Planarbeid i kommunestyreperioden. Planstrategi for Hitra kommune

Transkript

1 Planarbeid i kommunestyreperioden Planstrategi for Hitra kommune

2 Innhold 1 Innledning s Formålet med kommunal planstrategi 2 Kommunens plansystem s Planstatus og planevaluering 3 Nasjonale forventninger og regionale føringer s 8 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune s Befolkningsutvikling 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 4.4 Samferdsel og infrastruktur 4.5 Klima og energi 4.6 Areal og natur 4.7 Kommuneorganisasjon 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden s 16 Vedlegg - i eget hefte Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 2

3 1 Innledning 1.1 Formålet med kommunal planstrategi Begrepet planstrategi er nytt i den nye planloven fra Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Planstrategien skal vise hvilke utviklingstrekk og utfordringer kommunesamfunnet står ovenfor og avgjøre hvilke planoppgaver som skal tas opp i perioden. Planstrategien skal synliggjøre sektorenes interesser og behov og gi kommunen et redskap for å kunne se oppgaver på tvers av sektorer. Planstrategien skal kunne bidra til en bedre samordning mellom de ulike planene i kommunen og formålet er å legge til rette for en positiv utvikling av kommunesamfunnet. Dokumentet er arbeidet frem av strategisk ledergruppe (SLG) og kommunens planleggere med Formannskapet som styringsgruppe. 2 Kommunens plansystem Figuren nedenfor viser planstrukturen i Hitra kommune: Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 3

4 Det er ulike lover som hjemler ulike planer. En del planer er kommunen pålagt å ha. De mest sentrale er økonomiplanen som er hjemlet i Kommunelovens 44, og planstrategi og kommuneplan med handlingsdel som er hjemlet i plan- og bygningslovens 10-1 og I tillegg hjemler ulike sektorlover planer samtidig som det er et selvstendig planbehov i de ulike virksomhetene. Den mest sentrale planen er kommuneplanen. Her pekes retningen på forvaltningen ut gjennom mål og strategier. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Det skal utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet kan illustreres slik figuren under viser. Kommuneplanen Kommunedelplan Fag- og temaplaner «Utviklingsmål og satsingsområder» «Utdyping av kommuneplanen» «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet 2.1 Planstatus og planevaluering Eksisterende planstruktur for Hitra kommune Figur 4 i vedleggsheftet viser planer av overordnet karakter som er vedtatt i Hitra kommune. Planene er behandlet etter prosesskravene i den lov de er styrt av. Når planstrukturen visualiseres blir det tydelig at eksisterende planverk er delt inn i sektorer. Denne sektorinndelingen strider mot den tverrfaglige jobbingen som kommunen ønsker å ha som utgangspunkt for alle kommunale tjenester. Denne tverrfagligheten er også nødvendig ut fra lover som har overordnet karakter, slik som f.eks. Folkehelseloven. I arbeidet med samfunnsdelen blir det viktig å arbeide med områdene Barn/ Unge (0-19 år), Voksne (20-67 år), Eldre (68 år-) og Samfunns- og næringsutvikling tverrfaglig. Det skal i det videre arbeidet Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 4

5 med planer for Hitra kommune utarbeides en struktur og en layout som er lik for alle planene som utarbeides. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er den tekstlige delen av kommuneplanen som trekker opp mål og strategier. Planen følges opp/ konkretiseres ytterligere gjennom kommunedelplaner, fag- og sektorplaner. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Planen er delt inn i tre hoveddeler: Hitra i dag Hitra i framtida trender Mål og retningslinjer Formålet med evalueringen er å fastslå om man skal rullere eksisterende plan / endre deler av planen, eller lage en ny samfunnsplan. Sentrale utfordringer og erfaringer knyttet til eksisterende plan: Planen er den første samfunnsplanen kommunen har lagd. Kommunen hadde ingen erfaring med å lage samfunnsplan. Dette førte til, sett i etterkant, at dokumentet ble relativt omfattende. Politisk- og administrativt eierskap til planen ble svekket som følge av at planen ble vedtatt av et kommunestyre som gikk av i samme møte, og som følge av store endringer i kommunens administrative ledelse (eierskap i nytt kommunestyre, skifte av rådmann osv.) Rekkefølgen i planprosessene ble noe tilfeldig, i og med at prosessene med utarbeiding av næringsplanen lå i forkant av prosessene omkring samfunnsplanen. Planen som sentralt overordnet styringsdokument har ikke i tilstrekkelig grad vært utgangspunkt for kommunens løpende prioriteringer. Dette kan skyldes planens struktur med både strategiske mål og tiltak. Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad klart å koble planen sammen med arbeidet med økonomi-, handlings- og virksomhetsplaner. Spesielt gjelder dette prosessene knyttet til omstilling av organisasjonen i Planen ble for detaljert til å kunne bli fleksibel i forhold til planens tidshorisont, - 12 år. Planen er basert på en annen befolkningsanalyse en det som ble realitetene i perioden, særlig knyttet til befolkningsvekst kontra befolkningsreduksjon. Planen er ikke balansert i forhold til kommunens hovedoppgaver som organisasjon (tjenesteyting- / produksjon). Særlig gjelder dette helse- og sosialområdet. Årsaken til dette er at man var opptatt av at innspillene i prosessene i stor grad skulle farge planen. Evaluering våren 2012 i regi av Sentio Kommunen har gjennomført en undersøkelse knyttet til innbyggernes opplevelse av planen. Følgende oppsummering ble gjort etter denne: «Oppsummert er det særlig rom for forbedringer i forhold til Hitras ambisjoner om kulturell verdiskapning og regional tenking og Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 5

6 utvikling hvor alle skårene ligger rundt 60 eller lavere. De beste skårene gis på hovedmål 4 som omhandler Hitras mål om livskvalitet for alle. Generelt kan en si at ansatte, lag/ foreninger og samarbeidspartnere på Oppvekst gir de beste skårene i undersøkelsen, mens befolkningen gir noe lavere skårer. Fritidsboligeierne gir de laveste skårene på nesten samtlige områder.» Det konkluderes at det behov for å utforme ny samfunnsplan ut fra Hitras nåværende utviklingssituasjon. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med siste rullering av kommuneplanens arealdel ble igangsatt i De siste meklingene ble avsluttet i 2011 og planen ble egengodkjent av kommunestyret i sak 29/ Planen trekker opp hovedtrekkene i arealbruken frem mot Og peker på flere viktige plan- og utredningsoppgaver som kommunen står ovenfor i årene fremover. Kommuneplanens arealdel i sin helhet kan sees her: I arealdelen er lagt inn en del nye grep slik som plan for småbåthavner og hensynsområder for spesielt viktig naturområde. For å få nok erfaring som kommune for å bygge videre på disse grepene, er det viktig at arealdelen får være gjeldende i en periode før man foretar endringer. Det er gjennom saksbehandlingen avdekket punkter som må vurderes ved neste rullering: Arealplanens forbedringspunkter: Mangler planbeskrivelse som tydelig setter fokus på hvilke planmessige disposisjoner man har gjort. Vanskelig lesbarhet i kartet ved ulike LNF-områder da skravuren er lik. Behov for presisering. Et utbyggingsområde er falt ut av plankartet uten grunn gjennom behandlingen. Noen utbyggingsområder i plankartet er ikke presist nok avgrenset. Dette fremkommer i utbyggingsområder som har vanskelig adkomst, og avgrensninger som ikke er utformet ut fra terrengets beskaffenhet. Disse avklaringene kan tas igjennom den påfølgende detaljplanleggingen, men det ville gitt et mer reelt bilde på utbyggingsmulighetene dersom avgrensningen i arealplanen er mer konkret. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygget ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det bør i en rullering gjøres en grundigere vurdering i forhold til behov for fremtidige masseuttak. I dag blir disse behandlet etter innspill fra grunneiere og gjennom konsekvensutredning. Dette gir en situasjon som medfører at det er liten styring på hvor de nye masseuttakene kommer og om disse plasseringene streng tatt er de beste. Arealplanen regnes som ny ut fra ferdigstillelsestidspunktet, men arbeidet med den har pågått over flere år og ut fra dette kan det stilles spørsmål om det vil være hensiktsmessig å påbegynne prosess med ny arealdel i inneværende kommunestyreperiode. Ut fra kapasiteten til kommunen foreslås det å behandle planprogram for ny arealdel før Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 6

7 Det er av betydning at kommunen får på plass en rekke utredninger i begynnelsen av rulleringen (før innspillsperioden) av arealdelen. Det er også satt opp stedsanalyser for en del tettsteder hvor man går igjennom stedenes kvaliteter for å finne hvilke områder som er egnet for utbygging og hvilke områder man skal bevare. Det er i perioden tatt høyde for fire slike utredninger på bakgrunn av kapasiteten kommunen har. Det vil legges vekt på å kartlegge steder som er av betydning for barn og unge samt for eldre. Områdene som er valgt ut, har kategorien tettstedsområde i kommuneplanens arealdel og tre av disse har nærhet til et oppvekstsenter. Dersom man høster gode erfaringer av arbeidet, vil samme type gjennomgang bli gjort i flere grender. Følgende utredninger som må være på plass før en ny rullering av arealplanen: Utredning av behov og plassering av masseuttak og deponi Utredning av pågående og fremtidige samferdselsprosjekter Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av plassering av sjøtilknyttede næringsanlegg Utredning av ubebygde fritidsboligtomter Utredning av hvor mange boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Stedsanalyse for Fillan med omegn Stedsanalyse for Kvenvær med omegn Stedsanalyse for Hestvika med omegn Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn Sektor- og temaplaner, kommunedelplaner Det gis en statusoversikt over planer og utredninger som er utarbeidet i kommunen og hvor det er behov for nye i figur 11 i vedleggsheftet. Planene har blitt utarbeidet som følge av politiske prioriteringer, behov i virksomhetene, lovpålegg, anmodning fra sentrale myndigheter, og tilskudd tilknyttet spesielle fagområder der det er krav om plan for utløsning av midler. Det foreligger ikke noe politisk vedtak på hvilke politiske områder det ønskes kommunedelplaner for. Som nevnt over foreslås det nye kommunedelplaner for fire områder KDP Barn, KDP Voksne, KDP Eldre og KDP Samfunn. Reguleringsplaner Det er to typer reguleringsplaner; områdereguleringer og detaljreguleringer. Områderegulering er en planform som kommunene selv har ansvaret for å utarbeide, eller dekke kostnadene dersom deler av arbeidet overlates til private. Detaljreguleringer kan i helhet utarbeides av private, mens kommunen vedtar detaljreguleringen. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 7

8 Kommunen har de siste to årene behandlet flere private reguleringsplaner og en rekke endringer av reguleringsplaner. Kommunen utarbeider bare unntaksvis reguleringsplaner selv, f.eks. plan for Jøstenøya, og plan for Hestvika. Det er behov for flere reguleringsplaner i kommunal regi som f.eks. detaljregulering av gang- og sykkelveier, regulering av næringsarealer og regulering av flere områder for boliger. I planstrategien legges det opp til at man gjennomfører følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Fillan Sentrum (er igangsatt) Reguleringsplan for Kuøya (er igangsatt) Reguleringsplan for næringsområde i Fillan (er igangsatt) Revidering av reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya Revidering av Jøstenøya Industriområde Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveg Økonomi- og handlingsplan Økonomi- og handlingsplanen bidrar blant annet til at det settes av nødvendige midler til oppfølging av kommuneplanen. Den prioriterer også ikke økonomiske tiltak. Felles for alle de andre planene er at tiltakene definert i dem, både økonomiske og ikke-økonomiske, må finne veien inn i økonomi- og handlingsplanen for å kunne realiseres. Det er derfor viktig at det årlige arbeidet med økonomi- og handlingsplanen har god kobling opp mot tiltaksdelene i de ulike tema- og sektorplanene, se også figur 3 i vedleggsheftet. 3 Nasjonale føringer og regionale utfordringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene ble framlagt i pressemelding De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som blant annet må være grunnlaget for kommunens arbeid med strategier for planleggingen. Det er statlige forventninger om: at kommunene tar konkrete hensyn til klimautfordringene i planleggingen at kommunene har en aktiv rolle i transportplanlegging, bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder, sentraliserer og legger til rette for kollektivtransport, tar vare på grønnstruktur at areal og transportplanlegging samordnes at planlegging bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. For flere sektorer er det nødvendig med planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser. at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø-, og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens bestemmelser om Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 8

9 bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. At kommunen følger opp vannforvaltningsplaner i sin planlegging. At kommunen vurderer arealbruken i strandsonen langs sjø og langs vassdrag. at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på den. Planlegging skal styrke faktorer som bidrar til positiv folkehelse og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Det skal tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørges for involvering i planprosessene. Planlegging skal bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger. Forurensning, støy, radon, eller ulykkesrisiko skal forebygges ved planlegging av bebyggelse og infrastruktur. De nasjonale forventningene kan sees i sin helhet her: Det er av kommunens oppfatning at man har fokus på de områdene som det er forventning til fra statens side. 3.2 Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag ble fremlagt som høringsutkast høst 2011 med høringsfrist 20. januar Flere planprosesser involverer også Nord-Trøndelag fylke. Prioriterte områder for begge trøndelagsfylkene er: Klima som utfordring og mulighet Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser En attraktiv region for næringsutvikling og bosetning. Regionale myndigheter mener klimahensyn vil måtte implementeres innen de fleste sektorer og politikkområder. En felles regional transportplan er under utarbeidelse. Sør Trøndelag har en klima- og energiplan som skal rulleres. Enøk potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag er utredet, og skal følges opp med tiltak. Alternative energikilder, samordning av produksjon. Det vil bli utarbeidet en felles FoU strategi for Trøndelag. Vedtatte strategier i landbruksmelding og marin strategiplan rulleres og følges opp med handlingsplaner. Regionen har et felles ansvar som vannregionmyndighet. Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplan for Trøndelag følges opp med handlingsplaner. Eventuelle føringer i Regional klimaplan og transportplan må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Orkdalsregionen Orkdalsregionen med 10 kommuner driver også et samarbeid som gjennom «prosjektet for tjenestesamarbeid» tar sikte på å utvikle et mye tettere samarbeid mellom kommunene. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 9

10 Hovedmålet er at Orkdalsregionen skal utvikle seg til en strategisk samarbeidsallianse med tjenestesamarbeid, utviklingsoppgaver og interessepolitisk samarbeid. Prosjektet vil vare ut Arbeidet kan ha betydning for utforming av kommuneplanens samfunnsdel, og dette må vurderes i oppstartsfasen. Kommunen arbeider også sammen med 12 andre kommuner om samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO), resultatene av arbeidet må tas inn i kommuneplanens samfunnsdel. Etter 4 års perioden og ved revidering av kommunal planstrategi kan kommunen vurdere om det også er behov for flere interkommunale planer eller eventuelt samarbeid om felles planstrategi med andre kommuner. Kystkommunesamarbeid - Interkommunalt plansamarbeid «Kysten er klar» er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kommuner på trøndelagskysten. Dette omfatter kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan, Rissa, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord. Ambisjonen til Kysten er klar er å være den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har. Kysten er klar har tre hovedsatsingsområder: Omdømmebygging og gode bolysttiltak Kompetanseutvikling Helhetlig arealforvaltning Det arbeides med en interkommunal kystsoneplan for kommunene og når planforslaget er klart må dette saksbehandles på vanlig måte og vedtas av kommunestyret i Hitra kommune for å bli juridisk gjeldende. Hitra deltar i Orkdalsregionen, og denne gruppen ser på muligheten for samarbeid innenfor flere virksomhetsområder i kommunene. Dette arbeidet er påbegynt og forventes avsluttet innen Det er også flere samarbeidsprosjekter med Frøya innen helse- og omsorgssektoren. Nabokommuner og sektormyndigheter Nabokommuner grensende mot Hitra uavhengig av hvilken region de er tilknyttet er kontaktet for eventuelle innspill og behov for planer. Det samme er gjort opp mot sektormyndighetene. Det er ikke mottatt innspill i arbeidet med utarbeidelse av planstrategien fra nabokommuner. Det er innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hvor følgende påpekes: «Når det gjelder Hitra vil vi spesielt framheve følgende: Det er viktig at kommunen i sitt planarbeid legger til grunn et langsiktig økonomisk perspektiv, slik at en oppnår et handlingsrom og en økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidige behov og etterspørsel, det være seg som følge av endringer i for eksempel demografi eller kompetansebehov. Det er også viktig, utfra utfordringene, å ha et samlet og overordnet bilde av hvilke krav som stilles til omstilling og om dette krever at oppgaveløsningen styrkes i egen kommune og/eller at samarbeid med nabokommunene må styrkes. Utfordring kommunal tjenesteyting Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 10

11 Med stor arbeidsinnvandring til kommunen, bør integrering i lokalsamfunnet og undervisning i norsk språk og samfunnsliv ha høy prioritet. Skole- og barnehagesektoren antas å måtte ta et særlig ansvar. Utfordring arealbruk Langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder bør avklares og kulturlandskapshensynet må vektlegges. Det bør tas hensyn til skogens betydning i klimasammenheng. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Når det gjelder vurdering av utbyggingsbehov (eksempelvis for fritidsbebyggelse) bør det tas utgangspunkt i status: Hva er allerede godkjent i eksisterende reguleringsplaner og gjeldende kommuneplanens arealdel, hva er forventet etterspørsel i kommende planperiode? Vedr. klima og energi kan kommunen gi signaler om ønsker/muligheter for produksjon av fornybar energi. Generell infrastruktur (større samferdselsprosjekt m.v) vil også kunne være tema. Fylkesmannen vil for øvrig vise til Fylkesmannens kommunebilde for Hitra som ble utarbeidet i forbindelse med kommunebesøket hos dere , som gir et bilde av utfordringer og muligheter som vi ser at kommunen har. Dialogen og oppfølgingspunktene som kommune/fylkesmann ble enig om, ble sendt over i eget oversendelsesbrev av » Det vurderes at kommunal planstrategi svarer så langt det er mulig på disse spørsmålene, og det påpekes at flere av temaene som er listet opp i uttalelsen vil være tema for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og forarbeidene til arealdelen. 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster er indikatorer som påvirker utgiftsbehovet til kommunen. Disse temaene er retningsgivende for hvilke mål og fokusområder kommunen setter i kommuneplanen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikter som viser hvordan befolkningsutviklingen har vært gjennom årene for Hitra. Fra 1973 til 1987 lå innbyggertallet i Hitra stabilt på omkring 4400 innbyggere før det sank til 4000 i Det er først de siste frem årene at befolkningsutviklingen har snudd og i perioden 2008 til 2012 har netto innflytting ligget på innbyggere, se figur 6 i vedleggsheftet. SSB har også gjort beregninger av folkemengden fram mot Framskrivningen er illustrert i figur 7 i vedleggsheftet. SSB sine prognoser viser at Hitra samlet vil ha ca flere innbyggere i 2035 enn i Hovedtyngden av befolkningen vil ligge innenfor år, andelen mellom synker noe, mens andelen øker. Det er ellers en jevn stigning innen de andre gruppene bortsett fra gruppen 0-5 år som holder seg stabil. Ved utgangen av 2011 hadde Hitra kommune 4399 innbyggere, som er en økning på 59 personer fra I 2010 var økningen i folketallet 84, som utgjorde 2,0 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 127 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting av innenlandske personer. Figur 8 i vedleggsheftet viser utvikling i antall innbyggere fra Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er en utfordring som krever stor innsats. Det bør settes fokus på i tillegg til å ha utenlands innvandring, å øke den innenlandske Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 11

12 tilflyttingen. Spesielt for innenlandsk tilflytting, er godt omdømme og markedsføring av våre styrker, avgjørende. Følgende punkter er av betydning for å styrke og opprettholde flyttestrømmen: At vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud At vi har god tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter Legge til rette for arbeid for ektefelle/ samboer Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud Et godt kollektivtilbud tilpasset behovet At vi har ledige næringsarealer At vi har et rikt lag- og organisasjonsliv At vi har et allsidig kulturtilbud Bosettingsmønsteret på Hitra og utviklingen i dette er vist figur 8 i vedleggsheftet. Figuren viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Fjellværøy og Barman krets. Strand krets har igjen vekst, selv om kretsen påvirkes av fraflytting på strekning Balsnes - Forsnes. Nedgangen i Kvenvær kan synes å ha flatet ut. Det vil ut fra dette være naturlig å opprettholde grendesentrene og finne gode utviklingsstimulerende tiltak for i disse områdene, samtidig som man fortsetter å utvikle Fillan som sentrum. Etableringen av havn på Jøstenøya, vil kreve en gjennomgang av aksen Sandstad Hestvika for å sørge for tilgang på nok boligareal for en eventuell tilflytting. Det foreslås at man gjennomfører arbeid med en kommunedelplan på denne strekningen for å få en god nok og helhetlig forståelse mulighetene innenfor dette området. 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling Hitra er en vekstkommune med god næringsutvikling og befolkningsutvikling. Totalt er det 188 aktive bedrifter i Hitra kommune i 2009 en økning fra 94 aktive bedrifter i Verdiskapingen på Hitra er variert, men hovedtyngden av næringsaktiviteten er rettet inn mot oppdrettsnæringen. Lerøy Midnor AS og Marine Harvest AS er de mest sentrale næringsaktørene og dominerer bildet. Vest Sandblåsing sin konkurs medførte at kommunen mistet 68 millioner i verdiskaping fra Disse negative resultatene veies noe opp av at flere selskaper øker sin verdiskaping i perioden med flere millioner. De tre største er Elvemo og Hjertås Bygg (opp 6,4 millioner), BERGE REDERI AS (opp 6,2 millioner) og Hitramat AS (opp 6 millioner). Det er også stor aktivitet innenfor reiselivsnæringen på Hitra. Dette er en sammensatt næring i stadig endring. Reisende legger stadig mer vekt på aktiviteter og opplevelser og mindre vekt på bestemte reisemål, samtidig som de stiller større krav til reiseopplevelsene. Dette medfører at reiselivsnæringen blant annet må ha fokus på nytenking og produktutvikling, pris og kvalitet og tilpasning til kundens ønsker. Oppdrettsindustrien er altså bærebjelken i kommunens næringsliv. Oppdrettsnæringen bærer preg av store bedrifter, og disse har hovedkontor utenfor kommunen. I tillegg er næringene sårbare for eventuelle endringer i klima og marked. Næringslivet bærer preg av Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 12

13 hjørnesteinsbedrifter, og kommunens planer må arbeide for at man har løsninger dersom store bedrifter flyttes ut. Hitra kommune har flere sysselsatte i primærnæringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (videreforedling, industri og anlegg) og færre i tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting) enn gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og Norge som helhet. I Hitra kommune hadde 9,2 % sysselsatte i primærnæringene i fjerde kvartal 2010, mot henholdsvis 5,9 % i Trøndelag og 2,4 % i landet. 36,9 % var sysselsatt i sekundærnæringene mot 18 % i Trøndelag og 19,6 % i landet. 53,9 % var sysselsatt i tertiærnæringene mot 76 % i Trøndelag og 77,9 % i landet. (Kilde SSB) Arbeidsledigheten er på samme nivå i 2011 som i årene 2007 og Pr. september 2011 er tallene 24 for menn og 15 for kvinner, og utgjør 1,8 % av arbeidstokken. Dette ligger under landsgjennomsnittet på 3,2 %. Utviklingen i arbeidsledigheten er også fremstilt i figur 9 i vedleggsheftet. 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Hovedtrekk i kommunens folkehelse Fra tredde lov om folkehelsearbeid i kraft. Den nye folkehelseloven har som mål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Den nye loven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet. Utjevne sosiale forskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning. Folkehelseloven stiller krav om at kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal inngå som grunnlag for drøfting av folkehelseutfordringene i kommunen, og skal munne ut i folkehelsetiltak. Det er fremlagt folkehelseprofil for kommunen i Denne legges til grunn for videre arbeid med utfordringer opp mot kommuneplanen. Hovedtrekkene i kommunens folkehelse listes opp under. Folkehelseprofilen finnes i sin helhet her: Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 13

14 Miljø Skole Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Kommunen må i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utarbeide et utfordringsdokument som viser folkehelseutfordringene i Hitra. Dette må knyttes direkte opp mot samfunnsdelen. 4.4 Samferdsel og infrastruktur Det er investert i flere utbyggingsprosjekter i kommunen over tid som f.eks. Jøstenøya og Hestvika havn, Kuøya og Fillan Sentrum. Dette har medført at hovedplan for vannforsyning må revideres. Det er også igangsatt reguleringsarbeid på flere strekninger for gang- og sykkelveier. Hitra kommune bør se på muligheten for etablering av Kystriksvegen. Dette for å binde sammen kommunene langs kysten på en bedre måte enn i dag. Dersom en transportkommunikasjon kommer på plass mellom Nordmøre, Øyregionen og Fosen, vil dette styrke hele regionen. Denne transportkommunikasjonen kan løses ved: Ferje Hestvika Ørland Ferje Laksåvika Tjeldbergodden Dersom dette skal realiseres må det skje gjennom et felles løft fra både Hitra og nabokommunene. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 14

15 Det arbeides også for å få økt hurtigbåttilbudet med flere avganger slik at det kan være lettere å pendle til arbeidsplasser utenfor kommunen. I tillegg er det et mål at mer av biltrafikken kan erstattes av ekspressbusser. Dette kan løses ved oppstillingsplasser for biler i sentrale trafikknutepunkt og ekspressbuss derfra i rutetrafikk. 4.5 Klima og energi Energi- og klimaplan for Hitra kommune ble vedtatt i Planen gjør rede for utfordringer kommunen står ovenfor og har inneholder 6 tiltak rettet mot transport og arealplanlegging, ny fornybar energi, kommunens virksomhet som byggeier og aktør, landbruk, havbruk og husholdninger. For fullt innsyn i tiltakene henvises det til planen i sin helhet. I planen står det at det skal foretas en årlig prioritering av tiltaksdelen i planen. Det skal også utarbeides en handlingsplan på en slik måte at de prioriterte tiltakene i energi- og klimaplanen fullt ut innarbeides i kommunens øvrige handlingsplaner. 4.6 Areal og natur Kommunens arealplaner, det være seg kommuneplanens arealdel som dekker hele kommunen eller reguleringsplaner som dekker et avgrensa område, er bindende for arealbruken i kommunen. Annen arealbruk kan bare skje ved at det fremmes grunngitt søknad om dispensasjon, som behandles i planutvalget i henhold til plan og bygningslovens kapittel 19. Slike søknader må ofte gjennom en tid og arbeidskrevende prosess. Hitra kommune har mottatt og behandlet 73 søknader om dispensasjoner i perioden De fleste av disse gjelder bygge og delingsforbudet i strandsonen og i landbruks, natur og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel. Figur 10 i vedleggsheftet viser områdene dispensasjonene dekker. Flere av dispensasjonene omhandler tilbygg til eksisterende boliger innen LNF, og det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Den andre hovedgruppen dispensasjoner er tilbygg til eksisterende bygg innen 100-meters beltet. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygg ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det vises for øvrig til vurdering av arealplanen under kapittel 2.1 Det vil være av betydning opp mot en ny rullering av arealplanen å få en bedre forståelse av hvor verdifullt landbruks- og skogbruksareal ligger på Hitra. Det foreslås at en slik utredning gjøres i perioden som forarbeid til neste rullering til arealplanen. Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan for alle vannområdene i Trøndelag skal vedtas i 2015, og har planperiode på Hitra er en del av vannregion Trøndelag sammen med andre Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 15

16 kommuner i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt deler av Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. 4.7 Kommuneorganisasjon Hitra kommune har i dag ca. 341 årsverk (pt). Alle kommunens ledd har fokus på god service og tjenesteproduksjon med god kvalitet. Hitra kommunes økonomisk situasjon viser et bruttobudsjett for 2012 på ca. 290 mill. kroner og en beregnet lånegjeld per på ca. 470 mill. kroner. Den økonomiske situasjon for Hitra kommune blir fortsatt stram. Selv om det budsjettet er lagt fram i balanse for 2012, vil det være utfordringer å nå rammene i årene fremover. Enda mer helhetstenking og gode og kreative ideer er viktige og nødvendige for å møte utfordringene og finne løsningene. En av de største utfordringene i kommunens tjenesteproduksjon i årene framover er å ta vare på et økende antall pleietrengende innenfor en stadig strammere økonomisk ramme. Dette stiller store krav til effektiv organisering av helse og omsorgstjenesten og nytenkning innenfor teknologi og arbeidsmetoder. Overnevnte faktorer er en stor del av bakteppet for at kommunen velger å gå over til en mer tverrfaglig modell i sine planer med inndeling i kommunedelplaner for barn, voksne, eldre og samfunn. En annen utfordring for organisasjonen er at Hitra kommune i dag har 72 ansatte (hel- og deltid) i aldersgruppen over 62 år. I løpet av planperioden vil ytterligere 37 ansatte i Hitra kommune fylle 62 år, og dermed ha muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). I deler av kommuneorganisasjonen er man derfor på vei inn i et generasjonsskifte i arbeidsstokken. Det vil være en utfordring å sikre at flere av kommunens arbeidstakere fortsetter i arbeidslivet etter fylte 62 år. Samtidig står en overfor store utfordringer med hensyn til rekruttering av kompetanse til kommunen. Det er stor konkurranse om kvalifisert personell innen mange yrkesgrupper, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter lønn, gode bomiljø, fritidstilbud, barnehageplass og andre velferdstilbud. Det er derfor en stor og felles utfordring for kommunen og private bedrifter i Hitra å være attraktiv og konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Det foreslås på bakgrunn av dette at man utarbeider utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune og på bakgrunn av dette plan for å beholde og rekruttere arbeidstakere i Hitra kommune. 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Plankapasiteten innenfor plan- og bygningsområdet er i dag innrettet mot plansaksbehandling dvs. at kommunen mottar og behandler planforslag som utarbeides av private. Kommunen har i dag liten kapasitet til selv å utarbeide områdereguleringer, temaplaner og kommunale detaljreguleringer. Det er likevel et behov for at dette prioriteres, og ut fra kapasitet må følgende planer og utredninger gjennomføres. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 16

17 Følgende forslag til planarbeid i kommunestyreperioden foreslås, på bakgrunn av de utviklingstrekk og utfordringer som Hitra kommune har. Overordnede planer: Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Ny kommunedelplan Sandstad Hestvika med KU Planprogram for kommuneplanens arealdel Forslag til større reguleringsplaner (områdereguleringer) i kommunal regi som prioriteres i perioden : Reguleringsplan for Industriområde Fillan Reguleringsplan for Kuøya Reguleringsplan for Fillan sentrum Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveger på Hitra Forslag til temaplaner som prioriteres i perioden : Hoved plan for vannforsyning Hovedplan for avløp Rullering av trafikksikkerhetsplan Handlingsdel for energi- og klimaplan Handlingsdel for boligprogrammet Hovedplan for drift og vedlikehold av kommunale bygg Rekrutteringsplan for Hitra kommune Forslag til utredninger opp mot forestående planarbeid som prioriteres i perioden : Stedsanalyse for Fillan med omegn (kommuneplan) Stedsanalyse for Kvenvær med omegn (kommuneplan) Stedsanalyse for Hestvika med omegn (kommuneplan) Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn (kommuneplan) Utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune (rekrutteringsplan for Hitra kommune) Utredning av kommunal bygningsmasse (hovedplan for drift og vedlikehold av kommunale bygg) Utredning av ubebygde fritidsboligtomter (kommuneplan) Utredning av behov og plassering av masseuttak og deponi (kommuneplan) Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging (kommuneplan) Utredning av spesielt viktig landbruks- og skogbruksareal på Hitra (kommuneplan) Utredning av boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene (definert i arealplanen) på Hitra (kommuneplan) Næringslivsanalyse (kommuneplan) Fullstendig liste over gjeldende planer og nye planer samt utredninger finnes i figur 11 i vedleggsheftet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 17