NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap"

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 VÅREN 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Antall sider bokmål: 3 (Formler: se side 6) Antall sider nynorsk: 2 (Formler: se side 6) Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator (alle typer) Sensurdato: 15. juni 2011 Faglig kontakt under eksamen: Arild Blekesaune ( ) Sensurtelefon BOKMÅL Alle tre oppgavene oppgaver skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1. Tabell 1 viser to regresjonsmodeller basert på data fra de norske, sveitsiske og portugisiske utvalgene fra ESS2002, ESS2004, ESS2006 og ESS2008. Den avhengige variabelen i disse regresjonsmodellene er basert på spørsmålet Hvor mye tid, alt i alt, bruker du til å lese aviser, på en vanlig ukedag?. Svarkategoriene på dette spørsmålet var: 0 "Ikke noe tid", 1 "Mindre enn en ½ time", 2 "Fra ½ til 1 time", 3 "Mer enn 1 time, opptil 1½ time", 4 "Mer enn 1½, opptil 2 timer", 5 "Mer enn 2 timer, opptil 2½ timer", 6 "Mer enn 2½ timer, opptil 3 timer" og 7 "Mer enn 3 timer". I modell 1 er de opprinnelige verdiene kodet om til antall minutter avislesing ved at verdien 1 er kodet om til 15, 2 til 45, 3 til 75, 4 til 105, 5 til 135, 6 til 165 og 7 til 180, og modell 1 er estimert som en lineær regresjonsmodell. I modell 2 er de opprinnelige kategoriene kodet om til to verdier ved at kategoriene 1 til 7 er kodet om til en ny kategori 1, mens de som ikke leser aviser er kodet med verdien 0, og modell 2 er estimert som en logistisk regresjonsmodell. I begge modellene er kjønn målt med variabelen mann, der menn har verdien 1 og kvinner verdien 0. Alder gjengir informantenes alder i antall år da undersøkelsen ble gjennomført, og utdanning er målt i antall år med fullført utdanning. De to dummyene for Sveits og Portugal har begge Norge som referansekategori, mens de tre dummyene for År 2004, År 2006, År 2008 har enhetene fra året 2002 som referansekategori. Forklar hva tabell 1 viser. 1

2 Tabell 1. Lineær regresjonsmodell for tid brukt til avislesing på en vanlig hverdag, og logistisk regresjonsmodell for daglig avislesing, i Norge (n=7078), Sveits (n=7778) og Portugal (n=8063) ut fra diverse bakgrunnsvariabler. Modell 1 Modell 2 B S.E. p B S.E. p OR Konstantledd 2,037 1,180 0,084 0,580 0,157 0,000 1,786 Sveits (Sveits=1, Norge=0) -4,871 0,927 0,000-0,719 0,141 0,000 0,487 Portugal (Portugal=1, Norge=0) -17,617 1,036 0,000-2,341 0,134 0,000 0,096 År 2004 (2004=1/2002=0) -2,199 0,955 0,021-0,216 0,166 0,192 0,806 År 2006 (2006=1/2002=0) -2,570 0,956 0,007-0,414 0,160 0,010 0,661 År 2008 (2008=1/2002=0) -1,895 0,990 0,055-0,303 0,169 0,073 0,739 Mann (mann=1/kvinne=0) 7,618 0,392 0,000 0,716 0,040 0,000 2,047 Alder (Antall år) 0,429 0,011 0,000 0,009 0,001 0,000 1,009 Utdanning (antall år) 1,517 0,050 0,000 0,157 0,005 0,000 1,170 Sveits*2004 0,130 1,317 0,921 0,397 0,197 0,044 1,488 Sveits*2006-4,420 1,353 0,001 0,062 0,194 0,749 1,064 Sveits*2008-1,739 1,370 0,204 0,112 0,199 0,575 1,118 Portugal*2004 4,819 1,379 0,000 0,560 0,181 0,002 1,750 Portugal*2006 2,688 1,370 0,050 0,391 0,175 0,025 1,479 Portugal*2008-1,022 1,385 0,461 0,184 0,183 0,316 1,202 R 2 0,176 R 2 Pseudo 0,265 B = lineære regresjonskoeffisienter (modell 1) og logistiske regresjonskoeffisienter (modell 2) S.E. = regresjonskoeffisientenes standardfeil p = signifikanssannsynligheten OR = oddsratioet er antilogaritmen av B (exp(b)) MÅL: Teste studentenes evne til å kunne beskrive det sosiale mønsteret som fremstilles i en lineær regresjonsmodell og i en logistisk regresjonstabell, og teste ut om studenten klarer å utnytte det de har lært av statistiske teknikker i en slik tolkning. Informasjon for vurderingen av løsningene: Tolkning av modell 1 I modell 1 er den avhengige variabelen tid brukt til avislesning målt i antall minutter, og B- koeffisientene kan derfor beskrives som forkjeller målt i antall minutter. I modell 1 inngår dummyene for land og år i ulike samspill, og derfor blir det enklest å starte med de bakgrunnsvariablene som ikke inngår i slike samspill. Koeffisienten for variabelen mann viser at menn, etter kontroll for de andre uavhengige variablene i modellen, i gjennomsnitt bruker 7,6 minutter mer på daglig avislesing enn kvinner. Aldersvariabelen viser at tiden som brukes til avislesing i gjennomsnitt øker med 0,4 minutter for hvert trinn på aldersvariabelen. Utdanningsvariabelen viser at tiden som brukes til avislesing i gjennomsnitt øker med 1,5 minutter for hvert trinn på utdanningsvariabelen. Det vil si at menn bruker mer tid på avislesing enn kvinner, at eldre bruker mer tid enn yngre, og at de med lang utdanning bruker mer tid på avislesing enn de med kort utdanning. Alle disse sammenhengene er statistisk signifikante. Tolkningene av dummyene for land, årstall og samspillseffektene mellom land og årstall er komplisert, og de som klarer å tolke ut et riktig mønster fra disse koeffisientene viser ferdigheter som ligger langt over det læringsutbyttet vi betrakter som basismålet på kurset. Akseptable beskrivelser av mønsteret mellom land og år bør derfor kunne brukes til å identifisere de beste besvarelsene. De to landdummyene for Sveits og Portugal viser hvordan gjennomsnittstiden brukt til avislesing avviker i forhold til Norge, og etter som det også er kontrollert for seks samspillsledd mellom land og årstall vil også årstallet 2002 utgjøre et 2

3 referansepunkt for forskjellene mellomlandene. De to dummyene for Sveits og Portugal viser dermed at sveitsere i gjennomsnitt brukte nesten fem minutter mindre på avislesing i 2002 enn nordmenn, og at portugisere brukte nesten 18 minutter mindre tid på avislesing i 2002 enn nordmenn. Ettersom Norge er definert for referansekategori for landdummyene vil de tre dummyene for årstall vise endringer i tid brukt til lesing fra 2002 til 2008 i Norge. Ut fra koeffisientene ser vi at det har vært en nedgang på 2,2 minutter mellom 2002 og 2004, en nedgang på 2,6 minutter mellom 2002 og 2006, og en nedgang på 1,9 minutter mellom 2002 og Det viser at nedgangen i tid brukt til avislesing i Norge ikke har vært lineær, men at gjennomsnittlig tid brukt til avislesing i Norge var signifikant kortere i 2004 og 2006 enn i 2002, men at det ikke er statistisk signifikant forskjell mellom 2008 og Dette kan tyde på at vi har hatt et svakt kurvelineært utviklingsmønster i Norge selv om hovedtendensen er at vi bruker stadig mindre tid på avislesing. For å vise endringene i samme periode for Sveits og Portugal viser samspillsleddene hvordan den gjennomsnittlige lesetiden i Sveits og Portugal varierer i forhold til Norge i de ulike årene. Her ser vi at Sveits hadde en signifikant sterkere nedgang i lesetid fra 2002 til 2006 enn Norge, og at Portugal hadde en signifikant sterkere økning i lesetid enn Norge mellom 2002 og Hvis vi summerer hver enkelt årstallsdummy med koeffisientene for de tilsvarende årene i samspillsleddene vil vi kunne se at Sveits har hatt en relativt jevn nedgang i tid brukt til avislesing fra 2002 til 2008, mens Portugal hadde en relativt sterk økning i første del av denne perioden og en sterk nedgang i slutten av denne perioden. I alle tre land er likevel hovedtrenden at folk bruker mindre tid til avislesing. Tolkning av modell 2 Modell 2 viser er en logistisk regresjonsmodell, og de som tolker denne som om den var en lineær regresjonsmodell har ikke oppnådd minimumsmålet for tolkninger av logistiske regresjonsmodeller. Både pensumlitteraturen (Ringdal 2007, kap ) og forelesningene viser hvordan logistiske regresjonskoeffisienter kan tolkes i tre skalaer: Logit-, odds-, og sannsynlighetsskalaen. Tolkninger i logitskalaen er mest lik tolkningene av vanlig lineær regresjon, og her skal studentene B-benytte koeffisientenes fortegn til å avgjøre om hver enkelt uavhengig variabel har positiv eller negativ virkning på sannsynligheten for å tilhøre verdien 1 på den avhengige variabelen, og kunne bruke p-verdien til å avgjøre om hver enkelt av de uavhengige variablene har statistisk signifikante effekter på den avhengige variabelen. Dette må regnes som et minimumskrav for å få godkjent deloppgaven. De studentene som i tillegg klarer å trekke ut substansiell informasjon fra koeffisientenes størrelse eller ut fra oddsratioer bør få honnør for dette. De studentene som klarer å gi gode beskrivelser av modellene basert på (1) at de setter opp riktig regresjonslikning fra modell 2, (2) regner ut predikerte logiter for sammenlignbare idealtyper basert på ulike kombinasjoner av verdier på de uavhengige variablene, og (3) regner om disse logitene til sannsynligheter viser ferdigheter som ligger langt over det læringsutbyttet vi betrakter som basismålet på kurset og dette bør kunne brukes til å identifisere de beste besvarelsene. De som velger å beregne sannsynligheter trenger ikke å drøfte oddsratioene. Generelt bør vi forvente at alle foretar tolkninger av signifikans og fortegn, og at ferdigheter utover dette bør brukes til å vurdere plassering på karakterskalaen fra A til E. Hvis vi først ser på fortegn og signifikans ser vi at menn har signifikant større sannsynlighet for å lese aviser enn kvinner, at sannsynligheten for avislesning øker med informantenes alder, og at sannsynligheten for avislesing øker med økt utdanningslengde. Videre ser vi at sannsynligheten for å lese avise i 2002 var signifikant lavere i Sveits og Portugal enn i Norge. 3

4 Årsdummyene viser at det har vært en signifikant nedgang i sannsynligheten for å lese aviser mellom 2002 og 2006 i Norge, at Sveits hadde en signifikant større økning i sannsynligheten for avislesing enn Norge mellom 2002 og 2004, og at Portugal hadde en signifikant større økning i andelen avislesere enn i Norge mellom 2002 og 2004 og mellom 2002 og Tolkning basert på oddsratioer De som i tillegg velger å kommentere tabellen med utgangspunkt i oddsratioer bør bruke omregningsformelen for å regne om fra OR i tabellen til prosentvise forskjeller i odds. Oddsen for at menn leser aviser blir da 104,7 [100(OR-1)=100(2,047-1)= 104,7] prosent høyere enn oddsen for at kvinner leser aviser. Oddsen for å lese aviser øker med 0,9 prosent for hvert år på aldersskalaen, mens oddsen for å lese aviser øker med 17 prosent for hvert år på utdanningsskalaen. Samspillene mellom år og land gjør det vanskelig å sammenligne odds for disse variablene, og mer detaljerte tolkninger av mønsteret i modell 2 bør derfor gjøres med den tredje tolkningsmetoden som bygger på predikerte sannsynligheter. Tolkning basert på predikerte sannsynligheter For å vise hvordan disse beskrivelsene av fortegn og signifikans for enkeltkoeffisienter slår ut mer samlet kan vi for eksempel predikere betingede sannsynligheter for noen sammenlignbare personkarakteristika i de tre landene. For å beregne sannsynlighetene i modell 2 kan vi sette opp en enkelt regresjonsligning for å predikere logiter for en mann på 30 år med 12 års utdanning [L =0,580+(-0,719*Sveits)+(-2,341*Portugal)+(-0,216*År2004)+(- 0,414*År2006)+(- 0,303*År2008)+(0,716*1)+(0,009*30)+(0,157*12)+(0,397*Sveits*År2004)+(0,062*Sveits* År2006)+(0,112*Sveits*År2008)+(0,560*Portugal*År2004)+(0,391*Portugal*År2006)+(0,1 84*Portugal*År2008)], og sette inn de ulike verdiene for Sveits, Portugal og år. Deretter må de bruker formelen som er presentert på siste side i oppgaveteksten for å beregne sannsynligheter ut fra disse logitene. De predikerte sannsynlighetene for å lese avis daglig vil da bli: Mann 30 år og 12 års utdanning i Norge 2002: L= 3,45 og sannsynligheten blir da 0,97 Mann 30 år og 12 års utdanning i Norge 2004: L= 3,23 og sannsynligheten blir da 0,96 Mann 30 år og 12 års utdanning i Norge 2006: L= 3,04 og sannsynligheten blir da 0,95 Mann 30 år og 12 års utdanning i Norge 2008: L= 3,15 og sannsynligheten blir da 0,96 Mann 30 år og 12 års utdanning i Sveits 2002: L= 2,73 og sannsynligheten blir da 0,94 Mann 30 år og 12 års utdanning i Sveits 2004: L= 2,91 og sannsynligheten blir da 0,95 Mann 30 år og 12 års utdanning i Sveits 2006: L= 2,38 og sannsynligheten blir da 0,92 Mann 30 år og 12 års utdanning i Sveits 2008: L= 2,54 og sannsynligheten blir da 0,93 Mann 30 år og 12 års utdanning i Portugal 2002: L= 1,11 og sannsynligheten blir da 0,75 Mann 30 år og 12 års utdanning i Portugal 2004: L= 1,45 og sannsynligheten blir da 0,81 Mann 30 år og 12 års utdanning i Portugal 2006: L= 1,09 og sannsynligheten blir da 0,75 Mann 30 år og 12 års utdanning i Portugal 2008: L= 0,99 og sannsynligheten blir da 0,73 Det vil si at andelene som leser aviser daglig er høyest i Norge, nesten like høy i Sveits, og litt lavere i Portugal. I alle land har det vært en svak til at andelen daglige avislesere går ned i perioden mellom 2002 og

5 Oppgave 2 Seks av åtte oppgaver skal besvares. Hver besvarelse skal være på inntil ½ side. MÅL: Teste studentenes kjennskap til sentrale begrep i pensum. Vurderingskriterier: Seks av åtte oppgaver skal besvares, og vi bør derfor kun vurdere seks svar også fra de som har besvart alle spørsmålene. Hver besvarelse skal være på inntil ½ side, og det bør tilsi at de bør skrive mer enn en kort definisjon på hvert begrep. Det vil nødvendigvis være en del overlapp mellom disse begrepene, og de som drøfter dette viser helhetlig og faglig moden innsikt i stoffet. Her må vi forlange at studentene har en viss kjennskap til de seks begrepene de velger ut, og de som bommer helt på flere av begrepene bør få karakteren F på denne deloppgaven. Generelt bør vi honorere gode drøftinger. a) Samspill (statistisk interaksjon) Ringdals definisjon: Effekten av en x-variabel er betinget av en annen X, for eksempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner. b) Flernivåanalyse Ringdals definisjon: Analyse som tar hensyn til at data er hierarkisk strukturerte, slik som elever i klasse i skoler. c) Validitet Ringdals definisjon: Går på om en faktisk måler det en vil måle. d) Stratifisert utvelging Ringdals definisjon: Populasjonen stratifiseres, deles inn i grupper (strata) før utvalget trekkes ved enkel tilfeldig trekking. Hensikten er å sikre at utvalget er representative på stratifiseringsvariabelen. Også denne teknikken krever en liste over populasjonen. e) Litteratursøking Begrepet er ikke definert i Ringdals begrepsliste, men viser til et eget kapittel 3 Litteratursøking. I bedømmelsen bør det både legges vekt på studentenes kjennskap til teknikker for litteratursøk og på kvalitetsvurderinger av de ulike kildene for faglitteratur. f) Sentraltendens og spredning Begrepet er ikke definert i Ringdals begrepsliste, men utgjør en sentral del av kapittel 12 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. De målene for sentraltendens som er gjennomgått på forelesning er modus, median og gjennomsnitt, og de mest viktigste målene for sentraltendens er modalprosent, variasjonsbredde og standardavvik. Her bør vi legge stor vekt på fordelene og begrensningene med de ulike målene. g) Spuriøs sammenheng (spuriøs effekt) Ringdals definisjon: En skinnsammenheng eller tilsynelatende årsakssammenheng mellom X og Y som skyldes en bakenforliggende variabel Z. h) Casestudier 5

6 Begrepet er ikke definert i Ringdals begrepsliste, men viser til et eget kapittel 8 Casestudier og komparative design. Susanne Therese Hansen holdt en egen forelesning om dette temaet Oppgave 3 (maks 6 sider) MÅL: Teste studentenes kjennskap til kvalitative metoder. Som ansatt forsker i firmaet GH (Gode Hoder) får du i oppdrag å bistå flyselskapet ZAZ i sin nye satsing EKO, "ekstrem kundeorientering". Her ønsker de å tilrettelegge sine tjenester ut fra en dypere forståelse av de reisendes (eksplisitte og implisitte) behov og ønsker. De henvender seg til deg for at du skal planlegge en studie av reisendes erfaringer, opplevelser, meninger, behov og ønsker. Du står fritt til å generere empiriske data ut fra det du anser hensiktsmessig, men innenfor rammen av kvalitativ tilnærming. Skisser hvordan du vil a) generere data (metode, utvalg, osv) Her er det noen hint i teksten som bør styre studentene i retning av dybdeintervjuer (eksplisitte behov/ønsker, erfaringer og meninger) og observasjoner (implisitte behov, opplevelser) og begge disse variantene bør være diskutert. Det er nærliggende å gjøre datagenerering i forbindelse med reiser, både intervjuer og observasjoner, men her kan jo studentene ha andre forslag. Man bør komme inn på etikk, f.eks. dette med å sikre anonymitet. b) analysere data Her bør man komme inn på induksjon, abduksjon, bruk av SDI (stegvis-deduktiv induksjon), evt bruk av CAQDAS (Computer-aided qualitative data analysis software), som HyperRESEARCH etc. Det er rimelig å snakke om mulige konsepter, f.eks. typologier, som vil være mål for studiet. Eksempler på dette kan godt tas med, evt tenkte typologier ut fra dette studiet (ulike idealtyper av reisende f.eks.) c) sikre studiens kvalitet. Her bør man snakke om pålitelighet (særlig sikret via åpenhet, bruk av opptak ved intervjuer, etc), gyldighet (at man får tak i erfaringer med reising og ikke helt andre ting, at man knytter studiet til annen forskning etc), generaliserbarhet (se under), refleksivitet (forskerens posisjon og forforståelse) og transparens i hele prosjektet. Når det gjelder generalisering er det fint om kandidaten kommer inn på Naturalistisk generalisering: Man kan i rapporteringen av forskningen redegjøre godt nok for detaljene i det som er studert, til at leseren selv kan vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet for eksempel for leserens egen forskning. Moderat generalisering: Generalisering kan tenkes i en mer kvantitativ forstand, hvor det er opp til forskeren å beskrive hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige for. Konseptuell generalisering: Man kan ved kvalitativ forskning utvikle konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre tilfeller (case) enn det (eller dem) som er studert. Dette er generaliseringen man bør foretrekke i kvalitative studier. 6

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid: 5

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2009 Eksamenstid:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 28. mai 2010 Eksamenstid: 5

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVSOS107 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 18. mai 001 Eksamenssted: Idrettsbygget

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

Forelesning 18 SOS1002

Forelesning 18 SOS1002 Forelesning 8 SOS002 Bruk av regresjonsmodeller til å predikere verdier? Hvordan kan vi predikere timelønn ut fra denne lineære regresjonsmodellen? B SEB Beta t Sig. t Kvinner(kvinne=, mann=0) -4,0 0,96-0,23-4,66

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23.05.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse

EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse Faglig kontakt under

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap

Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Institutt for sosiologi og statsvitenskap Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Generell informasjon: I høstsemesteret 2014 ble det ikke gitt

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE IDRSA004 Faglig kontakt under eksamen: Arve Hjelseth (7359562) Eksamensdato: 0.2.08

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Oppgåve 2 gitt våren 2003 Erling Berge Vår 2004 Erling Berge 1 OPPGAVE 2 Logistisk regresjon (teller 50%) Den avhengige variabelen i analysen er innvenn, som fanger opp om en har

Detaljer

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 a) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS1120 Kvantitativ metode 13. desember 2012 4 timer Det er lov å bruke ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemiddel Sensur for eksamen faller 11.januar kl. 14.00. Sensuren publiseres

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Forelesning 13 Regresjonsanalyse

Forelesning 13 Regresjonsanalyse Forelesning 3 Regresjonsanalyse To typer bivariat analyse: Bivariat tabellanalyse: Har enhetenes verdi på den uavhengige variabelen en tendens til å gå sammen med bestemte verdier på den avhengige variabelen?

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 009 Eksamenstid:

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936 Forelesning 4 Populasjon og utvalg Generalisering -Estimering av feilmarginer -Statistisk testing av hypoteser Populasjon ca. 0000 studenter ved NTNU Måling Trekke utvalg (sampling) Utvalg på 500 (sample)

Detaljer

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi, BI http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ Sist endret: 11. januar 2011 1 Praktisk info 2 Typer data

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Faglig kontakt under eksamen: Ulla Forseth Tlf.: 95821911, 73591792 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET00 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 8. november 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk 20. mars 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Konfidensintervaller Vi ser på inntekten til en tilfeldig valgt person (i tusen

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011

Detaljer

Hva bør gjøres når en evaluering ikke kan anvende beste metode?

Hva bør gjøres når en evaluering ikke kan anvende beste metode? Hva bør gjøres når en evaluering ikke kan anvende beste metode? Trafikdage ved Aalborg Universitet 22-23 august 2011 Rune Elvik Professor ved Aalborg Universitet og forskningsleder ved Transportøkonomisk

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 25. NOVEMBER 2003 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper

Detaljer

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Det er flere krav til årsaksslutninger i regresjonsanalyse. En naturlig forutsetning er tidsrekkefølge og i andre rekke spiller variabeltype inn.

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2003 Haust 2003 Oppgåve 2 Den avhengige variabelen i den logistiske regresjonsanalysen er freegl, som

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 4. juni 2014 Eksamenstid: 4 timer Sensurdato: 26. juni

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende bruk av Matlab vises til slides fra basisintroduksjon til Matlab som finnes på kursets hjemmeside. I denne øvingen skal vi analysere

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Vår 2004 1 Gjennomgang av Oppgåve 3 gitt hausten 2001 Vår 2004 2 Haust 2001 Oppgåve 3 I tabellvedlegget til oppgåve 3 er det estimert 7 ulike

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse. Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design.

Detaljer

Høye skårer indikerer høye nivåer av selvkontroll.

Høye skårer indikerer høye nivåer av selvkontroll. Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2015 Skriftlig skoleeksamen tirsdag 19. mai, 09:00 (4 timer) Resultater publiseres 10. juni Kalkulator

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila? Institutt for samfunnsøkonomi Skriftlig eksamen i: MET 34311 Statistikk Eksamensdato: 01.06.11, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle + BI-definert eksamenskalkulator : TEXAS INTRUMENTS BA II Plus

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150A Biostatistikk Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 09:00-12:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke, tlf 73591665 Bjarne Strøm, tlf 73591933 Eksamensdato: 01.12.2014 Eksamenstid

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene 1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene Todeling av statistikk Deskriptiv statistikk Oppsummering og beskrivelse av den stikkprøven du har. Statistisk

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 Onsdag 16. desember 2010, kl. 9.00 13:00 ntall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer