Boligsosial handlingsplan for Steinkjer kommune

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan for Steinkjer kommune

2 Innhold Boligsosial handlingsplan for Steinkjerkommune Boligsosial handlingsplan Forord Innledning Type plan/behandling Hva er boligsosial handlingsplan? Planens målgruppe Rammer for boligsosial handlingsplan Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Andre statlige føringer Kommunale føringer... 8 Overordnet mål for kommunen i kommuneplan Øvrige kommunale planer og vedtak som er relevant for boligpolitikken Boligtildeling og ansvarsområder Boligkontoret Tildelingskontoret Steinkjerbygg AS Hovedmål for boligsosialt arbeid i perioden Boligsosiale mål Overordnet mål Delmål Kommunalt disponerte bolig Bistand i boligmarkedet Effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens bolig sosiale arbeid Bomiljø i kommunale utleieboliger Styrende prinsipper En normalisert bosituasjon Boligrådgivning for vanskeligstilte

3 3.0 Bakgrunnsdata for handlingsplanen Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer Bruken av kommunalt disponerte utleieboliger Behov for sosiale tjenester knytta til bolig Hvilke målgrupper bør prioriteres Flyktninger Rusmiddelmisbrukere Tilbakeføring fra institusjon Økonomisk og sosialt vanskeligstilte Tilrettelagte boliger Botid og husleiekontrakt Behov og tiltaksplan Bruk av boligvirkemidlene i dag VEDLEGG Kjennetegn ved kommunen Viktige politiske føringer - norsk boligpolitikk Økonomiske virkemidler Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler

4 Boligsosial handlingsplan Forord Det er enhver borgers ansvar å skaffe egen bolig eller beholde egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig, eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk, at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet, samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har ett akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg og/ eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder å fremskaffe bolig og å kunne gi oppfølging. Steinkjer kommune er sammen med fire andre kommuner i region Midt-Norge gitt mulighet til å være med i et prosjektarbeid i regi av Husbanken: Boligsosialt kompetanseprogram der formålet er å sette fokus på det boligsosiale arbeidet i kommunen, styrke kompetansen i arbeidet og kunne nytte tilskudds- og lånemidler best mulig. Husbanken region Midt- Norge har engasjert Møreforskning i Volda til å gjennomføre dette prosjektarbeidet. Det er oppført en prosjektgruppe i kommunen bestående av 5 medlemmer rekruttert fra politisk nivå, boligkontor, stab rådmann og Nav. Denne sammensetting av gruppen er etter anvisning fra Husbanken og Møreforskning. Det er utarbeidet en felles prosessplan som har vært retningsgivende i vårt arbeid og prosess. 4

5 En klar målsetting var at kommunen skal ha en ny og oppdatert Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunale organ, når prosjektet er ferdig. Denne planen skal erstatte Boligsosial handlingsplan Steinkjer kommune , vedtatt i kommunestyre Ny boligsosial handlingsplan skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike administrative enhetene som utøver boligpolitikken i kommunen. Dermed kan en oppnå en mer målretta bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av boligmassen som kommunen disponerer til utleie. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et perspektiv på 4 år, og tar for seg bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlende arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte-, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. 1.0 Innledning Boligsosial handlingsplan , avløser Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i kommunestyre Steinkjer kommunes boligsosiale utfordringer involverer mange fagområder og enheter i kommunen. I tillegg kommer andre offentlige organer som Husbanken, fengsel, NAV, Namsmannen. Dette gjør at planleggingen og gjennomføringen fordrer avklart rolledeling innad i kommunen, og bl.a. med nevnte organisasjoner. Å skaffe seg bolig er i hovedsak en privat sak. Men det er enkelte som ikke mestrer å skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Grunnene for dette er kompliserte og må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet og andre områder som helse, rus etc. Boligsosialt arbeid er et utfordrende fagområde. Rollene må avklares mellom fagområdene bolig og sosial. Det sosiale aspektet i dette fagområdet er svært viktig for at det gjennomføres et helhetlig Boligsosialt arbeid. 5

6 1.1Type plan/behandling For mer avgrensede områder innenfor de hovedområdene som det lages kommunedelplan for, eller som faller utenfor disse områdene, lages det rammeplaner. Boligsosial handlingsplan har status som rammeplan. Slike planer kan behandles mer fritt når det gjelder planprosess, ettersom de ikke er regulert av Plan- og bygningsloven. Boligsosial handlingsplan skal sluttbehandles i Kommunestyret. Rammeplaner er underordnet kommunens økonomiplan men må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget ved rullering av økonomiplanen og ved utarbeidelse av årsbudsjett. Planen skal gjennomgås en gang i året av Husnemnda og endringer legges frem for vanlig kommunal behandling. 1.2 Hva er boligsosial handlingsplan? Målet med boligsosial handlingsplan er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Gruppen vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe og det betyr at kommunen må ha en plan som inneholder tiltak på flere nivå. Noen klarer seg med startlån fra kommunen for å komme seg inn på boligmarkedet, mens andre har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging. 1.3 Planens målgruppe Planens overordnede perspektiv er brukergrupper som er omfattet av kommunens boligvirkemidler, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand for å etablere seg i egnet bolig. Grupper som kan trenge hjelp med sitt boligbehov er: Førstegangs- og andregangsetablerte flyktninger Personer som på grunnlag av bevegelseshemning/ fysisk funksjonshemning må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i bosituasjon Personer med langvarig psyksisk lidelse Rusmiddelmisbrukere som har problemer med å etablere/ opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet Personer som har dobbel diagnose både rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse Sosialt vanskeligstilte, som for eksempel har problemer på grunn av adferd 6

7 Personer med andre funksjonshemninger som ikke naturlig hører inn under kategorien nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmet, eller psykiske lidelser (for eksempel aldersdemente) Økonomisk vanskeligstilte der økonomien er hovedårsak til boligproblemet 1.4 Rammer for boligsosial handlingsplan Rammen for kommunens arbeid er de til enhver tid gjeldende lover, føringer fra staten, samt Steinkjer kommunes politiske vedtak. Vedrørende bolig til vanskeligstilte er kommunens ansvar regulert i følgende lover: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Under denne paragrafen pålegges kommunen en plikt til å finne et midlertidig husvære for de som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. I Steinkjer kommune er det sosialtjenesten Nav som har ansvar for og finansierer midlertidig husvære. Boligen ligger på Fergeland Lov om sosiale tjenester 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunen har etter dette et medvirkningsansvar, men den enkelte boligsøker har ikke rett til å kreve bolig. 7

8 5-1: Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Bestemmelsen gir også rett til bistand til boutgifter, så som husleie, faste utgifter i sameier/borettslag og renter av boliglån Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 1 sier; Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes Andre statlige føringer Målsettinger innen den statlige boligpolitikken: Det finnes en rekke målsettinger innen den statlige boligpolitikken. En av de mer generelle er: Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltagelse i arbeidslivet. (Stortingsmelding nr. 20( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, s.70) Kommunale føringer Overordnet mål for kommunen i kommuneplan Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag 8

9 Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Kommuneplan har følgende gjennomgående tema: Forebygging Miljø Mangfold og toleranse Øvrige kommunale planer og vedtak som er relevant for boligpolitikken Kommunedelplan for Bistand og omsorgstjenester Rusmiddel politisk handlingsplan Bosetting av flyktninger Steinkjer kommune har inngått en fireårsavtale med integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å ta i mot 50 flyktninger pr år i perioden Dette er en økning i forhold til tidligere år og skyldes større tilstrømming av flyktninger til Norge. Steinkjer kommune fikk i 2009 en forespørsel om å ta imot enslige mindreårige flyktninger og vedtok bosetting av 10 i Bosetting av enslig mindreårige flyktninger krever ofte et mer omfattende offentlig omsorgstilbud. For flyktninger som mottas etter avtale mellom Steinkjer kommune og Utlendingsdirektoratet stiller kommunen bolig til disposisjon uten søknad. Det gis en leiekontrakt på tre år. Søknad om bytte av bolig innen tre år etter førstegangstildeling behandles av Boligkontoret. Bosetting av flyktninger 2011, sak 11/06 Steinkjer kommune inngår avtale med IMDI om bosetting av 35 flyktninger i I dette antallet inngår 10 enslige mindreårige flyktninger i alderen år. Eventuelle 9

10 familiegjenforeninger som følge av bosetting av enslige, kan komme i tillegg til bosettingstallet, avhengig av tilgangen på boliger. Samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge for perioden Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge har for perioden inngått en samarbeidsavtale. Avtalen skal gi en sentral forankring og føringer for samarbeidet mellom Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge. Gjennom formalisert samarbeid vil partene kunne få høyere måloppnåelse innenfor sentrale boligpolitiske områder, enn hver for seg. Det utvikles årsplan for samarbeidsområder innenfor tema som: Boligmasse energiøkonomiske tiltak i kommunal og privat regi Miljø- og energivennlige boliger og bygg Boliger for unge og vanskeligstilte Deltagelse i utviklings- og pilotprosjekter Informasjon til innbyggerne om Husbankens virkemidler Årsplan for 2011 beskriver områdene som Steinkjer kommune og Husbanken skal samarbeide om i Boligtildeling og ansvarsområder Steinkjer kommune har i dag todelt tildeling av bolig. Tildelingskontoret for Bistand og omsorg tildeler omsorgsbolig og Boligkontoret tildeler ordinær kommunal utleiebolig. Steinkjer kommune har utarbeidet kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig. Disse ble første gang vedtatt i kommunestyret i , endret og revidert og vedtatt i Kommunestyret Boligkontoret Kommunestyret ønsket et forsterka boligkontor som en sentral aktør i en bedre koordinert boligpolitikk i Steinkjer. Koordinering av boligpolitikken ble behandlet i sak 09/30 og sak 09/92. 10

11 Boligkontoret er organisert administrativt direkte under rådmannen. Rådmannen er daglig leders overordnede. Boligkontoret er bemannet med 4,5 årsverk: daglig leder, boligkonsulent, konsulent Husbankens boligsosiale virkemidler, prosjektleder og prosjektmedarbeider for prosjektet Boligsosialt arbeid Boligkontoret er gitt en sentral rolle, med koordineringsansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen og for bruken av de boligsosiale virkemidlene som kommunen har til rådighet. Oppgavene skisseres slik: Boligsosiale arbeidsoppgaver Operative oppgaver og tjenesteleveranser knyttet til: Boligformidling, boligtildeling, utleie på sosialt grunnlag Bo-veiledning/ oppfølging Husbankens virkemidler: informasjon, bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og tilpasning Oppgaver i forhold til NAV, Bistand og omsorg, Flyktningetjenesten, Steinkjerbygg AS og andre. Informasjon og samarbeidsoppgaver til Husbanken, private banker og andre. Prosjektlederansvar for 3-årige prosjekt Boligsosialt arbeid. Boligsosial handlingsplan Boligpolitisk melding Sekretariat for husnemnda Boligkontoret som organisasjonen ble etablert , og medarbeiderne er spredt på ulike kontorer og etasjer, og det bør nå arbeides for å få til en samordning av de ulike funksjonene som er lagt til Boligkontoret. Det vil være viktig for å utvikle boligkontoret som organisasjon. Boligkontoret er politisk knyttet til Husnemnda og er sekretariat for denne. Husnemnda skal løpende utvikle en samordnet boligpolitikk i Steinkjer kommune og fremme forslag overfor formannskap og kommunestyre, herunder Boligsosial handlingsplan og Boligpolitisk melding. Øvrige oppgaver for husnemnda er knyttet mot Husbankens virkemidler og utviklingsområder Tildelingskontoret Tildelingskontoret er organisert under avdeling for bistand og omsorg. 11

12 Kontoret består av leder, 2 sykepleiere, 1 vernepleier, 1 ergoterapeut og 1 merkantil. Tildelingskontoret er et forvaltningskontor som har ansvar for å fatte vedtak om følgende tjenester: Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse Langtidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i eldresenter Avlastningsopphold Omsorgsbolig Trygghetsalarm Dagtilbud Matombringing Støttekontakt i boliger for funksjonshemmede Tildelingskontoret har i hovedsak ansvar for eldre og brukere med fysisk funksjonshemming, psykisk utviklingshemming og psykiatri. Tildelingskontoret disponerer ca. 395 omsorgsboliger Steinkjerbygg AS Steinkjerbygg AS, er et heleid kommunalt aksjeselskap som eier ca. halvparten av de boligene kommunen disponerer. Den andre halvparten eier Steinkjer kommune selv. Steinkjerbygg AS har siden forvaltet alle boligene, dvs. både egne og kommunens. De fleste boligene ligger i sentrumssonen. Steinkjerbygg AS har pr. i dag kun utleieboliger, og ingen borettslagsleiligheter. Boligene som forvaltes i regi av Steinkjerbygg AS har ulik standard, innhold og størrelse, og er inndelt i følgende kategorier: Ordinær bolig Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Ikke livsløpsstandard. Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Livsløpsstandard. Omsorgsbolig frittstående Omsorgsbolig ved eldresenter Bofellesskap (med bemanning) 12

13 Bofellesskap/ skjermet enhet for demente Bofellesskap med styrket bemanning Boliger tilrettelagt for funksjonshemmede 3 leiligheter for tunge rusmisbrukere Eiermelding 2009 sak 09/135 Steinkjerbygg AS videreføres som egen virksomhet. Selskapet rendyrkes som profesjonell eiendomsutvikler og eiendomsforvalter, mens sosialpolitikken utøves av kommunen. Steinkjerbygg AS skal anskaffe boligmasse etter kommunens behov/bestilling, mens øvrig boligmasse kan avhendes. Steinkjerbygg AS er en viktig samarbeidspartner for Boligkontoret. Det må vurderes et felles elektronisk verktøy for administrasjon av utleieobjekter for Steinkjerbygg AS og Boligkontoret. Ut i fra det arbeidet som skal gjøres i Boligkontoret ser vi at det vil være viktig med følgende muligheter i det elektroniske verktøyet: Ønskes tilgang til de sist registrerte kontrakter, leietakere og leieobjekter Ønskes tilgang til kontrakter under behandling Ønskes tilgang til andre oppgaver og avtaler Ønskes tilgang til å legge inn meldinger fra brukerne/leietakere Ønskes med grensesnitt mot fakturasystem Leietakere defineres med basisinformasjon som leietakernummer, adresse, kontonummer, osv. Kontrakter er under behandling, løpende eller avsluttet 13

14 Hovedmål for boligsosialt arbeid i perioden Boligsosiale mål Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt (jf. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1996 (ØSK), art. 11). 2.2Overordnet mål Innbyggerne i Steinkjer disponerer en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. 2.3Delmål Kommunalt disponerte bolig Kommunen disponerer en boligmasse som er differensiert og kan gi et dekkende tilbud til de av kommunens innbyggere som ikke selv, eller ved hjelp av andre boligvirkemidler, kan ivareta sine behov på boligmarkedet Bistand i boligmarkedet Kommunen gir veiledning og informasjon for å bistå vanskeligstilte med å leie bolig eller kjøpe bolig ved hjelp av Startlån og eventuelt tilskudd kombinert med Startlån Kommunen legger til rette for at de som ikke klarer seg i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig Effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens bolig sosiale arbeid Boligkontoret plasseres kontormessig som en enhet Samordning av boligkontor og tildelingskontor utredes Grensesnittavtale mellom Boligkontoret og Steinkjerbygg AS ferdigstilles Felles elektronisk administrasjonsverktøy vurderes for Steinkjerbygg AS og boligkontoret Kartlegging av boligsøkere ved bruk av bokart 14

15 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid Bomiljø i kommunale utleieboliger Kommunen har fokus på bomiljø i kommunale gårder slik at de som leier opplever trygghet og tar medansvar 2.4 Styrende prinsipper Selv om boligsituasjonen er god for de aller fleste, er det noen grupper som har problemer med å skaffe og beholde egen bolig. En god boligfordeling er en forutsetning for at hele befolkningen skal kunne bo trygt og godt, uavhengig av sosiale, helsemessige eller økonomiske forutsetninger En normalisert bosituasjon Når normalitetsbegrepet skal defineres, legges til grunn at det som er mest utbredt i en befolkning, er det normale. Normalitetsbegrepet bygger på at bostedsløse, også de som har rus- og psykiske problemer, har det samme behovet for bolig og støtte som alle andre. Det rådende normaliserings- og integreringsprinsippet bygger på at flest mulig skal kunne bo i ordinære boliger og være en del av det vanlige bomiljøet. Man regner også med at ikke alle skal bo uten støtte og oppfølging, men at noen vil ha behov for tjenester i boligen. Tjenestene og hjelpen skal bidra til å normalisere relasjonen mellom individ og samfunn (Thyness 2004) Vi har normer og regler i samfunnet. Dette er uskrevne lover som er tillært av befolkningen og som man følger (Andenes 1996) En av normene i samfunnet er hvordan man oppfører seg og tar hensyn til naboer, og hvordan man følger de plikter som naturlig finnes i et boligkompleks. Det være seg fellesplikter som vasking av ganger og trapper og etterlevelse av husordensregler. Det er ønskelig at Steinkjer kommune jobber etter normaliseringsmodellen og at den danner grunnlaget for boligsosial tenkning. Her blir helhetlig oppfølging basert på individuell vurdering viktig. Normaliserings- og integreringstankegangen følger også ideologien om selveie ettersom dette er den vanligste boformen blant folk flest. I statsbudsjettet for 2011 er det formulert 15

16 at Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Trygghet, ansvar, medvirkning og hensynet til godt bygningsvedlikehold er vanlige argumenter for selveie. Det er naturlig å se for seg ulike posisjoner på boligmarkedet: 1. Selveid bolig 2. Privat leid bolig 3. Kommunal leiebolig 4. Krise/ nattplass og korttidsplasser 5. Bostedsløse Boligvirkemidlenes rolle blir å være heisen som kan hjelpe boligsøkere inn i ønsket boligkarriere. Steinkjer kommune har følgende virkemidler til rådighet: Råd og veiledning Boliger, ordinære og boliger til spesielle boligbehov Ressurser til individuell booppfølging Bostøtteordning statlig Lån og tilskudd Utbedringslån/ tilskudd og etableringslån Bomiljøtiltak Boligrådgivning for vanskeligstilte Boligkontoret skal drive boligrådgivning og rådgivningen skal rettes mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette omfatter personer som er bostedsløse, bor utilfredstillende, står i fare for å miste boligen, eller som skal hjelpes til å bli mest mulig selvhjulpet i det ordinære boligmarkedet. Boligrådgivningen skal spesielt gis til kommunale leietakere som bistand til videre boligkarriere. Boligrådgivningen skal legge opp til en virkemiddelbruk som er: MÅLRETTET de som trenger bistand får det HELHETLIG forskjellige tiltak sees i sammenheng med hverandre EFFEKTIV mest mulig boligvelferd per krone 16

17 Gjennom boligrådgivning må flere boligsøkende hjelpes slik at de ikke blir boende i kommunal bolig. Det er viktig at ulike grupper motiveres og hjelpes til å få bolig i det ordinære boligmarkedet. 3.0 Bakgrunnsdata for handlingsplanen 3.1 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Prognoser som det vises til i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune tilsier ikke at vi vil få vesentlig færre brukere i kommende planperiode. Men med riktige tiltak spesielt rettet inn mot de unge brukerne (forebygging) og de tunge brukerne (tertiærtiltak - Sneppen bo og kompetansesenter m.fl.) kan en se for seg bedre kontroll med utviklingen og større faglig kompetanse til å løse oppgavene. Det er vanlig å beskrive levekår ved hjelp av mål for enkeltpersoners situasjon på en rekke områder. Det kan være goder og individuelle ressurser som for eksempel inntekt, formue, kunnskap, helse og sosial omgang. Følgende faktorer vil ha betydning for utviklingen i Steinkjer kommune: Med en levekårsindeks på 7,2 er det mye som tyder på et fremdeles stort behov for helse/sosialtjenester. Økning i antall LAR (legemiddel assistert rehabilitering) klienter som følge av endrede statlige inntaksregler yngre pasienter Økning i antall unge med rus og psykiske problemer Økning i antall barnevernssaker Økning i antall som har behov for tilpassede boliger 3.2 Kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer Steinkjer kommune disponerer pr ca. 779 boliger. Fordelt som 395 omsorgsboliger og 384 ordinære utleieboliger, alle med kommunal tildelingsrett. 1 krisebolig 17

18 Steinkjer kommune har på bakgrunn av behovsanalyse foretatt i 2010, kommet frem til følgende boligbehov når det gjelder kommunal utleiebolig. Omsorgsbolig Tildelingskontoret Bistand og omsorg ANTALL 2011 BEHOV Bofellesskap for eldre Bofellesskap for funksjonshemmende Bofellesskap psykiatri Omsorgsbolig eldre (eldresenter) Omsorgsbolig funksjonshemmede Omsorgsbolig frittstående Antall omsorgsboliger totalt Ordinær utleiebolig Tildeles Boligkontoret Ordinære utleieboliger med livsløpsstandard/ 4 8 småhus (NAV) Ordinære utleieboliger / bofellesskap ungdom 8 (NAV) Ordinære utleieboliger / bofellesskap rus (NAV) Ordinære utleieboliger (NAV) 25 Ordinær utleiebolig med livsløpsstandard 100 (Flyktningetjenesten) Ordinære utleieboliger Antall ordinære utleieboliger totalt TOTALE BEHOV FOR STEINKJER KOMMUNE

19 Sak 10/110 Boligsosial handlingsplan for Steinkjer kommune behovsanalysen, viser at det er behov for færre boliger i den planperioden vi nå går inn i. Behovsanalysen er utarbeidet i samarbeid med avdelingene Bistand og omsorg, Nav, Helse og rehabilitering og Kultur. De gruppene av innbyggere det nå meldes et mindre behov for bolig til, hører ikke under det som kommunen kan definere som kjernegruppe, dvs. de kommunen har et lovmessig boligansvar for. Imidlertid vil kommunen ofte komme i kontakt med de gruppene det meldes et mindre behov for bolig til, da disse gruppene kan ha vansker med å komme inn på det ordinære markedet. Dette kan blant annet være personer som er sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilt. Behovsanalysen sier en nedgang på ca. 200 ordinære utleieboliger og samtidig har kommunen en venteliste for denne gruppen på 37 personer. På ventelisten pr er det personer som har stått på ventelisten i lang tid (så langt tilbake som 2009). Grunner til dette kan være at de har søkt flytting på grunn av at boligen de bor i ikke er tilfredsstillende på grunn av f.eks. størrelse (familier med mange medlemmer) eller de kan være vanskelig/ ikke mulig å plassere i den boligmassen vi disponerer i dag. Om boligmassen skal ned med ca. 200 boliger vil det være viktig at vi setter inn tiltak som gjør at leietakere får mulighet til å kjøpe bolig. Dette kan skje gjennom f.eks. fra leie til eie Prosjekt, opprettelse av borettslag innenfor dagens boligmasse eller at leietaker gis mulighet til å kjøpe den boligen de bor i eller bolig i det private marked. 3.3 Bruken av kommunalt disponerte utleieboliger Kommunal bolig er et knapphetsgode. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å vurdere hvilke grupper av søkere som har størst behov. Når det gjelder etterspørsel etter kommunal bolig er den stor. Boligkontoret mottok 189 søknader til kommunal bolig i 2010 og tildelingskontoret mottok 168 søknader på omsorgsbolig. Pr sto det 37 personer på venteliste for ordinær kommunal bolig og 150 personer på venteliste til omsorgsbolig. Kommunen må ha fokus på at ordinære kommunale utleieboliger (ca. 384) er ment som midlertidige botilbud for vanskeligstilte, og det gis tidsbestemt leiekontrakt for 19

20 leieforholdet. Omsorgsboligene (ca. 395) er knyttet til en eller annen tjeneste og denne boligtypen gis med tidsubestemt leiekontrakt, det vil si at bosituasjonen blir mer permanent. Arbeidet med denne boligsosiale handlingsplanen har avdekket at det er nødvendig med grundigere og mer systematisk kartlegging av boligsøkende. Dette for å være sikre på at det er de rette tiltakene som identifiseres. Husbanken har kartleggingssystemet Bokart og det kan benyttes som et permanent arbeidsredskap. Det bør utredes hvilket kartleggingssystem Steinkjer kommune skal bruke fremover når det gjelder registrering og kartlegging av boligbehov. I søknads og tildelingsfasen er det viktig at det foretas en individuell kartlegging av søkeren. Bolig kan da være ett av flere aktuelle tiltak. Tiltak kan f.eks. handle om oppfølging på forskjellige felt som omhandler det å bo, eller hjelp til å koordinere ulike tjenester, som vedkommende har behov for. Å sette inn tiltak for å hjelpe folk, skal være en del av det å få tildelt kommunal utleiebolig. Søknadsskjema for ordinær kommunal utleiebolig skal revideres for å sikre at alle relevante data innhentes som grunnlag for kartleggingen. Tildelingskriteriene er revidert og ble godkjent i kommunestyret juni Det er mulig at terskelen for tildeling av kommunal bolig fortsatt er for lav, og at tildelingskriteriene må vurderes på nytt. Det primære siktemål er at kommunale boliger skal tildeles de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. At noen blir vanskeligstilt på boligmarkedet kan skyldes: Utestengning fra leiemarkedet på grunn av etnisk eller sosial tilhørighet Behov for bolig med fysisk tilpasning som ikke finnes i det ordinære boligmarkedet Behov for tjenester i et omfang som ikke kan ytes individuelt i privat bolig Rus/psykiatri 20

21 4.0 Behov for sosiale tjenester knytta til bolig Lov om sosiale tjenester(i-1/93) gir rettigheter til alle uansett diagnose og brukergrupper. Loven gir rett til praktisk og personlig hjelp til alle som oppfyller vilkårene. Det samme gjelder pasientrettighetsloven ( nr. 63). Rusmisbrukere har fått stadfestet sine rettigheter i Stortingsmeldingen Omsorg 2000 (St.meld. Nr. 28 ( ) Innhold og kvalitet i omsorgstjenestene). Meldingen omhandler tjenester til alle som mottar helse- og sosialtjenester i kommunene. Tjenestemottakere defineres som mennesker med hjelpebehov av større eller mindre omfang, og som kommunene etter lovverket har plikt til å hjelpe. Dette gjelder også mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusproblemer. Rusmisbrukernes behov og rett til omsorgstjenester blir fremhevet i meldingen. I dag tildeler boligkontoret og tildelingskontoret tjenester etter Lov om sosiale tjenester. Tildelingskontoret tildeler også tjenester etter kommunehelsetjenesteloven. Retten til individuell plan (IP) er stadfestet i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven, og gjelder alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Forskrift om individuell plan omfatter tjenester innen helse- og sosiallovgivningen, henholdsvis Lov om kommunehelsetjenesten og Lov om sosiale tjenester. En individuell plan er en overordnet plan som skal sikre at den enkelte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få et helhetlig tilbud. Individuell plan er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Den som får utarbeidet en plan har rett til å medvirke i arbeidet, og tjeneste apparatet skal legge til rette for brukermedvirkning LAR (legemiddel assistert rehabilitering) Aktuelle kandidater for LAR henvises i samarbeid med fastlege og/eller sosialetat til regionalt LAR-senter. Det er vesentlig at det lokale hjelpeapparatet kan følge opp klienten, og dette må dokumenteres i løpet av søknadsprosessen. Henvisningen skal behandles innen 21

22 30 dager etter den er mottatt, men det kan ta flere måneder før selve LAR-tiltaket kan settes i gang. Bistand til å beholde boligen Kommunen yter bistand til å beholde boligen på flere nivåer. Det ytes økonomisk hjelp i form av råd/veiledning, administrasjon av boutgifter, forvaltning m.m. Bostøtte er avgjørende for mange husstander, og ordningen er godt utnyttet. Praktisk bistand på ulike felt gis fra boligkontoret, Arbeidssentralen- arbeid og aktivisering, flyktningetjenesten og felten. Individuell booppfølging og bedre koordinering av tjenester for målgruppen vanskeligstilte har vært et satsningsområde gjennom prosjektet Bolig sosialt arbeid. Prosjekt har fått midler fra Helse og sosial departementet i 2009, 2010 og 2011 er siste året vi får midler. Målsettingen med individuell booppfølging er bedre mestring av rusproblemer, bosituasjonen og daglige gjøremål. Booppfølging har ulikt omfang for den enkelte og tiden som brukes på booppfølging varierer derfor. Behovet for oppfølging er økende og vi ønsker derfor fokus på dette feltet også i planperioden. Mange brukere har sammensatte behov og trenger bistand fra ulike deler av tjenesteapparatet. Det virkningsfulle arbeidet som er gjort i prosjektet boligsosialt arbeid både i forhold til koordinering av tjenester for brukerne og koordinering av tjenesteapparat er viktig å videreføre. Det er behov for å styrke samhandlingen mellom avdelinger på flere nivåer og løpende sikre kunnskapen og kompetansen om de ulike samarbeidspartneres tjenester, roller og erfaringer. Brukerne skal oppleve at tjenesten er forutsigbar, stabil og helhetlig. Steinkjer kommune har i mange år brukt individuell plan som verktøy og det er viktig å få implementert det i samarbeidet på tjenestenivå også innenfor boligsosialt arbeid. Brukermedvirkning er en forutsetning i boligarbeidet, så vel som tjenesteytingen for øvrig. 5.0 Hvilke målgrupper bør prioriteres 5.1 Flyktninger I Steinkjer kommune er det Flyktningetjenesten som har ansvar for å bistå flyktninger med å etablere seg når de kommer til Steinkjer kommune. 22

23 Det er i kommunestyret vedtatt å bosette 50 flyktninger pr år i 2011 og 2012, inkludert enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Det er for 2011 kommet melding fra IMDI om at Steinkjer kommune vil få 35 flyktninger som skal bosettes. I Steinkjer benytter vi i hovedsak kommunale utleieboliger til bosetting av flyktninger og de fleste fortsetter å bo i kommunal bolig etter at tilskuddsperioden har utløpt. I løpet av de siste 5 år er det bosatt 170 flyktninger i Steinkjer. Ca. 135 av dem bor fortsatt i Steinkjer og de fleste bor i kommunal utleiebolig. Det kan være flere og sammensatte årsaker til at det er slik. Det er få utleieboliger i det private leiemarkedet og det er vanskelig å komme inn for ulike grupper. Steinkjer kommune har mange utleieboliger til disposisjon, og det har gjort det enkelt å bruke kommunal bolig ved bosetting. En annen årsak til at flyktningene blir boende, kan jo være at de bor godt i kommunal bolig og ikke ønsker å kjøpe bolig. Det kan jo også være en mulighet at de ikke er informert om de ulike virkemidler som finnes ifht å kunne kjøpe bolig. Det er viktig for kommunen å utvikle en helhetlig oppfølging av flyktningene, spesielt med tanke på å øke gjennomstrømningen i den kommunale boligmassen. Den enkelte leietakers økonomiske mulighet for å skaffe seg egen bolig må vurderes, og det må gis nødvendig veiledning og informasjon om kjøp av egen bolig. 5.2 Rusmiddelmisbrukere Rusmiddel politisk handlingsplan for Steinkjer kommune sier følgende om boligsituasjonen for denne gruppen: Kommunen har i dag hull i boligtiltakskjeden for mennesker med rusproblemer. Dette gjelder spesielt de som trenger skjerming/oppfølging for å stå i en rusfri tilværelse i påvente av behandling, oppfølging i bolig etter behandling, samt oppfølging under polikliniskbehandling. I mange tilfeller fremkommer det store behov for akutte hybler og kriseleiligheter, dette ved siden av behovet for rehabiliteringsleiligheter for ulike faser. 23

24 Denne gruppen har behov for hjelp til å kunne skaffe og beholde egen bolig. En trygg bosituasjon er viktig for stabilisering og rehabilitering. For å lykkes med arbeidet overfor personer med store, gjerne sammensatte problemer, er det viktig at vi har et bredt register av tiltaksmuligheter. Graden av og formen for hjelp vil variere fra person til person og det er derfor viktig å ha varierte boliger og tilpassede tjenester. Individuell plan og/eller oppfølgingsavtale er viktige verktøy i arbeidet. Kommunen har i dag 4 småhus med skjermet beliggenhet, 2 bygg med hybler og leiligheter, samt en 2 mannsbolig som benyttes til personer med rusproblemer. Småhusene er i utgangspunktet gode boalternativ, men det er pr i dag få som ønsker å bosette seg i disse boligene. Dette blant annet på grunn av at boligene ligger for langt unna sentrum, mange føler seg utrygge i området på grunn av gjentatte innbrudd og ruteknusing og boligene har innad i brukergruppen fått et dårlig rykte. Bistand og omsorg melder behov for et botilbud for brukere som har en kombinasjon av psykisk lidelse og rusmisbruk. De kan ha store adferdsproblemer og utagering. Disse har problemer med å fungere i de bofellesskap som bistand og omsorg disponerer, da de ofte virker svært utfordrende på sine omgivelser og skaper frykt hos de andre beboerne. Denne gruppen står lengst på prioritert venteliste når det gjelder å få tildelt ordinær kommunal utleiebolig. Det er vanskelig å bosette denne gruppen innenfor den boligmassen som i dag er tilgjengelig. Denne gruppen har behov for spesielle boligløsninger og de har vi ikke i Steinkjer i dag. 5.3 Tilbakeføring fra institusjon Steinkjer kommune har samarbeid og forpliktelser på en rekke områder når det gjelder tilbakeføring fra institusjonsopphold til kommunen. Dels er forpliktelsene et resultat av samarbeidsavtaler, dels er forpliktelsene hjemlet i lov. Dette er en målgruppe som er svært utsatt for bostedsløshet. Kriminalitet og gjentatt soning medfører ytterligere utstøtning fra boligmarkedet, som innsatt har man heller ikke muligheten til å være aktivt boligsøkende, dette forutsetter hjelp utenfra. 24

25 Mennesker som har psykiske lidelser og/ eller rusproblemer opplever ofte gjentatte institusjonsopphold hvor de får sitt boforhold avbrutt. Hvis man har sosialhjelp som inntektskilde og får et institusjonsopphold av lengre varighet, blir det gjenstand for en individuell vurdering hvorvidt husleien betales under oppholdet. Bostedsløshet eller en annen uavklart bosituasjon, virker forstyrrende inn på alle behandlingssituasjoner. Det krever koordinert arbeid og velfungerende samarbeidsrutiner fra hjelpeapparatet. 5.4 Økonomisk og sosialt vanskeligstilte Mange av de sosialt vanskeligstilte kan ikke klassifiseres i medisinske diagnosegrupper, men har ofte diffuse helseplager, vedvarende sosiale- eller økonomiske vansker. Mange ønsker å bo sentralt i kommunen, slik at de ikke er avhengig av bil for å ivareta behovet for varer og tjenester, eller opprettholdelse av sosialt nettverk. 5.5 Tilrettelagte boliger Bistand og Omsorg disponerer den delen av den kommunale boligmassen som er tilgjengelige og tilrettelagt for ulike grupper funksjonshemmede og eldre. Tjenesteenheten Boliger for funksjonshemmede er en stor og fraksjonert enhet. Små bomiljø gir dårlig utnyttelse av fagkompetanse samt at dette utløser høye driftsutgifter. Boligstrukturen i Boliger for funksjonshemmede er oppe til vurdering og det arbeides for å få til en bedre samlokalisering av boligmassen. Dette for å skape større og bedre fagmiljø for brukerne, og for å utnytte bemanningsressursen best mulig. En bolig med 3 brukere anses å være i meget dårlig stand, og oppfattes som uegnet for utleie om 3-5 år. Det er behov for et større bofellesskap for brukere over 18 år, som har behov for et nært fellesskap med andre. Enheten bør bestå av ett bofellesskap som er sentrumsnært, slik at det er enkelt å komme seg ut på kulturtilbud o.l, og to bofellesskap utenfor selve bykjernen. Dette kan løses med utvidelse av eksisterende bofellesskap, slik at man samtidig kan utnytte de personalressurser man allerede har i dag. 25

26 6.0 Botid og husleiekontrakt Det er et mål for Steinkjer kommune å ha et tilstrekkelig antall og en differensiert boligmasse tilgjengelig. Videre er det viktig å arbeide for å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. For å oppnå det må det iverksettes tiltak som stimulerer folk til å ville komme i eie situasjon og tiltak som gjør det mulig for dem å oppnå dette. Vi må klare å redusere botiden blant beboere i de ordinære boligene som ideelt sett skal være gjennomgangsboliger. Noen av husstandene som i dag bor i kommunale boliger, har ikke lenger et reelt behov for et slikt tiltak. Dette kan enten skyldes endring i husstandens behov, størrelse eller økonomiske situasjon. Husleiekontraktens lengde skal ideelt speile varigheten av boligbehovet. Steinkjer kommune bruker tidsbestemte leiekontrakter i de ordinære boligene siden disse skal tjene som gjennomgangsboliger. En stor prosentandel av leietakerne i ordinær kommunal bolig i Steinkjer har tidsubestemt kontrakt. Dette er leietakere i omsorgsboligene og leietakere som var med Steinkjerbygg AS. Leietakere med tidsubestemt leiekontrakt blir pr i dag ikke vurdert etter innflytting. En eventuell avvikling av leieforholdet må skje gjennom oppsigelse, enten fra leietakers eller kommunens side. Generelt skal det bemerkes at leietaker har et sterkt oppsigelsesvern. 7.0 Behov og tiltaksplan Dette er en kombinert behovs- og tiltaksplan. Den gir en oversikt over hva som bør gjøres når det gjelder kommunens boligbehov til vanskeligstilte grupper, og når det gjelder ulike tiltak som kommunen må sette i gang i forhold til de som sliter med å skaffe og beholde boligen de leier/eier. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. 26

27 Behov og tiltaksplan Ansvar Delmål: Kommunale boliger- fremskaffelse av egnede boliger til vanskeligstilte/ differensiert boligmasse Lavterskel botilbud med oppfølging for rusavhengige Håkkagt 14 kjøpes SB AS X Ombygges til formålet, leiligheter, fellesrom og kontor Sneppen bo og kompetansesenter opprettes Kommunens rusomsorg Nav/ SK X X koordineres i fra bo og kompetansesentret Ulike tjenester legges til Sneppen: X X øk rågivning, veiledning øk støtteordninger, lege Lavterskel arbeidstilbud/ Dagsverket har administrasjon her X Bygge småhus for personer som ikke kan bosettes i dagens boligmasse SB AS Skaffe et midlertidig botilbud til de personer som er uten bolig og som ikke har et rusproblem SB AS 1 Bosetting av flyktninger Innleie av hybler Bygging av bofellesskap Innleie av 3-roms leiligheter Bygging av 3-roms og 4- roms leiligheter Se på muligheter for å slå sammen boliger i eksisterende boligmasse for å få til større boliger for flyktningefamilier SB AS SB AS SB AS SB AS SB AS

28 Tilrettelagte boliger Øke antall bofellesskapsplasser for eldre (startet et arbeid på Teigen for å få til utredes bygging for å se på muligheter når det gjelder fortetting mot eksisterende bofellesskap) Øke antall bofellesskapsplasser/ omsorgsboliger for funksjonshemmede (Utredes bygging mot eksisterende bofellesskap Riktig bolig til riktig person ved å øremerke boliger for enkelte brukergrupper: Rehabilitering Flyktninger (enslige mindreårige) Rus Unge BO/ BK SB AS BO/BK SB AS BK 10 X 10 Ved søknad om fornyelse av leiekontrakt vurderes leietaker i forhold til de økonomiske virkemidlene som finnes (startlån, tilskudd og bostøtte) for å se på mulighet til å kjøpe egen bolig Salg av kommunale boliger til de av dagens leietakere som har mulighet til å kjøpe BK X X X X BK X X X X Delmål: Bistand i boligmarkedet Rådgivningstjeneste ifht kjøp av egen bolig gjennom benyttelse av startlån/tilskudd og bostøtte BK X X X X 28

29 Bistå de som søker tilskudd til tilpasning av bolig BK X X X X Utarbeide retningslinjer årlig for hvordan kommunen vil prioritere mellom grupper av tilskudds kandidater, slik at kvoten med tilskudd blir brukt opp Starte et Fra leie til eie prosjekt Utrede muligheten for oppstart av borettslag i eksisterende boligmasse BK X X X X BK/SB AS X X X X BK/SB AS X X X X Lage en egen plan ifht å få flyktninger over i det private marked eller til kjøp av egen bolig Prosjektstilling: 1 årsverk boveileder implementeres som fast stilling i boligkontoret fra Boveileder gir individuell oppfølging av leietakere BK/ Flyktningetjenesten SK X X Delmål: Effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning) Organisering av boligforvaltningen i kommunen utrede sammenslåing av boligkontor og tildelingskontor Grensesnittavtale mellom Steinkjer kommune og SK/SB AS X Steinkjerbygg AS ferdigstilles Kartlegging av søkere ved bruk av bokart - BK X utredes Elektronisk administrasjonsverktøy - utredes BK/ SB AS X SK X Boligsosial kompetanseheving - Høgskolen i Nord-Trøndelag har videreutdanning på feltet som støttes økonomisk av Husbanken SK X 29

30 Utarbeide prosedyrer for å klargjøre samhandlingsrutiner mellom de ulike avdelingene/ enhetene som utøver bolig sosialt arbeid i kommunen. BK X Delmål: Bedre Bomiljø i kommunale boliger Iverksette rutiner for å ha god kjennskap over bomiljø i de enkelte kommunale gårder BK X X X X Bidra til etablering av oppgangs -kontakter eventuelt styre i de største boligene som disponeres til utleie, slik at beboerne har innflytelse /medansvar for eget bomiljø BK/ SB AS/ Flyktn.tje X X X X 8.0 Bruk av boligvirkemidlene i dag Kommunen er nå inne i en periode med vekst innen utlånene av startlån, 4,7 mill. kroner i 2008, ca. 11 mill. i 2009 og ca. 20 mill. kroner i For 2011 er det politisk vedtak i Steinkjer kommune på å låne 25 millioner i Startlån av Husbanken for videretildeling. De lokale bankene henviser i stadig større grad lånsøkere til kommunen og startlån i stedet for å gi avslag på søknader grunnet manglende sikkerhet for sitt topplån. Flere søkere enn tidligere har således fått mulighet til å etablere seg i egen bolig (eller har mulighet til å beholde eksisterende bolig) grunnet bruken av startlån. Kommunen har et meget godt samarbeid med de lokale bankene om lånesøkerne, ikke minst grunnet utstrakt informasjon om startlån og de andre støtteordningene som kommunen forvalter (boligtilskudd og bostøtte). Det er Husbanken og kommunen som deler på bokførte tap som eventuelt oppstår med startlån. Steinkjer kommune deltar som en av få kommuner i landet i en prøveordning der et tap deles 50/50 % med Husbanken fra første krone av. Den ordinære tapsfordelingen er 30

31 75/25 % der kommunen må bære 25 % av tapet først før Husbanken kommer inn med en dekning. Hittil er ikke denne tapsfordelingen prøvd da dette gjelder nye lån fra Steinkjer kommune avsetter midler til tap i et tapsfond. Fondet, som skriver seg fra avsettinger fra boligtilskuddet (10 20 % årlig) siden 1996 er pr på kr. 1, 049 mill. kroner. Øvrige tap på startlån har vært meget beskjedent gjennom tidligere år selv om man for 2008 bokførte mange gamle saker som er blitt dradd med fra flere år tilbake. Til sammen ble fondet for tap på startlån belastet med 372` kroner (3 saker) i 2008 og kr. 230`(2 saker) i 2009., hadde etter denne tapsføringen en saldo ved siste årsskifte 2009/2010 på 1,049 mill. kroner. Det er de siste årene ikke gitt mulighet for å avsette mer til tap, da det generelt har vært lite tapsavskrivninger. VEDLEGG Kjennetegn ved kommunen SSB utarbeider befolkningsprognoser. Steinkjer kommune hadde innbyggere pr Befolkningsveksten i 2009 var på 212 personer (1,0 %). Gjennomsnittlig befolkningsvekst de fire siste åra ( ) har vært 150 personer, med den høyeste veksten i årene 2008 og 2009 med henholdsvis 196 og 212 personer. I løpet av de to første kvartalene av 2010 har befolkningen i Steinkjer økt med 73 personer. For perioden forventes en befolkningsøkning på 725 innbyggere (alt. MMMM d.v.s. middelalternativet). Antallet eldre i aldersgruppen år øker kraftig i perioden , en økning på 20 %, mens antallet eldste eldre reduseres med 1,1 %. Barn i aldersgruppen 0-5 år øker med 4,8 % i samme periode. Steinkjer har en sammensetning som avviker noe fra andre kommuner, ved at vi allerede i dag har en relativt høg andel av eldre innbyggere. For gruppen år er økningen på 9 %, altså noe mindre enn gjennomsnittet. Størsteparten av økningen i denne aldersgruppen, utgjøres av menn. Tilsvarende tall for gruppen år, viser en økning på 10 %, også her er økningen prognosert, å komme hovedsakelig for menn. 31

32 For å skape en god by å bo i for alle, vil det være viktig å iverksette bomiljøtiltak som bidrar til gode bomiljø. Et tiltak i denne sammenhengen kan være oppfølging i miljøene, et annet tiltak kan være å endre sammensetting av beboerne i området. Ingen områder bør være for ensidig sammensatt. Et tredje tiltak kan være salg av noen av boligene i disse områdene. Viktige politiske føringer - norsk boligpolitikk Etter andre verdenskrig har norske myndigheters boligpolitikk gått ut på å sørge for stabile og nøkterne boforhold for alle innbyggere. Statens rolle på boligmarkedet har de senere år i større grad begrenset seg til å legge til rette for det private markedet, og å målrette boligvirkemidlene mot husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. De siste årene har det i boligpolitikken vært fokusert mye på arbeid mot bostedsløshet. Stortingsmelding nr 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Visjonen skal oppnås gjennom: Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse blir boende Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder 32