BEFOLKNINGSOVERSIKT Folkehelse og levekår i Moss 4. utgave. Moss kommune

Transkript

1 BEFOLKNINGSOVERSIKT 2017 Folkehelse og levekår i Moss 4. utgave 2. utgave ble vedtatt av bystyre 4. april utgave er sendt til bystyre som referatsak Oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og planstrategien. Moss kommune

2 Forord Moss kommune oppdaterer Befolkningsoversikt- Folkehelse og levekår i Moss årlig. Oversiktsdokumentet skal ligge til grunn for videre planarbeid i Moss kommune, og som kunnskapsgrunnlag for kommunens systematiske folkehelsearbeid. Hvert fjerde år behandles oversiktsdokumentet i bystyret for å blant annet sikre en forankring og koordinering opp mot kommunal planstrategi. For å bedre kunne sikre et strategisk og målrettet folkehelsearbeid på tvers av kommunale sektorer og virksomheter, opprettet kommunen i 2017 et tverrfaglig folkehelseteam. Folkehelseteamet ledes av folkehelsekoordinator og teamet rapporterer til rådmannens ledergruppe. Årsrapport på kommunens folkehelsearbeid utarbeides. Som forrige utgave av Befolkningsoversikt- Folkehelse og levekår i Moss viser også 2017-utgaven at Moss kommune har flere utfordringer innen folkehelse og levekår. Oppdatert statistikk tyder på en lik trend som forrige utgave på de fleste områder. Særlig kan nevnes en jevn økning i andel personer med psykisk uhelse og økning i andel barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Tall fra SSB viser en positiv nedgang i arbeidsledighet, særlig i den yngre aldersgruppen. Resultater fra Ungdata-undersøkelse fra 2016 viser en positiv utvikling innen flere områder, selv om Moss på de fleste områdene fortsatt har utfordringer. Det foreligger oppdatert statistikk på en rekke parametre. For en nærmere beskrivelse av tema og områder som er oppdatert se pkt.1.8. Folkehelse skapes der vi arbeider og bor- foreliggende dokument gir et kvalitativt godt grunnlag for valg og prioritering av innsats og mål. Moss Bente Hedum Rådmann Agnethe Weisæth Folkehelsekoordinator 1

3 SAMMENDRAG... 4 Bystyrets vedtak 4. april INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale temaområder Informasjonskilder Eksterne kilder Lokale kilder Kommunebarometeret Medvirkning Organisering av oversiktsarbeidet Rullering av oversiktsarbeidet BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningstall for Moss Befolkning under 18 år Antall fødte barn i Moss kommune Befolkningsutvikling aldersgruppe 0 15 år Befolkningsprognoser for Moss Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til Framskrivning av personer med demens Innvandrere og flyktninger Vurdering av befolkningssammensetning OPPVEKST OG LEVEKÅR Økonomiske vilkår Lavinntekt Personer som bor alene Barn av eneforsørgere Arbeidsforhold Næring og sysselsetting Arbeidsledige Personer med arbeidsavklaringspenger Personer med uføretrygd Boforhold Boligbygging Oppvekst og utdanning Barn og unge - tjenester Skole og utdanning Vurdering av oppvekst og levekår

4 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Fysisk miljø Støy Friluftsliv og tilgjengelighet Internkontroll/tilsyn - Miljørettet helsevern Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjon Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Radon og stråling Sosialt miljø Frivillig sektor Kulturtilbud og fritidsaktiviteter Sosiale møteplasser Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø SKADER OG ULYKKER Personskader Ulykker og vold Vurdering av skader og ulykker HELSERELATERT ATFERD Fysisk aktivitet Ernæring Tannhelse Tobakk, alkohol og rusmidler Tobakksbruk Alkohol og rusbruk Seksualatferd Vurdering av helserelatert atferd HELSETILSTAND Forebyggbare sykdommer og lidelser Psykiske lidelser Somatiske lidelser Forventet levealder Vurdering av helsetilstand Vedlegg 1: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Vedlegg 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen

5 SAMMENDRAG Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller ( 5). Det vises til lovverk i vedlegg 1 og 2. Bystyrets vedtak 4. april 2016 B-015/16 Vedtak: Moss kommune legger det foreliggende oversiktsdokumentet til grunn for videre planarbeid, og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. Rådmannen bruker resultater fra rapporten til å sette fokus på områder som er særlig viktig for særlig barn og ungdoms psykiske og fysiske helse, herunder helsesøsterdekning, fattigdomsproblematikk samt god integrering av flyktning ungdom Vedtatt oversendt administrasjonen: Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre en opplæring blant politikere, ledere og ansatte med formål om å få en felles forståelse av hva som er de største folkehelseutfordringene og hva som er kommunens oppgave i folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven. 4

6 Folkehelse og levekår i Moss Moss kommune har mange gode ressurser i en aktiv frivillighet, godt fysisk miljø og god tilgang til natur og friluft. Infrastrukturen og byens beliggenhet gir mange spennende framtidsutsikter med tanke på by- og næringsutvikling. På lik linje med andre østfoldbyer har Moss utfordringer innen sosial ulikhet i helse. Forventet levealder og helsetilstanden er dårligere i Moss enn landet som helhet. Særlig har Moss utfordringer innen levekår, frafall fra videregående opplæring og forebyggbare sykdommer. Indikatorene på lavinntekt viser at kommunen har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer. 875 barn i Moss bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Dette er barn som er i risikosonen for å «falle ut av» fritids- og kulturaktiviteter og andre sosiale arenaer. Moss har høy arbeidsledighet sammenliknet med Østfold og landsgjennomsnittet. Tall fra SSB viser imidlertid en stor positiv nedgang i antall helt arbeidsledige blant yngre. Andel personer med uføretrygd er høy. Mosseelevene trives på grunnskolen og elevene scorer høyt på læringsmiljø. Eksamensresultater på 10. trinn viser at elevene i Moss ligger jevnt med eller litt under landsgjennomsnittet. Resultater fra nasjonale prøver viser at elevene i 5. og 8. trinn skårer på nivå med landssnittet eller litt under i regning og lesing. I engelsk skårer elevene på eller over landssnittet. På tross av nedgang over flere år, er frafall fra videregående skole i Moss over lands- og fylkesgjennomsnitt. Det er noe tendens til økning i andel med KOLS og bruk av diabetes 2-legemidler. Det har vært en positiv utvikling i antall kommunalt disponerte boliger siden Psykiske lidelser er ett av Norges største og mest kostnadsdrivende folkehelseproblem. Andelen som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser, er høyere i Moss enn i regionen og landet, også blant yngre. Andel som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet hjerte- og karlidelser er høyere enn gjennomsnitt for landet, men lavere enn fylket. Resultater fra Ungdata Resultater fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom i årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som bruker alkohol, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. Det er en nasjonal tendens til at stadig flere ungdommer opplever tettere relasjoner til foreldrene sine. Et enda tydeligere utviklingstrekk, er at ungdom i økende grad opplever at foreldrene har oversikt over de unges hverdag. Sammenliknet med landsgjennomsnittet bare noen få år tilbake er det flere unge i dag som forteller at foreldrene kjenner vennene deres, at de vet hvem de er sammen med og hvor de unge oppholder seg i fritida. Noe av grunnen til en slik utvikling handler nok om at dagens unge har en sterkere orientering mot hjemmet som fritidsarena enn tidligere. I tillegg trives ungdom på skolen og de færreste er involvert i konflikter med lærerne. At ungdom oppholder seg mye hjemme henger sammen med at båndene mellom generasjonene har blitt tettere, men også at tilgangen på digital underholdning er god. Ungdata nasjonalt viser at halvparten av de unge bruker minst tre timer på digitale aktiviteter foran en skjerm etter skoletid. Fra 2014 til 2016 viser resultater fra Ungdata tendenser til positiv utvikling innen flere parametre på ungdomstrinnet i Moss. Blant annet er det en høyere andel som oppgir å spise frokost og lunsj jevnlig og tobakksbruk, fysisk inaktivitet, alkoholbruk og voldsbruk går ned. Majoriteten av ungdom er fornøyde med kommunens fritids- og kulturtilbud, men dette reduseres med alder. Det er betydelig flere ungdomsskoleelever i Moss som er fornøyde med kulturtilbudet enn landsgjennomsnittet, mens Vg2-elever er på det jevne med landet. De fleste opplever å ha et trygt nærmiljø, men kun halvparten av ungdomsskoleelevene og en femtedel av videregåendeskoleelevene (Vg2) melder at de er fornøyde med tilbud av lokaler for å treffe andre ungdommer. Halvparten av elevene på Vg2 har skulket skolen det siste året, mens blant ungdomsskoleelever oppgir færre at de skulker og krangler med lærer i 2016 enn i

7 På tross av positiv nedgang ligger Moss fremdeles over landsgjennomsnittet på flere parametre. Det er grunn til bekymring knyttet til omfanget av psykiske helseplager. Nesten en fjerdedel av ungdomsskoleelevene rapporterer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert i både 2014 og På tross av at majoriteten (og noen flere enn i 2014) melder at de har minst en venn de kan betro seg til og stoler på, rapporterer en femtedel av elevene i Moss at de føler seg ensomme. Moss ligger noe over landsgjennomsnittet på parameter av psykiske plager på ungdomstrinnet, men er mer lik som gjennomsnittet på videregående (Vg2). Det er særlig jenter som rapporterer om psykisk uhelse og ensomhet. Det er en økning på parameterne plaget av bekymret og alt er et slit på ungdomsskole-trinnet siden Det er videre bekymring knyttet til bruk av hasj/marihuana/cannabis på videregående skole (Vg2), hvor andelen ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Både andelen som oppgir å ha blitt tilbudt hasj og som har brukt hasj minst én gang siste 12 måneder, er høyere enn landsgjennomsnittet. Et bærekraftig samfunn! Individuelle valg og helse påvirkes av mange ytre faktorer fra både miljø og samfunn. De fleste av disse faktorene finner man utenfor helsesektoren; slik som barnehage, skole, oppvekstmiljø, lokalmiljø og arbeid. Noen påvirkningsfaktorer er såkalte livsløpsfaktorer hvor påvirkning kan spores lang tid tilbake, mens andre er mer nære. Mange folkehelseutfordringer kan forebygges. Folkehelsearbeid er langsiktig og systematisk og krever samarbeid på tvers av sektorer og fagfelt. Befolkningsrettede og mer spissede tiltak bør utfylle hverandre. Mange psykiske og somatiske lidelser har årsak i livsstil og kan forebygges. Å sørge for at unge fullfører utdanning er et viktig innsatsfelt for å øke mulighetene i arbeidsmarkedet og legge til rette for bedre levekår og helse. Moss bør ta i bruk sine egne gode ressurser, men også hente kunnskap og inspirasjon fra andre kommuner i sitt strategiske arbeid. Drammen, en storkommune lik Moss, kan for eksempel vise til en høyere andel lavinntekt husholdninger, også blant barn, men andelen sosialhjelpsmottakere, personer med uføretrygd og psykisk lidelse er lavere enn i Moss. Hvilke tiltak og innsatsområder har Drammen prioritert som Moss eventuelt kan lære av? Det er mange faktorer i Moss som legger til rette for en positiv folkehelseutvikling. For å kunne spisse og målrette tiltak ytterligere, er det behov for å kartlegge levekår og folkehelsedata på lokalt nivå i de ulike områdene i kommunen. Folkehelseprofil 2017 Årlig utgir Folkehelseinstituttet en folkehelseprofil for kommuner og fylkeskommuner. Folkehelseprofilen gir et visuelt oversiktlig bilde av ulike sider ved folkehelsen i kommunen og er et utgangspunkt ved vurdering av funn. Kommunens verdi er rød hvis den ligger signifikant dårligere an enn landet, grønn hvis den ligger bedre an enn landet og gul hvis man ikke med sikkerhet kan si om den ligger dårligere eller bedre an enn landet. Det er verdt å merke seg at det også bak grønne symboler kan skjule seg folkehelseutfordringer for kommunen og at man må tolke indikatorene i lys av lokal kunnskap. 6

8 Tabell 1: Folkehelseprofil for Moss kommune,

9 Oppsummering av folkehelse og levekår i Moss Under følger et mer detaljert sammendrag over «status» innen de ulike tema. Befolkningssammensetning (kap. 2) Befolkningsveksten i Moss har variert de senere år og er stigende. Befolkningsprognoser viser en vekst i perioden på 25 % for hele befolkningen. Det forventes en særlig vekst i aldersgruppen over 67 år, og spesielt i befolkningen 80+. Total andel eldre vokser fra 14 til 21 prosent fram til Aldersgruppen unge voksne (20-29 år) ligger lavt. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vært jevnt stigende, og var 20,7 prosent i Det er høyest i de sammenliknbare kommunene i Østfold, men betydelig lavere enn Drammen (28, 5 prosent), som er en av kommunene i Kostragruppe 13 Moss sammenligner seg med. Anbefalinger Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er et økende antall eldre, personer med demens, samt innvandrere. Det er viktig at statistikken tas med i den videre planleggingen av boligbygging og tjenestetilbud. Oppvekst- og levekårsforhold (kap. 3) Tall fra SSB viser at 875 barn i Moss bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Andelen øker. Det er en høyere andel enn gjennomsnitt for landet og fylket og om lag tilsvarende som sammenliknbare kommuner i Østfold. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Det er også en høyere andel barn av enslige forsørgere og personer som bor alene i Moss enn gjennomsnitt for fylket og landet. Nærings- og sysselsettingsutviklingen i Moss har vært svak de senere årene med betydelig underdekning på lokale arbeidsplasser. Økning i antall som pendler ut fra Moss og Mosseregionen. Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. Arbeidsledigheten i Moss er i 2016 høyere enn nasjonalt og regionalt nivå, og de fleste sammenliknbare kommuner i fylket. Det har imidlertid vært en positiv nedgang i arbeidsledighet blant unge (15-29 år) på to prosentpoeng siden i fjor. En like stor nedgang ser man ikke nasjonalt eller på fylkesnivå. Moss har en høyere andel personer med uføretrygd enn lands- og fylkesgjennomsnitt. Dette gjelder også for unge i alderen år. Moss har en høy andel sosialhjelpsmottakere. Den faktiske boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de senere årene har ligget langt bak den vedtatte boligbyggingen i felles plangrunnlag fra Det er igangsatt flere større boligprosjekter de siste årene. Moss og Rygge sin boligsosiale plan vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Kommunen har utfordringer på boligområdet for vanskeligstilte grupper, og jobber aktivt med dette gjennom boligsosialt arbeid. En boligsosial plan for Moss og Rygge er utarbeidet for perioden Moss kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass i barnehage tilbud om plass i hovedopptaket hvert år. For å øke andelen barn i barnehage er det innført reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier i Moss har i 2016 lavere årsverk helsesøstre pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for landet og fylket, men nær nivået for Kostragruppe 13. Barnevernstiltak til familier gis på linje med sammenliknbare kommuner. Andel med universitets- og høyskoleutdanning er nær tilsvarende som landsgjennomsnittet for personer over 45 år, men lavere i aldersgruppen år. Elever i 7. og 10. klasse scorer i 2016/2017 på eller bedre enn landsgjennomsnittet på spørsmål om mobbing, trivsel og motivasjon (Elevundersøkelsen). 8

10 Eksamensresultater på 10. trinn (2017) viser at elevene i Moss ligger jevnt med eller litt under landsgjennomsnittet Resultater fra nasjonale prøver viser at elevene i 5. og 8. trinn skårer på nivå med landssnittet eller litt under i regning og lesing. I engelsk skårer elevene på eller over landssnittet. På tross av en nedgang på fem prosentpoeng over fem år, er frafall fra videregående skole høyere i Moss enn i landet og fylket som helhet. Anbefalinger for videre arbeid Moss har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer som vil gi utslag på utdanning, arbeid og helse. Det er viktig å redusere barnefattigdom for å bedre levekår. Kommunen bør ha oversikt over og iverksette målrettede tiltak, både for å bidra til reduksjon av antall lavinntekts-familier, samt tiltak for å bedre levekårene. Kommunen har høy arbeidsledighet, mange sosialhjelpsmottakere og en høy andel personer med uføretrygd. Å redusere sosial ulikhet i helse er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Arbeidsledighet og frafall fra videregående skole bør reduseres. Det boligsosiale arbeidet bør prioriteres videre. Fortsette det forebyggende arbeidet mot mobbing og fremme et godt arbeidsmiljø for elever i grunnskolen. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (kap. 4) Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer og i planprosesser, og nytt støysonekart oppgraderes i Det er et mål å få et veinett hvor man har en sammenhengende tilrettelegging for syklende, og det er i 2017 utarbeidet og vedtatt en sykkelplan for byen. Moss kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Alle godkjenningene foreligger fra for eksisterende skoler og barnehager. Alle barnehager i Moss hadde en systemrevisjon i En systemrevisjon/regodkjenning av alle skolene i Moss er påbegynt i 2015 og fortsetter i 2017/2018. Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet for å forebygge smittsomme sykdommer er god, men noe lavere enn anbefalt dekningsgrad for 9-åringer. Moss har tidvis høy konsentrasjon av finstøv og veistøv. På de verste vinterdagene i 2016 frarådet kommunelegen små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs. Luftkvaliteten i Moss vurderes grundig i 2016 og På bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert om det er nødvendig å iverksette tiltak. Kommunen utreder forhold ved stråling og magnetfelt og legger vekt på et «føre var prinsipp». Moss har et godt kulturtilbud. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Færre ungdomsskoleelever i Moss enn i landet deltar i organiserte fritidsaktiviteter. På videregående (Vg2) er det likt som landsgjennomsnittet. De fleste som deltar, deltar på aktiviteter i regi av idrettslag. Majoriteten av ungdom i Moss er fornøyde med fritids- og kulturtilbudet i kommunen, men det reduseres med alder. Halvparten av ungdomsskoleelevene er fornøyde med lokaler i kommunen til å treffe andre, mens kun en femtedel (21 prosent) av elevene på Vg2 er det. Ungdom opplever nærmiljøet som trygt. Sammenliknet med gjennomsnitt for landet er rapporteringen nokså likt. 59 prosent deltok ved siste kommunevalg i Moss. Anbefalinger for videre arbeid Sikre et helsefremmende fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Tilrettelegge for sosial deltakelse for alle samfunnsgrupper. Legge til rette for uformelle og trygge sosiale 9

11 møteplasser for innbyggere i alle aldre. Se nærmere på fritidsklubbtilbudet. Vurdere helseaspektet ved samfunnsplanlegging. Se nærmere på mulighetene for å opprette nye møteplasser for ungdom. Skader og ulykker (kap. 5) Østfoldfylke har flere personskader enn landsgjennomsnittet. Moss er tilsvarende som fylket. Det er små variasjoner i hoftebrudd og Moss ligger likt som fylket og landsgjennomsnittet. Det kan tyde på at det har vært en reduksjon av opplevd vold hos ungdomsskoleelever siden Fra å ligge over landsgjennomsnittet ligger Moss i 2016 på det jevne med landet. Også på videregående trinn (Vg2) er det likt som landet. Krisesenteret i Moss deltar i et arbeid for å utvikle gode modeller for et godt krisesentertilbud til sårbare grupper. Anbefalinger for videre arbeid Redusere personskader og hoftebrudd. Ivareta voldsutsatte med rusproblematikk. Forebygge voldsbruk i alle aldre. Redusere andel ungdommer som opplever vold. Helserelatert atferd (kap. 6) Det har vært en liten reduksjon i andel ungdomsskoleelever som oppgir å være fysisk inaktive. Allikevel oppgir færre elever på både ungdoms- og videregåendeskole (Vg2) i Moss enn i landet å være fysisk aktive. Det har vært en økning i andel elever som oppgir å spise frokost daglig på ungdomsskolen. Litt over en tredjedel av ungdomsskoleelevene og nesten halvparten av videregåendeskole-elevene (Vg2) spiser ikke frokost daglig. Hhv. ti og 12 prosent oppgir å aldri/sjeldent spise frokost. Majoriteten (omlag 70 prosent) oppgir å spise lunsj daglig på både ungdoms- og videregående skole. Tannhelsen til barn og unge i Moss er best blant de yngste. Andel uten karies synker med alder. I Ungdata rapporterer elever om sunn tannhygiene. Flere oppgir å røyke daglig i Østfold (18 prosent) enn i landet for øvrig (13 prosent) ( ). En statistisk høyere andel kvinner oppgir å røyke daglig ved første svangerskapskontroll i Moss enn landsgjennomsnittet. Det er en gradvis økning i snusbruk og det er en noe høyere andel i alderen år som oppgir å snuse daglig i Østfold (15 prosent) enn i landet for øvrig (14 prosent). 24 prosent av mennene og syv prosent av kvinnene oppgir å snuse daglig i Østfold. Det er nedgang i rapportert tobakksbruk (snusing og røyking) på ungdomsskolen. Færre oppgir å bruke tobakk enn jevnaldrende i landet. Også elever på videregående skole, Vg2, ligger under landsgjennomsnittet. Det er nedgang i andel ungdomsskoleelever som oppgir å ha vært beruset i 2016 og Moss ligger under landsgjennomsnittet. På videregående, Vg2, er det tilsvarende som landet. 11 prosent av elevene på ungdomsskolen og 38 prosent av elevene på videregående skole (Vg2) har blitt tilbudt hasj/marihuana i løpet av sist år (2016). Det er høyere enn landsgjennomsnittet på begge skoletrinn, særlig på videregående. Tre prosent av elevene på ungdomsskolen i Moss og landsgjennomsnitt, og nær en femtedel av elevene på videregående (Vg2) (18 prosent) oppgir å ha brukt hasj/marihuana/cannabis minst en gang sist år. Rapporteringen på Vg2 er over landsgjennomsnitt. Etter at Helsestasjon for ungdom begynte å tilby selvtesting av klamydia er antallet som velger å teste seg mer enn fordoblet fra 2013 til Anbefalinger for videre arbeid Ungdom i Moss oppgir å ha lavere fysisk aktivitet enn landsgjennomsnittet. Når man samtidig 10

12 ser at ungdommene har et uregelmessig kosthold, kombinert med mangel på skolefrukt kan det være grunn til å ha et økt fokus på fysisk aktivitet og ernæring. Østfold fylke har videre et høyt tobakksbruk, mens ungdom i fylket synes å ha et forbruk under landsgjennomsnittet. Den høye andelen som rapporterer om hasjbruk og tilgang på hasj/marihuana på videregående skole vekker bekymring. Kommunen har i dag ikke lokale data på livsstilsfaktorer som røyking, ernæring og fysisk aktivitet utover Ungdata og Østfold helseprofil. Det bør legges til rette for å måle slike data for å få kunnskap om årsaksfaktorer og konsekvenser, samt om det er særskilte områder i kommunen med folkehelseutfordringer. Dette er viktig for å kunne målrette tiltak og legge til rette for atferd som styrker folkehelse. Helsetilstand (kap 7) Moss skårer høyt på psykiske symptomer og lidelser, også i aldersgruppen år. Også når det gjelder bruk av legemidler for psykiske lidelser skårer Moss høyt i forhold til landsgjennomsnitt, selv om det er en tendens til jevn nedgang i bruk av sovemidler og beroligende midler. Det har vært en øking siden 2014 i andel ungdomsskoleelever som rapporterer om bekymring og som opplever at alt er et slit. En fjerdedel rapporterer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (stabile tall fra 2014). Moss ligger noe over landsgjennomsnittet på parameteren depressivt stemningsleie (14 prosent i Moss og 12 prosent landsgjennomsnitt). Elever på videregående skole, Vg2, ligger mer likt som landsgjennomsnittet (hhv. 18 og 17 prosent). Andel unge som rapporterer om psykisk uhelse er likevel høy. Det er særlig jenter som rapporterer om psykisk uhelse. En høy andel ungdommer i Moss; en femtedel på ungdomsskolen (19 prosent) og en fjerdedel på videregående (22 prosent), rapporterer at de er ensomme. Dette gjelder særlig jenter. Moss ligger nokså likt som landsgjennomsnittet. Det er flere som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet hjerte- og karlidelser i Moss enn gjennomsnitt for landet, men færre enn Østfold. Andelen synes å være stabil over tid. Det er nedgang i andel som får behandling på sykehus for slike lidelser. Det er økning i andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er noe økning i andel med KOLS (og astma). Det er økning i andel i alle aldre som tar kontakt med fastlege/legevakt om muskel- og skjelettplager. Forventet levealder i Moss er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet for begge kjønn. Dette bekrefter at helsetilstanden er dårligere i Moss enn landsgjennomsnittet. De med videregående eller høyere utdanning er forventet å leve 5,3 år lenger enn de med grunnskole som høyeste utdanning i Moss. Forskjellene i forventet levealder øker. Anbefalinger for videre arbeid Øke levealder. Redusere sosial ulikhet i helse. Bedring av psykisk helse. Prioritere tiltak som fører til livsstilsendringer som gir gevinst for den enkelte og for samfunnet. Å legge til rette for lavterskeltiltak for å fremme fysisk og psykisk helse slik som fysisk aktivitet, kosthold, tobakksavvenning, deltakelse og helsefremmende nærmiljø er viktig. Samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer som barnehage, skole, arbeidsliv og frivillighet er avgjørende. 11

13 1. INNLEDNING I henhold til folkehelselovens 4 har kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5). Denne oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi ( 6). I forskriften til folkehelseloven står det at oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år ( 5) og skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Videre skal kommunene ha løpende oversikt over folkehelse ( 4). 1.1 Formål Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt gjennom Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller ( 3). Folkehelseloven setter som krav at befolkningsoversikten inngår som grunnlag for arbeidet med planstrategien. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Det legges til grunn at oversiktsdokumentet benyttes inn i planarbeid. Figur 1: Planprosesser og Folkehelseloven Oversiktsdokumentet skal tjene to hovedformål 1 : 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 1 Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 12

14 I kommuneplanens samfunnsdel 2 er det en felles visjon for kommunene i mosseregionen - som «mest attraktiv ved Oslofjorden». Et av framtidsbildene mot 2022 er at mosseregionen er en region det er godt å bo i og besøke. Det er utformet felles mål og strategier som skal bidra til visjonen. En av målsetningene er å bedre levekårene og utjevne de sosiale helseforskjellene. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta, og skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. Folkehelseloven fremhever at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 3 fremhever at det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunen og at god folkehelse fremmes i alle sektorer. Psykisk helse fremheves og likestilles med fysisk helse. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er 4 : Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktsdokumentets innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Oversiktsdokumentet har tematisk inndeling i samsvar med Folkehelseloven. Helsedirektoratets veileder 5 er benyttet i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet. 2 Kommuneplan , vedtatt i bystyret 20. juni Meld. St.19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. (2015). Helse- og omsorgsdepartementet. 4 Meld. St. 34. Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. (2013)Helse- og omsorgsdepartmentet/ Meld. St.19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. (2015). Helse- og omsorgsdepartementet 5 Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 13

15 1.4 Informasjonskilder I utarbeidelsen av første utgave av oversiktsdokumentet (2014) deltok Moss kommune i en arbeidsgruppe 6 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppa hadde som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fra fylkeskommunen c) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Moss kommune benytter opplysninger og kunnskap fra både eksterne og interne kilder. Siste oppdaterte statistikk benyttes. Statistikk vil flere steder i dokumentet presenteres med en sammenlikning av tall med utvalgte kommuner i KOSTRA-gruppe 13: Halden, Sarpsborg, Fredrikstad i Østfold, og Drammen, Horten og Porsgrunn Eksterne kilder Folkehelseprofil Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger tilgjengelig på folkehelseinstituttets hjemmeside På parameter det er anledning, ses det på utvikling over tid i oversiktsdokumentet. Se s.7 for Folkehelseprofilen for Figur 2: Folkehelseprofiler Kommunehelsas statistikkbank På kommunehelsas statistikkbank finnes utfyllende informasjon om folkehelseprofilene. Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Andre eksterne kilder SSB KOSTRA NAV Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa NOVA Utdanningsdirektoratet Lovdata Statlige retningslinjer og veiledere 6 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 14

16 1.4.2 Lokale kilder Østfold helseprofil Helse- og miljøundersøkelse i Moss Undersøkelsen ble gjennomført i høst februar Målgruppen var den voksne befolkningen i alderen år i østfoldkommunene. Av respondenter i hele fylket som fikk tilsendt spørreskjemaet, returnerte skjemaet i utfylt stand. Det gir en svarprosent på (38,3 %) innbyggere i Moss fikk tilsendt spørreskjemaet, hvorav 932 returnerte utfylt skjema. Dette tilsvarer en respons på 38,2 %. Tabellen under viser utvalget i Moss. Utvalget er noe underrepresentert blant de yngste innbyggerne, og noe overrepresentert blant kvinner, som er vanlig for denne type befolknings-undersøkelser. På grunn av lite utvalg, gir undersøkelsen noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. Data fra Østfold helseprofil vil kunne gi en supplerende forståelse av utfordringsbildet i kommunen, og resultatene fra undersøkelsen bør tolkes og leses med varsomhet. Tabell 2: Utvalget i Moss kommune Ungdata Ungdata er elektroniske spørreskjemaundersøkelser som kan gjennomføres på ungdomstrinnet og videregående skole. Ungdata omfatter et bredt spekter av temaområder som foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold. NOVA og KoRusØst står bak undersøkelsen, mens kommunen står for lokal planlegging og gjennomføring ungdommer fra 405 kommuner har deltatt i Ungdataundersøkelsene siden Målet med de nasjonale rapportene er å gi en bred oversikt over noen av resultatene fra Ungdata, vise hvordan ungdom i Norge har det, og hvordan de opplever det å være ung i dag. Moss kommune gjennomførte Ungdata på alle trinn på ungdomsskolene i uke 9-12 i elever svarte, noe som utgjør en svarprosent på 87. I 2016 ble Ungdata gjennomført på alle trinn på ungdomsskolene, samt Vg2 på de to videregående skolene i kommunen. 624 elever svarte på undersøkelsen fra grunnskolen og 386 elever svarte fra videregående skole. Dette utgjør en svarprosent på hhv. 62 og 58 prosent. Grunnen til lav svarprosent på grunnskolen i forhold til tidligere år er at én skole ikke deltok. Dette vil påvirke svarene og sammenlikningsgrunnlaget med forrige undersøkelse. Resultatene må tolkes med omhu og med dette som bakgrunn. Videregående skole gjennomførte Ungdata første gang i 2016, sammenlikningsdata fra tidligere år finnes derfor ikke for dette trinnet. 15

17 Det er et mål for Moss kommune å utarbeide en Ungdata-rapport som synliggjør alle funnene og analyserer disse fortløpende. Dette inngår i mandatet til kommunens SLT nettverk og skal redegjøres for i egen handlingsplan (SLT= samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). I foreliggende dokument presenteres kun et begrenset utvalg. Moss kommune vil vurdere om bruk av Ungdata junior kan være aktuelt for å få ytterligere statistisk informasjon om barn og unge. Annen lokal informasjon Lokal kunnskap fra kommunens tjenesteproduksjon og annen lokal kunnskap vil bli innarbeidet. 1.5 Kommunebarometeret 2016 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av kommune-norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret for 2017 viser at Moss havner helt i toppen. Justert for inntektsbehov plasserer Moss seg på en 28. plass. Kommunebarometeret endrer kriteriene fra år til år, så tidligere plasseringer er i grafen under justert for dette. Figur 3: Kommunebarometeret 2017, plassering av Moss Moss er inne på Topp 100-lista innen enhetskostnader, miljø og ressurser, vann, avløp og renovasjon og grunnskole. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen helse og kultur. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Moss på en 86. plass. Nøkkeltallene er langt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Kommunebarometeret omtaler flere områder i foreliggende oversiktsdokument. Tallene fra Kommunebarometeret brukes ikke videre inn i foreliggende befolkningsoversikt. 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. 16

18 Folkehelseloven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor ( 4). Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal være allment tilgjengelig for frivillige organisasjoner og befolkningen ( 8). Moss kommunes oversiktsdokument og folkehelseprofilene gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen bør derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelsekoordinator leder arbeidet i samarbeid med blant annet kommunens folkehelseteam. Innspill og vurderinger innhentes fra ulike sektorer. 1.8 Rullering av oversiktsarbeidet Oversiktsdokumentet bystyrebehandles hvert fjerde år for å ligge til grunn for arbeidet med kommunal planstrategi. For en løpende oppdatering, rulleres oversiktsdokumentet årlig på høsten (jfr. 4 i forskrift til Folkehelseloven). Moss kommune utarbeidet første utgave av oversiktsdokument i Andre utgave ble politisk behandlet i bystyret våren Høsten 2016 ble dokumentet oppdatert for å bl.a. innlemme data fra Ungdata gjennomført vinter Høsten 2017 foreligger fjerde utgave av befolkningsoversikten. Følgende tema har blitt oppdatert: Kapittel 1 Innledning Forord Folkehelseprofil (ny) Sammendrag er oppdatert med ny statistikk Nasjonale funn fra Ungdata Kommunebarometeret Rullering av oversiktsarbeidet Kapittel 2 Befolkningssammensetning 2.1 Befolkningstall for Moss Befolkning under 18 år Antall fødte barn i Moss kommune Befolkningsutvikling aldersgruppe 0-15 år Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrveet til Innvandrere og flyktninger Kapittel 3 Oppvekst og levekår Lavinntekt Personer som bor alene Barn av eneforsørgere Arbeidsledige Personer med arbeidsavklaringspenger Personer med uføretrygd Sosialhjelpsmottakere Boligbygging Boforhold for vanskeligstilte Barn og unge tjenester 17

19 Barn i barnehage Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barnevern Skole og utdanning Elevenes læringsmiljø i grunnskolen Faglig kompetanse Utdanningsnivå Kapittel 4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Støy Friluftsliv og tilgjengelighet Internkontroll/tilsyn Miljørettet helsevern Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjoner Luftkvalitet og inneklima Lokale luftkvalitet Frivillig sektor Kulturtilbud og fritidsaktiviteter Kapittel 5 Skader og ulykker 5.1 Personskader 5.2 Krisesenter Kapittel 6 Helserelatert atferd 6.1 Fysisk aktivitet i skolen Omfang av elever som går til skolen Mulighet for fysisk aktivitet i nærmiljøet Medlemskap i idrett Aktiv på dagtid 6.2 Ernæring i barnehage, SFO og skole Andel overvektige kvinner før svangerskap 6.3 Tannhelse Tobakksbruk Alkohol og rusbruk 6.5 Seksualatferd Kapittel 7 Helsetilstand Psykiske lidelser Psykiske lidelser, legemiddelbrukere 0-74 år Somatiske lidelser Utvalgte dødsårsaker, 0-74 år Hjerte- og karsykdom og legemidler knyttet til dette Kolesterolsenkende legemidler, brukere Type 2- diabetes, legemiddelbrukere, år KOLS og astma, legemiddelbrukere, år Muskel- og skjelett, 0-74 år, primærhelsetjenesten Forventet levealder 18

20 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen Befolkningstall for Moss Figur 4: Befolkningsvekst i prosent for alle aldersgrupper i Moss 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Landet Moss Det bodde innbyggere i Moss pr Den prosentvise befolkningsveksten for Moss har de senere årene variert fra å ligge over landsgjennomsnittet til under gjennomsnittet. Moss har i gjennomsnitt hatt en befolkningsvekst på 1,2 prosent i perioden, som er det samme som landsgjennomsnittet. De siste tallene viser at Moss har beveget seg til under landsgjennomsnitt i Trenden går i bølger og varierer i takt med blant annet boligbyggingen. I utredningsutvalget for kommunesammenslåing er det vist til at Mosseregionen har en boligbygging som ligger ca. 25 prosent under boligveksten på landbasis. Om Mosseregionen skulle ha bygd i takt med landsveksten måtte man bygd ca. 350 flere boliger i perioden Forklaringen på hvordan det er mulig å realisere en befolkningsvekst, samtidig som boligveksten er betydelig lavere enn landet for øvrig, forklares med at det i Mosseregionen er registrert 3,3 innbyggere pr. nye bolig. Mosseregionen ligger med dette klart over landsnittet som er 2,5 nye innbyggere pr. nye bolig. Det har dessuten vært et generasjonsskifte i boligmassen på kort tid. 8 7 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS SSB Tabell: 01222: Folkemengd og kvartalsvise endringar (K) 19

21 2.1.1 Befolkning under 18 år Den prosentvise andelen av befolkningen under 18 år viser en negativ trend både for Moss og for landet generelt. De siste tallene for 2016 viser at andelen er på 20,6 % for Moss. Dette betyr ikke at antall barn under 18 år går ned, men at gruppen har en lavere andel i forhold resten av befolkningen. Figur 5: Befolkning under 18 år, pr

22 2.1.2 Antall fødte barn i Moss kommune Antall barn som fødes årlig i Moss har en nedadgående trend. Tabellen under viser at tilflyttingen av antall barn gjør at det samlede barnekullet (antall fødte + antall tilflyttede) er stigende. Tidligere år viser at årlig tilflytting har vært relativt stabilt, men de tre siste årene har denne veksten tiltatt. Dersom denne utviklingen skulle fortsette i samme tempo, vil utviklingen av barnekullet født i 2013 øke betydelig. Dermed vil lav fødselsrate kunne kompenseres med økt tilflytting til Moss. Tabell 3: Antall fødte og antall tilflyttede barn i Moss kommune 9 Antall folkeregistrerte Årstall Antall fødte barn barn* *Per Ser vi på oversikten over befolkningsutviklingen og prognosene til SSB, vil barnegruppen 0-5 år holde seg relativt stabil, mens i barnegruppen 6-15 år vil det være en økning av barn grunnet tilflytting. Prognosene i tabellen i kap bygger på en befolkningsframskriving. En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn og alder, noen ganger også med hensyn til bosted og andre kjennetegn (for eksempel innvandringskategori). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe og for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten fødselsrater etter alder, landgruppe og botid. På regionalt nivå brukes det ulike sannsynligheter/rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting for ulike deler av landet. 9 Oppdatert statistikk vil foreligge ved neste utgave av befolkningsoversikten. 21

23 Befolkningsutvikling aldersgruppe 0 15 år Figur 6: Befolkningsutvikling aldergruppe 0-15 år år 0-5 år Tallene i tabell kap skiller seg fra tabell i kap fordi de henviser til ulikt tallgrunnlag. Utviklingen viser likevel det samme: antallet små barn ser ut til å holde seg relativt stabilt, men man vil sannsynligvis se en økning av barn i aldersgruppen 6-15 år i årene som kommer. 2.2 Befolkningsprognoser for Moss Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til 2040 Tabell 4: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper, framskrevet til 2040 Aldersgruppe Befolkning SSB's befolkningsprognose - folkemengde SSB's befolkningsprognose - prosentvis vekst pr år ,9 % 19,9 % 21,3 % 22,3 % 23,3 % 1-5 år ,3 % 8,2 % 11,3 % 12,5 % 13,7 % 6-12 år ,3 % 1,4 % 7,4 % 11,8 % 13,4 % år ,8 % 17,3 % 11,2 % 18,0 % 22,7 % år ,8 % 4,1 % 6,6 % 6,9 % 13,7 % år ,9 % 8,8 % 14,1 % 16,2 % 16,8 % år ,9 % 9,5 % 13,3 % 15,9 % 19,7 % år ,0 % 14,0 % 16,0 % 30,5 % 45,2 % år ,0 % 35,5 % 79,7 % 97,1 % 101,0 % 90 år ,0 % 17,2 % 44,0 % 95,2 % 170,8 % Total ,7 % 10,2 % 15,6 % 20,6 % 25,1 % SSBs befolkningsprognose ble oppdatert I befolkningsutviklingen legges det til grunn ulike alternativer for utviklingen fremover. Hovedalternativet MMMM viser utviklingen ved middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Det er dette alternativet som er lagt til grunn for tallene i befolkningsframskrivingen. De nye prognosene viser en større forventet vekst totalt for Moss enn tidligere, med en økning på 25% fram mot Det forventes en særlig vekst i aldersgruppen år og spesielt i befolkningen over 80 år. Aldersgruppen unge voksne (20-29 år) ligger lavt. Dette kan ha med å gjøre at Moss ikke har noen utdanningsinstitusjon og at mange flytter ut av byen for å studere. Tidligere rapporter viser at mange flytter tilbake til Moss etter endte studier. 22

24 Figur 7: Aldersgruppens andel av total befolkning Illustrasjonen viser vekst i ulike aldersgrupper i andel av befolkningen i Moss i perioden Dersom det ses på aldersgruppe og dens befolkningssammensetning vil andel skolebarn holde seg jevnt i årene fremover mens andel barnehagebarn viser en nedgang i forhold til totalbefolkningen. For den eldre gruppen ses et annet bilde. De yngre eldre vil ha en vekst fra 10 % til opp mot 14 % av totalbefolkningen, mens tilsvarende for gruppen 80+ er fra 4 % til 7 %. Total andel eldre vil vokse fra 14 % til 21 %. Prognosene Moss kommune har lagt til grunn i utarbeidelsen av Omsorgsplan , viser at kommunen har behov for å øke antall heldøgns plasser. Se Omsorgsplan for utfyllende informasjon. Det er kun andelen av den eldre befolkningen som vokser. De andre er forholdsvis uendret. Selv om andelen holder seg jevn, vil antallet øke i alle aldersgrupper Framskrivning av personer med demens Studier viser at gjennomsnittlig varighet av demenssykdom er 8.1 år fra symptomdebut til død. Varigheten kan deles i tre: symptomdebut til diagnosestilling (3.0 år), diagnosestilling til innleggelse i institusjon (3.0 år) og opphold i institusjon (2.1 år) 11. Den totale ressursbruken for en pasient med demens gjennom hele sykdomsforløpet beløper seg til 2.9 millioner kroner; kroner pr. år 12. Sykehusbehandling og hjemmesykepleie er de største utgiftspostene i starten av sykdommen, mens institusjonsopphold er mest ressurskrevende totalt sett. For ytterligere informasjon om demens og kommunens demensarbeid se kommunens demensplan «Sammen på veien». Statistikk fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse viser en estimert økning av personer med demens i alderen på 108 % i perioden Tabell 5: Framskriving av eldre og personer med demens, antall Figur 8: Framskriving av eldre og personer med demens, antall år år år år år år og eldre Befolkningsframskrivinger (SSB) MMMM. 11 Bergh et al (2015). Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet, Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren, 2016, Helsedirektoratet 12 Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren, 2016, Helsedirektoratet 13 Rapport Rambøll, januar 2014, SSB/KOSTRA Personer med demens, år år år år år 90 år og eldre 23

25 2.3 Innvandrere og flyktninger Tabell 6: Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av befolkningen Landet 12,2 13,2 14,1 14,8 15,5 16,2 16,8 Østfold 12,0 12,9 13,8 14,5 15,1 15,8 16,6 Moss 15,9 16,7 17,7 18,5 19,3 19,8 20,7 Halden 10,5 11,1 11,8 12,5 12,9 13,7 14,1 Sarpsborg 13,5 14,3 15,2 16,0 16,5 17,5 18,2 Fredrikstad 12,4 13,5 14,3 14,9 15,4 16,1 17,1 Drammen 22,5 23,6 24,9 26,2 26,8 27,9 28,5 Horten 11,3 12,2 12,8 13,4 14,0 14,9 15,5 Porsgrunn 9,5 10,2 10,7 11,1 11,6 12,1 12,7 Innvandrerbefolkningen inkludert norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 20,7 prosent av totalbefolkningen i De norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 4,5 prosent. På landsbasis er Moss kommune blant de tjue kommunene med størst innvandrerandel i befolkningen. Innvandrergruppen i Moss har bakgrunn fra 135 ulike land og selvstyrte regioner. Innvandrergruppen består både av arbeidsinnvandrere og flyktninger, med ulik botid i landet. Den største gruppen av innvandrere i Moss kommer fra Polen som pr talte 734 personer, fra Vietnam 397, Somalia 397, Afghanistan 63 og fra Syria 103 personer. Se figur 8. Figur 9: Oversikt over innvandrergrupper i Moss pr (IMDi.no) 14 SSBs tabell 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 24

26 Bosatte flyktninger (i Moss kommunes regi) 30 Moss kommune har avtale om bosetting av til sammen inntil 50 flyktninger i Av disse er inntil ti enslige mindreårige flyktninger (EMF). Totalt mottar Moss kommune integreringstilskudd for 278 personer pr oktober Pr 1. november er det uklart hvor mange kommunen vil bli bedt om å bosette neste år. Alle kommuner regner dog med å skulle bosette betydelig færre, enn de siste årene, fordi asylankomstene til landet er kraftig redusert. 2.4 Vurdering av befolkningssammensetning Befolkningsveksten i Moss har variert de senere år. Tall fra SSB viser at Moss har en økning i befolkningen som ser ut til å fortsette, og har de siste 10 år en utvikling som ligger likt som landsgjennomsnittet. Andel arbeidsdyktige i befolkningen synes å gå ned. Dette vil kunne ha utfordringer for kommuneøkonomi og tjenestetilbud. Det er knyttet usikkerhet til prognosene til SSB da dette vil være avhengig av fremtidig boligpolitikk, infrastruktur og mosseregionens attraktivitet som boligregion. I det regionale boligbyggeprogrammet er alle kjente boligprosjekter lagt inn. Prognoser brukt inn i boligbygging har tatt høyde for en befolkningsvekst opp mot 1,5 prosent årlig. SSB sin prognoser opererer med 25 prosent befolkningsvekst for Moss fram til Det er usikkerheter knyttet til dette og en må ta høyde for at veksten kan bli høyere som følge av forbedret infrastruktur m.m. Statistikken viser at Moss kommune har en sammensatt befolkning med en høy andel innvandrere. Moss ligger per i dag høyt i andel innvandrere av befolkningen og den største gruppen kommer fra Polen. Framskrivning av innvandring til Norge er svært usikker, men i befolkningsframskrivingenes hovedalternativ fra SSB 15 bor det stadig flere innvandrere i Norge framover: tallet på innvandrere dobles fra i dag til 1,4 millioner i midten av 2040-årene, og øker videre til 1,7 millioner i Også antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre øker betydelig. Dette henger sammen med at vi forventer en relativt høy nettoinnvandring framover. Det blir også mange flere eldre innvandrere. I dag utgjør innvandrere bare fire prosent av alle som er 70 år eller eldre. I hovedalternativet til SSB øker denne andelen til 27 prosent i Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er et økende antall eldre, personer med demens, samt innvandrere. Det er viktig at statistikken tas med i den videre planleggingen av boligbygging og tjenestetilbud

27 3. OPPVEKST OG LEVEKÅR Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo-, arbeids-, og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som blant annet skole og arbeid Økonomiske vilkår Inntekt, økonomi og utdanning er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Grupper med høyere inntekt og høyere utdanning har gjennomsnittlig sunnere levevaner og bedre helse enn grupper med lavere inntekt og kortere utdanning 17. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død Lavinntekt Årlig lavinntekt husholdninger - alle aldre For å måle omfang av fattigdom brukes lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge, beregnet etter EU-skala. Man måler den samlede inntekten til husholdningen, etter skatt er trukket fra. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Personer i studenthusholdninger er utelatt fra statistikken. Nasjonal medianinntekt etter skatt i Norge var i Etter dette målet har lavinntektshusholdninger en gjennomsnittlig inntekt på For å kunne sammenligne inntekter til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det nødvendig å justere inntekten for å gjøre den sammenlignbar på tvers av husholdninger. Justeringen av husholdningsinntekten gjøres ved hjelp av «ekvivalensskalaer», den vanligste skalaen er EU-skalaen 20. For nærmere informasjon om utregninger se på Bufir sine nettsider: barnefattigdom.no. Definisjon av fattigdom i Norge er et relativt fattigdomsmål som omhandler mer enn fysisk overlevelse, mangel på mat, klær og bolig. Det handler om å mangle de ressursene og sosiale mulighetene som er vanlig å ha i et samfunn. «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet (Townsend, 1979)» 21. Tabell 7 viser andel personer i alle aldre som bor i husholdninger med en årlig inntekt etter skatt som er under 60 % av nasjonal medianinntekt, 16 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS Folkehelseprofil, Kommunehelsas statistikkbank 2015/lavinntekt (husholdninger) 19 Inntekt-og-fomuessstatistikk for husholdninger Barnefattigdom.no 26

28 Tabell 7: Andel personer i alle aldre som bor i husholdninger med en årlig inntekt etter skatt under 60 % av nasjonal medianinntekt (Lavinnteksthusholdninger), prosent pr Hele landet 9,4 9,6 10,1 10,5 10,8 10,9 Østfold 10,3 10,7 11,4 12,1 12,2 12,5 Moss 10,5 11,0 11,8 12,7 13,0 13,2 Halden 11,4 11,4 12,3 13,6 13,3 13,8 Sarpsborg 10,6 11,2 12,2 13,1 13,2 13,6 Fredrikstad 11,0 11,4 12,0 12,4 12,9 13,0 Drammen 12,0 12,6 13,1 13,9 15,0 14,7 Horten 10,1 11,0 11,4 12,0 12,1 12,5 Porsgrunn 8,6 8,8 9,7 10,5 11,7 11,6 Østfold har en høyere andel husholdninger med lavinntekt enn landsgjennomsnittet. Tallene tyder på at Moss har en høyere andel husholdninger med lavinntekt enn Østfold fylke som helhet, og tilsvarende som sammenliknbare kommuner i fylket. Det har i Moss vært en økning på nesten tre prosentpoeng på fem år. Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt På Bufdir sin nettside barnefattigdom.no finnes statistikk over barn som bor i husholdninger med lav inntekt og som dermed lever i risiko for fattigdom. Begrepet risiko benyttes fordi ikke alle barn i lavinntektsfamilier nødvendigvis opplever at de lever i fattigdom. Å bruke vedvarende inntektstall som går over en tre årsperiode er mer stabilt enn å bruke årlige lavinntektstall. Noen husholdninger kan for eksempel oppleve en kort periode med økonomiske utfordringer uten at dette gir særlig økt risiko for opplevd fattigdom. Ved å se på inntekt over en lenger periode (vedvarende lavinntekt) kan man bedre fange opp husholdninger med økonomiske utfordringer. Befolkningsoversikten vil derfor benytte måleindikatoren vedvarende lavinntekt videre. Figur 10: Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt ( ) 22 Tabell: 06947: Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala (K) (B) 27

29 Tabell 8: Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt ( ) Ti prosent av barn i Norge bodde i 2015 i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Tallet for Østfold er 14,1 prosent. I Moss gjaldt dette 15,2 prosent; 875 barn. Det har vært en økning fra Økonomisk sårbarhet Barnefattigdom.no viser til flere parametre som omhandler økonomisk sårbarhet og risiko for lavinntekt. Herunder nevnes noen: Barn i husholdninger med enslig forsørger 19 prosent av alle barn i Moss vokste i 2015 opp i husholdninger med en enslig forsørger. For barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt gjaldt det 44 prosent (se også pkt ). Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer 13 prosent av alle barn i Moss vokste i 2015 opp i husholdninger uten arbeidstilknyttede voksne. I Østfold var gjennomsnittet 12 prosent og nasjonalt åtte. Moss ligger likt som de andre sammenliknbare Østfold-kommunene. For barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Moss bodde 62 prosent i husstander uten yrkestilknyttede voksne, mot hhv. 58 prosent i Østfold og 55 prosent på landsbasis. Barnefamilier er de som opplever den største inntektsulikheten utfra yrkestilknytning. I Norge har denne ulikheten mellom de som har lite og de som har mye, økt siden Barn i husholdninger som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av året Ti prosent av alle barn i Moss vokste i 2015 opp i husholdninger som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. I Østfold var gjennomsnittet åtte og nasjonalt seks prosent. Barn som vokser opp i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i oppveksten, har fire ganger økt sannsynlighet for å motta sosialhjelp selv som unge voksne 24. Barn i husholdninger med lav utdanning 71 prosent av barn fra lavinntektsfamilier i Moss bodde i 2015 i husholdning der hovedforsørger hadde lav utdanning (fullført grunnskole eller uoppgitt utdanning) (se tabell 9). 23 Barnefattigdom.no 24 Barnefattigdom.no 28

30 Tabell 9: Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt som bor i husholdninger med lav utdanning Økonomiske vilkår hos ungdom i Moss Ungdataundersøkelsen avdekker at ungdom med høy sosioøkonomisk bakgrunn i større grad er fornøyd med foreldrene sine, færre av dem mangler en fortrolig venn, og de er mer tilfreds med nærmiljøet. Det er også markante sosiale forskjeller når det gjelder skole og utdanning. Ungdom som vokser opp i hjem med mange ressurser, trives bedre på skolen, det er langt flere som tar sikte på høyere utdanning, og de skulker mindre enn ungdom med færre ressurser i familien. Hvordan unge bruker fritiden sin preges også av sosial bakgrunn. Flere med høy sosial bakgrunn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, enn de med lav sosial bakgrunn. Når det gjelder mediebruk, er det i midlertid de med lav bakgrunn som har høyest skjermtid. NOVA-rapporten 25 viser videre at ungdom som vokser opp med relativt sett få familieressurser, er de som er minst fornøyd med egen helse, de rapporterer om flere fysiske helseplager enn andre, de trener mindre og færre har et godt selvbilde sammenlignet med de som vokser opp i høyere sosiale lag. Samtidig er det langt flere av de med lav sosial bakgrunn som sliter med dårlig mental helse. Færre ungdomsskoleelever i Moss opplever at familien har dårlig råd eller begrenset økonomi i prosent svarer «stort sett god råd» eller «god råd hele tiden» på spørsmålet: «Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?» mot 74 prosent i Av elevene på videregående skole, Vg2, svarer kun 69 prosent det samme. Det er ikke nasjonale tall på dette i Funnene fra NOVA-rapport fra 2015 bidrar til å kaste noe mer lys over hva som kjennetegner de ungdommene som har ulike psykiske utfordringer i hverdagen. Et viktig funn er at det ikke nødvendigvis er de med høye ambisjoner og som presterer godt på flere områder i livet, som er mest utsatt for psykiske helseplager, slik en av til kan få inntrykk av gjennom media. Tvert imot understreker rapporten at det først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse. Basert på dette kan man anta at den fremste faktoren for å bedre helsetilstanden hos den yngre del av befolkningen, vil være å heve livskvaliteten og de sosioøkonomiske vilkårene hos kommunens innbyggere. 25 NOVA-rapport 7/15 29

31 3.1.2 Personer som bor alene Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. Det er en høyere andel med psykiske plager blant aleneboende i alle aldersgrupper sammenliknet med de som ikke bor alene. Figur 11: Personer over 45 år som bor alene, i prosent av befolkningen per Moss har en høyere andel personer over 45 år som bor i en-personshusholdninger enn fylket, landsgjennomsnittet og alle sammenliknbare kommuner, bortsett fra Drammen. Andelen i Moss har vært stabil på prosent siden Kommunehelsas statistikkbank 2017/SSB 30

32 3.1.3 Barn av eneforsørgere Barn av eneforsørgere antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det kan være en indikasjon på dårlig råd og kan sammen med andre lavinntekts-indikatorer gi et bilde på økonomiske vilkår i kommunen (jfr ). Figur 12: Barn av eneforsørgere, i prosent 27 Statistikken viser andel barn under 18 år med mor eller far som eneforsørger. Tallene er beregnet ut fra andelen barn det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd etter lov om barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har). Dette kan inkludere de som bor i et samboerforhold. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Moss har ligget nokså stabil på andel barn av eneforsørgere siden Moss har hatt, og har, en høyere andel barn av eneforsørgere (19 prosent), enn landet som helhet (15 prosent). Forskjellen er signifikant. Moss ligger også noe høyere enn Østfold fylke (18 prosent), men nokså likt de andre sammenliknbare kommunene i KOSTRA-gruppe Kommunehelsas statistikkbank 2017/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 31

33 3.2 Arbeidsforhold Næring og sysselsetting Arbeidsplassutviklingen i Mosseregionen som helhet er svakere enn landsgjennomsnittet de siste årene innen alle næringskategorier, unntatt plasskrevende varehandel. Dersom man inkluderer Vestby er situasjonen noe bedre på grunn av Vestbys sterke posisjon på næringssiden. Moss kommune har de siste årene hatt en betydelig reduksjon i arbeidsplasser relatert til antall innbyggere og har svekket sin rolle som regionsenter. Dette skyldes i hovedsak nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. I tillegg har man ikke fått den økningen i kompetansearbeidsplasser som de fleste andre byene i Osloregionen har fått. Det er Vestby og Rygge som bidrar positivt til næringsutvikling i Mosseregionen, mens Moss mister sin posisjon. I et by- og omlandperspektiv taper sentrum terreng, mens periferi forbedrer sin posisjon. Dette er spesielt utfordrende når det gjelder kompetansearbeidsplassene (dvs kunnskapsbedrifter). Mens Moss har hatt en nedgang i denne typen arbeidsplasser, har Råde, Rygge og Vestby hatt en vekst 28. Figur 13: Antall sysselsatte fordelt på næringskategori i kommunene i Mosseregionen inkl. Vestby Kilde: Vista analyse Vista Analyse rapport 2015/08: «Helhetlig Samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen» 32

34 Pendling ut av kommunen Sluttrapporten til utredningsutvalget for kommunesammenslåing viser en negativ utvikling i antall arbeidsplasser i Mosseregionen i perioden Mens det nasjonalt har vært en vekst i antall sysselsatte på 5,3 prosent, står Mosseregionen på stedet hvil. Ser man Moss kommunene isolert, har man i denne perioden en nedgang på tre prosent i personer med arbeidsted i kommunen, noe som utgjør 431 personer. Med en økende befolkning betyr det at en stadig større andel av befolkningen må pendle ut av Mosseregionen for arbeid. For Moss var det, i 2014, 839 flere som pendlet ut av kommunen for å komme på jobb enn i Som følge av den svake sysselsettingsutviklingen og økt attraktivitet som bosted har Moss og Mosseregionen hatt en betydelig økning i utpendlingen de senere årene. Moss kommune har en befolkning hvor omlag er i arbeid. I underkant av av disse pendler ut av kommunen. Av disse pendler drøyt til Oslo

35 3.2.2 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige Tabell 10: Registrerte arbeidsledige år, pr. november, Hele landet år 1,8 2,5 2,7 2,4 2,3 2,6 2,6 2,9 2, år 2,5 3,5 3,8 3,4 3,2 3,6 3,4 3,7 3,2 Østfold år 2 3 3,4 3 3,1 3,4 3,3 3,1 2, år 3,2 4,4 5,3 4,9 5 5,4 4,5 4,5 3,9 Moss år 2,4 4 4,2 3,2 3,9 3,2 3,4 3,8 3, år 3,5 6,4 6,3 4,9 6,3 4,8 4,9 6,4 4,2 Halden år 2,3 3,2 3,4 2,6 2,8 3,5 3 3,1 3, år 3,8 4,2 5,3 4 4,2 5,4 4,1 4,1 3,7 Sarpsborg år 2,2 2,9 3,5 3,4 3,7 3,5 3,5 3 2, år 3,3 3,9 5,3 5,5 5,9 5,7 5 3,8 3,8 Fredrikstad år 2,3 3,6 3,9 3,5 3,5 4,2 3,9 3,2 3, år 3,7 5,5 6,2 6,1 5,7 6,7 5,3 4,8 4,2 Drammen år 2,4 2,8 3,1 3,1 3 3,3 3,9 3,5 3, år 3,1 3,5 4,8 4,4 3,8 4,1 4,5 4,2 4,1 Horten år 2,3 3,4 3,7 3 3,3 3,5 4,1 3,8 3, år 3,7 5,2 4,8 4,2 5,1 5,5 5,8 5,5 5,4 Porsgrunn år 2,4 2,9 3,3 3,8 4 3,4 3,8 3,6 2, år 4,1 4,7 4,6 5,7 5,6 4,9 5,3 5 4,0 Statistikk fra SSB viser utviklingen av arbeidsledige over en niårsperiode. Det er økning i arbeidsledigheten både nasjonalt og lokalt fra 2008, men en positiv nedgang fra Moss har høyere arbeidsledighet sammenliknet med nasjonalt og regionalt nivå, og de fleste sammenliknbare kommuner i fylket. Moss viser til en stor nedgang på over to prosentpoeng i arbeidsledigheten blant unge (15-29 år) det siste året og er nå kun noe over gjennomsnittet for fylket. Det er en gledelig utvikling. Figur 14: Registrerte arbeidsledige år og år, pr Tabell: 10540: Registrerte arbeidsledige år, etter alder (prosent) (K): Tabellene oppdateres kun èn gang i året fra og med 2015 i statistikkmåned november. November er da valgt som sammenlikningsmåned for alle årene. 34

36 Registrerte arbeidsledige i 2017 tall fra NAV Oppdaterte tall fra NAV for september 2017 viser at Østfold har en arbeidsledighet på 2,9 prosent helt arbeidsledige. Det er samme nivå som september i fjor. I Moss var det registrert 562 helt ledige i september, dette tilsvarer 3,6 prosent arbeidsledighet av arbeidsstyrken i aldersgruppen år. Omtrent likt nivå som i fjor. Ledigheten i Halden var 2,9 prosent, Fredrikstad 3,1 prosent og Sarpsborg 3,0 prosent i september Landet som helhet har en ledighet på 2,5 prosent, en nedgang på 12 prosent sammenlignet med september i fjor. 31 Tabell 11: Registrerte helt arbeidsledige i Moss pr. september, Alder Denne Endring Endring måned fra i fjor fra i fjor, % I alt % 19 år og under % år % år % år % år % år % 60 år og over % Helt ledige i september i Moss registrert på alder viser endring i antall arbeidsledige i de ulike aldersgruppene. Størst nedgang har vært i aldersgruppen år og Registrert arbeidsledige, fordelt på kjønn Statistikk fra SSB viser at arbeidsledigheten fordelt på kjønn har utjevnet seg noe mellom kjønnene i Moss fra 2015 til Arbeidsledigheten blant menn har gått ned fra 4,6 prosent til 3,8 prosent i Blant kvinnene er arbeidsledigheten økt i samme periode fra hhv 3 prosent i 2015 til 3,3 prosent i Pressemelding NAV Østfold, 29. september A200HL Beholdning helt ledige, NAV Datavarehus (interne tall) september SSB. Tabell: 10593: Registrerte arbeidsledige år, etter kjønn (prosent) (K) 35

37 Figur 15: Arbeidsledighet, fordelt på kjønn, SSB Tabell 12: Beholdning helt arbeidsledige, fordelt på kjønn, pr. september Kjønn Denne Endring Endring måned fra i fjor fra i fjor, % I alt % Kvinner % Menn % Oppdaterte tall fra NAV i september 2017 viser samme trend i forhold til fordeling av arbeidsledige mellom kjønnene som tall fra SSB i november Arbeidsledigheten blant menn reduseres, mens arbeidsledigheten blant kvinner øker. I september 2017 var det 265 kvinner helt ledige i Moss og 297 menn, hhv en endring på 3% og -6% fra fjoråret. 34 A200HL Beholdning helt ledige, NAV Datavarehus (interne tall) september

38 Beholdning helt arbeidsledige, fordelt på yrkesbakgrunn Tall fra NAV i september 2017 viser at det er flest arbeidsledige i Moss blant de med yrkesbakgrunn fra kontorarbeid, butikk og salgsarbeid, og industri. Sammenlignet med september i fjor har ledigheten sunket mest for personer med yrkesbakgrunn fra industri og serviceyrker og annet arbeid i forhold til antall personer. 7 av 15 yrkesgrupper har en nedgang i ledigheten sammenlignet med for ett år siden. Ledigheten øker mest for personer med yrkesbakgrunn fra undervisning og Butikk- og salgsarbeid i forhold til antall personer. Tabell 13: Helt ledige fordelt på yrkesbakgrunn, pr. september Yrkesbakgrunn Denne måned Estimert endring fra i fjor Estimert endring fra i fjor, % I alt % Ledere % Ingeniør- og ikt-fag % Undervisning % Akademiske yrker % Helse, pleie og omsorg % Barne- og ungdomsarbeid % Meglere og konsulenter % Kontorarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Jordbruk, skogbruk og fiske % Bygg og anlegg % Industriarbeid % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % 35 A200HL Beholdning helt ledige, NAV Datavarehus (interne tall) september

39 3.2.3 Personer med arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) er tidsbegrenset inntektssikring for de som trenger bistand for å komme tilbake til arbeid helt eller delvis med bistand fra NAV. Noen av disse vil få uføretrygd dersom det ikke er mulig med tilbakeføring til arbeid. Per 29. oktober 2017 mottok 871 personer AAP i Moss, tilsvarer 2,7% av befolkningen. I alt mottok 4,3 prosent av befolkningen ( personer) AAP i Norge pr , i Østfold var tallet på 5,2% (9 644 personer) Personer med uføretrygd Uføretrygd er en ytelse som skal sikre varig inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt. Tabell 14: Uføretrygdede (varig uførepensjon) år i prosent av befolkningen, 3-års glidende gjennomsnitt Hele landet 9,2 9,2 9,2 9,2 9,1 Østfold 11,7 11,8 12,0 12,2 12,4 Moss 12,4 12,5 12,7 12,7 12,7 Halden 11,7 11,9 12,2 12,3 12,4 Sarpsborg 12,7 12,7 12,9 13,0 13,3 Fredrikstad 11,3 11,6 12,0 12,3 12,6 Drammen 8,4 8,2 8,1 7,9 7,9 Horten 11,6 11,3 11,3 11,1 11,0 Porsgrunn 11,1 11,5 11,9 12,1 11,9 I Moss mottok 12,7 prosent av befolkningen mellom år uføretrygd i perioden Utviklingen er stabil. Moss har en noe høyere andel som mottar uføretrygd enn sammenliknbare kommuner (bortsett fra Sarpsborg), fylket og landsgjennomsnittet. I aldersgruppen år mottar 4,4 prosent uføretrygd i samme periode. Det er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet på 4 prosent og nasjonalt gjennomsnitt på 2,6 prosent. Forskjellen mot landsgjennomsnittet er signifikant. Tabell 15: Antall uføretrygdede i Moss, September September September September September September September September September I alt år år år år år år år Over 67 år I Moss mottok personer uføretrygd i september Nye uføretrygdede hittil i år er 22 personer. Antall uføretrygdede i Moss har holdt seg rimelig stabilt siden NAV Datavarehus AAP410 Maksimaltid på AAP/AAP150 Mottakere av arbeidsavklaringspenger 37 Kommunehelsas statistikkbank, 2016/SSB 38 NAV Datavarehus, PST211 Uføretrygd 38

40 3.2.5 Sosialhjelpsmottakere Folkehelseinstituttet påpeker at mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser 39. Statistikk fra SSB viser at andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år er nedadgående i Moss. Moss har likevel nest høyest andel sosialhjelpsmottakere, kun Halden har høyere andel, av de sammenlignende kommunene. Figur 16: Andel sosialhjelpsmottakere, år,

41 Antall mottakere av sosialhjelp i Moss har gått ned fra personer i 2013 til personer i 2016 (se figur 18). Totalt er det 141 færre personer som er i behov av økonomisk sosialhjelp. Figur 17: Antall sosialhjelpsmottakere, år, Færre har sosialhjelp som hovedinntekt av de som mottar sosialhjelp enn i de andre kommunene som er sammenlignet i skjema. Det kan tyde på at flere trenger supplering av sosialhjelp i tillegg til annen type inntekt i Moss. Figur 18: Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde,

42 Figur 19: Måltall på mottakere av økonomisk sosialhjelp 2017 Grafen viser utviklingen av antall mottakere av økonomisk sosialhjelp måned for måned i 2017, med ulike parametere Tall fra NAV s fagsystem Socio. 41

43 3.3 Boforhold Boligbygging I utredningene for kommunereformen er det sett nærmere på den faktiske boligbyggingen i notatet «Samfunnsutvikling i Mosseregionen». Boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de siste årene ligget langt bak de forutsetningene som ligger i felles plangrunnlag fra kommuneplanene i I planen er det lagt til grunn at en samlet bygging av boligenheter i 13 års-perioden Gjennom planen er det lagt til rette for en variert utbygging når det gjelder boligtype, med 15% 1-2 mannsboliger, 44% tett/lav bebyggelse og 41% blokk i regionen sett under ett. I tabellen nedenfor har vi sett på faktisk boligbygging i kommunene og regionen samlet (SSB-tall) i forhold til forutsetningene i det felles plangrunnlaget. Tabell 16: Boligbygging i Mosseregionen og Andel Plan Fullført Plan Fullført Plan Fullført fullført Plan Fullført Andel fullført % % % % % % % % % % Tallene viser at Moss kommune i perioden ifølge statistikken kun har fullført 570 nye boliger i Moss. Dette er bare 39% av det som er planlagt bygd i kommuneplanen Tabellen viser også at det er Rygge med 692 boliger (69 % av planlagt) og Våler med 205 boliger (90 % av planlagt) som har stått for det meste av boligbyggingen i regionen i denne perioden. Det er usikkerhet knyttet til tallene (dvs om alt er rapportert fra kommunene til SSB) og at det er en rekke store boligbyggeprosjekter på gang i Moss nå som vil gi utslag i årene fremover. 41 SSB/Kommuneprofilen 42

44 3.3.2 Boforhold for vanskeligstilte Bolig og nærområde har stor betydning for oppvekst til barn og unge. Dårlig boforhold kan ha store konsekvenser for livskvaliteten til den enkelte. Det kan bli utfordrende å ta imot ulike helse-, omsorgs-, og velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. Integrering i samfunnet blir vanskeligere og det kan bli en kortere vei til kriminalitet, rusproblemer og psykiske vansker. Personer som er overrepresentert som vanskeligstilte på boligmarkedet har lav inntekt, er unge uten utdanning og arbeid, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser og personer med nedsatt funksjonsevne. Bostedsløshet er vanligere i større kommuner enn i små, og de unge er overrepresentert som bostedsløse i små kommuner42. Tabell 17: Kommunens bruk av kommunale boliger og økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Antall søknader om kommunale boliger per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Beløp per måned per husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 inn 1,6 1,6 1,4 2,2 3,7 3,5 0,9 1,4 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Oversikten er basert på KOSTRA-tall for kommunene for 2016, og viser at det er variasjon mellom kommunene hva gjelder disponerte kommunale utleieboliger 43 og startlån. Moss har en stabil utvikling i antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere. Det har det siste året vært stort fokus på samarbeid med private og det er inngått flere avtaler hvor kommunen har en tildelingsrett/tilvisningsrett. Fokus har vært på framskaffelse av gode familieboliger i ordinære, etablerte boområder. I tillegg har Moss kommunale eiendomsselskap fått bevilget midler til kjøp av flere boliger. Dette er boliger i ordinære borettslag og hovedtyngden av boligene dekker behovet for bolig til enslige. Det er en liten økning i nye søknader og Moss kommune ligger omtrent på samme nivå som Fredrikstad og Sarpsborg. Antall på venteliste har gått ned i samme periode. Dette skyldes god tilgang på boliger med tildelings-/tilvisningsrett, samt nyanskaffelser i regi av Moss kommunale eiendomsselskap. Tallene for bostøtte viser at det er mange barnefamilier i Moss som mottar denne ytelsen. Moss og Fredrikstad ligger forholdsvis likt, dette til tross for høyere leiepriser i Moss. Gjennomsnittlig ventetid på bolig reguleres av hva som er meldt ledig i forhold til søkergruppe. 42 Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). 43 Som kommunalt disponerte boliger menes boliger eid av kommunen selv, inklusive boliger eid av kommunale foretak. Videre privateide boliger der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Disse boligene skiller seg fra rom/bolig på institusjon ved at brukerne har inngått husleiekontrakt. 43

45 Boforhold Boligen som en viktig levekårsfaktor er påpekt i sentrale føringer og i «Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ». Moss har store boligsosiale utfordringer og er derfor med i et statlig boligsosialt partnerskap med Husbanken, Region Øst. For å målrette tiltak mot de boligsosiale utfordringene og oppfylle våre forutsetninger og vilkår i partnerskapet, er det utarbeidet en boligsosial plan for perioden Moss og Rygge slås sammen til en kommune fra Planen er derfor felles for begge kommunene. Det er laget en tiltaksplan knyttet til nasjonale strategier og målsettinger som skal bidra til å systematisere arbeidet for implementering av den nasjonale strategien «Bolig for velferd». Tiltakene skal bidra til å nå målene i strategien og vil være et godt utgangspunkt for implementering/samhandling mellom Moss og Rygge og mellom ulike områder/virksomheter innad i kommunen. Moss og Rygge har sosiale ulikheter i helse og ulik grad av utfordringer. Boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet vil i den sammenhengen være et viktig bidrag og ha stor prioritet i arbeidet med å motvirke ulikheter i helse. Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss deltar i et boligsosialt kompetansenettverk «Østfoldnettverket». Dette nettverket vil bli tilknyttet fylkeskommunens nettverk for tettstedsutvikling, som er fylkeskommunens verktøy for å redusere ulikheter i helse i Østfold. Nettverket er sterkt knyttet til «Østfoldhelsa» og synliggjør det nødvendige samarbeid og prioritet boligsosialt arbeid og folkehelsearbeidet har. Dette vil ha stort fokus også i det kommunale boligsosiale- og folkehelsearbeidet. Den faktiske boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de seneste årene ligger langt bak planlagt boligbygging i kommuneplanene. Flere større boligprosjekter er imidlertid igangsatt de siste par årene, og det er mye som tyder på at boligbyggingen vil øke i årene framover. Boligbyggingen er markedsstyrt, og det er en særlig utfordring å sikre den sosiale boligbyggingen. Moss kommunens boligsosiale handlingsprogram vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Kommunen har hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Samarbeid på tvers av sektorer og implementering i kommunens øvrige planverk er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. 44

46 3.4 Oppvekst og utdanning Barn og unge - tjenester Barn i barnehage Tabell 18: Andel barn 1-5 år med barnehageplass i prosent Landet uten Oslo 90,8 90,8 90,9 91,0 91,5 Østfold 87,7 87,5 88,2 88,6 89,1 Moss 86,8 87,5 87,6 86,0 86,8 Halden 85,3 85,3 89,5 89,0 Sarpsborg 85,3 85,9 87,5 87,9 Fredrikstad 88,5 89,0 88,4 90,0 Drammen 87,3 87,9 88,9 88,6 Horten 85,5 86,2 86,2 87,2 Porsgrunn 95,2 97,3 96,6 95,4 KOSTRA-tall viser at Moss kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket hvert år. Tallene over viser at 13 prosent av barn i barnehagealder i Moss ikke har søkt om opptak eller ikke har rett på plass (for eksempel født etter 1. desember opptaksåret). Det er om lag på samme nivå som Østfold, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andel språklige og kulturelle minoriteter Barn fra språklige og kulturelle minoriteter utgjør omlag 23 prosent av barnehageplassene. Det har vært en jevn stigning de siste årene 44. Barnehagedekningen i Moss er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens andel minoritetsspråklige barn i barnehage er noe høyere enn Østfold (17,7 prosent) og landet (14,5 prosent), sett i forhold til innbyggertall. Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser annethvert år i alle barnehager. Resultatene fra siste undersøkelse i 2016 var 5,2 som er litt over landsgjennomsnittet på 5,1. Best oppnåelig score er 6. Brukerundersøkelsene følges opp av den enkelte barnehage som iverksetter tiltak ut fra sine resultater. Barnehagemyndigheten etterspør hvilke tiltak som er iverksatt og effekt. Neste brukerundersøkelse er i Redusert foreldrebetaling Reduksjon i foreldrebetalingen basert på inntekt ble innført Gratis oppholdstid 20 t/u for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt ble innført Ordningen er utvidet til også å omfatte 3-åringer fra Andel barn med redusert foreldrebetaling er 16,5 per KOSTRA,

47 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Oppdaterte tall fra avdeling helsestasjon kommer årlig ved årsslutt. Det foreligger av den grunn ikke statistikk for 2017 nå. Ny statistikk er derimot hentet fra KOSTRA som viser årsverk og dekningsgrad (se tabell under). Avdeling helsestasjon består av ulike tjenester og hadde totalt konsultasjoner i Herunder hadde helsestasjonstjenesten som er en tjeneste i avdelingen konsultasjoner, samt legekonsultasjoner. Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 til 6 år gjennom helsekontroller. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom hadde til sammen konsultasjoner i Økningen skyldes prosjektstilling psykiatrisk sykepleier i de videregående skolene og en økning på Helsestasjon for ungdom på grunn av selvtesting for klamydia. I tillegg hadde smittevernkontoret konsultasjoner. Tabell 19: Konsultasjoner i skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjon i Moss, 2016 Barneskole Ungdomsskole Videregående skoler 850 Psykiatrisk sykepleier videregående skoler Ungdoms helsestasjon Konsultasjoner totalt (eksl. vaksinering) Åpen barnehage driftes etter Lov om Barnehager og har målgruppe barn som ikke går i barnehage. Mange av de som benytter tilbudet er mødre med stort omsorgsansvar, enslige mødre, mødre med lite nettverk og mødre med psykiske belastninger. Tilbudet er godt besøkt. Det har vært en positiv utvikling de siste årene, men KOSTRA-statistikken viser allikevel at Moss kommune ligger lavt i helsesøsterdekning pr. barn 0-5 år sammenlignet med Østfold og landet for øvrig, men nær gjennomsnitt for Kostragruppe 13. Tabell 20: Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år, pr Årsrapport 2016 Helsestasjonen 46 KOSTRA 46

48 Barnevern Tabell 21: Barnevernstiltak - andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-17 år, prosent Landet uten Oslo 4,8 4,8 4,8 4,8 4,9 Østfold 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Moss 5,4 4,5 4,5 4,3 4,5 Halden 4,9 4,7 4,8 4,9 5,4 Sarpsborg 4,7 4,7 4,6 5,1 5,7 Fredrikstad 4,6 4,8 4,8 4,9 4,8 Drammen 5,6 5,5 5,5 5,6 5,2 Horten 6,9 6,6 5,9 5,9 5,9 Porsgrunn 5,4 5,5 5,9 5,9 5,9 Antall barnevernssaker i Moss var i 2010 over gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner i Østfold og landet. Utviklingen de siste fem årene viser at Moss i dag gir tiltak til familier omtrent på linje med sammenliknbare kommuner. Tabell 22: Dekningsgrad- barn 0-12 år, prosent år 6-12 år 0-5 år 6-12 år 0-5 år 6-12 år 0-5 år 6-12 år Landet 4 4,6 3,9 4,9 3,8 4,2 3,8 4,1 Kostragr 13 3,8 4 3,9 3,9 Østfold 3,7 4 4,5 4,1 Moss 5,4 5,8 4,7 5,6 5,1 4,3 5,5 4,3 Halden 6,3 4,5 4,1 4,7 3,8 4,6 3,5 3,9 Sarpsborg 4,5 4,7 4,9 5,5 2,1 2,5 4,3 3,9 Fredrikstad 4,4 4 3,9 4,3 3,6 3,8 4,4 3,5 Drammen 6,1 5,5 3,9 4,3 5,4 5,8 3,8 4,1 Horten 5,7 5,9 5,6 6,2 3,8 4,2 6,2 6,2 Dekningsgraden i dag viser en høyere dekning for barn mellom 0-12 enn sammenlignbare kommuner. Dette er en ønsket og positiv utvikling. (KOSTRA-tall for Kostragruppe 13 og Østfold var ikke klare ved sammenfatting av resultatene). Tabell 23: Andel undersøkelser som førte til vedtak I Moss er det flere meldinger som er undersøkt som Landet uten O48,2 43,4 44,3 42,8 42,8 fører til tiltak enn i sammenliknbare kommuner. Østfold Dette kan tyde på at meldinger som går til undersøkelse er, slik forvaltningsrevisjonen Moss 48,3 43,4 49,8 45,1 51,6 påpekte, de «riktige» meldingene. Halden 38,7 27,5 32,8 29,1 33,9 Sarpsborg 44,9 33,6 57,4 38,1 40,6 Fredrikstad 45,2 51,3 53,4 47,1 41,7 Drammen 41, ,9 25 Horten 41,4 42,7 35,6 35,1 41,4 Porsgrunn 48, ,2 41,3 38,6 47 KOSTRA/Framsikt KOSTRA/Framsikt

49 3.4.2 Skole og utdanning Det er i skoleåret 2016/ elever i grunnskolen i Moss. Elevtallet har vært relativt stabilt over årene, og andelen elever i privatskoler (321) ligger marginalt høyere i 2016/17. Elevenes læringsmiljø i grunnskolen Moss kommunes grunnskoleelever deltar årlig i Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Resultater fra undersøkelsen vises i skala fra 1-5, hvor høy verdi betyr positivt resultat. Tabell 24: Elevundersøkelse, 7. trinn 7.trinn Moss Østfold Landet Indikator og nøkkeltall 2015/1 2016/ / / /1 2016/ Trivsel 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Motivasjon 4,2 4,1 4,1 4,0 4,0 4,0 Mobbing på skolen 4,7 4,7 4,7 Tallene for 7. trinn viser at elevene i Moss ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder trivsel, faglig utfordring og mobbing, og marginalt bedre på motivasjon. Tabell 25: Elevundersøkelse, 10. trinn 10.trinn Moss Østfold Landet Indikator og nøkkeltall 2015/1 2016/2 2015/1 2016/2 2015/1 2016/ Trivsel 4,3 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 Faglig utfordring 4,2 4,3 4,2 4,3 4,2 4,2 Motivasjon 3,7 4,0 3,6 4,0 3,5 4,0 Mobbing på skolen 4,8 4,8 4,7 Tallene for 10. trinn viser at elevene i Moss ligger på eller litt over landsgjennomsnittet. Motivasjon for læring viser en tydelig fremgang på 10. trinn både i Moss, Østfold fylke og på landsbasis. Dette er svært positivt og potensielt noe som kan spille inn på skolemotivasjon også for gjennomføring av videregående skole. Skulking og læringsmiljø Motivasjon for læring er en sentral drivkraft bak skoleresultatene til den enkelte elev, og kommer til syne gjennom de utdanningsvalgene elevene tar, den innsatsen de legger ned og elevenes oppslutning om skolens formål og regler. Skoleforskningen viser at foreldrenes engasjement og utdanningsbakgrunn virker inn på barnas identifikasjon med og engasjement i skolen, men også hvordan undervisningen er lagt opp. Lite tyder på at elever i dag slutter mindre opp om skolens prosjekt enn tidligere. Flere undersøkelser viser tvert imot at ungdom er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden. Relasjonene mellom elever og lærere har blitt bedre og færre ungdommer skulker skolen. Likevel er det også en del ungdommer som har et ambivalent forhold til skolen. De kan ha dårlige erfaringer fra tidligere skolegang, de opplever liten mestring eller de synes andre ting i livet er viktigere. Dette kan være grunnen til at de ikke møter opp på skolen eller i neste omgang ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring 49. Å skulke skolen særlig når dette skjer gjentatte ganger kan være et uttrykk for enkeltelevers manglende motivasjon for læring. Færre elever på ungdomsskolen skulker skolen i 2016 enn i I Ungdata-undersøkelsen oppgir en femtedel (21 prosent) av ungdomsskoleelevene at de har skulket skolen de siste 49 NOVA-rapport 7/15 48

50 12 måneder i I 2014 oppga 24 prosent det samme. På videregående skole, Vg2, oppgir halvparten (50 prosent) at de har skulket skolen det siste året. Ti prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at skolen har kontaktet foreldrene i løpet av det siste året fordi de har gjort noe galt, mot 17 prosent i prosent oppgir at de har hatt en voldsom krangel med en lærer i løpet av de siste 12 måneder, mot 18 prosent i På Vg2 er tallene hhv. syv prosent og 14 prosent. På ungdomsskolen har det vært en nedgang på alle parametre med skulking og uro på skolen siden Ungdata-undersøkelsen har også spørsmål om mobbing. Her spørres det om mobbing både på skole og fritid. 14 prosent svarer at de blir utsatt for mobbing eller utfrysing på skole eller i fritiden i I 2016 er dette redusert til 11 prosent. I 2016 oppgir fire prosent av elevene på Vg2 at de utsettes for digital mobbing minst månedlig. På ungdomsskolen oppgir fem prosent det samme, mot seks prosent i Faglig kompetanse Tabell 26: Eksamensresultat for 10. klassetrinn 2017 Norsk Norsk hovedmål sidemål Engelsk Matematikk Hele landet 3,4 3,3 3,8 3,4 Østfold 3,5 3,3 3,7 3,4 Moss 3,4 3,2 3,8 3,3 Fredrikstad 3,6 3,6 3,7 3,6 Sarpsborg 3,5 3,4 3,7 3,4 Halden 3,4 3,1 3,5 3,3 Horten 3,3 2,9 3,9 3,5 Porsgrunn 3,4 3,2 3,6 3,4 Drammen 3,3 3,2 3,9 3,4 Målet til kommunen er å ligge på landsgjennomsnittet eller bedre i eksamensresultat. Resultatene viser at elever i Moss ligger jevnt med eller litt under landsgjennomsnittet. Moss ligger under snittet for Østfold i norsk, sidemål og matematikk men over i engelsk. I sum ligger Moss i 2017 litt under landsgjennomsnittet og fylket. 49

51 Tabell 27: Resultat fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Moss kommune viser de tre siste årene en negativ tendens ved at flere elever havner på laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn, mens færre når høyeste nivå. Moss har likevel færre på laveste nivå og flere på høyeste nivå enn Østfold fylke i

52 Tabell 28: Resultat fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn Moss kommune viser de tre siste årene en positiv tendens ved at færre elever havner på laveste mestringsnivå i regning på 5. trinn, mens flere når høyeste nivå. Moss havner omtrent likt med landssnittet og bedre enn Østfold fylke. 51

53 Tabell 29: Resultat fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Moss kommune viser de tre siste årene en negativ tendens ved at flere elever havner på de to laveste mestringsnivå i lesing på 8. trinn, men samtidig er det en liten økning i antall elever som når de to høyeste nivåene. Moss har færre på de to laveste nivå og flere på de to høyeste nivå enn Østfold fylke i

54 Tabell 30: Resultat fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn Moss kommune viser de tre siste årene en svak negativ tendens ved at flere elever havner på de to laveste mestringsnivå i regning på 8. trinn, mens litt færre når de to høyeste nivå. Moss har likevel færre på de to laveste nivå og flere på de to høyeste nivå enn Østfold fylke i

55 Frafall fra videregående opplæring 73 prosent av elevene på ungdomsskolen (mot 70 prosent i 2014) og 78 prosent av elevene på videregående skole (Vg2) svarer «ja» på spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole?». Dette er høyere enn landet for øvrig hvor 66 prosent på videregående skole og 63 prosent på ungdomstrinnet svarer det samme. Når vi ser på statistikken over andel som fullfører videregående opplæring, så er dette lavere. «Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring» 50. Tallene viser tre-årig glidende gjennomsnitt. Tabell 31: Frafall fra videregående opplæring Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Figur 20: Frafall fra videregående opplæring Det har vært en positiv utvikling fra måleperioden , med en total nedgang på fem prosentpoeng. Sist år viser en nedgang på ett prosentpoeng. En lik nedgang ser man også i Østfold fylke som helhet og nasjonalt. 50 Folkehelseprofil 2016/Kommunehelsas statistikkbank/ssb 54

56 På tross av nedgang, viser statistikk at elever bosatt i Moss fortsatt har et høyere frafall fra videregående opplæring enn landet, Østfold og sammenlignbare kommuner. Dette utgjør i underkant av 100 elever fra Moss. Forskjellen er statistisk opp mot landsgjennomsnittet. Kommunehelsas statistikkbank har tidligere vist en høyere frafallsandel enn det siste måling viser. Dette skyldes ifølge Folkehelseinstituttet oppdateringer i registeret og at tallene blir forskjellige når man har tatt uttrekket etter de seneste oppdateringene. De nyeste tallene vil dermed være mest oppdaterte. Moss kommune tar utgangspunkt i de siste tilgjengelige tallene fra Kommunehelsas statistikkbank som gjengis årlig i Folkehelseprofilene. Tabell 32: Frafall etter foreldres utdanning Foreldrenes utdanningsnivå Hele landet Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Østfold Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Moss Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Halden Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Sarpsborg Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Fredrikstad Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Drammen Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Horten Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Porsgrunn Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Det er en tydelig sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og frafall i videregående skole. Som tabellen viser er det en høyere andel frafalls-elever som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Fra forrige måling er det nedgang for alle de tre utdanningsnivåene. Færrest har foreldre med universitet/høyskole. Det er lik fordeling på fylkes- og landsnivå. 55

57 Utdanningsnivå Rapport fra Kunnskapssenter for utdanning «Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt» viser at foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Videre er det veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Det er derfor interessant å se på utdanningsnivået i Moss. Tabell 33: Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå, målt Hele landet grunnskole videregående universitet/ høgskole Østfold grunnskole videregående universitet/ høgskole Moss grunnskole videregående universitet/ høgskole Halden grunnskole videregående universitet/ høgskole Sarpsborg grunnskole videregående universitet/ høgskole Fredrikstad grunnskole videregående universitet/ høgskole Drammen grunnskole videregående universitet/ høgskole Horten grunnskole videregående universitet/ høgskole Porsgrunn grunnskole videregående universitet/ høgskole Andelen personer over 45 år som har fullført universitet/høyskoleutdanning (120 studiepoeng eller mer) er nær tilsvarende i Moss som for landet for øvrig, og høyere enn Østfold. Andelen ser ut til å øke jevnt i Moss, mens andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning synker. I aldersgruppen år har Moss en lavere andel enn landsgjennomsnittet. 41 prosent i Moss har universitet/høgskole mot 47 prosent i gjennomsnitt for landet. 51 Folkehelseprofil 2017/Kommunehelsas statistikkbank/ssb 56

58 3.5 Vurdering av oppvekst og levekår Økonomiske vilkår Moss og Østfold har utfordringer med en høy andel lavinntektshusholdninger. Tall fra SSB viser at Moss har en høyere andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnittet for Østfold og landet, og nokså likt med sammenliknbare kommuner i Østfold når man ser på husholdninger med barn. Når man ser på de tre siste årene har det vært en økning i andel lavinntektshusholdninger i Moss, og økningen har vært størst hos de under 18 år. 875 barn i Moss bodde i 2015 i husholdninger med vedvarende lavinntekt (utregnet med EU-standard 60 %). Foreldres ressurser er viktig for barn og unges levekår. Barns sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for en rekke områder, slik som skolegang, helsevaner og senere deltagelse i arbeidslivet. Det å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser både for situasjonen her og nå, og for fremtidige muligheter. Det er ikke nødvendigvis slik at selvopplevd økonomi gjenspeiler de faktiske forhold, men en lavere andel av elevene i ungdomsskolen oppgir at familien har dårlig råd sammenliknet med tidligere måling. Ungdata-undersøkelsen viser at flere elever på videregående skole (Vg2) opplever at familien har dårlig råd. Det er viktig i denne sammenheng å trekke fram at ikke alle elever på videregående skole er bosatt i Moss kommune. Indikatorene på økonomiske vilkår viser at kommunen har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer dette vil gi utslag på utdanning, arbeid og helse. Økonomiske utfordringer bør tolkes i lys av kommunale variasjoner, slik som boligpriser og næringsstruktur. Boligprisene i Moss er høyest i Østfold, leieprisene er også økt i Moss de siste årene. Det kan altså oppleves vanskeligere å ha økonomiske utfordringer i Moss enn i andre Østfoldbyer. Det er viktig å redusere andel barn som lever i lavinnteksthusholdninger for å bedre levekår. Kommunen bør ha oversikt over og iverksette målrettede tiltak, både for å bidra til reduksjon av antall lavinntektshusholdninger, samt tiltak for å bedre levekårene. Å redusere sosial ulikhet i helse er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har utviklet seg negativt. Moss har noe overskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, men har stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mer enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen har gått voldsomt tilbake. Varehandelen har gått noe i bølger. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Det arbeides aktivt gjennom Næringsomstillingsprosjektet for Mosseregionen m.m.for å bedre den lokale sysselsettingsandelen. Arbeid og uførhet Arbeidsledighet har betydning for helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid 52. Tall fra SB viser at arbeidsledigheten i Moss er redusert fra Særlig har det vært

59 en positiv nedgang i aldergruppen år. Innføring av aktivitetsplikt gjennom «arbeidsgjengen» og økt fokus på ungdom kan være en medvirkende årsak til den positive utviklingen. Andel med AAP er lavere i Moss enn i Østfold og landsgjennomsnittet. Andel sosialhjelpsmottakere går ned i Moss, men er allikevel høy sammenliknet med landsgjennomsnittet og sammenliknbare østfoldkommuner (bortsett fra Halden). Andel personer med uføretrygd i arbeidsdyktig alder (18-66) er 3,5 prosentpoeng høyere i Moss enn landsgjennomsnittet, og noe høyere enn Østfold fylke. Også blant unge (18-44 år) er andelen høyere i Moss. Årsaker til uførepensjonering er vanskelig å fastslå, men muskelog skjelettlidelser og psykiske lidelser oppgis av Folkehelseinstituttet å være de vanligste årsakene til uføretrygd. Lange sykemeldinger kan øke risikoen for senere uføretrygd 53. Statistikken viser at Moss har en høy andel unge som er uføretrygdede og arbeidsledige. Det er viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uføretrygd i lys av lokale forhold. Tilrettelegging for arbeidsdeltakelse er viktig for å bedre folkehelse og levekår Boforhold Den faktiske boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de seneste årene ligger langt bak planlagt boligbygging i kommuneplanene. Flere større boligprosjekter er imidlertid igangsatt de siste par årene, og det er mye som tyder på at boligbyggingen vil øke i årene framover. Boligbyggingen er markedsstyrt, og det er en særlig utfordring å sikre den sosiale boligbyggingen. Moss og Rygge sin boligsosiale plan vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Det vil i planperioden være nødvendig med aktiv bruk av tilvisningsavtaler med store, private aktører. Gjennom offentlig og privat samarbeid kan kommunen fremskaffe flere kommunalt disponerte utleieboliger i ordinære og gode bomiljøer. Siden boligbyggingen i dag er markedsstyrt må dette brukes som et aktivt verktøy i alle ledd i planprosesser fremover. Kommunen har hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og samarbeid på tvers av sektorer og gode planprosesser er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Barnehage, helsestasjons- og barneverntjeneste Barnehage har gunstig effekt på barns språklige og sosiale utvikling, og kan være en viktig arena for utjevning av sosiale helseforskjeller 54. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor betydning. Barnehagenes positive langtidsvirkning på barns psykiske helse er avhengig av barnehagens kvalitet 55. Moss kommune har full barnehagedekning, men 13 prosent av barn under fem år søkte ikke om barnehageplass i Moss i 2016 eller hadde ikke rett til dette. For å øke andelen barn i barnehage er det innført reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier i Helsestasjon er en viktig instans for å avdekke problematikk som kan ha betydning for senere utvikling og psykisk helse. Helsestasjon er et lavterskeltilbud som møter alle barn før skolealder, også de barna som ikke går i barnehage. Moss kommune har lav bemanning i Folkehelseprofil, Major, E et al. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 58

60 helsestasjon og skolehelsetjenesten i Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer 56. Moss kommune oppfyller ikke denne bemanningsnormen i Moss kommune har flere levekårsutfordringer. Det ser ikke ut til at dette påvirker antall saker som meldes barneverntjenesten. Skole og utdanning Moss opplever et større frafall i videregående skole enn både Østfold og nasjonalt. Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet, og Moss ser ut til å ha en særlig utfordring på dette området, selv om tallene fra siste måling viser en reduksjon for Moss kommune. Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og øker risikoen for uføretrygd og dårligere levekår og helse. Når helse måles i form av levealder, er forventet levealder lavere for de med lavere utdanningsnivå enn det er for de med høyere utdanningsnivå (se pkt. 7.2). For hvert årskull beregnes de samfunnsmessige kostandene ved frafall til om lag fem mrd. kroner 57. Årsaker til frafall er komplekst og sammensatt. Rapport fra Kunnskapssenter for utdanning 58 viser at bl.a. sosial støtte og motivasjon er viktig for gjennomføring av videregående skole. Begge disse parametere, samt elevmedvirkning reduseres fra 7. til 10. trinn i Moss. Et eksempel på elevmedvirkning er Ungdommens bystyre (UBM) i Moss som er tuftet på elevmedvirkning. Ifølge vedtektene til UBM er målsetningen: «UBM skal være et talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og unge. Ungdom i Moss skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i kommunale saker. Gjennom demokratiske prosesser skal UBM gi ungdommene mulighet til å bli tatt på alvor og ha reell innflytelse». Frafall er størst blant elever på yrkesfag. Statistikk viser videre til at blant elever fra familier med lavt utdanningsnivå er andelen som faller fra videregående opplæring høyere sammenliknet med elever fra familier med høyt utdanningsnivå. Siste tall fra Folkehelseinstituttet viser at utdanningsnivået hos de over 45 år er ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppen år har Moss et signifikant lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Det kan også bemerkes at det i Moss kommune er en høy andel ufaglærte (jfr. KOSTRA) innen helse- og omsorgsfaget. Utdanningsnivået til foresatte er en faktor det er vanskelig å gjøre noe med, men folkehelsearbeid er et langsiktig arbeid og ved å legge til rette for utdanning nå vil utdanningsnivået bli hevet på sikt. En høyere andel elever på både ungdomsskole og videregående skole tror de kommer til å ta høyere utdanning enn i landet for øvrig og sammenliknet med forrige måling. Dette er positivt og kan tyde på at ungdomsgenerasjonen i Moss ser lyst på fremtiden. Dette vil kunne påvirke frafallet fra videregående skole og antall unge arbeidsledige og sosialmottakere. Det vil være viktig for kommunen å identifisere faktorer for frafall i videregående skole i Moss. Vi vet for eksempel at faglig og sosial støtte fra foresatte og ansatte i skole er påvirkende, og det er viktig å knytte disse sammenhengene og påvirkningsfaktorene opp mot den kommunale hverdagen. Frafall fra videregående opplæring er et stort og kostnadsdrivende samfunnsproblem og har påvirkning på en rekke folkehelse- og levekårsområder. Kommunen må sette i verk gode 56 «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten», Helsedirektoratet, IS Helsedirektoratet (2015) Trivsel i skolen. IS Lillejord, S et al. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning 58 Lillejord, S et al. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning 59

61 tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid. Moss kommune opprettet våren 2016 en tverrfaglig arbeidsgruppe som har gått gjennom årsaker og forskningsbaserte tiltak for å redusere frafall. I gruppen sitter både representanter for kommunen og fylkeskommunen. Fra høsten 2017 startet det opp et prosjekt for ungdomstrinnselevene ved en av kommunens skoler. Prosjektet er planlagt å vare i en 4 års periode. En ny rådgiver er ansatt ved skolen for å bistå elevene ved innsøking, overgang og gjennomføring av videregående opplæring. Rådgiveren skal følge elevene tett fra ungdomstrinnet og til videregående opplæring er gjennomført. Nasjonale prøver I grunnskolen skårer elevene på nasjonale prøver i 5. og 8. trinn på nivå med landssnittet eller litt under i regning og lesing. I engelsk som det ikke har vært tradisjon for å ha med i denne rapporten for befolkningsoversikt, skårer elevene i Moss på eller over landssnittet på 5. og 8. trinn. Når det gjelder de nasjonale prøvene har det vært jobbet godt på hver enkelt skole med å se på hvordan prøvene kan føre til læring hos hver enkelt elev og hvordan skolene kan jobbe systematisk for å bli bedre. Det viktige er derfor ikke det instrumentelle målet på hva elevene, skolene og kommunen samlet sett skårer, men hvordan resultatene blir benyttet effektivt for å løfte elevene i videre læring. Dette perspektivet er også viktig i forhold til folkehelse og elevenes situasjon. Mange elever er preget av stress og forventninger. Hvis perspektivet er på resultater og målinger, blir det vanskelig for lærere å holde elevenes fokus på læring, mestring og utvikling. Skolemiljø Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir 59. De siste fire årene har Moss kommune samlet sett ligget på landsnittet eller litt bedre når det gjelder mobbing. Elevundersøkelsen ble i 2016 endret, med flere indikatorer knyttet til elevenes skolemiljø. I 2016/2017 skårer Moss kommune på eller bedre enn landssnittet når det gjelder trivsel, mobbing og motivasjon, på 7. og 10. trinn

62 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i Folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Alle sektorer i kommunen har påvirkning på innbyggernes helse, slik som vannforsyning og arealplanlegging. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gir råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø Det fysiske miljøet påvirker både hvordan og i hvilken grad vi har kontakt med andre mennesker. Miljøfaktorer som støy eller forurensning virker negativt, mens tilgang til grøntarealer og gode uterom er viktig for god psykisk helse. De som liker omgivelsene der de bor, rapporterer mer positive følelser og stressreduksjon, mer interesse for samfunnet og det sosiale liv og økt opplevelse av tilhørighet Støy Støy påvirker helse og trivsel negativt, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. De viktigste støykildene i vår region er ifølge folkehelseprofilen 2014 transport og industri. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. Figur 21: Andel som svarer at deres nærområde har forstyrrende støy fra trafikk, jernbane og industri I undersøkelsen Østfold helseprofil , svarer nærmere 21 prosent av deltakerne fra Moss at deres nærområde har forstyrrende støy fra trafikk, jernbane og industri. Støysonekart Moss kommune oppgraderer sitt støysonekart i Formålet er å ha et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging i kommunen. Det gir også et grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veger, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter, derunder havnevirksomheten ved Moss havn. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T Kommunen behandler også en del støyklager fra innbyggerne Østfold Helseprofil , svarte fra Moss 61

63 4.1.2 Friluftsliv og tilgjengelighet Å bevare og skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak ved at det både fremmer og forebygger sykdom. De grønne områdene må være attraktive og tilgjengelige for å bli hyppig brukt. Resultater fra spørreundersøkelsen i Østfold Helseprofil viser at nærmere 90 prosent av de spurte i Moss sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 62 Figur 22: Andel som svarer at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter Innspill fra Barnetråkk 63 viser at barn liker de grønne områdene i nærmiljøet, det er positive steder som er viktige for barn/ungdom i Moss. Arealene som det er rapportert om, er i tilknytning til skole og nærområdet til elevene. Mange av områdene brukes aktivt i skolesammenheng. Tilrettelegging for sykkel Moss har gjennom en lang periode tilrettelagt for bil, og de fleste innbyggere velger bil som fremkomstmiddel i hverdagen. Sykkel har kun en liten andel av reisene. Estimert til ca. 3-4 prosent. Strekninger tilrettelagt for sykkel er fragmentert og det øvrige veinettet er i liten eller ingen grad tilrettelagt for de som sykler. Pr er det 17,95 km strekning tilrettelagt for sykkel langs kommunale veier. Tar man med fylkesvei og riksvei som er Statens vegvesens ansvar er det noe bedre. Med tilrettelagt for sykkel menes gang- og sykkelvei eller rene sykkelveier. Mange av gang- og sykkelveiene i byen krysses med avkjørsler og bilveier uten at det er tilrettelagt for sikt ved krysningspunktene. Vedlikeholdet er også begrenset. Dette reduserer kvaliteten på gang- og sykkelveiene og gjør at de blir mindre attraktive og følgelig mindre brukt. Det er et mål å få et veinett hvor man har en sammenhengende tilrettelegging for syklende, og det er i 2017 utarbeidet og vedtatt en sykkelplan for byen. Den vedtatte sykkelplanen har målsetting om at sykkelandelen skal være landsledende på 20% i Arbeidet med «Sykkelbyen Moss Rygge» har som mål å tilrettelegge bedre for sykling; trygge sykkelanlegg og flere på sykkel. Det bevilges 4 millioner pr. år for å fremme økt bruk av sykkel. Moss kommune søker støtte til medfinansiering via flere støtteordninger og samlet sett har Moss kommune et budsjett på 6-7 millioner pr. år til sykkeltiltak. Statens vegvesen har planer om sykkelvei langs innfartsveien, og sykkelfelt langs Ryggeveien. Dette er riksvei og fylkesvei og vil trolig bli gjennomført rundt Erfaringen så langt er at bilbruken øker og at det er krevende å få opp sykkelandelen med dagens satsning. 62 Østfold helseprofil , 932 svarte fra Moss. 63 Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes ( 62

64 4.1.3 Internkontroll/tilsyn - Miljørettet helsevern Moss kommune har god oversikt fra Miljørettet helsevern over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Alle godkjenningene foreligger fra for eksisterende skoler og barnehager. Det utarbeides årlige tilsynsplaner for alle tilsynsobjekter. Skoler og barnehager har planlagt tilsyn hvert 5. år. Alle barnehager i Moss har gjennomgått systemrevisjon i tiden En systemrevisjon i alle skolene i Moss er påbegynt i 2015 og resterende tas i løpet av 2017/2018. Barnehager Det er ti kommunale barnehager i Moss. I tillegg finnes det to åpne barnehager, en i sentrum og en på Åvangen. Tilbudet går ut på at barna ikke får en fast plass i barnehagen, men kan sammen med foresatte uforpliktende møte opp innenfor barnehagens åpningstid. Åpen barnehage tilbyr ikke tilsyn, men er et pedagogisk tilbud til barn og voksne sammen. Alle barnehager har gjennomgått tilsyn i I tilsynsrunden er det bl.a. vektlagt; internkontroll, inneklima, sikkerhet og beredskap, smittevern, opplysninger om helseforhold, førstehjelp, måltider, fysisk aktivitet og psykososialt miljø. Alle barnehager er godkjent etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Grunnskole Det er 11 kommunale og tre private grunnskoler i Moss. Av de 11 kommunale skolene er det en spesialskole, tre kombinert barne- og ungdomsskoler, seks barneskoler og en ungdomsskole. Alle har godkjenning etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Miljørettet helsevern har i perioden en tilsynsrunde som omfatter alle skolene i Moss kommune. I tilsynsrunden blir det bl.a. vektlagt; internkontroll, inneklima, sikkerhet og beredskap, smittevern, opplysninger om helseforhold, førstehjelp, måltider, fysisk aktivitet og psykososialt miljø. Videregående skole Det er to videregåendeskoler i Moss kommune, Kirkeparken og Malakoff våg. skole. Begge skoler er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. 63

65 4.2 Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevann Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen. Variabelen drikkevannskvalitet viser andel personer som er tilknyttet vannverk som har tilfredsstillende drikkevannskvalitet. Statistikken viser til tilfredsstillende resultater, hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, i prosent i Tabell 34: Andel personer som er tilknyttet vannverk som har tilfredsstillende drikkevannskvalitet Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Folkehelseprofilen for 2017 viser at Moss har tilgang til god drikkevannsforsyning (siste oppdaterte tall er fra 2015). Tilnærmet 100% av befolkningen får vann fra godkjenningspliktig vannverk. Kommunen ligger med stor sikkerhet bedre an enn landet. Moss scorer høyere enn Østfold og landsgjennomsnittet på hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet for drikkevann. MOVAR har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Drikkevann fra Van sjø vannverk/ MOVAR ble i november 2015 kåret til Østlandets beste; basert på smak, lukt og farge. Moss kommune har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. Overvåking av badeplasser Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Moss, tilsammen ti lokaliteter, hvorav tre ligger i Vansjø (Nesparken, Rundhuset og Solielunden). Det tas vannprøver hver 14. dag gjennom sommermånedene. Her blir det målt Termotolerante Koliforme Bakterier (TKB) som en verdi på kloakkforurensning. Blått Flagg-sertifisering gis etter strenge kriterier til blant annet vannkvalitet, universell utforming og avfallshåndtering. Det tas ut prøver av E-Coli og Intestinale enterokokker hver 14. dag. Ved en forurensningssituasjon (> 250 bakterier/100 ml vann) er man pliktig til å ta nye prøver. Dersom et prøveresultat vekker bekymring for forurensing, økes prøvetakningsfrekvensen midlertidig for å spore mulige forurensingsulykker. Dersom det oppstår forurensing, må det tas en ekstra prøve for å bekrefte at uhellet er over. 64

66 Sommer 2016 hadde Moss kommune Blått flagg ved Vansjø/Nesparken og Tronvikstranda. Året før var det også to (Sjøbadet og Tronvikstrand). Sjøbadet mistet sitt Blått flagg i Kommunen kan søke om nytt Blått flagg i 2017 ved å skrive en handlingsplan som beskriver tiltak i forhold til plastforurensningen. Sjøbadet hadde for mye søppel (små plastbiter) til å kunne heise flagget i Badevannskvaliteten er god. Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) har i flere år gjennom Morsa-prosjektet tatt ut kjemiske og biologiske prøver fra Vansjø i nært samarbeid med de omkringliggende kommunene, deriblant Moss. Formålet er bl.a. å følge utviklingen av den økologiske tilstanden, algeoppblomstring og annet som følge av menneskelig påvirkning som har en betydning for Vansjø som natur- og rekreasjonsområde og vår viktigste drikkevannskilde. Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det føres kontroll med legionella ved alle sykehjem, skoler og offentlige badeanlegg. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning på nett eller pr. telefon ved henvendelser. 65

67 4.2.2 Smitte og vaksinasjon Bedret hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammet er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og verden for øvrig. Barnevaksinasjonsprogrammet Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt. Eksempler på slike sykdommer er polio, meslinger og difteri. For å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på %, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake. 64 Vaksinasjonsdekningen av vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet ligger noe under anbefalt dekningsnivå på 95% blant 9-åringer. Det har vært en økning i antall vaksinerte barn. Vaksinasjonsdekningen er god. Det er relativt liten fare for at det oppstår utbrudd av sykdommer det vaksineres mot i vårt lokalmiljø. Tabell 35: Vaksinasjonsdekning MMR 2-åringer Kikhoste 2-åringer MMR 9-åringer Kikhoste 9-åringer Influensavaksinasjon Influensadekningen er økende for risikogruppen 65+. Moss kommune har hatt en økning i andel influensavaksinerte i forhold til foregående år. En økning ser man også i fylket og i landet. I Moss gikk det i 2016 ut informasjon til befolkningen i media og plakater internt i kommunen, samt at helsepersonell fikk tilbud om gratis vaksine. Tabell 36: Andelen personer over 65 år som er registrert vaksinert mot influensa / /2017 Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Nasjonalt folkehelseinstitutt 2017/SYSVAK 65 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2017/SYSVAK 66 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2017/SYSVAK 66

68 4.3 Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Luftforurensning blir av Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt lave konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes. De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser. I tillegg synes fedme og lav sosioøkonomisk status å kunne disponere for de uønskede helseeffektene. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering kan bidra til utvikling av sykdom. Det er en lang rekke studier som viser sammenheng mellom luftforurensning og helseskader ved relativt lave konsentrasjoner. Dårlig luftkvalitet kan påvirke livskvaliteten i befolkningen i form av plagethet. I en norsk studie er det vist sammenheng mellom luftforurensning (PM10, PM2,5 og NO2) og plagethet i konsentrasjoner som normalt forekommer i norske byer. I motsetning til studier hvor sykdommer eller død registreres, indikerer denne studien at en stor andel av befolkningen rammes 67. Den eksisterende kunnskapen tilsier at flere luftforurensningskomponenter kan bidra til disse helseeffektene. Spesielt viktig er eksponering for ulike fraksjoner av svevestøv, enten det kommer fra trafikk eller andre kilder. Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv gjør at luftkvalitetskriterier for PM10 og PM2,5 er satt lavere nå enn tidligere. Selv om det er kommet flere data om helseeffekter også av andre partikkelfraksjoner, som ultrafin fraksjon og grovfraksjonen, samt svarte karbonpartikler, er det foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fastsette egne luftkvalitetskriterier for disse. Også eksponering for NO2 synes å bidra til helseeffekter, men kan i befolkningsstudier være vanskelig å skille fra effekten av eksponering for svevestøv 68. Generelt er den største kilden til lokal luftforurensning veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er vedfyring i boliger, industri og utslipp fra båter/ferjer. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også. Luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft og særlig forverre situasjonen for dem som allerede er syke. Moss kommune målte konsentrasjonen av svevestøv i På grunn av relativt lave konsentrasjoner relatert til nasjonale grenseverdier avsluttet Moss kommune målingene. På grunn av skjerpede grenseverdier fra og med 2016 igangsatte Moss kommune på nytt målingene av svevestøv fra og med 1. januar Resultatene for 2016 viser verdier under nasjonale grenseverdier. For PM10 var årsmiddelet 14,3 ug/m3, mens grenseverdien er 25 ug/m3. Det ble påvist 7 døgnoverskridelser mens maks tillatte overskridelser er 30 pr. år. For PM2,5 var årsmiddelet 9,6 ug/m3 mens grenseverdien er 15 ug/m3. 67 Amundsen, Klæboe; Annoyance from vehicular air pollution: Exposure response relationships for Norway ( 68 Folkehelseinstituttet Rapport 2013:9; Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse 67

69 Moss kommune ligger imidlertid over den såkalte nedre vurderingsterskel dvs. over det nivå det anbefales at luftkvaliteten måles. Miljødirektoratet kan også pålegge kommunene å måle hvis verdiene ligger over nedre vurderingsterskel. Tabell 37: Resultater i 2016 i relasjon til grenseverdiene I enkelte perioder, spesielt ved kaldt vær og lite vind, registreres imidlertid verdier i rød sone iht de nasjonale varslingsklassene (se tabell 39) dvs. betydelig helserisiko. For PM10 ble det registrert 7 døgn og totalt 112 timer i rød varslingsklasse. Mht PM2,5 ble det registrert 16 døgn i rød varslingsklasse og totalt 150 timer. Tabell 38: Registrering av verdier i rød sone 68

70 Videre arbeid med måling og beregning av lokal luftkvalitet i Moss by Moss kommune deltar også i prosjektet «Nasjonalt beregningsverktøy for luftkvalitet» i regi av Miljødirektoratet/NILU. Dette verktøyet vil være ferdig tidlig vår. Her vil kildene til luftforurensningen kartlegges. Det vil også bli utarbeidet konsentrasjonskart og utslippsoversikter for både svevestøv og NO2. Det vil bli opprettet et eget nettsted knyttet til Moss kommunes hjemmeside der denne informasjonen legges ut. Moss kommune har for 2017 inngått en samarbeidsavtale med Statens vegvesen (SVV) om måling av svevestøv der SVV bekoster alle direkte kostnadene til målingene mens Moss kommune står for selve driften. Fra og med oktober er målingene av svevestøv supplert med målinger av Nox dvs. det er nå etablert en fullverdig målestasjon på Kransen. Det er for tidlig å vurdere resultatene fra Noxmålingene. Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til mistrivsel, allergier og sykdom, og bidra til et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med at institusjoner (skoler og barnehager) har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v., og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Moss Kommunale Eiendomsselskap (MKE) følger opp avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima/innemiljø i skoler og barnehager Radon og stråling Forekomst av radon Kommunen følger opp at offentlige bygg (f. eks. skoler, barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal framvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. Alle skolene og barnehagene i Moss har målt radonkonsentrasjon og avvikene har vært fulgt opp med radonreduserende tiltak og nye kontrollmålinger der det var behov for det. Miljørettet helsevern veileder publikum om radon og radonforebyggende tiltak. Stråling og magnetfelt Kommunen har utredet forholdene rundt magnetfeltrisiko knyttet til kraftledning på Kambo i forbindelse med etablering av nye Nøkkeland skole (2011). Det ble også gjort et utredningsarbeid som grunnlag for kommunens forvaltningsstrategi når det gjelder plansaker og tiltak/forhold berørt av strålevernloven. Kommunen har i sin forvaltningsstrategi lagt vekt på et føre var prinsipp når det gjelder påvirkning fra magnetfelt og strålekilder, deriblant også trådløse nett og basestasjoner. 69

71 4.4 Sosialt miljø Å ha en opplevelse av å høre til og oppleve sosial støtte er viktig for helsen. Verdens helseorganisasjon har inkludert sosial støtte blant de viktigste helsedeterminantene. Mangel på opplevd sosial støtte og sosial deltakelse øker risiko for både somatiske og psykiske lidelser. Det kan tyde på at flere kvinner enn menn opplever sosial støtte, og flere yngre enn eldre. Undersøkelser viser også at opplevd sosial støtte reduseres med lavere yrkesmessig status og er en indikator på sosial ulikhet i helse 69. I alt seks prosent av de som svarte på undersøkelsen Østfold helseprofil svarte at de ofte er alene selv om de har lyst til å være sammen med andre. Det er en tendens at det er flere med kort utdanning (grunnskole), er arbeidsledige, er under trygd/sosialhjelp oppgir at de er ensomme. Det er også flere unge enn eldre. I Moss oppå grunn av seks prosent at de var ensomme. Ungdomstiden beskrives ofte som en fase i livet der de jevnaldrende er særlig viktig. Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt har samspillet med jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. I overgangen fra barn til tenåring endrer vennene betydning. Mens leken står i sentrum blant de yngste, blir det etter hvert like betydningsfullt hvem man er sammen med som hva man gjør. Med økt bruk av sosiale medier har ungdom dessuten fått en ny arena for samhandling. Ungdom deler informasjon og opplysninger om sine liv, hva de gjør, og hvem de er sammen med, på en annen måte enn tidligere. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel bety mer enn antallet. På spørsmål om de har minst én venn som de kan stole på og betro seg til, svarer 90 prosent ja på dette på ungdomsskolen. Dette er identisk med landsgjennomsnittet og en økning fra 2014 (88 prosent). På videregående (Vg2) er tilbakemeldingen omtrent den samme (89 prosent). Fordelingen på kjønn er relativt lik på ungdomstrinnet, men på videregående er det flere jenter enn gutter som oppgir å ha en fortrolig venn. Fire prosent av guttene oppgir at de ikke har noen venner på videregående skole (Vg2). Ingen jenter opplever det samme. På ungdomsskolen svarer mindre enn en prosent at de ikke har venner. I 2014 var det tre prosent som oppå grunn av dette. For indikator om ensomhet for unge, se pkt Ungdata (nasjonale tall 2016) viser at det å være sammen i et større nettverk eller gruppe av ungdommer er den klart vanligste måten ungdom er sammen på. 69 Dalgard og Sørensen i Sosial Epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt, Mæland et al. Gyldendal (2009) 70

72 4.4.1 Frivillig sektor Moss har et mangfoldig organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk og fellesskap. Dette er viktige verdier i å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. En frivillighetskoordinator ble ansatt i Det er frivillige organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, og også innen kultur og idrett. Våren 2017 fikk frivilligheten sitt eget hus med Frivillighetens hus. Moss kommune bekoster årlige utgifter på husleie, strøm og renhold. Det vises til kommunens vedtatte Handlingsplan for Moss kommunes frivillighetspolitikk for en nærmere beskrivelse av samarbeidet med frivillig sektor, samt mål og strategier for arbeidet. Tabell 39: Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Landet uten Oslo Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad KOSTRA-tall for Moss sammenlignet med landet og noen kommuner i KOSTRA-gruppe 13 viser at 62 frivillige lag og foreninger mottok kommunalt driftstilskudd i Moss i Når det gjelder deltakelse i organisert virksomhet fremkom det i Østfold helseprofil at det er dobbel så stor deltakelsesprosent blant de eldste (65-79 år) (21 prosent) i forhold til de yngste (18-29 år) (11 prosent). Deltakelse er høyere blant de med høyere utdannelse (23 prosent) enn blant de med kort utdannelse (11 prosent) SSB/Kostra, tall pr Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 71

73 4.4.2 Kulturtilbud og fritidsaktiviteter «Moss en levende kulturby!» er visjonen for kulturarbeidet i Moss 72. Hvert år tar Telemarksforsking temperaturen på norsk kulturliv ved å måle kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner (Norsk kulturindeks). Kulturindeksen for 2016 viser at Moss hadde den beste plasseringen i Østfold fylke med en 72. plass totalt i landet. Norsk kulturindeks rangerer og måler alle norske kommuner i ti ulike kategorier. Moss kommer spesielt godt ut i kategoriene museum, kino, attraktivitet, kunstnere og scenekunst, mens kommunen kommer lavere på kategoriene frivillighet, tildelinger og kulturskole 73. Se kulturplan for Moss kommune for en nærmere beskrivelse av kultursatsningen i Moss kommune. Tabell 40: Besøk i folkebibliotek per innbygger Landet uten Oslo 4,3 4,4 4,6 4,8 Halden 3,4 3,2 3,4 3,2 Moss 2,5 2,5 2,6 2,6 Sarpsborg 2,8 2,4 2,7 2,7 Fredrikstad 2,4 2,5 2,7 2,9 Det er noe færre besøk i biblioteket pr. innbygger i Moss enn gjennomsnittet for Østfold og landsgjennomsnittet. Tabell 41: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Moss 13,8 13,8 7 11,2 10,9 Kostragruppe 13 11, ,0 10,8 Østfold 7,7 8,4 6,9 6,8 6,6 Tall fra KOSTRA viser at Moss i 2015 ligger på nivå med KOSTRA-gruppe 13 i andel av grunnskoleelevene som deltar i kommunens kulturskole. Valgdeltakelse Tabell 44: Valgdeltakelse Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Tabellen viser andel som deltar i kommune- og fylkestingsvalg ved tre måleperioder. Valgdeltakelse kan si noe om samfunnsengasjementet. Valgdeltakelse er lavere i Moss enn i landet som helhet, men høyere enn gjennomsnitt for fylket. Drammen Horten Porsgrunn Moss kommunes kulturplan Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning 74 KOSTRA, KOSTRA,

74 Fritidsaktiviteter og ungdom Fritidsklubber I Moss oppgir 23 prosent av ungdomsskoleelever (mot 25 prosent i 2014) og ti prosent av videregående skoleelever (Vg2) at de har vært på fritidsklubb i løpet av den siste måneden. Organiserte fritidsaktiviteter Andelen som har deltatt på organisert fritidsaktivitet har økt på ungdomstrinnet; både i Moss og på landsbasis. Deltakelsen synker med alder, både lokalt og nasjonalt. Tabell 42: Andel elever som har deltatt på organisert fritidsaktivitet sist måned Ungdomsskole Videregående skole Hele landet Hele landet 41 Moss Moss 41 Åtte prosent av elevene på Vg2 og syv prosent av ungdomsskoleelevene har deltatt på kor, korps og orkester, 35 prosent av elevene på Vg2 og 61 prosent av ungdomsskoleelevene har deltatt i idrettslag og ti prosent av elevene på begge skoletrinn har deltatt på kulturskolen/ musikkskole den siste måneden. Til tross for at mange ungdommer deltar på organiserte fritidsaktiviteter, har hjemmet blitt en viktigere arena for ungdommens fritid. Dette skyldes blant annet at man kan være hjemme, men fortsatt ha kontakt med venner gjennom internett og sosiale medier. For å legge grunn for at alle barn skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet sammen med andre uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon deltar Moss, som en av fem kommuner i landet, i et prosjekt for å utarbeide tiltak for inkludering. Prosjektet ledes av Alle med og bygger på FNs konvensjon om barns rettigheter og danner utgangspunktet for Fritidserklæringen, signert i Allemed.no er et gratis verktøy utviklet av Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU). NDFU er et bredt fellesinitiativ bestående av en rekke frivillige og ideelle organisasjoner, fagmiljøer og foreninger. Alle med i Moss er et bredt samarbeid mellom kommunen og frivillige/idrettsorganisasjoner. Den nasjonale Ungdatarapporten fra 2017 viser at ungdom aktive i organisert idrett utgjør en spesielt veltilpasset gruppe. De er mer fornøyd med foreldre, liker seg bedre i lokalmiljøet, trives bedre på skolen, sikter mot høyere utdanning, har i større grad fortrolige venner, røyker mindre, færre drikker alkohol, færre har prøvd hasj, flere har et sunnere kosthold og færre har psykiske helseplager. Forklaringen på hvorfor idrettsungdommen utgjør en spesielt veltilpasset gruppe kan være at de oftere enn andre vokser opp i familier der foreldre har høyere utdanning, og tilgangen til materielle ressurser er høy. Dette viser en sammenheng mellom foreldres inntekt og deltakelse i idrett. 73

75 4.4.3 Sosiale møteplasser Moss kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (arealkrav, tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnetalspersonen i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Lekeplasser er viktig for barn, og vedlikehold kommer fram i Barnetråkk som en viktig faktor. Tomme hus skaper et lite trivelig nærmiljø, og dersom det forfaller, virker det utrygt og/eller skjemmende for barn. Kirketorget er en ny arena som er mye i bruk etter åpningen 14. august, Barn som bor i sentrum bruker lekeplassen, og har fått et nytt møtested. Lekeplassen blir også besøkt av barnehager på hverdager. I helgene brukes plassen av mange grupper. Universell utforming har vært et viktig tema i utformingen av lekeplassen og torget. På spørsmål om hvorvidt ungdom er fornøyd med fritidstilbudet i Moss, oppgir majoriteten at de er fornøyd med tilbudet av idrettsanlegg (74 prosent på ungdomsskole og 58 prosent på Vg2). Landsgjennomsnittet er hhv 70 og 68 prosent. 70 prosent er fornøyd med kulturtilbudet blant ungdomsskoleelever i Moss, mot 57 prosent på landsbasis. 58 prosent av elevene på Vg2 er fornøyd med kulturtilbudet. Dette er på det jevne med landsgjennomsnittet (56 prosent). På ungdomstrinnet oppgir halvparten (52 prosent) at de er svært eller nokså fornøyd med tilbudet av lokaler for å treffe andre ungdommer (fritidsklubber o.l). Dette er om lag på landsgjennomsnittet på 48 prosent. På videregående, Vg2, svarer kun 21 prosent at de er fornøyd med tilbudet av lokaler for å treffe andre ungdommer, mot 35 prosent nasjonalt. Trygghet i nærmiljøet Når det gjelder opplevelse av trygghet i nærmiljøet svarer de fleste ungdommene at de opplever det som trygt å ferdes ute i nærmiljøet (85 prosent på ungdomstrinnet og 87 prosent nasjonalt). På videregående, Vg2, oppgir 91 prosent at de har et trygt nærområde, mot 89 nasjonalt. Fire prosent oppgir at de føler seg utrygge i nærområdet om kvelden på ungdomstrinnet. Det er samme tall som i Blant videregående elever opplever to prosent det samme. Åtte prosent av elevene på videregående og 11 prosent av elevene på ungdomsskolen (likt som i 2014) oppgir at de føler seg utrygge når de ferdes på gater og veier i sentrum på kveldstid. 74

76 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kap. 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern. Fysisk miljø Moss oppgraderer i 2017 støysonekart som et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging og arbeider forebyggende ved å delta i planprosesser. Moss kommune jobber aktivt for å sikre universell utforming i planer og byggeprosjekter. Friluftsliv og å være ute i naturen er helsefremmende. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir fordeler med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. Å bevare og skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak ved at det både fremmer og forebygger sykdom. Det er et mål å få et veinett hvor man har en sammenhengende tilrettelegging for syklende, og det er i 2017 utarbeidet og vedtatt en sykkelplan for byen. Biologisk miljø Moss har godt drikkevann og flotte badeplasser. Sjøbadet mistet sitt Blått flagg i Smitte og vaksinasjon Når det gjelder smittsomme sykdommer, har Moss god vaksinasjonsdekning, selv om denne er lavere enn anbefalt dekningsgrad for 9-åringer. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig å jobbe aktivt for en god vaksinasjonsdekning. Dette er selve fundamentet for den milde sykdomsfloraen vi har i Norge i dag. Kjemisk miljø Moss har tidvis høy konsentrasjon av finstøv og veistøv. På de verste vinterdagene i 2016 frarådet kommunelegen små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs. Luftkvaliteten i Moss vurderes grundig i 2016 og På bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert om det er nødvendig å iverksette tiltak. Ved planlegging av boliger, skoler, barnehager og andre arenaer der innbyggerne oppholder seg over tid er det av betydning for fremtidig helse at luftforurensingen i området vurderes. Dette gjelder spesielt i sentrumsnære områder og i områder med industri og havneanløp. Inneklima Det føres nøye tilsyn med inneklima i skoler og barnehager, og tiltak følges opp av Moss kommunale eiendomsselskap. Stråling og radon Kommunen utreder forhold ved stråling og magnetfelt og legger vekt på et føre var prinsipp. Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremmende arbeid er viktige stikkord for kommunens prioritering 76. Dette er store innsatsområder som kommunen ikke løser alene, men i samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. 76 Kommuneplan

77 For å oppnå en fortsatt god utvikling er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. Å vokse opp betyr å vokse opp på et bestemt sted, og forskjellige lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Opplevelsen av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn foreldrene. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppas velferd. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet på hjemstedet 77. Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær med andre unge, og gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn skolen og mer uformelle situasjoner. På sitt beste gir organisasjonene ungdom mulighet til å utvikle sine evner, de lærer å fungere i et fellesskap, ytre egne meninger og å jobbe målrettet. Barne- og ungdomsorganisasjonene tillegges ofte en forebyggende rolle. Forskning tyder imidlertid på at sammenhengen mellom for eksempel rusmiddelbruk og organisasjonsdeltakelse varierer en del med organisasjonstype. Det er også slik at mange av organisasjonene særlig rekrutterer ungdom som i utgangspunktet er «veltilpassede 78». Biblioteket er et gratis lavterskeltilbud som er åpen for hele befolkningen. Besøket ved biblioteket i Moss øker, særlig det digitale besøket. Ungdom i Moss er generelt godt fornøyd med de ulike tilbudene i lokalmiljøet og de føler seg trygge i lokalmiljøet. Elever på videregående, Vg2, er generelt mindre fornøyde med tilbudene enn ungdomsskoleelever. Det er også færre enn landsgjennomsnittet. Det er verdt å merke seg at videregående skole innlemmer elever bosatt i hele Mosseregionen, så resultatene viser ikke nødvendigvis at det kun omhandler tilbudene i Moss kommune. Majoriteten av ungdomsskoleelever er fornøyde med idrettsanlegg og tilbud av lokaler. Det har vært en økning siden Det er like mange som er fornøyde med kulturtilbudet i begge måleperiodene. Andelen er en del høyere enn landsgjennomsnittet. Det kan være grunn til å se nærmere på tilbudet av møteplasser (som fritidsklubber) i Moss med bakgrunn i resultatene fra Ungdata-undersøkelsen. Kun 21 prosent av Vg2-elever er fornøyde med tilbud av lokaler til å treffe andre ungdom. Imidlertid er det en viktig faktor at ungdom i større grad enn før er hjemme på fritiden, og lite tyder på at dette har sammenheng med mangel på egnede, organiserte fritidstilbud. Tidligere brukte barn mer av nærmiljøet, gata, parker og skogsområder. De hadde nabolaget som utgangspunkt og lekte på tvers av sosial bakgrunn, kjønn og alder. Ungdata-undersøkelsen viser at det er mye uformelt samvær gjennom sosiale medier, men rapport fra NOVA peker på barn i dag mister det uformelle samværet utendørs, erfaringer og kompetanse ved å være ute på egenhånd og utfordres der. 79 Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Opplevelsen som ungdom har av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for 77 Ungdata, nasjonale resultater Ungdata, nasjonale resultater NOVA-rapport

78 denne aldersgruppas velferd, og vil kunne bidra til at unge familier velger å flytte tilbake til Moss for å etablere seg etter endt utdanning. Sosiale møteplasser er viktig for folkehelsa og folkehelse er et framhevet område i arealplanleggingen i Folkehelseloven og Plan og bygningsloven. Det er viktig å legge til rette for uformelle møteplasser der folk ferdes for å styrke sosiale nettverk, fremme helse og forebygge sykdom. Tilgjengelighet er viktig for at møteplassene skal bli hyppig brukt. Eksempler på sosiale møteplasser er et aktivt sentrum, bibliotek, svømmehall, parker og lekeplasser med mer. 77

79 5. SKADER OG ULYKKER Ulykkesskader er et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for nordmenn under 45 år, mens fallulykker er den dominerende ulykkesdødsårsaken blant eldre. Ti prosent av befolkningen blir behandlet for skader årlig. De aller fleste skader blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten, og hver tiende sykehusinnleggelse skyldes skader og ulykker personer får hvert år varige mén etter ulykker 80. Hjemmet er det vanligste skadestedet, spesielt for de yngste og eldste i befolkningen. 5.1 Personskader Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader og hoftebrudd, i somatiske sykehus per innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperiode. Statistikken viser sykehusbehandlede skader og brudd, og viser slik til de mest alvorlige skadene. Tabell 43: Andel personskader behandlet i sykehus, pr innbyggere pr. år Hele landet Skader 13, ,8 12,6 Hoftebrudd 1,8 1,8 1,8 1,7 Østfold Skader 13,7 13,8 13,6 13,8 Hoftebrudd 2 2 1,9 1,9 Moss Skader 13,5 13,5 13,8 13,9 Hoftebrudd 2,1 2,1 2 1,9 Halden Skader 13,3 13,4 12,9 13,1 Hoftebrudd 2,2 2,1 2,1 2 Sarpsborg Skader 13,5 13,7 13,7 13,8 Hoftebrudd 2,1 2,2 2,1 2 Fredrikstad Skader 14,3 14,3 14,2 14,4 Hoftebrudd 2 2 1,9 2 Drammen Skader 10,7 10,4 10,3 9,9 Hoftebrudd 1,9 1,9 1,9 1,7 Horten Skader 13,2 12,6 12,7 12,4 Hoftebrudd 1, ,9 Porsgrunn Skader 13,4 13,4 13,1 12,8 Hoftebrudd 2 1,8 1,8 1,9 Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og Moss ligger tilsvarende som for fylket. Når det gjelder hoftebrudd er det små variasjoner og Moss ligger likt som Østfold og landsgjennomsnittet. Helsedirektoratet viser til at omtrent 30 prosent av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Fall øker med alder. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet Kommunehelsas statistikkbank, 2016/Norsk pasientregister 78

80 70 prosent av hoftebruddpasienter er kvinner, og gjennomsnittlig alder ved hoftebrudd er 82 år hos kvinner og 79 år hos menn. Dødelighet etter hoftebrudd blant eldre er høy. Behandling og rehabilitering av et hoftebrudd koster samfunnet i gjennomsnitt kroner det første året Ulykker og vold Vold og overgrep blant ungdomsskoleelever i Moss Ungdata-undersøkelsen fra 2016 avdekker at 14 prosent oppgir at en voksen i familien har utsatt dem for fysisk vold (nedgang fra 19 prosent i 2014). Av disse svarer 28 prosent at de har forsøkt å si fra om volden til en annen voksen i både 2014 og Omlag halvparten opplyser at de ble tatt på alvor når de meldte fra om bekymringen sin. De fleste oppgir at de forsøkte å si ifra til foreldre/foresatte og venner. Når det gjelder seksualitet, viser undersøkelsen at to prosent oppgir å ha utført seksuelle handlinger for å oppnå et økonomisk gode i form av penger, kontantkort, alkohol eller liknende. Dette er en nedgang fra fem prosent i Åtte prosent oppgir å ha blitt befølt på bryster eller kjønnsorgan mot sin vilje. Dette er en nedgang fra 11 prosent i I 2016 oppgir 13 prosent å ha blitt slått minst én gang, enten på skole eller fritid, de siste 12 måneder uten å ha fått synlige merker, mot 19 prosent i Til sammen åtte prosent oppgir at de har fått synlige skader og/eller har måttet oppsøke legebehandling som følge av fysisk vold de siste 12 måneder, i motsetning til 14 prosent i I 2014 lå Moss noe over landsgjennomsnittet på disse indikatorene, i 2016 er det nokså likt. 24 prosent av elevene oppgir å ha fått seksuelt innhold via elektroniske medier. 14 prosent har opplevd at noen har spredd seksuelle rykter om dem. Moss ligger nokså likt som landsgjennomsnittet på disse indikatorene, også for videregående skole. Vold og overgrep blant videregåendeskoleelever i Moss 15 prosent av de spurte ungdommene opplyser at en voksen i familien har utsatt dem for fysisk vold med vilje. Av disse svarer 18 prosent at de har forsøkt å si fra om volden til en annen voksen. 67 prosent sier at de ble tatt på alvor når de meldte fra om bekymringen sin. De fleste oppgir at de forsøkte å si ifra til foreldre/foresatte og venner. Når det gjelder seksualitet, viser undersøkelsen at tre prosent oppgir å ha utført seksuelle handlinger for å oppnå et økonomisk gode i form av penger, kontantkort, alkohol eller liknende. 13 prosent av ungdommene i Moss oppgir å ha blitt befølt på bryster eller kjønnsorgan mot sin vilje. 35 prosent av elevene oppgir å ha fått seksuelt innhold via elektroniske medier. 20 prosent har opplevd at noen har spredd seksuelle rykter om dem. 11 prosent oppgir å ha blitt slått minst én gang, enten på skole eller fritid, de siste 12 måneder uten å ha fått synlige merker. Til sammen åtte prosent oppgir at de har fått synlige skader og/eller har måttet oppsøke legebehandling som følge av fysisk vold de siste 12 måneder. 82 Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger (2013) Helsedirektoratet. IS

81 Vold i alle aldersgrupper Omlag syv prosent av menn i aldersgruppen år svarer at de har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i nærområdet i løpet av det siste året. Færre kvinner svarer det samme. Rapportering om vold avtar gradvis med alder 83. Figur 23: Andel som svarer at de har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i nærområdet i løpet av det siste året Politiet i Moss melder om et stabilt antall voldssaker. Politiet får i snitt 130 innmeldte voldssaker i året (alt fra mindre vold til alvorlige voldssaker). Det er ingen spesielle områder i Moss som har mer vold enn andre områder, bortsett fra en fortetning i sentrum. Det er naturlig ved at det er her det er mest mennesker, kombinert med alkoholkonsum i helgene. MAKS-prosjektet har en positiv effekt på vold i sentrum (for mer informasjon om MAKSprosjektet se pkt ). Krisesenter Alle landets kommuner er pålagt å ha et krisesentertilbud til sine innbyggere (Krisesenterloven, 2010). Krisesenteret i Moss IKS dekker kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler, og er regionens kompetansesenter innen vold i nære relasjoner. Krisesenteret har det koordinerende ansvaret for oppfølging av handlingsplanen «Sammen mot vold» ( ). På krisesenteret kan kvinner og barn bo midlertidig, det tilbys dagsamtaler, nettverk- og samtalegrupper, samt oppfølging i nyetableringsfasen. Krisesentertilbud for voldsutsatte menn kjøpes av Krise- og incestsenteret i Fredrikstad. I 2016 bodde 36 kvinner og 29 barn på Krisesenteret, 59 dagbrukere fikk til sammen 197 veiledningssamtaler. Pr. august 2017 har det vært en økning på 45 prosent fra året før. Krisesenterets årsmelding viser til at 13 prosent av kvinnene var under 23 år, der volden også utøves av andre familiemedlemmer (ikke partnervold). 11 prosent av kvinnene var over 50 år. 65 prosent av kvinnene hadde annen bakgrunn enn etnisk norsk (én eller begge foreldre født i utlandet), og én av fem av beboerne var selv av utenlandsk opprinnelse, gift med etnisk norsk mann. Mosseregionen deltar i et nasjonalt prosjekt i regi av BUF-dir der målet er å finne gode modeller for et godt krisesentertilbud til sårbare grupper (voldsutsatte med tilleggsproblematikk som psykiatri, rus, funksjonsnedsettelse). Krisesenteret har mottatt midler fra BUF-dir til bygging av sanserom for stabilisering av barn og voksne, samt midler fra Statens Sivilrettsforvaltning til gratis advokatbistand for voldsutsatte kvinner. 83 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 80

82 5.3 Vurdering av skader og ulykker Personskader Ulykker og skader er en folkehelseutfordring. Ulykker og skader har store personlige og samfunnsmessige økonomiske konsekvenser som kan medføre økt sykehusinnleggelse og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. I forhold til fallforebyggende tiltak overfor eldre fremheves bl.a. betydning av kombinerte tiltak innen trening, ernæring, legemiddelbruk, tryggingstiltak i bolig og utemiljø, forebyggende hjemmebesøk og fallforebygging i sykehjem og sykehus 84. Nettverk Trygge lokalsamfunn er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Moss kommune er ikke med i dette nettverket, men her kan man også finne gode eksempler på forebyggende tiltak. Ulykker og vold Krisesentret melder at voldsutsatte kvinner med rusproblem ofte blir avvist av krisesentrene. Det er behov for å finne lokale løsninger. Ungdom er oftere involvert i voldsepisoder enn andre aldersgrupper. Volden kan ta ulik form og kan grovt sett deles inn i fysisk, psykisk og seksuell vold. Gjerningspersonene kan være både voksne og jevnaldrende. Vold vurderes gjerne ut fra konsekvenser og styrkeforholdet mellom partene. Selv om hoveddelen av den volden som foregår blant ungdom, ikke gir varige mén, kan grov vold i ungdomstiden resultere i alvorlige fysiske og/eller psykiske følger for de det gjelder. Noen ganger er det tydelig hvem som er den aktive parten, mens det andre ganger er vanskelig å skille klart mellom offer og utøver. Guttene utøver i langt større grad ulike former for vold sammenliknet med jentene, og de er klart oftere ofre for vold. Det kan tyde på at det har vært en liten reduksjon av opplevd vold hos ungdomsskoleelever siden Fra å ligge over landsgjennomsnittet ligger Moss nå på det jevne med landet. Også på videregående trinn (Vg2) er det nokså likt som landet. Nasjonalt ser man en tydelig sammenheng mellom mobbing og å være utsatt for vold. Det er viktig for kommunen å ha fokus på vold og kommunen foreslår flere tiltak mot vold i nære relasjoner i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) «Sammen mot vold». God informasjon og tidlig avdekking er viktige virkemidler. 84 Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger (2013) Helsedirektoratet. IS

83 6. HELSERELATERT ATFERD Helserelatert atferd er atferd som har innvirkning på et helseutfall ifølge Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette kan være fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og anvendes til å overvåke befolkningens helsestatus over tid. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser at de aller fleste har en positiv innstilling til egen helse, og at litt flere unge enn eldre vurderer sin egen helse som god eller meget god. Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for helse både i ungdomstiden og senere i livet. Barn og unge opp til 16-årsalderen er jevnt over fysisk aktive. Imidlertid synker aktivitetsnivået med alderen. Jenter er mindre fysisk aktive enn gutter. Stillesittende atferd blant unge, særlig med tanke på PC-bruk og TV-titting, har økt med årene og fremstår som et bekymringsfullt alternativ til organisert fysisk aktivitet. Det er generelt større fokus på helse i dag enn tidligere, og i en del ungdomsmiljøer har det å være sunn blitt «in». Større kunnskap om risikofaktorer har gjort at vi i dag er mer opptatt av å forebygge dårlig helse. Samtidig har vi sannsynligvis blitt flinkere til å kjenne etter hvordan man har det 85. I dag finnes det ikke nasjonale eller lokale registre med gode data om helsefremmende atferd. I folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet er det mest statistikk knyttet til helseutfall som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS er i stor grad et resultat av levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan man derfor indirekte få informasjon om levevaner. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. Sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 85 NOVA-rapport

84 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er viktig både for å forebygge og behandle ulike diagnoser og helsetilstander i alle aldre. Beregninger foretatt av Helsedirektoratet viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse sammenlignet med personer som er inaktive 86. Tall fra SSB sin levekårsundersøkelse fra 2015 viser at det er utdanningsforskjeller knyttet til fysisk aktivitet prosent av de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå rapporterer at de er fysisk aktive 88, mot 60 prosent av de med universitet/høgskole. Andel overvektige barn i Norge er mellom prosent. En økende inaktivitet parallelt med kostvaner med høyt innhold av fett og sukker er ifølge Helsedirektoratet en del av årsaksbildet til økt vekt i Norge. Helsemyndighetene anbefaler barn og unge å være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag, og de bør utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken. Voksne bør være fysisk aktive minimum 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke 89. Tabellene under viser andel elever i Ungdata som svarte enten «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?». Det er en høyere andel inaktive elever i Moss, på både ungdomsskole og videregående skole (Vg2), enn i landet for øvrig. Det kan se ut som at det har vært en økning i andel som er fysisk aktive blant ungdomsskoleelevene i Moss. I 2014 oppå grunn av 17 prosent å være inaktive, i 2016 er det redusert til 16 prosent. Samme trend ses i resten av landet. Figur 24: Andel ungdomsskoleelever som sjelden eller aldri er i fysisk aktivitet 86 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, rapport IS Andel som svarer at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke 89 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, rapport IS

85 En femtedel (21 %) av eleven i videregående skole (Vg2) oppgir å være sjeldent fysisk aktive. Det er høyere enn landsgjennomsnittet på 17 prosent. Figur 25: Andel videregåendeskoleelever som sjelden eller aldri er i fysisk aktivitet I Østfold helseprofil oppgir omlag en fjerdedel i Østfold at de er fysisk aktive minst fire dager i løpet av en uke. Det er en større andel menn og flere yngre. 33 prosent i alderen år oppgir å drive med hard trening eller tungt hagearbeid i fritiden flere ganger i uken, mot 25 prosent i alderen år. De med kortest utdannelse (grunnskole) har lavest andel med 20 prosent. De øvrige utdanningsgruppene ligger omlag på likt nivå (27/28 prosent). Fysisk aktivitet i skolen Elever på barnetrinnet har 478 timer kroppsøving fordelt på 7 år. Dette tilsvarer omlag 1,8 klokketime per uke på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det 223 timer fordelt på 3 år. Det vil si ca. 2 klokketimer per uke. Ungdomstrinnet tilbyr valgfagene «fysisk aktivitet» og natur, miljø og friluftsliv. Alle barnetrinnskoler gjennomfører FYSAK (fysisk aktivitet), i stor grad med uteaktiviteter. Svømmeopplæring gis på 3., 4. og 8. trinn. Elever som ikke kan svømme etter 4. trinn blir fulgt opp med videre tilbud om svømmeopplæring. Ved alle skolene i Moss blir elevene aktivisert i noen friminutt gjennom prosjektet Young mentor og Young mentor junior. Aktivitetene ledes av elever som har fått opplæring av Østfold idrettskrets. De første årstrinnene har en fast utedag pr uke hvor opplæringen er lagt til uteområdene. Det er i 2017 nedsatt en tverrfaglig gruppe med mandat å finne en systematisk modell som vil være formålstjenlig for helsefremmende oppvekst i skoler og barnehager. Gruppa skal legge fram saken for politisk behandling i desember Fokusområder for gruppa er ernæring og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet ved barnehager, skoler og SFO blir kartlagt. Den systematiske modellen vil gi anbefalinger om fysisk aktivitet. Miljørettet helsevern i kommunen gjennomfører tilsyn med barnehager, skoler og SFO i henhold til 10 (fysisk aktivitet) i forskrift om miljørettet helsevern. 84

86 Omfang av elever som går til skolen Å gå til skolen er bra for folkehelsa, bra for læring og ro i klasserommet, tryggere trafikk og lavere klimagassutslipp. Mange av barneskolene i Moss deltar på Gå-til-skolen - aksjon i regi av Moss kommune. Målet til Moss kommune er at 92 prosent av elevene deltar i «Gå-tilskolen i I snitt har det i aksjonsperiodene fra vært 84 % som har kommet seg til skolen ved å gå, sykle, ta taxi eller buss. Ikke alle skoler og alle klasser har deltatt hver gang, men i sum er dette et godt gjennomsnitt. Høsten vår 2016 viser et snitt på 85%. Tallene varierer mye fra skole til skole, og fra klasse til klasse på samme skole. Trolig har motivasjonen læreren viser mye å si. Åvangen skole er som oftest best, tett fulgt av Ramberg som også holder et stabilt nivå. På de andre skolene varierer det mer fra år til år. Det er 2-4 prosent høyere andel som går i aksjonsperioden på våren enn på høsten. Det er lavest andel gående på 1. og 2. trinn (ca prosent). Det er som oftest trinn som har høyest andel gående, som oftest mellom 90 og 100 prosent. Når ungdomstrinnet har deltatt, har tallene vist prosent 91. Mulighet for fysisk aktivitet i nærmiljøet Moss har flotte naturforhold og umiddelbar nærhet til mange friluftsarenaer som hav, skog, mark og park som kan legge til rette for en aktiv hverdag og fritid (se pkt ). Det er etablert en rekke turstier både langs kysten, Vansjø og i Mossemarka. Merkede stier som Kyststien, Pilegrimsleden, Vansjøstien, Muchstien, DNT- stier og løypenettet i Mossemarka har en samlet lengde på ca. 135 km. I Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 92 er det registrert til sammen 80 anlegg for idrett og 35 anlegg for friluftsliv i Moss kommune. Av dette er cirka 50 kategorisert som såkalte nærmiljøanlegg. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små balløkker, skateanlegg og skileikanlegg. Anlegg for friluftsliv er registrert så langt det er funnet hensiktsmessig. Medlemskap i idrett 93 I Ungdataundersøkelsen har det blitt stilt spørsmål om hvor ofte ungdommene har deltatt på aktiviteter, møter eller øvelser i ulike organisasjoner, klubber eller lag. Undersøkelsen viser at det er vanligst å være med på aktiviteter i regi av idrettslag. Både på Moss kommunes hjemmesider og på idrettsforbundets oversikt over lag og foreninger 94 ligger antall registrerte foreninger for idrett og fysisk aktivitet i Moss på mellom 50 og 60. Dette varierer imidlertid fra år til år, både på grunn av nyetableringer og nedlegginger og på grunn av tellinger av lag som ligger i andre kommuner. I registreringen fra Norsk idrettsforbund (NIF) blir medlemskap i idrettslag oppgitt for den kommunen som foreningen er registrert i. Det er derfor vanskelig å sammenligne tallene for Moss med andre kommuner fordi Moss er en regionshovedstad som har mesteparten av de største særidrettslagene innenfor sin kommunegrense, og innbyggerne i alle de øvrige nabokommunene er medlemmer i disse foreningene. Tallene som er oppgitt viser antall deltakere i idrettslag i Moss og sannsynligvis er også deltakere fra nabokommunene inkludert. 90 Handlingsplan Rapportering fra deltakende klasser og skoler til aksjonen «Gå-til-skolen». 92 Kulturdepartementets idrettsanleggregister 93 NIF idrettsregistrering Idrett.no fellesportal for all idrett (Norges Idrettsforbund) 85

87 Tallene viser at det er flere menn som er medlem i idrettslag og totalt er medlem i et idrettslag i Moss. Andelen er økende med alder. Tabell 44: Antall medlemmer i idrettslag i Moss, pr Kvinner Menn SUM SUM Total Kvinner Menn Aktiv på dagtid Moss kommune er med på Aktiv på Dagtid (ApD) i regi av Norges Idrettsforbund/Østfold Idrettskrets. ApD er et lavterskeltilbud som legger til rette for fysisk aktivitet, sosial og kulturell integrering. Moss kommune har vært med i ordningen siden ApD er et tilbud til alle mellom 18 og 67 år som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar en av følgende ytelser: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger, økonomisk sosialstøtte eller er ansatt i en IA-bedrift (inkluderende arbeidslivavtale). I 2015 deltok personer i Østfold, hvorav 244 personer fra Moss. I 2016 var deltakelsen hhv og prosent av deltakerne i hele Østfold var ikke etniske norske og representerte 64 ulike nasjonaliteter. 32 prosent av deltakerne var menn og 68 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 52 år. 56 prosent av deltakerne var ufør og 29 prosent hadde arbeidsavklaringspenger. Andre deltakere var sykemeldt (4 %), arbeidssøkende (4 %), sosialhjelpsmottakere (4 %) eller «annet» (3 %) 95. Det er noe variasjon på deltakelse fra år til år. For en mer grundig beskrivelse og ytterligere informasjon se årsrapportene til Aktiv på dagtid: 95 Aktiv på dagtid. Årsrapport Norges idrettsforbund. Østfold Idrettskrets. 86

88 Ernæring Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer, blant annet tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Når man først har blitt overvektig, er vektreduksjon vanskelig å oppnå, forebygging av overvekt er derfor viktig. Tiltak som påvirker kost og aktivitetsvaner er særlig viktig. Som forebyggende helsearbeid anbefaler Helsedirektoratet kommunene å gjennomføre rutinemessige målinger av høyde, vekt og hodeomkrets på elever i 3. og 8. trinn. Måling og veiing er et frivillig tilbud. Moss kommune følger Helsedirektoratets retningslinje, og måling og veiing foretas av helsestasjon og skolehelsetjenesten. SSB sin levekårsundersøkelse fra 2015 viser, lik som på fysisk aktivitet, at det er forskjeller i kosthold knyttet til utdanningslengde. En høyere andel av de med universitet/høgskole rapporterer om daglig inntak av grønnsaker og frukt (hhv. 63 og 60 prosent) enn de med lavere utdanning (grunnskole) (hhv. 51 og 49 prosent). Når det gjelder daglig inntak av sukkerholdig drikke er det motsatt her er det de med lavere utdanning som rapporterer høyere forbruk. 18 prosent mot ti prosent blant de med universitet/høgskole. Ernæring i barnehage, SFO og skole På Helsedirektoratets hjemmesider finnes statlige kostråd og retningslinjer for blant annet skole, SFO, barnehage og helse- og omsorgstjenesten. Det foreligger ikke kommunale anbefalinger vedrørende ernæring utover dette. Skolefrukt er et ledd i myndighetenes arbeid med å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelever. Inntil skoleåret 2013/14 ble alle skoler i Norge med ungdomstrinn (også 1-10 skoler) gitt statlig tilskudd til skolefrukt til elevene. Ordningen ble fjernet skoleåret 2014/15. Figur 26: Andel (i prosent) som oppgir å spise frokost på ungdomsskolen, 2014 og 2016 Flere elever på ungdomsskolen oppgir å spise frokost daglig i 2016 enn i 2014 (se figur) Til tross for dette, oppgir litt over en tredjedel (36 prosent) av elevene i ungdomsskolen og nesten halvparten (43 prosent) av elevene i videregående skole (Vg2) å ikke spise frokost hver dag i løpet av en uke i Ti prosent av elevene på ungdomsskolen og 12 prosent av elevene på videregående (Vg2) oppgir at de aldri eller sjeldent spiser frokost. Det er flere som oppgir å spise lunsj/formiddagsmat hver dag på ungdomstrinnet i 2016 enn i 2014 (økning fra 57 til 65 prosent) Det er nedgang fra 8. trinn til Vg2 i andelen som oppgir å spise frokost daglig (fra 67 til 57 prosent). Det er også en nedgang i andelen som oppgir å spise lunsj daglig, men denne er ikke like markant (fra 69 prosent på 8. trinn til 66 prosent på Vg2). Det finnes ikke nasjonale sammenlikningstall på denne parameteren. Det er flere gutter enn jenter som oppgir å spise både frokost og lunsj daglig på ungdomstrinnet. På videregående er det mer jevnt mellom kjønnene. 87

89 Fra skolestart høsten 2017 er det tilbud til alle elever om servering av frokost ved kommunens grunnskoler og barnehager. Pr benyttet omlag14 prosent seg av dette tilbudet. Den tverrfaglig gruppen nevnt under pkt. 6.1 vil gi anbefalinger om matserveringen ved barnehager og skoler. Det skal serveres god og næringsrik mat ved alle barnehager, skoler og SFO. Miljørettet helsevern i kommunen gjennomfører tilsyn med barnehager, skoler og SFO i henhold til 11(måltider) i forskrift om miljørettet helsevern. Kosthold voksne I Østfold helseprofil oppgir flere kvinner (59 prosent) enn menn (41 prosent) at de spiser grønnsaker eller salat hver dag. Det er en klart større andel blant de med lengre utdanning som oppgir dette. Av de med høy universitetsutdannelse oppgir 62 prosent å spise grønnsaker eller salat daglig, mens 51 prosent av de med grunnskole oppgir det samme. Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder 96. Andel overvektige kvinner før svangerskap Grafen viser andel kvinner med overvekt av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Overvekt inkl. fedme regnes som KMI over eller lik 25 kg/m2. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder 97. Litt over en tredjedel (36 prosent) er overvektige ved første svangerskapskontroll i Moss ved siste måling. Andelen øker noe. Moss liggere noe lavere enn fylket og de fleste sammenlignbare kommuner, men noe høyere enn landet. Figur 27: Andel overvektige kvinner før svangerskap 96 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 97 Kommunehelsas statistikkbank 2017/Medisinsk fødselsregister 88

90 6.3 Tannhelse Tannhelsetjenesten er en viktig og vesentlig del av befolkningens helse. I henhold til Lov om tannhelsetjenesten skal tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Overordnet mål for tannhelsetjenesten i Østfold er at «befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet» 98. I Østfold er det 18 offentlige tannklinikker (Østfold fylkeskommune) som gir gratis tannbehandling til definerte grupper som bl.a. barn og unge under 18 år, psykisk utviklingshemmede, personer med rusmiddelavhengighet som mottar kommunale helse og omsorgstjenester og eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie (med visse krav) 99. Tannhelse hos barn og unge Tall fra Østfold fylkeskommune viser at andel undersøkte helt uten karieserfaring synker med alder. Andelen femåringer uten karies er noe høyere i Moss enn i fylket og gjennomsnitt av landet. Andelen uten karies synker til litt over halvparten ved 12-årsalder og om lag en av fire har null hull ved 18-årsalder 100. Ved 12 år og 18 år ligger Moss nokså likt som Østfold og gjennomsnitt for landet. Tabell 45: Andel undersøkt helt uten karieserfaring, 2015 og år 12 år 18 år Gjennomsnitt landet Gjennomsnitt Østfold Gjennomsnitt Moss Tall fra Ungdata viser at 78 prosent av elevene på Vg2 og 76 prosent av elevene på ungdomsskolen oppgir å pusse tennene sine flere ganger om dagen. Det finnes ikke nasjonale sammenlikningstall. 98 Tannhelseplan for Østfold fylkeskommune, Statistikk fra tannhelsetjenesten, Østfold fylkeskommune

91 6.4 Tobakk, alkohol og rusmidler Tobakksbruk Røyking Røyking er en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av gruppen som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakk. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Tall fra SSB viser at 18 prosent oppgir å røyke daglig i Østfold perioden Det er en høyere andel enn landsgjennomsnittet på 13 prosent. Det er en jevn nedgang. Flest som oppgir å røyke daglig i Østfold er mellom 45 og 74 år og det noe flere menn (19 prosent) enn kvinner (18 prosent). Tabell 46: Andel som rapporterer at de er dagligrøykere. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt Hele landet år 20,0 19,0 18,0 16,0 15,0 13, år 17,0 16,0 15,0 13,0 11,0 9, år 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 Østfold år 21,0 23,0 21,0 20,0 19,0 18, år 18,0 19,0 16,0 14,0 13,0 13, år 23,0 27,0 25,0 25,0 24,0 23,0 Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Det ser vi også i Østfold. Åtte prosent av de med universitet/høgskole oppgir å røyke daglig, mot 35 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Tabell 47: Dagligrøyking etter utdanningsnivå, år Hele landet Grunnskole 37,0 36,0 34,0 31,0 29,0 Videregående 22,0 21,0 20,0 18,0 17,0 Universitet/høgskole 9,0 8,0 8,0 7,0 6,0 Østfold Grunnskole 42,0 41,0 41,0 38,0 35,0 Videregående 26,0 23,0 21,0 21,0 22,0 Universitet/høgskole 10,0 9,0 10,0 9,0 8,0 Figur 28: Andel som oppgir å røyke daglig I Østfold helseprofil 102 oppgir 15 prosent at de røyker daglig både i Moss og Østfold som helhet. Det er flere personer med grunnskole som høyeste utdanning som oppgir at de røyker (24 prosent) enn de med høy universitetsutdannelse (syv prosent). Dette stemmer overens med nasjonale trender. Videre er det i aldersgruppen år man finner den høyeste andel røykere; omlag 20 prosent Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 90

92 Kommunehelsas statistikkbank viser andel kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 29: Andel kvinner som oppgir å røyke ved første svangerskapskontroll Tallene for Moss er noenlunde sammenfallende med Østfold på hhv. 11 og 12 prosent. Landsgjennomsnittet er ni prosent, og det er en signifikant forskjell opp mot Moss. Det er en jevn nedgang i Moss, Østfold og landet. Tallene er gjennomsnitt for femårsperiode 103. Snusing 15 prosent av den voksne befolkningen mellom år i Østfold oppgir at de bruker snus daglig. Det er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 14 prosent. Det er en jevn økning blant begge kjønn 104. Det er store kjønnsforskjeller i snusbruk. 24 prosent av menn og syv prosent kvinner oppgir å snuse daglig i Østfold. Det er også store kjønnsforskjeller i av-og-tilbruk. Se tabell under. Tabell 48: Snusvaner, år Hele landet dagligsnusere menn 19,0 20,0 21,0 21,0 21,0 kvinner 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 av-og-til-snusere menn 10,0 10,0 9,0 9,0 8,0 kvinner 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Østfold dagligsnusere menn 19,0 21,0 21,0 22,0 24,0 kvinner 2,0 3,0 6,0 6,0 7,0 av-og-til-snusere menn 10,0 10,0 9,0 9,0 8,0 kvinner 3,0 3,0 3,0 2,0 2,0 Østfold helseprofil viser at av dem som oppgir å snuse daglig er det høyest forekomst i aldersgruppen år (17 prosent) 105. At det er en sammenheng mellom alder og snusing bekreftes også av de nasjonale tallene. I samme undersøkelse oppgir om lag syv prosent å suse daglig i Moss, med en betydelig høyere andel blant menn (11 prosent) enn hos kvinner (to prosent). Dette er også i tråd med de nasjonale tallene hvor det er en betydelig høyere andel menn som snuser enn kvinner. Tobakksbruk blant ungdom i Moss Ungdoms- og videregåendeskoleelever (Vg2) i Moss både røyker og snuser mindre enn jevnaldrende i landet for øvrig. Det har vært en nedgang på ett prosentpoeng blant ungdomsskoleelever i Moss som oppgir å røyke ukentlig eller oftere, og en nedgang på to prosentpoeng som oppgir å snuse ukentlig eller oftere. I Moss oppgir to prosent å røyke 103 Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt/folkehelseprofil Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 91

93 minst ukentlig, mot tre prosent i Norge. Tre prosent oppgir å snuse ukentlig mot fem prosent i landsgjennomsnittet. Ikke overraskende er det flere som oppgir tobakksbruk på videregående skole enn på ungdomstrinnet. Fire prosent oppgir å røyke og 16 prosent av elevene oppgir å snuse ukentlig eller oftere på Vg2. Også her ligger Moss under landsgjennomsnittet Alkohol og rusbruk Alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i høyinntektsland. Bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår 106. Undersøkelse viser at de som har høyere utdanning drikker omtrent 30 prosent mer enn de som har utdannelse på videregående nivå eller lavere 107. Denne forskjellen i drikkemønster finner også undersøkelsen Østfold helseprofil. Her oppgir en større andel høyt utdannede at de drikker alkohol to ganger i uken (35 prosent), enn de med grunnskoleutdanning (15 prosent). En høyere andel alderspensjonister (24 prosent) og yrkesaktive (21 prosent) oppgir å drikke to ganger i uken sammenliknet med arbeidsledige (18 prosent) og de under utdanning (7 prosent) 108. Alkoholskader reduseres ved å senke totalinntaket av alkohol. Regulering av pris og tilgjengelighet er effektivt for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer som blant annet vold, ved at det fører til lavere etterspørsel 109. Tiltak som begrenser tilgjengelighet er for eksempel å begrense salgs- og skjenketider og antall salgs- og skjenkesteder, samt håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol. Tall fra SIRUS viser at antall skjenkesteder med kommunal bevilling nesten er tredoblet i løpet 30 år. I 2014 var det i underkant av skjenkesteder med kommunal bevilgning i Norge 110. Kommunen gir bevilling for salg og skjenking av alkohol. I Moss er det tildelt 36 skjenkebevillinger pr Antallet er varierende. Skjenketider i Moss Moss har vedtatt nye skjenketider for alkohol fra Det vil si til 02:30 på fredager, lørdager og dager før hellig- og høytidsdager og til kl. 01:30 på søndager til og med torsdager samt på hellig- og høytidsdager. I kommunens Alkoholpolitiske retningslinjer for ble det også besluttet at skjenketid for uteservering og overnattingssteder er lik skjenketid for skjenking av alkohol inne. Rygge, Fredrikstad og Sarpsborg har like skjenketider som Moss. MAKS-samarbeidet og Kontrollforum Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan skal være forutsigbar og tydelig, med fokus på å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Videre skal kommunen arbeide aktivt for å bidra til å minske økonomisk kriminalitet, dette være seg av skattemessig karakter, ulovlig arbeidskraft eller på annen måte som bryter med norsk lov. Dette blir gjort gjennom to ulike samarbeidsprosjekter i regi av kommunen: MAKS- samarbeidet og Kontrollforum Nordfjærn og Brunborg. Associations Between Human Values and Alcohol Consumption Among Norwegians in the Second Half of Life. Substance Use & Misuse Volume 50, Issue 10, Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 109 SIRUS-rapport 5/2010: Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer

94 Moss kommune innførte MAKS-samarbeidet (Myndighet - Ansvar - Kontroll og Samarbeid) i Dette er et samarbeid mellom kommune, politi og bransje. Aktørene i samarbeidet møtes ca. hver 5 uke hvor det settes fokus på ett godt samarbeid mellom aktørene og hvor formålet er å føre en ansvarlig alkoholhåndtering, redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, og forebygge for rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Det er utarbeidet prinsipper for arbeidet: Tett samarbeid mellom kommune, politi og næringsliv Tryggere uteliv, med mindre uro, vold og skader Forutsigbare vilkår for utelivsbransjen Større forståelse av skjenkebestemmelsene Alle skjenkesteder er pålagt å gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering innen 12 måneder etter at bevillingen er gitt. Det har i perioden også blitt satt ned et kontrollforum. Forumets medlemmer består av politi, tollvesenet, brannvesenet, teknisk etat i kommunen, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Skatt Øst, kemnerkontoret, NAV-kontroll og bevillingskontoret i kommunen. Forumets hovedoppgave er å få en bedre informasjonsflyt mellom etatene og en mer samlet koordinerende bekjempelse av arbeidslivskriminalitet som kan oppstå rundt driften av ulike serverings- og skjenkesteder. Se Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune og kommunens helhetlige handlingsplan for psykisk helse og rus «Hjelp som hjelper» for ytterligere informasjon. Alkohol og rusbruk blant ungdom i Moss Alkohol Ungdata nasjonale resultater 2016 skriver: «Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Likevel er det fremdeles mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene. For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av overgangen fra barn til ungdom. Å drikke i ungdomsalderen er dessuten sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår. Ungdom i en slik situasjon har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene enn andre. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet». 86 prosent av ungdomsskoleelevene i Moss oppgir at de ikke har vært beruset de siste seks månedene. Det er seks prosentpoeng færre som oppgir å ha vært beruset i 2016 enn i Moss ligger ved siste måling under landsgjennomsnittet på dette. I 2016 er fordelingen nokså lik mellom kjønnene. Ikke overraskende er det en lavere andel elever på 10. trinn som oppgir å aldri ha vært beruset (73 prosent) enn på 8. trinn (96 prosent). 93

95 Figur 30: Ungdomsskoleelever som oppgir å ha vært beruset siste halvår Andelen på videregående skole (Vg2) som oppgir å ha vært beruset er tilnærmet lik landet for øvrig (59 prosent i Moss, og 58 prosent i landet). Nær en fjerdedel (18 prosent) av elevene på Vg2 i Moss oppgir å aldri drikke alkohol. 11 prosent av elevene på ungdomstrinnet oppgir å ikke ha et tydelig forbud mot å drikke alkohol av sine foreldre. Ved forrige måling var det 17 prosent, så her kan det se ut som om det har vært en økning i andel elever som har et tydelig forbud mot å drikke alkohol. Restriksjoner på alkoholbruk hjemmefra reduseres med klassetrinn, og på VG2 oppgir 52 prosent at de får lov til å drikke av foreldrene sine (mot landsgjennomsnitt på 48 prosent). Ved Befolkningsoversikt over folkehelse og levekår 2. utgave ble det vist en tydelig sammenheng mellom det å ha et klart forbud og grad av alkoholkonsum. Moss kommune har ikke tilgang til slike sammenlikningsdata for Ungdata fra Politiet i Moss melder at ungdom ikke har noen «faste tilholdssteder» ute, men er mer hjemme hos hverandre. Politiet arbeider forebyggende opp mot vold, rusbruk og mobbing og er bl.a. med på foreldremøter på 5., 9. og 10. trinn for å diskutere tema. Politiet arbeidet også med et bredt nettverk med videregående skoler, grunnskoler, barnevern og SLT- koordinator (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Politiet i Moss informerer om at øl, vin, sprit og illegale stoffer er lett tilgjengelig i Moss, også for ungdom. Hasj/marihuana De senere årene har omfanget av kriminalitet og rusmiddelbruk blant ungdom på landsgjennomsnitt gått markant ned. Stadig færre har vært beruset på alkohol. Det er nedgang i nasking, hærverk og utsatthet for vold, og færre oppgir at de har plaget eller truet andre ungdommer. På landsbasis vises at unge med relativt få familieressurser røyker oftere enn andre, men de bruker mindre alkohol. Hasjbruken henger derimot lite sammen med de unges sosiale bakgrunn 111. Nasjonale tall viser at det er en sammenheng mellom hasjrøyking og mobbing. Omfanget av hasjrøyking er stor blant de som oppgir å mobbe andre 112. Folkehelseinstituttet oppgir at ungdom som røyker hasj/marihuana har større risiko for villet egenskade (selvskading/selvmordsforsøk) og er i større grad belastet med andre risikofaktorer NOVA-rapport 112 Ungdata, nasjonale tall, Ingeborg Rossow, Keith Hawton, Mette Ystgaard, (2009). Cannabis Use and Deliberate Self-Harm in Adolescence: A Comparative Analysis of Associations in England and Norway. 94

96 Den nasjonale Ungdatarapporten for 2017 viser at 97 prosent på ungdomstrinnet og 89 prosent på videregående ikke har prøvd hasj eller marihuana det siste året. Samtidig ser en at bruk av hasj øker mot VG3, der 23 prosent av guttene og 13 prosent av jentene har prøvd hasj eller marihuana minst en gang det siste året. Det er forsket på skadevirkningene ved bruk av hasj både på kort og på lang sikt. De som bruker stoffet kan på kort sikt ha økt risiko for nedsatt motorikk, svekkede kognitive evner (hukommelse, innlæring), psykotiske symptomer, nedsatt immunforsvar, depresjon og angst. På lang sikt kan bruken føre til endringer i hjernen, der unge hjerner er spesielt sårbare 114. Det er flere som blir tilbudt hasj enn de som oppgir å ha brukt det det siste året. En av ti elever på ungdomsskolen (11 prosent) har blitt tilbudt hasj/marihuana sist år, mot ti prosent blant jevnaldrende i Norge. Tre prosent oppgir å ha brukt hasj siste tolv måneder. Dette er likt som ved forrige måling og likt som landsgjennomsnittet. Moss skiller seg imidlertid ut i negativ retning på videregående skole. Over en tredjedel (38 prosent) av elevene på videregående skole, Vg2, oppgir å ha blitt tilbudt hasj en eller flere ganger det siste året. Gjennomsnitt for landet er 27 prosent. Nær en femtedel av elevene (18 prosent) på videregående skole, Vg2, oppgir å ha brukt hasj minst en gang det siste året. Til sammenlikning er det 11 prosent nasjonalt. Over halvparten av elevene på Vg2 oppgir at de tror de ville klart å skaffe hasj/marihuana i løpet av kort tid (to til tre dager). 20 prosent av elever på ungdomsskolen oppgir det samme. Her har det vært en nedgang fra 26 prosent i Figur 31: Andel elever på videregående skole (Vg2) som oppgir å ha blitt tilbudt hasj en eller flere ganger det siste året Figur 32: Andel elever på videregående skole (Vg2)som oppgir å ha brukt hasj minst en gang siste året

97 6.5 Seksualatferd Klamydia smitter ved ubeskyttet sex og er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Klamydia er en risikofaktor for senere infertilitet for begge kjønn. Lokale overvåkningsdata er viktig for det lokale smittevernsarbeidet, og Folkehelseinstituttet utgir årlig en oversikt over antall klamydiainfeksjoner. Fra har det vært en økning i antall diagnostiserte med klamydia. Økningen kan i stor grad tilskrives økt testaktivitet. Tall fra 2016 viser diagnostiserte tilfeller av klamydia i Norge og i Østfold. Forekomsten har vært stabilt høy i Norge gjennom flere år. Blant de diagnostiserte i 2016 var 60 prosent kvinner. Aldersgruppene under 25 år utgjorde 66 prosent av alle tilfellene. Flest tilfeller diagnostiseres i aldersgruppen år både hos kvinner og menn. Den rapporterte forekomsten av klamydia i Norge er høyest i Troms og Oslo 115. Helsestasjonen for ungdom i Moss viser en stabil andel positive tester av klamydia. I 2013 var 16 prosent positive tester (34 av 218). I 2014 var om lag 15 prosent av testene positive (66 av 429). I 2015 påviste Helsestasjon for ungdom 16 prosent positive klamydiaprøver (79 av 491). Tall fra Folkehelseinstituttet viser at totalt 149 personer ble diagnostisert med klamydia i Moss i I hele Østfold er antallet 1 096, med en overvekt hos kvinner (59 %). Tabell 49: Antall diagnostisert med klamydia i Moss i 2014 Kvinne Mann Totalsum Moss Høsten 2014 begynte Helsestasjonen for ungdom med selvtesting for klamydia. Ungdommene kan komme hele uka fra til stengetid for selv å ta prøven. De ser ikke helsepersonell, men ordner prøvetakingen selv. Som tallene over viser, er det en økning i antall gjennomførte tester

98 6.6 Vurdering av helserelatert atferd Fysisk aktivitet, kosthold, alkohol- og rusbruk er levevaner med stor påvirkning på fysisk og psykisk helse i alle aldre. Planlegging av og tilrettelegging for et fysisk helsefremmende nærmiljø og sosiale arenaer som innbyr til aktivitet og til å være i er viktige områder hvor kommunen kan påvirke folkehelsa positivt. Fysisk aktivitet og ernæring Ungdomstiden er preget av at kroppen utvikler seg raskt og behovet for næringsstoffer øker. Større autonomi fra foreldre og bedre tilgang til penger gjør at de unge har mer kontroll over eget kosthold enn da de var barn. Fristelsene er store, og for mange er det lett å velge usunne drikke- og matvarer. Det har de seneste tiårene vært en generell vektøkning blant barn og unge i Norge, drevet av dårlig kosthold og en stillesittende fritid. Parallelt er flere unge opptatt av slanking, kropp og trening. På tross av økning, er det fremdeles en del elever i Moss som kutter frokost og lunsj hver dag. Det er særlig jenter på ungdomsskolen som oppgir et ustabilt kosthold. Det er ikke nasjonale sammenlikningstall for denne faktoren, men når ungdom dropper viktige måltider, vekker det bekymring. Studier viser at ungdom som spiser regelmessige måltider og har et variert inntak av sunn mat, har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg bedre på skolen på enn andre. Ved å etablere gode levevaner tidlig i livet, reduseres risiko for sykdommer senere i livet. Kommunen har mange gode tiltak som tilrettelegger for fysisk aktivitet hos skoleelever, men ungdomsskoleelever i Moss har på tross av nedgang, fortsatt en lavere andel som oppgir å være i fysisk aktivitet enn landsgjennomsnittet. Det samme finner vi blant elever ved Vg2. Når man samtidig ser at ungdommene har et uregelmessig kosthold kan det være grunn til å ha et økt fokus på dette området. Det kan være flere grunner til fysisk inaktivitet. Å tilrettelegge for kroppsøving i skolen slik at alle deltar kan være viktig grunnlag for fysisk aktivitet i hverdagen- også for de som ikke ellers deltar i idrett eller annen fysisk sport. Økt kroppspress og negativ bruk av sosiale medier kan også føre til at flere ungdommer kvier seg for å dusje sammen med sine medelever. Enkelte kommuner har for eksempel innført mobilfri skolehverdag for å møte dette. Det er viktig at idrettslagene tilrettelegger for god og motiverende aktivitet slik at ungdom holder på lenge med idrett, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn fra lavinntektsfamilier. Den nasjonale Ungdata-rapporten fra 2017 viser at 93 prosent av alle ungdommer en eller annen gang gjennom oppveksten har deltatt i idretten. Det skjer et tydelig frafall i idretten gjennom ungdomsårene, der flere ungdom fra lavere enn fra høyere sosiale lag oppgir å ha sluttet med idrett på barneskolen. Krav til utstyr og deltakelse kan her være en utfordring. Kommunen har i dag ikke lokale data på livsstilsfaktorer som røyking, ernæring og fysisk aktivitet utover Ungdata og Østfold helseprofil. Det bør legges til rette for å måle slike data for å få kunnskap om årsaksfaktorer og konsekvenser, samt om det er særskilte områder i kommunen med folkehelseutfordringer. Dette er avgjørende for å kunne spisse og målrette tiltak. Tannhelse Tannhelsen til barn og unge i Moss er best blant de yngste (5-åringer). Andel uten karies synker med alder. I Ungdata rapporterer elever om en sunn tannhygiene. 97

99 Røyking og snusing Tall fra SSB viser at det er flere som oppgir å røyke og snuse daglig i Østfold enn i landet for øvrig. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser også at en signifikant høyere andel kvinner ved første svangerskapsundersøkelse oppgir å røyke daglig i Moss enn i landet for øvrig, men lavere enn Østfold. Det er få lokale målinger på tobakksbruk, men Ungdata viser samme positive trend som de nasjonale tallene når det gjelder reduksjon i andel som røyker. Skoleelever i Moss både røyker og snuser mindre enn jevnaldrende i landet forøvrig. Når det gjelder snusing så er det unge menn som står for mesteparten av dette. Det er også noe flere menn enn kvinner som oppgir å røyke daglig. Røyking er den helseatferden med den største sosiale helseforskjellen, hvor de fleste som røyker daglig har lav utdannelse. Det er nærliggende å forvente at de samme sosiale helseforskjellene gjenfinnes i Moss. Røyking er en alvorlig risikofaktor for helse. Røyking kan knyttes til mer enn 45 ulike sykdomstilstander, hvor hjerte- og karsykdom, KOLS og lungekreft er blant de alvorligste. Å slutte å røyke har umiddelbare positive helsegevinster 116. De aller fleste som er dagligrøykere i voksenalder, ble avhengige da de var unge. Å sette inn tiltak tidlig er derfor viktig for å forebygge røyking. Folkehelseprofil 2013 viser til at effektive tiltak må settes inn på både ungdomsskole og videregående skole, videre anbefales det at aldergrensen for tobakkskjøp håndheves og at flere tobakksfrie arenaer etableres. Alkohol og rusbruk. Ungdata-tallene fra 2016 viser at flere elever på ungdomsskolen oppgir å ha et tydelig forbud mot å drikke alkohol hjemmefra, samtidig som færre oppgir å ha vært beruset enn ved sist måling. Dette er en positiv utvikling. Det er sannsynlig å anta at en sammenheng mellom restriksjoner og alkoholkonsum fortsatt finnes, slik man fant på Ungdata fra På videregående skole, Vg2, har kommunen kun tall fra 2016, og kan ikke se på utvikling/trender, men elevene på videregående ligger likt som nasjonalt gjennomsnitt på andel som har vært beruset. Nasjonale tall viser at økning i alkoholforbruket skjer nokså jevnt. Det er likevel først på videregående man ser at ungdom har etablert et fast drikkemønster. Ungdom som mobber andre har langt oftere vært beruset 117. Kommunen har ikke skjenkesteder som har målgruppe yngre under 20 år. Alkoholinntak blant unge foregår særlig på private arenaer. Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig. Unge som bruker illegale rusmidler har krysset en grense og bidrar slik til kriminell aktivitet. Statistikk viser at det er relativt få på ungdomsskolen som har direkte erfaring med hasj/marihuana. På videregående, Vg2, er det betydelige flere. Andelen er høyere i Moss enn på landsnivå. Det synes som om det er lett tilgang til hasj/marihuana for unge i Moss. Seksualatferd Skolehelsetjenesten og Helsestasjonen for ungdom er viktige rådgivere for ungdom i en sårbar periode av livet. Etter at Helsestasjon for ungdom begynte å tilby selvtesting av klamydia er antallet som velger å teste seg mer enn fordoblet fra 2013 til Testing er den viktigste faktoren for å kunne påvise og behandle sykdom for å hindre senere infertilitet og videre smittespredning Ungdata rapport,

100 7. HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær 118. Sosioøkonomisk status og helse har sammenheng. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt 119. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved å se på sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Et av regjeringens mål i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 120 er flere leveår med god helse og reduserte sosiale helseforskjeller. 7.1 Forebyggbare sykdommer og lidelser Sykdommer som har sammenheng med livsstil og levevaner er blant de viktigste årsakene til tapte leveår. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem viktigste årsakene til tapte leveår i Norge. En av tre kreftformer anslås å henge sammen med levevaner. Dette er livsstilssykdommer som kan forebygges og kjente risikofaktorer er røyking, usunt kosthold, inaktivitet og skadelig alkoholforbruk God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. 121 Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 99

101 Psykiske lidelser Psykiske lidelser og vansker er ett av våre største folkehelseproblem. Psykisk helse påvirker levevaner som igjen påvirker psykisk helse og trivsel. Nesten en fjerdedel av den voksne befolkningen har en psykisk lidelse 122. Psykiske vansker og milde psykiske lidelser har de største befolkningsmessige konsekvensene fordi disse er mest vanlige. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder. Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer 123. For informasjon om kommunens mål, strategier og arbeid med psykisk helse vises til kommunens helhetlige handlingsplan for psykisk helse og rus «Hjelp som hjelper». Tabell 50: Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år og år pr Hele landet 0-74 år år Østfold 0-74 år år Moss 0-74 år år Halden 0-74 år år Sarpsborg 0-74 år år Fredrikstad 0-74 år år Drammen 0-74 år år Horten 0-74 år år Porsgrunn 0-74 år år Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. 123 Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012), nummer 7. Arne Holthe: «Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser» 124 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/KUHR-databasen/HELFO 100

102 Figur 33: Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år og år pr Siste gjennomsnittstall for treårsperioden viser at det er en økning av personer som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Økningen er liten. Moss kommune skiller seg fortsatt negativt ut ved å ha en høyere andel i begge aldergrupper. Forskjellen opp mot landsgjennomsnittet er signifikant.18 prosent i aldersgruppen 0-74 år var i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser pr. år i Moss 125. I aldersgruppen var det, som ved forrige måling,19 prosent. Statistikken viser videre at det er flere kvinner enn menn som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser. I Moss er det i aldersgruppen år hhv. 22 prosent kvinner og 16 prosent menn. Gjennom Østfold helseprofil svarer flere kvinner enn menn at de er plaget av psykiske plager som å ha følt seg redd/engstelig, søvnproblemer og anspenthet. Det er størst forekomst blant unge kvinner (18-29 år). Overordnet er hver av disse plagene på ca. 15 prosent. Når det gjelder følelse av håpløshet med hensyn til framtiden skårer kvinner høyere på dette fram til 45 års alder, da skårer menn høyere 126. Ni prosent er plaget med en slik følelse, og det er særlig utbredt blant unge, og særlig kvinner, hvor 17 prosent sier de er plaget av dette. 125 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/KUHR-databasen/HELFO 126 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 101

103 Når statistikk presenterer legemiddelbruk, så kan ikke det betraktes synonymt med sykdomsforekomst. Men statistikken kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan slik bidra til verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Tabell 51: Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, 0-74 år pr Hele landet Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Østfold Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Moss Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Halden Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Sarpsborg Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Fredrikstad Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Drammen Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Horten Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Porsgrunn Midler ved psykiske lidelser Sovemidler og beroligende midler Tabell 45 viser andelen i Moss (pr 1 000) som var brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept pr. år (gjennomsnitt for treårsperioden ). Det skilles mellom midler ved psykiske lidelser (antipsykotika og antidepressiva) og sovemidler og beroligende midler. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Moss ligger omtrent som gjennomsnitt for Østfold, men noe høyere enn gjennomsnitt for landet. Den positive trenden med nedgang i bruk av sovemedisiner og beroligende midler i Moss ser ut til å fortsette. Tabell 52: Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, kjønn og alder, pr Kjønn Alder Legemiddelgruppe Menn 0-44 år Midler ved psykiske lidelser 45 Sovemidler og beroligende midler år Midler ved psykiske lidelser 95 Sovemidler og beroligende midler 145 Kvinner 0-44 år Midler ved psykiske lidelser 67 Sovemidler og beroligende midler år Midler ved psykiske lidelser 160 Sovemidler og beroligende midler 256 Det er en høyere andel kvinner enn menn som er brukere av legemidler ved psykiske lidelser, sovemidler og beroligende midler. Bruken øker med alder. 127 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Reseptregisteret 128 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Reseptregisteret 102

104 Ungdom og psykisk helse Til tross for at de fleste ungdommer trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange unge sliter psykisk i hverdagen. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. Uavhengig av kjønn er det slik at de som har flest psykiske plager, har dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse 129. Ungdomsskoleelever 39 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir i Ungdata-undersøkelsen å ha vært ganske eller mye plaget av bekymring («bekymret seg for nye ting»). Dette er en økning på fire prosentpoeng fra prosent oppgir å være plaget av at alt er et slit, mot 31 prosent i Det er store forskjeller mellom kjønnene. Over halvpartene av jentene (55 prosent) oppgir å ha vært veldig eller ganske mye bekymret sist uke, mot 25 prosent av guttene. Samme tendens ser vi hos de som oppgir at alt er et slit (47 prosent av jentene og 24 prosent av guttene). En fjerdedel (23 prosent) svarer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert både i 2014 og Jentene er også overrepresentert i denne gruppen (31 prosent og guttene på 14 prosent). En femtedel (19 prosent) av elevene på ungdomsskolen oppgir å ha vært veldig mye eller ganske mye plaget av å ha følt seg ensom den siste uka i 2016, mot 21 prosent i Nasjonalt er tallene nokså like (18 prosent). En fjerdedel av jentene (25 prosent) og 13 prosent gutter oppgir å være ensomme. Følelse av ensomhet er størst på 10. trinn og Vg2 (22 prosent totalt på begge trinn og 23 prosent i landsgjennomsnitt). Moss ligger noe over landsgjennomsnittet på parameter for depressivt stemningsleie 130 på ungdomstrinnet (14 prosent i Moss og 12 prosent i landet). Figur 34: Depressive symptomer, fordelt på kjønn på ungdomsskolen, NOVA-rapport, Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. 103

105 Videregåendeskoleelever Omfanget av rapportering av plager øker gjennom ungdomsårene. Halvparten av elevene i Vg2 rapporterer å ha vært ganske eller mye plaget av bekymring. 43 prosent oppgir å være plaget av at alt er et slit. En fjerdedel (24 prosent) svarer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Andelen som rapporter om psykiske plager er særlig høy blant jenter. Omlag 1/3 av jentene på Vg2 i Moss har et høyt nivå på depressive symptomer (ganske eller svært mye plaget) av de fleste symptomene som omfattes av undersøkelsen (se figur under). Det er viktig å presisere at Ungdata ikke nødvendigvis fanger opp det som ut fra kliniske kriterier regnes som depresjon eller depressive lidelser. På videregående skole ligger Moss nokså likt som landsgjennomsnittet (18 prosent i Moss og 17 prosent i landet) på parameter for depressivt stemningsleie. Figur 35: Depressive symptomer, fordelt på kjønn på Vg2,

106 7.1.2 Somatiske lidelser Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Moss kommune er vertskommune for legevakten. Man skal ha i bakhodet at vertskommuner for helsetjenester kan ha et høyere (over)forbruk av helsetjenester enn kommuner som har lenger avstand til slike tjenester. Informasjon om tidlig død av gitt sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor det bør settes inn forebyggende tiltak. Imidlertid er dagens dødsårsakmønster et resultat av blant annet levevaner i befolkningen på et tidligere tidspunkt og gjenspeiler ikke nødvendigvis endringer i levevaner de siste årene. Kreft er den hyppigste dødsårsaken i Moss før 74 år. Det gjelder også for fylket og landet som helhet. Om man ser alle dødsårsakene samlet er det en jevn nedgang fra Figur 36: Utvalgte dødsårsaker 0 74 år (tiårig glidende gjennomsnitt) 131 Antall pasienter innlagt i sykehus Figur 37: Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per innbyggere per år, Figur 40 viser at det er flest pasienter med muskel- og skjelettsykdommer som blir innlagt på somatiske sykehus. Dette vil i stor grad være pasienter med arteoser og revmatiske sykdommer (og derved eldre mennesker). Videre er det flest pasienter med hjerteog karsykdommer, samt skader. Det er lik trend i Moss, som i fylket og nasjonalt Kommunehelsas statistikkbank 2017/Dødsårsaksregisteret 132 Statistikken viser tre-års glidende gjennomsnitt (ikke medregnet opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning). Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsas statistikkbank. Norsk pasientregister. Lastet ned

107 Hjerte- og karsykdom og legemidler knyttet til dette Om lag en fjerdedel (25 prosent) av befolkningen mellom år var i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdomsdiagnoser pr. år i Moss. 28 prosent menn og 23 prosent kvinner (gjennomsnitt for treårsperioden ). Dette er mindre enn gjennomsnitt for Østfold, men mer enn gjennomsnitt for landet. Tabell 53: Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten,45-74 år pr Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Tabell 54: Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus, pr Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn pr (1,7 prosent) av innbyggerne i Moss har vært innlagt (dag- og døgnopphold) årlig med hjerte- og karsykdom i sykehus pr. år. Dette gjelder 19 pr menn, og 15 pr kvinner (gjennomsnitt for treårsperioden ). Det er nedgang over tid. Moss kommune er tilsvarende som for landsgjennomsnitt og fylket. 133 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/KUHR-databasen/HELFO 134 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 106

108 Tabell 55: Kolesterolsenkende legemidler, brukere, år pr Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Om lag 22 prosent av innbyggere mellom år i Moss var brukere av kolesterolsenkende legemidler utlevert på resept pr. år (gjennomsnitt for treårsperioden ). Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er som gjennomsnitt for Østfold, men noe høyere enn gjennomsnitt for landet. Høyt kolesterol er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom. Kolesterolsenkende legemidler brukes både til primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom. Tabell 56: Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, år pr * Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Om lag fire prosent i alderen år var brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept pr. år (gjennomsnitt for treårsperioden ). Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Moss er tilsvarende som Østfold og signifikant høyere enn landet. Andelen har steget siden 2009, både lokalt, regionalt og nasjonalt. 135 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Reseptregisteret. 136 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Reseptregisteret. 107

109 Kreft Statistikk fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret viser at andel krefttilfeller i Moss er noe høyere enn gjennomsnitt for landet og tilsvarende som for Østfold. Andelen er stigende. Indikatoren omfatter flere krefttyper. For informasjon om krefttyper og fordeling se kommunehelsas statistikkbank. KOLS og astma Om lag nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Tabell 57: KOLS og astma, legemiddelbrukere, år, pr Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Statistikken viser brukere av legemidler til behandling av KOLS og astma utlevert på resept pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperiode i aldersgruppen år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dette gjelder om lag 11 prosent i Moss. Tallet er noe stigende, både for landet som helhet, for Østfold og Moss. 137 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/Reseptregisteret. 108

110 Muskel- og skjelett Tabell 58: Muskel- og skjelett (ekskl. brudd og skader), primærhelsetjenesten, 0-74 år pr Hele landet 0-74 år år Østfold 0-74 år år Moss 0-74 år år Halden 0-74 år år Sarpsborg 0-74 år år Fredrikstad 0-74 år år Drammen 0-74 år år Horten 0-74 år år Porsgrunn 0-74 år år Det er en økning i hele befolkningen, også blant unge, som tar kontakt med fastlege eller legevakt grunnet plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelett. I Moss gjelder dette over en fjerdedel av befolkningen opp til 74 år (gjennomsnitt for treårsperioden ). Forskjellene er signifikante mot landsgjennomsnittet. For den yngre delen av befolkningen vil muskel- og skjelettsykdommer for det meste være milde. For den eldre delen vil det mest dreie seg om artroser og revmatiske sykdommer. På daglige helseplager (minst en av følgende helseplager: hodepine, nakke- og skuldresmerter, ledd- og muskelsmerter, magesmerter, kvalme og hjertebank) oppgir 16 prosent av ungdomsskoleelevene i Moss å ha slike plager, mot 12 prosent i landet. Syv prosent oppgir å ha nakke- og skuldersmerter i løpet av den siste måneden i 2016, mot seks prosent i Blant videregående skoleelever (Vg2) svarer 13 prosent både i landet og i Moss å ha daglige helseplager, hvorav nakke- og skuldersmerter er syv prosent i Moss. Det er flere på 10. trinn som oppgir nakke- og skuldresmerter (syv prosent) enn på 8. og 9. trinn (fem prosent) (samlet for kjønnene). 138 Kommunehelsas statistikkbank, 2017/KUHR-databasen/HELFO 109

111 7.2 Forventet levealder De siste folkehelsemeldingene har som mål at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder. Levealderen i Norge stiger og forventet levealder har økt med 30 år siden Økning i levealder skyldes mindre røyking, bedre behandlingsmetoder og bedre kosthold. Men levealderen har økt mest i grupper med høy utdanning/inntekt. Dette fører til større ulikheter i levealder. For å nå målet om økt levealder må tidlig død reduseres og sosiale forskjeller i helse og levealder utjevnes. Tidlig død er i Norge definert som død før fylte 75 år. Forventet levealder er beregnet ved hjelp av dødelighetstabell, og statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 15-årsperioder. Med uttrykket levealder menes forventet levealder ved fødselen. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning 140. Tabell 59: Forventet levealder Hele landet menn 77,3 77,6 77,9 78,2 78,5 kvinner 82,3 82,4 82,6 82,8 83,0 Østfold menn 76,7 76,9 77,2 77,5 77,7 kvinner 81,9 82,0 82,1 82,2 82,4 Moss menn 76,2 76,5 76,8 77,2 77,4 kvinner 81,3 81,5 81,5 81,7 81,9 Halden menn 76,9 76,9 77,1 77,5 77,6 kvinner 81,9 82,1 82,1 82,2 82,3 Sarpsborg menn 76,6 76,8 77,0 77,2 77,6 kvinner 81,7 81,8 81,8 82,0 82,1 Fredrikstad menn 76,5 76,8 77,1 77,4 77,8 kvinner 82,0 82,1 82,3 82,4 82,6 Drammen menn 76,6 77,0 77,1 77,4 77,7 kvinner 81,6 81,9 82,2 82,5 82,8 Horten menn 76,7 76,9 77,1 77,4 77,6 kvinner 81,1 81,4 81,5 81,8 81,8 Porsgrunn menn 76,6 76,8 77,0 77,1 77,3 kvinner 82,0 82,0 82,2 82,3 82,5 Folkehelseprofilen fra 2017 og kommunehelsas statistikkbank viser at både kvinner og menn i Moss har en noe lavere forventet levealder enn gjennomsnittet i fylket. Forventet levealder i Moss er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet. Kvinner har fortsatt høyere forventet levealder enn menn. I Moss er det forventet at kvinner lever i gjennomsnitt 4,5 år lenger enn menn. I Østfold er forskjellene forventet å være 4,7 år og nasjonalt er forskjellen 4,5 år =6464:0:25,6625&List_6212=6218:0:25,6626:1:0:0:::0:0 140 SSBs befolkningsstatistikk/folkehelseprofil

112 Forventet levealder forskjeller mellom utdanningsgrupper Selv om levealderen er høy i Norge, er de sosiale ulikhetene i helse betydelige. Det er store forskjeller på levealder knyttet til utdanningsnivå. Forskjell i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. Gjennomsnittstall fra Folkehelseinstituttet viser at forventet levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. At det er en forskjell i forventet levealder knyttet til utdanning, ser vi også i Moss. Befolkningen med universitet eller høyskole er forventet å leve 6,5 år lenger enn befolkningen med kun grunnskole (se tabell 62). Om man slår sammen utdanning utover grunnskole er forskjellen 5,3 år (tabell 63). Forskjellen i forventet levealder grunnet utdanning er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. Tabell 60: Forventet levealder knyttet til utdanning Hele landet Grunnskole 78,1 78,2 78,3 78,5 78,6 Videregående 81,5 81,6 81,8 81,9 82,1 Universitet eller høyskole 84,0 84,3 84,5 84,6 84,8 Østfold Grunnskole 77,8 77,9 78,0 78,1 78,2 Videregående 81,3 81,5 81,6 81,7 81,8 Universitet eller høyskole 83,8 84,0 84,1 84,3 84,5 Moss Grunnskole 77,2 77,1 77,3 77,3 77,4 Videregående 80,6 80,7 80,9 81,1 81,3 Universitet eller høyskole 83,6 83,6 83,8 83,7 83,9 Tabell 61: Forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå Hele landet 4,6 4,7 4,8 4,8 4,9 Østfold 4,7 4,8 4,8 4,9 4,9 Moss 5,0 5,0 5,0 5,1 5,3 Halden 5,0 5,2 5,4 5,4 5,5 Sarpsborg 5,0 4,9 5,1 5,0 5,1 Fredrikstad 5,1 5,1 5,0 5,1 4,9 Drammen 5,8 5,8 5,9 5,6 5,6 Horten 4,9 5,2 5,3 5,5 5,6 Porsgrunn 5,4 5,5 5,7 5,7 5,9 141 Kommunehelsas statistikkbank/ssbs befolkningsstatistikk. 111

113 7.3 Vurdering av helsetilstand De psykiske og somatiske lidelsene som presenteres i oversiktsdokumentet kan forebygges ved å sette inn riktige tiltak. De mest effektive tiltakene som bidrar til sosial utjevning retter seg mot hele befolkningen. Slike universelle tiltak bør kombineres med mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper. Psykiske lidelser Folkehelseprofilen viser at Moss skårer høyt på psykiske symptomer og lidelser, både i aldersgruppen 0-74 år og i den yngre aldersgruppen år. Også når det gjelder bruk av legemidler for psykiske lidelser skårer Moss høyt. Statistikken viser en nedgang i bruk av sovemidler og beroligende midler. Dette er legemidler man ønsker å begrense bruken av. Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger både kroppslig og mentalt. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for. I tillegg møter de nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder, og Ungdata viser at ungdomsskoleelever i Moss ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder psykisk uhelse. Elever på videregående (Vg2) er mer likt som landsgjennomsnittet. Parametre knyttet til å ha følt seg «ulykkelig, trist eller deprimert» og ensomhet er nokså stabile for ungdomstrinnet i Moss. Andelen som bekymrer seg mye over ting og føler at alt er et slit øker derimot. En høy andel ungdommer som føler seg ensomme i Moss, selv om andelen er nokså lik landsgjennomsnittet. Det er store forskjeller mellom kjønnene og omfang av rapportering øker med alder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, mens for noen blir de varige. Risikoen for utvikling av varige lidelser øker med alderen. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for utviklingen av ungdoms psykiske helse. Det har dessuten vært en klar økning i angst og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Det er store kostnader knyttet til psykiske lidelser. Både for den enkelte, for pårørende og for familien. For samfunnet er dette den klart mest kostnadskrevende sykdomsgruppen 142. Det kan være mange årsaker til psykiske lidelser, og omfanget er komplekst og sammensatt. Det er viktig å rette tiltak inn mot en rekke områder og de viktigste arenaene for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser er utenfor helsetjenesten, slik som utdannings- og oppvekstsektoren (barnehage og skole), levekår, forhold i nærmiljøet og arbeid 143. Øverland illustrerer arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid for psykisk helse blant unge godt i Folkehelseprofil 2015 (se figur). Figur 38: Arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid for psykisk helse blant unge 142 Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012), nummer 7. Arne Holthe: «Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser» 143 Major, E et al. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 112

114 Moss kommune har mange gode tiltak for å bidra til bedre levekår i befolkning slik som helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste og det siste året har kommunen startet opp et lavterskel pilotprosjekt for å redusere psykisk lidelse og øke arbeidsevne; «Rask psykisk helsehjelp». Kommunen har også satt i gang tidlig innsats-prosjektet «Forebyggende ungdomsteam - tett på» (FUTT). Jobbsjangsen og flere NAV-tiltak er videre rettet mot å bedre levekårene i befolkningen. Slike lavterskeltilbud bør integreres i flere områder i kommunen. Somatiske lidelser Det kan synes ved siste måling å være en stabil andel som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet hjerte- og karlidelser. Samtidig er det færre som får behandling på sykehus for slike lidelser i 2015 enn i Dette er en gledelig utvikling. Flere faktorer kan spille inn på en nedgang i hjerte- og karlidelser. Blant annet vet man at røyking har hatt en nedgang på regionalt og nasjonalt nivå. Det er nærliggende å anta at en nedgang også har funnet sted i Moss. Videre vet man at fysisk aktivitet og et sunt kosthold har positiv effekt på hjerte- og kar. Utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Fastlegene sitt arbeid med diabetes 2, kostråd, blodtrykk- og kolesterolbehandling har også bidratt til mindre hjerte- og karsykdom. At det har vært en økning i andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes både lokalt, regionalt og nasjonalt kan skyldes større fokus på oppdagelse av diabetes, vektøkning i befolkningen og et mer stillesittende arbeidsliv og fritid. Den lille økningen i andelen innbyggere med KOLS (og astma) skyldes sannsynligvis at de som begynte å røyke etter andre verdenskrig nå er eldre og får KOLS. Forekomsten av KOLS er økende i Norge, særlig blant kvinner. Hovedårsaken til KOLS er røyking og forekomst øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår 144. Andel med muskel- og skjelettplager er økende både i Moss, landet som helhet og fylket. Dette øker også i den yngste aldersgruppa. I Ungdata-undersøkelsen ligger ungdomsskoleelever over landsgjennomsnittet i å rapportere å ha daglige helseplager, som bla. ledd- og muskelsmerter. Rapporteringen øker med skoletrinn. Det kan være mange årsaket til slike plager, hvorav fysisk aktivitet/inaktivitet kan være en årsak. Forventet levealder Forventet levealder i Moss er noe lavere enn gjennomsnitt for Østfold og for landet - for begge kjønn. Forventet levealder er et velegnet mål for helsetilstand i befolkningen. Tallene bekrefter at helsetilstanden er dårligere i Moss enn landet forøvrig. Som ellers i landet finner man også i Moss ulikheter i forventet levealder mellom de med grunnskole og de med videregående eller høyere utdanning. Mange faktorer kan spille inn på levealder. Levekår og livsstil er viktige faktorer for et langt og godt liv og å redusere frafall fra videregående skole er et viktig folkehelsetiltak. Statistikk tilgjengelig gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å forklare ulikhetene i forventet levealder. For å sette i verk målrettede tiltak er det nødvendig å få mere kunnskap om levekår og risikofaktorer og hvordan dette fordeler seg i befolkningen. Slik statistikk bør innhentes og tas i bruk på en systematisk måte i kommunen. 144 Folkehelseinstituttet, faktaark KOLS og astma, legemiddelbrukere 113

115 Vedlegg 1: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Jf. tidligere lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 2. Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune. Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette Fastsettes i medhold av 28 og Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kapittel 2. Kommunens ansvar 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler Kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, 114

116 samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kapittel 3. Miljørettet helsevern 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Departementet kan innenfor formålene etter 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å 115

117 delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 10. Meldeplikt og godkjenning Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt, kan det i forskrift etter første ledd kreves at en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet. Dersom godkjenning eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller annen statlig myndighet gir godkjenning. Endret ved lov 22 juni 2012 nr Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. 12. Opplysningsplikt Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. 116

118 Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. 13. Gransking Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Kommunen kan videre pålegge virksomhet å innhente ny vurdering som nevnt i 10 annet ledd. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre gransking. Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. 14. Retting Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan. 15. Tvangsmulkt Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. 16. Stansing Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. 17. Overtredelsesgebyr Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr 117

119 overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i 10 til 14 og 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal forskriften gi nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall. Gebyret tilfaller statskassen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. 18. Straff Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. 19. Klage Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel. Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20.Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. 21.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av b) fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven

120 Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar 22.Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. 23.Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. 24.Helsedirektoratets ansvar Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal videre samarbeide med Folkehelseinstituttet om å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter Endret ved lov 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016). 25.Folkehelseinstituttets ansvar Folkehelseinstituttet skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser og drive forskning på folkehelseområdet. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen. Folkehelseinstituttet skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. Endret ved lover 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 18 des nr. 121 (ikr. 1 jan 2016). Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 26. Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har 119

121 bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt i medhold av første ledd. 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 28. Beredskap Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. 29.Gjennomføring av avtaler med fremmede stater og internasjonale organisasjoner Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser for gjennomføring av avtaler på folkehelseområdet med fremmede stater og internasjonale organisasjoner. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføring av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR), herunder om etablering av IHRregistre. IHR-registre kan inneholde helseopplysninger i avidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykke fra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om plikt for private til å melde eller varsle helseopplysninger til IHR-registre. Videre behandling av opplysninger i IHR-registre skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om iverksetting av midlertidige og stående tiltak fra Verdens helseorganisasjon. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. 31.Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her. 120

122 Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten etter første ledd. 32. Overordnet faglig tilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med loven her i henhold til 31, og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lov og forskrift. 33.Videreføring av forskrifter Forskrifter gitt eller videreført i medhold av lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene kapittel 4a og 7-9 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. 34. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. 1 Fra 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr Endringer i andre lover Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

123 Vedlegg 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Forskrift om oversikt over folkehelsen Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. juni 2012 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 5, 8, 21 og 25 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Formål Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Virkeområde Forskriften gjelder: a) kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikt etter folkehelseloven 5 og 21 og b) Nasjonalt folkehelseinstitutts arbeid med å gjøre tilgjengelig opplysninger etter folkehelseloven 25 annet ledd. 3. Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes. 4. Løpende oversiktsarbeid Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. 5. Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Oversiktsdokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene, samarbeide og utveksle informasjon med kommunene i arbeidet med sitt oversiktsdokument. 6. Opplysninger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt 122

124 Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre opplysninger fra nasjonale kilder tilgjengelige som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikter. Oppgaver omfatter blant annet å: a) utarbeide og presentere folkehelseprofil for hver enkelt kommune og fylkeskommune i løpet av første kvartal hvert år og b) etablere og oppdatere en statistikkbank. 7. Fylkeshelseundersøkelser Nasjonalt folkehelseinstitutt skal legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser blant annet ved å gjøre tilgjengelig maler for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser. Fylkeskommuner som gjennomfører fylkeshelseundersøkelser bør benytte maler etter første ledd. 8. Informasjon og medvirkning Oversiktsdokument etter 5 og folkehelseprofil etter 6 skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for hva departementet har ment da forskriften ble gitt. Til 1 Formål Folkehelseloven stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Med oversikt over helsetilstanden i befolkningen menes en oversikt over helse på populasjonsnivå, jf. folkehelseloven 3 bokstav a. Forskriften utfyller folkehelselovens bestemmelser om oversiktsarbeid i 5, 21 og 25, og det vises til Prop.90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid kapittel 13 og merknader til bestemmelsene i kapittel 22. Forskriftens formål er å legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. At folkehelsearbeidet drives systematisk innebærer at kommuner og fylkeskommuner gjennom sin oversikt over folkehelsen definerer sine ressurser og sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak. At oversiktene gir et forsvarlig grunnlag for å identifisere ressurser og folkehelseutfordringer, er nødvendig dersom man skal nå målet om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder reduserer sosiale helseforskjeller. Videre innebærer betegnelsen systematisk at arbeidet foregår planmessig, og ikke tilfeldig. At folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert innebærer at det bygger på faglig anerkjente metoder. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet bygger på kunnskap om de faktiske ressurser og folkehelseutfordringer lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt. Oversiktsarbeidet er således en forutsetning for at det øvrige folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert. Helsedirektoratet har i folkehelseloven 24 fått i oppgave å være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Det sies i Prop.90 L ( ) side 104 at «et kunnskapsbasert og effektivt folkehelsearbeid forutsetter gode systemer for å fremskaffe slike oversikter og evne og kapasitet til å vurdere og analysere disse». Det vil være sammenheng mellom kravene om systematikk og kunnskapsbasis. 123

125 Folkehelseloven skal legge til rette for samordning av folkehelsearbeidet. Lovens oversiktsbestemmelser i 5, 21 og 25 forutsetter at det skal være informasjonsutveksling mellom kommuner, fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet. For å få et helhetlig bilde av folkehelseutfordringene på lokalt, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå, og for å sikre effektiv ressursutnyttelse, er det behov for samordning og standardisering av oversiktsarbeid og epidemiologisk arbeid, både med hensyn til hvem som bidrar med hva og når. Til 2 Virkeområde Forskriftens virkeområde er kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å ha oversikt, og Folkehelseinstituttets oppgave med å tilrettelegge og formidle informasjon til kommuner og fylkeskommuner. Forskriften er hjemlet i folkehelseloven 5, 21 og 25 og smittevernloven Øvrige deler av folkehelsearbeidet reguleres direkte i loven, for eksempel forankring i plan, gjennomføring av tiltak og internkontroll med at lovens krav oppfylles. Forskriften vil ikke gripe inn i regelverk som regulerer innsamling og videre behandling av person- eller helseopplysninger på individnivå, som for eksempel helseregisterloven, personopplysningsloven, helseforskningsloven, smittevernloven mv. Formålet med oversikter over folkehelsen er å ha kunnskap om helsetilstand og årsaker til sykdom på populasjonsnivå til bruk i folkehelsearbeidet. Det er da ikke relevant eller nødvendig for kommunen og fylkeskommunen i sitt samlede oversiktsdokument (jf. forskriften 5) å ha opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Etter helseregisterloven 2 nr. 3 er anonyme opplysninger «opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson.» Til 3 Oversiktenes innhold Bestemmelsen angir nærmere innholdet i folkehelseloven 5 og 21 om «nødvendig oversikt», og hvilke elementer oversikten skal inneholde. Lovens bestemmelser om hva oversikten skal brukes til har betydning for både form og innhold. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven 1, 4, 6, 7, 9 og 28 på en forsvarlig måte. Tilsvarende skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt for å ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven 1, 20 og 21. Folkehelseloven gjør det klart at folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar og oversikten må speile det tverrsektorielle perspektivet. Forskriften 3 angir de tematiske områder kommunenes og fylkeskommunenes oversikter skal omfatte. Innholdsangivelsen vil kunne være overlappende og vil kunne beskrives på flere måter. At oversikten skal inneholde vurderinger innebærer at informasjon i seg selv ikke er tilstrekkelig, men må relevansvurderes etter lokale forhold. Det vises til at oversikt også omfatter skjønnsvurderinger og erfaringsbasert kunnskap, jf. folkehelseloven 5 første ledd b og c. Befolkningens helse påvirkes av et bredt sett av årsaker som spenner fra grunnleggende forhold/bakenforliggende faktorer som påvirker helsen som økonomi og levekår, via miljøfaktorer til helserelatert atferd. For at oversikten skal fungere i forhold til folkehelselovens mål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, er det en forutsetning at også oversikten har et slikt bredt spenn. Folkehelseloven 5 og 21 benytter begrepet påvirkningsfaktor, og innholdsangivelsen i forskriftens 3 omfatter både opplysninger om helsetilstand og om påvirkningsfaktorer. I denne forskriften benyttes begrepet «oversikt over folkehelsen» som samlebegrep. I tråd med folkehelseloven omfatter begrepet påvirkningsfaktorer både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. De fleste faktorene som nevnes i forskriften er i utgangspunktet nøytrale. For eksempel vil god tilgang til friområder i nærmiljøet være en helsefremmende faktor/beskyttelsesfaktor for helse, mens fravær av slike områder kan være en risikofaktor. 124

126 Oversikten skal inneholde opplysninger om befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha kunnskap om disse tematiske områdene. Der kunnskap på et mer overordnet nivå gir indikasjon på at man har en spesiell utfordring eller mulighet, kan det være nødvendig å innhente mer kunnskap og foreta en nærmere vurdering. Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster mv. Slike data er blant annet viktige for å kunne tolke de øvrige opplysningene i oversikten. Oppvekst og levekårsforhold er nærmere angitt i bestemmelsens annet ledd og omfatter for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller. Med arbeid menes blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og den muligheter en har til å realisere disse på arenaer som for eksempel skole og arbeid. Indikatorer for fysisk, biologisk og kjemisk miljø kan være drikkevannskvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til friområder og friluftsområder, sykkelvegnett, antall støyplagede mv. Oversikt over infeksjonsepidemiolgiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 kan og bør inkluderes i oversikten og kommer inn under biologiske faktorer. Indikatorer på sosialt miljø kan være organisasjonsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser mv. Enkelte påvirkningsfaktorer kan klassifiseres under flere tema. Begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø viser til folkehelseloven kapittel 3 og definisjonen av miljørettet helsevern. Med helserelatert atferd menes atferd som har vist å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Det kan også omfatte for eksempel risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker. Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies og ulykkesskader. Disse helseutfallene har ofte en sammensatt årsakskjede som involverer elementer fra flere av de andre temaene som er beskrevet i bestemmelsen. Forskriften angir oversiktenes innhold ut fra de tematiske områdene som oversiktene skal gi kunnskap om. Den kunnskap som skal inn i oversiktene vil komme fra ulike kilder og ha ulik form. Det følger av folkehelseloven 5 og 21 hvilke kilder kommunen og fylkeskommunen skal basere sin oversikt på. Oversikten skal gi en faglig vurdering av årsaksforhold og konsekvenser, og identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. Oversikten skal gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer. Med faglighet menes både krav til nødvendig kompetanse til å vurdere årsaker og konsekvenser, og at vurderingene er uavhengige med hensyn til for eksempel politikk og økonomi. Vurdering av konsekvenser innebærer blant annet å bedømme hvor viktig aktuelle forhold eller utfordringer antas å være. I første rekke dreier det seg om å beskrive de menneskelige konsekvensene (hva dette innebærer i helse, sykdom, plagethet mv). Konsekvenser kan også være mer kvantifiserte beregninger av vunnet/tapte leveår i god helse, eller samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster over tid. Med vurdering av årsaksforhold menes en vurdering av hvorfor et forhold har oppstått. En slik vurdering vil ta utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som er avdekket. Avdekking av årsaksforhold 125

127 danner et grunnlag for å kunne rette tiltak inn mot årsakene til et forhold istedenfor å håndtere symptomer. Årsakssammenhenger er ofte sammensatte, med flere nivåer (årsak til årsaker). Folkehelseutfordringer kan relateres til flere ledd i årsakskjeden. Ressurser er spesielt nevnt fordi det er relevant å trekke frem positive forhold som kan styrke folkehelsen. I vurderingen av årsaksforhold og konsekvenser skal kommunen og fylkeskommunen være spesielt oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I sosial fordeling inngår fordeling både i forhold til sosioøkonomi, (utdanning, yrke, inntekt), kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Kommuner og fylkeskommuner skal vurdere om det er grupper i befolkningen som står overfor spesielle folkehelseutfordringer. Slike utfordringer kan være knyttet til sosial ulikhet i helse, eller enkelte befolkningsgrupper med spesielle behov. Forskriften presiserer at i kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurdere. Det kan være aktuelt å innhente erfaringer og kunnskap fra den samiske befolkningen selv som grunnlag både for å vurdere om det er grunn til å anta, og til selve vurderingen av de aktuelle folkehelseutfordringene. Det vil også være aktuelt å innhente erfaringer og kunnskap fra andre kilder som nevnt i folkehelseloven 5 første ledd og for eksempel forskningsmiljøer som sitter med kunnskap om folkehelsen til den samiske befolkning. Til 4 Løpende oversikt Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å kunne ivareta sine oppgaver etter loven på en forsvarlig måte. Løpende oversikt er nødvendig i alle faser av folkehelsearbeidet, både planlegging, iverksetting av tiltak og evaluering. Løpende folkehelsearbeid innebærer også å ha oversikt for å kunne håndtere situasjoner som oppstår på en forsvarlig måte. Å vurdere kommunens/fylkeskommunens oversikt i forhold til folkehelseprofilene som kommer fra Folkehelseinstituttet hvert år, vil være en del av det løpende oversiktsarbeidet. Der det er identifisert spesielle folkehelseutfordringer, vil det å følge med på utviklingen på området være en del av det løpende arbeidet. Løpende oversiktsarbeid skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er blant annet at løpende oversiktsarbeid ofte vil inngå i eller ha nær sammenheng med ulike typer kommunal/fylkeskommunal planlegging og oppfølging. Det bør unngås at oversiktsarbeid blir en aktivitet som foregår frikoblet fra ordinær virksomhet og planlegging. Hva som skal dokumenteres og i hvilken form det skal skje vil være en del av kommunens og fylkeskommunens løpende vurdering og vil følge av den generelle virksomhetsstyringen. Dokumentasjonskravet innebærer at kunnskap om hendelser av betydning for folkehelsen vurderes og formidles. Krav om dokumentasjon må vurderes i forhold til risiko, muligheter og sårbarhet. Omfang, hyppighet og form for dokumentasjon vil kunne variere. Hensiktsmessig dokumentasjon for det løpende oversiktsarbeidet kan for eksempel være en logg om luftforurensningsstatus som grunnlag for formidle helseinformasjon til befolkningen, eller godkjenningsstatus for skoler og barnehager som grunnlag for kommunens tilsyn. Til 5 Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år Forskriften stiller krav om at det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dokumentet skal brukes som grunnlag for planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet bør bygge på det løpende oversiktsarbeidet, men ved utarbeidelse av oversiktsdokument forutsettes det en grundig og systematisk informasjonshenting. Det forventes også en helhetlig vurdering av konsekvenser og årsaksforhold, og identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer. At dokumentet skal utformes hvert fjerde år, betyr at utviklingstrekk kan komme klarere frem. 126

128 For at dette dokumentet skal virke som forutsatt må det foreligge i tide til at det kan inngå som grunnlag for kommunens og fylkeskommunens planstrategi. Formen bør også innrettes slik at den er egnet til å brukes inn i arbeid med planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser. Det er ikke et skarpt skille mellom den løpende oversikt og arbeidet med et samlet oversiktsdokument, da det løpende er et viktig grunnlag for den samlede oversikten og motsatt. Kommunen skal gi informasjon til fylkeskommunen som er relevant for fylkeskommunens oversiktsdokument og motsatt. Av tidshensyn bør denne utvekslingen av informasjon være en løpende oppgave. Til 6 Opplysninger fra Folkehelseinstituttet Det finnes mye kunnskap om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer i sentrale registre som både er relevante og nødvendige for å ha oversikt over folkehelsen. Bestemmelsen konkretiserer innholdet i Folkehelseinstituttets plikt til å gjøre tilgjengelig opplysninger, jf. folkehelseloven 25 annet ledd. Folkehelseinstituttet har en koordineringsrolle i forhold til andre etater og institusjoner som har relevant statistikk som bør formidles til kommunesektoren. Første versjon av folkehelseprofilene ble sendt kommunene og fylkeskommunene i Profilene og statistikkbanken vil utvikles videre, og er å finne på Folkehelseinstituttets nettsider. At nasjonal statistikk skal gjøres tilgjengelig gjennom folkehelseprofiler og statistikkbank betyr ikke at kommuner og fylkeskommuner ikke kan innhente ytterligere data selv enten fra sentrale registre eller på annen måte. Det vises for eksempel til at spesialisthelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet er lovfestet gjennom spesialisthelsetjenesteloven 2-1a annet ledd. Det fremgår her at de regionale helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten blant annet bidrar med data og annen kunnskap til kommuner og fylkeskommuner. Dette er nærmere omtalt i Prop.91 L ( ) kapittel 43. Til 7 Fylkeshelseundersøkelser Fylkesvise folkehelseundersøkelser (fylkeshelseundersøkelser) vil være nyttige kilder til informasjon både for kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å ha oversikt over folkehelsen. Gjennom folkehelseloven har staten en forpliktelse til å bistå kommunesektoren og legge til rette for folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner. Som et ledd i dette får Folkehelseinstituttet gjennom forskriften i oppgave legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser. I dette ligger en målsetting om å standardisere slike undersøkelser. Verdien av fylkeshelseundersøkelser vil bli større dersom de kan brukes for å sammenlikne på tvers av fylkeskommuner, mellom kommuner i ulike fylker, og over tid. Dette forutsetter at undersøkelser blir standardiserte når det gjelder innhold og metode. Felles maler for undersøkelsene vil også være ressursbesparende sammenliknet med at hvert enkelt fylke skulle utarbeide disse på egenhånd. Der fylkeskommunen initierer fylkeshelseundersøkelser som en del av sitt oversiktsarbeid etter folkehelseloven 21, vil fylkeskommunen være databehandlingsansvarlig. Det følger av personopplysningsloven 2 nr. 4 og helseregisterloven 2 nr. 8 at den som bestemmer formålet med behandlingen av opplysningene er (data)behandlingsansvarlig. Databehandlingsansvarlig vil kunne delegere gjennomføring og databehandling til en annen institusjon (databehandler). Der fylkeskommunen ikke selv står for gjennomføring og databehandling, vil kjøp av tjenester måtte vurderes opp mot regelverket om offentlige anskaffelser. Oppgaven med å legge til rette for standardisering av fylkeshelseundersøkelser legges til Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal blant annet å stå bak utforming av maler for 127

129 innhold og gjennomføring av undersøkelsene, og gi råd og veiledning på et generelt nivå. Publisering av data fra helseundersøkelsene kan blant annet skje via Kommunehelsa statistikkbank. Analyser av data fra gjennomførte undersøkelser er ikke en del av den oppgaven Folkehelseinstituttet gis i forskriften. Maler for innhold innebærer for eksempel utforming av spørreskjema med basismodul og eventuelle tilleggsmoduler. Innholdet i spørreskjemaet (basismodul) bør gjenspeile innholdsangivelsen i denne forskriften 3 og bør ha vekt på temaområder som ikke kan skaffes gjennom registre eller andre datakilder. Maler for gjennomføring vil være retningslinjer for datainnsamling, prosedyrer for databehandling mv. En mal for datainnsamling beskriver i grove trekk forløpet i datainnsamlingen fra planlegging av undersøkelsen til og med ferdig datafil. Folkehelseinstituttet skal samarbeide med fylkeskommuner, Helsedirektoratet og eventuelt andre relevante aktører når det utformes maler for innhold og gjennomføring. Annet ledd gir ikke en plikt for fylkeskommuner til å benytte malene, men innebærer en forventning om at fylkeskommuner som gjennomfører slike undersøkelser vil benytte dem. Den enkelte fylkeskommune kan i tillegg til basismodul legge til tilleggsspørsmål ut fra egne behov og prioriteringer. Av hensyn til undersøkelsens kvalitet generelt og svarprosent spesielt bør basismodul samt tilleggsspørsmål tilpasses slik at det totale omfanget begrenses. Når det gjennomføres fylkeshelseundersøkelser krever personvernregelverket (i hovedsak personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforskningsloven) at innsamling og videre behandling av opplysninger har et behandlingsgrunnlag i lovverket. Behandling av opplysninger som kan knyttes til enkeltindivider, enten via personidentifiserende kjennetegn som fødselsnummer eller via koblingsnøkkel, forutsetter godkjenning i tråd med personvernregelverket. Dette kan være konsesjon fra Datatilsynet for opprettelse av et register. Dersom de innsamlede opplysningene skal brukes til medisinsk og helsefaglig forskning kreves godkjenning fra en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Til 8 Informasjon og medvirkning Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement. Medvirkning fra befolkningen regnes som et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. Slik medvirkning kan for eksempel komme fra enkeltpersoner, lokale interessegrupper, frivillige organisasjoner eller bedrifter. Medvirkning handler blant annet om individers og lokalmiljøers påvirkning av beslutninger som angår deres helse. Kunnskap ligger til grunn for medvirkning i folkehelsearbeidet. Forskriften slår derfor fast at oversiktsdokument som utarbeides av kommuner og fylkeskommuner etter 5 skal være allment tilgjengelig for frivillige organisasjoner og befolkningen. Det samme gjelder for folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet etter 6. Slik tilgjengeliggjøring vil ha to funksjoner, for det første vil den kunnskap som ligger i disse dokumentene bli kjent. Videre vil tilgjengeliggjøring legge til rette for medvirkning i det videre folkehelsearbeidet. Det er viktig at datamaterialet blir presentert på en måte som ikke virker stigmatiserende. Det er derfor viktig å ha en bevissthet omkring hvordan datamaterialet settes sammen og bevissthet på hva slags formuleringer som brukes. Det anbefales at man unngår å lage samleindekser. 0 Endret ved forskrift 18 des 2015 nr (i kraft 1 jan 2016). 128

130 Moss kommune