Arealbruk og transport

Transkript

1 Arealbruk og transport Arealbruk Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes til beste for Osloregionen. Vekst i andre delregioner skal kunne avlaste vekst i Oslo som skaper problemer. Slik balansert vekst skal kunne skje ved en bolig- og næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Utbygging bør konsentreres til byer og tettsteder. Grønne korridorer mellom dem skal opprettholdes. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig selvstendige byer og tettsteder med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter i urbane sentra. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Målet er å styrke Osloregionens samlede konkuranse- og bærekraft. Strategien legger opp til en økt konsentrasjon av framtidig utbygging i de større etablerte kjernene i Osloregionen og prioritere utbygging av transportårene mellom disse og Oslo, særlig skinnegående transport. Hensikten er at større kjerner har, og kan tilby, større arealeffektivitet og tilstrekkelige befolkningskonsentrasjoner til gode kollektivløsninger. foregått innenfor ATPNG s transportsone. Å videreføre denne arealpolitikken, med fortetting i bybåndet, er ønskelig fra kommunenes og fylkeskommunens side. Denne arealpolitikken innebærer imidlertid en del utfordringer som bør være gjenstand for nærmere drøftelser, utredninger, samarbeid og planarbeid lokalt, regionalt og sentralt. Økonomiske utfordringer En fortettingsstrategi har en betydelig økonomisk kostnadsside, både når det gjelder sosial og transportteknisk infrastruktur. Kommunen er en presskommune, og med konsentrert utbygging i og rundt sentrum har skolekapasiteten sprukket i alle aktuelle kretser, mens vi har fått ledig kapasitet i periferikretsene. Denne tendensen vil øke, og forsterkes ved videreføring av strategien. Tidligere har kommunen gjennom lov om utbyggingsavtaler knyttet til forseringsbidrag til sosial infrastruktur vært et brukt virkemiddel for å kunne gjennomføre strategien. Denne er både i tråd med lokale og sentrale strategier og i stor grad tråd med markedets ønsker. Dette virkemiddelet er nå borte og det blir urimelig dyrt for kommunen å videreføre en arealpolitikk som medfører ledig skolekapasitet i periferien og sprengte skoler i sentrumsnære kretser. Fortettingsstrategien medfører dessuten en økt belastning på overvanns-/avløpsnettet i de Denne strategien ligger som en sentral premiss i forslag til fylkesplan, som nå er på høring. Fylkesplanen legger til grunn en langsiktig arealstrategi, basert på en transporteffektivitetsmodell, med økt grad av fortetting/arealeffektivitet og lokal avveining mot vernehensyn som grunnlag. En slik arealstrategi er langt på vei i tråd med den arealstrategi Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har lagt til grunn for sine arealplaner. Siden 2000 har ca 90% av all realisert byggeaktivitet 4

2 områder som er mest sårbart med hensyn til overvannshåndtering. Med økt nedbørsintensitet står kommunene her overfor store økonomiske utfordringer. Regionen ønsker derfor gjennom samarbeidsavtalene med departementet å finne felles virkemidler som kan gi også økonomiske grunnlag for å videreføre denne klima- og transportmotiverte arealpolitikken i Nedre Glomma. Å videreføre eksisterende fortettings-, transformasjons- og sentraliserings poltikk bør kunne være et felles mål. Regionale utviklingsavtaler Nedre Glommaregionen har et felles bolig- og arbeidsmarked. Skal regionen styrkes som et tyngdepunkt i Øsfold og en kjerne i Osloregionen kan det være hensiktsmessig å vurdere nærings- og boligpolitikken ut fra et helhetlig regionalt grep. Som et grunnlag for å gjennomføre en slik vurdering ønsker Sarpsborg og Fredrikstad kommuner å gjennomføre en felles handelsanalyse og en felles næringsanalyse for Nedre Glomma-regionen. Innholdet i disse analysene må konkretiseres senere. I lys av klimautfordringene, dagens reisemiddelfordeling i regionen og ønske om næringsutvikling er det behov for å skape en økt bevissthet knyttet til næringsarealenes funksjonsinnhold. Kommunene vil i 2009 ta initiativ til å få gjennomført en utredning hvor en ser på næringsarealene i regionen, og søker å definere hva disse skal inneholde, ut fra et prinsipp om rett virksomhet på rett sted samt ut fra et ønske om å styrke næringslivet i regionen. Kommunene tar høyde for å søke om midler gjennom Regionalt Utviklings Program. Resultatet fra denne utredningen vil kunne legges som føringer ved neste rullering av kommuneplanene. politisk vurdering av dette. Problemstillingen må tas med i det videre arbeid med klimautfordringene. Rullering av kommuneplaner Fylkeskommunen signaliserer også ønsket om større regionalt samarbeid i forbindelse med kommuneplanarbeidet, herunder samtidighet i rullering og felles planprogram. Dette har heller ikke vært gjennom politisk drøfting, og må tas med som fremtidige muligheter. Økt grad av samordning av ulike statlige interesser Kommunene legger i sine kommuneplaner opp til en transporteffektiv arealbruk ved at næringsarealer søkes lokalisert til områder med god tilknytning til terminal for banetransport og overordnet veinett. Statlig jordvernpolitikk kommer i vårt område ofte i konflikt med ATP-politikken. Kommunene ønsker derfor gjennom samarbeidsavtalene med departementene å få en mer nyansert vurdering av jordvernhensyn i forhold til en areal- og tranporteffektiv arealbruk. Byutviklingsstrategi Parallelt med arbeidet med Bypakke Fredrikstad er det over tid jobbet med å utvikle en overordnet byutviklingstrategi for Fredrikstad, med vekt på å styrke bysentrum og miljøvennlig bytransport. Hvilket er i tråd med samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. I byutviklingsstrategien er det er er det fokusert på en utvikling av et byutviklingstriangel med tyngdepunktene; Grønli som kollektivknutepunkt I og med at regionen har et felles bolig- og arbeidsmarked ønsker Østfold fylkeskommune at det bør utarbeides et felles boligbyggeprogram for regionen. Fylkeskommunen signaliserer at de evt vil kunne stille ressurser til rådighet. Kommunenes gjeldende arealplaner er ikke utarbeidet med dette som utgangspunkt, og det har til nå ikke vært noen 5

3 og nav i et effektivt og miljøvennlig transportsystem, Gamlebyen/Kongsten som den historiske byen, og FMV området som en ny miljøvennlig bydel. Elva som transportåre, og et potensielt viktig byrom, binder disse tre områdene sammen. Ved å styrke disse områdene vil vi kunne utvikle et tett og attraktivt bysentrum. Kollektivknutepunktet/Bysentralen skal romme ny jernbanestasjon, bussterminal og taxiterminal, og vil på den måten bli et helt sentralt knutepunkt for alle typer reisende. Den er tenkt lokalisert på Grønli, i tråd med Jernbaneverkets planer, og i tråd med en styrking av Intercity-konseptet. En samlokalisering av tog og buss, nært opp til det overordnede vegnettet (rv 109 og rv 110) og det overordnede hovedsykkelvegnettet, vil gi langt bedre overgangsmuligheter, og dermed forenkle reisene. Dagens jernbanestasjon ble etablert i 1879, og er lite gunstig lokalisert mht eksisterende og framtidig bystruktur. En etablering og lokalisering av Bysentralen i bysentrum vil være viktig for styrking og utvikling av Fredrikstad sentrum. Byutviklingsmessig er dette tiltaket derfor svært viktig. Å realisere byomformingsstrategien vil stille krav til samhandling mellom alle forvaltningsnivåene, samt samhandling mellom ulike statsetater. Rullering av sentrumsplanen Administrasjonen har fått i oppdrag å starte rullering av sentrumsplanen, og at denne rulleringen må ses i sammenheng med FMV-området. Planarbeidet vil starte opp i Kommunedelplan for FMV-området FMV-området er i dag et transformasjonsområde på 850 daa. Både områdets størrelse og beliggenhet, tett opp til sentrum og ca 500 meter fra framtidig kollektivknutepunkt på Grønli, gjør at området innehar et stort potensial. Fredrikstad kommune skal utarbeide en kommunedelplan for området. Arbeidet er så vidt påbegynt, og vil pågå 2009/2010. Ambisjonen for utviklingen av området er: FMV-området skal utvikle seg til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad-samfunnet som det var under perioden med skipsbygging. I utvikling av området skal det legges til grunn en høy miljøprofil med bærekraftige løsninger, samt meget høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. Transport Hovedutfordringene knyttet til transport er et svært sårbart og bilbasert transportsystem, som på ingen måte er tilrettelagt for å møte de utfordringene vi står overfor både mht klima, befolkningsvekst og næringsutvikling. Prognoser tilsier økt tilflytting til det sentrale Østlandet. I forslag til fylkesplan legges det til grunn en befolkningsvekst i Nedre Glomma-regionen på personer i et 40-årsperspektiv. Økt tilflytting til regionen anses som både positivt og nødvendig for regionen. Økt befolkningsmengde vil imidlertid skape ytterligere transportmessige utfordringer. I lys av utfordringene i dagens trafikksituasjon, både mht avvikling og reisemiddelfordeling, er kommunene svært opptatt av at vi transportmessig skal ligge i forkant av en ønsket byutvikling. Dette er en av hovedgrunnene til at Fredrikstad bystyre 10. mai 2007 vedtok Fredrikstadpakka, og at begge byene ønsker å satse på sykkel samt delta i belønningsordningen. Fredrikstadpakka - Helhetlig transportsystem Fredrikstad bystyre vedtok 10. mai 2007 Østfoldpakke fase 2 i Fredrikstad, nå omdøpt til Fredrikstad-pakka. Vedtaket er et prinsippvedtak om innføring av en bompengering for å finansiere nødvendige samferdselstiltak i Fredrikstad, som næringslivet og sentrumsutviklingen er helt avhengig av. Vedtaket inneholder også målsetting, prosjektrekkefølge og føringer for det videre arbeidet. Vedtaket innebærer en prioriteringsrekkefølge hvor målsetting om å endre transportbehov og valg av transportmiddel har blitt vektlagt. Fredrikstadpakka har derfor en sterk miljøvennlig profil. Det totale investeringsbehov er ca 2,1 mrd kroner. Investeringer knyttet til jernbane (ny kollektivterminal) inngår ikke i dette beløpet. Foreløpige finansieringsanalyser viser et finansieringspotensiale på ca 3,3 mrd., forutsatt en bompengeperiode på 15 år. Da Fredrikstadpakka var lokalt vedtatt, stilte 6

4 Samferdselsdepartementet krav om en kvalitetssikring i tidlig fase, KS1. Videre ble det stilt krav om et regionalt perspektiv og at veg og bane skulle ses i sammenheng. Fredrikstadpakka er derfor nå gjenstand for en konseptvalgutredning i regi av Statens vegvesen region Øst og Jernbaneverket. Fredrikstadpakka utgjør ett av 4 konsept. Både Fredrikstad og Sarpborg kommuner samt Østfold fylkeskommune deltar i arbeidet som også vil pågå i Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet sørger for en maksimal framdrift i utredningsarbeidet, og i den påfølgende behandlingen av KS1. Statens vegvesen starter i 2009 reguleringsplanarbeid for rv 110 Ørebekk Simo. Fredrikstadpakka og Byutviklingsstrategi for Fredrisktad Fredrikstadpakka innehar også en fokus på bysentralen på Grønli. I bystyrevedtaket ble følgende påpekt: viktigheten av samtidighet i utbyggingen av rv 110, kryss rv 110/rv 109 og ny kollektivterminal med jernbanestasjon på Grønli, og at dette forutsetter koordinering mellom Jerbaneverket og Statens vegvesen både ved planlegging og gjennomføring. Fredrikstad. Av økonomiske og planmessige grunner bør dette tiltaket koordineres i tid med gjennomføringen av tiltakene på rv 109 og rv 110. Selv om formell planlegging etter Plan- og bygningsloven ikke kan gjennomføres før Fredrikstadpakka er godkjent av regjeringen, ønsker kommunen at det igangsettes nødvendige mulighetsstudier og analyser parallelt med behandlingen av Fredrikstadpakka. Et spleiselag mellom stat, kommune og private aktører kan muliggjøre dette. Dette forutsetter tverrdepartemental samordning, noe som bør inngå i en avtale. Sykkel I 2006 ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse i Nedre Glommaregionen. Den viste at 24 % av alle bilreiser var under 2 km, og 55% var under 5 km. Tatt klima og topografi i betraktning har regionen et stor potensiale for sykkelbruk. Dagens sykkelandel er på 5%. Kommunene skal i 2009 ferdigstille og politisk behandle Sykkelhovedplaner for sine kommuner. Disse er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen region Øst. I disse planene defineres det overordnede Samferdselsdepartementet har gitt uttrykk for at all planlegging i forbindelse med Fredrikstadpakka ikke kan støttes av Staten før prosjektet er vedtatt av regjeringen, gjennom en behandling av KS1. Gitt at KS1 ikke vedtas før våren 2010, hvilket anses som realistisk framdrift, og at det derfor ikke avsettes midler til planlegging i handlingsperioden , vil de tiltakene som har størst betydning for byutvikling og endring av transportmønster her lokalt ikke kunne planlegges før etter Forutsatt 3 års planlegging, inkl. godkjenning av bompengeproposisjon i Stortinget, vil utbygging av tiltak ikke kunne startes før i Dette er 2 år etter at programperioden for Framtidens byer er avsluttet, og 9 år etter lokalt vedtak om bypakke Fredrikstad. Fredrikstad kommune mener at en utvikling av bysentralen på Grønli vil være det enkeltstående mest miljøeffektive tiltaket som kan gjøres i 7

5 sykkelnettet i kommunen, behov for tiltak kartlegges og kostnadsberegnes, det foretas en prioritering av ruter og tiltak. I Fredrikstad er behovet anslått til ca 420 mill kr, mens det i Sarpsborg er anslått til 270 mill kr. Sykkelhovedplanene vil kunne danne grunnlag for kommunedelplan for sykkel evt som grunnlag for neste rullering av kommuneplanen, og for videre planlegging av tiltak. For å få realisert en del av grepene i sykkelhovedplanen er det nødvendig med videre planlegging på reguleringsplan- og prosjekteringsnivå. Fredrikstad kommune har som grunnlag for søknad om belønningsmidler vedtatt å avsette 10 mill kr i 2009 til sykkeltiltak inn mot og i Fredrikstad sentrum. I vedtaket i fbm Fredrikstadpakka ble det avsatt 160 mill kr til sykkel, som prioritet 1. Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune bør ved behandling av handlingsprogrammet for øvrige riksveger følge opp den lokale satsningen ved å prioritere tiltak og planarbeid i Fredrikstad. har vi minimumsnormer på parkering. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner vil i samarbeid se nærmere på dette. Gjennom fortetting i bysentrum, i tråd med sentrumsplanen, reduseres antall parkeringsplasser. I Fredrikstad vil en i de kommende årene få en netto avgang på ca 370 plasser. Behovet for boligsoneparkering vurderes kontinuerlig. Det bes om at man fra sentralt hold igangsetter en utredning knyttet til priselastisitenen i Nedre Glommaregionen knyttet til parkeringsavgifter. Dette som grunnlag for videre arbeid for en regional parkeringspolitikk. Fra sentralt hold må det utredes muligheter for å innføre parkeringsavgift i tilknytning til kjøpesentra. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner skal i løpet av 2009 drøfte hvordan vi gjennom partnerskap med næringslivet skal få økt fokus på sykkel som transportmiddel. Fredrikstad kommune vil i 2009 utrede Bysykkel som et tiltak i Fredrikstad. I det videre arbeid vil kommunene vurdere utarbeiding av skiltplan og parkeringsplan for sykkelnettet i kommunene. Parkering Parkering er et sentralt transportreduserende virkemiddel. I og med at vi har et felles bolig og arbeidsmarket i Nedre Glommaregionen vil en søke å etablere en felles parkeringspolitikk i de to kommunene. I første omgang vil fokus være rettet mot arbeidsreiser. I 2009 innføres et felles takstregime i de to bysentraene. På lengre sikt skal parkeringspolitikken omfatte større deler av kommunene, og det vil bli forberedt innføring av kommuneplanbestemmelser om maksimumsnormer for antall p-plasser ved nybygg, i forbindelse med rullering av kommuneplanene. I gjeldende kommuneplaner 8

6 Kollektivtransport Å fastholde den ATP- og klimamotiverte arealpolitikken i regionen er viktig. Fortettingspolitikken har medført at flere nå bor og arbeider innenfor akseptable gang- og sykkelavstander og at sentrale bussruter får et større publikumsgrunnlag. Økt publikumsgrunnlag gir mulighet for økte inntekter og derigjennom økt rutefrekvens. De siste års satsning på Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad bysentrum har vært svært vellykket mht antall reisende. Reisevanundersøkelse Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune, Statens vegvesen Region Øst og Østfold fylkeskommune vil i 2009 delta i den nasjonale reisevaneundersøkelsen, gjennom finansiering av et tilleggsutvalg. Dette vil danne grunnlag for nye, oppdaterte reisevanedata for regionen. Gode faktakunnskaper er viktig i arbeidet med å forme framtidig areal- og transportpolitikk. Det vil også gi oss et bedre grunnlag for å følge utviklingen. I Nedre Glommaregionen står vi overfor en reell utfordring knyttet til framkommelighet for kollektivtransporten. Med dagens infrastruktur har vi i liten grad mulighet for å prioritere kollektivtransporten framfor personbiltransporten. Det kreves større infrastrukturgrep. Dette utredes som en del av Konseptvalgutredningen. Som grunnlag for søknad om belønningsmidler er det lagt til grunn tiltak som lar seg realisere på kort sikt. Belønningsordningen legger til grunn et totalt finansieringsbehov på 26,7 mill kr. Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken utgjør 17,7 mill kr. Å få realisert innholdet i Belønningsordningen krever aktiviteter, samarbeid og finansiering fra både kommune, fylke og stat. Søknaden om deltakelse i Belønningsordningen vedlegges. Ferge Glomma og Vesterelva utgjør barrierer mellom de ulike bydelen i Fredrikstad. I byomformingsstrategien er det et ønske å utnytte og integre elverommet på en bedre måte i utvikling av byen. Det er i dag to faste fergeforbindelser: Gamlebyferga, som trafikerer mellom Vestsiden og Gamlebyen og Byfergen, som trafikerer Gamlebyen Sentrum Gressvik. I Fredrikstad betrakes ferga som en del av gang- og sykkelnettet. Fredrikstad kommune skal i 2009 utrede markedspotensialet, investeringsbehov og finansiering av nytt fergetilbu Sellebakk Lisleby. På sikt er det et ønske å benytte et fergemateriell som kan betjene de sentrale deler av Fredrikstad på en mer effektiv og miljømessig måte. 9

7 HANDLINGSPROGRAM ATP FREMTIDENS BYER TILTAKSOVERSIKT TILTAK FELLES TILTAK FREDRIK- STAD / SARPS- BORG AKTØR SD=Samferdselsdep. MD=Miljøverndep. JBV=Jernbaneverket =Statens vegvesen SK=Sarpsborg kommune = Fredrikstad kommune Ø=Østfold fylkeskommune ØKT=Østfold koll.trafikk P = Private aktører/nær.liv TID REDUK- SJON CO MIDDELS LITEN AREALBRUK Gjennomføre strategier for Osloregionen SD,, JBV,, P Gjennomføre strategier i ATPNG MD, SD, Ø,, SK Rullere kommuneplanens arealdel, -, Ø, MD, SD herunder lokalisering av næringsarealer med god tilknytning til bane og overordnet veisystem Realisere byomformingsstrategien, P, SD, JBV, Rullere Sentrumsplanen Utarbeide kommunedelplan for FMV-området. TRANSPORT BYPAKKE FREDRIKSTAD KVU-KS1 SD,, JBV,, SK, Ø Mulighetstudier, analyser SD,, JBV,, P jernane /vei Hovedplan jernbane Kommunedelplan SD,, JBV,, P Detaljplaner bane og vei SD,, JBV,, P Reg.planer og detaljprosjektering av, sykkeltiltak Reg. plan RV110 Ørebekk-Simo SYKKEL KORT Hovedplan for sykkel Smart til jobben, SK, P Partnerskap med næringslivet Tiltak i f.b.m. gjennomføring av 1., del av prosjektet Ny RV108 bl.a. sykkel- og kollektivtiltak Sykkelfelt i St.Croix gt. Sykkelfelt i Glemmengt. Nedsenkning kantstein i Sentrum Utbedring sykkelvei RV109(Grønli) Utarbeiding av skiltplaner og SK, parkeringsplaner for sykkelnettet PARKERING Innføring av felles takstregime i SK, KORT Fredrikstad og Sarpsborg Fjerning av P-plasser i sentrum SK, Vurdere max-normer SK, Vurdere P-avgift ved kjøpesentra Staten, SK, KOLLEKTIV SD, ØKT,Ø, SK, Realisere innholdet i MIDDELS KORT belønningsordningen Etablere sykkelparkering i tilknytning til 7 bussholdeplasser Info sanntid på de samme h.pl. ØKT Sjåførkurs(info,service,kjøreadferd) ØKT Holdningsskapende arb/partnerskap,, SK RV108 : Koll.felt Floav. Fjellb. bro RV108 : Utbedre Fjellberg bro Midl. tiltak for buss Simo rundkj., Utrede konsekvensene av å, prioritere buss ved bussterminalen RV110 forlenge dagens sambr.felt, RV111 planl./bygge høyresvingefelt inn mot RV110 RV109 Bedre fremkommeligheten for buss ved Råbekken FERGE Utrede fergemuligheter Sellebakk- KORT Lisleby REISEVANEUNDERSØKELSEN Fredrikstad og Sarpsborg,, SK, Ø, Region øst og Østfold fylkeskom. Vil delta i den nasjonale RVU HOLDNINGSSKAP. ARBEID, SK EFFEKT OVER TID KORT MIDDELS LANG 10