Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler / Else Heldre/Øyvind Bore Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Høringsinstanser i henhold til liste Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler Høringsfrist: 14. juni 2014 Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler på høring. Høringen legges også ut på vår hjemmeside Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldende rett. Høringsfristen er derfor og av hensyn til en samtidig fastsettelse av flere nye forskrifter, noe kortere enn de sedvanlige tre måneder. Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet, fortrinnsvis som vedlegg i word-format, via e-post til postmottak@sjofartsdir.no, innen 14. juni Bakgrunn for forslaget Gjennom medlemskapet i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) og EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre internasjonale bestemmelser om sikkerhet på skip. Gjennomføringen vil normalt skje ved forskrifter fastsatt og forvaltet av Sjøfartsdirektoratet. Som følge av stadige og hyppige endringer i de internasjonale bestemmelsene og måten gjennomføringen blir foretatt på, har direktoratets forskrifter over tid blitt uhensiktsmessig fragmenterte. Dette kan føre til at det blir problematisk å orientere seg i gjeldende rett og dermed skaffe seg den nødvendige oversikten over krav som gjelder avhengig av skipstype, størrelse og fartsområde. En videre konsekvens av den uhensiktsmessige fragmenteringen er at direktoratets vedlikehold av forskriftene i tråd med hyppige endringer i internasjonale regler har blitt en reell og aktuell utfordring. Sjøfartsdirektoratet er derfor i gang med et prosjekt der vi for tiden reviderer en rekke forskrifter som gjennomfører internasjonale instrumenter i norsk rett. På denne bakgrunn foreslår Sjøfartsdirektoratet å samle alle krav om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger i én forskrift. Vi foreslår at forskriften skal gjelde for alle typer norske skip og flyttbare innretninger, med unntak av fiskefartøy under 15 meter. Sistnevnte fartøy reguleres av forskrift 1 som trådte i kraft 1. januar Det er et mål at forslaget vil gjøre det lettere for næringen å skaffe seg oversikt, samt å orientere seg i gjeldende krav. 1 Forskrift 22. november 2013 nr om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde Postadresse: Postboks 2222 Tlf: Organisasjonsnr: NO MVA N-5509 HAUGESUND Faks: Besøksadr.: Smedasundet 50 A E-post: post@sdir.no N-5528 HAUGESUND Internett:

2 Kravene er hjemlet i skipssikkerhetsloven 2 andre ledd, 9, 11 og 14. Forslaget er i all hovedsak en videreføring og klargjøring av gjeldende rett. Krav til navigasjon og navigasjonsutstyr på skip reguleres av den internasjonale konvensjon 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs kapittel V, (SOLAS V), og i tillegg en rekke EØS-direktiver. Kravene er i dag gjennomført i en rekke forskrifter hvor følgende forskrifter er mest sentrale: - Forskrift 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip (navigasjonshjelpemiddelforskriften), -Forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover (besiktelsesforskriften). I tillegg finnes det krav til navigasjon og bruk av navigasjonsutstyr i flere andre forskrifter som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, blant annet forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften) og forskrift 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger på norske skip (driftsforskriften). 2. Internasjonal regulering Gjennom medlemskapet i FNs Internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) og EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre internasjonale krav om navigasjonshjelpemidler og sikker navigasjon. 2.1 SOLAS kapittel V Virkeområde Kapittelet kommer etter regel V/1 i utgangspunktet til anvendelse for alle typer skip, også skip i innenriksfart. For skip som benyttes i fart innenfor den enkelte stats grunnlinje bestemmer flaggstaten i hvilken utstrekning SOLAS kapittel V skal få anvendelse. Videre skal flaggstaten etter regel V/1.4 ta stilling til i hvilken utstrekning deler av kapitlet (navigasjonssystemer og utstyr, sikt fra broen, atkomstmidler for los, bruk av styremaskin og sjøkart og nautiske publikasjoner) ikke skal få anvendelse for skip med bruttotonnasje mindre enn 150 på en hvilken som helst reise, for skip med bruttotonnasje mindre enn 500 i innenriks fart, samt for fiskefartøy uansett størrelse Saklig område SOLAS V inneholder krav til navigasjonsvarsler, meteorologiske observasjoner, søk og redning, seilingsruter, trafikksentraler, bemanning, og krav til navigasjonssystemer, utstyr og broprosedyrer. Noen av disse kravene ligger til andre myndighetsorganers ansvarsområde. Krav til utstyr, broprosedyrer, vedlikehold og navigasjonshjelpemidler ligger under Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde og kan hjemles i skipssikkerhetsloven 2 andre ledd, 9, 11 og 14. Reglene som gjelder sjøtrafikk og seilingsruter ligger under Kystverkets ansvarsområde, mens søk og redning ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. Videre finnes det krav til testing av skip for elektromagnetisk kompabilitet og til at elektrisk utstyr som installeres ikke skal forstyrre funksjonsdyktigheten til annet utstyr. Disse kravene gjennomføres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regler i SOLAS kapittel V som er gjennomført annet sted Enkelte andre krav som faller under Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde i henhold til SOLAS V er ikke tatt inn i dette utkastet. Dette gjelder f.eks. krav om planlegging av reisen. Grunnen er at kravet har sammenheng med bemanningen og vaktholdet om bord, som er regulert i vaktholdforskriftene både for lasteskip og passasjerskip og for fiskefartøy. Vi har i denne omgang valgt å la kravene bli værende i forskriftene om vakthold. Regel 24 i SOLAS kapittel V om selvstyreanlegg er heller ikke implementert i dette utkastet. Det er et operativt krav som sier at det skal være mulig å slå over til manuell styring når det er dårlig sikt eller stor trafikk. Vakthavende offiser skal da ha mulighet for å få bistand av en annen person til styringen. Kravet er 2

3 gjennomført ved driftsforskriften 11 og vaktholdsforskriften vedlegg A pkt. 35. Sjøfartsdirektoratet vil se på bestemmelsene ved gjennomgang av reglene for bemanning av skip. 2.2 EØS-avtalen EØS-avtalen har også bestemmelser som berører navigasjonshjelpemidler og navigasjonssikkerhet. Kravene er innarbeidet i direktivene 2002/59/EF om trafikkovervåking med endringene i direktivene 2009/17/EF, 2009/18/EF og 2011/15/EU og standardene i direktiv 98/18/EF (skipsutstyrsdirektivet). Direktiv 2002/59/EF omfatter bl.a. tidlig implementering av krav til AIS og VDR. Krav som er regulert i EØS-direktivene kan det ikke fravikes fra med mindre det i direktivet er gitt mulighet for det. 3. Valg av metode for implementering av internasjonalt regelverk Internasjonale regler kan i hovedsak gjennomføres i norsk rett på to måter. Det vanligste er at hver enkelt regel skrives om i norsk språkdrakt og tas inn i lov eller forskrift (transformasjon). En annen måte er å fastsette at de internasjonale reglene skal gjelde direkte som norsk lov eller forskrift (inkorporasjon). Sistnevnte metode forutsetter at de internasjonale reglene er utarbeidet slik at de lar seg anvende direkte. Skipsfartens internasjonale karakter gjør det særlig ønskelig å bruke inkorporasjon som gjennomføringsmetode fordi de internasjonale bestemmelsene da kan anvendes direkte. Dette er særlig viktig for den internasjonale delen av næringen som vanligvis forholder seg direkte til de internasjonale konvensjonene og direktiver. I dette tilfellet er det ikke hensiktsmessig med inkorporasjon da mange av bestemmelsene i SOLAS kapittel V hører inn under andre etater enn Sjøfartsdirektoratet. 4. Gjeldende rett Krav til navigasjonshjelpemidler for skip reguleres i dag hovedsakelig av navigasjonshjelpemiddelforskriften. Imidlertid finnes det også krav til navigasjon i andre forskrifter bl.a. forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere, og forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart. Forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger 13 fjerde ledd, gjør kravene til navigasjonshjelpemidler i «den til enhver tid gjeldende forskrift om skip» gjeldende også for flyttbare innretninger med egen fremdrift. Det innebærer at navigasjonshjelpemiddelforskriften gjelder for flyttbare innretninger så langt den passer. Navigasjonshjelpemiddelforskriften har et sammensatt preg, og inneholder til en viss grad innbyrdes motstridende bestemmelser. På den ene siden gir forskriften i 8 generell anvisning på at kravene i SOLAS V frem til og med endringene som følger av MSC.202(81) skal følges. Samtidig er enkeltbestemmelser i SOLAS V oversatt og tatt inn i forskriften og på noen punkter supplert med norske særkrav. Flere av bestemmelsene som er tatt inn enkeltvis fra SOLAS er senere blitt endret, uten at dette er fulgt opp. Sjøfartsdirektoratet ser at oppbyggingen av forskriften kan skape tvil om hvilke regler som skal gjelde. Utkastet til ny forskrift tar opp i seg den praksisen som er gjeldende, og viderefører slik gjeldende rett. Når det gjelder fiskefartøy, omfatter utkastet fartøy med største lengde 15 meter eller mer. Sjøfartsdirektoratet mener at for fiskefartøy over 15 meter vil det være en fordel både for næringen og for direktoratet å få et regelverk hvor kravene til navigasjon og navigasjonshjelpemidler er samlet, utformet i tråd med det internasjonale regelverket og utarbeidet etter størrelsen på fartøyet. Navigasjonsutstyr for fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer, reguleres i dag av forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, kapittel 10. Dette kapitlet foreslås opphevet sammen med 6-6 om atkomstmidler for los mv., og videreført i utkastet. 3

4 Forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer på fiske- og fangstfartøy har bestemmelser om navigasjonsutstyr for fartøy fra 10,67 meter og derover. I denne forskriften finnes blant annet bestemmelser om brovaktsalarm, sikt fra broen og selvstyreanlegg, som også gjelder fartøy over 15 meter. Disse kravene innarbeidet i utkastet. For fiskefartøy under 15 meter største lengde reguleres kravene til navigasjonshjelpemidler og styrehusutrustning av forskrift 22. november 2013 nr. 14 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde, som trådte i kraft 1. januar Her foreslås ingen endring. 5. Nærmere om forslaget Utkastet til ny forskrift er delt inn i 6 kapitler. Foruten korte kapitler med generelle og avsluttende bestemmelser, er det egne kapitler for operasjonelle krav, sikt fra broen, navigasjonshjelpemidler og atkomstmidler for los. Utkastet er en tydeliggjøring av det som har vært gjeldende praktisering av reglene Når det gjelder regler om kompass, elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse og ekkolodd, radar og annet plotteutstyr setter utkastet et hovedskille mellom fartøy bygget før og etter 1. juli 2002, basert på reglene i SOLAS V. Fartøy bygget etter denne datoen skal forholde seg til kravene som fremgår av 14 til 16, jf. utkastets 22. For fartøy bygget før 1. juli 2002 gir utkastet valget mellom å følge kravene inntatt i utkastet, eller forholde seg til kravene inntatt i vedlegg til forskriften. Vedlegget inneholder utdrag fra tidligere gjeldende forskrifter som regulerte krav til navigasjonshjelpemidler, og bro- styrehusarrangement. I forslaget er kravene til fiskefartøy bygget opp som SOLAS V slik at kravene blir strengere etter størrelsen på skipet. Kravene er i stor grad i samsvar med gjeldende rett. I eksisterende forskrifter er imidlertid henvisningene til SOLAS V basert på en utgave av SOLAS fra SOLAS V-regelverket har ikke vært fulgt opp for fiskefartøy etter at forskrift av 1. juli 2000 nr som gjennomførte direktiv 1997/70/EF - trådte i kraft. I forslaget er de nye SOLAS krav i kapittel V for en stor del innarbeidet for fiskefartøy. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Selv om utkastet kan se ut til å inneholde nye bestemmelser, er forslaget i all hovedsak en videreføring av den bestående situasjonen. Sjøfartsdirektoratet ser det som en klar forbedring at regelverket er samlet og klargjort. I slik henseende vil forskriften innebære en lettelse for brukerne av regelverket, og vil også kunne lette direktoratets saksbehandling. Forskrifter med krav til navigasjonshjelpemidler for fiskefartøy bruker meter som avgrensningsvilkår. SOLAS V bruker bruttotonnasje. Sjøfartsdirektoratet legger i sitt forslag til forskrift til grunn bruttotonnasje som parameter 2 for alle typer fartøy. Sjøfartsdirektoratet viser i denne sammenheng til Cape Town-avtalen av 2012 og endring av Torremolinosprotokollen Etter protokollen regel 1 kan Sjøfartsdirektoratet bruke bruttotonnasje i stedet for meter som parameter. Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at endringene vist til ovenfor ikke vil få nevneverdige konsekvenser for næringen. I Cape Town-avtalen er det utarbeidet ekvivalenter som viser bruttotonnasje som funksjon av lengde i meter. Sjøfartsdirektoratet har vurdert disse og gjennomgått norske fiskefartøyer størrelse og forholdet mellom meter og bruttotonnasje. Gjennomgangen viser at fiskefartøy med lengde 45 meter eller mer har bruttotonnasje 500 eller mer. Det vil imidlertid også finnes fartøy under 45 meter med bruttotonnasje 500 eller mer, men det eksakte skjæringspunktet lar seg ikke fastslå med sikkerhet. Endringen i måleparameter vil på denne måten for noen kunne medføre at de havner i en fartøyskategori hvor det stilles strengere eller mildere krav til utrustning. For øvrig kan sikkerhetstonnasjen legges til grunn for de fartøy som har slik tonnasje innført i målebrevet 2. 2 Jf forskrift 18. desember 2009 nr om måling av skip 19 første ledd 4

5 Kravet om brovaktsalarm er lempet, ved at noen kategorier passasjerskip er unntatt, jf. utkastets 17 siste ledd, og kommentarene til denne. Bestemmelsene i utkastets 12 om sikt fra broen inneholder endringer om når kravene slår inn. Endringene kan alt etter skipstype tilsynelatende innebære henholdsvis lemping eller skjerping av kravene, jf. kommentarene til 12. Ut fra den konstruksjonsmessige tradisjon ved utforming av styrehus er det imidlertid usikkert om endringene reelt sett vil innebære noen forskjell i kravene. 7. Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forslaget Til 1 Virkeområde Virkeområdet er vidt, men de enkelte paragrafene vil spesifisere hvilken skipstype og størrelse på fartøyet som kravet gjelder for. Når det angår fritidsfartøy vil forskriftsutkastet også gjelde for fartøy utenfor næringsvirksomhet med største lengde 24 meter eller mer. Dette fremgår av skipssikkerhetsloven, men gjentas av pedagogiske årsaker. For fartøy bygget før 1. juli 2002 kan rederiet velge å følge utstyrskravene i 14 16, eller kravene i de eldre forskriftsbestemmelsene, som er inntatt som vedlegg til forskriftsutkastet, jf. 22. Det vises til punkt 5 ovenfor. Lektere omfattes ikke av utkastets virkeområde. Seilskip har etter byggeforskriften krav om fremdriftsmaskineri. Handlingsrommet i SOLAS regel V/3.1 til å unnta skip uten mekanisk fremdrift fra deler av utstyrskravene er følgelig ikke brukt. SOLAS kapittel V gjelder for skip på alle reiser i innenriksfart og internasjonal fart. Imidlertid åpner SOLAS regel V/1.2 for å unnta skip som utelukkende brukes i fart innenfor grunnlinjen. Etter SOLAS regel V/1.4 er det også adgang for Sjøfartsdirektoratet til å fastsette i hvilken grad regler om navigasjonssystemer og utstyr, sikt fra broen, atkomstmidler for los, bruk av styremaskin og sjøkart og nautiske publikasjoner i henhold til SOLAS kapittel V regel skal gjelde for skip med bruttotonnasje under 150 på en hvilken som helst reise, for skip med en bruttotonnasje under 500 i innenriks fart og for fiskefartøy. Handlingsrommet som følger av SOLAS regel V/1 og V/3 er videreført i de aktuelle paragrafene i forslaget, se for eksempel 14 første ledd. Hurtiggående fartøy: Paragrafene gjelder ikke for skip som skal ha sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy. Disse fartøyene omfattes av kapittel X i SOLAS, og skal oppfylle kravene i hurtigbåtkodene 1994 (HSC 1994) og 2000 (HSC 2000). Kravene er innarbeidet i forskrifter om hurtiggående fartøy, som uttømmende regulerer denne fartøysgruppen. Vi bruker på denne måten tilsvarende systematikk som SOLAS. IMO resolusjoner: Når det i forskriften vises til A.xxx(yy) elller MSC.xxx(yy) er dette resolusjoner fastsatt av henholdsvis IMO Assembly (A) eller Maritime Safety Committee (MSC). Passasjerskip: Passasjerskip er i samsvar med definisjonen i SOLAS et skip som fører flere enn 12 passasjerer. Til 2 Dokumentasjon Direktoratet foreslår at de gjeldende bestemmelsene om dokumentasjon videreføres i en samlet og forenklet form. Til 3 Sjøkart og nautiske publikasjoner Kravet er regulert i SOLAS regel V/27, og regel V/ og V/ Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Det skal være oppdaterte offentlige sjøkart og nautiske publikasjoner om bord som omfatter den planlagte reisen. Posisjoner skal plottes og overvåkes under hele reisen. 5

6 Et godkjent elektronisk kart- og informasjonssystem (ECDIS) kan også brukes. Hvis kravet til sjøkart helt eller delvis ivaretas av elektronisk hjelpemiddel, skal det være et reservesystem i tillegg. ECDIS er et databasert navigasjonssystem som skal ha godkjenning etter standarder fastsatt av IMO, som alternativ til papir kart. Det finnes lignende systemer som ikke er godkjent etter slike standarder, for eksempel elektronisk kartsystem (ECS), men slike systemer oppfyller ikke forskriftens krav. Kravene i utkastets 3 baserer seg på A. 817(19). ECDIS installert før 1. januar 1999 skal oppfylle funksjonsstandarden MSC.232 (82). Til 4 Internasjonal signalbok og IAMSAR håndbok Kravet er regulert i SOLAS regel V/21, og gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Alle skip skal ha en oppdatert utgave av IAMSAR håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue) volum III om bord og videre skal skip med radioanlegg ha et oppdatert eksemplar av Den internasjonale signalbok res. A 80 (IV). Til 5 Signaler som skal benyttes i nødssituasjoner Kravet følger av SOLAS regel V/29, og gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse og fart. Sjøfartsdirektoratet har brukt handlingsrommet som følger av SOLAS regel V/1.2, og avgrenset kravet til skip med fartsområde liten kystfart eller større. Til 6 Daglig rapportering til rederiet Paragrafen gjennomfører SOLAS regel V/28, og gjelder for skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger på internasjonal reise. Til 7 Operasjonsbegrensninger for passasjerskip i utenriksfart Kravet er tatt inn i SOLAS regel V/30, og gjelder passasjerskip uansett størrelse i utenriksfart. Til 8 Ispatruljetjeneste Kravet er regulert i SOLAS regel V/6, og gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Ispatruljetjenesten skal brukes i områder med is, når denne tjenesten finnes. Til 9 Sjøtrafikksentraler Kravet er regulert i SOLAS regel V/12 og direktiv 2002/59 artikkel 8. Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Sjøtrafikksentraler skal brukes når disse er tilstede Til 10 Bruk av styremaskin Kravet er regulert i SOLAS regel V/25 og fremgår av navigasjonshjelpemiddelforskriften 8 første ledd. Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Kravet gjelder ikke installasjon av styremaskinen, men bruken av den og bare når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig. Til 11 Styremaskinen prøving og øvelser Kravet er regulert i SOLAS regel V/26, og gjelder for alle skip og flyttbare innretninger. Styremaskinen skal prøves etter skipets prosedyre og øvelser skal gjennomføres. Når det gjelder skip som brukes over kortere distanser enn 1000 nautiske mil, kan slike skip utføre kontrollene og prøvene en gang pr. uke. Kontrollene skal nedskrives i skipets dekksdagbok etter forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger 15 sjette ledd bokstav c). 6

7 Til 12 Sikt fra broen Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/22. Sjøfartsdirektoratet foreslår at krav til sikt fra bro gjøres gjeldende for skip med lengde 15 meter eller mer. I dag er kravet regulert i navigasjonshjelpemiddelforskriften 24, som ikke har metergrense verken for lasteskip, passasjerskip eller flyttbare innretninger. For lasteskip innebærer forslaget derfor ikke noen endring i forhold til gjeldende rett. For passasjerskip med fartsområde 3 og større har direktoratet praktisert bestemmelsene i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart. 8 andre og tredje ledd. Disse bestemmelsene gjelder for skip med største lengde 55 meter eller mer. Forslaget kan på dette punktet innebære en skjerping av gjeldende rett. Tredje ledd gjennomfører SOLAS regel V/22.3. Metergrensen for passasjerskip er praktisert slik at i fartsområde 1 og 2 har direktoratet brukt navigasjonshjelpemiddelforskriftens virkeområde som for passasjerskip er «uansett størrelse». I forslagets fjerde ledd foreslår Sjøfartsdirektoratet å bruke handlingsrommet som følger av SOLAS regel V/1. Dette betyr at passasjerskip med største lengde under 15 meter med fartsområde 1 og 2 ikke må følge de uttrykkelige kravene etter utkastets første jf. andre ledd. Dette kan innebære en lemping av kravene for disse passasjerskipene. Kravet gjelder ikke for skip bygget før 1. juli 1998 hvis det kreves konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr. Det kan også søkes om dispensasjon for skip med en ukonvensjonell design eller hvis det har tilsvarende krav. Retningslinjene i MSC/Circ.403 punkt 3 eller ISO standard har retningslinjer om sikt fra bro, og anbefalingene brukes i Sjøfartsdirektoratets saksbehandling uansett lengden på skipet. Til 13 Elektronisk kart- og informasjonssystem (ECDIS) Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/19, og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 19I. Til 14 Kompass Paragrafen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19, og viderefører 9 og 10 i navigasjonshjelpemiddelforskriften. Kravet gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse og fart, men Sjøfartsdirektoratet har gjort unntak for kravet om et riktig justert standard magnetkompass til skip med bruttotonnasje under 150. Alle skip med unntak av fartøy under 150 bruttotonnasje skal ha et riktig justert standard magnetkompass, for å fastslå skipets kurs. Det skal være peileskive for kompasspeiling og en deviasjonstabell til å rette kompasskurser og peilinger. Norge har godkjent en ekvivalent løsning med 2 gyrokompass i henhold til SLS.14/Circ.233. Skip med plass for nødstyring skal ha en gyro-repeater som kan gi kursinformasjon til denne plassen. For skip med bruttotonnasje under 1600 gjelder ikke kravet hvis skipet for eksempel ikke har brovinger eller det foreligger andre forhold som gjør det umulig å ta peilinger horisonten rundt. Når det gjelder krav til dagmorselampe (Aldis) for fiskefartøy, er grensen etter gjeldende rett 24 meter. Forslaget gjelder alle fartøy med bruttotonnasje 150 eller mer. Dette kan innebære en skjerping av gjeldende rett. Til 15 Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelser 7

8 Bestemmelsen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19. Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Alle skip skal ha mottaker for globalt satellitt navigasjonssystem eller et terrestrisk radionavigasjonssystem. Skipets posisjon skal til enhver tid kunne oppdateres automatisk. Når det er nødstyreplass, skal det være kommunikasjonsutstyr som kan formidle kursinformasjon til denne plassen. Når det gjelder fiskefartøy, er kravet gjort gjeldende for fartøy over 75 meter. Sikkerhetsargumentet for dette utstyret har stor vekt, da systemet også gir informasjon til annet navigasjonsutstyr, for eksempel ECDIS og AIS. Til 16 Ekkolodd, radar, plotting utstyr mm Paragrafen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19, og viderefører blant annet navigasjonshjelpemiddelforskriften 12, 13, 16, 17 og 19. Det fremgår av første ledd at alle skip skal ha en radarreflektor som gjør det mulig for andre skip å oppdage fartøyet både på 9- og 3-GHz. Kravet gjelder ikke for skip som har tilstrekkelig radarrefleksjonsevne. Skip med bruttotonnasje 300 eller mer og flyttbare innretninger skal ha ekkolodd til å måle vanndybden. Fiskefartøy kan bruke fiskeletingsutstyret. Til 17 brovaktalarm Paragrafen viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 10A, med visse lempelser, jf. nedenfor. Kravet ble innført internasjonalt ved MSC.282(86) sammen med kravet til ECDIS. Kravet om brovaktsalarm gjelder i utgangspunktet for alle passasjerskip uansett størrelse og fart. Sjøfartsdirektoratet har etter søknad gjort unntak for enkelte passasjerskip i innenriksfart. Denne praksisen er tatt inn som unntak i paragrafens femte ledd. For lasteskip er iverksettelsen av kravet avhengig av størrelsen på skipet. Til 18 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) Paragrafen viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 19D, 19E og 19F, og 660-forskriften 2-4 Kravet har også bakgrunn i direktiv 2002/59EF med endringer 2009/17/EF, 2009/18/EF og 2011/15/EU. Passasjerskip uansett størrelse og skip med en bruttotonnasje på 300 eller mer skal ha AIS. Fiskefartøy som har en største lengde på 15 meter eller mer og som anløper havn i Norge eller annen EØS stat skal også ha AIS. Fiskefartøy med største lengde mellom 15 og 18 meter bygget før 1. september 2012 har etter gjeldende forskrift frist til 31. mai 2014 med å installere AIS. Ettersom forskriften ikke vil tre i kraft innen denne datoen, er denne bestemmelsen ikke lenger aktuell og derfor utelatt. Til 19 Ferdsskriver (VDR) Paragrafen gjennomfører SOLAS regel V/20 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 19A og 19B. Det har også bakgrunn i direktiv 2002/59EF med endringer 2009/17/EF, 2009/18/EF og 2011/15/EU. Femte ledd åpner for å gi unntak fra VDR-kravet for skip bygget før 1. juli I tråd med direktivet nevnt ovenfor gjelder ikke denne muligheten for ro-ro passasjerskip. Til 20 Satellittbasert identifikasjon og sporing av skip (LRIT) Paragrafen gjennomfører SOLAS V regel 19-1 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 19H. Kravet gjelder skip i utenriksfart, slik det fremgår av første ledd. 8

9 Systemet skal automatisk sende informasjon om identifikasjon og sporing av skipets identitet, posisjon og tidspunkt for posisjonen. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd i hvilke tilfeller utstyret kan slås av, og forutsetningene for dette. Til 21 Integrerte brosystemer Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/19.6 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften 8. Til 22 Navigasjonshjelpemidler for skip bygget før 1. juli 2002 Lasteskip, passasjerskip uansett størrelse og fiskefartøy kan velge om de vil bruke i 14, 15 og 16 som gjelder for skip bygget etter 1. juli 2002 eller følge krav i tidligere forskrifter som var i kraft før 1. juli De aktuelle kravene i disse tidligere forskriftene er tatt inn som vedlegg I og II til forskriftsutkastet. Rederiet kan ikke bruke krav fra begge regelsett, men må velge enten det ene eller andre settet av bestemmelser. Til 23 Krav til utstyr og samsvarsmerking Systemer og utstyr i henhold til kapittel 4 som installeres 1. juli 2002 eller senere skal oppfylle standardene i vedlegg III. Dette gjelder også utstyr som installeres frivillig utover det som følger av kravene i utkastet. Til 24 Dispensasjon Det kan innvilges dispensasjon til skip når det ikke vil være i strid med internasjonale krav eller EØS-direktiver. Det kan også godtas likeverdige løsninger eller løsninger knyttet til bestemte vilkår. Det skal tas hensyn til virkningen av slike fritak og likeverdige løsninger med hensyn til sikkerheten til alle andre skip. Regelen skal praktiseres restriktivt. Unntak kan gis for skip som faller inn under SOLAS regel V/1.4. Det er et vilkår at det er rederiet selv som skriftlig søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden bør inneholde all relevant informasjon og argumentasjon for en vurdering av kriteriene som skal være oppfylt for at Sjøfartsdirektoratet kan dispensere. Det følger av dispensasjonsbestemmelsen at «Sjøfartsdirektoratet kan unnta». Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet kan dispensere. Rederiene som søker om unntak har ikke et rettskrav på å få dette innvilget, selv om de godtgjør at kriteriene som følger av bestemmelsen er oppfylt. Det er kun i ekstraordinære tilfeller, der gode grunner tilsier at det er åpning for dispensere. I tråd med gjeldende rett, vil Sjøfartsdirektoratet følge en restriktiv praksis. Det er to hjemler for å gi dispensasjon, jf. bokstavene a og b. Etter bokstav a er kriteriene som følger: «det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig» At kravet ikke er vesentlig, vil si at det aktuelle kravet anses å være mindre vesentlig vurdert opp mot de ekstraordinære grunnene som danner grunnlaget for en dispensasjon. Det vil i saksbehandlingen av slike søknader være naturlig å legge til grunn en samfunnsøkonomisk vurdering av konsekvenser. En dispensasjon i henhold til bokstav a kan kun gis hvis frafall av det aktuelle kravet likevel vil gi en løsning som totalt anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Når det gjelder begrepet «sikkerhetsmessig forsvarlig» må det foretas vurderinger både ut fra hensynet til å trygge liv og helse, miljø og materielle verdier. Etter bokstav b er kriteriene som følger: «det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften» Begrepet «kompenserende tiltak» er relativt vidt og vil kunne omfatte en rekke tiltak, så lenge det vurderes å opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene som følger av forskriften. I henhold til annet ledd kan det dispenseres for skip i innenriksfart i fartsområde 1 og 2 og for skip med en bruttotonnasje på mindre enn 150 uansett fart, for skip med en bruttotonnasje på mindre enn 500 i innenriksfart, og for fiskefartøy. Dette gjelder ikke AIS, VDR og LRIT, som er regulert av EU-direktiver. 9

10 Til 25 Atkomstmidler for los Kravene til atkomst, entring, utstyr, klargjøring og utstyr og belysning er innarbeidet i SOLAS regel V/23. Kravene gjelder for alle skip uansett størrelse og fart, men er begrenset til skip som med sannsynlighet skal bruke los. Losheis skal ikke lengre brukes. Til 26 Entringskrav Her settes detaljerte krav til hvordan atkomst ved losleider skal plasseres og sikres. Plasseringen avhenger av hvor langt entring er over vannflaten. Til 27 Utstyrskrav Atkomstmidlene installert 1. juli 2002 eller senere skal følge retningslinjene i A.1045(27). Installasjoner før 1. juli 2002 kan følge retningslinjer i MSC 99(73). Dette gjelder ikke hvis utstyret eller arrangementet skiftes ut. Til Utstyr og belysning Sjøfartsdirektoratet har ingen utfyllende kommentarer til disse paragrafene. Til 31 Ikrafttredelse Forskriften forventes å tre i kraft sammen med flere andre forskrifter som er på høring i forbindelse med forskriftsprosjektet fase Endringer i andre forskrifter Paragrafen fastsetter hvilke andre forskrifter som skal endres i forbindelse med forslaget til ny navigasjonsforskrift. Med hilsen Olav Akselsen sjøfartsdirektør Arild Viddal seniorrådgiver Vedlegg: 10

11 1. Liste over høringsinstanser 2. Utkast til ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for norske skip og flyttbare innretninger Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer 11