signofolk TEMA Forholdet mellom ansatte og pårørende side 9 til 21

Transkript

1 Internavis for Signo i vestfold, Bergen, Oslo og Trondheim nr. 02 / 2010 signofolk TEMA Forholdet mellom ansatte og pårørende side 9 til 21 Hvordan er forholdet mellom den ansatte i Signo - enten man kaller seg for primærkontakt, hovedkontakt eller kontaktlærer, og den pårørende - enten det er foreldre, søsken eller barn? Møt forskjellige mennesker med ulike roller. Til venstre ser du moren til Idunn på Andebu Døvblindesenter. Døvblinde Ole Elvesveen forteller om det å være medlem av hovedstyret i Signo. side 3 Akkurat begynt å jobbe på hovedkontoret. side 4 Glad for at datteren får tilbud fra ADb. side 6-7 Hvordan er primærkontaktrollen? Møt to fra Nøkkelbo. side 8-9 Helse i et helhetsperspektiv. Hvordan tenkes det på CSS? side 15 Møte mellom forskjellige mennesker med ulike roller. Illustrasjonsfoto: Kenneth Verngård t.v. i samtale med døvblinde Arne Berntsen.

2 TAnker fra generalsekretæren signofolk 2 Utvikling og samarbeid på tvers i Signo I disse dager er jeg blant annet opptatt med å rekruttere til ledige stillinger vi har lyst ut på hovedkontoret. Det er alltid spennende å lese søknader og gjennomføre intervjuer. Stillingssøknader er interessante å lese av flere hensyn. Blant annet kan en lære noe om hvordan Signo oppleves av mennesker som står utenfor oss i det daglige. Både tidligere ansatte og de som kjenner Signo på andre måter har søkt på stillingene. Denne gangen var det særlig et avsnitt i en søknad jeg festet meg ved, og også gledet meg over. Der sto det blant annet følgende:. Jeg har hatt kontakt med nn (virksomhet) også etter at jeg sluttet, og synes jeg har observert en spennende utvikling både der, men også ellers i Signo. I samtale med kollegaer på nn og andre virksomheter innenfor Signo, registrerer jeg et ønske om mer samarbeid mellom virksomhetene. Det er et uttalt ønske at vi skal vektlegge samarbeid på tvers i utviklingen av Signo. Jeg er glad for at dette er lagt merke til, internt og utenfor oss selv. Vi er helt i startfasen av dette arbeidet. I 2010 handler dette særlig om å skape møteplasser i arbeidet med døvblinde. 20. mai arrangerer vi vår fagkonferanse nummer to i forbindelse med Døvblindes år. På andre måter er vi og opptatt av å styrke samspillet på tvers. Vi håper at vi i årene som kommer stadig vil merke at vi sammen utgjør en helhet, og kan nyttiggjøre oss de mange gode ressursene vi har på tvers i organisasjonen vår. I høst har vi med dette perspektivet valgt å legge den utvidede ledersamlingen over tre dager, med blant annet fordypningsseminarer som de enkelte kan delta på etter eget ønske og egne arbeidsoppgaver. Vi har utfordret virksomhetene til å prioritere denne konferansen for sine ledere. Vi arbeider nå med de siste forespørslene til foredragsholdere. Vi håper og tror at alle har holdt av september til tre gode Signo-dager. Programmet kommer snart. Hovedstyret behandlet i sitt møte 3. mai ressursdokument når det gjelder rekruttering av døve. Konklusjonen er klar, vi ønsker flere døve ansatte. Spørsmålet er, hvordan arbeider vi for å nå denne målsettingen? Før dokumentet var vedtatt deltok representanter fra virksomhetene i en arbeidsgruppe som laget førsteutkast til ressursdokument. Her ble det reist flere viktige debatt-tema og spørsmål. Dokumentet gikk så på høring i alle våre virksomheter. Høringssvarene dannet bakgrunn for det endelige ressursdokumentet som lå som innstilling til hovedstyret. Der hadde vi en spennende drøfting. Debatten skal nå gå i de enkelte virksomhetene igjen. Dette er et godt eksempel på en av flere måter å arbeide på innenfor helheten vi utgjør. Tospråklige arbeidsplasser er med på å skape og opprettholde et godt miljø. Boka Opp med henda! skrevet av Rycontolkene, er et godt verktøy i den sammenheng. Den har eksempler som er lette å kjenne seg igjen i. Les og bli inspirert til å kommunisere på en rikere måte enn du kanskje allerede gjør. SIGNOfolk er en internavis utgitt av Stiftelsen Signo. Opplag: ca 1100 AnsVaRLig REDaKTØR: Inger Helene Venås. REDaKTØR: Elisabeth Moe. TRYKK: Rycon AS. STOFF OG TIPS sendes: e-post: elisabeth.moe@signo.no, Tlf: , Teksttelefon: FLYTTET? Adresseendring til stiftelsen@signo.no

3 Nytt fra signoverden - hovedkontoret signofolk 3 Døvblind og medlem av hovedstyret Ole Elvesveen er født døv og mistet etter hvert synet helt i voksen alder. Han har likevel glede av sitt verv i hovedstyret i Signo. Tekst&foto: Elisabeth Moe Elvesveen er oppnevnt av døvblinde-organisasjonene i Norge til å sitte som deres representant i Signos hovedstyre. Han ga hovedstyret innblikk i hvordan han som døvblind opplever å sitte i styret, og hvordan han forbereder seg. Jeg bruker mye tid til å sette meg inn i sakspapirene, og første gang tenkte jeg; skal jeg virkelig lese alt dette? Generelt er det alt for mange forkortelser. Det er ofte vanskelig å oppfatte. Hjemme har han både førerhund og kone som gjør hverdagen enklere. Kona mi, Torill hjelper meg mye med å lese. Ellers bruker jeg leselist både på pc en og på mobilen. Så er jeg jo avhengig av taktil tegnspråktolking til møtene, og det er ikke alltid like lett å få til. Jeg trenger ideelt sett tre tolker på et slikt tungt møte. Det er veldig slitsomt å tolke taktilt, men det går med to, om det bare blir tatt nok pauser, påpeker Elvesveen. I sin tid sa tidligere generalsekretær i Signo, Gunnar Dehli at jeg var en pioner som døvblind medlem av styret, og jeg føler at jeg har noe jeg skulle ha sagt her. Det er både fint, spennende og lærerikt å være med i slike verv som dette. Da Ole ble medlem av blindeforbundet, gikk han på braille-kurs (punktskrift) og bruker det aktivt når han leser. Men ikke for lange tekster av gangen, fingertuppene Taktil tegnspråktolking på møtene. Ole Elvesveen t.h. mine er ikke så følsomme lenger. Det har vært for mye håndarbeid opp igjennom årene, smiler han. Hovedstyret i Signo er ikke det eneste styret han sitter i. Ole ramser opp flere tillitsverv som har tilknytning til døvblindearbeid både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder kommunikasjonen med hovedstyremedlemmene, mellom møtene, så foretrekker han e-post. Ellers er det viktig at dere kommer bort til meg, starter med å fortelle hva dere heter, så kan vi snakke sammen. Her er oversikten over prosjektene som har fått tildelt midler: 1. Rettssikkerhet for døve og hørselshemmede i straffesaker 2. Innsatte med funksjonsnedsettelser en kartlegging av forekomst og tilrettelegging i norske fengsler 3. Hørselshemmedes stilling i rettspleien med fokus på rettssikkerhet og likebehandling i strafferetten 4. Døve og hørselshemmede i rettspleien 5. Rettens som produktivt mulighetsrom: arena for anerkjennelse og/eller marginalisering? Døve som tiltalt, anklager og offer i Skandinavia de 10 siste årene. Mer informasjon:

4 Ny leder av fagavdelingen Katrine Fyhri: signofolk 4 Med hjertet i hånden er absolutt ikke en selvfølge, det å virkelig bli møtt på disse premissene, rundt omkring. Fagavdelingen på hovedkontoret får ny leder, og styrker med det sin kompetanse på systematisk utviklingsarbeid, boligsosialt- og interessepolitisk arbeid. Katrine Fyhri ønskes velkommen! Tekst & foto: Maj-Christel Skramstad Da Katrine Fyhri (40) leste utlysningsteksten om ledig stilling på fagavdelingen på hovedkontoret, gjorde hjerte et lite hopp. Hun ble umiddelbart tiltrukket av de spennende arbeidsoppgavene og ante at her kunne hun gjøre nytte for seg. Jeg gikk nysgjerrig inn på Signo.no og fikk virkelig øyene opp for det omfattende og mangsidige arbeidet i stiftelsen, forteller Katrine. Spillerom Hun er tiltrukket av spillerommet som hun sanser at Signo har, knyttet til tilbud og utvikling sammenlignet med mer tungrodde stat og kommune. Kombinasjonen av overordnet arbeid og nærheten til den enkelte virksomhet, er en god blanding. Jeg setter også pris på det uttalte verdigrunnlaget som gir et fundament og en retning. Jeg hadde fra før av et inntrykk av Signo som leverandør av høy kvalitet. Etter bare en dag i ny jobb er Katrine allerede inspirert av de store mulighetene som ligger til faglig samspill og samarbeid virksomhetene i mellom, og har allerede møtt mange engasjert mennesker. Hun forteller selv engasjert om viktigheten av det å kommunisere det å kunne uttrykke tanker og bli forstått, og hvor vesentlig dette er i et menneskes liv. For Signo-ansatte er dette kanskje selvfølgelig, men det Klar til innsats På spørsmål om hvilke av sine egenskaper hun tror blir sentrale i arbeid fremover, trekker Katrine frem at hun har nettopp stort engasjement, er analystisk og glad i å jobbe med utviklingsoppgaver. Hun verdsetter samarbeid på tvers av ulike fagområder og ønsker å være med å skape nye arenaer for sampill. Jeg ønsker å dokumentere det som foregår for at vi skal dra videre veksel på hverandre. Det vil kreve systematisk jobbing med innhenting av informasjon på ulike områder, sier Katrine og gestikulerer ivrig. Hun kan ikke tegnspråk, men behersker elementær norsk med tegnstøtte, fordi et av hennes barn trenger det i sin kommunikasjon. Katrine har vokst opp på Nordstrand, studert i Oslo og London og bor nå på Høyenhall med mann to barn på seks og syv år. Hun er familiekjær og ser alltid frem til fredagskvelden med sushi og å slange seg på sofaen. Bakgrunnen hennes er rik og allsidig. Hun har master i avvikssosiologi, lang erfaring med interessepolitisk arbeid tilknyttet Norges handikapforbund og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger, og har løst mange oppgaver knyttet til utvikling og offentlige høringer. Hun har også jobbet mye med boligsosialt arbeid - i dette ligger planlegging av tilrettelagte boliger for ulike brukere. Katrine har også erfaring med barnevern og med et europeisk prosjekt for å utvikle tjenester for mennesker med sjeldne funksjonshemminger (Eurordis). Den røde tråden har vært å utvikle tjenester for vanskeligstilte, og de siste årene rettet særlig mot personer med funksjonsnedsettelser. Et brennende hjerte Jeg er engasjert og blir sint når jeg møter urettferdighet og dårlige holdninger til annerledeshet. Noen grupper, vil på grunn av holdninger og forvaltning, stadig oppleve at de ikke får mulighet til å leve ut sitt potensial, gløder hun. For det Katrine virkelig brenner for, er at alle mennesker skal få muligheter ut ifra sitt potensial. På fritiden liker hun å sykle, ta del i ungenes aktiviteter og hagearbeid. Endelig kommer tulipanene mine snart, forteller hun med sommer i blikket. Katrine setter nemlig også pris på de små gleder. Det å skifte fra tunge støvler til småsko, for eksempel, utbryter hun. Men akkurat nå føler jeg meg bare veldig heldig som skal få ta fatt på dette spennende arbeidet i fagavdelingen, og å bli kjent med virksomhetene, sier Katrine med et varmt smil.

5 signofolk 5 Roller og begreper i Signo Det kan være forvirrende med ulike begreper i forhold til relasjonen mellom pårørende og den som mottar tjenester hos oss. Her er en oversikt som kanskje kan være til hjelp. Av Elisabeth Moe Tjenestemottaker Signos målgruppe Alle som mottar tjenester fra Signo i en eller annen form. Verge og hjelpeverge Det er kun personer som er umyndige i Norge som har verge. Rollen er beskrevet i vergemålsloven. Det er stor forskjell på en verge og en hjelpeverge, og nesten ingen i Signo har verge, bortsett fra mindreårige elever, slik det fungerer generelt i samfunnet. En hjelpeverge er regulert i vergemålsloven og oppnevnes av overformynderiet i kommunen, ofte etter anbefaling fra lege. Som oftest velges et familiemedlem til rollen, som regel mor, far eller søsken. Også personer utenom familien kan få en slik oppgave. Hjelpevergens oppgaver er bestemt ut fra oppnevningen og går hovedsakelig ut på å kontrollere/ hjelpe til slik at tjenestemottakerens økonomiske midler blir brukt forsvarlig og til dennes beste. Kommunen er forpliktet til å sende hjelpevergen en kopi av vedtaket om bistand. Videre er hjelpevergen høringsinstans i forhold til mer omfattende tiltak som settes i verk rundt den enkelte og da særlig i forhold til eventuelle vedtak om bruk av tvang etter sosialtjenestelovens 4A. Det kan være et problem å få tak i hjelpeverger til noen av Signos brukere, fordi det er et ubetalt verv og tegnspråkkompetanse er ønskelig. En egen hjelpevergeavtale kan regulere forholdet mellom den enkelte hjelpeverge og virksomheten den er tilknyttet. Pårørende De fleste er pårørende til en eller annen. Nærmeste pårørende er den som blir kontaktet om noe skjer. Og man kan selv velge hvem det skal være. I Signo-sammenheng er det som oftest foreldre, søsken, barn eller ektefelle. Man kan også ha flere pårørende. Signo gir tilbud til pårørende i form av veiledning og kurs, for eksempel foreldrekurs på AKS. Tjenesteyter - ansatt i Signo Alle medarbeidere i Signo er med på å yte tjenester til Signos målgruppe. Primærkontakt En primærkontakt har rollen som tilrettelegger av hverdagen for tjenestemottaker med fokus på selvstendighet og mestring. Jobben som primærkontakt innebærer et stort ansvar og er omfattende. Han eller hun koordinerer tjenestemottakerens tilbud, og er ansvarlig for arbeidet med individuell plan. Et avgjørende premiss i dette arbeidet er å legge til rette for brukermedvirkning og valg i eget liv. Kontaktlærer En kontaktlærer på AKS utarbeider, i samarbeid med andre lærere, individuell opplæringsplan og halvårsrapport. Det er kontaktlærer som er bindeleddet til foreldre/foresatte. Hjelpeverge og pårørende Det er mange hjelpeverger som ikke er pårørende, og mange pårørende som foretrekker ikke å ha en hjelpevergefunksjon. Hjelpevergerollen er klart definert, mens pårørende-rollen praktiseres ulikt. Geografisk avstand kan for eksempel være et hinder for hyppig kontakt, men det arbeides med å utnytte mulighetene som tekniske hjelpemidler gir. Hovedkontakt På elevhjemmet på AKS har hver enkelt elev en hovedkontakt. Hver annen uke har skole og elevhjem samarbeidsmøter. (Se mer info på side 11) Team Rundt de aller fleste av Signos tjenestemottakere finnes det et tverrfaglig team. Teamets fremste oppgave er å koordinere tiltak og tilbud til den enkelte og i fellesskapet denne fungerer.

6 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 6 Idunn Lyngar Owe - ei sjelden jente Når en mor kan slappe av, senke skuldrene og slippe sitt multihandikappede barn som hun kjenner så godt, og gi det over til andre, er det en tillitserklæring av dimensjoner. Når det gjaldt Idunn på 18 var det bare Andebu Døvblindesenter (ADb) som fikk den tilliten. Mor og datter: - Jeg er stolt av den hun har blitt, sier Camilla fornøyd. Vi er fornøyde med tilbudet på ADb. Tekst & foto: Elisabeth Moe Idunn ble født med en sjelden kromosomfeil, forteller mor Camilla Lyngar. Det var ingen som hadde hørt om denne funksjonshemningen den gangen. Og legene visste ikke om hun kom til å leve opp i det hele tatt. Idunn var blind og sterkt hørselshemmet i tillegg til andre utfordringer, blant annet med spising, den første tiden. Hun fikk diagnosen døvblindfødt. Jeg ble bare pragmatisk. Jeg tenkte handling, mimrer Camilla. Hva gjør vi nå? Hvordan forholder jeg meg til dette? Livet litt i vakuum Etter at ernæringen var på plass ble det et prosjekt å sørge for at hun fikk optimal stimulering, samtidig som jeg ønsket å integrere henne mest mulig i et vanlig familieliv, og ikke gjøre livet hennes til et evig opphold på treningsleir. I disse hjernevask -tider kunne jeg ha sagt mye om hva miljø har å si for et ganske ugunstig genetisk utgangspunkt. Det er klart man kan si at livet mitt ble satt på vent. Jeg ble fullt engasjert i Idunns hverdagslige utfordringer. I dag er jeg i midten av 40- årene og har ingen reell yrkeskarriere. Jeg står litt i et vakuum nå. Voksenlivet mitt har vært så tett knyttet til Idunns liv at jeg for tiden føler at jeg må lære å leve mitt eget på nytt. Jeg hadde startet på en veterinærutdanning da Idunn var 14 og trodde at jeg skulle fullføre den til hun flyttet hjemmefra, men forstod etter hvert at det var umulig. Det var rett og slett for mange ting som dukket opp hele tiden, blant annet med sykehusinnleggelser og stadig nye utredninger. Flyttet hjemmefra Idunn har bodd på Bjørketun, en av boligene til Andebu Døvblindesenter, siden mai i fjor. Vi fikk råd om å flytte Idunn til ADb før hun fylte 18. Valget av tidspunkt for flytting handlet om at vi hadde sikker støtte på dette hos saksbehandlere for barn og unge i bydelen, og tilsvarende usikkert hva kontoret for voksne ville støtte. Ellers ville jeg kanskje ha ventet til Idunn hadde fullført videregående. Når det nå ble sånn, ser jeg jo at vi egentlig var modne for det. Uansett når, ville det ha vært like vanskelig å slippe henne. Jeg vet at Oslo kommune kommer til å vurdere å flytte henne til et rimeligere tilbud i bydelen. Men jeg har ingen tro på at det blir godt nok. Det kommunikasjonsmiljøet som finnes her i Andebu er unikt. Man finner det ikke andre steder. For Idunn er dette et perfekt sted å bo, med en kombinasjon av trygge rammer og utviklingspotensial. Her har hun til og med fått venner, det har hun aldri hatt før. Optimalt tilrettelagt Når man kommer inn i leiligheten til Idunn på Bjørketun, dukker ordet trivsel opp med en gang. Det er lyse vegger med godt tilpasset belysning, slik at Idunns synsrest skal få optimale forhold. I tillegg er det sterke

7 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 7 fargeklatter over alt. De fargerike bildene på veggene har rammer i rødt, blått og gult. Det er puter og sofatrekk i optimistiske og lekne nyanser. Idunn har ikke talespråk, men synge kan hun. Kommunikasjonen Når hun nynner, har hun teksten inne i seg. Da er det viktig at jeg også kan teksten, slik at jeg vet hva hun vil si. Idunn har akkurat kommet hjem fra skolen da vi kommer på besøk. Hun nynner på Epler og pærer, de henger på trærne Tenker du på epler, Idunn? spør mor. Ja, det stemmer! Hun har sitt eget tegnspråk, og de som kjenner henne, forstår. Slik kommuniserer de. Jeg skulle gjerne hatt et oppfriskningskurs i taktilt tegnspråk. Jeg ser at Idunn har godt utbytte at vi bruker tegn på den måten. Dessuten har hun utviklet det taktile etter at hun flyttet hit. Det er fordi hele personalet på ADb er eksperter på det. Det er veldig verdifullt. Idunn vokser på det og forholdet vårt får en dypere dimensjon. Hun kan utrykke mer hva hun ønsker. Jeg har prøvd å gi henne den ballasten at hun skal bli hørt. Ha integritet i sitt eget liv. Det kan for eksempel være enkle ting som det å bestemme hva hun vil spise og ha på seg, men det er viktig for henne. Forventninger til personalet Som mor setter jeg pris på å bli møtt med åpenhet av de som jobber her. Og med en anerkjennelse fra dem på at ja, jeg kan Idunn. Det er viktig når man skal gi Idunn det hun trenger i hverdagen. Jeg liker forresten ikke ord som pårørende og institusjon. Jeg er moren til Idunn og dette er hjemmet hennes nå. Hun har flyttet hjemmefra slik som andre tenåringer gjør etter hvert. Jeg forventer også at personalet her ikke skal ha noen sperrer på hva de kan snakke med meg om, noe jeg opplever at de ikke har. Og at de har det samme synet som meg på Idunn, hun er et menneske og ikke en diagnose. Jeg mener det er uhyre viktig at samfunnet har plass til mennesker som Idunn, fordi det handler om å ivareta en grunnleggende evne og mulighet til å vise empati og omsorg for de som trenger det - uten det får vi et hardt og inhumant samfunn. Kjennskap til det som er annerledes gir alltid en utvidet forståelse, også av det som er vanlig. ADb representerer en kultur som har tid og rom for undring over og verdsettelse av det som ikke kan forstås ved første øyekast. Jeg finner en åpen og empatisk tilnærming her, der møtet med mennesket og ikke lytene står i sentrum. Jeg vil også si at Idunn har vært møtt med det samme synet tidligere som elev ved Skolen for døvblinde på Skådalen. Det var helt grunnleggende for oss! Signo som diakonal Jeg vet at dette er en diakonal stiftelse, og selv om jeg ikke har noe tro på kristendommen selv, tenker jeg det er greit at Idunn er med på en gudstjeneste her, så lenge det er en hyggelig opplevelse for henne. Vi har vært med henne på en slik tilrettelagt gudstjeneste her en gang. Jeg tror kanskje det må en form for idealisme til, for å kunne skape et såpass godt tilbud til mennesker som Idunn. Det er snakk om et menneskeverd. Å kunne se hele mennesket. Råd til ferske foreldre Det gir mange flotte opplevelser og unike perspektiver å leve et liv med en som Idunn. Men jeg kjenner også på at det har sin pris. Skulle jeg gi et råd til ferske foreldre i bransjen, så er det å sørge for å få nok hjelp, ikke ta mål av seg til å klare alt selv, og ikke vente med å be om hjelp til man har møtt veggen. Det er viktig å skape rom for å følge egne drømmer, også de langsiktige, slik at man ikke gir opp alt man tidligere har vært. Ellers blir man fort stående i et vakuum. Den vanlige foreldrerollen utvikler seg og endres med barnet. Med en som Idunn holder vi i bunn og grunn på med det samme i år etter år. Og for å få kreftene og engasjementet til å holde, kan det kanskje være lurt ha en annen arena der man fungerer litt mer som andre voksne mennesker. Da blir man også litt bedre rustet til den dagen barnet bør og skal få sjansen til å leve et eget liv. Jeg har alltid vært trygg på min kjærlighet til mennesket Idunn, og på mordatter-relasjonen. Livet med henne byr på mange, mange gylne stunder. Jeg er stolt av den hun har blitt.

8 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 8 Kristin Sønseth: Setter pris på å bistå Kristin Sønseth jobber på Nøkkelbo og har lang erfaring som primærkontakt i ulike sammenhenger. Hun setter stor pris på bistå andre mennesker når valg skal tas. Tekst: Kristin Sønseth & Elisabeth Moe Å være primærkontakt er en spennende og utfordrende jobb. Du blir kjent med mennesker på en nærere måte. Du kommer inn i livet til et annet menneske og kan hjelpe det til å utvikle seg. Du er med i både sorger og gleder, forteller Kristin. Oppgaver og ansvar Som primærkontakt har jeg ansvar for å lede teamet rundt tjenestemottakeren. Jeg innkaller til, og leder, teammøter. Jeg har evalueringsmøter og er med på å utforme handlingsplaner sammen med teamet. Jeg har kontakten med arbeidstilbudet på Grantoppen og voksenopplæringen på AKS. Jeg oppdaterer tjenestemottakers perm med ulike aktiviteter og rutiner, referater og kontaktpersoners adresser og telefonnummer. Jeg fører regnskap og holder orden på økonomien til tjenestemottakeren. Søker på legater og sender søknader til forskjellige instanser dersom tjenestemottaker trenger hjelpemidler. Jeg har også ansvar for å handle inn klær og andre ting. Jeg har kontakten med foreldre og eventuell hjelpeverge, og planlegger og legger til rette for hjembesøk og ferier. Jeg har også ansvar for tjenestemottakerens helse, og bestiller time hos lege og tannlege. Det er også viktig at han eller hun rett og slett har det bra. Noen ganger hjelper jeg også til ved å være til stede under familiebegivenheter der familien ønsker at personalet skal delta. Setter pris på Når man blir kjent med den man er primærkontakt for, ser man etterhvert hva han eller hun setter mest pris på både i fritiden og på jobb. Det kan være alt fra å gå tur i skogen, kjøre gressklipperen, bytte dekk på bilen, bygge lego og til et besøke til familien. Når man vet slike ting, er det jo lett å glede. Kontakten med pårørende Kontakten med pårørende er en viktig del av det å være primærkontakt. De pårørende forventer at jeg ser barnet deres. Primærbehovene er viktige: Har de nok klær? Sover de godt? Spiser de nok? Får de lov til å kjøpe det de trenger og har lyst på? Og sist men ikke minst: Er de friske? Det er viktig å ha jevnlig kontakt, enten ved besøk eller på telefon. Ofte er det stor avstand hjem til foreldrene. Jeg opplever at foreldre er flinke til å ta kontakt med meg om det er noe de lurer på. De ønsker at jeg forteller hva som skjer der hjemme, enten det er nye biler eller at veden har blitt hugget. Hva forventes av meg på jobb Beboeren forventer at jeg ser ham eller henne og at rutiner blir fulgt og faste aktiviteter gjennomføres. Har vi gjort en avtale, er det viktig at den blir holdt. Trygghet og stabilitet og å kunne stole på primærkontakten sin er viktig. Arbeidsgiver forventer at jeg gjør jobben min på en god og profesjonell måte, både i forhold til instruksen og det jeg får beskjed om å gjøre. Dilemmaer Av og til er teamet uenige om hvordan noe skal gjennomføres. Da må jeg ta en beslutning; blir det fjelltur eller bytur? Skal en kjent eller ukjent vikar være med på aktiviteten? Det er også mange etiske problemstillinger og man kan ikke alltid spørre hva tjenestemottakeren mener eller hva han eller hun har lyst til. Informasjonen mellom meg og pårørende går mest gjennom telefon, fordi de pårørende bor langt av gårde. Det er både foreldrene og jeg som ringer. Vi prates jevnlig, kanskje to til fire ganger i måneden. Det blir også sendt ut et informasjonsbrev noen ganger i året fra boligen. Der skrives det om hvilke aktiviteter tjenestemottakerne har deltatt på, om personal som har begynt og sluttet med mer.

9 møter mellom pårørende og ansatte Tine Dalvang: Informasjonsflyt i hverdagen Informasjonsflyt er viktig for å gjøre en god jobb som primærkontakt, mener Tine Dalvang, som er vernepleier og har jobbet som miljøterapeut på Nøkkelbo siden Tekst: Tine Dalvang & Elisabeth Moe Som teamleder har jeg ansvar for at arbeidet rundt beboeren blir gjort målrettet. Et team kan bestå av en lærer og en kontaktperson på arbeidsplassen. Ellers følger jeg opp beboerens helse, med bestilling av time hos tannlege og lege. Videre har jeg ansvaret for beboerens økonomi, strukturering av hverdagen og å gjøre framtiden oversiktlig. Jeg hjelper ham eller henne til å vedlikeholde eller skape ny kontakt med familie og venner, selv om de bor langt borte. Da bruker vi internett og webkamera. Teamlederrollen kan være krevende, synes jeg. Tine har erfaring fra primærkontaktoppgaven også fra tidligere arbeidsplasser. Setter mest pris på Som primærkontakt er jeg en som beboeren kan snakke med om ting han eller hun ønsker eller drømmer for nåtid eller framtid. For eksempel ferier, turer, arbeidstilbud eller bosituasjon. Da må jeg noen ganger bistå og se hva som er mulig å få til, og hjelpe til med å gjøre hverdagen mest mulig oversiktlig. Forventninger Beboeren selv forventer at jeg skal lytte og forstå ting han eller hun er opptatt av. De pårørende forventer at jeg bidrar til hans eller hennes trygghet i hverdagen. At vi planlegger reiser og ferier, og at jeg er tilgjengelig for dem. Fra arbeidsgiveren min forventes det at jeg er faglig oppdatert og orientert. At jeg bidrar til å skape et forutsigbart og helhetlig tilbud tilpasset beboeren. Videre at jeg tar opp og diskuterer spørsmål eller utfordringer knyttet til beboeren. Mulige dilemmaer Dilemmaer oppstår når beboeren snakker med meg om private temaer, og de pårørende eller andre ansatte ønsker å vite hva vi har snakket om. Da har jeg taushetsplikt. Hvordan løser man at beboeren og personalet rundt ønsker å jobbe med ulike mål i planen? Kan man for eksempel velge noen mål hver? Dette er ting som fortløpende må tas stilling til. Informasjonsflyten fungerer som regel bra. Jeg tror det er viktig å bli kjent med de pårørende. Noen ønsker mye informasjon og andre litt mindre. Videre er det viktig å få tak i beboerens historie. På den måten forstår man både de pårørende og beboeren bedre. signofolk 9 Trygg og tilfreds som pårørende Marit Skyltbæk er søsteren til en av beboerne på Nøkkelbo. Broren har bodd i Andebu i snart 50 år. Tekst: Marit Skyltbæk & Elisabeth Moe Jeg tror ikke man finner et slikt miljø som på Nøkkelbo noe annet sted. Personalet er stabilt og nesten alle kjenner alle. Både beboere og ansatte er kjent i Andebu og veldig mange av de som bor i bygda har vært tilknyttet Signo på ulike måter, forteller Marit Skyltbæk. Mange kan tegnspråk og hjelper og forstår. Jeg vet at for eksempel naboer følger med på vinterstid, når en døv eller døvblind person er ute og går. Da hender det at noen ringer og klager på at veien er dårlig strødd og utrygg. Mitt ansvar er å holde kontakt med min bror og Nøkkelbos ansatte. Jeg ska følge opp min brors tilbud og være til stede i høytider og andre steder hvor han trenger meg. Jeg er også fungerende hjelpeverge og holder oppsyn med økonomien hans. Jeg har alltid blitt møtt med varme og forståelse av ansatte og primærkontakten til min bror. Jeg føler meg helt trygg på at hans interesser og ønsker blir ivaretatt både når det gjelder bolig, arbeid og fritid. Som pårørende trenger jeg åpenhet og forståelse for mitt syn. Jeg har blitt møtt slik i mange, mange år, selv om jeg vet at det ikke alltid har vært slik om man går virkelig langt tilbake i tid. Jeg forventer at virksomheten setter mennesket i fokus slik at beboeren får et optimalt tilbud ut fra de rammer som er gitt. For meg er kontakt og kommunikasjon noe jeg setter stor pris på. Det finnes bagateller jeg har irritert meg over i årenes løp, men jeg må si at løsningene oftest ikke ligger mer en telefonsamtale eller et møte unna. Jeg føler meg trygg og tilfreds som pårørende. Vi som pårørende har også et ansvar med å følge opp slik at ting utvikles videre. Ingen ting er så bra at det ikke er rom for forbedringer. Lykke til med videre arbeid.

10 signofolk 10 Rekruttering av døve og døvblinde Det er en løpende målsetting for Signo å ansette døve og døvblinde medarbeidere. En arbeidsgruppe har laget et ressursnotat som ble behandlet i hovedstyret den 4. mai. Tekst: Elisabeth Moe Rekrutteringsarbeid i Signo med et spesielt fokus på døve og døvblinde kan settes ytterligere i system, sier Inger Helene. Det var grunnen til at vi har satt ned en arbeidsgruppe som laget dette ressursnotatet. Det har vært ute på høring i virksomhetene. Med utgangspunkt i notatet og svarene fra virksomhetene, ble et ressursdokument vedtatt på hovedstyret. Bevissthet hos virksomhetene Hovedstyret ber nå alle virksomhetene om å sette spørsmålet på sakskartet i egne virksomheter og også rapportere til egne styrer om hvordan de arbeider metodisk med dette. Det er viktig at dokumentet brukes framtidsrettet og inspirerende i vår organisasjon, og at det er en bevissthet hos dem som rekrutterer og de som har ansvar for personaloppfølging, sier Inger Helene. Signo bør også ha et fokus på å rekruttere døve til lederstillinger og på hvordan vi kan bygge lederkompetanse internt. Døve en ressurs I ressursdokumentet heter det blant annet at døve ansatte er gode rolleog språkmodeller for Signos brukere. Det handler om identifikasjon og det å være primærbrukere av samme språkkode, men også om det å ha innsikt i og kjenne døves livssituasjon. Overfor hørende ansatte er døve medarbeidere viktige både for å opprettholde tegnspråkmiljøet og i forhold til sine erfaringer med døv identiet og kultur. Noen konkrete oppfølgingsforslag er: - Rekruttering av døve og døvblinde inngår som fast punkt i virksomhetsplaner/årsplaner. - Virksomhetene innarbeider punkter fra ressursdokumentet i sine ansettelsesrutiner. - Bevissthet i forhold til hvilke formuleringer som brukes i stillingsannonser. - Alle ledere i virksomhetene bevisstgjøres på det ansvaret de har for arbeidet med å skape og opprettholde gode tospråklige arbeidsmiljøer. - Det skal finnes oppdaterte planer for å videreutvikle de ansattes tegnspråkferdigheter. - Det må vurderes hvordan medarbeidere som ønsker norskopplæring møtes. Ulike holdninger I arbeidet er det også kommet frem ulike holdninger til om døve kan inneha alle typer stillinger. Hovedstyret utfordret derfor også til drøftinger omkring hvorvidt det er stillinger i Signo døve ikke kan inneha, koblet opp mot et bevisst forhold til tilpasningsmuligheter og nedbryting av barrierer. Hovedfokus må ligge på ivartakelse av brukernes behov. Det skal bli spennende å se hvordan dette nå følges opp, avslutter generalsekretæren. Utvikling av antall døve ansatte i Signo siden 2004: 2004: : : 151

11 AKS signofolk 11 møter mellom pårørende og ansatte Samarbeidet mellom hjem og skole på AKS - Kontaktlæreroppgaven gjør arbeidet vårt både spennende, unik, utfordrene og meningsfull, forteller Mona Pettersen og Kristina Vogl Berge. De jobber begge som lærere på AKS. Tekst: Mona Pettersen, Kristina Vogl Berge & Elisabeth Moe På skolen samarbeider vi både med elevhjemmet og foreldrene om elevens trivsel og rutiner, samt fysiske og psykiske behov. Et nært samarbeid med foreldrene om eleven er viktig, og en helt nødvendig forutsetning for at eleven skal få et godt og tilpasset skoletilbud. Vi forplikter oss også til å ha jevnlige møter med kommunen og fylkeskommunen. I tillegg hender det at vi deltar i samarbeidsmøter med avgiverskolen for å sikre en god overgang til AKS - spesielt i de tilfeller der foreldrene bor langt unna og ikke har daglig kontakt. Vi bruker kontaktbok, telefon og jevnlige møter som informasjonsflyt mellom oss. På elevhjemmet Elevene med lang reisevei, bor på elevhjemmet på Sukke i Andebu. Med hjemreise annenhver helg, pluss alle ferier. Der jobbes det etter en teammodell; de ansatte er delt opp i team og har ansvaret for en gruppe elever. I tillegg har hver enkelt elev en hovedkontakt. Hver annen uke har skole og elevhjem samarbeidsmøter. Ellers møtes kontaktlærer og hovedkontakt når det er behov, minst en gang i måneden. Kontaktlærer og hovedkontakt har begge samtaler med foreldre, men med ulike tema og etter avtale med foreldrene. To ganger i året er det ansvarsgruppemøter. Da er foreldre, kontaktlærer, en fra teamet og representanter fra kommune/fylke tilstede. Det kan ofte være tungt for en elev å bli revet ut av det familiære og sosiale nettverket sitt hjemme og da har det nok hendt at vi har strukket oss utover ansvar og plikter, fordi vi ser at det trengs noe ekstra. Det bidrar til å skape en tryggere relasjon elevene imellom, mellom eleven og personalet på elevhjemmet, og mellom eleven og læreren på skolen. Vi ser at initiativ som forbedrer og utvikler kommunikasjonskompetansen blir satt pris på. Foreldrene setter også pris på at vi ser hver enkelt elev som det unike han eller hun er. Det forventes at vi arbeider i henhold til oppsatte mål i individuell opplæringsplan (IOP), som et resultat av samarbeidet mellom foreldre og elev og de krav som Opplæringsloven stiller til dokumentasjon av undervisningen. Dilemmaer kan oppstå når vi tar på oss for mange av de tradisjonelle foreldreoppgavene som f. eks å kontakte lege eller tannlege. På skolen AKS driver opplæring for både grunn- og videregående elever fra hele landet. Skolen forholder seg til Opplæringslova og undervisningen bygger på Kunnskapsløftet. Elevene er delt i grupper på tre til fem elever. Hver av dem har en kontaktlærer som utarbeider, i samarbeid med andre lærere, IOP og halvårsrapport. Det er kontaktlærer som er bindeleddet til foreldre/ foresatte. De elevene som ikke bor for langt unna, bor hjemme i skoletiden.

12 det skjer i SIGNO signofolk 12 Seminar for Tolk på arbeidsplass Hvordan kan vi få bukt med tolkenes unnlatelsessynder, og heller bidra til å skreddersy tolkebestillingene våre? Og kan tolken, ved å forberede seg som en revyartist, finne sin indre lampe? Av Rycon AS ved Kristin Bergh Fra gjennomgang av sketsjen En fortelling om nudistenes akedag på Svalbard med Øyvind Angeltveit (t.v) og Kristin Øhrn Øvregård. Den 19. og 20.april var det tolkeavdelingen på Rycon AS sin tur til å arrangere Tolk på Arbeidsplass-ordningens seminar på Helga Engs hus på Universitetet i Oslo. Til sammen møtte 53 deltagere fra Signo Midt-Norge, Møller kompetansesenter, ASVO Bergen AS, Skullerud Voksenopplæringssenter, Statped Vest, Tolketjenesten i Hordaland, A2G Grafisk, Tolketjenesten i Sør-Trøndelag, Grantoppen AS, Nedre Gausen kompetansesenter, Tolketjenesten i Vestfold, Tolketjenesten i Oslo/Akershus og tolkestudenter fra Universitetet i Oslo. Opp med henda! Linda Stadshaug og Camilla Foote presenterte Rycons ferske bok Opp med henda! Kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser. De ønsket at vi skulle få mulighet til å bli kjent med den og å se nytteverdien. Tolkenes unnlatelsesynder I mange situasjoner ser vi at kommunikasjonen mellom hørende og døve kunne vært enda bedre, men vi kvier oss for å gripe inn eller gjøre noe med situasjonen, sa Foote og Stadshaug. Årsakene kan være flere: Fordi vi tenker at dette bryter med våre etiske retningslinjer og nøytralitet, vi tenker at det ikke er vår oppgave å bry oss om hvordan andre kommuniserer. Vi skal kun tolke denne kommunikasjonen, eller vi er redde for å bli upopulære. Som tolk har vi fokus på kommunikasjon, mens andre deltagere har fokus på selve gjennomføringen av møtet. Hva kan tolken gjøre i slike situasjoner? Tolkenes bidrag til bevisstgjøring Det kan være greit å avklare hva slags tolkebehov som finnes i ulike situasjoner: Når tolkene bidrar til bevisstgjøring hos andre på hvilke valg de gjør i forhold til sin kommunikasjon, ser man for seg at bestillingene fra de ulike tolkestedene etter hvert kan skreddersys: Hvem har behov for at tolken oversetter til tegnspråk? Hvem ønsker at tolken oversetter til norsk tale? (Uavhengig av hvem som er døv og hørende) Tolken bidrar med veiledning i forhold til bruk av tegn og tale/tegnspråk Tolken bevisstgjør hvilke elementer som kan forsvinne ved bruk av tegn til tale Tolken bidrar til å øke kunnskapen rundt forskjell på tegn og tale og tegnspråk Tolken informerer om tolking Foreslå at det benyttes ordstyrer Tolkens indre lampe Paal Richard Peterson, generalsekretær i Norges Døveforbund, hadde fokus på oversettelse til norsk tale, stemmetolking, hvordan kan så tolker gjøre en god jobb? Peterson mener tolker må finne sin indre lampe. Denne indre lampen tenker han på nærmest som intuisjon. Når lampen slår seg på, er det et varsel om at vi må følge opp. Vi må stole på at intuisjonen leder oss til å ta riktige valg i forhold til innhold, ord og stil. Konkrete tips fra Peterson for å bli en bedre stemmetolk var blant annet: Øk ditt ordforråd! En tolk er så god som det han/hun stemmetolker. Ta lydopptak av seg selv i situasjoner hvor man enten øver på stemmetolking eller er i en reell arbeidssituasjon.

13 Signoverden signofolk 13 Tolker på seminar Vi møtte fire av deltakerne på seminaret og spurte dem: Hva vil du ta med deg tilbake til din arbeidsplass? Har du forslag til aktuelle tema for neste års seminar? Tekst & foto: Kristin Bergh Agate Thoresen, Møller Kompetansesenter: Jeg tar i hovedsak med meg det som ble sagt om boka. Den fremstiller en litt annen hverdag enn det vi møter på Møller. Det er for eksempel mye fokus på tegn til tale som kommunikasjonsform, noe vi ikke praktiserer på vår arbeidsplass. Men jeg tenker likevel at den er et fint verktøy for oss tolkene i informasjonsarbeid, og som utgangspunkt for interne diskusjoner fra seminaret. Paal Richard Peterson hadde et inspirerende innlegg om det å få fram nyanser, stil og sjanger i forhold til den man stemmetolker. Han mente også at å utvide det norske ordforrådet var et viktig redskap for å kunne utføre en god jobb. Så blir det veldig interessant å lese Opp med henda!. Jeg synes den virker som et godt verktøy for å nå ut til ulike arbeidsplasser knyttet til Tolk på Arbeidsplass (TPA). må øve! Og det kan jeg gjøre ved å for eksempel øve på å stemmetolke tegnspråknyhetene. Forslag til tema neste år er Hvordan tolke for fremmedspråklige døve, med utfordringer og erfaringer. Laila Ødegaarden, Tolketjenesten i Vestfold: Vi har kjøpt Opp med henda! og tar Constanza Fernandez Einar Kjøl Laila Ødegaarden på avdelingen. I tillegg har vi fått konkrete, gode tips i forhold til øvelser man kan gjøre for å bli en enda bedre stemmetolk. Det er så lite som skal til! Neste år kunne vi tenkt oss noe faglig påfyll. Høre en god forelesning om feks kommunikasjon. Kanskje kunne noen av de som har studert tegnspråk og tatt master ha kommet og fortalt om sine funn. Det er mye som skjer innenfor tegnspråk som man ikke fanger opp i en ellers travel hverdag. Vi ønsker å få vite siste nytt. Constanza Fernandez, Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Stemmetolking og viktigheten av dette er noe av det jeg skal ta med meg Neste år kunne jeg tenkt meg at det var fokus på tolking for fremmedspråklige døve. Andre tema som er interessante er engelsktolking og døve ansattes forventninger til TPA. Einar Kjøl, Tolketjenesten i Sør-Trøndelag: Jeg jobber ikke selv på en tospråklig arbeidsplass, men ser det er mye overføringsverdi i forhold til hvordan man samhandler med de hørende brukerne i en tolkesituasjon. Det er viktig å få de hørende på banen. La dem komme inn og avmystifisere jobben vår. Kommunikasjon er et felles prosjekt synes jeg var veldig oppklarende godt sagt. Når det gjelder Paal Richard Peterson sitt innlegg, så er det bare å si at jeg den med tilbake til vår jobb. Vi kommer til å bruke den i vårt informasjonsarbeid. Jeg synes Øyvind Angeltveit fikk fram gode paralleller mellom skuespilleryrket og tolkeyrket. Videre vil jeg jobbe med å bli bevisst hvilke triks jeg kan bruke for at stemmetolking skal bli lettere for meg. Være bevisst på mye som blir sagt på tegnspråk krever mange ord på norsk, og at det er en utfordring å få tid til å oversette alt. På tolketjenesten skal vi ha teatersportøvelser på neste avdelingsmøte. Neste år foreslår jeg at man følger opp Peterson sitt innlegg og går mer inn i språket for å lete etter verktøy og løsninger. Gruppearbeid var en bra måte å jobbe på.

14 signoverden signofolk 14 Opp med henda! En presentasjon av boka Hva må til for at kolleger med to ulike språk skal kunne kommunisere godt? Ligger det i tolkens rolle å inkludere? Hvem har ansvaret for kommunikasjonen? Tolkeavdelingen ved Rycon AS har nå gitt ut en bok om kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser virksomheter der det jobber både døve og hørende. Boka er bygd opp med eksempler det er lett å kjenne seg igjen i. Målet er å inspirere ansatte til å snakke mer sammen om kommunikasjon. Ønsket er å nå både ledere og medarbeidere, erfarne som nye. Tolkeavdelingen ved Rycon AS har 10 års erfaring med kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser. Erfaringene har munnet ut i denne boka, som vi har kunnet gi ut med stimuleringsmidler fra Signo. Som leser blir du kjent med en oppdiktet avdeling; Tunås. Her beskrives typiske situasjoner som kan oppstå når staben er tospråklig. Her er en liten smakebit som handler om Nina som er hørende og nyansatt, og Dagny som er en erfaren døv medarbeider. (Illustrasjon side 90) Opp med henda! er et nyttig verktøy for tospråklige arbeidsplasser både i og utenfor Signo. Diskusjonsoppgavene passer godt til fagdager og avdelingsmøter, og de kan bidra til å skape større åpenhet rundt kommunikasjon. Fra høsten 2010 vil tolke-avdelingen på Rycon tilby Opp med henda! - kurs/foredrag. Hovedkontoret distribuerer boka til virksomhetene i Signo. Den kan også kjøpes hos Rycon AS. Boka inneholder konkrete tips med diskusjonsoppgaver. Camilla Foote (tidligere tolk på Rycon, nå ansatt som opplæringskonsulent ved Conrad Svendsen senter) og Linda Stadshaug (tolk på Rycon gjennom ti år) er forfattere.

15 Det skjer i Signo signofolk 15 Spis og gå deg sunn! Økt livskvalitet med en sunnere livsstil er agendaen for fagseksjonen på Conrad Svendsen Senter (CSS). Helse i et helhetsperspektiv er navnet på prosjektet de er godt i gang med. Inspirerer til et bedre kosthold og klare til å informere om prosjektet: Frøydis Lilledalen, Hege Melfald Bergh og Renate Franzki. Tekst: Renate Franzki & Elisabeth Moe. Foto: Elisabeth Moe Forskning har vist at mennesker som bor i omsorgsboliger eller institusjoner står i særlig fare for å utvikle livsstilsykdommer. Samtidig ser man at økt aktivitet og kroppsbevissthet bidrar til psykisk mestring og reduksjon av lidelser som angst og depresjon. Ernæring og fysisk aktivitet er også viktig for å forebygge blant annet diabetes type II og hjerte- og karlidelser. Øke livskvaliteten Flere i denne gruppen ville hatt helsemessig nytte og glede av en livsstilsendring. For å bidra til det, har sykepleier Hege Melfald Bergh, fagkonsulent Renate Franzki og psykolog Frøydis Lilledalen satt i gang et prosjekt. Målet er å øke bevisstheten omkring kosthold, bevegelse og helse. Dette kan bidra til å øke beboernes livskvalitet og -lengde, sier fagkonsulent Franzki. Virkemidler Deltakere fra de to boligene Skogtun og Solbakken på CSS er med. De ønsker å komme i bedre form og få mer energi og overskudd. Kompetansen på ernæring og fysisk aktivitet skal økes med kursing og motivering av de ansatte i boligene. Gruppa ønsker seg et samarbeid med kantina med mer fokus på frukt, grønt og grovt brød. Frisk-i-CSS har fokus på fysisk aktivitet, med tilbud om trim i form av spinningsykler og tredemølle. I mars og april ble det arrangert to motivasjonsdager for alle deltakerne med forelesninger og gruppearbeid. De fremmøtte fikk med seg både skrittellere og kokebøker. Serveringen var et enkelt valg: frukt og grønnsaker. Vi ønsker at prosjektet kan være med på å inspirere ansatte og beboere til økt fokus på riktig ernæring og fysisk aktivitet. Om resultatene publiseres, håper vi også de blir til inspirasjon for flere i tilsvarende virksomheter som oss, avslutter Franzki.

16 Det skjer i Signo signofolk 16 Tradisjonsrik tur til Skinnarbu 118 deltagere var med da Nøkkelbo arrangerte tur til Skinnarbu i år. Tekst & foto: Linn Therese Hynne Deltagere som kom fra Nøkkelbo, AKS og Andebu Døvblindesenter, sammen med tre skotter, dro til fjells i midten av mars for å gå på ski, eller stå på dem, kjøre snøskuter, ake, kjøre kjelker og ellers kose seg i snøen. På hotellet var det både varme og kalde retter hver kveld. Særlig populært var det at Kenneth Verngård, tidligere ansatt på Nøkkelbo, var med og tok seg av fotograferingen i løpet av dagen og hadde fremvisning hver kveld. Alle satt spente for å få et glimt av seg selv og kjente. Vi hadde rigget til en stamplass ute i terrenget. På dagtid var det bål, pølser, aking eller en ekstra tur med skuter. Akebakken var populær for slalåm, kjelkejøring eller sitski. Det var også tilrettelagt for spill og formingsaktiviteter inne for de som ønsket det. Arne prest (Arne Christian Halseth) holdt en fin gudstjeneste ute i det fri. På kveldstid var det underholdning med hotellets band. Mens høydepunktet var torsdagen med bløtkake, smelling av ballonger og vårt eget kjære Maximus. Mange var flinke til å svinge seg på dansegulvet. Over: Tre skotter. Under: Anita og Ann Kristin var fornøyde i snøen.

17 Det skjer i Signo signofolk 17 Stolte snekkere På bildet: 1.rekke fv. Kjetil Eggen, Lasse Bartnes, Kjell Erik Kristiansen og Leif Michelsen I midten: Jonny Richard Andreassen Bak: Tore Windingstad, Wolfgang Mayer og Ken Davidsen. Tekst & foto: John Arve Knippen På Snekkerverkstedet på Grantoppen i Andebu er det en gjeng stolte snekkere som får assisterende generalsekretær Ken Davidsen på befaring. Han ble nemlig 50 år forleden. Fra virksomhetene ble han lovet en melkerampe i gave. Like raskt som snøen smelter, ja like raskt reiser melkerampen seg på snekkerverkstedet i disse dager. I dag var det befaring av den nye eieren. Vi var alle spente på hans reaksjon, og det er ingen tvil; dette blir en ubetinget suksess. Assistenten var i godlune og la ut om de ulike plasseringsalternativer han ser for seg på hjemgården. Kvaliteten og håndverket får godkjent, og det hele toppet seg med hans nostalgiske tilbakeblikk til barndommen, da han satt på melkerampen og skrev bilnummer. Det blei en sterk opplevelse. Han var også klar og tydelig på fargevalget. Det blir rød odel, hvit staffasje og sort tak. Vi kommer tilbake med reportasje når den høytidelige overrekkelsen finner sted. Robert på 91 - den eldste beboeren på Nøkkelbo - har bodd på Nybo siden det åpnet. 20 år siden Nybo var ny Den 5. februar markerte Nøkkelbos beboere 20 år med egne leiligheter i Andebu sentrum. Teskt: Tor Almgren Foto: Jutta Valand Nakjem Navnet Nybo var et ønske fra beboerne selv. Det bekreftet at de nå hadde et nytt sted å bo, og det var lett å identifisere seg med. Forventningene var store til egen stue med kjøkkenkrok, soverom og bad. Etter mange år på tomannsrom skulle de endelig få et privatliv. Endelig en dør å låse, som bekreftet at dette var min leilighet. Vi som arbeidet der den gangen fikk stadig vekk bekreftet at dette var deres private bolig og at de bestemte selv hvem som kunne komme inn. Flere hadde besøk av familien og var stolte over å kunne vise frem sitt eget hjem. En annen stor glede var den enkle tilgangen til bank og butikk. Flere av beboerne benyttet seg av det og gjorde egne innkjøp. Gleden ved å kjøpe egne møbler og dekorere leiligheten til et personlig preg var stor. Samtidig ønsket de et fellesskap der de kunne være sammen, spise felles måltider og prate sammen. Av de syv som flyttet inn den gangen er de fleste gått bort. En av dem bor der fremdeles og en annen har flyttet. Arbeidet var preget av ro, fred og medbestemmelse. Og vi som fulgte dem tror det er riktig å si at de hadde det godt på Nybo den tid de hadde sitt hjem der..

18 Signoverden signofolk 18 Harmonisk dyrehold på Sukke Denne stemningsrapporten viser at det er vår i fjøset på Sukke Gård i Andebu også. Mange av brukerne i Signo har et ridetilbud her, og det er viktig å ha dyr med godt gemytt som alle i Signo i Andebu kan ha glede av. Tekst: Thorbjørn Haldorsen. Foto: Anne Anker og Sigrun Orerød Frem til et stykke ut på 80-tallet var det tradisjonell drift med melkekyr og kjøttproduksjon på gården. Etter en pause ble fjøsdriften tatt opp igjen i en annen form. Det ble hovedfokus på ridetilbud og gode opplevelser, med valg av dyr som representerer tradisjonelle norske gårder. Fjøset er alltid tilgjengelig på det vi kaller for stallsamlinger som avholdes annenhver onsdag, og mange finner stor glede i den fantastiske atmosfæren i vårt varierte og harmoniske dyrehold. Noen har sin arbeidsplass her og alle er alltid velkommen til å besøke dyrene i fjøset. Leder på gården, Thorbjørn Haldorsen

19 Program Konferanse omkring medfødt døvblindhet Vi håper du har meldt deg på! Møter med døvblinde - tilbakeblikk og innblikk Torsdag 20. mai 2010 kl AKS (Andebu Kompetanse- og Skolesenter), skolebygget Registrering og kaffe Tilbakeblikk Verdiperspektiver i undervisning av mennesker med tidlig og medfødt døvblindhet før og nå v/anne Nafstad Lunsj Innblikk Hvordan skaper vi mening sammen? - et dialogisk perspektiv v/gunnar Vege Innblikk Den som er interessert blir interessant - aspekter ved en tilstedeværende partner v/gunnar Vege Forskning og utvikling Eksisterende arbeid og forskningsbehov v/anne Nafstad og Gunnar Vege Oppfølgingsinformasjon kommer på etter seminaret. Arrangør: Signos hovedkontor i samarbeid med Andebu Døvblindesenter Påmeldingsfristen gikk ut 7. mai

20 Det skjer i Signo signofolk 20 Hva skjer 17. mai? PROGRAM OSLO Kl : Veteranbilene kommer. Vi tar med flagg som står i hallen og går ut. Hest og vogn kommer. Kl : Musikkorpset kommer. Nordstrand bydel ønsker CSS med i toget - beboere, ansatte, pårørende. Plassen blir etter korpset. Kl : Vi begynner å gå opp til Sæter for å se på barnetoget. Ca. kl.12.00: 17.mai-toget avsluttes ved Nordstrand kirke. Her blir det felles samling for Nordstrand bydel. TOLK. Benker er reservert. Ca. kl.12.45: Minibussen kjører beboere som har vanskelig for å gå tilbake til CSS. Kl : Kaffe og kaker i hallen. Tv-overføring av barnetoget i Oslo sentrum. Personalet tar ansvaret for tolking ved behov. Kl : Kaffe og kaker i spisesalen. Kl : Lek og moro i spisesalen. PROGRAM ANDEBU Kl : Gudstjeneste i Andebu kirke. Kl : Kransenedleggelse ved kirken. Kl : 17. mai-toget fra kirken. Kl : Salg av pølser, is og kaker ved Andebu skole. Kl : Taler av barna. Kl : Tog fra bestyrerboligen på Sukke. Kl : Servering av kaffe, te, brus og kaker i kirkerommet på skolen. Kl : Konkurranser: sekkeløp, trillebårløp, fiske, hamre spiker i planke. Kl : Slutt