NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ

Transkript

1 Beregnet til Grunnlag for reguleringsplan Dokument type Naturmiljø-notat Dato NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ

2 NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ Revisjon 0 Dato 2013/07/02 Utført av Ingunn Løvdal (ILO) Kontrollert av Ingunn Løvdal Godkjent av Arve Berge Beskrivelse Naturmiljønotat Rambøll Kystveien 2 N-4841 Arendal T

3 NOTAT - NATURMILJØ. REGULERINGSPLAN FOR NERBYTUNET, RINGERIKE KOMMUNE. Innhold 1. Bakgrunn 1 2. Registeringer og kunnskapsgrunnlag Informasjonsinnhenting Foreliggende registreringer av naturmangfold, jf. nml Resultater fra kartlegging 4 3. Planvirkning og vurdering av nml Konklusjoner Referanser 12

4 1. BAKGRUNN Foreliggende naturmiljønotat er del av et pågående arbeid med å utarbeide reguleringsplan for Nerbytunet i Ringerike kommune, se lokalisering og planforslag figur 1 og 2. Notatet er utarbeidet av Rambøll v/ingunn Løvdal på oppdrag fra arkitektfirmaet Halvorsen og Reine AS. Målet med planen er tilrettelegging for utvikling av boliger, anslagsvis ca. 30 enheter med størrelser på ca m 2 per enhet. Reguleringsplanen er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, men er vurdert av kommunen til ikke å utløse krav om konsekvensutredning (KU) etter forskrift om KU. I henhold til oppstartsmeldingen for planarbeidet, datert , skal det som del av planarbeidet «gjennomføres en biologisk kartlegging slik at man sikrer eventuell bevaringsverdig vegetasjon/enkelttrær». I foreliggende notat presenteres resultatene fra gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i planområdet, med påfølgende vurderinger av naturmangfoldloven (nml) 8-12 jf. nml 7 for tiltakene som planen tilrettelegger for. Figur 1: Lokalisering av Nerbytunet, Ringerike kommune.

5 Figur 2: Planforslag for Nerbytunet, utlagt til offentlig høring

6 2. REGISTERINGER OG KUNNSKAPSGRUNNLAG 2.1 Informasjonsinnhenting Det er fortatt søk i innsynsløsningene naturbase ( og artskart ( gjort utsjekk av eksisterende litteratur som omhandler forholdene i Bergstjern, og det er innhentet informasjon fra Statens Vegvesen Region Sør og Fylkesmannen i Buskerud, jf. nml 8 (kunnskapsgrunnlaget). Kartlegging av planområdet ble utført av biolog Ingunn Løvdal. På befaringen ble det søkt etter viktige naturtyper i hht. Direktoratet for naturforvaltning håndbok 13 (2006). Det ble også sett etter fremmede arter i kategoriene «svært høy risiko» og «høy risiko» i norsk svarteliste Fokus for befaringen var den delen av planområdet som planlegges for bebyggelse. Bergstjern ble ikke befart fordi dette ble vurdert å være tilfredsstillende kartlagt i forbindelse med tidligere registreringer (se kap. 2.2.). 2.2 Foreliggende registreringer av naturmangfold, jf. nml 8 Ringerike kommune gjennomførte i 2003 kartlegging av viktige naturtyper i kommunen (Bye 2003). Kartleggingen var ikke heldekkende, og det fremgår ikke om planområdet ble vurdert. Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor plangrensa i Naturbase, men det tilliggende Bergstjern er registrert som viktig naturtype, se figur 4. Tjernet ble registrert i kartleggingen i 2003 (Bye 2003), og nyregistrert i 2009 av Biofokus v/kjell Magne Olsen for innsamling av ferskvannsorganismer (Naturbase). Beskrivelsen i Naturbase er oppdatert i hht. til siste registrering. Bergstjern er vurdert som en rik kulturlandskapssjø av kalkfattig utforming med regional verdi (B). Det er ikke registrert rødlista planter eller insekter knyttet til tjernet, men lokaliteten er registrert som hekkelokalitet for sivhøne (Gallinula chloropus), som har status som NT (nær truet) på norsk rødliste for arter 2010 ( Bergstjern er et av 4 tjern som er inkludert i «Handlingsplan for kalksjøer. Kalksjøer i Buskerud 2011» (Mjelde og Edvardsen 2011). I forbindelse med planen ble det gjennomført undersøkelser av vannkvalitet og vannvegetasjon. Handlingsplanen konkluderer med at Bergstjern er kraftig forurenset som følge av høyt eutrofieringsnivå. Det ble ikke gjort funn av rødlistearter eller arter som karakteriserer kalkrike innsjøer, og lokaliteten gis ikke verdi som kalkrik innsjø i handlingsplanen. Tjernet har i følge rapporten muligens vært en kransalgesjø. Figur 4: Bergstjern er eneste registrerte naturtypelokalitet i forbindelse med planområdet i Naturbase (grønt felt midt i bildet). Planområdet er lokalisert like til høyre for Bergtjern. Vegkanten på nordsiden av Ringkollveien (del av planområdet, planlegges som gang- og sykkelsti) er i juni 2013 registrert av Statens Vegvesen, Region Sør, i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud v/miljøvernavdelingen, i forbindelse med driftsaktiviteter i funksjonsområder for karplantearten dragehode (Dracocephalum ruyshiana). Dragehode er rødlistet som sårbar (VU), og har status som prioritert art jf. forskrift om dragehode som prioritert art fastsatt 20. mai 2011, jf. naturmangfoldloven 23. Lokaliteten ligger i veiskråningen mellom avkjøringene til Hemskoveien

7 og Bånntjernveien langs nordsiden av fv. 164, se fig. 5. Lokaliteten beskrives som svært rik. De viktigste forekomstene ligger på toppen av vegskjæringen, i en mosaikk av kantkratt, åpen kalkmark og kalktørreng. Enkeltindivider av dragehode har også etablert seg ned i skjæringen, 3-5 m fra veien. Hele veikanten vil bli registrert som en del av en større lokalitet som artsrik veikant med nasjonal verdi (A-verdi) som følge av forekomsten av dragehode. Figur 5: Registrert lokalitet for dragehode (Dracocephalum ruyshiana) langs fylkesvei 164 ved Berg øst for Hønefoss. Veien som går N-S i høyre del av bildet er Bånntjernveien. Nede til venstre i bildet sees en del av Bergstjern (se tekst over). 2.3 Resultater fra kartlegging Befaringen var konsentrert om den delen av planområdet som planlegges for boligbebyggelse. Det er ikke registrert lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper etter DN-håndbok 13 (2006). Området beskrives i 4 delområder (se figur 6); A: bekk med kantsone fra Bånntjennveien til Bergtjern sør i planområdet, B: 4 store, gamle trær sør for eksisterende grisehus, C: Dragehodelokalitet nord for fv. 164 og D: Restarealet; eng i gjenvoksning/restareal. Bekken med tilhørende kantsone har økologisk funksjon av lokal verdi. De gamle poplene i delområde B er en fremmed art, og har i første rekke parkmessig, historisk og/eller landskapsmessig verdi.

8 Figur 6: Registrerte delområder (se tekst). A Kun et lite strekk på noen få meter av selve bekken inngår i planområdet helt i sørøst, se figur 8 og 9. Plangrensa i sør og sørøst følger eiendomsgrensa, som er trukket i noe ujevn avstand fra bekken (ca 1-4 m) nord og øst for bekkeløpet. I sørøstre del av planområdet grenser bekken mot et jorde i sør, uten høyere kantvegetasjon. I planområdet er det etablert en frodig, naturlig kantsone mot bekken, som varierer noe i bredde, anslagsvis mellom 4 og 8-9 meter, se figur 7. Figur 7 og 8: Frodig kantsone langs bekken til venstre. Til høyre: Bekken kommer inn i planområdet like bak trafostasjonen i bildet. Frodig, tresatt kantsone langs bekken kan skimtes mot høyre i bildet.

9 Figur 9: Kun en liten del av selve bekkeløpet inngår i planområdet (tynn blå linje), helt i sørøst. Planområdet følger eiendomsgrensa for gnr/bnr 103/128 mot sør og vest (vist med rød linje). Mørkere grønn sone viser tresatt kantsone for bekken. Bekkens kantsone mot består av frodig or-askeskog med høyt næringstilsig. Tresjiktet innehar en blanding av ask, gråor, spisslønn, rogn, selje, hegg og bjørk. Trærne er stort sett ikke spesielt grovvokste, men noen enkelttrær er grovere; en selje er opp mot 50 cm i brysthøydediameter (dbh), og en hegg opp mot 20 cm dbh og en ask opp mot 40 cm dbh. Asketrærne er til dels preget av askeskuddsjuke. Feltsjiktet er forholdsvis glissent. Vanlige arter er skogsivaks, brennesle, mjødurt, bringebær, åkersnelle, skogsnelle, fuglevikke, hvitveis, teiebær, jonsokblom, skogsalat og karse (mulig sumpkarse). Firblad, trollbær, liljekonvall og blåveis forekommer på tørrere deler av kantsona ved vestre plangrense. Mot sør grenser dyrka mark inntil bekkeløpet, uten intakt kantsone. Kantsonen har flere viktige funksjoner. Med tanke på det høye eutrofineringsnivået i Bergstjern vil en intakt og frodig kantsone ha en viktig funksjon med opptak av næringsstoffer og bidrar til å bremse og redusere tilførselen av næringsstoffer til bekken og Bergstjern. En intakt kantsone med trevegetasjon vil også bidra til å hindre erosjon og utgraving av løsmasser i bekkeløpet. Med hensyn på artsmangfold gir den rike vegetasjonen grunnlag for et rikt insektliv, og artsrik fuglefauna. Vannkvaliteten i bekken er ikke undersøkt nærmere, men kan forventes å være eutrof, jf. registrert vannkvalitet i Bergstjern. B 4 kjempetrær av poppel (ssl. balsampoppel Populus balsamifera) står på platået foran sørveggen til det gamle grisefjøset. Trærne er cm i brysthøydediameter med grov sprekkebark og frodige, vide kroner. Balsampoppel er en fremmed art som er kategorisert som høy risiko på norsk svarteliste. Trærne kan derfor ikke ansees å ha positiv verdi for naturmangfoldet, men kan ha historisk og landskapsmessig verdi. Trærne vil normalt begynne å skrante når de er 100 år, og når sjelden 200 år. Særskilte tiltak for å sikre trærne i forbindelse med etablering av et boligfelt må derfor forventes å ha verdi i et begrenset tidsperspektiv.

10 Figur 10: Poplene som beskrevet i tekst som område B sees til venstre i bildet. I forgrunnen gammel beitemark beskrevet som område D under. Bildet er tatt fra sørkanten av planområde med linsa vendt mot nord. Området i front av bildet er en stor del av det planlagte byggeområdet. Vegkantvegetasjonen til Bånntjernveien sees helt til høyre i bildet. C Dragehodelokalitet. Se beskrivelse i delkap. over. Figur 11: Dragehodelokalitet nord for fv. 164, med innfelt bilde av dragehode. Det store bildet er tatt fra vestre del av lokaliteten, med linsa mot øst. Begge fotos: Arne Heggland (Statens Vegvesen).

11 D Den åpne enga er gammel, næringsrik beitemark preget gjengroing. Vestre deler av området (i bunnen av bakken mot bekken), har overgang mot sumpmark. De mindre fuktige delene av enga er preget av høyvokste nitrofile urter som geitrams, brennesle, bringebær, høymol og vendelrot. Kratthumleblom, skogstorkenebb, engsoleie, skogstjerneblom, stormaure, engsyre og hundekjeks forekommer vanlig, se figur 12. Enga vurderes som en triviell naturtype uten særskilte verdier for naturmangfold. Figur 12: Enga i området er i sterk gjengroing. Husene opp til høyre i bildet tilhører Bånntjernveien. Bildet er tatt fra sørvestre del av planområdet. Fremmede arter: Mellom grisefjøset og Bånntjernveien vokser det en del hagelupin. Hagelupin, se figur 13, har status som svært høy risiko på norsk svarteliste Skvallerkål forekommer spredt på enga, men er ikke vurdert for svartelista. Figur 13. Hagelupin har status som svært høy risiko på norsk svarteliste.

12 3. PLANVIRKNING OG VURDERING AV NML 8-12 Kunnskapsgrunnlaget, jf. nml 8 På bakgrunn av overstående undersøkelser ansees kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold for planområdet som tilfredsstillende. Planvirkning, jf. nml 8 Planforslaget innebærer fysiske inngrep for etablering av gang- og sykkelvei i en sone på ca 10 m i horisontal lengde inn i eksisterende vegskråning nord for fv.164. Et slikt inngrep vil ødelegge store deler av forekomsten av den prioriterte arten dragehode som er registrert på lokaliteten. Planvirkning må regnes som svært negativ, og i konflikt med det nasjonale forbudet mot skade og ødeleggelse av arten, jf. 3 i forskrift om dragehode som prioritert art. Planforslaget har ikke bestemmelser eller byggegrenser som sikrer eksisterende kantsone mot bekken, og planvirkning for kantsonen og bekkemiljøet er følgelig usikker. Fjerning av kantsonen eller inngrep i bekkeløpet vil kunne virke negativt på vannkvaliteten i bekken og bidra til å forverre forurensningsnivået i Bergstjern. Vesentlige inngrep i kantsonen vil også fjerne et element som bidrar til økt variasjon og naturmangfold. Rekkefølgebestemmelse 4 punkt 11 om miljøoppfølgingsplan (MOP) kan imidlertid bidra til å sikre hele eller deler den eksisterende kantsonen mot bekken dersom MOP får bestemmelser som sikrer ivaretakelse av en funksjonell kant, jf. vannressursloven 11. En funksjonell kantsone kan litt sjablonmessig sies å være 1 trelengde, og helst over 10m, bred. Bergstjern med tilhørende kantsoner vil ikke berøres direkte av planforslaget. Anleggsvirksomhet og økt menneskelig aktivitet rundt tjernet som følge av flere beboere i nærområdet vil kunne redusere sannsynligheten for fortsatt hekking av sivhøne. Opprettholdelse av en intakt, tresatt kantsone rundt tjernet vil imidlertid kunne redusere faren for at økt forstyrrelsesnivå påvirker mulighetene for fortsatt hekking. I hht. Artskart er det et forholdvis begrenset antall hekkinger av sivhøne i Ringerike, og tap av en hekking kan tenkes å påvirke den lokale bestanden i denne delen av Ringerike. Artens hovedpåvirkning for registrert tilbakegang oppgis imidlertid i Artsdatabanken til å ligge utenfor Norge. I sum ansees planvirkning som svakt negativ i lokal skala, men liten eller ingen virkning i regional eller nasjonal skala. Graving og flytting av masser ved forekomsten av hagelupin (svartelistet som svært høy risiko) og ved poplene foran grisefjøset kan føre til utilsiktet spredning av artene. Risikoen må anses som en potensiell negativ planvirkning. Bestemmelser i reguleringsplanen eller MOP med krav om sikker massehåndtering i anleggsperioden som hindrer slik spredning vil bidra til å redusere negativ planvirkning for naturmangfoldet. Fjerning av poplene vil kunne gi svak positiv planvirkning ved at lokale spredningskilder for arten utraderes. For planområdet for øvrig er det ikke registrert særskilte verdier for naturmangfold, og det vil ikke bli nevneverdige planvirkninger. Føre var prinsippet, nml 9 Kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger vurderes som tilfredsstillende, og det ansees som en rimelig vurdering at føre-var prinsippet tillegges liten vekt ved vurdering av virkninger for naturmangfold, jf. nml 9. Samlet belastning for naturmiljø, jf. nml 10 Det er ikke kjent at det pågår annen planlegging i området som vil kunne virke på registrerte verdier for naturmangfold. Virkningen av planforslaget vil i noen grad kunne bidra til å øke den samlede belastningen for Bergstjern med tilhørende tilførselsbekk. Grad av økt belastning er noe

13 usikker som følge av at forslag til reguleringsbestemmelser kan bli endret, og at det er usikkert hvilket innhold som vil gis i MOP for å sikre bekkeløpet med tilhørende kantsone. Redusert landbruksdrift i tilgrensende arealer for Bergstjern som følge av planen vil bidra til å redusere næringstilførselen på sikt, og kan virke positivt på vannkvaliteten. Dragehodeforekomsten i planområdet kan være blant Buskeruds rikeste forekomster av arten. Lokaliteten ligger i et kjerneområde for arten i Norge. Arten er i tilbakegang, og ødeleggelse av en så stor og rik lokalitet vil bidra til å øke den samlede belastningen for artens forekomst i regionen. For en sårbar art i tilbakegang vil økt samlet belastning kunne bidra til å redusere muligheten for å nå det nasjonale forvaltningsmålet for arten, jf. nml. 5. For den øvrige natur i området ansees det ikke at planen gir nevneverdig økt belastning for naturmangfoldet, jf. nml. 10. Miljøoppfølging/videre arbeid, jf. nml 11 og 12 Rekkefølgebestemmelse 4 punkt 11 om miljøoppfølgingsplan (MOP) i planforslaget gir mulighet for å etablere retningslinjer for å sikre hele eller deler den eksisterende kantsonen mot bekken, samt retningslinjer som sikrer at massehåndteringen i anleggs- og driftsfasen hindrer uønsket spredning av de svartelista høyrisikoartene hagelupin og poppel. Alternativ lokalisering, jf. nml 12 Alternativ lokalisering er ikke vurdert i planarbeidet. Sørsiden av fv 164 har ingen registrerte, særskilte verdier for naturmangfold. Etablering av gang- og sykkelsti på sørsiden av fv 164 vil ikke komme i konflikt med registrerte verdier for naturmangfold i planområdet, og dette er en mulig alternativ lokalisering som kan vurderes, jf. nml 12. I anleggsfasen og driftsfasen forutsettes det at nødvendige detaljplaner og miljøoppfølgingsplaner vil sikre best mulig driftsmetoder og teknikk, jf. nml 12.

14 4. KONKLUSJONER Innenfor planområdet er det 1 lokalitet med nasjonal verdi (A) for naturmangfold. Lokaliteten er blant de rikeste forekomstene av den prioriterte arten dragehode (rødlistet som sårbar (VU)). I tillegg har bekken sør i planområdet med tilhørende kantsone en viktig lokal funksjon for vannkvalitet og lokal variasjon for naturmangfold. Øvrig planområde innehar ingen særskilte verdier for naturmangfold. Forekomst av hagelupin i det planlagte byggeområdet innebærer risiko for uønsket spredning av arten. Planvirkning må regnes som svært negativ for forekomsten av dragehode, og i konflikt med forbud mot skade og ødeleggelse av arten, jf. 3 i forskrift om dragehode som prioritert art. Planen kommer også i konflikt med nasjonalt forvaltningsmål for arten, jf. nml. 5. Planforslaget har ikke bestemmelser eller byggegrenser som sikrer eksisterende kantsone mot bekken, og planvirkning for kantsonen og bekkemiljøet er følgelig usikker. Fjerning av kantsonen eller inngrep i bekkeløpet vil kunne virke negativt på vannkvaliteten i bekken og bidra til å forverre forurensningsnivået i Bergstjern. Vesentlige inngrep i kantsonen vil også fjerne et element som bidrar til økt variasjon og naturmangfold i lokal skala. Rekkefølgebestemmelse 4 punkt 11 om miljøoppfølgingsplan (MOP) i planforslaget gir mulighet for å etablere retningslinjer for å sikre hele eller deler den eksisterende kantsonen mot bekken, samt retningslinjer som sikrer en massehåndtering i anleggs- og driftsfasen som hindrer uønsket spredning av de svartelista, høyrisikoartene hagelupin og poppel. For planområdet for øvrig er det ikke registrert særskilte verdier for naturmangfold, og det vil ikke bli nevneverdige planvirkninger. Alternativ lokalisering er ikke vurdert i planarbeidet. Etablering av gang- og sykkelsti på sørsiden av fv 164 vil ikke komme i konflikt med registrerte verdier for naturmangfold i planområdet, og er en mulig alternativ lokalisering som kan vurderes, jf. nml 12.

15 5. REFERANSER Bye, F Kartlegging av biologisk mangfold i Ringerike kommune. Sluttrapport. Rapport nr s. + vedlegg Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Lie, M Biologisk mangfold i Eggemoen militære skog, Ringerike kommune, Buskerud. BMrapport nr. 13 (2002) Michelsen, F Oppfølgende undersøkelser av naturverdier på Eggemoen 2010, Ringerike kommune. Asplan Viak-notat Michelsen, F. & Solvang, R Eggemoen. Konsekvensutredning naturmiljø. Notat, Asplan Viak. 10s. Mjelde, M. og Edvardsen, H., Handlingsplan for kalksjøer. Kalksjøer i Buskerud Vannvegetasjon artssammensetning og økologisk tilstand, samt vurdering av myrflangrebestanden ved Ultvedttjern og Grunntjern. NIVA-rapport