IN NH OLD. UndersOkelse om holdninger til norsk utviklingshjelp Utenrikshandelen i januar-juli Salg av petroleumsprodukter i juli 1981

Transkript

1 .... vv v/.i Nr. 36/81 2. september 1981 IN NH OLD UndersOkelse om holdninger til norsk utviklingshjelp 1980 Utenrikshandelen i januar-juli 1981 Salg av petroleumsprodukter i juli 1981 Byggevirksomheten i juli 1981 Lønnsindeks for arbeidere i industrien 2. kvartal 1981 Veitrafikkulykker med personskade i 1980 Investeringstiltak i jordbruket med statstilskott SkoggrOfting 1980 Fiskeoppdrett 1980 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7, 1981 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1981 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 SU 6.1 (SU nr. 36, 1981) UNDERSØKELSE OM HOLDNINGER TIL NORSK UTVIKLINGSHJELP 1980 Statistisk Sentralbyrås undersøkelse om holdningene til norsk utviklingshjelp i desember 1980 viser at 77 prosent av alle personer i alderen år var for at Norge gir hjelp til utviklingslandene, mens 17 prosent var mot og 7 prosent ikke hadde tatt standpunkt. Da samme spørsmål ble stilt i tilsvarende undersøkelser i 1974 og 1977 var henholdsvis 73 og 80 prosent for utviklingshjelp, henholdsvis 19 og 12 prosent var mot. Oppgavegiverne ble også bedt om A vurdere størrelsen av den offentlige utviklingshjelpen, som i statsbudsjettet for 1981 er fort opp med 2,9 milliarder kroner. Det var 19 prosent av dem som ble intervjuet som mente beløpet burde vært større, 52 prosent syntes det var passe, 16 prosent mente at beløpet burde vært mindre og 6 prosent at det burde vært sløyfet helt. Ved undersøkelsen i 1977 var det 11 prosent som mente beløpet burde vært større og 27 prosent som mente at det burde vært mindre. PA spørsmål om hva det bor legges mest vekt på når vi bestemmer hvilke land vi vil hjelpe, svarte 41 prosent at vi bor hjelpe der fattigdommen er størst, 6 prosent mente vi burde hjelpe der det forer til raskest økonomisk vekst, mens 48 prosent mente at vi burde ta hensyn til begge deler. Undersøkelsen omfatter også noen spørsmål om Ny økonomisk verdensordning. PA spørsmål om hva som ville bety mest for utviklingslandene, enten økt utviklingshjelp eller bedre handelsvilkår, svarte 14 prosent okt u-hjelp, 67 prosent bedre handelsvilkår, 8 prosent ingen forskjell og 11 prosent vet ikke. 33 prosent mente at u - landene hadde rett til A kreve høyere priser for sine råvarer, mens 57 prosent mente at tilbud og etterspørsel burde bestemme prisene. PA spørsmål om noe av statens oljeinntekter i årene som kommer burde brukes til A hjelpe utviklingslandene, svarte 54 prosent ja, 37 prosent nei og 9 prosent vet ikke. Fjernsyn og aviser er de viktigste kilder til opplysning om utviklingshjelp og utviklingsproblemer. 93 prosent av de spurte hadde fått slike opplysninger gjennom fjernsynet, og for 78 prosent hadde disse opplysningene betydd mye for deres syn på utviklingshjelpen. For aviser var tallene henholdsvis 91 og 56 prosent. Når det gjelder opplysningsmateriell sendt ut av NORAD, FN-sambandet og frivillige organisasjoner, hadde 36 prosent sett eller lest brosjyrer om utviklingshjelp og utviklingsproblemer, 25 prosent hadde sett film og 10 prosent hadde sett eller lest bladet Norkontakt. Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra Direktoratet for utviklingshjelp og bygger på intervjuer med ca personer i alderen Ar. Datainnsamlingen ble gjennomført i tida fra 24. november til 17. desember 1980.

3 SU 6.2 Tabell 1. Personer i forskjellige grupper, etter holdning til Norges hjelp til utviklingslandene. Prosent For ut- Mot ut- a et på I alt viklings- viklings- Vet ikke,personer uoppgi tt hel' hel' som svarte ALLE PERSONER KJØNN Menn Kvinner ALDER år " " 100 ao " " UTDANNING Ungdomsskolenivå Gymnasnivå I Gymnasnivå II Universitetsnivå I Uni ve rs i tets ni vå II HUSHOLDNINGSINNTEKT Under kr Kr " I II og over POLITISK INTERESSEFELT Utenrikspolitikk Det som skjer i kommunen Norsk innenrikspolitikk Tabell 2. Personer i forskjellige grupper etter vurdering av størrelsen på det beløp Stortinget bevilget til utviklingshjelp i Prosent I alt Burde vært større Burde Beløpet V4E rt er passe mindre Burde Vet væ rt ikke, sløyfet ingen heltmenin Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 100 KJØNN Menn 100 Kvinner ALDER Ar " " " " HUSHOLDNINGSINNTEKT Under kr Kr " " " og over GENERELL HOLDNING TIL UTVIKLINGS- HJELP For utviklingshjelp 100 Mot utviklingshjelp

4 SU 6.3 Tabell 3. Personer i forskjellige grupper, etter vurdering av hva det War legges mest vekt på når vi bestemmer hvilke land vi vil hjelpe. Prosent I alt Hjelpe Hjelpe der der det fattig-fairer ti 1 dommen raskest er størst økonomisk vekst Ta hensyn Vet ikke, Tallet på til begge ingen personer deler mening som svarte ALLE PERSONER GENERELL HOLDNING TIL UTVIKLINGSHJELP For utviklingshjelp Mot utviklingshjelp VURDERING AV STØRRELSEN AV DEN OFFENTLIGE UTVIKLINGSHJELP 1981 Burde vært større Beløpet er passe Burde vært mindre Burde vært sløyfet helt Tabell 4. Personer i forskjellige grupper, etter hva de tror vil bety mest for utviklingslandene, enten økt utviklingshjelp eller bedre handelsvilkår. Prosent t ut- e re a et p en Vet ikke, I alt viklings- handels- Ing personer forskjell uoppgi tt hjel vilkår som svarte ALLE PERSONER GENERELL HOLDNING TIL UTVIKLINGSHJELP For utviklingshjelp Mot utviklingshjelp VURDERING AV STØRRELSEN AV DEN OFFENTLIGE UTVIKLINGSHJELP 1981 Burde vært større Beløpet er passe Burde vært mindre Burde vært sløyfet helt Tabell 5. Personer i forskjellige grupper, etter om de mener at utviklingslandene kan kreve høyere priser for sine råvarer, eller om tilbud og etterspørsel WI- bestemme prisene. Prosent I alt an ene u og har rett etterspørtil å kreve sel W r høyere bestemme priser prisene Vet ikke, uoppgitt Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER GENERELL HOLDNING TIL UTVIKLINGSHJELP For utviklingshjelp Mot utviklingshjelp VURDERING AV STØRRELSEN AV DEN OFFENT- LIGE UTVIKLINGSHJELP I 1981 Burde vært større Beløpet er passe Burde vært mindre Burde vært sløyfet helt

5 SU 6.4x Tabell 6. Personer i forskjellige grupper, etter om de synes at noen av inntektene av oljevirksomheten bør brukes til å hjelpe utviklingslandene. Prosent I alt jeinn- Oljeinntekter tekter bor Tallet på bør ikke Vet ikke, brukes til personer brukes ti 1 uoppgi tt å hjelpe som svarte å hjelpe u-land u-land ALLE PERSONER GENERELL HOLDNING TIL UTVIKLINGSHJELP For utviklingshjelp Mot utviklingshjelp VURDERING AV STØRRELSEN AV DEN OFFENTLIGE UTVIKLINGSHJELP Burde vært større Beløpet er passe Burde wert mindre Burde vært sløyfet helt Tabell 7. Personer etter vurdering av hva forskjellige kilder for opplysninger om utviklingshjelp og utviklingsproblemer har betydd for deres syn på utviklingshjelpen. Prosent Kilde for opplysning -- I alt Har gitt Har gitt opplys- opplysninger ninger som har som har betydd betydd mye li te Har ikke Vet ikke, gitt opplysni nger uoppgi tt Radio Fjernsyn Aviser Tidsskrifter, ukeblad Bøker, brosjyrer Foreninger, organisasjoner Eget besøk i utviklingsland Familie, venner, arbeidskamerater Skole, undervisning Tabell 8. Andelen av personer som har sett eller lest visse typer opplysningsmateriell om utviklingshjelp. Prosent I ALT Bladet Norkontakt Bøker Brosjyrer Film Bi 1 debånd Utstil li nger 4 6 8

6 (SU nr. 36, 1981) UTENRIKSHANDELEN I JANUAR-JULI 1981 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen i juli 1981 viste en innførsel påpå mill.kr og en utførsel på mill.kr mot mill.kr og mill.kr i juli Holdes skip, oljeplattformer mv. og for eksporten dessuten råolje og gass utenfor, var importog eksportverdien i juli 1981 på henholdsvis mill.kr og mill.kr. I juli 1980 var tallene henholdsvis mill.kr og mill.kr. I januar-juli 1981 var innførselsverdien mill.kr og uten skip og oljeplattformer mv mill.kr. I januar-juli 1980 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien var mill.kr i januar-juli 1981 og uten skip, råolje, gass og oljeplattformer mv mill.kr mot tilsvarende mill.kr og mill.kr i I juli og januar-juli 1981 var det et utforselsoverskott på henholdsvis og mill.kr. I juli 1980 var det et innførselsoverskott på 666 mill.kr, mens det for januar-juli 1980 var et utførselsoverskott på mill.kr. Holdes skip, oljeplattformer mv. og for utførselen dessuten råolje og gass utenfor, var det i juli og januar-juli et innførselsoverskott på og mill.kr i 1981 mot og mill.kr i samme periode i I januar-juli ble det på importsiden registrert verdistigning for blant annet korn og kornvarer, sukker og sukkervarer, tommer og trelast, papir og papp, maskiner for spesielle industrier, kontormaskiner, telekommunikasjonsapparater, kjøretøyer for veg, møbler, klær og for vitenskapelige og tekniske instrumenter og apparater. Grupper som viste nedgang i verdien var blant annet kaffe, te og kakao,malmer,mineralolje ogmineraloljeprodukter, kjemiske produkter, kunstharpikser og plast, metaller og arbeider av metaller. Importen av oljeplattformer mv. i januar-juli 1981 var 538 mill.kr mot 356 mill.kr i samme tidsrom i Importen av skip i januar-juli gikk opp fra 938 mill.kr i 1980 til mill.kr i PA utførselssiden steg verdien av mineralolje fra mill.kr i januar-juli 1980 til mill.kr i januar-juli Verdien av Nordsjøgass økte i samme periode fra mill.kr i 1980 til mill.kr i Ellers var det verdistigning for blant annet fisk og fiskevarer, förstoffer, kraftmaskiner, maskiner for spesielle industrier, generelle industrimaskiner og vitenskapelige og tekniske instrumenter og apparater. Det var verdinedgang for blant annt tommer og trelast, organiske kjemiske produkter, papir og papp og metaller. Eksporten av oljeplattformer mv. var 787 mill.kr i januarjuli 1981 mot 43 mill.kr i samme periode året for. Det ble i januar-juli 1981 utført nye skip for 386 mill.kr og eldre skip for mill.kr. De tilsvarende tall for 1980 var 727 mill.kr og mill.kr.

7 SU 9.2 Utenrikshandelen i juli og januar-juli 1980 og Mill.kr Innførselen fordelt på varegrupper 1) Juli Januar-juli Endring i pst. 0 Matvarer og levende dyr 411,7 492, , ,0 + 5,6 04 Korn og kornvarer 92,3 151,2 563,6 697,6 + 23,8 05 Frukt og grønnsaker 83,9 94,0 796,6 837,6 + 5,1 06 Sukker, sukkervarer og honning 57,9 64,3 312,1 397,4 + 27,3 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav ,0 104,0 741,7 648,9-12,5 Andre matvarer og levende dyr 72,6 78,5 509,4 504,5-1,0 1 Drikkevarer og tobakk 47,9 45,6 279,4 293,3 + 5,0 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 558,5 501, , ,3 + 0,9 22 Oljefrø og oljeholdige frukter 68,1 34,2 329,3 387,8 + 17,8 24 Tommer, trelast og kork 70,8 60,7 494,1 573,7 + 16,1 28 Malmer og avfall av metall 312,9 288, , ,5-3,9 Andre råvarer 106,7 118, , ,3-1,3 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm mv ,2 670, , ,1-22,8 32 Kull, koks og briketter 62,5 56,4 465,2 423,1-9,0 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 933,5 525, , ,3-25,3 Andre brenselsstoffer 47,2 88,3 380,3 416,7 + 9,6 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 17,7 9,3 106,9 79,9-25,3 5 Kjemiske produkter, i e n 406,8 423, , ,2-4,3 51 Organiske kjemiske produkter 49,9 49,2 510,4 454,4-11,0 52 Uorganiske kjemiske produkter 48,4 44,3 372,7 340,0-8,8 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 53,3 58,5 397,6 436,8 + 9,9 58 Kunstharpikser, plast, cellulose- estere og -etere 108,2 104,1 984,0 865,8-12,0 Andre kjemiske produkter 147,0 167, , ,2 + 1,9 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale , , , ,5-4,5 64 Papir og papp og varer derav 93,8 108,9 752,4 906,4 + 20,5 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer ,1 156, , ,6-2,1 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 92,6 98,6 669,5 705,2 + 5,3 67 Jern og stål 301,3 228, , ,8-12,6 68 Metaller, unntatt jern og stål 117,1 90,2 899,6 803,9-10,6 69 Varer av metaller, i e n 207,0 198, , ,7-6,3 Andre bearbeidde varer 136,7 128, , ,9 5,0 27 Maskiner 173,0 og transportmidler 2 720, , ,8 + 15,5 71 Kraftmaskiner og -utstyr 96,3 111,4 831,8 857,8 + 3,1 72 Maskiner for spesielle industrier 317,3 353, , ,9 + 8,8 74 Generelle industrimaskiner 334,0 352, , ,7 + 0,9 75 Kontormaskiner og automatisk databeh.utstyr 113,6 156,1 866, ,5 + 23,1 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 87,8 129,0 873,7 996,5 + 14,1 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n 278,1 284, , ,3 + 3,3 78 Kjøretøyer for veg 370,3 395, , ,1 + 7,7 79 Andre transportmidler 527,9 893, , ,0 + 68,4 Andre maskiner og apparater 47,7 44,4 279,6 331,0 + 18,4 8 Forskjellige ferdige varer 82 Møbler og deler 84 Klær og tilbehør til klær 85 Fottøy 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i e n 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n., ur Andre ferdige varer 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC I alt Av dette Skip, nybygde Skip, eldre Bore- og produksjonsplattformer mv. I alt uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv. 732,6 759, , ,3 5,8 69,4 76,7 593,1 674,7 + 13, ,9 211, , ,2 + 7,0 80,0 61,6 555,2 498,9-10,1 79,4 99,6 604,6 702,6 + 16,2 69,8 66,5 468,5 490,4 + 4,7 243,1 244, , ,5 + 3,6 13,8 20,0 146,3 155,7 + 6, , , , ,1 + 0,6 382,1 457,3 778, ,7 + 77,9 62,6 47,8 159,4 210,9 + 32,3 27,5 36,2 356,4 537,5 + 50, , , , ,0-1,2 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2)

8 SU 9.3x Utenrikshandelen i juli og januar-juli 1980 og Mill. kr (forts.) 1) Utførselen fordelt på varegrupper Jul, Januar-juli Endring i pst Matvarer og levende dyr 451,6 531, , ,1 + 20,3 34) Fisk, fersk, kjølt, fryst, saltet, tørket eller 35) røykt 252,2 314, , ,2 + 18,6 36) 037 Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk 82,9 72,7 452,0 501,7 + 11,0 08 Forstoffer for dyr, unntatt korn 72,4 89,4 550,2 682,9 + 24,1 Andre matvarer og levende dyr 44,1 54,5 282,5 389,3 + 37,8 1 Drikkevarer og tobakk 3,2 5,4 25,0 28,5 + 14,0 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 268,0 318, , ,0 + 0,3 21 Huder og skinn, rå 10,7 14,9 256,1 299,3 + 16,9 24 Tommer, trelast og kork 42,4 27,1 359,7 285,2-20,7 25 Papirmasse og papiravfall 58,5 93,8 611,7 672,1 + 9,9 27 RA gjødningsstoffer og rå mineraler 36,3 41,9 237,9 243,4 + 2,3 28 Malmer og avfall av metall 95,6 104,9 775,5 751,0-3,2 Andre råvarer 24,5 35,8 195,0 193,0-1,0 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm mv 2 399, , , ,5 +20,6 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 1 623, , , ,4 + 15,5 Andre brenselsstoffer mv. 775, , , ,1 + 33,6 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 35,8 27,5 348,3 339,1-2,6 41 Dyrefett og oljer 22,0 9,5 184,2 185,6 + 0,8 Annet fett og olje 13,8 18,0 164,1 153,5-6,5 5 Kjemiske produkter, i e n 391,8 472, , ,7 + 2,6 51 Organiske kjemiske produkter 64,1 59,0 385,2 327,2-15,1 52 Uorganiske kjemiske produkter 56 Kunstgjødsel 79,9 91,9 635,7 632,1-0,6 72,0 131,8 679,1 745,6 + 9,8 58 Kunstharpikser, plast, cellulose- estere og -etere 106,4 111, , ,3 + 1,3 Andre kjemiske produkter 69,4 78,7 600,2 669,5 + 11,5 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 1 396, , , ,1-4,9 64 Papir og papp og varer derav 253,0 214, , ,7-6,5 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer... 38,1 37,0 343,8 320,3-6,8 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 26,8 28,4 244,6 233,1-4,7 67 Jern og stål 272,7 257, , ,8-13,7 68 Metaller, unntatt jern og stål 692,0 640, , ,0-0,9 69 Varer av metaller, i e n 71,2 92,6 653,6 661,3 + 1,2 Andre bearbeidde varer 42,3 49,3 333,7 316,9-5,0 7 Maskiner og transportmidler 707,6 782, , ,6 + 21,5 71 Kraftmaskiner og -utstyr 70,5 120,2 447,6 537,0 + 20,0 72 Maskiner for spesielle industrier 75,7 92,8 721,8 802,5 + 11,2 74 Generelle industrimaskiner 130,1 196,5 910, ,1 + 36,9 76 Telekommunikasjonsapparater my 46,8 59,2 364,1 392,4 + 7,8 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 60,1 52,4 534,0 528,5-1,0 78Kjøretøyer for veg 31,2 43,1 415,4 497,7 + 19,8 79 Andre transportmidler 252,1 174, , ,4 + 26,8 Andre maskiner og apparater 41,1 44,0 277,9 324,0 + 16,6 8 Forskjellige ferdige varer 165,7 185, , ,5 + 9,3 82 Møbler og deler 30,7 28,1 234,0 225,9-3,5 84 Klær og tilbehør til klær 24,5 25,2 153,9 160,7 + 4,4 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i e n 40,5 61,4 336,2 438,1 + 30,3 Andre ferdige varer 70,0 71,2 584,2 604,8 + 3,5 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 21,1 19,3 132,2 167,7 + 26,9 I alt 5 839, , , ,8 + 13,0 Av dette Skip, nybygde 164,9-727,3 385,9-46,9 Skip, eldre 50,1 146, , ,6 + 42,6 Råolje 1 323, , , ,7 + 14,2 Gass 746, , , ,6 + 31,6 Bore- og produksjonsplattformer my 2,4 10,5 43,1 787, ,0 I alt uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer mv , , , ,0 + 5,0 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2)

9 SU 4.1 (SU nr. 36, 1981) SALG AV PETROLEUMSPRODUKTER I JULI 1981 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå var salget av petroleumsprodukter i juli 1981 på 596 mill. liter. Dette er en økning på 0,2 prosent i forhold til juli Det var 23 utkjøringsdager i juli både i 1980 og i Hittil i 1981 er det solgt mill. liter petroleumsprodukter, en nedgang pa 10,6 prosent fra samme periode året for. Salget av bilbensin gikk ned med 0,8 prosent, og salget av parafin gikk ned med 35,6 prosent. I de siste tolv månedene er det solgt mill. liter petroleumsprodukter, en nedgang på 8,1 prosent sammenholdt med tilsvarende periode ett år tidligere. Direkte import av våtgasskomponenter.fra Teesside er ikke med i tallene. En bør merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For A komme fram til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukerne. For nærmere opplysninger om prinsipper og definisjoner som nyttes i statistikken, kan henvendelser rettes til Norsk Petroleumsinstitutt eller Statistisk Sentralbyrå. Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter 1). Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-juli Juli Aug Aug Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i juli 1980 juli 1981 rosent prosent Totalt salg , , Bilbensin , , Autodiesel , , Parafin , ,6 3 2 Marine gassoljer , , Av dette: Bunkers , ,4 9 7 Fyringsolje nr , , Marine diesel , , Av dette: Bunkers , ,8 6 3 Fyringsolje nr , , Tung fyringsolje , , Av dette: Bunkers , , Smøremidler , ,3 8 8 Andre petroleumsprodukter 2) , , ) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, jetdrivstoff, traktorbensin, spesialdestillater, veiolje og asfalt (bitumen). Direkte import av våtgasskomponenter fra Teesside er ikke med i tallene.

10 SU 4.2x Tabell 2. Totalt salg av petroleumsprodukter 1) etter forbrukergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-juni Juni Aug Aug Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i juli 1980 juli 1981 prosent prosent I ALT , , Jordbruk og skogbruk , ,3 3 3 Fiske og fangst , , Bergverk, industri og kraftforsyning , , Rygg og anlegg , , Boliger, forretningsbygg, kontorer m v , , Transport , , Av dette: Bunkers , , Offentlig virksomhet , , Annet salg 2) , , ) Se fotnote 1, tabell 1. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import m.v. Tabell 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter etter fylke. Mill.liter. Foreløpige tall Siste tolv måneder og med endringer fra tilsvarende nærnest foregående tolvmånedersperiode Fyringsolje Fyringsolje Bilbensin Autodiesel Parafin nr. 1 nr. 2 Aug. Aug. Aug. Aug. Aug Endring 1980 Endring 1980 Endring 1980 Endring 1980 Endring t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i juli prosent juli prosent, juli prosent juli prosent juli prosent I ALT , , , , ,3 Østfold 109-0,9 47-3, , , ,8 Akershus 193 0,2 61 4, , ,9 45-7,0 Oslo 217 2, , , , ,7, Hedmark 100-2,5 61 2, ,2 66-6, ,8 Oppland 102-2,4 63-0, , , ,8 Buskerud 121-1,4 53 4, , , ,4 Vestfold 91-1,0 33 0, ,8 36-6, ,7 Telemark 83-1,7 35-1, ,3 24-3,3 8-15,7 Aust-Agder 47-1, , ,8 10-3, ,9 Vest-Agder 67-1,0 24 0, , , ,1 Rogaland 114 1,7 51 7, , , ,1 Hordaland 132-0,4 49-9, ,9 38-5,7 61-4,8 Sogn og Fjordane ,9 23-0,3 6-26,9 16 2,5 17-6,2 More og Romsdal ,1 40 2, ,7 22-8,3 29-6,2 Sør-Trøndelag 112-1,7 65 3, ,4 36-5,6 40-6,3 Nord-Trøndelag 61-2,9 39 0,3 9-28, , ,8 Nordland 95-0,8 63 3, ,8 39 9,1 32-1,7 Troms 62-1,9 37 1, ,1 31 0,5 19 0,3,Finnmark 33-1,8 29-1, ,4 33 7,9 22 6,9 Ikke fordelt 10-3,3 7-5,0 3-25, ,0 4-46,3 1) Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet.

11 SU 3.1 (SU nr. 36, 1981) BYGGEVIRKSOMHETEN I JULI 1981 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 31, 1981) I juli 1981 ble det satt i gang arbeid med boliger (leiligheter og kybler) og fullført boliger, viser Statistisk Sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk. Dette er 71 færre boliger satt i gang og 52 flere boliger fullført enn i juli Hittil i år er det satt i gang arbeid med boliger og fullført boliger. Dette er (13,2 prosent) flere boliger satt i gang og (9,6 prosent) færre boliger fullført enn i samme periode Ved utgangen av juli 1981 var det boliger under arbeid mot boliger ved utgangen av juli 1980, en økning på 5,1 prosent. For andre bygg en boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i juli 1981 satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er 8,6 prosent mindre satt i gang og 5,0 prosent mindre fullført enn i juli Hittil i år er det satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er 5,1 prosent mindre satt i gang og 6,1 prosent mindre fullført enn i samme periode Ved utgangen av juli 1981 var det m 2 golvflate under arbeid mot m 2 golvflate ved utgangen av juli 1980, en nedgang på 3,5 prosent. Tabell 1. Byggevirksomheten i juli 1981 _BylasjatLi_2211 Bygg i arbeid Bygg fullført Juli Jan.-juli Pr. 31. juli Juli Jan.-juli BOLIGER I ALT Antall I Leiligheter Hybler n Boligflate i alt m II GOLVFLATE I 4 LT I ANDRE BYGG" Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaun rantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet 1) ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

12 SU 3.2 Tabell 2. Byggevirksomheten i januar-juli Fylke Bygg satt i gang i jan.-juli 1981 Bygg under arbeid pr. 31. juli 1981 Leiligheter i alt Boliger Annen Boliger Annen Bolig- virloom- Bolig- virlip- m Leilig- Hybler flate het IHybler flate het'' heter i alt i alt Golvflate i alt i alt Golvflate i alt 1 000m m2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Boliger Leilig- Hybler heter i alt i alt Bygg fullført i januar-juli 1981 Bygg for Varehan- Helse- Annen Bergverks- Undervis- Bolig- del, og virki alt forskning forsikring nærvesen het drift og bank, fling ni og flate finans og veteri- som- industri 1) Golvflate m 2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

13 SU 3.3 Bygg satt i gang. Sesongkorrigert 5000 Antall Boliger Antall i AidighligLA AA _ LAwil If Y Industri- og bergverksbygg m 2 golvflate m ii

14 SU 3.4x Bygg under arbeid ved utgangen av hver måned. Sesongkorrigert Antall Boliger Antall m 2 Industri- og bergverksbygg m 2 golvflate m

15 SU 2x (SU nr. 36, 1981) LØNNSINDEKS FOR ARBEIDERE I INDUSTRIEN 2. KVARTAL 1981 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 22, 1981) Statistisk Sentralbyrås foreløpige indekstall for gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i industrien var 118 for voksne menn og 120 for voksne kvinner i 2. kvartal 1981 (1979=100). Fra 2. kvartal 1980 til 2. kvartal 1981 gikk indeksen opp med 12,4 prosent for voksne menn og med 14,3 prosent for voksne kvinner. Beregningene omfatter et utvalg av medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og bygger på oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjeneste, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. De foreløpige indekstall vil bli korrigert når den kvartalsvise lønnsstatistikk fra Norsk Arbeidsgiverforening foreligger. Tabellen nedenfor viser indekstallene for gjennomsnittlig timefortjeneste etter Norsk Arbeidsgiverforenings kvartalsstatistikk for 1979, 1980 og 1. kvartal 1981 og Byråets foreløpige indekstall for 2. kvartal Indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager (1979=100) Voksne menn Voksne kvinner kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 1161) 120" 4. kvartal kvartal 2. kvartal ) Inklusive etterbetaling.

16 SU 5.1 (SU nr. 36, 1981) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I 1980 Tallet på rapporterte veitrafikkulykker med personskade sank fra i 1979 til i Tallet på skadde og drepte gikk ned fra i 1979 til i Tallet på drepte gikk ned fra 437 i 1979 til 362 i 1980, det laveste siden Skadde og drepte til sammen fordelte seg slik på trafikantgrupper i 1980 (tallet i parentes gjelder 1979: bilførere (3 708), bilpassasjerer (3 486), forer og passasjerer på lett motorsykkel 342 (375), annen motorsykkel 407 (341), moped 757 (751) og sykkel (886), fotgjenger (1 583), akende o.l. 129 (142), traktorkjørere og andre trafikanter 82 (112). De drepte i 1980 fordelte seg slik etter trafikantgruppe: bilførere 123 (150), bilpassasjerer 76 (92), førere og passasjerer på lett motorsykkel 11 (5), annen motorsykkel 18 (17), moped 18 ( 23) og sykkel 22 (34), fotgjengere 71 (97), akende o.l. 11 (11) og andre trafikanter 12 (8). De skadde og drepte til sammen fordelte seg slik etter alder: under 7 år 377 (409), 7-14 år (1 127), år (4 153), år (3 859), over 64 år 933 (965) og uoppgitt alder 912 (871). De drepte fordelte seg slik etter alder: under 7 år 11 (21), 7-14 år 22 (33), år 133 (122), år 121 (159) og over 64 år 75 (102). Tallet på skadde og drepte til sammen i tettbebyggelse var (5 156), utenfor tettbebyggelse (6 046) og i uoppgitt bostedsstrøk 202 (182). Tallet på drepte var i tettbebyggelse 100 (129), utenfor tettbebyggelse 259 (297) og i uoppgitt bostedsstrøk 3 (11). Tallet på ulykker var for riksvei 3 084(3 396), europavei (1 511), fylkesvei (1 257), kommunevei (1 980), privat vei 82 (84), plasser m.m. 110 (118) og uoppgitt vei 3 ( 3 )- Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, år og måned Personer drept eller skadd Per- Ulyk- Førere og passasjerer på Førere Drepte Bil- Fot- soner Ar/Måned ker Bil- av i alt I alt passa- Lett Annen gjeng- pa i alt førere traktor sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere spark, sykkel sykkel kjelke g andre og ski i alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

17 SU 5.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og uke Personer drept eller skadd Per- Ulyk- Førere og passasjerer på Førere Drepte Bil- Fot- soner Uke ker av i alt I alt passa- Lett Annen gjeng- pa i alt fewer traktor sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere spark, sykkel sykkel kjelke og andre og ski I alt Mandag - Søndag _ - 6/ /1-13/ _ /1-20/ /1-27/ /1-3/ /2-10/ /2-17/ /2-24/ /2-2/ /3-9/ /3-16/ /3-23/ /3-30/ /3-6/ /4-13/ /4-20/ /4-27/ /4-4/ /5-11/ /5-18/ /5-25/ /5-1/ /6-8/ /6-15/ /6-22/ /6-29/ /6-6/ /7-13/ /7-20/ /7-27/ /7-3/ /8-10/ /8-17/ /8-24/ /8-31/ /9-7/ /9-14/ /9-21/ /9-28/ /9-5/ /10-12/ /10-19/ /10-26/ /10-2/ /11-9/ /11-16/ /11-23/ /11-30/ /12-7/ /12-14/ /12-21/ /12-28/ /

18 SU 5.3 Tabell 3. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og fylke Politidistrikt/ fylke Personer drept eller skadd Herav Førere og passasjerer på Ulykdøds- Bil- Fotker Bilulyk- I alt passa- Lett Annen i alt fører gjengker sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel Per- Førsoner ere På av spark, trak- kjelke tor og og ski andre HELE LANDET Politidistrikt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar østerdal Gudbrandsdal Vest-Oppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik _ Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund ' _ Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Ut-Trøndelag Trondheim Inn-Trøndelag Namdal _ Helgeland Bodø Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger Fylke Østfold Akershus Oslo p Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

19 SU 5.4 Tabell 4. Personer drept etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og fylke Politidistrikt/ fylke Bil- Per- For- BilførereFørere og passasjerer på Fotgjengere passasjerer soner ere PA av I alt Lett Annen n er Under Over spark, trak- Andre Andre motor- motor- Moped Sykkel 25 Ar Ar 7 år år Ar 64 år kjelke tor og sykkel sykkel og ski andre HELE LANDET Politidistrikt Halden Sarpsborg 4 _ Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Østerdal Gudbrandsdal Vest-Oppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø _ - - _ - Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger _.. _ Haugesund Hardanger _ _ - - Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Ut-Trøndelag Tromdheim _ Inn-Trøndelag Namdal Helgeland Bodo Narvik 1 _.. _ Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger _ - Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag _ Nord-Trøndelag _ Nordland Troms Finnmark

20 SU 5.5 Tabell 5. Personer drept eller skadd etter aldersgruppe og etter politidistrikt og fylke Politidistrikt Fylke I alt Personer drept eller skadd Personer drept Over U9PP Over år år år år64år gitt I alt Ar Ar år år 64 Ar alder HELE LANDET Politidistrikt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Osterdal Gudbrandsdal Vest-Oppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Ut-Trøndelag Trondheim Inn-Trøndelag Namdal Helgeland Bodø Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø _ Vadsø Sør-Varanger Fylke Østfold Akershus Oslo _ Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder _ Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

21 SU 5,6 Tabell 6. Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe, bostedsstrek og alder ) Per-Før- Førere oq nassasjerer på soner ere Bil- Fot- a Bilf0 rere spark, trak- av Alder I alt passa- Lett Annen gjeng- " sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke tor og sykkel sykkel og ski andre Personer drept eller skadd I alt Under 7 år 377, " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept I alt Under 7 år " " " år og over Personer drepte eller skadd i tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder Personer drepte i tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Personer drept eller skadd utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år " " H år og over Uoppgitt alder Personer drept utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt om tettbebyggelse Personer drept eller skadd Personer drept 3 _ ) Fylkesvise tall for drepte og skadde etter trafikantgruppe, alder og bostedsstrok er - gitt i - Nye distriktstall nr. 9 og 10, For politidistrikt og kommune foreligger det utnykte tabeller i Statistisk Sentralbyrå som viser drepte og skadde personer fordelt etter trafikantgruppe a alder.

22 SU 5, 7 Tabell 7. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrok og ulykkesgruppe Ulykkesgruppe Ulykker I alt i alt Bilførere Per- Førere og passasjerer på Førere soner Bil- Fot- av passa- Lett Annen gjeng- P åtraksjerer motor- motor- Moped Sykkel ere og spark, tor kjelke sykkel sykkel andre og ski Personer drept eller skadd I alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Noting ved forbikjøring _.. D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjoreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i alt Ulykkesgruppe A B C D E F G H I _ - _ _ J K L

23 SU 5.8 Tabell 7 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrok og ulykkesgruppe Ulykkesgruppe Førere og passasjerer på Ulyk- Bil- Fot- Bilker I alt passa- Lett Annen gjengføreri alt sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere sykkel sykkel er- Forsoner ere på av spark, trak- kjelke tor og og ski andre Personer drept eller skadd Ulykker i tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjoreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l _ 80 _ J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i tettbebyggelse i alt Ulykkesgruppe A I. II B _ C D E _... F _ G... H J _ I K L

24 SU 5.9 Tabell 7 forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrok og ulykkesgruppe Wykkesgruppe Ulykker I alt i alt Bilfø rere Førere og passasjerer på Bilpassa- Lett Annen sjerer motor- motor- Moped Sykkel sykkel sykkel Per- Forsoner ere Fotav gjeng- på spark, trakkjelke tor og ere og ski andre Personer drept eller skadd Ulykker utenfor tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning ved avsvinging F. Kryssende kjoreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen W..1. H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker utenfor tettbebyggelse i alt Ulykkesgruppe A _ 1 B _... C D E F G , H I _ J K L

25 Tabell 7 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte og skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe Ulykkesgruppe Uoppgitt om tettbebyggelse Per- Før- Førere og passasjerer på soner ere Ulyk-Bilpassa- Lett Annen gjeng- P å Fot- Bl i- av ker I alt førere spark, trak- i alt sjerer motor- motor- Moped Sykkel ere kjelke tor og sykkel sykkel og ski andre Personer drept eller skadd Ulykker i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre moteulykker _ E. Samme og motsatt kjøreretning ved avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Uoppgitt om tettbebyggelse Dødsulykker i alt Ulykkesgruppe A C B D E F G H _ _ Personer drept J K

26 (SU nr. 36, 19B1) INVESTERINGSTILTAK I JORDBRUKET MED STATSTILSKOTT Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av opplysningar frå Landbruksdepartementet utarbeidd statistikk over ymse investeringstiltak i jordbruket. I 1980 vart det utbetalt 141 mill.kroner i tilskott til fulldyrking av dekar jord. Dette er dekar lågare enn gjennomsnittet for 5-årsperioden For dyrkingstiltak som vart planlagde i 1980 var kostnadsoverslaget kroner pr. dekar. Tilskotta utgjorde i gjennomsnitt 59,2 prosent av kostnadsoverslaget. Tilskott til grøfting utgjorde 33,1 mill.kroner i 1980 og det vart grofta dekar Dette er om lag det same som gjennomsnittet for siste 5-årsperiode. i Planering med statstilskott har gått tilbake kvart Ar frå dekar i 1973 til dekar I 1977 og 1978 var det stor utbygging av vatningsanlegg samanlikna med tidlegare år. Omfanget har gått sterkt tilbake i 1979 og Siste året vart det bygt ut anlegg med kapasitet til A vatne vel dekar i en eventuell tørkeperiode. Tilskotta til denne utbygginga utgjorde i alt 15 mill.kroner, eller 42 prosent av kostnadsoverslaget. Til senkings- og lukkingsarbeid vart det utbetalt 45 mill.kr i statstilskott i Dette er ein auke på 6 mill.kroner frå året for. Arealet som.vart omfatta av arbeida var det hogste som nokon gong er registrert. 3 Det vart i 1980 utbetalt 38 mill.kroner i tilskott til siloar med eit samla volum od m. Tilskotta til silobygginga utgjorde 27 prosent av kostnadsoverslaget. Denne meldinga gir tal for tilskottsordningar som vert administrert ved hjelp av Landbruksdepartementets EDB-register. I tillegg til dei ordningane som er omtalte ovanfor, inngår tilskott til overflatedyrking, pressaftanlegg for silo og lavetørkeanlegg for høy. Til alle desse tiltaka vart det i 1980 utbetalt i alt 278 mill.kroner i tilskott frå Landbruksdepartementet. Dette er 14 mill.kroner meir enn i Tal for fylke og kommune blir gitt i serien Nye distriktstall. Tabell 1. Investeringstiltak som det er utbetalt statstilskott til. Talet på ti1tak 1) og utbetalt tilskott År Talet på tiltak, i alt Press- Senkings-. Over- vatn- saft- Låve- Full- Gret- Pla- og Siloflate-. ings- anlegg tørkedyrking nering lukkings- bygging, dyrking ing anlegg for an l egg anlegg silo Av dette fellestiltak I Tilskott i alt, kr ) Suppleringstiltak er tatt med som eigne tiltak.

27 SU 1.2 Tabell 2. Omfanget av ymse investeringstiltak som det er utbetalt statstilskott til etter fylke/bruksstorleik Groft- Senkings- FulldyrkingVatnings- Lave- Over- ing av og lukkanlegg På ut- Silo- tørke Fylke flate- tid- Planer- ingsarbeid bygg- (Inte- bygging for høy dyrk- Bruksstorleik l ) I alt legare ing (Inteingsm. ressert (Volum) (Kapabruk areal) sitet) z) ing dyrka ressert jord areal Dekar 1 m3 1 Tonn ' FYLKE 1980 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark BRUKSSTORLEIK 1) Enkeltanlegg Uoppgitt Inntil 50 dekar " " " " dekar og meir Fellesanlegg ) Gjeld fulldyrka areal som brukaren eig og/eller leiger. 2) Gjeld bruk som har fått nedskrivingstilskott til driftsbygningar, og der driftsplanen har nydyrking som vilkår for utbetaling av nedskrivingstilskottet.

28 SU 1.3 Tabell 3. Relativt omfang av dyrking, grøfting, planering og silobygging som det er utbetalt statstilskott til Fylke Fulldyrking, grøfting og planering i Prosent av fulldyrka jordbruksareal i drift pr. 20/6 Fulldyrking Grøfting Planering Prosent Volum av nybygde siloar pr. husdyri l eining" pr. 20/6 m , *************** 0, , , OOOOO OOOOOOOOOOO 1, , ,94 0,98 0,38 0,78 0,34 0,71 0,25 0,62 0,23 0,70 0,22 0,64 0,17 0,66 0,17 0,41 0,71 0,73 0,72 0,80 0,73 0, Østfold 0,33 0,76 0,30 Akershus og Oslo 0,65 1,06 0,56 Hedmark q 1,04 0,35 0,07 Oppland 0,82 0,29 0,07 0,53 Buskerud 0,70 0,11 0,63 Vestfold 0,20 0,15 0,56 Telemark 0,71 0,16 0,83 A ust-agder OOOOOOOOO OOOOOO. 0,85 0,06 0,45 Vest-Agder 0,61 0,01 0,57 Rogaland 1,39 0,02 0,45 Hordaland 0,98 0,04 0,19 Sogn og Fjordane 1,12 0,04 0,67 Møre og Romsdal 1,90 0,03 0,76 Sør-Trøndelag 0,92 0,30 1,09 Nord-Trøndelag. OOOOO... OOOOOOOO 0,85 0,19 1,02 N ordland OOOOO ,69 0,16 0,49 Troms ,23 0,08 0,68 Finnmark 3,31 0,13 0,23 0,26 0,56 0,60 0,50 0,65 0,49 0,65 0,77 0,55 0,83 0,90 1,13 0,99 0,96 0,86 0,97 1,00 1) 1 husdyreining = 1 ku, 2 ungdyr 1-2 år, 3 ungdyr under 1 år, 10 sauer over 1 år, 6 geiter over 1 år. Tabell 4. Planlegging og gjennomføring av ymse investeringstiltak med statstilskott Fulldyrking Grøfting Planering Plan- Plan- Utført Utfort Plan- Utført lagt lagt lagt Dekar Senking/lukking (Interessert areal) Utført Silobygging (Volum) Planlagt Planlagt Utført OS *0 *. Os ) Medrekna oppgåver f.o.m. juli ) )

29 SU 1.4 Tabell 5. Investeringstiltak som det er løyvt statstilskott til. Kostnadsoverslag pr. eining og løyvt tilskott i prosent av kostnadsoverslaget. Tal for fylke/bruksstorleik Fylke Bruksstorleik Kostnadsover- Løyvt tilskott i prosent av slag pr. dekar Kostnads- kostnadsoverslaget overslag Full- Full- Pla- Silo- Senk- Vatn- Groft- pr. mi Gret- ing/. dyrk-. dyrk-. ner- bygg- ings- 'fig silovolum in g lukking ing ing ing anlegg ing Kr Prosent ,7 38,7 40,1 36,3 52,5 38, ,0 39,7 36,7 35,2 50,2 39, ,9 40,0 40,9 32,5 54,1 42, ,7 40,1 41,8 31,4 57,8 42, ,5 40,0 37,8 30,3 54,2 40, ,5 38,8 35,1 26,7 57,4 40, ,2 36,9 36,6 28,7 55,9 42,0 FYLKE 1980 Østfold ,9 39,2 34,0 39,3 53,7 43,6 Akershus og Oslo ,4 39,3 38,4 40,3 53,4 36,2 Hedmark ,2 35,6 36,3 22,2 62,7 40,0 Oppland ,1 38,2 33,9 37,4 59,0 43,8 Buskerud ,8 38,8 23,4 45,9 51,0 43,3 Vestfold ,9 38,2 32,1 26,3 51,9 43,4 Telemark ,3 33,9 34,1 41,3 52,1 40,7 Aust-Agder ,3 34,0 21,1 46,4 55,5 40,9 Vest-Agder ,9 32,7 38,9 39,0 56,3 35,0 Rogaland ,2 31,7 28,9 29,1 56,0 41,6 Hordaland ,8 27,2 33,2 35,5 52,8 35,0 Sogn og Fjordane ,0 30,4 23,6 33,3 55,1 43,4 More og Romsdal ,3 28,9 30,4 29,2 58,3 45,3 Sør-Trondelag ,2 33,7 44,3 24,3 53,5 35,0 Nord-Trøndelag ,0 36,9 44,0 21,1 52,3 40,8 Nordland ,7 47,2 41,0 22,7 53,2 40,6 Troms ,4 45,7 44,3 26,5 53,1 - Finnmark ,1 49,6 43,4 21,4 53,9 37,5 BRUKSSTORLEIK 1 ) Enkeltanlegg Uoppgitt ,3 38,1-57,0 50,0 35,0 Inntil 50 dekar ,4 35,7 34,2 40, dekar ,1 37,0 36,4 29, " ,6 37,3 33,7 23, " ,7 37,2 35,0 21, " ,4 37,2 35,7 18, dekar og meir ,3 37,5 36,7 19,3.... Fellesanlegg ,7 33,4 43,2 27,3 65,2 45,9 1) Sjå note 1, tabell 2.

30 SU 1.5 Tabell 6. Planlagt fulldyrking etter høgdesonar. Fylke Dekar Fylke I alt Hogdesonar. Meter over havet meter og meir I ALT Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 7. Planlagt fulldyrking etter vegetasjonstype, jordart og steinmengde/blokkinnhald. Fylke Dekar Steinmengdiblokkinnhald Vegetasjonstype Jordart i mi/dekar Fylke Bar- Lauv- Annan Torv- Leir- Sand- Inntil Over skog skog vegetasjon jord jord jord I ALT Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

31 SU 1.6x Tabell 8. Silobygging som det er løyvt statstilskott til etter type silo og byggemateriale Ar I alt Sirovolum Tårnsiloar Plansiloar pr. silo Av anna Av anna Av Av Av Av Tarn- Planmaten- I alt materi- tre betong tre betong siloar siloar ale ale m Tabell 9. Siloar, silovolum og pressaftanlegg som det er løyvt statstilskott til etter lagrings- og disponeringsmåte for silopressaft Talet på siloar I alt Etter lagring av pressaft Etter disponering av pressaft I landkum/ I sær- Til Spreiing Innfilt- Utslepp Ingen gjødsel- skild fôr på jord rering i sjø kjellar beholdar Silovolum, m Talet på pressaftanlegg Tabell 10. Vatningsanlegg som det er loyvt statstilskott til Areal som kan vatnast etter Rørlengde etter rortype Kostnadstrykkforhold for anlegget overslag Hurtig- Pumpe Natur- Pumpe pr. dekar kop- m/elek- I alt Plast Anna I alt leg m/forbr. som kan lings- trisk trykk motor vatnast rør motor Km Dekar Kr

32 SU 7x (SU nr. 36, 1981) SKOGGROFTING 1980 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggretingen viser at det i hele landet ble tørrlagt knapt dekar Ryr og vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg. Grøfting på andre skogkulturfelt er ikke med. For dekar har en fått oppgitt marktypen, som viser at dekar var vannsyk skogsmark, dekar næringsrik tilsigsmyr, dekar svakt tilsigspreget Ryr og 600 dekar ren nedbærsryr. I privatskoger ble det tørrlagt dekar, i kommuneskoger 700 dekar, i statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger 500 dekar og i bygdealmenninger 800 dekar. Samlet grøftelengde var km. Av dette var 27 km kanaler og dype avlopsgreter, km. vanlige grøfter og 21 km halvdype grøfter og overflaterenner. De samlede utgifter til skoggrofting i 1980 var 5,1 mill. kroner. Det ble utbetalt 2,6 mill. kroner i statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 294 kroner pr. dekar tørrlagt areal. Graving av kanaler og dype avlopsgreter kostet i gjennomsnitt kr 6,46 pr. meter, vanlige grøfter kr 3,82 pr. meter og halvdype grøfter og overflaterenner kr 2,73 pr. meter. I tillegg kommer utgiftene til klopper, sprenging mv., som utgjorde kr 0,15 pr. meter grøft, og utgiftene til planlegging, administrasjon mv., som utgjorde kr 0,10 pr. meter. Skoggrofting 1980 Fylke v dette Grøfte- Grøfte- Tørrlagt Samlede statsfelt lengde areal utgifter tilskott I-Km I Dekar I kr Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland I alt 9421) Av dette Privatskoger 8951) Kommuneskoger 1) Statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger Bygdealmenninger ) Uten Oppland.

33 SU 8.1 (SU nr. 36, 1981) FISKEOPPDRETT 1980 Statistikken over fiskeoppdrett i 1980 omfatter alle anlegg med konsesjon. Det var i alt 347 anlegg med produksjon i Av disse hadde 307 matfiskproduksjon. I alt 87 anlegg produserte yngel og settefisk. Statistikken viser at det var 256 anlegg med slakt av laks og/eller regnbueaure. Det ble slaktet i alt tonn laks og tonn regnbueaure i Tilsvarende tall for 1979 var tonn laks og tonn regnbueaure. Førstehåndsverdien av det som ble Solgt var 261 mill. kroner, mot 224 mill. kroner i Av de 261 mill. kronene var 190 for laks og 71 for regnbueaure. 15 prosent av laksen gikk direkte til eksport, mens resten ble solgt gjennom salgsorganisasjoner/grossister. Prisene i tabell 2 er gjennomsnittlig forstehåndspris for all registrert produksjon. Oppgavene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, og statistikken er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. Tabell 1. Slakt av laks og/eller regnbueaure Ar Fylke Anlegg med slakt regn- Med eget I alt Av laks Av bueaure klekkeri Slaktet mengde Regn- I alt Laks bueaure Tonn Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark }

34 SU 8.2 Tabell 2. Kvanta og priser ved salg av matfisk og settefisk fra anlegg Varetype Solgt i alt Førstehånds salgspris Tonn Kr pr. kg Laks, matfisk I alt ,50 39,94 45,92 Under 3 kg ,22 37,28 38, kg ,06 39,36 44,27 Over 5 kg ,68 43,82 52,12 Regnbueaure, matfisk I alt ,93 19,20 21,10 Under 0,5 kg ,24 19,01 17,25 0,5-2 kg ,16 17,23 18,39 Over 2 kg ,75 21,74 23,32 Laks, settefisk stk. Kr pr. stk. Lakseuncier ,77 1,02 2,30 Smolt, ettårig ,05 8,07 7,39 Smolt, eldre ,99 7,79 11,13 Rengbueaure, settefisk Ettårig ,47 2,04 2,54 Eldre ,54 2,41 3,16 Tabell 3. Matfiskanlegg med oppgaver over utnyttet kapasitet, etter damtype Damtype Anlegg 1) Produksjonsenheter Kapasitet m 3 I ALT Jorddammer Flytedammer Ferskvann Saltvann Innhegninger Avstengninger Andre typer ) Ett anlegg kan ha flere damtyper.

35 SU 8.3x Tabell 4. Matfiskanlegg. Kapasitet Fylke Anlegg i alt Av dette med oppgitt ka asitet tnyttet kapasitet ved anlegg med oppgave I alt Pr. anle m Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i

36 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 7, 1981 Tallene er mottatt i tiden 24/8-28/8 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 88) Arbeidsløyse Animalsk jordbruksproduksjon Detaljomsetningsindeks Timefortjeneste Kol. A Mars 229,6 April 217,7 Mai 199,4 Juni 183,0 Kol. B April 83 Mai 125 Kol. C Juni 278 Kol. I 4. kvartal 61,45 (237,3) (118) (290) (59,79) Sverige (tabell 89) Arbeidsløyse Produksjonsindeks, industri Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utforsel Konsumprisindeks Kol. A Juli 104 Kol. B Juni 111 Kol. C.a. Juli Kol. C.b. Juli Kol. H Juli 272 (86) (112) (18 000) (12 400) (270) Storbritannia (tabell 90) Sysselsetting Kol. A 1. kvartal (21 343) Arbeidsløyse Kol. B Juni 2 576,6 (2 456,9) Detaljomsetningsindeks Kol. D Juni 121 (120) Reuter's råvareindeks, uketall 17/8-21/8 307 (314) Engrosprisindeks Kol. I Juli 416 (414) Valutabeholdning Kol. L April Mai Juni (12 583) Vest - Tyskland tabell 92) Arbeidsløyse Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utførsel Volum av utenrikshandelsen a) Innførsel b) Utførsel Bytteforhold Engrosprisindeks Kol. B Juli 1 246,2 (1 125,7) Kol. E.a. Juni (29 680) Kol. E.b. Juni (31 252) Kol. F.a. Juni 185 (182) Kol. F.b. Juni 197 (189) Kol. G Juni 86 (88) Kol. H Juli 183 (182) Sambandsstatene (tabell 94) Moody's råvareindeks, uketall 17/8-21/8 259 (260)

37 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1981 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistikk over tjenesteyting 1979 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeriog renserivirksomhet Sidetall 54 Pris kr 15,00 Utenrikshandel 1980 Hefte 1 Sidetall 344 Pris kr 20,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1979/80 Sidetall 94 Pris kr 15,00 Oljevirksomheten 1980 Sidetall 81 Pris kr 15,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner, fengslinger 1978 Sidetall 108 Pris kr 15,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Fruktbarhetsutvikling og fruktbarhetsteorier Norge i et internasjonalt perspektiv Sidetall 120 Pris kr 15,00 (SOS nr. 47) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): MIFO En modell for analyse av folketrygdens alderspensjon Sidetall 43 Pris kr 10,00 (ART nr. 125) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Tilgangen på arbeidskraft i fylkene for årene Sidetall 72 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 81/10) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 80,00 Pr. hefte " 3,00

38 ISSN