Et sammendrag av. onkel Lamberts geografioppgave fra Nesna Lærerskole. Geografioppgave. Evenes kommune. m/hovedvekt på Bogen

Transkript

1 Et sammendrag av onkel Lamberts geografioppgave fra Nesna Lærerskole Geografioppgave Evenes kommune m/hovedvekt på Bogen 1

2 Innholdsliste Side En titt tilbake i tiden.. 4 Tegnet kart over Evenes kommune Oversikt over Evenes kommune: Beliggenhet. 5 Folk. 5 Bergarter. 5 Jordsmonn... 6 Skogslag.. 6 Villdyr. 7 Fugler.. 7 Været... 8 Samferdsel..10 Næringsliv (antall sysselsatte) 11 Jordbruk..12 Naturen i Bogen-område.14 Verksted og industri, i Bogen spesielt.16 Flyplass 20 Telefon.20 Kraftforsyning..20 Handel i Bogen.20 2

3 3

4 En titt tilbake i tiden Evenes herred omfattet før i tiden hele Ofoten, først i 1925 ble Ballangen skilt ut som egen kommune, og fra 1963 som eget sogn. Evenes og storebror Ankenes er fremdeles et sogn og heter Ofoten sogn med sognepresten på Evenes, og Ankenes som res. Kap. Steinalderen En del funn fra Evenes: På Tårstad er funnet en skiferkniv, et fiskesøkk, en skiferpel fra Utheim i Evenes. På Liland er funnet: 1. et skiferspyd fra yngre steinalder 1 grønnstenhakke fra Finland 3 eneggede skiferkniver Disse lå nær hverandre i sumpig jord. Beinblandet spiss eller kniv av skifer 5 tilhogne skiferstykker På Skavli i Evenes er funnet 1 grønnstenøks. På Elvemo i Bogen er funnet en fint tilhogget pilespiss av flint. I Lenvik er funnet en grønnstenøks. Jernalderen og middelalderen Fra år e. Kr. Har vi et gravfunn på sverd og øks på Mersvingen. En gravhaug er funnet på Liland. Tre på Nes og en på Stunes. Det ser ut til at enkelte stormenn og høvdinger har bodd på Liland og Tårstad, som må være de eldste bebodde steder i Evenes. Fra Middelalderen er det blitt gjort bare et funn, og det er to jernøkser, funnet i Lenvik. 4

5 Oversikt over Evenes kommune i Nordland Beliggenhet Evenes kommune ligger på nordsida av Ofotfjorden i Nordland fylke. Kommunen grenser til Skånland kommune i Troms fylke. Mot vest grenser kommunen til Tjeldsund kommune og mot syd og øst til Ofotfjorden og Ankenes kommune. Evenes strekker seg fra Forra, som er den største tangen i Bogen-bukta, og mot Ramnesodden i Tjeldsund. Fra Bogen går et dalføre opp mot Niingen-fjella og like nord for disse, mot Troms og mot Skånland. Evenes kommune har et fl. Innhold på 246,03km2. Herav 241,55km2. Herav 241,55 km2 fastland og 4,48 km2 øyer. Total lengde på kommunen er 24 km, med ei strandlinje på 53km. Bogen-bukta er ca. 8 km lang med størst bredde 12 km. Folk Folketallet i Evenes var pr. 31/ Det har vært ynkende de senere år grunnet skiftende arbeidsplasser. Men nu synes det imidlertid å ha stabilisert seg noe. Mesteparten av bosettingen finner en langs fjorden, mens Lenvikmark, Botnmark og Evenesmark er innlandsbygder. Ca. 60 % av folkemengden bor i mer eller mindre tettbebyggelse, med fra 100 til 560 mennesker i grenda. Størst av disse tettbebyggelsene er Bogen med ca. 560 bosatte. Bergarter Nesten hele jordbotn i Evenes består av glimmerskifer, men det er også store mengder med kalkstein. Glimmerskifer som hører til de sedimentære bergarte, gir god dyrkningsjord. Kalkstein som engang har vært skjellsand og siden er blitt omkrystallisert finnes særlig ute i Evenes. Mellom disse lagene av glimmerskifer og kalkstein finnes det enkelte lag jernmalm, til dels store mengder. Lagene som inneholder jernmalm er av høy kvalitet, høy prosent, men i så tynne lag og med så mye glimmerskifer i mellom at den er lite drivverdig. 5

6 Innerst i Bogen i Bergvikfjellet fant man drivverdige forekomster av jernmalm like før århundreskiftet. Og et svensk A/B A/B Ofoten Malmfælters drift, ervervet retten til disse forekomstene. De solgte retten til et engelsk selskap, som drev i noen år. Igjen var det svensk kapital til 1. verdenskrig, og så var det slutt en tid. Fra 1929 og to år framover drev et Oslofirma L. Andersen Aars med tyske og arbeideraksjer gruvene. Og fra 1936 A/S Sydvaranger til siste krig brøt ut. På Lakså finnes kalkstein eller kalkglimmerskifer i et belte fra nordøst. I denne forekommer uregelmessig kopperkis og magnetkis fulgt av strålstein og litt kvarts, der er også litt sinkblanding og litt blyglans. Det har vært forsøk på å utvinne kopperkis, svovelkis og magnetkis under navnet Lilands kobberverk, men det har bare ført til tap, og resultatene har heller vært dårlig. Jordsmonnet Evenes er moldholdig sandjord, men steder ved Liland forekommer det leire. Rødmold forekommer på gårdene som ligger høgt til fjells. Noen steder blir jordsmonnet som er myr nyttet til torvmyr (brensel). Ikke så rent liten del av disse myrene er moltemyrer, og da særlig i Lenvikmark og på Lavangseidet. Skogslagene en finner i kommunen er furu, bjørk, osp og rogn, hegg selje, vidje og nu ganske store arealer plantet gran. Det blir årlig hogd ca. 700 favner bjørk, og størsteparten av denne skogen ligger nord for Tårstad. Her og i indre Bogen er målt bjørk på ca. 20 m. I Evenes er det ca da produktiv Skog, og ca da uproduktiv skog. Fra var det plantet ut ca stk. gran, og fra var det satt ut 1,8 mill. planter. En regner nå med ca da plantefelt. Bygningstømmer må kommunen kjøpe inn, men det er noen som allerede har fått hugge av egen skog (planteskog). Vekstvilkåra må sies å være gode i Evenes. Særlig i indre Bogen. Her har man kunnet måle årsskudd på gran og furu på opptil 60 cm, og hegg og vidje på over 1 m. Her er og prøvet med epletrær. Frøene som ble plantet av sydfrukter for over 20 år siden har gitt fine epler. I hager dyrkes foruten prydbusker, rips, solbær og stikkelsbær. 6

7 I det hele tatt er det en rik flora i indre Evenes, og man har funnet blant annet den skjeldne planten Maria gullsko. Villdyr Reven er det mest dominerende og må nok ta skylda for den lille harebestanden. At ekorn bestanden tiltar kan skyldes de voksende barskogfelter. Oteren er kjent i Evenes og mår har man også truffet på. Elgstammen er på ca. 30 dyr, og enkelte mener at man må få jakttillatelse på elgen før den tar overhånd. Tamreinflokkene er i et antall av ca Blant disse og i saueflokkene har jerv og gaupe år om anna gjort stor skade. For ca. 100 år siden var det vanlig med bjørn i Evenes. Fugler Av standfugler har vi: tiur, orrfugl, rype, kråke, skjære, spurv, tamdue, hauk, ørn, ravn, fjellvåk, musvåk, kattugle, hubro. Av flyttfugler er stær, trost, flere arter linerle, gauk, svale med flere. En kan om sommeren se svaner, særlig på vannene i Tårstadmarka. Rugder, storspove, heilo er også sett. Av sjøfugler fins her mange arter: flere arter måke, ærfugl, and, tjeld, alker, skar, lomvi med flere. 7

8 Været De klimatiske tilhøva i Evenes er stort sett bra. Og sommeren har til dels høy temperatur. Det har vært målt 36` og helt vindstille i Bogen, særlig i juli og august. Vinteren kan enkelte ganger være hard med store snømengder. For eksempel i 1940, 1953 og 1965, da snømengda var over det normale. I 1965 var det målt 180 cm i skogen. Men når våren kommer, tiner snøen med stor hast og i Niingenfjella kan det gå snøskred uavbrutt, nesten opptil flere dager. Denne hurtige snøsmeltingen skyldes for en del at sola skinner mot de høge fjella som reflekterer varmen ned til lavlandet. 8

9 9

10 Samferdsel Samferdselsmulighetene i Evenes er meget gode, idet riksvei 795, som bøyer av fra stamveg 50 i Bjerkvik, går videre gjennom Evenes til Harstad. Denne riksvei har ei stor trafikktetthet, da den er eneste ruteforbindelse mellom Harstad, Hinnøya og Narvik med innland. Riksveg 795 er karakterisert som heller dårlig for så stor trafikk, men det er nu satt opp store utbedringsplaner, særlig i forbindelse med flyplassutbyggingen på Evenes. Gjennom Bogen har man allerede stukket ut ny veg, og lenger inn mot Narvik er man i full gang med forbedringer. Fra Holmevann går riksveg (796) mot Grovfjord i Skånland. Ved Lenvik er det god fylkesveg til Forra og Brenna på sørsiden av Forratangen. Fra Bogen går god kommunal veg i nordlig retning mot Niingen kraftstasjon (ca. 2 km). Fra Stordalen går det fylkesveg om Liland til Evenes (og Tårstad) og videre mot riksvei 795, 14 km (+ 5km). Fra Stunes går kommunal veg på vestsiden av Langvan til riksvei 795 ved Breistrand. Fra Evenesmark går god vei til Kvitfors kirke og videre til Kjønna og Bø i Skånland ca. 2 km. Fra denne veg går videre kommunal veg over Svartvann v/dalhaug og Boltås i Skånland, 3 km. Bussruter: Evenes har to ganger daglig rutebuss forbindelse hver veg Narvik-Harstad og hver dag rutebil tur/retur Narvik-Ramsund. Dessuten kjører en kombinert rute Tårstad-Narvik daglig. Båtruter: Tårtad, Liland og Bogen har daglig rutebåtforbindelse, og flere kystgodsruter anløper disse steder. Lenvik, Botn og Forra har dessuten anløp av lokalbåter fra Narvik. Biler: Det er 7 drosjebevilgninger i Evenes, hertil kommer skolebussene til Sentralskolen på Liland. Av privatbiler finnes det over

11 Næringsliv Antall sysselsatte i hver næringsgrein i Evenes kommune pr. 30/4-1965: i jordbruket (siste opptatt statistikk 31/8-64) personer i fiskeri (mantallsførte) i industri. 53 handel og kontor 25 samferdsel og transport.. 14 sjøfolk fra Evenes, (innenriks og utenriks) ca. 100 Enn videre har en pr. 30/ ansatte i nevnte yrkesgrupper: Finansinstitusjon. 5 personer Off. administrasjon. 11 Privat bygg. Virksomhet 11 Kommunal, fylkeskom. og statlig anleggsvirksomhet.. 51 Undervisning.. 20 Helse o veterinærvesen... 3 Lønnet husarbeide.. 18 Vask og rengjøring. 11 Kraftforsyning 12 Til sammen personer 11

12 Jordbruk Etter jordbrukstellingen i Evenes i 1959 rår bygda over disse arealer: Dyrka jord da Naturlig eng og beite og slott da Til dette dyrkningsarealet kommer : Fulldyrka da Overflatedyrka. 263 da Pr 31/ er det i Evenes kommune sammenlagt oppdyrka da Til dyrkingsarealer: Fulldyrking da Overflatedyrking da I alt da Av dette dyrkingsarealet: Produktiv skog da Kikka til drift med 4-hjuls traktor etter oppdyrking da Det meste som blir dyrka er krøtterfor, poteter og grønnsaker. Det dyrkes ikke lenger noen kornsort av betydning i Evenes. Tallet på bruk etter størrelsen: 5-10 da 17 bruk da da da da da da 3 Tilsammen. 308 bruk pr

13 Pr. ½ 1963 var det: 19 bruk med bare sauehold, middeltall pr bruk: 10,4 dyr 27 bruk med bare storfehold, middeltall pr bruk: 3,9 kyr + 2 ungdyr 183 bruk med storfe og sauehold, middeltall pr bruk: 4,2 kyr, 2,5 ungdyr, 5,3 sau Til sammen 229 bruk med husdyrhold Buskapen fordeler seg slik pr ½ 1963: Hester.. 62 Avlsauer 1174 Kyr Geiter. 15 Ungdyr 515 Høns Maskinparken i Evenes kommune må sies å være forholdsvis stor. Den er nu nådd opp i 115 traktorer, mange med godt utstyr, dertil 2 grøftemaskiner og 1 buldoser. Yrkestilhøve, alder, fagutdanning m.m Mannlige brukarar etter yrkestilhøve: Einaste yrke.. 86 Etter alder: Under 40 år Hovedyrke år 151 Attåtyrke år og over. 81 Kvinnelige brukare Med landbruksfagskole: 28 Med husmorskole: 29 De fleste bruk er med fjøskontroll. 13

14 Naturen i Bogen-området Det høgste fjellet i kommunen er Lilletind 1137 m. Det ligger øst for Laksådalens` øvre del og nord for Stortind 788 m. Fra Lilletind er det god utsikt til alle kanter, og nord for denne tind er det en liten isbre. Øst for Lilletind har vi Niingene, med Stor-Niingen som den høgste topp 1074 m. Lille-Niingen 768 m. Under og mellom disse tindene ligger en meget dyp botn med et lite vatn Rogndalsvatn 132 m.o.h. Nedenfor ligger Strandvatn 4 m.o.h. og har utløp innerst i Bogen. Bogen går i nordlig retning inn fra Ofotfjorden og på venstre side ligger Skogøy med høyeste punkt 133m. og flatemål på 4,11 km2. Rundt Skogøy ligger noen mindre øyer: Ungsmaløya 0,20 km2 og Bårøya 0,15 km2. Syd for Strandvannet har vi Bergvikfjella 339 m og mot øst Sauen 519 m og Butind som går til Troms` grense 799 m. Vassdrag: Niingenvassdraget har sitt utløp i høyfjellet i Skånland kommune i Troms. Niingenvannet danner basseng for Niingen kraftverk. Vannet ligger 616 m.o.h.. Vassdraget er ca. 13 km langt. 14

15 15

16 Verksted og Industri i Bogen spesielt Industrien i Evenes har i dette århundre vært svært variabel. Det har syntes som om ingenting har lyktes, eller vil slå rot. Bergverksdriften har flere ganger skiftet eier, og med lange dødperioder mellom. Så planla tyskerne et ganske stort skipsverft med tørrdokk og flytedokk. Flytedokken var på plass og i bruk, og tørrdokken nærmest ferdig da krigen sluttet. Så ble flytedokken solgt til Moss verft og dokk uten at det lyktes kommunen å skaffe kapital til å beholde den. (Egen tilføyelse: Dokken var antakelig verd 100 mill. på den tiden.) Tørrdokken ble solgt til Kristiania Spigerverk. Det liktes likevel et selskap med ing. Artur Arntzen i spissen å få kjøpe Maskinverkstedet og støperiet. Dette ble siden Bogen Verft A/S. Men så i 1962 begynte dette selskap å flytte mer og mer til Narvik, og det lyktes kommunen å stoppe en del av denne flyttingen. Det ble dannet et selskap som overtok støperiet og dannet Sentralstøperiet for Nord-Norge. Sentralstøperiet for Nord-Norge leverer alt av støpeartikler for andre forbrukere i Nord-Norge. Avtakere er bl.a. L.K.A.B, Narvik, A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana, Kårbøs Mekaniske Verksted, Harstad, Brødrene 16

17 Lambertsen Mekaniske Verksted, Bogen m.fl. Bedriften beskjeftiger 8 mann. De skal nå utvide og har kjøpt stor elektro ovn. Maskinverkstedet etter Bogen Verft ble overtatt og kjøpt av Br. Lambertsen Mek. Verksted. Denne bedriften en fortsettelse av ei smie og blikkenslagerbedrift Anton Lambertsen drev fra Da den til å begynne med var stort sett alene i Ofoten med blikkenslagerverksted, var den nokså engasjert i Narvik under anleggsperioden. Senere har den hatt leveranser for det meste bare innenfor kommunen. Fra 1947 overtok tre av sønnene og kjøpte inn en del verktøy. De utvidet verkstedet til å omfatte alt mekanisk reparasjonsarbeide. Særlig ble det mye rep. arbeide for Statens Vegvesen av redskaper, brøytemateriell m.m. Takrenner og sanitæranlegg til de mange nye bygg som etter hvert reises i Bogen og omegn. Fra 1/ ble det oppnådd enighet med tidligere Bogen Verft A/S, Statens Utbyggingsfond og Br. Lambertsen om overtakelse av maskinverkstedet til Bogen Verft A/S. Dette verkstedet har et flatemål på 1100km2, og må sies å være et av de største verksteder i Nord-Norge hva maskinelt utstyr angår. Maskiner og verksteder er og for en stor del nyeste typer. Verkstedet er stort nok til 30 mann, men 17

18 foreløpig er det bare 15 ansatte. Bedriften har vært i stadig utvikling. Det som produseres her er: hydrauliske dekksmaskiner, hydrauliske heisekraner, veiskraper og høvler, siloer og knuseanlegg for S.S.V. Hertil stort sett all slags redskaper. For et år siden ble det sjøsatt en båt fra dette verkstedet. Den var beregnet til sandtransport i indre Ofoten. Det har vært leveranser til Jernverket av mindre jern og stålvarer. Dessuten har den ene av brødrene konstruert en kaikran som er blitt godt mottatt. Den egner seg godt for silde- og fiskefabrikker og kan også brukes på skip. Føreren sitter i lukket kabin 4 m over bakken. Ofoten plastmatteindustri, Bogen, er nå opphørt. Bedriften produserte matter og løpere, lamper og lampeskjermer av plast. Den eides av Åge Skog og drev mest som hjemmeindustr. Den pågikk i ca. 10 år. Entreprenørforretning Abrahamsen & Sønn utfører byggearbeid i mur, tre og jernbetong. Tegninger og beregninger på forlangende. A/S Nord-Norsk treindustr Ligger like overfor kaia i Bogen. Den er dannet av tidligere arbeidere på samme bedrift, etter at den tidligere Mathisen Trevarefabrikk gikk konkurs. Trevarefabrkken beskeftiger 7 mann og produserer dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger etc. I løpet av ble det satt opp to ferdighus. nag Surstoffabrikk i Bogen i Ofoten ligger like ovenfor trevarefabrikken. 18

19 Tyskerne hadde marinehavn i Bogen og bygde surstoffabrikk. Den brant ned straks etter krigen og A/S Gasaccumulator, Oslo bygde den opp igjen i Anlegget ble utvidet 1949 og leverte da 40 m3 surstoff pr time. Surstoffet tas fra luften og prinsippet med å lage surstoff er å skille kvelstoffet fra surstoffet. Det gjøres ved nedkjøling til-180 C. Fabrikken leverer surstoff til hele Nord-Norge, nord for Vestfjorden, unntatt Kirkenes som har ny fabrikk i samme selskap. Surstoffet leveres til depot i Narvik, Harstad, Vesterålen og Tromsø. Derfra går det til industrien hvor det brukes til sveising og skjæring, helst ved båtverft (bygging av båter). Mye går til sykehus, til luftforsvaret og til Svalbard 150 surstoffbeholdere a` 6 m3 fylles pr døgn. Fabrikken har 3 arbeidsskift og 7 ansatte. A/S Forra Slip ledes av Mangor Rasmussen. Det hele ble startet i 1920 av faren, Nils Rasmussen, med bygging av småbåter. Nå bygges båter opp til 120 fot. De reparerer og pusser opp lokalbåtene (vårpuss). Det er et av de få verft som benytter laminert materiell i spant og bjelker. Sesongvis har de ansatte. 19

20 Flyplass På Evenesmyrene skal det bygges storflyplass til 22 mill kr. Dersom Nato kommer med blir den større og skal da koste 120 mill. kr. Etter planen skal 1. fly lande engang i Telefon I kommunen har Bogen og Liland egen telefonstasjon. Kraftforsyning Tettbebyggelsen Bogen har hatt elektrisk kraft siden 1917, fra en liten kraftstasjon i Vassbotn i indre Bogen. Denne kraftstasjonen var bygget vesentlig for å skaffe kraft til jernmalmgrubene i Bogen. Den var påbegynt i 1911 og ferdig i I 1950 tok så Niingen A/S fatt, og med hjelp fra staten fikk man så utbygget Niingen 100 %. Det tok fire år å reise kraftverket, som har kapasitet på 12 kwh. Inntil 1961 var den i samkjøring med Vågsfjord, Lofoten og Vesterålen, samt Ofotens kraftselskaper. Men siden er det blitt samkjøring med Innseth-falla, og stasjonen er således i samkjøring med største delen av nordre Nordland og Troms og Finnmark fylker. Produksjonen kan økes til kwh. Dessverre krevde utbyggingen fem menneskeliv, idet et stort snøras tok ei arbeidsbrakke oppe på Niingen-fjellet i Ei hending som sent eller aldri vil glemmes. Handel Bogen Samvirkelag Ble startet 1937 som et innkjøpslag, men fra 1945 med status som Samvirkelag. Etter å ha gått konkurs, ble det i mai 1961 slått sammen med Evenes samvirkelag, som filial under Liland. A.s. Michaelsen & sønn Bogen i Ofoten ble etablert Telegr. adr.: Michaelsen Rikstlf Kolonial manufaktur -skotøy- kjøkkenutstyr bygningsartikler malervarer sportsartikler - Grudes konfeksjon, aut. radioforhandler, lager av sprengstoff, D.S. (dvs. ekspedisjon ved båtanløp eller dampskipsekspedisjon), og bussekspedisjon. Norden assuranse. 20

21 Firmaet er et av de mest moderne i kommunen med selvbetjening. Det beskjeftiger 7 pers. Omkostningen er på ca. kr og fonds er Forretningen drives nu av Trygve og Svein Michaelsen. L. J. Hansen, handelsforretning, Bogen Ble startet 1923 av lilli og John Hansen. Forretningen ble overtatt av sønnen, som sluttet med handelen og i stedet startet hønseri for ca. 3-4 år siden. Han driver helt moderne med ca høns. Eggene leveres til Narvik. Han har ikke leid arbeidshjelp. Arne Strøm, handelsforretning Ble flyttet fra Botn til Bogen da Birger Hansen sluttet. Strøm kjøpte Bogen gamle skole, som nå er modernisert. Han har også postekspedisjonen som er i samme bygg. Lokalene etter Hansens forretning har militæret overtatt. 21