Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett JUS3111, 9. september 2019

Transkript

1 Obligasjonsrett I Utvalde emne Ola Mestad Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett ola.mestad@jus.uio.no JUS3111, 9. september 2019

2 Dagens utvalde tema Når er eit kontraktsvilkår vedtatt? Direkte tap i agurkpinnedommen Negativ kontraktsinteresse Ulovfesta opplysningsplikt Kreditormora Allmenne kontraktsrettslege prinsipp Litt om lojalitetsplikt i kontrakt Garantiar Rt s Samsung garanti

3 Når er eit kontraktsvilkår vedtatt? Woxholth, Avtalerett (2014) s , særleg s. 150 om agurkpinnedommen. Vilkåre, eller kanskej synspunkta Overraskande standardvilkår Urimeleg standardvilkår Woxholth s. 43 s. «ikke lenger så vanlig» at vilkår ikkje «anses vedtatt» Noko særskilt med valdgiftsklausular Strengare krav til vedtaking

4 Vedtakingsspørsmålet i Rt s. 675 Agurkpinnedommen Klausulen: «Det gis ikke erstatning utover fakturaverdi, eller utover hva våre vareleverandører erstatter. Det tas forbehold om prisendringer som følge av valutaendringer.» «Partene er enige om at den bestemmelse om ansvarsbegrensning som er inntatt i disse salgsbetingelsene, ikke har vært omtalt i forhandlingene mellom partene. tatt inn i salgsbetingelsene etter mønster fra andre vareleverandører i bransjen. ikke gitt noen fremtredende plass, tatt inn i sluttsedlene mellom bestemmelser om salgspant, morarenter, forbehold om prisendringer på grunn av valutaendringer og reklamasjonsfrister. medfører en betydelig overføring av risiko fra selger til kjøper, og ikke har vært omtalt i forhandlingene mellom partene, finner jeg det klart at den ikke kan anses vedtatt av Aase Gartneri.» (73)

5 Forarbeida til avtl. 36 (1979) «Den metode domstolene har benyttet for å komme utenom en anvendelse av urimelige kontraktsvilkår kalles gjerne «covert techniques». Metoden består i at domstolene kommer utenom et urimelig vilkår ved enten å si at vilkåret ikke var en del av avtalen at vilkåret ikke var vedtatt av medkontrahenten eller ved en temmelig hårdhendt fortolkning av vedkommende vilkår, slik at de urimelige konsekvenser unngås på det vis. Den siste metode bygger på den tolkningsregel at vilkår som representerer en ensidig favorisering av den ene part bør fortolkes innskrenkende (eks. Rt ) og at avtalen må fortolkes mot den avtalepart som burde har talt tydeligere, eksempelvis mot den som har forsøkt å betinge seg særlige fordeler.» NOU 1979:32 1.3

6 Eldre teori Karsten Gaarder (1972) «Dels har man sagt at klausulen ikke er blitt en del av den enkelte kontrakt, jfr. bl.a. Rt Er klausulen gitt en lite fremtredende plass, og kanskje skjult under en misvisende overskrift, vil dette regelmessig bli tilfellet. Det må kreves full åpenhet og lojalitet fra den parts side som påberoper seg en trykt standardklausul. Spørsmålet om en klausul skal anses vedtatt, har forøvrig sammenheng med dens innhold. Er den rimelig og velgrunnet, skal det mindre til for å anse den vedtatt enn hvor den er ensidig og urimelig eller den sterkt avviker fra kjøpslovens regler.» (Karsten Gaarder, Forelesninger over kjøp (1972), sitert frå NOU 1979:32 1.4

7 Vedtakingsspørsmålet oppsummering Litt gammaldags tilnærming Gjeld særleg standardvilkår Meint å vere overtatt av avtl. 36 Kan likevel sjølvsagt brukast Korfor blei den brukt i agurkpinnedommen? Elles ville ein vel måtta ha revidert seg til eit meir rimeleg resultat?

8 Agurkpinnedommen - spørsmål om skaden og kjl 67 (2) d Spørsmål: kjl. 67 annet ledd bokstav d sammenholdt med hvordan Høyesterett bruker bestemmelsen i Bambuspinnedommen særlig avsnitt og 59? «som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk» Kva er produktansvar utanfor kjøpslova, og kva er innanfor, men indirekte? d )

9 Forarbeida til kjl. 67 «Det følger motsetningsvis av bokstav (d) at tap som følge av skade på salgstingen selv er direkte tap. Det samme gjelder tap på grunn av skade på gjenstander som salgstingen brukes til framstilling av eller andre gjenstander som har nær og direkte sammenheng med tingens forutsatte bruk. Direkte tap kan derfor oppstå f eks hvor et batteri ødelegger det apparat som det monteres i eller hvor en vaskemaskin gjør skade på klær som vaskes i den. Det samme vil være tilfelle hvor et tilsetningsstoff ved produksjon av maling ødelegger viktige egenskaper ved malingen.» Proposisjonen s «Som eksempel på skader som fører til indirekte tap kan nevnes at en maskin i et fabrikklokale volder skade på andre maskiner.»

10 Dissensen i agurkpinnedommen «I vår sak er det spørsmål om å pålegge selger et ansvar i størrelsesorden 3,4 millioner kroner med grunnlag i salg av et parti splittbambuspinner til en salgsverdi mellom syv og åtte tusen kroner. Og bedømt etter situasjonen på avtaletiden, var det ikke tilgjengelig faglig kunnskap at denne type støttepinner kunne være smittebærer av sopp med en aggressivitet som kunne lede til skadeomfang som det som her utviklet seg. (85) «Avgjørende for mitt standpunkt har som nevnt vært at det ikke er naturlig eller hensiktsmessig å forankre en skade som denne i kjøpsrettslige ansvarsregler» (86) Dommarane Støle og Coward

11 Når er det aktuelt å krevje negativ kontraktsinteresse? Ugyldig avtale Kontraktsbrot ved gyldig avtale

12 Postane i negativ kontraktsinteresse Ved kontraktsbrot Dekning av konsekvensane av at kontrakten ikkje blei oppfylt riktig Ved negativ kontraktsintersse ugyldigheit pluss nokre særlege situasjonar (Bodum) Dekning av konsekvensane av at kontrakten ikkje blei noko av Forhandlingsutgifter Slutningsutgifter Oppfyllingsutgifter Disponeringstap Sjå t.d. Hov og Høgberg s. 297

13 Ulovfesta opplysningsplikt Er det ei generell ulovfesta opplysningsplikt ved kontraktsinngåring? Og i så fall, kva er innhaldet av den? Utgangspunkt lovfesta opplysningsplikt Kva har avtl. 33 med dette spørsmålet å gjere?

14 Opplysningsplikt i kjøpslova Kjl. 19 «som den er» -sal (1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når (b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet,

15 Opplysningsplikt i avhendingslova 3-7 Manglande opplysning om eigedomen Eigedomen har mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt.

16 Opplysningsplikt i forbrukarkjøpslova Fkjl. 16 Mangel Tingen har en mangel dersom b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet

17 Kva er den ulovfesta regelen? (1) Finst det éin ulovfesta regel? Kanskje ikkje Korleis finne ut av det? Rettspraksis Induksjon frå lovgiving Teori Kva skal ein opplyse om? «vesentlege forhold» eller berre «forhold» («omstende») Kva er skyldkravet til seljar? «måtte kjenne til» eller «burde kjenne til»

18 Kva er den ulovfesta regelen? (2) Ikkje løyst i rettspraksis Regelen i kjl. 19 gjeld direkte berre «som den er»-kjøp Den må uttrykkje eit minstekrav Den ulovfesta regelen må iallfall gjelde «forhold» Kva så med skyldkravet «måtte kjenne til» eller burde? «nærmest er uforklarlig at han er uvitende om» (Husleigelovproposisjonen, jfr Hagstrøm s. 162) Rt s i realiteten grov aktøyse

19 Korfor er opplysningspliktspørsmåla vanskelege? Kor høyrer dei systematisk heime? Kontraktsinngåing (avtalerett) Avtl. 33 «omstændigheter som det maa antages, at han kjendte til» Det gamle utgangspunktet, jfr Hagstrøm, Obligasjonsrett s , jfr s. 147 og særleg Kontraktsinnhald Preseptoriske rettsreglar» Mangelsreglar Utfylling med deklaratoriske rettsreglar og prinsipp» Ulovfesta prinsipp Kontraktsbrot

20 Skyldkravet i teorien Hagstrøm s. 165: «som alminnelig regel må kreves grov uaktsomhet» Hov og Høgberg s. 152 «En må i alle fall i det store og hele gå ut fra at vilkårene for at en kontraktspart skal bære opplysningsrisikoen, er de samme etter avtl. 33 som etter kontraktslovgivningen. altså ofte/gjerne vanleg aktløyse Lilleholt s. 181 Tar ikkje direkte standpunkt til skyldkravet, men vil vel sløyfe kravet om «vesentlege» forhold Haaskjold, Obligasjonsrett s. 74 «Som alminnelig regel må det her formentlig oppstilles et alminnelig aktsomhetskrav.»

21 Kva skal studentane gjere? Vise at dei forstår spørsmåla kva dei går ut på Vise at dei kan bruke rettskjeldene Gjere merksam på at det finst ulike syn i teorien Konkludere forsiktig eller meir dristig ettersom ein har legning til Det kan vere klokt ikkje å gå inn for vanleg aktløyse som heilt generell regel

22 Litt om kreditormora Korfor? Eksamen vår 2018 Erfaringa frå eksamen Få hadde ein god definisjon/forståing av omgrepet

23 Kreditormora kva er det? Teori (1) «Når kreditor unnlater å yte medvirkning under avviklingen av skyldforholdet pliktig, eller som vilkår for debitors ytelelsesplikt inntrer det hos kreditor såkalt kreditormora, Men Hagstrøm s. 617 «, ved kjøpsloven (1988) ble det innført medvirkningsplikter for kjøperen i 50 som prinsipielt kan utløse ordinære kontraktsbruddsvirkninger, jf. 51» Hagstrøm s. 618

24 Kreditormora kva er det? Teori (2) «At kreditor ikke mottar ytelsen eller unnlater å medvirke på annen måte, har ofte vært betegnet som «kreditormora» (mora creditoris eller mora accepiendi). Hov og Høgberg s. 458, jfr drøftinga av omgrepa s. 460ff, og særleg s. 462 «Tidlegare var det vanleg å sjå det slik at medverknadsplikter var plikter av ein særleg karakter, og at brot på slike plikter ikkje var oppfyllingsavvik. I staden tala dei om kreditormora.» Lilleholt s. 202, jfr s

25 Kreditors medverknadsplikter i lovgiving Kjl. 50 Kjøperen skal (a) yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og (b) overta tingen ved å hente eller motta den Bustadoppfl. 50 Forbrukarens medverknad Skal forbrukaren eller nokon forbrukaren svarer for, levere teikningar, skaffe materialar eller medverke på anna vis, skal medverknaden ytast til den tida som er avtalt, og elles til slik tid at det blir teke rimeleg omsyn til utføringa av entreprenørens arbeid.

26 Kva er det sentrale ved medverknadsplikter i kontrakt? Pliktene er sekundære på den måten at dei skal gjere (hovud-)debitors kontraktsoppfylling mogeleg Typisk gjeld dei når hovudskyldnaden er ein realskyldnad. Men dei gjeld og når hovudskyldnaden er ein pengeskyldnad Sjå Bergsåker, Pengekrav s Kapitlet Kreditormora Men i dag i kontraktslovgivinga blir dei i utgangspunktet behandla som «vanlege» realskyldnader i kontrakt Dei er vesensforskjellige frå betalingspliktene

27 Allmenne kontraktsrettslege prinsipp Kva er det? Samanfatningar? Grunnleggjande synspunkt eller verdistandpunkt Rettsreglar? Kor allmenne blir dei? Er det noko ein skal drive med?

28 Hagstrøms syn Hagstrøm «i det 19. og 20. århundre en nærliggende oppgave for rettsvitenskapen i et vekselspill med rettspraksis å søke å utvikle og formulere almene obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige) prinsipper» (s. 29) Også internasjonalt synes utviklingne klart å gå i retning av en økt vektlegging av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper» (s. 31) CISG, UNIDROIT, PECL, Draft Common Frame of Reference (DCFR)

29 Lilleholts syn. Og Hov og Høgberg Lilleholt «Eit spørsmål for seg er om ei framstilling som denne skal prøve å formulere generelle reglar eller prinsipp. Helst skal vi vere varsame med det. I den grad det let seg gjera å finne slike normer, blir dei gjerne så vage at dei er til lita hjelp.» (s. 29) Hov og Høgberg Skilje mellom samanfatningar av reglar og av omsyn som ein kan eller skal leggje vekt på (s )

30 Allmenne kontraktsrettslege prinsipp kor allmenne? Kor allmenne Obligasjonsrett Kontraktsrett Generelle prinsipp for visse kontraktsområde Pengekravsrett

31 Korleis finne prinsippa? (1) Induksjon frå lovgiving Eksempel Opplysningsplikt Lovgiving som uttrykk for prinsipp Eksempel Heving ved vesentleg kontraktsbrot Uttrykt i rettspraksis? Vederlagsgrunnsetninga, Rt s. 351 Helgelandskraft (46): En slik avtale bryter med det sentrale prinsippet i kontraktsretten om at «[h]ver av partenes ytelse bygger på forventningen om den annen parts motytelse som vederlag for egen prestasjon», se Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, 2. utgave, side »

32 Korleis finne prinsippa? (2) Og i teorien? Jfr. direktekravsdommen i HR A underrådgivar

33 Litt om lojalitetsplikt Ein kontraktspart kan ha «plikt til å ta omsyn til den andre partens interesser», Lilleholt s. 627 «reglane om opplysningsplikt som det indirekte blir er eitt av dei klåraste utslaga av det som i nordisk rett ofte blir omtala som lojalitet i kontraktsforhold», Lilleholt s Lojalitetsplikt blir ofte anført, men sjeldan lagt til grunn for rettsavgjerder. Men sjå Rt s, 28 Tromsø Sparebank og Rt s. 969 Marine Harvest (om overdraging av debitorposisjon) Korfor er det ikkje alltid så treffande? Mange næringslivskontraktar føreset motsette interesser For underlegne kontraktspartar kan det vere noko anna

34 Kven kan gjere gjeldande ein produktgaranti? Funksjonsgaranti, Hagstrøm s. 401 Kjøpsl. 21 andre ledd «Selgeren svarer også for mangel som oppstår seinere dersom den skyldes kontraktbrudd fra hans side. Det samme gjelder dersom selgeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for at tingen vil ha angitte egenskaper eller være egnet til vanlig bruk eller en særlig bruksmåte i et tidsrom etter leveringen.» Kva med garantiar frå andre? Smln direktekrav Eksempel: «Samsungs forpliktelser er begrenset til å reparere produktet eller, hvis Samsung foretrekker det, å erstatte produktet eller den defekte delen.»

35 Rt s Samsung garanti Parallellimport av Samsung TV-ar Saka gjaldt omtrent 1000 TV-ar Frå garantiteksten: «Dette Samsung-produktet er garantert mot feil i materialer eller framstilling i 24 måneder fra opprinnelig kjøpsdato. Trenger du garantiservice, leverer du produktet til forhandleren du kjøpte det av. Men også Samsungs autoriserte forhandlere og autoriserte serviceverksteder i andre vesteuropeiske land vil innfri garantien på de betingelsene som gjelder for kjøpere i det aktuelle landet. Møter du vanskeligheter, kan opplysninger om våre autoriserte serviceverksteder skaffes fra: Samsung Electronics Nordic AB» (32)

36 Rt s Samsung garanti «Garantier må generelt tolkes i lys av at de er rettet mot vanlige kjøpere - forbrukere og andre. De brukes regelmessig i markedsføringen av produkter, og - som det fremheves i EF-kommisjonens Grønnbok om forbruksvaregarantier og ettersalgsservice av 15. november spiller garantier «en grundlæggende økonomisk og social rolle» og «gør det på en vis måde muligt at kompensere for de moderne samfunds tendens til at gøre forholdene mellem købere og sælgere abstrakte og anonyme.» Den trygghet som garantiene er ment å gi kjøper, må få konsekvenser også for tolkningen av dem.» (35)

37 Rt s Samsung garanti «Det følger av markedsføringsloven 23 første ledd bokstav c, som er likelydende med tidligere lov 9d, at det skal gå fram av garantien «på en tydelig og lettfattelig måte» hva som er nødvendig for å benytte garantien, herunder «garantigiverens navn og adresse». I den norske Samsung-garantien er Samsung Nordic det eneste selskapsnavnet som er oppgitt. Riktig nok er selskapet primært ført opp som et selskap kundene kan kontakte for å få informasjon om serviceverksted. Men selskapet er oppført med kontaktdata og Samsung Nordics navn står oppført også nederst på garantien. Morselskapets navn og adresse fremkommer derimot ikke noe sted.» (36)

38 Rt s Samsung garanti «Jeg finner ikke grunn til å ta stilling til om sluttkundens krav her har den ene eller andre forankring. Avgjørende for meg er at Addex har kjøpt og importert produktene på lovlig måte, og at kjøpet omfatter både TV-apparatene og den medfølgende garantien fra Samsung. Addex har altså betalt ikke bare for selve produktet, men også for den ytelsen som ligger i at Samsung Nordic har påtatt seg et garantiansvar for feil og mangler ved produkter som selges i Norge. Garantiansvaret er etter garantien helt generelt, og det er ikke gjort unntak for importerte produkter.» (41) Altså: ein slik garanti kan gjerast gjeldande mot den som står i garantien utan omsyn til omsetnings-(kontrakts-)kjeda.

39 Avslutning Det sentrale både i praktisk juss og i svar på eksamensoppgåver: Samspelet mellom det konkret avtalte og rettsreglane