forverres ytterligere. Hvis det ikke bygges flere lesesaler, vil det være femten studenter per leseplass neste år. Problemet kommer tydelig neste år, da alle psykologistudentene kommer. Samtidig krever Kvalitetsreformen at studentene leverer inn flere oppgaver, sier Strickert. Foruten at studentene på Dravoll er fratatt mange lesesalsplasser, stenges også hele Paviljong C i eksamensperioden. Nå oppfordrer Strickert studentene til å bruke lesesalene der mer aktivt. Vårt våpen som studenter er å legge press på ledelesen og bruke paviljongen mer aktivt, mener hun. Planløse lesesaler Geir Nilsen er seksjonssjef ved Plan og Prosjekt på NTNU. Han mener ikke det er et problem at studentene er fratatt lesemuligehetne i Paviljong C. Den ble nesten ikke brukt, hevder Nilsen Han ser ikke problemet ettersom annen atasje stod tom store deler av året. Hvorfor det ikke er planlagt flere lesesaler i det nye psykologibygget, kan ikke Nilsen svare på. Vi hadde et visst areal å forholde oss til. Undervisningsrom og kontorer ble prioritert ettersom vi visste at utnyttingen av lesesalene var dårlig, fremholder seksjonssjefen. For tiden jobber Plan og Prosjektsseksjonen med å omdisponere rommene på Dravoll. Men det er fortsatt hvor usikkert hvor mange flere lesesalsplasser det blir.ud NEKTER Å GI SEG: Neste år flytter psykologistudentene fra Dragvoll til Lade. Samtidig mister dragvollstudentene alle lesesalsplassene på Paviljong C. Marthe Strickert tar opp kampen mot ledelsen. (Foto: Siv Dolmen) Navnekonkurranse Vinn gratis middag eller lunsj i ei hel uke SiT Kafe driver 20 serveringssteder for studentene i Trondheim. Nå skal serveringsstedene bli mer synlige og få nye navn. De 10 beste navneforslagene blir premiert med gratis middag eller lunsj i ei hel uke, så her er det bare å finne frem blyanten - eller PC-en. Dersom navneforslaget ditt blir tatt i bruk, vil du også få gleden av å se det på ett eller flere av våre spisesteder. Navnene må være innlevert til innen 25. september. Dersom du ønsker mer informasjon om konkurransen, så finner du det på Her blir det senere også offentliggjort hvem som har vunnet konkurransen. Tapir Uttrykk. Foto: Synlig.no 8 Nyheter

9 Skammer seg over Studenttinget Studenttinget og Christian Fjellstad får så ørene flagrer av tidligere studentpolitikere. I spørsmålet om lukking av studier vedtok STi torsdag å ikke ha noen offisiell politikk. AV ERLEND ENGH BREKKE Helt, helt utrolig. Jeg skammer meg over Studenttinget, uttalte tidligere STi-leder Ivar Munch Claussen til underdusken.no etter torsdagens møte. Tre timer brukte Studenttinget ved NTNU på å diskutere ordlyden i resolusjonsforslagene og stemmemessige teknikaliteter under møtet. På grunn av et slurvete tellekorps måtte det to stemmeomganger til i saken om lukking av studier. Resultatet ble at STi fant ut at de ikke har noen mening i den viktige debatten. Mister legitimitet Når vi ikke engang kan behandle en sak som lukking av studier på en ordentlig måte, vil STi få problemer med legitimiteten overfor studentmassen, mener Stian Simensen, som er representant for SVT-fakultetet. Han er oppgitt over måten diskusjonen forløp på, og mener vedtaket som ble tatt, er en farse. Han får støtte av Anne Sofie Risnes, fjorårets STi-nestleder. Du er ikke valgt av studenter for å stemme avholden. Er du usikker skal du undersøke saken for å kunne ta et standpunkt, mener Risnes. Hun mener STi-medlemmene bør legge en større innsats i vervet. Folk er for dårlig forberedt. Det krever en innsats å være en god representant. Så lenge Studenttinget ikke gir noen styringssignaler, får ledelsen fritt spillerom, sier Risnes. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, da hun ikke har fulgt det sittende studenttingets arbeid. Refser Fjellstad Studenttingets leder Christian Fjellstad får kritikk av flere tidligere studentpolitikere. De retter skarp kritikk mot studenttingslederen, og hevder at han ikke skaper den nødvendige atmosfæren for å få frem representantenes meninger. Det er ikke første gang NTNU-studentenes talsmann har vært ute i hardt vær. Under STis interne evaluering i vår framkom det at mange hadde en del å utsette på Fjellstads lederskap. «Bør være litt mindre arrogant. Kunne være fint om leder la større vekt på punktum og mindre vekt på fremmedord. Skrive mindre snirklete sakspapirer.» Videre heter det i rapporten at Fjellstad bør bruke mindre hersketeknikker og ta mer hensyn til andres meninger. Selvsagt prøver jeg kontinuerlig å forbedre meg. I forhold til at jeg kan virke arrogant, syntes jeg folk må få kunne si hva de mener. Det er alltid positivt med tilbakemelding. Selv prøver jeg å gå i meg selv, å smile mer og bli flinkere å huske på andre, sier Fjellstad om kritikken mot ham. Avviser kritikken Videre blir Fjellstad kritisert av sitt eget organ for ikke å rette seg etter hele STi. Dette benekter han. Jeg uttaler meg aldri på tvers av STi. Men jeg skjønner at det kan være vanskelig for andre å se hvordan jeg uttaler meg i en del lukkede eller uformelle fora. Både opp mot administrasjonen og NSU, forfekter jeg studenttingets synspunkter. Fallhøyden som STi-leder er stor. Det må være lov å feile, avslutter NTNUstudentenes talsmann.ud SUPPERÅD? STi får kritikk fra flere hold etter møtet på torsdag. (Foto: Eivind Yggeseth) Studenttinget ute av fokus kommentar Harald S. Klungtveit Er sakspapiret bra nok? Er alle enige i forslagets ordlyd? Skal medlemmer av studentutvalgene flyttes fra sin fysiske posisjon bak bordet til stolene rundt bordet? Skal stemmesedlene leveres inn hvis man skal på do? Hva er den mest leksikonkorrekte definisjonen på «uravstemning»? Det kan virke som om Studenttinget (STi) er mer opptatt av formaliteter og setningsoppbygning enn av sakene de behandler. Vi halvt ler, halvt gråter av de utrolige mengder tid STi bruker på å snakke om seg selv. I tillegg er det slett ikke uvanlig at like mange representanter stemmer «avholdende» som for eller imot. Etter flere uker med forberedelse og lesing av bunker med sakspapirer gidder man med andre ord ikke ta standpunkt. STi er blitt et supperåd. Og parodisk var det i hvert fall sist torsdag. STi tok opp lukking av studier, og valgte å mene ingenting. Man kan kanskje argumentere med at slikt fører til en opprettholdelse av status quo, og at dét også er et standpunkt. Det er imidlertid bare en desperat unnskyldning for beslutningsudyktighet, og i tillegg ren løgn. STi, som for folk ved universitetet og i departementene er synonymt med «studentene ved NTNU», sa fra seg en viktig mulighet til å påvirke en prosess som nå vil tute og kjøre i den retningen alle andre enn studentene finner for godt. Debatten om lukking av de frie studiene er ekstremt viktig, og er sentral for å få et bilde av framtidas NTNU. Det dreier seg om helt grunnleggende prioriteringer mellom det høyt hevede prinsippet om lik rett til utdanning versus det mer pragmatiske «mange studenter gir dårlig kvalitet». De tjuetalls studentene i STi, som representerer mer enn tusen studenter hver, valgte altså å ikke mene noe om saken. Mye av debatten ble også preget av at leder Christian Fjellstad mente STi skulle ta med utenforliggende faktorer som samfunnsøkonomi og vurdering av arbeidsmarkedet i drøftingen. Det avslører en leder som har mistet fokus, og som prøver å dra STi inn i en stilling som fundamentalt strider med organets egentlige rolle. Samtidig løfter ikke de øvrige representantene en finger for å avklare hvilken posisjon de egentlig skal ha. Et studentting som ikke har forstått at det skal ivareta studentenes interesser er absurd. Signaler fra studentpolitikere både i og utenfor STi, samt inntrykk man sitter igjen med som observatører tyder på at drastiske grep må til for å forhindre at STi blir en helt uviktig lekestue, uten noen form for tillit oppover eller nedover i systemet. Spørsmålet er bare om STi i sin navlebeskuende studentpolitiske virkelighet er i stand til å se at de er på riv ruskende gal kurs. Under Dusken retter UD kan verken lese eller skrive, og gjorde følgende blundere i forrige utgave: Tillitsvalgt Ida Vassmo Andersen ble feilsitert i saken «Studentene svikter kjemi». I sin forklaring på hvorfor få søker seg til kjemisk prosessteknikk er riktig sitat «Kjemisk prosessteknologi er mer ingeniørrettet, mens linjer som bioteknologi og organisk tradisjonelt er mer «lesefag», ikke at bioloteknologi er et «enklere» fag. I saken «Større trivsel på lukkede fag» kom vi i skade for å skrive at Tove Steen-Olsen er cand.polit. Riktig tittel er dr.polit. Studentene som ikke fant frem på NTNUs nettsider søkte selvfølgelig etter faget kretsteknikk, og ikke kretsmekanikk som UD skrev. Vi beklager feilene. Nyheter 9

10 ISFiT-leder angrer ikke Arbeidsgruppa fungerte ikke. Vi var inne i en nedadgående spiral og hadde feil fokus, sier ISFiT-leder Øystein Mørch. AV GØRIL FORBORD Derfor valgte han sammen med nestleder Harris Utne å fjerne prosjektkoordiantor og tidligere leder av festivalen Uzma Sattar, og økonomisjef Per Kristian Strutz fra styret. Mørch legger ikke skjul på at det som har skjedd er spesielt og har vært svært tungt for alle de involverte. I en frivillig organisasjon skal det være unødvendig å foreta utskiftninger på denne måten. Vi hadde arbeidsproblemer i gruppa og hadde hele tiden den innstillingen at vi skulle greie å løse det internt. Dessverre gikk ikke det og jeg mener vi til slutt gjorde det eneste riktige, sier Mørch. Hvilke arbeidsproblemer er det snakk om? Det ønsker jeg ikke å utdype. Hvorfor ikke? Jeg vil ikke såre noen som allerede har det vanskelig overfor meg, forklarer Mørch. Han avkrefter imidlertid at det er snakk om økonomisk mislighold, underslag eller snusk av noen som helst art. Overrasket Fikk Strutz eller Sattar på noe tidspunkt beskjed om at stillingene deres stod i fare? Nei, det gjorde de ikke. Da dreper man engasjementet og motivasjonen som holder arbeidet i en gruppe oppe, det ville vært å gå for langt, understreker Mørch. I stedet fikk eks-styremedlemmene beskjed først den dagen de ikke lenger var ønsket. Både Sattar og Strutz ble meget overrasket og skuffet da de for tre uker siden ble sparket ut av styret. Strutz sier han aldri fikk noen tilbakemeldinger om at arbeidet ikke fungerte eller at noe burde gjøres annerledes. Mørch på sin side mener at det har vært gitt tilbakemeldinger. Løpet som ble kjørt med frister og oppfølging står jeg for. Jeg mener det var bra, sier han. ISFiT-lederen er imidlertid lei seg for at Strutz føler seg urettferdig behandlet. I ettertid må vi ta selvkritikk på det. Når avgjørelsen kom overraskende på Sattar og Strutz, betyr det av vi ikke har vært klare nok, sier Mørch. Sosialantropologi / Religionshistorie Et semester med grunnfag eller mellomfag i India varer 10 uker og foregår ved Studiesenteret på stranden utenfor vakre Pondicherry i Sør-India. Eksamen avlegges ved universitetene i Norge etter hjemkomst. Dyktige forelesere og seminarledere sikrer høy faglig kvalitet med personlig oppfølging. Informasjonsmøte Onsd kl 16:15 i auditorium 4, Dragvoll tlf: HANDLET RIKTIG: - Jeg mener vi gjorde det eneste riktige, sier leder i ISFiT-03 Øystein Mørch, om utskiftingene i styret. (Foto: Eivind Yggeseth) Fungerer bedre nå Sattar sa i forrige nummer av Under Dusken at det fremdeles var problemer i styret. Mørch hevder det er feil. Vi har fremdeles en utfordring i styret, men som arbeidsgruppe fungerer vi mye bedre nå, hevder Mørch. Han angrer ikke på hvordan han valgte å løse konflikten, og han avviser på det sterkeste at arbeidsproblemene har noen sammenheng med lederbyttet som skjedde i vår. Urettferdig behandlet Tidligere økonomissjef i ISFiT, Per Kristian Strutz, ble svært overrasket da han fikk beskjed om å trekke seg. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg hadde ikke fått noen form for forvarsel, understreker han. Strutz føler seg urettferdig behandlet og hevder at hovedbegrunnelsen han fikk var «grums» i styret. Han reagerer sterkt på måten saken har blitt håndtert på, og har aldri hørt om eller opplevd noe liknende. Strutz avviser at Mørch og Utne kom med tilstrekkelige tilbakemeldinger underveis. Hvis noen syntes arbeidet ikke fungerte eller at noe kunne vært gjort annerledes, er det vanlig at man sier fra om det. Slik kunne jeg fått en sjanse til å forbedre meg. Det fikk jeg ikke, hevder han. Strutz har i likhet med alle de andre involverte hatt en tung tid. Jeg har brukt mye tid på ISFiT, og er lei meg for at jeg ikke får fulgt opp det jeg begynte på, avslutter Strutz.UD Lederbyttet var en helt annen greie og handlet bare om å definere rollene i gruppa. På det tidspunktet var vi ikke skikkelig i gang med arbeidet. Da hadde vi heller ingen samarbeidsproblemer, mener Mørch. ISFiT-lederen ser lyst på framtida, og ønsker å legge problemene bak seg. Vi har fokus på rett sted. ISFiT-03 skal bli den beste festivalen.ud FAKTA ISFiT ISFiT står for Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim Annethvert år samler festivalen mer enn 400 studenter fra over 100 land i Trondheim. ISFiT varer fra 7. til 16. mars 2003 Til hver festival innstilles en leder av Storsalen. Stiftelsen ISFiT velger leder på bakgrunn av innstillingen fra Storsalen Uzma Sattar ble valgt til leder av ISFiT-03 av Storsalen høsten April i år byttet hun verv med prosjektkoordinator Øystein Mørch 19. september trakk Sattar og økonomisjef Per Kristian Struzt seg fra styret etter anmodning fra leder og nestleder Tema for festivalen, som Sattar stilte til valg på, er fremdeles «Challenging Attitudes» De nye styremedlemmene er: Katrine Næss (økonomisjef) og Siri Øyslebø Sørensen (prosjektkoordinator) 10 Nyheter

11 forskning Kristin Valle 26 år Hovedfagsstudent i marinbiologi Tema: «Detektering av årstidsvariasjoner i marine makroalger ved hjelp av in situ videoteknikk» Ting og tang på Trolla Med et vanntett spionkamera, en videomaskin og annet dyrt utstyr skal hemmelighetene rundt livet til Trondheimsfjordens tang og tare avsløres. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND Hovedfagsstudent Kristin Valle kikker på tang og tare dagen lang. Dette skal hun gjøre et helt år, før hun skal bruke enda et år på å sette sammen resultatene. Tang og tare kan brukes til utrolig mye, sier Valle. Ikke bare er tareskogen oppvekstplassen til de fleste artene i havet, den er også nyttig for oss mennesker. Vi har for eksempel noen prøver fra Svalbard hvor vi forventer å finne store mengder av et solbrillepigment, som blant annet kan brukes i solkrem. Forskeren på Trolla ser på algenes Tang i propellen for forskningen Hovedfagsstudentenes veileder på Trondheim biologiske senter frykter at kvaliteten på grunnforskningen vil synke betraktelig med utdanningsreformen. Den såkalte Kvalitetsreformen gir masterstudentene et halvt år mindre å gjennomføre oppgavene sine på. I Kristin Valles tilfelle ville det si at hennes oppgave vanskelig kunne gjennomføres. Hovedfagsstudenter gjør det meste av det kjedelige pirket som må gjennomføres i grunnforskningen. Bare det å få utstyret til å fungere skikkelig tok oss nesten et halvt år. Når datainnsamlingen tar et helt år, sier det seg selv at vi trenger lengre tid på forskningen, sier Valle. Naturvitenskapelig generasjonsskifte Valle har holdt på med innsamling av data til oppgaven sin siden januar. Hun tar de siste prøvene i desember, før hun setter seg ned for å sammenfatte resultatene. Med en enorm mengde data vil nok dette ta enda et halvt år eller mer. Veileder Geir Johnsen tror den nye reformen vil gi studentene mindre mulighet til å fordype seg i materialet. Han mener det er et generasjonsskifte i naturvitenskapen mellom eldre professorer og studenter. Professorene forstår ikke hvor lang tid det tar å sette seg inn i den nyeste teknikken. Studentene vil i fremtiden måtte bruke mer og mer tid på å kvalitetssikre metodene de bruker, siden mye foregår på ukjente instrumenter.ud årssyklus, og hva som skjer med algen ved forskjellige lysforhold. Arter kommer og går gjennom året, endrer kvalitet og vekstrate. For at man senere skal kunne utnytte algene er det nyttig å kjenne årssyklusen. Derfor er det montert et undervannskamera som filmer på samme sted året rundt. Samtidig tar Valle prøver hver måned for å se på pigmentsammensetning og begroing av algene. Ølskummer og vannmaling Det er ikke bare solkrem og eksotisk mat man bruker helt vanlig tang til. Forskerne på NTNU Trondheim biologiske stasjon har gjennom 50 år funnet mye matnyttig i tangen. Alginat, et stoff i tangen, er et av de vanligste stoffene vi omgir oss med i hverdagen. Det brukes som fortykningsmiddel i iskrem, lettmargarin og syltetøy. Det sørger for at trykkfargen på klær og papir ikke sklir utover, det kan brukes i vannmaling for at fargen skal holde seg jevnt fordelt, og det gir hostemiksturen konsistens. Dessuten kan alginat anvendes til å rense avløpsvann fra meieriene. Det får til og med ølet til å skumme bedre! Mistenker kråkeboller For tiden har ikke tareskogen i Trondheimsfjorden det som fisken i vannet. Noe spiser opp ølskummerne våre, og forskerne klør seg i hodet. Vi mistenker at kråkebollene står bak. Det har plutselig blitt veldig mange kråkeboller i fjorden, og disse beiter på algene. Valle forklarer at fangsten av steinbitt har gått veldig opp mange steder langs kysten. Steinbitten eter kråkebollene. Som igjen eter tangen. Mindre steinbitt, mer kråkeboller, mindre tang, avslutter hovedfagsstudenten før hun igjen tar plassen foran undervannskameraet.ud SPRAGLENDE: Sukkertaren (Laminaria saccharina) sett gjennom et mikroskop. (Foto: Kristin Valle) Nyheter 11

12 Swingte seg til toppen For fem år siden snublet to ferske studenter inn døra på NTNUI Dans. I sommer ble de europamestre i Boogie Woogie. AV ERLEND ENGH BREKKE Bare se på hvordan vi gjør det, sier Jørgen Brudal Sandnes (25). På gulvet i kjelleren til Idrettsbygget sitter 120 nybegynnere og ser med svette panner og engstelige blikk på hvordan Aina Nygård (26) slenges opp, rundt og veggimellom mens en remikset Elvis ljomer fra høytalerne. Da vi begynte for fem år siden var vi like uerfarne som dere, beroliger Jørgen de frammøtte ferskingene. Verken Jørgen eller Aina hadde danset før de i 1997 møttes på NTNUIs dansekurs. Jeg drev med fotball, friidrett, studier og deltidsjobb ved siden av dansinga, og syklet som en gærning fra sted til sted, mimrer Jørgen. Etter hvert ble boogien viktigst, og de to boogiespirene tok trenerkurs etter halvannet år. Nå går 20 timer i uka med til trening. Egen stil Det var få instruktører eller dansere på internasjonalt nivå i Norge, derfor dro vi tidlig utenlands for å lære mer, forteller Aina. Boogie Woogie stammer fra 40-åras USA. Da het det enkelt og greit Rock n Roll. I dag er Boogie Woogie mest en europeisk greie, og forskjellige land har ulik stil. Derfor har Aina og Jørgen reist rundt og lært av for eksempel franske og sveitsiske instruktører, i tillegg til workshops rundt om på kontinentet, hvor par fra mange land deltar. Jørgen legger til at det finnes en egen skandinavisk stil, men den har de aldri vært spesielt opptatte av. En kopi blir aldri bedre enn originalen, mener han. Vi prøver å ikke etterligne noen spesielle mestere i ett og alt, men vil heller lære det beste fra de beste. På den måten har vi forsøkt å utvikle vår egen stil, preget av de ulike nasjonale stilartene. Boogie til du dør Allerede i NM i 1998 havnet paret på en tredjeplass. I 2001 fulgte de opp med gull i både Norsk og Nordisk Mesterskap. I sommer ble de europamestere under Europamesterskapet i Swing i Sverige. Siden Boogie Woogie er en europeisk syssel, drister danserne seg til å kalle seg verdensmestre. Det er moro å vinne konkuranser og se at det du driver med gir resultater. Dessverre ligger det for lite penger i Boogie Woogie i Norge; det er ingen sponsorer som vil støtte oss. Da blir det umulig å leve av dansen, sier Jørgen. Selv er han ferdig siv.ing. i datateknologi. Aina er blitt sykepleier. Dermed blir dansinga mest av alt en hobby. Å være danseinstruktør på heltid samtidig som man trener profesjonelt kan uansett drepe litt av entusiasmen, frykter Aina. Men verken hun eller Jørgen har planer om å kaste inn håndkleet. Mens en tjueårig turner regnes for veteran, hender det rett som det er at vi danser med par godt opp i førtiåra på konkurranser. Så det blir nok Boogie Woogie i mange år framover.ud Kjempeløft for NTNUI dans Det rocker for dansemiljøet i Trondheim. Siden oppstarten har hundrevis av studenter strømmet til, og nå har NTNUI Dans tidoblet medlemstallet. AV LENE BERTHEUSSEN Da NTNUI Dans startet opp i 1984 hadde de rundt 60 medlemmer. Men de de siste årene har det vært en voldsom økning, og nå har hele 700 studenter kastet seg på dansebølgen. I dag utgjør de organisasjonens største gruppe, ikke bare innenfor NTNUI, men også nord for Dovre. Tilretteleggelsen fra NTNU er god og det er et bra studenttilbud for de danseglade, sier PR-ansvarlig John A. Innvær. Dans er delt opp i singeldans og pardans, og innenfor hver av disse er det igjen flere undergrupper. Alle som danser, uansett hva slags stil de har valgt, blir regnet som medlemmer av gruppa. Nettopp det at hver gruppe har hatt en gradvis økning, er en grunn til at dans nå har flest medlemmer i NTNU. Flest jenter Jentene er forholdsvis flinke til å få med seg gutta, sier Innvær. Mens kjønnsfordelingen er nesten jevn på pardans, utgjør jentene 70 prosent på singeldans. NTNUI Dans sikter hovedsakelig mot nybegynnere, og har mosjon og bredde som mål.ud FOTARBEID: Jørgen Brudal Sandnes og Aina Nygård vant EM i Boogie Woogie i sommer. (Foto: Silje K. Frantzen) Gullstudenter fra marin Studiner i overtall For tredje gang stakk marinstudentene ved NTNU av med seieren i den årlige studentkonkurransen i skipskonstruksjon. NTNU stilte med to lag, som kapret gull og sølv i konkurransen. Arrangørene er to velkjente institusjoner i USA; «The Society of Naval Architects and Marine Engineers» og «The American Society of Naval Engineers». Vinnerlaget prosjekterte et fartøy drevet av naturgass for transport av papir mellom Norske Skogs fabrikk på Skogn og kontinentet, skriver InnsidaUT. Gullstudentene heter Vegard Skår, Kjetil Sjølie Strand og Thomas Thompson. 27. september drar vinnerlaget til Boston i USA for å motta prisene. Norske jenter strømmer til universitetene som aldri før. Mannlige studenter er nå i undertall ved studier av lavere grad, på hovedfagsnivå og på profesjonsstudier. 54 prosent av alle studenter ved lavere grad er kvinner. Dette viser landstallene for universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø for På hovedfag er forskjellene enda større, der nesten 60 prosent av alle studenter er kvinner. Også på NTNU øker jenteandelen stadig. De siste fem årene har den endret seg fra 26 til 31 prosent. Men blant de som underviser er det omvendt; kvinneandelen blant førsteamanuensene er mellom 25 og 30 prosent, mens drøyt ti prosent av universitetets 550 er kvinner, skriver InnsidaUT. 12 Nyheter

13 Lærer matte i kinosalen Hundrevis av studenter har i disse dager forelesninger på Trondheim Kino. Der kan de bli værende i minst et år. AV KAROLINE FLÅM Grunnet ombyggingsarbeid i sentralblokken på Gløshaugen, har NTNU sett seg nødt til å leie fire saler på Prinsen og en på Nova kino. I tillegg til en mengde gløshaugenstudenter, er også psykologistudentene blitt midlertidig «forflyttet». På Lade er kapasiteten sprengt. Vi er av branntekniske årsaker forpliktet til å finne et alternativ, forklarer Anne Ellingsen fra Studieavdelingen. Alternativet ser imidlertid ikke ut til å fungere helt knirkefritt. Lite praktisk Uten pult er det vanskelig å få alt ned på papiret, synes Øyvind Grimsrud som har funnet veien til matematikkforelesning i sal 5 på Prinsen Kino, tidlig onsdag morgen. Og når foreleseren i tillegg skal prate om den vanskeligste delen av pensum, så er det jo vesentlig at man får tatt notater, legger han til. Også professor Johan F. Aarnes må ty til provisoriske løsninger. Tavlen som er rullet inn foran filmlerretet ser ut til å være i minste laget, og det er dunkel belysning i salen. Mon tro om vi får mer lys? undrer Aarnes. Jaja, vi får bare gjøre det beste ut av det. Dermed myser studentene mot x er og y er på tavla, legger skriveblokken på kneet, og «gjør det beste ut av det». Student Gry Olsen har forståelse for at noen ser kinosaler som et brukbart alternativ. Men når man så har forelesning på Gløshaugen like etterpå, kan det være kronglete å komme seg frem og tilbake, synes hun. Vet ingenting «Kronglete» synes i det hele tatt å være en passende beskrivelse av situasjonen. Med dårlig lys, uten pult og en mikroskopisk tavle er det kanskje ikke så rart at forsamlingen er misfornøyd. Leder av Studenttinget, Christian Fjellstad, er heller ikke imponert over tingenes tilstand. Omflyttingen har skjedd veldig plutselig. Vi har fått signaler om at situasjonen kan vare helt frem til høsten 2003, men informasjonen rundt det hele har vært svært mangelfull, kritiserer Fjellstad. Prosjektansvarlig for ombyggingsarbeidet på Gløshaugen, Asgeir Gunnes, innrømmer at det hele kommer til å ta tid, kanskje utover neste sommer. Om NTNU i så fall vil revurdere valg av midlertidige lokaler, kan Åse Liaklev ved Studieavdelingen verken avkrefte eller bekrefte. Vi tar for oss høstsemesteret nå først, mer vet vi ingenting om, sier hun.ud SLITNE STUDENTER: Kinotur er ikke helt det samme klokken (Foto: Silje K. Frantzen) Stjerne til besvær En liten stjerne i studiehåndboken kan være avgjørende for om du får følge det kurset du ønsker denne høsten. AV INGVILD BRUCE At et kurs er stjernemerket betyr at elevene ikke er garantert at kurset avholdes, forteller Eivin Røskaft, leder ved Institutt for biologi. Han understreker at det er studentenes ansvar å sjekke dette ved semesterstart, og eventuelt ha alternative kurs klare. 47 studenter meldte seg i vår på et planlagt kurs i immunologi ved Botanisk institutt. Det flere av studentene ikke la merke til, var at kurset var stjernemerket. Da de møtte til semesterstart, kom beskjeden fra instituttet om at kurset likevel ikke ville arrangeres. Jeg trodde ikke instituttet kunne gjøre sånt, sier en opprørt Caroline Jakobsen, en av de som hadde planlagt å følge immunologikurset. Instituttet beklager selvsagt at noen elever ikke har fått med seg at kurset var stjernemerket, og dermed føler seg snytt for et kurs, sier Eivin Røskaft, og legger til at det dessverre ikke er noe å gjøre med. Årsaken til at immunologi-kurset ikke vil bli avholdt, er at den planlagte foreleseren må brukes i andre fag. Røskaft benekter at dette er en bevisst nedprioritering av de moderne botaniske fagene, og mener tvert i mot at instituttet prioriterer slike fag. Røskaft oppfordrer studentene til å være mer oppmerksomme på eventuelle forbehold fra instituttets side i framtiden.ud

14 aktivistsidene Innvandringsdebatt innenfor fire vegger Femti muslimske studenter er organisert i en gruppe som møtes i bønnerommet på Gløshaugen. Men hvor var de da det blåste hardt og kaldt rundt debattene om tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring? AV SAMNA ZIA OG MARIT SCHOU HAUGER Det er nok riktig at vi burde ha profilert oss bedre i innvandringsdebatten, innrømmer Mohammad Azhar. Lederen for Muslim Student Association in Trondheim (MSAT) blir ydmyk der han sitter med bena i kors på bønneteppet. I sommer blafret debatten rundt muslimenes tro og livsstil opp igjen med Shabana Rehman i fronten. Azhar mener debatt er sunt hvis formålet er å løse problemer, men mener måten Shabana Rehman engasjerer seg på skaper avstand til innvandringsmiljøet. Studier i veien for synliggjøring Det er bra Rehman er engasjert, men det finnes bedre fremgangsmåter, mener Azhar som selv unnskylder sin lite synlige profil med litt latskap og studier som opptar mye tid. Studiene må jo alltid komme i første rekke. Men vi pleier selvfølgelig å diskutere disse problemstillingene media tar opp innad i gruppen, tilføyer Misbah Mirza, som også er medlem av MSAT. Mirza stiller seg også tvilende til Shabana Rehman, og er usikker på om hun representerer islam eller pakistansk kultur. Dersom det er slik at hun representerer muslimske og pakistanske jenter, er hun i så fall ikke en representant for meg, fastslår bioteknologistudenten. Engasjement i bønnerommet I rommet ved siden av ber Khawar Malik en av de fem obligatoriske bønnene (som er rituelt pålagt for muslimer). Det var en gledens dag for de muslimske studentene da bønnerommet, etter mye jobb og brevveksling med ledelsen, fant sin plass i kjelleren på Gløshaugen for vel ett år siden. Er det å få i stand et bønnerom viktigere enn å engasjere seg i samfunnsdebatten? Nei, nei, selvfølgelig ikke. Bønnerommet er et viktig samlingssted som både fungerer som et diskusjonsforum og et sted der man kan praktisere religionen, sier studentlederen. Når det gjelder målsettinger ønsker MSAT å fremme muslimenes saker ved universitetet. Det vil si detaljsaker som halalmat i kantina eller opplysningsarbeid rettet både mot muslimer og ikkemuslimer. Vi forsøker blant annet å få i stand en brosjyre som kan svare på spørsmål folk lurer på om muslimer og islam. Azhar forsvarer seg med at MSAT faktisk har gjort noe og nevner kronikker, sketsjfremføring på UKAtro og årlige seminarer på Rotvoll høyskole som noen eksempler på organisasjonens engasjement. De samme gamle spørsmålene Misbah Mirza føler at religionen hennes gjør at hun hele tiden må svare på de samme spørsmålene om igjen. FAKTA MSAT Muslim Student Association in Trondheim (MSAT) ble opprettet i 1997 MSAT har 50 medlemmer Profil: Opplysningsarbeid om islam rettet mot muslimer og ikke-muslimer Tilholdssted: Bønnerommet i kjelleren på Gløshaugen FEIER IKKE DEBATTEN UNDER TEPPET: Misbah Mirza (t.v) og Mohammed Azhar synes det er viktig å engasjere seg i samfunnsdebatten, men det gjenstår å se om de klarer å profilere seg bedre utenfor kjellerrommet på Gløshaugen. (Foto: Siv Dolmen) Internettadresse: 14 Nyheter

15 under dusken for... Det er slitsomt å måtte sette seg i forsvarsposisjon når det gjelder for eksempel terrorisme eller tvangsekteskap, sier hun og får støtte av Azhar. Han har sett seg lei på spørsmålet om han blir tvangsgiftet. Er det ikke naturlig at folk spør, særlig når dere er medlemmer av en muslimsk studentorganisasjon? Selvfølgelig er det er vårt ansvar å svare på disse spørsmålene. Arrangert ekteskap er et begrep det er mye forvirring rundt. Svært mange forveksler dette med tvangsekteskap. Dette prøver jeg å forklare så godt jeg kan, sier Azhar. Vil avmytifisere De to MSAT-medlemmene trekker frem Fadimesaken som et eksempel på hvordan folk ikke klarer å skille mellom tvangsekteskap og islam. Fadime var ikke muslim, men det gikk utover muslimene, sier en oppgitt Azhar. Kanskje desto større grunn til å være mer synlige i debatten? Jo, absolutt. Det er viktig å avmytifisere. Jeg tror en del muslimer er redde for å uttale seg i frykt om at det de sier kan bli forkludret, tror Azhar. Men det er ikke du? Nei. Vi skal forsøke vårt beste med å være mer synlige i innvandringsdebatten, lover MSATlederen.UD 75 år siden Antiamerikanisme «Det har dannet sig en myte om Amerika som frihetens land. Jeg vet ikke om der fremdeles finnes folk hjemme, som tror på den. Det er på tide de får sannheten å høre... Amerika er fylt av småborgerånden fra Trangvik, av et sneversyn og en intolereanse hvis make man skal lete lenge efter i Europa. Ufrihet til å si hvad man mener, kneblet når man vil lære det man tror er riktig, det er den «sunde amerikanisme» som den viser sig i praksis. Ut igjennom tidene ser vi hvordan enhver frisinnet og liberalt tenkende er blitt truet og holdt nede.» Flerkulturelle studentorganisasjoner Tamil Student Club (TSC) Medlemstall: 30 Profil: Sosial gruppe for studenter av tamilsk opprinnelse. Aktiviteter: TSC har regelmessige sosiale sammenkomster og mange forskjellige aktiviter. TSC arrangerer fester, feirer kulturelle høytider, organiserer debatter og fagseminarer. TSC har også en fadderordning for nye tamilske studenter og ukentlige idrettsaktiviteter. TSC ønsker også å hjelpe medstudenter internasjonalt. Hvert år samler de inn en stor mengde bøker som sendes til Universitetet i Jaffna. Leder: Nirmalan Selvarajah Vietnamese Student Association (VSAiT) Medlemstall: 100 Profil: Ønsker å bevare kultur kombinert med en funksjon som aktivitetssenter. Aktiviteter: Foreningen har månedlige samlinger med debatter, foruten en sportsgruppe og underholdningsgruppe med ukentlige samlinger. Leder: Nguyen Thanh Trung Pakistan Student Association (PSAiT) Medlemstall: cirka 30 Profil: Hører under paraplyorganisasjonen Pakistan Student Assosiation International. Består av annengenerasjons norsk-pakistanske studenter og utvekslingsstudenter fra Pakistan. Aktiviteter: PSAiT ønsker å være en religiøs og politisk uavhengig gruppe for studenter med røtter i Pakistan. Denne organisasjonen kan tilby sammenkomster med diskusjoner og temafester. Leder: Noman Khan Skazka, Russian Society Medlemstall: 50 Profil: Relativt ung organisasjon som hovedsaklig består av studenter. Ønsker å være en møteplass for russisktalende. Aktiviteter: Skazka arrangerer blant annet fester, filmkvelder, feiring av høytider og fjellturer Leder: Vadim Makarov Indian Student Forum (ISF) Medlemstall:19 Profil: Medlemskap er åpent for alle indiske studenter og deres familier. Ønsker å være plattform for kulturell utveksling mellom indere, nordmenn og det internasjonale samfunn. Aktiviteter: Feirer av religiøse og nasjonale høytider, kulturkvelder, yogakurs, cricketgruppe, presentasjon av turistatraksjoner i India for nordmenn. Leder: Mr. Kameshwar Singh 25 år siden Kvinnesaken «I Adressa oppsummerer rektor Sivertsen sin innsats for kvinnesaken ved å vise til sin stilling som rektor ved universitetet. Det er selvsagt svært viktig at kvinner får alle mulige slags verv på like linje med menn. Men det spørsmålet en uvergelig stiller seg: Er dette en verdifull og imponerende innsats for kvinnesaken? Men så lenge en aksepterer mannssamfunnets premisser og verdier, blir tvert i mot innsatsen illusorisk - en absorberes og blir som menn om enn med en annen kjønnskoding.» 10 år siden Motorpsycho - fiskeboller i fin saus «Svigermors drømmeband ligger ikke på latsiden. Snart kommer singelen «Three songs for Rut», og de lover oss mer i nær fremtid. «Og så skal vi starte fanklubb», sier gutta med håret.» «Motorpsycho øver i en nedlagt fiskebollefabrikk, men det er ikke mye som minner om fiskeboller i lokalet. Det er en koslig fiskebollefabrikk og her forteller de oss om planene sine» Nyheter 15

16 kronikk Trond Arne Undheim Forsker ved NTNU og eksternt tilknyttet terrorismenettverket ved NUPI og FFI Media og Terrorisme - krigen om hva Media står i en særstilling som formidler av terroristhandlinger. De har vært anklaget for å være villige redskap for terrorister som ønsker et bredt publikum for sine handlinger. Mange mener media er alt for ukritiske til hvordan de dekker slik aktivitet. Kanskje er det slik at stor tilstedeværelse av utenrikskorrespondenter, slik vi finner i Jerusalem, øker terroren i denne byen til forskjell fra andre steder. I England pågikk det utover 80-tallet en debatt om IRA sine bombeaksjoner skulle dekkes og hvorvidt det skulle være lov å intervjue terrorister. Sikkert er det at terrorister er bevisst medias rolle. De prøver å utnytte journalisters hang til å dekke voldsomme begivenheter og til å fokusere på konflikter og forskjeller fremfor å fremme kommunikasjon mellom grupper som står mot hverandre. Det er imidlertid ikke slik at terrorister har kontroll over media. De kan også bli ofre for medias forvrengning av budskapet de tror de sender ut. For eksempel er det ikke alle innslag på den panarabiske TV-kanalen Al-Jazeera som er like usensurerte som da de sendte en råtape med Osama Bin Laden. Og når CNN får de samme bildene, blir de ledsaget av en kommentar og intervjuer som setter innslaget i et nytt perspektiv. For media er så mangt. Det er mange aktører involvert, ofte med forskjellige interesser. Det er dermed ganske vanskelig å kontrollere hvordan media håndterer en sak. Verken terrorister eller media selv har kontroll. Selv stater som vil kontrollere media må ofte stenge hele mediet framfor å prøve å styre innholdet med regler, gulrot og pisk. Å stoppe uønsket kommunikasjon er vanskelig. Likevel står det ved lag at media og terrorisme inngår i et vanskelig spill. I enkeltsaker kan nok media være seg sin rolle mer bevisst, eller være mer transparent i sin presentasjon av hvordan saken ble til. Her er det forskning på temaet begynner å bli interessant. Med det mylder av ting som skjer i medieverden for tida, både med organisatoriske, teknologiske og kulturelle endringer er det ikke lett å følge, forstå og kommentere utviklingen. Det er heller ikke alltid i medienes egen interesse å gjøre det, av frykt for å avsløre at egne metoder eller mekanismer ikke er heldige for samfunnsutviklingen. Derfor må forskning til. Fra CNN, Al-Jazeera og BBC World til Internetts e-post og mobilterminaler som kan sende bilder, beskjeder og bryte stadig nye barrierer - medielandskapet består av en broket gruppe kommunikasjonsinstitusjoner, kanaler og teknologier. Og selv om de fleste medier nå også kan formidles gjennom Internett, forblir TVlogikk, PC-logikk og mobiltelefonlogikk tre forskjellige ting. Det dreier seg om tre forskjellige kommunikasjonssituasjoner. Kort sagt er TV-mediet fra brukernes side et kose- og informasjonsmedium. PCmediet er et jobbe- og e-post til vennermedium, mens mobiltelefon er vårt mest komplekse jobbe-, kose- og endre-påavtalen-medium par excellence. Hva har nå dette å gjøre med terrorisme? Først og fremst at terrorister også er brukere av media. De påvirkes av innholdet, benytter teknologiene vi andre har tilgang til og nyter godt av de fordeler teknologien gir for å kommunisere på tvers av tid og sted. Men de er også begrenset av disse mediene, og lite tyder på at de har spesiell tilgang til særlig mer avanserte duppeditter enn det Sony og Ericssson til enhver tid dytter på oss fra Japan og Sverige. Så trenger de heller ikke det. Det er nok å leke med storsamfunnets tro på teknologi. Mens USAs Echelon lytteteknologi prøvde å snappe opp og mobilsamtaler fra Al-Qaida i ukene før 11. september, tok terroristene heller et lunsjmøte face-to-face, planla alle detaljer og gikk hver til sitt uten å snakke mer sammen. Tausheten kan ingen teknologi få i tale. I terrorismeforskningen så vel som i samfunnsdebatten har begrepet den nye terrorismen dukket opp. Den nye terrorismen karakteriseres ved økt bruk av teknologi, økt religiøs fanatisme samt mangel på ønske eller vilje til kommunikasjon. En gjengs definisjon av de fleste terrroristers motivasjon var: «they want ILLUSTRASJON: Margarida Paiva 16 Debatt

17 meninger Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. krigen er a lot of people watching, but not a lot of people dead». Nå vil terrorister etter sigende ha både: «people watching and a lot of people dead», i hvert fall vil Al-Qaida det. Uttrykket den nye terrorismen deler egenskaper med det skandaleomsuste begrepet den nye økonomien ved at det legger stor vekt på teknologiens rolle som driver i utviklingen. Begge er egentlig teknologideterministiske påstander. De peker på teknologi som det nye, det eneste og det mest spennende. De glemmer virkeligheten, fortiden, og hvordan fremtiden ofte både tar med seg fortiden og virkeligheten videre. Mest sannsynlig er den nye terrorismen et mer ubetydelig fenomen enn vi tror. Uttrykket er velkomment både blant nye terrorister (Al- Qaida), statsledere (Bush, Blair) og globale media (CNN, BBC World, Newsweek) fordi det synliggjør en ny aktør, fornyer globalt politisk engasjement og fremmer nye fiendebilder til erstatning for de falmede, gamle (Russland, IRA, ETA, og diverse spredte diktatorer). En grunn til dette er at alt som er nytt stort sett må dele plassen med mye gammelt som fortsatt vil melde seg. Det er nemlig ikke slik at Al-Qaidas aktiviteter erstatter det vi tidligere har møtt fra IRA, ETA og PKK. Vi har å gjøre med nye former for terrorisme, ja, men i en situasjon hvor den gamle terrorismen lever og ånder. Faktisk har det blitt færre terroraksjoner det siste tiåret, men de har blitt mer voldelige og tar flere menneskeliv. Den gamle terrorismen har blitt mer blodtørstig, men porsjonerer ut sin vrede. Eller er det kanskje ikke bare vrede vi har å gjøre med, men strategiske handlinger for å kommunisere et budskap? I det tilfelle er det vel bare rett og rimelig at mediene er på plass? Snakket om den nye terrorismen øker det irrasjonelle element i samfunnsdebatten. Det gir grobunn for fundamentalisme blant de herskende, såkalt snille vestlige statsledere. Begrepet insinuerer at terrorister er onde, at de er spesielt bestialsk innrettet, og at de kanskje ønsker verdens undergang. Dette har vi lite belegg for, bortsett fra hos en dommedagssekt, japanske Aum Shinrikyo, som brukte nervegass på undergrunnsbanen i Tokyo i Og den sekten ble knust for seks år siden. Begrepets tragedie ligger i en gammel misforståelse som stammer helt tilbake fra Marx, men er misbrukt til alle tider siden dette. «All that s solid melts into air» står det et sted i Marx sine skrifter om kapitalismen. Spredning av sosiale klasser, eierskap og økonomiske interesser skulle gjøre alt dynamisk, rettferdig og luftig. Metaforen er meget virksom i alt som har med teknologi å gjøre. Med Internett, for eksempel, hadde vi ifølge den nye økonomien å gjøre med et universelt medium som ville transformere all fysisk business til virtuelle transaksjoner. Parallellen er glassklar. Internetts rolle i den nye terrorismen er å gjøre all krig til Netwar, slik Rand-forskerne Ronfeldt og Arquilla hevder i en mye omtalt rapport fra 2001, Networks and Netwars: The future of Terror, Crime and Militancy. Terrrorister inngår nå i globale nettverksorganisasjoner hvor teknologi er det som holder dem sammen. Så er det også et mer alvorlig bakteppe. I den grad våre samfunn stoler mye på teknologi og lar maskinene styre våre viktigste installasjoner (oljeplattformer, energiverk, flyplasser) og vår kunnskap (persondatabaser, intranett), er vi sårbare for terror mot teknologiske systemer. Nå er ikke slike angrep noe nytt eller noe som er forbeholdt det vi ville kalle terrorister. De fleste slike systemer motstår daglig angrep fra datakriminelle, såkalte hackere. Slike angrep er rutine. Og det skrives sjelden om i media. De skjulte hverdagsangrepene er virtuelle og derfor lite virksomme i VG og Dagbladets papirbaserte presse. Selv deres webaviser skriver lite om webterror. Og bedrifter og etater holder den tett til brystet. Kanskje av frykt for å avsløre hvor sårbart vårt samfunn er blitt. Eller fordi denne terroren er i balanse. Der tanken om Netwar gjør terrorisme til en usynlig, snikende slange, gjør tanken om bestialske terrorister ute etter å utslette menneskeheten terroren til en fare for hele folket. Begge er misvisende. Begge gjør media og terrorisme til to sider av samme sak. De forvrenger bildet av aktører som prøver å finne løsninger for sine folkeslag. Samtidig misforstår de media og teknologiens rolle. Og enda verre, de forenkler, forflater og fordummer samfunnsdebatten om terror. For terror vil det være så lenge det finnes vilje til å trosse store folkegruppers streben etter selvbestemmelse. Spørsmålet er heller hvilken terror kan vi leve med, og hvordan vi kan vite at partenes budskap når ut og kan stå til debatt? Viktigere enn å vinne en krig hurtigst mulig, er innsikten om hva krigen egentlig går ut på, hvem som kriger, og hva de kriger om. Både i terrormiljøer, i media og i de tusen hjem pågår nå krigen om hva krigen er. Studentinformasjon på NTNUs nettsider Under Dusken har i nummer 9-02 et oppslag med tittelen «Refser NTNUs nettsider». I artikkelen blir det hevdet at mange studenter har problemer med å finne fram på NTNUs nettsider. Dette er beklagelig. Informasjonsenheten ved NTNU har lagt ned mye arbeid i å strukturere universitetets offisielle nettsider på en brukervennlig måte, blant annet gjennom å opprette et intranett og lage maler for eksterne sider. Dette arbeidet bygger i stor grad på kontakt med brukerne, og vi oppfordrer til konkrete og konstruktive tilbakemeldinger. Samtidig vil jeg presisere at det også er et lokalt ansvar i organisasjonen å legge ut informasjon og bidra til å gi sidene innhold. Mange har gjort dette. Totalt består NTNUs nettsted nå av nesten én million offisielle og private sider. Det aktuelle oppslaget og lederartikkelen i samme nummer har utgangspunkt i en misforståelse. Det bygger på en uttalelse fra student Lars Lydersen, som er frustrert over at det er vanskelig å finne informasjon for eksisterende studenter fra NTNUs eksterne hovedside; Han foreslår en todeling mellom de som vurderer å studere, og de som allerede er NTNU-studenter. Jeg kan glede Lydersen og alle andre NTNUstudenter med at denne todelingen for lengst er innført. NTNUs intranett, Innsida, ble lansert for studentene høsten Innsida er NTNUs hovedkanal for intern informasjon både til ansatte og studenter, hvor hver enkelt student og ansatt har sin egen personlige portal med relevante opplysninger om eget fag, og med arbeidsverktøy, informasjon og meldinger fra sitt institutt og fakultet, så vel som fra NTNU sentralt. Hver dag i siste uke (uke 35) var det omkring 2700 studenter (unike brukere) som logget på Innsida, men vi ønsker selvfølgelig at mange flere studenter skal bruke nettstedet. Alle instituttene er pålagt å informere studentene om dette. Dette prinsippet gjelder selv om en del studenter på siv.ing.- og siv.ark.- studiet har problemer med å få opp riktig fagtilhørighet på Innsida i begynnelsen av høstsemesteret. Det arbeides med å løse dette problemet. Studieavdelingen regner med at mer hensiktsmessige rutiner skal være på plass ved semesterstart neste høst. NTNUs eksterne hovedside, er rendyrket for potensielle studenter og andre eksterne målgrupper. Innsida har adresse https://innsida.ntnu.no/ og brukerne logger seg på med sitt NTNU-brukernavn og passord. Du kan også finne Innsida via en lenke i nedtrekksmenyen «Studier» på alle de eksterne hovedsidene. Med vennlig hilsen Anne Katharine Dahl Informasjonsdirektør Debatt 17

18 meninger Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Privatiseringssludder fra NSU I Under Dusken 10/2002 prøver NSU med et innlegg under Meninger å vrenge på sannheten på en måte jeg skulle ønske en seriøs organisasjon holdt seg for god til. NSU later nemlig som om regjeringen har tenkt å privatisere Lånekassen. Enten så vet ikke NSU hva det vil si å privatisere, eller så lyver NSU for å oppnå status som regjeringsmotstander og ikke studentorganisasjon. Regjeringen vil nemlig ikke privatisere Lånekassen! Å privatisere Lånekassen betyr at det offentlige ikke skal ha noe med denne ordningen å gjøre; at den overlates til det private markedet. NSU vet meget godt at så ikke er tilfellet i forslaget fra regjeringen. Regjeringen vil forsøke å finne en billigere måte å administrere Lånekassens oppgaver på. I dag jobber det 370 personer i Lånekassebyråkratiet! Tenk om vi kunne frigjort pengene som går til 370 lønninger og brukt de på studentene i stedet! NSU forsøker å fremstille det som om det er intensjonene bak Lånekassen regjeringen vil rokke ved det er aldeles feil. Jeg fatter ikke at dette er så vanskelig å forstå for NSU! Jeg trodde NSU hadde for vane å sette seg inn i saker som angår studenter? Poenget med regjeringens forslag er nemlig at Staten er premissgiver overfor bankene. Det vil si at bankene får muligheten til å stå for byråkratiet som Lånekassen i dag selv står for, mot at de går med på alle de sosiale og finansielle premissene som i dag gjelder i Lånekassen. Staten dikterer avtalevilkårene og bankene kan velge å godta vilkårene eller de kan la være å administrere studentens lån og stipend. Dette innebærer at vi fortsatt vil unngå å ruinere oss hvis vi velger å ta opp studielån, vi vil fortsatt slippe rente mens vi studerer, vi vil fortsatt ha de sosiale perspektivene med konvertering ved sykdom o.l. og vi vil fortsatt alle ha like rettigheter. En annen statsdiktert ordning som fungerer utmerket allerede er BSU. Hva vil så bankene? Jo, bankene vil knytte oss studenter til seg som fremtidige kunder. Og det gjør de lurt i, for vi skal etter hvert slutte å studere og se oss om etter huslån, billån osv. Hva er da mer naturlig enn at vi ser til en bank vi kjenner fra før? Jeg ser ikke noe galt i dette. Hvis en bank vil tilby meg mange fordeler og gjøre alt den kan for å beholde meg som kunde samtidig som staten er premissgiver og sørger for at jeg får samme rettigheter til lån og stipend, så ser jeg overhodet ingen ulemper ved det. Hvis vi da samtidig kan spare lønninger til 370 byråkrater som blandt annet har i oppgave å sjekke om jeg har tjent kr eller kr i løpet av ett år, ser jeg ikke hvor NSUs store motstand kommer fra. Harald R. Espeland, Høyres Studenterforening i Trondheim Avgiftsfritt i 100 forbi fotoboksen med toget! Ruteinfo: tlf 177 eller TrønderBanen hver time

19 REPORTASJE Trondheim Rock City

20 Manic Street Preachers og Suede spiller i Oslo i høst. Men de tar ikke turen innom Trondheim. Vi lurer på hvorfor. TRONDHEIM ER EN ROCKEBY. Det er en vedtatt sannhet noe alle vet. Men det er her du finner akutt mangel på øvingslokaler. Det er hit de store artistene ikke kommer. Det er i Trondheim mennesker med musikk i hjertet drømmer seg langt vekk i Rockefellers konsertprogram. ÉN DAG. Det er den gjennomsnittlige tiden et band av litt internasjonal størrelse på turné bruker på Norge. Og dette er den viktigste grunnen til at de fleste band velger å la turnébussen stanse i Oslo, skal vi tro arrangørene. Norge er et lite land, sier Rune Lem i Gunnar Eide Concerts. Han har jobbet med booking og konserter siden Det var mye bedre før. Spesielt mellom 1975 og 1980 da ble det arrangert en rekke større konserter i Trondheim. Sex Pistols på Samfundet i 1977 er et legendarisk eksempel. Han sukker, oppgitt. Det er litt mer labert nå, ja, fastslår Lem. Faktisk er ikke Trondheims beliggenhet så aller verst for turnering. Et band kan for eksempel komme seg fra Trondheim til Stockholm med én dag fri. Logistikkmessig er det ikke noe problem å arrangere konserter i Trondheim, sier Arild Holm hos konsertarrangøren Cirkus. Det er et bra tilbud i Norge for tiden, med veldig bra kapasitet. Det er ikke noe problem å få folk opp hit. Fasilitetene for større konserter er det litt verre med. Selv om Nidarøhallen er omdøpt til Trondheim Spektrum, mangler hallen litt på å være et helstøpt alternativ til navnebroren i Oslo. Det største problemet med Trondheim Spektrum ALENE MOT ALLE? Storsalen i Studentersamfundet er Trondheims eneste faste scene av betydelig størrelse. Det går lang tid mellom hver gang et stort navn er innom. 20 Reportasje

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DAGBOK BACHELOROPPGAVE

DAGBOK BACHELOROPPGAVE DAGBOK BACHELOROPPGAVE 1. Uke 3 - Mandag. H5, møte med Lars ang. oppg. Fikk et kontor jeg kunne bruke når jeg ønsker. Bestilte kopi av de aktuelle prosjektene av Ester. Startet med å skrive prosjektplan

Detaljer

Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold. Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera

Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold. Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera Page 1 of 5 ann onse Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera BILFORSIDEN BILTESTER Norsk formelbil

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Geir Olav Tislevold- coach for EM laget 2014

Geir Olav Tislevold- coach for EM laget 2014 Geir Olav Tislevold- coach for EM laget 2014 For et par dager siden ble det informert om at NBF har engasjert GEO for å gjøre en jobb i forhold til landslaget i åpen klasse. Hans tittel er coach, og jeg

Detaljer