Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 13 2014 Side 1969-2182 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 13 Utgitt 26. november 2014

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2014 Sept. 12. Lov nr. 64 om endr. i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) Sept. 12. Lov nr. 65 om oppheving av bokloven Sept. 9. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum fra Klimaog miljødepartementet til Miljødirektoratet vedrørende fastsettelse av vedtekter m.m. (Nr. 1162) Sept. 11. Deleg. av departementets myndighet til å utrede adopsjonssøkere til utenlandsadopsjon til Barne-, ungdoms- og familieetaten og overgangsregler (Nr. 1192) Sept. 19. Ikrafts. av lov 25. april 2014 nr. 13 om endringer i adopsjonsloven mv. (Nr. 1202) Sept. 19. Provisorisk anordning om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Industri Energi og Norsk Industri i forbindelse med tariffoppgjøret for vaskerier og renserier i 2014 (Nr. 1205) Sept. 26. Delt ikrafts. av lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesog inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) og lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen) (Nr. 1220) Sept. 26. Ikrafts. av lov 7. desember 2012 nr. 75 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 7. desember 2012 nr. 76 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (Nr. 1221) Okt. 10. Endr. i delegering av kontrollmyndighet og myndighet til å gi påbud vedrørende visse regler i vegtrafikkloven med forskrifter (Nr. 1277) Okt. 10. Utvidelse av det geografiske virkeområdet for lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (Nr. 1287) Okt. 15. Deleg. av myndighet til Domstoladministrasjonen til fastsettelse av fagkrets for dommere og fastsettelse av forskrift om utforming av grensemerke (Nr. 1304) Forskrifter 2010 Des. 17. Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd (Nr. 1928) Sept. 5. Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger (Nr. 1157) Sept. 9. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering (Nr. 1164) Sept. 5. Forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip, og flyttbare innretninger (Nr. 1191) Sept. 17. Forskrift om fastsettelse av opplag i nyhets- og aktualitetsmedier (Nr. 1207) Sept. 22. Forskrift om stopp i fangst av vågehval i 2014 (Nr. 1224) Sept. 23. Forskrift om studier og eksamen ved FEH (Nr. 1226) Sept. 23. Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Veglister riksveg) (Nr. 1236) Sept. 23. Forskrift om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport for riksveg (Vegliste riksveg spesialtransport) (Nr. 1237) Sept. 23. Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (Nr. 1242) Sept. 30. Forskrift til a-opplysningsloven 12a om prøvedrift for a-ordningen (Nr. 1252) Sept. 9. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole (Nr. 1263) Okt. 10. Forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner over kg (Nr. 1276) Sept. 24. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark (Nr. 1295) Okt. 14. Forskrift om vern av sårbare marine økosystem i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC) (Nr. 1303) Endringsforskrifter 2014 Sept. 3. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1156)

3 Sept. 5. Endr. i forskrift om redningsredskaper på skip og i andre forskrifter (Nr. 1158) Sept. 5. Endr. i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 1159) Sept. 8. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1160) Sept. 9. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (Nr. 1161) Sept. 9. Endr. i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (Nr. 1163) Sept. 10. Endr. i forskrift om anlegg av offentlig veg (Nr. 1165) Sept. 10. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1166) Sept. 5. Endr. i forskrift om skipsutstyr (Nr. 1167) Sept. 9. Endr. i forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMStogframføringsforskriften) (Nr. 1168) Sept. 11. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1169) Sept. 12. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 1170) Sept. 12. Endr. i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Nr. 1171) Sept. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 (Nr. 1172) Sept. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 1173) Sept. 15. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1174) Juni 13. Endr. i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (Nr. 1190) Sept. 11. Endr. i forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon (Nr. 1193) Sept. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62 N i 2014 (Nr. 1194) Sept. 15. Endr. i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 1196) Sept. 15. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 1197) Sept. 16. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 (Nr. 1198) Sept. 17. Endr. i forskrift om maskiner (Nr. 1199) Sept. 17. Endr. i forskrift om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven 5 6 nr. 1 og 2, jf. nr. 3 (Nr. 1200) Sept. 17. Endr. i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) (Nr. 1201) Sept. 17. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 1206) Juni 13. Endr. i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (Nr. 1214) Sept. 15. Endr. i forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger (Nr. 1215) Sept. 15. Endr. i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere (Nr. 1216) Sept. 15. Endr. i forskrift om farlig last på norske skip (Nr. 1217) Sept. 15. Endr. i forskrift om supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip (Nr. 1218) Sept. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 1219) Sept. 22. Endr. i flere forskrifter som følge av opprettelsen av «Landbruksdirektoratet» (Nr. 1223) Sept. 23. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1225) Sept. 16. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 1233) Sept. 16. Endr. i forskrift om opptak ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 1234) Sept. 19. Endr. i fôrvareforskriften (Nr. 1235) Sept. 23. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1238) Sept. 23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014 (Nr. 1239) Sept. 24. Endr. i forskrift om kosttilskudd (Nr. 1240) Sept. 25. Endr. i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) (Nr. 1241) Sept. 25. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1243) Sept. 25. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1244) Sept. 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 1245) Sept. 25. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 (Nr. 1246)

4 Sept. 26. Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 1247) Sept. 26. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 1248) Sept. 26. Endr. i forskrift om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) (Nr. 1249) Sept. 26. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 1250) Sept. 26. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 1251) Okt. 1. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1253) Okt. 3. Endr. i forskrift 31. august 2001 nr om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (Nr. 1254) Sept. 30. Endr. i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 (Nr. 1255) Sept. 26. Endr. i liste over tredjestater og helsesertifikater ved import av fisk (Nr. 1264) Sept. 26. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1265) Sept. 26. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1266) Sept. 29. Endr. i forskrift om kosttilskudd og forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler (Nr. 1267) Sept. 29. Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 1268) Sept. 30. Endr. i forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 1269) Okt. 1. Endr. i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1270) Okt. 1. Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 1271) Okt. 1. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 1272) Okt. 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 1273) Okt. 3. Endr. i forskrift om kvotefaktorer i fisket etter makrell i 2014 (Nr. 1274) Okt. 6. Endr. i forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) (Nr. 1275) Okt. 10. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 1278) Okt. 10. Endr. i forskrift 25. juni 2010 nr. 940 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg IV nr. 30 til EØS-avtala (gjennomføring av forordning (EU) nr. 174/2013 av 5. februar 2013 om endring av forordning (EF) nr. 106/2008 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr) (Nr. 1279) Sept. 26. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1280) Sept. 29. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 1281) Okt. 2. Endr. i forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum (Nr. 1282) Okt. 2. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1283) Okt. 3. Endr. i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) (Nr. 1284) Okt. 7. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1285) Okt. 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 1286) Aug. 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 1292) Sept. 15. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole (Nr. 1293) Sept. 17. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr m.fl. (Nr. 1294) Sept. 29. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1296) Sept. 29. Endr. i forskrift om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) (Nr. 1297) Sept. 29. Endr. i forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 1298) Okt. 3. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund (Nr. 1299) Okt. 3. Endr. i forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn (Nr. 1300) Okt. 8. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) (Nr. 1301)

5 Okt. 10. Endr. i forskrift om norske kredittinstitusjoners virksomhet i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (Nr. 1302) Diverse 2014 Sept. 12. Akkreditering av stiftelsen Diakonova som høyskole (Nr. 1195) Sept. 19. Opph. av mandat om forvaltningen av Statens obligasjonsfond (Nr. 1208) Sept. 26. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Nr. 1222) 2031 Rettelser Nr. 29/2000 s (i forskrift 8. desember 2000 nr om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring) Nr. 15/2013 s (i forskrift 12. november 2013 nr om endring i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil) Nr. 12/2014 s (i forskrift 22. august 2014 nr om endring i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 12. sept. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 26. november 2014 Nr sept. Lov nr Lov om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) Prop.61 L ( ), Innst.249 L ( ), Lovvedtak 63 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 19. juni Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 12. september 2014 kl Endringer i følgende lov: Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). I I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven): 14 2 skal lyde: Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke tiltak og planer som omfattes av krav til melding med forslag til utredningsprogram. For tiltak og planer som omfattes av krav til melding, skal det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket eller planen utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for tiltaket, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Melding med forslag til program skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet fastsettes. For tiltak og planer med vesentlige virkninger for miljø eller samfunn som ikke omfattes av krav til melding, skal virkning av tiltaket utredes som en del av søknadsbehandlingen. Søknad eller planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen fastsetter. II 12. sept. Lov nr Lov om oppheving av bokloven Prop.33 L ( ), Innst.181 L ( ), Lovvedtak 51 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 27. mai og 5. juni Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. september 2014 kl Følgende lov oppheves: Lov 21. juni 2013 nr. 96 om omsetning av bøker (bokloven). I Lov 21. juni 2013 nr. 96 om omsetning av bøker oppheves. Loven trer i kraft straks. II

7 17. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. desember 2010 med hjemmel i Stortingets plenumsvedtak 3. desember 1992 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 24 fjerde ledd og 28 fjerde ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 12. september 2014 kl Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ. Norges forskningsråd har ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon. Forskningsrådet skal arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. Norges forskningsråd skal gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker. 2. Hovedoppgaver Norges forskningsråd skal a) ivareta grunnleggende forskning, arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning b) støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen c) arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet d) arbeide for sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon e) ha et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og bidra til at resultater fra forskning blir tatt i bruk f) arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid g) bidra til kvalitet i norsk forskning h) bidra til samarbeid og helhet i det offentlige virkemiddelapparatet i) bidra til god arbeidsdeling og samarbeid i det forskningsutførende nivået og ha et strategisk ansvar for instituttsektoren j) sørge for evaluering av norsk forskning k) gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken. 3. Organisering Hovedstyret er Forskningsrådets øverste organ. Den faglige virksomheten i Norges forskningsråd skal ledes av fire divisjonsstyrer med ansvar for henholdsvis a) fag- og disiplinutvikling, og utviklingen av forskningssystemet b) forskning og innovasjon i og for næringslivet c) velferdssamfunnets utfordringer knyttet til områdene helse, velferd og utdanning d) globale utfordringer knyttet til områdene energi, miljø og klima. Hovedstyret oppnevner divisjonsstyrene som har ansvar for den faglige virksomheten i divisjonene, i henhold til delegering fra hovedstyret. Norges forskningsråd skal ha en enhetlig administrasjon ledet av en administrerende direktør. 4. Hovedstyret 1. Oppnevning, sammensetning og funksjonstid Kongen oppnevner hovedstyret for 4 år. Hovedstyret skal settes sammen av personer med bred innsikt i forskning, næringsliv og samfunnsspørsmål for øvrig. Hovedstyret skal ha 9 medlemmer og 2 numeriske varamedlemmer. Blant hovedstyrets medlemmer utpeker Kongen leder og nestleder i hovedstyret og ledere for divisjonsstyrene. Dersom enkeltmedlemmer trer ut av hovedstyret, kan Kunnskapsdepartementet foreta ny oppnevning for resten av perioden. Medlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte sammenhengende i hovedstyret i mer enn to perioder. I interne administrative saker suppleres hovedstyret med en representant for de ansatte. 2. Oppgaver Hovedstyret er Norges forskningsråds øverste organ og representerer Forskningsrådet utad. Hovedstyret er ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Forskningsrådets hovedstyre skal i sitt arbeid følge opp de forskningspolitiske retningslinjer fastsatt av regjering og storting, og skal i sin rådgiving overfor overordnet myndighet gi innspill til framtidig forskningspolitikk. Hovedstyret har hovedansvar for Forskningsrådets strategi og for at denne blir lagt til grunn for Forskningsrådets arbeid. Hovedstyret har ansvar for at Forskningsrådet fungerer som et helhetlig organ. Dette innebærer blant annet et godt samarbeid internt i Forskningsrådet. Hovedstyret fordeler oppgaver og ansvar i Forskningsrådet og skal vurdere om Forskningsrådet har en hensiktsmessig organisering, herunder om antall divisjonsstyrer og om inndelingen i divisjonsstyrenes ansvarsområder er hensiktsmessig. Hovedstyret utarbeider årlig forslag til Kunnskapsdepartementet om Forskningsrådets samlede budsjett. Hovedstyret fremmer budsjettforslag til alle aktuelle departementer, fordeler midlene som stilles til rådighet for Norges forskningsråd, og vedtar generelle retningslinjer for bruk av midlene. Hovedstyret representerer Forskningsrådet i styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet. Departementet fastsetter i samråd med Forskningsrådet styringsdialogens form og innhold.

8 3. sept. Nr Norsk Lovtidend Forskningsrådets hovedstyre tilsetter administrerende direktør. 3. Forretningsorden Hovedstyrets leder innkaller til møter. Hovedstyret holder møter så ofte lederen bestemmer eller når 4 eller flere av medlemmene ønsker det. Hovedstyret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av de stemmeberettigede er til stede. Vedtak gjøres med simpelt flertall. Lederens stemme gjør utslag ved stemmelikhet. Norges forskningsråds administrerende direktør deltar uten stemmerett i hovedstyremøtene. 5. Divisjonsstyrene oppnevnt etter 3 Medlemmene i divisjonsstyrene med unntak av lederne oppnevnes av hovedstyret for perioder på 4 år. Styrene har fra 6 til 10 medlemmer. Det skal legges vekt på faglig bredde og kompetanse innenfor styrets ansvarsområde ved oppnevningen. Hovedstyret kan ikke oppnevne noe medlem til divisjonsstyrene for mer enn to sammenhengende perioder. Hovedstyret fastsetter divisjonsstyrenes mandat og forretningsorden. Divisjonsstyrene rapporterer til hovedstyret, skal gi faglige råd til hovedstyret og for øvrig arbeide innenfor de rammer og retningslinjer som hovedstyret fastsetter. Administrerende direktør eller den han utpeker, deltar på styremøtene uten stemmerett. 6. Andre organer og arbeidsform Forskningsrådet kan nedsette utvalg for å bistå i gjennomføringen av Forskningsrådets oppgaver. Dette kan være rådgivende komiteer, fagutvalg, programstyrer m.m. Beslutningsmyndighet og bevilgningsmyndighet vil kunne delegeres til slike utvalg. Forskningsrådets administrasjon og styrende organer skal ha en åpen arbeidsform. Rutiner og prosedyrer skal være tilpasset de ulike brukergruppene. 7. Administrerende direktør Administrerende direktør tilsettes av hovedstyret for en periode på 6 år, med adgang til fornyet ansettelse en gang. Hovedstyret fastsetter administrerende direktørs lønn. Administrerende direktør leder Forskningsrådets administrasjon og har ansvar for at administrasjonen iverksetter hovedstyrets vedtak. Hovedstyret fastsetter nærmere instruks for administrerende direktør. 8. Norges forskningsråds status og fullmakter Norges forskningsråd er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartementet. Prinsipielle spørsmål av politisk karakter skal legges fram for Kunnskapsdepartementet. I tillegg til det som ellers går fram av disse vedtektene, innebærer Norges forskningsråds forvaltningsstatus at a) Tilsettingsforholdene i Norges forskningsråd reguleres av arbeidsmiljølovens og arbeidstvistlovens bestemmelser. b) Forskningsrådet disponerer selv sine inntekter, og omfattes dermed ikke av bruttoprinsippet for budsjettering i statlig virksomhet. c) Forskningsrådets budsjett og regnskap skal følge budsjettåret for statsregnskapet. Riksrevisjonen reviderer Forskningsrådets regnskap. d) Norges forskningsråds regnskap og årsmelding sendes departementet. All resultatinformasjon som kreves i henhold til budsjett og tildelingsbrev fra ulike departementer, sendes både til Kunnskapsdepartementet og det angjeldende departement. e) For Norges forskningsråds vedtak gjelder ikke forvaltningslovens regler om begrunnelsesplikt og vedtaket kan ikke påklages. For tjenestemannssaker gjelder likevel forvaltningslovens bestemmelser så langt den selv foreskriver det. f) For Norges forskningsråd gjelder de fullmakter og retningslinjer som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende hovedinstruks om økonomiforvaltning. 9. Vedtekter Norges forskningsråds vedtekter fastsettes gjennom kgl.res. Hovedstyret skal bli forelagt forslag til endringer for uttalelse. Hovedstyret kan fremme forslag til endringer i vedtektene. 10. Ikrafttredelse Disse vedtekter trer i kraft fra 1. januar sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 3. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer:

9 3. sept. Nr Norsk Lovtidend 5 7 nr. 2 bokstav a skal lyde: a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for tilhenger) Lengde m Bredde m (for tilhenger) Motorvogn N2 og N3 22,00 1 3,25 22,00 1 3,00 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene Motorvogn N2 og N3 22,00 1 3,25 22,00 1 3,00 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren 20,00 3,25 17,50 3,00 1 Frem til 1. september 2024 er tillatt lengde for vogntog hvor tilhengeren er registrert før 1. september ,00 meter dersom vogntoget ikke kan kjøres 120 mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter. 5 8 nr. 2 bokstav c skal lyde: c. Tabellen nedenfor angir hvilke kjøretøy og vogntog det er tillatt å bruke, og de største tillatte dimensjoner med og uten gods. Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for Lengde m Bredde m (for Motorvogn N2 og N3 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren tilhenger) tilhenger) 22,00 1 3,25 22,00 1 3,00 22,00 1 3,25 22,00 1 3,00 20,00 3,25 17,50 3,00

10 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 1 Frem til 1. september 2024 er tillatt lengde for vogntog hvor tilhengeren er registrert før 1. september ,00 meter dersom vogntoget ikke kan kjøres 120 mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter nr. 2 bokstav c skal lyde: c. lengde over 20,00 meter og følgende sporingskrav ikke er oppfylt: transporten skal kunne kjøres 120 mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter. Dette gjelder likevel ikke dersom transporten utføres med dispensasjon med tidsbegrensning. Frem til 1. september gjelder dette heller ikke vogntog som omtalt i 5 7 nr. 2 og 5 8 nr. 2 bokstav c hvor tilhengeren er registrert før 1. september Denne forskrift trer i kraft straks. II 5. sept. Nr Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 2 første og andre ledd, 9, 11 og 14, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF), nr. 55a (direktiv 2002/59/EF som endret ved direktiv 2009/17/EF, direktiv 2009/18/EF og direktiv 2011/15/EU) og vedlegg II kap. XXXII nr. 1 (direktiv 96/98/EF). Kunngjort 12. september 2014 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske a) lasteskip, herunder fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer b) passasjerskip c) flyttbare innretninger d) lektere. 2. Dokumentasjon Forskriftens krav til anlegg, utstyr, innretninger og lignende skal kunne dokumenteres oppfylt ved tegninger. Tegningene skal være så detaljerte og tydelige at det på bakgrunn av tegningene er mulig å avgjøre om kravene er oppfylt. Kapittel 2. Operasjonelle krav 3. Sjøkart og nautiske publikasjoner Oppdaterte offisielle sjøkart og nautiske publikasjoner for den planlagte reisen skal finnes om bord, slik at posisjonene kan plottes og overvåkes under hele reisen. ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) oppfyller kravene når skipet har oppdaterte offisielle sjøkart i papirversjon eller andre reservesystemer i henhold til A.817(19). For systemer installert før 1. januar 1999 skal minst funksjonsstandarden MSC.232(82) oppfylles. 4. Internasjonal signalbok og IAMSAR-håndbok (1) En oppdatert utgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue) skal finnes om bord. (2) Et oppdatert eksemplar av Den internasjonale signalboken A.80(IV) skal finnes om bord når radioanlegg er installert. 5. Signaler som skal benyttes i nødssituasjoner (1) Skip med fartsområde liten kystfart eller større og flyttbare innretninger skal ha lett tilgjengelig om bord en tabell over signaler som illustrert i Den internasjonale signalboken A.80(IV). Signalene skal brukes i nødkommunikasjon med redningssentraler, sjøredningsenheter og luftfartøy som tar del i søk eller redningsoperasjoner. (2) Internasjonalt nødsignal skal bare brukes for å varsle om at noen er i nød. (3) Det er forbudt å bruke signaler som kan forveksles med et internasjonalt nødsignal i andre situasjoner enn nødsituasjoner. 6. Daglig rapportering til rederiet Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger på internasjonal reise som varer lenger enn 48 timer skal daglig rapportere til rederiet om posisjoner, kurs, hastighet og forhold som kan påvirke reisen eller er av betydning for sikker drift av skipet eller den flyttbare innretningen. 7. Operasjonsbegrensninger for passasjerskip i utenriksfart Passasjerskip i utenriksfart skal ha en oppdatert liste over alle operasjonelle begrensninger som gjelder for skipet. Listen skal oppbevares lett tilgjengelig for skipsføreren. Listen skal foreligge på engelsk eller fransk.

11 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 8. Ispatruljetjeneste Ispatruljetjenesten skal brukes der den er tilgjengelig. 9. Sjøtrafikksentraler Sjøtrafikksentraler (VTS) skal brukes når slike finnes. 10. Bruk av styremaskin Når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig, skal minst to av kraftenhetene brukes i farvann som krever spesiell aktsomhet under navigeringen. 11. Styremaskinen prøving og øvelser (1) Styremaskinen skal kontrolleres og prøves av besetningen tidligst 12 timer før avgang. For skip som regelmessig brukes på reiser som ikke overstiger 1000 nautiske mil mellom avgangshavnen og den endelige ankomsthavnen, er det tilstrekkelig å kontrollere og prøve styremaskinen minst en gang i uken. (2) Styremaskinens funksjon prøves i samsvar med skipets prosedyre, og prosedyren skal omfatte a) hovedstyremaskinen b) hjelpestyremaskinene c) styreposisjoner som ikke er på broen d) styreposisjonene på broen e) nødkrafttilførselen f) rorindikatorene i forhold til rorets faktiske stilling g) alarm for svikt i krafttilførsel til fjernopererte kontrollsystemer for styremaskinen h) alarm for svikt i krafttilførsel til kraftenhetene i styremaskinen i) automatiske isolasjonsarrangementer og annet automatisk utstyr. (3) Prøvingen etter annet ledd skal vise at roret har full bevegelse i samsvar med styremaskinens spesifikasjoner og at kommuniksjonsutstyret mellom bro og styremaskinrom fungerer. I tillegg skal styremaskinens tilslutninger kontrolleres visuelt. (4) Nødstyringsøvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Øvelsene skal omfatte direkte kontroll med roret fra styremaskinrommet og kommunikasjonsprosedyren med broen. Nødstyringsøvelsen skal omfatte operasjon av alternativ krafttilførsel hvis denne finnes. (5) En enkel betjeningsinstruks som viser de fjernopererte kontrollsystemenes omstillingsprosedyrer skal være slått opp på broen og i styremaskinrommet. Mannskap som bruker og vedlikeholder styremaskinene skal kjenne til bruken og prosedyrene for omstilling fra et system til et annet. Kapittel 3. Broutforming og sikt fra broen 12. Broutforming Styrehus og bro skal være utformet i samsvar med retningslinjene i MSC/Circ.982 om ergonomiske kriterier for broutstyr og utforming. 13. Sikt fra broen (1) Skip med største lengde 15 meter eller mer og flyttbare innretninger bygget 1. juli 1998 eller senere, skal a) fra kommandoposisjonen ha sikt til havoverflaten ikke hindret med mer enn to skipslengder og aldri mer enn 500 meter rett forover og til 10 på hver side, og ikke ha enkelte blindsektorer større enn 5 uavhengig av skipets dypgående, trim og dekkslast; b) ikke ha blindsektor større enn 10 som følge av gjenstander utenfor styrehuset forenfor tvers og som begrenser sikten til havoverflaten fra kommandoposisjonen. Den totale buen av blindsektorer skal ikke være større enn 20 og den uhindrede sektoren mellom to blindsektorer skal være minst 5 ; c) ha horisontal sikt fra kommandoposisjonen som utgjør en bue på minst 225, det vil si fra rett forut til minst 22,5 aktenfor tvers på hver side av skipet; d) ha horisontal sikt fra hver broving som utgjør en bue på minst 225, det vil si fra minst 45 på motsatt baug og gjennom rett forut, og så fra rett forut til rett akterut i 180 på samme side av skipet; e) ha horisontal sikt fra hovedstyreposisjonen som utgjør en bue fra rett forut til minst 60 på hver side av skipet; f) ha skipssiden synlig fra brovingen; g) ha underkanten av frontvinduene på broen plassert så lavt over brodekket som mulig og ikke i noe tilfelle slik at sikten forover blokkeres; h) ha overkanten av frontvinduene på broen slik at den tillater sikt forover mot horisonten for en person med øyehøyde på 1800 mm over brodekket ved kommandoposisjonen når skipet stamper i høy sjø, eller 1600 mm der det er konstruksjonsmessig upraktisk med 1800 mm; i) ha frontvinduene på broen vertikalt skråstilt med overkanten minst 10 og maksimalt 25 forenfor underkanten; j) ha minimale karmer mellom vinduene på broen. Karmene kan ikke være plassert rett foran en arbeidsstasjon; k) ikke ha polariserte og fargede vinduer; l) ha klar sikt fra minst to av frontvinduene på broen, og det skal avhengig av broutformingen i tillegg være et tilstrekkelig antall vinduer til å gi klar sikt til sidene.

12 5. sept. Nr Norsk Lovtidend (2) Skip bygget før 1. juli 1998 skal oppfylle kravene i første ledd bokstav a og b, med mindre dette krever konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr. (3) Følgende skip som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering ikke kan oppfylle kravene etter første ledd, skal ha arrangement som sikrer sikt fra broen som så nær opp til kravene som praktisk mulig: a) skip med ukonvensjonell utforming b) skip som utelukkende går i fartsområde 2 eller mindre fartsområde c) skip med bruttotonnasje under 500 i innenriksfart d) skip med bruttotonnasje under 150. Kapittel 4. Navigasjonshjelpemidler 14. ECDIS (1) ECDIS skal installeres på følgende skip i utenriksfart: a) passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer bygget 1. juli 2012 eller senere b) tankskip med bruttotonnasje eller mer bygget 1. juli 2012 eller senere c) lasteskip, som ikke er tankskip, og flyttbare innretninger med bruttotonnasje eller mer bygget 1. juli 2013 eller senere d) lasteskip som ikke er tankskip, og flyttbare innretninger med bruttotonnasje til bygget 1. juli 2014 eller senere. (2) ECDIS skal installeres på følgende andre skip i utenriksfart: a) Passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer bygget før 1. juli 2012, skal ha ECDIS senest fra første tilsyn etter 1. juli b) Tankskip med bruttotonnasje eller mer bygget før 1. juli 2012, skal ha ECDIS senest fra første tilsyn på eller etter 1. juli c) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje eller mer bygget før 1. juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første tilsyn på eller etter 1. juli d) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje til bygget før 1. juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første tilsyn på eller etter 1. juli e) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje til bygget før 1. juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første tilsyn på eller etter 1. juli (3) Rederiet kan søke Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon fra kravet til ECDIS for skip som skal tas permanent ut av drift senest to år etter at ECDIS etter denne paragrafen skulle vært installert. 15. Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelser Skip og flyttbare innretninger skal ha fastmontert mottaker som kan inngå i et globalt satellittnavigasjonssystem eller et terrestrisk radionavigasjonssystem, som kan brukes under den planlagte reisen og som til enhver tid kan bestemme og oppdatere skipets posisjon automatisk. 16. Kompass, peileskiver og dagmorselampe (1) Skip med største lengde under 15 meter skal ha magnetkompass i henhold til ISO 25862:2009, eller den standard som gjaldt da kompasset ble tatt om bord. (2) Skip med bruttotonnasje under 150 og største lengde 15 meter eller mer skal ha a) styremagnetkompass og utstyr for å ta peilinger. Styremagnetkompassanlegget skal oppfylle kravene i A.382(X); b) kommunikasjonsutstyr som kan formidle kursinformasjon til nødstyreplassen. (3) Skip med bruttotonnasje 150 eller mer og flyttbare innretninger skal ha a) et riktig justert standard magnetkompass som er uavhengig av enhver kraftforsyning, eller gyrokompass i samsvar med SLS. 14/Circ.233, og som kan brukes til å fastslå skipets kurs og vise kursen ved skipets hovedstyreposisjon b) en peileskive eller utstyr for kompasspeiling som er uavhengig av enhver kraftforsyning, og som kan brukes til å peile horisonten rundt c) en deviasjonstabell eller kurver til å rette kompasskurser og peilinger d) et reservekompass som kan være et gyrokompass og som kan oppfylle funksjonskravene i bokstav a e) dagmorselampe (Aldis lampe) som har elektrisk kraftkilde som er uavhengig av skipets kraftforsyning. (4) Skip med bruttotonnasje 500 eller mer bygget 1. september 1984 eller senere og skip med bruttotonnasje 1600 eller mer bygget før 1. september 1984 og flyttbare innretninger skal i tillegg til utstyr etter tredje ledd ha a) et gyrokompass som kan bestemme og vise skipets kurs som skal være klart leselig fra hovedstyreposisjonen. Kursen skal kunne overføres til radar, automatisk identifikasjonssystem (AIS) og automatisk plotteutstyr (ATA); b) en kursrepeater for gyrokompass som gir visuell kursinformasjon til nødstyringsplassen; c) en repeater til å peile horisonten rundt ved å bruke gyrokompasset. For skip med bruttotonnasje under1600 gjelder kravet bare så langt det er praktisk gjennomførbart. 17. Ekkolodd, radar, plotting utstyr m.m. (1) Skip med bruttotonnasje under 150, herunder lektere, skal ha en radarreflektor eller radarrefleksjonsevne som gjør det mulig for andre skip som bruker radar å oppdage fartøyet på 9- og 3-GHz. (2) Lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer, passasjerskip og flyttbare innretninger skal ha

13 5. sept. Nr Norsk Lovtidend a) et ekkolodd til å måle vanndybden b) en 9-GHz-radar c) en radarinstallasjon med elektronisk plottehjelp til å plotte og peile avstanden til objekter d) en logg som viser fart og distanse gjennom vannet e) en riktig justert kursindikator (THD) til å overføre kursinformasjon til i. radar ii. radarinstallasjon med plottehjelp iii. AIS. (3) Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til annet ledd ha a) logg- og måleapparater som kan leses fra kommandoposisjonen og som viser rorvinkel, propellhastighet, fremdriftskraftens styrke og retning, styrke og retning på sideveis skyvekraft, stigning og driftsmodus b) automatisk plotteutstyr (ATA) til å plotte og peile avstanden til objekter c) utstyr hvor svikt i en utstyrsenhet som kreves etter 15, 16 eller 17 ikke reduserer skipets evne til å oppfylle kravene om kompass, til å peile avstanden til objekter eller til å plotte den planlagte reisen. (4) Skip med bruttotonnasje eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i andre og tredje ledd ha a) en 3-GHz-radar som fungerer uavhengig av annet radarutstyr; b) et automatisk plotteutstyr til å plotte og peile avstanden til objekter. Dette plotteutstyret skal fungere uavhengig av annet plotteutstyr. (5) Skip med bruttotonnasje eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i andre, tredje og fjerde ledd ha a) et automatisk radar plotteanlegg (ARPA) b) selvstyringsanlegg som automatisk kontrollerer og holder skipets kurs eller seilingsrute. (6) Skip med bruttotonnasje eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i andre, tredje, fjerde og femte ledd ha a) en indikator som viser svinghastigheten b) et instrument som indikerer fart og distanse over grunnen langskips og tverrskips. 18. Brovaktalarm (1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha brovaktalarm i drift når de seiler: a) passasjerskip b) lasteskip med bruttotonnasje 150 eller mer c) flyttbare innretninger. (2) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje under 500 bygget før 1. juli 2011 skal ha brovaktalarm senest fra første tilsyn etter 1. juli (3) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje 500 eller mer og under 3000 bygget før 1. juli 2011 skal ha brovaktalarm senest fra første tilsyn etter 1. juli (4) Når skipet seiler skal brovaktalarmen aktiveres automatisk. (5) Kravet om brovaktalarm gjelder ikke for følgende skip i innenriksfart: a) passasjerskip som går i fast rute og overfartstiden ikke overstiger 12 minutter b) passasjerskip med kontinuerlig brovakt bestående av minst to personer c) skip med passasjersertifikat som fører 12 eller færre passasjerer, og som ikke er hurtiggående fartøy. 19. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) (1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha automatisk identifikasjonssystem (AIS): a) passasjerskip i utenriksfart b) passasjerskip med bruttotonnasje 300 eller mer i innenriksfart c) passasjerfartøy med bruttotonnasje 150 eller mer i innenriksfart når de kan oppnå en hastighet på 20 knop eller mer d) lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer e) flyttbare innretninger. (2) AIS skal være i drift til enhver tid. I særlige tilfeller kan systemet stenges av når skipsfører finner det nødvendig av hensyn til sikkerheten for fartøyet. (3) AIS skal testes i forbindelse med det årlige radiotilsynet. Testen skal verifisere programmering av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer og radioytelsen ved frekvensmåling og testing på luften (eksempelvis ved bruk av VTS). Et eksemplar av testrapporten skal være om bord. (4) Kravet om AIS gjelder ikke for lasteskip med bruttotonnasje under 500 med fartsområde 1 og Ferdsskriver (VDR) (1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha ferdsskriver (VDR): a) passasjerskip i utenriksfart b) passasjerskip i innenriksfart i klasse A c) hurtiggående passasjerfartøy med bruttotonnasje 150 eller mer d) skip med bruttotonnasje eller mer og flyttbare innretninger.

14 5. sept. Nr Norsk Lovtidend (2) Lasteskip med bruttotonnasje eller mer bygget før 1. juli 2002 kan i stedet ha S-VDR. (3) Ferdsskriveren skal årlig funksjonsprøves av en test- eller serviceinstans autorisert av produsenten eller leverandøren til å verifisere nøyaktighet, opptakstid og avlesning av registrerte data. Det skal gjennomføres prøver for å vurdere tilgjengeligheten av vernekapsel og alle anordninger som er montert for å lette lokaliseringen. Test- eller serviceinstansens samsvarssertifikatet skal angi når funksjonsprøven ble utført og hvilke funksjonsstandarder som ble brukt. En kopi av sertifikatet skal oppbevares om bord. (4) Opplysningene i VDR-systemet skal stilles til rådighet for berørt EØS-stat når det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann under en EØS-stats jurisdiksjon. (5) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad fra rederiet dispensere fra første ledd til følgende a) skip, unntatt ro-ro passasjerskip, bygget før 1. juli 2002, hvis det er urimelig eller upraktisk å installere VDR på grunn av eksisterende utstyr b) lasteskip bygget før 1. juli 2002, som skal tas permanent ut av drift senest to år etter VDR eller S-VDR etter denne paragrafen skulle vært installert. 21. Globalt satellittbasert system for identifisering og sporing av fartøy (LRIT) (1) Globalt satellittbasert system for identifisering og sporing av fartøy (LRIT) skal være installert på a) passasjerskip i utenriksfart b) lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer i utenriksfart c) flyttbare innretninger. (2) Kravet til LRIT gjelder ikke skip og flyttbare innretninger bygget før 31. desember 2008 som bare opererer i radiodekningsområde A1, A2 og A3, eller for skip og flyttbare innretninger utstyrt med AIS etter 18 som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1. (3) LRIT skal være i drift unntatt når a) internasjonale avtaler har bestemmelser om beskyttelse av navigasjonsopplysninger b) skipsfører finner det nødvendig å slå av LRIT av hensyn til sikkerheten for fartøyet. (4) Når LRIT slås av skal skipsføreren informere Sjøfartsdirektoratet om årsaken og opplyse hvor lenge LRIT var slått av. 22. Integrerte navigasjons- og brosystemer (1) Integrerte brosystemer på skip og flyttbare innretninger skal være bygget opp slik at svikt i et delsystem umiddelbart gjøres kjent for vakthavende navigatør ved lyd- eller lysalarm og ikke forårsaker svikt i et annet delsystem. (2) Ved svikt i en del av et integrert navigasjonssystem skal det være mulig å betjene hver utstyrsdel eller hvert delsystem for seg. 23. Navigasjonshjelpemidler for skip bygget før 1. juli 2002 (1) Skip bygget før 1. juli 2002 kan som alternativ til kravene i 16 og 17 følge kravene i vedlegg I. (2) Når nye navigasjonshjelpemidler installeres på skip eller flyttbare innretninger gjelder kravene i 16 og Dispensasjon (1) For skip med fartsområde 1 og 2, skip med bruttotonnasje under 150 eller skip med bruttotonnasje under 500 i innenriksfart, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon fra ett eller flere av kravene i 16 og 17 når a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig, eller b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. Kapittel 5. Atkomstmidler for los 25. Atkomstmidler for los (1) Skip som med sannsynlighet skal bruke los, skal ha utstyr og arrangementer for at losen trygt kan entre og forlate skipet på begge sider. (2) Porter i skipssiden som brukes til atkomst for losen, skal ikke åpne utover. (3) Losheis skal ikke brukes. 26. Entringskrav (1) Når skipet entres 1,5 til 9 meter over vannflaten skal det være sikker atkomst til en losleider som er plassert og sikret slik at a) losleideren går klar av ethvert utslipp fra skipet; b) losleideren er innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider og så langt det er mulig innenfor skipets halve lengde midtskips; c) hvert trinn på losleideren hviler fast mot skipssiden. Hvis skipets konstruksjon hindrer trinnene på losleideren til å hvile fast mot skipssiden, skal andre anordninger sikre at losen trygt kan entre og forlate skipet; d) en enkelt leiderlengde når vannflaten fra det sted losen entrer og forlater skipet også med en ugunstig slagside på 15, og uansett skipets laste- og trimforhold e) sikringens belastningspunkt, sjaklene og sikringstauene er minst like sterke som holdtauene. (2) Når skipet entres mer enn 9 meter over vannflaten skal atkomsten sikres med losleider i kombinasjon med fallrep som skal

15 5. sept. Nr Norsk Lovtidend a) plasseres slik at det vender akterover og går klar av alle utslipp b) brukes slik at den nedre enden hviler stødig mot skipssiden innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider, og så langt det er mulig hviler innenfor skipets halve lengde midtskips c) brukes slik at losleider og fallrepstau sikres til skipets side 1,5 meter over bunnplattformen av fallrepet. (3) Brukes det et kombinasjonsarrangement med inngang i nedre plattform av fallrepet, skal losleider og fallrepstau settes opp fra inngangen til plattform og forlenges til over høyden på rekkverket. (4) Skal losen entre og forlate skipet ved hjelp av fallrep i kombinasjon med losleider, skal slikt utstyr finnes på hver side av skipet hvis ikke det er mulig å flytte og bruke utstyret på begge sider. 27. Forholdsregler for atkomst til skipets dekk (1) Atkomstmidlene for losen skal klargjøres under tilsyn av en ansvarlig offiser, som skal ha mulighet for å kommunisere med broen. Offiseren skal sørge for at losen ledsages langs en trygg rute til og fra broen. (2) Det skal sikres trygg, praktisk og uhindret passasje for enhver som går om bord eller fra borde mellom toppen av losleideren eller toppen av fallrepet eller en hvilken som helst annen innretning og skipets dekk. Når slik passasje er a) en port i rekken eller skansekledningen, skal det være forsvarlig håndtak; b) en rekketrapp, skal det finnes to rekkestøtter som er fast sikret til skipets konstruksjon ved eller nær nederste ende og høyere oppe. Rekketrappen skal være forsvarlig festet til skipet for å hindre at den tipper. 28. Utstyr og belysning (1) Følgende utstyr skal være tilgjengelig for umiddelbar bruk: a) to håndtau med diameter på 28 mm til 32 mm sikret til skipet b) fallrep festet til ringplaten på dekket når losen ankommer og forlater skipet, og når losen anmoder om dette c) en livbøye utstyrt med selvtennende lys d) en hiveline e) rekkestøtter og rekketrapper. (2) Atkomstmidlene og stedet på dekket der en person entrer og forlater skipet skal lyses tilstrekkelig opp. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 29. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september Fra samme tid oppheves forskrift 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip. Vedlegg I Jf. 23 første ledd: «Skip bygget før 1. juli 2002 kan unnlate å følge kravene i 15, 16 og 17 når de følger kravene i vedlegg I.» A. Krav til skip bygget før 1. september 1984 (Utdrag av bestemmelser i opphevet forskrift 1. februar 1975 om navigasjonshjelpemidler mv. 1 ) 1 [Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.] 3. Magnetkompassanlegg 3. Skip på 20 meters lengde og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart og større fart skal ha kompass og natthus, begge av klasse A. 4. Skip på 20 meters lengde og derover, men mindre enn 60 meters lengde, som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for mindre fart enn liten kystfart, skal ha kompass og natthus, begge minst av klasse B. Om kompass av klasse B, se bilag I, 2. Skip på mindre enn 20 meters lengde som skal ha passasjer- eller fartssertifikat, uansett fartsområde, skal ha tilsvarende kompass og natthus. 5. Skip på 20 meters lengde og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for større fart enn liten kystfart, skal alltid ha om bord ett reservekompass til skipets kompassanlegg. Reservekompass skal passe i skipets natthus. Kompasser som skal benyttes i samme natthus om bord, skal ikke ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 % av det kompass som har størst moment. 6. Standardkompass og egnet selvstyrerkompass på styrehustak skal være utstyrt med reflektor eller like hensiktsmessig arrangement slik at kursen tydelig kan leses fra rormannens plass. For å sikre tydelig avlesning på reflektor/projektorkompassanlegg skal det være innretning som hindrer duggdannelse på linser, speil mv. 7. Dersom kompass er oppstilt på styrehustak skal det være talerør eller annen hensiktsmessig forbindelse fra kompassplassen til det sted som skipet styres fra. 8. Fra rormannens plass skal det være mulig å variere styrken på lyset i kompassanlegget Oppstilling av kompassanlegg skal foretas i samråd med Sjøfartsdirektoratet, Skipskontrollen eller kompasskorrigør. Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen skal godkjenne oppstillingen. Nyoppstilte kompasser samt kompasser om bord i skip hvor det er foretatt ombygginger eller forandringer som har

16 5. sept. Nr Norsk Lovtidend innvirkning på de magnetiske forhold på kompassplassen, skal korrigeres av korrigør før skipet på ny settes i fart Under korrigeringen skal deviasjonen bestemmes og det skal settes opp deviasjonstabell. Magnetkompassanlegget skal ha korrigeringsarrangement som gjør det mulig å bringe deviasjonen innenfor området fra +5 til Kompassanlegg skal regelmessig kontrolleres og holdes ved like. Ny korrigering må foretas når deviasjonene har forandret seg mer enn 4 fra oppsatt tabell eller kurve. Resultatene av korrigeringer og deviasjonskontroller skal føres inn i kompass- og radiopeilerbok. 10. På skip som ikke har kompass- og radiopeilerbok, skal resultatene føres inn i dekksdagbok eller når dekksdagbok ikke føres i annen egnet bok. 11. Skipskontrollen skal ved de påbudte periodiske besiktelser undersøke om magnetkompassanleggene er i forsvarlig stand. Magnetkompass som har gjennomgått reparasjon skal kontrolleres av Skipskontrollen. Hvor Skipskontrollen ikke kan foreta slik kontroll skal skipets fører, inntil slik kontroll kan finne sted, påse at kompasset er i fullt forsvarlig stand. 4. Peileskiver 1. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller større fart, skal være utstyrt med minst en godkjent peileskive. 2. Det skal være fester for peileskive slik at det kan peiles horisonten rundt. Festene skal være slik montert at peileskiven kan brukes ved kalibrering av kompass og radiopeileapparat. 3. På skip som har datterkompass på brovinger eller styrehustak hvorfra det kan peiles horisonten rundt, kan annet peileskivearrangement sløyfes når datterkompass er utstyrt med godkjent peileinnretning. 5. Gyrokompassanlegg 1. Skip på 1600 tonn og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller større fart skal være utstyrt med gyrokompassanlegg av godkjent type Gyrokompassanlegg av godkjent type kan påbys om bord i andre skip når det på grunn av fartsområdet, skipets spesielle konstruksjon eller av andre grunner finnes påkrevet. 2. Gyrokompassanlegg skal plasseres og oppstilles i samråd med Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen. Monteringen skal utføres av, eller under tilsyn av fagmann som representerer produsenten. 3. Gyrokompassanlegg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det skal være lett atkomst for vedlikehold, reparasjon og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer produsenten. Når funksjonskontroll og eventuell reparasjon er foretatt skal det innføres i kompass- og radiopeilerboken som skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser. For så vidt angår funksjonskontroll for øvrig, se bilag III, Gyrokompassanlegg skal være av godkjent type også når det monteres om bord i skip hvor det ikke er påbudt. 7. Radaranlegg 1. Følgende skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller større fart skal være utstyrt med to radaranlegg av godkjent type: 1.1. Passasjerskip på 300 tonn og derover Tankskip på 300 tonn og derover Lasteskip for øvrig på 1600 tonn og derover unntatt tankskip. 2. På skip hvor radaranlegg er påbudt, skal det være mulig å foreta plotting av skip mv. som gir tydelig ekko på radarindikatoren. 3. Radarantennen skal være plassert slik at radarbildets kvalitet ikke forringes på grunn av kort avstand fra antenne til annet utstyr. Det må særlig påses at blindsektorer i forlig retning unngås. 4. Ethvert radaranlegg skal være godkjent type og montering skal skje i henhold til krav fra Teledirektoratet også når det monteres om bord i skip hvor slikt anlegg ikke er påbudt. 5. Radaranlegg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det skal være lett atkomst for vedlikehold, reparasjoner og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer produsenten og om nødvendig overhales. Når funksjonskontroll og eventuell reparasjon er foretatt skal det innføres i dekksdagboken som skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser. 11. Ekkolodd 1. Passasjer- og tankskip på 300 tonn og derover og andre lasteskip enn tankskip på 500 tonn og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart og større fart, skal være utstyrt med ekkolodd av godkjent type. 2. Ekkolodd skal monteres i samråd med Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen. Monteringen skal utføres eller godkjennes av fagmann som representerer produsenten. 3. Ekkolodd skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det må være lett atkomst for vedlikehold, reparasjon og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en fullstendig funksjonskontroll av fagmann som

17 5. sept. Nr Norsk Lovtidend representerer produsent og om nødvendig overhales. Når funksjonskontroll eller overhaling er foretatt skal det innføres i dekksdagboken, eller i annen egnet bok når dekksdagbok ikke føres. Dekksdagboken eller annen bok hvori innførselen om funksjonskontrollen eller overhaling er foretatt, skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser. 4. Ekkolodd skal være av godkjent type også når det monteres om bord i skip hvor slikt utstyr ikke er påbudt. Punkt 2 ovenfor får tilsvarende anvendelse. 12. Håndlodd Skip på 12 meters lengde og derover som ikke er utstyrt med ekkolodd, skal være utstyrt med minst ett håndlodd som har lodd på 3 til 6 kp og line på minst 40 meter. 13. Logg 1. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for større fart enn liten kystfart skal være utstyrt med minst en logg av godkjent type. Logg skal monteres i samråd med Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen. Monteringen skal utføres eller godkjennes av fagmann som representerer produsenten. 2. Logg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det må være lett atkomst for vedlikehold, reparasjon og ettersyn. 3. Logg skal være av godkjent type også når den monteres om bord i skip hvor det ikke er påbudt. 4. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for europeisk fart eller større fart skal foruten logg foreskrevet i punkt 1 ha om bord en slepelogg. Slepeloggen skal ha telleverk for registrering av distanse. B. Krav til skip bygget på eller etter 1. september 1984, men ikke senere enn 30. juni 1987 (Utdrag av bestemmelser i opphevet forskrift 24. august 1984 nr om navigasjonshjelpemidler og bro- og styrehusarrangementer for skip 3, 4, 6, 7, 11 og 12.) 3. Magnetkompassanlegg Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, regel 12 (b) og (c) gjelder med følgende tillegg: 1. Standard magnetkompassanlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for magnetic compasses». 2. Styremagnetkompassanlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for magnetic compasses». 3. Eventuelt projektor/reflektorrør for overføring av kurs fra standardkompass til rormannens plass må være rettlinjet og utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere må automatisk bli tilknyttet skipets nødkraftkilde i tilfelle stopp i hovedstrømleveransen. 4. For å sikre tydelig avlesning på reflektor/projektor-kompassanlegg skal anlegget være slik konstruert eller utstyrt at duggdannelse på linser, speil mv. unngås. 5. Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens plass. 6. Fastmontert godkjent telefonforbindelse kan likestilles med konvensjonell talerrørforbindelse. 7. Dersom skipet må utstyres med peilekompasser eller beslag for peileskriver på brovingene skal begge ha sin egen peileanordning (peilediopter eller asimutspeil). 8. Kompassanlegg skal normalt være slik montert og korrigert at ingen restdeviasjon overskrider +/- 5 grader. 9. Magnetkompasser som skal benyttes i samme kompassanlegg om bord skal ikke ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 % av det kompass som har størst moment. 10. Skip på under 150 tonn skal minst være utstyrt med typegodkjent styrekompass og typegodkjente anordninger for å ta peilinger. Kompassanlegg for slike skip skal hva angår miljøkrav og krav vedrørende magnetiske forhold følge anbefalingene i IMO resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for magnetic compasses», men anbefalingene kan i forhold til skipenes størrelse fravikes hva angår forhold som f.eks. rosediameter, roseinndeling og andre ikke magnetiske forhold. 4. Gyrokompassanlegg Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, regel 12 (d), (e) og (f) gjelder med følgende tillegg: 1. Gyrokompassanlegg skal for nye skip, være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A424(XI) av 15. november 1979 om «Performance standards for Gyro Compasses» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 «General requirements for electronic navigational aids».

18 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 2. Skip på tonn og over hvis kjøl strekkes eller som er på et tilsvarende byggetrinn før 1. september 1984 skal være utstyrt med typegodkjent gyrokompassanlegg som minst oppfyller kravene i IMO resolusjon A280(VIII) av 20. november 1973 om «Performance standards for Gyro Compasses» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids». 3. Som likeverdig med separat gyrokompass eller gyrodatterkompass godtas telefon-, talerør- eller radioforbindelse mellom navigasjonsplass og nødstyringsplass. 6. Farts- og distansemåleranlegg (logg) Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (l) gjelder med følgende tillegg: 1. Farts- og distansemåleranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalinger gitt i IMO resolusjon A478(XIII) av 19. november 1981 om «Performance standards for devises to indicate speed an distance» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids». 2. Skip som i henhold til paragraf 8 har installert satellittnavigasjonsmottaker og farts- og distansemåler for jevnlig oppdatering av posisjon som erstatning for elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse i kystfarvann skal ha fastmontert farts- og distansemåler som foruten å oppfylle kravene i nr. 1 kan gi fart over sjøbunnen for dybder ned til ca. 200 meter. 3. For andre skip enn skip nevnt ovenfor skal farts- og distansemåleranlegg være typegodkjent og oppfylle kravene hva angår miljø- og nøyaktighetskrav, men avvik kan gjøres i andre krav i forhold til skipsstørrelsen. 7. Radaranlegg Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (g), (h) og (i) gjelder med følgende tillegg: 1. Radaranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A477(XII) av 19. november 1981 om «Performance standards for radar equipment» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids». 2. Dersom skip utstyres med kun ett radaranlegg skal anlegget fortrinnsvis arbeide i 10 cm båndet. 3. Skip på tonn og over, hvis kjøl strekkes eller som er på et tilsvarende byggetrinn før 1. september 1984, skal være utstyrt med minst ett typegodkjent radaranlegg som minst oppfyller anbefalingene gitt i IMO resolusjon A222(VII) av 12. oktober 1971 om «Performance standards for radar equipment» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids». 4. Når to radaranlegg er påbudt, skal ett av de to radaranleggene arbeide i 10 cm båndet. 5. For andre skip enn nevnt ovenfor skal radaranlegg være typegodkjent og oppfylle kravene hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav i forhold til skipsstørrelsen. 6. For skip som skal ha tabellfestet grunnbemanning vises til spesielle krav i de til enhver tid gjeldende forskrifter om bemanning. 11. Dybdemåleranlegg 1 Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (k) gjelder med følgende tillegg: 1. Dybdemåleranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A224(VII) av 12. oktober 1971 om «Performance standards for echo sounding equipment» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids». 2. For andre skip enn skip nevnt i Sjøsikkerhetskonvensjonen skal dybdemåleranlegg oppfylle forannevnte krav hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav bl.a. i forhold til skipsstørrelsen. 3. Passasjer- og tankskip på 300 tonn og derover og andre skip på 500 tonn og derover som skal ha sertifikat for liten kystfart og større fart, skal være utstyrt med typegodkjent dybdemåleranlegg (ekkoloddanlegg). 12. Systemer til hjelp ved navigeringen mv. Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (j) gjelder med følgende tillegg: 1. Automatisk radar plotteanlegg Automatisk radar plotteanlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO resolusjon A422(XI) av 15. november 1979 om «Performance standards for automatic radar plotting aids

19 5. sept. Nr Norsk Lovtidend (ARPA)» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids» Automatisk radar plotteanlegg som monteres i andre skip enn skip nevnt i Sjøsikkerhetskonvensjonen skal være typegodkjent og minst oppfylle krav forannevnte hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav i forhold til bl.a. skipsstørrelsen. 2. Havnemanøvreringsanlegg. Havnemanøvreringsanleggets ekkolodd og fartsmålere mv. skal være typegodkjent. 3. Navigasjonssystem. Navigasjonssystemets kompassanlegg mv. skal være typegodkjent. C. Krav til skip bygget på eller etter 1. juli 1987, men ikke senere enn 31. oktober 1992 (Utdrag av bestemmelser i opphevet forskrift 30. juni 1987 nr. 563 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip 7, 8, 10, 11, 15 og 16.) 7. Magnetkompassanlegg 1. Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (b) henholdsvis Regel 12 (c) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Standard magnetkompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.382(X) av 14. november Styre magnetkompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.382(X) av 14. november Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, må automatisk bli tilknyttet skipets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømleveransen Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens plass Fastmontert telefonforbindelse anses som likeverdig med konvensjonell talerørforbindelse, jf. sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (b)(i)(iii) Kompassanlegg skal være slik montert og korrigert at ingen restdeviasjon overskrider +/ 5 grader Magnetkompasser som skal benyttes i samme kompassanlegg, skal ikke ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 % av det kompass som har størst moment Skip under 150 tonn skal være utstyrt med styrekompass og anordninger for å ta peilinger. 8. Gyrokompassanlegg 1. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (d), (e) og (f) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Gyrokompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.424(XI) av 15. november 1979 og IMO resolusjon A.281 (VIII) av 20 november Farts- og distansemåleranlegg (logg) 1. Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (l) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Farts- og distansemåleranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.478(XII) av 19. november 1981 og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november Radaranlegg 1. Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (g), (h) og (i) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Radaranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.477 (XII) av 19. november 1981 og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november Dybdemåleranlegg 1. Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (k) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Dybdemåleranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.224(VII) av 12. oktober 1971 og i IMO resolusjon A.281(VIII) av 20 november Automatisk radarplotteanlegg (ARPA) 1. Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (j) gjelder. For øvrig skal følgende oppfylles: 1.1. Automatisk radar plotteanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.422(XI) av 15. november 1979 og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november 1973.

20 5. sept. Nr Norsk Lovtidend D. Krav til skip bygget på eller etter 1. november 1992, men ikke senere enn 30. juni 2002 (Utdrag av bestemmelser i opphevet forskrift 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip 10, 12, 13, 14, 16 og 17.) 12. Farts- og distansemåleranlegg (logg) (1) Skip med bruttotonnasje på 500 og derover bygget på eller etter 1. september 1984 med sertifikat for større fart enn liten kystfart skal ha farts- og distansemåleranlegg som minst tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (l), IMO resolusjon A.478 (XII) og IMO resolusjon A.574 (14). (2) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373(X), skal ha farts- og distansemåleranlegg som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.478 (XII) og A.574 (14). 13. Radaranlegg (1) Skip med bruttotonnasje på 500 og derover bygget 1. september 1984 eller senere, og skip med bruttotonnasje på og derover bygget før 1. september 1984 skal ha radaranlegg som minst tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (g) og (i), IMO resolusjon A.477 (XII) og IMO resolusjon A.574 (14). (2) Fra 1. februar 1995 skal radaranlegget være i stand til å operere i frekvensbåndet 9 GHz (X-bånd). (3) Fra 1. februar 1995 skal dessuten alle passasjerskip uansett størrelse i internasjonal fart, og alle lasteskip med bruttotonnasje på 300 og derover i internasjonal fart, være utstyrt med et radaranlegg som opererer i frekvensbåndet 9 GHz, jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (g) som endret 9. november (4) Alle skip med bruttotonnasje på og derover skal ha to radaranlegg. Fra 1. februar 1995 skal minst ett av radaranleggene være i stand til å operere i frekvensbåndet 9 GHz (X-bånd), jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (h) som endret 9. november Skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen, skal ha utstyr for radarplotting i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (i). (5) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373 (X), skal ha radaranlegg som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.477 (XII). 16. Dybdemåleranlegg (1) Skip med bruttotonnasje på 1600 og derover med sertifikat for større fart enn liten kystfart og bygget før 25. mai 1980, og skip med bruttotonnasje på 500 og derover med sertifikat for større fart enn liten kystfart og bygget 25. mai 1980 eller senere skal ha dybdemåleranlegg som minst tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (k), IMO resolusjon A.224 (VII) og IMO resolusjon A.574 (14). (2) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373 (X) skal ha dybdemåleranlegg som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.224 (VII) og A.574 (14). 17. Automatisk radar plotteanlegg (ARPA) Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (j) skal gjelde, og automatisk radar plotteanlegg skal tilfredsstille IMO resolusjon A.422 (XI) og IMO resolusjon A.574 (14). 5. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om redningsredskaper på skip og i andre forskrifter Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 9, 11, 19, 20, 21, 28a, 29, 30, 45, 55, 56, 59 og 60, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 1. juli 2014 nr om redningsredskaper på skip gjøres følgende endringer: 2 første ledd skal lyde: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel III, som endret ved MSC.317(89), MSC.325(90) og MSC.338(91) gjelder som forskrift. II I forskrift 1. juli 2014 nr om bygging av skip gjøres følgende endringer: Nytt syvende ledd i 13 skal lyde: (7) Et støttefartøy som brukes til ankerhåndtering, skal være utstyrt med fjernbetjent wire- eller kjettingstopper som i nødsituasjoner kan løses ut fra broen eller fra en operasjonsstasjon som har kommunikasjon med broen. Nødutløsing skal virke ved dødt skip og ikke kreve manuelle inngrep nær stopperen. 28 første ledd innledningen skal lyde: Sannsynligheten «s i» for at et passasjerskip som er bygget etter 4 jf. 26 andre ledd ikke synker eller kantrer, skal beregnes på følgende måte for hvert enkelt skadetilfelle:

21 5. sept. Nr Norsk Lovtidend III I forskrift 1. juli 2014 nr. 944 om farlig last på norske skip skal 10 nytt niende ledd lyde: Hvis stuingsplanen i vedlegg 1 B forbyr stuing som er tillatt etter IMDG-koden, kan stuasjekriteriene i IMDGkoden brukes i stedet. IV I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart gjøres følgende endringer: 8 første ledd bokstav c skal lyde: Bestemmelsene i kapittel IV, herunder GMDSS-endringene av 1988 og SOLAS 1974 kapittel VI. 8 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende 8 første ledd bokstav e og f blir bokstav d og e. 8 fjerde ledd oppheves. V I forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: 13 nummer 4 oppheves. Nåværende 13 nummer 5 blir nummer 4. Forskriftsendringene trer i kraft 15. september VI 5. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 9, 11, 12, 19, 21, 22, 28a og 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august 2013 nr Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere gjøres følgende endringer: 1 første og andre ledd skal lyde: (1) Forskriften gjelder for norske lasteskip, passasjerskip og lektere. (2) Når ikke annet framgår av de enkelte paragrafene, gjelder bestemmelsene etter første ledd for skip med bruttotonnasje 50 eller mer. 1 tredje ledd oppheves. 3 oppheves. 4 skal lyde: 4. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. 5 og 6 oppheves. 8 oppheves. 9 åttende ledd skal lyde. Heisanlegg skal vedlikeholdes og kontrolleres i henhold til ISO-standard første ledd skal lyde: (1) Alle luker og lukningsmidler skal være forsvarlig lukket og skalket når skipet ikke befinner seg i havn.

22 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 12 første ledd bokstav a, b, h og l og andre ledd oppheves. 12 tredje ledd skal lyde: (3) Skip med største lengde under 15 meter eller med bruttotonnasje under 50 som ikke har om bord stabilitetsoppgaver for føring av dekkslast, skal før avgang med dekkslast om mulig krenges tilstrekkelig eller undersøkes på annen måte slik at skipets fører har forvisset seg om at skipets stabilitet er betryggende for den reisen som skal foretas. Det skal tas hensyn til lastens egenskaper og forhold som kan inntreffe under reisen. 14 første ledd bokstav c oppheves. Leddet skal etter dette lyde: (1) Alle skip skal ha følgende stabilitetsoppgaver og hjelpemidler som oppbevares om bord: a) Et godkjent eksemplar av hver av de tegningene og beregningene som dokumenterer skipets stabilitet i intakt og skadet tilstand. b) Et regneeksempel som viser bruken av KG-grensekurvene og andre hjelpemidler for kontroll av skipets stabilitet for de aktuelle lastetilstandene. Hjelpemidler som skal benyttes i tillegg til eller som erstatning for KGgrensekurver for vurdering av skipets stabilitet, herunder lasteinstrumenter, skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Nytt kapittel 3a med 14a til 14g som har følgende ordlyd settes inn etter 14: Kapittel 3a. Havarikontrollopplysninger og hindring av og kontroll med vanninntrengning m.m. 14a. Virkeområdet til kapittel 3a om havarikontrollopplysninger og hindring av og kontroll med vanninntrengning m.m. (1) Kapittel 3a gjelder for norske a) lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart b) passasjerskip i utenriksfart. 14b. Havarikontrollopplysninger (SOLAS regel II-1/19) (1) Som veiledning for ansvarshavende offiser på skipet skal det være permanent oppslått, eller lett tilgjengelig på kommandobroen, tegninger som for hvert dekk og lasterom tydelig viser grensene for vanntette rom, åpningene i dem med lukkemidler og plasseringen av eventuelle betjeningsinnretninger for disse samt arrangementer for oppretting av enhver slagside som skyldes innstrømming av vann. Dessuten skal hefter med ovennevnte opplysninger være tilgjengelige for skipets offiserer. (2) Vanntette dører på passasjerskip som tillates å være åpne under fart, skal være tydelig angitt i skipets stabilitetsopplysninger. (3) Alminnelige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over utstyr, forhold og driftsmetoder som Sjøfartsdirektoratet anser som nødvendige for å opprettholde vanntettheten under normal drift av skipet. (4) Særlige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over elementer (dvs. lukking, sikring av last, utløsing av alarmer osv.) som Sjøfartsdirektoratet anser som avgjørende for å redde skipet, passasjerene og besetningen. (5) Når det gjelder skip som kravene til stabilitet i skadet tilstand etter forskrift 1. juli 2014 nr om bygging av skip (byggeforskriften) 3 jf. SOLAS del B-1 får anvendelse på, skal havaristabilitetsopplysningene gi skipsføreren en enkel og lettforståelig måte å vurdere skipets evne til å holde seg flytende på i alle skadetilfeller som omfatter et rom eller en avdeling. 14c. Lasting av passasjerskip (SOLAS regel II-1/20) (1) Når et passasjerskip er ferdig lastet, og før avgang, skal skipsføreren beregne skipets trim og stabilitet samt forvisse seg om og notere skriftlig at skipet er i samsvar med stabilitetskriteriene i de aktuelle reglene. Skipets stabilitet skal alltid fastsettes ved beregning. Sjøfartsdirektoratet kan godta at en elektronisk laste- og stabilitetskalkulator eller tilsvarende midler brukes til dette formålet. (2) Ballastvann skal i alminnelighet ikke transporteres i tanker som er beregnet på brennolje. På skip der det ikke er praktisk mulig å unngå å plassere vann i brennoljetanker, skal det være montert olje-vannsepareringsutstyr til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, eller det skal finnes andre alternative ordninger for deponering av oljeholdig vannballast, for eksempel tømming i mottaksanlegg på land, som kan godtas av Sjøfartsdirektoratet. (3) Bestemmelsene i denne paragrafen berører ikke bestemmelsene i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. 14d. Periodisk betjening og inspeksjon av vanntette dører osv. på passasjerskip (SOLAS regel II-1/21) (1) Det skal hver uke holdes øvelser i betjening av vanntette dører, lysventiler, ventiler og lukkemekanismer for spygatter og aske- og søppelsjakter. På skip der reisen varer mer enn én uke, skal det holdes en fullstendig øvelse før skipet går fra havn, og deretter andre øvelser minst én gang per uke under reisen. (2) Alle vanntette dører, både på hengsler og maskinelt betjente, i vanntette skott, som er i bruk i sjøen, skal betjenes hver dag.

23 5. sept. Nr Norsk Lovtidend (3) Vanntette dører og alle tilhørende mekanismer og indikatorer, alle ventiler som må stenges for å gjøre et rom vanntett, og alle ventiler som må betjenes for tverrskipsforbindelser til bruk i havaritilfeller, skal i sjøen inspiseres periodisk minst en gang hver uke. (4) Det skal føres fortegnelse i skipsdagboken over alle øvelser og inspeksjoner som kreves etter denne paragrafen, med tydelig angivelse av enhver mangel som oppdages. 14e. Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. (SOLAS regel II-1/22) (1) Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i tredje og fjerde ledd. Vanntette dører med en bredde på mer enn 1,2 m i maskinrom, som er tillatt etter byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 10, kan bare åpnes under de omstendighetene som er angitt i nevnte ledd. En dør som åpnes i samsvar med leddet her, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig. (2) Vanntette dører under skottdekket som har en største fri bredde på mer enn 1,2 m, skal holdes lukket når skipet er til sjøs, unntatt i begrensede perioder når Sjøfartsdirektoratet vurderer det som absolutt nødvendig. (3) En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet. (4) Visse vanntette dører kan tillates å være åpne under fart bare når det anses som absolutt nødvendig, dvs. når det anses som avgjørende for sikker og effektiv betjening av skipets maskineri eller for å la passasjerene ferdes fritt under normale forhold i hele passasjerområdet. En slik avgjørelse skal bare treffes av Sjøfartsdirektoratet etter nøye vurdering av virkningen for skipets drift og evne til å holde seg flytende. En vanntett dør som tillates å være åpen på denne måten, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar til å lukkes øyeblikkelig. (5) Flyttbare plater i skott skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Det skal tas nødvendige forholdsregler når de byttes ut, for å sikre at skjøtene er vanntette. Maskinelt betjente vanntette skyvedører som er tillatt etter byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 10, skal lukkes før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. (6) Vanntette dører som er montert i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk i samsvar med byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9.1, skal lukkes før reisen begynner og skal holdes lukket under fart. Tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken. (7) Landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket, skal lukkes vanntett og sikres forsvarlig før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart. (8) Følgende dører, som er plassert over skottdekket, skal lukkes og låses før skipet legger ut på en reise og skal holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass: a) lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygninger b) baugporter montert på steder som angitt i bokstav a c) lastedører i kollisjonsskottet d) ramper som danner et annet lukkesystem enn de som er definert i åttende ledd bokstav a til c. (9) Hvis en dør ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket. (10) Hvis det er nødvendig for skipets drift eller for å ta om bord eller sette i land passasjerer og uten hensyn til kravene i åttende ledd bokstav a og b, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at enkelte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, når skipet er på en sikker fortøyningsplass og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare. (11) Skipsføreren skal sørge for at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av dørene nevnt i åttende ledd. (12) Skipsføreren skal, før skipet legger ut på en reise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av dørene nevnt i trettende ledd, og tidspunktet for åpning av enkelte dører i samsvar med fjortende ledd innføres i skipsdagboken. (13) Dører på hengsler, flyttbare plater, lysventiler, landgangs-, laste- og bunkringsporter og andre åpninger som etter disse regler skal holdes lukket under fart, skal være lukket før skipet forlater havn. Tidspunktet for lukking og tidspunktet for åpning (hvis det er tillatt etter disse regler) skal innføres i skipsdagboken, som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet. (14) Når lysventilene nevnt i byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 3.2, i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og har sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av denne bestemmelsen kan det tas hensyn til at skipet er i ferskvann der dette er aktuelt. Tidspunktet for åpning av slike lysventiler i havn og for lukking og låsing av dem før skipet går fra havn skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet. For ethvert skip som har en eller flere lysventiler som er slik plassert at kravene i leddet her får anvendelse når skipet ligger ved største oppdelingsdypgående, kan Sjøfartsdirektoratet angi grensen for middeldypgående der disse lysventilene vil ha nederste kant over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannlinjen som tilsvarer grensen for middeldypgående, og det vil derfor være tillatt å gå fra havn uten først å ha lukket og låst ventilene og å åpne dem til sjøs på skipsførerens

24 5. sept. Nr Norsk Lovtidend ansvar under reisen til neste havn. I tropiske soner som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, kan denne grenseverdien for dypgående økes med 0,3 m. (15) Lysventiler og deres blindlokk som ikke vil være tilgjengelige under fart, skal være lukket og sikret før skipet går fra havn. (16) Når last transporteres i rom nevnt i byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 5.2, skal lysventilene og deres blindlokk lukkes vanntett og låses før lasten tas om bord, og denne lukkingen og låsingen skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet. (17) Når en søppelsjakt osv. ikke er i bruk, skal både dekslet og ventilen som kreves etter byggeforskriften 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 10.2, være lukket og sikret. 14f. Særlige krav til roro-passasjerskip (SOLAS regel II-1/23) (1) Spesiallasterom og roro-rom skal patruljeres eller overvåkes kontinuerlig med effektive midler, f.eks. fjernsynsovervåking, slik at enhver kjøretøybevegelse under ugunstige værforhold og ikke-tillatt passasjerferdsel der kan oppdages mens skipet er underveis. (2) Dokumenter som angir prosedyrer for lukking og sikring av alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger som, etter Sjøfartsdirektoratets mening, kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-rom hvis de står åpne eller ikke sikres forsvarlig, skal finnes om bord og være oppslått på et egnet sted. (3) Alle atkomstveier fra roro-dekket og kjøretøyramper som fører til rom under skottdekket, skal lukkes før skipet legger fra kai på en sjøreise og skal holdes lukket til skipet er ved neste kaiplass. (4) Skipsføreren skal sørge at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av atkomstveiene nevnt i tredje ledd. (5) Skipsføreren skal, før skipet går fra kai på en sjøreise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av atkomstveiene nevnt i tredje ledd, innføres i skipsdagboken, slik det er fastsatt i 14e trettende ledd. (6) Uten hensyn til kravene i tredje ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier åpnes under reisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet. (7) Alle tverrskips- eller langskipsskott som regnes som effektive for å holde på oppsamlet sjøvann på rorodekket, skal være på plass og sikret før skipet går fra kai, og skal holdes på plass og være sikret til skipet er ved neste kaiplass. (8) Uten hensyn til kravene i syvende ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier i slike skott åpnes under sjøreisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet. (9) På alle roro-passasjerskip skal skipsføreren eller den offiseren vedkommende har utpekt, sørge for at ingen passasjerer har adgang til et innelukket roro-dekk når skipet er underveis, med mindre skipsføreren eller offiseren har gitt uttrykkelig samtykke til det. 14g. Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. på lasteskip (SOLAS regel II-1/24) (1) Åpninger i platehuden under dekk som begrenser den vertikale skadeutstrekningen skal holdes permanent lukket til sjøs. (2) Når det er nødvendig for skipets drift og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare og uten hensyn til kravene i tredje ledd, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at bestemte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn. (3) Vanntette dører eller ramper som er montert innvendig for å dele opp store lasterom, skal lukkes før sjøreisen begynner og skal holdes lukket under fart, og tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken. (4) Bruken av atkomstdører og lukedeksler beregnet på å sikre vanntettheten for innvendige åpninger, skal godkjennes av vakthavende offiser. 25 oppheves. Overskriften til 30 skal lyde: 30. Spesielle driftsbetingelser for fartøy med passasjersertifikat 30 andre og tredje ledd oppheves. 31 oppheves. Overskriften til 33 skal lyde: 33. Oppbevaring og bruk av brennstoff og sprengstoff 33 tredje ledd oppheves. 33 fjerde ledd oppheves. Vedlegg 2 oppheves.

25 9. sept. Nr Norsk Lovtidend Forskriften trer i kraft 15. september II 8. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 8. september 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 34 andre ledd. Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endring: Kapitel 15 om fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall skal lyde: Kapitel 15. Fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall Formål Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven 34 første ledd. I tillegg har forskriften til formål å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og avfallstjenester som kommunen selger i markedet, herunder avfallstjenester knyttet til håndtering av næringsavfall og husholdningsavfall fra andre kommuner som kommunen selger avfallstjenester til Virkeområde Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 og 31 første ledd. Dette kapittelet gjelder ikke for kommunens håndtering av avfall ved salg av avfallstjenester i markedet Fastsettelse av avfallsgebyr Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret. Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til de totale kostnadene kommunene påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader ved og inntekter fra lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret Separat regnskap og kostnadsfordeling Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilte regnskap for resultat og balanse, for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet. Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig Tilbakeføring Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres Kontroll Kommunerådet, administrasjonssjefen, daglig leder i kommunalt foretak, kontrollutvalget og kommunerevisjonen skal i henhold til gjeldende regler om kontroll av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven 20 nr. 2, 23 nr. 2, 71 nr. 2 og kapittel 12, kontrollere at kravene i dette kapittelet overholdes. Forskriften trer i kraft 1. januar II 9. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. september 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 3 andre ledd og 52. Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:

26 9. sept. Nr Norsk Lovtidend I forskriftens vedlegg II punkt endres spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer, til maxillofacial kirurgi. Tabelloverskriften skal lyde: Stat Maxillofacial kirurgi (medisinsk grunnutdanning) 1 Minimumsperiode for utdanning: 5 år Tittel 1 Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i maxillofacial kirurgi under forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24). I forskriftens vedlegg II punkt skal Norge tilføyes under maxillofacial kirurgi slik: Norge Kjevekirurgi og munnhulesykdommer ( ) Maxillofacial kirurgi ( ) I forskriftens vedlegg II punkt endres spesialiteten maxillofacial kirurgi til kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Tabelloverskriften skal lyde: Stat Klinisk nevrofysiologi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (grunnutdanning lege og tannlege) 1 Minimumsperiode for utdanning: 4 år 1 Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i kjevekirurgi og munnhulesykdommer under forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24) og i tillegg fullført og godkjent grunnutdanning for tannleger (artikkel 34). I forskriftens vedlegg II punkt skal omtalen av Norge under følgende spesialiteter lyde: Stat Klinisk nevrofysiologi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (grunnutdanning lege og tannlege) 1 Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Norge Klinisk nevrofysiologi Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (til ) Tittel Endringene trer i kraft straks. II 9. sept. Nr Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet vedrørende fastsettelse av vedtekter m.m. Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 9. september 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 62 andre ledd tredje punktum jf. delegeringsvedtak 4. juni 2010 nr Kunngjort 12. september 2014 kl Myndigheten etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum til å bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et område vernet med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V, ble delegert fra Miljøverndepartementet til Miljødirektoratet ved delegeringsvedtak 14. oktober 2013 nr Dette gjaldt i tillegg til oppnevning av eventuelle nye styrer også reoppnevning av styremedlemmer til eksisterende styrer samt myndigheten til å godkjenne lokalisering av nye forvaltningsknutepunkt for verneområder omfattet av forvaltningsmodellen for lokal forvaltning. Med virkning fra 9. september 2014 delegeres Miljødirektoratet fra Klima- og miljødepartementet også myndigheten til å revidere nasjonalpark-/verneområdestyrenes vedtekter og forvalternes stillingsinstruks.

27 10. sept. Nr Norsk Lovtidend 9. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 9. september 2014 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. 1 og delegeringsvedtak 18. desember 1987 nr Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester gjøres følgende endring: 4 skal lyde: Eksport av varer og teknologi oppført på liste I og liste II som utgjør vedlegg til denne forskrift, krever lisens fra Utenriksdepartementet. Lisensplikten knyttet til liste I gjelder også for materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for militært formål, uavhengig av nåværende tilstand. Endringen trer i kraft straks. II 9. sept. Nr Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. september 2014 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) 15a. EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg II kap. XIX nr. 2 (forordning (EU) nr. 1025/2012). Kunngjort 12. september 2014 kl EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIX nr. 2 (forordning (EU) nr. 1025/2012) av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering og om endring av rådsdirektiv 89/686/EØF og rådsdirektiv 93/15/EØF, samt europaparlaments- og rådsdirektiv 94/9/EF, direktiv 94/25/EF, direktiv 95/16/EF, direktiv 97/23/EF, direktiv 98/34/EF, direktiv 2004/22/EF, direktiv 2007/23/EF, direktiv 2009/23/EF og direktiv 2009/105/EF og om oppheving av rådsvedtak 87/95/EØF og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1673/2006/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2. Forskriften trer i kraft straks. 10. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om anlegg av offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. september 2014 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) 13, jf. 9. Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 29. mars 2007 nr. 363 om anlegg av offentleg veg gjøres følgende endring: 3 nr. 4 skal lyde: 4. Myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftenes rammer, legges til Statens vegvesen ved Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg dersom ikke annet følger av annen forskrift etter vegloven. Endringen trer i kraft straks. II 10. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. september 2014 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 71. Kunngjort 12. september 2014 kl I I forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endring:

28 5. sept. Nr Norsk Lovtidend I 16 Høgskolen i Bergen skal nytt punkt 4 lyde: 4. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. Endringen trer i kraft straks. II 5. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 9, 32 og 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1998 nr Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 29. desember 1998 nr om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) gjøres følgende endringer. Ingressen skal lyde Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 29. desember 1998 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 9, 32 og 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1998 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF endret ved direktiv 98/85/EF, direktiv 2001/53/EF, direktiv 2002/75/EF, direktiv 2002/84/EF, direktiv 2008/67/EF, direktiv 2009/26/EF, direktiv 2010/68/EU, direktiv 2011/75/EU, direktiv 2012/32/EU). 1 skal lyde: Forskriften gjelder utstyr som skal installeres eller plasseres om bord i norske skip eller flyttbare innretninger 1. januar 1999 eller senere. 2 oppheves. 3 første ledd endres slik: bokstav b skal lyde: Utstyr: Utstyr oppført i vedlegg A som skal installeres eller plasseres om bord i skip eller flyttbare innretninger og brukes etter krav i norske forskrifter, eller som frivillig plasseres eller installeres for bruk om bord, og som skal godkjennes av flaggstatens myndigheter i henhold til internasjonale dokumenter. bokstav c skal lyde: Radiokommunikasjonsutstyr: Utstyret som kreves etter forskrift 1. juli 2014 nr. 955 om radiokommunikasjon for norske skip og flyttbare innretninger og de toveis VHF-radiotelefoniapparatene som kreves etter forskrift 1. juli 2014 nr om redningsredskaper på skip. 3 første ledd bokstav d, h og j oppheves. 4 tredje ledd oppheves. 6 skal lyde: (1) Virksomhet som skal utføre oppgaver tillagt teknisk kontrollorgan skal oppfylle kravene i vedlegg C, og være utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet eller utpekende myndighet i annet land i EØS-området. En utpeking av teknisk kontrollorgan kan gis på bestemte vilkår og avgrenses i tid. (2) Departementet eller den det bemyndiger skal hvert annet år kontrollere at tekniske kontrollorgan oppfyller kriteriene i vedlegg C. (3) Utpekingen av et teknisk kontrollorgan skal trekkes tilbake når et teknisk kontrollorgan ikke lenger oppfyller kravene i vedlegg C. 7 første og andre ledd skal lyde: (1) Utstyr oppført i vedlegg A som er installert eller plassert om bord, skal samsvare med de relevante kravene i a) Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009, endret ved MSC.256(84), MSC.257(84), MSC.258(84), MSC.269(85), MSC.282(86), MSC.283(86), MSC.290(87), MSC.291(87), MSC.308(88), MSC.309(88), MSC.317(89), MSC 325(90) og MSC.338(91) b) Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) konsolidert utgave 2011, endret ved MEPC.217(63)

29 5. sept. Nr Norsk Lovtidend c) Konvensjonen av 1972 om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (COLREG) endret ved A.464(12), A.626(15), A.678(16), A.736(18), A.910(22) og A.1004(25) d) Den internasjonale konvensjon av 1966 om lastelinjer e) FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) relevante resolusjoner og sirkulærer. (2) Prøvingsstandarder og samsvarsvurderingsprosedyrer som er oppført i vedlegg A gjelder for samsvarsvurderingene som kreves etter første ledd. Når både IEC- og ETSI-prøvingsstandarder er angitt, kan produsenten eller dennes representant innenfor EØS-området selv bestemme den standarden som skal benyttes. Uttrykket «anbringes» endres til «installeres eller plasseres» i 7 tredje ledd, 10 første ledd, 11 første og tredje ledd, 12 første ledd innledningen, 12 første ledd bokstav b og 12 andre ledd. Ny 8a skal lyde: 8a. Redningsutstyr Redningsutstyr oppført i vedlegg A skal oppfylle kravene i 7 første ledd bokstav a og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) lasteskip med internasjonalt sikkerhetssertifikat b) lasteskip med fartssertifikat 2. april 2005 eller senere c) passasjerskip med internasjonalt sikkerhetssertifikat d) passasjerskip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip (EU) 1. januar 2004 eller senere e) passasjerskip med passasjersertifikat 1. juli 2005 eller senere f) hurtiggående fartøy med internasjonalt sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy g) hurtiggående fartøy i innenriksfart 3. juli 2009 eller senere h) fiske- og fangstfartøy med største lengde 15 meter eller mer 1. januar 2001 eller senere. Ny 8b skal lyde: 8b. Utstyr for å hindre forurensing av miljøet Utstyr for å hindre oljeforurensning av miljøet oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 2.1 til 2.5 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav b og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) skip med bruttotonnasje 400 eller mer b) oljetankskip med bruttotonnasje 150 eller mer c) flyttbare innretninger. Utstyr for å hindre forurensing av miljøet oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 2.6 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav b og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) skip med bruttotonnasje 400 eller mer b) skip sertifisert for mer enn 15 personer c) flyttbare innretninger. Utstyr for å hindre forurensing av miljøet oppført i vedlegg A utstyrsgruppe skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav b og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) skip b) flyttbare innretninger. Ny 8c skal lyde: 8c. Brannvernutstyr Brannvernutstyr oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 3 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav a og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) lasteskip b) passasjerskip c) hurtiggående fartøy. Ny 8d skal lyde: 8d. Navigasjonsutstyr Navigasjonsutstyr oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 4 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav a og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) lasteskip b) passasjerskip c) hurtiggående fartøy d) flyttbare innretninger 1. juli 2003 eller senere e) fiske- og fangstfartøy med største lengde 15 meter eller mer 1. januar 2001 eller senere.

30 9. sept. Nr Norsk Lovtidend Ny 8e skal lyde: 8e. Radiokommunikasjonsutstyr Radiokommunikasjonsutstyr oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 5 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav a og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) lasteskip b) passasjerskip c) hurtiggående fartøy d) flyttbare innretninger e) fiske- og fangstfartøy med største lengde 15 meter eller mer 1. januar 2001 eller senere. Ny 8f skal lyde: 8f. Navigasjonslysutstyr Navigasjonslysutstyr oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 6 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav c og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plasser om bord i a) lasteskip b) passasjerskip c) flyttbare innretninger d) fiske- og fangstfartøy med største lengde 15 meter eller mer 1. januar 2001 eller senere. Ny 8g skal lyde: 8g. Vannstandsalarmutstyr Vannstandsalarmutstyr oppført i vedlegg A utstyrsgruppe 8 skal oppfylle kravene etter 7 første ledd bokstav a og e og 7 andre ledd når slikt utstyr er installert eller plassert om bord i a) passasjerskip i utenriksfart sertifisert for mer enn 36 personer b) bulklasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer c) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer med ett enkelt lasterom d) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer og lengde (L) 80 meter eller mer eller 100 meter eller mer hvis det er bygget før 1. juli 1998 med ett enkelt lasterom under fribordsdekket eller lasterom under fribordsdekket som ikke har minst ett vanntett skott opp til fribordsdekket. 10 første ledd skal lyde: (1) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan under særlige omstendigheter, i forbindelse med teknisk nyvinning, dispensere fra bestemmelsene i 7. Utstyret kan installeres eller plasseres om bord når det gjennom prøving eller på annen måte kan konstateres at utstyret er like bra som utstyr som oppfyller kravene til prosedyrer for samsvarsvurdering. Den prøving som foretas, må ikke diskriminere mellom utstyr produsert i Norge og utstyr produsert i andre land innenfor EØS-området. I 10 andre ledd og 11 andre ledd endres ordlyden «anbringe» til «installere eller plassere». 14 skal lyde: Når det ved inspeksjon eller på annen måte fastslås at godkjent utstyr kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for de ombordværende eller medføre forurensing av miljøet, skal Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger treffe tiltak som er nødvendige for å trekke utstyret tilbake eller forby eller hindre at utstyret brukes om bord på skip eller flyttbare innretninger. Endringene trer i kraft 15. september II 9. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMStogframføringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 9. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 4 og 6, jf. forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) 3 sjette ledd. Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 12. januar 2012 nr. 63 om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMS-togframføringsforskriften) gjøres følgende endringer: 2 6 fjerde ledd skal lyde: 4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar korttidsendringer i ruten. Underretningen kan gis over togradio.

31 11. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 9 tredje ledd skal lyde: 3. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal toglederen oppgi: a) funksjon og b) stasjon, strekning eller trafikkstyringssentral. Kapittel 3 romertall IV endres til romertall III. 4 6 første ledd skal lyde: 1. Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet. 5 7 annet ledd skal lyde: 2. Ved oppstart av tog etter en nødsituasjon der togleder har brukt nødstoppordre for å stoppe toget, skal togleder gi kjøretillatelse ved bruk av formular 02 i henhold til Kapittel 7 romertall III «Andre feil og uregelmessigheter» endres til romertall IV. Kapittel 9 romertall III skal lyde: III. Signaler langs sporet. Teksten under «Signalbetydning» i 9 17 skal lyde: Viser hvor et sluttpunkt for kjøretillatelse gitt i førerpanelet er. Teksten under «Signalbetydning» til signal 64A «Grensestolpe» i 9 28 tredje ledd skal lyde: Grense for skiftelengde. Ny rad legges til sist i tabellen i 9 28 tredje ledd: 2 meter høy stolpe med blå Signal 64E og hvite felter av 0,2 meters «Teknisk stolpe» lengde og med blått toppfelt. Eksempel: Markerer teknisk innretning i eller ved sporet. Teksten under «Signalbetydning» i 9 29 skal lyde: Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning, skal stoppe ved signalet. Overskriften til 9 33 skal lyde: Signal «Stopp» i sporet. Vedlegg I skal lyde: For å lese vedlegg I se her: Forskriften trer i kraft straks. II 11. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. september 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5 22 tredje ledd og annet ledd. Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer: første ledd skal lyde: Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med 27 prosent og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng første ledd annet punktum skal lyde: Renten nedjusteres med 27 prosent og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.

32 12. sept. Nr Norsk Lovtidend Endringene under I trer i kraft straks. II 12. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 12. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 24, jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. gjøres følgende endringer: 5 3 første ledd skal lyde: Trafikkskolene må ha en faglig leder som er godkjent i samsvar med andre ledd skal lyde: Regionvegkontoret kan gjennom vedtak gi pålegg, gi advarsel og tilbakekalle godkjenning overfor trafikkskole, kursarrangør, trafikklærer og faglig leder, jf. 5 12, 6 3 og Endringene trer i kraft straks. II 12. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 12. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 19. juli 1996 nr. 703 om sikkerhet ved lekeplassutstyr er det vedtatt følgende endringer: 5 skal lyde: 5. Anerkjente normer Utstyr som er i samsvar med anerkjente normer vil oppfylle kravene i forskriften, med mindre forskriften inneholder strengere bestemmelser. For risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, gjelder produktkontrolloven 3b. 6 åttende ledd skal lyde: Åpninger og avstander, som barn har tilgang til, skal ha en slik utforming at de ikke utgjør fare for fastklemming. Vedlegg II og III slettes. Endringene trer i kraft 15. september II 12. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. september 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 20. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 gjøres følgende endring: 7 tredje ledd (ny) skal lyde: Fisket etter sei for fartøy med torsketråltillatelse stoppes med virkning fra lørdag 13. september 2014 klokken Fra dette tidspunktet kan fisket fortsette innenfor de ordinære garanterte kvoter. Denne forskriften trer i kraft straks. II

33 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 12. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. september 2014 med hjemmel i forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell 2014 gjøres følgende endring: 27a (ny) skal lyde: 27a. Fiske i Færøyenes fiskerisone Maksimalt femten fartøy kan delta i fisket etter makrell i Færøyenes fiskerisone samtidig. Fartøy som ønsker å delta i fisket må søke om lisens. Søknad sendes til Dersom antall søknader overskrider femten, vil ny lisens først tildeles når antall fartøy i Færøyenes fiskerisone er under femten. Lisenser vil tildeles etter tidspunkt for mottatt melding om innseiling. Melding om innseiling kan kun gis etter at fartøyet har satt kurs mot Færøyenes fiskerisone for å fiske makrell. Melding om utseiling må gis når fisket er avsluttet og fartøyet forlater Færøyenes fiskerisone. Melding om innseiling og utseiling skal gis per telefon eller e- post til norsk FMC. Fartøy må ikke starte fiske i Færøyenes fiskerisone før de har mottatt melding fra norsk FMC om at lisensen er innvilget. Når fartøy har gitt melding om utseiling faller lisensen til fiske etter makrell bort. Forskriften trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 15. september 2014 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr. 1. Kunngjort 16. september 2014 kl I I forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel 12 skal lyde: Kapittel 12. Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll- og avgiftsetaten Omfang og vedlegg Fredningen omfatter følgende eiendommer: Gravningsund tidligere tollstasjon gnr./bnr. 29/14, 30/27 Hvaler kommune Vedlegg 1 Herføl tidligere tollstasjon gnr./bnr. 30/24 Hvaler kommune Vedlegg 2 Otteid tidligere tollstasjon gnr./bnr. 128/9 Marker kommune Vedlegg 3 Larkollen tidligere tollstasjon gnr./bnr. 34/405 Rygge kommune Vedlegg 4 Årøysund tidligere tollstasjon gnr./bnr. 42/5, 12, 42/85, Nøtterøy kommune Vedlegg 5 Sandøsund tidligere tollstasjon gnr./bnr. 31/3, 31/133 Tjøme kommune Vedlegg 6 Borøy tidligere tollstasjon gnr./bnr. 76/104 Tvedestrand kommune Vedlegg 7 Hesnes tidligere tollstasjon gnr./bnr. 33/15 Grimstad kommune Vedlegg 8 Brekkestø tidligere tollstasjon gnr./bnr. 6/25, 6/26 Lillesand kommune Vedlegg 9 Møvik tidligere tollstasjon gnr./bnr. 7/585 Kristiansand kommune Vedlegg 10 Ny-Hellesund tidligere tollstasjon gnr./bnr. 21/55 Søgne kommune Vedlegg 11 Vauldalen tidligere tollstasjon gnr./bnr. 95/2 Røros kommune Vedlegg Frist for forvaltningsplan 1 Forvaltningsplanene skal være utarbeidet innen utgangen av Jf Endringen trer i kraft 15. september II

34 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 13. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring Hjemmel: Fastsatt av Mesterbrevnemnda 13. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring 6, jf. 1, jf. forskrift 12. desember 1986 nr til mesterbrevloven 1. Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 8. desember 2000 nr om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring gjøres følgende endring: I 1 tilføyes følgende i alfabetisk rekkefølge: Institusjonskokkfaget Kostymesyerfaget Endringen trer i kraft 13. juni II 5. sept. Nr Forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip, og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 7, 13, 42 og 51, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56u (forordning (EF) nr. 336/2006). Kunngjort 19. september 2014 kl Virkeområde Forskriften gjelder for norske a) ro-ro passasjerskip sertifisert for mer enn 12 passasjerer b) passasjerskip i innenriksfart sertifisert for mer enn 100 passasjerer c) passasjerskip sertifisert for mer enn 12 passasjerer i utenriksfart d) lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer e) fiskefartøy med bruttotonnasje 500 eller mer f) flyttbare innretninger. Forskriften gjelder ikke for fartøy som tilhører eller brukes av staten utenfor næringsvirksomhet. 2. Krav om sikkerhetsstyringssystem (ISM) Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring vedtatt ved resolusjon A.741(18) som endret ved resolusjonene MSC.104(73), MSC.179(79), MSC.195(80) og MSC.273(85) (ISM-normen) gjelder som forskrift. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56u (forordning (EF) nr. 336/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 540/2008) om gjennomføring av den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM) i EØS-området og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 3051/95 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 3. Krav til sertifikat Fartøy og flyttbare innretninger, unntatt fiskefartøy skal opereres av et rederi som har godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring (DOC). Kopi av godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord. Fartøy og flyttbare innretninger skal ha sikkerhetsstyringssertifikat (SMC), som skal oppbevares om bord. 4. Sertifisering og revisjon Rederiet skal begjære sertifisering før førstegangsutstedelse av DOC eller SMC. Senest tre måneder før førstegangsrevisjon, mellomliggende revisjon, fornyelsesrevisjon eller årlig revisjon ønskes gjennomført, skal rederiet begjære sertifisering. For fiskefartøy gjennomføres revisjon av rederiets sikkerhetsstyring samtidig med førstegangsrevisjon, mellomliggende revisjon eller fornyelsesrevisjon av fartøyets sikkerhetsstyringssertifikat (SMC). Rederiet skal sørge for at den som gjennomfører revisjonen får tilgang til det oppdaterte sikkerhetsstyringssystemet. Dersom rederiets sikkerhetsstyringssystem utgjør en integrert del av et annet styringssystem, skal rederiet identifisere de deler som inngår i sikkerhetsstyringen. Sjøfartsdirektoratet eller godkjent klasseselskap kan ved behov utføre ytterligere revisjoner av sikkerhetsstyringssystemet. 5. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan unnta et fiskefartøy eller en flyttbar innretning som ikke er boreplattform fra ett eller flere av kravene i forskriften dersom rederiet søker skriftlig om unntak og det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. Dispensasjonen skal framgå av DOC og SMC.

35 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 6. Forlengelse av midlertidig sertifikat Sjøfartsdirektoratet kan forlenge midlertidig sertifikat for fiskefartøy eller flyttbar innretning som ikke er boreplattform over flere perioder enn det som følger av ISM-normen. 7. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. januar Fiskefartøy skal følge forskriften fra og med 1. januar Fra 1. januar 2015 oppheves forskrift 14. mars 2008 nr. 306 om sikkerhetsstyringssystem på norske skip og flyttbare innretninger. Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM-koden) Nedenfor gjengis den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention), slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av normen vedtatt i 1993 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.104(73), MSC.179(79), MSC.195(80) og MSC.273(85). Del A Gjennomføring 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Definisjoner Følgende definisjoner får anvendelse i del A og B i denne norm «Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM)»: Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning, vedtatt av Forsamlingen, med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen «Selskap»: skipets eier, eller enhver annen organisasjon eller person, f.eks. reder eller totalbefrakter, som har overtatt ansvaret for driften av skipet fra eieren, og som ved overtakelse av ansvaret har samtykket i å overta alle plikter og alt ansvar som normen pålegger «Myndighet»: regjeringen i den stat hvis flagg skipet har rett til å seile under «Sikkerhetsstyringssystem»: et strukturert og dokumentert system som setter selskapets personell i stand til effektivt å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern «Godkjenningsbevis»: et bevis utstedt til et selskap som overholder kravene i denne norm «Sikkerhetsstyringssertifikat»: et dokument utstedt til et skip, som bevitner at selskapet og ledelsen om bord driver skipet i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet «Objektivt bevis»: alle kvantitative eller kvalitative opplysninger, registreringer, konstatering av saksforhold i forbindelse med sikkerheten, eller forekomsten og anvendelsen av et element i sikkerhetsstyringssystemet, som bygger på observasjoner, målinger eller prøver, og som kan verifiseres «Observasjon»: en konstatering av et saksforhold, gjort under en sikkerhetsstyringsrevisjon og underbygd av objektive bevis «Avvik»: en observert situasjon der det foreligger objektive bevis for at et bestemt krav ikke er oppfylt «Større avvik»: et identifiserbart avvik som utgjør en alvorlig trussel mot personellets eller fartøyets sikkerhet eller en alvorlig risiko for miljøet og som krever umiddelbare korrigerende tiltak, eller manglende effektiv og systematisk gjennomføring av et krav i denne norm «Årsdag»: den dato og den måned i hvert år som svarer til det aktuelle dokumentets eller sertifikatets utløpsdato «Konvensjon»: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med endringer. 1.2 Mål Formålene med denne norm er å ivareta sikkerhet til sjøs, hindre personskader eller tap av menneskeliv og unngå skade på miljøet, særlig havmiljøet, og på eiendom Selskapets mål for sikkerhetsstyring skal bl.a. være:.1 å sørge for sikker praksis ved drift av skip og et sikkert arbeidsmiljø,.2 å vurdere alle identifiserte risikoer for skipet, personellet og miljøet og å innføre egnet vern, og.3 stadig å forbedre ferdighetene til personell i land og om bord med hensyn til sikkerhetsstyring, herunder forberedelse på nødssituasjoner som omfatter både sikkerhet og miljøvern Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre:.1 at obligatoriske regler og forskrifter overholdes, og.2 at det tas hensyn til gjeldende regler, retningslinjer og standarder anbefalt av organisasjonen, myndighetene, klassifikasjonsselskapene og organisasjonene i sjøfartsnæringen. 1.3 Anvendelse Kravene i denne norm kan anvendes på alle skip. 1.4 Funksjonskrav til sikkerhetsstyringssystemer (SMS) Alle selskaper skal utvikle, gjennomføre og vedlikeholde et sikkerhetsstyringssystem (SMS) som omfatter følgende funksjonskrav:

36 5. sept. Nr Norsk Lovtidend.1 en politikk for sikkerhet og miljøvern,.2 instrukser og framgangsmåter for å sikre sikker drift av skip og vern av miljøet i samsvar med relevant internasjonalt regelverk og flaggstatslovgivning,.3 definerte myndighetsnivåer og kommunikasjonslinjer mellom og blant personell i land og om bord,.4 framgangsmåter for rapportering av ulykker og avvik fra bestemmelsene i denne norm,.5 framgangsmåter for forberedelse og reaksjon på nødssituasjoner, og.6 framgangsmåter for intern revisjon og ledelsens gjennomgang. 1 Endret ved MSC.273(85). 2 Politikk for sikkerhet og miljøvern 2.1 Selskapet skal innføre en politikk for sikkerhet og miljøvern som beskriver hvordan målene angitt i nr. 1.2 skal nås. 2.2 Selskapet skal sikre at denne politikken gjennomføres og opprettholdes på alle nivåer i organisasjonen, både om bord og i land. 3 Selskapets ansvar og myndighet 3.1 Dersom den som er ansvarlig for driften av skipet, er en annen enn eieren, må eieren oppgi vedkommendes fulle navn og nærmere opplysninger til myndigheten. 3.2 Selskapet skal definere og dokumentere ansvaret, myndigheten og forholdet mellom alt personell som leder, utfører og verifiserer arbeid som er knyttet til eller påvirker sikkerhet og hindring av forurensning. 3.3 Selskapet er ansvarlig for å sikre at nødvendige ressurser og landbasert støtte er tilgjengelige, slik at utpekt(e) person(er) kan utføre sine oppgaver. 4 Utpekt(e) person(er) For å sikre sikker drift av hvert skip og for å sørge for kontakt mellom selskapet og de ombordværende, skal hvert selskap utpeke én eller flere personer i land som skal ha direkte kontakt med det høyeste nivå i ledelsen. De(n) utpekte personen(e)s ansvar og myndighet skal omfatte overvåking av de sidene av driften av hvert skip som gjelder sikkerhet og hindring av forurensning samt sikring av at nødvendige ressurser og landbasert støtte blir benyttet etter behov. 5 Skipsførerens ansvar og myndighet 5.1 Selskapet skal presist definere og dokumentere skipsførerens ansvar med hensyn til:.1 å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern,.2 å motivere mannskapet til å følge denne politikken,.3 å gi hensiktsmessige ordrer og instrukser på en klar og enkel måte,.4 å verifisere at fastsatte krav overholdes, og.5 1 å periodisk gjennomgå sikkerhetsstyringssystemet og innrapportere dets mangler til den landbaserte ledelsen. 5.2 Selskapet skal sikre at sikkerhetsstyringssystemet som anvendes om bord i skipet, inneholder en klar erklæring som understreker skipsførerens myndighet. Selskapet skal i sikkerhetsstyringssystemet fastslå at skipsføreren har den overordnede myndighet og ansvaret for å ta avgjørelser med hensyn til sikkerhet og hindring av forurensning og for å anmode om selskapets bistand når dette måtte være nødvendig. 1 Endret ved MSC.273(85). 6 Ressurser og personell 6.1 Selskapet skal sikre at skipsføreren er:.1 behørig kvalifisert til å ha kommandoen,.2 fullt fortrolig med selskapets sikkerhetsstyringssystem, og.3 gitt den nødvendige støtte, slik at vedkommendes oppgaver kan utføres på en forsvarlig måte. 6.2 Selskapet skal sikre at hvert skip er bemannet med kvalifiserte, sertifiserte og medisinsk skikkede sjøfolk, i samsvar med nasjonale og internasjonale krav. 6.3 Selskapet skal innføre framgangsmåter for å sikre at nytt personell og personell som overføres til nye oppgaver innen sikkerhet og miljøvern, gjøres kjent med sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Instrukser som må gis før avreise, skal identifiseres, dokumenteres og gis. 6.4 Selskapet skal sikre at alt personell som medvirker i selskapets sikkerhetsstyrings-system, har en tilfredsstillende forståelse av gjeldende regler, forskrifter, normer og retningslinjer. 6.5 Selskapet skal innføre og vedlikeholde framgangsmåter for å identifisere all opplæring som måtte være nødvendig som støtte for sikkerhetsstyringssystemet, og påse at alt berørt personell får slik opplæring. 6.6 Selskapet skal innføre framgangsmåter for å gi personell på skip aktuell informasjon om sikkerhetsstyringssystemet på det eller de arbeidsspråk de forstår. 6.7 Selskapet skal sikre at skipets personell kan kommunisere på en hensiktsmessig måte under utførelsen av sine oppgaver i forbindelse med sikkerhetsstyringssystemet.

37 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 7 1 Operasjoner om bord Selskapet skal innføre framgangsmåter, planer og instrukser, herunder eventuelle sjekklister, for viktige operasjoner om bord som gjelder sikkerheten for skip og personell og miljøvern. De ulike oppgavene skal defineres og tildeles kvalifisert personell. 1 Endret ved MSC.273(85). 8 Beredskap Selskapet skal identifisere mulige nødssituasjoner om bord, og innføre framgangsmåter for å reagere på dem. 8.2 Selskapet skal opprette programmer for trening og øvelser i å forberede seg på handling i nødssituasjoner. 8.3 Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte tiltak som sikrer at selskapets organisasjon til enhver tid kan reagere på farer, ulykker og nødssituasjoner der selskapets skip er berørt. 1 Endret ved MSC.273(85). 9 Rapporter og analyser ved avvik, ulykker og farlige hendelser 9.1 Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte framgangsmåter som sikrer at avvik, ulykker og farlige situasjoner rapporteres til selskapet, undersøkes og analyseres med det formål å forbedre sikkerheten og hindringen av forurensning Selskapet skal innføre framgangsmåter for gjennomføring av korrigerende tiltak, herunder tiltak ment for å hindre gjentakelse. 1 Endret ved MSC.273(85). 10 Vedlikehold av skip og utstyr 10.1 Selskapet skal innføre framgangsmåter for å sikre at skipet vedlikeholdes i samsvar med bestemmelsene i gjeldende regler og forskrifter samt med eventuelle tilleggskrav som selskapet måtte fastsette For å oppfylle disse kravene skal selskapet sikre at:.1 inspeksjoner foretas med passende mellomrom,.2 eventuelle avvik rapporteres med mulig årsak, dersom denne er kjent,.3 passende korrigerende tiltak gjennomføres, og.4 denne virksomheten journalføres Selskapet skal identifisere utstyr og tekniske systemer som kan forårsake farlige situasjoner i tilfelle av plutselig svikt. Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte særskilte tiltak med sikte på å forbedre påliteligheten til slikt utstyr eller slike systemer. Tiltakene skal omfatte regelmessig prøving av reservesystemer og -utstyr eller av tekniske systemer som ikke er i kontinuerlig drift Inspeksjonene nevnt i nr samt tiltakene nevnt i nr skal være en integrert del av skipets rutine for driftsvedlikehold. 1 Endret ved MSC.273(85). 11 Dokumentasjon 11.1 Selskapet skal innføre og vedlikeholde framgangsmåter for kontroll av alle dokumenter og opplysninger som er relevante for sikkerhetsstyringssystemet Selskapet skal sikre at:.1 gyldige dokumenter er tilgjengelige på alle aktuelle steder,.2 endringer i dokumenter gjennomgås og godkjennes av autorisert personell, og.3 foreldede dokumenter straks fjernes Dokumentene som brukes til å beskrive og gjennomføre sikkerhetsstyringssystemet, kan for eksempel kalles «Håndbok i sikkerhetsstyring». Slik dokumentasjon skal holdes i en form som selskapet anser som den mest hensiktsmessige. Hvert skip skal ha om bord all dokumentasjon som er relevant for skipet. 12 Verifisering, gjennomgåelse og vurdering i selskapet Selskapet skal gjennomføre interne sikkerhetsrevisjoner om bord og i land med ikke mer enn tolv måneders mellomrom for å verifisere at virksomhet angående sikkerhet og hindring av forurensning er i samsvar med sikkerhetsstyringssystemet. Slike intervaller kan i særlige tilfeller overskrides med ikke mer enn tre måneder Selskapet skal jevnlig vurdere hvor effektivt sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med framgangsmåter fastsatt av selskapet Revisjoner og eventuelle korrigerende tiltak skal utføres i samsvar med dokumenterte framgangsmåter Personell som utfører revisjoner, skal være uavhengig av de områder som revideres, med mindre dette ikke er praktisk mulig på grunn av selskapets størrelse eller art Resultatene av revisjonene og gjennomgåelsene skal gjøres kjent for alt personell som har ansvar på det berørte område.

38 5. sept. Nr Norsk Lovtidend 12.6 Ledelsespersonell som er ansvarlig for det berørte område, skal treffe tilfredsstillende korrigerende tiltak med hensyn til de mangler som oppdages. 1 Endret ved MSC.273(85). Del B Sertifisering og verifisering 13 Sertifisering og periodisk verifisering 13.1 Skipet skal drives av et selskap som har fått utstedt et godkjenningsbevis eller et midlertidig godkjenningsbevis i samsvar med nr. 14.1, og som gjelder for vedkommende skip Godkjenningsbeviset skal utstedes av myndigheten, av en organisasjon som er godkjent av myndigheten, eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, til ethvert selskap som tilfredsstiller kravene i denne norm, for et tidsrom fastsatt av myndigheten, men som ikke bør overstige fem år. Et slikt godkjenningsbevis skal godtas som bevis på at selskapet er i stand til å oppfylle kravene i denne norm Godkjenningsbeviset er bare gyldig for de skipstyper som er uttrykkelig angitt i beviset. Slik angivelse skal være basert på de skipstyper som førstegangsverifiseringen var basert på. Andre skipstyper kan bare tilføyes etter en verifisering av selskapets evne til å overholde de krav i denne norm som gjelder for slike skipstyper. I denne sammenheng betyr skipstyper de typer som er nevnt i regel IX/1 i konvensjonen Gyldigheten av et godkjenningsbevis skal være underlagt en årlig verifisering av myndigheten eller av en organisasjon som er godkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, tidligst tre måneder før og senest tre måneder etter årsdagen Godkjenningsbeviset skal tilbakekalles av myndigheten, eller, etter anmodning fra denne, av regjeringen i den stat som utstedte beviset og som er part i konvensjonen, når det ikke er anmodet om den årlige verifisering som fastsatt i nr. 13.4, eller dersom det foreligger bevis for større avvik fra denne norm Alle tilknyttede sikkerhetsstyringssertifikater og/eller midlertidige sikkerhetsstyrings-sertifikater tilbakekalles også dersom godkjenningsbeviset tilbakekalles En kopi av godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord slik at skipsføreren på anmodning kan framlegge dette for verifisering hos myndigheten eller en organisasjon som er godkjent av myndigheten, eller for det kontrollformål som er nevnt i regel IX/6.2 i konvensjonen. Det kreves ikke at kopien av godkjenningsbeviset er rettkjent eller bekreftet Sikkerhetsstyringssertifikatet skal utstedes til et skip for et tidsrom som ikke kan overstige fem år, av myndigheten eller av en organisasjon som er godkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. Sikkerhetsstyringssertifikatet skal utstedes etter at det er verifisert at selskapet og ledelsen om bord driver i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet. Et slikt sertifikat skal godtas som bevis for at skipet oppfyller kravene i denne norm Sikkerhetsstyringssertifikatets gyldighet skal være gjenstand for minst en mellomliggende verifisering foretatt av myndigheten eller av en organisasjon som er godkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. Dersom det bare skal utføres én mellomliggende verifisering og sikkerhetsstyringssertifikatets gyldighetsperiode er fem år, skal denne finne sted mellom den andre og tredje årsdagen for sikkerhetsstyringssertifikatet I tillegg til kravene i nr skal sikkerhetsstyringssertifikatet tilbakekalles av myndigheten, eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i den stat som har utstedt sertifikatet og som er part i konvensjonen, når det ikke anmodes om slik mellomliggende verifisering som fastsatt i nr. 13.8, eller dersom det foreligger bevis for et større avvik fra denne norm Når fornyelsesverifiseringen avsluttes innen tre måneder før utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet, skal det nye godkjenningsbeviset eller det nye sikkerhetsstyringssertifikatet, uten hensyn til kravene i nr og 13.7, være gyldig fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen i et tidsrom som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet Når fornyelsesverifiseringen avsluttes mer enn tre måneder før utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet, skal det nye godkjenningsbeviset eller det nye sikkerhetsstyringssertifikatet være gyldig fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen i et tidsrom som ikke overstiger fem år fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen Når fornyelsesverifiseringen avsluttes etter det eksisterende sikkerhetsstyrings-sertifikatets utløpsdato, skal det nye sikkerhetsstyringssertifikatet være gyldig fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen til en dato som ikke overstiger fem år fra det eksisterende sikkerhetsstyringssertifikatets utløpsdato Dersom en fornyelsesverifisering er avsluttet og et nytt sikkerhetsstyringssertifikat ikke kan utstedes eller plasseres om bord på skipet før det eksisterende sertifikatets utløpsdato, kan myndigheten eller organisasjonen som er godkjent av myndigheten, påtegne det eksisterende sertifikatet, og et slikt sertifikat skal godtas som gyldig i et ytterligere tidsrom som ikke skal overstige fem måneder fra utløpsdatoen Dersom et skip på tidspunktet når et sikkerhetsstyringssertifikat utløper, ikke er i en havn der det skal verifiseres, kan myndigheten forlenge sikkerhetsstyringssertifikatets gyldighet, men denne forlengelsen

39 5. sept. Nr Norsk Lovtidend skal bare gis for å la skipet fullføre reisen til havnen der det skal verifiseres, og bare i tilfeller der det virker riktig og rimelig å gjøre det. Ingen sikkerhetsstyringssertifikater skal forlenges for et tidsrom på mer enn tre måneder, og skipet som får en forlengelse, skal ved ankomst i havnen der det skal verifiseres, ikke ha rett til å forlate havnen i kraft av å ha slik forlengelse, uten å ha et nytt sikkerhetsstyringssertifikat. Når fornyelsesverifiseringen er fullført, skal det nye sikkerhetsstyringssertifikatet være gyldig til en dato som ikke overstiger fem år fra det eksisterende sikkerhetsstyringssertifikatets utløpsdato før forlengelsen ble gitt. 1 Endret ved MSC.273(85). 14 Midlertidig sertifisering 14.1 Det kan utstedes et midlertidig godkjenningsbevis for å lette den innledende gjennomføringen av denne norm når:.1 et selskap er nyopprettet, eller.2 nye skipstyper skal legges til i et eksisterende godkjenningsbevis, etter at det er verifisert at selskapet har et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller målene i nr i denne norm, forutsatt at selskapet viser at det har planer om å innføre et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller alle krav i denne norm i løpet av gyldighetsperioden for det midlertidige godkjenningsbeviset. Et slikt midlertidig godkjenningsbevis utstedes for et tidsrom som ikke overstiger 12 måneder, av myndigheten eller av en organisasjon som er godkjent av myndigheten, eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. En kopi av det midlertidige godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord, slik at skipsføreren på anmodning kan framlegge dette for verifisering hos myndigheten eller en organisasjon som er godkjent av myndigheten, eller for det kontrollformål som er nevnt i regel IX/6.2 i konvensjonen. Det kreves ikke at kopien av godkjenningsbeviset er rettkjent eller bekreftet Et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat kan utstedes:.1 til nye skip ved levering,.2 når et selskap overtar ansvaret for driften av et skip som er nytt for selskapet, eller.3 når et skip skifter flagg. Et slikt midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat utstedes for et tidsrom som ikke overstiger seks måneder, av myndigheten eller av en organisasjon som er godkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen En myndighet eller, etter anmodning fra myndigheten, regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, kan i særlige tilfeller ytterligere forlenge gyldigheten av et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat for et tidsrom som ikke skal overstige seks måneder fra utløpsdatoen Et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat kan utstedes etter at det er verifisert at:.1 godkjenningsbeviset eller det midlertidige godkjenningsbeviset gjelder for det aktuelle skipet,.2 selskapets sikkerhetsstyringssystem for det aktuelle skipet omfatter de viktigste elementene i denne norm, og er vurdert under revisjonen som er utført med henblikk på utstedelse av godkjenningsbeviset eller er påvist å være i samsvar med vilkårene for utstedelse av det midlertidige godkjenningsbeviset,.3 selskapet har planlagt intern 1 revisjon av skipet innen tre måneder,.4 skipsføreren og skipsoffiserene er kjent med sikkerhetsstyringssystemet og de planlagte ordningene for gjennomføring av dette,.5 instrukser som er vurdert som viktige, foreligger før avreise, og.6 det er gitt relevante opplysninger om sikkerhetsstyringssystemet på ett eller flere arbeidsspråk som forstås av skipets mannskap. 1 Endret ved MSC.273(85). 15 Verifisering 15.1 All verifisering som kreves i henhold til bestemmelsene i denne norm, skal utføres i samsvar med framgangsmåter som myndigheten kan godta, idet det tas hensyn til retningslinjene som organisasjonen har utarbeidet. 1 1 Se retningslinjer for myndighetens gjennomføring av ISM-normen, vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.1022(26). 16 Utforming av sertifikater 16.1 Godkjenningsbeviset, sikkerhetsstyringssertifikatet, det midlertidige godkjennings-beviset og det midlertidige sikkerhetsstyringssertifikatet skal utformes i samsvar med malene i tillegget til denne norm. Dersom språket som brukes verken er engelsk eller fransk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språkene I tillegg til kravene i nr kan skipstypene angitt i godkjenningsbeviset og det midlertidige godkjenningsbeviset gis en påtegning for å angi eventuelle driftsbegrensninger for skipene som er beskrevet i sikkerhetsstyringssystemet.

40 12. sept. Nr Norsk Lovtidend Konsolidert forordning (EF) nr. 336/2006 For å lese forordning (EF) nr. 336/2006 se her: 11. sept. Nr Delegering av departementets myndighet til å utrede adopsjonssøkere til utenlandsadopsjon til Barne-, ungdoms- og familieetaten og overgangsregler Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. september 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven) 16e andre ledd. Kunngjort 19. september 2014 kl I 1. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets myndighet til å utrede søkere etter adopsjonsloven 16e andre ledd første punktum før det gis forhåndssamtykke til å adoptere barn fra fremmed stat, legges til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Departementets myndighet til å be kommunene om bistand til å opplyse en søknad om samtykke, jf. adopsjonsloven 16e andre ledd andre punktum legges til Bufetat. 2. Adopsjonsloven 16e andre ledd trer i kraft 1. februar Kommunen skal utrede ferdig søkere der søknad om forhåndssamtykke og om fornyelse av forhåndssamtykke er kommet til kommunen før 1. februar Bufetat skal utrede søkere der slik søknad har kommet inn fra 1. februar Fastsatt i kgl.res. 20. juni 2014 nr Denne forskriften trer i kraft 1. februar II 11. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. september 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven) 16c. Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 30. november 1999 nr om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon blir følgende endringer gjort: 4 siste strekpunkt skal lyde: opprettholde og vedlikeholde et register over adopsjonssøkere som er utredet med tanke på adopsjon. 5 første ledd skal lyde Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal utrede søkere og gi tilråding om adopsjon etter 16c kan anbefales eller ikke. Søkere som er utredet kan kreve å bli registrert. II Endringen gjelder fra 1. februar Kommunen skal utrede ferdig søkere og gi tilråding om adopsjon kan anbefales eller ikke der søknad er kommet til kommunen før 1. februar sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62 N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. september 2014 med hjemmel i forskrift 24. mars 2014 nr. 329 om regulering av fisket etter uer nord for 62 N i Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 24. mars 2014 nr. 329 om regulering av fisket etter uer nord for 62 N i 2014 gjøres følgende endring: 4 annet ledd (nytt) skal lyde: Fartøyene tildeles et maksimalkvotetillegg på 50 tonn fra og med 12. september. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket på maksimalkvotetillegget med øyeblikkelig virkning.

41 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Denne forskrift trer i kraft straks. II 12. sept. Nr Akkreditering av stiftelsen Diakonova som høyskole Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 1 2 jf Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 19. september 2014 kl Med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 1 2 annet ledd får Stiftelsen Diakonova med virkning fra 12. september 2014 status som høyskole. 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 15. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12, 15 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2014/175/EU). Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 10. september 2009 nr om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF (sist endret ved beslutning 2014/175/EU), vedtak 2000/572/EF (sist endret ved forordning (EU) nr. 191/2013). 4 annet ledd skal lyde: Det er kun tillatt å importere tilberedt kjøtt som stammer fra ferskt kjøtt som kommer fra en godkjent tredjestat eller et område i en tredjestat opplistet i forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr, forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift 28. mai 2009 nr. 577 om import og transitt av ferskt kjøtt av viltlevende haredyr, visse viltlevende landpattedyr og oppdrettskanin fra tredjestater. I vedlegg V byttes helsesertifikatet under overskriften: «Import Kjøttprodukter» med følgende pdf: Endringene trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. september 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 27, 36, 37 og 42, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i og 26. Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 8. januar 2014 nr. 11 om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endring: 1 (endret) skal lyde: 1. Kvotefaktor for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) Ved beregning av fartøykvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 1,76 i Nordsjøen. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,2 fiskes i ICES' statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. Denne forskrift trer i kraft straks. II

42 17. sept. Nr Norsk Lovtidend 16. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 16. september 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 20. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014 gjøres følgende endring: 18 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Fartøy med hjemmelslengde fra og med 15 meter til og med 27,9 meter som har fisket maksimalkvoten, kan ha inntil 20 % bifangst av hyse i de enkelte fangster og ved landing. Denne forskriften trer i kraft straks II 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om maskiner Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 17. september 2014 i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3, 1 4 og 5 5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10 18, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) 10, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF), nr. 1a (direktiv 97/68/EF endret ved direktiv 2002/88/EF, direktiv 2004/26/EF, direktiv 2010/26/EU og direktiv 2011/88/EU) og kap. VI nr. 10a (direktiv 2000/14/EF endret ved direktiv 2005/88/EF). Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner gjøres følgende endringer: Forskriften vedlegg XII: Miljøkrav til forbrenningsmotorer nr. 1 skal lyde: 1. Avgasser fra forbrenningsmotor Forbrenningsmotorer som er montert i ikke-veigående mobile maskiner og hjelpemotorer som er montert i kjøretøyer beregnet på bruk til passasjer- eller godstransport på eller utenfor vei, skal i forhold til utslipp av forurensende gasser og partikler, oppfylle kravene i direktiv 97/68/EF samt endringene i direktivet som følger av direktiv 2002/88/EF, direktiv 2004/26/EF, direktiv 2010/26/EU og direktiv 2011/88/EU. Forskriften vedlegg XII: Miljøkrav til forbrenningsmotorer nr. 5 skal lyde: 5. Merking av motor Alle motorer som er produsert i samsvar med den godkjente typen, skal være merket i samsvar med direktiv 97/68/EF vedlegg I punkt 3 og endringsdirektiv 2002/88/EF, direktiv 2004/26/EF og direktiv 2011/88/EU. Forskriften trer i kraft straks. II 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven 5 6 nr. 1 og 2, jf. nr. 3 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. september 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 10 8 nr. 2. Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 14. juli 1994 nr. 725 om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven 5 6 nr. 1 og 2, jf. nr. 3 gjøres følgende endring: 3 første ledd første punktum skal lyde: Pliktig opplysning som nevnt i 1 skal gis på fastsatt skjema i samsvar med i samleforskrift 17. september 2013 nr om tredjeparters opplysningsplikt. Endringen trer i kraft straks. II

43 17. sept. Nr Norsk Lovtidend 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 17. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 24, 26, 27, 28, 42, 43 og 43a, jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr og delegeringsvedtak 20. august 2009 nr Kunngjort 19. september 2014 kl I I forskrift 12. juni 2009 nr. 637 om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) gjøres følgende endringer: 34 andre ledd andre punktum skal lyde: Kjøretøyet skal ha en farge lik basisfargen som vanligvis benyttes på utrykningskjøretøy brukt av politi, brannvesen eller ambulansetjeneste. 34 andre ledd tredje punktum oppheves. Endringene trer i kraft 17. september II 19. sept. Nr Ikraftsetting av lov 25. april 2014 nr. 13 om endringer i adopsjonsloven mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. september 2014 med hjemmel i lov 25. april 2014 nr. 13 om endringer i adopsjonsloven mv. del IV nr. 1. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 19. september 2014 kl Lov 25. april 2014 nr. 13 om endringer i adopsjonsloven del I 5, 5 a, 5 b, 13 andre ledd, 15 og 16 e med unntak av andre ledd trer i kraft 1. oktober sept. Nr Provisorisk anordning om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Industri Energi og Norsk Industri i forbindelse med tariffoppgjøret for vaskerier og renserier i 2014 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. september 2014 med hjemmel i Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 22. september 2014 kl Tvisten mellom Industri Energi og Norsk Industri i forbindelse med tariffoppgjøret 2014 for vaskerier og renserier skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. 2. Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. arbeidstvistloven 1 bokstav f) og g) for å løse tvisten. Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse. 3. Anordningen trer i kraft straks. Anordningen opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten. 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 17. september 2014 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) 3, 9, 10, 11, 12 og 14. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013), nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013), nr. 21apg (forordning (EU) nr. 206/2014), nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014), nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1143/2013 og forordning EU) nr. 176/2014) og nr. 21alb (beslutning 2014/9/EU). Kunngjort 23. september 2014 kl I I forskrift 23. desember 2004 nr om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer: Ny 1 2a skal lyde: 1 2a. (Unntak som gjelder fram til gjennomføringen av en internasjonal avtale om anvendelse av et globalt markedsbasert tiltak)

44 17. sept. Nr Norsk Lovtidend EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2 1 skal lyde: 2 1. (forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer) EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering av klimagassutslipp, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 3 3 punkt 2 bokstav a skal lyde: a) virksomhet som starter aktivitet nevnt i 1 1 etter 30. juni 2011, eller 7 1 skal lyde: 7 1. (et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS) EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 7 5 oppheves skal lyde: (kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene) For virksomheter som driver kvotepliktige aktiviteter i henhold til 1 1, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013 av 8. november 2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 8 1 skal lyde: 8 1. (Auksjonering av klimakvoter) EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 784/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1042/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1143/2013 og kommisjonsforordning (EU) nr. 176/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 9 5 andre ledd siste setning skal lyde: For virksomheter som ut fra totale estimerte kvotepliktige utslipp for perioden faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< tonn) i henhold til artikkel 47 i MR-forordningen, skal det ikke betales gebyr for godkjenning av utslippsrapporter som nevnt i første punktum. I vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt, tabell 1: Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet, endres karbonlekkasjestatus til ja for følgende produkter: Produkt Definisjon av produkt Definisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser) Utsatt for karbonlekkasje, Utslippsstandard (kvoter pr. tonn) Gipsmørtel Tørr sekundærgips Gips bestående av kalsinert gips eller kalsiumsulfat, herunder gipsmørtel til bruk i bygninger, vevd stoff, overflatepapir, tannlegebehandling, og til miljøforbedrende tiltak, i tonn gips. Tørr sekundærgips (syntetisk gips som gjenvunnet biprodukt fra kraftindustri eller gjenvunnet materiale fra Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene oppmaling, tørking, og kalsinering er inkludert. Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til tørking av sekundærgips er inkludert. jf. vedlegg 15 Ja 0,048 Ja 0,017

45 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Produkt Definisjon av produkt Definisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser) bygge- og riveavfall) i tonn produkt. Utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15 Utslippsstandard (kvoter pr. tonn) I vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt, tabell 2: Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet, endres karbonlekkasjestatus til ja for følgende produkt: Produkt Definisjon av produkt Definisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser) Er utsatt for karbonlekkasje, Utslippsstandard (kvoter pr. tonn) Gipsplater Plater, tavler, fliser og lignende av gips eller gipsblandinger, (ikke) bekledd eller forsterket kun med papir eller kartong, unntatt produkter med gips som bindemiddel ornamentert (i tonn kalsiumsulfathemihydrat). HD-gipsfiberplater er ikke inkludert. Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene maling, tørking, kalsinering og tørking av plater er inkludert. jf. vedlegg 15 Ja 0,131 I vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje, tilføyes følgende NACE- og PRODCOM-koder og sektorer i tabellen: NACE-kode Sektor Produksjon av gips Produksjon av gips og gipsprodukter til bygningsformål PRODCOM-kode Sektor Mel, flak, granuler og pelleter av poteter Poteter, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, fryste Myse også modifisert, som pulver, granulat eller i annen fast form Drivaksler, herunder kamaksler og veivaksler, og veiver av pressmidd stål Forskriften trer i kraft straks. II 17. sept. Nr Forskrift om fastsettelse av opplag i nyhets- og aktualitetsmedier Hjemmel: Fastsatt av Medietilsynet 17. september 2014 med hjemmel i forskrift 25. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 16 og Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 23. september 2014 kl Formål og virkeområde Denne forskriften gir regler for fastsettelse av gjennomsnittlig nettoopplag for nyhets- og aktualitetsmedier som er kvalifisert for produksjonstilskudd. Virkeområde er avgrenset til medier som fyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 3. Formålet med forskriften er å fastsette opplag for tildeling av produksjonstilskudd til tilskuddsberettigede nyhetsog aktualitetsmedier. 2. Definisjoner Opplag er foregående års kontrollerte gjennomsnittlige nettoopplag fra ulike publiseringsplattformer, jf. forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 2, femte ledd. Abonnement er forhåndsbetaling for levering av et nyhets- og aktualitetsmedium for en avgrenset periode. Et abonnement skal være individuelt ønsket, bestilt og betalt av mottakeren. Løssalg er eksemplarsalg av enkeltutgaver av et nyhets- og aktualitetsmedium.

46 17. sept. Nr Norsk Lovtidend E-avis er en tilnærmet identisk digital utgave av en papiravis. E-avisen skal være klart gjenkjennelig sammenlignet med papiravisen. Opplag for e-avis legges til opplaget for papiravisen. Nettoopplag er fastsatt opplag etter reglene i denne forskriftens 3. Nettoopplag omfatter eksemplarer solgt i abonnement og løssalg, frieksemplarer til avisbud og arbeidseksemplarer til eget bruk. Nettoopplag består av papirutgaver, digitale utgaver og kombinasjoner av disse. Nettoopplag for hverdager og søndager fastsettes hver for seg. Nettoopplag for hovedmediet og tilknyttede medieprodukter, jf. forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 2, andre og tredje ledd, fastsettes hver for seg. Andre digitale utgaver er digitale utgaver som skiller seg vesentlig fra hovedmediet. Opplag for andre digitale utgaver fastsettes for seg. 3. Fastsettelse av gjennomsnittlig nettoopplag 1. Abonnement: Opplag i abonnement er lik alle betalte abonnementsinntekter delt på mediets gjennomsnittlige abonnementspris samme år. Solgte abonnementer av papiraviser og e-aviser likebehandles ved beregning av opplag. Abonnement gitt som gave uten betingelser betalt av andre, skal telles med i opplaget. Tilbudsabonnement eller annet abonnement som delvis blir betalt av mottakeren og delvis av andre, eventuelt av avisen selv, teller i nettoopplaget bare med den delen som mottakeren betaler. Avisen selv, morselskap, datterselskap eller søsterselskap kan ikke kjøpe opplag i avisen utover ordinære arbeidseksemplarer til eget bruk, jf. pkt. 5 under. Aksjonærer som eier over 50 prosent i ett av de forannevnte selskaper, kan heller ikke kjøpe abonnement eller løssalg som godkjennes som opplag. 2. Løssalg: Opplag solgt i løssalg er lik eksemplarer solgt i henhold til bokførte løssalgsinntekter delt på antall utgivelsesdager og gjennomsnittlig pris. Løssalg av papiraviser og e-aviser likebehandles ved beregning av opplag. 3. Andre digitale utgaver: Det beregnes opplag for andre digitale nyhetsmedier etter pkt. 1 og 2 over. Produktet skal være individuelt bestilt og betalt. En utgave er minimum ett døgns produksjon. Minimum 50 prosent av det redaksjonelle stoffet må være nytt fra en utgave til den neste. Det kan ikke beregnes prosenttillegg etter pkt. 4 og 5 under. 4. Frieksemplarer til avisbud: Frieksemplarer tilsvarende antall egne budruter og bekreftede faktisk utleverte budaviser i samarbeidende distribusjon (eksklusiv aviser distribuerte med posten) kan legges til opplaget. Alternativt kan nyhets- og aktualitetsmediet legge til én prosent av sitt papirabonnementsopplag. 5. Arbeidseksemplarer til ansatte, annonsører, eiere, osv.: Det skal legges til et prosenttillegg for eksemplarer distribuert til ansatte, annonsører, eiere, styremedlemmer, osv. etter tabellen under. Tillegget beregnes ut fra eksemplarer distribuert på papir. Prosenttillegget skal benyttes fullt ut, og høyeste tall benyttes. Mindre enn i opplag 250 ekspl. eller maks 8,0 % i opplag 400 ekspl. eller maks 7,0 % i opplag 700 ekspl. eller maks 5,0 % i opplag ekspl. eller maks 3,5 % i opplag ekspl. eller maks 2,5 % Mer enn i opplag ekspl. eller maks 1,9 % Nyhets- og aktualitetsmediet kan selges med rabatt inklusive eventuelle tilleggsytelser på inntil 25 prosent av ordinær pris uten at det får konsekvenser for beregning av opplag. Rabatterte eksemplarer kan på årsbasis ikke overstige 20 prosent av antall eksemplarer solgt i abonnement. Prisen for kombinasjoner av ulike produkttyper må være lik de offisielle prisene for det enkelte produkt i medieselskapets prisliste for å få fullt tellende opplag. Ved reduksjon av prisen vil opplaget bli tilsvarende redusert. 4. Saksbehandling Medier som mottar produksjonstilskudd må ha avgitt opplysninger om opplag på fastsatt skjema til Norsk Opplagskontroll AS. Tidsfrist for innlevering av skjema bekjentgjøres av Norsk Opplagskontroll. Norsk Opplagskontroll skal publisere en veiledning for utfylling av skjemaet. Norsk Opplagskontroll leverer innstilling til fastsettelse av opplag til Medietilsynet senest 1. mars det påfølgende året. Medietilsynet vedtar opplag for medieselskaper som søker om produksjonstilskudd samtidig som vedtak om tildelt produksjonstilskudd finner sted. Forvaltningsloven kommer til anvendelse på Medietilsynets saksbehandling etter denne forskriften. 5. Kontroll Medier som søker om produksjonstilskudd for første gang får stedlig kontroll gjennomført av Norsk Opplagskontroll de to første årene de er i tilskuddsordningen. Norsk Opplagskontroll skal gjennomføre stedlig kontroll hos alle medier som mottar produksjonstilskudd minst hvert sjette år. 6. Klageadgang Enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i henhold til denne forskriften kan påklages til Klagenemnda for mediesaker. 7. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd fra og med 2014.

47 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 19. sept. Nr Vedtak om opphevelse av mandat om forvaltningen av Statens obligasjonsfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. september 2014 med hjemmel i lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond 3. Kunngjort 23. september 2014 kl I Mandat 21. desember 2010 nr for forvaltningen av Statens obligasjonsfond oppheves. Vedtaket trer i kraft straks. II 13. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring Hjemmel: Fastsatt av Mesterbrevnemnda 13. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring 6, jf. 1, jf. forskrift 12. desember 1986 nr til mesterbrevloven 1. Kunngjort 26. september 2014 kl I I forskrift 8. desember 2000 nr om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring gjøres følgende endringer: I 1 gjøres følgende endring: Fjerne: Kokk (ikke institusjon) Legge til i alfabetisk rekkefølge: Kokk Endringen trer i kraft 13. juni II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 9, 11, 15, 19 og 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 26. september 2014 kl I Vedlagte dokument skal gjøres kjent sammen med forskrift 1. juli 2014 nr. 955 om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger. SOLAS 74 Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel IV om Radiokommunikasjon, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.256(84). Kapittel IV Radiokommunikasjon Del A Generelle bestemmelser Regel 1 Anvendelse 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt får dette kapittelet anvendelse på alle skip som disse reglene gjelder for og for lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer.

48 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 Dette kapittelet får ikke anvendelse på skip som denne regelen ellers ville fått anvendelse på, når slike skip seiler på De store sjøer i Nord-Amerika og deres tilknyttede vannveier så langt øst som til nedre utløp av St. Lambertslusen ved Montreal i Quebec-provinsen i Canada. 1 3 Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et skip, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert tilgjengelig middel for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp. 1 Slike skip er underlagt spesielle krav i forhold til radio av sikkerhetsgrunner, som fastsatt i gjeldende avtale mellom Canada og De forente stater. Regel 2 Uttrykk og definisjoner 1 Følgende definisjoner gjelder for dette kapittel:.1 «Bro-til-bro-kommunikasjon» betyr sikkerhetskommunikasjon mellom skip fra stedet hvor skipene vanligvis navigeres fra..2 «Kontinuerlig vakt» betyr at den aktuelle radiovakten skal ikke avbrytes annet enn i korte perioder når skipets mottakskapasitet er svekket eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når det utføres periodisk vedlikehold eller kontroll av anlegget..3 «Digitale systemer for oppkall og kommunikasjon (DSC)» betyr en teknikk som bruker digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å opprette kontakt med og sende informasjon til en annen stasjon eller en gruppe stasjoner og som følger de relevante anbefalingene fra Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR). 1.4 «Radioteleks» betyr sending og mottaking ved hjelp av automatisert telegrafi som følger de aktuelle anbefalingene til Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR). 2.5 «Generell radiokommunikasjon» betyr driftsmessig og offentlig radiokorrespondanse som ikke er nød-, hasteog sikkerhetsmeldinger formidlet ved hjelp av radio..6 «Inmarsat» 3 betyr den organisasjonen som ble opprettet av Konvensjonen om den internasjonale maritime satellittorganisasjon (Inmarsat), som ble vedtatt den 3. september «Internasjonal NAVTEX-tjeneste» betyr koordinert kringkasting og automatisk mottak av maritim sikkerhetsinformasjon på engelsk på 518 khz ved hjelp av radioteleks. 4.8 «Lokalisering» betyr å finne skip, luftskip, enheter eller personer i nød..9 «Maritim sikkerhetsinformasjon» betyr navigasjons- og værvarsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte meldinger som kringkastes til skip..10 «Polarbanesatellittjenesten» betyr en tjeneste som er basert på satellitter i polarbane som mottar og videresender nødmeldinger fra satellittnødradiopeilesendere og oppgir deres posisjon..11 «Radioreglementet (RR)» betyr det radioreglement som er tilknyttet eller anses tilknyttet til den sist vedtatte internasjonale telekommunikasjonskonvensjonen som til enhver tid er gjeldende..12 «Radiodekningsområde A1» betyr et dekningsområde innenfor radiotelefondekningen til minst én VHFkystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen «Radiodekningsområde A2» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiotelefondekningen til minst én MF-kyststasjon og hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen «Radiodekningsområde A3» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområdene A1 og A2, men innenfor radiodekningsområdet til en Inmarsat geostasjonær satellitt hvor kontinuerlig alarmering er tilgjengelig..15 «Radiodekningsområde A4» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3..16 «GMDSS-identiteter (Global Maritime Distress and Safety System Identities)» betyr identiteter, så som skipets kjenningssignal, MMSI-nummer, Inmarsat-identiteter og serienummeridentitet som kan sendes via skipets utstyr og brukes til å identifisere skipet. 2 Alle andre uttrykk og forkortelser som brukes i dette kapittelet og som er definert i Radioreglementet og i IMOs konvensjon om ettersøking og redning til sjøs (SAR) av 1979, med eventuelle endringer, har de betydningene som er oppgitt i nevnte reglement og i SAR-konvensjonen. 1 Navnet på komiteen ble endret til «ITU Radiocommunication Sector» (ITU-R), Den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor, i samsvar med artikkel 1 i International Telecommunication Constitution, Genève, Navnet på komiteen ble endret til «ITU Radiocommunication Sector» (ITU-R), Den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor, i samsvar med artikkel 1 i International Telecommunication Constitution, Genève, Navnet på organisasjonen ble endret til «International Mobile Satellite Organization (Inmarsat)» i kraft av endringene i «Convention and Operating Agreement» som ble vedtatt av den tiende (ekstraordinære) forsamlingen (5. til 9. desember 1994). 4 Det vises til NAVTEX-håndboken som er godkjent av organisasjonen (publikasjon IC951E). 5 Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS), vedtatt av organisasjonen. 6 Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS), vedtatt av organisasjonen. Regel 3 Fritak 1 De kontraherende staters regjeringer anser det som høyst ønskelig at det ikke forekommer avvik fra kravene i dette kapittel; administrasjonen kan imidlertid gi individuelle skip delvis eller betinget fritak fra kravene i regel 7 til 11, forutsatt at:.1 slike skip oppfyller funksjonskravene i regel 4, og

49 15. sept. Nr Norsk Lovtidend.2 at administrasjonen har tatt hensyn til hvilken virkning slike fritak kan få på den generelle effektiviteten til tjenester som vedrører sikkerheten til alle skip. 2 Fritak som nevnt i nr. 1 kan bare innvilges:.1 dersom de sikkerhetsmessige forholdene er slik at det anses som urimelig eller unødvendig å anvende regel 7 til 11 fullt ut, eller.2 i særlige tilfeller, for en enkelt reise utenfor det radiodekningsområdet eller de radiodekningsområdene som skipene er utstyrt for. 3 De ulike administrasjonene skal, så snart som mulig etter 1. januar hvert år, oversende organisasjonen en rapport som viser alle fritak som ble gitt i henhold til nr. 1 og 2 i løpet av foregående kalenderår, og begrunnelsen for disse fritakene. Regel 4 Funksjonskrav 1 1 Ethvert skip, mens det er underveis, skal kunne:.1 sende skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige midler, der hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, unntatt som fastsatt i regel 8 nr. 1.1 og regel 10 nr ,.2 motta land-til-skip nødmeldinger,.3 sende og motta skip-til-skip nødmeldinger,.4 sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon,.5 sende og motta på stedet-kommunikasjon,.6 sende og, som kreves etter regel V/ , motta signaler for lokalisering, 2.7 sende og motta 3 maritim sikkerhetsinformasjon,.8 sende og motta generell radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller -nettverk med forbehold om regel 15 nr. 8, og.9 sende og motta bro-til-bro-kommunikasjon. 1 Merk at skip med GMDSS-funksjoner bør benytte «Guidance for avoidance of false distress alerts», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.814(19). 2 Det vises til resolusjon A.614(15) om bruk av radar som opererer i frekvensbåndet MHz. 3 Merk at skip kan ha behov for å motta visse maritime sikkerhetsopplysninger mens de ligger i havn. Regel 4 1 Leverandører av GMDSS-satellittjenester Sjøsikkerhetskomiteen skal fastsette kriterier, prosedyrer og arrangementer for evaluering, godkjenning og gjennomgang av samt tilsyn med levering av mobile satellittkommunikasjonstjenester i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS) i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet. 1 1 Det vises til resolusjon A.1001(25) om «Criteria for the provision of mobile satellite communication systems in the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)». 1 Del B Forpliktelser for kontraherende staters regjeringer 1 1 Hver kontraherende stats regjering må ikke kunne tilby alle radiokommunikasjonstjenester. 2 Det bør angis krav for landbaserte anlegg for å dekke de ulike radiodekningsområdene. Regel 5 Levering av radiokommunikasjonstjenester 1 I den grad det er praktisk mulig og nødvendig forplikter de kontraherende staters regjeringer seg til å tilby, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre kontraherende staters regjeringer, egnede landbaserte installasjoner for land- og satellittbaserte radiokommunikasjonstjenester, samtidig som det tas behørig hensyn til organisasjonens anbefalinger. 1 Disse tjenestene omfatter:.1 en radiokommunikasjonstjeneste som bruker geostasjonære satellitter i den maritime mobile satellittjenesten,.2 en radiokommunikasjonstjeneste som bruker polarbanesatellitter i den mobile satellittjenesten,.3 den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 156 MHz og 174 MHz,.4 den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom MHz og MHz, og.5 den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 415 MHz og 535 MHz 2 og mellom MHz og MHz. 2 Hver kontraherende stats regjering forplikter seg til å fremlegge for organisasjonen relevant informasjon om landbaserte anlegg i den maritime mobiltjenesten, den mobile satellittjenesten og den maritime mobile satellitttjenesten, som er opprettet for utpekte radiodekningsområder utenfor egen kyst. 3 1 Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS). 2 Det vises til resolusjon A.617(15) om implementeringen av NAVTEX-systemet som en komponent av den verdensdekkende tjenesten (World-Wide Navigational Warning Service), som vedtatt av organisasjonen. 3 Masterplanen for de landbaserte anleggene for GMDSS basert på informasjon fremlagt av de kontraherende staters regjeringer, distribueres til alle berørte parter ved hjelp av GMDSS-rundskriv. Regel 5 1 GMDSS-identiteter 1 Denne regel får anvendelse på alle skip på alle sjøreiser.

50 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 Hver kontraherende regjering forplikter seg til å sørge for at det finnes egnede ordninger for registrering av GMDSS-identiteter og for å gjøre informasjon om disse identitetene kjent for redningskoordinerende sentre på 24- timers basis. Når det er aktuelt, skal internasjonale organisasjoner som oppbevarer et register over disse identitetene, underrettes av den kontraherende stats regjering om disse oppgavene. Del C Krav til skip Regel 6 Radioinstallasjoner 1 Alle skip skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller funksjonskravene fastsatt i regel 4 i løpet av hele sin planlagte reise og, med mindre de er unntatt fra kravene i henhold til regel 3, oppfylle kravene i regel 7 og, eventuelt kravene til det eller de radiodekningsområdene skipene vil passere i løpet av sin planlagte reise, kravene i enten regel 8, 9, 10 eller Alle radioinstallasjoner skal:.1 være plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer,.2 være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,.3 være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold,.4 være utstyrt med pålitelig og permanent arrangert elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilder, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og.5 være tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen. 3 Betjening av VHF-radiotelefonkanaler som kreves for å oppnå navigasjonssikkerhet, skal være umiddelbart tilgjengelig på kommandobroen lett tilgjengelig fra kommandoposisjonen, og det skal foreligge, der det er nødvendig, anlegg som muliggjør radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav. 4 På passasjerskip skal det være installert et nødpanel ved kommandoposisjonen. Panelet skal bestå av enten en enkelt trykknapp som, når den trykkes ned, igangsetter en nødmelding på alle radiokommunikasjonsinstallasjonene som kreves om bord for dette øyemed, eller en knapp for hver individuelle installasjon. Panelet skal tydelig og visuelt indikere at en eller flere knapper er trykket ned. Midler som hindrer utilsiktet aktivering av en eller flere knapper, skal være tilveiebrakt. Dersom satellitt-epirb benyttes som sekundært middel for sending av nødmeldinger og ikke kan fjernbetjenes, aksepteres en tilleggs-epirb installert i styrehuset nær kommandoposisjonen. 5 På passasjerskip skal skipets posisjon automatisk og kontinuerlig tilføres all relevant radiokommunikasjonsutstyr og være inkludert i den første nødmeldingen når knappen, eller knappene på nødpanelet trykkes ned. 6 På passasjerskip skal et nødalarmpanel være installert ved kommandoposisjonen. Nødalarmpanelet skal gi visuell og hørbar indikasjon når en nødmelding eller nødmeldinger mottas om bord, og skal også indikere hvilken radiokommunikasjonstjeneste som har mottatt meldingen eller meldingene. Regel 7 Radioutstyr: Generelle bestemmelser 1 Ethvert skip skal være utstyrt med:.1 en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta:.1.1 DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på kanal 70 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra, 1 og.1.2 radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16),.2 en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være adskilt fra, eller kombinert med, den installasjonen som kreves i nr..1.1, en lokaliseringsinnretning til søk- og redningsarbeid (SARD) som kan operere enten i 9 GHz-båndet eller på frekvenser forbeholdt AIS, som:.3.1 skal være stuet slik at den lett kan tas i bruk, og.3.2 som kan være en av dem som kreves i regel III/6.2.2 for redningsfarkoster,.4 en mottaker som kan motta internasjonale NAVTEX-meldinger, dersom skipet foretar reiser i områder hvor det finnes en internasjonal NAVTEX-tjeneste,.5 radioanlegg for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon via Inmarsats utvidede gruppeoppkallsystem 4 dersom skipet foretar reiser i et område med Inmarsat-dekning, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Skip som utelukkende foretar reiser i områder hvor maritim sikkerhetsinformasjon via HFradioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, kan imidlertid fritas fra dette kravet. 5.6 med forbehold om bestemmelsene i regel 8 nr. 3, en satellitt-nødpeilesender (satellitt-epirb) 6 som skal: kunne sende nødmeldinger via polarbanesatellittjenesten som opererer i 406 MHz-båndet,.6.2 være installert på et lett tilgjengelig sted,

51 15. sept. Nr Norsk Lovtidend.6.3 kunne utløses manuelt og bringes om bord i en redningsfarkost av én person,.6.4 kunne frigjøres og flyte opp til overflaten og aktiveres automatisk i overflatestilling dersom skipet synker og.6.5 kunne aktiveres manuelt. 2 Ethvert passasjerskip skal være utstyrt med midler for toveis søk- og redningskoordinerende radiokommunikasjon på redningsstedet, som bruker de aeronautiske frekvensene 121,5 MHz og 123,1 MHz, fra stedet hvor skipet vanligvis navigeres fra. 1 Visse skip kan fritas fra dette kravet (se regel 9 nr. 4). 2 Visse skip kan fritas fra dette kravet (se regel 9 nr. 4). 3 Erstattet ved resolusjon MSC.256(84). 4 Det vises til resolusjon A.701(17) om «Carriage of INMARSAT enhanced group call safety NET receivers under the GMDSS». 5 Det vises til «Recommendation on promulgation of maritime safety information», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.705(17), med endringer. 6 Det vises til resolusjon A.616(15) om «Search and rescue homing capability». 7 Erstattet ved resolusjon MSC.201(81). Regel 8 Radioutstyr radiodekningsområde A1 1 I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A1 være utstyrt med et radioanlegg som kan igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra, og som enten opererer:.1 på VHF ved hjelp av DSC; dette kravet kan oppfylles ved hjelp av EPIRB som nevnt i nr. 3, enten ved å installere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller.2 via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller.3 på MF, ved hjelp av DSC, dersom skipet foretar reiser innenfor radiodekningsområdet til en MF-kystradiostasjon som er utstyrt med DSC, eller.4 på HF ved hjelp av DSC, eller.5 via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste; dette kravet kan oppfylles ved hjelp av:.5.1 en Inmarsat-skipsjordstasjon, 1 eller.5.2 satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å installere satellitt-epirb i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra. 2 VHF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 7 nr. 1.1 skal også kunne sende og motta generell radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni. 3 Skip som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A1, kan i stedet for satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, benytte en EPIRB som:.1 kan sende nødmeldinger ved hjelp av DSC på VHF-kanal 70, og muliggjøre lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet;.2 er installert på et lett tilgjengelig sted,.3 kan utløses manuelt og bringes om bord i en redningsfarkost av én person,.4 kan flyte fritt opp til overflaten og aktiveres automatisk dersom skipet synker, og.5 kan aktiveres manuelt. 1 Dette kravet kan oppfylles med Inmarsat-skipsjordstasjoner som har toveis kommunikasjon, f.eks. skipsjordstasjon Inmarsat-A, Inmarsat-B og Fleet-77 (resolusjoner A.808(19) og MSC.130(75)) eller Inmarsat-C (resolusjon A.807(19), med endringer). Med mindre annet er fastsatt, får denne fotnote anvendelse på alle krav til en Inmarsat-skipsjordstasjon fastsatt i dette kapittelet. Regel 9 Radioutstyr radiodekningsområde A1 og A2 1 I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med:.1 en MF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på frekvensene: ,5 khz ved hjelp av DSC, og khz ved hjelp av radiotelefoni,.2 en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på 2 187,5 khz. Installasjonen kan være adskilt fra, eller kombinert med, den installasjonen som kreves i nr..1.1, og.3 midler for å igangsette sendingen av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av andre radiotjenester enn MF, som enten opererer:.3.1 via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller.3.2 på HF ved hjelp av DSC, eller via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en skipsjordstasjon. 2 Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på radioinstallasjonene som nevnt i nr. 1.1 og 1.3, fra stedet hvor s normalt navigeres fra.

52 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 3 I tillegg skal skipet kunne sende og motta generell radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, enten ved hjelp av:.1 en radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom khz og khz eller mellom khz og khz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som nevnt i nr. 1.1, eller.2 en Inmarsat-skipsjordstasjon. 4 Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2, fra kravene i regel 7 nr og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal holdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra. 1 Erstattet ved resolusjon MSC.201(81). Regel 10 Radioutstyr radiodekningsområde A1, A2 og A3 1 I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men innenfor radiodekningsområde A3, være utstyrt med følgende, dersom det ikke oppfyller kravene i nr. 2:.1 en Inmarsat-skipsjordstasjon som kan:.1.1 sende og motta nød- og sikkerhetsmeldinger ved hjelp av radioteleks,.1.2 igangsette og motta prioriterte nødoppkall,.1.3 opprettholde vakt for mottak av land-til-skip nødmeldinger, herunder nødmeldinger rettet til konkret definerte geografiske områder,.1.4 sende og motta generell radiokommunikasjon ved hjelp av enten radiotelefoni eller radioteleks, og.2 en MF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på frekvensene: ,5 khz ved hjelp av DSC, og khz ved hjelp av radiotelefoni, og.3 en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på 2 187,5 khz. Installasjonen kan være adskilt fra, eller kombinert med, utstyret som kreves i nr..2.1, og.4 midler for å igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av en radiotjeneste som enten opererer:.4.1 via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller.4.2 på HF ved hjelp av DSC, eller via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en ekstra skipsjordstasjon. 2 I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men innenfor radiodekningsområde A3, være utstyrt med følgende, dersom det ikke oppfyller kravene i nr. 1:.1 en MF/HF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på alle nød- og sikkerhetsfrekvensene i båndene mellom khz og khz og mellom khz og khz:.1.1 ved hjelp av DSC,.1.2 ved hjelp av radiotelefoni, og.1.3 ved hjelp av radioteleks, og.2 utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2 187,5 khz, 8 414,5 khz og på minst én av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4 207,5 khz, khz, khz eller ,5 khz; det skal til enhver tid være mulig å kunne velge en hvilken som helst av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være adskilt fra, eller kombinert med, utstyret som nevnt i nr..1, og.3 midler for å igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av andre radiokommunikasjonstjenester enn HF, som enten opererer:.3.1 via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-epirb som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en skipsjordstasjon, og.4 i tillegg kunne sende og motta generell radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks ved hjelp av en MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom khz og khz og mellom khz og khz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som nevnt i nr Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger ved hjelp av radioinstallasjonene som nevnt i nr. 1.1, 1.2, 1.4 og 2.1 og 2.3 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra. 4 Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2 og A3, fra kravene i regel 7 nr og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra. 1 Erstattet ved resolusjon MSC.201(81). Regel 11 Radioutstyr radiodekningsområde A1, A2, A3 og A4 1 I tillegg til kravene i regel 7, skal skip som foretar reiser i alle radiodekningsområder, være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som nevnt i regel 10 nr. 2, med unntak av utstyret som nevnt i regel 10 nr , som ikke skal kunne aksepteres som et alternativ til regel 10 nr , som alltid skal være om bord. I tillegg skal skip som foretar reiser i alle radiodekningsområdene, oppfylle bestemmelsene i regel 10 nr. 3.

53 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2, A3 og A4, fra kravene i regel 7 nr. 1.1 og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra. Regel 12 Vakthold 1 Ethvert skip, mens det er underveis, skal opprettholde kontinuerlig vakt:.1 på VHF DSC-kanal 70, dersom skipet i samsvar med bestemmelsene i regel 7 nr. 1.2, er utstyrt med en VHFradioinstallasjon,.2 på DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2 187,5 khz, dersom skipet, i samsvar med kravene i regel 9 nr. 1.2 eller 10 nr. 1.3, er utstyrt med en MF-radioinstallasjon,.3 på DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 2 187,5 khz og 8 414,5 khz, samt på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4 207,5 khz, khz, khz eller ,5 khz, avhengig av tidspunkt og skipets geografiske posisjon, dersom skipet, i samsvar med bestemmelsene i regel 10 nr. 2.2 eller 11 nr. 1, er utstyrt med en MF/HF-radioinstallasjon. Denne vakten kan opprettholdes ved hjelp av en skanner-mottaker,.4 for mottak av land-til-skip nødmeldinger, dersom skipet, i samsvar med bestemmelsene i regel 10 nr. 1.1, er utstyrt med en Inmarsat-skipsjordstasjon. 2 Ethvert skip, mens det er underveis, skal opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvensene som slik informasjon sendes på, for det området skipet befinner seg i. 3 Frem til 1. februar 1999 eller til en annen dato som Sjøsikkerhetskomiteen 1 måtte fastsette, skal ethvert skip, mens det er underveis, opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16, så langt dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra. 1 Sjøsikkerhetskomiteen vedtok (resolusjon MSC.131(75)) at alle GMDSS-skip, mens de er underveis, skal opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16, så langt dette er praktisk mulig. Regel 13 Kraftkilder 1 Mens skipet er underveis skal tilstrekkelig elektrisk kraft være tilgjengelig til enhver tid, til drift av radioinstallasjonene og lading av ethvert batteri som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder for radioinstallasjonene. 2 En eller flere reservekraftkilder skal være tilgjengelig på ethvert skip for å gi kraft til radioinstallasjoner, slik at det er mulig å formidle nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio, i tilfelle skipets hoved- og nødkraftkilder skulle svikte. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 7 nr. 1.1 og, i samsvar med radiodekningsområdet eller -områdene som skipet er utstyrt for, enten MFradioinstallasjonen som nevnt i regel 9 nr. 1.1, MF/HF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 10 nr. 2.1 eller regel 11 nr. 1, eller Inmarsat-skipsjordstasjonen som fastsatt i regel 10 nr. 1.1, samt enhver tilleggsbelastning som nevnt i nr. 4, 5 og 8 på minst:.1 1 time på skip som har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II 1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik kraft til radioinstallasjonene, og.2 6 timer på skip som ikke har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II 1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik kraft til radioinstallasjonene. 1 Det kreves ikke at reservekraftkilden skal kunne forsyne både HF- og MF-radioinstallasjonene samtidig. 3 Reservekraftkilden skal ikke være avhengig av skipets fremdriftskraft og skipets elektriske system. 4 Dersom to eller flere av de øvrige radioinstallasjonene som nevnt i nr. 2 kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene i tillegg til VHF-radioinstallasjonen, skal reservekraftkilden eller -kildene samtidig kunne forsyne VHFradioanlegget i den perioden som er fastsatt i nr. 2.1 eller 2.2, og.1 alle andre radioinstallasjoner som samtidig kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene, eller.2 den av radioinstallasjonene som forventes å forbruke mest effekt, dersom bare ett av de øvrige radioanleggene kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen. 5 Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes for tilførsel av elektrisk lys som nevnt i regel 6 nr Dersom en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal:.1 midler for automatisk lading av slike batterier være tilveiebrakt, som skal kunne lade opp batteriene til minste kapasitetskrav innen 10 timer, og.2 kapasiteten på batteriet eller batteriene kunne kontrolleres ved hjelp av en dertil egnet metode, 2 med intervaller som ikke overskrider 12 måneder, når skipet ikke er underveis. 7 Akkumulatorbatterier som benyttes som reservekraftkilde skal plasseres og installeres slik at det sikres at:.1 høyeste grad av ytelse er sikret,.2 levetiden er rimelig,.3 sikkerheten er rimelig,.4 batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner, både når batteriene er under opplading og når de ikke er i bruk, og.5 når batteriene er fullt oppladet, vil de som minimum gi full ytelse i de driftstimer som kreves, under alle værforhold.

54 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 8 Dersom det er nødvendig med uavbrutt tilgang til informasjon fra skipets navigasjonsutstyr eller annet utstyr, til et radioanlegg som fastsatt i dette kapittelet, herunder navigasjonsmottakeren som nevnt i regel 18, for å sikre forsvarlig drift, skal det være tilveiebrakt midler for tilførsel av slik informasjon i tilfelle skipets hoved- eller nødkraftkilder skulle svikte. 1 Følgende formel anbefales som rettesnor for å bestemme den elektriske kraftbelastningen som skal tilføres av reservekraftkilden til hver radioinstallasjon som kreves i nødstilfelle: 1/2 av nødvendig strømforbruk ved sending + nødvendig strømforbruk ved mottak + nødvendig strømforbruk for enhver tilleggsbelastning. 2 En metode for å kontrollere kapasiteten på et akkumulatorbatteri er først å utlade batteriet, for så å lade det opp ved hjelp av normal driftsstrøm i en vanlig tidsperiode (for eksempel 10 timer). Måling av ladetilstanden kan utføres når som helst, men bør utføres uten betydelig utladning av batteriet når skipet er underveis. Regel 14 Ytelsesnormer 1 Alt utstyr som omfattes av dette kapittelet, skal være av den typen som er godkjent av administrasjonen. Slikt utstyr skal være i samsvar med relevante ytelsesnormer og minst tilsvare dem som er vedtatt av organisasjonen. 1 1 Det vises til følgende resolusjoner vedtatt av organisasjonen:.1 Resolusjon A.525(13): «Performance standards for narrow-band direct-printing telegraph equipment for the reception of navigational and meteorological warnings and urgent information to ships»..2 Resolusjon A.694((17): «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system(gmdss) and for electronic navigational aids»..3 Resolusjon A.808((19): «Performance standards for ship earth stations capable to two-way communications» og resolusjon A.570(14): «Type approval of ship earth stations» og MSC.130(75); «Performance standards for Inmarsat ship earth stations capable of two-way communications»..4 Resolusjon A.808(19): «Performance standards for shipborne VHF radio installations capable of voice communication and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 1 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere)..5 Resolusjon A.804((19): «Performance standards for shipborne MF radio installations capable of voice communication and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 2 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere)..6 Resolusjon A.806(19): «Performance standards for shipborne MF/HF radio installations capable of voice communication, narrowband direct-printing and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 3 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere)..7 Resolusjon A.810(19): «Performance standards for float-free satellite emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs) operating on 406 MHZ» (se også forsamlingsresolusjon A.696(17): «Type approval of satellite emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs) operating in the COSPAS-SAR-SAT system»)..8 Resolusjon A.802(19): «Performance standards for survival craft radar transponders for use in search and rescue operations»..9 Resolusjon A.805(19): «Performance standards for float-free VHF emergency position-indicating radio beacons»..10 Resolusjon A.807(19): «Performance standards for Inmarsat Standard-C ship earth stations capable of transmitting and receiving direct-printing communications», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 4 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere) og resolusjon A.570(14): «Type approval of ship earth stations»..11 Resolusjon A.664(16): «Performance standards for enhanced group call equipment»..12 Resolusjon A.662(16): «Performance standards for float-free release and activation arrangements for emergency radio equipment»..13 Resolusjon A.699(17): «System performance standard for the promulgation and co-ordination of maritime safety information using high-frequency narrow-band direct printing»..14 Resolusjon MSC.148(77): «Adoption of the revised performance standards for narrow-band direct-printing telegraph equipment for the reception of navigational and meteorological warnings and urgent information to ships (NAVTEX)».15 Resolusjon A.811(19): «Performance standards for a shipborne integrated radio communication system (IRCS) when used in GMDSS»..16 Resolusjon MSC.80(70), vedlegg 1: «Performance standards for on-scene (aeronautical) two-way portable VHF radiotelephone apparatus». Regel 15 Vedlikeholdskrav 1 Utstyr skal være konstruert slik at hovedenhetene enkelt kan skiftes ut, uten nye og kompliserte kalibreringer eller justeringer. 2 Der det er mulig, skal utstyret være konstruert og installert slik at det er lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold om bord. 3 Det skal foreligge tilstrekkelig informasjon om hvordan utstyret betjenes og vedlikeholdes, idet det tas hensyn til anbefalingene fra organisasjonen. 1 4 Egnede verktøy og reservedeler skal være tilgjengelig for vedlikehold av utstyret. 5 Administrasjonen skal sikre at radioutstyret som kreves etter dette kapittelet, vedlikeholdes på en slik måte at funksjonene fastsatt i regel 4 er tilgjengelige og oppfyller de anbefalte ytelsesnormene som gjelder for slikt utstyr. 6 På skip som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2, skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte metoder som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller evne til elektronisk vedlikehold underveis, eller en kombinasjon av disse, i samsvar med administrasjonens bestemmelser. 7 På skip som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4, skal tilgjengeligheten sikres ved å kombinere minst to metoder, så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller evne til elektronisk vedlikehold underveis, i samsvar med administrasjonens bestemmelser, idet det tas hensyn til organisasjonens anbefalinger. 2 8 Samtidig som alle rimelige tiltak skal utføres for å holde utstyret i god funksjonsdyktig stand, for å sikre samsvar med alle funksjonskrav som nevnt i regel 4, skal feil på utstyret som brukes til generell radiokommunikasjon som kreves etter regel 4 nr. 8, ikke være tilstrekkelig til å erklære et skip sjøudyktig, eller som grunn til å holde skipet

55 15. sept. Nr Norsk Lovtidend tilbake i havner der reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelig, forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner. 9 Satellitt-EPIRB skal:.1 testes årlig for alle aspekter som angår operasjonell effektivitet, med spesiell vekt på frekvensstabilitet, koding og registrering, i intervaller som angitt nedenfor:.1.1 på passasjerskip, innen tre måneder før utløpsdatoen for sikkerhetssertifikatet for passasjerskip, og.1.2 på lasteskip, innen tre måneder før utløpsdatoen, eller innen tre måneder før eller etter årsdagen for sikkerhetssertifikatet for radio på lasteskip. Testen kan utføres om bord, eller ved en godkjent test- eller service-stasjon, og.2 gjennomgå vedlikehold med maks. fem års mellomrom ved et godkjent landbasert vedlikeholdsanlegg. 1 Det vises til «Recommendation on general requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system and for electronic navigational aids», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.694((17) og til resolusjon A.813(19) om generelle krav for elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for alt elektrisk og elektronisk skipsutstyr og til MSC/Circ. 862: «Clarification of certain requirements in IMO performance standards for GMDSS equipment». 2 Det vises til resolusjon A.702((17) om retningslinjer for radiovedlikehold for det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet relatert til radiodekningsområde A3 og A4, vedtatt av organisasjonen. Regel 16 Radiopersonell 1 Alle skip skal ha personell om bord som er kvalifisert for nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio, i samsvar med administrasjonens bestemmelser. 1 Dette personellet skal ha fått utstedt de nødvendige sertifikatene som fastsatt i Radioreglementet, og det skal utpekes én til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i tilfelle det skulle oppstå en nødsituasjon. 2 På passasjerskip skal det utpekes minst én person som er kvalifisert i samsvar med nr. 1 til å utføre radiokommunikasjonsoppgaver ved en eventuell nødsituasjon. 1 Det vises til STCW-koden, kapittel IV, avsnitt B-IV/2. Regel 17 Radioopptegnelser Det skal føres opptegnelser i samsvar med administrasjonens bestemmelser og som fastsatt i Radioreglementet, om alle hendelser knyttet til radiokommunikasjonstjenesten, som kan være viktig for å ivareta sikkerheten for menneskeliv til sjøs. Regel 18 Posisjonsoppdatering Alt toveis kommunikasjonsutstyr på skip som omfattes av dette kapittelet, som automatisk kan inkludere skipets posisjon i en nødmelding, skal automatisk utstyres med denne informasjonen fra en intern eller ekstern navigasjonsmottaker, dersom en av disse er installert. Dersom slik mottaker ikke er installert, skal skipets posisjon og tidspunktet for når posisjonen ble fastslått, manuelt oppdateres med maksimalt 4 timers mellomrom mens skipet er underveis, slik at posisjonen alltid er klar for sending. Endringen trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 9, 11, 12, 13, 19, 21, 22 og 29, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 26. september 2014 kl I I forskrift 1. juli 2014 nr. 945 om frakt av last på norske skip og lektere gjøres følgende endring: Vedlagte dokument skal gjøres kjent sammen med forskrift 1. juli 2014 nr. 945 om frakt av last på norske skip og lektere. SOLAS 74 Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel VI om Frakt av last og brennolje, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.325(90).

56 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Kapittel VI Frakt av last og brennolje Del A Generelle bestemmelser Regel 1 Anvendelse 1 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får dette kapittelet anvendelse på frakt av last (unntatt flytende stoffer i bulk, gass i bulk og de aspekter ved frakt som dekkes av andre kapitler) som på grunn av den spesielle fare de utgjør for skip eller de ombordværende, kan kreve særlige forholdsregler på alle skip som omfattes av disse regler, samt lasteskip med bruttotonnasje under 500. For lasteskip med bruttotonnasje under 500 kan likevel administrasjonen, dersom den den anser at farvannet og forholdene for øvrig er av en slik skjermende karakter at anvendelsen av konkrete krav i del A eller B i dette kapittelet anses som urimelig eller unødvendig, iverksette andre effektive tiltak for å sikre disse skipenes påkrevde sikkerhet. 2 For å utfylle bestemmelsene i del A og B i dette kapittel, skal hver kontraherende stats regjering påse at det gis egnet informasjon om lasten og stuing og sikring av denne, med særlig angivelse av forholdsregler som er nødvendig for sikker frakt av slik last. 2 1 Endret ved resolusjon MSC.282(86). 2 Det vises til:.1 «Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.714(17), med endringer,.2 «Code of Safe Practice for Ships Carrying Timber Deck Cargoes», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.715(17), med endringer; MSC/Circ.525, «Guidance note on precautions to be taken by the masters of ships of below 100 metres in length engaged in the carriage of logs»; og MSC/Circ.548, «Guidance note on precautions to be taken by masters of ships engaged in the carriage of timber cargoes»; og.3 «Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes (BC Code)», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.268(85), med endringer. Regel Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner i dette kapittelet: 1 «IMSBC-koden» betyr Det internasjonale regelverket for sikker frakt til sjøs av fast bulklast (International Maritime Solid Bulk Cargoes), vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.268(85), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 «Fast bulklast» betyr all last som ikke er flytende eller gassformig, og som består av en kombinasjon av partikler, granulert materiale eller materiale i større biter, generelt enhetlig i sin sammensetning, og som lastes direkte inn i lasterommene i et skip uten noen annen form for innpakking/oppdeling. 1 Tilføyd ved resolusjon MSC.269(85). Regel Krav til frakt av annen fast bulklast enn korn Frakt av annen fast bulklast enn korn skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i IMSBC-koden. 1 Tilføyd ved resolusjon MSC.269(85). Regel 2 Informasjon om lasten 1 Avskiperen skal gi skipsføreren eller dennes representant hensiktsmessig informasjon om lasten, i tilstrekkelig tid før innlasting til at de forholdsregler som måtte være nødvendig for forsvarlig stuing og sikker transport av lasten, kan iverksettes. Slik informasjon 1 skal bekreftes skriftlig 2 og med egnede fraktdokumenter før lasten innlastes i skipet. For denne regels formål skal det gis informasjon om lasten i samsvar med underkapittel 1.9 i «Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.714(17), med endringer. Enhver slik endring i underkapittel 1.9 skal vedtas, tre i kraft og få virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel 1. 2 Informasjon om lasten skal inneholde:.1 når det gjelder stykkgods og last som transporteres i lasteenheter, en generell beskrivelse av lasten, lastens eller lasteenhetenes bruttomasse, og enhver spesiell egenskap ved lasten,.2 3 når det gjelder fast bulklast, informasjonen som kreves i avsnitt 4 i IMSBC-koden. 3 Før innlasting av lasteenheter om bord i skip skal avskiperen påse at slike enheters bruttomasse er i samsvar med den bruttomasse som er oppgitt i fraktdokumentene. 1 Det vises til MSC/Circ.663, skjema for informasjon om lasten. 2 Henvisning til dokumenter i denne regelen utelukker ikke bruk av overføringsteknikker for elektronisk databehandling (EDB) og elektronisk datautveksling (EDI) som et hjelpemiddel for papirdokumentasjon. 3 Endret ved resolusjon MSC.269(85). Regel 3 Utstyr til oksygenanalyse og gassdeteksjon 1 1 Når det fraktes en fast bulklast som kan avgi giftig eller brannfarlig gass, eller forårsake oksygenmangel i lasterommet, skal det finnes et egnet instrument til måling av gass- eller oksygenkonsentrasjonen i luften, samt en detaljert bruksanvisning for dette. Et slikt instrument skal tilfredsstille administrasjonens krav.

57 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 Administrasjonen skal treffe tiltak for å sikre at skipsmannskapene får opplæring i bruken av slike instrumenter. 1 Endret ved resolusjon MSC.269(85). Regel 4 Bruk av pestisider om bord i skip 1 Det skal tas egnede forholdsregler ved bruk av pestisider om bord i skip, særlig ved utrøyking. 1 Det vises til:.1 MSC/Circ.612 om «Recommendations on the safe use of pesticides in ships», som endret ved MSC/Circ.689 og MSC/Circ.746,.2 MSC.1/Circ.1264 om «Recommendations on the safe use of pesticides in ships applicable to the fumigation of cargo holds», og.3 MSC.1/Circ.1265 om «Recommendations on the safe use of pesticides in ships applicable to the fumigation of cargo transport units». Regel 5 Stuing og sikring 1 Last, lasteenheter 1 og lastetransportenheter, 2 skal være lastet, stuet og sikret slik at skade på eller fare for skipet og de ombordværende, samt tap av last over bord, unngås så langt som praktisk mulig under hele reisen. 2 Last, lasteenheter og lastetransportenheter, skal være pakket og sikret inne i enheten slik at skade på eller fare for skipet og de ombordværende unngås under hele reisen. 3 Det skal tas egnede forholdsregler under lasting og transport av tung last eller last med unormale fysiske dimensjoner for å sikre at det ikke oppstår skade på skipets konstruksjon, og for å opprettholde tilstrekkelig stabilitet under hele reisen. 4 Det skal tas egnede forholdsregler under lasting og transport av lasteenheter og lastetransportenheter om bord på roro-skip, særlig med hensyn til sikringsarrangementer om bord på slike skip og på lasteenhetene og lastetransportenhetene, og med hensyn til sikringspunktenes og surringenes styrke. 5 Fraktcontainere skal ikke lastes til mer enn den største bruttovekten som er oppgitt på sikkerhetsskiltet i henhold til Den internasjonale konvensjonen om sikre containere (CSC), med endringer. 6 All last, med unntak av faste og flytende bulklaster, lasteenheter og lastetransportenheter, skal lastes, stues og sikres under hele overfarten i samsvar med den lastesikringsmanualen som er godkjent av administrasjonen. I skip med roro-lasterom, som definert i regel II 2/3.41, skal all sikring av slik last og slike lasteenheter og lastetransportenheter i samsvar med lastesikringsmanualen være fullført før skipet går fra kai. Lastesikringsmanualen skal utarbeides etter en standard som minst er likeverdig med retningslinjene som er utarbeidet av organisasjonen. 1 Det vises til «Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.714(17), med endringer. 2 Det vises til Det internasjonale regelverket for transport av farlig gods til sjøs (International Maritime Dangerous Goods (IMDG) Code), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.714(17), med endringer. Regel Sikkerhetsdatablad for materialet Skip som frakter olje eller brennolje, som definert i regel 1 i vedlegg 1 til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved den tilhørende protokoll av 1978, skal være utstyrt med sikkerhetsdatablader for materialet, på grunnlag av de anbefalingene som er utarbeidet av organisasjonen, 2 før lasting av slik olje som bulklast eller bunkring av brennolje kan finne sted. 1 Endret ved resolusjon MSC.282(86). 2 Det vises til «Recommendations for material safety data sheets (MSDS) for MARPOL Annex I oil cargo and oil fuel», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.286(86), med eventuelle endringer. Regel Forbud mot blanding av flytende bulklaster og produksjonsprosesser under sjøreiser 1 Den fysiske blandingen av flytende bulklaster under sjøreiser er forbudt. Fysisk blanding refererer til prosessen der skipets lastepumper og rørledninger brukes til å internt sirkulere to eller flere ulike laster med den hensikt å oppnå en last med en ny produktbetegnelse. Dette forbudet utelukker ikke at skipsføreren kan foreta lastoverføringer av hensyn til skipets sikkerhet eller vern av havmiljøet. 2 Forbudet i nr. 1 gjelder ikke for blanding av produkter til bruk i leting og utvinning av mineralressurser på havbunnen om bord på skip brukt ved slike operasjoner. 3 Enhver produksjonsprosess om bord på skip under sjøreiser er forbudt. Produksjonsprosesser referer til enhver tilsiktet operasjon der en kjemisk reaksjon finner sted mellom et skips last og enhver annen substans eller last. 4 Forbudet i nr. 3 gjelder ikke for produksjonsprosesser for laster til bruk i leting og utvinning av mineralressurser på havbunnen om bord på skip brukt ved slike operasjoner. 2 1 Tilføyd ved resolusjon MSC.325(90). 2 Det vises til «Guidelines for the transport and handling og limited amounts of hazardous and noxious liquid substances in bulk in offshore support vessels», resolusjon A.673(16), med endringer. 1 Tittel endret ved resolusjon MSC.269(85). Del B Spesielle bestemmelser for faste bulklaster 1 Regel 6 1 Last som kan godtas for transport 1 Før en fast bulklast blir lastet, skal skipsføreren ha mottatt omfattende informasjon om skipets stabilitet og om fordeling av lasten i standard lastetilstander. Slik informasjon skal gis på en måte som administrasjonen finner tilfredsstillende. 2 1 Endret ved resolusjon MSC.269(85).

58 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 2 Det vises til SOLAS-regel II 1/5 1 om Stabilitetsopplysninger som skipsføreren skal motta. Regel 7 1 Lasting, lossing og stuing av fast last i bulk 2 1 I denne regel menes med «terminalrepresentant» en person som er utpekt av terminalen eller et annet anlegg der skipet laster eller losser, og som har ansvar for arbeidsoperasjoner som foretas av vedkommende terminal eller anlegg med hensyn til det bestemte skipet. 2 For å gjøre skipsføreren i stand til å hindre at belastningene på skipets konstruksjonsdeler blir for store, skal skipet forsynes med et hefte som skal være skrevet på et språk som skipets offiserer med ansvar for laste- og losseoperasjoner er fortrolige med. Dersom dette språket ikke er engelsk, skal skipet forsynes med et hefte som også er skrevet på engelsk. Heftet skal minst inneholde:.1 stabilitetsdata, som fastsatt i regel II 1/5 1,.2 rater og kapasitet for ballastoperasjoner,.3 høyeste tillatte overflatebelastning per arealenhet på tankenes topplater,.4 høyeste tillatte belastning per lasterom,.5 allmenne laste- og losseinstrukser med hensyn til styrken på skipets konstruksjonsdeler, herunder eventuelle begrensninger i forhold til de mest ugunstige driftstilstandene under lasting, lossing, ballastoperasjoner og reisen,.6 eventuelle særskilte restriksjoner, så som begrensninger i forhold til de mest ugunstige driftstilstandene som er pålagt av administrasjonen eller en organisasjon som er anerkjent av denne, dersom dette er relevant, og.7 når styrkeberegninger er påkrevd, største tillatte krefter og momenter på skipets skrog under lasting, lossing og reisen. 3 Før en fast bulklast lastes eller losses, skal skipsføreren og terminalrepresentanten bli enige om en plan 3 som skal sikre at verdiene for tillatte krefter og momenter på skipet ikke overskrides under lasting eller lossing, og som skal omfatte rekkefølge, mengde og rate for lasting og lossing, idet det tas hensyn til laste- eller lossehastigheten, antall løp og skipets evne til å foreta ballastoperasjoner. Planen og eventuelle endringer i denne skal deponeres hos rette myndighet i havnestaten. 4 4 Skipsføreren og terminalrepresentanten skal sikre at laste- og losseoperasjonene utføres i samsvar med den avtalte planen. 5 4 Dersom noen av skipets grenseverdier som det vises til i punkt 2, blir overskredet under lasting eller lossing eller står i fare for å bli overskredet dersom lastingen eller lossingen fortsetter, har skipsføreren rett til å stoppe arbeidet og plikt til å melde dette forholdet til rette myndighet i havnestaten der planen er deponert. Skipsføreren og terminalrepresentanten skal sikre at korrigerende tiltak gjennomføres. Ved lossing skal skipsføreren og terminalrepresentanten sikre at lossemetoden ikke skader skipets konstruksjon. 6 4 Skipsføreren skal sikre at skipets personell kontinuerlig overvåker laste- og losseoperasjonene. Når det er mulig, skal skipets dypgående kontrolleres regelmessig under lasting eller lossing for å bekrefte de oppgitte tallene for tonnasje. Enhver observasjon om dypgående og tonnasje skal nedtegnes i en lastedagbok. Dersom det oppdages betydelige avvik i forhold til den avtalte planen, skal laste- og losseoperasjonene eller ballastoperasjonene eller begge deler tilpasses for å sikre at avvikene blir rettet opp. 1 Tittel endret ved resolusjon MSC.269(85). 2 Det vises til «Code of Practice for the Safe Loading and Unloading of Bulk Carriers (BLU Code)», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.862(20), med endringer. 3 Det vises til «Code of Practice for the Safe Loading and Unloading of Bulk Carriers (BLU Code)», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.862(20), med endringer. 4 Omnummerert ved resolusjon MSC.269(85), eksisterende regel 4 og 5 slettet. Del C Transport av korn Regel 8 Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende for denne delen: 1 «Kornkoden» betyr Det internasjonale regelverket for sikker transport av korn i bulk (International Code for the Safe Carriage of Grain in Bulk), vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.23(59), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 Betegnelsen «korn» omfatter hvete, mais, havre, rug, bygg, ris, belgfrukter, frø og bearbeidede former av disse, hvis adferd tilsvarer korn i sin naturlige tilstand. Regel 9 Krav til lasteskip som fører korn 1 I tillegg til ethvert annet gjeldende krav i disse regler, skal lasteskip som fører korn være i samsvar med kravene i Kornkoden, og inneha et godkjenningsdokument slik koden krever. I denne regelen skal kravene i Kornkoden betraktes som ufravikelige. 2 Et skip som ikke har et slikt dokument, skal ikke laste korn før skipsføreren påviser overfor administrasjonen eller lastehavnens kontraherende regjering på administrasjonens vegne, at skipet vil være i samsvar med kravene i Kornkoden i den lastetilstand det vil få.

59 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Endringen trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 12, 13, 19 og 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 55a (direktiv 2009/17/EF og direktiv 2011/15/EU). Kunngjort 26. september 2014 kl I Vedlagte dokument skal gjøres kjent sammen med forskrift 1. juli 2014 nr. 944 om farlig last på norske skip. SOLAS 74 Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel VII om Frakt av farlig last, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.325(90). Kapittel VII Frakt av farlig last Del A Frakt av farlig last i emballert form Regel 1 Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner for dette kapittelet: 1 «IMDG-koden» betyr Det internasjonale regelverket for transport av farlig gods til sjøs (International Maritime Dangerous Goods Code) vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.122(75), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 «Farlig last» betyr stoffer, materialer og varer som omfattes av IMDG-koden. 3 «Emballert form» betyr den formen for emballering som er angitt i IMDG-koden. Regel 2 Anvendelse 1 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får denne delen anvendelse på frakt av farlig last i emballert form på alle skip som omfattes av disse reglene, og på lasteskip med bruttotonnasje under Bestemmelsene i denne delen får ikke anvendelse på skipets forråd og utstyr. 3 Frakt av farlig last i emballert form er forbudt, med mindre frakten er i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. 4 For å utfylle bestemmelsene i denne delen, skal hver kontraherende stats regjering utstede, eller sørge for at det blir utstedt, utførlige instruksjoner om nødtiltak og medisinsk førstehjelp i forbindelse med hendelser med farlig last i emballert form, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. 2 1 Det vises til:.1 del D som inneholder særkrav til frakt av INF-last, og.2 regel II 2/19 som inneholder særkrav til skip som fører farlig last. 2 Det vises til:.1 «Emergency Response Procedures for Ships Carrying Dangerous Goods (EmS Guide)» (MSC/Circ.1025), med endringer, og.2 «Medical First Aid Guide for Use in Accidents Involving Dangerous Goods (MFAG)» (MSC/Circ.857) publisert av organisasjonen. Regel 3 Krav til frakt av farlig last Frakt av farlig last i emballert form skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i IMDG-koden. Regel 4 Dokumenter 1 1 Transportinformasjon relatert til frakten av farlig last i emballert form og attesten om pakket container eller erklæringen om pakket kjøretøy skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i IMDG-koden, og skal gjøres tilgjengelig for personen eller organisasjonen utpekt av havnestatsmyndigheten. 2 1 Ethvert skip som fører farlig last i emballert form, skal ha en spesiell liste, fraktoppgave eller stuingsplan som i samsvar med de relevante bestemmelsene i IMDG-koden angir den farlige lasten om bord og plasseringen derav. En kopi av ett av disse dokumentene skal før avreise gjøres tilgjengelig for personen eller organisasjonen utpekt av havnestatsmyndigheten. 3 Den eller de personer med ansvar for pakking/lasting av farlig last i en lastetransportenhet 2 skal fremlegge en signert attest om pakket container eller en erklæring om pakket kjøretøy, der det oppgis at lasten i enheten er forsvarlig

60 15. sept. Nr Norsk Lovtidend pakket og sikret og at alle gjeldende transportkrav er oppfylt. En slik attest/erklæring kan kombineres med dokumentet nevnt i nr Dersom det er skjellig grunn til mistanke om at en lastetransportenhet som inneholder pakket, farlig last, ikke oppfyller kravene i nr. 2 eller 3, eller dersom en attest om pakket container eller erklæring om pakket kjøretøy ikke er tilgjengelig, skal lastetransportenheten avvises for frakt. 5 Alle skip som fører farlig last i emballert form, skal ha en spesiell liste eller fraktoppgave som i samsvar med klasseinndelingen i IMDG-koden angir den farlige lasten om bord og plasseringen derav. En detaljert stuingsplan som identifiserer all farlig last om bord med klasse, og som angir plasseringen av lasten, kan brukes i stedet for en slik spesiell liste eller fraktoppgave. En kopi av ett av disse dokumentene skal før avreise gjøres tilgjengelig for personen eller organisasjonen utpekt av havnestatsmyndigheten. 1 Erstattet ved resolusjon MSC.325(90). 2 Det vises til IMDG-koden, vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.122(75), med endringer. Regel 5 Lastesikringsmanual All last og alle lasteenheter 1 og lastetransportenheter, skal lastes, stues og sikres under hele reisen i samsvar med lastesikringsmanualen som er godkjent av administrasjonen. Lastesikringsmanualen skal utarbeides etter en standard som minst tilsvarer retningslinjene som er utarbeidet av organisasjonen. 2 1 Som definert i «Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.714(17), med endringer. 2 Det vises til «Guidelines for the preparation of the Cargo Securing Manual» (MSC/Circ.745). Regel 6 Rapportering av hendelser med farlig last 1 Dersom det inntreffer en hendelse der det er mistet pakket, farlig last eller det er sannsynlig at slik last er mistet i sjøen, skal skipsføreren eller en annen person med ansvar for skipet uten opphold rapportere detaljene omkring hendelsen til nærmeste kyststat, så fullstendig som mulig. Rapporten skal være basert på generelle prinsipper og retningslinjer utarbeidet av organisasjonen. 1 2 Dersom skipet nevnt i nr. 1 forlates, eller dersom en rapport fra et slikt skip er ufullstendig eller ikke kan fremskaffes, skal rederiet, som definert i regel IX/1.2, så langt det er mulig påta seg de forpliktelser som er tillagt skipsføreren etter denne regel. 1 Det vises til «General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements», inkludert «Guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.851(20), med endringer. Del A 1 Frakt av farlig last som fast bulklast Regel 7 Definisjoner «Farlig last som fast bulklast» betyr ethvert materiale, annet enn væske eller gass, som består av en kombinasjon av partikler, granulert materiale eller materiale i større biter, generelt enhetlig i sin sammensetning, og som omfattes av IMDG-koden og lastes direkte inn i lasterommene i et skip uten noen annen form for emballering, herunder materiale som lastes i lekter på et lekterførende skip. Regel 7 1 Anvendelse 1 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får denne delen anvendelse på frakt av farlig last som fast bulklast på alle skip som omfattes av disse reglene, og på lasteskip med bruttotonnasje under Frakt av farlig last som fast bulklast er forbudt med mindre frakten er i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. 3 2 For å utfylle bestemmelsene i denne delen, skal hver kontraherende stats regjering utstede, eller sørge for at det blir utstedt, instruksjoner om nødtiltak og medisinsk førstehjelp i forbindelse med hendelser med farlig last som fast bulklast, 3 idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. 4 1 Det vises til regel II 2/19 som inneholder særkrav til skip som fører farlig last. 2 Endret ved resolusjon MSC.269(85). 3 Det vises til Det internasjonale regelverket for sikker frakt til sjøs av fast bulklast (IMSBC-koden), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.268(85), med endringer. 4 Det vises til «Medical First Aid Guide for Use in Accidents involving Dangerous Goods (MFAG)» (MSC/Circ.857). Regel 7 2 Dokumenter 1 Lastens riktige tekniske betegnelse skal brukes (varemerker alene må ikke brukes) i alle dokumenter vedrørende frakt til sjøs av farlig last som fast bulklast. 2 Alle skip som fører farlig last som fast bulklast, skal ha en spesiell liste eller fraktoppgave som angir den farlige lasten om bord og plasseringen derav. En detaljert stuingsplan som identifiserer all farlig last om bord med klasse, og som angir plasseringen av lasten, kan brukes i stedet for en slik spesiell liste eller fraktoppgave. En kopi av ett av disse dokumentene skal før avreise gjøres tilgjengelig for personen eller organisasjonen utpekt av havnestatsmyndigheten.

61 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Regel 7 3 Krav til stuing og atskillelse 1 Farlig last som fast bulklast skal være lastet og stuet på betryggende og passende måte slik lastens art tilsier. Uforenlige typer av last må holdes atskilt fra hverandre. 2 Farlig last som fast bulklast som er utsatt for selvoppheting eller selvantennelse, skal ikke fraktes med mindre det er tatt tilstrekkelige forholdsregler for å minimere sannsynligheten for utbrudd av brann. 3 Farlig last som fast bulklast som avgir farlige gasser, skal stues i godt ventilerte lasterom. Regel 7 4 Rapportering om hendelser med farlig last 1 Dersom det inntreffer en hendelse der det er mistet farlig last som fast bulklast, eller det er sannsynlig at slik last er mistet i sjøen, skal skipsføreren eller en annen person med ansvar for skipet uten opphold rapportere detaljene omkring hendelsen til nærmeste kyststat, så fullstendig som mulig. Rapporten skal være basert på retningslinjene og de generelle prinsippene som Organisasjonen har utarbeidet. 1 2 Dersom skipet nevnt i nr. 1 forlates, eller dersom en rapport fra et slikt skip er ufullstendig eller ikke kan fremskaffes, skal skipets reder, som definert i regel IX/1.2, så langt det er mulig påta seg de forpliktelser som er tillagt skipsføreren etter denne regel. 1 Det vises til «General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements», inkludert «Guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.851(20), med endringer. Regel Krav til frakt av farlig last som fast bulklast Frakt av farlig last som fast bulklast skal oppfylle de relevante bestemmelsene i IMSBC-koden, som definert i regel VI/ Tilføyd ved resolusjon MSC.269(85). Del B Bygging og utrustning av skip som fører farlige flytende kjemikalier i bulk Regel 8 Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner i denne delen: 1 «IBC-koden» betyr Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk), vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.4(48), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 «Kjemikalietankskip» betyr et lasteskip bygget eller tilpasset og brukt for å frakte i bulk de flytende produktene som er oppført i kapittel 17 i IBC-koden. 3 I regel 9 betyr «skip bygget» et skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn. 4 «På et tilsvarende byggetrinn» betyr det trinnet der:.1 bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner, og.2 montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede massen av alle konstruksjonsmaterialer, dersom denne verdien er mindre. Regel 9 Anvendelse på kjemikalietankskip 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder denne delen for kjemikalietankskip som er bygget 1. juli 1986 eller senere, herunder kjemikalietankskip med bruttotonnasje under 500. Slike tankskip skal være i samsvar med kravene i denne delen i tillegg til eventuelle andre krav som kommer til anvendelse i disse reglene. 2 Alle kjemikalietankskip, uansett byggedato, som gjennomgår reparasjoner, forandringer, ombygginger og endring av utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt være i samsvar med minst de kravene som tidligere gjaldt for skipet. Et slikt skip, hvis bygget før 1. juli 1986, skal som en regel være i samsvar med kravene til et skip bygget den datoen eller senere i minst samme grad som før det gjennomgikk slike reparasjoner, forandringer, ombygginger eller endring av utrustning. Reparasjoner, forandringer og ombygging av vesentlig omfang, og utrustning i forbindelse med dette, skal oppfylle krav til skip bygget 1. juli 1986 eller senere i den grad administrasjonen finner det rimelig og praktisk mulig. 3 Et skip som er ombygget til kjemikalietankskip, skal, uten hensyn til byggedato, betraktes som et kjemikalietankskip bygget på den dato da slik ombygging ble påbegynt. Regel 10 Krav til kjemikalietankskip 1 Et kjemikalietankskip skal være i samsvar med kravene i IBC-koden og skal, i tillegg til kravene i regel I/8, I/9 og I/10 slik de kommer til anvendelse, besiktes og sertifiseres i henhold til bestemmelsene i koden. 2 Et kjemikalietankskip som innehar et sertifikat utstedt i henhold til bestemmelsene i nr. 1, skal kontrolleres som fastsatt i regel I/19. Et slikt sertifikat skal i denne forbindelse betraktes som et sertifikat utstedt i henhold til regel I/12 eller I/13.

62 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Del C Bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk Regel 11 Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner i denne delen: 1 «IGC-koden» betyr Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk), vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.5(48), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 «Gasstankskip» betyr et lasteskip som er bygget eller tilpasset og brukt for å frakte i bulk de flytende produktene som er oppført i kapittel 19 i IGC-koden. 3 I regel 12 betyr «skip bygget» et skip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn. 4 «På et tilsvarende byggetrinn» betyr det trinnet der:.1 bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner, og.2 montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede massen av alle konstruksjonsmaterialer, dersom denne verdien er mindre. Regel 12 Anvendelse på gasstankskip 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder denne delen for gasstankskip bygget 1. juli 1986 eller senere, herunder gasstankskip med bruttotonnasje under 500. Slike gasstankskip skal være i samsvar med kravene i denne delen i tillegg til eventuelle andre krav som kommer til anvendelse i disse reglene. 2 Alle gasstankskip, uansett byggedato, som gjennomgår reparasjoner, forandringer, ombygginger og endring av utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt være i samsvar med minst de kravene som tidligere gjaldt for skipet. Et slikt skip, hvis bygget før 1. juli 1986, skal som en regel være i samsvar med kravene til et skip bygget den datoen eller senere i minst samme grad som før det gjennomgikk slike reparasjoner, forandringer, ombygginger eller endring av utrustning. Reparasjoner, forandringer og ombygging av vesentlig omfang, og utrustning i forbindelse med dette, skal oppfylle krav til skip bygget 1. juli 1986 eller senere i den grad administrasjonen finner det rimelig og praktisk mulig. 3 Et skip som er ombygget til gasstankskip, skal, uten hensyn til byggedato, betraktes som et gasstankskip bygget på den dato da slik ombygging ble påbegynt. Regel 13 Krav til gasstankskip 1 Et gasstankskip skal være i samsvar med kravene i IGC-koden og skal, i tillegg til kravene i regel I/8, I/9 og I/10 slik de kommer til anvendelse, besiktes og sertifiseres i henhold til bestemmelsene i koden. I denne regel skal kravene i koden betraktes som ufravikelige. 2 Et gasstankskip som innehar et sertifikat utstedt i henhold til bestemmelsene i nr. 1, skal kontrolleres som fastsatt i regel I/19. Et slikt sertifikat skal i denne forbindelse betraktes som et sertifikat utstedt i henhold til regel I/12 eller I/13. Del D Særkrav til frakt av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall om bord på skip Regel 14 Definisjoner 1 «INF-koden» betyr Det internasjonale regelverket for sikker frakt av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall om bord på skip (International Code for the Safe Carriage of Packaged Irradiated Nuclear Fuel, Plutonium and High-Level Radioactive Wastes on Board Ships), vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.88(71), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2 «INF-last» betyr pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall som føres som last i samsvar med IMDG-kodens klasse 7. 3 «Bestrålt kjernebrensel» betyr materiale som inneholder uran-, thorium- og/eller plutoniumisotoper, og som har vært benyttet til å opprettholde en kritisk kjernefysisk kjedereaksjon. 4 «Plutonium» betyr den resulterende blandingen av isotoper av materialet utvunnet fra bestrålt kjernebrensel gjennom reprosessering. 5 «Høyradioaktivt avfall» betyr flytende avfall som oppstår fra driften av utvinningsanlegget i første trinn eller konsentrert avfall fra påfølgende utvinningstrinn, i et anlegg for reprosessering av bestrålt kjernebrensel, eller faste stoffer som slikt flytende avfall er omdannet til.

63 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Regel 15 Anvendelse for skip som fører INF-last 1 Med unntak av det som er fastsatt i nr. 2, skal denne delen gjelde for alle skip som fører INF-last, uansett byggedato og størrelse, herunder lasteskip med bruttotonnasje under Denne delen og INF-koden får ikke anvendelse på krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre fartøy som eies eller drives av en kontraherende stats regjering, og som, på gjeldende tidspunkt, bare benyttes i offentlig, ikkekommersiell tjeneste; hver administrasjon skal imidlertid sikre, ved implementering av egnede tiltak som ikke svekker driften eller driftsegenskapene til slike skip som den eier eller driver, at slike skip som fører INF-last, så langt det er rimelig og praktisk mulig opptrer i tråd med denne delen og INF-koden. 3 Ingenting i denne delen eller i INF-koden skal berøre rettighetene og pliktene til regjeringene etter folkeretten, og ethvert tiltak som iverksettes for å sørge for overholdelse, skal være i tråd med folkeretten. Regel 16 Krav til skip som fører INF-last 1 Et skip som fører INF-last, skal være i samsvar med kravene i INF-koden i tillegg til ethvert annet relevant krav i disse reglene, og skal besiktes og sertifiseres i henhold til bestemmelsene i koden. 2 Et skip som innehar et sertifikat utstedt i henhold til bestemmelsene i nr. 1, skal kontrolleres som fastsatt i regel I/19 og XI/4. Et slikt sertifikat skal i denne forbindelse betraktes som et sertifikat utstedt i henhold til regel I/12 eller I/13. Endringen trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. september 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 9, 11, 12 og 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 26. september 2014 kl I Vedlagte dokument skal gjøres kjent sammen med forskrift 1. juli 2014 nr. 956 om supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip. SOLAS 74 Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel XII om Supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.216(82). Kapittel XII Supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip Regel 1 Definisjoner I dette kapittel gjelder følgende definisjoner: 1 «Bulkskip» betyr et skip som hovedsakelig er ment å frakte tørrlast i bulk, herunder skipstyper som malmskip og kombinasjonsskip «Bulkskip med enkel platehudskonstruksjon» betyr et bulkskip som definert i nr. 1, der:.1 en hvilken som helst del av et lasterom avgrenses av den utvendige platehuden, eller.2 ett eller flere lasterom er avgrenset av en dobbel platehud med en bredde på under 760 mm på bulkskip bygget før 1. januar 2000 og under 1000 mm på bulkskip bygget 1. januar 2000 eller senere, men før 1. juli 2006, der avstanden skal måles vinkelrett på den utvendige platehuden. Slike skip omfatter kombinasjonsskip der en hvilken som helst del av et lasterom avgrenses av den utvendige platehuden. 3 «Bulkskip med dobbel platehudskonstruksjon» betyr et bulkskip som definert i nr. 1, der alle lasterom er avgrenset av en dobbel platehud, unntatt som definert i nr «Dobbel platehud» betyr en konfigurasjon der hver skipsside er konstruert av den utvendige platehuden og et langskipsskott som knytter sammen dobbeltbunnen og dekket. Muddervingtanker og topptanker kan, der slike er installert, være integrerte deler i den doble platehudskonfigurasjonen. 5 «Lengde» på et bulkskip betyr lengde som definert i gjeldende bestemmelser i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer. 6 «Fast bulklast» betyr alt materiale, med unntak av væske eller gass, som består av en kombinasjon av partikler, granulater eller større biter av materiale, generelt enhetlig i sammensetning, og som lastes direkte inn i lasterommene i et skip uten noen mellomliggende form for inneslutting/oppbevaring.

64 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 7 «Standardene for styrken på skott og dobbeltbunn i bulkskip» betyr «the Standards for the evaluation of scantlings of the transverse watertight vertically corrugated bulkhead between the two foremost cargo holds and for the evaluation of allowable hold loading of the foremost cargo hold», vedtatt 27. november 1997 ved resolusjon 4 fra konferansen av kontraherende staters regjeringer til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med eventuelle endringer foretatt av Organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 8 «Bulkskip bygget» betyr bulkskip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn. 9 «Et tilsvarende byggetrinn» betyr det trinnet der:.1 bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner, og.2 montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede massen av alle konstruksjonsmaterialer, når denne verdien er mindre. 10 «Bredden (B)» på et bulkskip betyr bredden som definert i gjeldende bestemmelser i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer. 1 Det vises til:.1 For skip bygget før 1. juli 2006, resolusjon 6, tolkning av definisjonen av «bulkskip», som er gitt i kapittel IX i SOLAS 1974, endret i 1994, vedtatt på SOLAS-konferansen Tolkningen av bestemmelsene i SOLAS-kapittel XII om Supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip, vedtatt av Organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.79(70)..3 Anvendelsesbestemmelsene i vedlegg 1 til tolkningen av bestemmelsene i SOLAS kapittel XII om Supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip, vedtatt av Organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.79(71). 2 For bulkskip bygget 1. januar 2009 eller senere vises det til tolkning av definisjonen av «bulkskip» i resolusjon MSC.277(85). Regel 2 Anvendelse Bulkskip skal oppfylle kravene i dette kapittelet i tillegg til krav som kommer til anvendelse i andre kapitler. Regel 3 Tidsplan for gjennomføring Bulkskip bygget før 1. juli 1999 som regel 4 eller 6 får anvendelse på, skal oppfylle bestemmelsene i disse reglene etter følgende tidsplan, med henvisning til det utvidede inspeksjonsprogrammet som kreves i regel XI 1/2:.1 bulkskip som 1. juli 1999 er 20 år gamle eller mer, innen datoen for den første mellomliggende besiktelsen eller den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 1999, avhengig av hva som kommer først,.2 bulkskip som 1. juli 1999 er 15 år gamle eller mer, men under 20 år gamle, innen datoen for den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 1999, men ikke senere enn 1. juli 2002, og.3 bulkskip som 1. juli 1999 er under 15 år gamle, innen datoen for den første periodiske besiktelsen etter den dagen skipet er blitt 15 år gammelt, men ikke senere enn den dagen skipet er blitt 17 år gammelt. Regel 4 Krav til skadestabilitet gjeldende for bulkskip 1 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, som er utformet for å frakte faste bulklaster med en densitet på 1000 kg/m 3 og mer, og som er bygget 1. juli 1999 eller senere, skal, når skipet er lastet til sommerlastelinjen, kunne motstå vannfylling av et hvilket som helst enkelt lasterom i alle lastetilstander og holde seg flytende i en tilfredsstillende likevektstilstand, som spesifisert i nr Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med dobbel platehudskonstruksjon, der en hvilken som helst del av langskipsskottet befinner seg innenfor B/5 eller 11,5 meter, avhengig av hva som er minst, innover fra skipssiden i rett vinkel på senterlinjen ved den fastsatte sommerlastelinjen, og som er utformet for å frakte faste bulklaster med en densitet på 1000 kg/m 3 eller mer, og som er bygget før 1. juli 2006, skal, når skipet er lastet til sommerlastelinjen, kunne motstå vannfylling av et hvilket som helst enkelt lasterom i alle lastetilstander og holde seg flytende i en tilfredsstillende likevektstilstand, som spesifisert i nr Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, som frakter faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer, og som er bygget før 1. juli 1999, skal, når skipet er lastet til sommerlastelinjen, kunne motstå vannfylling av det forreste lasterommet i alle lastetilstander og holde seg flytende i en tilfredsstillende likevektstilstand, som spesifisert i nr. 4. Dette kravet skal oppfylles i samsvar med tidsplanen for gjennomføring som er gitt i regel 3. 4 Med forbehold om bestemmelsene i nr. 7 skal likevektstilstanden etter vannfylling oppfylle kravet til likevektstilstand som er fastsatt i vedlegget til resolusjon A.320(IX) regel likeverdig med regel 27 i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, som endret ved resolusjon A.514(13). Den antatte vannfyllingen trenger bare å ta hensyn til fylling av lasterommet til vannhøyden utenfor skipet i den fylte tilstanden. Fyllingsgraden til et lasterom med last skal antas å være 0,9, og fyllingsgraden til et tomt lasterom skal antas å være 0,95, med mindre en fyllingsgrad som er relevant for en bestemt last, antas for det volumet av et vannfylt lasterom med last, og en fyllingsgrad på 0,95 antas for det resterende tomme volumet i lasterommet. 5 Bulkskip bygget før 1. juli 1999 som har fått fastsatt redusert fribord in samsvar med regel 27(7) i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, som vedtatt 5. april 1966, kan anses å oppfylle kravene i nr. 3 i denne regelen.

65 15. sept. Nr Norsk Lovtidend 6 Bulkskip som har fått fastsatt redusert fribord i samsvar med bestemmelsene i nr. (8) i regelen som er likeverdig med regel 27 i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, vedtatt ved resolusjon A.320(IX), som endret ved resolusjon A.514(13), kan anses å oppfylle kravene i nr. 1 eller 2, etter hva som er relevant. 7 På bulkskip som har fått fastsatt redusert fribord i samsvar med bestemmelsene i regel 27(8) i vedlegg B i 1988-protokollen til Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, skal likevektstilstanden etter vannfylling tilfredsstille de relevante bestemmelsene i nevnte protokoll. Regel 5 Konstruksjonsstyrke for bulkskip 1 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, som er utformet for å frakte faste bulklaster med en densitet på 1000 kg/m 3 eller mer, og som er bygget 1. juli 1999 eller senere, skal ha en styrke som er tilstrekkelig til å motstå vannfylling av et hvilket som helst enkelt lasterom til vannhøyden utenfor skipet i den fylte tilstanden i alle laste- og ballasttilstander, idet det også tas hensyn til dynamiske virkninger knyttet til forekomsten av vann i lasterommet, og dessuten til anbefalinger vedtatt av Organisasjonen. 1 2 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med dobbel platehudskonstruksjon, der en hvilken som helst del av langskipsskottet befinner seg innenfor B/5 eller 11,5 meter, avhengig av hva som er minst, innover fra skipssiden i rett vinkel på senterlinjen ved den fastsatte sommerlastelinjen, og som er utformet for å frakte bulklaster med en densitet på 1000 kg/m 3 eller mer, og som er bygget før 1. juli 2006, skal oppfylle kravene til konstruksjonsstyrke i nr Det vises til resolusjon 3 Anbefaling om overholdelse av regel XII/5 i SOLAS, vedtatt av SOLAS-konferansen Regel 6 Konstruksjonskrav og andre krav til bulkskip 1 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, som frakter faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer, og som er bygget før 1. juli 1999, skal oppfylle følgende krav i samsvar med tidsplanen for gjennomføring som er gitt i regel 3:.1 Det vanntette tverrskipsskottet mellom de to forreste lasterommene og dobbeltbunnen i det forreste lasterommet skal ha en styrke som er tilstrekkelig til å motstå vannfylling av det forreste lasterommet, idet det også tas hensyn til dynamiske virkninger knyttet til forekomsten av vann i lasterommet, i samsvar med Standardene for styrken på skott og dobbeltbunn i bulkskip. I denne regelen skal Standardene for styrken på skott og dobbeltbunn i bulkskip behandles som obligatoriske..2 Ved vurdering av behovet for og omfanget av forsterking av det vanntette tverrskipsskottet eller dobbeltbunnen for å tilfredsstille kravene i nr. 1.1, kan det tas hensyn til følgende begrensninger:.1 begrensninger på fordelingen av den totale lastevekten mellom lasterommene, og.2 begrensninger på største dødvekt..3 Bulkskip som benytter én av eller begge de to begrensningene i nr og ovenfor i den hensikt å oppfylle kravene i nr. 1.1, skal alltid etterleve disse begrensningene når det fraktes faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer. 2 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer bygget 1. juli 2006 eller senere skal for alle områder med dobbel platehudskonstruksjon oppfylle følgende krav:.1 Hovedavstivningsstrukturer til den doble platehuden skal ikke plasseres inne i lasterommet..2 Med forbehold om bestemmelsene nedenfor, skal avstanden mellom den utvendige og den innvendige platehuden ved en hvilken som helst tverrskipsseksjon være minst 1000 mm målt vinkelrett på den utvendige platehuden. Den doble platehudskonstruksjonen skal være slik at den muliggjør tilgang for inspeksjon som fastsatt i regel II 1/3 6 og de tekniske bestemmelsene som henviser til den..1 Avstandene nedenfor trenger ikke å opprettholdes med hensyn til tverrbjelker, øvre og nedre fester for tverrgående spanteverk eller endefester for det langsgående spanteverket..2 Minstebredde for fri passasje gjennom rommet i den doble platehuden med hensyn til hindre som rør eller vertikale leidere, skal ikke være mindre 600 mm..3 Hvor den innvendige og/eller utvendige platehuden er lagt med tverrskipsrammer, skal minste avstand mellom de innvendige overflatene av rammeverket ikke være mindre enn 600 mm..4 Hvor den innvendige og utvendige platehuden er lagt med langskipsrammer, skal minste avstand mellom de innvendige overflatene av rammeverket ikke være mindre enn 800 mm. Utenfor den parallelle delen av lasteromlengden kan denne avstanden reduseres der det er nødvendig som følge av den konstruksjonsmessige konfigurasjonen, men skal under ingen omstendigheter være under 600 mm..5 Den minste avstanden nevnt ovenfor skal være den korteste avstanden målt mellom antatte linjer som forbinder de innvendige overflatene til rammene til den innvendige og utvendige platehuden. 3 Rommene i den doble platehuden, med unntak av eventuelle toppvingtanker, skal ikke brukes til frakt av last. 4 På bulkskip med lengde 150 meter eller mer, som frakter faste bulklaster med en densitet på 1000 kg/m 3 eller mer, og som er bygget 1. juli 2006 eller senere:.1 skal konstruksjonen av lasterommene være av en slik art at all forventet last kan lastes og losses ved hjelp av standard laste-/losseutstyr og -prosedyrer uten at det oppstår skader som kan utgjøre en risiko for konstruksjonens sikkerhet,.2 skal det sikres en effektiv forlengelse mellom den utvendige platehudskonstruksjonen og resten av skrogstrukturen, og

66 15. sept. Nr Norsk Lovtidend.3 skal lasterommenes konstruksjon være av en slik art at en enkeltfeil ved én avstivende konstruksjonsdel ikke medfører umiddelbar svikt i andre konstruksjonselementer som potensielt kan føre til at alle de avstivede panelene bryter sammen. Regel 7 Besiktelse og vedlikehold av bulkskip 1 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, bygget før 1. juli 1999 og som er 10 år gammelt eller eldre, skal ikke frakte faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer med mindre det har gjennomgått, med tilfredsstillende resultat, enten:.1 en periodisk besiktelse i samsvar med det utvidede inspeksjonsprogrammet som kreves i regel XI 1/2, eller.2 en besiktelse av alle lasterommene i samme omfang som det som kreves for periodiske besiktelser i det utvidede inspeksjonsprogrammet som kreves i regel XI 1/2. 2 Bulkskip skal oppfylle vedlikeholdskravene i regel II 1/3 1 og Standarder for eiers inspeksjon og vedlikehold av lukedeksler på bulkskip, vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.169(79), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. Regel 8 Informasjon om samsvar med krav til bulkskip 1 Heftet som kreves i regel VI/7.2, skal være påtegnet av administrasjonen, eller på vegne av den, for å angi at kravene i regel 4, 5, 6 og 7, avhengig av relevans, er oppfylt. 2 Eventuelle restriksjoner som er pålagt for frakt av faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer i samsvar med kravene i regel 6 og 14, skal identifiseres og nedtegnes i heftet det vises til i nr Et bulkskip som omfattes av nr. 2, skal være permanent merket på den utvendige platehuden midtskips, babord og styrbord, med en ubrutt og likesidet trekant med sider på 500 mm og spissen 300 mm under dekkslinjen, og malt i en farge som står i klar kontrast til fargen på skroget. Regel 9 Krav til bulkskip som ikke kan oppfylle regel 4.3 på grunn av særskilte forhold ved lasterommenes utforming For bulkskip bygget før 1. juli 1999 som faller innenfor anvendelsesområdet for regel 4.3, og som er bygget med et antall vanntette tverrskipsskott som er utilstrekkelig til å tilfredsstille regelen, kan administrasjonen tillate at det lempes på anvendelsen av regel 4.3 og 6 på betingelse av at de oppfyller følgende krav:.1 for det forreste lasterommet skal inspeksjonene som er fastsatt for den årlige besiktelsen i det utvidede inspeksjonsprogrammet som er påbudt etter regel XI 1/2, erstattes av inspeksjonene fastsatt deri for den mellomliggende besiktelsen av lasterom,.2 det finnes nivåalarmer for lensebrønnen i alle lasterommene, eller eventuelt i rommene som utgjør lastens transportbane, som avgir en lydalarm og visuell alarm på kommandobroen, som godkjent av administrasjonen eller en organisasjon som er anerkjent av administrasjonen i samsvar med bestemmelsene i regel XI 1/1, og.3 det finnes detaljert informasjon om spesifikke scenarier for vannfylling av lasterom. Denne informasjonen skal ledsages av detaljerte instruksjoner om evakueringsberedskap etter bestemmelsene i avsnitt 8 i Det internasjonale regelverket for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-koden), og skal danne grunnlag for mannskapets opplæring og øvelser. Regel 10 Erklæring om faste bulklasters densitet 1 Avskiper skal, før et bulkskip med lengde 150 m eller mer lastes med bulklast, oppgi lastens densitet i tillegg til å gi informasjon om lasten i henhold til regel VI/2. 2 For bulkskip som omfattes av regel 6, med mindre slike bulkskip oppfyller alle relevante krav i dette kapittelet som gjelder for frakt av faste bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer, skal densiteten til enhver last som oppgis å ha en densitet mellom 1250 kg/m 3 og 1780 kg/m 3, verifiseres av en akkreditert prøvingsorganisasjon. 1 1 Ved verifiseringen av densiteten til fast bulklast, skal det vises til en ensartet målemetode for bulklastens densitet (MSC/Circ.908). Regel 11 Lasteinstrument (Med mindre annet er fastsatt, gjelder denne regelen for bulkskip uavhengig av byggedato) 1 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer skal utstyres med et lasteinstrument som kan gi informasjon om aktuelle belastende bøyemomenter og skjærkrefter på skrogbjelken, idet det tas hensyn til anbefalingene vedtatt av Organisasjonen. 1 2 Bulkskip med lengde 150 meter eller mer bygget før 1. juli 1999 skal oppfylle kravene i nr. 1 ikke senere enn på datoen for den første mellomliggende eller periodiske besiktelsen av skipet, som foretas etter 1. juli Bulkskip med lengde under 150 meter bygget 1. juli 2006 eller senere skal utstyres med et lasteinstrument som kan gi informasjon om skipets stabilitet i intakt tilstand. Dataprogrammet skal være godkjent for stabilitetsberegninger av administrasjonen og skal inneholde standardbetingelser for prøvingsformål knyttet til den godkjente stabilitetsinformasjonen. 2 1 Det vises til resolusjon 5 Rekommandasjon om lasteinstrumenter, vedtatt av SOLAS-konferansen Det vises til de relevante delene av vedlegget til Retningslinjer for bruk av datamaskiner om bord (MSC/Circ.891).

67 19. sept. Nr Norsk Lovtidend Regel 12 Alarmer for vanninntrenging i lasterom, ballastrom og tørrtanker (Denne regelen gjelder for bulkskip uavhengig av byggedato) 1 Bulkskip skal være utstyrt med detektorer for vannhøyde:.1 i hvert lasterom, som avgir en lydalarm og en visuell alarm, én alarm når vannhøyden over den innerste bunnen i ethvert lasterom når en høyde på 0,5 m og en annen alarm ved en høyde som utgjør ikke mindre enn 15 % av lasterommets dybde, men ikke over 2 m. På bulkskip som regel 9 nr. 2 får anvendelse på, er det bare nødvendig å installere detektorer med sistnevnte alarm. Detektorene for vannhøyde skal installeres i lasterommenes akterdel. For lasterom som brukes til vannballast, kan det installeres en innretning som opphever alarmen. De visuelle alarmene skal skille klart mellom de to forskjellige vannhøydene som detekteres i hvert lasterom..2 i enhver ballasttank forut for kollisjonsskottet som krevet etter regel II 1/12, som avgir en lydalarm og en visuell alarm når væsken i tanken når en høyde som ikke overstiger 10 % av tankens kapasitet. En innretning som opphever alarmen når tanken er i bruk, kan installeres, og.3 i ethvert tørt eller tomt område unntatt avlukke for ankerkjetting, der en hvilken som helst derav strekker seg forut for det forreste lasterommet, som avgir en lydalarm og en visuell alarm ved en vannhøyde på 0,1 m over dekk. Det er ikke nødvendig å anbringe slike alarmer i lukkede rom med et volum som ikke overstiger 0,1 % av skipets maksimale volum for deplasement. 2 Lydalarmene og de visuelle alarmene som er angitt i punkt 1, skal plasseres på broen. 3 Bulkskip bygget før 1. juli 2004 skal oppfylle kravene i denne regelen senest ved datoen for første årlige besiktelse, mellomliggende besiktelse eller fornyelsesbesiktelse av skipet etter 1. juli 2004, avhengig av hva som kommer først. Regel 13 Lensesystemenes tilgjengelighet 1 (Denne regelen gjelder for bulkskip uavhengig av byggedato) 1 På bulkskip skal midlene for tømming og pumping av ballasttanker forut for kollisjonsskottet og lensebrønner i tørre rom der en hvilken som helst del av rommet strekker seg forut for det forreste lasterommet, kunne settes i drift fra et lett tilgjengelig, innelukket rom som skal være tilgjengelig fra kommandobroen eller kontrollposisjonen for fremdriftsmaskineriet uten å måtte krysse åpne fribord eller overbygde dekk. Hvor rør som betjener slike tanker eller lensebrønner, føres gjennom kollisjonsskottet, kan bruk av fjernstyrte aktuatorer for betjening av ventilen godtas som et alternativ til betjeningen av ventiler angitt i regel II 1/12, forutsatt at plasseringen av slike ventilbetjeningsinnretninger oppfyller kravene i denne regelen. 2 Bulkskip bygget før 1. juli 2004 skal oppfylle kravene i denne regelen senest ved datoen for første mellomliggende besiktelse eller fornyelsesbesiktelse av skipet etter 1. juli 2004, men under ingen omstendigheter senere enn 1. juli Det vises til fortolkningen av SOLAS regel XII/13 (MSC/Circ.1069). Regel 14 Begrensninger i å seile med tomt lasterom Bulkskip med lengde 150 meter eller mer med enkel platehudskonstruksjon, som frakter bulklaster med en densitet på 1780 kg/m 3 eller mer, og som ikke oppfyller kravene til å motstå vannfylling av et hvilket som helst enkelt lasterom som spesifisert i regel 5.1 og standardene og kriteriene for sidestrukturer i bulkskip med enkel platehudskonstruksjon («Standards and criteria for side structures of bulk carriers of single-side skin construction»), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.168(79), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I, skal ikke seile med lasterom som er lastet mindre enn 10 % av lasterommets maksimale lastevekt i full lastetilstand, etter at skipet er blitt 10 år. Gjeldende fulle lastetilstand i henhold til denne regelen er en last som tilsvarer, eller er større enn 90 % av skipets dødvekt ved det relevante fastsatte fribordet. Endringen trer i kraft straks. II 19. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. september 2014 med hjemmel i forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i Kunngjort 26. september 2014 kl I I forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i 2014 gjøres følgende endringer: 12 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fiske etter makrell for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde under 13 meter stoppes fra og med 19. september 2014 klokken Siste frist for innmelding av fangst er 19. september 2014 klokken

68 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Uavhengig av stoppen kan fartøy fortsette fisket på den garanterte kvoten som nevnt i første ledd og kvotefleksibiliteten som nevnt i 13. Gjeldende 12 tredje og fjerde ledd blir 12 fjerde og nytt femte ledd Forskriften trer i kraft straks. II 26. sept. Nr Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) og lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2014 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) 12 og lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen) del VII. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 26. september 2014 kl Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer. Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av 12a som trer i kraft straks. 2. Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen). Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av del VI og folketrygdloven 25 3a som er trådt i kraft. 26. sept. Nr Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 75 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 7. desember 2012 nr. 76 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2014 med hjemmel i lov 7. desember 2012 nr. 75 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd del II og lov 7. desember 2012 nr. 76 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt del VI. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 26. september 2014 kl Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 75 om endringer i folketrygdloven del I. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 76 om endringer i lov om skatt av formue og inntekt del V. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret sept. Nr Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2014, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 6 2. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 26. september 2014 kl Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. 3. Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.

69 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. 4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. 4.5 Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 4.6 Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. 5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. 5.2 Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. 5.4 Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen.

70 22. sept. Nr Norsk Lovtidend 6. Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring 6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 6.2 Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, ved sin medvirkning i den kommunale planleggingen og som kollektivtransportmyndighet og vegeier. 6.3 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter må samordne sine arbeider med konseptvalgutredninger, helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 6.6 Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. Innspill skal fremmes tidlig i planleggingen og samordnes så langt det er mulig. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 6.8 For å fremme raskere og mer effektive planprosesser for viktige samferdselstiltak bør statlige planvirkemidler vurderes. For særskilt prioriterte samferdselsprosjekter skal statlig plan vurderes. 7. Ikrafttreden Retningslinjene trer i kraft straks. Retningslinjene erstatter rundskriv T 5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 22. sept. Nr Forskrift om endring i flere forskrifter som følge av opprettelsen av «Landbruksdirektoratet» Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 22. september 2014 med hjemmel i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) 30, 31, 32 og 33, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2011 nr. 137, Stortingets årlige budsjettvedtak, lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18, forskrift 21. desember 2004 nr om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved leveranser til spesialmarkeder 7, lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 9 1 og 9 2, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708, lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2, 8 og 14, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) 38, forskrift 22. juni 1984 nr om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning, delegeringsvedtak 21. november 1975 nr. 4, lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene 4 7, forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon 11 fjerde ledd, forskrift 19. desember 2008 nr om pristilskudd i landbrukssektoren 4 og 8 og jordbruksavtalen pkt. 6.6., lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 3, 7, 8, 9 første ledd, 10 annet ledd, 11, 12, 14, 15, 16, 18, 19, 21, 29, 33, 36, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 10 og 38, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, delegeringsvedtak 12. mai 1995 nr. 413, delegeringsvedtak 19. desember 1975 nr. 2, delegeringsvedtak 11. januar 1978 nr. 1, jf. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. 26 annet og tredje ledd og 27, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a, delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr. 1073, delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr , 3, 7, 11, 12, 14, 15, 19, 29 og 33, lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 9 2 og 9 3, forskrift 22. desember 2005 nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer 21 og 22, delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708, forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk 4, 5, 7, 8, 13 og 14 og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer 3 nr. 4, jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 6, 7, 8, 11 andre og tredje ledd, 13 og 14, lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 20, delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr. 488, 7, 8, 9 første ledd, 10 annet ledd, 12, 18, 33 første ledd, jf. 36 andre ledd, lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 62 tredje ledd, jf. første ledd, jf. delegeringsvedtak 13. mai 2011 nr. 513, fullmakt fra Stortinget 13. juni 2001 vedtak V, jf. St.prp.nr.92 ( ) og fullmakt fra Stortinget 21. juni 2002 vedtak V nr. 9, jf. St.prp.nr.63 ( ). Kunngjort 30. september 2014 kl I I følgende forskrifter skal «Statens landbruksforvaltning», «Statens landbruksforvaltning (SLF)», «SLF», «Statens reindriftsforvaltning» og «Reindriftsforvaltningens» erstattes med «Landbruksdirektoratet»: 1. Forskrift 19. juni 2008 nr. 712 om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt. 2. Forskrift 11. februar 2011 nr. 138 om saksbehandling i saker om odelsfrigjering etter odelslova 30 og Forskrift 24. august 2004 nr om nedsatt tollsats for konservesindustrien. 4. Forskrift 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord. 5. Forskrift 16. desember 2002 nr for garanti ved åpning av gjeldsforhandling i henhold til konkursloven.

71 23. sept. Nr Norsk Lovtidend 6. Forskrift 22. juni 1984 nr om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. 7. Forskrift 1. juli 1995 nr. 679 om delegering av myndigheit etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsalmenningane (fjellova). 8. Delegering 22. desember 1992 nr av myndighet etter lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene. 9. Forskrift 30. juni 2014 nr. 924 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. 10. Forskrift 12. februar 2014 nr. 129 om satser for frakt av slakt. 11. Forskrift 9. juli 2010 nr om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. 12. Vedtak 8. desember 2003 nr om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. 13. Delegering 18. januar 2001 nr. 46 til fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning i saker etter industrikonsesjonsloven. 14. Forskrift 21. desember 2004 nr om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved leveranser til spesialmarkeder. 15. Forskrift 12. desember 2000 nr om tilskott til forsøksringar. 16. Forskrift 21. desember 2004 nr om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potetog grønnsaksprodusenter. 17. Forskrift 11. desember 1998 nr om tilskudd til kursvirksomhet for avløsere, landbruksvikarer, daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag. 18. Forskrift 9. september 1999 nr om tilskudd til produsentretta rådgiving i potetsektoren. 19. Forskrift 14. desember 2011 nr om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. 20. Forskrift 10. mai 2011 nr. 482 om sporbarhet av svin. 21. Forskrift 30. juni 2009 nr. 954 om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og kraftfôrproduksjons ved fastsettelse av tollsatser og prisutjevningsbeløp. 22. Forskrift 8. desember 2003 nr om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. 23. Forskrift 13. september 1999 nr om såvarer. 24. Vedtak 20. juni 2011 nr. 700 om videre delegering av myndighet som klageinstans for vedtak etter naturmangfoldloven Vedtekter 6. desember 2002 nr for Landbrukets utviklingsfond. 26. Vedtekter 12. desember 2002 nr for Jordfondet. Endringene trer i kraft straks. II 22. sept. Nr Forskrift om stopp i fangst av vågehval i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. september 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12 og 16 og forskrift 31. mars 2014 nr. 372 om regulering av fangst av vågehval i annet ledd. Kunngjort 30. september 2014 kl Stopp i fangsten Fangst av vågehval stoppes med virkning fra 25. september Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember sept. Nr Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 23. september 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 8 2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr Kunngjort 30. september 2014 kl I I forskrift 17. desember 2008 nr til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: Frihandelsavtaler som Norge har inngått

72 23. sept. Nr Norsk Lovtidend bokstav a) skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) bokstav b) skal lyde: b) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) bokstav c) skal lyde: c) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) bokstav d) skal lyde: d) frihandelsavtalen EFTA Albania bokstav e) skal lyde: e) frihandelsavtalen EFTA Canada bokstav f) skal lyde: f) frihandelsavtalen EFTA Chile bokstav g) skal lyde: g) frihandelsavtalen EFTA Colombia bokstav h) skal lyde: h) frihandelsavtalen EFTA Costa Rica og Panama bokstav i) skal lyde: i) frihandelsavtalen EFTA Egypt bokstav j) skal lyde: j) frihandelsavtalen EFTA GCC (Gulf Co-operation Council) bokstav k) skal lyde: k) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland bokstav l) skal lyde: l) frihandelsavtalen EFTA Hongkong bokstav m) skal lyde: m) frihandelsavtalen EFTA Israel bokstav n) skal lyde: n) frihandelsavtalen EFTA Jordan bokstav o) skal lyde: o) frihandelsavtalen EFTA Libanon bokstav p) skal lyde: p) frihandelsavtalen EFTA Makedonia bokstav q) skal lyde: q) frihandelsavtalen EFTA Marokko bokstav r) skal lyde: r) frihandelsavtalen EFTA Mexico bokstav s) skal lyde: s) frihandelsavtalen EFTA Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet bokstav t) skal lyde: t) frihandelsavtalen EFTA Peru bokstav u) skal lyde: u) interim frihandelsavtale EFTA PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet bokstav v) skal lyde: v) frihandelsavtalen EFTA Den sørafrikanske tollunion SACU bokstav w) skal lyde: w) frihandelsavtalen EFTA Serbia

73 23. sept. Nr Norsk Lovtidend bokstav x) skal lyde: x) frihandelsavtalen EFTA Singapore bokstav y) skal lyde: y) frihandelsavtalen EFTA Sør-Korea bokstav z) skal lyde: z) frihandelsavtalen EFTA Tunisia bokstav æ) skal lyde: æ) frihandelsavtalen EFTA Tyrkia bokstav ø) skal lyde: ø) frihandelsavtalen EFTA Ukraina bokstav å) skal lyde: å) frihandelsavtalen Norge Færøyene Tilstrekkelig bearbeiding i Norge prosessliste (1) bokstav a) skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Vedlegg II til Protokoll (1) bokstav b) skal lyde: b) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A (1) bokstav c) skal lyde: c) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Vedlegg II til Protokoll (1) bokstav d) skal lyde: d) frihandelsavtalen EFTA Albania Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav e) skal lyde: e) frihandelsavtalen EFTA Canada Tillegg I til Vedlegg C (1) bokstav f) skal lyde: f) frihandelsavtalen EFTA Chile Tillegg 2 til Vedlegg I (1) bokstav g) skal lyde: g) frihandelsavtalen EFTA Colombia Tillegg 1 og 2 til Vedlegg V (1) bokstav h) skal lyde: h) frihandelsavtalen EFTA Costa Rica og Panama Tillegg 1 til Vedlegg I (1) bokstav i) skal lyde: i) frihandelsavtalen EFTA Egypt Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav j) skal lyde: j) frihandelsavtalen EFTA GCC (Gulf Co-operation Council) Tillegg 1 og 2 til Vedlegg IV (1) bokstav k) skal lyde: k) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A og avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Vedlegg II til protokoll (1) bokstav l) skal lyde: l) frihandelsavtalen EFTA Hongkong Tillegg 1 del I og II til Vedlegg IV (1) bokstav m) skal lyde: m) frihandelsavtalen EFTA Israel Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav n) skal lyde: n) frihandelsavtalen EFTA Jordan Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav o) skal lyde: o) frihandelsavtalen EFTA Libanon Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav p) skal lyde: p) frihandelsavtalen EFTA Makedonia Vedlegg II til Protokoll B

74 23. sept. Nr Norsk Lovtidend (1) bokstav q) skal lyde: q) frihandelsavtalen EFTA Marokko Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav r) skal lyde: r) frihandelsavtalen EFTA Mexico Tillegg 2 til Vedlegg I (1) bokstav s) skal lyde: s) frihandelsavtalen EFTA Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II (1) bokstav t) skal lyde: t) frihandelsavtalen EFTA Peru Tillegg 1 og 2 til Vedlegg V (1) bokstav u) skal lyde: u) interim frihandelsavtale EFTA PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav v) skal lyde: v) frihandelsavtalen EFTA Den sørafrikanske tollunion SACU Tillegg 2 til Vedlegg V (1) bokstav w) skal lyde: w) frihandelsavtalen EFTA Serbia Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav x) skal lyde: x) frihandelsavtalen EFTA Singapore Tillegg 2 til Vedlegg I (1) bokstav y) skal lyde: y) frihandelsavtalen EFTA Sør-Korea Tillegg 2 til Vedlegg I (1) bokstav z) skal lyde: z) frihandelsavtalen EFTA Tunisia Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav æ) skal lyde: æ) frihandelsavtalen EFTA Tyrkia Vedlegg II til Protokoll B (1) bokstav ø) skal lyde: ø) frihandelsavtalen EFTA Ukraina Vedlegg 1 og 2 til Protokoll om opprinnelsesregler (1) bokstav å) skal lyde: å) frihandelsavtalen EFTA Færøyene Vedlegg II til Vedlegg Opprinnelse som følge av kumulasjon bokstav a) skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Protokoll 4, artikkel 2 og bokstav b) skal lyde: b) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og bokstav c) skal lyde: c) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 2, 3 og bokstav d) skal lyde: d) frihandelsavtalen EFTA Albania Protokoll B, artikkel 3 og bokstav e) skal lyde: e) frihandelsavtalen EFTA Canada Vedlegg C, artikkel 2 og bokstav f) skal lyde: f) frihandelsavtalen EFTA Chile Vedlegg I, artikkel 2 og bokstav g) skal lyde: g) frihandelsavtalen EFTA Colombia Vedlegg V, artikkel 2 og bokstav h) skal lyde: h) frihandelsavtalen EFTA Costa Rica og Panama Vedlegg I, artikkel 2 og bokstav i) skal lyde: i) frihandelsavtalen EFTA Egypt Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4

75 23. sept. Nr Norsk Lovtidend bokstav j) skal lyde: j) frihandelsavtalen EFTA GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 2 og bokstav k) skal lyde: k) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og 4 og avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 2, 3 og bokstav l) skal lyde: l) frihandelsavtalen EFTA Hongkong Vedlegg IV, artikkel bokstav m) skal lyde: m) frihandelsavtalen EFTA Israel Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav n) skal lyde: n) frihandelsavtalen EFTA Jordan Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav o) skal lyde: o) frihandelsavtalen EFTA Libanon Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav p) skal lyde: p) frihandelsavtalen EFTA Makedonia Protokoll B, artikkel 2 og bokstav q) skal lyde: q) frihandelsavtalen EFTA Marokko Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav r) skal lyde: r) frihandelsavtalen EFTA Mexico Vedlegg I, artikkel 2 og bokstav s) skal lyde: s) frihandelsavtalen EFTA Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og bokstav t) skal lyde: t) frihandelsavtalen EFTA Peru Vedlegg V, artikkel bokstav u) skal lyde: u) frihandelsavtale EFTA PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 2 og bokstav v) skal lyde: v) frihandelsavtalen EFTA Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 2 og bokstav w) skal lyde: w) frihandelsavtalen EFTA Serbia Protokoll B, artikkel 3 og bokstav x) skal lyde: x) frihandelsavtalen EFTA Singapore Vedlegg I, artikkel 2 og bokstav y) skal lyde: y) frihandelsavtalen EFTA Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 2 og bokstav z) skal lyde: z) frihandelsavtalen EFTA Tunisia Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav æ) skal lyde: æ) frihandelsavtalen EFTA Tyrkia Protokoll B, artikkel 2, 3 og bokstav ø) skal lyde: ø) frihandelsavtalen EFTA Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel 2, 3 og bokstav å) skal lyde: å) frihandelsavtalen Norge Færøyene Vedlegg 3, artikkel 3 og Direkte transport (2) bokstav a) skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Protokoll 4, artikkel (2) bokstav b) skal lyde: b) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13

76 23. sept. Nr Norsk Lovtidend (2) bokstav c) skal lyde: c) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel (2) bokstav d) skal lyde: d) frihandelsavtalen EFTA Albania Protokoll B, artikkel (2) bokstav e) skal lyde: e) frihandelsavtalen EFTA Canada Vedlegg C, artikkel (2) bokstav f) skal lyde: f) frihandelsavtalen EFTA Chile Vedlegg I, artikkel (2) bokstav g) skal lyde: g) frihandelsavtalen EFTA Colombia Vedlegg V, artikkel (2) bokstav h) skal lyde: h) frihandelsavtalen EFTA Costa Rica og Panama Vedlegg I, artikkel (2) bokstav i) skal lyde: i) frihandelsavtalen EFTA Egypt Protokoll B, artikkel (2) bokstav j) skal lyde: j) frihandelsavtalen EFTA GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel (2) bokstav k) skal lyde: k) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13 og avtale mellom Norge og det Det økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel (2) bokstav l) skal lyde: l) frihandelsavtalen EFTA Hongkong Vedlegg IV, artikkel (2) bokstav m) skal lyde: m) frihandelsavtalen EFTA Israel Protokoll B, artikkel (2) bokstav n) skal lyde: n) frihandelsavtalen EFTA Jordan Protokoll B, artikkel (2) bokstav o) skal lyde: o) frihandelsavtalen EFTA Libanon Protokoll B, artikkel (2) bokstav p) skal lyde: p) frihandelsavtalen EFTA Makedonia Protokoll B, artikkel (2) bokstav q) skal lyde: q) frihandelsavtalen EFTA Marokko Protokoll B, artikkel (2) bokstav r) skal lyde: r) frihandelsavtalen EFTA Mexico Vedlegg I, artikkel (2) bokstav s) skal lyde: s) frihandelsavtalen EFTA Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel (2) bokstav t) skal lyde: t) frihandelsavtalen EFTA Peru Vedlegg V, artikkel (2) bokstav u) skal lyde: u) interim frihandelsavtale EFTA PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel (2) bokstav v) skal lyde: v) frihandelsavtalen EFTA Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel (2) bokstav w) skal lyde: w) frihandelsavtalen EFTA Serbia Protokoll B, artikkel (2) bokstav x) skal lyde: x) frihandelsavtalen EFTA Singapore Vedlegg I, artikkel 14

77 23. sept. Nr Norsk Lovtidend bokstav y) skal lyde: y) frihandelsavtalen EFTA Sør-Korea Vedlegg I, artikkel (2) bokstav z) skal lyde: z) frihandelsavtalen EFTA Tunisia Protokoll B, artikkel (2) bokstav æ) skal lyde: æ) frihandelsavtalen EFTA Tyrkia Protokoll B, artikkel (2) bokstav ø) skal lyde: ø) frihandelsavtalen EFTA Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel (2) bokstav å) skal lyde: å) frihandelsavtalen EFTA Færøyene Vedlegg 3, artikkel 13. Endringene trer i kraft straks. II 23. sept. Nr Forskrift om studier og eksamen ved Forsvarets etterretningshøgskole Hjemmel: Fastsatt av Forsvarets etterretningshøgskole ved skolesjefen 23. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 2, 3 3, 3 4, 3 5, 3 6, 3 8, 3 9, 3 11, 4 7 og 5 3, forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler og forskrift 16. desember 2005 nr om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 30. september 2014 kl Formål og virkeområde Forskriften gjelder alle studenter som er opptatt til studier eller emne(r), eller er i studieopphold knyttet til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH). Forskriften gjelder alle studier og eksamener ved FEH. 2. Tildeling av graden bachelor og tilleggsbetegnelse Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener i studieprogram med 180 studiepoengs omfang. Av disse må eksamener med minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved FEH. Tilleggsbetegnelsen for graden bachelor på grunnlag av treårig studieprogram ved FEH skal være Bachelor i etterretning/bachelor of Arts in Intelligence Studies. Tilleggsbetegnelsen for graden bachelor på grunnlag av treårig selvvalgt studieløp skal være Bachelor i kultur og samfunnsfag/bachelor of Arts. 3. Krav til sammensetning av graden bachelor Grunnlaget for graden bachelor skal omfatte ett av følgende: a) Integrert utdanning eller studieprogram av 180 studiepoengs omfang etter studieplan fastsatt av FEH. b) Studieprogram av 180 studiepoengs omfang bestående av integrert utdanning av 120 studiepoengs omfang kombinert med emnegruppe av 60 studiepoengs omfang etter studieplan fastsatt av FEH. c) Selvvalgt studieløp der det inngår en integrert utdanning eller faglig fordypning tilsvarende minimum 80 studiepoeng, en integrert utdanning tilsvarende minimum 40 studiepoeng og en bachelorgradsoppgave av minst 10 studiepoengs omfang. De resterende studiepoengene kan bestå av frittstående emner eller eksamensenheter. 4. Studier og studiestruktur Ved FEH skal studiene organiseres i studieprogram og emner. For hvert studieprogram fastsetter sjef FEH en studieplan. Studieplanen er en beskrivelse av studieprogrammet, med eventuelle studieretninger, som gjør greie for hvordan programmet er bygd opp og hvordan emnene faglig hører sammen, og som angir regler for studieprogrammet i samsvar med denne forskriften. En studieplan skal inneholde: Programbeskrivelse for studieprogrammet Eventuell beskrivelse av studieretninger innen studieprogrammet Emnebeskrivelser for emner som inngår i studieprogrammet De fagspesifikke opptakskravene for studieprogrammet. I den enkelte emnebeskrivelse skal det nedfelles: Hvilke obligatoriske aktiviteter som skal være godkjent før eksamen eller vurdering kan avlegges Hvilke eksamener eller vurderinger som skal være bestått før oppmelding til eller gjennomføring av den enkelte eksamen eller vurdering Hvilke hjelpemidler som er tillatt til eksamen eller vurdering Hvordan eksamensdeler og/eller vurderinger vektes Organisering og gjennomføring av sensuren og sensurordningen.

78 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Endringer i studieplan, emner eller i pensum skal normalt ikke tre i kraft før ved nytt studieår/eller nytt opptak til emnet. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet. 5. Opptak og studierett En student ved FEH er en person som er tatt opp til et studiepoenggivende studieprogram. En enkeltemnestudent ved FEH er en person med eller uten militært eller sivilt ansettelsesforhold til Forsvaret. Enkeltemnestudenten skal fylle kravene i relevante opptaksprøver og eventuelle krav til øvrige kvalifikasjoner. En enkeltemnestudent har kun studierett til det studiepoenggivende emnet vedkommende er tatt opp til. 6. Tap av studierett En student eller enkeltemnestudent mister studieretten dersom ett eller flere av følgende tilfeller inntreffer: a) ved utilfredsstillende faglig progresjon i første semester etter opptak b) ved ikke-bestått krav til egnethet som militær leder c) stryk på ny eksamen eller vurdering d) ved stryk på to eller flere ordinære eksamener eller vurderinger. Ved stryk i emner i siste semester i bachelorprogrammet gis normalt frist til utgangen av påfølgende semester for å avlegge ny eksamen eller vurdering. 7. Studieåret Ved FEH er studieåret delt inn i høst- og vårsemester. I løpet av et semester skal ordinær undervisning, obligatoriske aktiviteter, eksamen og vurdering være avviklet. Dette gjelder ikke sensur. 8. Vilkår for å avlegge eksamen eller vurdering Med eksamen menes en avsluttende prøve eller vurdering i ett emne eller del av emne, eller for flere emner sammen som gir grunnlag for fastsettelse av karakterer eller delkarakterer som skal angis på vitnemål eller karakterutskrift. Et emne som består av flere eksamener eller vurderingsdeler er ikke bestått før alle delene er bestått. Alle eksamener eller vurderingsdeler må gjennomføres i det/de semestre som er angitt i studieplanen. Ny eller utsatt eksamen eller vurdering arrangeres så snart som mulig etter at ordinær eksamen eller vurdering er avholdt. 9. Gjennomføring av eksamen eller vurdering Ordinær eksamen er den første eksamenen eller vurderingen som gjennomføres i ett emne eller for flere emner. Utsatt eksamen er eksamen eller vurdering for studenter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen er eksamen eller vurdering for studenter som ikke fikk bestått karakter ved ordinær eksamen. Studentene blir kollektivt oppmeldt til eksamener eller vurderinger som inngår i studieprogrammet, herunder ny eller utsatt eksamen. Vilkår for å melde seg opp til eksamen skal fremgå av studieplanen eller emnebeskrivelse. Ved ikke bestått karakter kan det normalt ikke gis adgang til mer enn to forsøk til eksamen eller vurdering i ett og samme emne. Ved bestått karakter gis det ikke adgang til å avlegge ny eksamen. Sjef FEH avgjør etter søknad om en student har adgang til å annullere oppmelding til eksamen eller vurdering. Dersom det gis adgang til å annullere oppmeldingen, er fristen 14 dager før eksamen eller vurderingen påbegynnes. Gyldig fravær på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner samt avbrutt eksamen på grunn av sykdom skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal leveres/poststemples så raskt som mulig, og senest tre virkedager etter eksamen/vurderingen/innleveringsdato. Dokumentasjonen leveres/sendes FEH. Sjef FEH kan gi nærmere instruks om gjennomføring av eksamen og vurdering. 10. Tilrettelegging av eksamen eller vurdering En student som på grunn av sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller andre spesielle forhold har vanskelighet med å gjennomføre eksamen eller vurdering på vanlig måte, kan søke sjef FEH om tilrettelagt eksamen eller vurdering. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulempene som sykdommen, skaden eller funksjonsnedsettelsen medfører. Samtidig skal studentene i størst mulig utstrekning vurderes likt. Tilretteleggingen kan være: a) utvidet tid b) praktisk tilrettelegging eller c) utsatt eksamen eller vurdering. Tilretteleggingen er individuell og avhenger av eksamens- eller vurderingsordningen. Gruppeeksamen tilrettelegges ikke. Fristen for å søke tilrettelegging er 14 dager før eksamen eller vurdering. Fristen kan fravikes dersom sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse oppstår etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det. Søknad med dokumentasjon sendes FEH. Søknaden om tilrettelegging av eksamen eller vurdering må dokumenteres enten med legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Attesten skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre studentens behov for tilrettelegging. Behovet må dokumenteres hver gang en student melder seg til eksamen eller vurdering. For varige behov for tilrettelegging kan det gjøres et unntak fra dette. 11. Karaktersystem Ved FEH kan følgende karakterskalaer benyttes: a) Bestått/ikke-bestått (engelsk pass/fail) eller

79 16. sept. Nr Norsk Lovtidend b) Den graderte skalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 12. Klageadgang Klage over formelle feil ved eksamen og klage over karakterfastsetting fremsettes skriftlig til sjef FEH. Klagen skal være datert, og studentens navn og kandidatnummer skal være påført. Krav om begrunnelse for karakterfastsetting av skriftlig eksamen eller vurdering rettes til sjef FEH. Det er ikke klageadgang på karakterfastsettelse ved muntlige eksamen eller vurdering, eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter. Krav om karakterbegrunnelse må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. 13. Vitnemål, Diploma Supplement og karakterutskrift FEH utsteder vitnemål for fullført og bestått studieprogram som fører frem til graden bachelor. Samtidig skal det utstedes vitnemålstillegget Diploma Supplement. Av vitnemål og karakterutskrift skal det fremgå hvilket semester eksamen eller vurdering er avlagt. Fritak for eksamen i ett eller flere emner skal fremgå av vitnemålet og karakterutskrift, med merknad om grunnlaget for fritaket. 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. november 2013 nr om om studier og eksamen ved Forsvarets etterretningshøgskole. 16. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) Hjemmel: Fastsatt av høgskolestyret ved Lovisenberg diakonale høgskole AS 16. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 18. juni 2013 nr. 757 om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) gjøres følgende endring: 13, 25 pkt. 25.1, 29 og 30 skal lyde: 13. Oppmelding 13.1 Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til alle eksamener innen fastsatt frist. Ved ordinær eksamen gjøres dette ved å godkjenne utdanningsplanen. Ved ny/utsatt eksamen eller forbedring av eksisterende resultat melder man seg opp via StudentWeb Studenter er selv ansvarlige for å sjekke at de er oppmeldt til eksamen innen oppmeldingsfristen går ut Studenter er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. [ 25. Gjennomføring av eksamen på nett Dersom en student velger å gjennomføre eksamen på nett, gjelder følgende:] 25.1 Høgskolen har anledning til å kalle inn en student til muntlig høring innen tre uker etter avlagt eksamen (før sensur har falt). Studenten gis en ukes frist fra innkallingen til å forberede seg til muntlig høring. 29. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 29.1 Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, 5 3 første til sjette ledd. Krav om begrunnelse må fremsettes skriftlig innen 1 uke etter at sensuren er falt Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring framsatt, gjelder klagefristen som angitt i lov om universiteter og høyskoler 5 2, første og tredje ledd og 5 3 fjerde ledd Ved ny sensurering etter klage, benyttes to nye sensorer hvorav minst en er ekstern. Klage på karakterfastsetting gjennomføre som blind sensur Karakterfastsetting ved ny sensurering etter klage kan ikke påklages, se lov om universiteter og høgskoler 5 3 sjette ledd Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler 5 3 femte ledd. 30. Klage over formelle feil ved eksamen 30.1 Den som har gjennomført eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil i henhold til lov om universiteter og høyskoler 5 2 første til fjerde ledd Klager over formelle feil behandles av institusjonen som førsteinstans Høgskolens klagenemd er klageinstans for vedtak fattet etter denne bestemmelse.

80 16. sept. Nr Norsk Lovtidend Endringen trer i kraft fra 16. september II 16. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om opptak ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) Hjemmel: Fastsatt av høgskolestyret ved Lovisenberg diakonale høgskole AS 16. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høgskoleloven) 3 6 og 3 7. Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 18. juni 2013 nr. 798 om opptak ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) gjøres følgende endring: 6 pkt. 6.2, 7 pkt. 7.6, 8 pkt. 8.4 og 12 skal lyde: [ 6. Opptak til bachelorstudiet i sykepleie] 6.2 Alternativt realkompetanse. Følgende kriterier legges til grunn for opptak på grunnlag av realkompetanse: a) Søkeren er 25 år eller eldre i opptaksåret b) Søkeren har ikke generell studiekompetanse c) Søkeren må dokumentere 5 års relevant fulltids yrkespraksis. Relevant yrkespraksis kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonsarbeid eller annet omsorgsansvar. Relevant praksis betyr at søkeren skal ha praksis/utdanning fra arbeid med pasienter, elever eller klienter innen helse-, omsorgs-, sosial- eller undervisningssektoren eller tilsvarende. Omsorg for egne barn kan utgjøre inntil 2 av 5 års yrkespraksis.. d) Ved vurdering av yrkespraksis legges de samme prinsipper til grunn som brukes i Samordna Opptak. e) Søkere må kunne dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk, engelsk og matematikk for å kunne gjennomføre studiet. Søkere som ikke har norsk på Vg3 nivå (14 timer/393 timer) må begrunne hvorfor de mener at de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne tilegne seg faglitteratur og skrive oppgaver på bachelornivå. Søkere som ikke har ferdigheter i engelsk på Vg1 i videregående skole (5 timer /140 timer) må begrunne hvorfor de mener at de har tilstrekkelige kunnskaper i engelsk til å kunne tilegne seg engelsk faglitteratur. Har søkeren dokumentasjon på opplæring, utdanning eller arbeid med engelsk som arbeidsspråk, bør dette legges ved. Søkere må dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet til generell studiekompetanse (5 timer/224 timer). f) Søkeren må på en tilfredsstillende måte gjøre rede for motivasjon for å søke studiet, egen oppfatning av hva man mener studiet vil kreve av en og hvorfor søkeren mener han/hun kan gjennomføre studiet. g) I henhold til 7 12 og 7 13 i forskrift om opptak til høyere utdanning rangeres søkerne i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om studieplass kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. I denne rangeringen legges det vekt på en helhetsvurdering av søkerens samlede kompetanse. Selv om søkeren er kvalifisert etter bestemmelsene om realkompetanse gir ikke dette automatisk rett til studieplass. [ 7. Opptak til masterstudier] 7.6 Ved flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter konkurransepoeng. Konkurransepoeng beregnes på bakgrunn av karakterer fra bachelorutdanning, tilleggsutdanning, relevant praksis utover minstekravet og ev. andre forhold. Utregning av konkurransepoeng gjøres på følgende måte: a) Det regnes ut gjennomsnittskarakter for bachelorutdanning/tilsvarende utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget for det aktuell masterprogrammet. Omregningsskala: Bokstavkarakter Tallkarakter Poeng A 1,0 2,1 5 B 2,2 2,5 4 C 2,6 2,7 3 D 2,8 3,0 2 E 3,1 4,0 1 For søkere med vurderingsuttrykk «Bestått» gis 3 poeng. b) Det gis 0,5 tilleggspoeng pr. halvår for relevant praksis etter avsluttet utdanning som utgjør søkerens opptaksgrunnlag, maksimalt 2 poeng. Det gis ikke tilleggspoeng, for ev. praksis som inngår i opptaksgrunnlaget.

81 19. sept. Nr Norsk Lovtidend c) Det gis 0,5 tilleggspoeng pr. 30 studiepoeng for relevant utdanning ut over opptaksgrunnlaget, maksimalt 2 poeng. d) Øvrige tilleggspoeng fastsettes av styret for hver enkelt utdanning. Slike tillegg skal framgå av fag- eller studieplan. [ 8. Opptak til videreutdanninger] 8.4 Ved flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter konkurransepoeng. Konkurransepoeng beregnes på bakgrunn av karakterer fra bachelorutdanning, tilleggsutdanning, relevant praksis utover minstekravet og ev. andre forhold. Utregning av konkurransepoeng gjøres på følgende måte: a) Det regnes ut gjennomsnittskarakter for bachelorutdanning/tilsvarende utdanning, som inngår i opptaksgrunnlaget for den aktuelle videreutdanning. Omregningsskala: Bokstavkarakter Tallkarakter Poeng A 1,0 2,1 5 B 2,2 2,5 4 C 2,6 2,7 3 D 2,8 3,0 2 E 3,1 4,0 1 For søkere med vurderingsuttrykk «Bestått» gis 3 poeng. b) Det gis 0,5 tilleggspoeng pr. halvår for relevant praksis etter avsluttet utdanning som utgjør søkerens opptaksgrunnlag, maksimalt 2 poeng. Det gis ikke tilleggspoeng, for ev. praksis som inngår i opptaksgrunnlaget. c) Det gis 0,5 tilleggspoeng pr. 30 studiepoeng for relevant utdanning ut over opptaksgrunnlaget, maksimalt 2 poeng. d) Øvrige tilleggspoeng fastsettes av styret for hver enkelt utdanning. Slike tillegg skal framgå av fag- eller studieplan. 12. Politiattest 12.1 Alle studenter som er tatt opp til studier som inkluderer praksisstudier, må levere politiattest ved studiestart. Attesten kan ikke være eldre enn 3 måneder. Se forskrift om opptak til høyere utdanning og politiregisterloven. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i praksisstudier. Dersom politiattesten utløper i løpet av studietiden, er studenten selv ansvarlig for å skaffe seg ny Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven Saker om merknader på politiattest skal behandles av høgskolens klagenemnd i første instans. II Endringen trer i kraft fra 16. september 2014, unntatt 12 pkt. 12.3, som trer i kraft 1. januar sept. Nr Forskrift om endring i fôrvareforskriften Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 19. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, 12, 15 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 1275/2013 og forordning (EU) nr. 5/2014). Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 7. november 2002 nr om fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningene til direktiv 2002/32/EF lyde: direktiv 2002/32/EF (endret ved direktiv 2003/57/EF, direktiv 2003/5/EF, direktiv 2003/100/EF, direktiv 2005/8/EF, direktiv 2005/86/EF, direktiv 2005/87/EF, direktiv 2006/13/EF, direktiv 2006/77/EF, direktiv 2008/76/EF, direktiv 2009/8/EF, direktiv 2009/141/EF, direktiv 2010/6/EF, forordning (EU) nr. 574/2011, forordning (EU) nr. 277/2012, forordning (EU) nr. 744/2012, forordning (EU) nr. 107/2013 og forordning (EU) nr. 1275/2013). Henvisningen til direktiv 2008/38/EF i hjemmelsfeltet skal lyde: direktiv 2008/38/EF (endret ved direktiv 2008/82, forordning (EU) nr. 1070/2010 og forordning (EU) nr. 5/2014). 6 siste ledd slettes. I Vedlegg 1 del 1 Grenseverdier for innhold av uønskede stoffer i fôrvarer som nevnt i direktiv 2002/32/EF artikkel 3 annet ledd, gjøres følgende endringer: Vedlegg 1. Grenseverdier for innhold av uønskede stoffer i fôrvarer

82 19. sept. Nr Norsk Lovtidend I vedlegget gjøres følgende endringer: Del 1 Uønskede forurensende stoffer og nitrogenforbindelser skal lyde: Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % 1. Arsen 1 Fôrmidler, 2 med unntak av: mel av gress, av tørket luserne og av tørket kløver, 4 samt tørket sukkerbetemasse og tørket melasse av sukkerbetemasse palmekjerneekspeller 4 2 fosfater og kalkholdige marine alger 10 kalsiumkarbonat 15 magnesiumoksid og magnesiumkarbonat 20 fisk, andre akvatiske dyr samt produkter av disse 25 2 algemel og fôrmidler framstilt av algemel 40 2 Jernpartikler brukt som sporstoff 50 Tilsetningsstoffer i fôrvarer som tilhører de 30 funksjonelle gruppene forbindelser av sporstoffer, med unntak av: kobbersulfat-pentahydrat, dikobberkloridtrihydroksid 50 og jernkarbonat sinkoksid, mangan(ii)oksid og kobberoksid 100 Tilskuddsfôr, 4 med unntak av: mineralfôr 12 Tilskuddsfôr til kjæledyr som inneholder fisk, 10 2 andre akvatiske dyr og produkter av disse, og/eller algemel og fôrmidler fra tang og tare Diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid 30 (bolus), og har en konsentrasjon av mikromineraler over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr, 2 med unntak av: fullfôr til fisk og pelsdyr 10 2 tilskuddsfôr til kjæledyr som inneholder fisk, andre 10 2 akvatiske dyr og produkter av disse, og/eller algemel og fôrmidler fra tang og tare 2. Kadmium Fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse 1 Fôrmidler av animalsk opprinnelse 2 Fôrmidler av mineralsk opprinnelse, 2 med unntak av: fosfater 10 Tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle 10 gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: kobberoksid, mangan(ii)oksid, sinkoksid og 30 mangansulfat, monohydrat Tilsetningsstoffer som tilhører de funksjonelle 2 gruppene bindemidler og antiklumpemidler Premikser 6 15 Tilskuddsfôr, 0,5 med unntak av: mineralfôr som inneholder < 7 % fosfor 8 5 som inneholder 7 % fosfor 8 0,75 per 1 % fosfor, 8 høyst 7,5 tilskuddsfôr til kjæledyr 2 diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid (bolus), og har en konsentrasjon av mikromineraler 15

83 19. sept. Nr Norsk Lovtidend Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr, 0,5 med unntak av: fullfôr til storfe (med unntak av kalver), sauer (med unntak av lam), geiter (med unntak av kje) og 1 fisk fullfôr til kjæledyr 2 3. Fluor 7 Fôrmidler, 150 med unntak av: fôrmidler av animalsk opprinnelse, med unntak av krepsdyr som f.eks. krill krepsdyr som f.eks. krill 3000 fosfater 2000 kalsiumkarbonat 350 magnesiumoksid 600 kalkholdige marine alger 1000 Vermikulitt (E 561) 3000 Tilskuddsfôr som inneholder 4 % fosfor som inneholder > 4 % fosfor per 1 % fosfor 8 Fullfôr, 150 med unntak av: fullfôr til svin, 100 fullfôr til fjørfe (med unntak av kyllinger) og fisk 350 fullfôr til kyllinger 250 fullfôr til storfe, sauer og geiter i laktasjon 30 andre Bly * Fôrmidler, 10 med unntak av: grovfôr 3 30 fosfater og kalkholdige marine alger kalsiumkarbonat, kalsium og 20 magnesiumkarbonat 10 gjær 5 Tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle 100 gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: sinkoksid 400 mangan(ii)oksid, jern(ii)karbonat, kobberkarbonat 200 Tilsetningsstoffer som tilhører de funksjonelle 30 gruppene bindemidler og antiklumpemidler, med unntak av: klinoptilolitt av vulkansk opprinnelse 60 Premikser Tilskuddsfôr, 10 med unntak av: mineralfôr 15 diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid (bolus), og har en konsentrasjon av mikromineraler over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr 5 5. Kvikksølv 4 Fôrmidler, 0,1 med unntak av: fisk, andre vanndyr samt produkter av disse 0,5 kalsiumkarbonat 0,3 Fôrblandinger, 0,1 60

84 19. sept. Nr Norsk Lovtidend Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % med unntak av: mineralfôr 0,2 fôrblandinger til fisk 0,2 fôrblandinger til hunder, katter og pelsdyr 0,3 6. Nitritt 5 Fôrmidler, 15 med unntak av: fiskemel 30 ensilasje produkter og biprodukter av sukkerbete og sukkerrør og fra stivelsesframstilling og framstilling av alkoholholdige drikker Fullfôr, 15 med unntak av: fullfôr til hunder og katter med et vanninnhold på over 20 % 7. Melamin 9 Fôr, 2,5 med unntak av tilsetningsstoffene: guanidineddiksyre urea biuret 1 Grenseverdiene viser til samlet arseninnhold. 2 På anmodning fra vedkommende myndighet, skal ansvarlig driftsleder utføre en analyse for å vise at innholdet av uorganisk arsen er lavere enn 2 ppm. Denne analysen er særlig viktig for algearten Hizikia fusiforme. 3 Grovfôr omfatter produkter beregnet til fôrvarer som høy, ensilasje, friskt gress osv. 4 Grenseverdiene viser til samlet kvikksølvinnhold. 5 Grenseverdiene er uttrykt som natriumnitritt. 6 Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste innholdet av bly og kadmium og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor bly og kadmium. Som fastsatt i artikkel 16 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer (EUT L 268 av , s. 29) og for å verne dyrs og menneskers helse, er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksene er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr. 7 Grenseverdiene gjelder en analytisk bestemmelse av fluor, der ekstraksjon utføres med saltsyre 1 N i 20 minutter ved omgivelsestemperatur. Likeverdige ekstraksjonsmetoder kan anvendes dersom det kan dokumenteres at den anvendte ekstraksjonsmetoden har likeverdig ekstraksjonseffektivitet. 8 Prosentandelen av fosfor i fôr med et vanninnhold på 12 %. 9 Grenseverdien gjelder bare melamin. Det vil på et senere tidspunkt bli vurdert å la de strukturelt beslektede forbindelsene cyanursyre, ammelin og ammelid inngå i grenseverdien. * Ved bestemmelse av bly i kaolinleire og i fôr som inneholder kaolinleire, refererer maksimumsverdien seg til analytisk bestemmelse av bly der ekstraksjonen foretas med salpetersyre (5 % w/w) i 30 minutter ved kokepunktet. Ekvivalente ekstraksjonsmetoder kan godkjennes dersom det kan bevises at den benyttede ekstraksjonsmetoden har tilsvarende ekstraksjonseffekt. Del III Naturlige plantegifter I del III skal pkt. 5 Flyktig sennepsolje lyde: 5. Flyktig sennepsolje 1 Fôrmidler, 100 med unntak av: camelina sativa og avledede produkter, * produkter 4000 avledet av sennepsfrø, * rapsfrø og avledede produkter Fullfôr, 150 med unntak av: fullfôr til storfe (med unntak av kalver), sauer 1000 (med unntak av lam) og geiter (med unntak av kje) fullfôr til svin (med unntak av smågris) og fjørfe Grenseverdiene er uttrykt som allylisotiocyanat. * På forespørsel fra myndighetene må ansvarlig virksomhet kunne legge fram analyseresultat for å vise at det totale innholdet av glukosinolater er under 30 mmol/kg. Referansemetoden for analyse er EN-ISO :1095.

85 19. sept. Nr Norsk Lovtidend Del VI Skadelige botaniske urenheter skal lyde: Uønsket stoff 1. Ugressfrø og frukt som ikke er malt eller knust, og som inneholder alkaloider, glukosider eller andre giftige stoffer, isolert eller sammen, herunder: Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % Fôrmidler og fôrblandinger 3000 Datura sp Crotalaria spp. Fôrmidler og fôrblandinger Frø og skall fra Ricinus communis L., Croton tiglium L. og Abrus precatorius L. samt avledede produkter av disse, 1 isolert eller sammen Fôrmidler og fôrblandinger Uavskallet bøk Fagus silvatica< L. Fôrmidler og fôrblandinger Frø og frukter fra plantearter samt avledede produkter av disse kan forekomme i fôr bare i spormengder som ikke kan bestemme 5. Oljejatropha Jatropha curcas L. 6. Frø fra Ambrosia spp. Fôrmidler Frø av: Indisk sennepskål Brassica juncea (L.) Czern. og Coss. ssp. integrifolia (West.) Thell. Sennepskål Brassica juncea (L.) Czern. og Coss. ssp. juncea Kinesisk sennepskål Brassica juncea (L.) Czern. og Coss. ssp. juncea var. lutea Batalin Svartsennep Brassica nigra (L.) Koch Etiopisk sennepskål Brassica carinata A. Braun 1 I den grad innholdet kan bestemmes ved analytisk mikroskopi. 2 Omfatter også deler av frøskall. unntatt: hirse (korn av Panicum miliaceum L.) og sorghum (korn av Sorghum bicolor (L) Moench s.l) som ikke gis direkte til dyr Fullfôr som inneholder umalt korn og frø Fôrmidler og fôrblandinger I vedlegg 1 del 1 skal fotnote 9 til punkt 7 første setning lyde: Grenseverdien gjelder bare melamin. Vedlegg 5 Hele Vedlegg 5 Diettfôr skal erstattes med følgende: Vedlegg 5. Diettfôr Del A. Generelle bestemmelser Frø må bare forekomme i fôr som spormengder som ikke kan bestemmes 1. Dersom flere grupper ernæringsegenskaper i kolonne 2 i del B er atskilt med ordene «og/eller» for det samme ernæringsformål, kan produsenten bruke en eller flere grupper av grunnleggende egenskaper for å oppnå ernæringsformålet definert i kolonne 1. For hver valgmulighet er den tilsvarende merkingen av næringsinnholdet angitt i kolonne Dersom en gruppe tilsetningsstoffer er nevnt i kolonne 2 eller i kolonne 4 i del B, skal tilsetningsstoffet(-ene) som er anvendt være godkjent ved Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og være i samsvar med de angitte grunnleggende ernæringsegenskaper. 3. Dersom kilden(e) til næringsstoffene eller analytiske bestanddeler skal angis i kolonne 4 i del B, skal produsenten gi en nøyaktig oppgave (for eksempel næringsstoffets eller -stoffenes spesifikke navn, dyreart eller del av dyret) som gjør det mulig å vurdere om det er samsvar mellom fôrvaren og de tilsvarende grunnleggende ernæringsegenskapene. 4. Dersom opplysningene om et stoff som også er tillatt som tilsetningsstoff skal angis i kolonne 4 i del B med betegnelsen «total», skal innholdet for hvert enkelt tilfelle, henvise til mengden som naturlig forekommer, dersom

86 23. sept. Nr Norsk Lovtidend ingen tilsetning er utført eller, som unntak fra direktiv 70/524/EØF, til den totale mengden av stoffet som naturlig forekommer og som er tilsatt som tilsetningsstoff. 5. Opplysningene som kreves i kolonne 4 i del B med betegnelsen «dersom tilsatt» er obligatorisk dersom næringsstoffet eller tilsetningsstoffet er iblandet eller dersom mengden av dette er spesifikt forhøyet for å gjøre det mulig å oppfylle det særlige ernæringsformålet. 6. Opplysningene som skal angis i kolonne 4 i del B om analytiske bestanddeler og om tilsetningsstoffene, skal være kvantitative. 7. Den anbefalte bruksperioden, angitt i kolonne 5 i tabellen i del B, omfatter en periode som det særlige ernæringsformålet normalt bør oppfylles innenfor. Produsentene kan angi mer nøyaktige bruksperioder innenfor grensene som er fastsatt for dette. 8. Dersom en fôrvare skal oppfylle flere ernæringsformål, skal alle bestemmelsene for hvert ernæringsformål definert i del B overholdes. 9. For tilskuddsfôr med særlige ernæringsformål, skal bruksanvisningen på etiketten inneholde opplysninger om krav til en balansert dagsrasjon. 10. Dersom et fôr med spesielle ernæringsmessige egenskaper omsettes i form av bolus, og er et fôrmiddel eller tilskuddsfôr som skal tilføres oralt og individuelt ved «forced feeding», skal merkingen av fôret, om nødvendig, inneholde maksimumsperioden det foregår kontinuerlig frigjøring av stoffer fra bolus og den daglige frigjøringen av hvert av tilsetningsstoffene det er satt maksimumsgrenser for innhold av i fullfôr. På forespørsel fra myndighetene skal ansvarlig virksomhet som omsetter bolus dokumentere at daglig tilgjengelig mengde av tilsetningsstoffer i fordøyelseskanalen, om nødvendig, ikke overstiger maksimumsinnhold av tilsetningsstoffet som er fastsatt per kg fullfôr gjennom hele fôringsperioden (sakte frigjøringseffekt). Det kreves at fôr i bolusform tilføres av veterinær eller annen kompetent person. Del B. Liste over bruksområder For å lese del B se her: Denne forskrift trer i kraft straks. II 23. sept. Nr Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Veglister riksveg) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 23. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 3. oktober 2014 kl Riksvegliste for normaltransport Østfold Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Riksgr./Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk ,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk ,50 E18 Riksgr./Ørje Akershus gr./brekke Bk ,50 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk ,50 21 Svinesundparken X E6 Halden nord X Fv. 22 Bk ,50 22 Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk , Jonsten rkj. Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk , Øra Bergenshus X Rv. 22 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Akershus Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk ,50 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk ,50 E16 Oppland gr./leirsjøen Lundbykrysset Bk ,50 E16 Gardermoen flyplass X E6 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

87 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk ,50 E16 Kjørbo X E18 Buskerud gr./sollihøgda Bk ,50 E18 Østfold gr./brekka Oslo gr./mastemyr Bk ,50 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk ,50 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk ,50 22 Hvam X E6 Østfold gr./krokedal Bk ,50 23 Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk , Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk , Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk , Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. Bk , Robsrudskogen rkj. Oslo gr. (Starveien) Bk , Oslo gr./tangerud sør Robsrud vest X Rv. 159 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Oslo Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./åsland Ryen Akershus Bk ,50 gr./tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen X arm E6 Gamlebyen Bk ,50 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk ,50 E18 Akershus gr./mastemyr Akershus gr./lysaker Bk ,50 bru E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Bk ,50 Akershusstranda 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg. Sinsenkrysset Bk ,50 Akershus/Gjelleråsen 150 «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6 Akershus Bk ,50 gr./granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk , «Ring 1» Grønlia Vaterland øst Filipstad X E18 Bk , Økern vest X Rv. 150 Akershus gr./tangerud Bk , Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk , Arm X 191 Kjelsrud Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hedmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk ,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk ,50 E16 Akershus gr./dysterud Riksgr./Riksåsen Bk ,50 2 Riksgr. Magnor Elverum Bk ,50 3 Kolomoen X E6 Sør-Trøndelag gr./gardli Bk ,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Oppland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Hedmark gr. Sør-Trøndelag gr. Bk ,50 E16 Sogn og Fjordane gr. Buskerud gr. Bk ,50 E16 Buskerud gr. Akershus gr. Bk ,50 E136 Dombås X E6 Møre og Romsdal gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

88 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn 4 Akershus gr. Biri X E6 Bk ,50 15 Otta X E6 Sogn og Fjordane gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Buskerud Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Oppland gr. Akershus gr. Bk ,50 E16 Nymoen Hov Oppland gr. Bk ,50 E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk ,50 E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk ,50 7 Ve X E16 Gol Hordaland gr. Bk ,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk ,50 35 Haug (Langebru) Styggedal X E16 Bk ,50 52 Gol Vest X Rv. 7 Sogn og Fjordane gr. Bk , Bangeløkka X E18/E134 Brakerøya X E18 Bk ,50 Vestfold Riksveg nr. Strekning Brukskl asse Brukskl asse vinter Maks. totalvekt tonn E18 Buskerud gr. Solum Telemark gr. Bk ,50 E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk ,50 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk ,50 40 Ferjekai Revet Larvik X E18 Bommestad Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Tillatt vogntoglengde meter Telemark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk ,50 E134 Buskerud gr. Hordaland gr. Bk ,50 E134 Omkjøringsveg/Turistveg over Vågslidtunnelen Bk ,40 9 Aust-Agder gr. Tallaksbru X E134 Bk ,50 36 Skjelsvik X Fv. 354 Seljord X E134 Bk ,50 41 Aust-Agder gr. Brunkeberg X E134 Bk , X E18 Rugtvedt X Tangenv. (Breviksterminalen) X E18 Heistad Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Aust-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Telemark gr. Vest Agder gr. Bk ,50 9 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk ,50 41 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk , Øygardsdalen Vest-Agder gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Vest-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk ,50 E39 Kristiansand Rogaland gr. Bk ,50 9 Kristiansand Aust-Agder gr. Bk ,50 41 Timenes X E18 Aust-Agder gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

89 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn 420 Aust-Agder gr. Dyreparken Bk , Kryss Rv. 41 Kjevik flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Rogaland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E39 Vest-Agder gr./uran Stavanger Mortavika fk. Bk ,50 E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk ,50 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk ,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk ,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk ,50 E134 Hordaland gr./fikse Haugesund lufthavn, Bk ,50 Karmøy E134 Nygård X E134 Husøy Hamneterminal Bk ,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen X Fv. 516 Bk ,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X kv. Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle BkT ,40 13 Høle krk. X kv. Lauvvik fk. Oanes fk. Bk ,50 Torgerkrossen X Rv Torgerkrossen X Rv. 13 Hjelmeland Hordaland Bk ,50 gr./uføreberget 42 Krossmoen X E39 Eie Holeviga (tidl. Eigersund Bk ,50 ferjeterminal) 44 Jernbanev. X Rv. 42 Jærv. X Rv. 502 Bk ,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk , Eie bru X Rv. 44 Holeviga (tidl. Eigersund Bk ,50 ferjeterminal) 509 Stangeland (Stangeland skule) X E39 Soma Bk ,50 (Soma gravlund) X Rv Forus N X E39 Solasplitten X E39 Tananger Bk ,50 Sundekrossen Kiellandsmyr X E Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hordaland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Sogn og Fjordane gr./gudvangen Voss nord Bk ,50 (Ringheim rkj.) Vågsbotn X E39 E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. Bk , E16 Arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 Bk ,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk ,50 E16 Arm til Permanenten Bk ,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk ,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Vågsbotn Knarvik X Fv. 57 Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk ,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk ,50 E134 Telemark gr./ståvatn Rogaland gr./fikse Bk ,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk ,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk ,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk ,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk ,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X kv. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

90 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn 7 Buskerud gr./halne Brimnes Bu X Rv. 13 Bk ,50 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk ,50 13 Jøsendal X E134 Bu Granvin X Fv. 7 Voss Bk ,50 nord X E16 13 Vinje X E16 Sogn og fjordane gr./vikafjell Bk ,50 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk ,50 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk , Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk , Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Bk ,50 Jekteviken X Fv Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk , Arm til Sartor terminal Bk , Hopskrysset X E39 Flesland Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Sogn og Fjordane Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland Bk ,50 gr./gudvangen E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk. Bk ,50 Anda fk. Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Bk ,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk ,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk ,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk ,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy sør X Rv. Bk , Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk ,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Bk ,50 Dragsvik fk. 616 Måløy nord X Rv. 15 Port Måløy hamn Bk , Måløy sør X Rv. 15 Måløy nord X Rv. 616 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Møre og Romsdal Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E39 Sogn og Fjordane gr. Sør-Trøndelag gr. Bk ,50 E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk ,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk ,50 E136 Oppland gr. Spjelkavika Bk ,50 E136 Spjelkavika Skutvika Bk ,50 70 Sør-Trøndelag Sunndalsøra Kristiansund Bk , Sogn og Fjordane gr. Volda Bk , Ålesund aust Ålesund lufthavn Bk , Arm til Flatholmen Bk , Arm til Kvernberget lufthavn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Sør-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Oppland gr. Nord-Trøndelag gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

91 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Olav Trygvassonsg. Sentralstasjon Bk ,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk ,50 E6 Sentralstasjon Gryta X Rv. 706 Bk ,50 E6 Sluppen S Bakke bru Ø rundkj. Bk ,50 E39 Klett X E6 Møre og Romsdal gr./engdalen Bk ,50 3 Hedmark gr. Ulsberg X E6 Bk ,50 70 Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk , Fossestuvegen X Fv. 902 Rotvoll rundkj. Bk , Steinberget rundkj. Ilaparken rundkj. Bk , Sluppen bru Bk , Sluppen bru Sluppenvegen Ø X E6 Bk , Pirbrua V rundkj. X Dyre Halses gate Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nord-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Sør-Trøndelag gr. Nordland gr. Bk ,50 E6 Arm Vist Gevika Bk ,50 E14 Stjørdal X E6 Riksgr. Sverige Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nordland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Troms Bk ,50 gr./gratangseidet E6 Arm Båfjellmo bru X arm Båfjellmo bru X Rv. Bk ,50 73 E6 Arm Mobekk bru X kv. Mo jernbanest. Bk ,50 E6 Arm Fauske st. Bk ,50 E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X kv. Bk ,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk ,50 E6 Arm Narvik Narvik st. Bk ,50 E10 Riksgr. Bjørnfjell Å parkeringsplass Bk ,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk ,50 E12 Tverrånes X E6 Umbuktu Riksgr. Bk ,50 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk ,50 73 Båfjellmo X E6 Riksgr. Krutvatn Bk ,50 77 Storjord X E6 Riksgr. Graddis Bk ,50 80 Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk ,50 80 Stormyra X Rv. 80 jernbanest. Bodø fk. Bk ,50 85 Bognes X E6 Kåringen X E10 Bk ,50 85 Troms gr./austpollen Sortland bru X Fv. 82 Bk , Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk , Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Troms Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Nordland gr./gratangseid Finnmark gr./alteidet Bk ,50 E8 Riksgr. Galgujavri X Rv. 862 Terjevika Bk ,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk ,50 E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT ,50 Tillatt vogntoglengde meter

92 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk ,50 E8 Arm til Tromsøysundv. /Fv. 53 Bk ,50 E10 Nordland gr./langvatnet Nordland gr./sandtorg Bk ,50 E10 Nordland gr./austerdalen Gullesfjordbotn X Rv. Bk ,50 85 E10 Gullesfjordbotn X Rv. 85 Nordland Bk ,50 gr./sørdalstunnelen E10 Arm til gml. Lilleng fk. Bk ,50 E10 Arm til gml. Steinsland fk. Bk ,50 83 Kjeldsundbr. V X Rv. 83 Sama rkj. Fv. 867/Fv. Bk , Bogvika X E6 Sortland nord Bk ,50 85 Nordland gr./austerdalen Gullesfjordbotn X E10 Bk , Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk , Terjevika X E8 Tromsø lufthavn Bk , Gjæverbukta X Rv. 862 rkj. Ringsv. X ved Jekta Bk ,50 Finnmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk ,50 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk ,50 E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk ,50 E69 Arm til Russenes fk. Bk ,50 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki Vardø ds-kai Bk ,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk ,50 E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk ,50 92 Gievdneguoikka Riksgr. Karigasniemi Bk ,50 93 Gakori X E6 Riksgr. Kivilompolo Bk ,50 94 Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk ,50 94 Havnev. (Fv. 94) Leirvikabasen Bk , Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk , Høybuktmoen V X E6 Kirkenes lufthavn Bk , Lakselv X E6 Banak flyplass Bk , Nedre Neiden X E6 Riksgr. Neiden Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Tillatt vogntoglengde meter 2. Riksvegliste for transport av tømmer Østfold Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Riksgr./Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk ,00 E18 Riksgr./Ørje Akershus gr./brekke Bk ,00 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk ,00 21 Svinesundparken X E6 Halden X Fv. 22 Bk ,00 22 Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk , Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen X Rv. Bk , Øra Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Akershus Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk ,00 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

93 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Oppland gr./leirsjøen Lundebykrysset Bk ,00 E16 Gardermoen flyplass X E6 Bk ,00 E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk ,00 E16 X Fv. 616 (Bærumsv.) Buskerud gr./sollihøgda Bk ,00 E16 Kjørbo X E18 X Fv. 616 (Bærumsv.) Bk ,00 E18 Østfold gr./brekka Vinterbro X E6 Bk ,00 E18 Vinterbro X E6 Oslo gr. Mastemyr Bk ,00 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk ,00 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk ,00 22 Gjelleråsen Hvam X E6 Bk ,00 22 Hvam X E6 X Rv. 120 (Lillestrøm) Bk ,00 22 X Rv. 120 (Lillestrøm) X Rv. 159 (Lillestrøm) Bk ,00 22 X Rv. 159 (Lillestrøm) Kringen X Fv. 170 Bk ,00 22 Kringen X Fv. 170 Østfold gr./krokedal Bk ,00 23 Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk , Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk , Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk , Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. Bk , Robsrudskogen rkj. Oslo gr. (Starv.) Bk , Oslo gr./tangerud sør Postterminalen Robsrud Robsrud vest X Rv. 159 Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Oslo Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./åsland Ryen Akershus Bk ,00 gr./tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen X Arm E6 Gamlebyen Bk ,00 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk ,00 E18 Akershus gr./mastemyr X E6 Sørenga Bk ,00 E18 X E6 Sørenga Akershus gr./lysaker bru Bk ,00 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Bk ,00 Akershusstranda 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg. Sinsenkrysset Bk ,50 4 Sinsenkrysset Akershus gr./gjelleråsen Bk , «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6 Akershus Bk ,00 gr./granfosstunnelen 150 Rampe Sinsen S V rkj. Fagerheimg. Bk ,50 Sinsenkrysset 150 Rampe Sinsenkrysset Akershus gr./gjelleråsen Bk , Karihaugen XX 6 Akershus gr./robsrudenga Bk , «Ring 1» Grønlia Vaterland øst Filipstad X E18 Bk , Økern vest X Rv. 150 Akershus gr. Tangerud X Bk ,00 E6 191 Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk , Arm X Rv. 191 Kjelsrud Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Hedmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk ,00 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

94 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Akershus gr./dysterud Kongsvinger sør X Rv. 2 Bk ,00 Sundehjørnet E16 Kongsvinger sør X Rv. 2 Sundehjørnet Norsenga Bk ,00 tømmerterminal E16 Norsenga tømmerterminal Kongsvinger øst X Bk ,00 Rv. 2 (Hov) E16 Kongsvinger øst X Rv. 2 (Hov) Riksgr./Riksåsen Bk ,00 2 Riksgr. Magnor Kongsvinger øst X E16 Bk ,00 (Sundehjørnet) 2 Kongsvinger øst X E16 (Hov) Glåmbrua øst X Bk ,00 Rv. 25 (Elverum) 3 Kolomoen X E6 Terningmoen X Rv. 25 Bk ,00 3 Terningmoen X Rv. 25 X pv. Åsta bru sør Bk ,00 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S X pv. Åsta bru N Bk ,00 Fra og med ny Åsta bru åpner Bk ,00 3 X pv. Åsta bru N Sør-Trøndelag gr./gardli Bk ,00 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk ,00 25 Hamar X Fv. 222 Hamar X E6 Bk ,00 25 Hamar X E6 Riksgr./Bergulvkjølen Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Oppland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Hedmark gr. Sør-Trøndelag gr. Bk ,00 E6 Arm X E6 Lillehammer Sentrum X Fv. 213 Bk ,00 E16 Sogn og Fjordane gr. Buskerud gr. Bk ,00 E16 Buskerud gr. Akershus gr. Bk ,00 E136 Dombås X E6 Møre og Romsdal gr. Bk ,00 4 Akershus gr. Biri X E6 Bk ,00 15 Otta bru X E6 Sogn og Fjordane gr. Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Buskerud Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Akershus gr. Oppland gr. Bk ,00 E16 Nymoen Hov Oppland gr. Bk ,00 E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk ,00 E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk ,00 7 Ve Gol Hordaland gr. Bk ,00 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk ,00 35 Haug (Langebru) Hokksund X Hellefossv. Bk ,00 35 Hellefossv. Hokksund bru Lerberg Bk ,00 35 Lerberg Vikersund N X Fv. 173 Ask Bk ,00 35 X Fv. 173 Styggedal X E16 Bk ,00 52 Gol vest X Rv. 7 Tuv Bk ,00 52 Tuv Sogn og Fjordane gr. Bk , Bangeløkka X E18/E134 over Strømsø bru til X Bk ,00 kommunal veg til Holmen kai 282 Holmen bru (Bragernesløpet) Bk , X rkj. ved Holmen bru N Brakerøya X Rv. 283 Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

95 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Vestfold Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Buskerud gr. Solum Telemark gr. Bk ,00 E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk ,00 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk ,00 40 Ferjekai Revet Larvik X E18 Bommestad Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Telemark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk ,00 E134 Buskerud X Fv. 361 Gransheradvegen Bk ,00 E134 X Fv. 361 Gransheradvegen X Rv. 36 Seljord Bk ,00 E134 X Rv. 36 Seljord X Rv. 41 Brunkeberg Bk ,00 E134 X Rv. 41 Brunkeberg Hordaland gr. Bk ,00 E134 Omkjøringsveg/Turistveg over Vågslidtunnelen Bk ,40 9 Aust-Agder gr. Tallaksbru (X E134) Bk ,00 36 Skjelsvik X Fv. 354 Seljord X E134 Bk ,00 41 Aust-Agder gr. X Fv. 355 Bk ,00 41 X Fv. 355 X Fv. 358 (Tveitsund bru) Bk ,00 41 X Fv. 358 Brunkeberg X E134 Bk ,00 41 Karlsrud Sundet (over Sundebrui) Bk , X E18 Heistad Tangenv. (Breviksterminalen) Bk , X E18 Rugtvedt Tangenv. (Breviksterminalen) Bk ,00 Aust-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Telemark gr. Vest Agder gr. Bk ,00 9 Vest-Agder gr. Kv. Stavenes Bk ,00 9 Kv. Stavenes Hovden Bk ,00 9 Hovden Telemark gr. Bk ,00 9 Krokåa Langeid anleggsvegnett Bk ,00 41 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk , Øygardsdalen Vest-Agder gr. Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Tillatt vogntoglengde meter Vest-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk ,00 E39 Kristiansand Rogaland gr. Bk ,00 9 Kristiansand Aust-Agder gr. Bk ,00 41 Timenes X E18 X Fv. 2 Bk ,00 41 X Fv. 2 Rv. 451 (over Kjevik bru) Bk ,00 41 X Rv. 451 Aust-Agder gr. Bk , Aust-Agder gr. Dyreparken Bk , X Rv. 41 Kjevik flyplass Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Rogaland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E39 Vest-Agder gr./uran Mortavika fk. Bk ,00 E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk ,00 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

96 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E39 Arm Mortavika P-plass Bk ,00 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk ,00 E134 Hordaland gr./fikse Haugesund lufthavn Bk ,50 Karmøy E134 Nygård X E134 Husøy Hamneterminal Bk ,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen Bk ,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle BkT ,40 13 Høle krk. X kv. Lauvvik fk. Oanes fk. Torgerkrossen X Rv. 13 Hordaland gr./uføreberget Bk ,50 42 Krossmoen X E39 Eie Holeviga (tidl. Eigersund Bk ,50 ferjeterminal) 44 Jernbanev. X Rv. 42 Eigerøyv. X Rv. 502 Bk ,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk , Eie bru X Rv. 44 Holeviga (tidl. Eigersund Bk ,50 ferjeterminal) 509 Stangeland (Stangeland skole) X E39 Soma Bk ,50 (Soma gravlund) X Rv Forus N Solasplitten X E39 Tananger Bk ,50 Sundekrossen Kiellandsmyr X E Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hordaland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E16 Sogn og Fjordane gr./gudvangen Voss nord Bk ,50 (Ringheim rkj.) E16 Voss nord (Ringheim rkj.) Vågsbotn X E39 Bk ,00 E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. Bk , E16 Arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 Bk ,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk ,50 E16 Arm til Permanenten Bk ,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk ,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Bk ,00 Vågsbotn Knarvik X Fv. 57 E39 Knarvik X Fv. 57 Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk ,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk ,50 E134 Telemark gr./ståvatn Jøsendal X Rv. 13 Bk ,50 E134 Jøsendal X Rv. 13 Rogaland gr./fikse Bk ,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk ,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk ,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk ,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk ,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X kv. Bk ,50 7 Buskerud gr./halne Brimnes fk. Bu X Rv. 13 Bk ,50 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk ,50 13 Jøsendal X E134 Bu Granvin X Fv. 7 Bk ,50 13 Granvin X Fv. 7 Voss nord X E16 Bk ,00 13 Vinje X E16 Voss fjellandsby Bk ,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13 Sogn og fjordane Bk ,50 gr./vikafjell 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

97 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk , Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk , Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Bk ,50 Jekteviken X Fv Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk , Arm til Sartor terminal Bk , Nøstebryggen fk. X Rv. 555 Nøstet Bk , Hopskrysset X E39 Flesland Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Sogn og Fjordane Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland Bk ,50 gr./gudvangen E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk. Bk ,50 Anda fk. Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Bk ,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk ,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk ,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk ,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy nord X Rv. Bk , Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk ,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Bk ,50 Dragsvik fk. 616 Måløy nord X Rv. 15 Port Måløy hamn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Møre og Romsdal Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E39 Sogn og Fjordane gr. Sør-Trøndelag gr. Bk ,00 E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk ,00 E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk ,00 E136 Oppland gr. Skutvika Bk ,00 70 Sør-Trøndelag gr. Sunndalsøra Kristiansund Bk , Sogn og Fjordane gr. Volda Bk , Ålesund aust Ålesund lufthavn Bk , Arm til Flatholmen Bk , Arm til Kvernberget lufthavn Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Sør-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Oppland gr. Støren X Fv. 30 Bk ,00 E6 Støren X Fv. 30 Nord-Trøndelag gr. Bk ,00 E6 Olav Trygvassonsg. Sentralstasjon Bk ,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk ,50 E6 Sentralstasjon Gryta X Rv. 706 Bk ,50 E6 Sluppen S Bakke bru Ø rkj. Bk ,50 E39 Klett X E6 Forve X Fv. 470 Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

98 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E39 Forve X Fv. 470 Møre og Romsdal gr./engdalen Bk ,00 3 Hedmark gr. Ulsberg X E6 Bk ,00 70 Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk , Fossestuvegen X Fv. 902 Rotvoll rkj. Bk , Steinberget rkj. Ilaparken rkj. Bk , Sluppen bru Sluppenvegen Ø X E6 Bk , Pirbrua V rkj. X Dyre Halses gate Bk , Havnegatan rkj. NSB rampe Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nord-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Sør-Trøndelag gr. Stjørdal Skogn Harran Bk ,00 sentrum E6 Harran sentrum Nordland gr. Bk ,00 E6 Vist Gevika Bk ,00 E14 Stjørdal X E6 Riksgr. Sverige Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Nordland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn Tillatt vogntoglengde meter E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Båfjellmo Bk ,00 (Trofors) X Rv. 73 E6 Båfjellmo (Trofors) X Rv. 73 Mo i Rana X E12 Bk ,00 E6 Mo i Rana X E12 Salten verk Bk ,00 E6 Salten verk Troms gr./gratangseidet Bk ,00 E6 Arm Båfjellmo X E6 X Rv. 73 Bk ,00 E6 Arm Mobekk bru X kv. Mo jernbanest. Bk ,00 0 E6 Arm Fauske st. Bk ,00 E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X kv. Bk ,00 E6 Arm Fagerneskaia Bk ,00 E6 Arm Narvik Narvik st. Bk ,00 E10 Riksgr. Bjørnfjell Lødingen X Rv. 85 Bk ,00 E10 Lødingen X Rv. 85 Gullesfjordbotn X Rv. 85 Bk ,00 E10 Gullesfjordbotn X Rv. 85 Å parkeringsplass Bk ,00 E10 Arm Moskenes fk. Bk ,00 E12 Tverrånes X E6 Umbukta Riksgr. Bk ,00 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk ,00 73 Båfjellmo (Trofors) X E6 Riksgr. Krutvatn Bk ,00 77 Storjord X E6 Riksgr. Graddis Bk ,00 80 Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk ,00 80 Stormyra X Rv. 80 jernbanest. Bodø fk. Bk ,00 85 Bognes X E6 Kåringen X E10 Bk ,00 85 Troms gr./austpollen Sortland bru X Fv. 82 Bk , Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk , Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk ,50 Troms Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Nordland gr./gratangseid Olderbakken X E8 Bk ,00 E6 Olderbakken X E8 Storslett X Fv. 865 Bk ,00 E6 Storslett X Fv. 865 Finnmark gr./alteidet Bk ,00 E8 Riksgr. Galgujavri X Rv. 862 Terjevika Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter

99 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk ,00 E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT ,50 E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk ,00 E8 Arm til X E8 Tromsøysundv./Fv. 53 Bk ,50 E10 Nordland gr./langvatnet Nordland gr./sandtorg Bk ,00 E10 Nordland gr./austerdalen Gullesfjordbotn X Rv. Bk ,00 85 E10 Gullesfjordbotn X Rv. 85 Nordland Bk ,00 gr./sørdalstunnelen E10 Arm til Lilleng fk. Bk ,00 E10 Arm til Steinsland fk. Bk ,00 83 Kjeldsundbr V X Rv. 83 Sama rkj. Fv. 867/Fv. Bk , Bogvika X E6 Sortland nord Bk ,00 85 Nordland gr./austerdalen Gullesfjordbotn X Rv. Bk , Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk , Terjevika X E8 Trømsø lufthavn Bk , Gjæverbukta X Rv. 862 rkj. Ringv. X ved Jekta Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter Finnmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk ,00 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk ,00 E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk ,00 E69 Arm til Russenes fk. Bk ,00 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki Vardø ds-kai Bk ,00 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk ,00 E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk ,00 92 Gievdneguoikka Riksgr. Karigasniemi Bk ,00 93 Gakori X E6 Riksgr. Kivilompolo Bk ,00 94 Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk ,00 94 Havnev. (Fv. 94) Leirvikabasen Bk , Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk , Høybuktmoen X E6 Kirkenes lufthavn Bk , Lakselv kryss X E6 Banak flyplass Bk , Nedre Neiden X E6 Riksgr. Neiden Bk ,00 E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk ,00 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk ,00 Tillatt vogntoglengde meter 3. Riksvegliste for modulvogntog Østfold Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Riksgr./Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk ,25 E18 Riksgr./Ørje Akershus gr./brekke Bk ,25 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk ,25 21 Svinesundparken X E6 Halden nord X Fv. 22 Bk ,25 22 X E18 (Momarkenkrysset) Kirkeveien 2A Bk ,25 (Trøgstad) 110 Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen X Rv. Bk , X Kv. Øraveien Rudskogen Næringspark Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter

100 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Akershus Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk ,25 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk ,25 E16 Lundbykrysset Gardermoen flyplass X E6 Bk ,25 E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk ,25 E16 Kjørbo X E18 X Fv. 616 (Bærumsv.) Bk ,25 E18 Østfold gr./brekka Vinterbro X E6 Bk ,25 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk ,25 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk ,25 22 Hvam X E6 X Fv. 383 (Trondheimsveien) Bk ,25 22 Leiraveien X Fv. 170 Bk ,25 22 X Rv. 120 X Kv. Leiraveien Bk ,25 22 Tangen Nord X Rv. 159 X Kv. Leiraveien Bk ,25 35 Lundebykrysset X E6 Gardermoen flyplass Bk , Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk , Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. Bk , Postterminalen Robsrud vest X Rv. 159 Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Oslo Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./åsland Ryen Bk ,25 Akershus gr./tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen X arm E6 Gamlebyen Bk ,25 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk ,25 E18 Sørenga X E6 Akershus gr./lysaker bru Bk ,25 4 X Rv. 150 Sinsen Akershus/Gjelleråsen Bk , «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten)X E6 Rv. 4 Bk ,25 Sinsen 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk , Økern vest X Rv. 150 X Kv. Jernkroken Bk , X Rv. 150 «Ring 3» X Kv. Selma Ellefsens vei Bk , Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk , Arm X 191 Kjelsrud Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Hedmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk ,25 E16 Akershus gr./dysterud Kongsvinger Ø X Rv. 2 Bk ,25 2 Riksgr. Magnor Glåmbrua Ø X Rv. 25 Bk ,25 3 Kolomoen X E6 X Rv. 25 Terningmoen Bk ,25 3 X Rv. 25 Kv. Tiurvegen Bk ,25 25 X E6 Riksgr./Bergulvkjølen Bk ,25 Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: 3 Elverum Sør-Trøndelag gr. Bk ,25 Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres Tillatt vogntoglengde meter

101 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Oppland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Hedmark gr./mjøsbrua X Fv. 255 Bk ,25 4 Akershus gr. Biri X E6 Bk ,25 33 X Rv. 4 Kv. Rambekkvegen Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: Bk ,25 E6 Lillehammer Sør-Trøndelag gr. Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Buskerud Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk ,25 E134 Bangeløkka X Rv. 282 Bk ,25 E134 X E18 (Bangeløkka) X Fv. 28 (Mjøndalen) Bk ,25 E134 X Fv. 28 (Mjøndalen) X Fv. 28 (Losmoen) Bk ,25 23 X Rv. 282 Røykenveien 18 Bk , Brakerøya X E18 X Kv. Kjerraten Bk , X E134 X Kv. Kjerraten Bk ,25 E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk ,25 E134 Bangeløkka X Rv. 282 Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Vestfold Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Buskerud gr. Telemark gr. Bk ,25 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk ,25 40 Ferjekai Revet Larvik X E18 Bommestad Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Telemark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk ,25 36 X E18 Skjelsvik X Kv. Kjørbekkdalen Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Aust-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Telemark gr. Vest Agder gr. Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Vest-Agder Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk ,25 E39 Kristiansand kai X E18 Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter

102 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Rogaland Riksveg nr. Strekning Ingen strekninger vinter Maks. totalvekt tonn Tillatt vogntoglengde meter Hordaland Riksveg nr. Strekning Ingen strekninger vinter Maks. totalvekt tonn Tillatt vogntoglengde meter Sogn og Fjordane Riksveg Strekning nr. Ingen strekninger vinter Maks. totalvekt tonn Tillatt vogntoglengde meter Møre og Romsdal Riksveg Strekning nr. Ingen strekninger vinter Maks. totalvekt tonn Tillatt vogntoglengde meter Sør-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Klett X E39 Omkjøringsvegen Nord-Trøndelag Bk ,25 gr. E39 Klett X E6 Bårdshaug X Fv. 710 Bk , X Nyhavna rundkj. Rotvoll X E6 Bk , X Kv. Maskinistgata X Pir II og jernbanen (Pv.) Bk , X E6 (Okstadbakken) X Pir II og jernbanen (Pv.) Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: Bk ,25 E6 Sør-Trøndelag gr. Klett Bk ,25 3 Sør-Trøndelag gr. X E6 Bk ,25 Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres Tillatt vogntoglengde meter Nord-Trøndelag Riksveg Strekning nr. vinter Maks. totalvekt tonn E6 Sør-Trøndelag gr. Egge rkj. X Fv. 285 Bk ,25 E14 Stjørdal X E6 Riksgr. Storlien Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Nordland Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Nord-Trøndelag gr. Båfjellmo (Trofors) Bk ,25 E6 Tverrånes X E12 X Kv. Industriparkveien Bk ,25 E12 Tverrånes X E6 Umbukta riksgr. Bk ,25 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk ,25 73 Båfjellmo (Trofors) X E6 Riksgr. Krutvatn Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter

103 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Troms Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Olderbakken X E8 Fv. 295 Bk ,25 E6 Olderbakken X E8 Skibotnterminalen Bk ,25 E6 X E8 Skibotn sørover til Nallovuohppa Bk ,25 (omlastingsplass) E6 X Fv. 295 (Nordkjosbotn) Stormoen Bk ,25 avfallsdeponi E8 Riksgr. Galgujavri X Rv. 862 Terjevika Bk , Terjevika X E8 Tromsø lufthavn Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter Finnmark Riksveg nr. Strekning vinter Maks. totalvekt tonn E6 Karasjok X Rv. 92 Lakselv X Fv. 98 Bk ,25 E6 X Fv. 98 Tana bru X E75 Varangerbotn Bk ,25 E6 Varangerbotn X E75 Kirkenes Hurtigrutekai Bk ,25 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki Tana bru X Fv. 98 Bk ,25 E75 Varangerbotn X E6 Vardø kai Bk ,25 92 Karasjokk X E6 Riksgr. Karigasniemi Bk ,25 93 Riksgr. Finnland Kivilompolo omlastingsplass Bk ,25 (300 m inn på norsk side) 892 Lakselv kryss X E6 Banak flyplass Bk , Nedre Neiden X E6 Riksgr. Neiden Bk ,25 Tillatt vogntoglengde meter 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 2014 nr. 28 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. 23. sept. Nr Forskrift om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport for riksveg (Vegliste riksveg spesialtransport) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 23. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 3 nr. 2 bokstav b. Kunngjort 3. oktober 2014 kl Riksvegliste for spesialtransport Østfold Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Riksgrensen/Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk10 A 19,50 E18 Riksgrensen/Ørje Akershus gr./brekke Bk10 A 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk10 A 19,50 21 Svinesundparken X E6 Halden X Rv. 22 Bk10 A 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk10 A 19, Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19, Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bergenshus X Rv. 22/Fv. Bk10 A 19, Øra Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50

104 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Akershus Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk10 A 19,50 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk10 A 19,50 E16 Oppland gr./leirsjøen Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50 E16 Gardermoen flyplass X E6 Bk10 A 19,50 E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk10 A 19,50 E16 Kjørbo X E18 Buskerud gr./sollihøgda Bk10 A 19,50 E18 Østfold gr./brekka Oslo gr./mastemyr Bk10 A 19,50 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk10 A 19,50 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk10 A 19,50 22 Hvam X E6 Østfold gr./krokedal Bk10 A 19,50 23 Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk10 A 19, Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19, Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk10 A 19, Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. 22 Bk10 A 19, Robsrudskogen rkj. Oslo gr. (Starv.) Bk10 A 19, Oslo gr./tangerud sør Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 A 19,50 Oslo Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Akershus gr./åsland Ryen Bk10 A 19,50 E6 Ryen Akershus gr./tangerud Bk10 A 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen X arm E6 Gamlebyen Bk10 A 19,50 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./mastemyr Akershus gr./lysaker bru Bk10 A 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Akershusstranda Bk10 A 19,50 4 Rampe Sinsen SV rkj. Fagerheimg. Sinsenkrysset Bk10 IKKE 19,50 4 Sinsenkrysset Akershus/Gjelleråsen Bk10 A 19, «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6 Akershus Bk10 A 19,50 gr./granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk10 A 19, «Ring 1» Grønlia Vaterland øst X Rv. 4 Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19, Økern vest X Rv. 150 Akershus gr./tangerud Bk10 A 19, Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19,50 Hedmark Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk10 A 19,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50 E16 Akershus gr./dysterud Riksgrensen/Riksåsen Bk10 A 19,50 2 Riksgrense Magnor Elverum Bk10 A 19,50 3 Kolomoen X E6 Sør-Trøndelag gr./gardli Bk10 A 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50 25 Hamar X Fv. 222 Hamar X E6 Bk10 A 19,50 25 Hamar X E6 Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 A 19,50

105 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Oppland Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Hedmark gr./mjøsbrua Sør-Trøndelag gr./grønbakken Bk10 A 19,50 E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer st. Bk10 A 19,50 E6 Arm til Mesna X E6 Bankplassen X Fv. 213 Bk10 A 19,50 E16 Sogn og Fjordane gr. Fagernes X Fv. 204 Bk10 A 19,50 E16 Fagernes X Fv. 214 Buskerud grense Bk10 A 19,50 E16 Buskerud gr. Akershus gr. Bk10 A 19,50 E136 Dombås krk. X E6 Møre og Romsdal gr. Bk10 A 19,50 4 Akershus gr. Biri X E6 Bk10 A 19,50 15 Otta bru X E6 Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19,50 Buskerud Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E16 Oppland gr. Akershus gr. Bk10 A 19,50 E16 Nymoen Hov Oppland gr. Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk10 A 19,50 E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk10 A 19,50 7 Ve X E16 Gol Hordaland gr. Bk10 A 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk10 A 19,50 35 Haug (Langebru) Hokksund X Hellefossv. Bk10 A 19,50 35 Hellefossv. Hokksund bru Lerberg Bk10 IKKE 19,50 35 Lerberg Styggedal/X E16 Bk10 A 19,50 52 Gol Vest Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19, Bangeløkka X E18/E134 over Strømsø bru til X Bk10 A 19,50 kommunal veg til Holmen kai 282 Holmen bru (Bragernesløpet) Bk10 IKKE 19, X rkj. ved Holmen bru N Brakerøya X Rv. 283/E18 Bk10 A 19,50 Vestfold Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E18 Buskerud grense Solum Telemark grense Bk10 A 19,50 E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk10 A 19,50 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50 40 Ferjekai Revet Larvik. X Ev18 Bommestad Bk10 A 19,50 Telemark Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 E134 Buskerud gr. Øst for Vågslidtunnelen Bk10 A 19,50 E134 øst for Vågslidtunnelen Hordaland gr. Bk10 IKKE 19,50 E134 Omkjøringsveg/turistveg over Vågslidtunnelen Bk 6 IKKE 12,40 9 Aust-Agder gr. Tallaksbru (X E134) Bk10 A 19,50 36 Skjelsvik (X Fv. 354) Seljord (X E134) Bk10 A 19,50 41 Aust-Agder gr. Brunkeberg (X E134) unntatt Bk10 A 19,50 41 Arm Karlsrud Sundet (Sundebrui) Bk10 B 19, X E18 Rugtvedt Tangenv. (Breviksterminalen) X E18 Heistad Bk10 A 19,50

106 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Aust-Agder Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E18 Telemark grense Vest Agder grense Bk10 A 19,50 9 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk10 A 19, Øygardsdalen Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50 Vest-Agder Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk10 A 19,50 E39 Kristiansand Rogaland gr. Bk10 A 19,50 9 Kristiansand Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 41 Timenes X E18 Aust-Agder gr. Bk10 A 19, Aust-Agder gr. Dyreparken Bk10 A 19, Kryss Rv. 41 Kjevik flyplass Bk10 A 19,50 Rogaland Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E39 Vest-Agder gr./uran Stavanger Mortavika fk. Bk10 A 19,50 E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk10 A 19,50 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 A 19,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 A 19,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 A 19,50 E134 Hordaland gr./fikse Haugesund lufthavn, Karmøy Bk10 A 19,50 E134 Arm Nygård X E134 Husøy Hamneterminal Bk10 A 19,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen Bk10 A 19,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle T8 IKKE 12,40 13 Høle krk. X Kv. Lauvvik fk. Oanes fk. Torgerkrossen X Bk10 A 19,50 Rv Torgerkrossen X Rv. 13 Hjelmeland Hordaland Bk10 IKKE 19,50 gr./uføreberget 42 Krossmoen X E39 Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 A 19,50 44 Jernbanev. X Rv. 42 Jærv. X Rv. 502 Bk10 A 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk10 A 19, Eie bru X Rv. 44 Holeviga (tidl. Eigersund ferjeterminal) Bk10 A 19, Stangeland (Stangeland skule) X E39 Soma (Soma Bk10 A 19,50 gravlund) X Rv Forus N Solasplitten X E39 Tanganger Sundekrossen Bk10 A 19,50 Kiellandsmyr X E Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk10 A 19,50

107 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Hordaland Riksveg nr. E16 Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter Sogn og Fjordane gr./gudvangen Voss nord Vågsbotn X Bk10 A 19,50 E39 E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 A 19,50 E16 arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 Bk10 IKKE 12,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk10 A 19,50 E16 Arm til Permanenten Bk10 A 19,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk10 A 19,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Vågsbotn Bk10 A 19,50 Knarvik X Fv. 57 E39 Knarvik X Fv. 57 Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk10 A 19,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk10 A 19,50 E134 Telemark gr./ståvatn Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13 Rogaland gr./fikse Bk10 A 19,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk10 IKKE 19,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X Kv. Bk10 IKKE 19,50 7 Buskerud gr./halne Brimnes Bu X Rv. 13 Bk10 A 19,50 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50 13 Jøsendal X E134 Bu Granvin X Fv. 7 Bk10 A 19,50 13 Granvin X Fv. 7 Voss nord X E16 Bk10 A 19,50 13 Vinje X E16 Voss fjellandsby Bk10 A 19,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13 Sogn og fjordane gr./vikafjell Bk10 IKKE 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk10 A 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk10 A 19, Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19, Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Jekteviken X Fv. Bk10 A 19, Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk10 A 19, Arm til Sartor terminal Bk10 A 19, Hopskrysset X E39 Flesland Bk10 A 19,50 Sogn og Fjordane Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland gr./gudvangen Bk10 A 19,50 E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk. Anda fk. Bk10 A 19,50 Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Bk10 A 19,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk10 A 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk10 A 19,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk10 IKKE 19,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy nord X Rv. 616 Bk10 A 19,50 52 Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk10 A 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Dragsvik Bk10 A 19,50 fk. 616 Måløy nord X Rv. 617 Port Måløy hamn Bk10 A 19,50

108 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Møre og Romsdal Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E39 Sogn og Fjordane gr. Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk10 A 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 A 19,50 E136 Oppland gr. Spjelkavika Skutvika Bk10 A 19,50 70 Sør-Trøndelag gr. Sunndalsøra Kristiansund Bk10 A 19, Sogn og Fjordane gr. Volda Bk10 A 19, Ålesund aust Ålesund lufthavn Bk10 A 19, Arm til Flatholmen Bk10 A 19, Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 A 19,50 Sør-Trøndelag Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Oppland gr. Nord-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E6 Olav Trygvassonsg. Sentralstasjon Bk10 A 19,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk10 A 19,50 E6 Brattørbrua Bk6 IKKE 19,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk10 A 19,50 E6 Sentralstasjon Gryta X Rv. 706 Bk10 A 19,50 E6 Sluppen S Bakke bru Ø rundkj. Bk10 A 19,50 E39 Klett X E6 Møre og Romsdal gr./engdalen Bk10 A 19,50 3 Hedmark grense Ulsberg X E6 Bk10 A 19,50 70 Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk10 A 19, Fossestuvegen X F902 Rotvoll rundkj. Bk10 A 19, Steinberget rundkj. Ilaparken rundkj. Bk10 A 19, Sluppen bru Bk10 IKKE 19, Sluppen bru Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 A 19, Pirbrua V rundkj. X Dyre Halses gate Bk10 A 19, Havnegatan rundkj. NSB rampe Bk10 A 19,50 Nord-Trøndelag Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Sør-Trøndelag grense Stjørdal Skogn Harran sentrum Bk10 A 19,50 E6 Harran sentrum Nordland gr. Bk10 B 19,50 E6 Arm Vist Gevika Bk10 A 19,50 E14 Stjørdal X E6 riksgrense Sverige Bk10 A 19,50 Nordland Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Troms gr./gratangseidet Bk10 A 19,50 E6 Arm Båfjellmo bru X arm Båfjellmo bru X 73 Bk10 A 19,50 E6 Arm Mobekk bru X Kv. Mo jernbanest. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X Kv. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50 E6 Arm Narvik. Narvik st. Bk10 A 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell Å parkeringsplass Bk10 A 19,50

109 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E10 Arm Osan fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 A 19,50 E12 Tverrånes X E6 Umbukta riksgrense Bk10 A 19,50 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk10 A 19,50 73 Båfjellmo (Trofors) X E6 Hattfjelldal Bk10 A 19,50 73 Hattfjelldal riksgrense Krutvatn Bk10 B 19,50 77 Storjord X E6 riksgrense Graddis Bk10 A 19,50 80 Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk10 A 19,50 80 Stormyra X R80 jernbanest. Bodø fk. Bk10 A 19,50 85 Bognes X E6 Kåringen X E10 Bk10 A 19,50 85 Troms gr./austpollen Sortland bru X Fv. 82 Bk10 A 19, Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk10 A 19, Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk10 A 19,50 Troms Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Nordland gr./gratangseid Finnmark gr./alteidet Bk10 A 19,50 E8 Riksgrense Galgujavri X Rv. 862 Terjevika Bk10 A 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50 E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT8 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk10 A 19,50 E8 Arm til Tromsøysundv./Fv. 53 Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./langvatnet Nordland gr./sandtorg Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./austerdalen Nordland gr./sørdalstunnelen Bk10 A 19,50 E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm til gml. Steinsland fk. Bk10 A 19,50 83 Kjeldsundbr V X 83 Sama rkj. F867/F83 Bk10 A 19,50 85 Bogvika/X E6 Sortland nord Bk10 A 19,50 85 Nordland gr./austerdalen Gullesfjordbotn X R85 Bk10 A 19, Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk10 A 19, Terjevika X E8 Tromsø lufthavn Bk10 A 19, Gjæverbukta X Rv. 862 rkj. Ringv. X v/jekta Bk10 A 19,50 Finnmark Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter E6 Troms gr./alteidet Tana bru V Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Tana bru Ø Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk10 A 19,50 E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk10 A 19,50 E69 Arm til Russenes fk. Bk10 B 19,50 E75 Rikgsgrense. Finland/Utsjoki (samelandsbrua) Bk10 B 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki Vardø ds-kai Bk10 A 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50 E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk10 A 19,50 92 Gievdneguoikka Riksgrense Karigasniemi Bk10 A 19,50 93 Gakori X E6 riksgrense Kivilompolo Bk10 A 19,50 94 Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk10 A 19,50 94 Havnev. (Fv. 94) Leirvikabasen Bk10 A 19,50

110 23. sept. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Strekning Veggruppe Tillatt vogntoglengde meter 881 Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk10 A 19, Høybuktmoen V X E6 Kirkenes lufthavn Bk10 A 19, Lakselv kryss X E6 Banak flyplass Bk10 A 19, Nedre Neiden X E6 Riksgrense Neiden Bk10 A 19,50 E6 Troms gr./alteidet Tana bru V Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Tana bru Ø Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk10 A 19,50 E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 2. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 2014 nr. 29 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon. 23. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 23. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zx (direktiv 2007/46/EF endret ved forordning (EU) nr. 1230/2012) og nr. 45zzu (forordning (EU) nr. 1230/2012). Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer: 3 lyder: Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, og kapittel XV, som endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning 2011/415/EU, forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 1229/2012, forordning (EU) nr. 1230/2012 og forordning 143/2013 gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift. Som nytt krav i vedlegg 1 til forskriften innsettes følgende i tabellen: 44A: Masser og dimensjoner 48A: Masser og dimensjoner EF 661/2009 EU 1230/2012 EF 661/2009 EU 1230/ X X X X X X X X X X Som nytt krav i vedlegg 2 til forskriften innsettes følgende i tabellen: 48A: Masser og dimensjoner Forordning (EU) nr. 1230/ Alternativ til krav 48 Ved nasjonal småserietypegodkjenning er det ingen høydebegrensning. Endringene trer i kraft straks. II 23. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 23. september 2014 med hjemmel i forskrift 13. desember 2013 nr om regulering av fisket etter vassild i Kunngjort 3. oktober 2014 kl

111 25. sept. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 13. desember 2013 nr om regulering av fisket etter vassild i 2014 gjøres følgende endring: 4 (endret) skal lyde: 4. Maksimalkvote Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 620 tonn vassild. Denne forskriften trer i kraft straks. II 24. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om kosttilskudd Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr EØS-henvisninger: Forskriften er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd gjøres følgende endringer: 14 skal lyde: Ikrafttredelse og overgangsordninger Denne forskriften med unntak av 10, trer i kraft 28. mai Samtidig oppheves forskrift 25. september 1986 nr for produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd. 10 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Inntil 24. september 2015 tillates produksjon og merking av kosttilskudd som inneholder minimum 1 μg vitamin D per anbefalt døgndose. Disse produktene kan omsettes til lagrene er tomme. Vedlegg 1 tabellen første til tredje rad skal lyde: Minimumsinnhold pr. anbefalt døgndose Maksimumsinnhold pr. anbefalt døgndose Vitaminer Vitamin A (μg RE) Vitamin D (μg) 2,5 20 Forskriften trer i kraft straks. II 25. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 5 og 43. Kunngjort 3. oktober 2014 kl I I forskrift 7. oktober 2005 nr om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) gjøres følgende endringer: I kapittel 4. Forbudsskilt 8 endres teksten knyttet til skilt 308 Forbudt for transport av farlig gods til å lyde slik: Forbudet gjelder for kjøretøy som transporterer farlig gods hvor merking med oransje skilter i henhold til avsnitt i ADR kreves for transportenheten. I de tilfeller hvor forbudet gjelder for vegtunneler, omfatter forbudet de kjøretøy som angis i avsnitt i ADR.

112 25. sept. Nr Norsk Lovtidend I kapittel 5. Påbudsskilt 10 inntas følgende nytt skilt: Påbudt kjøreretning i rundkjøring I kapittel 6. Opplysningsskilt 12 inntas følgende nye skilt: 506 Tungtrafikkfelt Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn angitt. Feltet kan også brukes av uniformert utrykningskjøretøy. Skiltet angir at kjørefelt for tungtrafikk begynner. Skiltet gjelder fram til skilt 507 «Slutt på tungtrafikkfelt» eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av 506 (Eksempel) vegvisingsskilt som angir annen bruk av feltet. 507 Slutt på tungtrafikkfelt 507 (Eksempel) Automatisk trafikkontroll strekningsmåling Skilt 556 Automatisk trafikkontroll endres til å hete: Automatisk trafikkontroll punktmåling I kapittel 7. Serviceskilt 14 inntas følgende nytt skilt: 609 Hurtiglading av motorvogn 609 I kapittel 8. Vegvisningsskilt 16 C. Vegvisningssymboler inntas følgende nytt symbol: 776 Godshavn 776 I kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m. endres 26 nr. 1 tredje ledd til å lyde slik: Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret treffer vedtak, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg. I samme kapittel endres 28 til å lyde slik: 28. Myndighet for trafikkregulerende skilt 1. For offentlig og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned a) forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i 26 og 27, b) skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 510 «Slutt på kollektivfelt», 511 «Slutt på sambruksfelt», 512 «Holdeplass for buss», 513 «Holdeplass for sporvogn», 514 «Holdeplass for drosje», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 526 «Envegskjøring», 548 «Gågate», 550 «Slutt på gågate» og 552 «Parkering», og c) eventuelle underskilt til disse.

113 23. sept. Nr Norsk Lovtidend For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse. Politiet kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestemmelsene i skilt «Forbudt for motorvogn» eller 548 «Gågate» for bestemt motorvogn. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra parkeringsforbud som følger av skilt 372 «Parkering forbudt», 552 «Parkering» eller 376 «Parkeringssone». Myndighet som nevnt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 11 nr. 1 og 2 kan gi dispensasjon fra forbudsskilt 314 «Høydegrense». 2. For riksveg, fylkesveg og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 «Gangfelt», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slutter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster», 540 «Gatetun», 542 «Slutt på gatetun» og 560 «Opplysningstavle». For kommunal veg kan kommunen treffe slikt vedtak. 3. Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom vedtaket vil gjelde for den private vegen. Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg eller fylkesveg, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg. Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 «Stopp for angitt formål», 326 «Stopp for toll», 406 «Påbudt rundkjøring», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slutter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster» og 560 «Opplysningstavle». Høring kreves heller ikke for skiltene 312 «Breddegrense», 314 «Høydegrense», 316 «Lengdegrense», 318 «Totalvektgrense», 320 «Aksellastgrense», 322 «Boggilastgrense», 402 «Påbudt kjøreretning» eller 404 «Påbudt kjørefelt» når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen. Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her. Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven 9. Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven 7 annet ledd. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet. I kapittel 14. Midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg endres 34 til å lyde slik: 1. Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de nødvendige tiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare. Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen. 2. Delegering av ansvar etter 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av skiltplan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til den som utfører arbeidsvarsling og som ikke retter seg etter pålegg gitt av skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet, eller som i løpet av tolv måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er fulgt opp. I kapittel 15. Særlige bestemmelser endres 39 nr. 1 til å lyde slik: 1. Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene verksted, drivstoff, hurtiglading, spisested, camping og overnatting. II Ikrafttredelse Endringen i 28 trer i kraft 1. januar For øvrig trer endringene i kraft straks. 23. sept. Nr Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 23. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Kunngjort 7. oktober 2014 kl Kapittel I Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. 2. Nasjonal gjennomføring Forordning (EU) nr. 923/2012 av 26. september 2012 om fastsettelse av felles lufttrafikkregler og operasjonelle bestemmelser om tjenester og prosedyrer i flysikringstjenesten gjelder som norsk rett.

114 23. sept. Nr Norsk Lovtidend 3. Ansvarlig myndighet Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter forordning (EU) nr. 923/ Definisjoner (1) I tillegg til definisjonene opplistet i forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 gjelder følgende definisjoner i Norge: a) AFIS-enhet: en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til luftfartøy før avgang, på manøvreringsområdet på en ikke-kontrollert flyplass, samt til luftfartøy innenfor en trafikkinformasjonssone og trafikkinformasjonsområde b) HFIS-enhet: en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til helikoptre ved landing og avgang fra et helikopterdekk og til luftfartøy innenfor en trafikksone for helikopter (HTZ) c) trafikksone for helikopter (HTZ): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra havets overflate til en angitt høyde over middelvannstand og som etableres rundt en innretning med landingsplattform på kontinentalsokkelen d) trafikkinformasjonsområde (TIA): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som strekker seg oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå eller en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet e) trafikkinformasjonssone (TIZ): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet. Kapittel II Særbestemmelser til SERA seksjon 3 5. Til SERA.3115 Nedkasting og sprøyting fra luftfartøy (1) Gjenstander, væske eller pulver skal ikke kastes, slippes eller sprøytes fra luftfartøy under flyging dersom de er egnet til å forårsake skade eller ulempe for a) den øvrige luftfart, b) personer på bakken, c) bygninger eller andre installasjoner på bakken eller d) kulturlandskapet på bakken. (2) Forbudet i første ledd gjelder ikke: a) nedkasting av proviant og utstyr til nødstedte b) nedkasting av ballast i form av vann eller fin sand c) sprøyting eller slipp av vann eller andre slokkingsmidler til bekjempelse av branner d) slipp av brennstoff av sikkerhetsgrunner. 6. Til SERA.3130 Akroflyging (1) Akroflyging er ikke tillatt over tettbebyggelse, folkeansamling i friluft, over trafikkerte havner eller over sjøgående fartøyer. (2) Akroflyging er ikke tillatt i kontrollert luftrom uten etter tillatelse fra vedkommende flygekontrollenhet. (3) Akroflyging tillates utført når luftfartøyet flyr i samsvar med de visuelle flygeregler og skal utføres i en høyde av 600 m (2000 fot) eller mer over det høyeste punkt innenfor 1,5 km horisontal avstand fra luftfartøyet. 7. Til SERA.3135 Formasjonsflyging (1) For formasjonsflyging i kontrollert luftrom gjelder SERA Maksimal utstrekning på formasjoner av statsluftfartøy i SERA.3135(d) skal være 1 NM horisontalt og 100 fot vertikalt. (2) Ved formasjoner av statsluftfartøy større enn 0,5 NM og 100 fot skal flygekontrolltjenesten øke atskillelsesmina mellom formasjonen og andre luftfartøy tilsvarende størrelsen på formasjonen. 8. Til SERA.3225(c) Operasjoner på og i nærheten av en flyplass Plikten til å svinge til venstre gjelder også på flyplass med AFIS med mindre fartøysjef ønsker å nytte høyresving og dette kan skje uten fare for den øvrige trafikk og AFIS-enheten er informert. Kapittel III Særbestemmelser til SERA seksjon 4 9. Til SERA.4005(a) Innholdet i en reiseplan En reiseplan skal bestå av alle elementene beskrevet i SERA.4005(a). 10. Til SERA.4010 Aktivering av reiseplan (1) Når det er levert reiseplan og avgangen foretas fra en avgangsplass hvor det ikke utøves flygekontrolltjeneste (ATC) eller lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) skal fartøysjefen aktivere reiseplanen ved at avgangsmelding gis på radio til den lufttrafikktjenesteenhet som er ansvarlig i området eller, dersom dette ikke er mulig, til en annen lufttrafikktjenesteenhet. Avgangsmeldingen skal omfatte a) luftfartøyets kallesignal, b) avgangsplass, c) avgangstid og d) destinasjonsplass.

115 23. sept. Nr Norsk Lovtidend (2) Avgangsmeldingen til lufttrafikktjenesten kan gis pr. telefon av fartøysjefen før avgang eller av en person på bakken etter nærmere avtale med fartøysjef. (3) Den lufttrafikktjenesteenheten som mottar slik avgangsmelding er ansvarlig for at den aktuelle reiseplanen aktiveres. Kapittel IV Særbestemmelser til SERA seksjon Til SERA.5001 Minstekrav til flysikt og avstand til skyer for VMC I tabell S5 1 skal fotnote *** gjelde. 12. Til SERA.5005(c) Visuelle flygeregler Flyging etter de visuelle flygeregler er tillatt om natten. Vilkår beskrevet i SERA.5005(c) skal følges. 13. Til SERA.5005(d)(1) Visuelle flygeregler Ansvarlig enhet i flygekontrolltjenesten kan tillate enkeltflyginger over FL 195 opp til og inkludert FL 285. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike tillatelser. 14. Til SERA.5005(f) Visuelle flygeregler I tillegg gjelder: a) Minstehøyden kan fravikes når flygingen utføres med helikopter og skjer i samsvar med driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med helikopter. b) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft. c) Seilfly som utfører hangflyging kan fly ned til en minstehøyde av 50 m over bakken eller vannet. Kapittel V Særbestemmelser til SERA seksjon Til SERA.6001 Luftromsklassifisering i kontrollsoner utenfor enhetens åpningstid Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone endres den publiserte ATS luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Mandatory Zone (RMZ). 16. Til SERA.6005(a) Luftrom med krav til toveis radiokommunikasjon (RMZ) (1) Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone endres den publiserte ATS luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Mandatory Zone (RMZ). (2) TIZ og TIA er Radio Mandatory Zone (RMZ). Luftfartøy som skal fly innenfor RMZ skal i ATS-enhetens åpningstid etablere og opprettholde to-veis radiokommunikasjon med vedkommende ATS-enhet. (3) Utenfor lufttrafikktjenesteenhetens åpningstid skal fartøysjefen sende posisjonsmeldinger blindt. Kapittel VI Særbestemmelser til SERA seksjon Til SERA.8010(a) Separation minima De atskillelsesminima som benyttes av tjenesteyter ved denne forskrifts ikrafttredelse kan benyttes til og med 30. april Etter denne dato skal alle atskillelsesminima være godkjent av Luftfartstilsynet. 18. Til SERA.8025(a) Position Reports Fartøysjef er fritatt for kravet om å sende posisjonsmeldinger når luftfartøyet ytes overvåkingstjeneste. 19. Til SERA.8035(a) Kommunikasjon Når den tårn- eller innflygingskontrollenhet som er ansvarlig for et terminalområde stenger skal den overføre ansvaret for å utøve flygekontrolltjeneste i terminalområdet til den overliggende kontrollsentral. 20. Til SERA.8035(b) Kommunikasjon (1) Hvis det inntreffer kommunikasjonssvikt som medfører at luftfartøy ikke kan følge bestemmelsene i SERA.8035(a), skal det gås frem etter bestemmelsene om svikt i kommunikasjonen fastsatt i ICAO Annex 10 volume II versjon 6 av oktober 2001, og i samsvar med de av reglene i andre og tredje ledd som kommer til anvendelse. Luftfartøyet skal forsøke å etablere kommunikasjon med lufttrafikktjenesten ved hjelp av alle tilgjengelig midler. Luftfartøy som utgjør lokaltrafikk ved kontrollert eller AFIS-betjent flyplass skal dessuten holde utkikk etter anvisninger gitt ved optiske signaler. (2) Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i VFR-forhold, skal a) SSR-transponderen settes til kode 7600, b) flygingen fortsette i VFR-forhold dersom ikke forholdene tilsier at flygingen skal gjennomføres som en IFRflyging i tråd med bestemmelsen i tredje ledd, c) luftfartøyet lande på den flyplass som egner seg best og d) ankomstmelding leveres vedkommende flygekontrollenhet på hurtigst mulig måte. (3) Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i IFR-forhold eller hvis værforholdene er slik at det ikke er sannsynlig at flygingen kan gjennomføres i VFR-forhold, skal a) SSR-transponderen settes til kode 7600, og b) luftfartøyet fortsette i den sist tildelte hastighet og høyde eller angitt minstehøyde hvis denne er høyere i en periode av 7 minutter, såfremt ikke annet er beskrevet på bakgrunn av regionale overenskomster. I de tilfeller

116 23. sept. Nr Norsk Lovtidend luftfartøyet opererer på en rute uten obligatoriske rapporteringspunkt eller har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av i. det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller ii. det tidspunktet transponderen settes til kode I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute med obligatoriske rapporteringspunkt og ikke har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av iii. det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, iv. det tidspunkt flygeren har rapportert at han beregner å passere det obligatoriske rapporteringspunkt, eller v. det tidspunktet flygeren unnlater å rapportere over et obligatorisk meldepunkt. (4) Etter at flygingen er etablert i tråd med bestemmelsene i første til tredje ledd skal hastighet og høyde tilpasses i samsvar med den innleverte reiseplan. (5) Luftfartøy som vektoreres, eller navigerer offset i forbindelse med RNAV uten en fastsatt grense, skal følge den mest direkte rute til den ATS-rute som er angitt i den gjeldende reiseplanen og gjenoppta denne innen passering av neste spesielle punkt, hensyn tatt til angitt minstehøyde. (6) Flygingen skal fortsette i samsvar med gjeldende reiseplanrute til det navigasjonshjelpemiddel som er fastsatt for destinasjonsplassen til bruk under innflyging ved radiosvikt. Hvis nødvendig, skal luftfartøyet vente over hjelpemidlet før nedstigning påbegynnes. (7) Nedstigningen skal begynne over det navigasjonshjelpemiddel som er spesifisert i sjette ledd så nøyaktig som mulig på den antatte innflygingstid som sist er mottatt og kvittert for, eller hvis det ikke er mottatt og kvittert for en antatt innflygingstid, så nøyaktig som mulig på den beregnede ankomsttid som fremkommer i henhold til gjeldende reiseplan. (8) En normal instrumentinnflyging, som foreskrevet for angjeldende navigasjonshjelpemiddel, skal fullføres, og landing foretas, så vidt mulig i løpet av 30 minutter etter den seneste av a) beregnet ankomsttid spesifisert i syvende ledd eller b) siste antatte innflygingstid som luftfartøyet har kvittert for. Kapittel VII Forankrede ballonger 21. Forankrede ballonger Følgende bestemmelser gjelder for forankrede ballonger som på grunn av størrelse, brennbarhet, høyde over bakken mv. kan medføre fare eller ulempe for luftfarten: a) Forankrede ballonger kan bare sendes opp, og holdes oppe, når i. bakkesikten er minst 8 km og ii. ballongens avstand til skyer er minst 300 m vertikalt og 1500 m horisontalt. b) Oppsending av forankrede ballonger i kontrollert luftrom og i luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon krever tillatelse fra Luftfartstilsynet. Søknad om tillatelse må være mottatt av Luftfartstilsynet minst 14 dager før oppsendingen skal finne sted. c) Utenfor kontrollert luftrom og luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon kan oppsendingen til høyder over 45 m bare finne sted såfremt melding er gitt minst 14 dager forut til den enhet av lufttrafikktjenesten som er ansvarlig i luftrommet. Søker skal fremsette anmodning om at lufttrafikktjenesteenheten utsteder NOTAM. d) Melding etter bokstav c skal inneholde i. navn, adresse og telefonnummer til den som har ansvaret for oppsendingen, ii. sted/posisjon for forankringen, iii. ballongens maksimale høyde, iv. dato, tid og varighet for oppsendingen, og v. opplysninger om hvordan ballongen med forankringsutstyr er varselmerket. e) Forankrede ballonger skal være utstyrt med en anordning for punktering av ballongen. Anordningen må kunne utløses automatisk dersom ballongen kommer i drift. Hvis eier eller bruker av en forankret ballong blir kjent med at ballongen er kommet i drift uten at punktering har skjedd, plikter han straks å underrette den enhet av lufttrafikktjenesten som er ansvarlig for luftrommet. Kapittel VIII Avskjæring av sivile luftfartøy 22. Generelt (1) Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare å finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår situasjoner som innebærer fare for a) annen luftfart eller b) personer og materiell på bakken. (2) Avskjæring skal begrense seg til å fastslå luftfartøyets identitet unntatt når det er nødvendig å lede luftfartøy a) tilbake til dets planlagte rute, b) til en posisjon hvor det vil forlate luftrom under norsk suverenitet, c) bort fra et forbudt område, restriksjonsområde, fareområde eller tettbebyggelse, eller d) til en flyplass hvor det vil bli beordret til å lande.

117 23. sept. Nr Norsk Lovtidend (3) Avskjæring av sivile luftfartøy for øvelsesformål skal kun finne sted når det på forhånd er avtalt med fartøysjef på det luftfartøy som skal avskjæres, og lufttrafikktjenesten er informert om at avskjæringen vil finne sted. (4) Luftfartøy som avskjæres skal gis navigasjonsveiledning og annen relevant informasjon ved bruk av radiokommunikasjon der dette er tilgjengelig. (5) Luftfartøy som avskjæres kan kun gis ordre om å lande på en flyplass som er egnet for en sikker landing tilpasset den aktuelle flytype. Kapittel IX Avsluttende bestemmelser 23. Dispensasjon (1) Luftfartstilsynet kan dispensere fra de særnorske bestemmelsene i denne forskrift dersom det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. (2) Dispensasjon krever grunngitt søknad. (3) Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 24. Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven 13a 5 kan ilegges den som ikke oppfyller sine plikter i henhold til: a) Denne forskrifts 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 b) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 3, 4, 5, 8, 9, 10,11 og 12 c) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 6 punkt SERA.6005 og seksjon 7 punkt SERA.7005 d) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets appendiks Ikrafttredelse og opphevelse (1) Forskriften trer i kraft 13. november (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler. (3) Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer: a) Forskrift 11. januar 1995 nr. 42 om opprettelse av restriksjonsområde EN R402, Finnmark: punkt tredje ledd oppheves. b) Forskrift 18. november 2009 nr om flytelefonistsertifikat (flytelefonistforskriften) BSL C 5 2a vedlegg 1 punkt 1.4 skal lyde: Forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer 18 og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA.8015(b), SERA.8020, SERA.8025, SERA.8030, SERA.8035 og SERA.11001(a). c) Forskrift 10. mars 1983 nr om slepeflyging (BSL D 4 4) punkt 2.10 skal lyde: Slepeflyging tillates bare når de visuelle flygeregler kan oppfylles, jf. forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og vedlegg til forordning (EU) nr. 923/2012 SERA seksjon 5, og vindforholdene er slik at flysikkerheten ikke settes i fare. d) Forskrift 5. oktober 1983 nr om motorseilfly (BSL D 4 6) punkt 2 andre ledd oppheves. e) I forskrift 22. november 2007 nr om flyging med mikrolette luftfartøy (BSL D 4 8) skal henvisningen i 7 andre ledd erstattes med: forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer. f) Forskrift 26. juni 2003 nr. 863 om fotoflyging m.m. (BSL D 5 6) 6 femte ledd skal lyde: Fartøysjefen plikter å forvisse seg om at fotograf, operatør av sensorsystemer og øvrig besetning er informert om luftfartøyets ytelser og begrensninger samt gjeldende lufttrafikkregler i forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA.3101 og SERA g) I forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3 2) 1 4 skal definisjonen av VRFforhold lyde: Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav fastsatt i forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA h) I forskrift 27. juni 2003 nr. 935 om bakketjeneste ved flyplasser (BSL E 4 1) gjøres følgende endringer: i. 6 femte ledd bokstav c første punktum skal lyde: Dersom det skal utføres innvinking av luftfartøy, skal signalisten bruke de signaler som er angitt i forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA appendiks 1. ii. 6 femte ledd bokstav c andre punktum oppheves. i) Forskrift 1. juli 2011 nr. 732 om lufttrafikkledelse 7 syvende ledd og 8 tredje ledd oppheves. j) I forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering gjøres følgende endringer i. 6 tredje ledd skal lyde: Det kan opprettes en egen øvre flygeinformasjonsregion (UIR). Grensen mellom en øvre og en nedre flygeinformasjonsregion skal defineres som et flygenivå, slik at nedre grense for UIR er sammenfallende med øvre grense for FIR, jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom. ii. 8 syvende ledd første punktum skal lyde: Nedre grense av kontrollområder, med unntak av TMA, skal fastsettes til en høyde over terrenget eller flygenivå som sikrer atskillelse fra terreng (1000/2000 fot), jf. forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA.5015(b).

118 25. sept. Nr Norsk Lovtidend iii. 8 niende ledd skal lyde: Når nedre grense for et kontrollområde er høyere enn 3000 FT AMSL, skal denne være sammenfallende med et VFR flygenivå/høyde. iv. 8 tiende ledd bokstav b andre punktum skal lyde: Øvre grense for kontrollområdet skal i så fall, med unntak for kontrollområder tilknyttet helikopterflyging over kontinentalsokkelen, være sammenfallende med nedre grense for det overliggende kontrollområdet, og fastsatt som et VFR flygenivå/høyde. v. 10 syvende ledd skal lyde: Når nedre grense for en TIA er høyere enn 3000 FT AMSL, skal denne være sammenfallende med et VFR flygenivå/høyde. vi. 10 åttende ledd bokstav b skal lyde: TIA ligger under et kontrollområde. Øvre grense for TIA skal i slike tilfelle være sammenfallende med nedre grense for det overliggende kontrollområde, og fastsatt som et VFR flygenivå/høyde. vii. 14 første ledd skal lyde: Innen norske FIR/UIR er ATS-luftrom klasse A, C, D og G tilgjengelige, jf. forskrift 23. september 2014 nr om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 appendiks 4. Forordning For å lese en uoffisiell oversettelse av forordning (EU) nr. 923/2012 se her: 25. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 25. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer: 5 4 nr. 2 Tabell 2 Kjøretøyvekttabell skal lyde: Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Kjøretøytype Motorvogn med 2 aksler Motorvogn med 3 aksler Motorvogn med 4 mindre enn 5,40 m aksler og flere 1, 2, 3 og avstand fra første til siste aksel 5,40 m 5,59 m ,60 m 5,79 m ,80 m eller større Leddbuss Slepvogn og dolly med semitrailer med 2 aksler Slepvogn og dolly med semitrailer med 3 aksler Slepvogn og dolly med semitrailer med 4 aksler eller flere Påhengsvogn/semitrailer med 1 aksel Påhengsvogn/semitrailer med 2 aksler Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte hjul der siste akselen er tvangsstyrt 4, 5 Påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler og flere Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30 1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt 5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul Både fotnote 2 og 3 må være oppfylt. Hvis ikke, er tillatt vekt som for 3-akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overstiger 9,5 t. 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt. 4 Sum aksellast. 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres. Joystickog friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.

119 25. sept. Nr Norsk Lovtidend 5 5 nr. 3 bokstav a skal lyde: a. Tillatt totalvekt for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer og modulvogntog Minsteavstand Avstand fra første til siste aksel i meter Totalvekt i tonn 3,00 3,69 m Mindre enn 16,00 Som for Bk10/50 16,00 eller større 50 Tømmervogntog og modulvogntog 15,60 eller mindre 50 bestående av motorvogn med dolly og semitrailer, med minsteavstand 3,70 m eller større, og øvrige modulvogntog uavhengig av minsteavstander 15,61 16, ,01 16, ,21 16, ,61 17, ,01 17, ,41 17, ,81 18, ,21 18, ,61 18, ,00 eller større nr. 4 annet punktum skal lyde: Største tillatte lengde for motorvogn med semitrailer som angitt i 5 4 nr. 4 bokstav a skal ikke overskrides nr. 5 skal lyde: 5. Særlige bestemmelser om transport av landbruksmaskiner Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av landbruksmaskin med større bredde enn angitt i 5 5 nr. 6, men ikke for større bredde enn 4,10 meter, ved forflytning på kortere vegstrekninger som ledd i vanlig bruk av maskinen nr. 2 bokstav c tredje punktum skal lyde: Frem til 1. september 2024 gjelder dette heller ikke vogntog som omtalt i 5 7 nr. 2 og 5 8 nr. 2 bokstav c hvor tilhengeren er registrert før 1. september Denne forskrift trer i kraft straks. II 25. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 25. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap I nr. 45zx (direktiv 2007/46/EF som endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU endret ved beslutning 2011/415/EU, forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 1229/2012, forordning (EU) nr. 1230/2012 og forordning (EU) nr. 195/2013). Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer: 9 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: De tekniske krav og administrative bestemmelser som framgår av vedlegg 3 kan på de angitte kravområder benyttes som alternativ til bestemmelsene i forrige punktum. Nytt vedlegg 3 skal lyde: Vedlegg 3 Alternative krav ved enkeltgodkjenning De alternative krav og administrative bestemmelser til listen over rettsakter i direktiv 2007/46/EF vedlegg IV med senere endringer som fremgår av tabellen nedenfor, gjelder som norsk rett.

120 25. sept. Nr Norsk Lovtidend Kravområde Basisrettsakt Alternative norske bestemmelser/ alternative standarder 48A: Masser og dimensjoner Forordning (EU) nr. 1230/2012 Forordningens bestemmelser om høydebegrens- ning gjelder ikke. Tilhenger for transport av tømmer kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr a. Kravet i forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 3 skal være tilfredsstilt med indre sirkels radius på 2,00 m. Tilhengere spesielt innrettet for transport av udelbart gods kan godkjennes med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1. Mobilkran/ Betongpumpebil/liftbil kan godkjennes som med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del C nr. 1. Godkjenningsmyndigheten fastsetter største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med, i forhold til fabrikantens garanti og følgende krav til masse- distribusjon for ferdigbygde kjøretøy, N2, N3, O3 og O4: Denne forskrift 9, 12. ledd, norsk bestemmelse om akselløft for bil. Forordning (EU) nr. 1230/2012, Vedlegg I del C respektive D, nr. 2: Definisjonene i 2.1. benyttes, vilkårene i 2.2 (2.2.1 og Administrative bestemmelser (alternativ til hvordan oppfyllelse av kravet vurderes/ alternativ dokumentasjon) M 1 Gjelder kjøretøygruppe M 2 M 3 N 1 N 2 N 3 O 1 O 2 O 3 O 4 <g r> X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X

121 25. sept. Nr Norsk Lovtidend Kravområde Basisrettsakt Alternative norske bestemmelser/ alternative standarder ) skal være oppfylt. Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er gitt av største tekniske masse oppgitt av fabrikant, når angrepspunktet har slik plassering at de største masser ikke kan utnyttes. Største totalvekt, aksellast og boggilast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/ boggilast bak eller foran. Administrative bestemmelser (alternativ til hvordan oppfyllelse av kravet vurderes/ alternativ dokumentasjon) M 1 M 2 M 3 Gjelder kjøretøygruppe N 1 N 2 N 3 O 1 O 2 O 3 O 4 <g r> Forskriften trer i kraft straks. II 25. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. september 2014 med hjemmel i forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i 2014 gjøres følgende endringer: 16 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre, kan fra og med 1. januar fiske og lande følgende kvanta makrell: Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote (tonn) Herav garantert (tonn) 0 9,99 1, ,72 40, ,99 2, ,01 70, ,99 2, ,01 70, ,35 2, ,99 86,15

122 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 16 annet ledd (endret) skal lyde: For fartøy med adgang til å delta med garn og snøre er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 51,694 tonn. Kvoteenheten for beregning av garantert kvote er 31,812 tonn. Forskriften trer i kraft straks. II 25. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. september 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12 og 16, jf. forskrift 11. desember 2013 nr om regulering av fisket etter øyepål i andre ledd og 7 første ledd, og forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 2 8 og Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 7. februar 2014 nr. 118 om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 gjøres følgende endringer: 1 andre ledd (endret) skal lyde: Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen beregnes ved å bruke faktoren 1,5. Denne forskriften trer i kraft straks. II 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 26. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 5 1 annet ledd, 5 3, 5 4 første ledd, 15 4 og 16 1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012 og forordning (EU) nr. 70/2014). Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011) om fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for flygebesetning i sivil luftfart i samsvar med europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008, som endret ved: a) forordning (EU) nr. 290/2012, b) forordning (EU) nr. 70/2014, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 3a skal lyde: 3a. Myndighet til å gi gjennomføringsforskrifter Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) nr. 1178/2011. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Etter forordning (EU) nr. 290/2012 tilføyes følgende: Forordning (EU) nr. 70/2014 II Uoffisiell oversettelse.

123 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 19/2014, forordning (EU) nr. 20/2014). Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende endring: 3 nye bokstaver ac og ad skal lyde: ac) forordning (EU) nr. 19/2014 ad) forordning (EU) nr. 20/2014 Forskriften trer i kraft straks. Konsolidert forordning (EU) nr. 37/2010 I vedlegget, tabell 1 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer: Tekst om butavosfan erstattes med følgende tekst: Butafosfan Ikke relevant Alle pattedyr som brukes til matproduksjon Ikke krav om MRL II Ikke relevant Ingen angivelse Fordøyelse skanalen og metabolisme/ mineraltilskudd Forordning (EU) nr. 37/2010, endret ved forordning (EU) nr. 20/2014 Følgende tekst om kloroform settes inn i alfabetisk rekkefølge: Kloroform Ikke relevant Alle pattedyr som brukes til matproduksjon Ikke krav om MRL Ikke relevant Kun til bruk som hjelpestoff i vaksiner og kun i konsentrasjon er som ikke overstiger 1 % w/v og total dose som ikke overstiger 20 mg pr. dyr Ingen angivelse Forordning (EU) nr. 37/2010, endret ved forordning (EU) nr. 19/2014 I tabell 2 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer: Kloroform fjernes fra tabellen. 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013). Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer:

124 26. sept. Nr Norsk Lovtidend EØS-henvisningene skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp (forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012 og forordning (EU) nr. 545/2013), nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012) og nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013). 2 skal lyde: 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2065/2003 mv. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzp (forordning (EF) nr. 2065/2003) om røykaromaer som anvendes eller er bestemt for anvendelse i eller på næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013) om etablering av unionslisten over godkjente røykaromaprimærprodukter til bruk i eller på næringsmidler som sådan og/eller for produksjon av røykaromaderivater gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2065/2003 for så vidt gjelder kvalitetskrav til validerte analysemetoder for prøvetaking, identifisering og karakterisering av primære røykprodukter, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Vedlegg I oppheves i sin helhet. Endringene i punkt I ovenfor trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: I punktet etter forordning (EF) nr. 2065/2003, skal ny overskrift lyde: II Forordning (EU) nr. 1321/2013 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1321/2013 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1321/2013 av 10. desember 2013 om opprettelse av EU-listen over godkjente røykaromaråvarer for bruk uten videre behandling i eller på næringsmidler og/eller til framstilling av avledede røykaromaer EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2065/2003 av 10. november 2003 om røykaromaer som brukes eller er beregnet på bruk i eller på næringsmidler, 1 særlig artikkel 6, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 2065/2003 opprettes en første EU-liste over godkjente røykarmomaråvarer (heretter kalt «råvarer»). Denne listen skal opprettes på grunnlag av søknader om godkjenning inngitt av driftsansvarlige samt uttalelse om den relevante råvaren avgitt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten»). 2) I samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 2065/2003 mottok Myndigheten 14 gyldige søknader om godkjenning av råvarer før 16. juni Tre søknader ble trukket. Myndigheten har derfor vurdert totalt 11 råvarer. Én vurdert søknad ble trukket etter at vurderingen var fullført. 3) I samsvar med artikkel 4 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2065/2003 kan godkjenningen av røykaromaer knyttes til bestemte bruksvilkår og bør i samsvar med artikkel 9 nr. 3 i nevnte forordning gis for ti år og kunne fornyes i samsvar med artikkel 12 i nevnte forordning. 4) Råvarer og avledede røykaromaer brukes i eller på næringsmidler for å gi røyksmak eller for å utfylle andre smaker uten å gi røyksmak. De brukes også til røyking av kjøtt, fisk og melkeprodukter. En mer inngående undersøkelse om eksponering, utført av Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu (RIVM) 2 viser at uavhengig av hvilken metode for eksponeringsberegning som brukes, er den viktigste kilden til det høye inntaket hovedsakelig næringsmidler som tradisjonelt har vært røkt, for eksempel kokt røkt pølse og bacon. De næringsmiddelgrupper som tradisjonelt ikke har vært røkt, for eksempel potetgull, supper og sauser, påvirker ikke eksponeringen i betydelig grad. Ettersom råvarer framstilles fra røyk som er underlagt fraksjonerings- og

125 26. sept. Nr Norsk Lovtidend renseprosesser, er bruken av røykaromaer i alminnelighet ansett som en mindre helserisiko enn bruk av røyk framstilt ved å brenne tre eller ved å varme opp sagflis eller små trefliser. 3 5) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Scansmoke PB1110, vedtatt 26. mars 2009, 4 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, ville imidlertid ha gitt en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren Scansmoke PB1110 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 6) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Zesti Smoke Code 10, vedtatt 29. januar og 6. juli 2011, 6 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren Zesti Smoke Code 10 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 7) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Smoke Concentrate , vedtatt 29. januar 2009, 7 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. Bruksområdene og mengdene foreslått av søkeren, gir ikke grunn til bekymringer rundt sikkerheten. Råvaren Smoke Concentrate bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 8) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Scansmoke SEF 7525, vedtatt 14. mai 2009, 8 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. Bruksområdene og mengdene foreslått av søkeren, gir ikke grunn til bekymringer rundt sikkerheten. Råvaren Scansmoke SEF 7525 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 9) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren SmokEz C-10, vedtatt 14. mai og 4. juli 2012, 10 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren SmokEz C-10 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 10) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren SmokEz Enviro-23, vedtatt 14. mai og 4. juli 2012, 12 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren SmokEz Enviro-23 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 11) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Tradismoke TM A MAX, vedtatt 26. november 2009, 13 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren Tradismoke TM A MAX bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 12) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Scansmoke R909, vedtatt 26. november 2009, 14 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Søkeren underrettet den 26. november 2012 Kommisjonen om at navnet på råvaren er endret til profagus-smoke R709. Råvaren profagus-smoke R709 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 13) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren Fumokomp, vedtatt 24. september og 6. juli 2011, 16 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. Bruksområdene og mengdene foreslått av søkeren, gir ikke grunn til bekymringer rundt sikkerheten. Råvaren Fumokomp bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 14) Myndighetens sikkerhetsvurdering av råvaren AM 01, vedtatt 26. november og 2. februar 2012, 18 fastslår at de data søkeren har framlagt, er tilstrekkelige til å fjerne bekymringer rundt råvarens genotoksisitet. De bruksområder og mengder som opprinnelig ble foreslått av søkeren, gir imidlertid en utilstrekkelig sikkerhetsmargin. Bruksområdene og mengdene er endret for å ta hensyn til denne uttalelsen. Råvaren AM 01 bør derfor godkjennes med forbehold om at den underlegges særlige bruksvilkår. 15) For hver godkjente råvare bør EU-listen inneholde en entydig produktkode, produktets navn, godkjenningsinnehaverens navn og adresse, en beskrivelse og karakterisering av produktet, vilkårene for bruk i eller på spesifikke næringsmidler eller næringsmiddelkategorier, datoen produktet er godkjent fra og datoen produktet er godkjent til. I denne forordning bør det henvises til næringsmiddelkategoriene slik de er fastsatt ved vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler ) Vilkårene for framstilling av råvarer er fastsatt ved vedlegg I til forordning (EF) nr. 2065/2003, herunder grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner. 17) Når godkjente røykaromaer brukes i eller på næringsmidler, må bruken være i samsvar med bruksvilkårene, herunder grenseverdier, som fastsatt i vedlegget til denne forordning. Når godkjente røykaromaer brukes i kombinasjon, bør de enkelte verdiene reduseres proporsjonalt.

126 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 18) Røyking med regenerert røyk er en prosess for behandling av et næringsmiddel ved å eksponere det for røyk som regenereres ved å forstøve røykaromaer i et røykekammer under de tids- og temperaturforhold som tilsvarer varm- eller kaldrøyking. Ettersom røykaroma går tapt under røyking, vil det i slike tilfeller være vanskelig å estimere hvor mye røykaroma som vil være til stede i det ferdige næringsmiddelet når det bringes i omsetning. Bruken bør derfor være i samsvar med god framstillingspraksis. 19) Med mindre en godkjent røykaroma omfattes av ytterligere begrensninger kan den forekomme i næringsmidler på andre måter enn gjennom direkte tilførsel, som et resultat av overføring fra en ingrediens der røykaromaen var tillatt, forutsatt at mengden røykaroma i det ferdige næringsmiddelet ikke er høyere enn den ville vært dersom ingrediensen hadde vært brukt under vanlige tekniske forhold og i henhold til god framstillingspraksis. 20) EU-listen over røykaromaer bør få anvendelse uten at det berører andre bestemmelser fastsatt i særskilt sektorlovgivning. 21) Ettersom det allerede finnes røykaromaer på markedet i medlemsstatene, er det innført bestemmelser som sikrer en smidig overgang til en framgangsmåte for godkjenning i Unionen. Ved artikkel 20 i forordning (EF) nr. 2065/2003 er det derfor fastsatt overgangsperioder. 22) I henhold til artikkel 12 i forordning (EF) nr. 2065/2003 kan godkjenninger fornyes for 10 år av gangen ved at godkjenningsinnehaveren inngir en søknad til Kommisjonen. Søknaden må ledsages av dokumentene oppført i artikkel 12 nr. 2 i nevnte forordning. Disse dokumentene må inneholde alle tilgjengelige opplysninger om toksikologiske data i henhold til Myndighetens anbefaling i dens veiledning av 7. oktober 2004 eller dens seneste ajourføring. 23) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 1 EUT L 309 av , s «Refined exposure assessment of smoke flavouring primary products with use levels provided by the industry. A pilot study into data collection of use levels.» RIVM Letter report EFSA Journal 2008; 724, EFSA Journal 2009; ON 1056, EFSA Journal 2009; ON 982, EFSA Journal 2011; 9(7): EFSA Journal 2009; ON 981, EFSA Journal 2009; 1224, EFSA Journal 2009; 1225, EFSA Journal 2012; 10(7) EFSA Journal 2009; 1226, EFSA Journal 2012; 10(7) EFSA Journal 2010; 8(1): EFSA Journal 2010; 8(1): EFSA Journal 2009; 7(9): EFSA Journal 2011; 9(7): EFSA Journal 2010; 8(1): EFSA Journal 2012; 10(2): EUT L 354 av , s. 16. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Den uttømmende listen med røykaromaråvarer som er godkjent for bruk i eller på næringsmidler og/eller til framstilling av avledede røykaromaer i Unionen, som nevnt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2065/2003, er fastsatt i vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Listen med godkjente røykaromaer fastsettes med virkning fra 1. januar Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. desember For Kommisjonen José Manuel BARROSO President Vedlegg EU-liste over godkjente røykaromaråvarer for bruk uten videre behandling i eller på næringsmidler og/eller til framstilling av avledede røykaromaer Merknad 1: Grenseverdier henviser til verdier i eller på næringsmiddelet, slik det er brakt i omsetning. Som unntak fra dette prinsippet skal grenseverdiene for tørkede og/eller konsentrerte næringsmidler som må rekonstitueres, gjelde

127 26. sept. Nr Norsk Lovtidend næringsmiddelet etter at det er rekonstituert etter anvisningene på etiketten og med hensyn til minste fortynningsfaktor. Dersom råvarer brukes til framstilling av avledede røykaromaer, skal grenseverdiene justeres tilsvarende. Merknad 2: Når godkjente røykaromaer brukes i kombinasjon i eller på næringsmidler, skal de enkelte verdiene reduseres proporsjonalt. Merknad 3: Der røykaromaer er godkjent for bruk i bearbeidet kjøtt (næringsmiddelkategori 8.2) eller i bearbeidet fisk og bearbeidede fiskerivarer (næringsmiddelkategori 9.2), og disse næringsmidlene er røkt i et røykekammer med generert røyk fra disse godkjente røykaromaene, skal bruken være i samsvar med god framstillingspraksis. Merknad 4: Røykaroma er tillatt: a) i andre sammensatte næringsmidler enn dem som er omhandlet i vedlegget, dersom råvaren er tillatt i en av ingrediensene i det sammensatte næringsmiddelet, b) i et næringsmiddel som skal brukes bare til framstilling av et sammensatt næringsmiddel, forutsatt at det sammensatte næringsmiddelet er i samsvar med denne forordning. Dette får ikke anvendelse på morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler samt barnemat og næringsmidler til spesielle medisinske formål beregnet på spedbarn og småbarn som nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov EUT L 124 av , s. 21. Entydig kode SF-001 Produktets betegnelse Scansmoke PB 1110 Godkjenningsinnehavers navn Azelis Denmark A/S Godkjenningsinnehavers adresse Lundtoftegaardsvej Lyngby DANMARK Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: 90 % bøk (Fagus sylvatica), 10 % eik (Quercus alba) 2. Spesifikasjoner: ph: 2,12,9 Vann: 47,0 56,0 % Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 8 12 % Karbonylforbindelser: % Fenoler (som syringol, mg/g): 10,5 20,1 3. Renhetskriterier: Bly: <5,0 mg/kg Arsen: <3,0 mg/kg Kadmium: <1,0 mg/kg Kvikksølv: <1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.7. Ost og osteprodukter 2,0 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 0, Spiseis 0, Sukkervarer 0, Bearbeidet kjøtt, som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/ , Bearbeidet kjøtt 2, Bearbeidet fisk og bearbeidede 2,0 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 2, Urter, krydder, smaksingredienser 2, Supper og buljonger 0, Sauser 1, Salater og salt smørepålegg 0, Alkoholfrie drikker 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 2,0 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar ,02

128 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 1 EUT L 139 av , s. 55. Entydig kode SF-002 Produktets betegnelse Zesti Smoke Code 10 Godkjenningsinnehavers navn Mastertaste Godkjenningsinnehavers adresse Draycott Mills Cam Dursley Gloucestershire GL11 5NA DET FORENTE KONGERIKE Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildemateriale: % hickory (Carya ovata), % eik (Quercus alba) 2. Spesifikasjoner: ph: 2,0 2,5 Vann: 62,3 65,7 % Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 10,5 11 % Karbonylforbindelser (g/100 ml): Fenoler (mg/ml): Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.7. Ost og osteprodukter 0, Melkeprodukterstatninger, herunder 0,50 hvitemidler til drikker 4.2. Bearbeidede frukter og grønnsaker 0, Bearbeidet kjøtt som definert i 2,5 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 2, Bearbeidet fisk og bearbeidede 2,0 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 2, Urter, krydder, smaksingredienser 3, Supper og buljonger 0, Sauser 1, Proteinprodukter, unntatt produkter 1,0 som omfattes av kategori Spiseferdig snacks 3,0 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-003 Produktets betegnelse Smoke Concentrate Godkjenningsinnehavers navn Symrise AG Godkjenningsinnehavers adresse Mühlenfeldstraße Holzminden TYSKLAND Beskrivelse og karakterisering av 1. Kildemateriale: produktet Bøk (Fagus sylvatica) 2. Spesifikasjoner: ph: 2 3 Vann: 5 15 % Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 8 15 % Karbonylforbindelser: % Fenoler: 0,2 0,6 % 3. Renhetskriterier: Bly: < 5 mg/kg Arsen: < 3 mg/kg Kadmium: < 1 mg/kg Kvikksølv: < 1 mg/kg

129 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1. Melkeprodukter og 0,50 melkeprodukterstatninger 4.2. Bearbeidede frukter og grønnsaker 0, Fyll til pasta (ravioli og lignende) 1, Brød og rundstykker 0, Fine bakervarer 0,60 8. Kjøtt 0, Bearbeidet fisk og bearbeidede 0,60 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 0, Urter, krydder, smaksingredienser 3, Supper og buljonger 0, Sauser 4, Salater og salt smørepålegg 1, Proteinprodukter, unntatt produkter 1,0 som omfattes av kategori Spiseferdig snacks 3,0 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-004 Produktets betegnelse Scansmoke SEF 7525 Godkjenningsinnehavers navn Azelis Denmark A/S Godkjenningsinnehavers adresse Lundtoftegaardsvej Lyngby DANMARK Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: 35 % rød eik (Quercus rubra), 35 % hvit eik (Quercus alba), 10 % lønn (Acer saccharum), 10 % bøk (Fagus grandifolia) og 10 % hickory (Carya ovata). 2. Spesifikasjoner: Vann: 0,3 0,9 vektprosent Syre (uttrykt som eddiksyre): 0,09 0,25 meq/g Karbonylforbindelser: 1,2 3,0 vektprosent Fenoler: 8 12 vektprosent 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1. Melkeprodukter og 0,16 melkeprodukterstatninger 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 0, Bearbeidede frukter og grønnsaker 0,05 5. Sukkervarer 0,08 6. Korn og kornprodukter 0, Brød og rundstykker 0, Fine bakervarer 0,08 8. Kjøtt 0, Bearbeidet fisk og bearbeidede 0,16 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 0, Bearbeidede egg og eggprodukter 0, Urter, krydder, smaksingredienser 0, Supper og buljonger 0, Sauser 0, Salater og salt smørepålegg 0, Proteinprodukter, unntatt produkter som omfattes av kategori 1.8 0,05

130 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Alkoholfrie drikker 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende 0,05 drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 0,08 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-005 Produktets betegnelse SmokEz C-10 Godkjenningsinnehavers navn Red Arrow Products Company LLC Godkjenningsinnehavers adresse P.O. Box South 20th street Manitowoc, WI USA Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: Lønn (Acer saccharum): % Eik (Quercus alba): % Hickory (Carya ovata): % Ask (Fraxinus americana), bjørk (Betula papyrifera og Betula alleghanisensis), kirsebær (Prunus serotina), bøk (Facus grandifolia): 0 15 % (totalt) 2. Spesifikasjoner: ph: 2,15 2,6 Vann: 60,7 65,1 % Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 10,5 12,0 vektprosent Karbonylforbindelser: 12,0 17,0 vektprosent Fenoler: 10,0 15,0 mg/ml 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.7. Ost og osteprodukter 0, Bearbeidet kjøtt som definert i 2,5 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 2, Bearbeidet fisk og bearbeidede 2,0 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 2, Urter, krydder og smaksingredienser 3, Sauser og lignende produkter 3,0 15. Spiseferdig snacks 3,0 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-006 Produktets betegnelse SmokEz Enviro-23 Godkjenningsinnehavers navn Red Arrow Products Company LLC Godkjenningsinnehavers adresse P.O. Box South 20th street Manitowoc, WI USA Beskrivelse og karakterisering av 1. Kildematerialer: produktet Lønn (Acer saccharum): % Eik (Quercus alba): % Hickory (Carya ovata), ask (Fraxinus americana), bjørk (Betula papyrifera og Betula alleghanisensis), kirsebær (Prunus serotina), bøk (Facus grandifolia): 0 15 % (totalt) 2. Spesifikasjoner:

131 26. sept. Nr Norsk Lovtidend ph: 2,8 3,2 Vann: 57,0 64,4 % Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 6,0 7,0 vektprosent Karbonylforbindelser: 16,0 24,0 vektprosent Fenoler: 10,0 16,0 mg/ml 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.7. Ost og osteprodukter 2, Bearbeidet kjøtt som definert i 5,0 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 5, Bearbeidet fisk og bearbeidede 2,0 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 2,0 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-007 Produktets betegnelse Tradismoke TM A MAX Godkjenningsinnehavers navn Nactis Godkjenningsinnehavers adresse 36, rue Gutenberg-ZI La Marinière Bondoufle FRANKRIKE Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: Bøk (Fagus grandifolia) 2. Spesifikasjoner: ph: 1,5 2,5 Vann: vektprosent Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): vektprosent Karbonylforbindelser: vektprosent Fenoler: mg/ml 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.4. Gjærede melkeprodukter tilsatt aroma, 1,0 herunder varmebehandlede produkter Annen fløte 1, Spiselig osteskorpe 1, Smelteost 1,0 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 1, Bearbeidet kjøtt som definert i 4,0 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 4, Bearbeidet fisk og bearbeidede 4,0 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 4, Urter, krydder, smaksingredienser 1, Supper og buljonger 0, Sauser 1, Alkoholfrie drikker 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende 0,10 drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 1,0

132 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar 2024 Entydig kode SF-008 Produktets betegnelse profagus-smoke R709 Godkjenningsinnehavers navn ProFagus Gmbh Godkjenningsinnehavers adresse Uslarer Strasse Bodenfelde TYSKLAND Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: 90 % bøk (Fagus sylvatica), 10 % eik (Quercus alba) 2. Spesifikasjoner: ph: 2,0 2,5 Vann: 76,7 83,5 % Syre (uttrykt som eddiksyre): 10,5 12,5 meq/g Karbonylforbindelser: 5 10 vektprosent Fenoler: 5 10 vektprosent 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.7. Ost og osteprodukter 2,5 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 0, Spiseis 0, Bearbeidede frukter og grønnsaker 0,55 5. Sukkervarer 0, Bearbeidet kjøtt som definert i 2,5 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 2, Bearbeidet fisk og bearbeidede 2,5 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 2, Urter, krydder, smaksingredienser 4, Sennep 0, Supper og buljonger 0, Sauser 1, Salater og salt smørepålegg 0, Alkoholfrie drikker 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 2,5 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar ,02 Entydig kode Produktets betegnelse Godkjenningsinnehavers navn Godkjenningsinnehavers adresse Beskrivelse og karakterisering av produktet SF-009 Fumokomp Kompozíció Kft Kompozíció Kft 2053 Herceghalom UNGARN 1. Kildematerialer: 85 % bøk (Fagus sylvatica), 15 % agnbøk (Carpinus betulus) 2. Spesifikasjoner: Vanninnhold: < 2 vektprosent Syre (%) (uttrykt som eddiksyre): 1 8 vektprosent Karbonylforbindelser: vektprosent Fenoler: vektprosent

133 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.4. Gjærede melkeprodukter tilsatt aroma, 0,06 herunder varmebehandlede produkter Annen fløte 0, Ost og osteprodukter 0, Melkeprodukterstatninger, herunder 0,06 hvitemidler til drikker 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 0,06 3. Spiseis 0, Bearbeidede frukter og grønnsaker 0,06 5. Sukkervarer 0, Frokostkorn 0, Fyll til pasta (ravioli og lignende) 0, Nudler 0, Røre 0, Forkokt eller bearbeidet korn 0, Brød og rundstykker 0, Fine bakervarer 0,06 8. Kjøtt 0, Bearbeidet fisk og bearbeidede 0,06 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 0, Bearbeidede egg og eggprodukter 0, Urter, krydder, smaksingredienser 0, Eddik 0, Sennep 0, Supper og buljonger 0, Sauser 0, Salater og salt smørepålegg 0, Proteinprodukter, unntatt produkter 0,06 som omfattes av kategori Næringsmidler til slanking beregnet 0,06 på å erstatte det samlede daglige næringsinntaket eller ett enkelt måltid Næringsmidler for personer med 0,06 glutenintoleranse, som definert i forordning (EF) nr. 41/ Aromatiserte drikker 0, Annet 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende 0,06 drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 0, Desserter, unntatt produkter som 0,06 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar EUT L 16 av , s. 3. omfattes av kategori 1, 3 og 4 Entydig kode SF-010 Produktets betegnelse AM 01 Godkjenningsinnehavers navn AROMARCO, s.r.o Godkjenningsinnehavers adresse Mlynská Dunajská Streda SLOVAKIA

134 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Beskrivelse og karakterisering av produktet 1. Kildematerialer: Bøk (Fagus sylvatica) 2. Spesifikasjoner: Løsemiddel: blanding av etanol og vann (ca. 60/40 vektprosent) Syre (uttrykt som eddiksyre): 3,5 5,2 g/kg Karbonylforbindelser: 6,0 10,0 g/kg Fenoler: 8,0 14,0 g/kg 3. Renhetskriterier: Bly: < 5,0 mg/kg Arsen: < 3,0 mg/kg Kadmium: < 1,0 mg/kg Kvikksølv: < 1,0 mg/kg Bruksvilkår Næringsmiddelkategori Grenseverdi g/kg 1.4. Gjærede melkeprodukter tilsatt aroma, 0,60 herunder varmebehandlede produkter Annen fløte 0, Ost og osteprodukter 0, Melkeprodukterstatninger, herunder 0,60 hvitemidler til drikker 2. Fett og olje samt fett- og oljeemulsjoner 0, Bearbeidet kjøtt som definert i 0,85 forordning (EF) nr. 853/ Bearbeidet kjøtt 0, Bearbeidet fisk og bearbeidede 0,80 fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr 9.3. Fiskerogn 0, Alkoholholdige drikker og tilsvarende 0,02 drikker uten alkohol eller med lavt alkoholinnhold 15. Spiseferdig snacks 1,30 Dato produktet er godkjent fra 1. januar 2014 Dato produktet er godkjent til 1. januar sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 12, 15 og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 59 (beslutning 2013/503/EU). Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende før ESA-vedtak 28/07/COL: del 7.2 nr. 59 (beslutning 2013/503/EU), Ny 4a skal lyde: 4a. Forbud mot transitt av bier til områder som er fri for varroatose Transitt gjennom Norge av forsendelser av bier omhandlet i 1, jf. forordning (EU) nr. 206/2010 artikkel 7 nr. 3 bokstav a, er forbudt dersom det endelige bestemmelsesstedet angitt i felt I.9, I.10 eller I.12 i helsesertifikatet som følger forsendelsene er et område i EØS som er oppført i tredje kolonne i vedlegg 1. Mattilsynet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd dersom importvilkårene i 1, jf. forordning (EU) nr. 206/2010, er oppfylt og det endelige bestemmelsesstedet endres til et område som ikke er oppført i tredje kolonne i vedlegg 1.

135 30. sept. Nr Norsk Lovtidend Nytt vedlegg 1 skal lyde: Vedlegg 1. EØS-stater eller områder i EØS-stater som er anerkjent som frie for varroatose ISO-kode EØS-stat Område som er anerkjent TRACES-kode Varer som er forbudt som fritt for varroatose Lokal veterinærenhet innført til området FI Finland Åland FI00300 AHVENANMAAN VALTIONVIRASTO oppført i tredje kolonne Forseglet yngel og klekkede, voksne, levende honningbier Endringene trer i kraft straks. II 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 26. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 7 24 første ledd, 7 25 første og andre ledd og 16 1, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende endringer: Overskriften til 40 skal lyde: Vandelskontroll 40 første ledd skal lyde: Vandelskontroll foretas på grunnlag av uttømmende politiattest. Kun politiattest utstedt i Norge eller annet EØSland kan godtas, jf. politiregisterloven 41, jf. 36 første ledd nr. 1. Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager. 40 tredje ledd skal lyde: Det skal foretas ny vandelskontroll minst hvert femte år, jf skal lyde: 41. Krav til botid for søker som har vært bosatt i utlandet Søker som ikke har vært registrert bosatt i Norge eller annet EØS-land sammenhengende de siste fem år, kan ikke gis adgang til sikkerhetsbegrenset område. Kravet til botid gjelder ikke for norske statsborgere. For øvrig gjelder 40 første ledd. Luftfartstilsynet kan etter en konkret og individuell helhetsvurdering likevel gi adgang til sikkerhetsbegrenset område for søkere som ikke har vært registrert bosatt i Norge eller EØS-land de siste fem år, dersom søker har en særlig arbeidstilknytning til norsk luftfart. 53 første ledd andre punktum skal lyde: Det kan ikke dispenseres fra 41 første ledd utover de tilfeller som fremkommer av 41 andre ledd. Forskriften trer i kraft straks. II 30. sept. Nr Forskrift til a-opplysningsloven 12a om prøvedrift for a-ordningen Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. september 2014 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) 12a. Kunngjort 7. oktober 2014 kl Skattedirektoratet kan gjennomføre prøvedrift frem til lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) trer i kraft. I prøvedriften kan det både testes løsninger for avlevering og mottak av opplysninger i Skattedirektoratet fra de opplysningspliktige, samt løsninger for videreformidling og mottak av opplysninger i Arbeids- og velferdsetaten, Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Det kan videre gjennomføres avstemminger mot faktiske opplysninger som leveres etter gjeldende regelverk til Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten som ledd i prøvedriften.

136 3. okt. Nr Norsk Lovtidend 2. Fysiske og juridiske personer som skal gi opplysninger etter ligningsloven 5 2, folketrygdloven 24 3, 25 1 annet ledd og 25 10, jf. 21 4, og 23 2, skattebetalingsloven 5 11 og statistikkloven 2 2, kan delta i prøvedrift. 3. Opplysninger kan gis etter nærmere avtale med Skattedirektoratet. Opplysningene skal leveres til den mottakssentral og i den form Skattedirektoratet bestemmer. Opplysninger som leveres som ledd i prøvedriften erstatter ikke ordinær opplysningsplikt til Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet og skatteoppkrever. 4. Etter personopplysningsloven 2 nr. 4 er følgende myndighet behandlingsansvarlig for opplysninger som samles inn i prøvedrift: a) Skattedirektoratet når opplysningene samles inn med hjemmel i ligningsloven 5 2, skattebetalingsloven 5 11, folketrygdloven 24 3 og 23 2, b) Statistisk sentralbyrå når opplysningene samles inn med hjemmel i statistikkloven 2 2 og c) Arbeids- og velferdsetaten når opplysningene samles inn med hjemmel i folketrygdloven 25 1 annet ledd og 25 10, jf Skattedirektoratet behandler opplysninger på vegne av Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten i prøvedriften. Nevnte myndigheter beslutter, og er ansvarlig for, Skattedirektoratets bruk av opplysningene i prøvedriftsperioden. Etatenes tilgang til opplysninger i prøvedrift er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. 5. Opplysninger som leveres som ledd i prøvedriften skal slettes når prøvedriftsperioden er over. 6. Forskriften trer i kraft straks. 1. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 1. oktober 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 13 7, 13 8 og Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 17. desember 2008 nr til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: Nåværende 13 5 blir ny Nåværende blir ny Nåværende 13 6 blir ny Nåværende og blir ny og Nåværende 13 7 blir ny Nåværende og blir ny og Endringene under I trer i kraft straks. II 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift 31. august 2001 nr om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 3. oktober 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout 1 tredje ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 7. oktober 2014 kl I I forskrift 31. august 2001 nr om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout gjøres følgende endringer: 8 nytt annet ledd skal lyde: Godkjenningsnemnda kan gi samtykke til unntak fra denne bestemmelsen, begrenset oppad til gjeldende internasjonale kamptidsbestemmelser for de enkelte kampaktiviteter for: kampaktiviteter med lav til moderat skaderisiko eller tittelkamper for erfarne utøvere, samt internasjonale mesterskap.

137 30. sept. Nr Norsk Lovtidend Ny 10 skal lyde: Utøvere skal ikke være under 18 år eller over 34 år. Godkjenningsnemnda kan på grunnlag av søknad gi individuell dispensasjon for utøvere over 34 år. Ny 11 skal lyde: Utøverne skal benytte individuelt tilpasset beskyttelsesutstyr som reduserer risikoen for skade. Hjelm er ikke obligatorisk beskyttelsesutstyr. Godkjenningsnemnda kan fastsette vilkår til beskyttelsesutstyr som må benyttes for den enkelte kampaktivitet. Ny 13 skal lyde: Godkjenning kan bare gis når det dokumenteres at søker driver et antidopingarbeid i overenstemmelse med World Anti-Doping Code. Forskriften trer i kraft straks. II 30. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. september 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel III. Kunngjort 8. oktober 2014 kl I I forskrift 16. desember 2013 nr om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 gjøres følgende endring: 2 1 skal lyde: 2 1. Beregning av renter Lån i Lånekassen har flytende rente med mindre låntaker inngår avtale om å binde renten. Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Lånekassen er statens antatte lånekostnader for tilsvarende rentebindingstid med et påslag på ett prosentpoeng årlig effektiv rente. Fra 1. januar 2015 skal rentepåslaget være 1,25 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknad om fastrenteavtale er kommet inn fra og med 8. oktober Staten har et begrenset antall utestående statspapirer (lån som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte være nødvendig å interpolere (finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. Lånekostnaden anslås ved å observere markedskursen på Oslo Børs på slutten av dagen. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes kursobservasjoner på dager med oppgjør i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjoner avrundes til nærmeste 0,1 prosentpoeng. De nominelle rentene på det enkelte lån til kunden beregnes ut fra en oppgitt årlig effektiv rente inkludert påslaget på ett prosentpoeng. Fra 1. januar 2015 skal rentepåslaget være 1,25 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknad om fastrenteavtale er kommet inn fra og med 8. oktober Årlige effektive renter for faste og flytende renter før gebyrer beregnes av Finansdepartementet og publiseres på Lånekassens nettsider. Formelen for å beregne den årlige nominelle renten er: der: r n = årlig nominell rente i prosent r e = årlig effektiv rente før gebyrer i prosent inkludert påslaget på 1,0 prosentpoeng. Fra 1. januar 2015 skal rentepåslaget være 1,25 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknad om fastrenteavtale er kommet inn fra og med 8. oktober 2014 n = antall årlige renteinnbetalinger. Ved beregning av de nominelle rentene legges det til grunn tolv terminer per år. Rentene oppgis med tre desimaler. Det er Lånekassen som fastsetter de nominelle rentene. Ved beregning av effektiv rente på det enkelte lån til kunden, kommer i tillegg gebyrer hjemlet i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 8 og tilhørende forskrifter. Hovedstolen og kapitaliserte renter blir rentebelastet på etterskudd med en nominell perioderente som tilsvarer den årlige nominelle renten dividert med 365 eller 366 dager. Nye påløpte renter som ikke er betalt før hvert terminforfall blir kapitalisert etter forfallet.

138 9. sept. Nr Norsk Lovtidend Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to måneder på statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Lånekassen tilbyr fast rente hver annen måned, for perioder på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for fastsetting av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i løpet av én måned for statspapirer (obligasjoner) med tilsvarende løpetid. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft én måned etter endt observasjonsperiode. For eksempel er den faste renten fra 1. januar beregnet ut fra observasjoner i november. Ved avtale om binding av renten gjelder den aktuelle fastrenten fra én måned etter endt observasjonsperiode. Det blir regnet renter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) av forfalt beløp fra dagen etter forfallsdato, og av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold. Endringen trer i kraft fra 8. oktober II 9. sept. Nr Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole Hjemmel: Fastsatt av styret for Ansgar Teologiske Høgskole 9. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3, 3 4, 3 5, 3 6, 3 7, 3 8, 3 9, 3 10, 3 11, 4 3, 4 5, 4 7, 4 8, 5 1 og 7 1. Kunngjort 10. oktober 2014 kl Kapittel 1: Allmenne regler 1. Virkeområde, forvaltning og tildeling av grad og tittel (1) Forskriften gjelder alle studier ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH). (2) Ansgar Teologiske Høgskole forvalter og tildeler gradene bachelor og master, som gir rett til tilsvarende tittel. 2. Definisjoner (1) Studieprogram: Et flerårig studium som fører til bachelorgrad eller mastergrad. (2) Studiepoeng: Mål på studiebelastning normert til at 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. (3) Læringsutbytte: Prestasjonsnøytral beskrivelse av de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse studenter forventes å oppnå i løpet av studiet (4) Studieplan: Plan for hvordan emnegrupper/fagenheter kan/skal gjennomføres for at det skal føre til et bestemt læringsmål. Dette gjelder oppbygning, innhold, krav som må oppfylles for godkjent kompetanse. Oppbygningen av studieplanene struktureres ut fra kategoriene emnegruppe/fagenhet, emne og kurs. (5) Emnegruppe/fagenhet: Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en enhet. Emnegrupper kvalifiseres både innholdsmessig og i forhold til poengomfang. Emner settes sammen til emnegrupper/fagenheter. Minste emnegruppe er 10 studiepoeng. (6) Faglig spesialisering: Gruppe av emner ut over grunnivået i et fagområde som hører faglig sammen og som kan utfylle hverandre. (7) Nivå: For bachelorgraden tilsvarer 100-nivå tidligere grunnfag, mens 200-nivå svarer til tidligere mellomfag. For mastergraden tilsvarer 500-nivå det gamle hovedfagsnivået. (8) Emne: Det enkelte studieårs omfang på 60 studiepoeng settes sammen av emner. Emnenes størrelse skal ikke være mindre enn 5 studiepoeng. I bachelorgraden skal de fortrinnsvis ikke være større enn 20 studiepoeng. I mastergraden er største emne på 60 studiepoeng, det er mastergradsavhandling. Alle emner skal være delelige med 5. Emne er den minste enhet som kan gi grunnlag for utskrift fra eksamensprotokoll. (9) Kurs: Dette er en undervisnings-, studie- og evalueringsenhet. Et emne består av ett eller flere kurs. (10) Eksamen: Avsluttende evaluering i et emne. Eksamen avholdes i alle emner hvor studieplanen forutsetter at det skal gis karakter. (11) Prøve: Avsluttende evaluering i et kurs eller et emne. Prøve evalueres til bestått/ikke bestått. (12) Studierett: Rettigheter tilknyttet et studium som for eksempel rett til organisert veiledning, seminarundervisning, gruppetilhørighet og oppgaveløsning under veiledning. Studieretten tildeles etter lærestedets tilbud om studieplass samt studentenes aksept av studieplass. (13) Utdanningsplan: Plan for studentenes utdanning; gjensidig forpliktende avtale mellom lærested og studentene. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser over begge parters ansvar samt hvilke forpliktelser studenten har overfor sine medstudenter. (14) Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres med et vitnemål. Departementet bestemmer hvilke grader Ansgar Teologiske Høgskole kan tildele. (15) Bachelor: Et studium på 180 studiepoeng som fyller kravene for graden bachelor (16) Master: Et studium på 120 studiepoeng som fyller kravene til graden master.

139 9. sept. Nr Norsk Lovtidend 3. Graden bachelor (1) Emnene Examen philosophicum (10 studiepoeng) og Examen facultatum (10 studiepoeng) inngår i graden bachelor ved ATH. (2) For å oppnå bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. (3) Bachelorgraden oppnår en på grunnlag av godkjente kombinasjoner av emnegrupper og emner. (4) For å få bachelorgraden utstedt fra Ansgar Teologiske Høgskole, må minst 60 studiepoeng som inngår i graden være avlagt ved institusjonen. (5) I de 180 studiepoengene skal det inngå en emnegruppe og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå. Hva som er de obligatoriske 200-emnene i spesialisering, er definert i de enkelte studieplanene. (6) Bachelorstudiet strekker seg normalt over 6 semestre, og studietiden er normert til 3 år. (7) Bachelorstudiet skal kvalifisere for videre studier på masternivå. 4. Graden master (1) Mastergraden er et studium av 2 års varighet på fulltid eller 4 år på deltid, som bygger på et 3-årig bachelorløp eller tilsvarende. (2) Mastergraden inneholder en mastergradsoppgave på enten 30 eller 60 studiepoeng. (3) Graden master tildeles på grunnlag av fullførte og beståtte emnegrupper med tilhørende emner tilsvarende 120 studiepoeng. (4) Mastergraden oppnår en på grunnlag av godkjente kombinasjoner av emnegrupper og emner. (5) Masterstudiet strekker seg normalt over 4 semestre på fulltid, og over 8 semester på deltid. Kapittel II: Opptak 5. Generelt opptaksgrunnlag For opptak til alle studier ved Ansgar Teologiske Høgskole som omfattes av denne forskriften kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. 6. Opptakskrav til mastergrad (1) Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. (2) For å bli tatt opp til et disiplinbasert masterstudium (120 studiepoeng) må studenten ha: a) Oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende. b) Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen kristendomskunnskap, teologi, RLE eller tilsvarende. Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå. c) For master i ledelse og menighetsutvikling, praksis med et omfang på 10 studiepoeng, eller tilsvarende. d) Oppfylle eventuelt andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet. 7. Studentopptak (1) ATH er ansvarlig for opptaket til sine studieprogrammer. Dette er likevel ikke til hinder for at ATH kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna Opptak. (2) Opptaksleder foretar opptak, eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er delegert etter første ledd andre punktum. (3) Studieprogrammene ved ATH er normalt åpne for studenter som fyller kravene. Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det kan imidlertid adgangen til det enkelte studium eller deler av det reguleres. (4) Klage på vedtak i forbindelse med opptak behandles av «Felles klagenemnd for opptak til grunnutdanning ved universiteter og høyskoler» i de tilfellene der opptaket er delegert til Samordna Opptak. Øvrige tilfeller behandles av ATHs Klagenemnd. 8. Søknadsfrister (1) For søknad til studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de nasjonale fristene fastsatt av departementet. (2) Til opptak som Ansgar Teologiske Høgskole behandler lokalt, kunngjøres søknadsfristen samtidig med utlysing av opptaket. Studienemnda fastsetter søknadsfristen. 9. Dokumentasjon og ettersending (1) Søknad om opptak skal sendes på fastsatt søknadsskjema. (2) Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. Dokumentasjonen er attesterte kopier av originaldokumenter. (3) Dokumentasjon som ikke er mulig å legge ved innen søknadsfristen, kan ettersendes. I søknaden må søkeren angi hvilken dokumentasjon som eventuelt blir ettersendt 10. Kontroll av originaldokumenter (1) Studenter må ved forespørsel fremvise originaldokumenter som er grunnlag for opptak til studier, eller utstedelse av vitnemål ved Ansgar Teologiske Høgskole. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaler for

140 9. sept. Nr Norsk Lovtidend kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Ansgar Teologiske Høgskole vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert. (2) Forfalskninger rammes av straffelovens 182, og kan bli politianmeldt. Kapittel III: Undervisning, studieplan og vitnemål 11. Undervisning (1) Studieåret har normalt en lengde på 10 måneder, og et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. (2) Forelesningene er vanligvis offentlige med mindre forelesningenes art tilsier noe annet. Dersom det er fastsatt egenbetaling for et emne eller emnegruppe vil forelesningene allikevel kun være for høyskolens studenter eller visse grupper av studenter. (3) Seminarundervisningen er forbeholdt høyskolens registrerte studenter. 12. Studieplan (1) For hver emnegruppe skal det utarbeides studieplan. Studieplanen skal danne grunnlaget for oppbygningen av grad og utarbeides i tråd med retningslinjene i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen skal inneholde følgende opplysninger og bestemmelser: a) læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse b) hvilke emner innenfor emnegruppen det kan avlegges eksamen i c) emnets studiepoengomfang d) undervisningsvolum og undervisningsformer knyttet til hvert emne e) eventuelle forkunnskapskrav eller eventuelle anbefalte forkunnskaper f) eventuelle eksamenskrav; eksempelvis godkjent deltakelse i seminarer, obligatoriske skriftlige og/eller muntlige arbeider eller andre teoretiske og praktiske øvinger g) emnets eksamensordning, prøve- og evalueringsformer h) grunnlag for hovedkarakter i) andre bestemmelser av betydning for gjennomføring og kvalitetssikring av studiet, herunder krav for å kunne fortsette/gå videre på studiet j) andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen av kvalitetssikringen av studiet. (2) Studienemnda kan frita for studieplanfestede forkunnskapskrav og eksamenskrav dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen eller ved andre eksamenslignende arbeider. (3) Ved endringer i studieplanen skal det normalt være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere gjeldende studieplan i to år etter at endringene trådte i kraft. 13. Vitnemål og Diploma Supplement (DS) (1) Vitnemål og Diploma Supplement utferdiges i tråd med felles mal for vitnemål og DS i Felles Studentsystem. (2) Ansgar Teologiske Høgskole utferdiger vitnemål og DS for fullført grad. Vitnemål utstedes normalt bare én gang for samme grad. (3) På vitnemålet skal det gis opplysninger om hvilket grunnlag/studieprogram graden bygger på. (4) Læringsutbytte for studieprogrammet skal fremkomme på vitnemålet. (5) Tittel på bachelor- og masteroppgaver angis på vitnemålet. (6) Dersom en kandidat har tatt flere eksamener enn det som kreves for å få en grad, kan vedkommende gi melding om hvilke eksamener som ønskes tatt med på vitnemålet. 14. Graden bachelor og tilleggsbetegnelser (1) Ved oppnådd bachelorgrad utstedes normalt vitnemål og Diploma Supplement med tilleggsbetegnelse som angir i hvilken emnegruppe kandidaten har sin faglige spesialisering. (2) Bachelorgraden innenfor fagområdet Kristendom og teologi ved ATH kan ha følgende tilleggsbetegnelser: a) Bachelor i praktisk teologi benyttes for studier med minimum 140 studiepoeng innenfor fagområde kristendom og praktisk teologi. De praktisk-teologiske fagene må minimum inneholde 40 studiepoeng inkludert 10 studiepoeng praksis, og betingelsene i 3 første ledd må være oppfylt. b) Bachelor i Bibelvitenskap benyttes for studier med minimum 140 studiepoeng innenfor kristendom, teologi og bibelvitenskap. Graden skal inneholde minst 30 studiepoeng språkstudier, enten gresk eller hebraisk. Betingelsene i 3 første ledd må være oppfylt. c) Bachelor i kristendom benyttes for studier med minimum 80 studiepoeng innen fagområdene kristendom og teologi. Betingelsene i 3 første og femte ledd må være oppfylt. d) Bachelor i Interkulturelle studier benyttes for studier med 180 studiepoeng. Graden inneholder 60 poeng interkulturell forståelse, 40 studiepoeng med fordypning i Interkulturelle studier og 60 studiepoeng med valgfrie emner. Feltstudie/bacheloroppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av fordypningen, og betingelsene i 3 første ledd må være oppfylt. (3) Bachelorgraden innenfor fagområdet Musikk ved ATH kan ha følgende tilleggsbetegnelser: a) Bachelor i Musikkteknologi benyttes for studier med minimum 140 studiepoeng innen musikkteknologi. Bacheloroppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av studieprogrammet. Betingelsene i 3 første ledd må være oppfylt.

141 9. sept. Nr Norsk Lovtidend b) Bachelor i Musikk benyttes for studier med 180 studiepoeng. Fagområdet Musikk må minimum inneholde 80 studiepoeng, og betingelsene i 3 første og femte ledd må være oppfylt. (4) Bachelorgraden innenfor fagområdet Psykologi ved ATH har følgende betegnelse: a) Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi benyttes for studier med minimum 130 studiepoeng innefor psykologi. Bacheloroppgave i kultur og samfunnspsykologi på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av studieprogrammet. Betingelsene i 3 første ledd må være oppfylt. b) Bachelor i psykologi benyttes for studier med 180 studiepoeng. Fagområdet må minimum inneholde 80 studiepoeng innenfor fagområdet psykologi, og betingelsene i 3 første og femte ledd må være oppfylt. 15. Graden master og tilleggsbetegnelser (1) Master i kristendomskunnskap a) Studieprogrammet er satt sammen av emnegrupper og emner tilsvarende 120 studiepoeng. b) Studieprogrammet Master i kristendomskunnskap består av to spesialiseringer: Fordypning i Bibelvitenskap og Fordypning i praktisk teologi. Studentene må velge én av disse to spesialiseringene. c) Spesialiseringene inneholder obligatoriske emner. I tillegg til de obligatoriske emnene vil studenten kunne velge valgemner. (2) Master i Ledelse og menighetsutvikling a) Studieprogrammet har undertittelen «et studieprogram i Praktisk teologi». b) Studieprogrammet er satt sammen av emnegrupper og emner tilsvarende 120 studiepoeng, og har 60 studiepoeng med obligatoriske emner. (3) I de 120 studiepoengene skal det inngå en mastergradsoppgave med et omfang på enten 30 eller 60 studiepoeng. (4) Ved oppnådd mastergrad utstedes normalt vitnemål og Diploma Supplement. Spesialisering skal ikke inngå i den offisielle betegnelsen, men vil fremgå av vitnemålet og Diploma Supplement. Kapittel IV: Utdanningsplan og læringsmiljø 16. Utdanningsplan (1) Mellom Ansgar Teologiske Høgskole og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. (2) Studentens utdanningsplan skal foreligge elektronisk, senest ved utløpet av studentens første semester. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %. (3) Utdanningsplan fastsettes av studenten og institusjonen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk. (4) For studenter som er tatt opp til studietilbud som har et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, kan det fastsettes en forenklet utdanningsplan (5) Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplan blir overholdt. (6) Studienemnda gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering, om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc. (7) Utdanningsplan skal inneholde bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudentene, herunder: a) navnet på det studieprogrammet og/eller den emnegruppen studenten er tatt opp til, samt en henvisning til aktuell(e) studieplan(er) og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplan, og hvor disse kan finnes b) hvilke studieprogram, emnegrupper og emner studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge, samt orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplan c) orientering om konsekvens av at studenten ikke følger opp utdanningsplan. 17. Læringsmiljø (1) Høyskolens styre har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø, og skal i samarbeid med ATHs Læringsmiljøutvalg og ATHs Studentråd legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på skolen. (2) Høyskolens styre har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. (3) Det er ved høyskolen opprettet et læringsmiljøutvalg, som skal bidra til at studentenes læringsmiljø er i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4 3. ATHs Læringsmiljøutvalg skal delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljø, samt nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. (4) Høyskolens arbeid med læringsmiljøet inngår som en del av høyskolens kvalitetssikringssystem. (5) Høyskolen vil så langt det er mulig og rimelig legge studieforholdene til rette for studenter med særskilte behov, dog uten at dette medfører reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

142 9. sept. Nr Norsk Lovtidend Kapittel V: Permisjon, taushetsplikt, bortvisning og godkjenning av utdanning 18. Rett til fødselspermisjon (1) En student som får barn under studietiden ved Ansgar Teologiske Høgskole, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. Institusjonene kan gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen. (2) Ansgar Teologiske Høgskole skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon. 19. Utestenging og bortvisning Høyskolestyret kan utestenge eller bortvise studenter i tilfeller som er beskrevet i lov om universiteter og høyskoler 4 8. Bortvisningsvedtak vil bli registrert i det nasjonale registeret RUST slik beskrevet i lov om universiteter og høyskoler Godskriving og godkjenning av annen utdanning Utdanning fra universitet eller annen høyskole som går inn under lov om universiteter og høyskoler, skal godskrives studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole med samme antall studiepoeng. 21. Overlapping mellom grader (1) En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad for å få utstedt nytt gradsvitnemål, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning. (2) Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad. 22. Delstudium ved annet lærested (1) I det ordinære studiet ved ATH har studentene mulighet for delstudium ved et annet lærested i inn- og utland. Delstudium vil si et eller flere emner som inngår i utdanningsplanen. (2) Studieopphold utenlands må være forhåndsgodkjent av studienemnda før utreise. Etter tilbakekomst til ATH må studenten søke om endelig godkjenning av emnene. (3) ATH skal legge forholdene til rette for delstudier i utlandet gjennom å gi generell veiledning vedrørende samarbeidsavtaler og finansieringsmuligheter. Kapittel VI: Eksamen 23. Fritak for eksamen eller prøve (1) Det gis fritak fra eksamen eller prøve når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved høyskolen tidligere eller ved annen høyskole eller universitet som går inn under lov om universiteter og høyskoler. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Studienemnda avgjør saker om fritak. (2) Ved innpassing gis det anledning til å avlegge eksamen for flere av emnene under ett, maksimert til 30 studiepoeng per eksamen. Søknad om anledning til å avlegge eksamen for flere emner under ett avgjøres av studienemnda. (3) En student kan gis fritak for Examen philosophicum og Examen facultatum når studenten har avlagt en enhetlig og avsluttet eksamen som i nivå og omfang tilsvarer bachelorgraden. 24. Rett til å gå opp til eksamen (1) Den som oppfyller kravet til opptak og eventuelle andre krav for å gå opp til eksamen i det aktuelle emne, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også for studenter som ikke er tatt opp på den aktuelle emnegruppen. (2) Dersom det i studieplanen er fastsatt at kandidaten skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk seminarundervisning, obligatorisk praksis eller lignende, vil kandidaten nektes oppmelding etter denne paragraf dersom han ikke oppfyller de obligatoriske kravene eller lignende. 25. Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene (1) Høyskolen skal sørge for at kunnskaper og ferdigheter hos studentene blir prøvet på en upartisk og faglig måte, og de valgte vurderingsformene skal sikre det faglige nivået ved høyskolen og hos studentene. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. (2) Ved sensurering benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være minst to sensorer. (3) Ved ny sensurering benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Dersom den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, avholdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

143 9. sept. Nr Norsk Lovtidend (4) Ordninger for ekstern evaluering kan være én av, eller en kombinasjon av, følgende: a) ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene b) ekstern sensor deltar ved utforming av eksamensoppgaver og/eller sensorveiledning c) ekstern sensor foretar kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater d) eksterne sensorer foretar en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i studieplanen/faget. (5) Høyskolens styre oppnevner eksterne sensorer for en treårsperiode, mens studienemnda fastsetter retningslinjer når det gjelder antall sensorer og hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres i henhold til fjerde ledd. 26. Eksamen og sensur (1) Muntlige eksamener og prøver er offentlige med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier at de skal være lukkede. Høyskolens styre kan også etter søknad gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen eller prøve for enkelt kandidater dersom tungtveiende årsaker taler for det. (2) Sensuren skal foreligge innen 18 virkedager dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid på sensurarbeidet. Dersom det ikke er mulig å skaffe tilveie det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren innen 18 virkedager, kan høyskolens styre fastsette en lengre frist. 27. Karakterer og vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den graderte skalaen har følgende verdier: Bokmål Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Nynorsk Symbol Nemning Generell, kvalitativ omtale av vurderingskriterium A Framifrå Ein framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende. B Mykje god Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende. C God Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. D Nokså god Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar. E Tilstrekkeleg Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir. F Ikkje greidd Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava. Engelsk Grade Grade Definition A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence. B Very good A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence. C Good An average performance, satisfactory in most areas. D Satisfactory A performance below average, and with significant shortcomings. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria. F Fail A performance that does not meet the minimum criteria. 28. Vekting, gjennomsnitts- og hovedkarakter (1) Den enkelte karakter gis en vekting ved utregning av en gjennomsnittskarakter i et emne, eller i forbindelse med utregning av hovedkarakter. Vekten skal angis i studieplanen som en brøk av den samlede karakteren. (2) Gjennomsnittskarakter er en samlet karakter for et emne. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik: a) Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A=5; B=4; C=3; D=2; E=1.

144 9. sept. Nr Norsk Lovtidend b) For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen, og alle produktene summeres. c) Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt. d) Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram. (3) Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75 % av eksamenene i emnet, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som «Bestått» eller «Ikke bestått». (4) Hovedkarakter er en samlet karakter etter fullført grad. a) Hovedkarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75 % av eksamenene i emnet, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal hovedkarakteren angis som «Bestått» eller «Ikke Bestått» 29. Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon (1) Ekstern sensor skal ikke være ansatt i heltids- eller deltidsstilling ved ATH i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere/seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra Ansgar Teologiske Høgskole. (2) En ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) Inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. b) I særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område. 30. Eksamensordninger og eksamensformer (1) Eksamensordninger Eksamensordninger omfatter disse formene: a) Ordinær eksamen b) Utsatt eksamen Utsatt eksamen er eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt annen gyldig grunn til fravær ved siste ordinære eksamen. c) Kontinuasjonseksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått sensuren «ikke bestått»/«f» ved siste ordinære eksamen. (2) Eksamensformer Eksamen omfatter disse vurderingsformene: a) Skole-/klausureksamen: Skriftlig og/eller muntlig eksamen som avholdes i lokaler anvist av institusjonen, og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen. Muntlig eksamen gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende/korrigerende. b) Emneprøve: Skriftlig og/eller muntlig prøve, som også kan omfatte presentasjon og lignende. c) Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid. d) Mappevurdering: Vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn i løpet av den tiden studiet av vedkommende emne pågår. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen. e) Seminaroppgave: Skriftlig arbeid utarbeidet under veiledning og i tilknytning til det enkelte emne. f) Gruppeeksamen: Skriftlig og/eller muntlig eksamen som avholdes for en gruppe av studenter knyttet opp til et bestemt emne. g) Andre eksamensformer: Etter nærmere bestemmelse i studieplanen, så som vurdert praksis, praktisk eksamen, prosjektoppgave, eller annet. (3) Det skal bestemmes i studieplanen hvilke av disse eksamensformene som skal brukes og hvor lang tid studenten har til disposisjon. Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som gruppeeksamen. (4) Det kan bestemmes i studieplanen at bare et utvalg av studentene skal innkalles til muntlig eksamen. I slike tilfelle skal utvalget gjøres enten: a) tilfeldig, ved at en forhåndsbestemt andel av kandidatene velges ved loddtrekning, eller b) etter sensorenes skjønn, ved at de av kandidatene som man særlig er i tvil om karaktersettingen for, kalles inn, eller c) ved at de kandidatene som selv har gitt melding om at de ønsker det, kalles inn. (5) For kandidater som ikke kalles inn til muntlig eksamen, settes karakteren på grunnlag av de øvrige eksamensdelene alene. Det skal i slike tilfeller fastsettes vektingsregler i studieplanen for karaktersetting både med og uten muntlig eksamen, jf. «Utfyllende regler for eksamen og prøving ved Ansgar Teologiske Høgskole». 31. Annullering av eksamen eller annen vurdering ATHs styre eller klagenemnd kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler 4 7 og Kildebruk og fusk ved eksamen (1) Ved seminaroppgaver, hjemmeeksamen og andre skriftlige arbeider, vil kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten henvisning bli vurdert som fusk. (2) Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført i studieplanen blir ansett som fusk.

145 9. sept. Nr Norsk Lovtidend (3) Dersom studenten har ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er startet, blir det behandlet som forsøk på fusk. (4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte eksamen. Dersom eksamenen fullføres, skal besvarelsen leveres inn og sensureres på vanlig måte. 33. Klage over formelle feil ved eksamen (1) Studenter som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen fremmes for institusjonen. (2) Hvis institusjonen selv finner at det er begått feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan feilen rettes opp ved ny sensurering, eventuelt at det blir arrangert ny eksamen. (3) Styret eller institusjonens klagenemnd er klagenemnd for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen. 34. Klage over karakterfastsetting samt rett til begrunnelse (1) Studenten har krav på å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at studenten er gjort kjent med karakteren. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen tre uker fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren. (2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Sensor avgjør hvorvidt begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig. (3) Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. (4) En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurdering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. (5) Ved ny sensur skal sensorene ikke få oppgitt verken karakter, sensors begrunnelse eller studentens klagebegrunnelse. (6) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplærling eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. (7) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. 35. Begrunnelse og klage Følgende regler gjelder for ny sensur etter klage: (1) Dersom det gis én samlet karakter for alle deleksamenene som eksamenen består av, skal alle deleksamenene forelegges ny sensur. (2) Dersom det gis separate delkarakterer underveis i studiet for de ulike deleksamenene som inngår i emnet, skal den enkelte deleksamen eller de enkelte deleksamen(ene) som studenten påklager, forelegges ny sensur. Kandidaten må selv spesifisere hvilken eller hvilke deler av eksamen som påklages. (3) Klage over karakterfastsetting av gruppeeksamen må undertegnes av et flertall av medlemmene i gruppen før den kan framsettes. (4) Det kan ikke framsettes klage på en vurdering som kun er en tilbakemelding på læringsprosessen fra lærer/veileder, og som ikke resulterer i en karakterfastsettelse. 36. Allmenne regler om eksamen, særlig om krav til studieplanens innhold (1) I emner der flere eksamener inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i studieplanen, og det skal da angis hvor mange, eventuelt også hvilke, eksamener som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått. (2) For mappevurdering skal det i studieplanen gis regler om: a) Antallet arbeider som skal være med i mappen b) Arten og omfanget av de enkelte arbeidene c) Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, eventuelt om studenten selv kan velge rekkefølgen d) Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene e) I hvilken form arbeidene skal leveres inn f) Hvilke(t) arbeid som skal danne grunnlag for eksamenskarakteren g) Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren. 37. Bruk av vurderingskriterier ved sensur Ved siden av de generelle, kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier, kan det benyttes fagspesifikke vurderingskriterier vedtatt av studienemnda. De fagspesifikke vurderingskriteriene skal være tilgjengelige for

146 9. sept. Nr Norsk Lovtidend studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal denne være tilgjengelig for studentene etter at sensurvedtaket er kunngjort. 38. Eksamensspråk Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, eventuelt på andre språk i samsvar med studieplanen. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, skal besvarelsen skrives på norsk eller engelsk, eventuelt et annet skandinavisk språk. Studienemnda kan etter søknad åpne for besvarelse på andre språk. 39. Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen (1) Ved akutt sykdom gis det rett til utsatt eksamen. Som akutt sykdom regnes sykdom som er oppstått etter avmeldingsfristens utløp. Ved dødsfall i nær familie eller ved andre særskilte grunner kan det også gis rett til utsatt eksamen, dersom forholdet dokumenteres. (2) Dersom en kandidat på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner ikke kan oppfylle de studiekrav som gjelder for den vurderingsformen vedkommende har meldt seg opp til, kan det gis anledning til å gå opp til alternativ vurderingsform etter søknad. (3) Studenten må levere dokumentasjon på gyldig forfall til eksamensinspektøren. (4) Dersom det ikke er praktisk mulig å la kandidaten gjennomføre sin eksamen i løpet av semesteret og/eller før en eventuell avsluttende skoleeksamen, skal eksamensinspektøren fastsette og organisere utsatt eksamen det påfølgende semester. (5) Med mindre annet er bestemt i studieplanen kan en ikke fravike kravet om obligatorisk undervisning. (6) Dersom en kandidat ikke kan møte til skoleeksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen dersom legeerklæring er sendt eller levert til eksamensinspektør senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. En kandidat som blir syk under skoleeksamen, må underrette hovedvakt i eksamenslokalet og straks oppsøke lege og levere legeerklæring. Er det ikke mulig å få levert legeerklæringen til ATH senest to døgn etter den første eksamen som erklæringen gjelder for, må eksamenskandidaten gi eksamensinspektøren beskjed om dette innen fristens utløp. Legeerklæringen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden. (7) Dersom akutt sykdom eller andre særskilte grunner under seminaroppgave eller hjemmeeksamen gjør kandidaten eksamensufør må dette dokumenteres. Legeerklæringen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden. Eksamensinspektøren skal underrettes. Kandidaten kan ved dokumentert eksamensuførhet gis rett til tre dagers utsettelse på opprinnelig innleveringsfrist. Dersom oppgaven etter utsatt innleveringsfrist pga. sykdom må leveres på en lørdag, må den sendes ATH rekommandert samme dag. Dersom oppgaven etter utsatt innleveringsfrist må leveres på en søndag eller helligdag, leveres den på den første påfølgende virkedag. (8) Eksamensuførhet ut over dette gir rett til ny eksamen. 40. Utsatt eksamen grunnet akutt sykdom eller andre særskilte forfallsgrunner (1) Kandidater som ikke fullfører en eksamen, eller deler av eksamen, og som oppfyller betingelsene for å få innvilget utsatt eksamen, kan gå opp til utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring. (2) Kandidater som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring, fødselsattest o.l. (3) Ved utsatt eksamen er det ikke anledning til å gå opp til eventuelle deler av eksamen som ble avlagt under den ordinære eksamen. Eksamensordningen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen. (4) Utsatte skoleeksamener vil bli arrangeres ved slutten av inneværende semester og normalt senest ved slutten av neste undervisningsperiode. Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen. Eksamensinspektøren fastsetter fristen for å melde seg. 41. Adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen (1) Kontinuasjon i forbindelse med skole- og hjemmeeksamen avholdes enten ved slutten av inneværende semester eller ved slutten av det påfølgende semester. Tidspunkt for kontinuasjonseksamen ved andre vurderingsformer avgjøres av eksamensinspektøren. (2) Kontinuasjon i forbindelse med emneprøve avholdes samme semester, senest første undervisningsperiode påfølgende semester. (3) Studentene må selv melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Eksamensinspektøren fastsetter frist for oppmelding. Eksamensmeldinger til kontinuasjonseksamener er bindende. (4) Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen, med mindre studieplanen bestemmer at det skal være rett eller plikt til ny eksamen. (5) Skriftlige arbeider som seminaroppgaver kan kun framlegges til ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til ikke bestått. (6) For studenter som stryker på praksis gjelder egne regler.

147 9. sept. Nr Norsk Lovtidend 42. Ekstraordinær eksamen (1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som avdelingen i særlige tilfeller kan avholde for studenter som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen. (2) Studenter som har framstilt seg til den ordinære eksamen i samme emne sist slik ble avholdt, og eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle faget eller studiet, kan ikke gå opp til ekstraordinær eksamen. (3) Søknad sendes til eksamensinspektør. (4) Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinære eksamener. 43. Adgangen til å framstille seg til samme eksamen (1) Det er anledning til å framstille seg til en eksamen som alt er bestått, dersom kandidaten i mellomtiden ikke har bestått eksamen som faglig bygger på den aktuelle eksamenen. (2) Det er ikke adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Ansgar Teologiske Høgskole. I særlige tilfeller kan studienemnda etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. (3) Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde. (4) Etter overgangen til nytt vurderingsuttrykk skal karakter som er gitt etter ny ordning gjelde. (5) Ved et nytt eksamensforsøk må kandidater som har bestått eksamen i et emne med løpende vurdering som inkluderer flere deleksamener, ta alle deleksamenene om igjen. 44. Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet (1) Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning for et tidsrom på to år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. (2) Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til innen ett år å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har påbegynt emnet før den nye ordningen trådte i kraft. (3) Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning. Søknaden sendes til eksamensinspektøren. 45. Særordninger (1) Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan høyskolen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. (2) Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. (3) De ulike ordningene kan være: a) utvidet eksamenstid ved skoleeksamen b) utsatt innleveringsfrist ved hjemmeeksamen, seminaroppgaver og lignende prøveformer c) anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile d) skriftlig eksamen isteden for muntlig e) muntlig eksamen isteden for skriftlig f) eget eksamenslokale med egen eksamensvakt g) eksamen i kandidatens hjem h) bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler i) skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp j) overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift k) høytlesning av oppgaveteksten l) høytlesning av besvarelsen for korrektur. (4) Frist for å søke om særordning er senest seks uker før den aktuelle eksamen. Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan denne fravikes. Søknad rettes til eksamensinspektøren. (5) Behovet for de omsøkte særordningene må dokumenteres ved attest fra lege eller annen sakkyndig. Attesten skal inneholde de opplysningene som trengs for å avgjøre hvilke(n) særordning(er) som trengs. (6) Behovet må dokumenteres hver gang studenten foretar en eksamensoppmelding. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra dette. (7) ATH kommer i samråd med studenten og eventuell konsulenttjeneste for funksjonshemmede studenter, frem til hvilke særordninger som er nødvendige. (8) Attest for dysleksi (anonymisert) kan legges ved kandidatens skriftlige besvarelse ved sensur, dersom dette har vært grunnlag for en særordning. 46. Utfyllende regler for eksamen Høyskolens styre delegerer til studienemnda å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.

148 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Kapittel VII: Læringsmiljøutvalg og klagenemnd 47. Læringsmiljøutvalg (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø og for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 4 3. (2) Studentene og ansatte ved Ansgarskolen har hver tre representanter i Læringsmiljøutvalget. Studentrådet velger tre studentrepresentanter, mens Ansgarskolen velger tre ansatterepresentanter. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant skolens og studentenes representanter. (3) Læringsmiljøutvalget møtes minst én gang i semesteret, og leder har ansvaret for å kalle inn til og gjennomføre utvalgets møter. (4) Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi årsrapport om arbeidet med læringsmiljøet. 48. Klagenemnd (1) Styret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemnd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5 1. (2) Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. (3) Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høyskoler 3 4, fritak for eksamen eller prøve etter 3 5, opptak av studenter etter 3 6 og 3 7, rett til å gå opp til eksamen etter 3 10, annullering av eksamen eller prøve etter 4 7 og bortvisning og utestengning etter 4 8 til 4 10 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kapittel VIII: Iverksettelse 49. Iverksettelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. august Samtidig oppheves forskrift 10. september 2013 nr om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole. Studenter som er tatt opp før 1. juni 2012 vil kunne få vitnemål etter forskrift 20. februar 2010 nr om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole. 26. sept. Nr Forskrift om endring i liste over tredjestater og helsesertifikater ved import av fisk Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12 og 15, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.2 nr. 86 (forordning (EU) nr. 25/2014). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 18. januar 2011 nr. 60 om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.2 nr. 86 (forordning (EF) nr. 1251/2008 endret ved forordning (EU) nr. 346/2010, forordning (EU) nr. 350/2011 og forordning (EU) nr. 25/2014) og kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EF) nr. 1252/2008, forordning (EF) nr. 719/2009, forordning (EU) nr. 1143/2010 og forordning (EU) nr. 1012/2012). 2 første ledd skal lyde: EØS-avtalens vedlegg I Kapittel I del 4.2 nr. 86 (forordning (EF) nr. 1251/2008) som endret ved forordning (EF) nr. 719/2009 forordning (EU) nr. 346/2010 forordning (EU) nr. 1143/2010 forordning (EU) nr. 350/2011 forordning (EU) nr. 1012/2012 forordning (EU) nr. 25/2014 om gjennomføring av rådsdirektiv 2006/88/EF med hensyn til vilkår og krav til utstedelse av sertifikater ved omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse, og om utarbeiding av en liste over vektorarter, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Denne forskrift trer i kraft straks. II

149 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Forordninger I forskrift 18. januar 2011 nr. 60 om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1251/2008: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1251/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 719/2009, forordning (EU) nr. 346/2010, forordning (EU) nr. 1143/2010, forordning (EU) nr. 350/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012 og forordning (EU) nr. 25/2014. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet nedenfor. Konsolideringsoversikten skal lyde: B Forordning (EU) nr. 1251/2008 Som endret ved: M1 Forordning (EF) nr. 719/2009 M2 Forordning (EU) nr. 346/2010 M3 Forordning (EU) nr. 1143/2010 M4 Forordning (EU) nr. 350/2011 M5 Forordning (EU) nr. 1012/2012 M6 Forordning (EU) nr. 25/2014 Vedlegg III skal lyde: Vedlegg III M5 Liste over tredjestater, territorier, soner eller segment 1 (referert til i Artikkel 10 nr. 1 og Artikkel 11) Land/territorium Akvakulturart Sone/segment ISO-kode Navn Fisk Bløtdyr Krepsdyr Kode Beskrivelse AU Australia X A BR Brasil X B M6 CA Canada X CA 0 C Hele territoriet CA 1 D British Columbia CA 2 D Alberta CA 3 D Saskatchewan CA 4 D Manitoba CA 5 D New Brunswick CA 6 D Nova Scotia CA 7 D Prince Edward Island CA 8 D Newfoundland og Labrador CA 9 D Yukon CA 10 D Northwest Territories CA 11 D Nunavut M6 CA 12 D Quebec CL Chile X A Hele landet CN Kina X B Hele landet CO Colombia X B Hele landet CG Kongo X B Hele landet CK Cookøyene X F X F X F Hele landet HR Kroatia X A Hele landet HK Hongkong X B Hele landet ID Indonesia X A Hele landet IL Israel X A Hele landet JM Jamaica X B Hele landet JP Japan X B Hele landet KI Kiribati X F X F X F Hele landet LK Sri Lanka X B Hele landet MH Marshalløyene X F X F X F Hele landet MK E Den tidl. jugoslaviske X B Hele landet

150 26. sept. Nr Norsk Lovtidend Land/territorium Akvakulturart Sone/segment ISO-kode Navn Fisk Bløtdyr Krepsdyr Kode Beskrivelse republikken Makedonia MY Malaysia X B Vest-Malaysia, Malayahalvøya NR Nauru X F X F X F Hele landet NU Niue X F X F X F Hele landet NZ New Zealand X A Hele landet PF Fransk Polynesia X F X F X F Hele landet PG Papua Ny-Guinea X F X F X F Hele landet PN Pitcairnøyene X F X F X F Hele landet PW Palau X F X F X F Hele landet RU Russland X A Hele landet SB Solomonøyene X F X F X F Hele landet SG Singapore X B Hele landet ZA Sør-Afrika X A Hele landet TW Taiwan X B Hele landet TH Thailand X A Hele landet TR Tyrkia X A Hele landet TK Tokelau X F X F X F Hele landet TO Tonga X F X F X F Hele landet TV Tuvalu X F X F X F Hele landet US De forente stater G X X US 0 C Hele landet X US 1 D Hele landet, unntatt følgende stater: New York, Ohio, Illinois, Michigan, Indiana, Wisconsin, Minnesota og Pennsylvania X US 2 Humboldt Bay (California) US 3 Netarts Bay (Oregon) US 4 Wilapa Bay, Totten Inlet, Oakland Bay, Quilcence Bay og Dabob Bay (Washington) US 5 NELHA (Hawaii) WF Wallis og Futuna X F X F X F Hele landet WS Samoa X F X F X F Hele landet 1 I henhold til artikkel 11 kan akvariefisk av arter som ikke er mottakelige for noen av sykdommene oppført i del II i vedlegg IV til direktiv 2006/88/EF, samt akvariebløtdyr og akvariekrepsdyr som er beregnet på lukkede akvakulturanlegg for akvariedyr, importeres til Fellesskapet fra tredjestater eller territorier som er medlemmer av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). A Gjelder alle fiskearter. B Gjelder bare for Cyprinidae (Karpefisk). C Gjelder ikke for fiskearter som er mottakelige eller vektorarter for hemoragisk virusseptikemi i samsvar med del II i vedlegg IV til direktiv 2006/88/EF. D Gjelder bare for fiskearter som er mottakelige eller vektorarter for hemoragisk virusseptikemi i samsvar med del II i vedlegg IV til direktiv 2006/88/EF. E Foreløpig kode som ikke på noen måte foregriper den endelige betegnelsen på dette landet, som vil bli vedtatt etter avslutningen av forhandlingene som for tiden pågår angående dette ved De forente nasjoner. F Gjelder bare for importer av akvariefisk som ikke er av mottakelige arter for noen av sykdommene som er oppført i del II i vedlegg IV til direktiv 2006/88/EF, og akvariebløtdyr og akvariekrepsdyr, beregnet på lukkede akvakulturanlegg for akvariedyr. G I hensyn til denne forordningen så inkluderer De forente stater også Puerto Rico, De amerikanske Jomfruøyene, Amerikansk Samoa, Guam og Nord-Marianene. M5

151 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 26. september 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen, gjøres følgende endringer: 33d første ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å fiske innenfor fjordlinjer som er angitt i vedlegg 4 til denne forskriften. Dette forbudet gjelder ikke fra N 68 15,60 Ø 15 55,70 og langs kysten sørover i annet fiske enn etter torsk og etter sei med not i perioden frem til 31. desember d tredje ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter sild med not i områder sør for N 70 40,50 og vest for Ø 22 00,00, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014, uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene. 33d fjerde ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter makrell fra og med Troms fylke og sørover, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014, uten hinder av forbudet i første ledd, tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, med unntak av i Ofoten øst for en linje mellom N 68 24,73 Ø 16 00,70 og N 68 13,49 Ø 16 04,70. 33d femte ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter andre fiskeslag enn torsk med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene i perioden frem til og med 31. desember 2014, med unntak av de begrensingene som følger av d sjette ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70 17,34 Ø 31 03,83 og N 70 21,70 Ø 31 08,66, i ytre del av Laksefjorden, i ytre del av Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70 58,00 Ø 24 32,10 og N 70 23,50 Ø 21 42,48, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014 uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, men utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5 til denne forskriften, når fartøyet er forhåndsregistrert (påmeldt) hos Fiskeridirektoratet og rapporterer i henhold til krav som stilles. Denne forskriften trer i kraft straks. II 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, 16 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) nr. 1004/2013 og forordning (EU) nr. 87/2014). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordninger til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005: forordning (EU) nr. 1004/2013 og forordning (EU) nr. 87/2014 I 1 tilføyes forordning (EU) nr. 1004/2013 og forordning (EU) nr. 87/2014 kronologisk til listen over forordningene. Endringene trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» I forordning (EF) nr. 396/2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: II

152 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012, forordning (EU) nr. 473/2012, forordning (EU) nr. 556/2012, forordning (EU) nr. 592/2012, forordning (EU) nr. 897/2012, forordning (EU) nr. 899/2012, forordning (EU) nr. 34/2013, forordning (EU) nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning (EU) nr. 293/2013, forordning (EU) nr. 500/2013, forordning (EU) nr. 668/2013, forordning (EU) nr. 772/2013, forordning (EU) nr. 777/2013, forordning (EU) nr. 834/2013, forordning (EU) nr. 1004/2013, forordning (EU) nr. 1138/2013, forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014, forordning (EU) nr. 79/2014 og forordning (EU) nr. 87/2014. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge: Se her for å lese forordning (EU) nr. 1004/2013: Uoffisiell oversettelse Se her for å lese forordning (EU) nr. 87/2014: Uoffisiell oversettelse 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om kosttilskudd og forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzi og nr. 54zzzu (forordning (EU) nr. 119/2014). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 119/2014 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer direktiv 2002/46/EF. I vedlegg 2 endres fotnotehenvisningen fra stjerner ( * ) til tall. I vedlegg 2 pkt. B Mineraler tilføyes etter «krom(iii)klorid»: kromberiket gjær 7 7 Kromberiket gjær produsert ved bruk av kulturer av Saccharomyces cerevisiae i nærvær av krom(iii)klorid som kilde til krom, og som i tørr form som omsatt, inneholder mg krom/kg. Innholdet av krom(iv) skal ikke overstige 0,2 % av total krom. I samme vedlegg endres følgende skrivefeil både i listen og i fotnote nr. 5: selenopprikt gjær skal endres til selenberiket gjær. II I forskrift 26. februar 2010 nr. 247 om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 119/2014 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 1925/2006. I 1 tilføyes forordning (EU) nr. 119/2014 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 1925/2006. Forskriften trer i kraft straks. III

153 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Forordninger I forskrift 26. februar 2010 nr. 247 om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer i avsnittet «Forordninger»: Innledningen til konsolideringsoversikten til forordning (EF) nr. 1925/2006 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1925/2006. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1170/2009, forordning (EU) nr. 1161/2011 og forordning (EU) nr. 119/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kap. XII nr. 54zzzu er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten til forordning (EF) nr. 1925/2006 tilføyes: M3 Forordning (EU) nr. 119/2014 I nr. 2 Mineralforbindelser i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1925/2006 skal følgende oppføring innsettes etter oppføringen for «krompikolinat»: M3 krom(iii)laktat trihydrat M3 Avsnittet «Forordninger i pdf» fjernes. 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EU) nr. 358/2014). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013, forordning (EU) nr. 658/2013 og forordning (EU) nr. 358/2014), nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013), nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv 90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv 95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF). 1 skal lyde: 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1223/2009 EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013, forordning (EU) nr. 658/2013 og forordning (EU) nr. 358/2014) om kosmetiske produkter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: I forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer: II Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1223/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013, forordning (EU) nr. 658/2013 og forordning (EU) nr. 358/2014). Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1a er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M5 Forordning (EU) nr. 358/2014

154 29. sept. Nr Norsk Lovtidend I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som M5 og M5, henholdsvis før og etter den enkelte endringen): 1) I vedlegg II, etter løpenummer 1373, tilføyes følgende poster med referansenummer : Identifikasjon av stoff Refer- Kjemisk betegnelse/inn CAS- EF-nummer ansenummer nummer a b c d M5 Isopropyl-4-hydroksybenzoat (INCI: Isopropylparaben) Natriumsalt eller salter av isopropylparaben 1375 Isobutyl-4-hydroksybenzoat (INCI: Isobutylparaben) Natriumsalt eller salter av isobutylparaben Fenyl-4-hydroksybenzoat (INCI: Fenylparaben) Benzyl-4-hydroksybenzoat (INCI: Benzylparaben) Pentyl-4-hydroksybenzoat (INCI: Pentylparaben) M5 I vedlegg V til forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som M5 og M5, henholdsvis før og etter den enkelte endringen): a) Gammel post 12 slettes og ny post 12 skal lyde: Referansenummer M 5 12 Kjemisk betegnelse/inn Identifikasjon av stoff Navn i ordliste over vanlige navn på bestanddeler CAS-nummer EF-nummer Produkttype, kroppsdeler Vilkår Høyeste Annet konsentrasjon i bruksklart preparat a b c d e f g h i 4-4-Hydroxybenzoic ,4 % Hydroksybenzosyr acid (som e og dens salter og syre) for estere, annet enn én ester estere av 0,8 % isopropyl, (som isobutyl, fenyl, syre) for benzyl og pentyl blandinger av estere Ordlyd i bruksvilkår og advarsler methylparaben butylparaben potassium ethylparaben potassium paraben propylparaben sodium methylparaben sodium ethylparaben sodium propylparaben sodium butylparaben ethylparaben sodium paraben potassium methylparaben potassium butylparaben potassium propylparaben calcium paraben M5

155 1. okt. Nr Norsk Lovtidend b) Gammel post 25 slettes og ny post 25 skal lyde: Identifikasjon av stoff Vilkår Referansenummer Kjemisk betegnelse/inn Navn i ordliste over vanlige navn på bestanddeler CAS-nummer EF-nummer Produkttype, kroppsdeler Høyeste konsentrasjon i bruksklart preparat Annet a b c d e f g h i M 2,2,4'-Triklor-2'- (a) 0,3 % 5 hydroksydifenylet 25 er (triclosan) Triclosan (a) Tannpasta Håndsåper Kroppssåper/ dusjgeler Deodoranter (annet enn spray) Ansiktspudder og dekkstifter Negleprodukter til rensing av fingerog tånegler før festing av kunstige negler (b) Munnskyllevæsker (b) 0,2 % M5 Ordlyd i bruksvilkår og advarsler 30. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 30. september 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 19 første og annet ledd og 43, jf. delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 16a (direktiv 2009/40/EF som endret ved direktiv 2010/48/EU). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 1. november 2012 nr om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring: Vedlegg 1 skal lyde: Vedlegg 1. Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy For å lese vedlegg I se her: Endringen trer i kraft straks. II 1. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 1. oktober 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr Kunngjort 10. oktober 2014 kl

156 1. okt. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 22. november 1999 nr fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: skal lyde: Lavskattland Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i og er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven 2 38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven første ledd bokstav a Følgende land anses som lavskattland: Andorra Anguilla Bahamas Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba) Caymanøyene De forente arabiske emirater Hongkong Isle of Man Jomfruøyene (amerikanske) Jomfruøyene (britiske) Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou) Kosovo Liberia Macao Marshalløyene Maldivene Mauritius Mikronesia Moldova Monaco Montenegro Nauru Oman Paraguay Palau (Belau) Qatar San-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth) Saudi-Arabia Serbia St. Kitts og Nevis St. Vincent og Grenadinene Usbekistan Vanuatu (1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning: Australia Canada Chile India Japan Kina New Zealand Sør-Afrika USA.

157 1. okt. Nr Norsk Lovtidend (2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf , hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven 2 38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland. (3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2015 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven 2 38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven okt. Nr Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 1. oktober 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 5 2, jf og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I samleforskrift 17. september 2013 nr om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer: skal lyde: Reiseutgifter som refunderes i samsvar med fremlagt kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr om bokføring kapittel 5 skal ikke lønnsinnberettes når utbetalingen bare dekker mottakerens tjenesteutgifter. Som utgiftsrefusjon regnes også godtgjørelse til dekning av reiseutgifter når offentlig kommunikasjonsmiddel er benyttet, og mottakeren leverer underskrevet reiseregning som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen. Det må kunne ettervises at reisen er foretatt. Som utgiftsrefusjon regnes videre dekning av diverse småutgifter uten bilag som utgifter til bompassering, parkometer o.l. når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet/oppdraget og utgiftene fremgår av reiseregning. Reiser foretatt med fly eller tog utover ordinær standard kreves legitimert med kvittering eller annen dokumentasjon fra reiseselskap eller togbillett. Billettløse reiser må legitimeres med reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser med angivelse av arbeidstakers navn og adresse, tid og sted for avreise og ankomst samt pris. Dersom reiseselskapet ikke kan levere en reisebeskrivelse om foretatte reiser må det dokumenteres at utgiften er pådratt for gjennomførte reiser eller bestilte reiser som er betalt ved bestilling. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser må også legitimeres med faktura fra reiseselskapet. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser i form av kort som gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass og lignende ordninger, må legitimeres med faktura fra reiseselskapet og fortløpende reisebeskrivelser over alle foretatte reiser i det tidsrom kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som etter annet punktum med unntak for opplysninger om pris. De fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr om bokføring kapittel 5 skal vedlegges som bilag til arbeidsgivers regnskaper. Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, kreves både beløp og antall slike reiser innberettet. Når det utbetales godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter som nevnt i foregående ledd, skal satsene, antall kilometer, utbetalt godtgjørelse, samt at det gjelder besøksreiser, oppgis. Ved refusjon eller utbetaling av godtgjørelse til dekning av stortingsrepresentanters reiseutgifter ved reiser til og fra hjemmet, kreves både beløp og antall slike reiser innberettet, herunder utbetalt bilgodtgjørelse og antall kilometer første punktum skal lyde: Når arbeidsgiver gir utgiftsgodtgjørelse, jf. skatteloven 5 11, for utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr om bokføring kapittel 5, skal bare antall fraværsdøgn for pendlere lønnsinnberettes. II Endringene trer i kraft straks med virkning for oppgaver som skal leveres for inntektsåret 2014.

158 3. okt. Nr Norsk Lovtidend 1. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 1. oktober 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 5 6, jf. forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) kapittel 4, 5, 6 og 7. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring: annet ledd skal lyde: (2) Dersom utbetalingen skjer før utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom arbeidstakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt må arbeidstakeren snarest, og senest innen en måned, levere endelig oppgave til arbeidsgiveren slik som fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller andre bilag som nevnt i skal følge som vedlegg til oppgaven. Viser oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte, skal forskuddstrekket gjennomføres i hele godtgjørelsen med mindre det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren eller utgiftsgodtgjørelsen splittes opp etter Endringen trer i kraft med virkning fra 1. juli II 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 3. oktober 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og 12. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 18. desember 2013 nr om regulering av fisket etter makrell i 2014 gjøres følgende endringer: 3 (endret) skal lyde: 3. Gruppekvoter og områdekvoter for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 4 1, kan fiske og lande inntil tonn makrell. Små ringnotfartøy med hjemmelslengde mellom 21,35 og 28 meter, jf. forskrift 9. desember 2013 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) 17, kan fiske og lande inntil tonn makrell. 4 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med makrelltråltillatelse, jf. konsesjonsforskriftens 2 21, kan fiske og lande inntil tonn makrell til konsum. 22a annet ledd (nytt) skal lyde: Med virkning fra 3. oktober 2014 oppheves ordningen med bonuskvoter for havfiskefartøy etter 22b og tilleggskvoter for fartøy med lasteromsvolum mindre enn etter 22c. Gjenstående gruppekvoter etter 22a overføres til gruppekvotene etter 3 og 4. Forskriften trer i kraft straks. II 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktorer i fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 3. oktober 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 12. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 14. april 2014 nr. 566 om kvotefaktorer i fisket etter makrell i 2014 gjøres følgende endringer:

159 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 1 (endret) skal lyde: 1. Kvotefaktor for fartøy med ringnottillatelse Ved beregning av kvoter på makrell for fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 4 1, skal det benyttes faktor 4,65. 2 (endret) skal lyde: 2. Kvotefaktor for små ringnotfartøy mellom 21,35 og 28 meter Ved beregning av kvoter for små ringnotfartøy med hjemmelslengde mellom 21,35 og 28 meter, jf. forskrift 9. desember 2013 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) 17, skal det benyttes faktor 4,30. 3 (endret) skal lyde: 3. Kvotefaktor for fartøy med makrelltråltillatelse Ved beregning av kvoter på makrell for fartøy med makrelltråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften 2 21, skal det benyttes faktor 0,97. Forskriften trer i kraft straks. II 6. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 6. oktober 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12 andre og tredje ledd, 14, 18 tredje ledd, jf. 11 andre ledd bokstav a, 28, 29 og 30, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 9 4. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) gjøres det følgende endring: 7 2 annet ledd (endret) skal lyde: Det kan gis tillatelse til fangst av vågehval selv om vilkåret i første ledd bokstav c ikke er oppfylt. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis i medhold av første punktum, skal det legges vekt på de faglige og tekniske forutsetningene for å drive hvalfangst. Det kan stilles vilkår om at en eller flere av mannskapet skal ha erfaring fra hvalfangst. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde bestemte områder. Forskriften trer i kraft straks. II 10. okt. Nr Forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner over kg Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. oktober 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 31 og 31a. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 10. oktober 2014 kl Krav til bruk av elektronisk betalingsenhet Motorvogner med tillatt totalvekt over kg som er registrert på foretak, stat, fylkeskommune eller kommune, eller som på annen måte hovedsakelig benyttes i næringsvirksomhet, skal ved all kjøring på offentlig veg være utstyrt med elektronisk betalingsenhet. Med næringsvirksomhet menes en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Påbudet etter første ledd gjelder ikke traktorer og motorredskaper. Tilsvarende gjelder påbudet ikke kjøretøy som er tilknyttet NATOs militære hovedkvarter, utenlandske NATO-styrker og styrker som er med i Partnerskap for fred, og påbudet gjelder heller ikke kjøretøy tilpasset militært formål som er eid av forsvaret. 2. Krav til betalingsenhet og avtale Med betalingsenhet etter 1 menes en godkjent innretning i norske trafikantbetalingssystemer, som avleses når motorvognen passerer en bomstasjon eller et annet betalingssnitt på veg. Betalingsenheten skal være godkjent for bruk i hele Norge og være tilknyttet norsk eller utenlandsk utsteder av betalingsenheten ved gyldig avtale.

160 10. okt. Nr Norsk Lovtidend Avtalen og betalingsenheten skal være knyttet til den enkelte motorvogn, og motorvognen skal være knyttet til en gyldig avtale. Norsk utsteder av betalingsenheter kan fastsette generelle betingelser i avtalevilkårene om avtaleforholdet, avtaleperiode, endring av avtalen og oppsigelse og bestemmelser om brukerens ansvar knyttet til bruken av betalingsenheten, betaling av depositum for betalingsenheten og betalingsvilkår. 3. Ansvar Eier av motorvognen etter 1 er ansvarlig for at motorvognen er utstyrt med elektronisk betalingsenhet med gyldig avtale. Dersom fører av motorvognen ikke er den samme som registrert som eier, er føreren solidarisk ansvarlig. Ved leasing regnes leasingtaker som eieren av motorvognen. 4. Montering Betalingsenheten skal være montert godt synlig i frontruten på motorvognen og være plassert i samsvar med monteringsinstruksen som følger med betalingsenheten. 5. Overtredelsesgebyr Politiet, tollvesenet og Statens vegvesens regionvegkontorer kan ilegge overtredelsesgebyr på kr for følgende overtredelser: a) unnlatt bruk av lesbar elektronisk betalingsenhet med en tilhørende gyldig avtale tilknyttet motorvognen b) bruk av betalingsenhet med avtale tilknyttet feil takstgruppe. Overtredelsesgebyret kan ilegges eieren, føreren eller leasingtaker etter ansvaret i 3. Ved gjentakelse kan det ilegges dobbelt overtredelsesgebyr. Med gjentakelse menes at det for samme kjøretøy tidligere er ilagt et overtredelsesgebyr for overtredelse av første ledd bokstav a eller b. Dobbelt overtredelsesgebyr ilegges bare dersom det har gått mindre enn 2 år etter at den tidligere sanksjonen ble endelig. Bestemmelsene i forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikkloven 3, 5, 6, 7, 8 og 9 gjelder så langt de passer. For gebyrer som ilegges av tollvesenet, utfører tollvesenet myndigheten og oppgavene lagt til politiet og Statens vegvesens regionvegkontor etter disse bestemmelsene. Overtredelsesgebyr ilegges normalt ikke dersom overtredelsen fremstår som særlig graverende eller av andre særlige grunner bør følges opp ved vanlig straffeprosessuell forfølgning etter vegtrafikkloven 31 første ledd eller andre straffebud etter straffeloven, og vilkårene for ileggelse av straff ellers er oppfylt. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar okt. Nr Vedtak om endring i delegering av kontrollmyndighet og myndighet til å gi påbud vedrørende visse regler i vegtrafikkloven med forskrifter Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. oktober 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 10 annet ledd. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I vedtak 12. november 2013 nr om delegering av kontrollmyndighet og myndighet til å gi påbud vedrørende visse regler i vegtrafikkloven med forskrifter gjøres følgende endring: Del I skal lyde: Samferdselsdepartementet delegerer med dette myndighet til Tollvesenet til å foreta kontroll av og gi påbud vedrørende kjøretøy med tillatt totalvekt over kg hva angår overholdelse av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 1 4 nr. 1 bokstav a annet ledd og nr. 2 og overholdelse av påbud etter forskrift 10. oktober 2014 nr om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner over kg. Delegeringen begrenses til å gjelde reglene om krav til mønsterdybde i dekk, krav til vinterdekk, plikten til å medbringe kjettinger og plikten til å utstyre motorvognen med elektronisk betalingsenhet med gyldig avtale. Tollvesenet delegeres også myndighet til å nedlegge bruksforbud etter lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 36 nr. 1, bokstavene c og d, ved overtredelse av bestemmelsene om krav til mønsterdybde i dekk, krav til vinterdekk og plikten til å medbringe kjettinger. Tollvesenets vedtak etter disse delegeringene kan påklages til Vegdirektoratet. Endringen trer i kraft 1. januar II

161 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 10. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. oktober 2014 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 15. august 2014 nr om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet gjøres følgende endringer: 2 bokstav i og k og nye bokstaver l og m skal lyde: i) omsettelige verdipapirer: følgende kategorier av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, med unntak av betalingsmidler: i) aksjer i selskaper og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer i selskaper, ansvarlige selskaper eller andre foretak, og depotbevis for aksjer ii) obligasjoner eller andre typer gjeldsinstrumenter, herunder depotbevis for slike verdipapirer iii) alle andre verdipapirer som gir rett til å kjøpe eller selge slike omsettelige verdipapirer k) kredittinstitusjon: foretak hvis virksomhet består i å motta fra offentligheten innskudd eller andre midler som skal betales tilbake, og å yte kreditt for egen regning l) krav: ethvert omtvistet eller uomtvistet krav i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, særlig i) krav om oppfyllelse av enhver forpliktelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon ii) krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form iii) krav om kompensasjon med hensyn til en kontrakt eller transaksjon iv) motkrav v) krav om anerkjennelse eller fullbyrdelse, herunder ved eksigibilitet, av en dom, en voldgiftsdom eller en tilsvarende avgjørelse, uansett hvor den er avsagt eller truffet m) investeringstjenester: følgende tjenester og virksomhet: i) mottak og overføring av ordrer knyttet til ett eller flere finansielle instrumenter ii) effektuering av ordrer på vegne av kunder iii) handel for egen regning iv) porteføljeforvaltning v) investeringsrådgivning vi) garantistillelse for finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle instrumenter på grunnlag av en fast forpliktelse vii) plassering av finansielle instrumenter uten fast forpliktelse viii) enhver tjeneste knyttet til opptak til notering på et regulert marked eller handel i et multilateralt handelssystem. 3 første og annet ledd skal lyde: Alle penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I, skal fryses. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I. 3 tredje ledd ny bokstav e skal lyde: e) fysiske eller juridiske personer som gjennomfører transaksjoner med separatistgruppene i Donbass-regionen i Ukraina. 5 skal lyde: 5. Unntak for betalinger i henhold til rettslige eller administrative avgjørelser Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i 3 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato den fysiske eller juridiske personen ble oppført i vedlegg I, eller for en rettslig eller administrativ beslutning truffet i Norge eller EU, eller en rettslig beslutning som er rettskraftig i Norge eller EU, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer som er oppført i vedlegg I, og

162 10. okt. Nr Norsk Lovtidend d) anerkjennelse av beslutningen ikke er i strid med grunnleggende rettsstatsprinsipper. 7 annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i 3 annet ledd gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen nevnt i 3 ble oppført i vedlegg I, eller c) beløp forfalt til betaling i henhold til rettslige, administrative eller voldgiftsmessige beslutninger som er truffet i Norge eller EU, eller som er rettskraftige i Norge eller EU, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til 3 første ledd. 8 første ledd skal lyde: Med forbehold om at gjeldende lovpålagte regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av bestemmelsene i dette kapittel, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med 3, til Utenriksdepartementet, og b) samarbeide med Utenriksdepartementet om en eventuell verifisering av disse opplysningene. I kapittel 2 skal ny 8a lyde: 8a. Ansvarsfrihet ved frysing eller tilbakeholdelse Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i den tro at slike tiltak er i samsvar med denne forskrift, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 10 annet og tredje ledd skal lyde: Det er forbudt a) å gi finansielle lån eller kreditter som er spesifikt knyttet til utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser på Krim eller i Sevastopol, b) å erverve eller utvide en kapitalinteresse, herunder fullstendig ervervelse eller ervervelse av andeler og verdipapirer som har karakter av kapitalinteresse, i foretak etablert på Krim eller i Sevastopol som beskjeftiger seg med utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser på Krim eller i Sevastopol, c) å opprette fellesforetak knyttet til utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser på Krim eller i Sevastopol. Mineralressurser som nevnt i annet ledd er de mineralressursene som er omfattet av vedlegg II. Utnyttelse omfatter leting etter og prospektering, utvinning, raffinering og forvaltning av olje-, gass og mineralressurser og yting av tilknyttede geologiske tjenester. Raffinering omfatter bearbeiding, foredling og forberedelse for salg. Vedlikehold for å ivareta sikkerheten til eksisterende infrastruktur omfattes ikke. 14 bokstav b skal lyde: b) for varer med opprinnelse på Krim eller i Sevastopol som er fremstilt for ukrainske myndigheter for undersøkelse, som tilfredsstiller vilkårene for å kunne innrømmes preferansetollbehandling og som det er utstedt et opprinnelsesbevis for. Ny 16a skal lyde: 16a. Forbud mot eksport av flerbruksvarer og flerbruksteknologi til personer oppført i vedlegg VI Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere flerbruksvarer og flerbruksteknologi oppført i «Liste II flerbruksvarer» i vedlegg II til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, enten disse har sin opprinnelse i Norge eller ikke, til fysiske eller juridiske personer i Russland oppført i vedlegg VI. Det er forbudt a) direkte eller indirekte å gi faglig bistand, formidlingstjenester eller andre tjenester knyttet til varer og teknologi nevnt i første ledd eller til levering, produksjon, vedlikehold og bruk av slike varer og slik teknologi til fysiske og juridiske personer i Russland oppført i vedlegg VI, b) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi nevnt i første ledd, herunder tilskudd, lån og eksportkredittforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av slike varer og slik teknologi eller yting av tilknyttet faglig bistand eller tilknyttede formidlingstjenester eller andre tjenester til fysiske og juridiske personer i Russland oppført i vedlegg VI. Forbudene i første og annet ledd berører ikke oppfyllelse av kontrakter eller avtaler som er inngått før 11. oktober Forbudene i første og annet ledd gjelder ikke ved salg, levering, overføring eller eksport av flerbruksvarer og flerbruksteknologi beregnet på luft- og romfartsindustrien eller yting av tilknyttet faglig og finansiell bistand til ikkemilitær bruk og til en ikke-militær sluttbruker.

163 10. okt. Nr Norsk Lovtidend Ny 17a skal lyde: 17a. Forbud mot å yte visse tjenester til bruk i oljeindustrien Det er forbudt direkte eller indirekte å yte følgende tilknyttede tjenester som er nødvendige med sikte på oljeleting og -utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og -utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland: a) boring b) brønntesting c) logging og komplettering d) levering av spesialiserte flytende innretninger. Forbudet i første ledd berører ikke oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller rammeavtale inngått før 11. oktober 2014 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter. Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle tjenestene er nødvendige for omgående å hindre eller begrense en hendelse som kan få alvorlige og betydelige følger for menneskers helse og sikkerhet eller for miljøet. 18 første ledd bokstav b skal lyde: b) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi oppført på «Liste I forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring eller -garanti samt forsikring og gjenforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter eller yting av tilknyttet faglig bistand til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, 19 skal lyde: 19. Forbud mot handel med enkelte verdipapirer mv. Det er forbudt direkte eller indirekte å kjøpe, selge eller yte investeringstjenester til eller bistand ved utstedelse av, eller på annen måte handle med, omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med en løpetid på over 90 dager som er utstedt etter 15. august 2014 fram til og med 10. oktober 2014, eller med en løpetid på over 30 dager som er utstedt etter 10. oktober 2014 av a) en større kredittinstitusjon eller annen større institusjon med uttrykkelig mandat til å fremme konkurranseevnen og variasjonen i den russiske økonomien og å oppmuntre til investeringer, som er etablert i Russland med over 50 % offentlig eierskap eller kontroll per 1. august 2014 som oppført i vedlegg V, eller b) en juridisk person etablert utenfor Norge og EU som direkte eller indirekte er mer enn 50 % eid av en juridisk person oppført i vedlegg V, eller c) en juridisk person som handler på vegne av eller på instruks fra en juridisk person som nevnt i bokstav b i dette ledd eller oppført i vedlegg V. Det er forbudt direkte eller indirekte å kjøpe, selge eller yte investeringstjenester til eller bistand ved utstedelse av, eller på annen måte handle med, omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med en løpetid på over 30 dager som er utstedt etter 10. oktober av a) en juridisk person som er etablert i Russland og primært beskjeftiget med større aktiviteter i forbindelse med utforming, produksjon, salg eller eksport av militært materiell eller militære tjenester, som oppført i vedlegg VII, med unntak av juridiske personer som er virksomme i romfarts- eller kjernekraftssektoren, b) en juridisk person som er etablert i Russland og kontrollert av staten, eller der staten eier over 50 %, hvis samlede aktiva er beregnet til mer enn 1 billion russiske rubler, og der minst 50 % av de beregnede inntektene skriver seg fra salg eller frakt av råolje eller oljeprodukter, som oppført i vedlegg VIII, c) en juridisk person etablert utenfor Norge og EU som direkte eller indirekte er mer enn 50 % eid av en juridisk person nevnt i bokstav a eller b i dette ledd, eller d) en juridisk person som handler på vegne av eller på instruks fra en juridisk person som nevnt i bokstav a, b eller c i dette ledd. Det er forbudt direkte eller indirekte å opprette eller delta i ordninger med sikte på å yte nye lån eller kreditter med en løpetid på over 30 dager til juridiske personer nevnt i første eller annet ledd etter 10. oktober 2014, med unntak av lån eller kreditter som har som konkret og dokumentert formål å finansiere vareimport eller -eksport som ikke omfattes av forbud, og ikke-finansielle tjenester mellom Norge og Russland, og lån som har konkret og dokumentert formål å yte nødfinansiering med sikte på å oppfylle solvens- og likviditetskriterier for juridiske personer etablert i Norge eller EU som er mer enn 50 % eid av en juridisk person oppført i vedlegg V. Ny 20a skal lyde: 20a. Krav i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner Ingen krav i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forskrift, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, spesielt en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form, skal imøtekommes dersom de fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer som er oppført i vedlegg I, for så vidt gjelder tiltakene i kapitlene 2 og 3

164 10. okt. Nr Norsk Lovtidend b) juridiske personer nevnt i 19 første ledd bokstav b eller c og annet ledd bokstav c eller d, eller oppført i vedlegg V, VI, VII og VIII, eller andre russiske personer, for så vidt gjelder tiltakene i kapittel 4 c) fysiske eller juridiske personer som handler gjennom eller på vegne av personer nevnt i bokstav a eller b i dette ledd d) fysiske eller juridiske personer som i henhold til en beslutning truffet av en voldgiftsdomstol, en domstol eller et forvaltningsorgan har overtrådt forbudene fastsatt i kapittel 3 e) fysiske eller juridiske personer, såfremt kravet angår varer det i henhold til 9 er forbudt å importere. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det den fysiske eller juridiske personen som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsen i første ledd. Denne paragrafen berører ikke retten fysiske eller juridiske personer omtalt i første ledd har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i overensstemmelse med denne forskrift. I vedlegg I gjøres følgende endringer: Følgende personer skal legges til listen: 96. Alexander ZAKHARCHENKO Aлeкcандр Bладимирoвич Заxарчeнкo Born in 1976 in Donetsk As of 7 August, he replaced Alexander Borodai as the so-called 'Prime minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, Zakharchenko has supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Vladimir KONONOV/aka 'Tsar' Bладимир Пeтрoвич Кoнoнoв Born on in Gorsky As of 14 August, he replaced Igor Strelkov/Girkin, as the so-called 'Defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He has reportedly commanded a division of separatist fighters in Donetsk since April and has promised to solve the strategic task of repelling Ukraine's military aggression. Konokov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Miroslav Vladimirovich RUDENKO Mирocлав Bладимирoвич Pyдeнкo in Debalcevo Commander of the Donbass People's Militia. He has inter alia stated that they will continue their fighting in the rest of the country. Rudenko has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Gennadiy Nikolaiovych TSYPKALOV Гeннадий Hикoлаeвич Цыпкалoв. Born on Replaced Marat Bashirov as so-called 'Prime Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Previously active in the militia Army of the Southeast. Tsyplakov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Andrey Yurevich PINCHUK Aндрeй Юрьeвич ПИHЧУК

165 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 'State security minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Oleg BEREZA Oлeг БEPEЗA 'Internal affairs minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Andrei Nikolaevich RODKIN Aндрeй Hикoлаeвич Poдкин Moscow Representative of the so called 'Donetsk People's Republic'. In his statements, he has inter alia talked about the militias' readiness to conduct a guerrilla war and their seizure of weapon systems from the Ukrainian armed forces. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Aleksandr KARAMAN Aлeкcандр караман 'Deputy Prime Minister for Social Issues' of the so called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Protégé of Russia's Deputy Prime Minister Dmitry Rogozin Georgiy L'vovich MURADOV Гeoргий Львoвич Myрадoв Born on So called 'Deputy Prime Minister' of Crimea and Plenipotentiary Representative of Crimea to President Putin. Muradov has played an important role in consolidating Russian institutional control over Crimea since the illegal annexation. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Mikhail Sergeyevich SHEREMET Mиxаил Ceргeeвич Шeрeмeт Born on in Dzhankoy So called 'First Deputy Prime Minister' of Crimea. Sheremet played a key role in the organization and implementation of the 16 March referendum in Crimea on unification with Russia. At the time of the referendum, Sheremet reportedly commanded the pro-moscow 'self-defense forces' in Crimea. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Yuri Leonidovich VOROBIOV Юрий Лeoнидoвич Boрoбьeв Born on in Krasnoyarsk

166 10. okt. Nr Norsk Lovtidend Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation On 1 March 2014 Vorobiov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. He subsequently voted in favour of the related decree Vladimir Volfovich ZHIRINOVSKY Bладимир Boльфoвич Жиринoвcки Born on in Eidelshtein, Kasakhstan Member of the Council of the State Duma; leader of the LDPR party. He actively supported the use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He has actively called for the split of Ukraine. He signed on behalf of the LDPR party he chairs an agreement with the so-called, 'Donetsk People's Republic' Vladimir Abdualiyevich VASILYEV Bладимир Aбдyалиeвич Bаcильeв Born on in Klin Deputy Speaker of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Viktor Petrovich VODOLATSKY Bиктoр Пeтрoвич Boдoлацкий Born on in Azov Region. Chairman ('ataman') of the Union of the Russian and Foreign Cossack Forces, and deputy of the State Duma. He supported the annexation of Crimea and admitted that Russian Cossacks were actively engaged in the Ukrainian conflict on the side of the Moscow-backed separatists. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Leonid Ivanovich KALASHNIKOV Лeoнид Иванoвич Калашникoв Born on in Stepnoy Dvorets First deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Vladimir Stepanovich NIKITIN Bладимир Cтeпанoвич Hикитин Born on in Opochka First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'

167 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 112. Oleg Vladimirovich LEBEDEV Oлeг Bладимирoвич Лeбeдeв Born on in Orel/Rudny First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Ivan Ivanovich MELNIKOV Иван Иванoвич Meльникoв Born on in Bogoroditsk First Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Igor Vladimirovich LEBEDEV Игoрь Bладимирoвич Лeбeдeв Born on in Moscow Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Nikolai Vladimirovich LEVICHEV Hикoлай Bладимирoвич Лeвичeв Born on in Pushkin Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Svetlana Sergeevna ZHUROVA Cвeтлана Ceргeeвна Жyрoва Born on in Pavlov-on-the-Neva First Deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs, State Duma. On 20 March 2014 she voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Aleksey Vasilevich NAUMETS Aлeкceй Bаcильeвич Hаyмeц Born on Major-general of the Russian Army. He is the commander of the 76th airborne division which has been involved in the Russian military presence on the territory of Ukraine, notably during the illegal annexation of Crimea

168 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 118. Sergey Viktorovich CHEMEZOV Ceргeй Bиктoрoвич Чeмeзoв Born on in Cheremkhovo Sergei Chemezov is one of President Putin's known close associate, both were KGB officers posted in Dresden and he is a member of the Supreme Council of 'United Russia'. He is benefiting from his links with the Russian President by being promoted to senior positions in State-controlled firms. He chairs the Rostec conglomerate, the leading Russian state-controlled defence and industrial manufacturing corporation. Further to a decision of the Russian government, Technopromexport, a subsidiary of Rostec, is planning to build energy plants in Crimea thereby supporting its integration into the Russian Federation. Furthermore, Rosoboronexport, a subsidiary of Rostec, has supported the integration of Crimean defence companies into Russia's defence industry, thereby consolidating the illegal annexation of Crimea into the Russian Federation Alexander Mikhailovich BABAKOV Aлeкcандр Mиxайлoвич Бабакoв Born on in Chisinau State Duma Deputy, Chair of the State Duma Commission on Legislative Provisions for Development of the Military- Industrial Complex of the Russian Federation. He is a prominent member of 'United Russia' and a businessman with heavy investments in Ukraine and in Crimea. On the 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the Republic of Crimea and the city of federal status of Sevastopol' Nytt vedlegg VI skal lyde: Vedlegg VI. Liste over fysiske og juridiske personer omtalt i 16a JSC Sirius (optoelectronics for civil and military purposes) OJSC Stankoinstrument (mechanical engineering for civil and military purposes) OAO JSC Chemcomposite (materials for civil and military purposes) JSC Kalashnikov (small arms) JSC Tula Arms Plant (weapons systems) NPK Technologii Maschinostrojenija (ammunition) OAO Wysokototschnye Kompleksi (anti-aircraft and anti-tank systems) OAO Almaz Antey (state-owned enterprise; arms, ammunition, research) OAO NPO Bazalt (state-owned enterprise, production of machinery for the production of arms and ammunition) Nytt vedlegg VII skal lyde: Vedlegg VII. Liste over juridiske personer omtalt i 19 annet ledd bokstav a OPK OBORONPROM UNITED AIRCRAFT CORPORATION URALVAGONZAVOD Nytt vedlegg VIII skal lyde: Vedlegg VIII. Liste over juridiske personer omtalt i 19 annet ledd bokstav b ROSNEFT TRANSNEFT GAZPROM NEFT Endringene trer i kraft straks. II

169 26. sept. Nr Norsk Lovtidend 10. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift 25. juni 2010 nr. 940 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg IV nr. 30 til EØS-avtala (gjennomføring av forordning (EU) nr. 174/2013 av 5. februar 2013 om endring av forordning (EF) nr. 106/2008 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 10. oktober 2014 med heimel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) 3 første ledd bokstavane a, b og c, jf. 3 andre ledd og fjerde ledd, 4 og 5 første og tredje ledd. Fremja av Olje- og energidepartementet. EØS-tilvisingar: EØS-avtala vedlegg IV nr. 30 (forordning (EF) nr. 106/2008 og nr. 30 (forordning (EU) nr. 174/2013). Kunngjort 10. oktober 2014 kl I I forskrift 25. juni 2010 nr. 940 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg IV nr. 30 til EØS-avtala (forordning (EF) nr. 106/2008 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr) skal 1 lyde: 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 106/2008 og forordning (EU) nr. 174/2013 EØS-avtala vedlegg IV nr. 30 (forordning (EF) nr. 106/2008 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr), som endra ved EØS-avtala vedlegg IV nr. 30 (forordning (EU) nr. 174/2013 av 5. februar 2013 om endring av forordning (EF) nr. 106/2008 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr) gjeld som forskrift med dei endringar og tillegg som følgjer av vedlegg IV, protokoll 1 til avtala og avtala elles. Forskrifta trer i kraft straks. Forordninger Forordning (EU) nr. 174/2013 legges til etter forordning (EF) nr. 106/2008. For å lese forordning (EU) nr. 174/2013 sjå her: II 26. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, 16 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II forordning (EU) nr. 1334/2013, forordning (EU) nr. 302/2014, forordning (EU) nr. 304/2014 og forordning (EU) nr. 305/2014. Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) nr. 302/2014, forordning (EU) nr. 304/2014 og forordning (EU) nr. 305/2014. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende: under punktet om forordning (EF) nr. 1290/2008: og forordning (EU) nr. 1334/2013), I 3 første ledd tilføyes følgende: under punktet om forordning (EF) nr. 1290/2008: (endret ved forordning (EU) nr. 1334/2013), Til slutt i opplistingen i 3 første ledd skal følgende tilføyes: forordning (EU) nr. 302/2014, forordning (EU) nr. 304/2014 og forordning (EU) nr. 305/2014 Denne forskrift trer i kraft straks. II

170 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert tabell: 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 15. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014). Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende før ESA-vedtak 28/07/COL: vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014), Ny 1b skal lyde 1b. Forordning (EU) nr. 750/2014 EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014) om beskyttelsestiltak mot endemisk diaré hos svin som angår dyrehelsemessige betingelser for innførsel av svin til Unionen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene trer i kraft straks. Forordninger II Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde: For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. Innledningsteksten til forordning (EU) nr. 206/2010 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning (EU) nr. 342/2011, forordning (EU) nr. 801/2011, forordning (EU) nr. 1112/2011, forordning (EU) nr. 497/2012, forordning (EU) nr. 546/2012, forordning (EU) nr. 644/2012, forordning (EU) nr. 1036/2012, forordning (EU) nr. 1160/2012, forordning (EU) nr. 71/2013, forordning (EU) nr. 102/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning (EU) nr. 196/2013, forordning (EU) nr. 482/2013, forordning (EU) nr. 780/2013 og forordning (EU) nr. 1044/2013.) Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) nr. 780/2013 og forordning (EU) nr. 1044/2013 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon (dansk utgave). I «Forordninger i pdf» fjernes alle pdf-filer unntatt pdf-filene til forordning (EU) nr. 780/2013 og forordning (EU) nr. 1044/2013. Etter «Forordninger i pdf» tilføyes følgende innledningstekst: Forordning (EU) nr. 750/2014 Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel 1, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014) (dansk utgave).

171 2. okt. Nr Norsk Lovtidend 2. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. oktober 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 12, 15 og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 5.1 nr. 6a (beslutning 2013/417/EU). Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 9. september 2005 nr om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende: del 5.1 nr. 6a (beslutning 2013/417/EU). Som nytt Vedlegg III: Behandling for å eliminere dyrehelsemessig risiko i forbindelse med kjøtt og melk innsettes: Endringene trer i kraft straks. II 2. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 2. oktober 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zx (direktiv 2007/46/EF som endret ved forordning (EU) nr. 214/2014). Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, og kapittel XV, som endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning 2011/415/EU, forordningene forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 1229/2012, forordning (EU) nr. 1230/2012, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 171/2013, forordning (EU) nr. 195/2013, forordning (EU) nr. 133/2014, forordning (EU) nr. 136/2014 og forordning (EU) nr. 214/2014 gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift. I vedlegg 1 til forskriften, rader med angitt nummerering, gjøres følgende endringer: Kravområde Basisrettsakt Seneste endringsrettsakt eller gjennomføringsrettsakt (direktiv/ forordning/ regulativ) Ikrafttredelse i Norge Gjelder kjøretøygruppe 38A: Nakkestøtter (uansett om de er integrert i kjøretøyets seter eller ikke) M 1 M 2 M 3 N 1 N 2 N 3 O 1 O 2 O 3 O 4 EF 661/2009 EU 214/ X Forskriften trer i kraft straks. II

172 10. okt. Nr Norsk Lovtidend 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 3. oktober 2014 med hjemmel i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) 4, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 22 og delegeringsvedtak 5. mars 2013 nr Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) gjøres følgende endringer: I narkotikalisten tilføyes følgende nye stoffer og nye betegnelser. Stoffnavn Internasjonal regulering Forbudt etter 5 AH-7921* Forbudt etter 5 Metoksetamin Forbudt etter 5 Unntak og spesielle bestemmelser Følgende tilføyes under «Kjemiske betegnelser». Kjemiske betegnelser: AH ,4-diklor-N-((1-(dimetylamino)sykloheksyl)metyl)benzamid Forskriften trer i kraft umiddelbart. II 7. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 7. oktober 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 4, 13, 14, 15, 16, 20, 36 og 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer: 1 4 nr. 2 første ledd 3. punktum skal lyde: Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel og traktor. II 1 4 nr. 2 annet ledd og tredje ledd skal lyde: Bil og tilhenger til bil som hver har tillatt totalvekt over 3500 kg, skal ha vinterdekk på alle aksler under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Kjøretøy som er 30 år eller eldre og som ikke brukes i kommersiell transport, kjøretøy som brukes i anleggsarbeid og til og fra slike anlegg, mobilkraner, og kjøretøy i forsvarets tjeneste som hovedsakelig kjører i terreng, unntas fra kravet i andre ledd. III Romertall I trer i kraft straks. Romertall II trer i kraft 1. januar okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. oktober 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12 og 16, jf. forskrift 12. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i andre ledd. Kunngjort 14. oktober 2014 kl I I forskrift 12. desember 2013 nr om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: 4 tredje ledd (nytt) skal lyde: Maksimalkvotene i første og annet ledd oppheves fra og med 10. oktober 2014.

173 15. sept. Nr Norsk Lovtidend Gjeldende 4 tredje ledd blir nytt 4 fjerde ledd. 5 sjuende ledd andre setning (endret) skal lyde: I perioden fra og med 1. juli 2014 til og med 31. desember 2014 kan fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, ha inntil 35 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing. Denne forskriften trer i kraft straks. II 10. okt. Nr Utvidelse av det geografiske virkeområdet for lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. oktober 2014 med hjemmel lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 2 tredje ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 14. oktober 2014 kl Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat gis lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 20 utvidet geografisk virkeområde slik at denne også gjelder i Norges økonomiske sone. 14. aug. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. august 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 14, 16, 27, 36 og 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12, 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i andre ledd. Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 11. desember 2013 nr om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: 2 annet ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy fiske inntil tonn sild i Skagerrak. 16 første ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av forbudet i 22 og 23 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Denne forskrift trer i kraft straks. II 15. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole Hjemmel: Fastsatt av rektor ved Diakonhjemmet Høgskole 15. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 1 6, 3 5, 3 6, 3 7, 3 9, 3 10, 4 5, 4 7, 4 8, 5 2 og 5 3. Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 17. desember 2013 nr om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole gjøres følgende endringer:

174 17. sept. Nr Norsk Lovtidend 4 nr. 3 skal lyde: 3. Dokumentert søknad om fritak for emne fremsettes overfor instituttet innen fastsatt frist. Fritak skal gis når det er dokumentert at eksamen, prøve eller praksis som er avlagt ved samme eller annen institusjon tilsvarer en eksamen, prøve eller praksis i utdanningen studenten er tatt opp til. For bachelorutdanninger må eksamenen, prøven eller praksisen det søkes fritak på bakgrunn av være avlagt i løpet av de siste fem årene, regnet fra søknadsdatoen. For master- og videreutdanninger må eksamenen, prøven eller praksisen det søkes fritak på bakgrunn av være avlagt i løpet av de siste ti årene, regnet fra søknadsdatoen. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra tidsbestemmelsen for fritaksgrunnlaget. Instituttleder avgjør søknad om dette. For å få en søknad om dispensasjon for tidsbestemmelsen innvilget må studenten dokumentere relevant praksis eller annet som tydeliggjør at studenten har holdt kunnskaper og ferdigheter ved like og er oppdatert på den faglige utviklingen som har skjedd innenfor det området eksamenen, prøven eller praksisen dekker. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lov om universiteter og høyskoler nr. 4 ny bokstav g skal lyde: g. Studenten har ikke betalt studie- eller semesteravgift innen gjeldende frister. Endringene trer i kraft 15. oktober II 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr m.fl. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 17. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 10, 11, 12, 15, 16, 17, 19, 23, 29, 30 og 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 9 (tiltredelsesakt 12012J003), vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7b, nr. 7c, nr. 10, nr. 11 og nr. 12, del 6.1 nr. 17, del 7.1 nr. 8b og nr. 12, kap. II nr. 31j og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EU) nr. 517/2013), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 115, del 1.2 nr. 141, del 2.2 nr. 33, del 4.2 nr. 85 og nr. 86, del 6.2 nr. 39, del 7.2 nr. 14 og nr. 49, del 9.2 nr. 4 og protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 (forordning (EU) nr. 519/2013), vedlegg I kap. I del 5.1 nr. 6a (direktiv 2013/20/EU), vedlegg II kap. XII nr. 74 (forordning (EU) nr. 481/2013), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 121 (forordning (EU) nr. 656/2013) og vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 519/2013). Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012, forordning (EU) nr. 72/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014). 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel II nr. 31j og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012, forordning (EU) nr. 72/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013) om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (kontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

175 17. sept. Nr Norsk Lovtidend II I forskrift 30. november 2005 nr om merking, registrering og rapportering av småfe gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7b (forordning (EF) nr. 21/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1560/2007, forordning (EF) nr. 933/2008, forordning (EF) nr. 759/2009, forordning (EU) nr. 506/2010, forordning (EU) nr. 45/2012 og forordning (EU) nr. 517/2013). I 1 tilføyes forordning (EU) nr. 517/2013 kronologisk til listen over forordningene. III I forskrift 9. juli 2010 nr om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 og forordning (EU) nr. 517/2013), del 1.2 nr. 20 (vedtak 93/317/EØF), del 1.2 nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98 endret ved forordning (EU) nr. 1053/2010), del 1.2 nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999), del 1.2 nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 endret ved forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010), del 1.2 nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013), del 1.2 nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005), del 1.2 nr. 143 (vedtak 2006/28/EF), del 4.1 nr. 1 (direktiv 64/432/EØF endret ved direktiv 97/12/EF og direktiv 2000/15/EF) og ESA-vedtak 17/03/COL. 1 skal lyde: 1. Forordning (EF) nr. 1760/2000 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 og forordning (EU) nr. 517/2013) om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde: nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013) og IV I forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (vedtak 2000/258/EF, forordning (EF) nr. 998/2003, vedtak 2003/803/EF, vedtak 2004/301/EF, vedtak 2004/539/EF, vedtak 2004/650/EF, vedtak 2004/693/EF, vedtak 2004/839/EF, forordning (EF) nr. 425/2005, vedtak 2005/91/EF, forordning (EF) nr. 1193/2005, forordning (EF) nr. 18/2006, forordning (EF) nr. 590/2006, forordning (EF) nr. 1467/2006, forordning (EF) nr. 245/2007, forordning (EF) nr. 1144/2008, forordning (EF) nr. 454/2008, vedtak 2010/436/EU, forordning (EF) nr. 898/2009, forordning (EU) nr. 388/2010, forordning (EU) nr. 438/2010, forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011, beslutning 2011/874/EU, forordning (EU) nr. 52/2012, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 656/2013). 3 nr. 3 nytt annet punktum skal lyde: For hunder, katter og ildere fra Kroatia kan dokumentet også utarbeides i samsvar med 4c, jf. forordning (EU) nr. 656/2013. I 4 tilføyes forordning (EU) nr. 517/2013 kronologisk til listen over forordningene. Ny 4c skal lyde: 4c. Forordning (EU) nr. 656/2013 overgangsordning EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 121 (forordning (EU) nr. 656/2013) om overgangsordning for pass utstedt i Kroatia for hunder, katter og ildere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. V I forskrift 22. desember 2008 nr om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) gjøres følgende endringer:

176 17. sept. Nr Norsk Lovtidend EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 854/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1663/2006, forordning (EF) nr. 1021/2008, forordning (EU) nr. 505/2010, forordning (EU) nr. 739/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013) og vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 54 (forordning (EF) nr. 2075/2005 endret ved forordning (EF) nr. 1665/2006, forordning (EF) nr. 1245/2007, forordning (EU) nr. 1109/2011 og forordning (EU) nr. 216/2014). 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 854/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1663/2006, forordning (EF) nr. 1021/2008, forordning (EU) nr. 505/2010, forordning (EU) nr. 739/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013) om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. VI I forskrift 22. desember 2008 nr om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013), nr. 17a (forordning (EU) nr. 427/2012), nr. 19 (forordning (EU) nr. 1079/2013), vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005 endret ved forordning (EU) nr. 1223/2011), nr. 54 (forordning (EF) nr. 2074/2005), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kap. II nr. 31k, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011 og forordning (EU) nr. 1012/2012), vedlegg I kap. I, del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 endret ved forordning (EU) nr. 702/2013) og vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 28/2012 endret ved forordning (EU) nr. 468/2012). 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. VII I forskrift 23. desember 2005 nr om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007, forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013), del 7.2 nr. 52 (forordning (EF) nr. 199/2009), nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006), nr. 51 (forordning (EU) nr. 1190/2012), nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010), nr. 55 (forordning (EU) nr. 517/2011) og nr. 57 (forordning (EU) nr. 200/2012). 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007, forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013) om kontroll av Salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Bestemmelser som endrer forordning (EU) nr. 2160/2003 er gitt i 2 annet ledd jf. forordning (EU) nr. 517/2011. VIII I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende etter henvisningen til forordning (EU) nr. 56/2013: forordning (EU) nr. 517/2013,

177 17. sept. Nr Norsk Lovtidend I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde: vedtak 2007/453/EF (som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU, beslutning 2012/489/EU, forordning (EU) nr. 519/2013 og beslutning 2013/429/EU), I 2 tilføyes forordning (EU) nr. 517/2013 kronologisk til listen over forordningene. IX I forskrift 11. oktober 2006 nr om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 3 (forordning (EØF) nr. 1601/91 som endret ved forordning (EØF) nr. 3279/92, forordning (EØF) nr. 2061/96 og forordning (EF) nr. 1334/2008), nr. 4 (forordning (EØF) nr. 3664/91 som endret ved forordning (EØF) nr. 351/92, forordning (EØF) nr. 1914/92, forordning (EØF) nr. 3568/92 og forordning (EØF) nr. 1791/93), nr. 5 (forordning (EØF) nr. 1238/92), nr. 6 (forordning (EØF) nr. 2009/92), nr. 7 (forordning (EF) nr. 2215/96), nr. 8 (forordning (EF) nr. 2870/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 2091/2002) og nr. 9 (forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008, forordning (EU) nr. 164/2012 og tiltredelsesakt 12012J003) og vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF som endret ved direktiv 98/48/EF). 2 skal lyde: 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 110/2008 EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII nr. 9 (forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008, forordning (EU) nr. 164/2012 og tiltredelsesakt 12012J003) om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. X I forskrift 30. november 2005 nr om gjennomføring av forordning (EF) nr. 136/2004 om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 115 (forordning (EF) nr. 136/2004 som endret ved forordning (EU) nr. 519/2013). 1 skal lyde: 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 136/2004 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 115 (forordning (EF) nr. 136/2004 som endret ved forordning (EU) nr. 519/2013) om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Avsnittet «Nedenfor gjengir EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 115 (forordning (EF) nr. 136/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningene av vedkommende rettsakt i henhold til avtalens protokoll 1 mv.: Se her for å lese forordning (EF) nr. 136/2004: [pdf]» slettes. XI I forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 2.2 nr. 33 og del 4.2 nr. 85 (forordning (EF) nr. 504/2008, som endret ved forordning (EU) nr. 519/2013). 1 skal lyde: 1. Identifikasjonsmetoder EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 2.2 nr. 33, del 4.2 nr. 85 (forordning (EF) nr. 504/2008, som endret ved forordning (EU) nr. 519/2013) om gjennomføring av rådsdirektiv 90/426/EØF og direktiv 90/427/EØF med hensyn til metoder for identifisering av dyr av hestefamilien gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

178 17. sept. Nr Norsk Lovtidend XII I forskrift 18. januar 2011 nr. 60 om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.2 nr. 86 (forordning (EF) nr. 1251/2008 endret ved forordning (EU) nr. 346/2010, forordning (EU) nr. 350/2011 og forordning (EU) nr. 519/2013) og kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EF) nr. 1252/2008, forordning (EF) nr. 719/2009, forordning (EU) nr. 1143/2010 og forordning (EU) nr. 1012/2012). I 2 tilføyes forordning (EU) nr. 519/2013 kronologisk til listen over forordningene. XIII I forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009 og forordning (EU) nr. 52/2013), nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 314/2012 og forordning (EU) nr. 144/2013), nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EU) nr. 314/2012 og forordning (EU) nr. 144/2013), nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011, forordning (EU) nr. 579/2012, forordning (EU) nr. 1185/2012 og forordning (EU) nr. 519/2013), nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) og nr. 13 (forordning (EU) nr. 172/2013). 5 skal lyde: 5. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 607/2009 EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011, forordning (EU) nr. 579/2012, forordning (EU) nr. 1185/2012 og forordning (EU) nr. 519/2013) om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. XIV I forskrift 9. september 2005 nr om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 5.1 nr. 6a (direktiv 2002/99/EF, som endret av direktiv 2013/20/EU og beslutning 2013/417/EU). EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 3 (vedtak 2007/118/EF), vedlegg I kap. I del 3.1 nr. 9 (direktiv 92/119/EØF, endret ved direktiv 2007/10/EF). Vedlegg II nr. 2 første strekpunkt skal lyde: i den øverste delen, EØS-landets navn eller ISO-kode med store bokstaver: B, CZ, DK, D, EE, EL, E, F, HR, IRL, I, CY, LV, L, HU, MT, NL, NO, AT, PL, P, SI, SK, FIN, S, UK Vedlegg II nr. 2. tredje strekpunkt skal lyde: i den nederst delen en av følgende forkortelser: CEE, EØF, EWG, EOK, EEC, EEG, ETY, EHS, EMÜ, EEK, EEB, EGK, KEE, EGS, EFTA, EZ XV I forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende i henvisningen til rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 798/2008: forordning (EU) nr. 519/2013. I 2 tilføyes forordning (EU) nr. 519/2013 kronologisk til listen over forordningene. XVI I forskrift 7. desember 2009 nr om et felles koordinert overvåkningsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr gjøres følgende endringer:

179 17. sept. Nr Norsk Lovtidend EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 68 (forordning (EU) nr. 788/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 480/2013 og forordning (EU) nr. 481/2013). 1 skal lyde: 1. Felles koordinert overvåkingsprogram EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 74 (forordning (EU) nr. 788/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 480/2013 og forordning (EU) nr. 481/2013) om et samordnet flerårig kontrollprogram i Unionen for 2013, 2014 og 2015 for å sikre overholdelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og å vurdere forbrukernes eksponering for disse restene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. XVII I forskrift 23. januar 2006 nr. 66 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa ved import av burfugl i privat eie fra visse tredjeland gjøres følgende endring: 1 annet ledd skal lyde: Forskriften gjelder ikke for burfugl i privat eie som skal innføres fra Andorra, Færøyene, Grønland, Island, Liechtenstein, Sveits, Monaco, Vatikanstaten og San Marino. XVIII I forskrift 6. oktober 2003 nr om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (direktiv 88/407/EØF, direktiv 90/120/EØF, direktiv 90/425/EØF, direktiv 93/60/EØF, vedtak 95/1/EF, direktiv 2003/43/EF, vedtak 2004/205/EF, vedtak 2004/101/EF, vedtak 2005/290/EF, vedtak 2006/16/EF, vedtak 2006/292/EF, forordning (EF) nr. 1792/2006, vedtak 2008/120/EF og direktiv 2008/73/EF (som endret ved vedtak 2009/436/EF), beslutning 2011/629/EU, beslutning 2011/630/EU (endret ved beslutning 2012/415/EU og forordning (EU) nr. 519/2013)). Linjen «HR Kroatia» i tabellen i vedlegg A slettes. XIX I forskrift 31. desember 1998 nr om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien gjøres følgende endringer: EØS-tilvisingsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (vedtak 92/260/EØF, vedtak 93/195/EØF (som endra ved avgjerd 2013/416/EU), vedtak 93/197/EØF (samtlige sist endra ved vedtak 2010/463/EU), vedtak 2004/211/EF (sist endra ved forordning nr. 519/2013), vedtak 93/196 EØF, direktiv 2004/68/EF (som endra ved avgjerd 2012/253/EU), vedtak 2008/698/EF, direktiv 90/426/EØF (endra ved direktiv 2008/73/EF (som endra ved vedtak 2009/436/EF)), direktiv 2009/156/EF, vedtak 2010/57/EU, og direktiv 2010/613/EU). Vedlegg A skal lyde: Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar For å lese vedlegg A se her: XX I forskrift 31. desember 1998 nr om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (direktiv 89/556/EØF, vedtak 2004/52/EF, vedtak 2004/205/EF, vedtak 2006/60/EF, vedtak 2008/155/EF, vedtak 2006/168/EF (som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006, vedtak 2009/873/EF, beslutning 2012/414/EU, forordning (EU) nr. 519/2013 og beslutning 2013/309/EU), forordning (EF) nr. 657/2006 og direktiv 2008/73/EF (som endret ved vedtak 2009/436/EF). Linjen «HR Kroatia» i tabellen i vedlegg A slettes.

180 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Endringene trer i kraft straks. XXI Forordninger I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 882/2004: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel I nr. 31j og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 517/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 882/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 517/2013. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M11 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013 Vedlegg I skal lyde: M11 1. Territoriet til Kongeriket Belgia 2. Territoriet til Republikken Bulgaria 3. Territoriet til Republikken Tsjekkia 4. Territoriet til Kongeriket Danmark med unntak av Færøyene og Grønland 5. Territoriet til Forbundsrepublikken Tyskland 6. Territoriet til Estland 7. Territoriet til Irland 8. Territoriet til Republikken Hellas 9. Territoriet til Kongeriket Spania med unntak av Ceuta og Melilla 10. Territoriet til Republikken Frankrike 11. Territoriet til Republikken Kroatia 12. Territoriet til Republikken Italia 13. Territoriet til Republikken Kypros 14. Territoriet til Republikken Latvia 15. Territoriet til Republikken Litauen 16. Territoriet til Storhertugdømmet Luxembourg 17. Territoriet til Ungarn 18. Territoriet til Republikken Malta 19. Kongeriket Nederlands territorium i Europa 20. Territoriet til Republikken Østerrike 21. Territoriet til Republikken Polen 22. Territoriet til Republikken Portugal 23. Territoriet til Romania 24. Territoriet til Republikken Slovenia 25. Territoriet til Republikken Slovakia 26. Territoriet til Republikken Finland 27. Territoriet til Kongeriket Sverige 28. Territoriet til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. M11 II I forskrift 30. november 2005 nr om merking, registrering og rapportering av småfe gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 21/2004: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 21/2004. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1560/2007, forordning (EF) nr. 933/2008, forordning (EF) nr. 759/2009, forordning (EU) nr. 506/2010, forordning (EU) nr. 45/2012 og forordning (EU) nr. 517/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

181 17. sept. Nr Norsk Lovtidend I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M7 Forordning (EU) nr. 517/2013 Artikkel 4 (1) første ledd skal lyde: M7 1. Alle dyr på en driftsenhet som er født etter 9. juli 2005, eller tiltredelsesdatoene for Bulgaria, Romania og Kroatia, skal identifiseres i samsvar med nr. 2 innen en frist som regnes fra dyrets fødsel og fastsettes av medlemsstaten, og i alle tilfeller før dyret flyttes fra driftsenheten der det ble født. Denne fristen skal ikke være lenger enn seks måneder. M7 Artikkel 4 (4) første ledd skal lyde: M7 4. Dyr som er importert fra en tredjestat, og som etter 9. juli 2005 eller tiltredelsesdatoene for Bulgaria, Romania og Kroatia, har gjennomgått kontrollene fastsatt ved direktiv 91/496/EØF og blir værende på Fellesskapets territorium, skal innen en frist som skal fastsettes av medlemsstaten, men senest 14 dager etter de nevnte kontrollene, og i alle tilfeller før de flyttes fra driftsenheten, identifiseres i samsvar med nr. 2 på den mottakerenheten der oppdrett finner sted. M7 Artikkel 6 (1) skal lyde: M7 1. Fra 9. juli 2005 eller tiltredelsesdatoene for Bulgaria, Romania og Kroatia, skal et dyr som flyttes mellom to ulike driftsenheter innenfor en medlemsstats territorium, følges av et transportdokument basert på en modell som er utarbeidet av vedkommende myndighet og inneholder minst opplysningene oppført i del C i vedlegget, og som fylles ut av dyreholderen dersom vedkommende myndighet ikke allerede har gjort det. M7 Artikkel 7 (3) skal lyde: M7 3. En driftsenhet skal stå i det sentrale registeret til det i tre år på rad ikke har vært dyr på driftsenheten. Med virkning fra 9. juli 2005 eller tiltredelsesdatoene for Bulgaria, Romania og Kroatia, skal registeret integreres i den elektroniske databasen nevnt i artikkel 8 nr. 1. M7 Artikkel 8 (1) skal lyde: M7 1. Fra 9. juli 2005 eller tiltredelsesdatoene for Bulgaria, Romania og Kroatia, skal vedkommende myndighet i hver enkelt medlemsstat opprette en elektronisk database i samsvar med del D nr. 1 i vedlegget. M7 Artikkel 8 (5) skal lyde: M7 5. Fra 1. januar 2008 skal databasen nevnt i nr. 3, være obligatorisk. For Kroatia gjelder datoen for EØStiltredelsen. M7 Artikkel 9 (3) skal lyde: M7 3. Fra 31. desember 2009 skal elektronisk identifikasjon i henhold til retningslinjene nevnt i nr. 1, og i samsvar med de relevante bestemmelsene i del A i vedlegget, være obligatorisk for alle dyr. For Kroatia gjelder datoen for EØS-tiltredelsen. M7 I vedleggets del A punkt 2 fotnote 1 skal følgende tilføyes i ny kolonne under Bulgaria: M7 Kroatia HR 191 M 7

182 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Vedleggets del B punkt 1 første kolon skal lyde: M7 1. Fra 9. juli 2005 skal driftsenhetsregisteret inneholde minst følgende opplysninger, for Kroatia gjelder datoen for EØS-tiltredelsen: M7 Vedleggets del C punkt 2 første ledd, nytt annet punktum skal lyde: M7 For Kroatia gjelder datoen for EØS-tiltredelsen. M7 III I forskrift 9. juli 2010 nr om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1760/2000: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 og forordning (EU) nr. 517/2013) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1760/2000 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 517/2013). I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M3 Forordning (EU) nr. 517/2013 Artikkel 4 (1) første ledd skal lyde: M3 1. Alle dyr på en driftsenhet som er født etter 31. desember 1997, eller som etter 1. januar 1998 er beregnet på handel innenfor EØS, skal identifiseres med et øremerke som festes i hvert øre og er godkjent av vedkommende myndighet. Alle dyr på en driftsenhet i Den Tsjekkiske Republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia eller Slovakia, som er født innen tiltredelsesdatoen, eller som etter den dato er bestemt til handel innenfor Fellesskapet, skal identifiseres med et øremerke som festes i hvert øre og er godkjent av vedkommende myndighet. Alle dyr på en driftsenhet i Bulgaria eller Romania som er født på tiltredelsesdatoen eller er beregnet på handel innenfor Fellesskapet etter den dato, skal identifiseres med et øremerke som festes i hvert øre og er godkjent av vedkommende myndighet. Alle dyr på en driftsenhet i Kroatia som er født på tiltredelsesdatoen eller er beregnet på handel innenfor Fellesskapet etter den dato, skal identifiseres med et øremerke som festes i hvert øre og er godkjent av vedkommende myndighet. Begge øremerkene skal være påført samme entydige identifikasjonskode som gjør det mulig å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten det ble født på. Som unntak fra disse kravene kan dyr som er født før 1. januar 1998 og beregnet på handel innenfor EØS etter denne dato, fram til 1. september 1998 identifiseres i samsvar med direktiv 92/102/EØF. M3 Artikkel 4 (2) nytt sjette ledd skal lyde: M3 Ingen dyr født i Kroatia etter tiltredelsesdatoen kan flyttes fra en driftsenhet med mindre de er identifisert i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel. M3 Artikkel 6 (1) nytt fjerde ledd skal lyde: M3 Fra tiltredelsesdatoen utsteder myndighetene i Kroatia et pass for hvert dyr, som skal identifiseres i henhold til artikkel 4, senest 14 dager etter meldingen om dyrets fødsel, eller hvis det dreier seg om dyr, som er importert fra tredjestater, senest 14 dager etter meldingen om den aktuelle EØS-statens identifikasjon av dyret, jf. artikkel 4 nr. 3. M3 Nåværende artikkel 6 (1) fjerde ledd blir nytt femte ledd. Artikkel 20 skal lyde: M3 EØS-statene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling, innen 14. oktober M1 Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia foretar denne utpekingen senest tre måneder etter tiltredelsesdatoen. Bulgaria og Romania foretar denne utpekingen senest tre måneder etter tiltredelsesdatoen. Kroatia foretar denne utpekingen senest tre måneder etter tiltredelsesdatoen. M3

183 17. sept. Nr Norsk Lovtidend IV I forskrift 9. juli 2010 nr om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 911/2004: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 911/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 519/2013). I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M2 Forordning (EU) nr. 519/2013 Artikkel 6 nytt sjette ledd skal lyde: M2 6. For Kroatia skal unntaket omhandlet i nr. 3 gjelde for storfe født mer enn 6 måneder før datoen for Kroatias tiltredelse. M2 I vedlegg I skal følgende ny kolonne tilføyes etter Bulgaria og før Den tsjekkiske republikk: M2 Kroatia HR M2 V I forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 998/2003: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 998/2003. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 592/2004, vedtak 2004/650/EF, forordning (EF) nr. 1994/2004, forordning (EF) nr. 2054/2004, forordning (EF) nr. 425/2005, forordning (EF) nr. 1193/2005, forordning (EF) nr. 18/2006, forordning (EF) nr. 590/2006, forordning (EF) nr. 1467/2006, forordning (EF) nr. 245/2007, forordning (EF) nr. 454/2008, forordning (EF) nr. 1144/2008, forordning (EF) nr. 898/2009, forordning (EU) nr. 438/2010, forordning (EU) 1153/2011, forordning (EU) nr. 52/2012 og forordning (EU) nr. 517/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I kapittel I er innarbeidet nedenfor I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M18 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013 Vedlegg II del B seksjon 2 skal lyde: AD Andorra CH Sveits M9 M18 M18 M9 IS Island LI Liechtenstein MC Monaco SM San Marino VA Vatikanstaten VI I forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr gjøres følgende endringer i avsnittet om forordninger: Etter forordning (EU) nr. 1152/2011 settes følgende inn: Forordning (EU) nr. 656/2013 (engelsk) Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 121 (forordning (EU) nr. 656/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.

184 17. sept. Nr Norsk Lovtidend COMMISSION REGULATION (EU) No 656/2013 of 10 July 2013 laying down transitional measures regarding the model passport issued in Croatia for dogs, cats and ferrets (Text with EEA relevance) THE EUROPEAN COMMISSION, Having regard to the Treaty of Accession of Croatia, and in particular Article 3(4) thereof, Having regard to the Act of Accession of Croatia, and in particular Article 42 thereof, Whereas: (1) Regulation (EC) No 998/2003 of the European Parliament and of the Council of 26 May 2003 on the animal health requirements applicable to the non- commercial movement of pet animals and amending Council Directive 92/65/EEC 1 applies, inter alia, to movements into Member States from third countries of pet animals of the species listed in Annex I thereto. Dogs and cats are listed in Part A and ferrets are listed in Part B of that Annex. (2) Section 2 of Part B of Annex II to Regulation (EC) No 998/2003 lists countries and territories, including Croatia, which apply to non-commercial movements of those pet animals rules at least equivalent to the rules provided for in that Regulation. (3) As a result, dogs, cats and ferrets moved from those countries and territories into Member States are allowed to be accompanied by a passport complying with the model set out in Annex I to Commission Decision 2003/803/EC of 26 November 2003 establishing a model passport for the intra-community movements of dogs, cats and ferrets 2 and the additional requirements set out in Annex II to that Decision, with certain necessary adaptations with regard to the cover page of the model passport. (4) From the date of accession of Croatia, dogs, cats and ferrets are not to be moved from Croatia into another Member State unless they are accompanied by a passport complying with the model set out in Annex I to Decision 2003/803/EC and the additional requirements set out in Annex II to that Decision. (5) However, blank passports printed by the competent authorities of Croatia as well as those distributed to, but not yet issued by, authorised veterinarians in Croatia before the date of accession may still be in stock after that date. (6) At the same time, passports issued prior to the date of accession should, subject to certain conditions, continue to be accepted for a transitional period of three years in order to limit the administrative and financial burden on owners of pet animals. (7) Therefore, in order to facilitate the transition from the existing regime to that in force from the date of accession of Croatia, it is appropriate to lay down transitional measures for the movement of pet animals from Croatia into other Member States. (8) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on the Food Chain and Animal Health and neither the European Parliament nor the Council have opposed them, 1 OJ L 146, , p OJ L 312, , p. 1. HAS ADOPTED THIS REGULATION: Article 1 Member States shall authorise the movement from Croatia into their territory of pet animals of the species listed in Parts A and B of Annex I to Regulation (EC) No 998/2003 which are accompanied by a passport issued by an authorised veterinarian in Croatia not later than 30 June 2014 and complying with the following requirements: (a) it is drawn up in accordance with the model set out in Annex I to Decision 2003/803/EC and the additional requirements set out in points A, B(2)(a), B(2)(c) and C of Annex II to that Decision; (b) it bears, by way of derogation from points B(1) and B(2)(b) of Annex II to Decision 2003/803/EC, the Croatian emblem printed in the upper quarter of the cover page, above the words Republika Hrvatska, on a blue background (PANTONE REFLEX BLUE). Article 2 This Regulation shall enter into force subject to and on the date of the entry into force of the Treaty of Accession of Croatia. It shall apply until 30 June This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States. Done at Brussels, 10 July For the Commission The President José Manuel BARROSO

185 17. sept. Nr Norsk Lovtidend VII I forskrift 22. desember 2008 nr om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 854/2004: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 854/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 882/2004, forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 2076/2005, forordning (EF) nr. 1663/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1021/2008, forordning (EU) nr. 505/2010, forordning (EU) nr. 739/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013) med endringer og tillegg som følger av EØStilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 854/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 517/2013. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M11 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013 Vedlegg I avsnitt I kapittel III punkt 3 a) annet avsnitt skal lyde: M11 Kodene for medlemsstatene er imidlertid: M2 BE, M5 BG, M5 CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, M11 HR M11, IE, IS, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, NO, AT, PL, PT, M5 RO, M5 SI, SK, FI, SE og UK. M11 Vedlegg I avsnitt I kapittel III punkt 3 c) første avsnitt skal lyde: M11 c) når merket brukes av et slakteri i Fellesskapet, skal det inneholde forkortelsen CE, EB, EC, EF, EFTA, EG, EK, EO, EY, ES, EU, EK, EZ eller WE. M11 VIII I forskrift 22. desember 2008 nr om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer til konsolidert versjonen av forordning (EF) nr. 853/2004: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 2076/2005, forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M13 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013 Vedlegg II avsnitt I punkt B.6 annet ledd skal lyde: M13 Kodene for medlemsstatene er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, HR, IE, IS, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, NO, AT, PL, PT, SI, SK, FI, RO, SE og UK. M13 Vedlegg II avsnitt I punkt B.8 første ledd skal lyde: M13 Når merket påføres i en virksomhet som ligger i Fellesskapet, skal det være ovalt og inneholde forkortelsen CE, EB, EC, EF, EFTA, EG, EK, EO, EY, ES, EÜ, EK, EZ eller WE. M13 IX I forskrift 23. desember 2005 nr om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordningen (EF) nr. 2160/2003: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1003/2005, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1237/2007, forordning (EF) nr. 213/2009, forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 517/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 2160/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 517/2013.

186 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 5 (7) nytt tredje avsnitt skal lyde: M6 For Kroatia, i de tilfeller der dato for innsendelse av det nasjonale kontrollprogrammet for andre Medlemsstater er passert, skal dato for innsendelse være dato for tiltredelse. M6 X I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØStilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til avtalen er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M49 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013 Vedlegg X kapittel A nr. 3 skal følgende settes inn mellom punktene for Frankrike og Tyskland: M49 Kroatia: Hrvatski veterinarski insitut Savska cesta Zagreb M49 XI I forskrift 11. oktober 2006 nr om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 110/2008: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 110/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1334/2008, forordning (EU) nr. 164/2012 og tiltredelsesakt 12012J003. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XXVII er innarbeidet nedenfor Konsolideringsoversikten skal lyde: B Forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved M1 Forordning (EF) nr. 1334/2008 (til orientering fremgår det av forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) 1 første ledd, jf. artikkel 30 i forordning (EF) nr. 1334/2008 (aromaforordningen), at endringene i forordning (EF) nr. 110/2008, som gjøres i artikkel 28 i aromaforordningen, har trådt i kraft. Endringene skal imidlertid først gjelde fra det tidspunktet som den nye unionslisten som skal fastsettes under aromaforordningen, skal gjelde fra. Den aktuelle unionslisten er foreløpig ikke fastsatt i EU, og det er usikkert når det vil skje og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde. Rettsakten som skal innføre den nye unionslisten i EU vil deretter først måtte tas inn i EØS-avtaleverket og gjennomføres i norsk rett ved endringer i aromaforskriften, før endringene i forordning (EF) nr. 110/2008 som følger av artikkel 28 i aromaforordningen, skal kunne gjelde i norsk rett.) M2 Forordning (EU) nr. 164/2012. A1 Tiltredelsesakt om vilkårene for Kroatias tiltredelse til EU 12012J003 av 5. desember 2011 EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

187 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 20 nytt fjerde ledd skal lyde: A1 4. Fristen for innsendelsen av teknisk dokumentasjon, som nevnt i første ledd, skal også gjelde for geografisk betegnelser for Kroatia opplistet i vedlegg III. A1 I vedlegg III punkt 9 legges følgende tre linjer inn etter «Turţ de Maramureş, Romania»: : A1 Hrvatska loza Kroatia Hrvatska stara šljivovica Kroatia Slavonska šljivovica Kroatia A1 I vedlegg III punkt 32 legges følgende linje inn etter «Poncha da Madeira, Portugal»: A1 Hrvatska pelinkovac Kroatia A1 Vedlegg III nytt punkt 39 skal lyde: A1 39. Maraschino/Marrasquino/ Maraskino Zadarski maraschino Kroatia A1 I vedlegg III punkt «Andre alkoholsterke drikker» legges følgende linje inn mellom «Trauktine Dainava, Litauen» og «EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII De geografiske betegnelsene som er oppført i dette punktet gjelder produkter som ikke er definert i forordningen. Derfor må de også merkes med salgsbetegnelsen «alkoholsterk drikk». EFTA-statene som produserer disse alkoholsterke drikkene, skal informere de andre avtalepartene om de nasjonale definisjonene av disse produktene. EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII»: A1 Hrvatska travarica Kroatia A1 XII I forskrift 30. november 2005 nr om gjennomføring av forordning (EF) nr. 136/2004 om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater gjøres følgende endringer i forordningsoversikten: Ny tittel «Forordninger» skal settes inn etter forskriften. Følgende skal settes inn i avsnittet om forordninger: Konsolidert forordning (EF) nr. 136/2004 Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 115 (forordning (EF) nr. 136/2004 som endret ved forordning (EU) nr. 519/2013 med de endringer som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen. CVED-sertifikatet nevnt under vedlegg III finnes i pdf-filen nedenfor. B Kommisjonsforordning (EF) nr. 136/2004 av 22. januar 2004 som endret ved: M3 Forordning (EU) nr. 519/2013 av 21. februar 2013 Kommisjonsforordning (EF) nr. 136/2004 av 22. januar 2004 om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. [KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR 1 under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 97/78/EF 2 av 18. desember 1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, særlig artikkel 3 nr. 5, artikkel 4 nr. 5, artikkel 5 nr. 4, artikkel 8 nr. 7, artikkel 16 nr. 3 og artikkel 19 nr. 1, og ut fra følgende betraktninger: 1) De opprinnelige kravene til veterinærkontroller av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, ble fastsatt i rådsdirektiv 90/675/EØF, som ble opphevet og erstattet med direktiv 97/78/EF. 2) På bakgrunn av de erfaringene som er gjort siden direktiv 90/675/EØF ble vedtatt, er det foretatt noen endringer i framgangsmåtene innført ved direktiv 97/78/EF. Kommisjonsvedtak 93/13/EØF av 22. desember 1992 om fastsettelse av framgangsmåtene for veterinærkontroller ved Fellesskapets grensekontrollstasjoner ved innførsel av

188 17. sept. Nr Norsk Lovtidend produkter fra tredjestater, sist endret ved vedtak 2003/279/EF, ble gjort på grunnlag av førstnevnte direktiv og bør derfor ajourføres. 3) Sertifikatet som utstedes når veterinærkontrollen er gjennomført, og som for tiden er fastsatt i vedlegg B til vedtak 93/13/EØF, bør tilpasses for å ta hensyn til endringene i framgangsmåtene både når det gjelder forsendelser som oppfyller fellesskapsbestemmelsene, og forsendelser som ikke oppfyller fellesskapsbestemmelsene, uansett om det gjelder import til eller transitt gjennom Fellesskapet. 4) Nærmere regler for bruken av nevnte sertifikat er fastsatt i kommisjonsvedtak 2000/208/EF av 24. februar 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til transitt på vei av produkter av animalsk opprinnelse fra en tredjestat til en annen tredjestat gjennom Det europeiske fellesskap, og i kommisjonsvedtak 2000/571/EF av 8. september 2000 om fastsettelse av nærmere regler for veterinærkontroll av produkter fra tredjestater som innføres til frisoner, frilagre, tollagre eller til leverandører som forsyner fartøyer i internasjonal sjøfart. 5) Det er imidlertid nødvendig å fastsette særlige regler for den praktiske håndteringen av sertifikatet i situasjoner der det foretas veterinær klarering av forsendelser ved grensekontrollstasjonen, men der forsendelsene av skattemessige grunner holdes under tollmyndighetenes kontroll en viss tid. I slike tilfeller er det påkrevd med et sporingssystem, og det er nødvendig at de dokumentene som ledsager forsendelsene, er tydeligere. 6) For at ordningen med veterinærkontroller i det felles marked skal virke på en tilfredsstillende måte, bør alle opplysninger om et produkt samles i ett enkelt, enhetlig utformet dokument for å redusere de problemene som oppstår på grunn av språkforskjeller mellom medlemsstatene. 7) Nærmere regler for harmonisert prøvetaking og harmoniserte laboratorieundersøkelser av forskjellige typer produkter vil bli fastsatt i gjennomføringsbestemmelser senere. I mellomtiden bør nasjonale regler fortsatt få anvendelse, unntatt når det gjelder særlige vernetiltak. 8) Erfaringen har vist at det med sikte på å redusere bedrageri og forsøk på å unndra seg kontroller, er av grunnleggende betydning å ha gode opplysningskilder for alle forsendelser som innføres til Fellesskapet. Kontroll av manifester er en viktig del i denne innsamlingen av opplysninger, men dette er en svært omfattende og tidkrevende oppgave som bør automatiseres ved hjelp av elektronisk utstyr i den grad det er mulig. 9) I tillegg til en effektiv innsamling av aktuelle opplysninger fra alle relevante aktører, bør vedkommende myndighet få tilgang til tollmyndighetenes relevante databaser. Alle aktører bør være omfattet av dette databasesystemet for å sikre at ajourførte opplysninger er tilgjengelige for alle berørte parter. 10) Visse planteprodukter som kan overføre infeksjonssykdommer eller smittsomme sykdommer til dyr, skal gjennomgå veterinærkontroll. Det bør utarbeides en liste over slike produkter, samt en liste over tredjestater eller deler av tredjestater som har tillatelse til å eksportere slike produkter til Fellesskapet. 11) Små mengder av produkter av animalsk opprinnelse som passasjerer som ankommer fra tredjestater, har med for personlig konsum, kan unntas fra kravene om veterinærkontroll. Noen av disse produktene er underlagt et vernetiltak i samsvar med kommisjonsvedtak 2002/995/EF av 9. desember 2002 om fastsettelse av midlertidige vernetiltak ved import av produkter av animalsk opprinnelse for eget konsum. Henvisningene til disse tiltakene bør beholdes i påvente av at det vedtas permanente regler på dette området. 12) Tiltakene i denne forordning erstatter tiltakene fastsatt i vedtak 93/13/EØF, og nevnte vedtak bør derfor oppheves. 13) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 1 Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i en grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen. 2 Rådsdirektiv 97/78/EØF er gjennomført i norsk rett i all hovedsak ved forskrift 18. oktober 1999 nr om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland. VEDTATT DENNE FORORDNING:] Artikkel 1 Veterinærkontroller 1. Dokumentkontrollene fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i direktiv 97/78/EF, skal utføres i samsvar med vedlegg I til denne forordning. 2. Laboratorieundersøkelsene og analysene av offisielle prøver fastsatt i artikkel 4 nr. 4 bokstav b) i direktiv 97/78/EF, skal utføres i samsvar med vedlegg II til denne forordning. Artikkel 2 Melding om produkters ankomst ved hjelp av det felles veterinærdokument til bruk ved import 1. Før forsendelsen fysisk ankommer EØS-staters territorium, skal den ansvarlige for lasten ved hjelp av det felles veterinærdokument til bruk ved import (CVED) gjengitt i vedlegg III, gi melding om produktenes ankomst til veterinærpersonalet ved grensekontrollstasjonen der produktene skal framlegges. 2. CVED-et skal utstedes i samsvar med de alminnelige reglene for attestering fastsatt i det relevante EØSregelverket.

189 17. sept. Nr Norsk Lovtidend 3. CVED-et skal bestå av en original og så mange kopier som vedkommende myndighet krever for å oppfylle kravene i denne forordning. Den ansvarlige for lasten skal fylle ut del 1 av CVED-et og oversende dette til veterinærpersonalet ved grensekontrollstasjonen. 4. Med forbehold for nr. 1 og 3, kan opplysningene i CVED-et, med tillatelse fra vedkommende myndigheter som berøres av forsendelsen, meldes på forhånd via et telekommunikasjonssystem eller andre elektroniske dataoverføringssystemer. I slike tilfeller skal opplysningene som oversendes elektronisk, være de samme som kreves i del 1 av modellen for CVED-et. Artikkel 3 Framgangsmåte som skal følges når veterinærkontrollene er gjennomført 1. Når veterinærkontrollene nevnt i artikkel 4 i direktiv 97/78/EF er gjennomført, skal del 2 av CVED-et fylles ut under ansvar av den offentlige veterinæren som er ansvarlig for grensekontrollstasjonen. CVED-et skal undertegnes av vedkommende offentlige veterinær, eller av en annen offentlig veterinær som er underlagt vedkommendes myndighet, slik at forsendelsen får veterinær klarering. Når det gjelder grensekontrollstasjoner som kontrollerer import av fisk i samsvar med kommisjonsvedtak 93/352/EØF, kan den utpekte offentlige representanten utføre den offentlige veterinærens oppgaver, herunder å fylle ut og undertegne CVED-et. 2. Det originale CVED-et for forsendelser som har fått veterinær klarering, skal bestå av del 1 og 2, behørig utfylt og undertegnet. 3. Den offentlige veterinæren eller den ansvarlige for lasten skal underrette tollmyndighetene ved grensekontrollstasjonen om den veterinære klareringen som er gjort for forsendelsen som fastsatt i nr. 1, ved å framlegge originalen av CVED-et, eller ved å overføre det elektronisk. Etter tollklareringen skal det originale CVED-et ledsage forsendelsen til den første mottakervirksomheten. Den offentlige veterinæren ved grensekontrollstasjonen skal beholde en kopi av CVED-et. Den offentlige veterinæren skal sende en kopi av CVED-et til den ansvarlige for lasten. 4. Den offentlige veterinæren skal oppbevare den originale veterinærattesten eller dokumentene som er utstedt av tredjestaten og ledsager forsendelsen, sammen med en kopi av CVED-et, i minst tre år. Når det gjelder forsendelser av produkter i transitt, eller produkter som skal lagres på et lager godkjent i henhold til artikkel 12 nr. 4 eller artikkel 13 i direktiv 97/78/EF, hvis endelige bestemmelsessted ligger utenfor EØS, skal imidlertid de originale veterinærdokumentene som ledsager forsendelsen ved ankomst, følge med forsendelsen videre, og bare kopier av disse dokumentene skal beholdes ved grensekontrollstasjonen. Artikkel 4 Framgangsmåte som skal følges når forsendelser av produkter har fått veterinær klarering, men fortsatt står under tollmyndighetenes kontroll 1. Når forsendelser av produkter har fått veterinær klarering ved grensekontrollstasjonen som fastsatt i artikkel 3 nr. 1, men fortsatt står under tollmyndighetenes kontroll og skal frigis for fri omsetning senere, får framgangsmåten nevnt i nr. 2, 3 og 4, anvendelse. 2. Det originale CVED-et skal ledsage forsendelsen så lenge forsendelsen står under tollmyndighetenes kontroll i én eller flere virksomheter, til den ansvarlige for lasten ber om tollklarering. 3. Ved den første tollklareringen skal den ansvarlige for lasten framlegge det originale CVED-et for det tollstedet som er ansvarlig for den virksomheten der forsendelsen befinner seg. Dette kan også gjøres elektronisk, dersom vedkommende myndighet tillater det. 4. Dersom det er bedt om tollklarering som fastsatt i nr. 3, skal den næringsdrivende ved virksomheten: a) beholde en kopi av CVED-et som ledsager forsendelsen, b) registrere datoen da forsendelsen ble mottatt, og c) registrere datoen da tollklareringen fant sted, eller datoene for slik klarering dersom forsendelsen er delt opp som fastsatt i artikkel 5. Artikkel 5 Framgangsmåte som skal følges når forsendelser som står under tollmyndighetenes kontroll, er delt opp 1. Dersom en forsendelse nevnt i artikkel 4 nr. 1, er delt opp, skal det originale CVED-et framlegges for vedkommende tollmyndigheter som er ansvarlig for virksomheten der forsendelsen er delt opp. En kopi av CVED-et skal oppbevares i virksomheten der forsendelsen er delt opp. 2. Vedkommende myndighet som er ansvarlig for virksomheten nevnt i nr. 1, kan utstede en attestert fotokopi av det originale CVED-et som skal ledsage hver del av forsendelsen, med opplysninger om endringer i mengde eller vekt. Vedkommende myndighet kan kreve at den næringsdrivende ved den virksomheten der forsendelsen er delt opp, fører journal for å sikre at de forskjellige delene av forsendelsen kan spores. Journaler og kopier av CVED-et skal oppbevares i tre år.

190 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 6 Samordning med andre kontrollmyndigheter For å sikre at alle produkter av animalsk opprinnelse som innføres til EØS-området, gjennomgår veterinærkontroll, skal vedkommende myndighet og de offentlige veterinærene i hver EØS-stat samarbeide med andre kontrollmyndigheter for å samle inn alle relevante opplysninger for innførsel av animalske produkter. Dette skal særlig gjelde følgende opplysninger: a) opplysninger som er tilgjengelige for tollvesenet, b) opplysninger fra skips-, tog- og flymanifester, c) andre opplysningskilder som er tilgjengelige for vei-, jernbane-, skips- og lufttransportvirksomheter. Artikkel 7 Tilgang til databaser og samordning av databehandlingssystemer Med hensyn til artikkel 6 skal vedkommende myndighet ha tilgang til de databasene eller de relevante delene av disse som er tilgjengelige for tollvesenet. Databehandlingssystemene som vedkommende myndighet bruker, skal så vidt mulig og med forbehold om relevant datasikkerhet, samordnes med tollvesenets og de næringsdrivendes systemer for å øke hastigheten på informasjonsoverføringen. Artikkel 8 Særlige regler for produkter som er en del av reisendes bagasje eller sendes som små forsendelser til privatpersoner 1. Med forbehold for særlige EØS-regler for visse produkter, skal produktene nevnt I artikkel 16 nr. 1 bokstav a), b) og d) i direktiv 97/78/EF, ikke omfattes av de systematiske veterinærkontrollene som definert i kapittel 1 i nevnte direktiv, dersom de veier mindre enn 1 kg og er beregnet på personlig konsum. Slike produkter kan imidlertid innføres til EØS-området bare fra godkjente tredjestater eller deler av godkjente tredjestater. 2. Nr. 1 skal ikke berøre reglene for dyrehelse og folkehelse fastsatt i det relevante EØS-regelverket. 3. Når det gjelder små pakker som inneholder produkter av animalsk opprinnelse som innføres til Danmark fra Grønland og Færøyene for privatpersoners direkte konsum, skal vektgrensen fastsatt i nr. 1, være 5 kg. 4. For fisk som er fanget ved sportsfiske og innføres til Finland, Island, Norge og Sverige fra Russland i reisendes personlige bagasje for privatpersoners direkte konsum, skal vektgrensen fastsatt i nr. 1, være 15 kg, eller det kan innføres én fisk uansett fiskens vekt. Artikkel 9 Veterinærkontroll av visse planteprodukter 1. EØS-statene skal framlegge planteproduktene oppført i vedlegg IV, fra stater som er godkjent og oppført i vedlegg V, for dokumentkontrollene nevnt i artikkel 1 nr. 1 i denne forordning, og eventuelt for laboratorieundersøkelsene nevnt i artikkel 1 nr. 2 i denne forordning, samt for andre fysiske kontroller fastsatt i vedlegg III til direktiv 97/78/EF. 2. Kravene i direktiv 97/78/EF og i denne forordning får anvendelse på alle planteprodukter oppført i vedlegg IV til denne forordning, som særlig på bakgrunn av deres opprinnelse og endelige bestemmelsessted kan medføre fare for spredning av infeksjonssykdommer eller smittsomme sykdommer hos dyr. Artikkel 10 Bruk av elektroniske sertifikater Utarbeiding, bruk, overføring og lagring av CVED-er som fastsatt for de forskjellige situasjonene beskrevet i denne forordning, kan utføres elektronisk etter vedkommende myndighets skjønn. Artikkel 11 Oppheving Vedtak 93/13/EØF oppheves. Henvisninger til det opphevede vedtak skal forstås som henvisninger til denne forordning. Artikkel 12 Ikrafttredelse [Denne forordning trer i kraft 1. mars Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 22. januar 2004.] 3 3 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komitéens beslutning nr. 44/2005. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

191 17. sept. Nr Norsk Lovtidend VEDLEGG I DOKUMENTKONTROLLENE NEVNT I ARTIKKEL 1 NR. 1 Følgende regler får anvendelse på dokumentkontrollene av produkter fra tredjestater: 1. Vedkommende myndighet skal for hver forsendelse kontrollere den tollmessige behandlingen eller bruken som er fastsatt for varen. 2. Hvert helse- eller hygienesertifikat eller helse- eller hygienedokument som ledsager en forsendelse av produkter med opprinnelse i en tredjestat og som framlegges ved grensekontrollstasjonen, skal kontrolleres for å få bekreftet at: a) det er et originalsertifikat eller originaldokument, b) det gjelder en tredjestat eller en del av en tredjestat som har tillatelse til å eksportere til EØS-området, eller for produkter som reglene ikke er harmonisert for, til den berørte EØS-staten, c) form og innhold er i samsvar med den modellen som er utarbeidet for produktet og den berørte tredjestaten, eller for produkter som reglene ikke er harmonisert for, for den berørte EØS-staten, d) det oppfyller de allmenne prinsippene for sertifisering fastsatt i vedlegg IV til rådsdirektiv 2002/99/EF, e) det er fullstendig utfylt, f) det gjelder en virksomhet eller et fartøy som har tillatelse eller er registrert til å eksportere til EØSområdet, eller for produkter som reglene ikke er harmonisert for, til den berørte EØS-staten, g) det er undertegnet av den offentlige veterinæren, eller eventuelt av representanten for den offentlige myndigheten, og viser med leselige blokkbokstaver vedkommendes navn og stilling samt at tredjestatens offisielle stempel og underskrift skal være i en annen farge enn den trykte teksten på sertifikatet, eller når det gjelder elektroniske sertifikater, at det benyttes et sikkert system for underskrift og stempling, h) del 1 av CVED-et er riktig utfylt, og at opplysningene i det samsvarer med opplysninger i andre relevante offisielle dokumenter som ledsager forsendelsen. VEDLEGG II LABORATORIEUNDERSØKELSENE NEVNT I ARTIKKEL 1 NR. 2 Følgende regler får anvendelse på laboratorieundersøkelsene av produkter: 1. EØS-statene skal sørge for at forsendelser av produkter som framlegges for import, omfattes av en overvåkingsplan med henblikk på å kontrollere at EØS-regelverk eller eventuelt nasjonale regler overholdes, særlig for å påvise restmengder, sykdomsframkallende organismer eller andre stoffer som er farlige for mennesker, dyr eller miljøet. Disse overvåkingsplanene skal være basert på produktenes art og den risikoen de utgjør, idet det tas hensyn til alle relevante overvåkingsparameterer, for eksempel hyppigheten og antallet av innkommende forsendelser, samt resultater fra tidligere overvåking. 2. Dersom det tas stikkprøver innenfor rammen av overvåkingsplanene nevnt i nr. 1, og det ikke er mistanke om umiddelbar fare for folkehelsen eller dyrehelsen, kan den forsendelsen det tas prøve av, frigis for fri omsetning før resultatene fra laboratorieundersøkelsene foreligger. I alle tilfeller skal CVED-et som ledsager forsendelsen, påtegnes i samsvar med dette, og vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet skal underrettes i samsvar med artikkel 8 i direktiv 97/78/EF. 3. Dersom det foretas laboratorieundersøkelser på grunnlag av mistanke om uregelmessigheter, tilgjengelige opplysninger, en tidligere melding fra hurtigvarslingssystemet for næringsmidler og fôr (RASFF) eller et vernetiltak, og dersom undersøkelsen gjelder et stoff eller et sykdomsframkallende stoff som utgjør en direkte eller umiddelbar risiko for dyrehelsen eller folkehelsen, skal den offentlige veterinæren som er ansvarlig for grensekontrollstasjonen som har utført undersøkelsen, eller vedkommende myndighet, nekte å gi forsendelsen veterinær klarering og å frigi den for fri omsetning til det er mottatt tilfredsstillende resultater fra laboratorieundersøkelsene. I mellomtiden skal forsendelsen holdes under myndighetenes kontroll og under ansvar av den offentlige veterinæren eller den utpekte offentlige representanten ved den grensekontrollstasjonen som har utført veterinærkontrollene. 4. Hver EØS-stat skal hver måned underrette Eftas overvåkningsorgan ESA/Kommisjonen om positive og negative resultater fra laboratorieundersøkelser som er utført på deres grensekontrollstasjoner. VEDLEGG III FELLES VETERINÆRDOKUMENT TIL BRUK VED IMPORT (CVED) CVED-sertifikatet finnes i pdf-filen «konsolidert forordning (EF) nr. 136/2004» nedenfor. Veiledning for utfylling av CVED-et 1 1 Veiledningen kan trykkes og distribueres uavhengig av dokumentet. Generelt: Dokumentet skal fylles ut med blokkbokstaver. Dersom det er åpnet for at et felt kan utelates eller ikke er relevant, skal hele det nummererte feltet tydelig gjøres uleselig eller overstrekes. For klart å markere et valg, sett kryss eller marker i ruten utenfor den relevante opplysningen.

192 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Dokumentet skal fylles ut for alle forsendelser som framlegges på en grensekontrollstasjon, uansett om det er forsendelser som oppfyller EØS-kravene og skal gå til fri omsetning, forsendelser til kanalisering, eller forsendelser som ikke oppfyller EØS-kravene og er beregnet på omlasting, transitt, lagring i frisoner, på frilagre eller tollagre, eller hos skipshandlere. Med kanalisering menes forsendelser som godkjennes i henhold til artikkel 8 i direktiv 97/78/EF, men som står under veterinærkontroll inntil de kommer fram til et konkret, endelig bestemmelsessted, normalt for videre behandling. «ISO-kode» viser til dette landets internasjonale standardkode på to bokstaver. DEL 1 Denne delen skal fylles ut av deklaranten eller den ansvarlige for lasten som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav e) i direktiv 97/78/EF. Veiledningen viser til tilsvarende nummerert felt i dokumentet. Felt 1. Felt 2. Felt 3. Felt 4. Felt 5. Felt 6. Felt 7. Felt 8. Felt 9. Felt 10. Felt 11. Felt 12. Felt 13. Felt 14. Felt 15. Avsender/eksportør: Angi den virksomheten som står som avsender av forsendelsen (i tredjestaten). Grensekontrollstasjon. Dersom disse opplysningene ikke er trykt på dokumentet på forhånd, bes de utfylt. CVED-referansenummeret er det unike referansenummeret som opplyses av den grensekontrollstasjonen som utsteder dokumentet (gjentatt i felt 25). ANIMO-enhetsnummeret er den enkelte grensekontrollstasjonens nummer og er oppført ved siden av navnet på listen over godkjente grensekontrollstasjoner som er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Mottaker: Angi adressen på den personen eller virksomheten som er oppført som mottaker i tredjestatssertifikatet. Dersom denne opplysningen ikke framgår av sertifikatet, kan mottakeren i relevante handelsdokumenter angis. Den ansvarlige for lasten (også agent eller deklarant). Dette er den personen som er definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav e) i direktiv 97/78/EF og som har ansvaret for forsendelsen når den framlegges ved grensekontrollstasjonen, og som foretar de nødvendige deklareringene til vedkommende myndigheter på importørens vegne: navn og adresse angis. Importør: Importøren kan være etablert langt fra den aktuelle grensekontrollstasjonen: navn og adresse angis. Dersom importøren og agenten er én og samme person, angis «som felt 4». Opprinnelsesland: Angi det landet der det endelige produktet ble produsert, framstilt eller emballert. Avsenderland: Det landet der forsendelsen ble plassert i det endelige transportmiddelet for å transporteres til EØS. Angi leveringsadressen i EØS. Dette gjelder både for produkter som oppfyller kravene (felt 19), og produkter som ikke oppfyller kravene (felt 22). Angi forventet dato for forsendelsens ankomst til grensekontrollstasjonen. Veterinærattest/-dokumenter: Utstedelsesdato: Den datoen da attesten/dokumentet ble underskrevet av den offentlige veterinæren eller vedkommende myndighet. Nummer: Attestens entydige offisielle nummer angis. For produkter som kommer fra godkjent eller autorisert virksomhet eller fartøy, anføres navn og etter omstendighetene godkjennings-/autorisasjonsnummer. For embryoer, egg eller sæd angis identitetsnummeret på den godkjente oppsamlingsgruppen. Gi fullstendige opplysninger om ankomsttransportmiddelet: For fly rutenummer og luftfraktbrevnummer (AWB-nr.), for skip skipets navn og fraktbrevnummer, for veigående kjøretøy registreringsnummer og tilhengernummer dersom det er relevant, for tog togets og godsvognens nummer. Varegruppe: Angi dyreart, den behandlingen produktene er gitt, og antallet og typen kolli forsendelsen består av, f.eks. 50 kasser á 25 kg, eller antallet containere. Kryss av ved den relevante transporttemperaturen. KN-kode: Angi minst de fire første sifrene av den relevante kombinerte nomenklatur, KN-kode, fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 2658/87, som sist endret. Disse kodene er også oppført i kommisjonsvedtak 2002/349/EF (og er identiske med de internasjonale HS-kodene). Dersom det dreier seg om bare fiskerivarer, gjelder at dersom sertifikatet omfatter én forsendelse med mer enn én varekode, kan de andre kodene i så fall angis på CVED-et. Bruttovekt: Den samlede vekt i kg. Bruttovekten defineres som varepartiets samlede masse inklusive all emballasje, unntatt transportcontainere og annet transportmateriell. Nettovekt: Vekten av selve produktet uten emballasje i kg. Nettovekten defineres som produktenes masse uten noen emballasje. Dersom vektangivelse ikke er

193 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Felt 16. Felt 17. Felt 18. Felt 19. Felt 20. Felt 21. Felt 22. Felt 23. relevant, bruk enheter, f.eks. 100 sædstrå à X ml eller 3 biologiske stammer/embryoer. Alle plombe- og containernumre opplyses, dersom det er relevant. Omlasting: Dette feltet benyttes når en forsendelse ikke skal importeres ved denne grensekontrollstasjonen, men skal transporteres videre med et annet fartøy eller fly, enten til import til EØS ved en annen etterfølgende grensekontrollstasjon i Fellesskapet/EØS, eller til et bestemmelsessted i en tredjestat. ANIMOenhetsnummer se felt 2. Transitt: Dette feltet benyttes for forsendelser som ikke oppfyller EØS-kravene og skal sendes til en tredjestat gjennom EU/den relevante EØS-staten via vei, jernbane, sjøverts eller på innlands vannveier. GKS for utsending: Navnet på den grensekontrollstasjonen der varepartiet skal forlate EØS. ANIMO-enhetsnummer se felt 2. Produkter som oppfyller kravene: Alle produkter som ankommer med henblikk på frigivelse for fri omsetningen på det indre marked, herunder de som kan godkjennes, men skal omfattes av en «kanaliseringsprosedyre», og de som etter å ha blitt godkjent til frigivelse for fri omsetning ved den veterinære klareringen, kan lagres under tollkontroll og få tollklarering på et senere tidspunkt, enten på det tollstedet som grensekontrollstasjonen hører under geografisk, eller et annet sted. Produkter som ikke oppfyller kravene: Produkter som ikke oppfyller EØS-kravene og er bestemt til frisoner, frilagre, tollagre, skipshandlere eller skip eller transitt til en tredjestat. Gjeninnførsel viser til forsendelser av EØS-opprinnelse som er blitt nektet godkjent eller tatt inn i en tredjestat og blir returnert til opprinnelsesvirksomheten i EØS. Det indre marked: Dette feltet benyttes til forsendelser som ankommer med henblikk på distribusjon på det indre marked. Sett kryss ved den kategorien som er relevant for forsendelsen. Dette gjelder også de forsendelsene som etter å ha blitt godkjent til frigivelse for fri omsetning ved den veterinære klareringen, kan lagres under tollkontroll og få tollklarering på et senere tidspunkt, enten på det tollstedet som grensekontrollstasjonen hører under geografisk, eller et annet sted. Dette feltet fylles ut for alle produkter som ikke oppfyller EØS-kravene, når forsendelsen under veterinærkontroll skal leveres til en frisone, et frilager, et tollager eller en skipshandler og lagres der. Anmerking: Felt 18 og 22 viser bare til veterinærprosedyrer. Underskrift: Underskriften forplikter også underskriveren til å ta tilbake transittforsendelser som avvises av en tredjestat. DEL 2 Denne delen skal fylles ut bare av den offentlige veterinæren eller den utpekte offentlige representanten (i samsvar med vedtak 93/352/EØF). Til felt skal det brukes en annen farge enn svart. Felt 24. Felt 25. Felt 26. Felt 27. Felt 28. Felt 29. Tidligere CVED: Dersom det tidligere er utstedt et CVED, anføres dets referansenummer på dette dokumentet. Det vises her til det entydige referansenummeret som angis av den grensekontrollstasjonen som utsteder dokumentet (se felt 2). Dokumentkontroll. Skal fylles ut for alle forsendelser. Kryss av for «plombekontroll» dersom containere ikke åpnes, og bare plomben kontrolleres i samsvar med artikkel 4 nr. 4 bokstav a) i) i direktiv 97/78/EF. Fysisk kontroll: Redusert kontroll refererer til ordningen fastsatt i kommisjonsvedtak 94/360/EØF, dersom forsendelsen ikke er blitt valgt ut til fysisk kontroll, men betraktes som tilfredsstillende kontrollert ved at det gjennomføres bare dokument- og identitetskontroll. «Annet» refererer til prosedyren for gjeninnførsel, kanaliserte varer, omlasting, transitt eller prosedyrene i artikkel 12 og 13. Disse bestemmelsesstedene kan utledes av andre felt. Fyll ut med opplysninger om den kategorien fremmedstoff eller patogener som undersøkelsesprosedyren gjennomføres for. «Stikkprøver» angir prøvetaking når forsendelsen ikke holdes tilbake i påvente av et resultat, og i slike tilfeller skal vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet underrettes ved en ANIMO-

194 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Felt 30. Felt 31. Felt 32. Felt 33 og 34. Felt 33. Felt 34. Felt 35. Felt 36. Felt 37. Felt 38. Felt 39. Felt 40. Felt 41. melding (se artikkel 8 i direktiv 97/78/EF). «Mistanke» omfatter tilfeller der forsendelsen holdes tilbake i påvente av et gunstig resultat, eller undersøkes på grunn av en forutgående advarsel som ledd i hurtigvarslingssystemet for næringsmidler og fôr (RASFF) eller på grunn av et gjeldende vernetiltak. Fyll ut dersom det er relevant å angi at forsendelsen kan godkjennes til omlasting. Brukes dersom en forsendelse ikke skal importeres ved denne grensekontrollstasjonen, men skal videresendes med et annet fartøy eller fly, enten med henblikk på import til EØS ved en annen etterfølgende grensekontrollstasjon i Fellesskapet/EØS, eller til et bestemmelsessted i en tredjestat. Se artikkel 9 i direktiv 97/78/EF og kommisjonsvedtak 2000/25/EF). ANIMO-enhetsnummer se felt 2. Transitt: Fyll ut dersom det kan tillates at forsendelser som ikke oppfyller EØSkravene, transporteres til en tredjestat gjennom EU/den relevante EØS-staten via vei, jernbane, sjøverts eller på innlands vannveier. Dette skal foregå under veterinærkontroll i samsvar med kravene i artikkel 11 i direktiv 97/78/EF og vedtak 2000/208/EF. Dette feltet benyttes til alle forsendelser som godkjennes til frigivelse for fri omsetning på det indre marked. (Det benyttes også til forsendelser som oppfyller EØS-kravene, men som av finansielle årsaker ikke straks tollklareres ved grensekontrollstasjonen, men lagres under tollkontroll på et tollager eller skal tollklareres senere og/eller på et geografisk atskilt bestemmelsessted.) Skal benyttes dersom forsendelser ikke kan godkjennes til frigivelse for fri omsetning etter veterinærreglene, men betraktes som risikomateriale, og skal sendes under veterinær- og tollkontroll til ett av de kontrollerte bestemmelsesstedene fastsatt i direktiv 97/78/EF. Forsendelser kan godkjennes til lagring i frisoner, på frilagre og tollagre bare dersom kravene i artikkel 12 nr. 4 i direktiv 97/78/EF er oppfylt. Dette feltet benyttes dersom forsendelser godkjennes, men skal kanaliseres til et særskilt bestemmelsessted som fastsatt i artikkel 8 eller 15 i direktiv 97/78/EF. Dette feltet benyttes til alle forsendelser som ikke oppfyller EØS-kravene, og som skal flyttes til eller anbringes på lagre som er godkjent i samsvar med artikkel 12 nr. 4, eller til næringsdrivende som er godkjent i henhold til artikkel 13 i direktiv 97/78/EF. Dersom import avvises, angi nøyaktig hva som deretter skal skje. Datoen for tidsfristen for det tiltaket som er påtenkt, føres opp. Adressen til en eventuell omarbeidingsbedrift bør angis i felt 37. Etter avvisning eller en beslutning om omarbeiding, bør datoen for ytterligere tiltak også registreres i «oppfølgingsregisteret». Årsak til avvisning: Brukes for å tilføye relevante opplysninger. Sett kryss i den relevante ruten. Punkt 7 er hygienefeil som ikke omfattes av punkt 8 eller 9, herunder mangelfull temperaturregulering, bedervelse eller tilsølte produkter. Oppgi godkjenningsnummer og adresse (eller fartøynavn og havn) for alle bestemmelsessteder der det kreves ytterligere veterinærkontroll av forsendelsen, dvs. for felt 33: Kanalisering, 34: Lagerprosedyre, 35: Omarbeiding eller destruksjon. Fyll ut dersom den opprinnelige plomben som er registrert for en forsendelse, ødelegges ved åpning av containeren. Det bør føres en oppdatert (konsolidert) liste over alle plomber som er brukt til dette formål. Her påføres grensekontrollstasjonens eller vedkommende myndighets offisielle stempel. Veterinærens underskrift, eller når det gjelder havner der det håndteres bare fisk, den utpekte offentlige representantens underskrift, som fastsatt i vedtak 93/352/EØF. Dette feltet skal benyttes av utsendingsgrensekontrollstasjonen dersom forsendelser sendes i transitt gjennom EØS og kontrolleres i samsvar med vedtak 2000/208/EF, når de forlater EØS. Dersom forsendelsene ikke sendes i transitt, kan dette feltet i stedet benyttes til ytterligere relevante kommentarer, f.eks. om manglende fjerning av virvelsøylen, eller opplysninger om hvilke gebyrer som er betalt. Felt 42. Benyttes av tollvesenet for å tilføye relevante opplysninger (f.eks. nummeret på T1- eller T5-dokumentet) dersom forsendelser holdes under tollkontroll i en periode. Disse opplysningene tilføyes normalt etter at veterinæren har skrevet under.

195 17. sept. Nr Norsk Lovtidend Felt 43. Benyttes dersom det originale CVED-et skal beholdes på et bestemt sted og det må utstedes ytterligere «datter»-cved. VEDLEGG IV LISTE OVER PLANTEPRODUKTER NEVNT I ARTIKKEL 9 Planteprodukter som er underlagt veterinærkontroll: 1. Halm 2. Høy. M3 VEDLEGG V LISTE OVER STATER NEVNT I ARTIKKEL 9 Del I: Stater som EØS-statene har tillatelse til å importere høy og halm fra ISO-kode: AU BY CA CH CL GL IS NZ US ZA Stat: Australia Hviterussland Canada Sveits Chile Grønland Island New Zealand De forente stater Sør-Afrika (unntatt den delen av bekjempelsesområdet for munn- og klovsyke som ligger i veterinærregionen Nord og Øst-Transvaal, i distriktet Ingwavuma i veterinærregionen Natal og grenseområdet mot Botswana øst for 28. lengdegrad) M3 Del II: Stater som medlemsstatene fram til 30. april 2004 har tillatelse til å importere høy og halm fra Kypros Den tsjekkiske republikk Estland Ungarn Latvia Litauen Malta Polen Slovakia Slovenia. Ny tittel «Forordninger i PDF» settes inn etter avsnittet om «Forordninger». Følgende settes inn i avsnittet «Forordninger i PDF»: For å lese konsolidert forordning (EF) nr. 136/2004, med CVED-sertifikat i vedlegg III, se her: XIII I forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 504/2008: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 2.2 nr. 33, del 4.2 nr. 85 (forordning (EF) nr. 504/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 519/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor. Ny konsolideringsoversikt skal lyde: B Kommisjonsforordning (EF) nr. 504/2008 av 6. juni 2008

196 17. sept. Nr Norsk Lovtidend som endret ved: M1 Forordning (EU) nr. 519/2013 av 21. februar 2013 Artikkel 26 nytt tredje ledd skal lyde: M1 3. Dyr av hestefamilien som er født i Kroatia senest 30. juni 2013, og som ikke er identifisert i samsvar med denne forordning, skal senest 31. desember 2014 identifiseres i samsvar med denne forordningen. M1 XIV I forskrift 18. januar 2011 nr. 60 om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1251/2008: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1251/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 719/2009, forordning (EU) nr. 346/2010, forordning (EU) nr. 1143/2010, forordning (EU) nr. 350/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012 og forordning (EU) nr. 519/2013. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet nedenfor I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M6 Forordning (EU) nr. 519/2013 av 21. februar 2013 Eksisterende PDF-fil som er oppstilt i vedlegget (vedlegg I V) til forordning (EF) nr. 1251/2008 skal erstattes med PDF'en: XV I forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 607/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 607/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011, forordning (EU) nr. 579/2012, forordning (EU) nr. 1185/2012 og forordning (EU) nr. 519/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 er innarbeidet nedenfor I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M6 Forordning (EU) nr. 519/2013 av 21. februar 2013 I vedlegg X del A legges følgende linje inn mellom linjene «på fransk: «sulfites» eller «anhydride sulfureux» «œuf», «protéine de l'œuf», «produit de l'œuf», «lysozyme de l'œuf» eller «albumine de l'œuf» «lait», «produits du lait», «caséine du lait» eller «protéine du lait» og «på italiensk «solfiti», eller «anidride solforosa», «uovo», «proteina dell'uovo», «derivati dell'uovo», «lisozima da uovo» eller «ovoalbumina» «latte», «derivati del latte», «caseina del latte» eller «proteina del latte»»: Ordene omhandlet i artikkel 51 nr. 1 M6 på kroatisk «sulfiti», eller «sumporov dioksid» «jaje», «bjelančevine iz jaja», «proizvodi od jaja», «lizozim iz jaja» eller «albumin iz jaja» «mlijeko», «mliječni proizvodi», «mlikazein iz mlijeka» eller «mliječne bjelančevine» M6 XVI I forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 798/2008: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 forordning (EF) nr. 798/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning (EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011, forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr. 1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr. 110/2012, forordning (EU) nr. 393/2012, forordning (EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012, forordning (EU) nr. 88/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning (EU) nr. 437/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger

197 24. sept. Nr Norsk Lovtidend av forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014. Endringen som følger av forordning (EU) nr. 519/2013 er innarbeidet i listen over tredjestater, områder eller soner. Pdf-filen med liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr. 166/2014) erstattes med følgende pdf: XVII I forskrift 7. desember 2009 nr om et felles koordinert overvåkningsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr gjøres følgende endring: I avsnittet om forordninger i PDF settes følgende inn etter linjen om forordning (EU) nr. 480/2013: Se her for å lese forordning (EU) nr. 481/2013: 24. sept. Nr Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark 24. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9 nr. 7. Kunngjort 17. oktober 2014 kl Virkeområde Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurdering av praksis og annen vurdering ved Høgskolen i Hedmark når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse. Bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, er overordnet denne forskriften. 2. Definisjoner 1. Loven Med loven menes i denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. 2. Rammeplan Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering i enkelte yrkesrettede utdanninger. Rammeplanene fastsettes av departementet. 3. Fagplan Fagplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier som er omfattet av nasjonale rammeplaner. 4. Studieplan Studieplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier/emner som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. 5. Emnebeskrivelse Beskrivelse av innhold, omfang, mål, vurderingsformer o.l. av et emne, som inngår på vitnemål eller karakterutskrift. 6. Studiepoeng Omfanget av et emne i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter. 7. Eksamen Som eksamen regnes: skriftlig prøve muntlig prøve praktiske prøver og arbeider vurdering av veiledet praksis framvisninger og framføringer mappevurdering (de deler av mappen som inngår i sluttevalueringen for et emne og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av endelig karakter på vitnemål eller karakterutskrift) bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som inngår i sluttevalueringen for et emne, og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 8. Student Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens 3 6 og 3 7, er tatt opp til studier ved høgskolen.

198 24. sept. Nr Norsk Lovtidend 9. Privatist Som privatist regnes den som etter reglene i lovens 3 10 fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp som student til vedkommende emne eller studium ved høgskolen. 10. Studierett Studierett er rettigheten knyttet til det å være tatt opp som student og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, eksamen, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studier studenten er tatt opp til. 11. Individuell utdanningsplan Med individuell utdanningsplan forstås en avtale mellom den enkelte student og høgskolen, jf. lovens 4 2. Den skal sikre et mer forpliktende forhold mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen viser til de lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom student og høgskole, og gir informasjon om det faglige innholdet og oppbyggingen av studiet. 3. Studierett 1. Den som har akseptert tilbud om studieplass beholder studieretten i 50 % tid utover normert studietid, dog minst ett år. Høgskolen kan etter søknad fra studenten gjøre unntak fra bestemmelsen. I slike tilfeller har høgskolen mulighet til å begrense rettighetene som følger med utvidet studierett. I tidsbegrensningen inngår ikke utsatt studiestart og midlertidig utestengelse fra høgskolen. 2. Når en student ikke fullfører studiet eller emnet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, eller studiet er avviklet, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieeller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. 3. Studenten må betale semesteravgift, godkjenne utdanningsplanen (for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer) og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister. Dersom man ikke oppfyller disse vilkårene, vil studieretten automatisk bli inndratt. 4. Studenten kan miste studieretten på et studium hun/han er tatt opp til i følgende tilfeller: a) Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid. b) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til ramme- fag- eller studieplan eller etter denne forskrift. c) Studenten er ikke i permisjon, og har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av siste studieår. Høgskolen fatter vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan påklages. 5. Studieretten opphører automatisk når: a) Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet b) Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt. 6. Den som har mistet studieretten etter denne paragrafs nr. 4 a) og c), kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til gjeldende fag-/studieplan. 4. Utdanningsplan Mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskole og student, og den skal godtas av studenten hvert semester etter angitte frister. 5. Permisjoner Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført 30 studiepoeng eller mer. Normalt gis det permisjon for inntil ett år. Høgskolen avgjør søknad om permisjon. Høgskolen kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, militær eller sivil verneplikt, sykdom og andre særskilte grunner. 6. Rett til å gå opp til eksamen 1. Studenter som er tatt opp i henhold til gjeldende opptakskrav til et emne eller studium ved høgskolen og som har betalt semesteravgift samt semesterregistrert seg, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet eller emnet. 2. Studenter som er tatt opp til et studium av ett års varighet (60 sp.) eller mer, skal godkjenne individuell utdanningsplan for å ha rett til å fremstille seg til eksamen. 3. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler (lovens 3 10). Høgskolen avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd. 4. Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og emnebeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning

199 24. sept. Nr Norsk Lovtidend eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen og vil automatisk bli avmeldt fra aktuelle eksamener. 5. En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne, eller ekvivalente/tilsvarende emner, tre ganger. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. I særlige tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Høgskolen har i slike tilfeller mulighet til å fastsette tidspunktet for når et fjerde og siste eksamensforsøk må gjennomføres. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. 6. For Ikke bestått praksis gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til. Maksimum antall forsøk er to, med mindre annet er bestemt i rammeplan. 7. Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Høgskolen kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Dersom det arrangeres ny eksamen, er det også adgang for studenter som ønsker å forbedre sitt eksamensresultat. Ny eksamen kan ha en annen form enn ordinær eksamen. 7. Oppmelding til eksamen 1. Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Eksamensoppmelding skjer normalt ved godkjenning av utdanningsplan for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer. 2. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen de angitte frister. Høgskolen kan i særlige tilfelle etter søknad fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har vært syk eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, og dette blir dokumentert. 3. En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal være mottatt av høgskolen senest 2 uker før eksamensdagen. 4. Studenter som trekker seg etter angitt frist og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha fremstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur fra postfunksjonær så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter eksamen. 5. Dersom en student på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner må avbryte sin praksisperiode, kreves dokumentasjon av sakkyndig instans (f.eks. lege, psykolog, prest). Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur fra postfunksjonær så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter at praksis er avbrutt. 8. Adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist 1. Med privatist menes person som beskrevet i forskriftens 2. pkt Adgang til eksamen kan nektes etter lovens 3 10 nr. 2 dersom privatisten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. 3. Privatister må melde seg opp til eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen de fastsatte fristene: 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges oppmeldingen. Høgskolen avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt. 4. Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler og høgskolens forskrift om eksamen. 5. Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen. 6. Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Hedmark. 9. Vurdering 1. All vurdering skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og skal normalt omfatte individuell prøving av studenten. 2. Hvilke eksamener/vurderinger som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes av departementet i rammeplaner og for øvrig av høgskolen, og tas med i studieplaner, fagplaner og emnebeskrivelser. 3. Ved bruk av deleksamen skal det fremgå av fagplaner, studieplaner og emnebeskrivelser hvordan evalueringen gjennomføres og hvordan endelig karakter beregnes. 4. Ved skriftlig eksamen med tilsyn skal eksamen normalt ha følgende omfang: Til og med 10 studiepoeng inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng inntil 8 timer Omfang av hjemmeeksamen og gruppeeksamen vurderes særskilt.

200 24. sept. Nr Norsk Lovtidend 10. Eksamen under særlige vilkår 1. Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om dette innen oppmeldingsfristen for eksamen (se 7 nr. 1). Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette. 2. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, ordbok, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing og opptak av besvarelsen, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.) 3. Dersom muntlig eksamen benyttes som eneste vurderingsform i et emne som følge av særordning etter og 2. punkt, skal det benyttes to sensorer. 4. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid. 5. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier. 6. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. Studenter med annet morsmål enn norsk skal normalt ikke få utvidet tid til eksamen, men kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester annet morsmål. 11. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal foreligge ved semesterstart og framgå av semester-/forelesningsplaner og forsiden av eksamensoppgavene. 12. Fusk og forsøk på fusk 1. Fusk foreligger når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk. 2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forføyning. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun ønsker å avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk, jf. nr Dersom det under avleggelse av individuell hjemmeeksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal administrasjonen varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte. 4. Referanser på alle anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen eller til vurdering på egen eller andre institusjoner. 5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform. 6. Studenter som har fusket, forsøkt å fuske eller forsettlig har medvirket til dette, kan få eksamen annullert jf. universitets- og høyskoleloven 4 7 nr. 1 og/eller bli utestengt jf. 4 8 nr Karaktersystem 1. Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for Ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

201 24. sept. Nr Norsk Lovtidend Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. De mer fagspesifikke beskrivelsene skal være utarbeidet i den enkelte fagseksjon/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde. 2. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Det benyttes vanlige avrundingsregler. 3. Bestått/Ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag- /studieplan. 4. Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, prøve eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i fag- og studieplaner og tas med i emnebeskrivelser. 5. Regler for beregning av endelig karakter i et emne som består av flere deleksamener, fastsettes av høgskolen, og skal fremgå av emnebeskrivelser. 6. Når muntlig eksamen benyttes som justerende vurdering til en skriftlig eksamen, kan den muntlige eksaminasjonen justere karakteren på den skriftlige eksamen kun én karakter opp eller ned. 14. Sensur 1. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. 2. Høgskolen oppnevner eksterne sensorer, normalt for fire år om gangen. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved institusjonen (omfatter alle avdelinger ved institusjonen) eller knyttet til institusjonen som timelærer i funksjonstiden som ekstern sensor. Gjesteforelesninger o.l. av svært begrenset omfang utelukker ikke ekstern person som sensor. 3. Bruk av ekstern sensor: Ved bruk av ekstern sensor må verdien av ekstern sensur komme alle kandidater til gode. a) Ekstern sensor skal alltid ved skriftlig eksamen med gitt oppgavetekst få seg forelagt forslag til oppgavetekst og prinsipper for karakterfastsettelse i emnet til vurdering og godkjenning, selv om ekstern sensor ikke skal delta i vurdering av besvarelsene. b) Ekstern sensor skal hvert år benyttes i minimum ett emne innen en gradsutdanning eller flerårig utdanning. Innen studieprogram med omfang på 60 studiepoeng eller mindre skal ekstern sensor benyttes i ett emne minimum hvert tredje år. c) Ekstern sensor kan benyttes for å vurdere fag- og studieplaner, emnebeskrivelser, undervisningsopplegg og/eller vurderingsordningene. d) Ved muntlig eksamen som eneste vurderingsform i et emne, skal det alltid være to sensorer. e) Det skal alltid være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høyere grad. f) Ved ny sensurering etter klage jf. lovens 5 2 nr. 2 og 5 3 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Høgskolen fastsetter årlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. 4. Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap. Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor. 5. Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen eller innleveringsdagen for prosjektoppgaver/hjemmeeksamen/mappevurdering (lørdag regnes som virkedag). For mastergradsoppgaver er sensurfristen seks uker. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 18 virkedager. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. 6. Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres ved oppslag eller via høgskolens studentweb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. 7. Studenter som har strøket på master- eller bacheloroppgaver, prosjektarbeid eller mappe, kan ved ny innlevering benytte samme problemstilling(er) og forbedre denne (disse). Studenter som ønsker å forbedre en master- eller bacheloroppgave, et prosjektarbeid eller mappe (uten å ha strøket), må utarbeide helt nytt arbeid med nye problemstillinger.

202 24. sept. Nr Norsk Lovtidend 15. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting Begrunnelse for karakterfastsetting 1. En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. 2. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen. Klage over karakterfastsetting 3. Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. I emner med deleksamener løper klageretten fra det tidspunkt eksamensresultatet i den enkelte eksamen er kunngjort. Den skriftlige klagen skal inneholde: hvem som klager (navn, adresse og fødselsnummer) det vedtak det klages over (navn på emne og emnekode, eksamensdato, karakter) dato og underskrift. 4. Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen. 5. Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (se lovens 5 3 nr. 5). 6. Ved klage over karakterfastsetting benyttes nye sensorer. Klagesensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen etter at klagesensor er oppnevnt. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf ( 5 3 nr. 6 i loven) kan ikke påklages. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og sensurvedtaket på den skriftlige delen av eksamen blir endret, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes. 16. Klage over formelle feil 1. Klage over formelle feil behandles av høgskolen etter bestemmelsene i lovens 5 2. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. 2. Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens 5 2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen. 3. Finner høgskolen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen så snart som mulig. 4. Høgskolens klagenemnd er klageinstans for vedtak om formelle feil ved eksamen. 17. Fritak for eksamen 1. En student kan gis fritak for eksamen når det kan dokumenteres at eksamen i tilsvarende emne er avlagt ved samme eller en annen institusjon. Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet, og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i emnet det søkes fritak for. Det gis normalt ikke fritak for delemner eller deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering. 2. Høgskolen avgjør fritak for eksamen etter innstilling fra det aktuelle fagmiljøet. 3. Fritak for eksamen i emne må framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket. 4. Utdanning fra videregående skoles nivå gir ikke grunnlag for fritak for eksamen ved høgskolen. 18. Vitnemål 1. Studenter som fullfører en yrkesrettet utdanning eller oppnår en grad, skal få utstedt vitnemål og et vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement). Dersom den samlede utdanningen er gjennomført ved flere høgskoler/utdanningsinstitusjoner, vurderes i hvert tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. 2. Studenter som har avlagt eksamen i emner som ikke samlet gir grunnlag for å utstede vitnemål, skal få karakterutskrift for dette. 3. På vitnemålet skal det framgå: navn og fødselsnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført

203 29. sept. Nr Norsk Lovtidend tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet. 4. Dersom en student tar eksamen i emner som delvis overlapper hverandre, skal antall studiepoeng reduseres i gradssammenheng. Reduksjoner skal foretas slik at det gir det gunstigste resultat for studenten. Høgskolen avgjør slike reduksjoner etter innstilling fra vedkommende fagmiljø. 5. Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studium som gir grunnlag for vitnemål. Dersom en student etter fullført studium avlegger ny eksamen i et emne som kan påvirke karakteren på det opprinnelige vitnemålet, kan studenten anmode om å få utstedt nytt vitnemål mot å innlevere det opprinnelige. 6. Når det gjelder gjenbruk av utdanning og tilknytningskrav i forbindelse med utskriving av vitnemål, se forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 7. I spesielle tilfeller der det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at vitnemålet er tapt, kan det skrives ut et duplikat uten innlevering av gammelt vitnemål. 8. Dersom en student har fullført et studium og klaget på karakterfastsettelsen i et emne, skal ikke vitnemål utdeles før klagen er avgjort. Dersom vitnemål er utstedt, skal en eventuell klage på en karakterfastsettelse ikke behandles før studenten har returnert vitnemålet. 19. Dispensasjon Søknader om dispensasjon fra forskriften avgjøres av Høgskolen. 20. Utfyllende bestemmelser Høgskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften. 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 27. september 2012 nr. 974 om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Merknader Til 17 Fritak for eksamen Fritak for eksamen omtales i Høgskolen også som innpassing, og vil fremkomme på vitnemål som innpassede emner. 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 16 og 17. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 1021/2014). Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014 og forordning (EU) nr. 1021/2014).

204 29. sept. Nr Norsk Lovtidend 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014 og forordning (EU) nr. 1021/2014) om gjennomføring av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene trer i kraft 1. oktober Forordninger II I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014 og forordning (EU) nr. 1021/2014) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1021/2014. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M19 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1021/2014 av 26. september 2014 Vedlegg I skal lyde: Vedlegg I Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted M19 Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer I Opprinnelsesstat Risiko Tørkede druer Afghanistan Okratoksin A 50 (vindruer) (Næringsmidler) Jordnøtter ; Brasil Aflatoksiner 10 (peanøtter), med skall Jordnøtter (peanøtter), uten skall ; Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), tilberedt/konservert på annen måte ; ; ; (Fôrvarer og næringsmidler) Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%)

205 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) KN-kode 1 ex ; ex Auberginer ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Kinesisk selleri (Apium graveolens) (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Brassica oleracea (annet spiselig kål, kinesisk brokkoli) 4 (Næringsmidler friske eller kjølte) Te, også tilsatt smaksstoffer (Næringsmidler) Auberginer ; ex Norske varenummer ex ; ex ; ex ex ex ; ex ; ex ; ex Opprinnelsesstat Kambodsja Kambodsja Risiko Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 2 Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 3 ex ex Kina Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Kina Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder ; ex Den dominikanske republikk Rester av Plantevernmidler, analysert ved multirest- Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%)

206 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) Bitter melon (Momordica charantia) (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Appelsiner (friske eller tørkede) KN-kode 1 ex ; ex ex ; ex ; ex ; ; ex ; Norske varenummer ex ; ex ex ; ex ; ; ex ; ; ex Jordbær (friske) ; ; ; ; ; (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) ; ex ; ; ex Opprinnelsesstat Den dominikanske republikk Risiko metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 7 Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Egypt Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder ; ; ex ; ; ex Egypt Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 9 Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%)

207 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste) Betelblader (paanblader) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko ex ex India Salmonella (Næringsmidler) Sesamfrø India Salmonella (Næringsmidler friske eller kjølte) Pepperfrukter (søte), hele (Capsicum annuum) Pepperfrukter (søte og annet), knust eller malt (Capsicum annuum) Pepperfrukter (annet enn søte), hele Capsicum annuum) Muskat (Myristica fragrans) (Næringsmidler tørkede krydder) Enzymer; tilberedte enzymer (Fôrvarer og næringsmidler) Muskat (Myristica fragrans) (Næringsmidler tørkede krydder) Erter m/belg (uskallede) ex India Aflatoksiner 10 ex ex ex ; ; ex ex India Kloramfenikol ; ; Indonesia Aflatoksiner 20 ex ex Kenya Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Bønner m/belg (uskallede) ex ex ; ex (Næringsmidler friske eller kjølte) Mynte ex ex Marokko Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) 10 10

208 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Tørkede bønner Nigeria Rester av plantevernmidl er, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder (Næringsmidler) Druer ; ; ; (Næringsmidler) Vannmelon (Egusi, Citrullus lanatus) frø og produkter framstilt av dette (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med skall Jordnøtter (peanøtter), uten skall ex ; ex ; ex ex ; ex ; ex ; ; Peanøttsmør Jordnøtter ; ; (peanøtter), ; tilberedt/konservert på annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet enn søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske eller kjølte) Betelblader (paanblader) Peru Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 14 Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Sierra Leone Aflatoksiner 50 Sudan Aflatoksiner 50 ex ex Thailand Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder ex ex Thailand Salmonella (Næringsmidler) Korianderblader ex ex Thailand Salmonella

209 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko Basilikum (Holy ex ex basil, Sweet basil) Mynte ex ex (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Korianderblader ex ex Thailand Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Basilikum (Holy ex ex basil, Sweet basil) (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Langbønner (Vigna ex ; ex ; Thailand Rester av unguiculata spp. ex ex plantevernsesquipedalis) midler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 16 Auberginer ; ex ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Tørkede aprikoser Tyrkia Sulfitter (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte) (Capsicum annuum) ; ; ; Tyrkia Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder 18 (Næringsmidler friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Vinblader ex Tyrkia Rester av plantevernmidler, analysert ved multirest- Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%)

210 29. sept. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) (Næringsmidler) Tørkede druer (vindruer) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Usbekistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Korianderblader ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Basilikum (Holy ex ex basil, Sweet basil) Mynte ex ex Persille ex ; ex (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Pitahaya (dragefrukt) ex ex Vietnam Rester av plantevernmidl er, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder Okra ex ex Pepperfrukter (annet enn søte) (Capsicum spp.) ex ex (Næringsmidler friske eller kjølte) Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) 1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. 2 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorbufam, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat). 3 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), heksakonazol, fentoat, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol). 4 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 5 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol. 6 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)). 7 Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4-dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dimetoat (summen av 20 20

211 29. sept. Nr Norsk Lovtidend dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), fenamidon, imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid. 8 Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl. 9 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenolgruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin. 10 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 (OJ L 338, , s. 1). 11 Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer). 12 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation). 13 Særlig rester av: diklorvos. 14 Særlig rester av: dinikonazol, etefon og metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl). 15 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)). 16 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-m (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-m (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin. 17 Referansemetoder EN :1998, EN :1998 eller ISO 5522: Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl. 19 Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-m (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-m (summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin. 20 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), fenbukonazol. M19 I vedlegg II gjøres følgende endring: Mellom setningene «For å lese vedlegg II se her:» og «Anvisninger for utfylling av det felles innførselsdokumentet» settes følgende linje inn: M1 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 16 1 første ledd, jf. 4 1, 4 10 og 15 4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265, delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66p (forordning (EU) nr. 748/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 7/2013 og forordning (EU) nr. 69/2014). Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) gjøres følgende endring: 1 skal lyde:

212 3. okt. Nr Norsk Lovtidend EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66p (forordning (EU) nr. 748/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 7/2013 og forordning (EU) nr. 69/2014) om fastsettelse av gjennomføringsregler om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger i pdf» tilføyes følgende: II For å lese forordning (EU) nr. 69/2014 se her: Uoffisiell norsk oversettelse. 29. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om luftfartsoperasjoner Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 29. september 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 5 1 annet ledd, 9 1, 15 3, 15 4 og 16 1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321 og forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner 4. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 800/2013, forordning (EU) nr. 83/2014 og forordning (EU) nr. 71/2014). Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner gjøres følgende endring: 1 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) forordning (EU) nr. 71/2014 av 27. januar 2014, Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende: II Se her for å lese forordning (EU) nr. 71/2014: Uoffisiell norsk oversettelse. 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund Hjemmel: Fastsatt av direktør ved Høgskolen Stord/Haugesund 3. oktober 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9. Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 16. juni 2011 nr. 811 om studier og eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund gjøres følgende endringer: 2 5 Vilkår for oppmelding til eksamen, punkt 1 skal lyde: Student med ikke bestått på siste ordinær eksamen har rett til kontinuasjonseksamen. Det samme gjelder for student med forfall på siste ordinær eksamen, uavhengig av forfallsgrunn. En student som er gravid, har rett til kontinuasjonseksamen hvis dato for ordinær eksamen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til kontinuasjonseksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. Bestemmelsen gjelder også for medmor og adoptivforeldre. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp innen gjeldende frister, jf. 2 3 punkt 1, andre avsnitt. 4 3 Klage på eksamensresultat, punkt 2 skal lyde: Ved ny sensurering skal sensorene ikke få oppgitt opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Foreligger det sensorveiledning/løsningsforslag skal dette legges ved.

213 3. okt. Nr Norsk Lovtidend 4 4 Klage på formelle feil skal lyde: Klage over formelle feil stiles til Høgskolen Stord/Haugesund jf. lov om universiteter og høyskoler 5 2 punkt 1 og punkt 3 skal lyde: Brudd på, eller medvirkning til brudd på reglene om samarbeid og kildebruk som fremgår av retningslinjer for behandling av fusk blir betraktet som forsøk på fusk eller fusk. Endringene trer i kraft fra 1. november 2014 II 3. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn Hjemmel: Fastsatt av Konkurransetilsynet 3. oktober 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak 1, jf. delegeringsvedtak 12. november 1993 nr og delegeringsvedtak 17. desember 1993 nr Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 30. september 2010 nr om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn gjøres følgende endringer: 7 skal lyde: 7. (Generelle takster) Det kan beregnes inntil 43,00 kroner i starttakst fra holdeplass og gate. Ved bestilling kan det beregnes starttakst inntil 74,00 kroner. For tilkjøring, som definert i 4 annet ledd, ut over 10 kilometer kan det beregnes avstandstakst inntil 16,00 kroner per kilometer. Vederlaget kan ikke overstige tilkjøringsvederlaget fra nærmeste holdeplass til hentestedet. For kjøring med passasjer kan det beregnes avstandstakst inntil 9,30 kroner per kilometer for de første 10 kilometerne. For kjøring med passasjer ut over 10 kilometer kan det beregnes avstandstakst inntil 16,70 kroner per kilometer. For kjøring med passasjer kan det, i tillegg til takstene i tredje ledd, beregnes tidstakst inntil 393,00 kroner per time. I tilfeller hvor drosjebilen har ankommet hentestedet og avtalt hentetidspunkt er passert, kan det beregnes tilsvarende tidstakst. Det kan uansett beregnes et minimumsvederlag på inntil 99,00 kroner per tur. 11 skal lyde: 11. (Tillegg for rullestol) For drosjetransport av passasjerer som sitter i rullestol under transporten, kan det kreves tillegg på inntil 49,00 kroner per tur. For ekstra tidsbruk i forbindelse med transporten, kan det kreves tidstakst i henhold til 7 fjerde ledd. 12 skal lyde: 12. (Tillegg for sykekjøring mv.) For drosjetransport av personer på båre eller smittefarlige personer som nødvendiggjør desinfeksjon av drosjebilen, kan det kreves tillegg på inntil 122,00 kroner. For ekstra tidsbruk i forbindelse med transporten, kan det kreves tidstakst i henhold til 7 fjerde ledd. Dersom drosjesjåføren ved transport etter første ledd må overnatte utenfor sitt hjemsted, kan det kreves vederlag for nødvendige utgifter til kost og losji i henhold til Statens reiseregulativ. Endringene trer i kraft 1. november Merknader Merknader til 7 skal lyde: II Ikrafttredelse Til 7 Det er tillatt å beregne en starttakst fra holdeplass/gate og en starttakst ved bestilling, jf. 7 første ledd. Det kan ikke beregnes vederlag for tilkjøring dersom tilkjøringen er 10 kilometer eller mindre. Tilkjøring opp til 10 kilometer er inkludert i starttaksten ved bestilling. Det kan beregnes vederlag for tilkjøring ut over 10 kilometer. Vederlaget for tilkjøring kan imidlertid ikke overstige tilkjøringsvederlag fra nærmeste holdeplass til hentestedet.

214 3. okt. Nr Norsk Lovtidend Med tilkjøring menes kjøring fra stedet drosjen befinner seg ved oppdragets begynnelse, og frem til hentestedet, jf. 4 annet ledd. Se også merknadene til 4. Adgangen til å beregne tilkjøringsvederlag kan illustreres ved hjelp av følgende figurer: Figur 1 A er holdeplass og stedet drosjen befinner seg ved oppdragets begynnelse, og B er hentestedet. Det er 4 kilometer fra A til B. Ettersom tilkjøringsavstanden ikke er over 10 kilometer kan det ikke beregnes vederlag for tilkjøringen. Med dagtakst blir følgelig vederlaget for tilkjøring 0 kroner. Starttakst på 74,00 kroner kommer i tillegg. Figur 2 A er stedet drosjen befinner seg ved oppdragets begynnelse, og B er hentestedet. Det er 15 kilometer fra A til B. Avstanden fra nærmeste holdeplass til B er 17 kilometer. I dette tilfelle kan det kun beregnes tilkjøringsvederlag for de siste 5 kilometerne av tilkjøringen. Med dagtakst blir følgelig vederlaget for tilkjøring 16,00 kroner * 5 kilometer = 80,00 kroner. Starttakst på 74,00 kroner kommer i tillegg. Figur 3 A er stedet drosjen befinner seg ved oppdragets begynnelse, B er hentestedet og C er nærmeste holdeplass. Det er 14 kilometer fra A til B. Avstanden fra nærmeste holdeplass til B er 12 kilometer. Tilkjøringsavstanden overstiger 10 kilometer og det kan derfor beregnes vederlag for tilkjøring. Vederlaget må imidlertid ikke overstige tilkjøringsvederlaget fra nærmeste holdeplass til hentestedet, og det kan derfor kun beregnes tilkjøringsvederlag for 2 kilometer. Med dagtakst blir følgelig vederlaget for tilkjøring 16,00 kroner * 2 kilometer = 32,00 kroner. Starttakst på 74,00 kroner kommer i tillegg.

215 8. okt. Nr Norsk Lovtidend Figur 4 A er stedet drosjen befinner seg ved oppdragets begynnelse, B er hentestedet og C er nærmeste holdeplass. Det er 15 kilometer fra A til B. Avstanden fra nærmeste holdeplass, C, til B er 1 kilometer. Avstanden mellom nærmeste holdeplass, C og hentestedet, B, er i dette eksempelet under 10 kilometer. Med dagtakst blir følgelig vederlaget for tilkjøring 0 kroner. Starttakst på 74,00 kroner kommer i tillegg. I det kunden hentes eller avtalt hentetidspunkt er passert, beregnes vederlag i form av avstandstakst og tidstakst, etter henholdsvis 7 tredje og fjerde ledd. Avstandstaksten er gradert. Dette innebærer at det regnes en avstandstakst de første 10 kilometerne, og at det deretter regnes en høyere avstandstakst for resten av oppdraget. Bakgrunnen for denne graderingen er at drosjeforetakene skal få en viss kompensasjon for kjøring uten passasjer tilbake til stasjoneringsstedet etter lengre oppdrag (returkjøring). Den graderte avstandstaksten gjelder uavhengig av om det aktuelle oppdraget innebærer faktisk returkjøring. For kjøring med passasjer kan det beregnes tidstakst i tillegg til avstandstakst. Ventetid forårsaket av kunden, eksempelvis fordi kunden ønsker å gå et ærend, omfattes av 7 fjerde ledd. Det kan også regnes tidstakst i tilfeller hvor drosjebilen har ankommet hentestedet og avtalt hentetidspunkt er passert. Dersom en passasjer eksempelvis har bestilt en drosje til klokken og drosjen ankommer hentestedet 17.55, kan det først regnes tidstakst fra klokken Tidstaksten er ikke gradert. For å sikre drosjen tilstrekkelig dekning for kort kjøring, kan det settes et minimumsvederlag (minstepris) for oppdrag, jf. forskriften 7 femte ledd. 8. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. oktober 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 14 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6 2. Kunngjort 17. oktober 2014 kl I I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) gjøres følgende endringer: Ny 4a skal lyde: 4a. Legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon Folketrygden yter stønad til legemidler ved hepatitt C-infeksjon etter denne paragrafen. Stønad ytes bare til medlemmer i folketrygden. Legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon skal være forskrevet av spesialist i infeksjonssykdommer, fordøyelsessykdommer eller barnesykdommer, eller av lege ved tilsvarende sykehusavdeling. Forskriver skal ha erfaring i behandling av pasienter med hepatitt C-infeksjon. Stønad etter denne bestemmelsen kan bare ytes dersom vilkårene i legemiddelforskriften er oppfylt. For vurdering av om vilkårene nevnt i er oppfylt, skal innehaveren av legemidlets markedsføringstillatelse eller den som etter fullmakt representerer denne, i søknad fremlegge slik dokumentasjon som nevnt i legemiddelforskriften Søknad fremsettes etter bestemmelsene i legemiddelforskriften Statens legemiddelverk vurderer om legemidlet oppfyller kriteriene i og utarbeider en refusjonsrapport innen de frister som følger av legemiddelforskriften Stønad for legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon gis kun etter individuell søknad. Dette gjelder likevel ikke for legemidlene ribavirin og peginterferon som kan forskrives direkte på blå resept. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, setter nærmere vilkår for stønad. Vilkårene skal være basert på Statens legemiddelverks refusjonsrapport, jf. femte ledd. For legemidler der slik rapport ikke foreligger, kan det kun unntaksvis ytes stønad. Søknad om individuell stønad etter denne bestemmelsen skal sendes, håndteres og vurderes i de systemer som er etablert for søknader etter blåreseptforskriften 3.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger

Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet dd.mm.201x med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)

Detaljer

Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler

Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.04.2014 2014/20209-1 Else Heldre/Øyvind Bore Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 52 74 51 77 Høringsinstanser i henhold til liste Høring - ny forskrift

Detaljer

Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler

Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.04.2014 2014/20209-1 Else Heldre/Øyvind Bore Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 52 74 51 77 Høringsinstanser i henhold til liste Høring - ny forskrift

Detaljer

Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll

Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet xx. xx 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), 9, 10, 11, 12, 13, 14,

Detaljer

Dato: 5.september 2014. Saksnr.: Opphever: Referanse til:

Dato: 5.september 2014. Saksnr.: Opphever: Referanse til: Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 18-2014 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

Høringsinstanser iht liste

Høringsinstanser iht liste Vår dato Vår referanse og arkivkode 26.03.2012 201206009-1/ Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Torben Vik 52 74 53 10 Høringsinstanser iht liste Høring Atkomstmidler for los Forslag til

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

gods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for

gods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for Foreløpig forskriftstekst per 5. mars 2014, 5-7 til 5-9 5-7 Kjøring med større lengde eller bredde uten dispensasjon for motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil og transport av udelbart gods

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

Dato: 5. september 2014. Saksnr.: Opphever: Referanse til:

Dato: 5. september 2014. Saksnr.: Opphever: Referanse til: Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 16-2014 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (utdrag) 22. mai 1902 nr. 10..... 22 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Detaljer

Dato: 01.07.14. Saksnr.: 2013/30931. Opphever: Referanse til:

Dato: 01.07.14. Saksnr.: 2013/30931. Opphever: Referanse til: Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 12-2014 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998 Nr.7/94 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 10. 2. 2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/55/EF av 17. juli 1998 om endring av direktiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-86-2008 (J-41-2005 UTGÅR) Bergen, 23.4.2008 HØ/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 144. fqr ~r!rt~r_q~_!n~tru~~ut~r-~~y~-2~_f! ~~:_Qg_f~ug tf~rt~~~

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 144. fqr ~r!rt~r_q~_!n~tru~~ut~r-~~y~-2~_f! ~~:_Qg_f~ug tf~rt~~~ Fiskeridirektøren Bergen, den 14.5.1969 AAa/TT MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 144 fqr ~r!rt~r_q~_!n~tru~~ut~r-~~y~-2~_f! ~~:_Qg_f~ug tf~rt~~~ (Fastsatt av SjØfartsdirektoratet den 26.mars 1969 i henhold

Detaljer

Årsmøte Sør-Norges Trålerlag

Årsmøte Sør-Norges Trålerlag Årsmøte Sør-Norges Trålerlag Lars S Alvestad Underdirektør Sjøfartsdirektoratet Leder av Fiskefartøyavdelingen Tema Kampanje med uanmeldte tilsyn i 2009 Tiltak Bemanning Skipssikkerhetslova 7 Regelregime

Detaljer

Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar. Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet

Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar. Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet Ny forskrift fra 1. januar 2015 Nye skip inngått kontrakt 1. januar

Detaljer

Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften

Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet 21. juni 2012 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24, 26, 27, 28, 30 og 43, jf. delegeringsvedtak

Detaljer

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Felles bestemmelser

Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Felles bestemmelser Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 8. august 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 19 annet ledd og 43. Jf. EØS-avtalen vedlegg

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere 370L0311.NOR/1 370L0311.NOR Council Directive of 8 June 1970 on the approximation of the laws of the Member States relating to the steering equipment for motor vehicles and their trailers RÅDSDIREKTIV

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 22 Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18......................................

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Sist endret: 28-11-2014 Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Dette kapittelet inneholder kriterier for oljeutslipp. Operasjonelle utslipp av olje fra oljetankskip er tillat, kun når alle

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director Norwegian Maritime Authority Lasse Karlsen technical director Kraner, laste- og losseinnretninger mv. Forskrifter Virkeområde Sakkyndige ordning Sakkyndig A1, A og B1 og B Planlagte endringer Sakkyndig

Detaljer

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8 Adresseliste Vår saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Christian Wadahl 200403471-4/505/CUH 30. september Uhlen 2004 Telefon direkte: Deres referanse: Deres dato: 23317867 Eksternhøring - Forskrift om

Detaljer

Vedtekter for Oslo Lifetech

Vedtekter for Oslo Lifetech Vedtekter for Oslo Lifetech 1 Foreningens navn Foreningens navn er Oslo Lifetech, og ble stiftet 09.03.2016. 2 Foreningens formål Oslo Lifetech er en næringsklynge og har som formål: - Å skape næringslivsvekst

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, DH.4.1.1.14 Versjon 1.04 Gyldig fra 19.01.2016 Forfatter Verifisert Godkjent Side Linda Karlsen Heidi Brastad og Lars Arne

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7 Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011 NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Brussel, XXX C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av forordning (EF) nr. 1702/2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) DATO: FOR-2012-12-19-1375 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2013 Snr. 13/5137 HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE FORSLAG TIL REVIDERT REGELVERK BLE SENDT PÅ HØRING 16.JULI 2012. HØRINGSFRISTEN VAR 21. DESEMBER

Detaljer

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 TROMSØ KOMMUNE Dok.id.: Reglement for byrådet Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 2011 Enoksen Hult, Nina

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 02.06.2015

Førebuing/ Forberedelse 02.06.2015 Førebuing/ Forberedelse 02.06.2015 TEL3002 Vg3 telekommunikasjonsmontørfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. /

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / av [ ] om fastsettelse av krav og administrative framgangsmåter i forbindelse med drift av luftfartøyer

Detaljer

Forskrift om havnearbeid

Forskrift om havnearbeid Forskrift 1994-11-10 nr. 1053 Forskrift til: Arbeidsmiljøloven Forskrift om havnearbeid Kap. I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder utstyr på kaianlegg og havnearbeid så som

Detaljer

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør 27.02.2012 Agenda Bakgrunn Skipssikkerhetslov Uanmeldte tilsyn Hva er et sikkerhetsstyringssystem Prosessen

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER)

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1 WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1. GENERELT... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 NOTERING AV WARRANTER OG ETN-ER... 3 1.3 KRAV TIL UTSTEDER... 3 1.4 VIRKEOMRÅDE... 3 2. OPPTAKSVILKÅR...

Detaljer

REGLER OM HINDRING AV KLOAKKFORURENSNING FRA SKIP

REGLER OM HINDRING AV KLOAKKFORURENSNING FRA SKIP Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensing fra skip vedlegg IV om hindring av kloakkforurensing (MARPOL 73/78 annex IV) slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014 Sist endret: 04-11-2014 1. Dagboken Sikre at viktige data blir gjort tilgjengelige i ettertid. Sikre en nøktern beskrivelse av en hendelse og nedtegnet med den viten som var der. Hovedformål å dokumentere

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr Leksjon 5, uke 38.2015 Leksjon 5 I denne leksjonen skal vi se nærmere på Plotting på papir Logger og korreksjonstall Magnetisme og deviasjon Strømkoblinger og kursrettelser Arbeidskopi Manus til leksjonene

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Høring - endringer i tollforskriften vedrørende unntak fra plikten til forhåndsvarsel

Høring - endringer i tollforskriften vedrørende unntak fra plikten til forhåndsvarsel 14p. TOLL, CUSTOMS Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Toll- og merverdiavgiftseksjonen Vår ref: 13/01403 1 Ark. nr.: 302 Vår dato: 22. januar 20131 Deres dato:

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 Regulation (EC) No. 789/2004 of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the transfer of cargo and passenger ships between registers within

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

FOR 2009-11-24 nr 1400: Forskrift om drift av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre

FOR 2009-11-24 nr 1400: Forskrift om drift av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre FOR 2009-11-24 nr 1400: Forskrift om drift av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2009-11-24-1400 NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

Kapittel 1 Virkeområde og fellesregler. 1 Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip, herunder lektere.

Kapittel 1 Virkeområde og fellesregler. 1 Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip, herunder lektere. Forskrift 1. juli 2014 om farlig last på norske skip Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 12, 13, 19 og 20,

Detaljer

Ny 13 første ledd bokstav c, d, e og f viderefører dagens bokstav e, f, g og h. Ordlyden i endringens bokstav d og e er oppdatert.

Ny 13 første ledd bokstav c, d, e og f viderefører dagens bokstav e, f, g og h. Ordlyden i endringens bokstav d og e er oppdatert. Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 04-2012 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8 [Skriv inn tekst] Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr

Detaljer

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 3/05, 26. januar 2005 Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven I forbindelse med innføringen av ny lov 19.

Detaljer

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Innledning Sjøfartsdirektoratet foreslår å samle de fleste reglene knyttet til miljømessig sikkerhet i en ny forskrift

Detaljer

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004 Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.2.2008 KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF 2008/EØS/10/6 av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg

Detaljer

3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010. av 20. mai 2010

3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010. av 20. mai 2010 3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/115 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010 2015/EØS/51/12 av 20. mai 2010 om gjennomføring av artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2. Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Styreinstruks for Yara International ASA

Styreinstruks for Yara International ASA 1 OF 5 Styreinstruks for Yara International ASA Fastsatt av: Styret Gyldig fra: 10. februar 2015 1. Formål Styreinstruksen har som formål å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer