signofolk TEMA Forholdet mellom ansatte og pårørende side 9 til 21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "signofolk TEMA Forholdet mellom ansatte og pårørende side 9 til 21"

Transkript

1 Internavis for Signo i vestfold, Bergen, Oslo og Trondheim nr. 02 / 2010 signofolk TEMA Forholdet mellom ansatte og pårørende side 9 til 21 Hvordan er forholdet mellom den ansatte i Signo - enten man kaller seg for primærkontakt, hovedkontakt eller kontaktlærer, og den pårørende - enten det er foreldre, søsken eller barn? Møt forskjellige mennesker med ulike roller. Til venstre ser du moren til Idunn på Andebu Døvblindesenter. Døvblinde Ole Elvesveen forteller om det å være medlem av hovedstyret i Signo. side 3 Akkurat begynt å jobbe på hovedkontoret. side 4 Glad for at datteren får tilbud fra ADb. side 6-7 Hvordan er primærkontaktrollen? Møt to fra Nøkkelbo. side 8-9 Helse i et helhetsperspektiv. Hvordan tenkes det på CSS? side 15 Møte mellom forskjellige mennesker med ulike roller. Illustrasjonsfoto: Kenneth Verngård t.v. i samtale med døvblinde Arne Berntsen.

2 TAnker fra generalsekretæren signofolk 2 Utvikling og samarbeid på tvers i Signo I disse dager er jeg blant annet opptatt med å rekruttere til ledige stillinger vi har lyst ut på hovedkontoret. Det er alltid spennende å lese søknader og gjennomføre intervjuer. Stillingssøknader er interessante å lese av flere hensyn. Blant annet kan en lære noe om hvordan Signo oppleves av mennesker som står utenfor oss i det daglige. Både tidligere ansatte og de som kjenner Signo på andre måter har søkt på stillingene. Denne gangen var det særlig et avsnitt i en søknad jeg festet meg ved, og også gledet meg over. Der sto det blant annet følgende:. Jeg har hatt kontakt med nn (virksomhet) også etter at jeg sluttet, og synes jeg har observert en spennende utvikling både der, men også ellers i Signo. I samtale med kollegaer på nn og andre virksomheter innenfor Signo, registrerer jeg et ønske om mer samarbeid mellom virksomhetene. Det er et uttalt ønske at vi skal vektlegge samarbeid på tvers i utviklingen av Signo. Jeg er glad for at dette er lagt merke til, internt og utenfor oss selv. Vi er helt i startfasen av dette arbeidet. I 2010 handler dette særlig om å skape møteplasser i arbeidet med døvblinde. 20. mai arrangerer vi vår fagkonferanse nummer to i forbindelse med Døvblindes år. På andre måter er vi og opptatt av å styrke samspillet på tvers. Vi håper at vi i årene som kommer stadig vil merke at vi sammen utgjør en helhet, og kan nyttiggjøre oss de mange gode ressursene vi har på tvers i organisasjonen vår. I høst har vi med dette perspektivet valgt å legge den utvidede ledersamlingen over tre dager, med blant annet fordypningsseminarer som de enkelte kan delta på etter eget ønske og egne arbeidsoppgaver. Vi har utfordret virksomhetene til å prioritere denne konferansen for sine ledere. Vi arbeider nå med de siste forespørslene til foredragsholdere. Vi håper og tror at alle har holdt av september til tre gode Signo-dager. Programmet kommer snart. Hovedstyret behandlet i sitt møte 3. mai ressursdokument når det gjelder rekruttering av døve. Konklusjonen er klar, vi ønsker flere døve ansatte. Spørsmålet er, hvordan arbeider vi for å nå denne målsettingen? Før dokumentet var vedtatt deltok representanter fra virksomhetene i en arbeidsgruppe som laget førsteutkast til ressursdokument. Her ble det reist flere viktige debatt-tema og spørsmål. Dokumentet gikk så på høring i alle våre virksomheter. Høringssvarene dannet bakgrunn for det endelige ressursdokumentet som lå som innstilling til hovedstyret. Der hadde vi en spennende drøfting. Debatten skal nå gå i de enkelte virksomhetene igjen. Dette er et godt eksempel på en av flere måter å arbeide på innenfor helheten vi utgjør. Tospråklige arbeidsplasser er med på å skape og opprettholde et godt miljø. Boka Opp med henda! skrevet av Rycontolkene, er et godt verktøy i den sammenheng. Den har eksempler som er lette å kjenne seg igjen i. Les og bli inspirert til å kommunisere på en rikere måte enn du kanskje allerede gjør. SIGNOfolk er en internavis utgitt av Stiftelsen Signo. Opplag: ca 1100 AnsVaRLig REDaKTØR: Inger Helene Venås. REDaKTØR: Elisabeth Moe. TRYKK: Rycon AS. STOFF OG TIPS sendes: e-post: Tlf: , Teksttelefon: FLYTTET? Adresseendring til

3 Nytt fra signoverden - hovedkontoret signofolk 3 Døvblind og medlem av hovedstyret Ole Elvesveen er født døv og mistet etter hvert synet helt i voksen alder. Han har likevel glede av sitt verv i hovedstyret i Signo. Tekst&foto: Elisabeth Moe Elvesveen er oppnevnt av døvblinde-organisasjonene i Norge til å sitte som deres representant i Signos hovedstyre. Han ga hovedstyret innblikk i hvordan han som døvblind opplever å sitte i styret, og hvordan han forbereder seg. Jeg bruker mye tid til å sette meg inn i sakspapirene, og første gang tenkte jeg; skal jeg virkelig lese alt dette? Generelt er det alt for mange forkortelser. Det er ofte vanskelig å oppfatte. Hjemme har han både førerhund og kone som gjør hverdagen enklere. Kona mi, Torill hjelper meg mye med å lese. Ellers bruker jeg leselist både på pc en og på mobilen. Så er jeg jo avhengig av taktil tegnspråktolking til møtene, og det er ikke alltid like lett å få til. Jeg trenger ideelt sett tre tolker på et slikt tungt møte. Det er veldig slitsomt å tolke taktilt, men det går med to, om det bare blir tatt nok pauser, påpeker Elvesveen. I sin tid sa tidligere generalsekretær i Signo, Gunnar Dehli at jeg var en pioner som døvblind medlem av styret, og jeg føler at jeg har noe jeg skulle ha sagt her. Det er både fint, spennende og lærerikt å være med i slike verv som dette. Da Ole ble medlem av blindeforbundet, gikk han på braille-kurs (punktskrift) og bruker det aktivt når han leser. Men ikke for lange tekster av gangen, fingertuppene Taktil tegnspråktolking på møtene. Ole Elvesveen t.h. mine er ikke så følsomme lenger. Det har vært for mye håndarbeid opp igjennom årene, smiler han. Hovedstyret i Signo er ikke det eneste styret han sitter i. Ole ramser opp flere tillitsverv som har tilknytning til døvblindearbeid både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder kommunikasjonen med hovedstyremedlemmene, mellom møtene, så foretrekker han e-post. Ellers er det viktig at dere kommer bort til meg, starter med å fortelle hva dere heter, så kan vi snakke sammen. Her er oversikten over prosjektene som har fått tildelt midler: 1. Rettssikkerhet for døve og hørselshemmede i straffesaker 2. Innsatte med funksjonsnedsettelser en kartlegging av forekomst og tilrettelegging i norske fengsler 3. Hørselshemmedes stilling i rettspleien med fokus på rettssikkerhet og likebehandling i strafferetten 4. Døve og hørselshemmede i rettspleien 5. Rettens som produktivt mulighetsrom: arena for anerkjennelse og/eller marginalisering? Døve som tiltalt, anklager og offer i Skandinavia de 10 siste årene. Mer informasjon:

4 Ny leder av fagavdelingen Katrine Fyhri: signofolk 4 Med hjertet i hånden er absolutt ikke en selvfølge, det å virkelig bli møtt på disse premissene, rundt omkring. Fagavdelingen på hovedkontoret får ny leder, og styrker med det sin kompetanse på systematisk utviklingsarbeid, boligsosialt- og interessepolitisk arbeid. Katrine Fyhri ønskes velkommen! Tekst & foto: Maj-Christel Skramstad Da Katrine Fyhri (40) leste utlysningsteksten om ledig stilling på fagavdelingen på hovedkontoret, gjorde hjerte et lite hopp. Hun ble umiddelbart tiltrukket av de spennende arbeidsoppgavene og ante at her kunne hun gjøre nytte for seg. Jeg gikk nysgjerrig inn på Signo.no og fikk virkelig øyene opp for det omfattende og mangsidige arbeidet i stiftelsen, forteller Katrine. Spillerom Hun er tiltrukket av spillerommet som hun sanser at Signo har, knyttet til tilbud og utvikling sammenlignet med mer tungrodde stat og kommune. Kombinasjonen av overordnet arbeid og nærheten til den enkelte virksomhet, er en god blanding. Jeg setter også pris på det uttalte verdigrunnlaget som gir et fundament og en retning. Jeg hadde fra før av et inntrykk av Signo som leverandør av høy kvalitet. Etter bare en dag i ny jobb er Katrine allerede inspirert av de store mulighetene som ligger til faglig samspill og samarbeid virksomhetene i mellom, og har allerede møtt mange engasjert mennesker. Hun forteller selv engasjert om viktigheten av det å kommunisere det å kunne uttrykke tanker og bli forstått, og hvor vesentlig dette er i et menneskes liv. For Signo-ansatte er dette kanskje selvfølgelig, men det Klar til innsats På spørsmål om hvilke av sine egenskaper hun tror blir sentrale i arbeid fremover, trekker Katrine frem at hun har nettopp stort engasjement, er analystisk og glad i å jobbe med utviklingsoppgaver. Hun verdsetter samarbeid på tvers av ulike fagområder og ønsker å være med å skape nye arenaer for sampill. Jeg ønsker å dokumentere det som foregår for at vi skal dra videre veksel på hverandre. Det vil kreve systematisk jobbing med innhenting av informasjon på ulike områder, sier Katrine og gestikulerer ivrig. Hun kan ikke tegnspråk, men behersker elementær norsk med tegnstøtte, fordi et av hennes barn trenger det i sin kommunikasjon. Katrine har vokst opp på Nordstrand, studert i Oslo og London og bor nå på Høyenhall med mann to barn på seks og syv år. Hun er familiekjær og ser alltid frem til fredagskvelden med sushi og å slange seg på sofaen. Bakgrunnen hennes er rik og allsidig. Hun har master i avvikssosiologi, lang erfaring med interessepolitisk arbeid tilknyttet Norges handikapforbund og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger, og har løst mange oppgaver knyttet til utvikling og offentlige høringer. Hun har også jobbet mye med boligsosialt arbeid - i dette ligger planlegging av tilrettelagte boliger for ulike brukere. Katrine har også erfaring med barnevern og med et europeisk prosjekt for å utvikle tjenester for mennesker med sjeldne funksjonshemminger (Eurordis). Den røde tråden har vært å utvikle tjenester for vanskeligstilte, og de siste årene rettet særlig mot personer med funksjonsnedsettelser. Et brennende hjerte Jeg er engasjert og blir sint når jeg møter urettferdighet og dårlige holdninger til annerledeshet. Noen grupper, vil på grunn av holdninger og forvaltning, stadig oppleve at de ikke får mulighet til å leve ut sitt potensial, gløder hun. For det Katrine virkelig brenner for, er at alle mennesker skal få muligheter ut ifra sitt potensial. På fritiden liker hun å sykle, ta del i ungenes aktiviteter og hagearbeid. Endelig kommer tulipanene mine snart, forteller hun med sommer i blikket. Katrine setter nemlig også pris på de små gleder. Det å skifte fra tunge støvler til småsko, for eksempel, utbryter hun. Men akkurat nå føler jeg meg bare veldig heldig som skal få ta fatt på dette spennende arbeidet i fagavdelingen, og å bli kjent med virksomhetene, sier Katrine med et varmt smil.

5 signofolk 5 Roller og begreper i Signo Det kan være forvirrende med ulike begreper i forhold til relasjonen mellom pårørende og den som mottar tjenester hos oss. Her er en oversikt som kanskje kan være til hjelp. Av Elisabeth Moe Tjenestemottaker Signos målgruppe Alle som mottar tjenester fra Signo i en eller annen form. Verge og hjelpeverge Det er kun personer som er umyndige i Norge som har verge. Rollen er beskrevet i vergemålsloven. Det er stor forskjell på en verge og en hjelpeverge, og nesten ingen i Signo har verge, bortsett fra mindreårige elever, slik det fungerer generelt i samfunnet. En hjelpeverge er regulert i vergemålsloven og oppnevnes av overformynderiet i kommunen, ofte etter anbefaling fra lege. Som oftest velges et familiemedlem til rollen, som regel mor, far eller søsken. Også personer utenom familien kan få en slik oppgave. Hjelpevergens oppgaver er bestemt ut fra oppnevningen og går hovedsakelig ut på å kontrollere/ hjelpe til slik at tjenestemottakerens økonomiske midler blir brukt forsvarlig og til dennes beste. Kommunen er forpliktet til å sende hjelpevergen en kopi av vedtaket om bistand. Videre er hjelpevergen høringsinstans i forhold til mer omfattende tiltak som settes i verk rundt den enkelte og da særlig i forhold til eventuelle vedtak om bruk av tvang etter sosialtjenestelovens 4A. Det kan være et problem å få tak i hjelpeverger til noen av Signos brukere, fordi det er et ubetalt verv og tegnspråkkompetanse er ønskelig. En egen hjelpevergeavtale kan regulere forholdet mellom den enkelte hjelpeverge og virksomheten den er tilknyttet. Pårørende De fleste er pårørende til en eller annen. Nærmeste pårørende er den som blir kontaktet om noe skjer. Og man kan selv velge hvem det skal være. I Signo-sammenheng er det som oftest foreldre, søsken, barn eller ektefelle. Man kan også ha flere pårørende. Signo gir tilbud til pårørende i form av veiledning og kurs, for eksempel foreldrekurs på AKS. Tjenesteyter - ansatt i Signo Alle medarbeidere i Signo er med på å yte tjenester til Signos målgruppe. Primærkontakt En primærkontakt har rollen som tilrettelegger av hverdagen for tjenestemottaker med fokus på selvstendighet og mestring. Jobben som primærkontakt innebærer et stort ansvar og er omfattende. Han eller hun koordinerer tjenestemottakerens tilbud, og er ansvarlig for arbeidet med individuell plan. Et avgjørende premiss i dette arbeidet er å legge til rette for brukermedvirkning og valg i eget liv. Kontaktlærer En kontaktlærer på AKS utarbeider, i samarbeid med andre lærere, individuell opplæringsplan og halvårsrapport. Det er kontaktlærer som er bindeleddet til foreldre/foresatte. Hjelpeverge og pårørende Det er mange hjelpeverger som ikke er pårørende, og mange pårørende som foretrekker ikke å ha en hjelpevergefunksjon. Hjelpevergerollen er klart definert, mens pårørende-rollen praktiseres ulikt. Geografisk avstand kan for eksempel være et hinder for hyppig kontakt, men det arbeides med å utnytte mulighetene som tekniske hjelpemidler gir. Hovedkontakt På elevhjemmet på AKS har hver enkelt elev en hovedkontakt. Hver annen uke har skole og elevhjem samarbeidsmøter. (Se mer info på side 11) Team Rundt de aller fleste av Signos tjenestemottakere finnes det et tverrfaglig team. Teamets fremste oppgave er å koordinere tiltak og tilbud til den enkelte og i fellesskapet denne fungerer.

6 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 6 Idunn Lyngar Owe - ei sjelden jente Når en mor kan slappe av, senke skuldrene og slippe sitt multihandikappede barn som hun kjenner så godt, og gi det over til andre, er det en tillitserklæring av dimensjoner. Når det gjaldt Idunn på 18 var det bare Andebu Døvblindesenter (ADb) som fikk den tilliten. Mor og datter: - Jeg er stolt av den hun har blitt, sier Camilla fornøyd. Vi er fornøyde med tilbudet på ADb. Tekst & foto: Elisabeth Moe Idunn ble født med en sjelden kromosomfeil, forteller mor Camilla Lyngar. Det var ingen som hadde hørt om denne funksjonshemningen den gangen. Og legene visste ikke om hun kom til å leve opp i det hele tatt. Idunn var blind og sterkt hørselshemmet i tillegg til andre utfordringer, blant annet med spising, den første tiden. Hun fikk diagnosen døvblindfødt. Jeg ble bare pragmatisk. Jeg tenkte handling, mimrer Camilla. Hva gjør vi nå? Hvordan forholder jeg meg til dette? Livet litt i vakuum Etter at ernæringen var på plass ble det et prosjekt å sørge for at hun fikk optimal stimulering, samtidig som jeg ønsket å integrere henne mest mulig i et vanlig familieliv, og ikke gjøre livet hennes til et evig opphold på treningsleir. I disse hjernevask -tider kunne jeg ha sagt mye om hva miljø har å si for et ganske ugunstig genetisk utgangspunkt. Det er klart man kan si at livet mitt ble satt på vent. Jeg ble fullt engasjert i Idunns hverdagslige utfordringer. I dag er jeg i midten av 40- årene og har ingen reell yrkeskarriere. Jeg står litt i et vakuum nå. Voksenlivet mitt har vært så tett knyttet til Idunns liv at jeg for tiden føler at jeg må lære å leve mitt eget på nytt. Jeg hadde startet på en veterinærutdanning da Idunn var 14 og trodde at jeg skulle fullføre den til hun flyttet hjemmefra, men forstod etter hvert at det var umulig. Det var rett og slett for mange ting som dukket opp hele tiden, blant annet med sykehusinnleggelser og stadig nye utredninger. Flyttet hjemmefra Idunn har bodd på Bjørketun, en av boligene til Andebu Døvblindesenter, siden mai i fjor. Vi fikk råd om å flytte Idunn til ADb før hun fylte 18. Valget av tidspunkt for flytting handlet om at vi hadde sikker støtte på dette hos saksbehandlere for barn og unge i bydelen, og tilsvarende usikkert hva kontoret for voksne ville støtte. Ellers ville jeg kanskje ha ventet til Idunn hadde fullført videregående. Når det nå ble sånn, ser jeg jo at vi egentlig var modne for det. Uansett når, ville det ha vært like vanskelig å slippe henne. Jeg vet at Oslo kommune kommer til å vurdere å flytte henne til et rimeligere tilbud i bydelen. Men jeg har ingen tro på at det blir godt nok. Det kommunikasjonsmiljøet som finnes her i Andebu er unikt. Man finner det ikke andre steder. For Idunn er dette et perfekt sted å bo, med en kombinasjon av trygge rammer og utviklingspotensial. Her har hun til og med fått venner, det har hun aldri hatt før. Optimalt tilrettelagt Når man kommer inn i leiligheten til Idunn på Bjørketun, dukker ordet trivsel opp med en gang. Det er lyse vegger med godt tilpasset belysning, slik at Idunns synsrest skal få optimale forhold. I tillegg er det sterke

7 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 7 fargeklatter over alt. De fargerike bildene på veggene har rammer i rødt, blått og gult. Det er puter og sofatrekk i optimistiske og lekne nyanser. Idunn har ikke talespråk, men synge kan hun. Kommunikasjonen Når hun nynner, har hun teksten inne i seg. Da er det viktig at jeg også kan teksten, slik at jeg vet hva hun vil si. Idunn har akkurat kommet hjem fra skolen da vi kommer på besøk. Hun nynner på Epler og pærer, de henger på trærne Tenker du på epler, Idunn? spør mor. Ja, det stemmer! Hun har sitt eget tegnspråk, og de som kjenner henne, forstår. Slik kommuniserer de. Jeg skulle gjerne hatt et oppfriskningskurs i taktilt tegnspråk. Jeg ser at Idunn har godt utbytte at vi bruker tegn på den måten. Dessuten har hun utviklet det taktile etter at hun flyttet hit. Det er fordi hele personalet på ADb er eksperter på det. Det er veldig verdifullt. Idunn vokser på det og forholdet vårt får en dypere dimensjon. Hun kan utrykke mer hva hun ønsker. Jeg har prøvd å gi henne den ballasten at hun skal bli hørt. Ha integritet i sitt eget liv. Det kan for eksempel være enkle ting som det å bestemme hva hun vil spise og ha på seg, men det er viktig for henne. Forventninger til personalet Som mor setter jeg pris på å bli møtt med åpenhet av de som jobber her. Og med en anerkjennelse fra dem på at ja, jeg kan Idunn. Det er viktig når man skal gi Idunn det hun trenger i hverdagen. Jeg liker forresten ikke ord som pårørende og institusjon. Jeg er moren til Idunn og dette er hjemmet hennes nå. Hun har flyttet hjemmefra slik som andre tenåringer gjør etter hvert. Jeg forventer også at personalet her ikke skal ha noen sperrer på hva de kan snakke med meg om, noe jeg opplever at de ikke har. Og at de har det samme synet som meg på Idunn, hun er et menneske og ikke en diagnose. Jeg mener det er uhyre viktig at samfunnet har plass til mennesker som Idunn, fordi det handler om å ivareta en grunnleggende evne og mulighet til å vise empati og omsorg for de som trenger det - uten det får vi et hardt og inhumant samfunn. Kjennskap til det som er annerledes gir alltid en utvidet forståelse, også av det som er vanlig. ADb representerer en kultur som har tid og rom for undring over og verdsettelse av det som ikke kan forstås ved første øyekast. Jeg finner en åpen og empatisk tilnærming her, der møtet med mennesket og ikke lytene står i sentrum. Jeg vil også si at Idunn har vært møtt med det samme synet tidligere som elev ved Skolen for døvblinde på Skådalen. Det var helt grunnleggende for oss! Signo som diakonal Jeg vet at dette er en diakonal stiftelse, og selv om jeg ikke har noe tro på kristendommen selv, tenker jeg det er greit at Idunn er med på en gudstjeneste her, så lenge det er en hyggelig opplevelse for henne. Vi har vært med henne på en slik tilrettelagt gudstjeneste her en gang. Jeg tror kanskje det må en form for idealisme til, for å kunne skape et såpass godt tilbud til mennesker som Idunn. Det er snakk om et menneskeverd. Å kunne se hele mennesket. Råd til ferske foreldre Det gir mange flotte opplevelser og unike perspektiver å leve et liv med en som Idunn. Men jeg kjenner også på at det har sin pris. Skulle jeg gi et råd til ferske foreldre i bransjen, så er det å sørge for å få nok hjelp, ikke ta mål av seg til å klare alt selv, og ikke vente med å be om hjelp til man har møtt veggen. Det er viktig å skape rom for å følge egne drømmer, også de langsiktige, slik at man ikke gir opp alt man tidligere har vært. Ellers blir man fort stående i et vakuum. Den vanlige foreldrerollen utvikler seg og endres med barnet. Med en som Idunn holder vi i bunn og grunn på med det samme i år etter år. Og for å få kreftene og engasjementet til å holde, kan det kanskje være lurt ha en annen arena der man fungerer litt mer som andre voksne mennesker. Da blir man også litt bedre rustet til den dagen barnet bør og skal få sjansen til å leve et eget liv. Jeg har alltid vært trygg på min kjærlighet til mennesket Idunn, og på mordatter-relasjonen. Livet med henne byr på mange, mange gylne stunder. Jeg er stolt av den hun har blitt.

8 møter mellom pårørende og ansatte signofolk 8 Kristin Sønseth: Setter pris på å bistå Kristin Sønseth jobber på Nøkkelbo og har lang erfaring som primærkontakt i ulike sammenhenger. Hun setter stor pris på bistå andre mennesker når valg skal tas. Tekst: Kristin Sønseth & Elisabeth Moe Å være primærkontakt er en spennende og utfordrende jobb. Du blir kjent med mennesker på en nærere måte. Du kommer inn i livet til et annet menneske og kan hjelpe det til å utvikle seg. Du er med i både sorger og gleder, forteller Kristin. Oppgaver og ansvar Som primærkontakt har jeg ansvar for å lede teamet rundt tjenestemottakeren. Jeg innkaller til, og leder, teammøter. Jeg har evalueringsmøter og er med på å utforme handlingsplaner sammen med teamet. Jeg har kontakten med arbeidstilbudet på Grantoppen og voksenopplæringen på AKS. Jeg oppdaterer tjenestemottakers perm med ulike aktiviteter og rutiner, referater og kontaktpersoners adresser og telefonnummer. Jeg fører regnskap og holder orden på økonomien til tjenestemottakeren. Søker på legater og sender søknader til forskjellige instanser dersom tjenestemottaker trenger hjelpemidler. Jeg har også ansvar for å handle inn klær og andre ting. Jeg har kontakten med foreldre og eventuell hjelpeverge, og planlegger og legger til rette for hjembesøk og ferier. Jeg har også ansvar for tjenestemottakerens helse, og bestiller time hos lege og tannlege. Det er også viktig at han eller hun rett og slett har det bra. Noen ganger hjelper jeg også til ved å være til stede under familiebegivenheter der familien ønsker at personalet skal delta. Setter pris på Når man blir kjent med den man er primærkontakt for, ser man etterhvert hva han eller hun setter mest pris på både i fritiden og på jobb. Det kan være alt fra å gå tur i skogen, kjøre gressklipperen, bytte dekk på bilen, bygge lego og til et besøke til familien. Når man vet slike ting, er det jo lett å glede. Kontakten med pårørende Kontakten med pårørende er en viktig del av det å være primærkontakt. De pårørende forventer at jeg ser barnet deres. Primærbehovene er viktige: Har de nok klær? Sover de godt? Spiser de nok? Får de lov til å kjøpe det de trenger og har lyst på? Og sist men ikke minst: Er de friske? Det er viktig å ha jevnlig kontakt, enten ved besøk eller på telefon. Ofte er det stor avstand hjem til foreldrene. Jeg opplever at foreldre er flinke til å ta kontakt med meg om det er noe de lurer på. De ønsker at jeg forteller hva som skjer der hjemme, enten det er nye biler eller at veden har blitt hugget. Hva forventes av meg på jobb Beboeren forventer at jeg ser ham eller henne og at rutiner blir fulgt og faste aktiviteter gjennomføres. Har vi gjort en avtale, er det viktig at den blir holdt. Trygghet og stabilitet og å kunne stole på primærkontakten sin er viktig. Arbeidsgiver forventer at jeg gjør jobben min på en god og profesjonell måte, både i forhold til instruksen og det jeg får beskjed om å gjøre. Dilemmaer Av og til er teamet uenige om hvordan noe skal gjennomføres. Da må jeg ta en beslutning; blir det fjelltur eller bytur? Skal en kjent eller ukjent vikar være med på aktiviteten? Det er også mange etiske problemstillinger og man kan ikke alltid spørre hva tjenestemottakeren mener eller hva han eller hun har lyst til. Informasjonen mellom meg og pårørende går mest gjennom telefon, fordi de pårørende bor langt av gårde. Det er både foreldrene og jeg som ringer. Vi prates jevnlig, kanskje to til fire ganger i måneden. Det blir også sendt ut et informasjonsbrev noen ganger i året fra boligen. Der skrives det om hvilke aktiviteter tjenestemottakerne har deltatt på, om personal som har begynt og sluttet med mer.

9 møter mellom pårørende og ansatte Tine Dalvang: Informasjonsflyt i hverdagen Informasjonsflyt er viktig for å gjøre en god jobb som primærkontakt, mener Tine Dalvang, som er vernepleier og har jobbet som miljøterapeut på Nøkkelbo siden Tekst: Tine Dalvang & Elisabeth Moe Som teamleder har jeg ansvar for at arbeidet rundt beboeren blir gjort målrettet. Et team kan bestå av en lærer og en kontaktperson på arbeidsplassen. Ellers følger jeg opp beboerens helse, med bestilling av time hos tannlege og lege. Videre har jeg ansvaret for beboerens økonomi, strukturering av hverdagen og å gjøre framtiden oversiktlig. Jeg hjelper ham eller henne til å vedlikeholde eller skape ny kontakt med familie og venner, selv om de bor langt borte. Da bruker vi internett og webkamera. Teamlederrollen kan være krevende, synes jeg. Tine har erfaring fra primærkontaktoppgaven også fra tidligere arbeidsplasser. Setter mest pris på Som primærkontakt er jeg en som beboeren kan snakke med om ting han eller hun ønsker eller drømmer for nåtid eller framtid. For eksempel ferier, turer, arbeidstilbud eller bosituasjon. Da må jeg noen ganger bistå og se hva som er mulig å få til, og hjelpe til med å gjøre hverdagen mest mulig oversiktlig. Forventninger Beboeren selv forventer at jeg skal lytte og forstå ting han eller hun er opptatt av. De pårørende forventer at jeg bidrar til hans eller hennes trygghet i hverdagen. At vi planlegger reiser og ferier, og at jeg er tilgjengelig for dem. Fra arbeidsgiveren min forventes det at jeg er faglig oppdatert og orientert. At jeg bidrar til å skape et forutsigbart og helhetlig tilbud tilpasset beboeren. Videre at jeg tar opp og diskuterer spørsmål eller utfordringer knyttet til beboeren. Mulige dilemmaer Dilemmaer oppstår når beboeren snakker med meg om private temaer, og de pårørende eller andre ansatte ønsker å vite hva vi har snakket om. Da har jeg taushetsplikt. Hvordan løser man at beboeren og personalet rundt ønsker å jobbe med ulike mål i planen? Kan man for eksempel velge noen mål hver? Dette er ting som fortløpende må tas stilling til. Informasjonsflyten fungerer som regel bra. Jeg tror det er viktig å bli kjent med de pårørende. Noen ønsker mye informasjon og andre litt mindre. Videre er det viktig å få tak i beboerens historie. På den måten forstår man både de pårørende og beboeren bedre. signofolk 9 Trygg og tilfreds som pårørende Marit Skyltbæk er søsteren til en av beboerne på Nøkkelbo. Broren har bodd i Andebu i snart 50 år. Tekst: Marit Skyltbæk & Elisabeth Moe Jeg tror ikke man finner et slikt miljø som på Nøkkelbo noe annet sted. Personalet er stabilt og nesten alle kjenner alle. Både beboere og ansatte er kjent i Andebu og veldig mange av de som bor i bygda har vært tilknyttet Signo på ulike måter, forteller Marit Skyltbæk. Mange kan tegnspråk og hjelper og forstår. Jeg vet at for eksempel naboer følger med på vinterstid, når en døv eller døvblind person er ute og går. Da hender det at noen ringer og klager på at veien er dårlig strødd og utrygg. Mitt ansvar er å holde kontakt med min bror og Nøkkelbos ansatte. Jeg ska følge opp min brors tilbud og være til stede i høytider og andre steder hvor han trenger meg. Jeg er også fungerende hjelpeverge og holder oppsyn med økonomien hans. Jeg har alltid blitt møtt med varme og forståelse av ansatte og primærkontakten til min bror. Jeg føler meg helt trygg på at hans interesser og ønsker blir ivaretatt både når det gjelder bolig, arbeid og fritid. Som pårørende trenger jeg åpenhet og forståelse for mitt syn. Jeg har blitt møtt slik i mange, mange år, selv om jeg vet at det ikke alltid har vært slik om man går virkelig langt tilbake i tid. Jeg forventer at virksomheten setter mennesket i fokus slik at beboeren får et optimalt tilbud ut fra de rammer som er gitt. For meg er kontakt og kommunikasjon noe jeg setter stor pris på. Det finnes bagateller jeg har irritert meg over i årenes løp, men jeg må si at løsningene oftest ikke ligger mer en telefonsamtale eller et møte unna. Jeg føler meg trygg og tilfreds som pårørende. Vi som pårørende har også et ansvar med å følge opp slik at ting utvikles videre. Ingen ting er så bra at det ikke er rom for forbedringer. Lykke til med videre arbeid.

10 signofolk 10 Rekruttering av døve og døvblinde Det er en løpende målsetting for Signo å ansette døve og døvblinde medarbeidere. En arbeidsgruppe har laget et ressursnotat som ble behandlet i hovedstyret den 4. mai. Tekst: Elisabeth Moe Rekrutteringsarbeid i Signo med et spesielt fokus på døve og døvblinde kan settes ytterligere i system, sier Inger Helene. Det var grunnen til at vi har satt ned en arbeidsgruppe som laget dette ressursnotatet. Det har vært ute på høring i virksomhetene. Med utgangspunkt i notatet og svarene fra virksomhetene, ble et ressursdokument vedtatt på hovedstyret. Bevissthet hos virksomhetene Hovedstyret ber nå alle virksomhetene om å sette spørsmålet på sakskartet i egne virksomheter og også rapportere til egne styrer om hvordan de arbeider metodisk med dette. Det er viktig at dokumentet brukes framtidsrettet og inspirerende i vår organisasjon, og at det er en bevissthet hos dem som rekrutterer og de som har ansvar for personaloppfølging, sier Inger Helene. Signo bør også ha et fokus på å rekruttere døve til lederstillinger og på hvordan vi kan bygge lederkompetanse internt. Døve en ressurs I ressursdokumentet heter det blant annet at døve ansatte er gode rolleog språkmodeller for Signos brukere. Det handler om identifikasjon og det å være primærbrukere av samme språkkode, men også om det å ha innsikt i og kjenne døves livssituasjon. Overfor hørende ansatte er døve medarbeidere viktige både for å opprettholde tegnspråkmiljøet og i forhold til sine erfaringer med døv identiet og kultur. Noen konkrete oppfølgingsforslag er: - Rekruttering av døve og døvblinde inngår som fast punkt i virksomhetsplaner/årsplaner. - Virksomhetene innarbeider punkter fra ressursdokumentet i sine ansettelsesrutiner. - Bevissthet i forhold til hvilke formuleringer som brukes i stillingsannonser. - Alle ledere i virksomhetene bevisstgjøres på det ansvaret de har for arbeidet med å skape og opprettholde gode tospråklige arbeidsmiljøer. - Det skal finnes oppdaterte planer for å videreutvikle de ansattes tegnspråkferdigheter. - Det må vurderes hvordan medarbeidere som ønsker norskopplæring møtes. Ulike holdninger I arbeidet er det også kommet frem ulike holdninger til om døve kan inneha alle typer stillinger. Hovedstyret utfordret derfor også til drøftinger omkring hvorvidt det er stillinger i Signo døve ikke kan inneha, koblet opp mot et bevisst forhold til tilpasningsmuligheter og nedbryting av barrierer. Hovedfokus må ligge på ivartakelse av brukernes behov. Det skal bli spennende å se hvordan dette nå følges opp, avslutter generalsekretæren. Utvikling av antall døve ansatte i Signo siden 2004: 2004: : : 151

11 AKS signofolk 11 møter mellom pårørende og ansatte Samarbeidet mellom hjem og skole på AKS - Kontaktlæreroppgaven gjør arbeidet vårt både spennende, unik, utfordrene og meningsfull, forteller Mona Pettersen og Kristina Vogl Berge. De jobber begge som lærere på AKS. Tekst: Mona Pettersen, Kristina Vogl Berge & Elisabeth Moe På skolen samarbeider vi både med elevhjemmet og foreldrene om elevens trivsel og rutiner, samt fysiske og psykiske behov. Et nært samarbeid med foreldrene om eleven er viktig, og en helt nødvendig forutsetning for at eleven skal få et godt og tilpasset skoletilbud. Vi forplikter oss også til å ha jevnlige møter med kommunen og fylkeskommunen. I tillegg hender det at vi deltar i samarbeidsmøter med avgiverskolen for å sikre en god overgang til AKS - spesielt i de tilfeller der foreldrene bor langt unna og ikke har daglig kontakt. Vi bruker kontaktbok, telefon og jevnlige møter som informasjonsflyt mellom oss. På elevhjemmet Elevene med lang reisevei, bor på elevhjemmet på Sukke i Andebu. Med hjemreise annenhver helg, pluss alle ferier. Der jobbes det etter en teammodell; de ansatte er delt opp i team og har ansvaret for en gruppe elever. I tillegg har hver enkelt elev en hovedkontakt. Hver annen uke har skole og elevhjem samarbeidsmøter. Ellers møtes kontaktlærer og hovedkontakt når det er behov, minst en gang i måneden. Kontaktlærer og hovedkontakt har begge samtaler med foreldre, men med ulike tema og etter avtale med foreldrene. To ganger i året er det ansvarsgruppemøter. Da er foreldre, kontaktlærer, en fra teamet og representanter fra kommune/fylke tilstede. Det kan ofte være tungt for en elev å bli revet ut av det familiære og sosiale nettverket sitt hjemme og da har det nok hendt at vi har strukket oss utover ansvar og plikter, fordi vi ser at det trengs noe ekstra. Det bidrar til å skape en tryggere relasjon elevene imellom, mellom eleven og personalet på elevhjemmet, og mellom eleven og læreren på skolen. Vi ser at initiativ som forbedrer og utvikler kommunikasjonskompetansen blir satt pris på. Foreldrene setter også pris på at vi ser hver enkelt elev som det unike han eller hun er. Det forventes at vi arbeider i henhold til oppsatte mål i individuell opplæringsplan (IOP), som et resultat av samarbeidet mellom foreldre og elev og de krav som Opplæringsloven stiller til dokumentasjon av undervisningen. Dilemmaer kan oppstå når vi tar på oss for mange av de tradisjonelle foreldreoppgavene som f. eks å kontakte lege eller tannlege. På skolen AKS driver opplæring for både grunn- og videregående elever fra hele landet. Skolen forholder seg til Opplæringslova og undervisningen bygger på Kunnskapsløftet. Elevene er delt i grupper på tre til fem elever. Hver av dem har en kontaktlærer som utarbeider, i samarbeid med andre lærere, IOP og halvårsrapport. Det er kontaktlærer som er bindeleddet til foreldre/ foresatte. De elevene som ikke bor for langt unna, bor hjemme i skoletiden.

12 det skjer i SIGNO signofolk 12 Seminar for Tolk på arbeidsplass Hvordan kan vi få bukt med tolkenes unnlatelsessynder, og heller bidra til å skreddersy tolkebestillingene våre? Og kan tolken, ved å forberede seg som en revyartist, finne sin indre lampe? Av Rycon AS ved Kristin Bergh Fra gjennomgang av sketsjen En fortelling om nudistenes akedag på Svalbard med Øyvind Angeltveit (t.v) og Kristin Øhrn Øvregård. Den 19. og 20.april var det tolkeavdelingen på Rycon AS sin tur til å arrangere Tolk på Arbeidsplass-ordningens seminar på Helga Engs hus på Universitetet i Oslo. Til sammen møtte 53 deltagere fra Signo Midt-Norge, Møller kompetansesenter, ASVO Bergen AS, Skullerud Voksenopplæringssenter, Statped Vest, Tolketjenesten i Hordaland, A2G Grafisk, Tolketjenesten i Sør-Trøndelag, Grantoppen AS, Nedre Gausen kompetansesenter, Tolketjenesten i Vestfold, Tolketjenesten i Oslo/Akershus og tolkestudenter fra Universitetet i Oslo. Opp med henda! Linda Stadshaug og Camilla Foote presenterte Rycons ferske bok Opp med henda! Kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser. De ønsket at vi skulle få mulighet til å bli kjent med den og å se nytteverdien. Tolkenes unnlatelsesynder I mange situasjoner ser vi at kommunikasjonen mellom hørende og døve kunne vært enda bedre, men vi kvier oss for å gripe inn eller gjøre noe med situasjonen, sa Foote og Stadshaug. Årsakene kan være flere: Fordi vi tenker at dette bryter med våre etiske retningslinjer og nøytralitet, vi tenker at det ikke er vår oppgave å bry oss om hvordan andre kommuniserer. Vi skal kun tolke denne kommunikasjonen, eller vi er redde for å bli upopulære. Som tolk har vi fokus på kommunikasjon, mens andre deltagere har fokus på selve gjennomføringen av møtet. Hva kan tolken gjøre i slike situasjoner? Tolkenes bidrag til bevisstgjøring Det kan være greit å avklare hva slags tolkebehov som finnes i ulike situasjoner: Når tolkene bidrar til bevisstgjøring hos andre på hvilke valg de gjør i forhold til sin kommunikasjon, ser man for seg at bestillingene fra de ulike tolkestedene etter hvert kan skreddersys: Hvem har behov for at tolken oversetter til tegnspråk? Hvem ønsker at tolken oversetter til norsk tale? (Uavhengig av hvem som er døv og hørende) Tolken bidrar med veiledning i forhold til bruk av tegn og tale/tegnspråk Tolken bevisstgjør hvilke elementer som kan forsvinne ved bruk av tegn til tale Tolken bidrar til å øke kunnskapen rundt forskjell på tegn og tale og tegnspråk Tolken informerer om tolking Foreslå at det benyttes ordstyrer Tolkens indre lampe Paal Richard Peterson, generalsekretær i Norges Døveforbund, hadde fokus på oversettelse til norsk tale, stemmetolking, hvordan kan så tolker gjøre en god jobb? Peterson mener tolker må finne sin indre lampe. Denne indre lampen tenker han på nærmest som intuisjon. Når lampen slår seg på, er det et varsel om at vi må følge opp. Vi må stole på at intuisjonen leder oss til å ta riktige valg i forhold til innhold, ord og stil. Konkrete tips fra Peterson for å bli en bedre stemmetolk var blant annet: Øk ditt ordforråd! En tolk er så god som det han/hun stemmetolker. Ta lydopptak av seg selv i situasjoner hvor man enten øver på stemmetolking eller er i en reell arbeidssituasjon.

13 Signoverden signofolk 13 Tolker på seminar Vi møtte fire av deltakerne på seminaret og spurte dem: Hva vil du ta med deg tilbake til din arbeidsplass? Har du forslag til aktuelle tema for neste års seminar? Tekst & foto: Kristin Bergh Agate Thoresen, Møller Kompetansesenter: Jeg tar i hovedsak med meg det som ble sagt om boka. Den fremstiller en litt annen hverdag enn det vi møter på Møller. Det er for eksempel mye fokus på tegn til tale som kommunikasjonsform, noe vi ikke praktiserer på vår arbeidsplass. Men jeg tenker likevel at den er et fint verktøy for oss tolkene i informasjonsarbeid, og som utgangspunkt for interne diskusjoner fra seminaret. Paal Richard Peterson hadde et inspirerende innlegg om det å få fram nyanser, stil og sjanger i forhold til den man stemmetolker. Han mente også at å utvide det norske ordforrådet var et viktig redskap for å kunne utføre en god jobb. Så blir det veldig interessant å lese Opp med henda!. Jeg synes den virker som et godt verktøy for å nå ut til ulike arbeidsplasser knyttet til Tolk på Arbeidsplass (TPA). må øve! Og det kan jeg gjøre ved å for eksempel øve på å stemmetolke tegnspråknyhetene. Forslag til tema neste år er Hvordan tolke for fremmedspråklige døve, med utfordringer og erfaringer. Laila Ødegaarden, Tolketjenesten i Vestfold: Vi har kjøpt Opp med henda! og tar Constanza Fernandez Einar Kjøl Laila Ødegaarden på avdelingen. I tillegg har vi fått konkrete, gode tips i forhold til øvelser man kan gjøre for å bli en enda bedre stemmetolk. Det er så lite som skal til! Neste år kunne vi tenkt oss noe faglig påfyll. Høre en god forelesning om feks kommunikasjon. Kanskje kunne noen av de som har studert tegnspråk og tatt master ha kommet og fortalt om sine funn. Det er mye som skjer innenfor tegnspråk som man ikke fanger opp i en ellers travel hverdag. Vi ønsker å få vite siste nytt. Constanza Fernandez, Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Stemmetolking og viktigheten av dette er noe av det jeg skal ta med meg Neste år kunne jeg tenkt meg at det var fokus på tolking for fremmedspråklige døve. Andre tema som er interessante er engelsktolking og døve ansattes forventninger til TPA. Einar Kjøl, Tolketjenesten i Sør-Trøndelag: Jeg jobber ikke selv på en tospråklig arbeidsplass, men ser det er mye overføringsverdi i forhold til hvordan man samhandler med de hørende brukerne i en tolkesituasjon. Det er viktig å få de hørende på banen. La dem komme inn og avmystifisere jobben vår. Kommunikasjon er et felles prosjekt synes jeg var veldig oppklarende godt sagt. Når det gjelder Paal Richard Peterson sitt innlegg, så er det bare å si at jeg den med tilbake til vår jobb. Vi kommer til å bruke den i vårt informasjonsarbeid. Jeg synes Øyvind Angeltveit fikk fram gode paralleller mellom skuespilleryrket og tolkeyrket. Videre vil jeg jobbe med å bli bevisst hvilke triks jeg kan bruke for at stemmetolking skal bli lettere for meg. Være bevisst på mye som blir sagt på tegnspråk krever mange ord på norsk, og at det er en utfordring å få tid til å oversette alt. På tolketjenesten skal vi ha teatersportøvelser på neste avdelingsmøte. Neste år foreslår jeg at man følger opp Peterson sitt innlegg og går mer inn i språket for å lete etter verktøy og løsninger. Gruppearbeid var en bra måte å jobbe på.

14 signoverden signofolk 14 Opp med henda! En presentasjon av boka Hva må til for at kolleger med to ulike språk skal kunne kommunisere godt? Ligger det i tolkens rolle å inkludere? Hvem har ansvaret for kommunikasjonen? Tolkeavdelingen ved Rycon AS har nå gitt ut en bok om kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser virksomheter der det jobber både døve og hørende. Boka er bygd opp med eksempler det er lett å kjenne seg igjen i. Målet er å inspirere ansatte til å snakke mer sammen om kommunikasjon. Ønsket er å nå både ledere og medarbeidere, erfarne som nye. Tolkeavdelingen ved Rycon AS har 10 års erfaring med kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser. Erfaringene har munnet ut i denne boka, som vi har kunnet gi ut med stimuleringsmidler fra Signo. Som leser blir du kjent med en oppdiktet avdeling; Tunås. Her beskrives typiske situasjoner som kan oppstå når staben er tospråklig. Her er en liten smakebit som handler om Nina som er hørende og nyansatt, og Dagny som er en erfaren døv medarbeider. (Illustrasjon side 90) Opp med henda! er et nyttig verktøy for tospråklige arbeidsplasser både i og utenfor Signo. Diskusjonsoppgavene passer godt til fagdager og avdelingsmøter, og de kan bidra til å skape større åpenhet rundt kommunikasjon. Fra høsten 2010 vil tolke-avdelingen på Rycon tilby Opp med henda! - kurs/foredrag. Hovedkontoret distribuerer boka til virksomhetene i Signo. Den kan også kjøpes hos Rycon AS. Boka inneholder konkrete tips med diskusjonsoppgaver. Camilla Foote (tidligere tolk på Rycon, nå ansatt som opplæringskonsulent ved Conrad Svendsen senter) og Linda Stadshaug (tolk på Rycon gjennom ti år) er forfattere.

15 Det skjer i Signo signofolk 15 Spis og gå deg sunn! Økt livskvalitet med en sunnere livsstil er agendaen for fagseksjonen på Conrad Svendsen Senter (CSS). Helse i et helhetsperspektiv er navnet på prosjektet de er godt i gang med. Inspirerer til et bedre kosthold og klare til å informere om prosjektet: Frøydis Lilledalen, Hege Melfald Bergh og Renate Franzki. Tekst: Renate Franzki & Elisabeth Moe. Foto: Elisabeth Moe Forskning har vist at mennesker som bor i omsorgsboliger eller institusjoner står i særlig fare for å utvikle livsstilsykdommer. Samtidig ser man at økt aktivitet og kroppsbevissthet bidrar til psykisk mestring og reduksjon av lidelser som angst og depresjon. Ernæring og fysisk aktivitet er også viktig for å forebygge blant annet diabetes type II og hjerte- og karlidelser. Øke livskvaliteten Flere i denne gruppen ville hatt helsemessig nytte og glede av en livsstilsendring. For å bidra til det, har sykepleier Hege Melfald Bergh, fagkonsulent Renate Franzki og psykolog Frøydis Lilledalen satt i gang et prosjekt. Målet er å øke bevisstheten omkring kosthold, bevegelse og helse. Dette kan bidra til å øke beboernes livskvalitet og -lengde, sier fagkonsulent Franzki. Virkemidler Deltakere fra de to boligene Skogtun og Solbakken på CSS er med. De ønsker å komme i bedre form og få mer energi og overskudd. Kompetansen på ernæring og fysisk aktivitet skal økes med kursing og motivering av de ansatte i boligene. Gruppa ønsker seg et samarbeid med kantina med mer fokus på frukt, grønt og grovt brød. Frisk-i-CSS har fokus på fysisk aktivitet, med tilbud om trim i form av spinningsykler og tredemølle. I mars og april ble det arrangert to motivasjonsdager for alle deltakerne med forelesninger og gruppearbeid. De fremmøtte fikk med seg både skrittellere og kokebøker. Serveringen var et enkelt valg: frukt og grønnsaker. Vi ønsker at prosjektet kan være med på å inspirere ansatte og beboere til økt fokus på riktig ernæring og fysisk aktivitet. Om resultatene publiseres, håper vi også de blir til inspirasjon for flere i tilsvarende virksomheter som oss, avslutter Franzki.

16 Det skjer i Signo signofolk 16 Tradisjonsrik tur til Skinnarbu 118 deltagere var med da Nøkkelbo arrangerte tur til Skinnarbu i år. Tekst & foto: Linn Therese Hynne Deltagere som kom fra Nøkkelbo, AKS og Andebu Døvblindesenter, sammen med tre skotter, dro til fjells i midten av mars for å gå på ski, eller stå på dem, kjøre snøskuter, ake, kjøre kjelker og ellers kose seg i snøen. På hotellet var det både varme og kalde retter hver kveld. Særlig populært var det at Kenneth Verngård, tidligere ansatt på Nøkkelbo, var med og tok seg av fotograferingen i løpet av dagen og hadde fremvisning hver kveld. Alle satt spente for å få et glimt av seg selv og kjente. Vi hadde rigget til en stamplass ute i terrenget. På dagtid var det bål, pølser, aking eller en ekstra tur med skuter. Akebakken var populær for slalåm, kjelkejøring eller sitski. Det var også tilrettelagt for spill og formingsaktiviteter inne for de som ønsket det. Arne prest (Arne Christian Halseth) holdt en fin gudstjeneste ute i det fri. På kveldstid var det underholdning med hotellets band. Mens høydepunktet var torsdagen med bløtkake, smelling av ballonger og vårt eget kjære Maximus. Mange var flinke til å svinge seg på dansegulvet. Over: Tre skotter. Under: Anita og Ann Kristin var fornøyde i snøen.

17 Det skjer i Signo signofolk 17 Stolte snekkere På bildet: 1.rekke fv. Kjetil Eggen, Lasse Bartnes, Kjell Erik Kristiansen og Leif Michelsen I midten: Jonny Richard Andreassen Bak: Tore Windingstad, Wolfgang Mayer og Ken Davidsen. Tekst & foto: John Arve Knippen På Snekkerverkstedet på Grantoppen i Andebu er det en gjeng stolte snekkere som får assisterende generalsekretær Ken Davidsen på befaring. Han ble nemlig 50 år forleden. Fra virksomhetene ble han lovet en melkerampe i gave. Like raskt som snøen smelter, ja like raskt reiser melkerampen seg på snekkerverkstedet i disse dager. I dag var det befaring av den nye eieren. Vi var alle spente på hans reaksjon, og det er ingen tvil; dette blir en ubetinget suksess. Assistenten var i godlune og la ut om de ulike plasseringsalternativer han ser for seg på hjemgården. Kvaliteten og håndverket får godkjent, og det hele toppet seg med hans nostalgiske tilbakeblikk til barndommen, da han satt på melkerampen og skrev bilnummer. Det blei en sterk opplevelse. Han var også klar og tydelig på fargevalget. Det blir rød odel, hvit staffasje og sort tak. Vi kommer tilbake med reportasje når den høytidelige overrekkelsen finner sted. Robert på 91 - den eldste beboeren på Nøkkelbo - har bodd på Nybo siden det åpnet. 20 år siden Nybo var ny Den 5. februar markerte Nøkkelbos beboere 20 år med egne leiligheter i Andebu sentrum. Teskt: Tor Almgren Foto: Jutta Valand Nakjem Navnet Nybo var et ønske fra beboerne selv. Det bekreftet at de nå hadde et nytt sted å bo, og det var lett å identifisere seg med. Forventningene var store til egen stue med kjøkkenkrok, soverom og bad. Etter mange år på tomannsrom skulle de endelig få et privatliv. Endelig en dør å låse, som bekreftet at dette var min leilighet. Vi som arbeidet der den gangen fikk stadig vekk bekreftet at dette var deres private bolig og at de bestemte selv hvem som kunne komme inn. Flere hadde besøk av familien og var stolte over å kunne vise frem sitt eget hjem. En annen stor glede var den enkle tilgangen til bank og butikk. Flere av beboerne benyttet seg av det og gjorde egne innkjøp. Gleden ved å kjøpe egne møbler og dekorere leiligheten til et personlig preg var stor. Samtidig ønsket de et fellesskap der de kunne være sammen, spise felles måltider og prate sammen. Av de syv som flyttet inn den gangen er de fleste gått bort. En av dem bor der fremdeles og en annen har flyttet. Arbeidet var preget av ro, fred og medbestemmelse. Og vi som fulgte dem tror det er riktig å si at de hadde det godt på Nybo den tid de hadde sitt hjem der..

18 Signoverden signofolk 18 Harmonisk dyrehold på Sukke Denne stemningsrapporten viser at det er vår i fjøset på Sukke Gård i Andebu også. Mange av brukerne i Signo har et ridetilbud her, og det er viktig å ha dyr med godt gemytt som alle i Signo i Andebu kan ha glede av. Tekst: Thorbjørn Haldorsen. Foto: Anne Anker og Sigrun Orerød Frem til et stykke ut på 80-tallet var det tradisjonell drift med melkekyr og kjøttproduksjon på gården. Etter en pause ble fjøsdriften tatt opp igjen i en annen form. Det ble hovedfokus på ridetilbud og gode opplevelser, med valg av dyr som representerer tradisjonelle norske gårder. Fjøset er alltid tilgjengelig på det vi kaller for stallsamlinger som avholdes annenhver onsdag, og mange finner stor glede i den fantastiske atmosfæren i vårt varierte og harmoniske dyrehold. Noen har sin arbeidsplass her og alle er alltid velkommen til å besøke dyrene i fjøset. Leder på gården, Thorbjørn Haldorsen

19 Program Konferanse omkring medfødt døvblindhet Vi håper du har meldt deg på! Møter med døvblinde - tilbakeblikk og innblikk Torsdag 20. mai 2010 kl AKS (Andebu Kompetanse- og Skolesenter), skolebygget Registrering og kaffe Tilbakeblikk Verdiperspektiver i undervisning av mennesker med tidlig og medfødt døvblindhet før og nå v/anne Nafstad Lunsj Innblikk Hvordan skaper vi mening sammen? - et dialogisk perspektiv v/gunnar Vege Innblikk Den som er interessert blir interessant - aspekter ved en tilstedeværende partner v/gunnar Vege Forskning og utvikling Eksisterende arbeid og forskningsbehov v/anne Nafstad og Gunnar Vege Oppfølgingsinformasjon kommer på etter seminaret. Arrangør: Signos hovedkontor i samarbeid med Andebu Døvblindesenter Påmeldingsfristen gikk ut 7. mai

20 Det skjer i Signo signofolk 20 Hva skjer 17. mai? PROGRAM OSLO Kl : Veteranbilene kommer. Vi tar med flagg som står i hallen og går ut. Hest og vogn kommer. Kl : Musikkorpset kommer. Nordstrand bydel ønsker CSS med i toget - beboere, ansatte, pårørende. Plassen blir etter korpset. Kl : Vi begynner å gå opp til Sæter for å se på barnetoget. Ca. kl.12.00: 17.mai-toget avsluttes ved Nordstrand kirke. Her blir det felles samling for Nordstrand bydel. TOLK. Benker er reservert. Ca. kl.12.45: Minibussen kjører beboere som har vanskelig for å gå tilbake til CSS. Kl : Kaffe og kaker i hallen. Tv-overføring av barnetoget i Oslo sentrum. Personalet tar ansvaret for tolking ved behov. Kl : Kaffe og kaker i spisesalen. Kl : Lek og moro i spisesalen. PROGRAM ANDEBU Kl : Gudstjeneste i Andebu kirke. Kl : Kransenedleggelse ved kirken. Kl : 17. mai-toget fra kirken. Kl : Salg av pølser, is og kaker ved Andebu skole. Kl : Taler av barna. Kl : Tog fra bestyrerboligen på Sukke. Kl : Servering av kaffe, te, brus og kaker i kirkerommet på skolen. Kl : Konkurranser: sekkeløp, trillebårløp, fiske, hamre spiker i planke. Kl : Slutt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. Litt om avdelingen. Frøya er en småbarnsavdeling, dvs. barn som er fra 1 til 3 år. I år er vi 13 barn til sammen, 5 jenter og 8 gutter. Hverdagen vår er preget av faste

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende:

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende: GAN Aschehoug Innledning Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle med illustrasjoner fra venneserien. Tavlen er ment som et samtaleverktøy, der samtaler og aktiviteter tilpasses den konkrete barnehage

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer