Området er undersøkt på oppdrag for Miljødirektoratet i forbindelse med arbeidet med vern av skog på Statskog grunn.

Transkript

1 Simaklubben NR utv *** Referanse: Vatne S Naturverdier for lokalitet Simaklubben NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Økolog Vatne og Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Hemnes Inventør: SVA, REM, TBL, SHL, JKL,, ABR, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% (1030 daa) Areal: 1034 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger 6 km nord for Bleikvasslia, nordøst for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Verneforslaget (1505 daa) er isolert sett lite, men representerer en utvidelse av Simaklubben Naturreservat mot sør. Den består av et vestvendt hellende skogsterreng med den djupe bekkekløfta Stabbforsdalen sentralt i nordre del. Det går et bånd med kalkspatmarmor oppover Stabbforsdalen, og et parti sør for Raudberget, og ellers ulike typer glimmerskifer, som gir grunnlag for rik vegetasjon. Granskog dominerer det meste av arealet. Bjørkeskog tar over i et smalt band opp mot tregrensa og furuskog finnes bare i små arealer. Skogsvegetasjonen består for en stor del av rike typer. Blåbærskog og bærlyngskog er de vanligste vegetasjonstypene, men rike typer, hovedsakelig høystaudeskog utgjør trolig opp mot 1/4 av arealet. En del av dette er kartlagt som den rødlista naturtypen høystaudegranskog (NT), og litt høystaudekalkskog (VU). Størstedelen av avgrensa lokalitet er gammalskog som er upåvirka av nyere inngrep. Unntakene er en brei stripe av et nyere hogstfelt i nordøst (hogd omkring år 2000), ei høyspentlinje i vest og noe hogst omkring ny parkeringsplass nederst i Stabbforsdalen. Det er registrert 6 kjerneområder med gammal granskog og matriksarealet har oftest bra kvalitet. Stedvis er det svært gammel naturskog (dokumentert over 300 år) med nesten ingen spor etter hogst. Uvanlige store dimensjoner på kjempegraner og død ved av slike finnes spredt opp mot tregrensa. Det er trolig bare gjennomført 1 eller 2 gjennomhogster i gammelskogen, slik at biologisk gamle grantrær fremdeles er godt representert og i flere tilfeller med en høy andel. Det er bra mengder død ved og ofte kontinuitet i død ved i kjerneområdene og i matriks. De største verdiene er fuktige bekkekløftmiljø og kombinasjonen av rik og biologisk gammal granskog (K1 og K2, begge svært viktig-a). Her finnes et spesielt interessant skorpelavsamfunn på gran, med n bra populasjon av EN-arten taigabendellav og flere andre sjeldne og sårbare arter. Totalt er det registrert 13 rødlistearter (9 lav, 2 vedboende sopp, 1 bille) som hovedsakelig er knytta til gammal skog. Det er trolig potensial for flere sjeldne og rødlistearter, spesielt innen artsgrupper som er lite undersøkt (kalkskogsopp, vedboende sopp, insekter). 471 dekar skiller avgrenset område fra det som faglig sett i større grad ville ha inkludert mer av verneverdig skog inkludert kjerneområdeareal samtidig som arronderingen vesentlig ville ha blitt bedre. To funnsteder for granbendellav (VU) havner dermed utenfor. Dette svekker den totale verdien en del. Lokaliteten vurderes isolert sett som nasjonalt verneverdig (***). Som utvidelse av eksisterende reservat vil den stort sett tilføye mer av de samme naturtypene (gammel, dels fuktig gran-naturskog) og rik/kalkrik skog, men også en del nye arter (verdifull skorpelavflora med en av de viktigste kjente forekomstene av taigabendellav i Norge) og bekkekløftmiljø. Sammen utgjør reservatet med utvidelse ett av de mest verdifulle granskogsdominerte områdene man kjenner i fylket, med betydelig verdier knyttet til biologisk gammel og fuktig skog. Samlet sett vurderes verneforslaget å ha høy grad av mangeloppfyllelse for naturtypene bekkekløft og rik/kalkrik skog. Feltarbeid Lokaliteten blei undersøkt av Steinar Vatne i løpet av en litt lang feltdag. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og tidspunktet var passende for registrering av de fleste artsgrupper, men noe tidlig for markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er undersøkt på oppdrag for Miljødirektoratet i forbindelse med arbeidet med vern av skog på Statskog grunn. Tidligere undersøkelser Området langs Stabbforsdalen er tidligere kartlagt av Sten Svantesson (NNV 2009, upubl notat), der flere kjerneområder beskrives og en del relevante arter inkludert rødlistearter vises i Artskart (2019). Nederst i Stabbforsdalen finnes noen registreringer av lav (skorpelav på berg og vanlige skogsarter) og fugl (Artskart). Det er også registrert to små MiS-figurer ( Sommeren 2018 ble det gjort kalkskogsregistreringer sør for undersøkelsesområdet, se faktaark for lokalitet Skarmoen (Blindheim 2018). Den delen av Skarmoen som ligger på Statskog er her inkludert da den har verneverdi og grenser direkte mot Simaklubben NR utv.

2 Beliggenhet Lokaliteten ligger vest for Stormyrbassenget, noen kilometer nord for Bleikvassli i Hemnes kommune. Naturgrunnlag Topografi Området er topografisk variert, med høye bergvegger og slake til bratte skogslier, småknauser og rygger, og noen små bekker. Et lite tjern ligger sentralt i området. Geologi To striper med kalkspatmarmor går gjennom området, bl.a. langs Stabbforsdalen. Der er det også en del grov ur, og varierende mengder løsmasser. Berget ligger stedvis åpent, men oftest med et tynt dekke av humus eller forvitringsmateriale, mens myr opptrer mer sjeldent. Oppover Stabbforsdalen finnes også en del grov ur. Kalkspatmarmor finnes også helt i sør. Det meste av området har imidlertid berggrunn av granat- og kvartsglimmerskifer med et tynt dekke av løsmasser. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% (1030 daa). Området ligger i klart oseanisk seksjon, nordboreal vegetasjonssone. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen preges av en stor andel rike typer. Høystaudeskog dominert av gran er av de vanligste vegetasjonstypene, og det finnes også arealer som trolig kan betegnes som høystaudekalkskog, samt høystaudebjørkeskog mot tregrensa, og noe litt tørkeutsatt høystaudeskog. Samlet sett utgjør høystaudeskog (uavhengig av skogalder) trolig opp mot 1/4 av arealet. Det er også nokså vanlig med lågurtskog og små arealer av rike vegetasjonstyper knytta til myr-(skog), vannkant og kildeskog, og reine kalkskogstyper kan være underdokumentert. Blåbærskog og bærlyngskog er dernest de vanligste vegetasjonstypene. Skogstruktur og påvirkning Det aller meste av skogdekt areal er gammel naturlig forynga skog, som har gjennomgått minst én eller to hogster for lang tid tilbake, men det finnes også noe nyere hogstinngrep i vest og nord, og yngre skog nær Flågbekken. Rester av svært grov granskog finnes opp mot bjørkeskogsbeltet av Simafjellet (kjerneområde 2). Her ligger spredt med kjempelæger, -høystubber, og -gadd, samt noen få levende kjempetrær. Glissen og glenneprega skog er vanlig i dette området med høy andel høystaudeskog. Mye av skogen er ellers mindre grovvokst, men det er likevel en relativt stor andel trær på 300 år eller eldre, enten som overstandere eller (unntaksvis) som dominerende aldersklasse. Typisk er også bra kvistrike graner. Moderate mengder død ved er normalt i landskapet (sjelden virkelig store mengder), også utenfor kjerneområdene, inkludert sterkt nedbrutte og overgrodde læger. Flere steder blei det sett kadaverforyngelse av gran i høystaudeskog, dvs. foryngelse på gamle lægre. Kontinuiteten i død ved virker relativt god på landskapsnivå og innenfor kjerneområdene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Simaklubben NR utv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stabbforsdalen Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft i Trøndelag BMVERDI: A Areal: 66daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. En MiS-figur er kartlagt i øvre del av lokaliteten (rik bakkevegetasjon), og det er gjort noen relevante funn av lav og vedboende sopp (Artskart). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Stormyrbassenget, langs Stabbforsdalen. Den er avgrensa mot grov ur og høye bergvegger i vest, mot annen eldre granskog i øst (dårligere undersøkt), samt en annen naturtypelokalitet i sørvest (gammel barskog). Det går her ei stripe med kalkspatmarmor, men det er også noe grov ur og løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som skogsbekkekløft med artsmangfold tilhørende utforminga lavlands-granbekkekløft i midt-norge, og bekkekløftnaturtypen stabilt fuktig skog. Vegetasjonen er ofte ganske rik, med en stor andel høystaudegranskog (NT, ca 80%) og ellers blåbærskog og bærlyngskog (ofte brå overganger pga terreng og mye ur). Typiske arter i høyataudeskogen er tyrihjelm, skogstorkenebb, ballblom, teiebær, turt etc. I bekkekanten finnes også små partier med rike myr- og sumpskogsamfunn. Gran er dominerende treslag, og ellers finnes litt bjørk og rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er nokså sterkt påvirka av eldre gjennomhogster, trolig fram til et stykke utpå 1900-tallet, samt et nytt hogstinngrep nederst mot parkeringsplassen. Langs bekken og ellers spredt har likevel noen skikkelig gamle, kvistrike graner fått stå igjen, og det er noe død ved i ur og i bekkekløpet. Artsmangfold: Mest interessant er rike forekomster av taigabendellav (EN) på en rekke biologisk gamle grantrær langs bekken (ny nordgrense for arten). På mange av de samme trærne finnes også spor etter kjempebarkebille (NT), åpenbart også med en god populasjon her. Andre arter på gran var granbendellav (VU), huldrelav (NT), Sarea resinae (på kvae), skrukkelav, gammelgranlav, rustdoggnål (NT),

3 hvithodenål (NT), gubbeskjegg (NT), svartsonekjuke (NT), hyllekjuke og vasskjuke. I tillegg skorpeglye (VU) på gammel rogn langs bekken, og litt lungenever. Såvidt litt skrubbenever, kystårenever og stiftfiltlav på grankvister ett sted. Rødflekkvokssopp og en jordtunge (Geoglossum sp) funnet høystaudeskog, og det er trolig potensial for krevende markboende sopp. Tidligere funn gjort av Sten Svantesson i 2009 (Artskart) omfatter i tillegg skorpepiggsopp (NT), og ellers noen av de ovennevnte signalartene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre nærliggende gammelskogslokaliteter (kartlagt i samme forbindelse) med rike lavsamfunn på grankvister og produktiv, rik skog. Verdivurdering: Vurdert som skogsbekkekløft oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, høy vekt på topografi (høydespenn ca160 m, lengde ca 1 km), lav-middels på bekkekløftnaturtyper, og høy vekt på artsmangfold (der god populasjon av EN-art trekker mye opp), middels vekt på aldersfase, høy vekt på påvirkning og middels vekt på rikhet. Samlet sett oppnår den verdi A-svært viktig. Skjøtsel og hensyn: De største naturverdiene er knytta til gamle trær/gammelskog. På bakgrunn av dette vil det beste for naturverdiene være fri utvikling uten inngrep. På sikt vil det være positivt å la ungskogen utenfor lokaliteten i nord (omkring bekken og parkeringsplassen) få utvikle seg fritt. 2 Flågbekken sør BMVERDI: A Areal: 110daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. Artskart viser også en del relevante funn gjort av Stan Svantesson i 2009 (Artskart, Svantesson upubl. notat) Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær oppmot tregrensa i ei vestvendt li, vest for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Den er avgrensa mot yngre, hogstprega skog i nedkant, ogbjørkeskog i overkant. Den grenser også til en eldre naturtypelokalitet i nord innen verneområde. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Påviste naturverdier er først og fremst knytta til gammel granskog, men det er trolig betydelige verdier knytta til kalkrik skog også (overlapp). Øvre halvdel kan trolig betegnes som høystaudekalkgranskog med åpne høystaudeenger og varierende innslag av bjørk, men det finnes trolig også en del vanlig høystaudegranskog (NT). Det er også partier med rik myrvegetasjon. Nedover i lia går det ofte over i lågurtskog og fattigere vegetasjonstyper som blåbærskog/svak lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er prega av minst en hard gjennomhogst for lang tid tilbake, kanskje også noe i seinere tid. Øvre del er typisk glissen/glenneprega med stor innblanding av gammel bjørk med spredte svært grove kjempegraner og læger og høystubber dannet av slike, trær som trolig er overstandere etter tidligere hogster. Det meste av skogen er ellers ganske grov og gammel, men med tydligere påvirkningsgrad og lavere mengder død ved. Artsmangfold: Flere funn av granbendellav (VU) og meldråpelav (VU), og ellers taigabendellav (EN), rustdoggnål (NT), gråsotbeger (VU), gammelgranlav, skrukkelav,gubbeskjegg (NT), skrubbenever, svartsonekjuke (NT), vasskjuke og duftskinn. I åpne høystaudeenger blei det funnet noen beitemarksopp: kjeglevokssopp, kantarellvokssopp, og flere blåstilkede rødsporesopper, og det er trolig potensial for rødlista kalkskogsopp. Karplantefloraen ofte ganske rik, med innslag av kalkkrevende arter som bl.a. fjelltistel, gulsildre, tyrihjelm. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere rike gammelskoger registrert i nærområdet, som samtidig virker å ha nokså høy luftfuktighet. Verdivurdering: Vurdert som gammel granskog oppnår lokaliteten middels-høy vekt på størrelse og tilstand, høy vekt på artsmangfold (bl.a. 1 EN og flere VU), og høy vekt på rikhet/høy bonitet. Samlet sett oppnår lokaliteten en klar A-verdi (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Påviste rødlistearter er knytta til gamle trær og død ved og det beste for bevaring og utvikling av naturverdiene vil derfor være å unngå hogst og andre inngrep. 3 Litjønna sør BMVERDI: C Areal: 11,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Litjønna, vest for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Den er avgrensa mot bekkekløftlokalitet i øst, og ellers skjønnsmessig mot annen eldre/gammel granskog uten påviste verdier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som gammel granskog, utforming gammel høyereliggende granskog (70%) med hovedsakelig rik skog (høystaudegranskog (NT) og lågurtgranskog, med innslag av blåbærskog), samt litt intermediær (10%) og rik (20%) sump- og myrskogsmark. Rik skog og myrskogsmark med arter som mjødurt, ljåblom, skogstorkenebb, etc. Bruk, tilstand og påvirkning: Overveiende seinvokst, gammel granskog med stor andel gamle trær, dels grove, og kvistrike i nedre del. Det finnes død ved i de fleste nedbrytningsfaser i moderate mengder. Sannsynligvis gjennomhogd minst en gang, men det er lenge siden sist, og da antagelig ikke særlig omfattende. Det blei sau som gikk på utmarksbeite. Artsmangfold: Artsmangfoldet knytta til gamle trær og død ved virket ikke særlig rikt. Kun granstokkkjuke og gubbeskjegg (NT) blei notert, men en kan antagelig forvente noe fler gammelskogsarter. Ellers myrvokssopp og kantarellvokssopp i intermediær myrskogsmark. Trolig potensial for krevende og rødlista markboende sopp, og det bør undersøkes nærmere. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere rike gammelskoger registrert i nærområdet. Verdivurdering: Vurdert som gammel granskog oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse og høy vekt på tilstand, lav vekt på artsmangfold, og høy vekt på rikhet/høy bonitet. Det er noe usikkerhet omkring potensial for rødlistearter, og verdien setter foreløpig til C-lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for bevaring og utvikling av naturverdiene vil være å unngå hogst og andre inngrep.

4 4 Litjønna vest BMVERDI: B Areal: 7,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for Litjønna, vest for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Den er skjønnsmessig avgrensa mot annen eldre/gammel granskog uten påviste verdier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som rik granskog med hovedsakelig høystaudeskog (NT) og lågurtgranskog, og litt rik myr- og sumpskogsmark med høy luftfuktighet. Bruk, tilstand og påvirkning: Frodig og nokså produktiv gammel granskog med påvirkning fra nyere hogstinngrep (plukkhogst i for noe tiår tilbake). Det finnes likevel en del gamle, dels grove graner og litt død ved. Sannsynligvis gjennomhogd minst en gang i eldre tider. Artsmangfold: Sparsomme forekomster av granbendellav (VU) og rustdoggnål (NT), samt ganske rikelig med gubbeskjegg (NT). Potensial for krevende markboende sopp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere rike gammelskoger registrert i nærområdet. Verdivurdering: Vurdert som gammel granskog oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse og middels vekt på tilstand, middels vekt på artsmangfold, og høy vekt på rikhet/høy bonitet. Det er noe usikkerhet omkring videre potensial for rødlistearter. Samlet sett vurdres den å være viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det beste for bevaring og utvikling av naturverdiene vil være å unngå hogst og andre inngrep. 5 Litjønna nord BMVERDI: B Areal: 14,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs en liten høyde, rett nord for Litjønna, vest for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Den er skjønnsmessig avgrensa mot annen eldre/gammel granskog med antatt lavere verdier og ganske skarpt mot nylig gjennomhogd skog i sør og vest Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som gammel granskog. Vegetasjonen består hovedsakelig av blåbærskog og bærlyngskog, samt litt lågurt og høystaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Seinvokst, gammel granskog med en del trær opp til år (fersk stubbe i kanten telt til 305 år), samt en del død ved (gadd, læger og høystubber) av slike, med grei spredning i nedbrytningsfaser. Sterkt nedbrutte og helt overgrodde læger er vanlig (ofe lite synlige). Noen gamle hogststubber finnes, og den har muligens bare blitt gjennomhogd en gang. Artsmangfold: Svartsonekjuke (NT) blei sett flere steder, og finnes trolig på mange læger. Noe gubbeskjegg (NT). Trolig potensial for en del krevende vedboende sopp og insekter (spor etter antatt Callidium coriaceum og kjempebarkebille sett i næriområdet), inkludert rødlistearter. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere gammelskoger registrert i nærområdet. Verdivurdering: Vurdert som gammel granskog oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, høy vekt på tilstand, middels vekt på artsmangfold, og lav vekt på rikhet/høy bonitet. Samlet sett vurderes den å være viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til gamle trær og død ved, derfor vil det beste for bevaring og utvikling av naturverdiene vil være å unngå hogst og andre inngrep. 6 Litjønna nordvest BMVERDI: B Areal: 14,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne (Økolog Vatne) i forbindelse med vern av Statskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo (2015) og Artsdatabanken (2018). Verdsetting følger oppdaterte faktaark fra NiN er brukt for beskrivelse av vegetasjonen. Den overlapper litt med en Mis-figur i nord (trær med hengelav). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en nordvestvendt skråning, mellom Fv 806 og Stabbforsdalen, vest for Stormyrbassenget i Hemnes kommune. Den er skjønnsmessig avgrensa mot annen eldre/gammel granskog med antatt lavere verdier og ganske skarpt mot nylig gjennomhogd skog i sør og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, da de fleste påviste naturverdiene er knytta til gamle trær og død ved. Det er samtidig stor overlapp med høystaudegranskog (dvs naturtypen Rik granskog både i større og mindre partier, totalt kanskje 70%). Ellers er det innslag av andre vegetasjon som blåbærskog, lågurtskog, bærlyngskog og intermediær myrskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel naturskog med middels-stor andel gamle trær og moderate mengder død ved der alle nedbrytningsstadier er representert. Stedvis glennepreg (særlig i høystaudepartier) som følge av både plukkhogst (kanskje omkring 50-tallet) og lokale sammenbrudd. Der er det også noe foryngelse av gran, bl.a. flere læger med kadaverforyngelse. I et søkk i sentrale deler og nær myra i nord er det nokså høy stabil luftfuktighet. Artsmangfold: Arter knytta til gamle graner og død ved: to funn av granbendellav (VU), flere funn av svartsonekjuke (NT), rustdoggnål (NT), en del gubbeskjegg (NT), Sarea resinae og S. difformis (på kvae), vasskjuke, krukkenål og gammelgranlav, antatt inngangshull av kjempebarkebille (NT) og ferskt hekkehull av tretåspett. En Ramaria-art sett i høystaudeskog, og det er trolig potensial for flere krevende markboende sopp.

5 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere rike gammelskoger registrert i nærområdet. Verdivurdering: Vurdert som gammel granskog oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, middels-høy vekt på tilstand, middels vekt på artsmangfold, og middels vekt på rikhett. Samlet sett vurderes den å være (minst) viktig (B). Bedre undersøkelser av markboende sopp og skorpelavfloraen vil trolig gi grunnlag for økt verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til gamle trær og død ved, derfor vil det beste for bevaring og utvikling av naturverdiene vil være å unngå hogst og andre inngrep. Artsmangfold Gran er stort sett dominerende treslag. Bjørkeskog finnes opp mot tregrensa mot Simaklubbben og ellers nokså sparsomt i granskog. Ellers bare litt rogn, selje, og gråor. Små partier med knausfuruskog finnes i nordvestre del. Lokaliteten utmerker seg med en rik og krevende skorpelavflora knytta til grankvister på gamle grantrær, dels i miljø med stabil høy luftfuktighet i Stabbfordalen. Mest interessant er en rik forekomst av taigabendellav (EN), som sammen med nye funn ved Bollermoen gir ny kunnskap om denne norske ansvarsartens utbredelsesområde. VU-artene meldråpelav og granbendellav samt et mulig funn av Cliostomum cf. piceicola (nybeskrevet art) finnes i samme miljø. Hverken rustdoggnål (NT), hvithodenål (NT), huldrelav (NT) og gråsotbeger (VU) virker å være særlig vanlige, men gubbeskjegg (NT) opptrer stedvis i store mengder. Kvaebeger og Sarea difformis er funnet på kvae på gamle grantrær. Ellers kan nevnes skorpeglye (VU) på rogn. Svartsonekjuke (NT) er en nokså vanlig art, men det er ellers bare funnet svake signalarter på død ved. Stedvis god kontinuitet i død ved og ofte moderate mengder læger tilsier at det likevel er potensial for noen flere krevende vedsopper. Tidligere registeringer gjort av Sten Svantesson i 2009 (Artskart) omfatter også artene skorpepiggsopp (NT) og gammelgranskål. Vedboende insekter er mindre godt undersøkt, men kjempebarkebille (NT) virker også å ha en ganske god populasjon i området, spesielt langs Stabbforsdalen, og det er funnet spor etter antatt Callidium coriaceum et par plasser. Markboende sopp er dårlig dokumentert, men med en stor andel rike vegetasjonstyper, inkludert kalkgranskog, så antas det at det er potensial for krevende og rødlista arter knytta til dette elementet. I høystaudeenger i den vestvendte Skråninga av Simaklubben blei det funnet noen beitemarkssopp (Hygrocybe og Entoloma), og en Ramaria-art blei funnet i vestre del. Karplantefloraen er rik, men ingen spesielle arter knytta til høystaudegranskog og rike myr- og kildesamfunn er registrert. Tabell: Artsfunn i Simaklubben NR utv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Callidium coriaceum NT 2 2 Dendroctonus micans kjempebarkbille NT Fugler Picoides tridactylus tretåspett 6 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Bactrospora brodoi taigabendellav EN Bactrospora corticola granbendellav VU Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT 1 Cliostomum leprosum meldråpelav VU 2 Cyphelium inquinans gråsotbeger VU 2 Gyalecta friesii huldrelav NT 1 Lecanactis abietina gammelgranlav Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 2 Microcalicium disseminatum krukkenål 6 Platismatia norvegica skrukkelav 1 Rostania occultata skorpeglye VU 1 Sarea resinae kvaebeger 1 6 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Cystostereum murrayi duftskinn 2 Gloiodon strigosus skorpepiggsopp NT 1 Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp 2

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Hygrocybe coccineocrenata myrvokssopp 3 Hygrocybe conica kjeglevokssopp 2 Hygrophorus erubescens rødflekkvokssopp 1 Phellinus chrysoloma granstokkjuke 3 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola gammelgranskål 2 Sarea difformis 6 Avgrensing og arrondering Området er nokså lite, i overkant av 1 kvadratkilometer, og det meste av arealet består av funksjonelt skogdekt areal som er lite påvirka av nyere inngrep. Verneforslaget grenser mot eksisterende Simaklubben Naturreservat, fylkesveien og et ungskogsfelt i nord samt verdifull naturskog, og mot fjellbjørkeskog i øst. Mot sør grenser det mot verdifull naturskog. Etter nye retningslinjer fra Miljødirektoratet (brev av ), skal ikke registrant avgrense verneforslag utenfor det opprinnelige kartleggingsområdet. Disse retningslinjene kom etter at feltarbeidet ble utført, det ble derfor gjort naturfaglige registreringer litt nord for kartleggingsområdet, for å vite hvor det verdifulle området grenser mot annet areal samt hvor kjerneområdet sluttet. For verdisettingen av kjerneområdene, er det viktig å vite hvor grensene for slike går. Omkring Raudberget i sør ligger et område som i 2018 blei undersøkt i fbm. kalkskogregistreringer (se lokalitet Skarlia) og som også har høye naturverdier (ikke videre omtalt nedenfor). Dette ligger delvis på Statskog og grensende mot Simaklubben NR utvidelse. Avgrenset verneverdig område vist i områdebeskrivelsen skiller seg derfor vesentlig (471 dekar) fra hva som faglig sett ville ha blitt avgrenset som verneverdig skog. At ikke dette arealet er inkludert, svekker arronderingen betraktelig ved at avgrensningen ikke inkluderer all verdifull skog, inkl. deler av kjerneområder og ett kjerneområde som har høy verdi (i Skarlia) som ligger i sin helthet utenfor. Arronderingen gis *. Om arealet som er omtalt over (471 dekar), ville lokaliteten fått ** på arrondering. Mot vest grenser det mot en høyspentlinje og et klart sterkere påvirka skoglandskap med lavere og mer fragmenterte naturverdier. Et par omfattende hogstinngrep, samt noe yngre skog nederst i Stabbforsdalen, nær en ny parkeringsplass og Flågbekken er inkludert i verneforslaget av arronderingsmessige årsaker. Dette har trolig litt restaureringspotensial på lang sikt. Det er uheldig at Stabbforsdalen nord for fylkesveien ikke var en del av undersøkelsesområdet. Potensielt kan det der finnes mer av det nasjonalt viktige lavsamfunnet som er påvist innen verneforslaget. Vurdering og verdisetting Det verneverdige området består av et forholdsvis lite areal, med et litt variert topografi med bekkekløft og hovedsakelig vestvendte skogslier. Arronderinga er ganske god mtp tilknytning til eksisterende naturreservat, men det er uheldig med nyere hogstinngrep. Området omfatter det meste av eldre og gammel, lite påvirka skog i området mellom naturreservatet og fylkesveien, og har trolig over 90% dekning av skog. Med unntak av nevnte inngrep er det overveiende gammal granskog med stor andel biologisk gamle grantrær og ofte bra mengder død ved og kontinuitet i død ved. Matriksarealet har stort sett bra kvaliteter. Granskogs-vegetasjonen er variert, med en del areal med rike, dels kalkrike naturtyper. De største verdiene (K1 og K2) er knytta til fuktige bekkekløftmiljø og kombinasjonen av rik og biologisk gammal granskog. Lokaliteten utmerker seg med rike skorpelavsamfunn på gran med en bra populasjon av EN-art og flere andre sjeldne og krevende arter. Totalt er det registrert 13 rødlistearter, innen flere artsgrupper og hovedsakelig knytta til gammal skog. Det er trolig potensial for flere sjeldne og rødlistearter, spesielt innen artsgrupper som er lite undersøkt (kalkkrevende sopp, vedboende sopp, insekter). Lokaliteten scorer gjennomgående høyt på parametere ett område vurderes etter. Det scorer svakest på arrondering og størrelse. 471 dekar skiller avgrenset område fra det som faglig sett i større grad ville ha inkludert mer av verneverdig skog inkludert kjerneområdeareal. To funnsteder av granbendelav (VU), og ett med rustdoggnål (NT) havner utenfor. Dette svekker den totale verdien en del. Lokaliteten vurderes isolert sett som nasjonalt verneverdig (***). Som utvidelse av eksisterende reservat vil den tilføye mer av de samme naturtypene (gammel, dels fuktig gran-naturskog) og rik/kalkrik skog, men også en del nye arter (verdifull skorpelavflora) og bekkekløftmiljø. Sammen utgjør reservatet med utvidelse ett av de mest verdifulle granskogsdominerte områdene man kjenner i fylket, med betydelig verdier knyttet til biologisk gammel samt fuktig skog.

7 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Simaklubben NR utv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Stabbforsdalen 2 Flågbekken sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * ** * * *** ** ** *** - *** *** *** ** *** * * ** *** *** *** - *** 3 Litjønna sør *** ** * ** * * * ** ** * - * 4 Litjønna vest ** * * ** * * * ** *** ** - ** 5 Litjønna nord *** *** *** *** * * * * * ** - ** Samlet verdi 6 Litjønna nordvest Samlet vurdering ** *** ** ** * * * ** ** ** - ** *** *** ** *** * * ** *** *** *** * * *** Mangeloppfyllelse Området fanger opp viktige mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2017) med naturtypen bekkekløft (store verdier med høy prioritet i fylket), som også er norsk ansvarsnaturtype (Hofton 2018). Ellers dekker den mangler knytta til rik, dels kalkrik granskog. 133 daa er anslått som gammel høystaudegranskog (NT). Litt (eller mye) av dette kan være kalkgranskog. Den dekker også små areal av høystaudebjørkeskog opp mot tregrensa. Verneforslaget bidrar også i høy grad til å inndekke manglene for gammal granskog, da storparten av arealet består av gammel, lite påvirka skog. Samlet sett vurderes verneforslaget å ha høy grad av mangeloppfyllelse. Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Holien, H. & Tønsberg, T Cliostomum piceicola, a new lichen species from oldgrowth coniferous forests in northern Europe. Herzogia 30:

8 ekken Simaklubben NR utv. (Hemnes, Nordland). Areal daa, verdi *** Stabbforsdalen M < < < 274 Flågbekken 2 tjš < < < < < < < Litjørna sælmo- R806 < < < < < < < < < < M Raudberget < < < Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2018) Fjellaven Fjellavlia < < Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 ±Produsert

9 Bilder fra området Simaklubben NR utv Parti fra nedre del av bekkekløfta Stabbforsdalen. Foto: Steinar Vatne Grove læger i overgang mot fjellbjørkeskog. Foto: Steinar Vatne Enda en gran (t.h) med taigabendellav. Foto: Steinar Vatne Mye død ved dannet av kjempegraner, glissen høytliggende gammel granskog. Foto: Steinar Vatne