Stemmer fra etwinning. Lærerutsagn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stemmer fra etwinning. Lærerutsagn"

Transkript

1 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn

2 Utgiver Redaktører Bidragsytere Designkoordinering og språklige spørsmål Originalt design DTP og trykking Den sentrale støttetjenesten for etwinning Det europeiske skolenettet (EUN Partnership AISBL) Rue de Trèves 61 B-1040 Brussel Belgia Christina Crawley, Anne Gilleran, Donatella Nucci, Santi Scimeca Laurence Altibelli, Julie Ashby, Sari Auramo, Margarida Barbieri Figueiredo, Maria Jesús Bayonas, Alessandra Cannelli, Patrick Carroll, Valentina Cuadrado Marcos, Manuel Díaz Escalera, Tautvydė Daujotytė Mukile, Inge De Cleyn, Nuria de Salvador, Silvije Devald, Maria Doria, Paulien du Fosse, Vincent Dupont, Mary Fournari, Maria Georgiadou, Mudrīte Grinberga, Siv Grete Stamnes, Helgi Hólm, Aimi Jõesalu, Catherine Johannes, Ingrid Keller- Russell, Conor Kelly, Christine Kladnik, Angelos Konstantinidis, Anna Krzyżanowska, Justyna Kukulka, Asta Liukaitiene, Marilina Lonigro, Eva Luptáková, Laura Maffei, Corina Mandi, Adriana Maris, Maria Antoinette Magro, Lorena Mihelač, Ayça Oğuz, Irene Pateraki, Ágnes Péter, Marta Pey, Elena Pezzi, Michael Purves, Alessandra Rebecchi, Helena Serdoura, Pasi Siltakorpi, Fani Smixioti, Joanna Stefańska, Adam Stepinski, Anna Szczepaniak, Michelle Thick, Tautvydė Daujotytė Mukile, Carlos Trincão, Theodor Tsampatzidis, Sandra Underwood, Irina Vasilescu Christina Crawley, Gamze Kapilar Dogstudio, Belgia Hofi Studio, Tsjekkia Dogstudio (engelsk utgave) Fotokrediteringer ShutterStock, istock Opplag 1000 Utgitt i desember Synspunktene som kommer til uttrykk i denne utgivelsen, er forfatternes meninger, og gjenspeiler ikke nødvendigvis holdningene til Det europeiske skolenettet eller Den sentrale støttetjenesten for etwinning. Denne boken er utgitt i henhold til vilkårene i lisensavtalen Navngivelse 3.0 Unported fra Creative Commons (http:// creativecommons.org/licenses/by/3.0/). Denne utgivelsen ble laget med fi nansiell støtte fra EUs program for livslang læring. Utgivelsen gjenspeiler kun forfatternes meninger, og Europakommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for noen form for bruk av informasjonen i denne utgivelsen. 2

3 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Forord 7 Androulla Vassiliou Innledning 8 etwinning-teamet Kapittel 1 Kapittel 2 Komme i gang med etwinning 11 Innledning Donatella Nucci 11 Sandra Underwood 13 Catherine Johannes 14 Marta Pey 15 Maria Antoinette Magro 16 Angelos Konstantinidis 17 Helgi Hólm 18 Michelle Thick 20 Maria Doria 21 Autvydė Daujotytė Mukile 22 Valentina Cuadrado 23 Laura Maffei 25 Ta i bruk etwinning 27 Innledning Christina Crawley 27 Conor Kelly 28 Ayça Oğuz 29 Margarida Barbieri Figueiredo 31 Marilina Lonigro 32 Paulien du Fossé 33 Adam Stepinski 35 Pasi Siltakorpi 36 Corina Mandi 38 María Jesús Bayonas 39 Elena Pezzi 40 Innholdsfortegnelse 3

4 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Opplev etwinning-fellesskapet 43 Innledning Santi Scimeca 43 Adriana Maris 44 Elena Pezzi 45 Silvije Devald 46 Nuria de Salvador 48 Anna Szcżepaniak 49 Ingrid Keller-Russell 50 Joanna Stefanska 51 Inge De Cleyn 53 Patrick Carroll 54 Alessandra Cannelli 55 Siv Grete Stamnes 56 Laura Maffei 57 Mine etwinning-prosjekter 61 Innledning Christina Crawley 61 Mudrīte Grinberga 62 Julie Ashby 63 Asta Liukaitiene 64 Aimi Jõesalu 65 Ágnes Péter 66 Theodor Tsampatzidis 67 Laurence Altibelli 69 Manuel Díaz Escalera 71 Mary Fournari 72 Vincent Dupont 73 Alessandra Cannelli and Laurence Altibelli 74 etwinning og faglig utvikling 77 Innledning Anne Gilleran 77 Irene Pateraki 78 Lorena Mihelač 80 Maria Georgiadou 81 Anna Krzyżanowska 81 4

5 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Eva Luptáková 82 Christine Kladnik 84 Helena Serdoura 85 Kapittel 6 etwinning: den personlige påvirkningen 89 Innledning Donatella Nucci 89 Michael Purves 90 Alessandra Rebecchi 92 Carlos Trincão 93 Sari Auramo 94 Fani Smixioti 95 Justyna Kukulka 96 María Jesús Bayonas 98 Irina Vasilescu 99 Liste over bidragsytere 101 Innholdsfortegnelse 5

6 Medvirkende etwinning-lærere

7 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Medvirkende etwinning-lærere Helgi Hólm Siv Grete Stamnes Sari Auramo Pasi Siltakorpi Aimi Jõesalu Sandra Underwood Patrick Carroll Michael Purves Michelle Thick Julie Ashby Mudrīte Grinberga Asta Liukaitiene Connor Kelly Vincent Dupont Inge De Cleyn Tautvydė Daujotytė Mukile Paulien du Fosse Ingrid Keller-Russell Christine Kladnik Anna Krzyżanowska Justyna Kukulka Joanna Stefańska Adam Stepinski Anna Szczepaniak Eva Luptáková Margarida Barbieri Figueiredo Helena Serdoura Carlos Trincão Laurence Altibelli Catherine Johannes Lorena Mihelač Laura Maffei Maria Doria Alessandra Cannelli Marilina Lonigro Elena Pezzi Alessandra Rebecchi Maria Jesús Bayonas Manuel Díaz Escalera Nuria de Salvador Valentina Cuadrado Marcos Marta Pey Maria Antoinette Magro Ágnes Péter Silvije Devald Adriana Maris Corina Mandi Irina Vasilescu Mary Fournari Maria Georgiadou Angelos Konstantinidis Irene Pateraki Fani Smixioti Theodor Tsampatzidis Ayça Oğuz

8 6

9 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Forord Androulla Vassiliou Europakommissær for utdanning, kultur, språklig mangfold og ungdom Det er en stor glede for meg å presentere denne spennende boken der lærere deler sine mange og varierte erfaringer med etwinning. etwinning ble startet med det formål å gi elever og lærere fra hele Europa mulighet til å møte hverandre i et nettverk av skolesamarbeid. Dette målet er på linje med EUs visjon for utdanning: å forbedre mulighetene for samarbeid og felles læring mellom europeiske land på alle nivåer, samtidig som nasjonalt ansvar for organisering og strukturering av utdanningssystemene blir opprettholdt. Tanken var å dra nytte av de stadig økende mulighetene IKT gir for å utvide horisonten til skolene og gjøre det mulig å oppleve Europa uten å forlate klasserommet. Ved kun et museklikk kan elever og lærere jobbe med samarbeidspartnere i andre land og lære om alle slags fag og temaer sammen med og av hverandre. etwinning, som nå er en del av Comenius, EU-programmet for grunnskole og videregående opplæring, har utvilsomt overgått enhver forventning når det gjelder grad av deltakelse. Dette skyldes delvis nedenfra og opp -tilnærmingen og den fl eksible oppbyggingen, der bare fantasien til deltakerne setter grenser. Men mer enn noe annet skyldes det utrolig engasjement, entusiasme og kreativitet fra mange lærere og elevenes ønske om å samarbeide med andre elever i Europa. etwinning gir skolene tilgang til en infrastruktur for samarbeid, støtte og ideer samt en lang rekke muligheter for faglig utvikling for lærere. Det som gjør etwinning virkelig unikt er det lærere og elever legger i det. etwinning er en europeisk solskinnshistorie og lærerne som har levert bidrag til denne boken er med i den. Jeg er sikker på at du vil få glede (og nytte) av å lese om opplevelsene deres, i like stor grad som jeg gjorde. Forord 7

10 Innledning etwinning-teamet Denne boken er et samarbeidsprosjekt. Den er skrevet av lærere fra mange forskjellige europeiske land som har deltatt aktivt i etwinning, og vil dele sin entusiasme, erfaring, råd og også gi noen advarsler om problemene de møtte på veien. Sammen med elevene sine har de deltatt i samarbeidsprosjekter med elever og lærere fra andre europeiske land. For noen måneder siden bestemte vi oss for å be etwinnere om å fortelle historiene sine og bli medforfattere av denne boken. Vi la ut en oppfordring på etwinning-portalen der vi etterspurte bidrag. I løpet av noen få dager hadde vi fått hundrevis av svar. Vi måtte gjennom et vanskelig valg for å fi nne de 60 lærerne som skulle bli med på eventyret. Vi opprettet en etwinning-gruppe for boken der alle bidragsyterne kunne bli med, og ba dem å velge ett av de foreslåtte temaene. Etter en stund ble det klart at personlig engasjement kom til å ta over. Lærere skrev ikke bare om det valgte temaet, men kommenterte også på andres historier og forbedret de ulike bidragene. Gruppen ble større enn vi kunne ha forestilt oss, og det har ikke vært en enkel sak å sette sammen den endelige teksten dere sitter med her. Alle bidragsyterne har hatt sine egne, personlige opplevelser, men de har alle noe til felles. På et tidspunkt fi kk de høre om etwinning og gikk til portalen De tok for seg mulighetene portalen kunne tilby og bestemte seg for å registrere seg. Slik fi kk de tilgang til etwinningskrivebordet, den sosiale plattformen som er et møtepunkt for titusenvis av lærere fra hele Europa. Der ble de kjent med kollegaer med samme yrkeshverdag som dem selv, i forhold til alder på elevene, fagene de underviser i eller snakker, for eksempel. Svært ofte var det også via etwinning-skrivebordet at de fant partnere som de kunne samarbeide med om prosjektideer. ved å registrere prosjektene sine fi kk de tilgang til TwinSpace, et sikkert samarbeidsmiljø der prosjektaktivitetene kan gjennomføres sammen med elevene ved hjelp av det store utvalget IKT-verktøy som er tilgjengelig der. 8

11 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Disse lærerne er alle overbevist om at etwinning-prosjekter har gitt elevene deres tilgang til en svært innholdsrik og realistisk undervisningsform. De har også i stor grad bidratt til økt motivasjon og åpenhet, forbedret kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner og hjulpet elevene til å bli mer kulturelt bevisste, og tolerante overfor forskjeller. Forfatterne forteller også om hvor viktig etwinning har vært for deres egen læring, motivasjon og faglige utvikling. De fl este av dem var ikke dataeksperter, men aktivitetene i etwinning har gjort dem sikrere på bruk av IKT i undervisningen. De har blitt kjent med andre pedagogiske fremgangsmåter og undervisningsstrategier og har fått sjansen til å jobbe i tverrfaglige grupper. I mange tilfeller har de også forbedret språkkunnskapene sine. Noe av denne kunnskapen tilegnet de seg via opplæringsaktiviteter arrangert av etwinning, for eksempel læringsbegivenheter, seminarer for faglig utvikling og nasjonale og internasjonale Internett-baserte seminarer. Men det var i samarbeid med kollegaer og under arbeidet med å løse problemer de møtte på i prosjektarbeidet, at de lærte de viktigste tingene. etwinning-skrivebordet har også en rekke muligheter for å ta kontakt med andre etwinnere for å diskutere temaer av felles interesse (f. eks. praterom, lærerværelser og etwinning-grupper). Lærerne er ikke i tvil om at etwinning har blitt et nettverk for faglig utvikling. Men la oss gi ordet til lærerne. I de påfølgende kapitlene skal de fortelle hvordan de ble kjent med etwinning (kapittel 1), hvordan de tok etwinning i bruk (kapittel 2), hvordan de opplevde fellesskapet i etwinning (kapittel 3) og om prosjektene de jobbet med (kapittel 4). Deretter diskuterer de i hvilken grad etwinning har bidratt til profesjonell utvikling for dem (kapittel 5) og hvordan etwinning har påvirket dem personlig (kapittel 6). Innledning 9

12 10

13 Kapittel 1 Ko Stemmer fra etwinning Komme i gang med etwinning Lærerutsagn Innledning Donatella Nucci Den sentrale støttetjenesten for etwinning etwinning ble offi sielt lansert i januar 2005 på en stor konferanse i Brussel. Tre hundre lærere deltok på konferansen et høyt tall, men likevel lite sammenlignet med alle lærerne som fi n- nes i Europa, som blant annet omfatter de over hundre tusen som siden lanseringen er blitt en del av etwinning. Ved oppstarten i 2005 var en av de viktigste oppgavene til Den nasjonale og Den sentrale støttetjenesten å gjøre initiativet kjent blant lærere og på skolene rundt omkring. Den nasjonale støttetjenestene var travelt opptatt med å arrangere seminarer i forskjellige deler av landet, de skrev artikler på nettstedene sine og markedsførte etwinning på en rekke ulike måter. Disse tiltakene viste seg å være svært vellykkede, og mange lærere har fortalt at de fi kk kjennskap til etwinning gjennom offi siell formidling, opplæringsøkter og andre initiativer som ble arrangert både på nasjonalt og europeisk plan. Da etwinning ble en del av Comenius-programmet i 2007, så mange lærere det som en mulighet til å videreføre et samarbeid som ellers ville ha opphørt. Det er imidlertid svært mange lærere som forteller at de oppdaget etwinning av seg selv nesten ved en tilfeldighet da de søkte på Internett, noen ganger etter noe konkret og andre ganger etter noe de ikke en gang hadde klart for seg. Et lykketreff? Flaks favoriserer det forberedte sinn *. Mange lærere oppdaget faktisk etwinning i en periode da de aktivt søkte en endring i yrkeslivet, enten det gjaldt forholdet til elevene, undervisningsmetoder eller måten de presenterte pensum på. De ønsket kort sagt innovasjon. For noen av dem var ikke det første møtet avgjørende, og de kom ikke tilbake til etwinning før fl ere måneder eller år senere, da de var klare til å dra nytte av mulighetene dette initiativet byr på. Til tross for det store mangfoldet blant etwinning-lærerne, også med hensyn til personlig bakgrunn, ser det ut til at samtlige deler oppfatningen av at møtet med andre kulturer, med forskjellige språk, er en berikende opplevelse både for dem selv og for elevene deres. * Fritt oversatt etter utsagnet til den kjente franske kjemikerens og mikrobiologen, Louis Pasteurs ( ): Le hasard ne favorise que les esprits préparés. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 11

14 Språklærere opplever at etwinning er en effektiv ressurs når de skal undervise i moderne fremmedspråk. Via etwinning-portalen får elevene en reell kommunikasjonskontekst, og dette gagner ikke minst elever som har færre muligheter til å komme i kontakt med folk som snakker et annet språk enn dem selv, enten fordi de er sosialt vanskeligstilte eller bor i avsidesliggende områder. etwinning kan også brukes til å utvide horisonten når man underviser i andre fag, og dette gjelder hele spekteret fra historie til biologi. Mange lærere bestemte seg for å bli en del av etwinning fordi de så det som en mulighet til faglig utvikling. Disse lærerne synes at noe av det som gjør etwinning så spennende, er at man ikke slutter å delta etter å ha vært med på et enkelt prosjekt, snarere tvert imot. De kan sette seg mål om å oppnå stadige forbedringer, de kan glede seg over utfordringen som ligger i å tilegne seg nye ferdigheter, de kan teste ut forskjellige ting og bli mer og mer engasjert i et fellesskap av likesinnede lærere. Noe svært mange etwinning-lærere gir uttrykk for, er at de ble overrasket over å oppdage at det bak døren merket Registrering fi nnes et fellesskap av lærere som har mange av de samme bekymringene og problemene som de selv har. Det er imidlertid ikke alltid slik at de første skrittene man tar i fellesskapet, er så veldig produktive. Dette kan blant annet skyldes at det er feil tid på året, eller at man har feil innstilling. Men ingen er der for å straffe deg, snarere tvert imot! Sandra Underwood, den første bidragsyteren, beskriver hvordan hun oppdaget dette. 12

15 Sandra Underwood Stemmer fra etwinning Lærerutsagn LSA Technology & Perfoming Arts College Lytham St Annes Storbritannia Dette hendte på en tid på året da ting begynner å trappes ned i britiske skoler, og jeg husker at jeg surfet på nettet etter litt undervisningsmotivasjon. Så kom jeg over websiden til etwinning. Jeg var forbløffet over å se at så mange lærere over hele Europa hadde registrert seg og var på utkikk etter prosjekter. Det var en flott mulighet til å samarbeide med andre likesinnede om noe som kunne motivere elevene i klasserommet. Jeg må innrømme at det ikke var enkelt å komme i gang, og det første forsøket jeg gjorde på å delta i et prosjekt, mislyktes. Dette skyldtes nok hovedsakelig tidspunktet, ettersom prosjektet ble satt i gang i juli, som er slutten på skoleåret i Storbritannia, mens skoleåret i mange land i Europa starter i august. Jeg mistet imidlertid ikke motet, og et par måneder senere fikk jeg en påminnelse om etwinning da jeg ble invitert til å delta på et kontaktseminar i Köln. Jeg grep sjansen ivrig, søkte og fikk plass på et seminar i desember Aldri i mine villeste drømmer hadde jeg kunnet forestille meg hva dette seminaret ville føre til, både for elevene mine og for meg faglig sett. Helgen i Tyskland ble en positiv opplevelse. Jeg traff noen svært motiverte og entusiastiske lærere som ivret etter å starte prosjekter. Min prosjektgruppe, som omfattet to skoler fra Tyskland, én fra Tyrkia og én fra Wales, satte i gang med et prosjekt som skulle vare fra januar til juli. Helt fra starten av prosjektet, som hadde tittelen Welcome to my World, har vi kommunisert via e-post, blogg og TwinSpace. Over 160 elever har skrevet brev og pratet med hverandre via Internett! Alle er nok enige om at det var en enorm jobb å koordinere og organisere prosjektet, men også at det var en stor suksess. Elevene mine hadde glede av erfaringen, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Prosjektet styrket forholdet jeg har til elevene mine, og de la ned en enestående arbeidsinnsats. Selv hadde jeg stor glede av å tilegne meg ny kunnskap. I begynnelsen var jeg usikker på om jeg skulle ta i bruk etwinning, først og fremst fordi jeg trodde det ville innebære masse ekstra arbeid, men også fordi jeg fryktet at jeg ikke ville få anerkjennelse for innsatsen jeg la ned. Det var ingen grunn til å tenke slik, for rektor var veldig interessert i at skolen skulle samarbeide med andre skoler både lokalt og i utlandet. En av skolens målsettinger var å utvide elevenes kulturelle, Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 13

16 I 2005 sirkulerte et dokument fra de lokale skolemyndighetene i den videregående skolen der jeg jobbet. Der ble vi invitert til å bli med i etwinning og samarsosiale og økonomiske kunnskaper, for å hjelpe dem til å få et mer globalt perspektiv. Jeg har også fått anerkjennelse for innsatsen min. Jeg ble nemlig utnevnt til koordinator, en rolle som har gått ut på å arbeide med internasjonale og nasjonale forbindelser så vel som å utvikle den globale dimensjonen på skolen som et hele. Undervisningen min har ikke nødvendigvis endret seg så mye, men den er blitt bedre takket være kunnskapen jeg får fra de nye erfaringene jeg gjør meg, og kursene jeg deltar på. Jeg er tryggere på undervisningen, og elevenes interesse for samarbeidsmulighetene er veldig givende. For ikke lenge siden annonserte vi etter elever som ønsket å delta på et elevseminar. Responsen var overveldende, noe som viser at elevene ønsker å lære mer om hvordan folk lever i andre land. Jeg mener fullt og fast at mulighetene til å lære også er mange utenfor klasserommet. Min erfaring med etwinning vil uten tvil føre til mer samarbeid, enten på nettet eller via ekskursjoner til lokale universiteter for å vise elevene fordelene ved å lære seg et fremmedspråk, og hvilke yrkesmuligheter som åpner seg. På skolen jeg jobber på, står elevene fritt til å velge om de vil lære fremmedspråk etter at de har fylt 14 år. Jeg er helt sikker på at flere elever ville ha valgt språkfag hvis de fikk anledning til å treffe og snakke med utenlandske elever enten via e-post eller på Internett. Dette ville gi dem sjansen til å bruke språkferdighetene sine og dele kulturinformasjon. Med dette som utgangspunkt tror jeg de hadde hatt språkfag som førstevalg i stedet for å velge det helt bort. I 2005 var det ikke så mange eksempler på etwinning-prosjekter og etwinning-aktiviteter som det er i dag, men noen lærere så med en gang at etwinning kunne ha stor verdi i fremmedspråksundervisningen. De så at etwinning kunne gi elevene virtuell mobilitet og en reell kontekst for språkinnlæring. Dessuten var det kostnadsfritt og dermed tilgjengelig for alle, uansett sosial bakgrunn. Catherine Johannes Lycée Hilaire de Chardonnet Chalon Sur Saône Frankrike 14

17 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn beide med en annen europeisk skole. Ideen var litt uklar, men jeg og en kollega av meg som var engelsklærer, bestemte oss for å gå i gang med et prosjekt i skoleåret Jeg underviser i IKT på skolen, en liten videregående skole i provinsen, og elevene er ofte umotiverte. De har ofte fått høre at de ikke er flinke i språk! Dette er selvsagt ikke riktig, og dessuten er elevene ofte sosialt vanskeligstilte, så foreldrene har ikke råd til å betale for utenlandsopphold. Vi tenkte at et prosjekt kunne være motiverende både for dem og for oss. Det kunne bidra til å gjøre innlæringen av fremmedspråk og IKT meningsfull. Prosjektet ville også oppheve grensene mellom fagene (engelsk og IKT). Og sist, men ikke minst: Denne virtuelle reisen ville ikke koste noe, så alle kunne være med. Det er feil å tro at etwinning er en mirakelkur som løser alle problemene en lærer støter på i klasserommet, særlig i forbindelse med umotiverte elever. Men støtten fra samarbeidspartnere, Den nasjonale støttetjenesten og andre man møter i etwinning, gjør det i alle fall enklere å gripe tak i disse problemene, fordi du ikke står alene, noe Marta Peys bidrag viser. Marta Pey Institut Jaume Callis Vic Spania Det hele begynte en dag i oktober Jeg kom over en annonse om et etwinning-kurs i regi av det spanske utdanningsdepartementet. Hva var etwinning? Den første delen av kurset var litt teoretisk, mens den andre delen var mye mer praktisk. Jeg måtte finne en samarbeidspartner. Det gjorde jeg på under 10 minutter. Alessandra P. i Monfalcone nord i Italia svarte og inviterte meg til å delta i prosjektet hennes. Alt stemte: målene og alderen på elevene (16 17). Jeg måtte bestemme meg raskt. Ville jeg virkelig bli involvert i prosjektet? Var det virkelig verdt det? Kom elevene mine til å engasjere seg? Jeg visste at de ikke var så veldig flinke til å jobbe, og at de ikke behersket engelsk på et særlig høyt nivå Etter å ha tenkt på det en stund, bestemte jeg meg likevel for å bli med i dette europeiske fellesskapet. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 15

18 Det å få med elevene mine var som forventet det vanskeligste. De var veldig entusiastiske til å begynne med, men da de fant ut at de måtte jobbe, fikk de en helt annen tone... Det gikk ikke så bra, så jeg bestemte meg for å bruke mer av klassens tid på prosjektet og la det inngå i karakterene. Jeg var ofte frustrert, til tider så mye at jeg var på nippet til å gi opp prosjektet, etwinning og alt sammen Det som likevel fikk meg til å holde ut, var det sterke båndet jeg hadde knyttet til Alessandra, og den gode hjelpen jeg fikk av den nasjonale støttetjenesten i Madrid og av Núria de Salvador fra Barcelona. Jeg ble overbevist om at etwinning er et fantastisk verktøy, både i forhold til min egen undervisning og i forhold til elevenes innlæring. Når man engasjerer seg på etwinning, kan man starte i det små med én samarbeidspartner og et enkelt prosjekt som bare strekker seg over et par måneder. Den virkelige faren er at så snart en lærer gir seg i kast med etwinning, så ønsker hun eller han å bli mer involvert, slik som Maria Antoinette, den neste bidragsyteren, som fem år etter sitt første prosjekt, kan skilte med hele 15 prosjekter og samarbeidspartnere i en rekke ulike land. Maria Antoinette Magro St Gorg Preca Primary School C Hamrun Malta Da etwinning ble lansert i 2005, deltok alle skolelederne på Malta på et etwinning-seminar. Senere informerte rektor oss om seminaret, og jeg bestemte meg for å registrere meg med en gang uten å vite hva det innebar. Siden har jeg aldri sett meg tilbake, og entusiasmen og kjærligheten til etwinning ser bare ut til å bli sterkere og sterkere for hvert år. Så snart jeg hadde registrert meg, befant jeg meg i den delen av portalen hvor man søker etter partnere, og en grunnskolelærer fra Skottland kontaktet meg. Vi planla å starte et enkelt prosjekt med våre respektive elever: Children from Other s. Barna sendte hverandre e-post, og vi sendte hverandre Power- Point-presentasjoner og bilder for å presentere skolen og oss selv. 16

19 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Mot slutten av skoleåret var elevene og jeg enige om at det var moro å jobbe sammen som en familie. Vi hadde lært så mye av våre utenlandske venner at vi ville prøve igjen året etter og det har vi fortsatt med. I løpet av de fem første årene med etwinning har jeg vært involvert i 15 prosjekter med samarbeidspartnere fra så forskjellige land som Skottland, Polen, Norge, Slovakia og Frankrike. Hvert prosjekt var alltid godt integrert i den nasjonale læreplanen og skoleårets pensum. Ingenting ble gjort utenfor læreplanen eller pensum. Det ble bare formidlet på en mer stimulerende måte som barna virkelig satte pris på, og som sannsynligvis bidro til at de husket det hadde lært, bedre. Hvis prosjektene ikke hadde blitt gjennomført, hadde vi likefullt måttet gå gjennom stoffet, bare på den tradisjonelle, kjedelige måten. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er helt klart en viktig komponent i etwinning, men det er defi nitivt ikke det som står i fokus. Det tverrfaglige aspektet og samarbeidet på horisontalt plan, mellom lærere på samme skole og med lærere i andre land, og på vertikalt plan, mellom lærere og elever, er en mye viktigere komponent, slik det går frem av Angelos refl eksjoner. Angelos Konstantinidis Secondary Sport School Drama Hellas Jeg anser meg selv som heldig som fikk anledning til å delta på det første Internett-baserte etwinning-seminaret i Hellas i Seminaret hadde tittelen Interdisciplinary projects and etwinning action, og det ble ledet av tre greske ambassadører. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 17

20 Jeg leste om seminaret i etwinning-nyhetsbrevet, og av ren nysgjerrighet søkte jeg om å få delta. Visst var jeg interessert i feltet, men jeg må innrømme at jeg ikke var begeistret for ideen om tverrfaglige prosjekter. På den tiden trodde jeg at jeg kunne stimulere elevene til aktiv deltakelse bare ved å videreformidle kunnskap om faget, som i mitt tilfelle var IKT. Elevene mine viste faktisk interesse i timene mine, men jeg var likevel ikke fornøyd med resultatene. Fra tid til annen var det enkelte elever som satte spørsmålstegn ved nytten av enkelte deler av pensum, for eksempel: Lærer, hvorfor må vi tilegne oss den ferdigheten eller lære dette? Det sier seg selv at spørsmål av den typen fikk meg til å føle meg ubekvem, og det fikk meg til å se nærmere på teorier om pensum jeg hadde godtatt uten videre Det Internett-baserte seminaret om tverrfaglige prosjekter var anledningen jeg trengte for å gå teoriene mine nærmere etter i sømmene. Jeg innså at den dominerende undervisningsmodellen som generelt følges av de fleste pedagoger, ikke bare har gått ut på dato, men også er lite effektiv. Undervisningsmetoder som er sentrert rundt kognitiv og intellektuell undervisning er bestridte. Bare gjennom en samarbeidsmodell kan vi kultivere en velutviklet personlighet innenfor utdanningsinstitusjonene. IKT spiller uten tvil en viktig rolle i denne utdanningsrevolusjonen. Etter dette fikk jeg et annet syn på det å undervise. For meg handler det ikke lenger om å undervise i IKT, men å undervise via IKT. Denne nye muligheten fascinerer meg, og jeg er har et sterkt ønske om å søke ytterligere personlig utvikling på feltet. Som vi allerede har nevnt, har mange europeiske lærere deltatt i Comenius-samarbeid i mange år, så ideen om samarbeid er ikke ny for dem. Men vår neste bidragsyter opplevde at etwinning tilførte aktivitetene i Comenius-samarbeidet en ny og berikende dimensjon. Helgi Hólm I Stóru-Vogaskóli Vogar Island Tidlig i 2007 ble skolen jeg jobbet på, koordinator for et treårig Comenius-prosjekt kalt The World Around Us, og etter en stund ble jeg engasjert i prosjektet. 18

21 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Jeg fant med en gang ut at denne typen arbeid både var interessant og lærerikt. r fra fem andre land deltok Norge, Belgia, England, Tsjekkia og Frankrike og prosjektet handlet om historier og spill/leker og omfattet de yngste elevene. Det ble bestemt at alt arbeidet og all kommunikasjon skulle foregå på engelsk, som medførte at skolen lot engelsk inngå i pensum for første klasse (6-åringer), noe den har fortsatt med. Prosjekter som dette kunne altså både ha en kortsiktig og en langsiktig innvirkning på partnerskolene. Da jeg jobbet med prosjektet, begynte jeg å se og lære ting som jeg kunne bruke i jobben som datalærer. I Comenius-prosjektet var arbeidet sentrert rundt de yngste elevene, men i datarommet jobbet jeg med nesten alle elevene på skolen (i alderen 6 til 16), og jeg begynte å se etter måter å få flere elever involvert i ulike prosjekter på. Jeg hadde hørt om etwinning gjennom det nasjonale Comeniusbyrået på Island, og i august 2007 registrerte jeg meg. Jeg ble overrasket over å finne ut at fra initiativet ble startet hadde det ikke gått lang tid før tusenvis av lærere fra hele Europa hadde blitt med og startet alle mulige interessante prosjekter. Jeg la ut et par av mine egne ideer på etwinning-nettstedet, og ganske snart begynte jeg å kommunisere med andre lærere. Selv om mange lærere er tiltrukket av ideen om å jobbe i et europeisk prosjekt, avviser de ideen fordi kravene i læreplanen er så mange at de ikke har tid til å gjennomføre andre prosjekter i tillegg. Hemmeligheten, som Michelle oppdaget, er å tilpasse prosjektene etter pensum. Da får du samtidig den ekstra fordelen som ligger i å innføre en europeisk dimensjon i arbeidet. Elevene hennes oppdaget også at det var relevant da de søkte om å bli tatt opp på universitetet... Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 19

22 Michelle Thick King Edward VI College Nuneaton Storbritannia Jeg ble interessert i etwinning som følge av at jeg har bodd og undervist i flere år i både Nord-Amerika og Europa opphold som har fått meg til å fatte interesse for internasjonal utdanning. En kollega av meg ble med på et Comenius-prosjekt, og jeg var en av de som meldte seg frivillig til å planlegge det. Jeg deltok på et regionalt møte om nye Comenius-prosjekter, og det var der jeg ble oppmerksom på etwinning. Det virket som en god måte å utvikle elevenes kulturelle forståelse på, så jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne innarbeide etwinning i undervisningen. Selv om mange britiske lærere vet hvor begrenset undervisningstid vi har når det gjelder A-Levels, var jeg helt sikker på at etwinning kunne brukes effektivt i klasserommet. Som historiker er det også viktig for meg å vise elevene at historie ikke bare handler om døde mennesker, men at det er et levende fag som avdekker årsaker og konsekvenser langt utover sidene i en lærebok. Til slutt bestemte jeg meg for å satse på et prosjekt med klassen jeg hadde i oldtidshistorie. Prosjektet skulle være basert på eksamensrelatert kunnskap, og jeg begynte å lete etter en gresk skole å samarbeide med. Responsen jeg fikk gjennom etwinning-websiden var svært positiv, og jeg fant raskt en skole som var villig til å samarbeide. Elevene mine syntes det var veldig spennende å finne ut mer om de utenlandske elevene, og resultatet er at vi nå har fullført to prosjekter sammen, og jeg ser frem til å planlegge enda ett i nær fremtid! etwinning åpnet en helt ny verden av muligheter for meg. Ikke bare har jeg utviklet kompetansen min ved å samarbeide med europeiske kollegaer, enten det har vært i et Internett-basert prosjekt eller i et arbeidsseminar for faglig utvikling, men elevene mine har også hatt nytte av samarbeidet med elevene på partnerskolen. De har lært mer om kulturen og levesettet i Hellas, og de ble veldig overrasket da de fikk høre at en av våre potensielle partnerskoler måtte trekke seg ut av et prosjekt fordi elevene organiserte streik! Elevenes andre prosjekt med partnerskolen var et fellesprosjekt foreslått av British Council og BBC og var knyttet til BBC-programmet History of the World in 1000 Objects. Selv om dette medførte at elevene måtte legge ned svært mye av sin egen tid (og jeg av min!), ble de belønnet ved at arbeidet deres ble publisert på 20

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net etwinning-nyhetsbrev nr. 8 www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net November 2005 Invitasjon til samarbeid Utveksle ideer i forumet Særskilte behov, Sverige E-postutveksling på engelsk Skolenyheter

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen Trinn 1 Logg inn Klikk på Logg inn-knappen Trinn 1 Logg inn Skriv inn brukernavn og passord Tips: Bruk Glemt passord? - funksjonen hvis du ikke husker passordet. Trinn 2 Oppdater profilen Klikk på Profil-fanen

Detaljer

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget Audio & video chat Trinn/nivå: Vg3, Nivå III. Tema: Elevene snakker med morsmålsbrukere via Internett. Tidsbruk: Minst fire skoletimer: én skoletime med forberedelser, to timer med kommunikasjon med utlandet

Detaljer

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net etwinning-nyhetsbrev nr. 16 www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net Oktober 2006 SKOLENYHETER La oss male et nytt bilde av Europa Matte i hverdagen To estiske etwinning-lærere ble Årets lærer

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Oppskrifter på skolesamarbeid og faglig

Oppskrifter på skolesamarbeid og faglig 50 utvikling Oppskrifter på skolesamarbeid og faglig i Europa etwinningkokeboken etwinning-kokeboken 2011 1 Utgiver Redaktører Bidragsytere Designkoordinering Språklig koordinering Oversetter Original

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Kristiansand, 15. september 2010 Beinga ResponsibleCitizen ofeuropein a Global Perspective Toårig, bilateralt Comeniusprosjekt, 2008 2010 Partner skole: De

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Hovedbudskap Film er et kraftfullt medium å bruke for å øke forståelsen rundt en demensdiagnose. Hvis både filmprosessen og sluttresultatet

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Veiledning for TwinSpace

Veiledning for TwinSpace Velkommen Veiledning for TwinSpace Denne veiledningen er laget for lærere som er nye som administratorer i TwinSpace. Den viser deg hvordan du kan: - Komme inn på TwinSpace - Redigere profilen - Opprette

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga

Detaljer

Rapport fra Comeniusprosjektmøte søndag 15. - torsdag 19. desember 2013 Clermont-Ferrand, Frankrike.

Rapport fra Comeniusprosjektmøte søndag 15. - torsdag 19. desember 2013 Clermont-Ferrand, Frankrike. Rapport fra Comeniusprosjektmøte søndag 15. - torsdag 19. desember 2013 Clermont-Ferrand, Frankrike. Alle partnere ankom søndag 15. Møtet startet mandag 16. og endte torsdag 19. Ettersom dette var første

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer