2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK

Transkript

1 Nyhetsbrev nr.7, desember GENERELT 0.1 Stor søknadsmasse til RENERGI 0.2 Nytt fellesarrangement der fokus settes på energibransjens- og leverandørindustriens F&U 0.3 SAMSTEMTs avslutningsseminar 0.4 Norsk milliardsatsing i nye EU-land viktig for norske bedrifter 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Kraftelektronikk for integrasjon av nye energikilder og energilager i kraftsystemer 1.2 Analyseverktøy for lokale energisystemer 1.3 Kvotepliktige gasskraftverk i nytt lovforslag 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Mulighet for nytt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bruk av solceller 2.2 Klarsignal for fornybardirektivet 2.3 Utspill fra Trondheim Energiverk Fjernvarme: Markedet for biobrensel fungerer ikke 2.4 Informasjonsseminar om vindenergi 6.desember i Oslo 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1 Hydrogenseminaret, Kvitfjell november 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1 Utnevnelsen av leder for innovasjonssenteret i Grenland, og planlagt fisjon av Klimatek 4.2 AZEP Pilot Project -status 4.3 Kyoto-protokollen krever tiltak som kan redusere klimagassutslippene i Norge Redaksjon: KanEnergi AS Tlf: , im@kanenergi.no

2 0. GENERELT 0.1 Stor søknadsmasse til RENERGI RENERGI er nå i innspurten i behandlingen av prosjektsøknader for Det er mottatt 150 søknader som fordeler seg med 79 på BIP (Brukerstyrte innovasjonsprosjekter) og 71 på KMB/FB (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning/forskerprosjekter). Antall søknader fordeler seg på de enkelte fagområder som følger: BIP KMB/FP Energisystemer 28 8 Fornybar produksjon 23 7 Klimatek 6 8 Hydrogen, naturgass Marked, politikk 0 24 Energibruk 7 6 Til sammen er det søkt om 588 mill.kr. i støtte fra Forskningsrådet, og dette er fordelt over 3 år, med drøyt 200 mill. for Samtlige søknader gjennomgår en omfattende evalueringsprosess der Forskningsrådet blant annet benytter ekstern fagekspertise. Totalt har omlag 200 personer vært engasjert i dette arbeidet. Innen vurderingen av KMB/FP søknadene er det i stor grad benyttet internasjonale eksperter. Totalt vil det kunne bevilges inntil 40 mill.kr. for nye prosjekter for 2005, hvilket altså tilsvarer 20% av søknadsbeløpet. Etter et par år med relativt tung satsing på KMB-prosjekter, ønsker programstyret denne gang å prioritere brukerstyrte prosjekter (BIP) under forutsetning av det finnes tilstrekkelige prosjekter med god kvalitet. Det er forventet at prosjektporteføljen for 2005 skal vedtas på programstyrets møte den 17.desember. 0.2 Nytt fellesarrangement der fokus settes på energibransjensog leverandørindustriens F&U Det arbeides nå med å arrangere en ny årlig event (ikke konferanse) der fokus settes på energibransjens- og leverandørindustriens forskning og utvikling. Energibedriftenes landsforening og Teknologibedriftenes landsforening ønsker å synliggjøre bransjenes FoU aktiviteter og resultater, samt hva de betyr for verdiskapning og næringsutvikling i Norge. I tillegg ønsker man å sette fokus på utdanning og rekruttering til bransjene. I den forbindelse har en rekke instanser gått sammen om å arrangere FoU dagene 2005 på NTNU i dagene 11. til 13. oktober. Arrangørgruppa består av Sintef Energiforskning, Energibedriftenes landsforening (EBL), EBL Kompetanse, Teknologibedriftenes landsforening (TBL), Norges forskningsråd, Enova og Norges vassdrags-og energidirektorat. FoU dagene 2005 er en foreløpig arbeidstittel, som vil bli erstattet av et mer dekkende og fengende begrep! For mer informasjon, kontakt prosjektleder Knut Herstad i EBL

3 0.3 SAMSTEMTs avslutningsseminar Det var bra deltakelse på SAMSTEMTs avslutningsseminar med tittelen «Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energi- og klimapolitikken?» i Lillestrøm den nov. Seminaret viste bredden i virksomheten siden starten i Foredragene fra konferansen er nå lagt ut: Norsk milliardsatsing i nye EU-land viktig for norske bedrifter Intervju med Stine Lundin Andresen, direktør Brüsselkontoret for EØSfinansieringsordningen Norge skal satse flere milliarder kroner på miljøtiltak og bærekraftig utvikling i de nye EUlandene som ledd i EØS-finansieringen. Det gir norske bedrifter muligheter til å skaffe seg oppdrag i disse landene, og dette er et viktig tema på konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi i Folkets Hus i Oslo desember. -Norske bedrifter med spisskompetanse innenfor miljø, energi, renseteknologi, helse og utdanning bør snarest mulig komme på banen, sier Stine Lundin Andresen som er direktør ved det nyopprettede Brüssel-kontoret for EØS-finansieringsordningen. Hun skal innlede om Nye EU-land nye muligheter? på konferansen i desember. Norge skal overføre 1,9 milliarder kroner hvert år i fem år til de nye EU-landene, og rundt 60 prosent av midlene skal gå til Polen og de baltiske land. Norske bedrifter med kompetanse og erfaring vil stå sterkt i konkurransen om oppdrag knyttet til milliardsatsingen, mener Utenriksdepartementet. Kontakter og alliansepartnere -For norske bedrifter er det viktig å skaffe seg kontakter, nettverk og alliansepartnere i de nye EU-landene. Det kan også være aktuelt å etablere joint ventures med partnere i disse landene, understreker Andresen som har 17 års fartstid fra Verdensbanken med internasjonal prosjektfinansiering som spesialområde. Hun innrømmer at det kan være tidkrevende å gå inn i landene i det gamle Øst-Europa, men det bør ikke skremme norske bedrifter. Husk at utviklingen i disse landene går meget fort, påpeker hun. -Det er viktig å kjenne til EUs konkurranseregler før man går inn i disse landene. Det er mottakerlandene som blir ansvarlig for å utvikle, foreslå og gjennomføre prosjekter. De skal selv bidra med prosent av finansieringen av nye tiltak og prosjekter. Den økonomiske støtten til prosjektene tildeles i samsvar med EØS-regelverket om offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse, poengterer hun. Langtransportert forurensning På miljøsiden vil tiltak mot langtransportert forurensning bli prioritert. Det omfatter miljøgifter som spres via luft og havstrømmer. Også klimatiltak, renere produksjon og biologisk mangfold vil bli prioritert. Andre viktige områder er fornybar energi, helse, utdanning og tiltak mot grenseoverskridende kriminalitet. -Enkelte norske bedrifter er allerede inne i disse markedene, mens de fleste må regne med en del nybrottsarbeid før de kommer inn. Det vil kreve en del ressurser, og disse utgiftene må bedriftene selv bære, sier Stine Lundin Andresen til slutt.

4 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Kraftelektronikk for integrasjon av nye energikilder og energilager i kraftsystemer SINTEF Energiforskning avsluttet i september 2004 det strategiske instituttprosjektet (SIP) Power electronics and energy storage technologies for cost-and energy efficient power systems. Anvendelser hvor det er behov for kraftelektroniske omformere, og kompetanse på analyse av systemer hvor slike omformere inngår, er stadig økende. For eksempel er det spesielle behov og utfordringer knyttet til integrering av nye fornybare energiressurser, så som vind og hydrogen, i eksisterende kraftsystem. Dette er utfordringer som må løses ved bruk av kraftelektroniske omformere, eventuelt sammen med transiente energilager. I prosjektet har det vært spesielt fokusert på svake kraftnett siden utfordringene er størst her. Det har også blitt etablert et laboratorium for uttesting av energilagringskomponenter og for uttesting av hvordan omformere i system vil oppføre seg. Les mer i rapporten Final Report to NFR, som kan lastes ned på prosjektets hjemmeside. Rapporten inneholder også en omfattende prosjektomtale på norsk. Du finner rapporten under menyen Project facts : Kontaktperson ved SINTEF Energiforskning er Magnar.Hernes@sintef.no 1.2 Analyseverktøy for lokale energisystemer Sammendrag av tekst fra Dr.ing. Bjørn H. Bakken Dereguleringen av energimarkedet har ikke redusert behovet for overordnet planlegging av lokale energisystemer. Behovet for å kunne gi en faglig dokumentasjon av sine beslutninger har kanskje aldri vært større enn i dag. Vi ser en utvikling mot mer horisontal integrasjon, men også mot mer konkurranse mellom ulike energileverandører. En beslutningstaker som ønsker å planlegge et best mulig energisystem med hensyn til økonomi, miljø og ressursutnyttelse, må derfor være i stand til å vurdere både samspill mellom energibærere innenfor eget selskap, og konkurranse fra andre energibærere i eget område. Med disse utfordringene som bakgrunn, har SINTEF Energiforskning AS i flere år drevet utvikling av et nytt PC-basert verktøy for planlegging av lokale energisystemer der man har samspill og/eller konkurranse mellom flere ulike energibærere. Verktøyet gir et helhetsbilde av et geografisk avgrenset energisystem (f eks kommune, by, bydel) med hensyn på kostnader, miljø og ressursutnyttelse, herunder energioverføring og utnyttelse av distribuerte energikilder som er tilgjengelige i området. Dagens versjon kan regne på de fleste aktuelle energiformer som el, fjernvarme, gass, avfall og biomasse, samt konvertering mellom disse. Den er ikke begrenset til ledningsbundet energitransport, men omfatter også vei-, bane- og skipstransport. Hovedoppgaven til verktøyet er å beregne optimale investeringer over en planleggingsperiode på år for å bringe tilgjengelig energi fram til sluttbruker i slike mengder og i en slik form at sluttbrukerens behov dekkes på økonomisk og miljømessig gunstigste måte. Som underlag for investeringsbeslutningene, beregner verktøyet også optimal drift for et antall uker i hvert år og for hvert utbyggingsalternativ. Denne

5 driftsmodulen kan også kjøres uavhengig av investeringsmodulen. Matematisk er verktøyet basert på en kombinasjon av lineærprogrammering og heltallsprogrammering. Man har også fått laget et Windows-basert grafisk grensesnitt der brukeren tegner sitt energinettverk basert på komponenter fra et bibliotek. I dette grensesnittet kan brukeren lese inn eller korrigerer tekniske data, kjøre simuleringer og se på resultater, uten å måtte editere komplekse kode- eller datafiler. Hele modellen lagres i en database, som også håndterer eksport av resultatet f.eks. på Excel-format. Prosjektet planlegges nå videreført som et Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt (BIP) med EBL-Kompetanse som prosjektansvarlig overfor Forskningsrådet, og med SINTEF Energiforskning som utførende. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til prosjektleder: bjorn.h.bakken@sintef.no 1.3 Kvotepliktige gasskraftverk i nytt lovforslag Regjeringen har lagt fram forslag til lov om kvoteplikt og handel med kvoter. Forslag om kvoteplikt for gasskraftverk vil styrke norsk klimapolitikk, sier CICEROforsker Asbjørn Torvanger NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Mulighet for nytt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bruk av solceller Nytt delprosjekt (task) fra IEA PV Power Systems Det har fra IEA PV Power System blitt besluttet å etablere et nytt delprosjekt (task) Sustainable PV-Hybrid Minigrids som skal videreføre Task 3 Use of photovoltaic power systems in stand-alone and island applications. Delprosjektet er nå under etablering, og forskningsmiljøer og bedrifter oppfordres til å søke om deltagelse i forskningssamarbeidet. Kontakt Harald Rikheim ved Norges forskningsråd. For mer informasjon om Sustainable PV-Hybrid Minigrids For mer informasjon om IEA PV Power Systems: Klarsignal for fornybardirektivet Olje- og energiminister Thorhild Widvey har varslet EU-kommisjonen om at Norge vil gå inn for å implementere fornybardirektivet i EØS-avtalen. Med dette ønsker OED å befeste Norge sin posisjon som en stor nasjon innen fornybar elektrisitet.

6 Fornybardirektivet ble vedtatt 27. september 2001 og gjennomføringsfristen for direktivet var 27. oktober I følge dette direktivet skal landene presentere såkalte veiledende nasjonale mål for andelen fornybar elektrisitet pr Disse målene bør være i overensstemmelse med de forpliktelser de enkelte land har påtatt seg innenfor Kyoto-avtalen. Kommisjonen vil dessuten påse at målene settes slik at dersom de innfris vil EU kunne nå sitt mål om 22% el. produksjon fra fornybar energi innen Innen utgangen av 2005 skal Kommisjonen legge frem en rapport for EU Parlamentet om hvordan de enkelte land har implementert dette direktivet. Gjennom vannkraften har Norge en mye høyere andel fornybar elektrisitet enn noen av EUlandene. OED har gått inn for å sette et andelsmål på 90 prosent i Til sammenligning utgjorde norskprodusert fornybar energi (vannkraften) omlag 93% av det norske el. forbruket (inkl. tap) i Det er registrert ulike oppfatninger av hvorvidt 90 prosent pr dermed skal betraktes som et ambisiøst mål. Etter fornybar-direktivet skal landene også tilby produsentene av fornybar elektrisitet såkalte opprinnelsesgarantier. Dette er et bevis på at produksjonen er fornybar, og garantier utstedt i et land skal gjelde i alle EU-landene. Olje- og energidepartementet har utpekt Statnett til å utstede disse opprinnelsesgarantiene i Norge. Det er listet opp følgende energikilder som inngår i direktivet; wind, solar, geothermal, wave, tidal, hydropower, biomass, landfill gas, sewage treatment plant gas and biogases. Begrepet biomasse omfatter the biodegradable fraction of products, waste and residues from agriculture (including vegetal and animal substances), forestry and related industries, as well as the biodegradable fraction of industrial and municipal waste. 2.3 Utspill fra Trondheim Energiverk Fjernvarme: Biobrenselmarkedet fungerer ikke Intervju med Egil Evensen i TEV Fjernvarme i Trondheim Norske myndigheter oppfører seg som om de ikke er forpliktet av Kyoto-avtalen. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke, mens utnyttelsen av nye fornybare energikilder som f.eks bioenergi går meget langsomt, sier adm. direktør Egil Evensen i TEV Fjernvarme i Trondheim som er en av pionerene i fjernvarmeutbyggingen i Norge. -I dag finnes det ikke noe velfungerende marked for bioenergi i Norge, inkludert briketter. Derfor blir det vanskelig for seriøse aktører å satse på bioenergi, understreker Evensen som er en av innlederne på seminaret om Næringsutvikling med nye energiteknologi som arrangeres i Folkets Hus i Oslo 2-3 desember. Her er biobrenselmarkedet i Norge barrierer og muligheter et viktig tema. Flere sentrale aktører fra bransjen deltar som innledere. Store ressurser -Vi har store ressurser av bioenergi i Norge, anslagsvis TWh, og det er store forventninger knyttet til bruken av biobrensel. Men for å utnytte disse ressursene må rammebetingelsene bli vesentlig bedre. Her kan norske myndigheter lære mye av våre nordiske naboland som virkelig har satset på bioenergi, påpeker Evensen. Borsett fra industrien der det brukes 7-8 TWh bioenergi har satsingen på bioenergi i Norge gitt små resultater. 25 år med statlige bidrag har resultert i 0,5 TWh ny bioenergi. Det burde ha fått myndighetene til å innse at det trengs nye tiltak og virkemidler for å utvikle dette markedet. Både avgifter, tilskudd og grønne sertifikater kan brukes her, legger han til.

7 Avfallsenergi fungerer Evensen viser til at markedet for avfallsenergi i Norge fungerer som det skal. Det er reell konkurranse mellom aktørene, og det bygges ut ny kapasitet for forbrenning av avfall. Men det er fortsatt overskudd av avfall i Norge, og mye av dette eksporteres til Sverige, sier han. -Av dagens fjernvarmemarked på rundt 2 TWh i Norge utgjør avfallsenergi ca. 50 prosent. Men totalt har avfallsenergien et utnyttbart potensial på bare 3-4 TWh i Norge. Derfor er det så viktig å komme i gang med en skikkelig utnyttelse av biobrensel hvor ressursene er mye større. Dette burde ha skjedd for minst 10 år siden, da myndighetene innså at de store vannkraftprosjektenes tid var over, sier Evensen til slutt. 2.4 Informasjonsseminar om vindenergi 6.desember i Oslo Norge har et enormt potensial innen vindkraft. Tyskland ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskap om utnyttelse av vindenergi. Her er det duket for samarbeid! 6. desember arrangerer Norsk-Tysk handelskammer et informasjonsseminar om vindenergi. Dagen etter blir det organisert individuelle forretningsmøter mellom tyske deltakere og potensielle norske samarbeidspartnere. For program og påmelding: 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1 Hydrogenseminaret, Kvitfjell november Årets hydrogenseminar ble avholdt på Kvitfjell, med 44 deltakere fra 14 forskjellige organisasjoner i Norge. Seminaret gav siste nytt fra forskningsmiljøene innenfor områdene hydrogenproduksjon, hydrogenlagring, hydrogenomforming og forskjellige aspekter innenfor hydrogensystemer. Spesielt interessant ved årets seminar var at det ble vist en sterkere kobling mellom industri og FoU-miljøene. Morten Rønnekleiv fra Statoil holdt innlegget Preparing for the hydrogen economy Statoil viewpoint. Rønnekleiv presenterte Statoils visjon om å innta en ledende rolle innenfor hydrogenproduksjon fra naturgass med CO 2 håndtering. Innenfor FoUfeltet holdt Esther Ochoa-Fernandez et interessant innlegg vedrørende litiumzirkonat som høytemperatur CO 2 absorbent ved hydrogenproduksjon. Richard Blom fra SINTEF Materialer og Kjemi omtalte lavtemperatur hydrogenproduksjon med dolomitt som CO 2 absorbent. Innenfor området Industrialisering og marked presenterte Mastergradstudent Tobias Hüttner, på vegne av Norsk Hydro, Utsira-prosjektet og modellering av lignende vind-hydrogen systemer. På tross av litt færre deltakere enn ved foregående år synes dette å ha vært et vellykket seminar. Stemningen på konferansen var veldig god, og det lover bra for videre samarbeid i hydrogenbransjen. Behandlingen av hydrogenmeldingen (NOU) vil være av stor interesse framover. De aller fleste presentasjonene ligger nå tilgjengelig på hjemmesiden til konferansen:

8 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1 Utnevnelsen av leder for innovasjonssenteret i Grenland, og planlagt fisjon av Klimatek Innovasjonsvirksomheten for gassteknologi i Grenland skal være i gang fra 1. januar OED har nå ansatt Bjørn-Erik Haugan som leder for virksomheten. Han kommer fra stillingen som direktør i GE Energy Norway, og var tidligere tilknyttet Kværner. Han har også erfaring fra Forskningsrådet ved at han var medlem av programstyret for energisektoren i 6 år. Pressemelding fra OED: Sammen med Forskningsrådet skal innovasjonsvirksomheten etablere et gasskraftteknologi-program. Dette medfører at Forskningsrådets aktivitet på dette feltet (tidligere kjent som Klimatek) vil gå ut av RENERGI-programmet og etableres som et selvstendig program. For mer informasjon, kontakt Trygve Riis, Norges forskningsråd. 4.2 AZEP (Advanced Zero Emission Power) Pilot Project status Av Arne Anundskås, Seksjonssjef Hydro Olje & Energi Forskningssenter Porsgrunn Norsk Hydro, i samarbeid med andre europeiske partnere, utvikler et konsept for gassbasert kraftproduksjon med CO2 innfagning basert på keramisk membranreaktor. Konseptet er basert på bruk av eksisterende gassturbiner. Utviklingsarbeidet har støtte fra Norges Forskningsråd og EU. Siemens Industrial Turbomachinery AB, Sverige er koordinator for EU prosjektet som avsluttes i Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en gassbasert kraftprosess med CO2 innfagning som har en energieffektivitet mindre enn 5 %-poeng lavere enn tilsvarende kraftprosess uten CO2 håndtering. Prosessen vil også gi svært lave NOx utslipp. Prosessen er basert på bruk av keramiske, høytemperatur materialer med gode egenskaper for transport av oksygen gjennom gasstette membraner. Materialene utformes til en monolittisk ( honeycomb ) geometri i reaktorer og varmevekslere som gir kompakt design og liten footprint. Prosjektet har hatt betydelig fremgang med hensyn på å utvikle materialer med gode egenskaper for oksygen transport og termisk stabilitet. Ytterligere undersøkelser er imidlertid nødvendig før en kan gå i gang med testing i pilot anlegg. Det er videre utviklet keramiske materialer som er egnet for høytemperatur varmevekslere for temperaturer opp til 1200 C. Det er utviklet produksjonsmetoder for fabrikasjon av moduler i størrelser som kan skaleres til anlegg med kapasitet på 100 MW termisk effekt. Komplette moduler bestående av gass inn- og utløpsmanifolder og gassfordeler system inn til monolitt kanalene er fremstilt som vist i figuren under.

9 Moduler for membranreaktor og varmeveksler er testet i en rigg hos Alstom,Sveits og resultatene viser oksygenledningsevne i overensstemmelse med modeller basert på laboratoriemålinger. Norsk Hydro har hatt ansvaret for utvikling av reaktor design og leveranse av modulene til testene i Alstom`s testrigg. Norsk Hydro har også vært sentral ved gjennomføringen av de krevende testene i Sveits. Norsk Hydro har videre utarbeidet planer for bygging av et pilotanlegg for videre testing av modulene ved reelle prosessbetingelser og for undersøkelser av langtids stabilitet. I dette pilot anlegget skal en også kunne teste ut en komplett reaksjons krets der membranreaktor, varmevekslere og forbrenningsmodul er integrert. Et slikt anlegg har en infrastruktur slik at en også kan teste andre konsepter basert på høytemperatur monolittreaktorer. Slike konsepter kan være interessante for produksjon av hydrogen, syntesegass oksygen etc. Mer informasjon: Kyoto-protokollen krever tiltak som kan redusere klimagassutslippene i Norge Intervju med Tore Leite i SFT -Uten nye tiltak vil utslippene av klimagasser i Norge øke kraftig i årene som kommer. Kyoto-avtalens forpliktelser kan nås både ved å tiltak i Norge og ved å kjøpe utslippskvoter i utlandet. SFT er i ferd med å oppdatere sin analyse av mulige tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Rådgiver Tore Leite i SFT vil fortelle om mulige tiltak som kan gjennomføres i Norge på konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi i Folkets Hus i Oslo 2-3 desember. -Utslippene av klimagasser vil kunne øke med rundt 21 prosent i perioden fra 1990 til 2010 hvis det ikke iverksettes nye tiltak, viser beregninger fra SFT og Finansdepartementet. Norge har forpliktet seg til at utslippene av klimagasser i ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i Norges samlede utslipp av klimagasser har imidlertid økt med drøye 8% i

10 perioden og i 2003 alene var økningen på hele 2%. En reduksjon av utslippene kan både gjøres ved å iverksette tiltak innenlands og på sokkelen eller ved å kjøpe utslippskvoter fra andre land som har utslippsforpliktelse. Kyoto-avtalen vil derfor få direkte konsekvenser for norsk næringsliv og gi nye muligheter for nærings- og teknologiutvikling. Kyoto-forpliktelsen gjelder for perioden Samtidig er det viktig også å vurdere utviklingen mot Et slikt bredere perspektiv kan blant annet gi oss informasjon om ulike drivkrefter og utfordringer som vil påvirke våre klimagassutslipp på sikt og hvilke teknologiske gjennombrudd som vil være nødvendige for å redusere klimagassutslippene ytterligere. Vi trenger en Smørbrødliste over innenlands klimatiltak Neste år innføres et kvotesystem som vil omfatte deler av norsk industri, sier Leite. Han viser til at det er usikkert hvordan den internasjonale kvoteprisen utvikler seg. SFT oppdaterer nå sin tiltaksanalyse fra Denne analysen kan gi oss anslag over hvor store reduksjoner som kan gjennomføres til kostnader under en gitt kvotepris eller CO2-avgift. Kostnadene for å redusere utslippene av klimagasser i Norge varierer fra under null til flere tusen kroner pr. tonn CO 2 -ekvivalent redusert, sier Leite. Til sammenlikning er høyeste nivå på dagens CO 2 -avgift 328 kroner/tonn for bensin. Tiltaksanalyser kan gi oss opplysninger om hvilke sektorer som er viktig for å kunne redusere de norske utslippene og hvor stort det samlede potensialet for reduksjoner vil kunne være.