det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti
|
|
- Bendik Thorsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sensorveiledning Eksamen Høst 2014 SOS1002 Oppgave 1 a) Lineær sammenheng: Sammenheng mellom to variabler som stilisert kan tegnes som en rett linje b) Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjikvadretet. c) Samspill: Når effekten av 1 X variabel er betinget av en annen (det er stor fordel om studentene nevner ett eller flere konkrete eksempler) d) Måling: (to hovedbetydninger er gjennomgått i kurset): Å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel, eller: Å knytte empiriske indikatorer til teoretiske begreper (også her bør de som nevner konkrete eksempler belønnes ekstra). e) Informantsubjektiv: brukes hos Tjora (2012)om generering av data som representerer deltakere som subjekter, for eksempel dybdeintervjuer og surveyer. Et poeng, fremhevet på forelesning og hos Tjora (s 23-24) er at en informant som krysser på et spørreskjema for et synspunkt, holdning eller påstand, gjør en subjektiv vurdering slik også en informant som forteller om sitt synspunkt i et kvalitativt intervju gjør. f) Transparens: Betyr gjennomsiktighet og brukes i metodisk sammenheng om hvorvidt og hvordan detaljene i et studium beskrives for lesere. Stor grad av transparens betraktes som positivt for høy forskningsmessig kvalitet. På forelesning har dette vært fremhevet som et viktig og godt grep for å sørge for god etterrettelighet i forskningen g) Dybdeintervju: brukes som betegnelse på et kvalitativt intervju (også kalt semistrukturert) som bærer preg av samtale mellom intervjuer og informant. Spørsmålene som stilles informanten er åpne på en slik måte at de gir rom for at informanten kan gå i dybden / utdype der hvor vedkommende har mye å fortelle. h) interaktiv observasjonsrolle: når observatør er åpen og synlig for deltakeren, slik at det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti Kvalitativ del: En god besvarelse bør på en enkel måte kunne forklare de kvalitative begrepene (oppgave e. h.) nedenfor, det er en styrke ved en besvarelse dersom kandidaten klarer å eksemplifisere i tillegg til forklaringen av selve begrepet
2 Oppgave 2 a) Formålet med denne enkle deloppgaven er å teste om studentene forstår sannsynlighetsbegrepet. Utregning er: P(GOD_HELSE =1) = 1259/1624 =0,775. Altså 77,5% b) Oppgitt verdi av kjikvadratet = 29,1. Gjennomfører test: H0: Det var ingen sammenheng mellom helse og alder for kvinner H1: Det var sammenheng mellom helse og alder for kvinner Velger sign.nivå: 0,05 (brukes når ikke noe annet er eksplisitt oppgitt) Regner ut antall frihetsgrader: df = (k1-1)*(k2-1) = (2-1)*(3-1) = 2. Sjekker tabellen med kjkvadratfordelingen: Kritisk verdi = 5,99. Utvalgsverdien av kjikvadratet = 29,1. 8,4> 5,99 => Forkaster H0. Må gjennomføre kjikvadrattest. Skritt med hypoteseformulering o.l. som ovenfor, kun bytter ut «menn» med «kvinner». Regner ut kjikvadratet (viser utskrift fra SPSS) female Age, in 3 categories Total ,00 good_health,00 Count Expected Count 42,6 78,5 53,8 175,0 % within Age, in 3 11,0% 16,4% 33,7% 20,4% categories 1,00 Count Expected Count 166,4 306,5 210,2 683,0 % within Age, in 3 89,0% 83,6% 66,3% 79,6% categories Total Count Expected Count 209,0 385,0 264,0 858,0 % within Age, in 3 categories 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%
3 Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men kandidaten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene., og dokumentere resten s.a. det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi kjikvadratet som er i nærheten av det som SPSS beregner: 44,041 Kritisk verdi er den samme som i c), og konklusjonen blir dermed den samme: 44,041 > 5,99 => Forkaster H0. c) Oddsskala: Iflg modellen er oddsene for at en kvinne skal rapportere god helse ca 22% lavere enn tilsvarende odds for menn. Forskjellen mellom kjønnene kan generaliseres på populasjonen (er statistisk signifikant på det konvensjonelle 0,05-nivået). Logitskala: Logiten for kvinnere er 0,251 lavere enn logiten for kvinner og forskjellen er statistisk signifikant. Dette betyr at kvinner har lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn, men størrelsen på koeffisienten gir oss ingen intuitivt forståelig informasjon. Man bør premiere ekstra studentene som reflekterer over fordeler med oddsratioskala i forhold til logitskala. Oddsratioskala gir oss intuitivt forståelig informasjon om størrelsen på effektene (eller i hvert fall halvveis forståelig for nybegynnere ), mens kun koeffisientenes signifikanssannsynlighet og fortegn gir meningsfylt info i logit-skala. d) Formålet med denne oppgaven er å sjekke om studentene takler litt mer komplisert dummy koding, mens tolkningene ellers er like som i c). Alder i oddsratioskala: Oddsene for at eldste (56 til 95 år) skal rapportere god helse er 57,4 prosent lavere enn tilsvarende odds for dem som er mellom 31 og 55 år gamle (ref.kategorien). Ingen signifikante forskjeller mellom de yngste og referansekategorien. Logitskala: Lavere logit (og dermed sannsynlighet) for at de eldste rapporterer god helse enn de middelaldrende (koeff.størrelse er på 0,853). Ingen sign. forskjeller mellom de yngste og ref.kat. e) Oddsratioskala: Oddsene for å rapportere god helse øker med 5,4 % for hvert ekstra år av utdanning. Kan generaliseres på populasjonen. Hvis noen prøver seg på tolkning av, f.eks. 5 år ekstra utdanning OG bruker riktig formel: «e opphøyd i 5*regr.koeff., og så tolkning», bør de premieres ekstra. f) (Merknad: alderen på 45 er valgt s.a. det sees om studentene forstår dummy koding (45- åringer er i ref.kat. og har dermed 0 på begge aldersdummier). Hvis noen bommer her, bør en saftig straff være konsekvensen ) Predikerer logiten for menn først: L=0,993+17*0,052=1,877 For kvinner: L= (samme verdier som for menn) -0,251=1,877-0,251=1,626 Predikert sannsynlighet for menn: P=1/(1+e^-L)=1/(1+0,153)=0,876 (altså ca. 87,6% sannsynlighet for at menn med den gitte alder og utdanning skal rapportere god helse.) For kvinner: P= =1/(1+0,197))=0,835 Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,835-0,876 = -0,041. Effekten av kjønn er altså ca. 4,1% (kvinner har ca. 4,1% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn). g) Utregningene som i f).. L(menn)= 0,993+9*0,052-0,853=0,608 L(kvinner)= =0,608-0,251=0,357 P(menn)= 1/(1+0,544)=0,648 (altså ca. 64,8%)
4 P(kvinner)=1/(1+0,700)=0,588 (altså ca. 58,8%) Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,648-0,588 = -0,060. Effekten av kjønn er altså ca. 6% (kvinner har ca. 6% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn). Kommenterer forskjeller i effekt av kjønn i g) og h): (MERKNAD: Dette er kanskje mest krevende del av Oppgave 2. Det bør legges relativt mye vekt på riktig tolkning i de gode besvarelsene, særlig i tilfeller der sensoren vurderer å gi karakter A) Effekten av kjønn er relativt beskjeden, men vi ser at kjønnseffekten er klart høyere i g) enn i f). Dette illustrerer det som kanskje er hovedproblemet ved bruk av sannsynlighetsskala, nemlig at effekt av en variabel i en multippel modell ikke er uavhengig av verdiene på de andre variablene. Sånt sett er alle effektene i sannsynlighetsskalaen «interaksjonseffekter» i betydning at deres størrelse er avhengig av verdiene på de andre variablene i modellen. Oppgave 3 a. Tenk deg at du arbeider i en forskergruppe. Denne gruppen har fått i oppgave av ledelsen ved NTNU å gjøre en kvalitativ undersøkelse som skal frembringe mer kunnskap om studenters opplevelser av studiekvaliteten ved NTNU. Hvilket metodeopplegg vil du velge for undersøkelsen? Gjør rede for et undersøkelsesopplegg som sier noe om hvilke metodeteknikker du vil anvende og hvorfor du mener dette vil være relevant med tanke på undersøkelsens formål. Relevant pensum for denne oppgaven er særlig kapittel 3. og 4. i Tjora (2012) Dette er en oppgave som åpner opp for ulike løsninger. Det som bør være avgjørende for bedømmingen er i hvilken grad kandidaten klarer å vise kunnskap om kvalitative metodeopplegg og hvor godt besvarelsen får frem refleksjoner, forståelse og relevante begrunnelser for opplegget Det forventes her at kandidaten selv konstruerer et relevant metodeopplegg som kan gi i kunnskap om studenters opplevelse av studiekvalitet. Siden det er studenters opplevelser som skal være i fokus i denne undersøkelsen, forventes det at kandidaten her beskriver et metodeopplegg som inkluderer kvalitative intervjuer som en hensiktsmessig som metodeteknikk. Det kan imidlertid også være relevant å få et utvalg av studenter til å
5 skrive om sine opplevelser. Det kan skje nettbasert gjennom en blogg eller gjennom andre former for skriftlige tilbakemeldinger. Det kan også være relevant å bruke eksisterende dokumenter i en slik undersøkelse. Referansegrupperapporter kan være en kilde her, det samme kan eksempelvis referater fra møter i Studenttinget som dreier seg om studiekvalitet i vid forstand og om NTNUs system for kvalitetssikring spesielt. Utgaver av Under Dusken kan også være gode kilder her, det samme kan debatter på nett, media eller i Studentersamfundet. Gir besvarelsen andre relevante ideer/ forslag til datakilder her, (som ikke er nevnt spesifikt her,) bør dette bare telle positivt Her er det også fult ut mulig å kombinere metodeteknikker, eksempelvis dybdeintervju, gruppeintervju, fokusintervju blogg eller andre tekstkilder. Det må også kunne forventes at kandidaten sier noe om avgrensninger utvalg og eventuelle utvalgskriterier. Når det gjelder utvalg er det absolutt en styrke dersom kandidaten har klart for seg at en i kvalitative opplegg gjerne opererer med strategisk og teoretisk baserte kriterier, ofte for å få variasjon i utvalget informanter eller kilder. Dersom besvarelsen derimot vektlegger representativitet i utvalget, er dette en klar minus fordi det viser at kandidaten ikke har forstått en vesentlig forskjell mellom utvalgskriterier i kvalitative og kvantitative undersøkelser b. Tjora (2012) presenterer reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og generaliserbarhet som tre kriterier for kvalitet i forskning. Redegjør for hva som menes med disse tre kriteriene og drøft kort hvordan de kan ha relevans for det undersøkelsesopplegget du foreslår ovenfor i oppgave a. Relevant pensum for denne oppgaven er kapittel 7. (Tjora). Reliabilitet (pålitelighet) handler om hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyse og resultater i en undersøkelse, at resultatene ikke er styrt av personlige, politiske faktorer eller andre ting som en ikke har gjort rede for. I forhold til besvarelsen i oppgave a er det her relevant å diskutere mulige fallgruver som kan svekke påliteligheten i en slik undersøkelse, eksempelvis egne personlige/politiske preferanser, bekjentskaper etc som kan farge eller være med på å forme resultatene. Mulige feilkilder, misforståelser, feiltolkninger slik som kan skje under datagenerering, transkribering og analysearbeid, er også svært relevant å nevne her. Validitet (gyldighet) knyttes til spørsmålet om de svarene en finner i undersøkelsen, i realiteten er svar på de spørsmål en forsøker å stille. Har en eksempelvis faktisk fått svar på hvordan studenter opplever studiekvaliteten, eller er det egentlig noe annet en har fanget opp?
6 Generaliserbarhet dreier seg om undersøkelsens gyldighet utover de tilfeller som har vært utforsket. Det forventes at det kommer frem av besvarelsen at generaliserbarhet i kvalitativ forsking krever en annen tankemåte enn i kvantitative undersøkelser. Dette har blitt belyst i flere forelesninger. Tjora skiller også mellom naturalistisk, moderat og konseptuell generalisering (s ) Det er selvsagt en styrke dersom besvarelsen kan redegjøre for disse og diskutere hvilken form som trolig vil ha mest relevant for undersøkelsesopplegget som er foreslått i oppgave a. c. I Tjora (2012) presenteres en stegvis-deduktiv induktiv modell (SDI) for kvalitativ forskning. Tenk deg at du skal benytte SDI modellen i analysen av datamaterialet dere har generert gjennom undersøkelsen om hvordan studenter opplever studiekvalitet ved NTNU (oppgave a.). Beskriv hva som er hovedhensikten med SDI modellen og hvordan du med utgangspunkt i denne modellen kan gå frem i analysen av datamateriale? Her er det sentralt at det fremgår av besvarelsen at kandidaten at forstått at dette er en skjematisk modell for kvalitativ forskning hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Av en sterk besvarelse må det forventes at det kommer frem en forståelse av at den induktive utviklingen starter i empirien mens den stegvise deduktive handler om kvalitetssikring. Herunder følger det at selve målsettingen med modellen er teori(konsept)utvikling og kvalitetssikring (trinnvis deduktivt). (Tjora, s 174->) Når det gjelder fremgangsmåte i SDI modellen så er denne gjennomgått på forelesning der vi også har hatt en praktisk øvelse, med modellen som utgangspunkt. Det er en styrke dersom kandidaten i grove trekk kjenner til fremgangsmåten som innebærer tekstnær koding, (som kun kan skje gjennom empirien), kategorisering (samle tekstnærekoder i hovedtema) og til sist utvikling av konsepter
Median: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer
Sensorveiledning Eksamen vår 2015 SOS1002 Oppgave 1 a) Standardavviket. Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadratrot til variansen. b) Minste kvadraters metode (OLS): En
DetaljerLøsningsforslag eksamen sos1001 V14
Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)
DetaljerSensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002
Sensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002 Merknad: Det kreves minst karakter E i både den kvantitative og den kvalitative delen for å stå til eksamen. Den kvalitative og den kvantitative delen teller likt
DetaljerGjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.
Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer
DetaljerDel 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått.
Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. DEL I: KVALITATIV METODE OPPGAVE 1 Relevant pensum for denne oppgaven er Ringdal (2013), kapitel 2. Dette er en noe åpen oppgave, hvor
DetaljerSensurveiledning SOS1002, vår 2013
Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 HØSTEN 2010 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Ansvarlig faglærer:
DetaljerLøsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1
Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 a) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder
DetaljerUTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001
UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg
DetaljerEksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning
Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 VÅREN 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid:
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2009 Eksamenstid:
DetaljerMålenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå
Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar
DetaljerEksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003
Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.
DetaljerSENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerEksamen sos høst Sensurveiledning. kvalititativ del. Oppgave 1
Eksamen sos1002 07.12 høst 2016 Sensurveiledning kvalititativ del Oppgave 1 En sterk besvarelse bør på en enkel måte kunne forklare fire av de seks kvalitative begrepene nedenfor, det er en styrke ved
DetaljerForelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?
Forelesning 9 Kjikvadrattesten Kjikvadrattesten er den mest benyttede metoden for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.
DetaljerKrysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Disposisjon 1. Beskrivelse av analyseteknikk 2. Korrelasjonsmål Cramers V Gamma 3. Flerdimensjonale
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerKVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL
KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative
DetaljerSensurveiledning Eksamen vår 2018 SOS1002
Sensurveiledning Eksamen vår 2018 SOS1002 Eksamen er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge deler må besvares og de teller 50% hver. Begge deler må bestås for å få eksamen godkjent
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
Detaljer3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller
DetaljerUTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001
UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven
DetaljerSVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018
SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten
DetaljerSensorveiledning SOS1120 vår
Sensorveiledning SOS1120 vår 2003 1 Oppgave 1: a) MÅL: Test av evne til å vurdere samsvaret (validiteten) mellom en operasjonell definisjon og en teoretisk variabel. Spørsmålet måler et sentralt aspekt
Detaljer2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1.
Oppgave 1 (maks 14 poeng): 1. Forklar hvorfor vi bruker et utvalg fra populasjonen (og ikke hele populasjonen) for statistiske tester og hvordan man gjøre det å trekke et utvalg (angi et eksempel). 2.
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 28. mai 2010 Eksamenstid: 5
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerForelesning 10 Kjikvadrattesten
verdier Forelesning 10 Kjikvadrattesten To typer av statistisk generalisering: Statistisk hypotesetesting Statistiske hypoteser (H 0 og H 1 ) om populasjonen Finner forkastningsområdet for H 0 ut fra en
DetaljerLast ned Kvalitative forskningsmetoder i praksis - Aksel Tjora. Last ned
Last ned Kvalitative forskningsmetoder i praksis - Aksel Tjora Last ned Forfatter: Aksel Tjora ISBN: 9788205500969 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse:38.90 Mb Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato:15. desember 2016 Eksamenstid:
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode i humaniora og samfunnsvitenskap Faglig kontakt
DetaljerEksamensoppgave i SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Examination paper for SOS1002 Research Methods in the Social Sciences
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Examination paper for SOS1002 Research Methods in the Social Sciences Faglig kontakt under eksamen/academic
DetaljerForelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse
Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Logistiske regresjons er den mest brukte regresjonsanalysen når den avhengige variabelen er todelt Metoden kan brukes til å: teste hypoteser om variablers effekt
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember
Detaljer2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.
Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Eksamenssettet består av seks ark (inkludert denne forsiden).
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFS10207 Emne: Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Dato: 1.12.14 Eksamenstid: 09.00-13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Henrik Sætra Eksamensoppgaven: Eksamenssettet
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan
DetaljerOppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller
Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerSENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. mai 2012 Eksamenstid: 5
Detaljer1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.
Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere
DetaljerForelesning 19 SOS1002
Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2010 I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Faglig kontakt under
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerForelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng
splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper
DetaljerKrysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.
SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan
DetaljerKvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerPED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori
DetaljerSOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007
SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)
SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerEKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)
EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på
DetaljerEKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)
EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS4020 - KVANTITATIV METODE ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 20 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Opplysninger bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen faller
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,
DetaljerOppgaven er laget med utgangspunkt i datasettet som ble benyttet i forbindelse med mappeoppgave 3 i emnet IDRSA1016/IDRSA1017, våren 2018.
Del 1 og Del 2 vektes likt. Begge oppgavene må være bestått for å kunne få bestått karakter på eksamen DEL 1 1) Observasjon, intervju, spørreskjema og akselerometer er alle metoder som har blitt benyttet
DetaljerSKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)
EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerForskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerUnivariate tabeller. Bivariat tabellanalyse. Forelesning 8 Tabellanalyse. Formålet med bivariat analyse:
Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller tirsdag 4. desember
DetaljerEksamensoppgave i ST3001
Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 Onsdag 16. desember 2010, kl. 9.00 13:00 ntall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle
DetaljerDefinisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
DetaljerAksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1
Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål
DetaljerSpørsmål, oppgaver og tema for diskusjon
Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér
DetaljerPsykososiale målemetoder og psykometri.
Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerSensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode
Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Tirsdag 30. mai 2016 (4 timer) Poenggivning og karakter I del 1 gis det ett poeng for hvert riktige svar. Ubesvart eller feil svar gis 0 poeng.
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018
DetaljerDRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerSensorveiledning SVMET1010 høsten 2015
Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Fagansvarlig: Eivind Grip Fjær (e.g.fjar@sosgeo.uio.no) Eksamen er i 3 deler. To er emneoppgaver som samlet skal telle 40% av endelig karakter, mens den siste delen
DetaljerSTUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl
STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består
DetaljerUnivariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?
Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel
DetaljerI dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul
2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative
DetaljerEKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL
NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerLast ned Kvalitative forskningsmetoder i praksis - Aksel Tjora. Last ned
Last ned Kvalitative forskningsmetoder i praksis - Aksel Tjora Last ned Forfatter: Aksel Tjora ISBN: 9788205500969 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse: 27.37 Mb Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte
DetaljerMEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember
DetaljerLogistisk regresjon 1
Logistisk regresjon Hovedideen: Binær logistisk regresjon håndterer avhengige, dikotome variable Et hovedmål er å predikere sannsynligheter for å ha verdien på avhengig variabel for bestemte (sosiale)
Detaljer