Stemmer fra etwinning. Lærerutsagn

Transkript

1 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn

2 Utgiver Redaktører Bidragsytere Designkoordinering og språklige spørsmål Originalt design DTP og trykking Den sentrale støttetjenesten for etwinning Det europeiske skolenettet (EUN Partnership AISBL) Rue de Trèves 61 B-1040 Brussel Belgia Christina Crawley, Anne Gilleran, Donatella Nucci, Santi Scimeca Laurence Altibelli, Julie Ashby, Sari Auramo, Margarida Barbieri Figueiredo, Maria Jesús Bayonas, Alessandra Cannelli, Patrick Carroll, Valentina Cuadrado Marcos, Manuel Díaz Escalera, Tautvydė Daujotytė Mukile, Inge De Cleyn, Nuria de Salvador, Silvije Devald, Maria Doria, Paulien du Fosse, Vincent Dupont, Mary Fournari, Maria Georgiadou, Mudrīte Grinberga, Siv Grete Stamnes, Helgi Hólm, Aimi Jõesalu, Catherine Johannes, Ingrid Keller- Russell, Conor Kelly, Christine Kladnik, Angelos Konstantinidis, Anna Krzyżanowska, Justyna Kukulka, Asta Liukaitiene, Marilina Lonigro, Eva Luptáková, Laura Maffei, Corina Mandi, Adriana Maris, Maria Antoinette Magro, Lorena Mihelač, Ayça Oğuz, Irene Pateraki, Ágnes Péter, Marta Pey, Elena Pezzi, Michael Purves, Alessandra Rebecchi, Helena Serdoura, Pasi Siltakorpi, Fani Smixioti, Joanna Stefańska, Adam Stepinski, Anna Szczepaniak, Michelle Thick, Tautvydė Daujotytė Mukile, Carlos Trincão, Theodor Tsampatzidis, Sandra Underwood, Irina Vasilescu Christina Crawley, Gamze Kapilar Dogstudio, Belgia Hofi Studio, Tsjekkia Dogstudio (engelsk utgave) Fotokrediteringer ShutterStock, istock Opplag 1000 Utgitt i desember Synspunktene som kommer til uttrykk i denne utgivelsen, er forfatternes meninger, og gjenspeiler ikke nødvendigvis holdningene til Det europeiske skolenettet eller Den sentrale støttetjenesten for etwinning. Denne boken er utgitt i henhold til vilkårene i lisensavtalen Navngivelse 3.0 Unported fra Creative Commons ( creativecommons.org/licenses/by/3.0/). Denne utgivelsen ble laget med fi nansiell støtte fra EUs program for livslang læring. Utgivelsen gjenspeiler kun forfatternes meninger, og Europakommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for noen form for bruk av informasjonen i denne utgivelsen. 2

3 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Forord 7 Androulla Vassiliou Innledning 8 etwinning-teamet Kapittel 1 Kapittel 2 Komme i gang med etwinning 11 Innledning Donatella Nucci 11 Sandra Underwood 13 Catherine Johannes 14 Marta Pey 15 Maria Antoinette Magro 16 Angelos Konstantinidis 17 Helgi Hólm 18 Michelle Thick 20 Maria Doria 21 Autvydė Daujotytė Mukile 22 Valentina Cuadrado 23 Laura Maffei 25 Ta i bruk etwinning 27 Innledning Christina Crawley 27 Conor Kelly 28 Ayça Oğuz 29 Margarida Barbieri Figueiredo 31 Marilina Lonigro 32 Paulien du Fossé 33 Adam Stepinski 35 Pasi Siltakorpi 36 Corina Mandi 38 María Jesús Bayonas 39 Elena Pezzi 40 Innholdsfortegnelse 3

4 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Opplev etwinning-fellesskapet 43 Innledning Santi Scimeca 43 Adriana Maris 44 Elena Pezzi 45 Silvije Devald 46 Nuria de Salvador 48 Anna Szcżepaniak 49 Ingrid Keller-Russell 50 Joanna Stefanska 51 Inge De Cleyn 53 Patrick Carroll 54 Alessandra Cannelli 55 Siv Grete Stamnes 56 Laura Maffei 57 Mine etwinning-prosjekter 61 Innledning Christina Crawley 61 Mudrīte Grinberga 62 Julie Ashby 63 Asta Liukaitiene 64 Aimi Jõesalu 65 Ágnes Péter 66 Theodor Tsampatzidis 67 Laurence Altibelli 69 Manuel Díaz Escalera 71 Mary Fournari 72 Vincent Dupont 73 Alessandra Cannelli and Laurence Altibelli 74 etwinning og faglig utvikling 77 Innledning Anne Gilleran 77 Irene Pateraki 78 Lorena Mihelač 80 Maria Georgiadou 81 Anna Krzyżanowska 81 4

5 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Eva Luptáková 82 Christine Kladnik 84 Helena Serdoura 85 Kapittel 6 etwinning: den personlige påvirkningen 89 Innledning Donatella Nucci 89 Michael Purves 90 Alessandra Rebecchi 92 Carlos Trincão 93 Sari Auramo 94 Fani Smixioti 95 Justyna Kukulka 96 María Jesús Bayonas 98 Irina Vasilescu 99 Liste over bidragsytere 101 Innholdsfortegnelse 5

6 Medvirkende etwinning-lærere

7 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Medvirkende etwinning-lærere Helgi Hólm Siv Grete Stamnes Sari Auramo Pasi Siltakorpi Aimi Jõesalu Sandra Underwood Patrick Carroll Michael Purves Michelle Thick Julie Ashby Mudrīte Grinberga Asta Liukaitiene Connor Kelly Vincent Dupont Inge De Cleyn Tautvydė Daujotytė Mukile Paulien du Fosse Ingrid Keller-Russell Christine Kladnik Anna Krzyżanowska Justyna Kukulka Joanna Stefańska Adam Stepinski Anna Szczepaniak Eva Luptáková Margarida Barbieri Figueiredo Helena Serdoura Carlos Trincão Laurence Altibelli Catherine Johannes Lorena Mihelač Laura Maffei Maria Doria Alessandra Cannelli Marilina Lonigro Elena Pezzi Alessandra Rebecchi Maria Jesús Bayonas Manuel Díaz Escalera Nuria de Salvador Valentina Cuadrado Marcos Marta Pey Maria Antoinette Magro Ágnes Péter Silvije Devald Adriana Maris Corina Mandi Irina Vasilescu Mary Fournari Maria Georgiadou Angelos Konstantinidis Irene Pateraki Fani Smixioti Theodor Tsampatzidis Ayça Oğuz

8 6

9 Lærerutsagn Stemmer fra etwinning Forord Androulla Vassiliou Europakommissær for utdanning, kultur, språklig mangfold og ungdom Det er en stor glede for meg å presentere denne spennende boken der lærere deler sine mange og varierte erfaringer med etwinning. etwinning ble startet med det formål å gi elever og lærere fra hele Europa mulighet til å møte hverandre i et nettverk av skolesamarbeid. Dette målet er på linje med EUs visjon for utdanning: å forbedre mulighetene for samarbeid og felles læring mellom europeiske land på alle nivåer, samtidig som nasjonalt ansvar for organisering og strukturering av utdanningssystemene blir opprettholdt. Tanken var å dra nytte av de stadig økende mulighetene IKT gir for å utvide horisonten til skolene og gjøre det mulig å oppleve Europa uten å forlate klasserommet. Ved kun et museklikk kan elever og lærere jobbe med samarbeidspartnere i andre land og lære om alle slags fag og temaer sammen med og av hverandre. etwinning, som nå er en del av Comenius, EU-programmet for grunnskole og videregående opplæring, har utvilsomt overgått enhver forventning når det gjelder grad av deltakelse. Dette skyldes delvis nedenfra og opp -tilnærmingen og den fl eksible oppbyggingen, der bare fantasien til deltakerne setter grenser. Men mer enn noe annet skyldes det utrolig engasjement, entusiasme og kreativitet fra mange lærere og elevenes ønske om å samarbeide med andre elever i Europa. etwinning gir skolene tilgang til en infrastruktur for samarbeid, støtte og ideer samt en lang rekke muligheter for faglig utvikling for lærere. Det som gjør etwinning virkelig unikt er det lærere og elever legger i det. etwinning er en europeisk solskinnshistorie og lærerne som har levert bidrag til denne boken er med i den. Jeg er sikker på at du vil få glede (og nytte) av å lese om opplevelsene deres, i like stor grad som jeg gjorde. Forord 7

10 Innledning etwinning-teamet Denne boken er et samarbeidsprosjekt. Den er skrevet av lærere fra mange forskjellige europeiske land som har deltatt aktivt i etwinning, og vil dele sin entusiasme, erfaring, råd og også gi noen advarsler om problemene de møtte på veien. Sammen med elevene sine har de deltatt i samarbeidsprosjekter med elever og lærere fra andre europeiske land. For noen måneder siden bestemte vi oss for å be etwinnere om å fortelle historiene sine og bli medforfattere av denne boken. Vi la ut en oppfordring på etwinning-portalen der vi etterspurte bidrag. I løpet av noen få dager hadde vi fått hundrevis av svar. Vi måtte gjennom et vanskelig valg for å fi nne de 60 lærerne som skulle bli med på eventyret. Vi opprettet en etwinning-gruppe for boken der alle bidragsyterne kunne bli med, og ba dem å velge ett av de foreslåtte temaene. Etter en stund ble det klart at personlig engasjement kom til å ta over. Lærere skrev ikke bare om det valgte temaet, men kommenterte også på andres historier og forbedret de ulike bidragene. Gruppen ble større enn vi kunne ha forestilt oss, og det har ikke vært en enkel sak å sette sammen den endelige teksten dere sitter med her. Alle bidragsyterne har hatt sine egne, personlige opplevelser, men de har alle noe til felles. På et tidspunkt fi kk de høre om etwinning og gikk til portalen De tok for seg mulighetene portalen kunne tilby og bestemte seg for å registrere seg. Slik fi kk de tilgang til etwinningskrivebordet, den sosiale plattformen som er et møtepunkt for titusenvis av lærere fra hele Europa. Der ble de kjent med kollegaer med samme yrkeshverdag som dem selv, i forhold til alder på elevene, fagene de underviser i eller snakker, for eksempel. Svært ofte var det også via etwinning-skrivebordet at de fant partnere som de kunne samarbeide med om prosjektideer. ved å registrere prosjektene sine fi kk de tilgang til TwinSpace, et sikkert samarbeidsmiljø der prosjektaktivitetene kan gjennomføres sammen med elevene ved hjelp av det store utvalget IKT-verktøy som er tilgjengelig der. 8

11 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Disse lærerne er alle overbevist om at etwinning-prosjekter har gitt elevene deres tilgang til en svært innholdsrik og realistisk undervisningsform. De har også i stor grad bidratt til økt motivasjon og åpenhet, forbedret kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner og hjulpet elevene til å bli mer kulturelt bevisste, og tolerante overfor forskjeller. Forfatterne forteller også om hvor viktig etwinning har vært for deres egen læring, motivasjon og faglige utvikling. De fl este av dem var ikke dataeksperter, men aktivitetene i etwinning har gjort dem sikrere på bruk av IKT i undervisningen. De har blitt kjent med andre pedagogiske fremgangsmåter og undervisningsstrategier og har fått sjansen til å jobbe i tverrfaglige grupper. I mange tilfeller har de også forbedret språkkunnskapene sine. Noe av denne kunnskapen tilegnet de seg via opplæringsaktiviteter arrangert av etwinning, for eksempel læringsbegivenheter, seminarer for faglig utvikling og nasjonale og internasjonale Internett-baserte seminarer. Men det var i samarbeid med kollegaer og under arbeidet med å løse problemer de møtte på i prosjektarbeidet, at de lærte de viktigste tingene. etwinning-skrivebordet har også en rekke muligheter for å ta kontakt med andre etwinnere for å diskutere temaer av felles interesse (f. eks. praterom, lærerværelser og etwinning-grupper). Lærerne er ikke i tvil om at etwinning har blitt et nettverk for faglig utvikling. Men la oss gi ordet til lærerne. I de påfølgende kapitlene skal de fortelle hvordan de ble kjent med etwinning (kapittel 1), hvordan de tok etwinning i bruk (kapittel 2), hvordan de opplevde fellesskapet i etwinning (kapittel 3) og om prosjektene de jobbet med (kapittel 4). Deretter diskuterer de i hvilken grad etwinning har bidratt til profesjonell utvikling for dem (kapittel 5) og hvordan etwinning har påvirket dem personlig (kapittel 6). Innledning 9

12 10

13 Kapittel 1 Ko Stemmer fra etwinning Komme i gang med etwinning Lærerutsagn Innledning Donatella Nucci Den sentrale støttetjenesten for etwinning etwinning ble offi sielt lansert i januar 2005 på en stor konferanse i Brussel. Tre hundre lærere deltok på konferansen et høyt tall, men likevel lite sammenlignet med alle lærerne som fi n- nes i Europa, som blant annet omfatter de over hundre tusen som siden lanseringen er blitt en del av etwinning. Ved oppstarten i 2005 var en av de viktigste oppgavene til Den nasjonale og Den sentrale støttetjenesten å gjøre initiativet kjent blant lærere og på skolene rundt omkring. Den nasjonale støttetjenestene var travelt opptatt med å arrangere seminarer i forskjellige deler av landet, de skrev artikler på nettstedene sine og markedsførte etwinning på en rekke ulike måter. Disse tiltakene viste seg å være svært vellykkede, og mange lærere har fortalt at de fi kk kjennskap til etwinning gjennom offi siell formidling, opplæringsøkter og andre initiativer som ble arrangert både på nasjonalt og europeisk plan. Da etwinning ble en del av Comenius-programmet i 2007, så mange lærere det som en mulighet til å videreføre et samarbeid som ellers ville ha opphørt. Det er imidlertid svært mange lærere som forteller at de oppdaget etwinning av seg selv nesten ved en tilfeldighet da de søkte på Internett, noen ganger etter noe konkret og andre ganger etter noe de ikke en gang hadde klart for seg. Et lykketreff? Flaks favoriserer det forberedte sinn *. Mange lærere oppdaget faktisk etwinning i en periode da de aktivt søkte en endring i yrkeslivet, enten det gjaldt forholdet til elevene, undervisningsmetoder eller måten de presenterte pensum på. De ønsket kort sagt innovasjon. For noen av dem var ikke det første møtet avgjørende, og de kom ikke tilbake til etwinning før fl ere måneder eller år senere, da de var klare til å dra nytte av mulighetene dette initiativet byr på. Til tross for det store mangfoldet blant etwinning-lærerne, også med hensyn til personlig bakgrunn, ser det ut til at samtlige deler oppfatningen av at møtet med andre kulturer, med forskjellige språk, er en berikende opplevelse både for dem selv og for elevene deres. * Fritt oversatt etter utsagnet til den kjente franske kjemikerens og mikrobiologen, Louis Pasteurs ( ): Le hasard ne favorise que les esprits préparés. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 11

14 Språklærere opplever at etwinning er en effektiv ressurs når de skal undervise i moderne fremmedspråk. Via etwinning-portalen får elevene en reell kommunikasjonskontekst, og dette gagner ikke minst elever som har færre muligheter til å komme i kontakt med folk som snakker et annet språk enn dem selv, enten fordi de er sosialt vanskeligstilte eller bor i avsidesliggende områder. etwinning kan også brukes til å utvide horisonten når man underviser i andre fag, og dette gjelder hele spekteret fra historie til biologi. Mange lærere bestemte seg for å bli en del av etwinning fordi de så det som en mulighet til faglig utvikling. Disse lærerne synes at noe av det som gjør etwinning så spennende, er at man ikke slutter å delta etter å ha vært med på et enkelt prosjekt, snarere tvert imot. De kan sette seg mål om å oppnå stadige forbedringer, de kan glede seg over utfordringen som ligger i å tilegne seg nye ferdigheter, de kan teste ut forskjellige ting og bli mer og mer engasjert i et fellesskap av likesinnede lærere. Noe svært mange etwinning-lærere gir uttrykk for, er at de ble overrasket over å oppdage at det bak døren merket Registrering fi nnes et fellesskap av lærere som har mange av de samme bekymringene og problemene som de selv har. Det er imidlertid ikke alltid slik at de første skrittene man tar i fellesskapet, er så veldig produktive. Dette kan blant annet skyldes at det er feil tid på året, eller at man har feil innstilling. Men ingen er der for å straffe deg, snarere tvert imot! Sandra Underwood, den første bidragsyteren, beskriver hvordan hun oppdaget dette. 12

15 Sandra Underwood Stemmer fra etwinning Lærerutsagn LSA Technology & Perfoming Arts College Lytham St Annes Storbritannia Dette hendte på en tid på året da ting begynner å trappes ned i britiske skoler, og jeg husker at jeg surfet på nettet etter litt undervisningsmotivasjon. Så kom jeg over websiden til etwinning. Jeg var forbløffet over å se at så mange lærere over hele Europa hadde registrert seg og var på utkikk etter prosjekter. Det var en flott mulighet til å samarbeide med andre likesinnede om noe som kunne motivere elevene i klasserommet. Jeg må innrømme at det ikke var enkelt å komme i gang, og det første forsøket jeg gjorde på å delta i et prosjekt, mislyktes. Dette skyldtes nok hovedsakelig tidspunktet, ettersom prosjektet ble satt i gang i juli, som er slutten på skoleåret i Storbritannia, mens skoleåret i mange land i Europa starter i august. Jeg mistet imidlertid ikke motet, og et par måneder senere fikk jeg en påminnelse om etwinning da jeg ble invitert til å delta på et kontaktseminar i Köln. Jeg grep sjansen ivrig, søkte og fikk plass på et seminar i desember Aldri i mine villeste drømmer hadde jeg kunnet forestille meg hva dette seminaret ville føre til, både for elevene mine og for meg faglig sett. Helgen i Tyskland ble en positiv opplevelse. Jeg traff noen svært motiverte og entusiastiske lærere som ivret etter å starte prosjekter. Min prosjektgruppe, som omfattet to skoler fra Tyskland, én fra Tyrkia og én fra Wales, satte i gang med et prosjekt som skulle vare fra januar til juli. Helt fra starten av prosjektet, som hadde tittelen Welcome to my World, har vi kommunisert via e-post, blogg og TwinSpace. Over 160 elever har skrevet brev og pratet med hverandre via Internett! Alle er nok enige om at det var en enorm jobb å koordinere og organisere prosjektet, men også at det var en stor suksess. Elevene mine hadde glede av erfaringen, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Prosjektet styrket forholdet jeg har til elevene mine, og de la ned en enestående arbeidsinnsats. Selv hadde jeg stor glede av å tilegne meg ny kunnskap. I begynnelsen var jeg usikker på om jeg skulle ta i bruk etwinning, først og fremst fordi jeg trodde det ville innebære masse ekstra arbeid, men også fordi jeg fryktet at jeg ikke ville få anerkjennelse for innsatsen jeg la ned. Det var ingen grunn til å tenke slik, for rektor var veldig interessert i at skolen skulle samarbeide med andre skoler både lokalt og i utlandet. En av skolens målsettinger var å utvide elevenes kulturelle, Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 13

16 I 2005 sirkulerte et dokument fra de lokale skolemyndighetene i den videregående skolen der jeg jobbet. Der ble vi invitert til å bli med i etwinning og samarsosiale og økonomiske kunnskaper, for å hjelpe dem til å få et mer globalt perspektiv. Jeg har også fått anerkjennelse for innsatsen min. Jeg ble nemlig utnevnt til koordinator, en rolle som har gått ut på å arbeide med internasjonale og nasjonale forbindelser så vel som å utvikle den globale dimensjonen på skolen som et hele. Undervisningen min har ikke nødvendigvis endret seg så mye, men den er blitt bedre takket være kunnskapen jeg får fra de nye erfaringene jeg gjør meg, og kursene jeg deltar på. Jeg er tryggere på undervisningen, og elevenes interesse for samarbeidsmulighetene er veldig givende. For ikke lenge siden annonserte vi etter elever som ønsket å delta på et elevseminar. Responsen var overveldende, noe som viser at elevene ønsker å lære mer om hvordan folk lever i andre land. Jeg mener fullt og fast at mulighetene til å lære også er mange utenfor klasserommet. Min erfaring med etwinning vil uten tvil føre til mer samarbeid, enten på nettet eller via ekskursjoner til lokale universiteter for å vise elevene fordelene ved å lære seg et fremmedspråk, og hvilke yrkesmuligheter som åpner seg. På skolen jeg jobber på, står elevene fritt til å velge om de vil lære fremmedspråk etter at de har fylt 14 år. Jeg er helt sikker på at flere elever ville ha valgt språkfag hvis de fikk anledning til å treffe og snakke med utenlandske elever enten via e-post eller på Internett. Dette ville gi dem sjansen til å bruke språkferdighetene sine og dele kulturinformasjon. Med dette som utgangspunkt tror jeg de hadde hatt språkfag som førstevalg i stedet for å velge det helt bort. I 2005 var det ikke så mange eksempler på etwinning-prosjekter og etwinning-aktiviteter som det er i dag, men noen lærere så med en gang at etwinning kunne ha stor verdi i fremmedspråksundervisningen. De så at etwinning kunne gi elevene virtuell mobilitet og en reell kontekst for språkinnlæring. Dessuten var det kostnadsfritt og dermed tilgjengelig for alle, uansett sosial bakgrunn. Catherine Johannes Lycée Hilaire de Chardonnet Chalon Sur Saône Frankrike 14

17 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn beide med en annen europeisk skole. Ideen var litt uklar, men jeg og en kollega av meg som var engelsklærer, bestemte oss for å gå i gang med et prosjekt i skoleåret Jeg underviser i IKT på skolen, en liten videregående skole i provinsen, og elevene er ofte umotiverte. De har ofte fått høre at de ikke er flinke i språk! Dette er selvsagt ikke riktig, og dessuten er elevene ofte sosialt vanskeligstilte, så foreldrene har ikke råd til å betale for utenlandsopphold. Vi tenkte at et prosjekt kunne være motiverende både for dem og for oss. Det kunne bidra til å gjøre innlæringen av fremmedspråk og IKT meningsfull. Prosjektet ville også oppheve grensene mellom fagene (engelsk og IKT). Og sist, men ikke minst: Denne virtuelle reisen ville ikke koste noe, så alle kunne være med. Det er feil å tro at etwinning er en mirakelkur som løser alle problemene en lærer støter på i klasserommet, særlig i forbindelse med umotiverte elever. Men støtten fra samarbeidspartnere, Den nasjonale støttetjenesten og andre man møter i etwinning, gjør det i alle fall enklere å gripe tak i disse problemene, fordi du ikke står alene, noe Marta Peys bidrag viser. Marta Pey Institut Jaume Callis Vic Spania Det hele begynte en dag i oktober Jeg kom over en annonse om et etwinning-kurs i regi av det spanske utdanningsdepartementet. Hva var etwinning? Den første delen av kurset var litt teoretisk, mens den andre delen var mye mer praktisk. Jeg måtte finne en samarbeidspartner. Det gjorde jeg på under 10 minutter. Alessandra P. i Monfalcone nord i Italia svarte og inviterte meg til å delta i prosjektet hennes. Alt stemte: målene og alderen på elevene (16 17). Jeg måtte bestemme meg raskt. Ville jeg virkelig bli involvert i prosjektet? Var det virkelig verdt det? Kom elevene mine til å engasjere seg? Jeg visste at de ikke var så veldig flinke til å jobbe, og at de ikke behersket engelsk på et særlig høyt nivå Etter å ha tenkt på det en stund, bestemte jeg meg likevel for å bli med i dette europeiske fellesskapet. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 15

18 Det å få med elevene mine var som forventet det vanskeligste. De var veldig entusiastiske til å begynne med, men da de fant ut at de måtte jobbe, fikk de en helt annen tone... Det gikk ikke så bra, så jeg bestemte meg for å bruke mer av klassens tid på prosjektet og la det inngå i karakterene. Jeg var ofte frustrert, til tider så mye at jeg var på nippet til å gi opp prosjektet, etwinning og alt sammen Det som likevel fikk meg til å holde ut, var det sterke båndet jeg hadde knyttet til Alessandra, og den gode hjelpen jeg fikk av den nasjonale støttetjenesten i Madrid og av Núria de Salvador fra Barcelona. Jeg ble overbevist om at etwinning er et fantastisk verktøy, både i forhold til min egen undervisning og i forhold til elevenes innlæring. Når man engasjerer seg på etwinning, kan man starte i det små med én samarbeidspartner og et enkelt prosjekt som bare strekker seg over et par måneder. Den virkelige faren er at så snart en lærer gir seg i kast med etwinning, så ønsker hun eller han å bli mer involvert, slik som Maria Antoinette, den neste bidragsyteren, som fem år etter sitt første prosjekt, kan skilte med hele 15 prosjekter og samarbeidspartnere i en rekke ulike land. Maria Antoinette Magro St Gorg Preca Primary School C Hamrun Malta Da etwinning ble lansert i 2005, deltok alle skolelederne på Malta på et etwinning-seminar. Senere informerte rektor oss om seminaret, og jeg bestemte meg for å registrere meg med en gang uten å vite hva det innebar. Siden har jeg aldri sett meg tilbake, og entusiasmen og kjærligheten til etwinning ser bare ut til å bli sterkere og sterkere for hvert år. Så snart jeg hadde registrert meg, befant jeg meg i den delen av portalen hvor man søker etter partnere, og en grunnskolelærer fra Skottland kontaktet meg. Vi planla å starte et enkelt prosjekt med våre respektive elever: Children from Other s. Barna sendte hverandre e-post, og vi sendte hverandre Power- Point-presentasjoner og bilder for å presentere skolen og oss selv. 16

19 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Mot slutten av skoleåret var elevene og jeg enige om at det var moro å jobbe sammen som en familie. Vi hadde lært så mye av våre utenlandske venner at vi ville prøve igjen året etter og det har vi fortsatt med. I løpet av de fem første årene med etwinning har jeg vært involvert i 15 prosjekter med samarbeidspartnere fra så forskjellige land som Skottland, Polen, Norge, Slovakia og Frankrike. Hvert prosjekt var alltid godt integrert i den nasjonale læreplanen og skoleårets pensum. Ingenting ble gjort utenfor læreplanen eller pensum. Det ble bare formidlet på en mer stimulerende måte som barna virkelig satte pris på, og som sannsynligvis bidro til at de husket det hadde lært, bedre. Hvis prosjektene ikke hadde blitt gjennomført, hadde vi likefullt måttet gå gjennom stoffet, bare på den tradisjonelle, kjedelige måten. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er helt klart en viktig komponent i etwinning, men det er defi nitivt ikke det som står i fokus. Det tverrfaglige aspektet og samarbeidet på horisontalt plan, mellom lærere på samme skole og med lærere i andre land, og på vertikalt plan, mellom lærere og elever, er en mye viktigere komponent, slik det går frem av Angelos refl eksjoner. Angelos Konstantinidis Secondary Sport School Drama Hellas Jeg anser meg selv som heldig som fikk anledning til å delta på det første Internett-baserte etwinning-seminaret i Hellas i Seminaret hadde tittelen Interdisciplinary projects and etwinning action, og det ble ledet av tre greske ambassadører. Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 17

20 Jeg leste om seminaret i etwinning-nyhetsbrevet, og av ren nysgjerrighet søkte jeg om å få delta. Visst var jeg interessert i feltet, men jeg må innrømme at jeg ikke var begeistret for ideen om tverrfaglige prosjekter. På den tiden trodde jeg at jeg kunne stimulere elevene til aktiv deltakelse bare ved å videreformidle kunnskap om faget, som i mitt tilfelle var IKT. Elevene mine viste faktisk interesse i timene mine, men jeg var likevel ikke fornøyd med resultatene. Fra tid til annen var det enkelte elever som satte spørsmålstegn ved nytten av enkelte deler av pensum, for eksempel: Lærer, hvorfor må vi tilegne oss den ferdigheten eller lære dette? Det sier seg selv at spørsmål av den typen fikk meg til å føle meg ubekvem, og det fikk meg til å se nærmere på teorier om pensum jeg hadde godtatt uten videre Det Internett-baserte seminaret om tverrfaglige prosjekter var anledningen jeg trengte for å gå teoriene mine nærmere etter i sømmene. Jeg innså at den dominerende undervisningsmodellen som generelt følges av de fleste pedagoger, ikke bare har gått ut på dato, men også er lite effektiv. Undervisningsmetoder som er sentrert rundt kognitiv og intellektuell undervisning er bestridte. Bare gjennom en samarbeidsmodell kan vi kultivere en velutviklet personlighet innenfor utdanningsinstitusjonene. IKT spiller uten tvil en viktig rolle i denne utdanningsrevolusjonen. Etter dette fikk jeg et annet syn på det å undervise. For meg handler det ikke lenger om å undervise i IKT, men å undervise via IKT. Denne nye muligheten fascinerer meg, og jeg er har et sterkt ønske om å søke ytterligere personlig utvikling på feltet. Som vi allerede har nevnt, har mange europeiske lærere deltatt i Comenius-samarbeid i mange år, så ideen om samarbeid er ikke ny for dem. Men vår neste bidragsyter opplevde at etwinning tilførte aktivitetene i Comenius-samarbeidet en ny og berikende dimensjon. Helgi Hólm I Stóru-Vogaskóli Vogar Island Tidlig i 2007 ble skolen jeg jobbet på, koordinator for et treårig Comenius-prosjekt kalt The World Around Us, og etter en stund ble jeg engasjert i prosjektet. 18

21 Stemmer fra etwinning Lærerutsagn Jeg fant med en gang ut at denne typen arbeid både var interessant og lærerikt. r fra fem andre land deltok Norge, Belgia, England, Tsjekkia og Frankrike og prosjektet handlet om historier og spill/leker og omfattet de yngste elevene. Det ble bestemt at alt arbeidet og all kommunikasjon skulle foregå på engelsk, som medførte at skolen lot engelsk inngå i pensum for første klasse (6-åringer), noe den har fortsatt med. Prosjekter som dette kunne altså både ha en kortsiktig og en langsiktig innvirkning på partnerskolene. Da jeg jobbet med prosjektet, begynte jeg å se og lære ting som jeg kunne bruke i jobben som datalærer. I Comenius-prosjektet var arbeidet sentrert rundt de yngste elevene, men i datarommet jobbet jeg med nesten alle elevene på skolen (i alderen 6 til 16), og jeg begynte å se etter måter å få flere elever involvert i ulike prosjekter på. Jeg hadde hørt om etwinning gjennom det nasjonale Comeniusbyrået på Island, og i august 2007 registrerte jeg meg. Jeg ble overrasket over å finne ut at fra initiativet ble startet hadde det ikke gått lang tid før tusenvis av lærere fra hele Europa hadde blitt med og startet alle mulige interessante prosjekter. Jeg la ut et par av mine egne ideer på etwinning-nettstedet, og ganske snart begynte jeg å kommunisere med andre lærere. Selv om mange lærere er tiltrukket av ideen om å jobbe i et europeisk prosjekt, avviser de ideen fordi kravene i læreplanen er så mange at de ikke har tid til å gjennomføre andre prosjekter i tillegg. Hemmeligheten, som Michelle oppdaget, er å tilpasse prosjektene etter pensum. Da får du samtidig den ekstra fordelen som ligger i å innføre en europeisk dimensjon i arbeidet. Elevene hennes oppdaget også at det var relevant da de søkte om å bli tatt opp på universitetet... Kapittel 1 : Komme i gang med etwinning 19

22 Michelle Thick King Edward VI College Nuneaton Storbritannia Jeg ble interessert i etwinning som følge av at jeg har bodd og undervist i flere år i både Nord-Amerika og Europa opphold som har fått meg til å fatte interesse for internasjonal utdanning. En kollega av meg ble med på et Comenius-prosjekt, og jeg var en av de som meldte seg frivillig til å planlegge det. Jeg deltok på et regionalt møte om nye Comenius-prosjekter, og det var der jeg ble oppmerksom på etwinning. Det virket som en god måte å utvikle elevenes kulturelle forståelse på, så jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne innarbeide etwinning i undervisningen. Selv om mange britiske lærere vet hvor begrenset undervisningstid vi har når det gjelder A-Levels, var jeg helt sikker på at etwinning kunne brukes effektivt i klasserommet. Som historiker er det også viktig for meg å vise elevene at historie ikke bare handler om døde mennesker, men at det er et levende fag som avdekker årsaker og konsekvenser langt utover sidene i en lærebok. Til slutt bestemte jeg meg for å satse på et prosjekt med klassen jeg hadde i oldtidshistorie. Prosjektet skulle være basert på eksamensrelatert kunnskap, og jeg begynte å lete etter en gresk skole å samarbeide med. Responsen jeg fikk gjennom etwinning-websiden var svært positiv, og jeg fant raskt en skole som var villig til å samarbeide. Elevene mine syntes det var veldig spennende å finne ut mer om de utenlandske elevene, og resultatet er at vi nå har fullført to prosjekter sammen, og jeg ser frem til å planlegge enda ett i nær fremtid! etwinning åpnet en helt ny verden av muligheter for meg. Ikke bare har jeg utviklet kompetansen min ved å samarbeide med europeiske kollegaer, enten det har vært i et Internett-basert prosjekt eller i et arbeidsseminar for faglig utvikling, men elevene mine har også hatt nytte av samarbeidet med elevene på partnerskolen. De har lært mer om kulturen og levesettet i Hellas, og de ble veldig overrasket da de fikk høre at en av våre potensielle partnerskoler måtte trekke seg ut av et prosjekt fordi elevene organiserte streik! Elevenes andre prosjekt med partnerskolen var et fellesprosjekt foreslått av British Council og BBC og var knyttet til BBC-programmet History of the World in 1000 Objects. Selv om dette medførte at elevene måtte legge ned svært mye av sin egen tid (og jeg av min!), ble de belønnet ved at arbeidet deres ble publisert på 20