2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK"

Transkript

1 Nyhetsbrev nr.7, desember GENERELT 0.1 Stor søknadsmasse til RENERGI 0.2 Nytt fellesarrangement der fokus settes på energibransjens- og leverandørindustriens F&U 0.3 SAMSTEMTs avslutningsseminar 0.4 Norsk milliardsatsing i nye EU-land viktig for norske bedrifter 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Kraftelektronikk for integrasjon av nye energikilder og energilager i kraftsystemer 1.2 Analyseverktøy for lokale energisystemer 1.3 Kvotepliktige gasskraftverk i nytt lovforslag 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Mulighet for nytt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bruk av solceller 2.2 Klarsignal for fornybardirektivet 2.3 Utspill fra Trondheim Energiverk Fjernvarme: Markedet for biobrensel fungerer ikke 2.4 Informasjonsseminar om vindenergi 6.desember i Oslo 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1 Hydrogenseminaret, Kvitfjell november 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1 Utnevnelsen av leder for innovasjonssenteret i Grenland, og planlagt fisjon av Klimatek 4.2 AZEP Pilot Project -status 4.3 Kyoto-protokollen krever tiltak som kan redusere klimagassutslippene i Norge Redaksjon: KanEnergi AS Tlf: ,

2 0. GENERELT 0.1 Stor søknadsmasse til RENERGI RENERGI er nå i innspurten i behandlingen av prosjektsøknader for Det er mottatt 150 søknader som fordeler seg med 79 på BIP (Brukerstyrte innovasjonsprosjekter) og 71 på KMB/FB (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning/forskerprosjekter). Antall søknader fordeler seg på de enkelte fagområder som følger: BIP KMB/FP Energisystemer 28 8 Fornybar produksjon 23 7 Klimatek 6 8 Hydrogen, naturgass Marked, politikk 0 24 Energibruk 7 6 Til sammen er det søkt om 588 mill.kr. i støtte fra Forskningsrådet, og dette er fordelt over 3 år, med drøyt 200 mill. for Samtlige søknader gjennomgår en omfattende evalueringsprosess der Forskningsrådet blant annet benytter ekstern fagekspertise. Totalt har omlag 200 personer vært engasjert i dette arbeidet. Innen vurderingen av KMB/FP søknadene er det i stor grad benyttet internasjonale eksperter. Totalt vil det kunne bevilges inntil 40 mill.kr. for nye prosjekter for 2005, hvilket altså tilsvarer 20% av søknadsbeløpet. Etter et par år med relativt tung satsing på KMB-prosjekter, ønsker programstyret denne gang å prioritere brukerstyrte prosjekter (BIP) under forutsetning av det finnes tilstrekkelige prosjekter med god kvalitet. Det er forventet at prosjektporteføljen for 2005 skal vedtas på programstyrets møte den 17.desember. 0.2 Nytt fellesarrangement der fokus settes på energibransjensog leverandørindustriens F&U Det arbeides nå med å arrangere en ny årlig event (ikke konferanse) der fokus settes på energibransjens- og leverandørindustriens forskning og utvikling. Energibedriftenes landsforening og Teknologibedriftenes landsforening ønsker å synliggjøre bransjenes FoU aktiviteter og resultater, samt hva de betyr for verdiskapning og næringsutvikling i Norge. I tillegg ønsker man å sette fokus på utdanning og rekruttering til bransjene. I den forbindelse har en rekke instanser gått sammen om å arrangere FoU dagene 2005 på NTNU i dagene 11. til 13. oktober. Arrangørgruppa består av Sintef Energiforskning, Energibedriftenes landsforening (EBL), EBL Kompetanse, Teknologibedriftenes landsforening (TBL), Norges forskningsråd, Enova og Norges vassdrags-og energidirektorat. FoU dagene 2005 er en foreløpig arbeidstittel, som vil bli erstattet av et mer dekkende og fengende begrep! For mer informasjon, kontakt prosjektleder Knut Herstad i EBL

3 0.3 SAMSTEMTs avslutningsseminar Det var bra deltakelse på SAMSTEMTs avslutningsseminar med tittelen «Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energi- og klimapolitikken?» i Lillestrøm den nov. Seminaret viste bredden i virksomheten siden starten i Foredragene fra konferansen er nå lagt ut: 0.4 Norsk milliardsatsing i nye EU-land viktig for norske bedrifter Intervju med Stine Lundin Andresen, direktør Brüsselkontoret for EØSfinansieringsordningen Norge skal satse flere milliarder kroner på miljøtiltak og bærekraftig utvikling i de nye EUlandene som ledd i EØS-finansieringen. Det gir norske bedrifter muligheter til å skaffe seg oppdrag i disse landene, og dette er et viktig tema på konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi i Folkets Hus i Oslo desember. -Norske bedrifter med spisskompetanse innenfor miljø, energi, renseteknologi, helse og utdanning bør snarest mulig komme på banen, sier Stine Lundin Andresen som er direktør ved det nyopprettede Brüssel-kontoret for EØS-finansieringsordningen. Hun skal innlede om Nye EU-land nye muligheter? på konferansen i desember. Norge skal overføre 1,9 milliarder kroner hvert år i fem år til de nye EU-landene, og rundt 60 prosent av midlene skal gå til Polen og de baltiske land. Norske bedrifter med kompetanse og erfaring vil stå sterkt i konkurransen om oppdrag knyttet til milliardsatsingen, mener Utenriksdepartementet. Kontakter og alliansepartnere -For norske bedrifter er det viktig å skaffe seg kontakter, nettverk og alliansepartnere i de nye EU-landene. Det kan også være aktuelt å etablere joint ventures med partnere i disse landene, understreker Andresen som har 17 års fartstid fra Verdensbanken med internasjonal prosjektfinansiering som spesialområde. Hun innrømmer at det kan være tidkrevende å gå inn i landene i det gamle Øst-Europa, men det bør ikke skremme norske bedrifter. Husk at utviklingen i disse landene går meget fort, påpeker hun. -Det er viktig å kjenne til EUs konkurranseregler før man går inn i disse landene. Det er mottakerlandene som blir ansvarlig for å utvikle, foreslå og gjennomføre prosjekter. De skal selv bidra med prosent av finansieringen av nye tiltak og prosjekter. Den økonomiske støtten til prosjektene tildeles i samsvar med EØS-regelverket om offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse, poengterer hun. Langtransportert forurensning På miljøsiden vil tiltak mot langtransportert forurensning bli prioritert. Det omfatter miljøgifter som spres via luft og havstrømmer. Også klimatiltak, renere produksjon og biologisk mangfold vil bli prioritert. Andre viktige områder er fornybar energi, helse, utdanning og tiltak mot grenseoverskridende kriminalitet. -Enkelte norske bedrifter er allerede inne i disse markedene, mens de fleste må regne med en del nybrottsarbeid før de kommer inn. Det vil kreve en del ressurser, og disse utgiftene må bedriftene selv bære, sier Stine Lundin Andresen til slutt.

4 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Kraftelektronikk for integrasjon av nye energikilder og energilager i kraftsystemer SINTEF Energiforskning avsluttet i september 2004 det strategiske instituttprosjektet (SIP) Power electronics and energy storage technologies for cost-and energy efficient power systems. Anvendelser hvor det er behov for kraftelektroniske omformere, og kompetanse på analyse av systemer hvor slike omformere inngår, er stadig økende. For eksempel er det spesielle behov og utfordringer knyttet til integrering av nye fornybare energiressurser, så som vind og hydrogen, i eksisterende kraftsystem. Dette er utfordringer som må løses ved bruk av kraftelektroniske omformere, eventuelt sammen med transiente energilager. I prosjektet har det vært spesielt fokusert på svake kraftnett siden utfordringene er størst her. Det har også blitt etablert et laboratorium for uttesting av energilagringskomponenter og for uttesting av hvordan omformere i system vil oppføre seg. Les mer i rapporten Final Report to NFR, som kan lastes ned på prosjektets hjemmeside. Rapporten inneholder også en omfattende prosjektomtale på norsk. Du finner rapporten under menyen Project facts : Kontaktperson ved SINTEF Energiforskning er 1.2 Analyseverktøy for lokale energisystemer Sammendrag av tekst fra Dr.ing. Bjørn H. Bakken Dereguleringen av energimarkedet har ikke redusert behovet for overordnet planlegging av lokale energisystemer. Behovet for å kunne gi en faglig dokumentasjon av sine beslutninger har kanskje aldri vært større enn i dag. Vi ser en utvikling mot mer horisontal integrasjon, men også mot mer konkurranse mellom ulike energileverandører. En beslutningstaker som ønsker å planlegge et best mulig energisystem med hensyn til økonomi, miljø og ressursutnyttelse, må derfor være i stand til å vurdere både samspill mellom energibærere innenfor eget selskap, og konkurranse fra andre energibærere i eget område. Med disse utfordringene som bakgrunn, har SINTEF Energiforskning AS i flere år drevet utvikling av et nytt PC-basert verktøy for planlegging av lokale energisystemer der man har samspill og/eller konkurranse mellom flere ulike energibærere. Verktøyet gir et helhetsbilde av et geografisk avgrenset energisystem (f eks kommune, by, bydel) med hensyn på kostnader, miljø og ressursutnyttelse, herunder energioverføring og utnyttelse av distribuerte energikilder som er tilgjengelige i området. Dagens versjon kan regne på de fleste aktuelle energiformer som el, fjernvarme, gass, avfall og biomasse, samt konvertering mellom disse. Den er ikke begrenset til ledningsbundet energitransport, men omfatter også vei-, bane- og skipstransport. Hovedoppgaven til verktøyet er å beregne optimale investeringer over en planleggingsperiode på år for å bringe tilgjengelig energi fram til sluttbruker i slike mengder og i en slik form at sluttbrukerens behov dekkes på økonomisk og miljømessig gunstigste måte. Som underlag for investeringsbeslutningene, beregner verktøyet også optimal drift for et antall uker i hvert år og for hvert utbyggingsalternativ. Denne

5 driftsmodulen kan også kjøres uavhengig av investeringsmodulen. Matematisk er verktøyet basert på en kombinasjon av lineærprogrammering og heltallsprogrammering. Man har også fått laget et Windows-basert grafisk grensesnitt der brukeren tegner sitt energinettverk basert på komponenter fra et bibliotek. I dette grensesnittet kan brukeren lese inn eller korrigerer tekniske data, kjøre simuleringer og se på resultater, uten å måtte editere komplekse kode- eller datafiler. Hele modellen lagres i en database, som også håndterer eksport av resultatet f.eks. på Excel-format. Prosjektet planlegges nå videreført som et Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt (BIP) med EBL-Kompetanse som prosjektansvarlig overfor Forskningsrådet, og med SINTEF Energiforskning som utførende. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til prosjektleder: 1.3 Kvotepliktige gasskraftverk i nytt lovforslag Regjeringen har lagt fram forslag til lov om kvoteplikt og handel med kvoter. Forslag om kvoteplikt for gasskraftverk vil styrke norsk klimapolitikk, sier CICEROforsker Asbjørn Torvanger. 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Mulighet for nytt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bruk av solceller Nytt delprosjekt (task) fra IEA PV Power Systems Det har fra IEA PV Power System blitt besluttet å etablere et nytt delprosjekt (task) Sustainable PV-Hybrid Minigrids som skal videreføre Task 3 Use of photovoltaic power systems in stand-alone and island applications. Delprosjektet er nå under etablering, og forskningsmiljøer og bedrifter oppfordres til å søke om deltagelse i forskningssamarbeidet. Kontakt Harald Rikheim ved Norges forskningsråd. For mer informasjon om Sustainable PV-Hybrid Minigrids For mer informasjon om IEA PV Power Systems: 2.2 Klarsignal for fornybardirektivet Olje- og energiminister Thorhild Widvey har varslet EU-kommisjonen om at Norge vil gå inn for å implementere fornybardirektivet i EØS-avtalen. Med dette ønsker OED å befeste Norge sin posisjon som en stor nasjon innen fornybar elektrisitet.

6 Fornybardirektivet ble vedtatt 27. september 2001 og gjennomføringsfristen for direktivet var 27. oktober I følge dette direktivet skal landene presentere såkalte veiledende nasjonale mål for andelen fornybar elektrisitet pr Disse målene bør være i overensstemmelse med de forpliktelser de enkelte land har påtatt seg innenfor Kyoto-avtalen. Kommisjonen vil dessuten påse at målene settes slik at dersom de innfris vil EU kunne nå sitt mål om 22% el. produksjon fra fornybar energi innen Innen utgangen av 2005 skal Kommisjonen legge frem en rapport for EU Parlamentet om hvordan de enkelte land har implementert dette direktivet. Gjennom vannkraften har Norge en mye høyere andel fornybar elektrisitet enn noen av EUlandene. OED har gått inn for å sette et andelsmål på 90 prosent i Til sammenligning utgjorde norskprodusert fornybar energi (vannkraften) omlag 93% av det norske el. forbruket (inkl. tap) i Det er registrert ulike oppfatninger av hvorvidt 90 prosent pr dermed skal betraktes som et ambisiøst mål. Etter fornybar-direktivet skal landene også tilby produsentene av fornybar elektrisitet såkalte opprinnelsesgarantier. Dette er et bevis på at produksjonen er fornybar, og garantier utstedt i et land skal gjelde i alle EU-landene. Olje- og energidepartementet har utpekt Statnett til å utstede disse opprinnelsesgarantiene i Norge. Det er listet opp følgende energikilder som inngår i direktivet; wind, solar, geothermal, wave, tidal, hydropower, biomass, landfill gas, sewage treatment plant gas and biogases. Begrepet biomasse omfatter the biodegradable fraction of products, waste and residues from agriculture (including vegetal and animal substances), forestry and related industries, as well as the biodegradable fraction of industrial and municipal waste. 2.3 Utspill fra Trondheim Energiverk Fjernvarme: Biobrenselmarkedet fungerer ikke Intervju med Egil Evensen i TEV Fjernvarme i Trondheim Norske myndigheter oppfører seg som om de ikke er forpliktet av Kyoto-avtalen. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke, mens utnyttelsen av nye fornybare energikilder som f.eks bioenergi går meget langsomt, sier adm. direktør Egil Evensen i TEV Fjernvarme i Trondheim som er en av pionerene i fjernvarmeutbyggingen i Norge. -I dag finnes det ikke noe velfungerende marked for bioenergi i Norge, inkludert briketter. Derfor blir det vanskelig for seriøse aktører å satse på bioenergi, understreker Evensen som er en av innlederne på seminaret om Næringsutvikling med nye energiteknologi som arrangeres i Folkets Hus i Oslo 2-3 desember. Her er biobrenselmarkedet i Norge barrierer og muligheter et viktig tema. Flere sentrale aktører fra bransjen deltar som innledere. Store ressurser -Vi har store ressurser av bioenergi i Norge, anslagsvis TWh, og det er store forventninger knyttet til bruken av biobrensel. Men for å utnytte disse ressursene må rammebetingelsene bli vesentlig bedre. Her kan norske myndigheter lære mye av våre nordiske naboland som virkelig har satset på bioenergi, påpeker Evensen. Borsett fra industrien der det brukes 7-8 TWh bioenergi har satsingen på bioenergi i Norge gitt små resultater. 25 år med statlige bidrag har resultert i 0,5 TWh ny bioenergi. Det burde ha fått myndighetene til å innse at det trengs nye tiltak og virkemidler for å utvikle dette markedet. Både avgifter, tilskudd og grønne sertifikater kan brukes her, legger han til.

7 Avfallsenergi fungerer Evensen viser til at markedet for avfallsenergi i Norge fungerer som det skal. Det er reell konkurranse mellom aktørene, og det bygges ut ny kapasitet for forbrenning av avfall. Men det er fortsatt overskudd av avfall i Norge, og mye av dette eksporteres til Sverige, sier han. -Av dagens fjernvarmemarked på rundt 2 TWh i Norge utgjør avfallsenergi ca. 50 prosent. Men totalt har avfallsenergien et utnyttbart potensial på bare 3-4 TWh i Norge. Derfor er det så viktig å komme i gang med en skikkelig utnyttelse av biobrensel hvor ressursene er mye større. Dette burde ha skjedd for minst 10 år siden, da myndighetene innså at de store vannkraftprosjektenes tid var over, sier Evensen til slutt. 2.4 Informasjonsseminar om vindenergi 6.desember i Oslo Norge har et enormt potensial innen vindkraft. Tyskland ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskap om utnyttelse av vindenergi. Her er det duket for samarbeid! 6. desember arrangerer Norsk-Tysk handelskammer et informasjonsseminar om vindenergi. Dagen etter blir det organisert individuelle forretningsmøter mellom tyske deltakere og potensielle norske samarbeidspartnere. For program og påmelding: 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1 Hydrogenseminaret, Kvitfjell november Årets hydrogenseminar ble avholdt på Kvitfjell, med 44 deltakere fra 14 forskjellige organisasjoner i Norge. Seminaret gav siste nytt fra forskningsmiljøene innenfor områdene hydrogenproduksjon, hydrogenlagring, hydrogenomforming og forskjellige aspekter innenfor hydrogensystemer. Spesielt interessant ved årets seminar var at det ble vist en sterkere kobling mellom industri og FoU-miljøene. Morten Rønnekleiv fra Statoil holdt innlegget Preparing for the hydrogen economy Statoil viewpoint. Rønnekleiv presenterte Statoils visjon om å innta en ledende rolle innenfor hydrogenproduksjon fra naturgass med CO 2 håndtering. Innenfor FoUfeltet holdt Esther Ochoa-Fernandez et interessant innlegg vedrørende litiumzirkonat som høytemperatur CO 2 absorbent ved hydrogenproduksjon. Richard Blom fra SINTEF Materialer og Kjemi omtalte lavtemperatur hydrogenproduksjon med dolomitt som CO 2 absorbent. Innenfor området Industrialisering og marked presenterte Mastergradstudent Tobias Hüttner, på vegne av Norsk Hydro, Utsira-prosjektet og modellering av lignende vind-hydrogen systemer. På tross av litt færre deltakere enn ved foregående år synes dette å ha vært et vellykket seminar. Stemningen på konferansen var veldig god, og det lover bra for videre samarbeid i hydrogenbransjen. Behandlingen av hydrogenmeldingen (NOU) vil være av stor interesse framover. De aller fleste presentasjonene ligger nå tilgjengelig på hjemmesiden til konferansen:

8 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1 Utnevnelsen av leder for innovasjonssenteret i Grenland, og planlagt fisjon av Klimatek Innovasjonsvirksomheten for gassteknologi i Grenland skal være i gang fra 1. januar OED har nå ansatt Bjørn-Erik Haugan som leder for virksomheten. Han kommer fra stillingen som direktør i GE Energy Norway, og var tidligere tilknyttet Kværner. Han har også erfaring fra Forskningsrådet ved at han var medlem av programstyret for energisektoren i 6 år. Pressemelding fra OED: Sammen med Forskningsrådet skal innovasjonsvirksomheten etablere et gasskraftteknologi-program. Dette medfører at Forskningsrådets aktivitet på dette feltet (tidligere kjent som Klimatek) vil gå ut av RENERGI-programmet og etableres som et selvstendig program. For mer informasjon, kontakt Trygve Riis, Norges forskningsråd. 4.2 AZEP (Advanced Zero Emission Power) Pilot Project status Av Arne Anundskås, Seksjonssjef Hydro Olje & Energi Forskningssenter Porsgrunn Norsk Hydro, i samarbeid med andre europeiske partnere, utvikler et konsept for gassbasert kraftproduksjon med CO2 innfagning basert på keramisk membranreaktor. Konseptet er basert på bruk av eksisterende gassturbiner. Utviklingsarbeidet har støtte fra Norges Forskningsråd og EU. Siemens Industrial Turbomachinery AB, Sverige er koordinator for EU prosjektet som avsluttes i Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en gassbasert kraftprosess med CO2 innfagning som har en energieffektivitet mindre enn 5 %-poeng lavere enn tilsvarende kraftprosess uten CO2 håndtering. Prosessen vil også gi svært lave NOx utslipp. Prosessen er basert på bruk av keramiske, høytemperatur materialer med gode egenskaper for transport av oksygen gjennom gasstette membraner. Materialene utformes til en monolittisk ( honeycomb ) geometri i reaktorer og varmevekslere som gir kompakt design og liten footprint. Prosjektet har hatt betydelig fremgang med hensyn på å utvikle materialer med gode egenskaper for oksygen transport og termisk stabilitet. Ytterligere undersøkelser er imidlertid nødvendig før en kan gå i gang med testing i pilot anlegg. Det er videre utviklet keramiske materialer som er egnet for høytemperatur varmevekslere for temperaturer opp til 1200 C. Det er utviklet produksjonsmetoder for fabrikasjon av moduler i størrelser som kan skaleres til anlegg med kapasitet på 100 MW termisk effekt. Komplette moduler bestående av gass inn- og utløpsmanifolder og gassfordeler system inn til monolitt kanalene er fremstilt som vist i figuren under.

9 Moduler for membranreaktor og varmeveksler er testet i en rigg hos Alstom,Sveits og resultatene viser oksygenledningsevne i overensstemmelse med modeller basert på laboratoriemålinger. Norsk Hydro har hatt ansvaret for utvikling av reaktor design og leveranse av modulene til testene i Alstom`s testrigg. Norsk Hydro har også vært sentral ved gjennomføringen av de krevende testene i Sveits. Norsk Hydro har videre utarbeidet planer for bygging av et pilotanlegg for videre testing av modulene ved reelle prosessbetingelser og for undersøkelser av langtids stabilitet. I dette pilot anlegget skal en også kunne teste ut en komplett reaksjons krets der membranreaktor, varmevekslere og forbrenningsmodul er integrert. Et slikt anlegg har en infrastruktur slik at en også kan teste andre konsepter basert på høytemperatur monolittreaktorer. Slike konsepter kan være interessante for produksjon av hydrogen, syntesegass oksygen etc. Mer informasjon: 4.3 Kyoto-protokollen krever tiltak som kan redusere klimagassutslippene i Norge Intervju med Tore Leite i SFT -Uten nye tiltak vil utslippene av klimagasser i Norge øke kraftig i årene som kommer. Kyoto-avtalens forpliktelser kan nås både ved å tiltak i Norge og ved å kjøpe utslippskvoter i utlandet. SFT er i ferd med å oppdatere sin analyse av mulige tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Rådgiver Tore Leite i SFT vil fortelle om mulige tiltak som kan gjennomføres i Norge på konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi i Folkets Hus i Oslo 2-3 desember. -Utslippene av klimagasser vil kunne øke med rundt 21 prosent i perioden fra 1990 til 2010 hvis det ikke iverksettes nye tiltak, viser beregninger fra SFT og Finansdepartementet. Norge har forpliktet seg til at utslippene av klimagasser i ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i Norges samlede utslipp av klimagasser har imidlertid økt med drøye 8% i

10 perioden og i 2003 alene var økningen på hele 2%. En reduksjon av utslippene kan både gjøres ved å iverksette tiltak innenlands og på sokkelen eller ved å kjøpe utslippskvoter fra andre land som har utslippsforpliktelse. Kyoto-avtalen vil derfor få direkte konsekvenser for norsk næringsliv og gi nye muligheter for nærings- og teknologiutvikling. Kyoto-forpliktelsen gjelder for perioden Samtidig er det viktig også å vurdere utviklingen mot Et slikt bredere perspektiv kan blant annet gi oss informasjon om ulike drivkrefter og utfordringer som vil påvirke våre klimagassutslipp på sikt og hvilke teknologiske gjennombrudd som vil være nødvendige for å redusere klimagassutslippene ytterligere. Vi trenger en Smørbrødliste over innenlands klimatiltak Neste år innføres et kvotesystem som vil omfatte deler av norsk industri, sier Leite. Han viser til at det er usikkert hvordan den internasjonale kvoteprisen utvikler seg. SFT oppdaterer nå sin tiltaksanalyse fra Denne analysen kan gi oss anslag over hvor store reduksjoner som kan gjennomføres til kostnader under en gitt kvotepris eller CO2-avgift. Kostnadene for å redusere utslippene av klimagasser i Norge varierer fra under null til flere tusen kroner pr. tonn CO 2 -ekvivalent redusert, sier Leite. Til sammenlikning er høyeste nivå på dagens CO 2 -avgift 328 kroner/tonn for bensin. Tiltaksanalyser kan gi oss opplysninger om hvilke sektorer som er viktig for å kunne redusere de norske utslippene og hvor stort det samlede potensialet for reduksjoner vil kunne være.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer