RENNEBU KOMMUNE. Utvalg for helse, omsorg og oppvekst. Kommunehuset - Formannskapssalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 21. mai Rolf Arne Bruholt Leder Lill Hemmingsen Bøe Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Tittel Politiske saker 8/2019 Kulturmidler /2019 Kulturmidler - sang og musikk /2019 Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu /2019 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen /2019 Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu 13/2019 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** 14/2019 Støtte til løypekjøring 2019 UOFF (Lukket) X 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/529-4 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 8/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kulturmidler 2019 Innstilling Det bevilges tilskudd på kr ,- til Rennebu skytterlag, ungdomsavdelingen. Det bevilges kr 5.000,- til Solviljen 4H. Det gis avslag på søknaden om tilskudd til synfaring av kulturminner fordi tiltaket ikke ligger innenfor kommunens prioriteringer for tildeling av tilskudd. Tilskuddene belastes budsjettpost «Tilskudd til private». Vedlegg 1 Søknad 2 emap - turkart 3 Søknad om kulturmidler 4 Årsmeld Årsmelding ungdomsutvalget Balanserapport pr Resultatrapport pr soknadskjema-kulturmidler_rennebuskl_ Oversendelse av søknad Solviljen 4H 10 Søknad om kulturmidler Solviljen 4H 11 Godkjent årsregnskap og revisorberetning Årsmelding i ord Solviljen 4H 2018 Bakgrunn for saken Søknadsskjema for kulturmidler ligger på Rennebu kommunes hjemmesider (under kultur) der det opplyses at søknadsfrist for midler er 1.mars. Det er bedt om at regnskap og årsmelding følger søknad om tilskudd. Ved fristens utløp var det mottatt kun en søknad. Det ble da 9/4-19 lagt ut som nyhet på kommunens hjemmesider at søknadsfristen ble forlenget til 23/4. Dette for å sikre at flest mulig aktuelle søkere kunne søke. Det kom da inn ytterligere to søknader. Disse er: 4 Side 1 av 2

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Solviljen 4H: Ottar Ryen: kr ,- til drift av naust, vedlikehold av bru ved Hurundsjøen, arrangering av 4H-dagen og drift av klubben kr ,- til dekning av kjøreutgifter ved synfaring av kulturminner på turkartet «Hestvatnet» Rennebu skytterlag, v/ ungdomsavdelingen: kr ,- til nytt utstyr og våpen for ungdomsskyttere i laget, til elever som deltar i valgfag og til elever som deltar i prosjektet «skyting for mestring». Vurdering Det er ikke så mange søknader til midlene, men tilfanget er i samme størrelsesorden som de siste 5 år der Rennebu kommune har mottatt mellom 3 og 5 søknader. 4H jobber med barn og unge og virker i nærmiljøet med fokus på aktuelle problemstillinger knyttet til hverdagen til de unge. De søker om til flere formål. Det er oppgitt at samlede utgifter er , mens budsjettet viser forbruk på Ottar Ryen sin søknad om tilskudd faller utenfor ordningen med å prioritere tilskudd til aktiviteter til barn og unge. Rennebu skytterlag sin ungdomsavdeling er aktiv og rekruttere mange unge. Det søkes om tilskudd til innkjøp av nye skytterklær samt utstyr som brukes av elevene. Totale utgifter er , der det søkes om tilskudd på ,- Rådmannen foreslår at det gis tilskudd til Solviljen 4H og Rennebu skytterlag på halve kostnaden som fremgår av budsjettet. Det gis ikke tilskudd til synfaring av kulturminner da tiltaket ikke ligger innenfor kommunens praksis for tildeling av tilskudd. 5

5 ,<<* et godt sted é være! SØKNAD OM KULTURMIDLER 2 3 APR 2019 RENNEBU KOMMUNE Søkers navn Ottar Ryen Adresse ; Vassliveien 178, 7391 Rennebu Epost Ottar, en mail. com Søker om kr. j g QQQ Bevilgningen skal brukes til Kostnadsoverslag for den enkelte ting, arrangement etc. som søknaden gjelder Dekning av kjøreutgifter i forbindelse med synfaring av kulturminner på turkart "Hestvatnet" Det er lagt ned en vesentlig arbeidsinnsats med å inventere turkartet "Hestvatnet" med utmarkskulturminner. Arbeidet med forhåndsregistrering frå LIDAR-bilder og oppstart av synfaring ble utført av undertegnede som ansatt i kommunen. Men 80% av arbeidet med synfaring og kontroll gjenstår. Sammen med beskrevet tilrettelegging av info for brukerne er gjenstående arbeid beregnet til 3,5 månedsverk med beregnede kjøreutgifter stort kr Utgifter Finansieres ved Tilskudd frå laget Tilskudd frå andre (spesifiser) Undertegnede har fått tilsagn på støtte frå Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser kr betinget av at prosjektet blir fullfinansiert før oppstart Jj-øndelaaMkeskomrnune kr_25,pqo^ -^^- -, ^- ^ Annen inntekt (spesifiser) Kulturmidler 1/2 Skjemaversjon:

6 et godt sted å være! Oversikt over driften av laget/ foreningen (fylles ut dersom laget søker tilskudd til driften) Medlemstall siste er Søknad frå privatperson Inntekter Medlemskontingent Tilskudd Jeg oppfatter overskriften på denne siden slik at den ikke skal fylles ut i dette tilfelle. Andre inntekter Til sammen Ut ifter Administrasjon Honorar Reiser Andre utgifter (spesifiser) Til sammen Sted/da+o Underskrift Berkåk /2 Skjemaversjon:

7 v^!( Revidert budsjett for prosjektet Kulturminner frå LIDAR til turkart Undertegnede søker av kulturmidlene kr til kjøreutgifter ifbm beskrevet prosjekt. Jeg henviser til utlysning på nettside vedlagt som utskrift, da jeg i dag ikke finner samme side på nett. Til prosjektets fullførelse påregnes hjelp frå kommunen til utforming og lagring av noen apne nettsider med info om kulturminnene, mulig å slå opp for brukerne frå felten via QR-koder. Undertegnede søkte primo desember 2018 støtte til prosjektet «Kulturminner frå LIDAR til turkart» frå fem institusjoner/bedrifter. Etter avslag frå Allskog, Trønderenergi Nett og Kulturrådet, fikk jeg tilsagn på støtte frå Stiftelsen fondet for jord-og myrundersøkelser kr Trøndelag fylkeskommune kr Detfulgte betingelserfra disse om at prosjektet ble fullfinansiert før oppstart, at faglig artikkel ble skrevet, og at denne pluss lenker til nettsider ble gjort tilgjengelige for tilbyders bruk, videre at rapport ble skrevet. Data frå innsamlingen skal innsendes fylkeskommunen for innlasting i Askeladden. Mens Stiftelsen ga tilsagn på mer enn omsøkt, reduserte fylkeskommunen tilskuddet, og begrunnet bl. a. med at kommunen allerede har fått kr i 2018 til lokalt arbeid med kulturminner. Da min opprinnelige søknad til fem adresser hadde en finansieringsplan som baserte seg på tilskudd frå alle de tilsøkte, må en ny versjon av budsjettet erstatte den originale for å tilfredsstille fremsatte betingelser. Det gjøres ved å redusere sats for arbeidshonorar og i tillegg legge inn en egenandel. Jeg r innarbeider at kommunen støtter kjøring til kr 4 pr km Om ønskelig kan opprinnelig søknad i 6 sider ettersendes, der finansieringsplanen ble summert med kr Dette er ny finansieringsplan: Finansieringsplan: Trøndelag fylkeskommune kr Stiftelsen fondet for myr- og jordundersøkelser kr Rennebu kommune, kjøreutgifter 45 dg a 50 km kr Egeninnsats kr SUM kr Budsjett Utgifter Honorarer 65 dg a 7,5 1487,51 a kr 170 Administrasjonsutgifter 201 a kr 170 Reise 2250 km å kr. 4 SUM kr kr kr kr

8 Framdriftsplan Pros'ektperiode Aktivitet S nfarin av forhåndsre istrerte kulturminner Etterarbeid med ra ortskrivin til Askeladden Videreutvikie o ti! asse informason å turkartet Utforme websider med info om kulturminnene, lage R-koder Frå dato Frå dato Til dato Til dato Vedlegg: Utfylt søknadsskjema frå kommunens nettside Utskrift av nettside frå med søknadsfrist Prøvetrykk turkart «Hestvatnet»,<7 9

9 C Ct ft kommune. no/nyi~etet'/kl,!turmidler/ [3 Foreslåtte områder Importert frå Intern... Wordfeud Aviser Du er her: Hjem / Nvheter / Kultu''mid!er Fond 3 "god myrmalm" - G... Q ri0/utval... Q Ny fane Q.fr ^ c Innhald Kulturmidler Søknadsfrist 23. 0^ Organisasjoner, grupper eller institusjoner som driver kulturarbeid i kommunen kan søke. Enkeltpersoner kan også søke. øknadsskjema kulturmidler Søknadsskjema sang og musikk Aktiviteter for barn og unge blir prioritert. Søknad o"-' t';s-<udd til ku t^, re"beid samt regnskap og årsmelding sendes til kommunen; postmottak@rennebu. kommune. no eller Rennebu kommune, Myrveien 1, 7391Rennebu. ^ 10

10 <Forside Om Oss Nedlasting Nyheter Skrytealbum Kontakt > Kart Nettbutikk Feilmelding Tjenester Kartproduksjon Tur- og friluftskart By- og adressekart Fritidsguide Turistkart Jakt- og fiskekart Bil- og vegkart Internettkart Veggkart Spesialkart Avledede kart Mer... Pris og kvalitet Datakilder Kartografi Panorama & 3D Analyse & Visualisering Arealplaner Informasjonstavler Grafisk produksjon Datafangst og -konvertering Kurs & Rådgivning Kartografi for grafikere Kartografi for off. ansatte Datafangst Datasalg Datakilder N50 N250 N500 N1000 N2000 N5000 FKB, N5, N20 GAB Vegdata Datakvalitet Bruk av kilder Rettigheter Søk Submit 11

11 Følg oss på Facebook... Tur- og friluftskart Turkart Vi produserer turkart basert på N50 eller M35. For kart i større målestokker (større enn 1:30 000) er vi også avhengig av N20 eller FKB som kildemateriale. Kartets målgruppe er turgåeren. Merkede stier fremheves med rødt, og det legges på relevante piktogrammer med forklaring i samme farge. Fjellskygge (relieff) Terrengformen fremheves med en fjellskygge slik at uerfarne brukere får «hjelp» til å forstå høydekurvene og terrenget. Skyggen legges på forsiktig slik at lesbarheten bevares også i skyggepartier. Vi ønsker ikke bare at kartet skal være pent å se på; det skal også være funksjonelt. Turkartsymboler Tilleggsinformasjon De aktuelle kartgrunnlagene har feil og mangler og må gjennom en oppgradering før de blir brukt inn i kartet (les mer om datakvalitet). Innsamling av tilleggsinformasjon gjøres normalt av oppdragsgiver. Om ønskelig kan vi tilby befaring med GPS. Papir Vi anbefaler å trykke turkart på Pretex. Pretex er et vannfast og rivebestandig papir som tåler å bli brukt i naturen. Med Pretex blir utsalgsprisen anslagsvis 15 20,- høyere per kart, men mange brukere setter pris på dette. Om ønskelig kan deler av opplaget trykkes på Pretex. Ellers trykker vi på G-print som er et prisgunstig alternativ. 12

12 Register Om ønskelig, leverer vi stedsnavnregister med standard koordinatreferanser. Eksempler emap as - Vegamot 4b Trondheim - tlf org.nr NO MVA 13

13 Fra: Håvard Rønning Sendt: :17:11 Til: Rennebu kommune - postmottak Kopi: Bjørn Haugset Emne: Søknad om kulturmidler fra Rennebu Skytterlag Vedlegg: +àrsmeld 2018.pdf;+àrsmelding ungdomsutvalget 2018.pdf;Balanserapport pr pdf;Resultatrapport pr pdf;soknadskjema-kulturmidler_RennebuSKL_2019.pdf Vedlagt søknad om kulturmidler med vedlegg fra Rennebu Skytterlag. For Rennebu Skytterlag Med vennlig hilsen Håvard Rønning Virus-free. 14

14 Årsmelding

15 Årsmelding 2018 For Rennebu skytterlag. Styret har siste år bestått av: Leder Nestleder Sekretær Ungdomsleder Kasserer Bjørn Inge Haugset Mikkel Voll Stokkli Bjørn Trøite Håvard Rønning Anita Jære Varamedlemmer til styret er Lars Halland og Turid Hammerbeck. Forretningsfører Bård Andre Hovin Siste år har styret avholdt 6 styremøter og i.h.t. protokoll behandlet 21 saker inkludert e- postbehandlinger. Det har ikke vært avholdt formelt fellesmøte med Innset angående drift og investeringer i Gammelstødalen. Det har vært møter mellom Nye Veier AS og Rennebu Skytterlag og Innset skytterlag omkring planer vedrørende bygging av ny E6 over baneområdet i Gammelstødalen. Det har også vært 2 medlemsmøter med dette som tema. Kontaktpersoner for Rennebu Skytterlag har vært Otte Hårstad og Bjørn Haugset. Det er registrert 233 medlemmer, 154 betalende. Jeger/oppskyting: Ola Bjerkås har i år som tidligere vært ansvarlig for treningsskudd og oppskyting til jakta. Det var anledning til trening/oppskyting etter annonsert terminliste. Diverse: I forbindelse med Rennebumartnan har laget hatt noe mindre arbeidsmengde enn i Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side2 16

16 15 m bane: Lagets 15 m bane har også i sesongen 2018 vært i aktiv bruk. Det har vært lagt vekt på trening for aspiranter og rekrutter på torsdager. Skytterlaget har arrangert skyting etter program på tirsdagskvelder og egentrening med mulighet for instruksjonstrening på torsdager. Også sist høst har banen vært utleid til skiskyttere fra Rennebu til trening. Det er også et samarbeid med Rennebu ungdomsskole som benytter banen til undervisning i valgfag skyting. Prosjektet «Skyting for mestring» hadde en milepel med kunngjøring av forskningsrapporten i februar. Rapporten viste til mange lovende funn. Det er mye som tyder på at arbeidet med forskningen vil videreføres. Det er inngått avtale med skolen som går fra høsten 2018 med forutsetninger for bruk til valgfag og «Skyting for mestring». Sponsorer: For 2018 er det ingen endringer av hovedsponsorer eller støttespilleravtaler. Avtalene inkludert støttespilleravtaler har en samlet verdi på ,- pr år. 1 ny støttespiller fra og med Gammelstødalen: Det har ikke vært utført arbeider eller påkost ut over vanlig drift i Arrangement: Rennebu skytterlag har det siste året arrangert: åpent innendørsstevne i januar, Arve Bakk minnestevne (del av Tour de Orkla) og finale i Gauldal Open. Arve Bakk minnestevne hadde deltakerrekord med 306 deltakere. SM felt 18/3 vart arrangert med innledende grovfelt på Halland. Finfelt og finaler foregikk i Gammelstødalen. Feltkarusell for rekrutter og veteraner vart arrangert i Gammelstødalen etterjulsvinteren 2018 Vi har hatt interne lagskytinger, 15 m, bane, felt, dugleiksmerkeskyting, Match-stevne og julecup. Skytingens dag vart arrangert 13 mai. Skyteskole vart arrangert sist høst med 16 deltakere. Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side3 17

17 Sosiale arrangement: I år startet vi året med lagsfest og premieutdeling i Gammelstødalen, det var ca 45 deltagere på festen. PRESTASJONER, LAGMESSIG Samlagsstevnet, felt Rennebu. For senior vant Rennebu både 3 og 5 mannslag. Landsdelskretsstevnet Sørfjorden. Gauldal tok seieren i lagskyting poeng (Otte Hårstad, Peder Bakken, Mona Isene og Anita Jære). MNM Malmefjorden, Kleive og Nesjestranda & Skaala. Gauldal tok 1 plass i lagskyting 3-5 med 385 poeng (Otte Hårstad, Olav Stensås, Mona Isene og Anita Jære) og 3 plass i lagskyting Veteran med 394 poeng (Olav Solheim, Jostein W Hoseth, Bjørn Trøite og Ole Steigedal). Samlagsstevnet, Budal. Seniorene vant både 3- og 5-mannspokalen. (295p: Otte, Mona, Anita) (729p: Mona, Håvard, Otte, Anita og Mikkel) Veteranene vant sin lagskyting på 100 meter. (296p: Inge, Jostein og Ole) det same for Rek/junior (295 Maren, Iver og Håkon) LS i Stjørdal. I rekrutt/junior kom Gauldal på 35. plass og med 390 poeng. Laget besto av: Maren Flå Sundset, Peder Eidem, Erik Stølen, og Iver Skamfer Bjerkås. Seniorene havnet etter endt skyting på en 33. plass i samlagsskytingen med 378 poeng. Laget besto av: Helge Anshushaug, Otte Hårstad, Mona Isene og Anita Jære. Veteranene endte på 32. plass 391 poeng. Laget besto av: Olav Solheim, Inge Skamfer, Bjørn Trøite og Ole Steigedal. Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side4 18

18 ENKELTPRESTASJONER Landsskytterstevnet, Stjørdal. Det var 23 skyttere fra Rennebu skytterlag som deltok på årets LS. Rennebuskytterne kvalifiserte seg til 6 finaleplasser. Iver S Bjerkås, bane, 249, 349 Anita Jære felt 29/20, 40/9 og bane 240, 340 Bjørn Trøite, bane 244, 344 (4pl) Ole Steigedal, bane 247, 340 (Skive 1 i finalen). Otte Hårstad bane 239, 336 Begerliste bane: Håkon Hoel, Maren Flå Sundset, Iver S Bjerkås, Inge Skamfer, Anita Jære, Stian Halland Ole Steigedal, Bjørn Trøite, og Håvard Rønning, Begerliste felt: Maren Flå Sundset, Anne Christine Vormdal Loe, og Anita Jære. Minnemedalje: LS arrangøren delte ut minnemedalje til alle deltakere. Stangbeger: Mikkel Voll Stokkli, Otte Hårstad, Håvard Rønning, Stian Halland og Anne Christine Vormdal Loe. Felthurtigbeger: Stian Halland, Anne Christine Vormdal Loe Bjørn Trøite og Mikkel Voll Stokkli. MNM Malmefjorden, Kleive og Nesjestranda & Skaala. Felt: Bjørn Trøite nr 3 (39/26). Bane: Bjørn Trøite V55 nr 5, Jostein W Hoseth V73 nr 6 (fra skive1). Beste 3-5 Anita Jære 8. Landsdelskretsstevnet bane, Sørfjorden. Mona fikk med seg sin sjette prinsessetittel i Trønderkretsen et sentrumstreff foran Anita Jære begge med 343 poeng. Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side5 19

19 Landsdelskretsstevnet felt, Hølonda Lars tok tredjeplassen i klasse junior med 42/7. Samme plassering fikk Bjørn i klasse V55 på grovfelten. Anita ble best av våre i klasse 3-5 med 42/5 og fjerdeplass etter omskyting om tredjeplassen. Vi hadde i tillegg Iver og Jostein i finfeltfinale og Mikkel og Otte i grovfeltfinale. Fylkesstevnet 15 m, Orkla Lars ble fylkesmester i klasse junior med 347 poeng. Bjørn tok tredjeplassen i klasse V55 med 343 poeng. I tillegg var det en sterk laginnsats i klasse 3-5 med Anita med 345 poeng, Mona og Annette med 344 poeng og Martin med 342 poeng Andre stevner: Det har ellers i år som i fjor vært mange gode resultater og plasseringer på åpne stevner rundt om i landsdelen. Lagets skyttere har sanket medaljer og pengepremier på et stort antall stevner. De har også med dette markedsført seg og Rennebu Skytterlag på en utmerket og positiv måte, og satt Rennebu på kartet. Det er i stevnestarter i åpne stevner, i tillegg kommer ulike mesterskap og lagskytinger.. Samlagsstevnet, 15m Soknedal. J: Iver S Bjerkås 342 2: Bård Andre Hovin 334 3: Annette Odden : Mona Isene 345 V55: Ole Steigedal 341 Samlagsmesterskap felt, Rennebu J: Lars Halland J 40/3 5: Otte Hårstad 39/4 V55: Bjørn Trøite 33/0 Samlagsmesterskap, bane, Budal R: Håkon Hoel 338 V 73: Jostein W Hoseth : Anita Jære 349 3: Håvard Rønning 334 V55: Ole Steigedal sk pokal Anita Jære 149 Grunnlagspokal Anita Jære 100 Årets Skytter i Gauldal Otte Hårstad. Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side6 20

20 Lagmesterskap, 15 m R : Stine Hårstad 331 ER: Maren Flå Sundset 338 J: Lars Halland Jr 344 V65: Lars Halland 336 V73: Jostein W Hoseth 343 V55: Ole Steigedal 345 2: Bård Andre Hovin 339 3: Annette Odden 338 5: Mikkel Voll Stokkli : Turid Hammerbeck 340 Lagmesterskap felt J: Lars Halland J 42/11 V65: Lars Halland 39/5 V73: Jostein W Hoseth 40/9 3: Stian Halland 37/4 Lagmesterskap.bane R: Johannes Rønning 314 ER: Maren Flå Sundset 349 J: Iver S. Bjerkås 343 V55: Bjørn Trøite 345 V65: Ola G Haugen 335 V73: Inge Skamfer 348 1: Morten Bjerkås 209 3: Stian Halland 331 4: Martin Skamfer Bjerkås : Anita Jære 346 Lagmesterskap stang/felthurtig STANG Ikke arrangert FELTHURTIG Ikke arrangert 5: Otte Hårstad 42/6 Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side7 21

21 Arve Bakk minnepokal : Anita Jære 99 Ståendepokalen : Mikkel Voll Stokkli 193. (til odel og eie). ½ Match Pokalen : Håvard Rønning (3) 589,2 ½ Match Ungdom : Lars Halland 592 ½ Match Veteran : Ole Steigedal (V55) 591 Meieripokalen : Anita Jære 346. (til odel og eie). Grunnlagsfatet : Ikke skutt 2018 Feltpokal : Otte Hårstad 30/19. Arve Bakk innsatspokal : Det blir utdelt 1 stk. Arve Bakk Innsatspokal. Avslutning: Styret vil takke skytterne for meget god innsats, fremragende prestasjoner og fine plasseringer i løpet av sesongen En særdeles stor takk rettes også til foreldre, støtteapparat og dugnadsgjenger som ofte stiller opp ved ulike arrangement og anledninger gjennom året. Deres innsats er av stor betydning for laget og utøverne. Det er svært mange som gjør innsats i driften av skytterlaget både som tillitsvalgte og dugnadsgjeng. Alle er av avgjørende betydning for å kunne få til et velfungerende lag. Også takk til våre hovedsponsorer og samarbeidspartnere for økonomisk støtte og sponsormidler. Styret takker alle og enhver for året som har gått, og ønsker lykke til i året som kommer. For styret i Rennebu Skytterlag, Bjørn Inge Haugset. Rennebu skytterlag årsmelding 2018 side8 22

22 Årsmelding ungdomsutvalget 2018 Deltagerne i klasse NU på lagmesterskap bane Utvalget har bestått av: Håvard Rønning, Martin Skamfer Bjerkås, Lars Halland og Martin Hoel Det er avholdt 1 møte, men mye er løst via telefon. Aktiviteter Skyteskole: Det ble arrangert to skyteskoler à fem kvelder i november desember januar (2019) med Bjørn Trøite, Lars Halland, Nils Inge Odden, Bård Hovin, Lars Halland Jr. og Håvard Rønning som instruktører. Det var totalt 16 deltagere på disse to skyteskolene. Takk til Bjørn for god undervisning, og takk til Lars for servering av kaffe, saft og frukt. Trening innendørs: God oppslutning og spesielt blant NU på tirsdager. Vi vil spesielt takke Mona for initiativ og gjennomføring av instruksjon til de yngste på torsdager høsten Vi håper flere vil benytte seg av dette tilbudet og at vi kan videreutvikle oppfølging av de yngste i samarbeid med foreldre og instruktører i tiden som kommer sporten besøkte skytebanen i september og Mona, Martin og Annette instruerte lydhøre deltagere. 23

23 Feltkarusell: Veteranene tok også i år hovedansvaret for finfeltkarusellen som gir god innføring og trening i feltskyting. Vi berømmer veteranene for godt arbeid med dette opplegget. Utendørs treninger: Tirsdager fra mai til september med varierende oppslutning. Lagmesterskap innendørs 2018 Totalt 15 deltagere i klassene NU, R, ER og J. Stine Hårstad ble lagmester i klasse R, Maren Flå Sundset i klasse ER og Lars Halland Jr. ble lagmester i klasse J. Samlagsstevnet Felt 2018 Fem deltagere fra Rennebu i klassene NU, R, ER og J. Lars Halland Jr. ble samlagsmester med 40/3. LDKS Felt 2018 Iver Skamfer Bjerkås og Lars Halland Jr. deltok på LDKS på Hølonda. Lars Halland Jr. tok tredjeplassen i klasse junior med 42/7. Lagmesterskap Felt 2018 Fem deltagere i klassene NU og J. Lars Halland Jr. ble lagmester med 42/11. Lagmesterskap Bane 2018 Totalt 8 deltagere i klassene NU, R, ER og J. Johannes Rønning ble lagmester i klasse R, Maren Flå Sundset i klasse ER og Iver Skamfer Bjerkås ble lagmester i klasse J. Landsskytterstevnet 2018 Stjørdal Vi hadde fire deltagere i ungdomsklassene på LS i Stjørdal. Iver sto for den beste prestasjonen med 349 og 14. plass i klasse junior. Iver var ett poeng fra finale på felten med 28/15. Maren var bare ett poeng fra finaleplass både på bane og felt med 248 og 29/19. Debutantene Håkon Hoel og Johannes Rønning var også veldig nær finale. Håkon med 243 på bane og Johannes med 27 treff på felten. Iver og Maren bidro også med god skyting i samlagsskytinga. Fornøyd Iver etter sterk finaleskyting og solid plassering! Håkon og Johannes etter meget godt gjennomført feltrunde på første LS! 24

24 Samlagsstevnet bane 2018 Det var totalt 7 deltagere fra Rennebu skytterlag i klassene NU, R, ER og J på samlagsstevnet i Budal. I klasse rekrutt ble Håkon samlagsmester med 338 poeng. Maren tok andreplassen i klasse ER med 346 poeng, og Iver tok andreplassen i klasse J med 345 poeng. Håkon, Maren og Iver vant lagskytinga med 295 poeng. Skytingens dag ble avviklet 13.mai på Gammelstødalen. Totalt var ca 20 innom og i tillegg til at alle fikk mulighet til å skyte, ble det en trivelig utendørs samling med grilling og servering Generelt mener ungdomsutvalget det er bra aktivitet i laget med god oppslutning, spesielt i innendørssesongen. Ungdomsutvalget retter en stor takk til foreldre, aktive skyttere og instruktører for hjelp og støtte. Til slutt vil ungdomsutvalget takke alle som ha bidratt ved arrangement og aktiviteter gjennom året. Avgjørende er det at foreldre og foresatte stiller opp i ulike sammenhenger. Takk til alle rekrutteringsskyttere for flott innsats i 2018! Januar 2019 Håvard Rønning, Martin Skamfer Bjerkås, Lars Halland og Martin Hoel 25

25 Rennebu Skytterlag Balanse - Hittil i år/hittil i fjor Periode: 1-12/2018 NOK Dato: Kontonr Tekst Hittil i år Hittil i fjor EIENDELER ANLEGGSMIDLER 1100 Del av Nytt skytterhus , , Standplass , , Megalink fargeskjermer 10 stk , ,00 Sum varige driftsmidler , ,00 SUM ANLEGGSMIDLER , ,00 OMLØPSMIDLER 1461 Lager av ammunisjon , ,00 Sum Varer , , Kundefordringer , , Premieoppgjør ikke mottatt 5 134, , Premieoppgjør kontroll 0,00 0, Andre kortsiktige fordringer 1 213, ,00 Sum fordringer , , Kasse 0,00 0, Vipps 0,00 0, Meldal Spb , , Meldal Spb , , Meldal Spb , ,10 Sum Bankinnskudd og kontanter , ,46 SUM OMLØPSMIDLER , ,46 SUM EIENDELER , ,46 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL 2050 Egenkapital , ,47 Overført resultat ,83 0,00 Sum opptjent egenkapital , ,47 SUM EGENKAPITAL , ,47 GJELD 2400 Leverandørgjeld 400, , Skyldig skyttere , , Skyting for mestring 0,00 0,00 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS Side: 1 Tid:: 14:40 26

26 Rennebu Skytterlag Balanse - Hittil i år/hittil i fjor Periode: 1-12/2018 NOK Dato: Kontonr Tekst Hittil i år Hittil i fjor 2990 Påløpte kostnader , ,19 Sum kortsiktig gjeld , ,99 SUM GJELD , ,99 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,46 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS Side: 2 Tid:: 14:40 27

27 Rennebu Skytterlag Resultatregnskap med fjorårstall Periode: 1-12/2018 NOK Dato: Kontonr Tekst Hittil i år Hittil i fjor DRIFTSINNTEKTER 3100 Arve Bakk Minnestevne , , Landsdelskretsst Bane/15 m/felt 0, , Åpent innendørsstevne , , Finale - Gauldal Open , , Oppskyting , , Lagsarrangemang , , Innendørsskyting , , Ammunisjonssalg , , Medlemskontingent , , Skyteskole barn/voksne 8 600,00 0, Premieoppgjør 440,00 0, Samlagsstevne felt 8 884,74 0, Skytterfest 7 040,00 0, Dugnad 7 900, , Bingo , , Sponsoravtaler , , Frifond , , Boksalg / tomhylser / lotteri 1 200, , Salg av lagsjakker / skjorter 1 000,00 0, Grasrotandel Norsk Tipping/lotteri- og st , , Arne Jære og Erik Rønning begravelse 0, , Andre gaver / tilskudd / kulturmidler /div , , Momskompensasjon , , Skyting for mestring 0, , Utlegg viderefakturert 1 213, , Renteinntekter 9 255, ,16 Sum salgsinntekter , ,14 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,14 DRIFTSKOSTNADER 5330 Godtgjørelse til leder og ammforvalter 3 000, ,00 Sum lønnskostnader 3 000, ,00 Sum kostnader arbeidskraft 3 000, , Avskrpå bygninger og annen fast eiendom 8 000, , Avskr standplass , , Avskriving fargemonitorer , ,00 Sum av- og nedskrivninger , , Beholdningsendring , , Innendørsbanen - vedl.hold/driftsutgifter , , Varekjøp innendørsbanen 3 889, , Innendørsbanen - strømutgifter , , Innendørsbane, vasking, husleie, brøyting , , Skudd på innendørsbanen 22 cal , , Skudd utendørsbanen 22 cal 2 340,00 0, Gammelstødalen, diverse utgifter 5 157, ,00 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS Side: 1 Tid:: 14:40 28

28 Rennebu Skytterlag Resultatregnskap med fjorårstall Periode: 1-12/2018 NOK Dato: Kontonr Tekst Hittil i år Hittil i fjor 6616 Datautstyr/lydutstyr 0, , Utgifter stevner , , Utgifter skyteskole 6 176, , Pengepremier stevner , , Regnskap , , Bredbånd/møtekostnader/annonser/div d , , Gavepremier 6 600, , Stevne- og amotilskudd , , Premier/gravering , , Gaver medlemmer 3 220, , Ammunisjonskjøp , , Kjøp / vedlikehold våpen / utstyr , , Skytterlagsfest , , Skyting for mestring 0, ,00 Sum kostnadsførte anskaffelser , , Forsikring innendørsbanen 3 041, ,00 Sum forsikringer 3 041, , Gebyr bank 866,59 552,00 Sum andre kostnader 866,59 552,00 Sum andre driftskostnader , ,38 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,38 DRIFTSRESULTAT , ,76 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS Side: 2 Tid:: 14:40 29

29 SØKNAD OM KULTURMIDLER Søkers navn Adresse Epost Søker om kr. Bevilgningen skal brukes til Kostnadsoverslag for den enkelte ting, arrangement etc. som søknaden gjelder Utgifter Finansieres ved Tilskudd fra laget Tilskudd fra andre (spesifiser) Annen inntekt (spesifiser) Kulturmidler 30 1/2 Skjemaversjon:

30 Oversikt over driften av laget/ foreningen (fylles ut dersom laget søker tilskudd til driften) Medlemstall siste år Inntekter Medlemskontingent Tilskudd Andre inntekter Til sammen Utgifter Administrasjon Honorar Reiser Andre utgifter (spesifiser) Til sammen Sted/dato Underskrift 31 2/2 Skjemaversjon:

31 Fra: Kristin Emstad Sendt: :03:58 Til: Rennebu kommune - postmottak Kopi: Emne: Søknad om tilskudd til kulturarbeid 2019 Vedlegg: Søknad om kulturmidlger Solviljen 4H.pdf;Godkjent årsregnskap og revisorberetning 2018.pdf;Årsmelding i ord Solviljen 4H 2018.pdf Sender herved søknad om kulturmidler, samt kopi av årsmelding og regnskap, på vegne av Solviljen 4H. Vennlig hilsen Kristin Emstad Klubbrådgiver Solviljen 4H

32 SØKNAD OM KULTURMIDLER Søkers navn Adresse Epost Solviljen 4H v/ Kristin Emstad, Orkdalsveien 1304 Søker om kr ,- Bevilgningen skal brukes til Videre drift av naust, vedlikehold bru ved Hurundsjøen 4H dagen Drift av klubben Kostnadsoverslag for den enkelte ting, arrangement etc. som søknaden gjelder Drift av naust ink vedlikehold av bru ,- 4H dagen ,- Drift av klubben Utgifter utgifter 26000,- Finansieres ved Tilskudd fra laget Medlemskontigent Tilskudd fra andre (spesifiser) - Annen inntekt (spesifiser) - Kulturmidler Kulturmidler ,- 1/2 Skjemaversjon:

33 Oversikt over driften av laget/ foreningen (fylles ut dersom laget søker tilskudd til driften) Medlemstall siste år Inntekter Medlemskontingent ,- for hovedmedlem, 300,- for søsken. Betales til 4H Norge Tilskudd Frifondsmidler 2019 (vet ikke sun enda) Andre inntekter Loddsalg der klubben får 3,- pr solgte lodd, resten går til 4H Norge. Til sammen Usikker inntekt Utgifter Administrasjon Honorar Reiser Andre utgifter (spesifiser) Drift og vedlikehold Hurundsjøen - naust - utstyr - bru Til sammen 0,- 0,- 0,- 5000,- Sted/dato Underskrift Kristin Emstad - Klubbrådgiver 2/2 Skjemaversjon:

34 35

35 36

36 ÅRSMELDING i ord Solviljen 4H I desember startet vi 4H-året med juleverksted i midtrommet på skolen. Det var åpent for alle og det kom ca. 60 små og store. Vi lagde julepynt, bakte pepperkaker som vi spiste, og vi gikk rundt juletreet. Fredag 26. januar hadde vi film- og spillkveld der kløvermedlemmene også var invitert. Vi fikk 10 nye kløvermedlemmer da. I februar var det klart for prosjektvalg, og for nesten alle var det første gang de skulle velge blant alle mulighetene av hefter. En time i gymsalen 15.mars fikk noen av medlemmene prøve seg med grunnleggende bevegelser i Taekwondo. Søndag 18.mars hadde vi bakedag og aking på Sandbrekka. Vi spiste og koste oss med noe av det vi stekte i steinovnen. Bjørnar og Espen Andre reiste til Stjørdal på fylkesårsmøtet dagen før, men de reiste hjem igjen før det var ferdig fordi de syns det var så kjedelig. I april hadde vi medlemsmøte for å planlegge 4H-dag og «Under åpen himmel». Vi sov ute ved barnehagen fra 4.mai og natt til 5.mai. Noen kløvermedlemmer var også med sammen med foreldrene sine. Søndag 20.mai arrangerte vi 4H-dag som var åpen for publikum. Da hadde vi klavemønstring, kjøring med hest og vogn, ysting av ost, luftgeværskyting, natursti, leker for store og små barn, kaffesalg mm. Det var en super dag! I juni var Aylinn, Andrine, Sigrun, Margrethe, Sølvi og Heidi på fylkesleir i Knyken der de ble kjent med nye 4Here. Vi skal på leir neste år også. Etter sommerferien var det medlemsmøte for å planlegge høsten og prosjektene. Lørdag 1.september var vi med på Åpen gård. Ingen rakk å melde seg på naturbruksdag, men håper det kommer tilbud igjen neste år også. Vi hadde høstfest fredag 20.oktober. Det var 18 av medlemmene som gjennomførte prosjekt for første gang, og alle fikk godkjent. Signe og Aylinn ledet festen, og jentene danset og mimet til «Annie», mens guttene dramatiserte tørre vitser. Vi hadde også besøk av Hilde fra fylkeskontoret. Publikum fikk gratis kaffe og kaker, og inngang. Vi solgte 1000 tombolalodd. Godkjent av Årsmøtet Heidi Reitås Sæther Klubbrådgiver Solviljen 4H 37

37 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/531-3 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 9/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kulturmidler - sang og musikk 2019 Innstilling Rennebu kommune bevilger av budsjettpost , kulturmidler sang- og musikkformål: Rennebu Songkor: 5.000,- Rennebu skolekorps: ,- Vedlegg 2 soknadskjema-kulturmidler_sang-og-musikk_nettsiden-2 (kopi) 3 Regnskap Rennebu skolekorps Årsmelding Rennebu Skolekorps Medlemsliste 6 SKM C754e Bakgrunn for saken Søknadsskjema for kulturmidler er 1.mars. Dette er opplyst på Rennebu kommunes hjemmesider (under kultur). Regnskap og årsmelding må følge søknad om tilskudd. Ved fristens utløp var det mottatt kun en søknad. Det ble da 9/4-19 lagt ut som nyhet på kommunens hjemmesider at søknadsfristen ble forlenget til 23/4. Dette for å sikre at flest mulig aktuelle søkere kunne søke. Det kom da inn ytterligere en søknad. Søkerne er: Rennebu skolekorps: kr ,- til drift av korpset, lønn til dirigent og ekstra undervisningstimer i kulturskolen for korpsmedlemmene. Rennebu Songkor: kr 7.000,- til gjennomføring av kurset Med stemmen som instrument. Vurdering Det har de siste 6 årene vært de tre samme søkere til midlene, men i år har Rennebu kommune ikke fått søknad fra den ene. Dette kan skyldes at annonseringen av søknadsfristene kun har vært på kommunens hjemmesider. 38 Side 1 av 2

38 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Rennebu skolekorps søker om tilskudd på kr De har hatt en omfattende mengde aktiviteter gjennom året både med opptredener lokalt og borte. De har også deltatt på dugnader for å få inn penger. Utgiftene i 2018 var ,- mens inntektene var ca ,- Det har vært kjøpt inn instrumeneter og noter i løpet av året. Rennebu Songkor hadde utgifter på ,- og inntekter på ca ,- i De har hatt stor aktivitet men har kun opptrådt lokalt. Det har ikke behov for innkjøp av instrumenter i løpet av året, kun noter. Kurset det søkes støtte til, er budsjettert med inntil kr 4000,- i kulturmidler og egenandel. Tilskuddet fordeles etter en nøkkel der 40% av tilskuddet fordeles til barn og unge, 40% etter lagets utgifter og de siste 20% etter skjønn. Rådmannen foreslår at det gis følgende tilskudd: Rennebu Songkor: 5.000,- Rennebu skolekorps: ,- 39

39 Fra: Rennebu Skolekorps Sendt: :55:16 Til: Rennebu kommune - postmottak Kopi: lokslett@getmail.no Emne: Kulturmidler 2019 Vedlegg: soknadskjema-kulturmidler_sang-og-musikk_nettsiden-2 (kopi).pdf;regnskap Rennebu skolekorps 2018.pdf; Årsmelding Rennebu Skolekorps pdf Vedlagt følger søknad om kulturmidler for Vi har fulgt med på kommunens hjemmeside, om det ble lagt ut noe om dette under nyheter, og vi så dessverre ikke artikkelen datert oktober 2018, hvor søknadsfristen går fram. Vi har derfor kommet i skade for å søke etter fristen. Vi håper likevel, at Rennebu skolekorps kommer i betraktning med søknaden om midler. Skolekorpset er et viktig tilbud til barn og unge i Rennebu. I tillegg til søknaden, har vi lagt ved resultatregnskap for 2018 og årsmeldinga for Medlemslista sørger vi for blir levert i servicetorget i løpet av de nærmeste dagene, og legges derfor ikke ved her. Mvh Rennebu skolekorps 40

40 SØKNAD OM KULTURMIDLER TIL SANG OG MUSIKK 20 Søker Adresse Epost Leder Dirigent Rennebu skolekorps Postboks 45 Kenneth Løkslett Sverre Stenløkk Opplysninger vedrørende søknaden Antall medlemmer i koret/korpset pr Antall medlemmer under 20 år pr Medlemskontigent pr. år kr 1500,- Regnskapstall fra de siste reviderte regnskapsår, regnskapsåret 20/20 Totale inntekter kr Totale utgifter kr Revidert (dato) 17. feb kr 0 av Idar Morten Aune og Kjetil Værnes Spesifiserte poster Lønn inkl. skatt for instruktør i regnskapsåret kr Arbeidsgiveravgift i regnskapsåret kr 0 Skyssutgifter til instruktør i regnskapsåret kr 0 Instrumentkjøp i regnskapsåret kr Reparasjon av instrumenter i regnskapsåret kr 0 Kjøp av noter i regnskapsåret kr Side 2 av 2 Skjemaversjon:

41 Drift av korpset, lønn dirigent og ekstra undervisningstimer i kulturskolen for korpsmedlemmene. Spesifiserte utgifter det søkes tilskudd til Det søkes om kr i kulturmidler Sted/dato Underskrift Rennebu/20. mars 2019 Vedlegg: Medlemsliste Revidert regnskap Årsmelding 42 Side 2 av 2 Skjemaversjon:

42 004 Rennebu Skolekorps Resultat avd. 70 Forening Konto Periode. Jll/1 Des 2018 Avdelina: Prosjekt Kontonr: Regnskap lår Regnsup l 1J<>r DRIFTSINNTEKTER 3130 Salg av annonser Rennebuspæll Spillejobber Salg smultringer/hytlkaku Billettsalg Andre Inntekter Kiosksalg Pant og returvarer Salg lnntekter varerltjeneater ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0,00 649,00 0, ,00 0,00 329,00 0, ,00 0, Tilskudd stat/kommune MVA-kompensasjon Frifond musikkstøtte Offentlig t//skudd 3700 Grasrotandel Provisjon Tryg Provlajon.lnntekter ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,61 0, ,00 0, ,61 0, Egenandel korpstur Kontingent/lnstrumentleie Oeltakeravgift Rennebuspæll Gaveinntekter Lotterier,bingo etc Hovedsponsorer Støtte Andre Inntekter 8 529,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,00 0, ,61 0,00... Sum... driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER 4200 Kjøp Rennebuspæll Kjøp andre arrangement Innkjøp av varer for videresalg Forbruk av Innkjøpte rivarar fjte Lønn dirigent/instruksjon unnlnger, ferielønn og honorarer ,00 0, ,57 0, ,55 0, , 12 0, ,00 0, ,00 0, O Dommerhonorar Andre,,.rsonalkoatnader ,00 0, ,00 0, Leie lokaler Leie lyd, lys Noter/lærebøker 6510 Uniformer 6515 Kjøp instrumenter 6550 Driftsmaterialer 9 535,00 0, ,00 0, ,72 0, ,00 0, ,00 0, ,50 0,00 Umkrift fra A~o Økonomi, kjørt kl 21 :56:55 av Lars og Kristine Brattset/ KEB 43 Side 1

43 004 Rennebu Skolekorps Resultat avd. 70 Forening Konto Periode: Jan - Des 2018 Avdelina: Prosjekt: Kontonr: Regnskap lår Regnskap l flor 6560 Rekvisita Rep. og vedlikehold bygninger Honorar regnskap Honorar spilleoppdrag Hjelp til servering Kontorrekvisita Kopiering, trykking Kurs/møter lntemewhjemmeside Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Utgifter til mat på turistevner Bevertning Reklamekostnad Kontingenter Elevavgift Premier, gaver Tur/Stevne avgifter Bank- og kortgebyrer Annen kostnad Andre lnnkjtlps-,tllvlrkn. koatrr. etc 2 479, , , ,00 388, , , , , , , , , , , , , , ,EU 0,00 0,00 o.oo 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftskostnader ,06 0,00 Driftsresultat 4 866,55 0, Renteinntekt bankinnskudd Finansinntekter 781,28 781,28 0,00 0,00 Avdelingsresultat 5 647,83 0,00 Utskrift fra Agro Økooomi. kj.rt kl 21 :56:55 av Lars og Kristine Brattset / KEB 44 Side2

44 Årsmelding Rennebu Skolekorps Visjon: Skolekorps står for spilleglede, ferdighet, kvalitet, vennskap og kultur. Rennebu Skolekorps skal være hele Rennebu sitt skolekorps og jobbe for at korpset oppnår positiv fokusering, gode rammevilkår, gir kvalitetsfylt opplæring og flotte musikkopplevelser. Organisasjon: 1) Årsmøtet for 2018/2019 holdes på Rennebu Barne- og Ungdomsskole torsdag 14.mars ) Styret har bestått av Leder: Kenneth Løkslett Nestleder: Beate Kosberg fram til 25.juni, da hun fikk enstemmig tilslutning fra styret til å fratre styrevervet av private grunner. Toril Dullum Lund overtok som nestleder på oppfordring fra styret fra samme dato. Økonomiansvarlig: Ingebrigt Drivstuen Sekretær: Rune Skjolden Styremedlem: Dagrun Flaten Andre verv: Møtevirksomhet: Uniformsforvalter: Monika Toset Revisor: Kjetil Værnes (inne i sitt 2. år) og Idar Morten Aune (valgt for 2 år) Valgkomite: Jon Kristian Lund (inne i sitt 2. år) og Gunhild Sæther (valgt for 2 år) Materialforvalter: Korpset har vært uten materialforvalter dette året, men brukt Skages Korpsservice ved behov. Det har vært avholdt styremøter etter behov, totalt 7 møter, og disse har vært avholdt i øvingstid på skolen, i Hallen og på Markastuggu. Dirigent har vært innkalt etter behov. Tillitsvalgte: Korpset har ikke hatt tillitsvalgte musikere dette året. Korpsvakter: Vi har ikke hatt korpsvakter inneværende korpsår. Rennebuspællkomite: Leder: Herborg Skjolden Økonomi: Ingebrigt Drivstuen Bevertning: Toril D. Lund Underholdning: Sverre Stenløkk Scene: Roger Skamfer Styrets representant: leder Kenneth Løkslett I tillegg har det blitt kjøpt tjenester fra Mediaprofil v/mari Ytterhus. 45

45 Ansatte: Dirigent Hovedkorpset: Sverre Stenløkk Dirigent aspirantene: Torleiv Skjøtskift Øvrige instruktører har vært ansatt ved Kulturskolen, Rennebu kommune. Aktiviteter gjennom 2018/2019 Nyttårsball Stjernedryss Rekrutteringskonsert for barneskolene i kommunen 17.mai Korpsfestival på Lillehammer Fellesøvelser og seminar med Kvikne Skolemusikk og Rennebu Skolekorps «KOR-ps» - fram mot RennebuSpæll. RennebuSpæll Julebasar i Kultursalen Adventslunsj på Kvikne Adventskonsert Julespilling på Helsesenteret Julaften i Berkåk kirke Økonomi Regnskapet viser et overskudd på ca 5.000,- kroner, der driftsinntektene er på ~ og driftsutgiftene er på ~ Økonomien til korpset er god med penger på bok, men den kan være sårbar ved bortfall av inntekter. Vi fikk en ikke budsjettert gaveinntekt fra Rennebu Musikkorps på i underkant av kr ,-. I tillegg fikk vi kr ,- fra Trøndelagkraft, som er øremerket korpstur Begge er inntekter som er regnskapsført på 2018, og uten disse, hadde vi hatt et betydelig underskudd. Det bør spesielt nevnes at det i regnskapet for 2018 er ført ca ,- i regnskapshonorar. Av dette er det ,- som er relatert til regnskapet og årsavslutningen for Resten på omtrent ,-, er utgifter knyttet til regnskapet for 2017, som ikke ble fakturert før året etter. Reell kostnad for 2018 er derfor kr ,-, som i sin helhet er ført på Dette er i henhold til avtale som er inngått med ny regnskapsfører. Det er utarbeidet egne prosjektregnskap for de inntekstgivende aktivitene kiosksalg under BKM/UKM, Rennebumartnan, Rennebuspæll og julebasaren. Regnskapene viser at aktivitetene bidrar betydelig til inntektene i korpset. UKM/BKM: Kiosksalg på oppdrag for kulturskolen. Overskudd på ca kr 3.300,-. Julebasaren: Julebasaren er en viktig inntektskilde med et overskudd på ca kr ,-. Godt resultat med lite innsats på selve dagen. Det kreves likevel god planlegging og godt forarbeide med gevinster og tilrettelegging for forhåndssalg av boklotteri. Rennebumartnan: Vi fikk ikke oppgjøret for dugnadstimene i tide til at dette ble med i regnskapet for Utbetalingen kom sist i februar 2019 og var på kr ,-. Betalingen var for omtrent

46 dugnadstimer. Det ble ikke utbetalt noe bonus for Ellers ga hyllkakesalget et overskudd på ca ,-. Rennebumartnan utgjør også en betydelig inntekt på om lag kr ,-. RennebuSpæll: Rennebuspæll 2018 hadde kun ni deltakende korps inkludert arrangørkorpset. Dette ga reduserte inntekter, men også reduserte utgifter, særlig til mat. Overskuddet ble på i underkant av kr ,-. Korpstur: Korpsturen hadde en netto kostnad ,-. Arrangement Korpset dro med buss til Lillehammer og Søre Ål Korpsfestival juni. Vi deltok i paraden gjennom byen ned fra Kristins Hall og holdt egen gatekonsert øverst i gågata. Musikerne fordelte seg lørdag på felleskorps med ulik vanskelighetsgrad, og søndagen koste vi oss i Hunderfossen etter opptog inne i parken. Ei trivelig helg med flotte musikere! Som vanlig. 17.mai deltok korpset på tradisjonelt vis, og spilte i togene på Voll og Berkåk. En lang Grunnlovsdag med kjærkomne bidrag i kommunen. Rennebumartnan: Korpset deltok med riggekomite samt hyllkakesteiking i boden ved Svartkjelen. Et greit salg i år også, men vi mangler de store inntektene smultringsalget gav oss tidligere. I tillegg har vi utfordringer med å stille nok folk i komiteene. RennebuSpæll hadde ni deltakerkorps i år, og de fikk utfolde seg med temaet «#Rytme». Vi fortsatte med Temapris og fikk inn flere voksne medhjelpere til komitearbeid. Høsten ble avsluttet tradisjonelt med både Julebasar i Kultursalen, Adventslunsj på Kvikne og Adventskonsert i Rennebukirka. Ellers er det verdt å nevne at andelen voksne musikere øker lillejulaften på Helsesenteret. En trivelig tradisjon! Samarbeidspartnere Kulturskolen i Rennebu, NMF Trøndelag og de gilde sponsorene våre gjennom de siste årene; Trønderenergi, Kvikne Rennebu Kraftlag, Gjensidige, Berkåk Veikro, LH-Bygg og Orkla Sparebank. Sluttord Korpset har beholdt den stabile medlemsmassen. Antallet avgangsmusikanter og opptaksmusikanter har holdt seg jevnt, vi har fremdeles dyktige støttemedlemmer, og ungdommene liker seg på øving. Samarbeidet med Kulturskolen er like godt som tidligere, og Torleiv har fram til i vinter stilt som dirigentvikar når Sverre er forhindret. Vi er som tidligere godt fornøyd med å ha Sverre som dirigent, nå i 100% stilling i Kulturskolen. Både som musiker og person og han treffer musikantene godt. Styret takker alle for innsatsen gjennom året og ser fram til et nytt år med spennende oppdrag og forhåpentligvis enda flere medlemmer. Onsdag 13.mars 2019 Rune Skjolden, sekretær. 47

47 Medlemsliste Rennebu skolekorps 2018/2019: ^ernav,' F;r r, s "1 '<!sd. er"s^yoe Avi;e!:ng '-eai Eggen Eithun S ka mfe r Kosberg Skamfer Bjerkås DYivstuen Dnvstuen Eggsn Lund Løkslett ReEFÉ Rønne Løfshus Sicjitad Skamfer Skamfer Skamfer Skjolden Stavnesli StsvneEii Stor![Ajne Storli Aune StorliAune Lise Håkon Mons Emil Jørgen Anna Marie Sigurd Anette Andreas 0!a Hah'ik M a delen Una Tora Ane Ida M ia Runa Marthe l ris Jenny Ing e l in Knut Magnus Medtem Aspirantkorps Z010 Medlem Aspirantkorps Medlem Aspirantkorps , 2008 Medlem Aspirantkorps , 2009 Medlem Hovedkorps , 2004 Medlem Hovedkorps , 2006 Medlem Hovedkorps 10.0i Medlem Hovedkorps Medfem Hovedkorps Medfem Hovedkorps Z003 Medlem Hovedkorps 13. 0'!. 200S Medlem Hovedkorps Medlem Hovedkorps Medlem Hovedkorps Medlem Hovedkorps , 2007 Medtem Hovedkofps Medlem Hovedkorps , 2009 Medlem Hovedkorps 15.08, 2007 Medlem Hovedkorps , 2005 Medlem Hovedkorps 12, 06, 2008 Medlem Hovedkorps

48 Rennebu Songkor SØKNAD OM KULTURMIDLER TIL SANG OG MUSIKK 20 Søker Rennebu Songkor Adresse per Hal<lor Kosberg, Porsv. 9, 7391 Rennebu Leder ^>er ^a^m Kosberg Dirigent Rigmor Aas O l snin er vedrørende søknaden Antall medlemmer i koret/korpset pr Antall medlemmer under 20 år pr Medlemskontigent pr. år kr 20 o 1500 Re nska stall frå de siste reviderte re nska ser, regnskapsåret 20/20 Totale inntekter kr 90340, 05 inkl. renter Totale utgifter kr , 13 Revidert (dato), ^/. ^, 4 kr av Sigrid Lundaløkk og Synnøve Bruholt S esifiserte oster Lønn inkl. skatt for instruktør i regnskapsåret kr Arbeidsgiveravgift i regnskapsåret kr Skyssutgifter til instruktør i regnskapsåret kr Instrumentkjøp i regnskapsaret kr Reparasjon av instrumenter i regnskapsåret kr Kjøp av noter i regnskapsåret kr Inkl. ovenfor 1519 o o Side 2 av 2 Skjemaversjon:

49 Spesifiserte utgifter det søkes tilskudd til Planlagt å gjennomføre kurset. Med stemmen som instrument i månedskiftet sept. Okt Instruktør frå Norges Korforbund, 1 dag Kr 5000,00 Skyssutgifter ca. Kr 1000,00 Sum Kr 6000,00 Støtte frå Norges Korforbund Kr 2000,00 Kulturmidler Kr 1000,00 Egenandel Kr 3000,00 Sum Kr 6000, 00 Det søkes om kr. 7000'00 i kulturmidler a, Sted/da+o Ø f. Uk -?r - / ^ Underskrift ^ e- ^P y.w '-c^' Vedlegg: Medlemsliste Revidert regnskap Årsmelding 51 Side 2 av 2 Skjemaversjon:

50 im^ic^^ t^-^ Fullt navn Bjørg Bakken Sundset Inger Anne Vold Janne Margrete Sanden Johanne Eggan Jonas Sanden Kjell Ove Toset Knut Sundset Margrethe Gunnes Granhaug Marit Anita Bruholt Marit Gorsetbakk May-Lill Eggan Nina Kosberg Olaug Reitas Per Haldor Kosberg RIGMOR AAS Sigmund Joramo Sigrid Lundaløkk Stig Stensheim Synnøve Bruholt Adresse Industriveien 12, Berkék Voll, Rennebu Grindal Løkkjveien 21 Gamle kongevei 30 c Ulsberg Industriveien 12, Berkåk Kroveien 7, Berkék Grindal Grindal Postboks 10 Stamnan Grindal Porsveien 9, Berkék. Mærk bru Innset Staure, Voll. Aunevegen 21A Nørgard Hoel, Mobiltelefon E-post bjorg. bakken@getmail. no ingervold@getmail-no j. sanden@getmail. no jojoeggan@hotmail. com Sameroxxiz@gmail. com knut. sundset@getmail. no magnegran@oppdal. com manitabru@gmail.com marit. stiga@getmail. no nagge71 hotmail.com olaug. reitaas@getmail. no perhaldorkosberg@hotmail. com rigmoraas@hotmail. com sjoramo@yahoo. no stig.stensheim@gmail. com syeb@online. no 53

51 ÅRSRESULTAT: Rennebu Songkor RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Kontonr. Inntekts/utgiftsart 3000 Medlemskontingent 1. halvår 3010 Medlemskontingent 2. halvår 3400 Offentlig støtte 3401 Annen støtte 3403 Gåver 3480 Egne arrangement 3481 Martna 3700 Andre driftsinntekter 3730 Grasrotandelen 3800 Gavekortlotteriet Sum Driftsinntekter Driftsutgifter 4010 Forsikring 5000 Lønn 5900 Kurs/studieringer 6600 Kontingent NK 6610 Arrangementutgifter dirigent 6750 Trykking, kopiering, brosjyrer 6760 Noteutgifter 6780 Egne arrangement 6781 Utgifter gavekortlotteriet 6790 Diverse utgifter 6800 Kontorrekvisita/regnskapsprogram 6803 Kaffe/kaffebrød 6850 Gebyr 6900 Annonser 7100 Reiseutgifter 7200 Blomster og gåver 7702 Årsmøte, 'uleavslutnln érsavslutning Sum Driftsut ifter DRIFTSRESULTAT Flnansposter 8030 Renteinntekter 8110 Renteutgifter Sum Finansposter ÅRSRESULTAT , , , , , , , , , , , 00 -.'0350, , , , , , , , 02-68, , , , , S 245, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , 74 93, , , , , , 89 -o. /;' [Skriv inn tekstl 55

52 . rtq RennebuSon kor r BALANSE Ktonr Kontonavn Kontosum Regn. fjor Eiendeler Omløpsmidter 1400 Kortsiktig fordring 1930 Brukskonto S arekonto Sum Omløpsmidler SUM Eiendeler 0, , , , , , , , , 28 Egenkapital og gjeld Egenkapital 2000 Innskutt egenkapital 2050 O ent enka ital Sum Egenkapital Kortsiktig Gjeld 2300 Kortsikti eld Sum Kortsiktig Gjeld SUM Egenkapital og gjeld , , , , , , , , , 28 6w^ ^i -1^ [.^Qr^j^fi-^ JU~ ivc<xcl>t oq <. QfT^r^, OyifWÉuf '^r/a. lwu: J^, ' tnr\i<kte/\/ -k&- p^(xi~t»-i&^ c^-c)l& Rennebu Songkor 2019 AlphaRegAS Side 1 avl 56

53 ÅRSMELDING for Rennebu songkor 2018 Styret har i 2018 vore samansett slik: Leiar: Per Haldor Kosberg Nestleiar: Johanne Eggan Skrivar: Marit fiorse+bakk Styremedlem: Synnøve Bruholt. Ho er leiar i musikku+valet. Styremedlem: Magne Brat+set. Skal føre lister for frammøte, innrappor+era repertoar frå konsertar til Tono. Magne slutta i koret etter varsesongen, vart erstatta av vararepr. Bjørg Bakken Sundset. 2.Vara: Nina Kosberg S.Vara: Margrethe Sranhaug Førre årsmøte vart halde 7. februar Det har vore halde 8 styremøte og handsama 42 saker. Koret har pr. årsmø+eda+o, 13 februar, 18 medlemar. Med sa fa er vi ei sårbar gruppe, særleg når gjennomsnittsalderen er såpass høg som han er var eit ar med stort frafall i medlems+alet, og det bred+e seg ei negativ stemning i koret utover varen og forsommaren, er det nokon vits i å halda fram? be+te snudde heldigvis på slutten av vårsesongen. Vi fekk mange godord frå publikum på dei arrangementa vi deltok, og starta haustsesongen med godt mot. Og sa dukka det jammen opp ein ung, musikks+erk bass som ville syngja ilag med oldboys'an. OSS &I66A DE, JONAS! Koret har vore aktivt i 2018: 24.febr. Fleire av medl deltok i musicalen Les Miserables mars. Gavekortlotteri 6. mai.konsert/sangkveld i kultursalen. Eige arr. 17. mai. Gudsteneste i Rennebu kyrkje 19.mai. Volladåggå. Konsert i Rennebu kyrkje 6. juni. Besøkte damekoret Røst på øviug, skulen Berkåk. 13. juni-avslutning, Kroken bakeri 15. juni. Kyrkjekonsert Berkåk kyrkje, NKØG- Remiebu mannskor sitt stevne juni: Dugnadsarbeid mamiskorstevnet. August. Dugnadsarbeid Rennebumartnan 5-sept. Oppstart ny sesong. 11. sept. Basar i Mjuklia 21. okt. Hausttakkegudsteneste, Innset kyrkje. 24. okt. Kulturvukku. Mimkonsert med kaffeservering i omsorgsboligen. Eige arr. 21. des. Julekonsert, Rennebu kyrkje. Arr: Røst. 2. jan. Oppstart vårsesong. 6. jan. Hellig-tre-kongers-fest i Mjuklia. Framtid: Ein høg %-del av koret reiser på 5- dagars semorsemmar på Savalen først på april. 57

54 . l:2un.'^x. -^ Det har vore andre aktivitetar innan koret enn øving og opptredenar: *0ppre++a kopieringsav+ale med Kopinor. *Fatt arrangert fleire 3-stemte songar (Jan Tryman, Trondheim). *Johanne har jobba mykje med ettersøking etter kor mange ar kvart medlem har s+a+t i koret. *Rigmor og Bjørg var med på NKST sin januarkonferanse/arsmø+e. \/i øver for+sa+t i kommunen sitt musikkrom på Voll. Hurra for Kjell Ove som har vore til stades på alt vi har vore med på! Og for Knut som har orden på - 09 oversikt over - finansane, og er med gutane «på loftet» til intern øving. Og aller mest for Rigmor, som onsdagskveld etter onsdagskveld formidlar kunnskap og songglede, pusser 09 gnir på detaljane tit dei skin. Skjenner, oppmuntrar, inspirerar og leier oss fram mot det vi til kvar tid makter. Vi star han framleis avl Rennebu 13. februar 2019 _// / //., /'. /.- '.. e f r~cdi ^^ e-^.^ V-^-^C- C ]2'ié't.i.&- S.^ic-L^ -'" M tlfa,-^ Irw^tbate. it, c^w"c-(-/^;/lfc^ ^i^ c^ift^i-'^.'~1 ',... J ^r-l^ '^-^ ^Str-- 58

55 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/784-1 Saksbehandler: Nina Rise Oddan Saksnummer Møtedato Utvalg 10/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunestyret Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019 Innstilling HOO tilrår kommunestyret å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret slutter seg til tilstandsrapporten «Eier melder, deg forteller fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019». Barnehage- og skoleeier vil med bakgrunn i rapporten prioritere følgende utviklingsområder fra høsten 2019: Barnehagene: Implementering av Rammeplan for barnehagen Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen Foreldrerollen Skolen: Grunnleggende ferdigheter: - Lesing - IKT som pedagogisk læringsverktøy - Regning ny undervisningsmetode i matematikk Foreldrerollen Ledelse av kompetanseutvikling Engelsk Vedlegg 1 Eier melder deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019 Bakgrunn for saken I Stortingsmelding nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. 59 Side 1 av 3

56 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 I 2009 ble kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen utvidet ved at offentlige skoleeiere og private skoler, som ledd i opplæringslovens paragraf 13.10, plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier og være et grunnlag for videre utvikling. Rapporten er også en del av «Skoleeiers forsvarlige system for skolen i Rennebu kommune», som ble vedtatt av kommunestyret Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide tilstandsrapport for barnehagene. Alle resultater/analyser baserer seg på barnehage/skoleår, ikke kalenderår. Rapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt. Oppfølgingsordningen er et tilbud til kommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen. Rennebu kommune fikk tilbud om å bli oppfølgingskommune i Kommunen takket ja og søkte om midler for å gjennomføre utviklingstiltak. Utdanningsdirektoratet tildelte skolen kr ,- i 2018 for å gjennomføre tiltakene. Skolen er godt i gang med planlegging og gjennomføring av de ulike tiltakene. Kommunen kan søke om midler også i Det er også viktig å være klar over at selv om en barnehage og to skoler er nedlagt, er det i statistisk sammenheng fortsatt små enheter det dreier seg om i Rennebu. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på de ulike indikatorene. Det er derfor viktig å tolke og bruke statistikken med klokskap i arbeidet med å videreutvikle enhetene. Vurdering Dette er femte året at barnehagene og skolen i Rennebu utarbeider en felles rapport. Utarbeidelsen av felles tilstandsrapport «Eier melder, deg forteller» er et resultat av Rennebu kommunes deltagelse i KSprosjektet "Den gode barnehage- og skoleeier". Prosjektet hadde som hovedmål å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole. Vi har hatt positive erfaringer med utarbeidelse av felles rapport. Grunnlaget for utvikling og læring legges i barnehagen; derfor er det viktig å se hele læringsløpet til barna under ett. I Rennebu er det derfor naturlig å fortsette med å utarbeide en felles rapport for barnehage og skole, fordi det er mye samhandling og felles utviklingsområder. 14. februar 2019 ble det holdt et dialogmøte i HOO. Tema for dialogmøtet var «foreldrerollen», og spesielt i forhold til hvordan barnehagene og skolen involverer foreldrene i dette arbeidet. Dette årlige dialogmøtet er en del av tilbakemeldingen på tilstanden i opplæringen. En viktig forutsetning for et godt barnehage-/skoleeierskap er at eier "vet", og ikke "tror". "Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolene i Rennebu 2019" er et virkemiddel for å videreutvikle eierskapet, og er barnehage-/skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om barnehagene og skolen i Rennebu kommune. Hensikten med tilstandsrapporten er å gi et ærlig og virkelig innblikk i hvordan tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu kommune er. Derfor er også utfordringer enhetene opplever beskrevet i rapporten. Statistikken gir opplysninger om faktatall og målbare læringsresultater, men mye, kanskje det meste, av det som skjer i barnehagene og skolen er vanskelig å måle. For å gi et innblikk i hverdagen er det også tatt med noen fortellinger og bilder. 60

57 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Eier melder, deg forteller beskriver hvordan tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu kommune er, og hvordan det er arbeidet i året som har gått. Rapporten viser at det er høy kvalitet på mye av arbeidet som utføres i barnehagene og på skolen, men også at det er flere utfordringer og forbedringspunkter. 61

58 Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019 Side 1 av 23 62

59 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Barn/elever og personale... 4 Antall barn i barnehagen... 4 Bemanning og årsverk i barnehagen... 5 Antall elever... 5 Bemanning og lærertetthet i skolen... 5 Rennebu barne- og ungdomsskole... 6 Kompetanse... 6 Målsettinger og utviklingsområder for skoleåret... 6 Elevundersøkelsen... 7 Støtte fra lærer... 7 Vurdering for læring... 7 Læringskultur... 7 Mestring... 7 Trivsel... 8 Nasjonale prøver... 8 Eksamensresultater Grunnskolepoeng Frafall Sjekkliste Opplæringsloven Kompetanseutvikling arbeid med utviklingsområdene Veien videre Prioriterte utviklingsområder skoleåret 2019/ Barnehagene i Rennebu kommune Kompetanseutvikling arbeid med utviklingsområdene Utfordringer Veien videre Prioriterte utviklingsområder barnehageåret 2019/ Forsidebilde: To- og treåringene på avdeling Loftet ved Vonheim barnehage på skogstur i april Side 2 av 23 63

60 Innledning Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.melding nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganet i kommunen, særlig kommunestyret, har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp kvalitetsutviklingen på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jfr. opplæringsloven andre ledd. Som en del av den årlige tilbakemeldingen på tilstanden i opplæringa, gjennomføres det årlig et dialogmøte i utvalg for helse, omsorg og oppvekst (HOO) bestemte HOO at tema for dialogmøte med barnehagene, skolen, kulturskolen og PPT i februar 2019 skulle være «foreldrerollen». HOO ønsket spesielt at foreldrenes involvering i dette utviklingsområdet skulle drøftes ble det holdt dialogmøte i HOO, hvor barnehagene og skolen først informerte om tanker rundt involvering av foreldre, hvordan foreldrene foreløpig var blitt involvert, samt innspill fra foreldrene så langt i arbeidet. Deretter ble det en dialog med utgangspunkt i følgende spørsmål til HOO: 1. Innspill til informasjon fra barnehagene og skolen. 2. Hvilke forventninger har HOO til dette satsingsområdet? 3. Hvilke tanker har HOO om sin rolle, hvordan kan HOO støtte opp under satsingsområdet? 4. Momenter HOO ønsker enhetene skal ta med tilbake i sitt arbeid med satsinga. Tilstandsrapporten for skole skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. I tillegg kan rapporten bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er benyttet talldata fra BASIL når det gjelder barnehage. Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide tilstandsrapport for barnehagene. I fire år har imidlertid Rennebu kommune utarbeidet en felles rapport fra barnehagene og skolene. Vi har hatt positive erfaringer med utarbeidelse av felles rapport. Grunnlaget for utvikling og læring legges i barnehagen; derfor er det viktig å se hele læringsløpet til barna under ett. I Rennebu er det derfor naturlig å fortsatt skrive en felles rapport for barnehager og skole, fordi det er mye samhandling og felles utviklingsområder. Hensikten med rapporten er å gi et ærlig innblikk i hvordan tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu kommune er. Vi ønsker å gi opplysninger om faktatall og målbare læringsresultater. Men mye, kanskje det meste, av det som skjer i barnehagene og skolen er vanskelig å måle. For å gi et innblikk i hverdagen har vi med praksisfortellinger og bilder. Praksisfortellingene er i blå rammer, tiltak i orange, og annen informasjonstekst i grønne rammer. Berkåk, mai 2019 Ruth Kvam Grøtte Marta Hage Gerd Staverløkk Styrer Voll barnehage Styrer Vonheim barnehage Rektor Rennebu barne- og ungdomsskole Nina Rise Oddan Rådgiver oppvekst Side 3 av 23 64

61 Barn/elever og personale Antall barn i barnehagen Antall barn etter hovedopptak, samt barnas alder danner grunnlaget for organisering og antall avdelinger ved den enkelte barnehage ved nytt barnehageår. Det er et mål å skape gode grupper, slik at barna opplever trygghet og tilhørighet i et fellesskap, samtidig som barnehagen skal være en god arena for utvikling og læring. Pr desember 2018 hadde 84 barn barnehageplass i Rennebu, i 2017 var det 81 barn. 17 av disse er minoritetsspråklige barn, hvorav 19 i Hovedopptak for nytt barnehageår skjer i mars, i tillegg til løpende opptak hele året. I praksis mottas det søknader og tildeles like mange plasser ellers i året som ved hovedopptak. Det har vært en uttalt målsetting at alle som søker skal få plass gjennom hele barnehageåret, og dette er det blitt tatt høyde for ved fastsetting av bemannning ved barnehageårets start. Løpende opptak er et gode for familiene, både for de som bor her og for de som kommer flyttende. Endringer midt i året kan imidlertid gi utfordringer når det gjelder innhold, organisering av grupper, og det å skape stabilitet. Fra barnehageåret 2019/2020 opphører denne praksisen, og det garanteres ikke barnehageplass for barn som ikke søker ved hovedopptaket med frist 1. mars. For søknader som kommer senere enn 1. mars, blir det kun tildelt plass dersom det er ledig kapasitet i en av barnehagene. Pr 15. desember 2018 hadde barnehagene i Rennebu følgende fordeling på alder og oppholdstid: Oppholdstid 0 år født år født år født år født år født år født 2013 SUM barn timer timer timer timer og mer SUM barn Utvikling av barnetall for barn i barnehagealder For to år siden var det 116 barn i barnehagealder i Rennebu, i fjor økte tallet til 128 og i år har det økt ytterligere til 145 barn. Denne økningen skyldes både tilflytting til kommunen, samt økt fødselstall. Spesielt mange barn ble født i Antall barn i Rennebu (inkludert tilflyttede): Barn født Barn født Barn født Barn født Barn født Barn født SUM SUM Side 4 av 27 65

62 Bemanning og årsverk i barnehagen Barnehagene i Rennebu har ca 26 årsverk fordelt på 33 ansatte. Antall barn pr. voksen i Rennebu er i gjennomsnitt på 5,0. Voll barnehage har en bemanningstetthet på 5,6 (barn pr. voksen), og Vonheim barnehage 5,0. Gjennomsnittlig bemanningstetthet nasjonalt er 5,8. Vi ser da at Rennebu kommune har en større bemanningstetthet enn nasjonalt, og størst er bemanningstettheten ved Vonheim barnehage. Dette er tall fra Erfaringsvis vil tallene endre seg gjennom et barnehageår, og i Rennebu med relativt små barnehager vil endringene kunne være store innenfor ett og samme barnehageår. Ut i fra BASIL (Utdanningsdirektoratet sin rapportportal for fakta om barnehager i Norge) har ca 49,3 av ansatte i barnehagene i Rennebu pedagogisk utdanning (39,8% nasjonalt), 37% av ansatte har barne- og ungdomsarbeiderkompetanse (20% nasjonalt), og 13,3% annen bakgrunn (29,8% nasjonalt). Barnehagene måtte innfri ny pedagognorm innen 01.aug og bemanningsnorm må innfris innen 01.aug Barnehagene i Rennebu oppfylte med dette pedagognorm og bemanningsnorm pr Antall elever Pr. 1. oktober 2018 gikk det 250 elever ved Rennebu barne- og ungdomsskole. Inneværende skoleår var de fordelt slik : Skoleåret klasse klasse klasse Sum elever SUM Rennebu barne- og ungdomsskole Bemanning og lærertetthet i skolen Antall årsverk for undervisningspersonale i Rennebu kommune har gått ned fra 39 i skoleåret 2016/2017 til 31,1 i 2018/2019. Antall årsverk for fagarbeidere/assistenter har gått ned fra 5 til 4 i samme tidsperiode. Tabellen viser hvor stor andel av årstimer til undervisning som er gjennomført av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. I Rennebu kommune oppfyller alle i undervisningspersonalet kompetansekravene for tilsetting, mens det i kommunegruppe 2 er 95,1 % av undervisningspersonalet som oppfyller kravet. Lærernorm for gunnskolen Fra og med skoleåret ble det innført en norm for lærertetthet i ordinær undervisning på skolenivå. For skoleåret 2018/2019 skal «gruppestørrelse 2» være 16 elever på trinn og 21 elever på trinn og trinn. Gruppestørrelse 2 er en indikator som viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Fra høsten 2019 skjerpes normen for lærertetthet ytterligere, da skal gruppestørrelse 2 være 15 elever på trinn og 20 elever på og trinn. Side 5 av 27 66

63 Rennebu barne- og ungdomsskole Tabellen gir informasjon om andel elever per lærer i ordinær undervisning, og i forbindelse med innføring av norm for lærertett blir dette omtalt som gruppestørrelse trinn Lærertettheten for trinn i Rennebu kommune er 14,3. Normen for lærertetthet for trinn for skoleåret 2018/2019 er 16, og Rennebu kommune oppfyller dermed. Rennebu kommune har imidlertid flere elever pr. lærer enn kommunegruppe 2, som har 12,2 elever i gjennomsnitt pr. lærer trinn Lærertettheten for trinn i Rennebu er 13,5. Normen for lærertetthet for trinn for skoleåret 2018/2019 er 21, og Rennebu kommune oppfyller dermed kravene. Rennebu er omtrent likt med kommunegruppe 2 for trinn trinn Lærertettheten for trinn i Rennebu er 16,2. Normen for lærertetthet for trinn for skoleåret 2018/2019 er 21, og Rennebu kommune oppfyller dermed. Rennebu har imidlertid flere elever pr. lærer enn kommunegruppe 2, som har 14,9 elever i gjennomsnitt pr. lærer. Kompetanse Skolen har pr i dag en god totalkompetanse i lærerstaben. Ut i fra kompetanseplanen for skolen er det for våren 2019 prioritert 10 søkere på videreutdanning for lærere gjennom utdanningsdirektoratet (UDIR). Alle 10 ble godkjent av UDIR og skal dermed gjennomføre videreutdanning i skoleåret 2019/2020 innen fag og områder skolen har behov for i nærmeste framtid. Det er i utgangspunktet 100% undervisningskompetanse pr. i dag, men vi må se fram mot målet satt fra 2025 ang antall studiepoeng for undervisning i ulike fag, og hvor utfordringene ligger. Det er en aktiv og engasjert gruppe ansatte som tar initiativ og som bidrar til å gi skolen den kompetansen som trengs for å sikre robust faglig drift. vi Målsettinger og utviklingsområder for skoleåret Alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Vi har hatt stort fokus på gode fagplaner, variert og aktiv læring, tilpasset opplæring og inkluderende skolemiljø. Inneværende år har lærerne ved skolen lagt store deler av sine timeplaner selv. Dette har gjort at de i samarbeid har skapt større rom for variert undervisning, varierte læringsarenaer og samarbeid mellom klasser. For eksempel har flere trinn fått uteskole inn i deler av timeplanen. Skolen samarbeider både i team, storteam og skoleutvikling om hvordan vi kan skape et positivt skolemiljø. Dette både i den daglige drift, men også aktiviteter på tvers av team som fremmer samhold og trivsel. I tillegg er vi samstemte for hvordan vi kan møte elevene likt. Dette skaper en trygghet også for elevene. Side 6 av 27 67

64 Arbeidet med ny overordnet del og nye fagplaner er en pågående prosess og arbeidet i oppfølgingsordningen er en del av dette. (Se egne informasjonsbokser om fagfornyelsen og oppfølgingsordningen). Hvordan skolen har lyktes med dette gir seg til kjenne blant annet gjennom elevundersøkelsen, som er elevenes stemme. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er gjennomført for elevene på trinn. Resultatene på 7. og 10.trinn er offentlig, og vedlagte tabell viser utviklingen fra skoleåret 2014/15 til og med 2018/2019. Vi har valgt å kommentere et utvalg av resultatet; støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring og trivsel. Resultat fra elevundersøkelsen er gjennomgått på skolen og på trinnene. Områder vi ser at vi må arbeide mer med er drøftet. I tillegg er resultatet gjennomgått og drøftet med FAU, elevrådet og på skoleledermøte. Støtte fra lærer Det å etablere og opprettholde en positiv relasjon til hver enkelt elev kan beskrives som hjørnesteinen i klasseledelse. Forskning har vist at lærer-elev relasjonen har betydning for elevers læringsresultat og for elevers atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans/hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om faglig og sosial utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Elevundersøkelsen viser at elevene ved skolen opplever stor grad av støtte fra sin lærer. Undersøkelsen viser også positiv utvikling fra tidligere år. Klasseromsledelse og elevrelasjon er et tema som skolen i framtiden vil arbeide kontinuerlig med. Vurdering for læring Lærernes vurderingspraksis er et ett av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elevundersøkelsen viser positiv utvikling, og tallene er bedre enn de har vært fra Likevel ser vi at vi her har et behov for forbedring. Vi mener at de tiltakene vi har satt i gang gjennom oppfølgingsordningen vil føre til en positiv endring på området. Læringskultur I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller læringskultur. I elevundersøkelsen viser elevene at de opplever en god læringskultur, og undersøkelsen viser positiv utvikling for begge trinn. Skolen har i både oppstartsåret som ny enhet og inneværende år brukt tid til å utvikle oss som en enhetlig skole, med tro på at elevene kan strekke seg langt, like forventninger og en felles enighet rundt håndtering av orden og oppførsel. Dette ser vi har hatt positiv innvirkning på elevene. Mestring At elevene opplever at de mestrer hverdagen sin har stor betydning for læring, selvfølelse og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever stor grad av mestring på skolen, og den viser en positiv utvikling. Vi tror at arbeid med våre satsningsområder og tilpasset opplæring, vil gi videre positiv innvirkning. Side 7 av 27 68

65 Trivsel At elevene trives på skolen er et viktig mål i seg selv, og alle elever i norsk skole har en individuell rett til et miljø på skolen som fremmer trivsel (kapittel 9A i Opplæringsloven). Samtidig viser forskning positive sammenhenger mellom god trivsel, helse og læring. Skolens arbeid med å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene trives, vil være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling. Det vil også fremme gode undervisningsforhold og faglig læring. Elevene viser gjennom elevundersøkelsen at de opplever stor grad av trivsel. Både 7.trinn og 10.trinn viser positiv utvikling. Nasjonale prøver Nasjonale prøver blir gjennomført på 5., 8. og 9.trinn. 5. og 8.trinn tar prøve i lesing, regning og engelsk, mens 9.trinn gjennomfører lesing og regning. Resultatet på 5.trinn deles inn i tre nivå der nivå 1 er laveste og nivå 3 er høyeste. På 8. og 9.trinn er resultatet fem delt, der nivå 1 er laveste og nivå 5 er høyeste. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter; elevene skal vise at de kan finne informasjon, forstå og tolke samt reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Prøven dekker tre områder; tall, måling og statistikk. De nasjonale prøvene i engelsk tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Resultatet for lesing på 5.trinn: 52% av elevene kom på nivå 1, 43% på nivå 2 og 5% på nivå 3. At halvparten av elevene kom på nivå 1 er vi ikke fornøyd med. Det er en tilbakegang fra Vi har også dobbelt så mange på nivå 1 i forhold til landsgjennomsnittet. resultat vi er fornøyd med sammenlignet med fjoråret, med flere elever opp på nivå 2 og 3. I regning kom 17,4% av elevene på nivå 1, 69,6% på nivå 2 og 13% på nivå 3. Færre elever på nivå 1 har vært et mål vi har arbeidet mot på alle nasjonale prøver. Resultatet for nasjonale prøver på 9.trinn viser en positiv utvikling. På 8.trinn var 12 % av elevene på laveste nivå i lesing, mens det på 9.trinn ikke er elever på det laveste nivået. Resultatene viser en forskyvning i rett retning slik at omtrent halvparten av elevene på 9.trinn er på de to høyeste nivåene. Den samme utviklingen ser vi også i regning. Nasjonale prøver i engelsk (8.trinn) viser en nedgang fra til i antall elever på de to laveste nivåene. Det er også en økning i antall elever på de to høyeste nivåene. Dette er en positiv utvikling. Når vi sammenligner de to siste årskullene i lesing så der vi at det er færre elever på de to laveste nivåene, og en økning både på nivå tre samt de to øverste nivåene. Sammenligner vi de to årskullene i regning ser vi at det er flere elever på de to laveste nivåene inneværende skoleår, men det er samtidig en økning i antall elever på de to høyeste nivåene. Tiltak Øke læringstrykket blant elevene. Jobbe med motivasjon for skolearbeid. Økt kompetanseheving blant ansatte på regning og lesing gjennom oppfølgingsordningen. Elevene øver på prøveformen. I engelsk på 5.trinn er 22,7% av elevene på nivå 1, 54,5% på nivå 2 og 22,7% på nivå 3. Et Side 8 av 27 69

66 Utvikling for samme årstrinn Fra og med 2014 ble nasjonale prøver publisert på en ny skala. Dette gjør det mulig å sammenligne resultater fra år til år og dermed også følge utviklingen for ett og samme årskull. Årets 9. trinn gikk i 5.klasse i 2014/2015; og vi kan derfor sammenligne og se om det har skjedd en utvikling på trinnet og sammenligne dette med utviklingen for samme årskull for kommunegruppe 2 eller nasjonen. Utvikling fra trinn i engelsk 5. trinn 8. trinn Rennebu Kommunegruppe 2 8. trinn i Rennebu har hevet seg fra 45 til 48 poeng i engelsk fra 5. til 8. klasse. Til sammenligning har kommunegruppe 2 hevet seg fra 48 til 49 poeng. Utvikling fra trinn i lesing 5. trinn 8. trinn Rennebu Kommunegruppe 2 Elevene på 8. trinn i Rennebu viser en veldig god utvikling i lesing fra 5. til 8. klasse; med en økning fra 45 til 49 poeng. Til sammenligning har 8. trinnselevene i kommunegruppe 2 49 poeng både i 5. klasse og 8. klasse. Utvikling fra trinn i regning trinn 8. trinn 48 I regning har både elevene i Rennebu og i kommunegruppe 2 samme score i 5. og 8. klasse. Totalt sett ser vi en bedre fremgang fra 5. til 8. klasse for elevene i Rennebu enn for nasjonen. 9. trinn i Rennebu har hevet seg fra 51 til 54 poeng i lesing fra 5. til 8. klasse, og har samme resultat i 9. klasse. Til sammenligning har nasjonen samme resultat i 5. og 8. klasse, og en nedgang fra 54 til 53 fra 8. til 9. klasse. Det eksisterer ikke tall for kommunegruppe 2 for 9. trinn, derfor sammenlignes det med nasjonen Rennebu Kommunegruppe 2 Utvikling fra trinn i Rennebu lesing 5. trinn 8. trinn 9. trinn Nasjonalt Utvikling fra trinn i regning 5. trinn 8. trinn 9. trinn Rennebu Nasjonalt I regning har elevene i Rennebu hevet seg to poeng fra 5. til 8. klasse, og samme resultat for 8. og 9. klasse. Nasjonen har hevet seg ett poeng Side 9 av 27 70

67 fra 5. til 8. klasse, og samme resultat fra 8. til 9. klasse. Totalt sett ser vi en bedre fremgang fra 5. til 9. klasse for elevene i Rennebu enn for nasjonen. Eksamensresultater Resultat fra siste eksamen (høsten 2018) viser at elevene i Rennebu scoret en karakter lavere enn landsnittet (3,6) i skriftlig eksamen i matematikk. I matematikk muntlig hadde elevene i Rennebu 1,2 karakter lavere i snitt. I faget naturfag hadde elevene i kommunen snittkarakter 4, og karakter 3,8 i faget norsk muntlig. Dette er henholdsvis 0,3 og 0,7 lavere enn landssnittet. Tallene samsvarer omtrent med standpunkt til denne elevgruppen. Standpunkt i matematikk var 0,3 over eksamensresultatet på den skriftlige eksamenen, mens resultatet for de som hadde eksamen i norsk muntlig var 0,5 over standpunkt. Forskjellen mellom standpunkt og muntlig eksamen mener skolen delvis kan forklares med godt forarbeid på selve eksamenssituasjonen. kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Fram til og med 2017 var det en positiv utvikling i grunnskolepoengene i Rennebu. For 2018 er det en nedgang på 5,4 poeng. Sammenlignet med hele landet ligger Rennebu 7,6 under snittet, og sammenlignet med Trøndelag fylke ligger vi under med 7,3 poeng i Tiltak Tiltak Gjennom satsing på lesing, regning, IKT og foreldrerollen jobber skolen for å bedre resultatene. Vi har fokus på læringstrykk og økt forståelse av at skole er viktig. For å få til dette ønsker vi blant annet å innvolvere foreldrene i større grad. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det faglige læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som I matematikkfaget kurses flere av lærerne i «Engebråtenmodellen», og regning er et av kommunens fire store satsningsområder. Generelt så jobbes det med å øke læringstrykket på hele skolen. Frafall Det er for Rennebu kommunes avgangselever ikke registrert frafall for året Sjekkliste Opplæringsloven I henhold til Skoleeiers forsvarlige system for skolen i Rennebu kommune, vedtatt av kommunestyret , er det utarbeidet en sjekkliste som skal hjelpe kommunen og skolen med å vurdere om lovkravene blir Side 10 av 27 71

68 overholdt. Det ble for 2018 ingen registrerte avvik i forhold til Opplæringsloven. Kompetanseutvikling arbeid med utviklingsområdene Rennebu barne- og ungdomsskole fikk høsten 2018 mulighet til å søke om statlig støtte gjennom «Oppfølgingsordningen». Oppfølgingsordningen Oppfølgingsordningen er en av tre ordninger i den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen. Ordningen er et tilbud til kommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen. Disse kommunene får tilbud om statlig støtte og veiledning. Tilbudet er ikke obligatorisk, og kommuner kan velge å avslå tilbudet om støtte og veiledning. Rennebu kommune fikk tilbud om å bli oppfølgingskommune i Kommunen takket ja og søkte om midler for å gjennomføre utviklingstiltak. Udir tildelte skolen kr ,- for å gjennomføre tiltakene. Kommunen kan søke om midler på nytt i Da Rennebu kommune høsten 2018 ble kontaktet av fylkesmannen i Trøndelag ang. oppfølgingsordningen, var vi klare over at kommunen over tid har hatt svake resultater på områdene som ligger til grunn for utvelgelse av kommuner som får tilbud om å bli med i oppfølgingsordningen. Pga svake resultater har vi de siste årene hatt en klar oppfatning av hva vi har ønsket å ha fokus på og hvilke tiltak vi har valgt å gjennomføre. Gjennomgangen sammen med fylkesmannen av resultater fra de siste årene, viste også at vi har en fin framgang på omtrent alle områdene som lå til grunn for utvelgelsen av oppfølgingsordningen. Det ble derfor konkludert (sammen med fylkesmannen) om følgende: - Kommunen var kjent med svake resultater de siste årene (i noen kommuner kommer tilbud om oppfølgingsordningen som et sjokk). - I tidsrommet som ligger til grunn for at Rennebu fikk tilbud om å bli med i oppfølgingsordningen (fra ); er det en tydelig framgang på resultater innenfor de ulike indikatorene i Rennebu. Dette viser at igangsatte tiltak har vært innenfor riktige områder og vi har begynt å se en effekt av dette i resultatene. - Kommunen bør fortsette med tiltak som allerede er planlagt, men søke om midler til disse tiltakene gjennom oppfølgingsordningen slik at vi har bedre rammer for å få gjennomført tiltakene. Det ble derfor utarbeidet en søknad om midler til utviklingstiltak som vi likevel hadde planlagt å gjennomføre (se tiltak under avsnittet «Veien videre»). Å få tildelt midler gjennom oppfølgingsordningen, har gitt skolen en mulighet til å gjennomføre tiltakene på en langt bedre og mer hensiktsmessig måte. Uten disse midlene måtte vi ha gjennomført tiltakene på en mye mer «begrenset» måte, over lengre tid og mer «stykkevis og delt». Målet med hele oppfølgingsordningen er å øke resultatene på alle parametere; og vi ser bl.a. en forbedring i den siste elevundersøkelsen. Et resultat vi er glade for. Når det gjelder læringsresultater er det viktig at det jobbes kontinuerlig med små skritt for de praksisendringer som ønskes. Personalet er inndelt i arbeidsgrupper som jobber med de ulike satsingsområdene, og lager plan for helhetlig undervisning og vurdering innenfor de aktuelle områdene. I tillegg jobbes det svært aktivt med å forbedre læringskulturen både på innsiden og utsiden av skolen. Det er et Side 11 av 27 72

69 samfunnsansvar i forhold til holdninger til kompetanse, læring og prestasjon. Veien videre Gjennom arbeidet med «Oppfølgingsordningen» har Rennebu barneog ungdomsskole en gylden mulighet til å sette ekstra fokus og dagsorden på det som til nå har vært til dels store utfordringer. Skolen legger mye arbeid i å finne gode og klare planer for læringsmiljø, undervisning og framtidskompetanse. Rennebu er en liten kommune med stor variasjon i elevkull, både hva gjelder antall og ferdigheter. Det må man ta høyde for i resultatene som vil foreligge også framover. Like fullt er det mye å hente på fagtrykk, fokus på læringsmiljø, holdninger til kompetanse og læring i Rennebusamfunnet, forventninger og prestasjoner. Et arbeid som er godt i gang, men som det vil ta noe tid å se full effekt av. Det er derfor viktig at skolen kan fortsette det arbeidet som nå er godt i gang innenfor de ulike satsingsområdene, slik at praksis endres til det beste for elevenes læringsutbytte. Skolebasert kompetanseutvikling, der lærerne selv bidrar aktivt til praksisendring gjennom erfaringsutveksling, kompetanseheving og utprøving en den metodikken som forskning viser, har aller best effekt for hverdagsendring og læringseffekt. Det betyr også at det er lettere å motivere ansatte til utvikling innen områder der man kjenner skoen trykker mest. Det er derfor viktig for oss at dette arbeidet fortsetter i tiden framover og vises i våre prioriterte utviklingsområder de kommende årene sammen med Fagfornyelsen. Fagfornyelsen Det jobbes med å fornye alle læreplanene i grunnskolen. De nye læreplanene skal tas i bruk fra høsten Dagens fag skal beholdes, men innholdet i fagene skal bli nytt. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. 3 årsaker til at fagene fornyes: Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Elevene skal få mer tid til dybdelæring. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen. Ny overordnet del skal erstatte generell del av læreplanverket. Det skal prioriteres tre tverrfaglige temaer (i alle fag der det er relevant): Demokrati og medborgerskap. Bærekraftig utvikling. Folkehelse og livsmestring. Side 12 av 27 73

70 Prioriterte utviklingsområder skoleåret 2019/2020 Grunnleggende ferdigheter: - Lesing - IKT som pedagogisk læringsverktøy - Regning ny undervisningsmetode i matematikk (i samarbeid med Oppdal og Melhus). Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune). Ledelse av kompetanseutvikling (sammen med Gauldalsregionen). Engelsk (sammen med Gauldalsregionen). Fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket står sentralt og vil påvirke og gjennomsyre arbeidet med de ulike utviklingsområdene i skolen. Glimt fra aktiviteter gjennom skoleåret 10. klasse ved Rennebu barne- og ungdomsskole kom til fylkesfinalen i NRK s klassequiz. Flere skoler fra andre kommuner har vært på besøk hos Rennebu barne- og ungdomsskole for å se hvordan skolen arbeider med ipad som pedagogisk læringsressurs i undervisninga. Her er lærere fra Soknedal skole på besøk. Valgfag «Sal & Scene» spilte stykket «Bomber og bananer!» Et artig og 45 minutter langt stykke om et bombeangrep på en flyplass. Side 13 av 27 74

71 Uteskole - en praksisfortelling fra 1. og 2. trinn «Hold fast i denne du!» Jeg tar imot tauet og nikker bekreftende. Det styres og organiseres. Samarbeid på høyt nivå. Det er rundt regnet 30 elever samlet på toppen, fordelt utover blå akematter. Midt i det sitter jeg og tviholder på tauet jeg har fått utdelt. Med streng beskjed fra elevene om å holde fast. For vi skal kjøre tog! «Vil dette gå bra?» tenker jeg når vi sakte glir i vei over kanten. Og så er det ingen vei tilbake. Vi får fart. Det spruter snø. Noen hyler. Noen ruller av. Og så er det stopp. Vi kom oss ned. Jeg ser rundt meg. Hvordan gikk det med de som rullet av? Var det noen som krasjet? Noen som fikk for mye snø i ansiktet? Men jeg ser bare smilende fjes. Alle ler. Alle kommer seg opp på beina igjen. «EN GANG TIL!» er det en som roper, og alle elevene løper opp bakken for en ny runde. «Ja!» tenker jeg, «En gang til!» og henger meg på opp bakken. Hver torsdag har 1. Og 2. Trinn hatt uteskole sammen etter jul. Lek og trivsel står høyst på agendaen. Elevene får treffes og leke sammen på en annen arena enn skolen. Lærere og elever får treffes og leke sammen på en annen arena enn skolen. Lærere får treffes og leke sammen på en annen arena enn skolen! Stemningen er god, skuldrene senket og vi ser nye relasjoner skapes. Noen ganger har vi et felles opplegg der alle deltar samtidig, noen ganger har vi stasjoner og mindre grupper, noen ganger bare leker vi. Vi har isfisket, vi har lært oss å bygge og tenne bål, vi har laget soft-is ved å bruke snø som ingrediens, vi har malt i snøen, vi har vært på skattejakt, vi har laget bokstaver av naturmaterialer, vi har regnet med kongler, og mye mer. Vi bruker kroppen og sansene for å løse oppgaver, vi opplever mestring for alle, og vi gjør det sammen. «Jeg kan ikke å isfiske jeg...» «Så spennende at du får lære det i dag da!» På kort sikt ser vi relasjonsbygging både mellom elever og voksne. Vi ser mestring ved å løse matteoppgaver sammen, eller ved å organisere en hel gruppe elever til et vellykket tog ned bakken. Vi ser at de hygger seg sammen rundt bålet mens de venter på at maten er ferdigstekt. Vi ser at de koser seg med mat og drikke og har den gode samtalen sammen. Vi ser at de hjelper hverandre på med votter, eller spør om «skal vi ake sammen?» På lang sikt håper vi at de har grunnlag for å takle de videre utfordringer som kommer i livet. At de kan trekke tilbake i naturen når det stormer som verst og kjenne på dens ro. At de kan hente tilbake mestringsfølelsen og få tro på seg selv. At de for en dag kan legge bort bekymringer over jobb, regninger eller hva det skulle være, sette seg på ei akematte og kjenne snøspruten i ansiktet igjen. Side 14 av 27 75

72 Glimt fra hverdagen på SFO På SFO leker barna ofte rollespill, og ofte skjer dette helt spontant. Da er det fint å ha et skap fullt av kapper i forskjellige utførelser, som f.eks dyr, hekser, kongelige osv. Vi har også mange andre utkledningsklær og hånddukker som barna liker å bruke i rollespill. Det er veldig ofte at alle barna er med i samme leken. En dag etter mat fant de frem hånddukkene og la seg under småbordene. De laget ei åpning mellom noen bord, stakk dukkene opp, og lagde dukketeater. De holdt på en halvtimes tid med fin lek. SFO startet med kildesortering før jul, og på etterjulsvinteren meldte de seg også på batterijakten.. Rolf fra Hamos Gjenvinning kom og hentet 25 kilo batteri som de hadde samlet inn! Barna fikk skryt for å ha samla inn så mye. På SFO har de fokus på kildesortering, og de fortsetter med å samle inn brukte batterier. Side 15 av 27 76

73 Flere glimt fra skolehverdagen i løpet av det siste skoleåret Fra 4. klasse sin sykkeltur til Bjerkåsen hvor de bl.a. fikk sett på lamming. Nedenfor er det to bilder fra 7. trinn sitt leirskoleopphold på Skårøya. Perfekte værforhold, lærevillige elever og mestring i massevis. Elevene fikk se at plasten er over alt, til og med i magesekken på torsken. Påskemysterium på 5. trinn. Koder måtte knekkes med brøkferdigheter. Dette ga adgang til et skattekart som avslørte hvor påskeeggene lå. En morsom utfordring syntes elevene. Fra fagdag i matematikk på 9. trinn, hvor engasjerte elever løste oppgaver og aktiviteter. Til slutt var koden knekt og premien åpenbarte seg. Side 16 av 27 77

74 7. klassingene hadde en overnattingstur hos Trollheimen Husky, en flott tur med mye fin aktivitet og overnatting i lavvo og gapahuk trinn hadde en fin skidag i NM-bakken i slutten av mars. Først gikk de fleste til Jønnåa og skrev navnet i trimboka. De brente bål, og kosa seg med god niste og kakao. Etterpå var det hopprenn og twistløype. Bildene over viser stor grad av mestringsfølelse, og kanskje også litt spenning for eleven som ligger under hoppet... Ungdomstrinnet var også på en fin skitur bak masta. Snøvær, litt vind og nedsnødde spor satte imidlertid ingen stopper for lek, godt humør og hygge. 4. trinn hadde i høst et eventyrprosjekt og satte opp en forestilling for foreldre, søsken og besteforeldre. Forestillingen ble ledet av elevene, og de avsluttet med salg av egenproduserte kaker, kaffe og saft. De fikk inn Side 17 av 27 78

75 3000 kroner, og disse ble overført til Redd Barna. Messa «Ungskaperlyst» ble arrangert på Støren, og elever fra Rennebu barne- og ungdomsskole vant flere priser. Under er bilde av 6. trinn som vant tre priser i konkurransen om «reklamefilm». Filmene var i utgangspunktet et opplegg i engelsk. De skulle «designe» sin egen stol og lage en film der de skulle reklamere for å få solgt stolen. Tekst og tale var på engelsk. To av disse filmene ble premiert. Et annet prosjekt var å lage reklamefilm for en selvvalgt ting. Her vant en av elevene med en film om en pute, også den var på engelsk. Glade vinnere av «kokkekampen 2019» fra Rennebu barne- og ungdomsskole. Tradisjonen tro hadde 10. klasse ved Rennebu barne- og ungdomsskole musikal i oktober. I 2018 var det musikalen «Hairspray», og musikalen utspiller seg i Baltimore i 1962 og handler om tenåringsjenta Tracy Turnblad som elsker å danse. Musikalen følger hennes ferd mot å bli en av danserne på den lokale tvstasjonens ungdomsprogram The Corny Collins show. En flott forestilling, med fengende musikk, spretne dansetrinn og en solid dose intriger. Igjen, supert levert av elever og ansatte. 9. trinn deltok også med sine elevbedrifter på messa. Flere hadde fokus på bærekraftighet, noe som er viktig for at kloden vår skal kunne leve videre. Side 18 av 27 79

76 Barnehagene i Rennebu kommune Som det innledningsvis er skrevet, foreligger det ikke et lovkrav om en tilstandsrapport for barnehagene. I rammeplan for barnehagen står det at barnehageeier har det juridiske ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet (kap 2, ansvar og roller). Videre står det: Et kompetent personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Med det som bakteppe er det viktig at barnehagene rapporterer om tilstanden i barnehagene for å gi eier et grunnlag å styre ut fra. Kompetanseutvikling arbeid med utviklingsområdene Barnehagene i Rennebu har lang erfaring med å jobbe med utviklingsarbeid. Noe som også er påpekt i Fylkesmannen sitt kommunebilde av barnehagene i Rennebu kommune. Barnehagene har i løpet av barnehageåret 2018/2019 jobbet med oppsummering og evaluering av utviklingsarbeidet «Et godt språkmiljø for alle barn», implementering av ny rammeplan, og har startet med fokus på foreldresamarbeid foreldrerollen «foreldre anno 2018». Evaluering av utviklingsområdet «Et godt språkmiljø for alle barn» I perioden 2016 til våren 2018 har det vært jobbet med barnehagebasert kompetanseutvikling, innen språk og språkutvikling, i samarbeid med DMMH og Gauldalsregionen. Barnehagene valgte kommunikasjon og språk som satsningsområde og «et godt språkmiljø for alle barn» som tema innenfor området. Ny rammeplan omfatter tydeligere og økte krav til barnehagens arbeid med kommunikasjon og språk. Språklig og kommunikativ kompetanse er avgjørende for å kunne kommunisere med andre og for å kunne delta i lek. Det har gjennom perioden vært fokus på lekens og hverdagssamtalens betydning for et godt språkmiljø. metoder og verktøy som hjelp og forsterking i forhold til språklæring f.eks. bruk av konkreter og NMT (norsk med tegnstøtte). Utviklingsarbeidet ble avsluttet våren I evalueringen som ble gjennomført i etterkant ble det viktig å få fram personalets læringsutbytte, både i forhold til hva som bidrar til et godt språkmiljø for alle barn og erfaringer med å jobbe med barnehagebasert kompetanseutvikling. erfaringer med ledelse av utviklingsarbeid I evalueringen kommer det tydelig fram at personalet har fått en økt bevissthet om betydningen den voksne har for å skape gode relasjoner med barna. Altså er voksenrollen og den voksnes væremåte viktig i forhold til et godt språkmiljø for alle barn. Personalet påpeker selv at alle hverdagssituasjonene må brukes til å bygge gode relasjoner. Det er viktig å gi barna tid, lytte til det de sier, ikke avbryte, men benevne og gjenta, vise at en bryr seg gjennom kroppsspråk og mimikk, nikke og smile, anerkjenne barnet for den de er, glede seg over barnas mestringsfølelse, le og glede seg sammen med barna. Dette skaper trygghet og gode forutsetninger for barnas utvikling rent generelt og ikke minst viktig for et godt språkmiljø og barnas språklæring. Barna får lyst til å meddele seg fordi de opplever å bli møtt med respekt og anerkjennelse. Vi har gjort oss erfaringer som viser at det er viktig å tilrettelegge for et fysisk miljø som Side 19 av 27 80

77 stimulerer og gir impulser til lek og samtaler. At barna får være i mindre grupper deler av dagen gir også mere rom og muligheter for lek og samtaler. En god organisering av dagen og god struktur som skaper forutsigbarhet er også en viktig faktor. Evalueringen gir oss også gode tilbakemeldinger på hva som er viktig for å lykkes med barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er viktig å ha med seg på veien videre. Stikkord her er: Involvering av alle Tilrettelegging av tid og arena til refleksjoner sammen med medarbeidere. Avgrense og ikke gape for høyt Felles fokus og holde på fokuset Prosessen, å være underveis Implementering av rammeplanen; - hva betyr det som står i rammeplanen i vår hverdag og vår praksis Mere kunnskap gjennom felles kursdager Bruke de ulike møtearea til faglig utvikling Veiledning fra høyskolen Et trygt og godt arbeidsmiljø Delekultur, tilbakemeldingskultur Ledelse på alle nivå De pedagogiske lederne og styrerne har sagt om ledelse av utviklingsarbeid: Ledelse handler om å skape en kultur, en identitet, en «vi følelse», et fellesskap der vi opplever å stå sammen om felles mål og er avhengige av hverandre. Å være faglig pådrivere innebærer å ha ansvar for å sette fokus, skape felles mål og felles bilde, avgrense og skape rammer, holde fast, vise vei og være engasjert, være underveis, skynde seg langsomt og tørre å gå tilbake, få med alle, se verdi av ulikheter, være åpen og gi av seg selv, gjennomføre planlagte tiltak. La humor og glede prege arbeidet Leder skal være til å stole på - i motgang og medgang. Ledelse av utviklingsarbeid: Rådgiver oppvekst og styrerne har det overordnede ansvar for å tilrettelegge for utviklingsarbeidet i samarbeid med Gauldalsregionen. De har også ansvar for å tilrettelegge for faglig påfyll gjennom ulike kurs Pedagogisk lederteam har ansvar for å samordne felles utviklingsområder for barnehager og skole. Styrer har det overordnede ansvar for utviklingsarbeidet på sin barnehage og må tilrettelegge for tid og arena slik at personalet gis rammer til å jobbe med det. Styrer har ansvar for at arbeidet får et felles fokus og samordning for hele barnehagen Pedagogisk leder har ansvar for å drifte utviklingsarbeidet på sin avdeling. Fra veiledning i språkprosjektet. Side 20 av 27 81

78 Implementering av «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble gjeldende fra 1. august 2017, og barnehagene er i full gang med å implementere den nye forskriften. I kap 3 i rammeplanen blir barnehagens formål og innhold beskrevet. Les i rammen under om dette. Fra «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» Barnehagens formål og innhold: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk, og legge til rette for utvikling av samisk kultur. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og det er viktig at lekens egenverdi anerkjennes. Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal bidra til læringsfelleskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barnehagen skal være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, og som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. I årsplanene for barnehagene beskriver vi hvilke tiltak barnehagene gjennomfører for å imøtekomme rammeplanens krav. Når det gjelder barnehagens formål og innhold, gjennomfører barnehagene følgende tiltak: Tiltak Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Samtale- dialog- refleksjon i ulike lærings- og danningssammenhenger. Bruke metodene i De Utrolige Årene. Positiv grensesetting: begrense bruk av nei og ikke, heller si hva barna kan gjøre. Bruk av konfliktløsningsmetoden ICPS tilpasset barnas alder og modning. Fokus på et positivt miljø fremme glede, humor og samarbeid i hverdagen. Ha tilrettelagte læringssituasjoner med barna. Jobbe med grunnleggende språkstimulerende aktiviteter og tilrettelegge for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Samarbeidsavtale med biblioteket (Kultur for lesing), ha fokus på barnelitteratur. Implementering av ny rammeplan, samarbeid med Gauldalsregionen. Side 21 av 27 82

79 Livsmestring og helse - fra kursdag for ansatte i barnehagene Tirsdag 19. mars 2019 kom Line Melvold fra STYD kommunikasjon og ledet oss gjennom en kursdag med temaet «Livsmestring og helse». I tillegg til alle ansatte i barnehagene, var også ansatte fra skolen, helsestasjonen og barnevernet med på kursdagen. Stikkord fra innholdet på kursdagen: Barns trygghet og trivsel EQ - emosjonell intelligens, psykisk helse, følelser og tankene våre. De 8 grunnemosjoner. Hjernes utvikling Lek og utvikling av hjernen. Stress. Motvirke stress omsorgsfullt, stabilt, engasjerende (lek). Betydningen av samarbeid Det artsobligatoriske mennesker er avhengige av mennesker. Tilknytning som tilpasning. «Konfliktens anatomi». Lekemiljøets betydning Jobber lekene med eller mot deg? Mange leker av samme sort og materialer som kommuniserer godt sammen bringer barn sammen og virker inkluderende. Dagen var fylt av innhold som rommet et stort spekter. Alt fra teori om hjernens utvikling til praktiske bilder og eksempler på fysisk miljø i barnehagen! Et viktig stikkord underveis i foredraget var «Å ha et hjerte innstilt på fred». Noe som blir viktig å ta med seg når en skal jobbe med livsmestring og helse! Side 22 av 27 83

80 Stjernekikkerten - en praksisfortelling fra barnehagene Det er formiddag og frilek. Noen av barna sitter ved formingsbordet og driver med selvvalgt aktivitet. Ett av barna tar et hvitt papir, ruller det og setter på tape. Det blir til et rør. Flere av de andre barna ser dette, og synes det ser interessant ut. De starter også med å lage seg rør. Jeg følger spent med på det barna driver med. Hva skal de bruke røret til tro? Tydelig at ikke alle barna er sikre på hva prosjektet går ut på. Noen prøver å lage lyder i røret, men opphavsmannen til prosjektet har tydeligvis tenkt å bruke det som kikkert. Jeg foreslår at barna kan se på stjernene gjennom kikkerten. Forslaget blir godt mottatt, og barna stiller seg foran vinduet med kikkertene sine og ser både stjerner og planeter. Etter hvert setter barna sammen flere rør og det blir fine stjernekikkerter. Det kommer mange spørsmål som følge av denne leken. Vi tar fram IPad og prøver å finne svar og bilder som kan forklare litt rundt både stjerner, planeter, jordkloden, verdensrommet osv. Det som startet med et «papirrør» ble til et bra prosjekt med mye undring og læring! Side 23 av 27 84

81 UTELEIK I BARNEHAGEN - en praksisfortelling fra barnehagene om kommunikasjon og språk Tre gutter, alle 4 år, sykler rundt i uteleken i barnehagen. Den ene sykler alene, mens de to andre sykler sammen. Alle ser tilsynelatende fornøyd og glade ut. Den ene, som sykler alene (barn B), sykler plutselig på de to andre bakfra. A: «Kåffer kjøre du på åss?». Barn A gråter. B: «Ikke skrik» A: «E vil itj skrik, men du kjøre på åss» Alle tre sykler så videre, bort til en båt. A: «Vil du bli me?» - henvender seg til B. Alle lekte sammen i båten, og de syklet en liten runde til. A henter to spader og to bøtter. B: «E å vil hå» C: «Ja, e kan hent t d å» A og B sykler sammen igjen. B slår A. Voksen: du trenger ikke slå, du kan hente sykkelen og sykle sammen med de. B viser fortsatt litt misnøye. Dette var på slutten av dagen, og barn B ble hentet. De to andre barne fortsetter leken. Refleksjoner å jobbe videre med: Hvorfor bruker ikke B det verbale språket sitt for å vise sin interesse for å bli med i leken? Alle 3 er språkkompetente. Hva ville skjedd om han ikke ble hentet? Kunne den voksne ha vært mer aktiv inn i samtalen? Fra en annen dag i barnehagen: Et barn uttrykte ved et besøk i nærmiljøet: «her va det mye lekefølelse», da han så under et stabbur med mange nye ting. Den voksne og barnet snakker sammen om hva lekefølelse er. De kommer fram til at det er glede;) Side 24 av 27 85

82 Utfordringer Det er mye positivt og bra i barnehagene i Rennebu. Dette kommer også til uttrykk gjennom kommunebarometeret; hvor Rennebu har ligget høyt over flere år; og ligger som nr. 37 på barnehageområdet i den foreløpige utgaven for Selv om vi ligger høyt på kommunebarometeret, er ikke det ensbetydende med at det ikke eksisterer utfordringer i våre barnehager. Det er begrenset hva som måles og ligger til grunn i kommunebarometeret. Vi ønsker her å gi barnehageeier et innblikk i de utfordringene som vi møter i hverdagen. Som vi skriver i innledningen til Eier melder, deg forteller, er hensikten med rapporten å gi et «ærlig» innblikk i hvordan tilstanden i barnehagen er. (I skolen kommer disse utfordringene fram gjennom målinger som f.eks. nasjonale prøver, eksamensresultater, elevundersøkelsen osv.) Pedagog- og bemanningsnorm Det trådte i kraft en ny pedagognorm og bemanningsnorm 1. august Den nye pedagognormen sier at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Den nye bemanningsnormen sier at barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år, og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Pedagog går inn i grunnbemanningen. Alle ansatte har 7,5 timers arbeidsdag. Barnehagene er åpen 9,5 t, det vil si at i praksis er det 5,5 timer pr dag at det er «tilstrekkelig» bemanning jfr. bemanningsnormen. I løpet av disse 5,5 timene skal det i tillegg avvikles pauser, avdelingsmøter/refleksjonsmøter, pedagogisk ledermøter, ev andre tverrfaglige møter, foreldresamtaler OG planleggingstid. Møtene er fordelt utover uka, men pauser og plantid avvikles daglig. Dette medfører at det er langt mindre tid enn 5,5 timer pr. dag at bemanningsnormen innfris. Avvikling av plantid I SFS 2201 (Arbeidstid barnehage) Punkt 3.2 står det «Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes for planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere». Denne avtalen ble sikret og skjerpet i Det er utarbeidet en nasjonal avtale/protokoll som påpeker at det er styrers ansvar å sikre at pedagogiske ledere får de minst fire timene de har krav på til planlegging i uken; samt at dersom planleggingstiden av ulike årsaker går tapt skal dette erstattes på et senere tidspunkt. Pedagognormen medfører mer tid til plantid. Krav til kompetanse og krav til plantid blir derfor et dilemma. Det er veldig ønskelig med kompetanse inn i barnehagen og behovet for planlegging er nødvendig for kvaliteten i barnehagen, men det medfører mindre bemanningstetthet i store deler av dagen. Krav, ønske om kvalitet og praksis harmonerer derfor ikke. Oppsummert trengs det flere folk inn i barnehagen, slik at pedagognormen og bemanningsnormen ivaretas hele dagen, ikke bare en kort periode midt på dagen. Andel minoritetsspråklige barn Vonheim barnehage har pr. 15.desember 2018 til sammen 53 barn, 17 barn er minoritetsspråklig, dvs. at 32 % av barna har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Fylkesmannen peker på dette i sitt kommunebilde av barnehagene i Rennebu og sier at andelen er høy sammenlignet med mange andre kommuner i Trøndelag. Det samlede antallet (17 stk) er imidlertid for lite til at kommunen omfattes av nasjonal tilskuddsordning på området. Fra høsten 2019 har barnehagen tilnærmet fulle barnegrupper. Dette gjør at vi har begrensede muligheter for å iverksette tiltak opp mot denne gruppen; både opp mot barna og også når det gjelder barnehage/hjem-samarbeidet. Vi ser imidlertid at det er flere tiltak som kunne vært Side 25 av 27 86

83 gjennomført for denne gruppen, ikke minst med tanke på språkutvikling. Veien videre I følge «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering » skal regionale ordninger for kompetanseutvikling for barnehage etableres og videreutvikles. Den regionale ordningen, REKOM er i etableringsfasen, en ordning som skal legge til rette for et styrket samarbeid om kompetanseutvikling mellom barnehagemyndigheter, barnehageeiere, universiteter og høgskoler, fylkesmennene og eventuelt andre aktører. I REKOM skal bidra til en felles retning og forutsigbarhet for aktørene ved at det etableres fylkesvise samarbeidsforum der aktørene blir enige om en langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehager i tilhørende regioner (kompetansenettverk). Dette betyr konkret at alle midlene som fylkesmannen tidligere har hatt ansvar for, slik som kompetansemidler, tilretteleggingsmidler for studier, fagbrev, og midler til ulike nettverk skal utbetales til samarbeidsforumet til kompetansenettverkene. Fylkesmannen i Trøndelag er i gang med opprettelse av samarbeidsforum og regionale kompetansenettverk, og disse er operative fra Samarbeidsforum er det øverste beslutningsorganet. Det er ti kompetansenettverk i fylket, og hvert av disse er representert i forumet. Kommunene i Gauldalsregionen fortsetter som et kompetansenettverk i den regionale ordningen for kompetanseutvikling. I 2019/2020 arbeides det med å utarbeide en overordnet og langsiktig plan for ordningen på fylkesnivå, samt en egen langsiktig kompetanseutviklingsplan for kompetansenettverket Gauldalsregionen. Dette betyr at barnehagene i Rennebu må forholde seg til kompetanseutviklingsplanene for fylket og Gauldalsregionen. Alle barnehagene i Gauldalsregionen gjennomfører våren 2019 «Ståstedsanalysen»; en analyse av barnehagens praksis på barnehagens innhold og oppgaver. Denne analysen danner utgangspunkt for utviklingstiltak som skal gjennomføres i barnehager/kommuner i Gauldalsregionen i årene framover. I tillegg til dette vil barnehagen i Rennebu fortsette arbeidet med implementering av ny rammeplan; samt det tverrfaglige utviklingsområdet «Foreldrerollen» som vi så vidt er i gang med. Prioriterte utviklingsområder barnehageåret 2019/2020 Implementering av Rammeplan for barnehagen. Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen (sammen med Gauldalsregionen). Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune). Glimt fra aktiviteter gjennom barnehageåret På skogstur nedenfor Vonheim barnehage. Side 26 av 27 87

84 Skolestarterne ved begge barnehage hadde en fantastisk opplevelse da de var på besøk til Trollheimen Husky. Barna fra Voll barnehage overnattet i lavvo uten mammaer og pappaer, og var kjempemodige. De spiste masse god mat, lekte i og med snø, busker og trær, lassokasting, og kosa med hundene. Her får de en flott kjøretur med hundespann innover myrene. Barnehagedagen 2019 med tema «Jeg lurer på?» ble også markert i Rennebu. Det ble lagt til rette for oppgaver og aktiviteter til både å undre seg over og finne praktiske løsninger på. Så artig å være forskere sammen! Før jul hadde førskolebarna juleverksted sammen med dagsenteret og sykehjemmet. De laget pepperkaker, julekort og julelenker. Side 27 av 27 88

85 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/785-1 Saksbehandler: Nina Rise Oddan Saksnummer Møtedato Utvalg 11/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunestyret Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen Innstilling HOO tilrår kommunestyret å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene i Rennebu Følgende utviklingsområder prioriteres fra høsten 2019: Barnehagene: Implementering av Rammeplan for barnehagen Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen Foreldrerollen Skolen: Grunnleggende ferdigheter: - Lesing - IKT som pedagogisk læringsverktøy - Regning ny undervisningsmetode i matematikk Foreldrerollen Ledelse av kompetanseutvikling Engelsk Som barnehage- og skoleeier vil kommunestyret legge til rette for og støtte barnehage- og skolelederne i deres utøvelse og ledelse av den profesjonelle utviklingen innenfor de prioriterte utviklingsområdene på de ulike enhetene. Vedlegg 1 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu Bakgrunn for saken Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu er et resultat av samarbeid mellom barnehagene og skolen. Felles satsinger, stor grad av samhandling og fokus på et 89 Side 1 av 3

86 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 helhetlig oppvekstløp, bidrar til å utvikle barnehagene og skolen i samme retning. Planen bygger på både statlige og kommunale føringer. I følge «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering » og stortingsmelding «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen» skal det etableres regionale ordninger for kompetanseutvikling for barnehager og skoler. Det er ti kompetansenettverk i Trøndelag, og Rennebu er med i kompetansenettverket «Gauldalsregionen». Ordningen skal bidra til en felles retning og forutsigbarhet for de ulike aktørene (barnehage- og skoleeiere, universitet og høgskoler, fylkesmenn etc) ved at det etableres fylkesvise samarbeidsforum der aktørene blir enige om en langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehager og skoler i tilhørende regioner. Midlene gjennom denne ordningen skal brukes til etterutdanning, ikke videreutdanning, og skal favne så mange ansatte som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling i barnehagen og skolen. I 2019/2020 arbeides det med å utarbeide overordnet og langsiktig plan for ordningen på fylkesnivå innen barnehageområdet, samt egne langsiktige kompetanseutviklingsplaner for Gauldalsregionen innenfor både barnehage- og skoleområdet. Dette betyr at barnehagene i Rennebu må forholde seg til kompetanseutviklingsplanen for fylket og Gauldalsregionen, og skolen til Gauldalsregionen sin plan. «Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu » er en naturlig oppfølging av rapport over tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu, Eier melder, deg forteller fra barnehagene og skolen i Rennebu «Eier melder, deg forteller» oppsummerer med følgende utviklingsområder for videre arbeid: Prioriterte utviklingsområder i barnehagene Implementering av Rammeplan for barnehagen. Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen (sammen med Gauldalsregionen). Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune). Prioriterte utviklingsområder i skolen Grunnleggende ferdigheter: - Lesing - IKT som pedagogisk læringsverktøy - Regning ny undervisningsmetode i matematikk (i samarbeid med Oppdal og Melhus). Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune). Ledelse av kompetanseutvikling (sammen med Gauldalsregionen). Engelsk (sammen med Gauldalsregionen). Fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket står sentralt og vil påvirke arbeidet med de ulike utviklingsområdene i skolen. Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu beskriver kompetanseutviklingstiltak som iverksettes i forhold til disse utviklingsområdene. Planen er drøftet med tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet. 90

87 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Vurdering Barnehagene og skolene i Rennebu har utarbeidet et felles verdigrunnlag Det lokale fotavtrykk og har egne og felles utviklingsområder som legger grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Felles utviklingsområde styrker fellesskapet og samhandlingen mellom barnehagene og skolen, og bidrar til å utvikle enhetene i samme retning. Samtidig gis det rom for lokale tilpasninger på den enkelte enhet. En god barnehage og skole krever kompetente ledere og en faglig reflektert personalgruppe. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen og skolen oppfyller sine samfunnsmandat i tråd med barnehagens og skolens formål, innhold og oppgaver. Internasjonale studier viser at dersom skoleeiere på kommunenivået støtter rektorenes ledelse av den profesjonelle utvikling på hver enkelt skole, vil det bidra positivt ut på skolene. Den gode barnehage- og skoleeier går foran, og tar ansvar for utviklingen av sine ledere i et klima kjennetegnet av mestring og tillit. 91

88 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene i Rennebu