Hei. Vedlagt ligger vårt innspill til kommuneplanen for Nye Moss. Ser frem til mulig dialog rundt temaet.

Transkript

1 Fra: Anette Bragvin Andresen Sendt: søndag 10. mars :20 Til: Mottak Post Emne: Innspill til kommuneplanen for Nye Moss / Farger i Moss Vedlegg: Farger i Moss_Innspill til kommuneplanen Nye Moss.pdf Hei Vedlagt ligger vårt innspill til kommuneplanen for Nye Moss. Ser frem til mulig dialog rundt temaet. Alt godt, Anette Bragvin Andresen Ida Charlotte Svenungsson Mob:

2 Innspill til kommuneplanen for Nye Moss av Ida Charlotte Svenungsson & Anette Bragvin Andresen 10/03/2019 Sendt til Farger i Moss Finnes det en plan, og hvilket potensiale ligger i fargevalgene i en by?

3 Til utvalget for kommuneplanen Nye Moss kommune. I dette innspillet vil vi peke på noe som er veldig viktig for hvordan alle mennesker opplever byen vår. Vi vil snakke om farger. I opplevelsen av nærmiljøet og hvor attraktivt mennesker opplever et sentrum av en by, er fargevalgene helt essensielle. Når sentrum i kommuneplanen har fått den viktige oppgaven å være tyngdepunktet for befolknings- og arbeidsplassvekst, mener vi det er nødvendig å ha en helhetlig plan for hvordan det rent visuelt skal oppleves å ferdes og leve blant bygningene i Moss. I kommuneplanen for Nye Moss leser vi under «Moss byområde- sentrum» at det - Skal utvikles til et levende og attraktivt senter for opplevelser, kultur, handel og service. - Skal forsterkes som tyngdepunkt for befolknings- og arbeidsplassvekst. - Tilknytningen til fjorden og Vansjø skal forsterkes- tilgjengelighet og tilbud for allmennheten. - Byområdet skal gi rom for kunst, attraksjoner og kulturelt særpreg. (Nye Moss kommune, 2019) Vi leser også at: «De fleste faktorer som påvirker våre valg og helse finner vi utenfor helsesektoren. Gode oppvekstvilkår og boliger, gode barnehager og skoler, arbeid, fritids- og kulturmiljø, deltakelse og et trygt nærmiljø er viktige trivsels- og helsefremmende faktorer. (Nye Moss kommune, 2019) Ordene «Gode nærmiljøer» er også nevnt i denne planen, og det er her vi mener farger blir så viktig. HVORDAN SKAPE VARME OG VENNLIGE OMGIVELSER I BYEN VÅR? Hvordan forsterke identiteten til byen vår og bygge videre på det fine som allerede er der? Da jeg (en av undertegnede) kom som innflytter til Moss for snart 3 år siden, fikk vi en brosjyre i posten hvor det stod «velkommen til Moss». Det var nydelig! Det lille heftet var fylt med idylliske bilder av sjø og strand, konserter og padleturer. Bygningene som var avbildet, var Møllerbyen, den gamle banken og de små, røde stuene ved Verket. Dette er eldre hus, med mye historie og sjel, og ikke minst; farger. Hvordan kan det ha seg at det som Moss kommune og Moss by løfter fram utad som sentrum ikke er det som synes i realiteten? Brosjyre fra Moss i sentrum,

4 For det er ganske lange avstander mellom disse perlene, og i mellom dem er det bygninger fra ulike tidsaldere som mange blir bygget, eller er malt, i grått. Grått som asfalteten de står på, grått som gråværsdager. Senest i vinter ble flere fasader i gågata malt i grått. FORSKNING Hva har det å si for trivselen til byens innbyggere at fargene forsvinner fra omgivelsene? Det er gjort mye forskning på emnet, og studier har vist at vi i grå og også ensfargede hvite omgivelser trives mindre. Vi kan bli deprimerte, og vi mister kontrastsynet vårt. 80 % av det mennesker sanser er visuelt, og vi ser farge før vi ser form. Vi er biologisk tilpasset å oppholde oss i omgivelser som er både farge- og nyanserike. Det er sunt for oss og føler naturlig. (Thurmann-Moe, 2017,s.20) Er mennesker omgitt av farger, øker trivselen. Bare tenk på hvor deilig det er å se en bit av blå himmel etter mange dager med gråvær. PROSPEKTER KONTRA VIRKELIGHETEN Byggene som reises her og der i byen, er grå, hvite eller sorte. Prospektene viser ofte disse byggene omgitt av grønne parker, trær og fargerike blomster, glade mennesker med farger på klærne. Og selvfølgelig på en godværsdag. Forestillingen om at det er slik bygget skal framstå rakner fort når bygget står der grått og bastant og er omgitt av råtten snø og bladløse stammer. Det virker som om man har glemt en viktig ting: Over halve året her i byen finnes det ingen grønn plen eller grønne, frodige trær til å forskjønne fasadene. Bygget går i ett med den grå asfalten og den grå himmelen. Et eksempel er siste byggeprosjekt langs Helgerødgata: 3

5 Heldigvis har Moss noen lyspunkter, bokstavelig talt. Innimellom alt det grå, står denne vakre bygningen litt lenger oppi gata. Her spiller det ingen rolle om været er aldri så grått. Bygningen fremstår som vennlig og god å se på. SAMMENHENG En annen ting vi ser, er at det er liten, eller ingen sammenheng i fargebruk mellom historisk bebyggelse og nyere bygg. Ingen fargebruk som binder dem sammen. Nybyggene skiller seg ut som harde og uvennlige «klosser», i nærheten av de historiske byggene i for eksempel Storgata: 4

6 På den ene siden av gata, ligger de eldre husene, fargesatt i myke farger (dog de trenger sårt vedlikehold). På den andre siden av gaten ligger det grå, boksete nybygget: Følelsen av trivsel når man går gjennom gaten kunne enkelt blitt løftet betraktelig, om det nyeste bygget hadde blitt malt i farger som hadde en sammenheng med trehusene på den andre siden av gaten. Vi etterlyser en helthetlig plan for fargesetting av byen vår! En egen komité som kan arbeide med hvordan ta vare på fargene som er her, og samtidig få flere bygg inn i en helhetlig fargepalett som kan forsterke identiteten til Moss by og skape økt trivsel blant oss som bor her. Vi vil understreke at maling er, i sammenligning med andre større prosjekter som handler om å rive og bygge nytt, et enkelt og rimelig grep som har stor og umiddelbar effekt. EKSEMPLER En by som har satt fokus på fargene i sentrum og opprettet en fargepalett i nyere tid, er Molde. Vi siterer to avsnitt fra ifi.no: «Molde Kommune lanserte arbeidet med en fargeplan for Storgata i forbindelse med 275-årsjubileet for byen i juni. Molde er en av landets best bevarte gjenreisningsbyer, og som Voss, regulert av arkitekt Sverre Pedersen. Den enkle murarkitekturen ble artikulert med farger for ikke å virke for monoton, blant annet ble det brukt en del mineralitpuss. Det er dette man vil finne tilbake til. Skjermdump fra Utstillingen «Storgatas ansikt» ble åpnet i forbindelse med jubileet og viste et arbeid i prosess der folk i byen kunne komme med forslag og kommentarer. Det er viktig at huseiere får et eierskap til slike prosjekter. Det ble også arrangert en spesiell byvandring med farge som tema, samt en foredragskveld. Arkitekt Lone Kjersheim i Molde kommune er prosjektleder og mener at et slikt fargeprosjekt vil løfte bevisstheten rundt byhistorien samt inspirere og motivere byutviklingen.» ( L órange, 2018) 5

7 En annen by som har tatt byens identitet og dens farger på alvor, er Trondheim. Her jobber Kine Angelo med å utvikle en fargeveileder for sentrum (universitetslektor NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi). «Veilederen har som mål å fungere som et arkiv over dagens fargesetting i byen, være en veileder for huseiere ved valg av farger, og gi et grunnlag for videre fargesetting av fremtidens Trondheim». ( Thurmann- Moe 2017, s. 52) Foto: Alex Booker (Ida -Dette er et dårlig bilde funnet på nett, tenkte å ta bilde av eksempelet fra Trondheim fra boken, i dagslys;) POSITIV EFFEKT FOR HANDELSSTANDEN Det viser seg at å fargesette en by, eller deler av byen, har svært positiv effekt også for handelsstanden. Vi vil her løfte fram Øvre Holmegate i Stavanger som nå heter «Fargegaten». Den var, fram til fargesettingen, en Foto og bilderedigering, Alex Booker (Thurmann-Moe., 2017, s.53) «død» gate. Sett på som utkanten av byen, selv om den lå i sentrum. Etter initiativ fra en av gatas leietakere, ble gaten malt i glade farger i «Det tok heller ikke lang tid før kreative bedrifter startet å etablere seg i gaten, og husprisene steg. Øvre Holmegate ble raskt en vital bombe, som i dag trekker til seg mangfoldige turister.» (Høyland, 2013) «Fargegaten har vært med på å trekke handelen ut igjen. Slik at vi får tilbake hele byen som et handleområde. Den har trukket og styrket handelen i sentrum utvilsomt, sier Karl Jan Søyland.» (Høyland 2013) Det skal nevnes at denne gaten i Stavanger har fått spesielt sterke farger, og at vi ikke etterspør like kraftig fargebruk i vårt sentrum i Moss. Men vi mener at det er et godt eksempel på hva fargesetting av næringsbygg kan gjøre for handelsstanden og hvordan det kan bidra til økt antall besøkende i sentrum. Hentet fra Yelp.no 6

8 OPPRETTE DIALOG Vi brenner virkelig for sentrumet av Nye Moss! Vårt ønske er det samme som deres, at det skal oppleves varmt, grønt og mangfoldig, gjennom alle årstider! Et grep vi kan gjøre er å tenke helhetlig i fargevalg, og maling er både et enkelt og kostnadseffektivt verktøy. Vi er flere som er engasjerte, og vi bistår gjerne med rådgivning og gjennomføring. Vi håper å kunne opprette en dialog om dette viktige temaet med dere for å kunne gi Moss en sterkere identitet og gjenkjennelsesfaktor. Dette kan sette Moss på kartet som en skikkelig fin fargesatt by, der folk og handelsstand stortrives og blomstrer, og vi ser frem til å høre fra dere! Alt godt fra, Ida Charlotte Svenungsson, fargeekspert Fargerike Jeløy Anette Bragvin Andresen, blomsterdekoratør og butikkmedarbeider i Moss sentrum KILDEHENVISNING - Nye Moss kommune. (2019). Kommuneplan for Nye Moss Høyland, H. (25.des.2013) Historien om fargegata.nrk.no. - Thurmann- Moe, D. (2017) Farger til folket. Oslo: Cappelen Damm - L orange, M. ( ) På leting etter historisk fargekultur. Ifi.no 7