Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensurveiledning SOS1002, vår 2013"

Transkript

1 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte definisjoner kan også godtas. Gode eksempler er et pluss a) Avhengig variabel Avhengig variabel (Y): Den variabelen vi vil forklare variasjonen i. I en årsaksanalyse er dette virknings- eller effektvariabelen. b) Indirekte effekt Indirekte effekter (i årsaksmodeller): (X Z Y). En effekt via en mellomliggende variabel. Her forventer vi et eksempel. c) Enighetssyndromet Enighetssyndromet: Eller «Ja»-effekten, er tendensen til å si seg enig i ethvert spørsmål. Dette er en systematisk feilkilde som truer validiteten. d) Intern konsistens Intern konsistens: En type reliabilitet som oftest måles med Crombachs alfa. Dette gjelder sammensatte mål, spesielt skalaer. Bør utdypes med at dette bygger på korrelasjonen mellom indikatorene (items) som inngår i skalaen. e) Instrumenteffekt Instrumenteffekter (reaktivitet, kontrolleffekt): Omfatter Hawthorne-effekten og placeboeffekten i medisinske eksperimenter. I begge tilfeller er det selve deltakelsen i eksperimentet som påvirker Y, i tillegg til den eksperimentelle variabelen X. f) Klyngeutvelging Klyngeutvelging: Skjer i to eller flere trinn. Først trekkes et utvalg av klynger eller primære utvalgsområder. Deretter trekkes et utvalg av enheter fra hver av disse klyngene ved enkel tilfeldig trekking. Teknikken krever en liste over populasjonen i de primære utvalgsområdene. g) Dynamisk observasjon Dynamisk observasjon: Dynamisk observasjon brukes i denne boka som samlebegrep på observasjon der observatøren forflytter seg sammen med de(n) observerte. Etablerte varianter er «work-along», der observatøren jobber (som lærling) sammen med de observerte, «goalong» eller «walk-along», der observatøren rusler sammen med de observerte og tar del i deres opplevelse av sted og tid (ofte kombinert med samtale underveis), og «shadowing», hvor observatøren henger i hælene på dem som observeres. h) Typologi Typologi er en skjematisk sammenstilling (eller klassifikasjon) av ulike analytiske kategorier, fenomener eller funn, gjerne i tilknytning til noen mer teoretiske dimensjoner. En firefeltstabell er en av de mest brukte formene for typologi i sosiologien.

2 Oppgave 2 a) Oppsummer kort hva krysstabellen viser Kvinner litt mer tilbøyelige enn menn til å tillate mange innvandrere fra fattige land utenfor Europa (65% vs. 60%). De eldre er noe mer negative til innvandring fra disse landene enn de to andre aldersgruppene. Forskjellen er størst blant kvinnene. Det siste kan tyde på et samspill mellom alder og kjønn i deres effekter på holdning til innvandring. Det vil være naturlig å nevne prosenttall her, eller beregne effekter basert på disse. b) I deltabellen for menn er kjikvadratet 7,69. Tyder dette på at sammenhengen mellom holdning til immigrasjon fra fattige land utenfor Europe og alder er statistisk signifikant for menn? Dette kan besvares på flere måter. Det mest fullstendige svaret er å sette opp trinnene i en kjikvadrattest fra statistiske hypoteser til konklusjon. Det er nok å gjøre dette for ett av spørsmålene b) og c). Trinn 1: H0: Det var ingen sammenheng mellom alder og holdning til innvandring blant norske menn i H1: Det var sammenheng mellom alder og holdning til innvandring blant norske menn i Trinn 2: Vi velger et signifikansnivå på 0,05 (eller 5%). Trinn 3: Finne kritisk verdi. Krever at en finner antall frihetsgrader (df): (k1-1)(k2-1). I vårt tilfelle en 2x3 tabell: (2-1)(3-1)= 2. Slår vi opp i tabellen på det valgte signifikansnivået (0,05) og df=2, finner vi at kritisk verdi er 5,99. Trinn 4: utvalgsverdien av kjikvadrat er oppgitt til 7,69. Trinn 5: Siden det observerte kjikvadratet (7,69) er større enn den kritiske verdien (5,99) må nullhypotesen forkastes. Dette betyr at sammenhengen mellom alder og holdning til innvandring for menn er statistisk signifikant, dvs. kan generaliseres til hele populasjonen. c) Gjennomfør en kjikvadrat-test for å finne ut om sammenhengen mellom holdning til immigrasjon og alder for kvinner er statistisk signifikant. Her kan de sammen trinnene som i b) settes opp, eller en kan gjøre det litt forenklet. Forskjellen er at kjikvadratet for kvinner må beregnes. Trinn 1-3 er som i oppgave b) bare bytt «menn» med «kvinner» i hypotesene.

3 Trinn 4. Beregning av kjikvadratet Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men studenten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene, og dokumentere resten slik at det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi et kjikvadrat i nærheten av det som beregnes av SPSS: 25,16. Trinn 5. Konklusjonen blir dermed den samme som for menn. d) Er korrelasjonen mellom holdning til immigrasjon og alder målt med Cramers V sterkere for menn enn for kvinner? Er Cramers V det beste korrelasjonsmålet i dette tilfellet? Her må Cramers V beregnes for menn og kvinner etter denne formelen: V 2 nk ( 1) Merk at det var trykkfeil i formelen til eksamen. Det korrekte kvadratrottegnet var ved en feil byttet med et summetegn. Dette ble opplyst på eksamen, men sensorene bør ta hensyn her hvis svarene tyder på at studentene ikke har fått med seg dette. Cramers V for menn er 0,098 og for kvinner 0,185 (beregnet av SPSS). Dette viser at sammenhengen mellom holdning til immigrasjon og alder ikke er sterkere for kvinner enn for menn. Det er omvendt i utvalget, men vi vet ikke om forskjellen i Cramers V er statistisk signifikant. De som har det siste poenget får et pluss her. Cramers V er ikke det beste korrelasjonsmålet her siden begge variablene er målt på ordinalnivå. Både gamma og tau-c ville vært et bedre valg.

4 e) Hvilken av de to regresjonsmodellene synes å være den beste? Det er to måter å besvare spørsmålet på. Gi et pluss for de som har begge to. Den første måten er å se etter «Sig. F-Change» i «model summary»-tabellen. Dette er en F-test av om de variablene som legges til i blokk 2 gir en statistisk signifikant fornedring i forhold til modellen i blokk 1. Siden signifikanssannsynligheten er 0,006 dvs. langt uten 0,05, tyder dette på at modell 2 er bedre enn modell 1. Det kan gis et pluss for de som vurderer om økningen i R2 fra modell 1 til modell 2 er av substansiell betydning. Den andre måter er å se på om samspillsleddet «edfem» har en statistisk signifikant effekt i modell 2. Vi ser at signifikanssannsynligheten er den samme som for F-testen. I dette tilfellet med bare en ny variabel (edfem) blir de to testene identiske. Konklusjonen blir at modell 2 er den beste, men økningen i R2 er ikke stor. f) Har kjønn sterkere effekt på holdning til innvandring enn utdanning? Dette besvares enklest ved å se på modell 1. Hovedpoenget er å se at kjønn har bare to verdier, mens utdanning har mange. Derfor nytter det ikke bare å sammenligne regresjonskoeffisientene. Hvis vi antar at forskjellen mellom de som har bare grunnutdanning og de som har utdanning på universitetsnivå er 10 år, blir effekten av utdanning i dette tilfellet på 10*0,032 = 0,32 mot 0,11 for kjønn. De standardiserte koeffisientene kan også benyttes og de gir det samme resultat. Hvis vi baserer svaret på modell 2 blir det mer komplisert på grunn av samspillet mellom kjønn og utdanning. La oss først finne kjønnsforskjellen for en vanlig utdanningslengde, f.eks. 14 år som også benyttes i g) nedenfor. Kjønnsforskjellen for de med null år utdanning er -0,265. Vi legger til 0,028*14 og får 0,127. Deretter må vi finne effekten av 10 års utdanning for menn og kvinner. For menn (der female=0) blir svaret regresjonskoeffisienten multiplisert med ti: 0,018*10 = 0,180. For kvinner blir resultatet: (0,018+0,028)*10 = 0,046*10 = 0,46. Dette tyder på at utdanning har størst effekt. Siden det er samspill kan det være et poeng å nevne at dette innebærer at de to variablene har felles effekter på holdning til immigrasjon som ikke kan splittes. Hvis en gjør alle disse beregningene kan de også benyttes i g) angående H1, og i h). g) I hvilken grad finner disse hypotesene støtte i resultatene fra regresjonsanalysen H 1 Kvinner er mer positive til innvandring fra fattige land utenfor Europa enn menn. H 2 Det er en negativ sammenheng mellom alder og holdning til innvandring. H 3 Det er samspill mellom kjønn og utdanning i deres effekter på holdning til innvandring. H1: Dette går klart fram av modell 1, mens overflatisk lesing av resultatene fra modell 2 gir motsatt resultat. Da gjelder det å være oppmerksom på at koeffisienten for kvinner i modell 2, -0,265, gjelder for de med null år utdanning, dvs. en gruppe som ikke eksisterer. For å gi et fornuftig svar må vi sette inn en vanlig utdanningslengde, f.eks. 14 år som tilsvarer videregående skole: -0,265+0,028*14 = -0,265 +0,392 = 0,127. Dette er i samsvar med resultatet fra modell 1. Altså H1 får støtte i begge modellene. H2: Her gjelder det å få med seg at de yngste er referansekategori og at deres koeffisient settes til 0. Siden koeffisientene til de to alderskategoriene i begge modellen er negative med økende tallverdi, får H2 støtte av resultatene fra analysen. Merk at det var en trykkfeil i hypotese 2. Ordene «holdning til» hadde falt ut. Studentene fikk muntlig informasjon om dette, men sensorene bes ta hensyn til eventuelle misforståelser her.

5 H3: Det korte svaret er ja, som kan begrunnes ved å vise til at regresjonskoeffisienten til samspillsleddet (edfem) er statistisk signifikant. Dette kan suppleres med en kort tolkning av hva samspillet vil si. Et lengre svar er å beregne kjønnsforskjellen ved valg av to utdanningslengder, f.eks. 10 og 20 år, eller effekten av utdanning for menn og kvinner. Det siste er enklest og vil også gi svaret på h). h) Beskriv effekten av utdanning på holdning til innvandring for menn og kvinner. Dette må baseres på modell 2. Nøkkelen her er å se at koeffisienten for utdanning i modell 2 (0,018), beskriver effekten av utdanning for de som har verdien 0 på female, dvs. menn. For å finne effekten for kvinner legges de to siste koeffisientene sammen: 0, ,028 = 0,046. Med andre ord er effekten av utdanning holdning til innvandring sterkere for kvinner enn for menn. Oppgave 3 a) I kvalitativ forskning brukes ofte såkalte casestudier. I sos1002-pensumboka (Tjora) settes dette opp mot utvalg basert på kriterier (kriterieutvalg): Beskriv kort disse to strategiene. Det er to grupper av strategier for å avgrense et prosjekt: enten ved å bruke én eller flere caser eller ved å plukke ut eller invitere deltakere til en undersøkelse ut fra spesielle kriterier, noe vi derfor kan kalle et kriterieutvalg (på engelsk «sample»). Valget mellom casestudie og kriterieutvalg må tas på bakgrunn av problemstillingen, hvor en røff hovedregel er å bruke casestudier for å generere kunnskap om selve casen (gjerne i tillegg til studiens deltakere), og kriterieutvalg for å studere noe som er knyttet til deltakerne (erfaringer, opplevelser, problemer og så videre), men som kan studeres uavhengig av en på forhånd eksisterende avgrensning. Et eksempel på et (snevert) kriterieutvalg har vi i mitt prosjekt om bruk av SMS (Tjora 2011), hvor jeg rekrutterte deltakere fra et kull studenter ut fra kravet om at de måtte ha brukt SMS for å kommunisere med andre i samme rom som dem selv. Skillet mellom dem som har brukt SMS på denne måten, og dem som ikke har det, er knyttet til dette prosjektet og ikke noe som eksisterer uavhengig av det. Målet med slike kriterieutvalg er å optimalisere deltakernes bidrag til å kunne svare på problemstillingen, slik at våre data (enten det er intervjuer, dagboknotater, observasjoner eller annet) har et best mulig empirisk «signal/støy-forhold», forhold mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Bruk av case er en svært utbredt form for avgrensning i kvalitative studier. En casestudie er en undersøkelse som benytter en allerede eksisterende grense for hva og hvem undersøkelsen inkluderer og ekskluderer. At man gjør en casestudie, er derfor et mulig svar på spørsmålet om avgrensning, og ikke på spørsmålet om hvilke datagenererings- eller analysevalg man gjør. I casestudier kan vi benytte alle mulige former for kvalitativ og kvantitativ datagenerering, intervjuer, observasjoner, surveyer, registerdatastudier 1, dokumentstudier og så videre, og gjerne (aller helst!) kombinasjoner av flere av disse. En case kan være en bedrift, avdeling eller organisasjon, en kommune eller et nærmiljø, et tiltak eller en tilstand, for å nevne noen typiske. 1 Studier hvor man benytter eksisterende kvantitative data, for eksempel fra trafikk på intranett.

6 b) Det finnes flere ulike strategier for generalisering i kvalitativ forskning. Redegjør kort for disse. I pensum (Tjora 2012) er det skissert tre former for generalisering i kvalitativ forskning: Naturalistisk generalisering: Man kan i rapporteringen av forskningen redegjøre godt nok for detaljene i det som er studert, til at leseren selv kan vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet for eksempel for leserens egen forskning. Moderat generalisering: Generalisering kan tenkes i en mer kvantitativ forstand, hvor det er opp til forskeren å beskrive i hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuell generalisering: Man kan ved kvalitativ forskning utvikle konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre tilfeller (caser) enn det (eller dem) som er studert. c) I observasjonsstudier kan ulike roller benyttes. Hvilke er disse? Redegjør for hvordan de kan brukes. En av de første diskusjonene av roller under observasjon er presentert av Raymond Gold (1958). Han redegjør for fire roller: fullstendig deltaker, observerende deltaker, deltakende observatør og fullstendig observatør. Begge de fullstendige rollene er å betegne som skjult observasjon, enten som deltaker på linje med alle de andre eller som fullstendig utenfor situasjonen, for eksempel med oversyn over et område eller med et skjult kamera. Observerende deltaker og deltakende observatør er begge åpne observatørroller, hvor de observerte vet at forskeren er observatør (deltakende observatør) eller at deltakeren også er forsker (observerende deltaker). Uansett om man har tatt en del beslutninger om hvilken rolle man skal ha og hvordan dette skal være informert om, kastes man som observatør inn i situasjonen slik den konstant utspiller seg i det miljøet man forsker i. Man kan derfor aldri ha 100 % kontroll over ens egen rolle og hvordan den kan komme til å endre seg i løpet av den tiden man gjør observasjoner. Rollen blir vanskelig å opprettholde, for eksempel fordi man blir dratt inn i situasjonen rett og slett fordi man er til stede, i alle fall som et medmenneske, og kan bli nødt til å «ta i et tak». I de fleste sammenhenger vil ulike former for involvering oppstå og variere betraktelig i løpet av observasjonsstudier. Jeg har tidligere foreslått interaktiv observasjon (Tjora 1997; 2009b: 212) i forbindelse med mine observasjoner i AMK-sentraler for å beskrive den kanskje mest utbredte formen for observasjon: Forskeren er i første omgang en ren observatør uten andre oppgaver, men kan inngå i ulike former for interaksjon (samtale, assistanse og lignende) ad hoc med dem man observerer for å begrense unaturligheten ved den passive observasjonsrollen. Det mye brukte begrepet deltakende observasjon (Gold 1958) signaliserer at forskeren i noen grad deltar i de observertes aktiviteter. Mange observatører oppfatter imidlertid at deres passive men synlige observasjon ikke kan

7 karakteriseres som «deltakende». I tillegg dekker det over det faktum at de observerte også engasjerer seg eller deltar i observatørens arbeid. Ved begrepet interaktiv observasjon legger vi vekt på at noe sosial interaksjon alltid vil finne sted mellom observatør og observert, i og med at situasjonen i sin natur er gjensidig. En beskrivelse av hvordan ulike former for interaksjon konkret har oppstått er en essensiell del av metoderedegjørelsen for observasjonsstudier, for eksempel i et metodekapittel. I tabell 2 går det således fram at synlige observatører vil være interaktive, i en bevegelse mellom å være mer aktiv eller mer passiv. Tabell 2 Observasjonsroller Observatør Synlig Skjult Aktiv Fullstendig deltakelse Interaktiv observasjon Passiv Fullstendig observasjon d) Hvordan kan disse rollene benyttes i en evaluering (dvs. en undersøkelse av kvalitet) av et kjøpesenter (som f.eks. Sirkus)? Her bør studenten tenke pragmatisk gjennom kjøpesenteret som et offentlig rom og muligheten da til å gjøre skjult observasjon. Det er helt OK om man i svaret har laget noen spesifikke begrensninger. Kreative innspill kan godt belønnes. e) Redegjør for etiske hensyn ved bruk av de ulike observasjonsrollene (i oppg c og d) Det er en del etiske betraktninger ved observasjonsstudier, knyttet til at man ofte opererer som en mer eller mindre involvert «gjest» i en sosial situasjon som man senere skal rapportere fra. Dersom man bruker lyd- eller videoopptak, er det ytterligere forhold som må diskuteres i forbindelse med beskyttelse av slike data. Som en generell regel er skjult observasjon etisk betenkelig i forskning, fordi det strider mot prinsippet om at personer skal vite at de deltar i forskning og ha mulighet til å trekke seg fra forskningsprosjektet. I offentlige rom er det imidlertid en aksept for at observasjon kan skje uten at det kreves at forskeren tar på seg den ofte umulige oppgaven det ville være å informere folk og gi dem en mulighet til å trekke seg. Men i noen sammenhenger blir det et spørsmål om hva som er offentlig og hva som er privat. Ved bruk av video vil det som regel ikke være tilstrekkelig å arbeide med det transkriberte materialet, men det blir nødvendig å "vaske" videoklipp for navn, for å kunne bruke selve videoklippene i analysearbeidet. Ved lydopptak er vanlig transkripsjon mulig. For å kunne analysere interaksjon fra videoopptak ble det nødvendig å kunne ta med videoklipp ut fra avdelingen, men da etter en redigering hvor pasientidentifiserbare ytringer ble fjernet. I begge prosjekter fikk den aktuelle sykehusavdelingen

8 anledning til å kontrollere transkripsjoner eller videoklipp for å sjekke at de var vasket for alle pasientdata. Som observatør kommer man nær dem man studerer. Ved lengre eller gjentatte observasjonsstudier skapes det både vennskap, forventninger og forpliktelser mellom forskere og dem som blir observert. Det som gjerne starter som profesjonelle (kjølige) relasjoner, utvikles ofte i ren automatikk til nærere relasjoner, med et visst nivå av gjensidig respekt og kanskje til og med vennskap. Å trekke seg tilbake fra feltarbeidet kan oppfattes som et svik mot dem man har studert og befunnet seg blant. Det finnes ingen helt klare svar på hvordan man skal håndtere dette. Ikke minst er det positivt å dele også mer teoretiske konsepter og ideer med deltakerne utover i prosjektet, og på den måten vise respekt for deres interesse og kapasitet.

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 a) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder

Detaljer

det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti

det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti Sensorveiledning Eksamen Høst 2014 SOS1002 Oppgave 1 a) Lineær sammenheng: Sammenheng mellom to variabler som stilisert kan tegnes som en rett linje b) Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg

Detaljer

Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått.

Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. DEL I: KVALITATIV METODE OPPGAVE 1 Relevant pensum for denne oppgaven er Ringdal (2013), kapitel 2. Dette er en noe åpen oppgave, hvor

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2009 Eksamenstid:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Sensorveiledning SOS1120 vår

Sensorveiledning SOS1120 vår Sensorveiledning SOS1120 vår 2003 1 Oppgave 1: a) MÅL: Test av evne til å vurdere samsvaret (validiteten) mellom en operasjonell definisjon og en teoretisk variabel. Spørsmålet måler et sentralt aspekt

Detaljer

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003 Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVSOS107 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 18. mai 001 Eksamenssted: Idrettsbygget

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0? Forelesning 9 Kjikvadrattesten Kjikvadrattesten er den mest benyttede metoden for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005. SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936 Forelesning 4 Populasjon og utvalg Generalisering -Estimering av feilmarginer -Statistisk testing av hypoteser Populasjon ca. 0000 studenter ved NTNU Måling Trekke utvalg (sampling) Utvalg på 500 (sample)

Detaljer

Median: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer

Median: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer Sensorveiledning Eksamen vår 2015 SOS1002 Oppgave 1 a) Standardavviket. Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadratrot til variansen. b) Minste kvadraters metode (OLS): En

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 HØSTEN 2010 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Ansvarlig faglærer:

Detaljer

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

Forelesning 10 Kjikvadrattesten verdier Forelesning 10 Kjikvadrattesten To typer av statistisk generalisering: Statistisk hypotesetesting Statistiske hypoteser (H 0 og H 1 ) om populasjonen Finner forkastningsområdet for H 0 ut fra en

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 VÅREN 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid:

Detaljer

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer) EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS4020 - KVANTITATIV METODE ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 20 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Opplysninger bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen faller

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2010 I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Faglig kontakt under

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode i humaniora og samfunnsvitenskap Faglig kontakt

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 10. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Sammenlikninger av gjennomsnitt Sammenlikner gjennomsnittet på avhengig variabel for ulike grupper av enheter Kan

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 Onsdag 16. desember 2010, kl. 9.00 13:00 ntall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 11: Anvendelser av kjikvadratfordelingen: Kjikvadrattester Situasjon: Et tilfeldig utvalg av n individer er trukket

Detaljer

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1.

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1. Oppgave 1 (maks 14 poeng): 1. Forklar hvorfor vi bruker et utvalg fra populasjonen (og ikke hele populasjonen) for statistiske tester og hvordan man gjøre det å trekke et utvalg (angi et eksempel). 2.

Detaljer

Testobservator for kjikvadrattester

Testobservator for kjikvadrattester ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 11: Anvendelser av kjikvadratfordelingen: Kjikvadrattester Situasjon: t tilfeldig utvalg av n individer er trukket

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.

Detaljer

ME Metode og statistikk Candidate 2511

ME Metode og statistikk Candidate 2511 ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode Informasjon om eksamen SOS1120 - Kvantitativ metode Skriftlig skoleeksamen 29. mai 2018 4 timer Eksamensoppgaven Eksamenssettet består av 26 sider inkludert denne, med 22 oppgaver. Oppgavesettet er delt

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Sensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002

Sensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002 Sensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002 Merknad: Det kreves minst karakter E i både den kvantitative og den kvalitative delen for å stå til eksamen. Den kvalitative og den kvantitative delen teller likt

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

1. Drøft styrker og svakheter ved casestudier i samfunnsvitenskapelig forskning.

1. Drøft styrker og svakheter ved casestudier i samfunnsvitenskapelig forskning. Sensorveiledning 1. Drøft styrker og svakheter ved casestudier i samfunnsvitenskapelig forskning. Her må man beskrive og definere hva et case studie er og så trekke frem hva begrensninger og muligheter

Detaljer

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Psykososiale målemetoder og psykometri. Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett

Detaljer