Innledning. På denne bakgrunn er det at vi finner tiden inne til å rullere vårt handlingsprogram.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. På denne bakgrunn er det at vi finner tiden inne til å rullere vårt handlingsprogram."

Transkript

1

2 Innledning Formannskapet vedtok kommunens første handlingsprogram 2. april 2009 i Framtidens byer. Programmet bygde i stor grad på intensjonsavtalen inngått 17.juni 2008 mellom de 13 største byene, fire departement (Miljø- og utviklingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet) og KS. Det er senere også inngått en egen intensjonsavtale mellom de fire departementene, KS, NHO, HSH og Sparebankforeningen. Målet i Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslipp, utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer, samt forbedre det fysiske bymiljøet. Dette skal skje gjennom arbeid innenfor de fire innsatsområdene arealbruk og transport, energibruk i bygg, forbruk og avfall samt tilpasning til klimaendringer. Prosjektet skal vare til og med Kommunen har gjennom mange år integrert bredt de fleste av Framtidens byers mål og intensjoner. Vi bygget derfor på det tidligere arbeidet da vi utarbeidet vårt første handlingsprogram for Framtidens byer i 2008/-09. Det er et utviklingsprosjekt vi deltar i. Det skal ha fokus på nye løsninger, utvikle bedre samarbeidsformer og styrke dialogen mellom samfunnsaktørene på lokalt og nasjonalt nivå. Således valgte vi å lage et første handlingsprogram med fokus på konkrete tiltak i kombinasjon med utredninger på områder vi burde øke vår kompetanse. Vi laget ikke et strømlinjeformet dokument med alle svarene frem til og med 2014, men et dokument mer preget av å være et arbeidsdokument med noe tidsbegrenset aktualitet, men klart i tråd med kommunens langsiktige og helhetlige politikk. Kommunen har gjennom de siste 3 årene gjennomført store deler av handlingsprogrammet. Det er også i samme tidsrom vedtatt kommunale planer av stor betydning for arbeidet i Framtidens byer (kommuneplan, byområdeplan, pågående arealplan). Klima er som kjent en av tre drivere i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har også høstet mange verdifulle erfaringer som danner grunnlag for det videre arbeidet. Etter oppdrag fra MD har Rambøll i juni 2011 levert en førsteårs evalueringsrapport. Denne konkluderer bl.a. med at Framtidens byer har bidratt til å løfte byenes arbeid med klimatilpasning. Videre at programmet har økt byenes evne til å arbeide med klima- og bymiljøspørsmål. Dette relaterer seg til økt kompetanse og engasjement, økt tematisk fokus og samarbeid, samt det økonomiske bidraget. Rapporten peker også på betydningen av de virkemidlene staten kan ta i bruk for å redusere klimautslippene innenfor områder kommunene ikke har et fullt ut dekkende handlingsrom, for eksempel innenfor forbruk, energibruk og transport. Det er derfor positivt at det har skjedd en styrking av dialogen mellom kommunene og de deltagende departementene i programmet frem til nå. Rapporten inneholder også noen forbedringsforslag. Det pekes på behov for en bredere involvering fra næringslivets side, økt involvering fra sentrale aktører som næringsorganisasjoner, fylkeskommunen og fylkesmannen, og Finansdept, Fornyings- og administrasjonsdept og Næringsog handelsdept. En ytterligere forankring i de allerede deltagende departementer er også påpekt som viktig. Det pekes også på behovet for indikatorutvikling slik at man kan øke presisjonsnivået når det gjelder å måle effekter av de ulike tiltakene. På denne bakgrunn er det at vi finner tiden inne til å rullere vårt handlingsprogram. 2

3 Innledning Kommunens deltakelse i Framtidens byer bygger på kommunens vedtatte hovedgrep innenfor miljø- og klimapolitikken, og har som intensjon å styrke gjennomføringen av denne gjennom økt kompetanse og utvikling av mer treffsikre tiltak. Således gir handlingsprogrammet et helhetlig bilde av klimaarbeidet samtidig som det også inneholder tiltak av utviklingskarakter, for eksempel forslag om utredninger som vil styrke kommunens beslutningsgrunnlag For hvert av de fire innsatsområdene gis det innledningsvis i handlingsprogrammet en beskrivelse av temaets utvikling og sentrale trekk som for eksempel sentrale politiske føringer, lokal gjeldende politikk, økonomiske forhold eller fremtidige utfordringer og muligheter. Det er også for enkelte innsatsområder beskrevet forslag til prinsipper som kommunen anbefales å følge. Deretter følger en beskrivelse av hva som har skjedd med de tiltak som ligger i gjeldende handlingsprogram. Til slutt er beskrevet forslag til fremtidige tiltak. Miljøverndepartementet vil i 2012 ha økt fokus på Bedre bymiljø. Dette tema er et delmål i intensjonsavtalen, men har ikke vært fokusert på tidligere. Rådmannen vil starte opp dette arbeidet på nyåret, og raskt bl.a. avklare kommunens tilnærming både faglig og hvordan det skal organiseres. Bedre bymiljø er kort beskrevet i dette handlingsprogrammet i tråd med de intensjoner MD har presentert. Dette handlingsprogrammet må også sees i sammenheng med at kommunen har startet på arbeidet med rulleringen av Klima- og energiplanen (dette vil bli den 3. utgaven). Således vil de tunge analyser og datapresentasjoner bli lagt til klimaplanen. Denne vil også kunne inneholde en bredere tilnærming til klimaarbeidet både tematisk og hvordan prosessen organiseres. Handlingsprogrammet vil ha fokus på muligheter og tiltak i en kontekst der kommunen samarbeider med de største byene i Norge og med fire departement og næringslivsorganisasjoner. Således vil kommunens Handlingsprogram nr.2 i Framtidens byer være et viktig grunnlag for arbeidet med rulleringen av klimaplanen. 3

4 Innhold Arealbruk s. 5 Samordnet areal og transportstrategi / Arealregnskap s. 5 Samarbeidsavtale om Areal- og Transport i Nedre Glomma s. 6 Kommuneplanens arealdel / Kommunedelplan for Fr.stad byområde s. 7 Bedre bymiljø s. 8 Transport s. 10 Fredrikstadpakka og Transportsystem for Nedre Glomma-regionen s. 10 Sykkel / Kollektiv s. 11 Ferge / Parkering s. 12 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 13 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 16 Stasjonært energiforbruk i bygg s. 20 Innledning / Bakgrunn s. 20 Tiltak s. 22 Utfordringer og forutsetninger s. 23 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 24 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 25 Forbruksmønster s. 26 Kommunale innkjøp / Dette har skjedd med tiltakene fra 2008 s. 26 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 28 Kommunens drift s. 28 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 29 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 30 Partnerskap s. 30 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 31 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 32 Avfall s. 33 Dagens innsamlingsordning / Sluttbehandling av avfallet s. 33 Utfordringer og muligheter s. 34 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 35 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 36 Tilpasning til klimaendringene s. 37 Kort historikk / Forankring og organisering s. 37 Problemforståelse s. 39 Koblingen mellom utslipps- og tilpasningsdelen av klimapolitikken s. 40 Forholdet til usikkerhet / Styringsstrategi s. 41 Dette har skjedd med tiltakene i handlingsprogrammet fra 2008 s. 43 Dette vil vi jobbe videre med i perioden s. 43 Vedlegg: Avtale mellom staten, KS og kommunene s. 44 Intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet s. 46 Pilotprosjekter s. 47 Bedre bymiljø s. 49

5 Arealbruk og transport Arealbruk Samordnet areal- og transportstrategi Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen legger til grunn at vekstkraften i Oslo skal utnyttes til beste for Osloregionen. Veksten som skaper problemer i Oslo, skal kunne tas i de andre delregionene. På den måten avlastes Oslo. Slik balansert vekst skal kunne skje ved en bolig- og næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Utbygging bør konsentreres til byer og tettsteder. Grønne korridorer mellom dem skal opprettholdes. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig selvstendige byer og tettsteder med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter i urbane sentra. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Målet er å styrke Osloregionens samlede konkuranse- og bærekraft. Strategien legger opp til en økt konsentrasjon av framtidig utbygging i de større etablerte kjernene i Osloregionen og prioritere utbygging av transportårene mellom disse og Oslo, særlig skinnegående transport. Hensikten er at større kjerner har, og kan tilby, større arealeffektivitet og tilstrekkelige befolkningskonsentrasjoner til gode kollektivløsninger. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ligger som en sentral premiss i fylkesplanen Østfold mot 2050 og en premiss for arealstrategien i Nedre Glomma-regionen. Skal Nedre Glomma bli en avlastningsregion, må regionens attraktivitet økes. Dette innebærer blant annet at bysentra må styrkes, samt at kommunikasjonen mellom bysentra og mellom Nedre Glomma og Oslo må styrkes. Arealregnskap Fylkesplanen legger til grunn en langsiktig arealstrategi, basert på en transporteffektivitetsmodell, med økt grad av fortetting/arealeffektivitet og lokal avveining mot vernehensyn som grunnlag. For å følge opp målene i fylkesplanens arealstrategi er det utviklet en metode for Arealregnskap. Arealregnskap er et grunnlag for bedre arealhusholdning i regionen og er både en metode for å dokumentere dagens arealforbruk og hvordan arealutviklingen har vært over tid, og en metode for å vurdere regionens arealpott. Arealregnskapet er tenkt brukt som et grunnlag for å vurdere Side 5

6 Arealbruk og transport fordeling av regionens framtidige arealpott mellom kommunene og over ulike planperioder (tid) basert på prinsippene definert i fylkesplanen. En utfordring knyttet til denne metoden er å sørge for at regional arealplanlegging ikke blir matematikk, men at regional utvikling, med fokus på å øke regionens attraksjonskraft, er det førende. Samarbeidsavtale om Areal- og Transport i Nedre Glomma Nedre Glomma-regionen er landets 5 største byområde, og utgjør det største avlastningsområdet i Osloregionen. Regionen har et felles bo-, arbeids- og servicemarked. Som et ledd i å styrke regionens attraktivitet har Østfold fylkeskommune, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner inngått en samarbeidsavtale knyttet til areal og transport. Hovedmålet er å utvikle Nedre Glomma som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte, basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Samarbeidet innenfor avtalen, skal bidra til en samordning av areal- og transportarbeidet på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål. Skal regionen styrkes som et tyngdepunkt i Øsfold og en kjerne i Osloregionen kan det være hensiktsmessig å vurdere nærings- og boligpolitikken ut fra et helhetlig regionalt grep. Dette er også nødvendig dersom en arealeffektiv modell skal kunne realiseres. I lys av hver kommunes ønske om verdiskaping er dette i dag svært utfordrende. Et mer regionalt fokus bør utvikles over tid. Som grunnlag for en slik vurdering har kommunene gjennom samarbeidsavtalen forpliktet seg til å gjennomføre en felles handelsanalyse og en felles næringsanalyse for Nedre Glomma-regionen. I lys av klimautfordringene, dagens reisemiddelfordeling i regionen og ønske om næringsutvikling er det også behov for å skape en økt bevissthet knyttet til næringsarealenes funksjonsinnhold. Kommunene ønsker derfor å gjennomføre en utredning hvor en ser på næringsarealene i regionen, og søker å definere hva disse bør inneholde, ut fra et prinsipp om rett virksomhet på rett sted, samt ut fra et ønske om å styrke næringslivet i regionen. Resultatet fra denne utredningen vil kunne legges til grunn ved neste rullering av kommuneplanene, samt ved utarbeidelse av kommunale og regionale næringsplaner/-strategier. I og med at regionen har et felles bolig- og arbeidsmarked ønsker Østfold fylkeskommune at det bør utarbeides et felles boligbyggeprogram for regionen. Kommunenes gjeldende arealplaner er ikke utarbeidet med dette som utgangspunkt, og det har til nå ikke vært noen politisk vurdering av dette. Problemstillingen bør tas med i det videre arbeid med klimautfordringene, men er ikke forankret i samarbeidsavtalen. Fylkeskommunen signaliserer også ønske om større regionalt samarbeid i forbindelse med kommuneplanarbeidet, herunder samtidighet i rullering og felles planprogram. Dette har ikke vært gjennom politisk drøfting, og bør tas med som fremtidige muligheter. Juni 2012 ble det vedtatt en kommunal planstrategi. Planstrategien inneholder et felles regionalt kapittel, dette etter anbefaling fra Nedre Glomma Regionråd. Samarbeidsavtalen om Areal- og Transport i Nedre Glomma-regionen er lagt til grunn for en 4-årig søknad om midler fra Belønningsordningen fra Dette omtales nærmere under transportavsnittet. Side 6

7 Arealbruk og transport Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel legger Fredrikstad til grunn en arealstrategi i tråd med fylkesplanen Østfold mot 2050, som baserer seg på en transporteffektiv modell. Dette er en videreføring av den arealstrategi Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har lagt til grunn for sine tidligere arealplaner. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i bystyret sensommeren I planen videreføres arealpolitikken med fortetting i bybåndet og styrking av sentrum. I boligbyggeprogrammet legges det til grunn at 50 % av boligutbygningen skal skje innenfor byområdet, 40 % innenfor øvrige tettsteder og 10% i tilknytning til lokalsentra/omland. Denne arealpolitikken innebærer imidlertid en del økonomiske utfordringer mht etablering av sosial og teknisk infrastruktur. Kommunedelplan for Fredrikstad byområde Fredrikstad kommune har utarbeidet en kommunedelplan for Fredrikstad byområdet. Planen ble vedtatt juni Planen muliggjør en betydelig, ønsket utvikling innenfor sentrumsområdet. Byomformingsstrategien, ligger som en premiss. I byomformings-strategien er det fokusert på en utvikling av et byutviklingstriangel med tyngdepunktene; Grønli som kollektivknutepunkt og nav i et effektivt og miljøvennlig transportsystem, Gamlebyen/Kongsten som den historiske byen, og FMV området som en ny miljøvennlig bydel. Elva som transportåre, og et viktig byrom, binder disse tre områdene sammen. Ved å styrke disse områdene vil vi kunne utvikle et tett og attraktivt bysentrum. Kollektivknutepunktet/Bysentralen skal romme ny jernbanestasjon, bussterminal og taxiterminal, og vil på den måten bli et helt sentralt knutepunkt for alle typer reisende. Den er tenkt lokalisert på Grønli, i tråd med Jernbaneverkets tidligere planer, og i tråd med en styrking av Intercity-konseptet. En samlokalisering av tog og buss, nært opp til det overordnede vegnettet (fv 109 og rv 110) og det overordnede hovedsykkelvegnettet, vil gi langt bedre overgangsmuligheter, og dermed forenkle reisene. Dagens jernbanestasjon ble etablert i 1879, og er lite gunstig lokalisert mht eksisterende og framtidig bystruktur. En etablering og lokalisering av Bysentralen i bysentrum vil være viktig for styrking og utvikling av Fredrikstad sentrum. Byutviklingsmessig er dette tiltaket derfor svært viktig. Et annet grep i kommunedelplanen for byområdet er etablering av en indre sentrumsring, som vil muliggjøre en sterkere prioritering av gående, syklende og kollektivtrafikk i bygatenettet. Den beste løsningen oppnås dersom rv 110 kan utvides i eksisterende jernbanetrase. Dette krever samtidighet i realisering av veg og bane. Fredrikstad kommune mener at en utvikling av bysentralen på Grønli vil være det enkeltstående mest miljøeffektive tiltaket som kan gjøres i Fredrikstad. Av økonomiske og planmessige grunner bør dette tiltaket koordineres i tid med gjennomføringen av tiltakene på fv 109 og rv 110. Å realisere byomformingsstrategien vil stille krav til samhandling og koordinering mellom alle forvaltningsnivåene, og mellom ulike statsetater. Det vil være behov for at staten er tydelig og forutsigbar mht når en kan forvente en realisering av nytt dobbeltspor. Side 7

8 Arealbruk og transport Bedre bymiljø I Framtidens byer er det definert følgende delmål: Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Kommunedelplan for Fredrikstad byområde fastsetter blant annet følgende mål: - å styrke byens attraktivitet - å styrke byen som sosial arena - å legge til rette for økt aktivitet - å bidra til økt mangfold Skal en nå disse målene må en ha en økt bevissthet og kunnskap rundt temaene. Det er derfor ønskelig å etablere et sammensatt forum hvor byutvikling settes på dagsorden. Tanken er å gjennomføre jevnlige samlinger/dagsseminar, med fokus på ulike aspekter ved byutvikling. Hvem som bør delta og hvor ofte må avklares i en videre prosess. Byutviklingsforumet bør etableres i samarbeid med lokalt næringsliv. Det er ønskelig at man tidlig setter fokus på byen som sosial arena. Når det gjelder byen som sosial arena, er det også behov for å framskaffe kunnskap og statistikk om hvordan byrommene brukes i dag. Hvor går man, hvor oppholder man seg, hvem går hvor, hvem bruker hvilke steder, hvor lenge oppholder man seg på de ulike stedene? Hva er det som gjør at noen rom brukes, og noen ikke brukes? Dette er noe man bør søke å finne svar på som grunnlag for en mer bevisst utvikling av Fredrikstad byområde. Det anbefales at det gjennomføres en bylivsundersøkelse. Kommunedelplan for Fredrikstad byområde ble vedtatt sommeren Planen vektlegger utvikling av elva, både som byrom og som transportåre. Det gjøres nå flere grep for å bygge oppunder denne intensjonen, og som vil være med på å utvikle et bedre bymiljø: Elvelangs Fredrikstad kommune er gjennom prosjektet Elvelangs deltaker i Interregprosjektet Sociala aspekter och medborgerdialog i stadsplaneringen. Hensikten med Elvelangs er å sette fokus på urban rekreasjon, og da avgrenset til området langs Vesterelven. Gjennom prosjektet vil en se på ulike tiltak, deriblant midlertidig bruk av byrom. Prosjektet varer fram til Gjestehavn Utvikling av gjestehavn og småbåthavn på Floa, nært sentrum, er et viktig grep for å styrke elverommet. Det er en målsetting at en midlertidig gjestehavn skal etableres innen Det skal utarbeides en områderegulering for området. Områdeprogram Som grunnlag for reguleringsplanarbeidet samt videre utvikling av Floaområdet, er det utarbeidet et områdeprogram for Floa. Dette for å legge overordnede rammer for videre utvikling av området, hvilket er viktig for å få realisert intensjonene i byomformingsstrategien og i kommunedelplan for Fredrikstad byområde. På bakgrunn av områdeprogrammet skal det utarbeides og vedtas retningslinjer for videre planlegging. Det har også i 2012 blitt utarbeidet et områdeprogram for Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad. Det skal også utarbeides og vedtas retningslinjer her. Side 8

9 Arealbruk og transport Åpning av Veumbekken For å håndtere overvannsproblematikken på Holmenområdet har det vært gjennomført et forprosjekt som ser på muligheten for å gjenåpne Veumbekken. Dette er både et overvannstiltak, klimatiltak og et bymiljøtiltak. Prosjektet er foreløpig ikke politisk behandlet. Holmenområdet er et av områdene i Fredrikstad med store levekårsutfordringer. I handlingsplanperioden vil eventuelle tiltak utredes og vurderes. Mulighetsstudie på FMV-området I henhold til kommunedelplan for Fredrikstad byområde er det et mål at FMV-området skal utvikles til et område med høy miljøprofil. Kommunen har i samarbeid med grunneierne Værste as og Jotne Eiendom as gjennomført en mulighetsstudie som skal belyse ulike muligheter for bærekraftig utvikling på FMV-området. Studien vil være et viktig innspill til pågående og framtidige planprossesser i kommunen og være en kunnskapsbyggende prosess for både næringslivsaktører, politikere og kommunens administrasjon. Formålet med mulighetsstudien er å øke aktørenes kunnskap innenfor området bærekraftig områdeutvikling, og sikre at denne type kompetanse blir en del av nåværende og framtidige utviklings- og planprosesser. Forprosjekt Nordre Tangent En indre sentrumsring er en premiss for å muliggjøre alternativ bruk av bygatenettet. Nordre Tangent, en framtidig strekning gjennom St.Hansfjellet, er en del av den indre sentrumsringen og er av stor betydning for framtidig bruk og utforming av sentrumsgatene Farmannsgate og Brochsgate. Utforming av denne traseen handler både om trafikkavvikling og byforming, og da spesielt i området ved Borggata, Glemmengata og Damstredet. Det forventes også oppstart av planarbeid på arealer nært opp til tangenten. Dette er prosjekter som kan komme tidligere enn vegprosjektet. Det er behov for at kommunen bør bli tydelig på hvilke premisser som skal være førende for det videre planarbeidet. Det foreslås derfor å gjennomføre et todelt forprosjekt, hvor man drøfter ; - teknisk mulighetsstudie mht trase gjennom fjellet - byforming og trafikkavvikling Side 9

10 Arealbruk og transport Transport Hovedutfordringene knyttet til transport er et svært sårbart og bilbasert transportsystem, som på ingen måte er tilrettelagt for å møte dagens og framtidige utfordringer vi står overfor både mht klima, befolkningsvekst og næringsutvikling. Dagens transportsystem hemmer næringsutviklingen i regionen. Prognoser tilsier økt tilflytting til det sentrale Østlandet. I forslag til fylkesplan legges det til grunn en befolkningsvekst i Nedre Glomma-regionen på personer i et 40-årsperspektiv. Økt tilflytting til regionen anses som både positivt og nødvendig for regionen. Økt befolkningsmengde vil imidlertid skape ytterligere transportmessige utfordringer. I lys av utfordringene i dagens trafikksituasjon, både mht avvikling og reisemiddelfordeling, er kommunene svært opptatt av at vi transportmessig skal ligge i forkant av en ønsket byutvikling. Bypakke Nedre Glomma et helhetlig transportsystem for regionen Fredrikstad bystyret vedtok Fredrikstadpakka 10. mai Siden den gang har det blitt utarbeidet en konseptvalgutredning for Transportsystemet i Nedre Glomma, ekstern kvalitetssikring (KS1) er gjennomført, regjeringen har behandlet saken og det er gitt føringer for videre planlegging. Føringene innebærer blant annet at videre planlegging etter Plan- og bygningsloven skal ta utgangspunkt i konseptet som tilsvarer Fredrikstadpakka og et kombinert konsept som omfatter begge byene. En skal starte med tiltak som er felles for de to konseptene. Planleggingen skal ses i sammenheng med planene for utvikling av Østfoldbanen, samt at det i den videre planleggingen av bypakka skal tas hensyn til dyrka mark. Videre utvikling av en konkret tiltakspakke skal skje i en organisasjon for portefølgestyring, som forankrer samarbeid og finansiering med en klar prioriteringsstrategi. Det tas høyde for at nødvendige lokalpolitiske vedtak i Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og i Østfold fylkesting, knyttet til finansiering og portefølgestyring, foreligger i løpet av våren St.prp om bompengefinansiering forventes behandlet våren i Næringsliv og befolkning i Fredrikstad ønsker en raskest mulig realisering av tiltakene i Bypakke Nedre Glomma. Det er derfor svært viktig at Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune prioriterer nødvendig planarbeid. Dette gjelder både kommunedelplaner, områderegulering og reguleringsplaner for delstrekninger. Det tas sikte på at partene både forskutterer og bevilger planleggingsmidler for å holde framdrift. Side 10

11 Arealbruk og transport Skal en løse transportutfordringene i Fredrikstad kan man ikke bare fokuserer på lokale tiltak. Juni 2011 vedtok derfor bystyrene i begge byene og fylkestinget en samarbeidsavtale knyttet til arealog transportutvikling i regionen. Statens vegvesen er også part i denne avtalen. Samarbeidsavtalen om Areal- og Transport i Nedre Glomma-regionen ligger til grunn for en 4-årig søknad om midler fra Belønningsordningen fra Regionen er pr oktober 2012 i en prosess mht en evt avtale. Dersom det inngås en avtale i 2012/2013 innebærer det at regionen kan komme i gang tidligere med tiltak knyttet til miljøvennlig transport, samtidig vil det muliggjøre en bedre tilrettelegging for alternative transportvalg, i forkant av en evt bomring. Mai 2011 ble fv 108 med ny bro over til Kråkerøy, Bjølstadforbindelsen og ny veg til Glombo åpnet for trafikk. Mosseveien, som også er en del av dette prosjektet, ble ferdigstilt i Disse tiltakene er første trinn i det framtidige transportsystemet i og rundt Fredrikstad. Statens vegvesen har utarbeidet en reguleringsplan for 4 felt og gang-/og sykkelveg på strekningen Ørebekk Simo. Planen ble vedtatt oktober 2012 i Bystyret. Sykkel Fredrikstad har en vedtatt sykkelhovedplan. Hovednett for sykkel inngår i kommuneplankartet, og er dermed juridisk bindende. I løpet av 2011 og 2012 har det blitt etablert sykkelfelt i St.croixgate, sykkelfelt og gang- og sykkelvei langs Mosseveien som en del av realisering av fv 108. I tillegg er det etablert midlertidig sykkelfelt i Borggata, Farmannsgate, Brochsgate og Gunnar Nilsensgate. Februar 2011 ble det inngått en intensjonsavtale for utvikling av Sykkelbyen Nedre Glomma, mellom Statens vegvesen Region øst Østfold, Østfold fylkeskommune, Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Målet er å øke andelen sykkelreiser fra 5-10% innen utgangen av Avtalen fastslår hvilke oppgaver som det skal jobbes med. I KVU for transportsystemet i Nedre Glomma er sykkel høyt prioritert med betydlig investeringsmidler. Utfordringen er at det er et begrenset økonomisk handlingsrom fram til en bomring er etablert og evt. at det er inngått en 4-årig avtale om belønningsmidler. Å stimulere til økt bruk av sykkel, uten å kunne tilby vesentlig bedring i infrastrukturen, er en utfordring. For bedre å koordinere arbeidet med sykkel i kommunen og i samarbeid med fylke og stat, er det etablert en intern sykkelgruppe bestående av representanter fra teknisk drift, by- og næringsutvikling og bærekraftig samfunnsutvikling. Fredrikstad kommune jobber for å styrke samarbeidet med næringsliv og befolkning og har i den anledning etablert et sykkelforum. Fredrikstad kommune har vurdert innføring av en moderne bysykkelordning etter modell fra Oslo. Inntill det finnes løsninger som passer med forholdene i Fredrikstad, vil bysykler måtte vente. Kollektiv Å fastholde den ATP- og klimamotiverte arealpolitikken i regionen er viktig. Fortettingspolitikken har medført at flere nå bor og arbeider innenfor akseptable gang- og sykkelavstander og at sentrale bussruter får et større publikumsgrunnlag. Økt publikumsgrunnlag gir mulighet for økte inntekter og Side 11

12 Arealbruk og transport derigjennom økt rutefrekvens. De siste års satsning på Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad bysentrum har vært svært vellykket mht antall reisende. I Nedre Glommaregionen står vi overfor en reell utfordring knyttet til framkommelighet for kollektivtransporten. Med innføring av sambruksfelt på rv 110 over Fredrikstad bro og til Rakkestadsvingen ved rv 111 er det lagt noe bedre til rette for busstrafikken. Dagens infrastruktur, med stort sett 2-felts veger, gir imidlertid begrensede muligheter til å prioritere kollektivtransporten framfor personbiltransporten. Det kreves større infrastrukturgrep. Dette tas det høyde for i arbeidet med Bypakke Nedre Glomma. Dersom det inngås en 4-årig belønningsavtale vil det kunne gjennomføres investeringer knyttet til mindre framkommelighetstiltak, oppgradering av holdeplasser, samt driftstiltak som økt frekvens og sanntidsinformasjon. Det vil også være mulig med tiltak knyttet til takster. Bussterminalen i Fredrikstad er for liten. Politisk har man bedt om en utredning av ny, midlertidig terminal nord for Torvbyen, i påvente av endelig framtidig bysentral med samlokalisering av tog, buss og taxi. Utvikling av Grønli som trafikk-knutepunkt for buss, bane, taxi, sykkel og bil og som en del av Fredrikstad sentrum inngår i byomformingsstrategien for Fredrikstad. KVU for Intercity på strekningen Oslo Halden forelå våren I forbindelse med Bypakke Nedre Glomma har Fredrikstad bystyret bedt om at planarbeid startes opp. Østfold fylkeskommune har i forbindelse med nytt anbud vedtatt at en betydelig andel av bussene som transporterer regionen skal være Biogassdrevet. Ferge Glomma og Vesterelva utgjør barrierer mellom de ulike bydelen i Fredrikstad. I byomformingsstrategien er det et ønske å utnytte og integrere elverommet på en bedre måte i utvikling av byen. Det er i dag to faste fergeforbindelser: Gamlebyferga, som trafikerer mellom Vestsiden og Gamlebyen og Byfergen, som trafikerer Gamlebyen Sentrum Gressvik. I Fredrikstad betrakes ferga som en del av gang- og sykkelnettet. Fredrikstad Utvikling har sammen med lokalt næringsliv igangsatt et arbeid med å se på en framtidig løsning for en elvemetro, som vil kunne være mer effektiv og mer miljøvennlig, og på den måten kunne betjene et større område. Parkering Parkering er et sentralt transportreduserende virkemiddel. Det er imidlertid viktig at parkeringspolitikken utvikles over tid og parallelt med at sentrums attraktivitet totalt sett styrkes. I forrige sentrumsplan, og nå i kommunedelplan for Fredrikstad byområde, legges det til grunn en strategi om offentlig tilgjengelig parkeringshus nært opp til en indre sentrumsring. Parkering på gateplan skal reduseres gjennom en naturlig fortetting av sentrum. Det foreslås reduserte krav til parkering, og med det forenkle muligheten for bruksendring fra næring til bolig, og bruksendring mellom ulike typer næring. Det foreslås også innføring av frikjøp for bolig. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig ønske om å til rette legge for økt aktivitet i sentrum. Side 12

13 Arealbruk og transport Fredrikstad har de senere åren økt parkeringsavgiften i sentrum. I dag har Fredrikstad progressive takster. Boligsoneparkering benyttes for å unngå fremmedparkering i sentrumsnære boligområder. I og med at vi har et felles bolig og arbeidsmarket i Nedre Glommaregionen bør en utrede og deretter etablere en felles parkeringspolitikk i de to kommunene. Dette er definert som en av oppgavene i Samarbeidsavtalen. Skal en unngå at sentrumsområdene taper i fht omkringliggende kjøpesenterområder, som det er mange av i og i nærheten av Nedre Glomma-regionen, er man avhengig av at det også åpnes for parkeringsavgifter i tilknytning til kjøpesentra. Både Fredrikstad og Sarpsborg kommune uttalte seg positiv til lovforslaget som var på høring høsten Fra sentralt hold må arbeidet med en lovendring, som muliggjør innføring av parkeringsavgift i tilknytning til kjøpesentra, sluttføres. Dette har skjedd med tiltakene i Framtidens Byers handlingsprogrammet fra 2008: Tiltak Status Vurdering Gjennomføre strategier for Oslo-regionen Gjennomføre strategier i ATPNG Rullere kommuneplanens arealdel, herunder lokalisering av næringsarealer med god tilknytning til bane og overordnet vegsystem Realisere byomformingsstrategien Rullere Sentrumsplanen Grepene i samordnet Areal- og transportplan for Osloregionen er lagt til grunn for fylkesplan Østfold mot 2050 og kommuneplan Kommuneplanens arealdel ble egengodkjent i 2011 Kommunedelplan for Fredrikstad byområde ble egengodkjent i En intercity-løsning med dobbeltspor gjennom byen er et viktig virkemiddel i realisering av denne strategien. Å legge til rette for kollektivterminal på Grønli, fortetting i bybåndet og styrking av sentrum er i hht denne strategien Mulighetsstudie FMV-området Områdeprogram for Floa Områdeprogram for Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad Mulighetsstudie for FMV-området ferdig i Områdeprogram for Floa og områdeprogram for Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad ferdig i Det utarbeides nå retningslinjer for videre planarbeider for Floa og Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad. Side 13

14 Arealbruk og transport Utarbeide kommunedelplan for FMV-området Utrede en felles arealstrategi for regionen Samarbeidsavtale om Areal- og transportutvikling i NG Bypakke Fredrikstad/KVU-KS1 4-årig søknad om belønningsmidler Hovedplan jernbane Kommunedelplan Detaljplaner bane og vei Mulighetsstudier, analyser jernbane/vei Regional Transportplan Østfold Reguleringsplaner og detaljprosjektering av FMV-området inngår i byområdeplanen. Det vil derfor ikke fremmes en egen plan for FMVområdet Det er vedtatt et arealregnskap for Nedre Glommaregionen Avtalen ble inngått i 2011 Transport Regjeringen har gitt signaler for videre planlegging. Det heter nå bypakke Nedre Glomma. Det tas høyde for lokalpolitiske vedtak våren 2013, og St.prp i Oppstart av planlegging etter PBL vil skje i Søknad utarbeidet i Dialog med Samferdselsdep. Høsten 2012 Arbeidet er ikke påbegynt. Bystyret har signalisert at fylkeskommunen bør forskuttere midler til oppstart av planarbeid. KVU og høyhastighetsutredningen foreligger. Planen er utarbeidet, høring er gjennomført Prosjektering av Gunnar Nilsensgate Byomformingsstrategien ligger som en premiss for kommunedelplan for Fredrikstad byområde. Planen legger rammer som skal bidra til å bygge oppunder byomformingsstrategien. Hvorvidt man lykkes i realisering av strategien vil blant annet avhenge av hvorvidt man i framtida forholder seg til de intensjonene og føringene planen gir. Arealregnskapet gir føringer for kommunenes arealplaner. Det vil ikke bli utarbeidet en arealstrategi utover det som nå foreligger. Likelydende Lokalpolitiske vedtak knyttet til finansiering og portefølgestyring krever stor grad av administrativ og politisk samordning. Statens vegvesen har koordineringsansvar, men arbeidet er foreløpig organisert inn under samarbeidsavtalen om areal- og transport i Nedre Glomma. Å holde framdrift i planarbeidet forutsetter at partene forskutterer og finansierer planarbeidene. Foreløpig usikkert om en avtale vil bli inngått. I kommunedelplan for Fredrikstad byområde er det lagt en hensynssone infrastruktur i aktuell trase. Dette for å sikre arealbruken. Detaljplan for bane må avvente statlige prioriteringer. KVU danner grunnlag for Transportetatenes forslag til NTP SK og FK samkjørte sine høringsuttalelser. I forbindelse med VA-anlegg skal det også bygges permanent løsning med Side 14

15 Arealbruk og transport sykkeltiltak Reguleringsplan Rv 110 Ørebekk - Simo Hovedplan for sykkel Prosjektplan for sykkelbyen Nedre Glomma Partnerskap med næringslivet Tiltak i fbm. Gjennomføring av del av prosjektet Ny rv 108 bla. Sykkel- og kollektivtiltak Sykkelfelt i St.croixgt Øke kjennskapen til Smart til jobben som verktøy for mer helse og miljøvennlige arbeidsreiser Forbedre framkommeligheten for sykkel ved busslusa i Vennelystveien Midlertidig sykkelfelt i Gunnar Nilsensgate, Brochsgate, Farmannsgate og Borggata Nedsenket kantstein i Sentrum Utbedring sykkelvei Rv 109 (Grønli) Utarbeiding av skiltplaner og parkeringsplaner for sykkelnettet Innføring av felles takstregime i Fredrikstad og Sarpsborg pågår. Bystyret har bevilget ekstra midler til gjennomføring av sykkelfelt i Borggata. Detaljprosjektering er gjennomført. Reguleringsplan for rv 110 Ørebekk Simo er vedtatt. Sykkel Planen er vedtatt som temaplan Er utarbeidet og vedtatt I april 2011 ble Fredrikstad sykkelforum etablert. I 2012 ble det gjennomført en kampanje «Venner på veien». Fv 108 Ny Kråkerøyforbindelse ble åpnet juni Sykkeltiltak inngår i prosjektet Sykkelfelt ble realisert i Info sendt til bedrifter og kom. virksomheter. Digitalt registreringsverktøy er utviklet Gjennomført Gjennomført Påbegynt Realisert sykkelfelt. Hovedrutene er lagt inn i plankartet i kommuneplan og kommunedelplan for Fredrikstad byområdet. I hht kommunal planstrategi skal planen rulleres i Sykkelbyen NG er organisert under samarbeidsavtalen om ATP-utvikling i NG. Næringslivet er representert i sykkelforumet og har vært med i dialogen rundt en bysykkelordning Viderføres i samme form Ikke påbegynt Påbegynnes i 2013 Parkering Ikke gjennomført Felles p-politikk er et av innsatsområdene i fbm samarbeidsavtale knyttet til ATP Side 15

16 Arealbruk og transport Tiltak Status Vurdering Fjerning av p-plasser i sentrum Delvis realisert Fjerning av p-plasser vil skje som en naturlig fortetting i sentrum. Dette er i stor grad markedsstyrt Vurdere maks-normer Vurdering er gjort I forbindelse med kommunedelplan for Fredrikstad byområde er dette vurdert. Det er ikke anbefalt å innføre maks-normer nå. Parkeringsnormene er endret dvs reduserte krav ved nybygg og bruksendring, og åpning for frikjøp også for bolig, for blant annet å legge til rette for økt aktivitet i sentrum samt økt bruk av off.tilgj. parkeringsanlegg Vurdere p-avgift ved kjøpesenter Etablere sykkelparkering i tilknytning til 7 bussholdeplasser Innføre sanntidsinformasjon på de samme holdeplassene Rv 108: Kollektivfelt Floaveien Fjellberg bro Lovforslag har vært på høring. Kollektiv Det er realisert Det er realisert Er bygd. Vil trolig ta tid før det evt kan brukes som virkemiddel Rv 108: Utbedre Fjellberg bro Er gjennomført Det ble bygget en kulvert i stedet Midlertidig tiltak for buss ved Ikke realisert ikke behov for midlertidig tiltak Simo-rundkjøringen Utrede konsekvensene av å prioritere buss ved bussterminalen Det er gjort. Ikke noe entydig anbefaling Det jobbes videre med en etappevis løsning for trafikken i området. Rv110 forlenge dagens sambruksfelt Rv 111 planl./bygge høyresvingefelt inn mot rv 110 Rv 109 Bedre framkommeligheten for buss ved Råbekken Utrede fergemuligheter Sellebakk - Lisleby Delta i nasjonal reisevaneundersøkelse 2009 Holdningsskapende arbeid Det er realisert Det er realisert Ikke realisert Kjøremønster er endret som følge av endret oppmerking. Framkommeligheten generelt er bedret Ferge Delvis Det er gjort vurderinger, men det er bedt om ytterligere vurderinger Diverse Gjennomført Det tas høyde for å delta også i 2013 Smart til jobben er gjennomført Side 16

17 Arealbruk og transport Dette vil vi jobbe videre med i perioden : Tiltak Oppfølging av Bypakke Nedre Glomma Byggeplan rv 110 Ørebekk - Simo Europeisk mobilitetsuke Følge opp evt avtale om 4-årig belønningsavtale Ansvarlige Forankring SVV, ØFK, Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Må forankres i Nasjonal transportplan og i St.prp om bompengefinansiering SVV Fredrikstad kommune Regionalt samarbeid Dette er et regionalt samarbeid Avhengig av forskuttering av Østfold fylkeskommune Statens vegvesen, Østfold kollektivtrafikk, næringsliv Samarb. med Sarpsborg Tid Kostnader Ja Usikkert pr idag mill Hvert år Samarbeidsavtale knyttet til Areal og Transport i Nedre Glomma-regionen ØFK, SVV, FK og SK Ja - i høyeste grad Ja Usikkert (50% ØFK, 25% FK, 25% SK) Utrede felles p- politikk i Nedre Glomma Utrede regionale analyser knyttet til handel og lokalisering Følge og sikre regionens interesser i Nasjonale utredninger Jernbane: Evt Planarbeid i hht PBL Fredrikstad og Sarpsborg kommune Fredrikstad og Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommune Jernbaneverket Kommunen deltar Kollektiv Ja Uavklart Ja Uavklart Det er bevilget RUAmidler Ja Uavklart Utrede ny kollektiv/bussholde plass Fredrikstad kom. Vedtak i fbm behandling av handlingsplan og budsjett Uavklart Side 17

18 Arealbruk og transport Ny rutestruktur Østfold kollektivtrafikk ØKT leder arbeidet, kommunene deltar Sykkel Uavklart Gjennomføre tiltak i tråd med sykkelhovedplanen Sykkelfelt i Glemmengate vurdere midlertidig sykkelfelt Sykkelfelt i Bryggeriveien - Midlertidig sykkelfelt Sykkelparkering i sentrum Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune ØFK, SVV og Sapsborg Avh. av belønningsmidler Ferdigstille gang- /sykkelvei ved innkjøring til Apenesfjellet p-hus Sykkelby Nedre Glomma Gjennomføre tiltak ihht prosjektplan Fredrikstad kommune Regional forpliktende avtale mellom Statens vegvesen, Fredrikstad / Sarpsborg kommuner og Østfold fk underskrevet februar 2011 Regionalt samarbeid for økt sykkelbruk i regionen mill Ja km/t i sentrum FK Usikkert Utarbeiding av skiltplaner og parkeringsplaner for sykkelnettet Mulighetsstudie FMV Delta i arbeid med områdeprogram for FMV-området Utarbeide regionale analyser knyttet til handel og lokalisering FK Usikkert Arealutvikling Fredrikstad kommune, Jotne og Værste Fredrikstad kommune, Jotne og Værste I hht Ja Ja Uavklart samarbeidsavtale om Areal- og transport Side 18

19 Arealbruk og transport Byutviklingsforum Gjennomføre en bylivsundersøkelse Forprosjekt Nordre Tangent og starte reguleringsplan Oppgradering av Blomstertorget Fredrikstad kommune i samarbeid med lokalt næringsliv Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Bedre bymiljø 2013 Spleiselag. FB bidrar med Spleiselag. FB bidrar med inntil Forutset ter at kommu nen forskutt erer ,5 mill Når vi bygger nye bygg skal det tilrettelegges for sykkelparkering og lading av el-bil Arrangere Mobilitetsuka Fredrikstad kommune, Regulering og teknisk drift Fredrikstad kommune - SMS Annet Kontinuerlig Årlig Variabel Variabel Tilby bedrifter og kommunale virksomheter Smart til jobben Drifte Fredrikstad sykkelforum Fredrikstad kommune - SMS Fredrikstad kommune - SMS Årlig Kontinuerlig Variabel Variabel Innføring av gratis ferge og fergedrift Lisleby Selbak Ved flytting av kommunens egne kommuneomfattende og publikumsintensive tjenester må disse lokaliseres innenfor Fredrikstad byområde Gratis ferge fra 2013 Kontinuerlig Side 19

20 Stasjonær energi Stasjonær energi Innledning Fredrikstad kommune har stor mulighet til å påvirke til redusert energibruk i bygg. Dette kan gjøres gjennom rollen som eier, utleier og selger av kommunal grunn samt som eier, utleier, utbygger og driver av kommunale bygg og anlegg. Kommunen er også myndighet og premissleverandør i arealplan- og byggesaker, og har tett dialog med store og små private planleggere og utbyggere. Som plan- og bygningsmyndighet har vi ikke hjemmel til å stille energikrav som går lenger enn gjeldende lover og forskrifter. Vi kan imidlertid gjennom dialog med planleggere og utbyggere gi informasjon om Framtidens Byers pilotprosjektordning og fordelene ved å velge energieffektive, klimavennlige løsninger. Bakgrunn ENØK-arbeid i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har siden midten av 90-tallet arbeidet med energiøkonomisering (ENØK). Det startet med at vi i forbindelse med avtale om leveranse av strøm også opprettet EOS - Energioppfølging satt i system - der vaktmesterne leste av målere en gang pr. uke. Hver 4. uke ble målingene sendt til energiselskapet som så fikk laget trendlinjer i forhold til forbruket. I tillegg hadde de et energispareprogram hvor kommunen nedbetalte ENØK-tiltak gjennom strømregningen. I 1997 ble den første klima- og energiplanen vedtatt. I planen ble Teknisk drift utfordret på å etablere energiledelse i forbindelse med at Bygg og eiendom ble en egen virksomhet. Det ble etablert en avdeling med ENØK som hovedarbeidsområde. I oppstartsfasen ble det etablert et prosjekt for å implementere energiledelse i organisasjonen. Det ble blant annet nedsatt et energiforum som besto av folk fra innkjøp, FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) og ENØK-siden. Forumet arbeidet med planlegging og strategier for arbeidet med energiledelse. Prosjektet fikk i løpet av de første årene i gang prosessen med energiledelse. Senere gikk prosjektet over i driftsfase og har vært en del av arbeidsoppgaven for Avdeling driftsstyring siden. Klimaregnskap Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 % av CO 2 utslippene stammer fra egne bygg. Dette vil si at vi her har et stort potensiale for reduksjon. Side 20

21 Stasjonær energi Klima- og energiplan 2007 I gjeldende klima- og energiplan ble følgende vedtatt: De totale klimagassutslippene, inklusive CO2, skal reduseres med 30 % innen 2012, med 1990 som basis. Når det gjelder CO2-utslippene, skal målsettingen være en 20 % reduksjon innen år 2012, med år 1990 som basisår. I tillegg til dette bør Fredrikstad bystyre vedta som Oslo en 50 % reduksjon innen Klima og energiplanen skal rulleres i 2012/2013. Fjernvarme I 1999 ble den første konsesjonssøknaden om etablering av fjernvarme sendt til Fredrikstad kommune. Februar 2000 ble konsesjon gitt til det nystartede selskapet Fredrikstad Fjernvarme AS (FFAS). Det var FREVAR KF og Fredrikstad Energi som i 1998 initierte prosjektet. I 2002 ble bygging av den første fjernvarmeøya startet. Fjernvarmeanlegget er oppvarmet via en biosentral plassert på Øra. I 2009 ble konsesjonsområdet til FFAS utvidet til også å omfatte området Trara Rolvsøysund (Valle). Konsesjonsområdet strekker seg i dag fra sentrum av Fredrikstad til grensen til gamle Onsøy kommune og helt til Rolvsøysund (Valle) i nord. Videre dekker den hele det nye utbyggingsområdet på tomten til gamle FMV. Samt hele Østsiden av Glomma fra Øra til Sellebakk. Innenfor konsesjonsområdet er det tilknytningsplikt for nybygg og hovedombygginger over en viss størrelse. Kommunale nybygg Våren 2012 ble en større revidering av byggehåndboken til Fredrikstad kommune sluttført. Denne vil danne grunnlaget i et hvert byggeprosjekt som vi har i egen regi. I byggehåndboken fokuseres det på å bruke LCC kostnader for valg av materialer. Det kreves i tillegg at det utarbeides en ENØK analyse ved større rehabiliteringer eller tilbygg. Ved nybygg skal det foreligge energi- og effektbudsjett samt energirammer som viser at de holder kravene i Plan- og bygningsloven. I tillegg skal Fredrikstad kommune bygge sine bygg etter prinsippet om lavenergibygg. Videre er det etablert en rammeavtale på leveranse av varmepumper som også skal tiltransporteres nye prosjekter. Alle bygg skal også knyttes opp mot sentral driftsovervåking. Eldre kommunale bygg Her ligger det store potensialer for Fredrikstad kommune. Selv om vi har holdt på en stund med ENØK tiltak er det fortsatt en del å hente i form av reduksjon av forbruk. Energiledelse vil fortsatt ha stort fokus i Fredrikstad kommune. Fra og med januar 2010 gjorde vi noen organisatoriske grep for å forsterke arbeidet med energi- og klimatiltak. En god del av byggene som ligger innenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme er allerede konvertert. Nå er det tilknyttet 22 bygg. Det vil hele tiden være fokus på å knytte opp bygg som ligger innenfor konsesjonsområdet til FFAS. Pilotprosjekter Framtidens Bygg Gjennom deltakelse i Framtidens Byer har Fredrikstadsamfunnet forpliktet seg til oppføring av 2 pilotprosjekter (nybygg basert på passivhusprinsippet eller rehablilitering til lavenergistandard) i løpet av perioden Framtidens Byer prosjektet pågår. Pilotprosjektene kan oppføres av kommunen selv eller av private utbyggere. Det utredes i disse dager om ny flerbrukshall ved Nøkleby skole kan oppføres som passivhus og bli kommunens første pilotprosjekt. Av alle deltakerbyene i Framtidens byer er det kun Fredrikstad og Sarpsborg som ikke har gjennomført pilotprosjekter pr.oktober På Ambjørnrød er det solgt 6 tomter for passivhus bygging. På tre av tomtene er byggene under oppføring. Side 21

22 Stasjonær energi Tiltak Utbygging av sentral driftskontroll Fredrikstad kommune er i ferd med å etablere en sentral driftskontroll for overvåking av tekniske anlegg som ventilasjonssystemer, varmesystemer etc. Det er planer om etablering av et team som skal ha ansvar for dette. Pr. dags dato er første driftsoperatør ansatt. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen settes ned på hvert bygg og består av vaktmester, driftsoperatør og leverandør av SD systemet. Dette gjelder for eksisterende bygninger. For nybygg vil rammeavtalen bli tiltransportert prosjektet. Til nå er 27 bygg tilknyttet anlegget, og i løpet av kort tid vil 35 være tilknyttet. Alle vaktmesterne har nå fått anlegget inn på sine skjermer og fått grunnleggende opplæring. Vaktmestere som vil lære mer og påta seg mer ansvar i forbindelse med SD-anlegget vil få en mer detaljert opplæring. WEB-basert EOS-oppfølgingssystem I forbindelse med rammeavtale på SD-anlegget ble det samtidig bedt om et web-basert Energioppfølgingssystem (EOS). Dette blir installert samtidig med SD-anlegget. Her er det tenkt at den enkelte vaktmester kan få tilgang til sine bygg og se hvordan utviklingen er. Samtidig vil vi få mulighet til å kunne sammenligne bygninger av samme kategori eller lage ulike rapporter for sammenligning. Dette er nå installert og det jobbes med å få på plass rapportene. Utbygging av varmepumper i kommunale bygg:fredrikstad har startet en plan for utskifting av kjeler ved ulike bygg og planlagt erstattet med varmepumpe. I 2007 hadde vi en rammeavtalekonkurranse på total leveranse av varmepumper både til eksisterende bygg og nybygg. Kommunen installerer stort sett varmepumper i alle nye prosjekter som er utenfor konsesjonsområder til Fjernvarmeselskapet.Vi har hittil i år installert to varmepumper, en på Vestbygda skole og en på Rødsmyra skole. Tiltak ihht. klima- og energiplan: I klima- og energiplanen for Fredrikstad kommune er det vedtatt at kommunen skal redusere bruken av fossilt brensel eller elektrokjeler. Utskifting av oljekjeler utenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme Det er vedtatt å øke bruken av fornybar energi og redusere bruken av fossil- og elektrisk energi. Dette medfører at det vil bli laget en plan for utskifting av oljekjeler i områder utenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme. Fredrikstad kommune har tilkoblet Fredrikstad bibliotek og Alders hvile omsorgsbolig til fjernvarme og samtidig faset ut begge oljekjelene. Nedgravde oljetanker på byggene fjernes. Nærvarmeanlegg Det arbeides med et prosjekt i samarbeid med Norsk Bioenergi om et nærvarmeanlegg basert på flisfyring. Dette anlegget skal dekke Gaustadhallen, Manstad skole, Lervik IFs nye lokaler i tilknytning til Gaustadhallen og være spisslast for nye Gaustad skole. Prosjektet ferdigstilles våren Alternative energiformer Kommunen vil se på ulike alternativer som solfangere, pelletskjel, bioenergi etc i egne bygg. Miljøvennlig utbyggingsmønster I vedtak til klima- og energiplan er følgende vedtatt: Fredrikstad kommune skal ha et miljøvennlig utbyggingsmønster: Boliger og næringsarealer legges i områder med omfattende servicetilbud og god infrastruktur, slik at behovet for å bruke bil reduseres og mulighetene for å velge Side 22

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Arealbruk og transport

Arealbruk og transport Arealbruk og transport Arealbruk Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Arealbruk og transport

Arealbruk og transport Arealbruk og transport Arealbruk Fredrikstad har et arvet utbyggingsmønster som preges av at bykommunen i 1994 ble slått sammen med 4 omkringliggende landkommuner. I dag bor bare ca. 25000 i eller nær

Detaljer

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma «Kick-off» for det videre arbeidet med Bypakke Nedre Glomma 7. mai 2012

Detaljer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 Saksnr.: 2010/8957 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 62029/2011 Klassering: N00 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 09.06.2011 83/11 Bystyret 16.06.2011

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker i et regionalt samarbeid Forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid Arkivsak-dok. 09/02105-52 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Handlingsprogram for Fredrikstad Forord Fredrikstad kommune har helt i fra 1994 da kommunesammenslutningen fant sted hatt et bredt fokus på miljø-

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 04.02.10 Mandat I vedtatt budsjett/handlingsplan for plan- og miljøseksjonen (seksjon for miljø- og samfunnsutvikling) står det at

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Knutepunktutvikling Moss

Knutepunktutvikling Moss Knutepunktutvikling Moss Prosjektbeskrivelse for gjennomføring av parallelloppdrag 18.03.2015 Innhold 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Områdeavgrensning... 3 1.3 Mål for stasjonsområdet og byutviklingen

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr.

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr. Innspill fra Østfold fylkeskommune Dato mottatt 30.0.1 Journalnr. 9-15 Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon Det er ryddig at planprogrammet slår fast at premissene i kommuneplanens

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Argumentasjon i fbm Bypakke Fredrikstad Dokumentere effekt av satsning på kollektiv i Bybåndet Dagens situasjon Trafikkmengder Trafikkmengder

Detaljer

Handlingsplan for parkering 2014-2017

Handlingsplan for parkering 2014-2017 Handlingsplan for parkering 2014-2017 Trenger byen en P-politikk? Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle

Detaljer

Velkommen til en byregion som tar grep

Velkommen til en byregion som tar grep Velkommen til en byregion som tar grep Leder for plansekretariatet Ellen Grepperud Bakgrunn Mål Faser og leveranser Organisering BAKGRUNN Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer