PROSJEKTRAPPORT «PÅ SPOR ETTER RØDREVEN»

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT «PÅ SPOR ETTER RØDREVEN» 1 17 ET SAMARBEIDSPROSJEKT KNYTTET TIL RØDREVEN SOM NØKKELART I ØKOSYSTEMER MED RYPE, SKOGSFUGL, HARE OG RÅDYR JAKT FORVALTNING FORSKNING

2 BAKGRUNN Etter innspill fra grunneierne gjennomførte NJFF-Hedmark et forprosjekt med planlegging og utredning i 8 og 9. Dette for å se om det var realistisk å gjennomføre et prosjekt knyttet til jakt på rødrev for å se hvilken innflytelse dette kan ha på predasjon av rype, skogsfugl, hare og rådyr. Prosjektet var knyttet opp til eksisterende «Rypeprosjekt», inkludert «Taksering av skogsfugl og rype» og «Viltsporregistering», samt andre pågående prosjekt i samarbeid med Høgskolen i Hedmark (Innlandet), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet. I tillegg har det vært et sterkt ønske å framskaffe gode erfaringsdata fra et godt tilrettelagt tilbud som virker attraktivt for de som ønsker å utøve jakt eller fangst av pelsvilt. NJFF-Hedmark startet opp med en «light» versjon av prosjektet 1. januar 1. Dette for å få de praktiske forholdene på plass, samt høste erfaringer med den prosjektplanen som ble laget. Fra 15. juli 1 ble prosjektet kjørt i gang for fullt, og det var i utgangspunktet et femårig prosjekt som skulle gå fram til 15. april 15. I 15 ble prosjektperioden utvidet til å gjelde til 15. april 17. Med bakgrunn i ny kunnskap om rødrevens betydning som nøkkelart i ulike økosystemer satte prosjektet seg noen mål: Å utvikle og teste mer attraktive tilbud for jakt og fangst av blant annet rødrev i stor skala. Samle erfaringer om hvordan kampanjepreget innsats kan organiseres for å øke uttaket av enkelte viltarter. Å måle effekten av økt uttak av rødrev på et utvalg av andre viltarter. Å øke kunnskapen blant grunneiere og jegere om rødrev og betydningen av rødrev som nøkkelart i ulike økosystemer. At de rever som blir felt skal være til disposisjon for undersøkelser og forskning. Finne tilbake til den sosiale og spennende opplevelsen jakt på rev i ulike former er. Utvikle kunnskap til støtte for en bærekraftig viltforvaltning der man på et tilstrekkelig stort areal ønsker å beskatte rev for over tid å kunne måle hvilken innflytelse dette vil ha på bestander av rype, skogsfugl, hare og rådyr. Stimulere til økt interesse for jakt og fangst av rødrev og annet pelsvilt blant jegere og grunneiere i et større område. Samle erfaringer med alternative forvaltningsløsninger og utarbeide forvaltningsråd som bidrar til økt interesse for jakt og fangst av rødrev og annet pelsvilt. GJENNOMFØRING Jaktbart areal: I henhold til avtaler som ble gjort med grunneiere/rettighetshavere i kommunene Stange, Hamar, Løten, Elverum, Åmot, Trysil og Engerdal i Hedmark fylke. Til sammen nesten 5 millioner dekar. Markedsføring og omtale: Egen hjemmeside under NJFF-Hedmark nettportal med regelmessige oppdateringer Presentasjon og omtale i media Foredrag og spredning av informasjon om prosjektet NJFF-Hedmarks medlemsblad «Jakt og fiske i Hedmark» og NJFFs medlemsblad «Jakt & Fiske» Egen «stand» med aktiviteter under Jakt- og Fiskedagene på Skogmuseet i Elverum 1-17

3 Prosjektet mottok NJFFs «viltstellpris» på Landsmøtet i 15 Kurs, opplæring og aktiviteter: NJFF har utviklet og gjennomført kurs, opplæring og aktiviteter som ble intensivert i prosjektperioden. En mengde kurs i forskjellige jaktmetoder på rødrev har blitt arrangert, både i Hedmark og i andre deler av landet. Eget hijaktkurs-opplegg har blitt utviklet, samt det samme om mårfangst. Lokale aktører som lokalforeninger i NJFF og lokal grunneier, involveres og motiveres til å skape aktivitet. Svært mange aktiviteter og kursopplegg har blitt arrangert i samarbeid med lokalforeninger i NJFF og grunneiere. Prosjektledelse: Det ble fra starten av opprettet en prosjektledelse bestående av representanter for grunneiere, forskning og NJFF med ansvar for gjennomføring av prosjektet. Noen utskiftninger har det vært gjennom prosjektperioden: - Bjørn Næss og Øivind Løken (ledere) - Håkon Solvang og Tomas Willebrand fra Høgskolen i Hedmark (Innlandet) - Nina Eide fra NINA - Webjørn Svendsen fra NJFF - Jørgen Nermo fra Romedal og Stange allmenning - Roar Lundby og Christian Dufseth fra NJFF-Hedmark har vært prosjektledere og sekretærer for prosjektledelsen Praktisk gjennomføring/logistikk: Det har blitt felt rødrev ved tradisjonell jakt og fangst Prosjektet har utbetalt en godtgjørelse for data om hver rev som er felt eller fanget innenfor prosjektområdet Lokale mottak: Lokale mottak ble opprettet i hvert område. Rev og data fra jakt og felling har blitt levert til lokalt mottak som har sortert og loggført opplysninger. Nødvendige opplysninger har vært basert på et skjema som er fylt ut av jeger. Unikt nummer på skjema skal ha hatt samme unike nummer som merkelappen som ble festet på reven for identifikasjon. Data/skjema ved lokale mottak har blitt oversendt prosjektleder som har samlet og lagret alle data i sentral database. Sentralt mottak: Rev til pelsing og forskning har blitt samlet lokalt og kjørt til sentralt mottak ved behov. Sentralt mottak har flådd rever med god pelskvalitet og ivaretatt disse med henblikk på salg. Salg av reveskinn. Lagring og merking av rev som har blitt distribuert til forskning. Ordning for avfallsdeponering på Norsk Protein i Trehørningen. Revepass: Revepasset har vært prosjektets «jaktkort». Har blitt solgt lokalt og på NJFF-Hedmarks kontor i Elverum. Jegere med gyldig jegeravgift har kunnet kjøpt revepass til kr.,-. Av disse har kr.

4 15,- tilfalt prosjektet, mens kr. 5,- har vært provisjon til selger. For felte rev og data om hver felt rev som har blitt levert til prosjektet, har jegere mottatt kr. 3,- i godtgjørelse. Ulike ordninger lokalt om jegere kunnet ha jaktet rev med kun «revepass» som jaktkort, eller om de har måttet ha eget lokalt jaktkort i tillegg. Premiering: I 1, 11 og 12 ble det trukket ut premier til en verdi av kr. 5.,- pr/år til jegere som hadde kjøpt «revepass». Etter 13 ble dette fjernet av prosjektledelsen pga. kostnadene. Avtaler/skjemaer: Det ble ved prosjektstart utarbeidet egne samarbeidsavtaler for jaktrettshavere (grunneier/forening), Høyskole/forskningsinstitusjoner, samt revepass for deltakende revejegere. Revepass:

5 Skjema som jegere har fylt ut på lokale mottak:

6 Avtale mellom prosjektet og jaktrettshaver:

7

8 RESULTATER Samlet for alle områder: Totalt for alle områder i hele prosjektperioden ble det levert inn 4.33 rødrever til prosjektet (Tabell 1). Totaloversikten fordelt på ulike år ser man nedenfor. Prosjektet ble avsluttet våren 17, slik at tallene for 17 kun er fra 1. januar til 15. april. 1 var et oppstartsår, og alle områdene var ikke med hele dette året. Åmot ble ikke med i prosjektet før i 11. 1* * SUM Engerdal Løten Stange Vang Elverum Åmot Trysil SUM Tabell 1: Totalt felt rev 1-17 i de ulike områdene fordelt mellom år. «Halv sesong» i 17, og delvis i 1. Deler man inn alle revefellingene på ulike jaktformer, ser man at det felles desidert flest rev ved hjelp av åte (Figur 1). Totalt rever er felt under åtejakt. Det felles også mye rev ved hjelp av hunder og lokkejakt. Viktig å merke seg at jegerne har krysset av for både «drivende hund» og «hijakt» i de tilfellene hvor en revestøver har jaget rev inn i hi, og jegerne feller reven etterpå ved hjelp av hihund. Derfor blir antall fellinger i figurene som viser jaktformer høyere enn faktisk antall fellinger. Antall felt rev pr. jaktform 1-17 Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 1: Antall felt rev pr. jaktform N = 4.31.

9 Prosent Prosentvist antall fellinger pr. år fra de 4 jaktformene åtejakt, drivende hund, hijakt og lokkejakt viser at flere rever blir felt ved hjelp av hunder ved prosjektslutt enn ved prosjektstart (Figur 2). Åtejakt er «størst» alle årene, selv om den også varierer fra år til år. Felt rev pr. utvalgte jaktform Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 2: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform Jaktåret på rev går som kjent fra 15. juli 15. april. Ved å sammenstille dataene for hvilke måneder revene blir felt, ser vi at det felles flest rev i november, desember, januar, februar og mars (Figur 3). I juli, august, september og oktober blir det felt et jevnt, lavt antall rev, før det øker fra november. I april felles det lite rev. Erfaringsmessig blir det felt flest rev etter nyttår, da åtejakta er på sitt beste og jegerne har «fri» fra jakt på annet vilt og bruker mer tid til revejakt. Dette viser også våre resultater tydelig. Husk at tallene fra 17 ( ) også er med i datagrunnlaget her, noe som gir flere fellinger i denne perioden. På en annen side ble ikke alle områdene «skikkelig» med i prosjektet før høsten 1, så tallene er representative for hvordan situasjonen er Antall felt rev i ulike jaktmåneder i alle områder 1-17 n = Figur 3: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene. 66 % av revene er felt med rifle, mens 34 % ble felt ved bruk av hagle (Figur 4). Under bl.a. åtejakt og lokkejakt bruker de fleste jegere rifle, mens det i hovedsak brukes hagle under jakt med hund.

10 Våpentyper n = % 34 % Hagle Rifle Figur 4: Våpentyper brukt under fellingene oppgitt i prosent. Et flertall (56 %) av de felte revene var hannrever (Figur 5). Felt rev fordelt på kjønn n = % 56 % Hannrev Tisper Figur 5: Felt rev fordelt på kjønn oppgitt i prosent. Jegerne har krysset av om reven de har felt er < 1 år (valp) eller > 1 år (voksen). Dette er ingen enkel øvelse selv om vekta er kjent, og det blir en subjektiv vurdering av hver enkelt jeger. Et flertall av de felte revene er vurdert som voksne (Figur 6). Alder på felt rev n = % 43 % Valper Voksen Figur 6: Alder på de felte revene oppgitt i prosent.

11 I snitt veier en rev 6, kg., og snittvektene er stabile fra år til år (Tabell 2). Snittvekt 1 5,8 11 6, , ,9 16 6,2 17 6,1 Snitt 6 Tabell 2: Gjennomsnittlig vekt på rev fordelt på ulike år. Ser man på gjennomsnittsvekter på revene i de ulike områdene, finnes de letteste revene i Engerdal (Figur 7). Kanskje ikke overraskende, da denne kommunen er lavt befolket og har «skrinn mark» med relativt lav byttedyrbestand. Mer overraskende er det da at nabokommunen Trysil har de tyngste revene, som også har de nevnte trekkene som Engerdal. Som kjent er Trysil en av Norges største hyttekommuner. Fører mattilgangen fra de store hytteområdene i Trysil til at revene er i godt hold? 6,8 6,6 6,4 6,2 6 5,8 5,6 5,4 Gjennomsnittsvekt på felt rev 1-17 i ulike områder 5,2 Engerdal Løten Åmot Heradsbygd Vang Stange Trysil Figur 7: Snittvekt på rev i ulike områder i Hedmark. Antall skabbrever synes å variere en del fra år til år (Figur 8). «Toppåret» var i 13, hvor over 6 % av revene var registrert med skabb.

12 Prosent Prosentvis andel skabbrever n = Figur 8: Prosentvis andel skabbrev fordelt på år. Lokale resultater: Engerdal I Engerdal er åtejakta framtredende, men det felles også mye rev ved hjelp av hunder (Figur 9). Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Engerdal Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 9: Antall felt rev pr. jaktform i Engerdal N = 919. De 3 mest populære jaktformene i kommunen er relativt stabile (Figur 1). Det felles svært få rever med lokkefløyte i kommunen.

13 Prosent Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Engerdal Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 1: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Engerdal I Engerdal felles det forholdsvis lite rev fram til november, før det tar seg kraftig opp (Figur 11). I januar felles det flest Antall felt rev i ulike jaktmåneder Engerdal 1-17 n = 8 Figur 11: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Engerdal. Løten I Løten er også åtejakt populært, men her felles det også et betydelig antall rev ved hjelp av andre jaktformer (Figur 12).

14 Prosent Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Løten Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 12: Antall felt rev pr. jaktform i Løten N = 716. I Løten økte hunde- og lokkejakta fram til og med 14, før det igjen avtok (Figur 13). I 17 ble over 7 % av revene felt på åte. Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Løten Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 13: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Løten I Løten blir det, sammenlignet med de andre områdene, felt relativt mange rever i juli (Figur 14). Dette kommer nok av ivrige lokkejegere som benytter nyslåtte grasjorder til å prøve lokkefløyta i denne kommunen. Men som hos de andre områdene, er det etter jul at hovedvekten av revene felles, mens det i april omtrent ikke blir felt rev.

15 Antall felt rev i ulike jaktmåneder Løten 1-17 n = Figur 14: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Løten. Stange Åtejakta er størst i Stange, men også her felles det mye rev ved hjelp av andre jaktformer (Figur 15). Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Stange Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 15: Antall felt rev pr. jaktform i Stange N = 9. I Stange har åtejakta sunket gjennom prosjektperioden, mens hundejakta har økt i prosentvist antall fellinger (Figur 16). I 17 ble det felt flere rev med drivende hund enn fra åte.

16 Prosent Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Stange Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 16: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Stange I Stange blir det felt flere og flere rever utover i sesongen til mars, før antallet synker betraktelig i april (Figur 17) Antall felt rev i ulike jaktmåneder Stange 1-17 n = 911 Figur 17: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Stange. Vang I Vang er åtejakt desidert mest populær, men det felles også en del rev ved hjelp av hunder (Figur 18).

17 Prosent Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Vang Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 18: Antall felt rev pr. jaktform i Vang N = 712. Ser man på tallene prosentvis, fikk åtejakta en tydelig nedgang i 14 (Figur 19). Men den tok seg betydelig opp igjen, og i 17 sto åtejakta for hele 96 % av fellingene. 1 1 Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Vang Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 19: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Vang I Vang ser man samme tendens som i flere andre områder for hvilke måneder revene felles (Figur ). Fra november til mars felles det et høyt antall rev, noe som selvsagt kommer av at åtejakta er populær i denne bygda.

18 Antall felt rev i ulike jaktmåneder Vang 1-17 n = Figur : Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Vang. Elverum I Elverum (Heradsbygda) er åtejakta størst, men her felles det også en del rev ved hjelp av lokkejakt, posteringsjakt, bås og som «bifangst» (Figur 21). Sammenlignet med alle andre områder er hundejakt lite utbredt, noe som trolig skyldes faste ulverevir øst for Glomma i Heradsbygd. Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Heradsbygd Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 21: Antall felt rev pr. jaktform i Elverum N = 265. Åtejakt har økt i popularitet i årene prosjektet har pågått (Figur 22). I 17 ble 95 % av revene felt på åte. Hundejakta er så godt som ikke-eksisterende.

19 Prosent Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Heradsbygd Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 22: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Heradsbygd I Heradsbygd felles det flest rev etter jul, bortsett fra i april (Figur 23) Antall felt rev i ulike jaktmåneder Heradsbygd 1-17 n = 246 Figur 23: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Heradsbygd. Åmot I Åmot ser man samme tendens som i flere andre områder (Figur 24). Åtejakta er desidert størst, mens det felles en del rev ved hjelp av hunder, postering, lokk og som «bifangst». Åmot ble ikke med i prosjektet før i 11.

20 Prosent Antall felt rev pr. jaktform i Åmot Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 24: Antall felt rev pr. jaktform i Åmot N = 359. Fordelt på år ser man at de utvalgte jaktformene er stabile i Åmot (Figur 25). Felt rev pr. utvalgte jaktform i Åmot Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 25: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Åmot I Åmot har det blitt felt flest rev i januar og mars og relativt få før jul (Figur 26).

21 Antall felt rev i ulike jaktmåneder Åmot n = Figur 26: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Åmot. Trysil Trysil skiller seg ut fra de andre områdene ved at det felles flest rev ved hjelp av drivende hund (Figur 27). Åtejakt og hijakt fører også til mange fellinger. Antall felt rev pr. jaktform 1-17 i Trysil Bifangst Posteringsjakt Bås/felle Sporingsjakt Klapp/drivjakt Lokkejakt Hijakt Drivende hund Åtejakt Figur 27: Antall felt rev pr. jaktform i Trysil N = 1. De utvalgte jaktformene varierer fra år til år i Trysil (Figur 28).

22 Prosent Felt rev pr. utvalgte jaktform 1-17 i Trysil Åtejakt Drivende hund Hijakt Lokkejakt Figur 28: Prosentvis felt rev av totalt felt pr. utvalgte jaktform i Trysil Revejakta i Trysil tar seg opp fra november, og det felles bra med rev til og med mars (Figur 29) Antall felt rev i ulike jaktmåneder Trysil 1-17 n = 388 Figur 29: Felt rev fordelt på de ulike jaktmånedene i Trysil. DISKUSJON/ERFARINGER Vi har gjort oss svært mange erfaringer rundt det å drive et så stort prosjekt gjennom flere år og mye kan diskuteres rundt de forskjellige momentene i prosjektet. I det følgende skal vi prøve å oppsummere noen av våre viktigste erfaringer, både rundt selve jaktutøvelsen og driften av prosjektet. Motivere til revejakt Gjennom prosjektet har vi forsøkt å øke interessen rundt revejakt og motivere flere jegere til å jakte mer rev. Dette har blitt gjort ved målrettet fokus på informasjonsspredning, rekruttering, kurs, opplæring og aktiviteter rundt rødrev og jakt på rev. Vi har blant annet brukt disse argumentene i denne sammenhengen:

23 Lett tilgjengelig Liten kostnad Lang jakttidsramme Mange ulike jaktformer Sosialt Spennende og krevende jaktobjekt Vi mener selv vi har lykkes godt med å gjøre revejakt mer populært med å sette fokus på en del jaktformer som ikke var så vanlig mange steder tidligere. Jaktformer Generelt for alle jaktformer ser vi en klar tendens til at det i hvert eneste område som har deltatt i prosjektet er såkalte «revespesialister», dvs. jegere som står for en relativt høy andel av de felte revene hvert eneste år. Dette er ofte dedikerte jegere, som gjennom erfaring har blitt svært gode og effektive revejegere innenfor en eller flere jaktformer på rev. Lokkejakt Denne jaktformen synes å ha blitt mer populær de siste årene på grunn av økt fokus. Særlig «profilerte» jegere som Ulf Lindroth, Tor Ola Dehli og Kristoffer Clausen har bidratt til dette gjennom filmer, kurs, m.m. Vår oppfatning er at det særlig er yngre jegere som prøver seg på lokkejakt. Resultatene våre kan ikke sies å gjenspeile det økte fokuset på lokkejakt i særlig stor grad, men i noen områder felles det en del rev på lokk. Og det varierer fra år til år. Lokkejegerne er nok mest effektive de par første jaktmånedene (juli og august), da det felles en del ungrever på lokk på nyslåtte grasjorder. Vi har inntrykk av at mange jegere prøver lokkejakt gjennom sesongen, men er mer usikker på hvor effektive de er. Åtejakt Ikke overraskende er det åtejakt som er den jaktformen som feller desidert flest rev. Dette gjelder i alle områder, bortsett fra i Trysil. Åtejakt er godt innarbeidet blant jegere, og med dagens teknologiske utstyr som MMS-kameraer, belysning og åtevarslere, blir også åtejegerne svært effektive der jegerne bor slik til at de kan ha åtet utenfor huset. Erfaringene fra prosjektet viser at det blant åtejegerne er en del «ildsjeler» som skyter mange rever fra gluggen pr. sesong. Med dagens høye hjorteviltbestander er også tilgangen til åte god for de aller fleste. Jakt med hund Etter en bevisst satsning på jakt med hund (drivende hund og hihund), er vårt inntrykk at disse jaktformene har økt i popularitet. Særlig har vi sett en tendens til at mange yngre jegere har fått interesse for hundejakt på rev og skapt egne «jegermiljøer»/gjenger som møtes i helgene for å jakte rev. Dette har også skapt økt bevissthet rundt å avle og trene fram gode hunder til å gjøre jobben både såkalte revestøvere og ulike hihundraser. Det er liten tvil om at hundejakt på rev er en effektiv jaktform. Bås Båsfangst er lite utbredt i områdene som har deltatt i prosjektet, og er absolutt en fangstform som har et mye større potensial. Kun 34 rever er registrert som båsfangstet i alle områder i hele prosjektperioden.

24 Andre jaktformer Som resultatene viser, blir det felt lite rev ved bruk av klappjakt, drivjakt, sporingsjakt, posteringsjakt og som «bifangst». Dette er jaktformer som er lite utbredt. Men det felles noe rev under posteringsjakt og som «bifangst». «Bifangst» er at rev blir felt som en tilfeldighet under jakt på annet vilt, og særlig under bukkejakt på rådyr og ordinær rådyrjakt er dette mest vanlig. Prosjektgjennomføring Lokal premiering er viktig for jegerne fellingshonoraret Ikke hatt fokus på «skuddpremie» - unngått negativ omtale Utfordrende å opprettholde «trykket» i et prosjekt som går over så mange år. Særlig gjelder dette ressurser og dugnad. Rutiner, m.m. kan gli litt ut enkelte plasser. Grunneiere og rettighetshavere har sett nytten av prosjektet og gitt positive tilbakemeldinger Nyttig med lokale mottak hvor revene kan leveres og blir tatt hånd om. Særlig med tanke på avfallshåndtering. Revene har blitt brukt til noe nyttig forskning/skinn Avslutning Vi har med denne rapporten sammenstilt og oppsummert de viktigste resultatene fra prosjektet sett med «jegerøyne». Gjennom prosjektperioden har data fra prosjektet og prøver fra rødrever blitt brukt i en rekke utgivelser i student- og forskningsmiljøer. Det har vært et spennende prosjekt som alle har lært mye av. NJFF har brukt kunnskapen både inn mot myndigheter og i ulike satsinger fra NJFF for å øke interesse, kunnskap og jaktinnsats i andre deler av landet. Alle prøvene som er gjort tilgjengelig for overvåking og forskning har også bidratt til mer interesse for rødreven i forskningsmiljøer. Dette vil vi ha nytte av i mange år framover også. Elverum, april 19 Christian Dufseth NJFF-Hedmark