Arealbruk og transport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arealbruk og transport"

Transkript

1 Arealbruk og transport Arealbruk Fredrikstad har et arvet utbyggingsmønster som preges av at bykommunen i 1994 ble slått sammen med 4 omkringliggende landkommuner. I dag bor bare ca i eller nær bysentrum, mens ca bor utenfor byområdet i eller nær mindre tettsteder. Denne spesielle situasjonen gir kommunen et særlig ansvar for å ivareta lokalsamfunnenes behov samtidig som det legges til rette for en fortetting og utvikling av bybåndet mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes til beste for Osloregionen. Vekst i andre delregioner skal kunne avlaste vekst i Oslo som skaper problemer. Slik balansert vekst skal kunne skje ved en bolig- og næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Utbygging bør konsentreres til byer og tettsteder. Grønne korridorer mellom dem skal opprettholdes. av Osloregionen med mest mulig selvstendige byer og tettsteder med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter i urbane sentra. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet langsiktig arealstrategi, basert på en transporteffektivitetsmodell, med økt grad av fortetting/ arealeffektivitet og lokal avveining mot vernehensyn som grunnlag. En slik arealstrategi er langt på vei i tråd med den arealstrategi Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har lagt til grunn for sine arealplaner. Siden 2000 har ca 90% av all realisert byggeaktivitet foregått innenfor ATPNG s transportsone. I tillegg til fortetting i transportsonen peker ATPNG på viktigheten av å opprettholde og styrke lokalsamfunnene. I planen fremheves blant annet: Lokalsamfunnene bør inneholde de viktigste tjenestene folk trenger til daglig. sammenhengende gang- og sykkelveinett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Barneskolen skal utgjøre et naturlig tyngdepunkt, og ha funksjon som sosialt møtested for hele lokalsamfunnet. Det skal tilrettelegges for at lokalsamfunnet skal ha en balansert befolkningssammensetning og et stabilt sosialt miljø. Fredrikstad kommune har gjennom deltagelse i Miljøbyprosjektet utviklet en lokalsamfunnsmodell med en inndeling i 23 lokalsamfunn med utgangspunkt i barneskolene. Gjennom organiseringen av og arbeidet i lokalsamfunnene skapes eierforhold til overordnede mål samtidig som det skapes engasjement i samfunnsutviklingen. Målet er å styrke Osloregionens samlede konkuranse- og bærekraft. Strategien legger opp til en økt konsentrasjon av framtidig utbygging i de større etablerte kjernene i Osloregionen og prioritere utbygging av transportårene mellom disse og Oslo, særlig skinnegående transport. Hensikten er at større kjerner har, og kan tilby, større arealeffektivitet og tilstrekkelige befolkningskonsentrasjoner til gode kollektivløsninger. Denne strategien ligger som en sentral premiss i forslag til fylkesplan, som nå er på høring. Fylkesplanen legger til grunn en 4

2 Å bevare og styrke lokalsamfunnene i samsvar med ovennevnte mål blir en viktig satsning. Å videreføre denne arealpolitikken, med fortetting i bybåndet, er ønskelig fra kommunenes og fylkeskommunens side. Denne arealpolitikken innebærer imidlertid en del utfordringer som bør være gjenstand for nærmere drøftelser, utredninger, samarbeid og planarbeid lokalt, regionalt og sentralt. Økonomiske utfordringer En fortettingsstrategi har en betydelig økonomisk kostnadsside, både når det gjelder sosial og transportteknisk infrastruktur. Kommunen er en presskommune, og med konsentrert utbygging i og rundt sentrum har skolekapasiteten sprukket i alle aktuelle kretser, mens vi har fått ledig kapasitet i periferikretsene. Denne tendensen vil øke, og forsterkes ved videreføring av strategien. Tidligere har kommunen gjennom lov om utbyggingsavtaler knyttet til forseringsbidrag til sosial infrastruktur vært et brukt virkemiddel for å kunne gjennomføre strategien. Denne er både i tråd med lokale og sentrale strategier og i stor grad tråd med markedets ønsker. Dette virkemiddelet er nå borte og det blir urimelig dyrt for kommunen å videreføre en arealpolitikk som medfører ledig skolekapasitet i periferien og sprengte skoler i sentrumsnære kretser. Fortettingsstrategien medfører dessuten en økt belastning på overvanns-/avløpsnettet i de områder som er mest sårbart med hensyn til overvannshåndtering. Med økt nedbørsintensitet står kommunene her overfor store økonomiske utfordringer. Regionen ønsker derfor gjennom felles virkemidler som kan gi også økonomiske grunnlag for å videreføre denne klima- og transportmotiverte arealpolitikken i Nedre Glomma. Å videreføre eksisterende fortettings-, transformasjons- og sentraliserings poltikk bør kunne være et felles mål. Som et grunnlag for å gjennomføre en slik vurdering ønsker Sarpsborg og Fredrikstad kommuner å gjennomføre en felles handelsanalyse og en felles næringsanalyse for Nedre Glomma-regionen. Innholdet i disse analysene må konkretiseres senere. I lys av klimautfordringene, dagens reisemiddelfordeling i regionen og ønske om næringsutvikling er det behov for å skape en økt bevissthet knyttet til næringsarealenes funksjonsinnhold. Kommunene vil i 2009 ta initiativ til å få gjennomført en utredning hvor en ser på hva disse skal inneholde, ut fra et prinsipp om rett virksomhet på rett sted samt ut fra et ønske om å styrke næringslivet i regionen. Kommunene tar høyde for å søke om midler gjennom Regionalt Utviklings Program. Resultatet fra denne utredningen vil kunne legges som føringer ved neste rullering av kommuneplanene. I og med at regionen har et felles bolig- og arbeidsmarked ønsker Østfold fylkeskommune at det bør utarbeides et felles boligbyggeprogram for regionen. Fylkeskommunen signaliserer at de evt vil kunne stille ressurser til rådighet. Kommunenes gjeldende arealplaner er ikke utarbeidet med dette som utgangspunkt, og det har til nå ikke vært noen politisk vurdering av dette. Problemstillingen må tas med i det videre arbeid med klimautfordringene. Rullering av kommuneplaner Fylkeskommunen signaliserer også ønsket om større regionalt samarbeid i forbindelse med kommuneplanarbeidet, herunder samtidighet i rullering og felles planprogram. Regionale utviklingsavtaler Nedre Glommaregionen har et felles bolig- og arbeidsmarked. Skal regionen styrkes som et tyngdepunkt i Øsfold og en kjerne i Osloregionen kan det være hensiktsmessig å vurdere nærings- og boligpolitikken ut fra et helhetlig regionalt grep. 5

3 Dette har heller ikke vært gjennom politisk drøfting, og må tas med som fremtidige muligheter. Økt grad av samordning av ulike statlige interesser Kommunene legger i sine kommuneplaner opp til en transporteffektiv arealbruk ved at næringsarealer søkes lokalisert til områder med god tilknytning til terminal for banetransport og overordnet veinett. Statlig jordvernpolitikk kommer i vårt område ofte i Kommunene ønsker derfor gjennom samarbeidsavtalene med departementene å få en mer nyansert vurdering av jordvernhensyn i forhold til en areal- og tranporteffektiv arealbruk. Byutviklingsstrategi Parallelt med arbeidet med Bypakke Fredrikstad er det over tid jobbet med å utvikle en overordnet byutviklingstrategi for Fredrikstad, med vekt på å styrke bysentrum og miljøvennlig bytransport. Hvilket er i tråd med samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. I byutviklingsstrategien er det er er det fokusert på en utvikling av et byutviklingstriangel med tyngdepunktene; Grønli som kollektivknutepunkt og nav i et effektivt og miljøvennlig transportsystem, Gamlebyen/Kongsten som den historiske byen, og FMV området som en ny miljøvennlig bydel. Elva som transportåre, og et potensielt viktig byrom, binder disse tre områdene sammen. Ved å styrke disse områdene vil vi kunne utvikle et tett og attraktivt bysentrum. Kollektivknutepunktet/Bysentralen skal romme ny jernbanestasjon, bussterminal og taxiterminal, og vil på den måten bli et helt sentralt knutepunkt for alle typer reisende. Den er tenkt lokalisert på Grønli, i tråd med Jernbaneverkets planer, og i tråd med en styrking av Intercity-konseptet. En samlokalisering av tog og buss, nært opp til det overordnede vegnettet (rv 109 og rv 110) og det overordnede hovedsykkelvegnettet, vil gi langt bedre overgangsmuligheter, og dermed forenkle reisene. Dagens jernbanestasjon ble etablert i 1879, og er lite gunstig lokalisert mht eksisterende og framtidig bystruktur. En etablering og lokalisering av Bysentralen i bysentrum vil være viktig for styrking og utvikling av Fredrikstad sentrum. Byutviklingsmessig er dette tiltaket svært viktig. Å realisere byomformingsstrategien vil stille krav til samhandling mellom alle forvaltningsnivåene, samt samhandling mellom ulike statsetater. Rullering av sentrumsplanen Administrasjonen har fått i oppdrag å starte rullering av sentrumsplanen, og at denne rulleringen må ses i sammenheng med FMV-området. Planarbeidet vil starte opp i Utvikling av et godt bymiljø er et viktig satsningsområde i Framtidens byer. I utkast til planprogram for ny sentrumsplan i Fredrikstad fokuseres det på en byutvikling som skal styrke bysentrum og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. I lys av dette må Fredrikstads sentrumsområde med tilhørende funksjonsinnhold vurderes og gis en avgrensning som sikrer mangfold og bærekraft. For å framstå som et attraktivt og dynamisk bysamfunn blir det særlig viktig å skape trivelige møtesteder og levende kulturarenaer. Sentrum er selve stedet for et mangfold av opplevelser, og et levende sentrum legger samtidig grunnlaget for et trygt og trivelig sentrum. Fylt med moderne handel og service, kulturaktiviteter innendørs og utendørs, kan bysentrum gis konkurransekraft i forhold til senere års utvikling med byeksterne kjøpesentra. Det må utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Byen har blitt til over tid og med det følger en variert bebyggelse med varierte uttrykksformer i forhold til stilarter og bygningsmessige tidsepoker. Samtidig som noe skal bevares er det også viktig å sikre nåtidens uttrykk med høye kvalitetskrav til utforming og materialbruk. Det som bygges i dag er morgendagens kulturminner. Å utvikle byens sentrum må gjøres gjennom et partnerskapspreget samarbeid mellom relevante aktører, og i god dialog med byens befolkning. Kommunen kan i denne sammenheng aktivt tilrettelegge for gode samhandlingsprosesser og tilstrebe en konstruktiv og målrettet samfunnsutviklingsrolle. 6

4 Kommunedelplan for FMV-området FMV-området er i dag et transformasjonsområde på 850 daa. Både områdets størrelse og beliggenhet, tett opp til sentrum og ca 500 meter fra framtidig kollektivknutepunkt på Grønli, gjør at området innehar et stort potensial. Fredrikstad kommune skal utarbeide en kommunedelplan for området. Arbeidet er så vidt påbegynt, og vil pågå 2009/2010. Ambisjonen for utviklingen av området er: FMV-området skal utvikle seg til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad-samfunnet som det var under perioden med skipsbygging. I utvikling av med bærekraftige løsninger, samt meget høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. Transport Hovedutfordringene knyttet til transport er et svært sårbart og bilbasert transportsystem, som på ingen måte er tilrettelagt for å møte de utfordringene vi står overfor både mht klima, befolkningsvekst og næringsutvikling. Østlandet. I forslag til fylkesplan legges det til grunn en befolkningsvekst i Nedre Glomma-regionen på til regionen anses som både positivt og nødvendig for regionen. Økt befolkningsmengde vil imidlertid skape ytterligere transportmessige utfordringer. I lys avvikling og reisemiddelfordeling, er kommunene svært opptatt av at vi transportmessig skal ligge i forkant av en ønsket byutvikling. Dette er en av hovedgrunnene til at Fredrikstad bystyre 10. mai 2007 vedtok Fredrikstadpakka, og at begge byene ønsker å satse på sykkel samt delta i belønningsordningen. Fredrikstadpakka - Helhetlig transportsystem Fredrikstad bystyre vedtok 10. mai 2007 Østfoldpakke fase 2 i Fredrikstad, nå omdøpt til Fredrikstad-pakka. Vedtaket er et prinsippvedtak nødvendige samferdselstiltak i Fredrikstad, som næringslivet og sentrumsutviklingen er helt avhengig av. Vedtaket inneholder også målsetting, prosjektrekkefølge og føringer for det videre arbeidet. Vedtaket innebærer en prioriteringsrekkefølge hvor målsetting om å endre transportbehov og valg av transportmiddel har blitt vektlagt. Fredrikstadpakka har derfor en sterk Det totale investeringsbehov er ca 2,1 mrd kroner. Investeringer knyttet til jernbane (ny kollektivterminal) inngår ikke i dette beløpet. bompengeperiode på 15 år. Da Fredrikstadpakka var lokalt vedtatt, stilte Samferdselsdepartementet krav om en kvalitetssikring i tidlig fase, KS1. Videre ble det stilt krav om et regionalt perspektiv og at veg og bane skulle ses i sammenheng. Fredrikstadpakka er derfor nå gjenstand for en konseptvalgutredning i regi av Statens vegvesen region Øst og Jernbaneverket. Fredrikstadpakka utgjør ett av 4 konsept. Både Fredrikstad og Sarpborg kommuner samt Østfold fylkeskommune deltar i arbeidet som også vil pågå i Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet sørger for en maksimal framdrift i utredningsarbeidet, og i den påfølgende behandlingen av KS1. Statens vegvesen starter i 2009 reguleringsplanarbeid for rv 110 Ørebekk Simo. Fredrikstadpakka og Byutviklingsstrategi for Fredrikstad Fredrikstadpakka innehar også en fokus på bysentralen på Grønli. I bystyrevedtaket ble følgende påpekt: viktigheten av samtidighet i utbyggingen av rv 110, kryss rv 110/rv 109 og ny kollektivterminal med jernbanestasjon på Grønli, og at dette forutsetter koordinering mellom Jerbaneverket og Statens vegvesen både ved planlegging og gjennomføring. Samferdselsdepartementet har gitt uttrykk for at all planlegging i forbindelse med Fredrikstadpakka ikke kan støttes av Staten før prosjektet er vedtatt av regjeringen, gjennom en behandling av KS1. Gitt at KS1 ikke vedtas før våren 2010, hvilket anses som realistisk framdrift, og at det derfor ikke avsettes midler til planlegging i handlingsperioden , vil de tiltakene som har størst betydning 7

5 for byutvikling og endring av transportmønster her lokalt ikke kunne planlegges før etter Forutsatt 3 års planlegging, inkl. godkjenning av bompengeproposisjon i Stortinget, vil utbygging av tiltak ikke kunne startes før i Dette er 2 år etter at programperioden for Framtidens byer er avsluttet, og 9 år etter lokalt vedtak om bypakke Fredrikstad. Fredrikstad kommune mener at en utvikling av bysentralen på Grønli vil være det enkeltstående mest miljøeffektive tiltaket som kan gjøres i Fredrikstad. Av økonomiske og planmessige grunner bør dette tiltaket koordineres i tid med gjennomføringen av tiltakene på rv 109 og rv 110. Selv om formell planlegging etter Plan- og bygningsloven ikke kan gjennomføres før Fredrikstadpakka er godkjent av regjeringen, ønsker kommunen at det igangsettes nødvendige mulighetsstudier og analyser parallelt med behandlingen av Fredrikstadpakka. Et spleiselag mellom stat, kommune og private aktører kan muliggjøre dette. Dette forutsetter tverrdepartemental samordning, noe som bør inngå i en avtale. som grunnlag for søknad om belønningsmidler vedtatt å avsette 10 mill kr i 2009 til sykkeltiltak inn mot og i Fredrikstad sentrum. I vedtaket i fbm Fredrikstadpakka ble det avsatt 160 mill kr til sykkel, som prioritet 1. Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune bør ved behandling av handlingsprogrammet for øvrige riksveger følge opp den lokale satsningen ved å prioritere tiltak og planarbeid i Fredrikstad. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner skal i løpet av 2009 drøfte hvordan vi gjennom partnerskap med næringslivet skal få økt fokus på sykkel som transportmiddel. Fredrikstad kommune vil i 2009 utrede Bysykkel som et tiltak i Fredrikstad. I det videre arbeid vil kommunene vurdere utarbeiding av skiltplan og parkeringsplan for sykkelnettet i kommunene. Sykkel I 2006 ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse i Nedre Glommaregionen. Den viste at 24 % av alle bilreiser var under 2 km, i betraktning har regionen et stor potensiale for sykkelbruk. Dagens sykkelandel er på 5%. Kommunene skal i 2009 ferdigstille og politisk behandle Sykkelhovedplaner for sine kommuner. Disse er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen region Øst. sykkelnettet i kommunen, behov for tiltak kartlegges og kostnadsberegnes, det foretas en prioritering av ruter og tiltak. I Fredrikstad er behovet anslått til ca 420 mill kr, mens det i Sarpsborg er anslått til 270 mill kr. Sykkelhovedplanene vil kunne danne grunnlag for kommunedelplan for sykkel evt som grunnlag for neste rullering av kommuneplanen, og for videre planlegging av tiltak. For å få realisert en del av grepene i sykkelhovedplanen er det nødvendig med videre planlegging på reguleringsplan- og prosjekteringsnivå. Fredrikstad kommune har 8

6 Parkering Parkering er et sentralt transportreduserende virkemiddel. I og med at vi har et felles bolig og arbeidsmarket i Nedre Glommaregionen vil en søke å etablere en felles parkeringspolitikk i de to kommunene. I første omgang vil fokus være rettet mot arbeidsreiser. I 2009 innføres et felles takstregime i de to bysentraene. På lengre sikt skal parkeringspolitikken omfatte større deler av kommunene, og det vil bli forberedt innføring av kommuneplanbestemmelser om maksimumsnormer for antall p-plasser ved nybygg, i forbindelse med rullering av kommuneplanene. I gjeldende kommuneplaner har vi minimumsnormer på parkering. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner vil i samarbeid se nærmere på dette. Gjennom fortetting i bysentrum, i tråd med sentrumsplanen, reduseres antall parkeringsplasser. I Fredrikstad vil en i de kommende årene få en netto avgang på ca 370 plasser. Behovet for boligsoneparkering vurderes kontinuerlig. Det bes om at man fra sentralt hold igangsetter en utredning knyttet til priselastisitenen i Nedre Glommaregionen knyttet til parkeringsavgifter. Dette som grunnlag for videre arbeid for en regional parkeringspolitikk. Fra sentralt hold må det utredes muligheter for å innføre parkeringsavgift i tilknytning til kjøpesentra. Kollektivtransport Å fastholde den ATP- og klimamotiverte arealpolitikken i regionen er viktig. bor og arbeider innenfor akseptable gang- og sykkelavstander og at sentrale bussruter får et større publikumsgrunnlag. Økt publikumsgrunnlag gir mulighet for økte inntekter og derigjennom økt rutefrekvens. De siste års satsning på Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad bysentrum har vært svært vellykket mht antall reisende. kollektivtransporten. Med dagens infrastruktur har vi i liten grad mulighet for å prioritere kollektivtransporten framfor personbiltransporten. Det kreves større infrastrukturgrep. Dette utredes som en del av Konseptvalgutredningen. Som grunnlag for søknad om belønningsmidler er det lagt til grunn tiltak som lar seg realisere på kort sikt. Belønningsordningen legger til 17,7 mill kr. Å få realisert innholdet i Belønningsordningen både kommune, fylke og stat. Ferge Glomma og Vesterelva utgjør barrierer mellom de ulike bydelen i Fredrikstad. I byomformingsstrategien er det et ønske å utnytte og integre elverommet på en bedre måte i utvikling av byen. Det er i dag to faste fergeforbindelser: Sentrum Gressvik. I Fredrikstad betrakes ferga som en del av gang- og sykkelnettet. Fredrikstad kommune skal i 2009 utrede markedspotensialet, investeringsbehov og Lisleby. På sikt er det et ønske å benytte et fergemateriell som kan betjene de sentrale deler av Fredrikstad på en mer effektiv og miljømessig måte. Reisevanundersøkelse Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune, Statens vegvesen Region Øst og Østfold fylkeskommune vil i 2009 delta i den nasjonale av et tilleggsutvalg. Dette vil danne grunnlag for nye, oppdaterte reisevanedata for regionen. Gode faktakunnskaper er viktig i arbeidet med å forme framtidig areal- og transportpolitikk. Det vil også gi oss et bedre grunnlag for å følge utviklingen. I Nedre Glommaregionen står vi overfor en reell utfordring knyttet til framkommelighet for 9

7 HANDLINGSPROGRAM ATP FREMTIDENS BYER TILTAKSOVERSIKT TILTAK FELLES TILTAK FREDRIK- STAD / SARPS- BORG AKTØR SD=Samferdselsdep. MD=Miljøverndep. JBV=Jernbaneverket =Statens vegvesen SK=Sarpsborg kommune = Fredrikstad kommune Ø=Østfold fylkeskommune ØKT=Østfold koll.trafikk P = Private aktører/nær.liv TID REDUK- SJON CO MIDDELS LITEN AREALBRUK Gjennomføre strategier for Osloregionen SD,, JBV,, P Gjennomføre strategier i ATPNG MD, SD, Ø,, SK Rullere kommuneplanens arealdel, -, Ø, MD, SD herunder lokalisering av næringsarealer med god tilknytning til bane og overordnet veisystem Realisere byomformingsstrategien, P, SD, JBV, Rullere Sentrumsplanen Utarbeide kommunedelplan for FMV-området. TRANSPORT BYPAKKE FREDRIKSTAD KVU-KS1 SD,, JBV,, SK, Ø Mulighetstudier, analyser SD,, JBV,, P jernane /vei Hovedplan jernbane Kommunedelplan SD,, JBV,, P Detaljplaner bane og vei SD,, JBV,, P Reg.planer og detaljprosjektering av, sykkeltiltak Reg. plan RV110 Ørebekk-Simo SYKKEL KORT Hovedplan for sykkel Smart til jobben, SK, P Partnerskap med næringslivet Tiltak i f.b.m. gjennomføring av 1., del av prosjektet Ny RV108 bl.a. sykkel- og kollektivtiltak Sykkelfelt i St.Croix gt. Sykkelfelt i Glemmengt. Nedsenkning kantstein i Sentrum Utbedring sykkelvei RV109(Grønli) Utarbeiding av skiltplaner og SK, parkeringsplaner for sykkelnettet PARKERING Innføring av felles takstregime i SK, KORT Fredrikstad og Sarpsborg Fjerning av P-plasser i sentrum SK, Vurdere max-normer SK, Vurdere P-avgift ved kjøpesentra Staten, SK, KOLLEKTIV SD, ØKT,Ø, SK, Realisere innholdet i MIDDELS KORT belønningsordningen Etablere sykkelparkering i tilknytning til 7 bussholdeplasser Info sanntid på de samme h.pl. ØKT Sjåførkurs(info,service,kjøreadferd) ØKT Holdningsskapende arb/partnerskap,, SK RV108 : Koll.felt Floav. Fjellb. bro RV108 : Utbedre Fjellberg bro Midl. tiltak for buss Simo rundkj., Utrede konsekvensene av å, prioritere buss ved bussterminalen RV110 forlenge dagens sambr.felt, RV111 planl./bygge høyresvingefelt inn mot RV110 RV109 Bedre fremkommeligheten for buss ved Råbekken FERGE Utrede fergemuligheter Sellebakk- KORT Lisleby REISEVANEUNDERSØKELSEN Fredrikstad og Sarpsborg,, SK, Ø, Region øst og Østfold fylkeskom. Vil delta i den nasjonale RVU HOLDNINGSSKAP. ARBEID, SK EFFEKT OVER TID KORT MIDDELS LANG 10

Arealbruk og transport

Arealbruk og transport Arealbruk og transport Arealbruk Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 02.04..2009 Tidspunkt: fra kl.09:00 12:40 Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Fra til saksnr. 76/09 82/09 MEDLEMMER MØTT VARAMEDLEMMER Arbeiderpartiet 1. Kari Agerup

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Innledning. På denne bakgrunn er det at vi finner tiden inne til å rullere vårt handlingsprogram.

Innledning. På denne bakgrunn er det at vi finner tiden inne til å rullere vårt handlingsprogram. Innledning Formannskapet vedtok kommunens første handlingsprogram 2. april 2009 i Framtidens byer. Programmet bygde i stor grad på intensjonsavtalen inngått 17.juni 2008 mellom de 13 største byene, fire

Detaljer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet

Detaljer

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Handlingsprogram for Fredrikstad Forord Fredrikstad kommune har helt i fra 1994 da kommunesammenslutningen fant sted hatt et bredt fokus på miljø-

Detaljer

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Argumentasjon i fbm Bypakke Fredrikstad Dokumentere effekt av satsning på kollektiv i Bybåndet Dagens situasjon Trafikkmengder Trafikkmengder

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma «Kick-off» for det videre arbeidet med Bypakke Nedre Glomma 7. mai 2012

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2.

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/03994-2 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 2015-2019 26.11.2015 131/15 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

ATP-nettverkssamling i Framtidens byer Tema: Konseptvalgutredninger (KVU) i by

ATP-nettverkssamling i Framtidens byer Tema: Konseptvalgutredninger (KVU) i by ATP-nettverkssamling i Framtidens byer 2012.1.23 Tema: Konseptvalgutredninger (KVU) i by Erfaringer med KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen: Arbeidsprosessen og organiseringen av medvirkning

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/16868-1 Dato: 23.11.2010 SAMORDNET PARKERINGSPOLITIKK I BUSKERUDBYEN INNSTILLING TIL: Formannskapet, Bystyret Administrasjonens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/5869-2 Dato: 27.05.2013 HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid Arkivsak-dok. 09/02105-52 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Samordnet arealplanlegging i Østfold?

Samordnet arealplanlegging i Østfold? Fylkesplan Østfold langsiktig arealstrategi: Samordnet arealplanlegging i Østfold? Seniorrådgiver Henning Sunde, Asplan Viak KOMPAS årsmøte 28.5.08 FDP Jæren - viktigste elementer Arealstrategi som virkemiddel

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,

Detaljer

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut

Detaljer

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Trafikantbetaling av Buskerudbypakke Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen

Trafikantbetaling av Buskerudbypakke Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen Trafikantbetaling av Buskerudbypakke 2 1. Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen Hva sier Buskerudbyens samarbeidsavtale? ATM prosjektet skal initiere og

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 04.02.10 Mandat I vedtatt budsjett/handlingsplan for plan- og miljøseksjonen (seksjon for miljø- og samfunnsutvikling) står det at

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift - Areal- og transportplan - Buskerudbypakke 2 Areal- og transportplan ATM-utvalg 15. juni: Utkast til areal- og transportplan legges frem, for

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: N10 Saksmappe: 2015/1631 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 26.10.2015

Hurum kommune Arkiv: N10 Saksmappe: 2015/1631 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 26.10.2015 Hurum kommune Arkiv: N10 Saksmappe: 2015/1631 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 26.10.2015 A-sak. Høring av forslag til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering Tilbudskonferanse 17. mars 2014 Øyvind Såtvedt Osloregionens sekretariat 1 Samarbeidsalliansen Osloregionen - en frivillig sammenslutning

Detaljer

, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet

, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet 31.01.13, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE FREDRIKSTAD 3. September 2009 1 Bakgrunn og formål Mandat I handlingsplan for 2009-2013 er rullering av Sentrumsplanen (heretter kalt Kommunedelplan

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer