FYLKESSTYRET KS MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 13:30-17:00 Sted: Møterom 101, Fylkeshuset, Molde

Transkript

1 FYLKESSTYRET KS MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 13:30-17:00 Sted: Møterom 101, Fylkeshuset, Molde Medlemmer som kalles inn til møtet: Knut Støbakk leder Eva Vinje Aurdal nestleder Monica Molvær Geir Inge Lien Sidsel Rykhus Thorbjørn Fylling Iver Nordseth Runar Karl Stette bedr.medlem Rune Sjurgard leder RU Meldte forfall til møtet: Fra administrasjonen møter: Gunnar Bendixen Alf Åge Berg May-Ann Bruun Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Informasjon om møtet: 1

2 SAKLISTE Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( ) kl. 13:30 Side Saksfremlegg 12/1 08/ Godkjenning av protokoll 16. desember /2 12/ Årsmelding Fylkesstyret KS M&R 3 12/4 12/ M&R: Innspill til første konsultasjonsmøte 6 12/5 12/ M&R: Felles IKT-organisering i kommunesektoren styrets uttalelse. 7 12/6 12/ Plan - Retning for styrets arbeid 8 12/7 12/ M&R: Kommunenes utfordringer i forbindelse med klimaendringer og hendelser klimaendringene fører med seg. 12/8 12/ Oppnemning av representant til arbeidsgruppe rusførebygging God Helse 12/9 10/ KS M&R: Ny samarbeidsavtale mellom RUS-foretaket i Helse Midt-Norge og kommunene /10 12/ M&R: Høring fastlegeforskrift og folkehelseforskrift /11 10/ KS M&R: Samhandlingsreformen, status og anbefaling av samarbeidsavtale, pkt om varsling 14 Orienteringssaker 12/1 10/ Samarbeid mellom KS og Fylkesmannen i M&R 17 Eventuelt 2

3 Saksfremlegg 12/1 Godkjenning av protokoll 16. desember Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Protokoll fra styremøtet 16. desember 2011 godkjennes. Saksframstilling Vedlegg til sak Protokoll.docx 12/2 Årsmelding Fylkesstyret KS M&R Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Årsmelding 2011 for fylkesstyret i KS Møre og Romsdal godkjennes. Saksframstilling Styret for KS Møre og Romsdal har frem til Fylkesmøtet 24. november bestått av : Styremedlem: 1 Bernhard Riksfjord, nestleiar AP 2 Hannelore Måseide AP 3 Veslemøy Hungnes H 4 Ronny Harald Blomvik Frp 5 Maritta Ohrstrand, styreleiar SP 6 Jan Kåre Aurdal KrF 7 Iver Nordseth V 8 Olav Bye Bedr. 3

4 Vara for: Vara-nr.: Varamedlemer: 1 og 2 1 Tove-Lise Tove 2 Mons Otnes 3 Gudny Fagerhol 4 Trond Seth 3 1 Toril Hovdenak 2 Charles Tøsse 3 Ole Morten Sørvik 4 1 Margareth Hoff Berg 2 Geir Stenseth 5 1 Geir Inge Lien 2 Odd Jostein Drotninghaug 3 Ingunn Oldervik Golmen 6 1 Aud Toril Gagnat 2 Kjell Lode 3 Oddhild Sandøy 7 1 Gunn Berit Gjerde 2 Jarle Haga 3 Trond Hansen Riise Valg av fylkesstyre gjort i Fylkesmøte 24. november 2011: Faste utsendinger (Navn, parti, kommune) 1. Knut Støbakk, KrF Giske kommune 2. Eva V. Aurdal, Ap Ålesund kommune 3. Monica Molvær, H Ålesund kommune 4. Geir Inge Lien, Sp Vestnes kommune 5. Sidsel Rykhus, Ap Molde kommune 6. Thorbjørn Fylling, Frp Ørskog kommune 7. Iver Nordseth, V Møre og Romsdal fylkeskommune Vara i rekkefølge 1. Helge Orten, H Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Anne Dyb Liaaen, H Møre og Romsdal fylkeskommune 3. Ola Rognskog, Sp Halsa kommune 4. Margareth Hoff Berg, FrP Møre og Romsdal fylkeskommune 5. Randi Asbjørnsen, SML Møre og Romsdal fylkeskommune 6. Rolf Jonas Hurlen, H Nesset kommune 7. Roger Osen, Ap Smøla kommune 8. Randi W. Frisvoll, Krf Møre og Romsdal fylkeskommune 9. Frøydis Austigard, V Molde kommune 4

5 Møter og arrangementer i 2011: Styremøter: 3. februar 25. mars 1. juni 23. september 19. oktober 16. desember Saker og uttalelser: Årsmelding 2010 Debattheftet 2011 Innspill til konsultasjonsmøter og bilaterale møter Uttale rev. nasjonalbudsjett for 2011 og komm.prp. for 2012 Samhandlingsreformen NAV Samarbeidsavtalen med Fylkesmannen Energi Konsekvenser for kommunene av eget prisområde og forsyningssituasjon Bosetting av flyktninger Offentlige anskaffelser KS Folkevalgtprogram Evaluering Arbeidsmiljøkonferansen Uttale Statsbudsjettet 2012 Plan og aktiviteter for 2012 Konferanser og fylkesmøte: 7. januar: Møte med Mørebenken februar: Strategikonferanse og fylkesmøte mars: Studietur for ordførere 19. mai: Temadag Kommuneproposisjonen 19. oktober: Statsbudsjettkonferanse november: Høstkonferanse og fylkesmøte 9. desember: Julemøte for ordførere og varaordførere 5

6 12/4 M&R: Innspill til første konsultasjonsmøte Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Styret for KS Møre og Romsdal har følgende innspill til det første faste konsultasjonsmøtet 2012: 1. Effektene av samhandlingsreformen må følges nøye. Det er ikke lagt inn midler til økt satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunene, noe som er nødvendig og innarbeide fra 2013 dersom kommunene skal greie å forebygge sykehusinnleggelser. 2. Det er helt nødvendig for kommunene å få økt frihet til å løse oppgavene ut fra lokale prioriteringer og løsninger dersom det skal være mulig å levere flere og bedre tjenester innenfor eksisterende rammer, jfr eksempelet fra Kristiansund kommune som omhandler krav fra Justisdepartementet om at egenvakthold av egne formålsbygg (skole, barnehager osv) ikke lenger kan utføres av egne medarbeidere. Dermed må det leies vakttjenester, noe som både er fordyrende og effektivitetshemmende. 3. I inntektssystemet tas det ikke tilstrekkelig høyde for effektene av fraflytting. Dette gjelder i hovedsak yngre innbyggere, dermed blir alderssammensetningen mer uheldig for fraflyttingskommuner med tanke på eldre og mer kostnadskrevende brukere, noe som ikke er tilstrekkelig kompensert i inntektssystemet. 4. Kommunene må telle antall hoder i barnehagen får ikke lov til å telle antall plasser. Dette gir vridninger med hensyn til krav om antall personell med pedagogisk utdanning, noe som er fordyrende og effektivitetshemmende, jfr innspill fra Kristiansund kommune. 5. Flere innspill? Saksframstilling Det første faste møtet mellom regjeringen og KS i 2012 De faste konsultasjonsmøtene mellom regjeringen og KS er en sentral arena for å drøfte rammebetingelsene til kommunene og fylkeskommunene. Disse møtene innebærer en unik mulighet for bilateral og direkte politisk kontakt mellom regjeringen og KS. KS har som målsetting å arbeide for en styrking og videreutvikling av ordningen. På bakgrunn av ønsket om å styrke ordningen etablerte KS i 2011 et opplegg som skal bidra til bedre og tettere medlemsdialog ved at administrasjonen i KS ber om innspill fra fylkesstyrene i forkant av hvert konsultasjonsmøte. I 2012 er det avtalt 3 faste konsultasjonsmøter (som følger regjeringens budsjettkalender); 1. faste konsultasjonsmøte 6. mars 2. faste konsultasjonsmøte 24. april 4. faste konsultasjonsmøte 23. oktober Det 3. faste møtet, som tidligere har vært gjennomført som plenumsmøte, ble i 2011 erstattet med bilaterale møter med polisk ledelse i fagdepartementene. Denne endringen vil bli evaluert i forbindelse med det 2. faste møtet i år. KS stiller seg positiv til å videreføre endringen med bilaterale møter i august i faste møte 6. mars 2012 På det 1. faste møte drøfter KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet rammene for kommuneopplegget i neste års statsbudsjett. Det legges ikke opp til å ta opp enkeltsaker på dette møtet. Hovedtema er den økonomiske situasjonen i kommuner og 6

7 fylkeskommuner, herunder kostnader knyttet til demografi, inntektsmuligheter og muligheter for effektivisering. Et sentralt grunnlagsdokument for drøftingene er notat fra TBU (det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi). Til dette arbeidet bidrar KS med informasjon om regnskap fra foregående år (KS regnskapsundersøkelse) og en kartlegging av prioriteringer i vedtatte budsjetter for inneværende år (KS budsjettundersøkelse). Til dette møtet vil det også bli vurdert om det er saker som skal kostnadsberegnes. Staten og KS er enige om at statlig initierte reformer av politisk og økonomisk betydning skal kostnadsberegnes via konsultasjonsordningen. Kostnadsberegninger kan meldes opp til alle de faste møtene i løpet av året. KS ber om innspill til det første faste møtet med regjeringen På det siste faste møtet i 2011 uttrykte KS forståelse for behovet for en stram nasjonal budsjettpolitikk, og dermed også stramhet i de samlede rammene for kommuneopplegget for Samtidig understreket KS behovet for en felles forståelse for hvilket handlingsrom rammene gir kommunesektoren. Fra KS side ble det påpekt at det er viktig at det ikke blir for stort gap mellom befolkningens forventninger og det kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å gjennomføre. Kartleggingen av vedtatte budsjetter i kommuner og fylkeskommuner (KS budsjettundersøkelse) viser at en god del kommuner budsjetterer med et bedre netto driftsresultat i 2012 enn forventet resultat fra Samtidig sier flere kommuner at de vil bygge ut tjenestetilbudet på de fleste områder enn antall kommuner som vil redusere dette. Unntakene er driftsmidler til vei og bygg, kultur og sosialtjeneste. Videre viser kartleggingen av vedtatte budsjetter at investeringsaktiviteten vil øke i en god del kommuner. Svarene fra budsjettundersøkelsen blant fylkeskommunene viser at spesielt at det er budsjettert med en økning i kollektivtransportsektoren. På bakgrunn av at det fra regjeringens side er varslet et stramt budsjettopplegg i årene framover, og dagens økonomiske situasjon ber KS om en tilbakemelding på elementer som fylkesstyrene mener det er viktig å få drøftet med regjeringen på det første faste møtet. Det vil da spesielt gjelde større saker som påvirker de økonomiske rammene til kommuner og fylkeskommuner fra 2012 til Administrasjonen i KS vil ta utgangspunkt i at veksten i kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter (justert for pris og lønnsvekst) fra 2012 til 2013 i det minste må dekkes fullt ut. Ut over dette spør administrasjonen i KS fylkesstyrene om: Er det konkrete forventninger til økt omfang på kommunesektorens velferdstjenester/oppgaver fra 2012 til 2013, som fylkesstyrene mener følger av signaler, løfter eller pålegg fra statens side og som er av slikt omfang at det bør tas hensyn til ved fastsettelsen av inntektsrammene? Aktuelle saker kan for eksempel være ulike former for normering som vil svekke kommunesektorens muligheter for å kunne gjennomføre gode lokale prioriteringer og medføre økte kostnader. Er det områder hvor kommunene/fylkeskommunene må regne med at det er en underliggende kostnadsvekst som følge av betydelig økning i antall brukere, som for eksempel ressurskrevende tjenester og spesialundervisning? KS ber om tilbakemelding fra fylkesstyrene på disse kulepunktene, men også andre områder som vil gi kostnadspress i de kommunale og fylkeskommunale budsjettene i Innspill fra Kristiansund kommune: Barnehager og fylkesmannens tolkning av ped. norm. 7

8 Kommunene må telle antall hoder i barnehagen får ikke lov til å telle antall plasser. Dette kan gi følgende utfordringer for kommunene i hele landet: 1. Flere assistentstillinger må omgjøres til førskolelærerstillinger - overtallighet i assistentgruppen - økte lønnskostnader til førskolelærere - behov for ekstra personalressurs for å dekke opp 4 t/uke leseplikt for førskolelærere 2. Rekrutteringsproblemer - mange ped.ledere på disp allerede i dag, utfordringen vil øke når hele landet må gjennomføre tilpasning som følge av ny tolkning 3. Endringer av vedtekter i de private barnehagene økte utfordringer for de kommunale barnehager dårligere brukertilbud - flere private barnehager kommer som følge av tolkningen til å fjerne deltidsplasser i sin barnehage - kun kommunale barnehager vil gi tilbud om deltidsplasser - deltidsplasser er mer kostbare enn helplasser for barnehageeier - de vil totalt sett kunne bli færre deltidsplasser 4. Kostnadsøkning på to nivå - kommunene får vesentlig større kostnader med å ta ansvaret for deltidsplassene - kommunens utgifter til de private barnehagene vil øke, da de private skal ha prosentmessig andel av budsjettet til de kommunale barnehagene (selv om de selv reduserer sine utgifter ved ikke å tilby deltplasser). 12/5 M&R: Felles IKT-organisering i kommunesektoren styrets uttalelse. Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal tar saken så langt til orientering, og vil fatte endelig uttale i styremøte i mars når kommunene har fått uttalt seg. Saksframstilling Hovedstyret i KS har behandlet en sak om felles IKT-samordning i kommunesektoren, og administrasjonen er bedt om å utrede de organisatoriske, juridiske og finansielle alternativene for et faglig miljø for IKT. IKT benyttes av kommunene som støtteverktøy for svært mange tjenester. Det er et stort antall fagsystemer, og vanligvis 3-4 tilbydere pr. fagsystem. Problemstillinger er at kommunene er «innelåste» i leverandøreide løsninger, de ulike fagsystemene kan ikke kommunisere med hverandre, hverken internt i kommunene eller med eksterne aktører. Dette fører bl.a. til store integrasjonskostnader, og mange kommuner sliter med manglende strategi- og bestillerkompetanse, og IKT-kompetanse generelt. I tillegg er det et stort IKT-gap kommunen imellom. 8

9 Et godt eksempel på situasjonen er samhandlingsreformen, der bedre samhandling i helsetjenesten krever at informasjon om pasienter kan flyte mellom aktørene i helsetjenesten når det er behov for det. KS opplever et betydelig trykk fra medlemmene for å få mer koordinering og samordning på IKTområdet. I tillegg uttrykker eksterne virksomheter ønske om at de kan forholde seg mer samlet til kommunesektoren innen IKT. KS har etterlyst mer samordning fra statens side, og opplever nå at FAD er opptatt av utviklingen i kommunesektoren. Utfordringsbildet gjør det viktig å se nærmere på hvilke av de konkrete utfordringene som bør prioriteres, og som egner seg for en felles organisering. Oppgavene kan grupperes i tre nivåer: (1) Samhandling og koordinering, (2) Utvikling, implementering og forvaltning og (3) Drift og vedlikehold (se vedlegg for nærmere beskrivelse) Det er gjennom en FoU-rapport utarbeidet av Rambøll drøftet flere organisatoriske modeller, og i vedlagte utredning er det beskrevet tre alternativer: 1. Forvaltningsorgan underlagt KRD eller annet departement 2. Selskap eid av kommunesektoren 3. Selskap eid av KS Det vises til vedlegget for beskrivelse og drøfting av modellene. (Link til Rambøll-rapporten: ). Uansett hvilken modell som velges, vil ikke alle utfordringer løses ved å opprette et felles fagmiljø på IKT i kommunesektoren. Relasjonen mellom staten og kommunesektoren på det strategiske området bør endres, og KS bør i det videre arbeidet fortsatt argumentere for etablering av et felles strategisk prioriteringsorgan for offentlig sektor på IKT-området. KS ønsker tilbakemelding fra fylkesstyrene på (1) Anbefalt modell, (2) Mandat og (3) Finansiering. Saksgang: Kommunene og fylkeskommunen i M&R er invitert til å uttale seg til IKT-samordning i kommunesektoren med grunnlag i utredning til KS hovedstyre og rapporten fra Rambøll. Fristen for innsending til KS M&R er satt til 5. mars, og det legges opp til endelig behandling i fylkesstyret under det felles styremøtet i uke 11. Frist for innsending til KS sentralt er 20. mars. Vedlegg til sak IKT-samordning i kommunesektoren Sak.docx 12/6 Plan - retning for styrets arbeid Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) 9

10 Forslag til vedtak Styret for KS Møre og Romsdal slutter seg til retningsbeskrivelsene i saksfremstillingen og ber om at plandokumentet blir lagt frem for fylkesmøtet. Saksframstilling Fylkesstyret skal fremme KS formål i tråd med prioriteringer fra Landsting, Landsstyret og KS Hovedstyre ( 13.1). Fylkesmøtet gir retning for Fylkesstyrets arbeid og behandler årsmelding om fylkesstyrets arbeid ( 12.7) Hovedstyrets plan for 2012 legges til grunn for Styrets arbeid i PLAN 2012: Hovedmål og resultatmål. Plan 2012 ble behandlet av Hovedstyret i møte Plan 2012 med hovedmål og resultatmål er utgangspunkt for detaljplanleggingen i avdelingene og regionene. Plan 2012 tilpasses den 4-årsstrategien som Landsstyret vil vedta i mai årsstrategien vil bygge på uttalelsene fra Landstinget, og Plan 2012 tar hensyn til grunnlagsdokumentet for uttalelsene fra LT. Plan 2012 for Styret for KS Møre og Romsdal tar utgangspunkt i hovedstyrets hovedmål og resultatmål, samt retning for arbeidet gitt av rådmannsutvalgene, fylkesstyrene og fylkesmøtene. (Retning for styrets arbeid er satt inn med blått) Vedtatte hovedmål: Interessearbeidet Hovedmål 1: Kommunesektoren skal sikres en økonomisk og organisatorisk handlefrihet som gir grunnlag for - bærekraftige velferd over hele landet, - et styrket lokaldemokrati. Arbeidsgivervirksomheten Hovedmål 2: Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til at kommuner og bedrifter i KS-området er godt i stand til å løse innbyggernes behov. Hovedmål 3: Hovedtariffoppgjøret 2012 skal gi resultater som styrker kvalitet og nyskaping, bidrar til god arbeidskraftsituasjon og sikrer innbyggerne gode kommunale og fylkeskommunale tjenester. Region og Utviklingsarbeidet Hovedmål 4: KS skal være kommunenes viktigste samarbeidspartner for å fremme lokal og regional samfunnsutvikling og oppgaveløsning som er rettet mot framtiden, har god kvalitet, og som er utviklet i nær dialog med innbyggerne. Medlemsorganisasjonen og konsernet: 10

11 Hovedmål 5: KS skal ha et sterkt omdømme i alle relevante målgrupper Hovedmål 6: KS og KS sine datterselskaper skal presentere et helhetlig og koordinert tilbud til medlemmene. HOVEDOMRÅDE 1: Interessearbeidet Innledning: Når alle kjører Mercedes forlanger vi 4-felts motorvei overalt. De teknologiske mulighetene og den private og statlige økonomien skaper et press på tilsvarende gode offentlige tjenester. Det er riktig og viktig at oppgaver overføres fra staten, men kommunene og fylkeskommunene rår ikke over økonomiske virkemidler som tilsvarer disse forventningene Det er viktig å bruke de kommende årene til å klare å håndtere velferdsutfordringene. Velferdsordningene må gjøres bærekraftige, vekstevnen i økonomien må styrkes, forventningene må møtes og det framtidige utgiftsbehovet må tilpasses inntektene. Økt effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen, gjennom innovasjon og fornyelse, vil være en viktig nøkkel for å tilby bedre tjenester til en kostnad som det er mulig å bære. Kommunesektoren kan bidra til å styrke landets vekstevne samtidig som utgiftsbehovet dempes. Dette kan gjøres ved å prioritere innsatsen ift effektiv og varig infrastruktur og gode infrastrukturtjenester både innen samferdsel og tekniske tjenester. Nye tiltak for å redusere klimagassutslippene og gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak krever også betydelige nyinvesteringer. Utgangspunktet er krevende, med et betydelig etterslep i vedlikehold av veier og annen infrastruktur - på toppen av et stort akkumulert vedlikeholdsbehov på bygninger. Hovedmål 1: Kommunesektoren skal sikres en økonomisk og organisatorisk handlefrihet som gir grunnlag for - bærekraftig velferd over hele landet, - styrket lokaldemokrati. Resultatmål 1. Kommunesektoren skal sikres en sammenheng mellom inntektsvekst og oppgaver som gir grunnlag for et netto driftsresultat på 3 pst, rom for kvalitetsutvikling og innovasjon innen sentrale tjenesteområder, og sterkere prioritering av verdibevarende vedlikehold. 2. Alle statlig initierte reformer som forutsettes gjennomført i kommunesektoren skal være fullfinansiert for kommunesektoren samlet. 3. Det lokalpolitiske handlingsrommet skal utvides, blant annet gjennom oppfølging av lov- og forskriftsendringer og stortingsmeldingen om forholdet kommune-stat om lokal handlefrihet og initiativ til endringer i forhold til tilsyn og innsigelser. 4. Det skal sikres reelle forenklinger for kommunesektoren i regelverket for offentlige anskaffelser. 5. Fylkeskommunene og kommunenes muligheter for å drifte og utvikle effektive og framtidsrettede samferdselsløsninger skal styrkes. 11

12 6. Kommunesektoren skal gis reelle muligheter til å kunne ta et betydelig ansvar for nasjonale mål for klimautslippsreduksjoner, og til å kunne gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak. 7. Samhandlingsreformen skal gjennomføres i tråd med avtaler inngått nasjonalt og lokalt, i tråd med avtalte økonomiske rammer, og slik at kommunene gis myndighet og mulighet til å kunne gi innbyggerne et tilbud med høy kvalitet. 8. Kommunenes muligheter til å utvikle et helhetlig og sammenhengende velferds-, pleie- og omsorgstilbud, tilpasset lokale behov, skal være en premiss i alle statlig initierte satsinger i sektoren. 9. Kommuner og fylkeskommuners selvstendige rolle som eier- og myndighetsorgan for skole og barnehage skal styrkes, og økt interessepolitiske gjennomslag overfor staten skal bedre den lokale eierstyringens rammevilkår. 10. Det skal etableres et faglig organ for felles IKT utvikling. Organet skal ledes av kommunesektoren og støttes av staten. 11. Det skal utvikles virkemidler for innovasjon i kommunesektoren, som stimulerer til nye løsninger og reduserer kommunenes risiko. Styret for KS Møre og Romsdal vil bidra til oppfølging av resultatmålene under interessearbeidet gjennom løpende kontakt med medlemmene. Det vil særlig bli fulgt nøye med på arbeidet med implementeringen av samhandlingsreformen, utviklingen av et likeverdig samferdselstilbud, større lokal handlefrihet på barnehageområdet, gode fellesløsninger på IKT-området, samt bedre muligheter for kommunene til å drive innovativt utviklingsarbeid. HOVEDOMRÅDE 2: Arbeidsgivervirksomheten Innledning: Fremtidig knapphet på arbeidskraft kombinert med økt behov for velferdstjenester er en utfordring som krever langsiktig arbeid fra kommuner og fylkeskommuner. Erfaring og forskning viser at kommuner som jobber systematisk og har utviklet en arbeidsgiverstrategi oppnår gode resultater på mange felt. Det vil være nødvendig å arbeide systematisk med arbeidsgiverstrategier som kan rekruttere flere, samtidig som arbeidsgivere må intensivere arbeidet med å beholde sine ansatte og mobilisere kompetansen hos dem. I vår sektor jobber 51 % av ansatte deltid, og sykefraværet er fortsatt høyt. Dette er en ubrukt arbeidskraftreserve, i tillegg til at det er det omdømmeproblem. En lokal forankret lønnspolitikk vil, sammen med Hovedtariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår, være et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere rett kompetanse. Konjunkturutsiktene, både nasjonalt og internasjonalt, taler for at lønnsveksten i Norge bør være moderat i 2012 og at lønnsveksten de konkurranseutsatte bedriftene kan tåle, må danne rammen for lønnsveksten i resten av økonomien, herunder i KS-området. Hovedmål 2: Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til at kommuner og bedrifter i KS-området er godt i stand til å løse innbyggernes behov. Resultatmål 1. KS medlemmer skal bli tydeligere arbeidsgivere og mere bevisst kommunesektorens arbeidsgiverrolle. 12

13 2. KS skal være en aktiv pådriver for at kommunesektoren beholder, mobiliserer, utvikler og rekrutterer personell med riktig kompetanse, som i større grad jobber heltid. 3. Kommunesektoren skal nå målene som er satt i IA-avtalen om redusert sykefravær, flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og økt avgangsalder. 4. KS skal ved oppfølging av aktuelle lovendringer og konkrete lovforslag mv. arbeide for at arbeidsgiverne får større fleksibilitet. 5. Kommunesektoren skal bli bedre kjent med mulighetsrommet som ligger i gjeldende regelverk (f.eks. styringsretten og arbeidstidsreglene) 6. Kommunesektoren skal sikres gode betingelser gjennom det europeiske partssamarbeidet, med vekt på rekruttering og revideringen av arbeidstidsdirektivet. Styret vil følge med, og bidra til oppfølging av IA-avtalen. Styret vil uttale seg gjennom aktuelle høringsuttalelser. Hovedmål 3: Hovedtariffoppgjøret 2012 skal gi resultater som styrker kvalitet og nyskaping, bidrar til god arbeidskraftsituasjon og sikrer innbyggerne gode kommunale og fylkeskommunale tjenester. Resultatmål: 1. Hovedtariffoppgjøret forankres og gjennomføres i samsvar med medlemmenes prioriteringer og på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunket og lønnsvekst i andre tariffområder. 2. Sentrale generelle og forbundsvise særavtaler reforhandles med sikte på modernisering og forenkling for å ivareta kommuner og fylkeskommuners behov for handlingsrom. Styret for KS Møre og Romsdal vil følge nøye med på det kommende hovedtariffoppgjøret, og sikre medlemsforankring gjennom strategikonferanse, tariffkonferanse og løpende medlemskontakt. HOVEDOMRÅDE 3: Region og Utviklingsarbeidet Innledning Oppgaver som næringsutvikling, planlegging, kultur og infrastrukturutbygging vies forholdsmessig mindre politisk og økonomisk oppmerksomhet enn tidligere, sett i forhold til de kommunale og fylkeskommunale tjenestene. Tyngdepunktet har dermed forskjøvet seg fra de frie samfunnsutviklingsoppgavene til tjenesteproduksjon. 13

14 Samtidig er det nettopp innen samfunnsutvikling at vi kanskje finner det største politiske handlingsrommet, og dette er politikkområder av stor betydning for innbyggerne og for utvikling av lokalsamfunn og regioner. Samfunnsutvikling skjer ofte gjennom å aktivisere og koble ressurser fra kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner noe som forutsetter mye samsnakking. God planlegging forutsetter ofte at en får innspill fra innbyggerne tidlig i en planprosess og ikke i sluttfasen når det meste er «låst» (eks. i forb. med off. ettersyn). Dette innebærer at det er viktig at det finnes gode arenaer hvor innbyggernes interesser og stemmer kan komme til uttrykk. Hovedmål 4: KS skal være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner for å fremme lokal og regional samfunnsutvikling og oppgaveløsning som er rettet mot framtiden, har god kvalitet, og som er utviklet i nær dialog med innbyggerne. Resultatmål: 1. Innbyggere og brukere skal vise høy grad av tilfredshet med kvaliteten på kommunale tjenester. 2. Fylkeskommunene og kommunene skal lede den lokale og regionale samfunnsutviklingen gjennom samarbeid med innbyggerne, andre forvaltningsnivåer og andre samfunnsaktører, og framstå tydelig og kompetent, og måle innbyggernes tilfredshet med involvering i viktige prosesser. 3. Kommunesektoren gir lokalt tilpassede, effektive og framtidsrettede tjenester. 4. Kommunesektoren skal bygge innovasjonskultur for å finne helt nye løsninger på utfordringer som ikke lar seg løse ved tradisjonell effektivisering og utvikling. 5. Kommunesektoren skal ta sin del av ansvaret for gjennomføring av samhandlingsreformens intensjoner, med vekt på pasientsikkerhet, kompetansebygging og økt kvalitet, under forutsetning av at rammebetingelsene blir akseptable. 6. Kommunesektoren skal kunne vise til at egenkontroll gjennomføres systematisk som grunnlag for kvalitetsvurdering, utvikling, åpenhet og sikring av høy etisk standard. 7. Kommunesektoren skal være profesjonelle eiere med gjensidig respektert rolleforståelse mellom politikk og administrasjon. 8. Kommunesektoren skal arbeide strategisk med innføring av digitale tjenester, for å støtte opp under drift, forvaltning, utviklings- og innovasjonsarbeid i sektoren. 9. KS folkevalgtprogram skal ha høy score i evalueringen og stor deltakelse fra samtlige medlemsgrupper (store, mellomstore og små kommuner og fylkeskommuner). 14

15 10. Kommunesektoren skal skaffe seg nødvendig internasjonal kompetanse for framtidig samfunnsutvikling og oppgaveløsning, og samtidig bidra til samfunnsutvikling og oppgaveløsning i andre land. 11. Kommunesektoren skal kjenne godt til offentlig støtte-reglene ved organisering og utøvelse av kommunal/fylkeskommunal virksomhet. Styret vil følge opp arbeidet med samhandlingsreformen i tråd med intensjonene, samt kontinuerlig konsultere medlemmene om erfaringene med samhandlingen med helseforetakene. HOVEDOMRÅDE 4: Medlemsorganisasjonen og konsernet Innledning I 2012 vil flere nyvalgte lokalpolitikere ha liten erfaring med KS. Derfor må forventninger avklares og roller defineres: - Medlemmene er virksomheter, ikke personer. - Medlemspolitikken bestemmes av KS styrer og tillitsvalgte. I KS representerer de medlemmene, som kommunalpolitikere representerer de sine partier. - KS må også i 2012 være tydelig i sine prioriteringer og hvilke saker KS skal være synlig på. KS omdømme er omgivelsenes oppfatning av oss over tid. Gode resultater innenfor KS kjerneområder som blir riktig kommunisert, og avstemte forventninger, gir godt omdømme. Systematiske målinger som følges opp må sikre at medlemmenes behov ivaretas, og at det blir riktig kommunisert. Fylkeskommunene har behov for å bli mer synlig ivaretatt innenfor KS. KS skal være synlig på prioriterte saker hvor KS har sterk faglig ekspertise og gjennomslagsevne. Mange nye folkevalgte vil i løpet av 2012 danne sin oppfatning av KS gjennom hvordan vi opptrer i mediene. Dette arbeidet skal fortsatt prioriteres høyt med en klar bevissthet om hvilke saker som skal bære KS bilde i offentligheten. KS prioriteringer skal først og fremst være tydelig på KS egne kanaler som KS Aktuelt, nyhetsbrev og sosiale medier. Hovedmål 5: KS skal ha et sterkt omdømme i alle relevante målgrupper Resultatmål: 1. KS skal søke løsninger som samler på tvers av geografi, kommunestørrelse og partipolitiske skillelinjer 2. KS skal framstå som synlig og tydelig i sin rolle som ekspertorganisasjon i sin kommunikasjon med medlemmene og omverden. 3. KS skal ha felleskanaler m høy brukertilfredshet og bruksfrekvens. 4. KS skal i løpet av 2012 ha utviklet og tatt i bruk et besøkssenter. 15

16 Innledning Nesten 30 % av de fast ansatte kan velge å slutte i løpet kommende landstingsperiode. Dette betyr at vi må planlegge aktivt både for avgang og tilgang på kompetanse slik at organisasjonen ikke plutselig kommer i en situasjon hvor vi får store utfordringer i forhold til leveranser til medlemmene. Bemanningsstrategien vår har som mål både å redusere gjennomsnittsalderen, ta vare på yngre talent og bemanne for våre medlemmers framtidige utfordringer. Datterselskapene i konsernet er alle sammen små organisasjoner. Selv om ikke alle har like få ansatte, er de alle for små til å forsvare kostnadene med egenproduksjon av lønn, regnskap, IKT og andre administrative støttetjenester. I den grad KS kan tilby konsernselskapene dette på konkurransedyktige vilkår, blir KS sine egne støttetjenester billigere og bedre. En god oversikt over konsernets samlede risiko forutsetter en systematisk analyse og rapportering i flere ledd fra datterselskapene og de ulike områdene og prosjektene i KS. Hovedmål 6: KS og KS sine datterselskaper skal presentere et helhetlig og koordinert tilbud til medlemmene. Resultatmål: KS Organisasjon: 1. KS skal ha en kompetent bemanning som gjør at vi kan møte medlemmenes framtidige behov. 2. KS skal ha enkel arbeidsflyt og kompetansedeling, effektivt samarbeid og gode styringsdata ved hjelp av gode verktøy som oppleves velfungerende. Konsernet: 3. KS vil hente ut gevinster i form av kostnadseffektivisering og styring gjennom ytterligere samordning av fellestjenester i konsernet, herunder økonomi og regnskap, lønn, IKT, administrasjon og profilering. 4. KS og konsernselskapene skal ha god risikostyring som måles gjennom en systematisk risikoanalyse, som inngår i rapporteringen til hovedstyret og konsernstyret. 12/7 Kommunenes utfordringer i forbindelse med klimaendringer og hendelser klimaendringene fører med seg. Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Styret for KS Møre og Romsdal slutter seg til innholdet i notatet vedrørende «Kommunenes utfordringer i forbindelse med klimaendringer og hendelser klimaendringene fører med seg», og ber Hovedstyret følge opp dette. 16

17 Saksframstilling Styrene for KS ene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har fått seg forelagt vedlagte sak vedrørende «Kommunenes utfordringer i forbindelse med klimaendringer og hendelser klimaendringene fører med seg». Hensikten med saken er å synliggjøre vestlandskommunenes spesielle utfordringer og Hovedstyret utfordres på å følge opp dette fra KS sin side. Styret for KS Møre og Romsdal bes vurdere om KS Møre og Romsdal kan slutte seg til innholdet i notatet. Vedlegg til sak Klima - beredskap.docx 12/8 Oppnemning av representant til arbeidsgruppe rusførebygging God Helse Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Saksframstilling I dette mandatet er det tatt utgangspunkt i intensjonane i Helsedirektoratet sitt rundskriv IS-1/2010 Nasjonale mål og hovudprioriteringar for 2010, med årlege oppdateringar. Dette gir klare føringar om samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta. Vidare bygger vi på tidligare samarbeid mellom fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommunen og Kompetansesenter rus Midt-Norge gjennom mange år. Samarbeidet har vært aktivt sjølv om det organisatoriske fundamentet er endra gjennom ulike omorganiseringar. Frå 1. januar 2010 er lov om fylkeskommunars oppgåver i folkehelsearbeidet sett i kraft. Denne ligg også til grunn for fylkeskommunen sin rolle i å vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket bl.a. gjennom alliansebygging og partnarskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Frå nasjonale føringar til lokal praksis Mandat for samarbeid og samhandling om folkehelsearbeid på rusområde i Møre og Romsdal 1. FØRINGAR Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Rusbehandling Midt-Norge HF ved Kompetansesenter rus Midt-Norge avdeling Ålesund (KoRus) og Møre og Romsdal fylkeskommune har som intensjon å samarbeide om oppgåver knytt til rusområdet jfr de nasjonale føringane frå Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. 2. ORGANISERING Det blir sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå følgjande instansar: - Kultur og folkehelseutvalet 17

18 - Fylkespolitikar - Fylkesmannen i Møre og Romsdal, (helse og sosialavdelinga og oppvekst og utdanningsavdelinga) - Møre og Romsdal fylkeskommune, (kulturavdelinga ved seksjon folkehelse og fysisk aktivitet og utdanningsavdelinga) - KS - Ungdomspanelet ved koordinator - Actis, rusfeltet sitt samarbeidsorgan, som er ein paraplyorganisasjon for dei frivillige organisasjonane innan rusfeltet - Kompetansesenter Rus - Midt Norge, (KoRus). - Rusbehandling Midt-Norge HF Gruppa skal leiast av politisk representant frå fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune. 3. ROLLER - Fylkeskommunen og fylkesmannen har ulike føringar og roller der oppgåver på rusområder inngår. Dei har ansvar for å etablere nettverk og bidra med økonomiske tilskotsordningar, faglige råd og rettleiing ut mot kommunane og skolar. - KoRus har ansvar for kompetanseheving, økonomiske tilskotsordningar og tiltaksutvikling i kommunane og spesialisthelsetenesta. - Spesialisthelsetenesta har oppgåver ut mot kommunane i tråd med samhandlingsreforma. - Actis har ansvar for å stimulere og oppmuntre til frivillig engagement i kommunane, samordne synspunkt og vere bindeledd mellom offentleg og frivillig innsats. - KS som bindeledd mellom kommunane i Møre og Romsdal og fylkeskommunen Det er viktig å avklare og samordne dei ulike oppgåvene og rollene og sjå korleis vi kan finne synergieffekt av dette. 4. OPPGAVER Arbeidsgruppa skal samarbeide om oppgåver på rusområde som skissert i embetsoppdraget, nasjonale mål og hovudprioriteringar for kvart år frå Helsedirektoratet og opptrappingsplanen for rusfeltet. Arbeidet skal ha fokus på folkehelsearbeid på rusområdet, der førebygging og tidleg innsats er viktige stikkord. 5. SAMHANDLING For å løyse oppgåvene om å omsette nasjonale føringar til lokal praksis må man utvikle modeller for samhandling med kommunane. Arbeidsgruppa vil arbeide ut i frå en modell der aktørane i arbeidsgruppa enten aleine eller i samarbeid disponerer tre slags verktøy Utviklingsarbeid i kommunane Tiltak i folkehelsearbeidet på rusområdet må utarbeidast lokalt i kommunane. Arbeidsgruppa har derfor valt ein modell der vi reiser ut til kommunane og tilbyr rettleiing i utvikling av tiltak innanfor gitte satsingsområder. Rettleiaren skal følgjast opp med arbeidsseminar som har dialog om haldningar, kunnskap og verktøy som kommunen treng til å utvikle tiltak. Arbeidsseminara planleggjast og gjennomførast i samarbeid med lokale nettverk og fagpersonar i kommunen Fagsamlingar mellom kommunane. Arbeidsgruppa vil samarbeide om å gjennomfører to rusfagsamlingar i året for kommunane. Samlingane vil bli brukt til informasjon og dialog om nasjonale føringar, lokale prosjekt i tillegg til kompetansehevande tiltak i forhold til rusfaget. Kommunane vil bli utfordra til å vise frem sitt arbeid og det vil bli drøfting om faglige tema. Arbeidsgruppa vil samhandle om å gjennomføre større tiltak som fylkeskonferansar Økonomiske tilskotsordningar til kommunane 18

19 Både fylkesmannen, fylkeskommunen og KoRus forvaltar økonomiske tilskotsordningar til kommunane. Arbeidsgruppa skal, gjennom utveksling av informasjon og gjennom samarbeid, i større grad harmonisere innsatsen overfor kommunane slik at vi bidrar til positiv synergieffekt i dei rustiltak kommunane utviklar. Vedlegg NIVÅ NASJONALT REGIONALT FYLKE LOKALT ROLLE Føringar Prioriteringar og Samhandling Praksis Plan VERKTØY Lov om fylkeskommun ars oppgåve i folkehelsearbei d Regional Kompetanseplan Fylkesplanen Utviklingsarbeid, eks DUGNAD Opptrappings - planen for rusfeltet Embetsoppdrag Nasjonale mål og hovudprioriteri ngar for 2010 (IS_1/2010) Samhandlingsreforma Fylkesvise nettverk og fagsamlingar mellom kommunane Større konferanse for kommunane Økonomiske tilskotsordningar til tiltak og koordinatorar Koordinatorer, prosjektleiarar medarbeidarar Tverrfaglege grupper i kommunane med politisk og fagleg forankring Gjennomføring ved tenestested Nye fylkespolitikarar i arbeidsgruppa er Randi Asbjørnsen og Torgunn Nerland. Vedlegg til sak Innkalling møte arbeidsgruppa God helse.docx Referat møte 21 sept 2011 God helse.docx 19

20 12/9 Ny samarbeidsavtale på rusområdet i Midt-Norge Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret KS Møre og Romsdal ( / ) Forslag til vedtak Fylkesstyret anbefaler kommunene å inngå samarbeidsavtaler med RUS-foretaket i Helse Midt-Norge med avtaletekst slik forhandlingsutvalget foreslår Saksframstilling Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunene og Rus-behandling Midt Norge HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter og tidligere intensjonsavtale inngått mellom Rus-behandling Midt Norge HF og de fleste kommunene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler/videre prosess med avtalene. Fra kommunene i Midt Norge deltok; Fra Møre og Romsdal: Liv Trædal og Nils Morsund Sør Trøndelag: Boel Helgesen og Siv Ekrem Nord Trøndelag: Marit Pedersen og Inge Falstad I tillegg deltok Ottar Vist fa KS Fra Helse Midt Norge deltok: 20