februar 2010 nr. 1 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Medvind for norsk vindkraftindustri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.voltmag.no februar 2010 nr. 1 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Medvind for norsk vindkraftindustri"

Transkript

1 februar 2010 nr. 1 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Medvind for norsk vindkraftindustri Les også: Miljøvennlig satsning på SF6-frie brytere, Mer stabil strømforsyning i Nord- Norge, Første kommersielle elektriske varebil får EU-godkjenning, Bølgekraften nærmer seg, Oppbevaring av elektrisitet, Elkraftdagene 2010

2 Postboks Fredrikstad Telefon: Telefaks: Glassisolatorer fra NTP AS, mer enn 45 års driftserfaring i Norge «BEKREFTET PÅLITELIGHET»

3 Medvind for vindkraft Vi har valgt å fokusere på alternative former for energiproduksjon og denne utgaven tar for seg havvindparken på hele 9 GWh på Doggerbank som nylig ble gitt til konsortiet Forewind. Norske bedrifter har stor kompetanse og bør kjenne sin besøkelsestid, sier vindkraftdirektør Haakon Alfstad i Statkraft. Britiske myndigheter kunngjorde nylig at Statoil og Statkraft har fått rettighetene til å utvikle havvindparker på Doggerbank. Det kan gi medvind også for andre deler av norsk vindkraftindustri. Lisensen ble gitt til konsortiet Forewind, som foruten de to norske selskapene består av det tyske energiselskapet RWE og Scottish and Southern Energy. Sammen skal de utvikle et felt på hele 9 GWh på Doggerbank. Doggerbank er en del av kysten utenfor Storbritannia med noe dypere vann enn vi så i runde 1 og 2. Ikke skremmende dypt, det meste av sonen har havdyp under 50 meter. Men hvis vi kommer så langt at vi fatter en investeringsbeslutning og skal bygge dette, vil det blant annet by på utfordringer i forhold til fundamenteringen. Vi må satse på andre løsninger enn de enkle monopælene som benyttes i dag. Teknologisk er ikke dette uoverkommelig, med den gode kompetansen vi har fra olje- og gassindustrien. Men det blir en utfordring med tanke på å finne og utvikle kostnadseffektive løsninger fortsetter Alfstad. For oss som er energiselskaper i denne bransjen, ville det være veldig gledelig om norsk industri ser sin besøkelsestid, både når det gjelder teknologiutvikling og i konkurranse om ulike kontrakter i havvindparken. Vi har god kompetanse i Norge, med alt fra fundamentering til ulike logistikkoperasjoner med fartøy og har sett i tidligere prosjekter at norske bedrifter også hevder seg i konkurransen om undersjøisk kabling, sier Alfstad. Da Moeller endret navn til Eaton Electric AS 1. oktober i fjor, forsvant det velkjente grønne buemerket med klokke og M. Men nå tenker den gode, gamle elektroleverandøren grønt i en annen sammenheng, og utvider satsningsområdet. Med Eaton Holec inkorporert, satses det blant annet på SF6-frie brytere og miljøvennlig teknologi for elektriske systemer innen strømdistribusjon. Vi har ikke jobbet mot høyspentsektoren og E-verk før, og føler oss litt frem. Men miljøaspektet er helt klart viktig. Vi er opptatt av å ta ansvarlige valg for energidistribusjon og bruker et konsept vi kaller Grønne koblinger, sier administrerende direktør Hans-Ketil Andresen i Eaton Electric AS. Neste utgave skal vi vie til PTK Produksjonsteknisk konferanse på Gardermoen og Smart Metering Scandinavia Ny årets erfaring med rekordforbruk av strøm, viser at energiproduksjon og forbruk er et brennaktuelt tema i et iskaldt Norge. Det demonstrerer også landets behov for økt overføringskapasitet mellom innenlandsregioner og våre naboland, er noe av det vi kan høre mer om under PTK i år. Den nordiske regionen er en av de første til å adoptere smartmetering og leder nå an veien i det som ser ut til å bli uunngåelig i hele EU og utenfor. Det er forventet at det innen år 2014 vil være oppnådd en nesten full utrulling av smartmeter i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Konferansen arrangeres i København og Volt vil i neste utgave fokusere på dette Tor Bergersen s.4-5 Medvind for norsk vindkraftindustri s.6-7 Viktig å følge teknologisporet s Første kommersielle elektriske varebil får EU-godkjenning s.8 Nyskapningspris til lokal gründer s Miljøvennlig satsning på SF6-frie brytere s.16 Smart Metering Scandinavia 2010 s.16 Skal ansette 100 ingeniører i januar s Komplett vindkart over Norge s.20 Ny kraft i Matrevassdraget s.22 Skal bygge Embetsfoss IV s Lærer opp driftspersonell på Grønland s Ønsker mer vannkraft s.28 Tar steget ut med GRP-rør s Velger IT-anlegg med full redundans s.32 Skal erstatte dagens oljekjeler med miljøvennlig energi s Bølgekraften nærmer seg s.36 Oppbevaring av elektrisitet s.37 Fokus på energieffektivitet og innovasjon s.38 Elkraftdagene 2010 s Nye produkter s Nytt om navn Nr. 1, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: Telefon: Journalist Terje Høiland Epost: Mobiltelefon: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: Forside: Vindkraftdirektør Haakon Alfstad i Statkraft. Neste utgave Uke 10, 2010 Annonsematr. til V2-10 Matr. frist 22. februar Tema: Smart Metering konferense i København, PTK-Gardermoen. Annonsematriell: Epost: Grafisk formgiving Powerhelp Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

4 Doggerbank-prosjekt til Statoil og Statkraft Medvind for norsk vin Britiske myndigheter kunngjorde nylig at Statoil og Statkraft har fått rettighetene til å utvikle havvindparker på Doggerbank. Det kan gi medvind også for andre deler av norsk vindkraftindustri. Norske bedrifter har stor kompetanse og bør kjenne sin besøkelsestid, sier vindkraftdirektør Haakon Alfstad i Statkraft. Lisensen ble gitt til konsortiet Forewind, som foruten de to norske selskapene består av det tyske energiselskapet RWE og Scottish and Southern Energy. Sammen skal de utvikle et felt på hele 9 GW på Doggerbank. Sterke partnere Vi er fire sterke partnere med komplementær kompetanse og kunnskap som har gode muligheter til å utvikle denne sonen fram mot konsesjon og skape en kjernevirksomhet innen offshore vindkraft. Men det er mange utfordringer, blant annet i forhold til teknologiutvikling og kostnadseffektivitet, sier direktør Alfstad. Doggerbank er den største sonen som er tildelt i den tredje lisensrunden for utbygging av havvindparker i Storbritannia. Som lisensinnehaver vil Forewind nå igangsette undersøkelser og planlegging som kreves for godkjenningsprosessen. Doggerbank er en stor sone, og eventuell utbygging må skje stegvis gjennom flere prosjekter. Konsortiet er forpliktet til å innhente alle nødvendige godkjenninger for utvikling og utbygging av Doggerbank, frem til prosjektene mottar konsesjon. Selskapene går i første omgang inn med 350 millioner kroner hver, og hvert selskap vil eventuelt ta en investeringsbeslutning når den tid kommer. De første investeringsbeslutningene er forventet å komme i GW på Doggerbank Forewind har gjennom avtalen et mål om å utvikle 9 GW på Doggerbank, mens det øvre potensialet er beregnet til rundt 13 GW, noe som kan dekke rundt 10 prosent av det totale strømbehovet i Storbritannia. Doggerbank ligger i Nordsjøen, mellom 125 og 195 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire, og dekker et område på rundt 8660 kvadratkilometer. Yttergrensen av området følger den britiske kontinentalsokkelen slik den er definert av det britiske sjøkartverket. Vanndybden varierer mellom 18 og 63 meter. Doggerbank er en del av kysten utenfor Storbritannia med noe dypere vann enn vi så i runde 1 og 2. Ikke skremmende dypt, det meste av sonen har havdyp under 50 meter. Men hvis vi kommer så langt at vi fatter en Dogger Bank Zone Newcastle Middlesbrough Grimsby Sheringham Shoal Norske bedrifter har stor kompetanse og bør kjenne sin besøkelsestid, sier vindkraftdirektør Haakon Alfstad i Sta Whitby Scarborough Bridlington Beverley N Dogger Bank Modified Round 3 Zone Deeper than 50 m London Shallower than 50 m Offshore International Boundaries investeringsbeslutning og skal bygge dette, vil det blant annet by på utfordringer i forhold til fundamenteringen. Vi må satse på andre løsninger enn de enkle monopælene som benyttes i dag. Teknologisk er ikke dette uoverkommelig, med den gode kompetansen vi har fra olje- og gassindustrien. Men det blir en utfordring med tanke på å finne og utvikle kostnadseffektive løsninger, sier direktør Alfstad. God kompetanse i Norge For oss som er energiselskaper i denne bransjen, ville det være veldig gledelig om norsk industri ser sin besøkelsestid, både når det gjelder teknologiutvikling og i konkurranse om ulike kontrakter i havvindparken. Vi har god kompetanse i Norge, med alt fra fundamentering til ulike logistikkoperasjoner med fartøy og har sett i tidligere prosjekter at norske bedrifter 4 Volt

5 dkraftindustri tkraft. også hevder seg i konkurransen om undersjøisk kabling, sier Alfstad. Han viser til den 315 MW store havvindparken Sheringham Shoal noe sør for Doggerbank, som Statoil og Statkraft også er involvert i, der Nexans Norway har fått infieldkontrakten med all subseakabling mellom vindturbinene og koblingsstasjonen. Det utgjør en betydelig leveranse til offshore vind og viser at det er fullt mulig for norsk industri å hevde seg på dette feltet, konstaterer Alfstad. Vindkraftutbyggingen i britisk farvann er verdens største havvindsatsning. Erfaringene derfra kan føre til medvind for Statkraft spesielt og norsk vindkraftindustri generelt, understreker direktøren. Skreddersydde løsninger Den norske kysten er jo veldig ulik den vi finner utenfor Storbritannia og Kontinentet. Store havdyp gjør at det er mest aktuelt å satse på flytende havvindmøller basert på Statoils Hywind-pilot i fremtiden. Men vi kan ikke utelukke faste installasjoner i grunnere farvann langt fra land, eksempelvis i retning Ekkofisk. Uansett legger den nye havenergiloven til rette for å utnytte vind og annen type havenergi innenfor norsk grense. Og hvis det går slik vi ønsker, kan erfaringene fra Doggerbank-prosjektet føre til at vi utvikler en kompetanse til å produsere store volumer med skreddersydde løsninger innen offshore vind for å få ned kostnadene. En kompetanse vi kan ta med både til Norge og andre markeder, i tråd med Statkrafts strategi om videre satsning på fornybar energi, sier Alfstad. 5

6 Norges rolle i en klimavennlig fremtid Viktig å følge teknologispore Vi bør følge teknologisporet i klimaspørsmålet. Det er blant viktige signaler i forbindelse med Norges rolle i en klimavennlig energifremtid. Konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft ser for seg Norge som fremtidens teknologilokomotiv for nye fornybare energikilder og har bidratt til et forslag om norsk initiativ for teknologioverføring som en del av FNs klimakonvensjon. Norge må ta ledelsen for å sikre best mulig klimateknologi i utviklingslandene. Det mener WWF, LO, Statkraft og Norfund, som står bak initiativet. Det nye forslaget beskriver en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilrettelegger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland. Oppskriften går ut på å styrke utviklingslandenes institusjoner, kompetanse og kapasitet slik at de raskt kan ta i bruk nye teknologier. Samtidig mener initiativtakerne at industrilandene må love finansiell støtte for å imøtekomme utviklingslandenes forventninger, og raskt utløse private investeringer i fornybar energiproduksjon i stor skala. Forslaget kan innebære norske investeringer i milliardklassen. Norsk kompetanse Det nye klimainitiativet handler om å gjøre det lettere for bedrifter å investere i fornybar energi i utviklingsland. Vi tror et slikt initiativ vil være bra for å få til reduksjon i klimagassutslipp på lang sikt og bra for forhandlingene på kort sikt. I tillegg videreutvikler vi norsk kompetanse innen fornybar energi, sier Mikkelsen. Da konsernsjefen nylig deltok på et seminar i regi av Norsk Industri og WWF på Håndverkeren i Oslo, sa han blant annet følgende om Norges utgangspunkt for å kunne bli fremtidens teknologilokomotiv: Vi har naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind- og havenergiressurser og industrielle og kunnskapsmessige fortrinn i form av vannkraftkompetanse Satsning ute gir vekst hjemme og bidrar til styrke kraftklyngen i Norge, og Statkraft har etablert selskapet SN Power sammen med norske partnere og utvikler vannkraft i Asia, Sør-Amerika og Afrika sier, konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft. 6 Volt Norges rolle i klimavennlig fremtid ble diskutert i paneldebatt på seminaret: f.v. Bård Mikkelsen (konsernsjef Sta og fungerende kraftmarked, verdensledende kompetanse innen maritim-/offshorenæringene og prosessindustrien og sterk kompetanse på materialer og solcelleteknologi. Institusjonelle og kulturelle fortrinn innen norske teknologimiljøer gir seg utslag i: Sterke forsknings- og utdanningsmiljøer, høy spisskompetanse innen energi, godt samarbeid mellom FoU-miljøer og næringslivet og sterk eksportorientert forretningskultur som resultat av lite hjemmemarked. Mikkelsen pekte på at Statkraft vokser internasjonalt og er en døråpner for norsk kraftkompetanse i internasjonale markeder med behov for fornybar energi. Satsning ute gir vekst hjemme og bidrar til styrke kraftklyngen i Norge, sa han og nevnte at Statkraft har etablert selskapet SN Power sammen med norske partnere og utvikler vannkraft i Asia, Sør-Amerika og Afrika, prosjekter som vil gi strøm til 11,5 millioner mennesker og spare tonn CO2 frem til Statkraft trekker også norsk leverandørindustri med seg i flere sammenhenger, blant annet når de sammen med StaoilHydro utnytter Storbritannias vindkraftpotensial og bygger 1,1 TWh årlig produksjon i Sheringham Shoal som kommer i drift i 2011.

7 t tkraft), Jan Bråten (sjeføkonom i Statnett), Erik Skjelbred (direktør for produksjon og miljø i EBL), Rasmus Hansson (generalsekretær i WWF) og Stein Lier-Hansen (adm. direktør i Norsk Industri). Offshore vindkraft Offshore vindkraft var forøvrig et eget tema på seminaret. Sintef-rapporten Vindkraft offshore og industrielle muligheter ble lagt fram og drøftet. Målet med den er å øke kunnskapen om markedspotensial og industrielle muligheter ved å bygge opp en næringsklynge for offshore vindkraft i Norge, gitt at dette blir et betydelig vekstområde internasjonalt. Sintefs resultater vil kunne danne grunnlag for å gi anbefalinger om hvilke virkemidler som kan støtte opp under oppbyggingen av en slik offshore vindklynge i Norge. Sintef har særlig tatt for seg norsk leverandørindustri, en stor og svært kompetanseintensiv del av industrien som bør ha gode forutsetninger for å omstille seg mot å løse de utfordringene offshore vindkraftteknologi står overfor. I tillegg kommer norsk maritim næring, som også er omfattende og på sine områder i verdensklasse, en gryende næring av nettopp vindkraftleverandører og ikke minst en større norsk elektroteknisk næringsklynge. Sintef konkluderer med at det uten tvil er svært godt fysisk potensial for vindkraftproduksjon her i landet. Imidlertid vil utbyggingstempo og omfang bestemmes av rammebetingelser myndighetene gir. Utbygging for eksport vil også kreve store investeringer i kraftnett. I tillegg til å se på markedspotensial og industrielle muligheter i Norge, drøfter Sintef-rapporten ulike aspekter ved myndighetsstyrte rammebetingelser for en slik fornybarsatsning. Det handler dermed både om støtte til forskning og om produksjonsstøtte som skal gi incentiv til å få opp kraftproduksjon i Norge. Politisk vilje Teknologisporet er det essensielle i utviklingen framover. Det er det eneste riktige. Klimateknologi fra Norge vil hjelpe Europa og resten av verden. Teknologien kan utvikle seg raskere enn man tror, men vi må ha politikerne med på laget. Vi ser nå bare starten på en stor satsing fra vår side. Det er uløste oppgaver og usikkerhet om politisk vilje knyttet til blant annet offshore vindkraft. Men vi vil ta dette alvorlig og finne ut akkurat hvor langt vi både kan og bør gå. Det handler både om å gripe de utfordringene klimaproblemene gir oss og å gi skyv til ytterligere industriell utvikling og styrket konkurranseevne, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri på seminaret. 7

8 Nyskapningspris til lokal gründer Jeg skal ta vare på gnisten! forsikret den lokale industriutvikleren Thor Olav Sperre, da han i desember ble tildelt Sam Eydes Nyskapingspris på Notodden. Sperre har gjennom de siste 15 år utmerket seg med å bygge fjernstyrte ubåter på Notodden. Nå er bedriften han leder i ferd med å etablere et industricluster på kvadratmeter med blant annet et basseng til utprøving av produktene. Virksomheten sysselsetter i dag 14 personer og gir oppdrag til flere lokale underleverandører. På Notodden Dette er en pris som henger høyt. Den skal tildeles en person som arbeider i Sam Eydes ånd. I det ligger å være modig, dyktig, kreativ og helst også litt gal, framholdt juryens leder Lise Wiik, som også er ordfører i Notodden kommune. Bak prisen står Sam Eydes Nyskapingsfond, som er etablert av Hydro og Notodden Utvikling AS. Fondet har som formål å bidra til kreativitet og nyskapende ideer, entreprenørskap og virksomheter på Notodden. Målsøm Med utgangspunkt i dykkermiljøet i Oslo har Sperre utviklet sin virksomhet til å bli ledende i verden når det gjelder mobilt utstyr til undervanns-undersøkelser. Sperre AS er i dag eneste produsent i Europa som skreddersyr undervannsfartøyer etter kundens ønsker. Sperres fartøyer har etter hvert funnet sine kunder i mange deler av verden og har hatt en rekke viktige oppdrag knyttet til oljeog gassinstallasjoner på havbunnen. Sperre AS har i senere år bygd opp et industrielt miljø med flere kompetansebedrifter innenfor samme fagfelt. Disse har utviklet et fellesskap som utnytter synergier i forhold til marked og produkter. Hydromuseet på Notodden Med framtidsrettede produkter og tanker om utvikling er Sperre en verdig mottaker av Sam Eydes Nyskapingspris, fastslår juryen. Juryleder og ordfører i Notodden kommune, Lise Wiik, kunne onsdag gi Sam Eydes Nyskapingspris til Thor Olav Sperre. (Foto: Trond Aasland) Både produktutviklingen og det å plassere denne type bedrift i innlandsbyen Notodden er uttrykk for dristighet, påpekte juryens leder under pristildelingen. I tråd med tradisjonen var utdelingen av Sam Eyde-prisen, som bærer navnet til en av Hydros grunnleggere og selskapets første generaldirektør, lagt til Hydromuseet på Notodden på Hydros fødselsdag 2. desember. Statnett positive til svenske prisområder Svenska Kraftnät tar nå sikte på å dele inn Sverige i prisområder (elspotområder). Det foreslås fire, med virkning fra juli Vi er svært positive til denne utviklingen, samtidig som det er viktig at de omfattende investeringsplanene i ny nettkapasitet som foreligger både i Sverige og Norge gjennomføres, sier konserndirektør Øivind Rue i Statnett. Inndelingen av Sverige i prisområder har stor betydning for den daglige systemdriften av det nordiske systemet ved at det blir en mer presis styring av flytforhold i nettet. De faktiske begrensningene i systemet synliggjøres gjennom handelsgrenser som hensyntas direkte i NordPools prisberegningmodell (elspot). Både elspot- og regulerkraftpriser vil bli mer i samsvar med de reelle nettbegrensningene og ressursallokeringen både på kort og lang sikt vil bli riktigere. Behovet for mothandel i driftsfasen vil reduseres sterkt. Det er Statnetts oppfatning at dette vil bidra til en forbedret driftssikkerhet generelt og frekvenskvalitet spesielt, sier Rue. Elspotpriser forventes som følge av prisområdeinndelingen å øke litt i Sør-Sverige og reduseres litt i Nord-Sverige. En viss parallell bevegelse kan også forventes i h.h.v. Sør- og Nord-Norge, men i enda mindre grad enn i Sverige. For utbyggingsprosjektene i kraftsystemet i Norge har den nye prisområdeinndelingen marginal eller ingen betydning. 8 Volt

9 Ringeriksveien 16, 3400 Lier Tlf , Fax Nytt distansevern for distribusjonsnett med småkraftverk. Reduserer spenningssprang Rask feilklarering ved kortslutning Selektivitet Kostnadseffektiv løsning Konflikten og utfordringen: Tilknytning av småkraftverk på distribusjonsnivå fører til utfordringer rundt spennings-kvalitet og endret strømfl yt i nettet. Potensielle spenningssprang øker med antall småkraftverk. Eier av distribusjonsnettet er lovpålagt å sørge for god spenningskvalitet og stabil strømforsyning. Småkrafteieren ønsker best mulig avkastning på sin investering ved å levere mest mulig strøm. Småkraftverk kan også ha en positiv innfl y- telse både på spenningsforhold og forsyningsstabilitet. Nytteverdien av fornybar energi er udiskutabel. Vern benyttes for å bedre forsyningssikkerhet/-kvalitet, samt å redusere skadeomfang på feilsted og derved bedre personsikkerhet. Felles målsetting Reduserte spenningsprang oppnås ved å opprettholde produksjon fra småkraftverk. Rask feilklarering er nødvendig for at småkraftverk på friske avganger ikke skal falle ut. Selektivitet ved strømfl yt i begge retninger hindrer uønskede utkoblinger. Løsning Distansevern på alle 11/22 kv avganger i transformatorstasjon. Jacobsen Elektro AS har utviklet et godt egnet, brukervennlig og rimelig distansevern til formålet.

10 Fra Moeller til Eaton Electric Miljøvennlig satsning på SF6 Fra grønn logo til grønne koblinger. Da Moeller endret navn til Eaton Electric AS 1. oktober i fjor, forsvant det velkjente grønne buemerket med klokke og M. Men nå tenker den gode, gamle elektroleverandøren grønt i en annen sammenheng, og utvider satsningsområdet. Med Eaton Holec inkorporert, satses det blant annet på SF6-frie brytere og miljøvennlig teknologi for elektriske systemer innen strømdistribusjon. Vi har ikke jobbet mot høyspentsektoren og E-verk før, og føler oss litt frem. Men miljøaspektet er helt klart viktig. Vi er opptatt av å ta ansvarlige valg for energidistribusjon og bruker et konsept vi kaller Grønne koblinger. SF6 er en klimagass som er ganger sterkere enn CO2.(!) Det er en kjempeutfordring i forhold til mulig lekkasje, og vi går inn for SF6-frie alternativer i strømkjeden, sier markedssjef Trond Ola Mostulien i Eaton Electric AS og oppfordrer elektrobransjen til selv å ta ansvar og tenke miljø og sikkerhet. Store muligheter Den nye satsningen mot E-verksektoren er et eksempel på vekst og videreutvikling som den store amerikanske eieren Eaton Corporation vil tilføre Moeller. Eaton ble etablert i 1911 og har nå medarbeidere og kunder i over 150 land. Det satses først og fremst innen sektorene industri og elektro. Innen sistnevnte er det en omsetning på 6, 9 milliarder dollar. Vi er klare til å bistå høyspentsektoren med SF6-frie brytere sier, Hans-Ketil Andresen, adm. dir, Jan-Olav Lauri Moeller Electric AS. SF6-fritt bryteranlegg for høyspentanlegg. 10 Volt Vi ser store muligheter ved å være en del av Eaton, en stor industrieier som er opptatt av lokal tilhørighet og er interessert og villig til å utvikle oss videre. Oppkjøpet var et viktig skritt for at vi skal kunne vokse videre i tiden fremover, sier administrerende direktør Hans-Ketil Andresen i Eaton Electric AS. For våre kunder vil overgangen fra Moeller Electric AS til Eaton Electric AS bety at de forholder seg til de samme menneskene og de samme gode leveringsrutinene, men en større eier betyr også betydelig flere produkter, flere hjelpemidler, økt kompetanse og økt service. Vi er nå to Eaton-selskaper i Norge. Eaton Electric AS, som er gamle Moeller samt integrering av Eaton Holec som blant annet leverer tavlesystemet Tabula, strømskinner, transformatorer og SF6-frie høyspentbrytere. Og Eaton Power Quality AS som leverer datarom med uavbrutt strømforsyning (UPS), overspenningsvern, fordelingsanlegg, strømfordelingsenheter (PDU), fjernovervåking, avlesningsmålere, tilkoplingstilbehør og rack/skap. Med høyspentbrytere og frekvensomformere i sortimentet vil kunden kunne forholde seg til én leverandør når det gjelder større prosjekter. En stor industriell eier gir oss tilgang til en enorm idebank om hvordan man best kan lykkes i markedet. Det kommer kunden til gode. Utvikling av nye produkter vil gå raskere, og utvikling som tidligere ikke var mulig, vil kunne realiseres, konstaterer Andresen. Farlig klimagass Satsningen på SF6-frie brytere gjelder for lavere deler av høyspentnettet (opp til 24 kv).

11 -frie brytere Elkraftdagene mars 2010 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo tzen, salgs direkør, Hilde Halvorsen, kvalitetssjef, Trond Ola Mostulien, marketing manager og Pål Sørensen, økonomisjef i Eaton Electrical Group Eaton henviser til plattformen Grønne koblinger (Greenswitching.com), som peker på følgende problemstilling: Det er økt bruk av klimagassen SF6 i koblingsanlegg for energioverføring og distribusjonsnettverk. Utslipp av SF6 fra koblingsanlegg kan ikke unngås. Det globale oppvarmingspotensialet (GWP) til klimagassen SF6 er ganger sterkere enn CO2. Relativt små utslipp har stor effekt. EU-forskrifter viser bekymring for risikoene. Utslipp i Norge var tonn CO2-ekvivalent i Under en åpen lysbue brytes SF6 ned i svært giftige stoffer (HF,SF4, SOF2 og S2F10). I atmosfæren utvikles det et nylig oppdaget stoff, CH3SF, fra SF6, med en enda større drivhuseffekt. Klimagassen har svært lang tilstedeværelse i atmosfæren. I de øverste lagene av atmosfæren bidrar biproduktene fra SF6- nedbrytingen til en nedbryting av ozonlaget. Van de Graaff Drivhusgassen SF6 (svovelheksafluorid) brukes i elektriske høyspenningsanlegg og -brytere, primært innen kraftproduksjon og fordeling, men finnes også for eksempel ved strøminntak til større bygg og i produksjonsindustrien. I en rapport fra SINTEF opplyses det at den syntetisk framstilte gassen fikk sin første elektrotekniske anvendelse som isolasjonsmedium i Van de Graaff generatorer under siste verdenskrig. Fra midten av 1960-årene fulgte i rask rekkefølge utvikling av frittstående effektbrytere og komplette, kapslede koblingsanlegg for overføringsspenninger, effektbrytere for fordelingsspenninger og kapslede koblingsanlegg med last eller effektbrytere til bruk i fordelingsnett. I alle disse typene anvendes SF6 som isolasjonsog/eller brytemedium. I Norge ble de første anleggene i overføringsnettet installert i 1973/74, mens bruken av SF6-isolerte, kapslete koblingsanlegg i fordelingsnettet (12 og 24 kv) skjøt fart i 1980-årene. Ved årsskiftet 2000 var cirka anlegg installert. Produsenter, importører og brukere av SF6- gass har i samarbeid med RENAS og Brukergruppen for SF6- anlegg i Norge etablert en ordning som sørger Energiutfordringer satt i perspektiv Norge står foran betydelige energimessige utfordringer. Hver eneste dag er vi nødt til å ta stilling til klima, miljø og energieffektivisering. Samtidig blir det stadig mer krevende å orientere seg i jungelen av fornybar energi, grønne sertifikater, forsyningssikkerhet og strømpriser. Elkraftdagene 2010 er en god anledning til å bli oppdatert med påfyll av ny kunnskap og kompetanse. På elkraftdagene kan du: n Tilføres ny kunnskap fra den fremste energiekspertisen i landet n Bryne deg på dyktige foredragsholdere n Møte kollegaer fra ulike deler av energibransjen Les mer om det spennende programmet på 11

12 for å redusere utslippene av SF6- gass og gjenvinning/destruksjon av kasserte SF6-anlegg og SF6- gass, med gode resultater. Kobling i vakuum Men plattformen Grønne koblinger anbefaler at det velges et rent, trygt og kostnadseffektiv alternativ som har likeverdig teknisk ytelse og levetid: Bruken Celle i et SF6-fritt høyspentanlegg av SF6-gass i koblingsanlegg i distribusjonsnett er unødvendig og uønskelig på grunn av de miljømessige problemene. Det finnes gode alternativer tilgjengelig for bruksområder i de lavere deler av høyspentnettet (opp til 24kV). Kobling i vakuum kombinert med isolering har vært en trygg og miljøvennlig løsning som har vært brukt i mange år. Vi oppfordrer elektrobransjen til å ta bevisste valg. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, sier markedssjef Mostulien og tilføyer at Eaton er opptatt av klimautfordringene i flere sammenhenger. 40 prosent av verdens energibruk skjer i bygninger. Vi har mange produkter som gjør at vi kan gjøre energibruk mer effektiv, styre lys og varme på en mer effektiv måte og bidra med vårt. Når det gjelder energieffektivisering forholder vi oss til direktiver fra myndighetene og forsøker å være en ressurs for kunder som installatører og tavlebyggere i form av løsninger basert på krav i markedet. Investeringer i energieffektivisering kan spares inn relativt raskt med de strømprisene vi har i dag, konstaterer han. Større produktspekter Markedssjefen gleder seg over å ha fått et mye større produktspekter gjennom Eaton innen flere sektorer i markedet. Automasjonsdelen er en sektor som vokser hos oss. Vi har fått mange spennende produkter, blant annet en touchteknologi med infrarød touch som vi er ganske alene om i markedet. Innen byggautomasjon har vi vokst mye de siste fire siste årene og satser blant annet på Xcomfort, trådløs styring av lys og varme. Energidistrubusjon er et stort ben å stå på for oss, med mange komponenter, tavlesystemer og effektbrytere. Vi tilbyr alt fra små skap til store fordelingstavler opp til 6300 A. Vi har effektbrytere fra 15 A til 1600 A og noe som er relativt nytt: DC-brytere, som kommer mer og mer, blant annet innen solenergi. Frekvensomformere Frekvensomformere er et satsningsområde. Vi har fått et bredt spekter av frekvensomformere fra Eaton. Eaton og Moeller har inngått et samarbeide om en ny serie frekvensomformere (M-MAX), som vi nå ser starten på konseptet er stadig under utvikling og blir ytterligere utvidet i løpet av Volt

13 I tillegg har vi fått noe vi har savnet, frekvensomformere fra Eaton av type IP 54 (Serie SVX), et etterlengtet produkt som innebærer at man slipper å skru frekvensomformere inn i tavler, de skrus rett i veggen. Samtidig satses det mye på kommunikasjon. Vi tilfredsstiller de fleste bus-systemene i industrisektoren, forklarer Mostulien og viser til Darwinsystemet, et nettverkskonsept for Moeller-komponenter, som gjør standard-komponenter om til nettverkskomponenter og gjør at komponenter som startapparater, betjeningsmateriell, tavleutstyr og automatiseringsutstyr kan kobles sammen i ett system. Filosofen bak er at det blir mindre koblinger, også spenningstilførsel og styresignaler integreres. Dermed oppnår man redusert dokumentasjon, redusert engineering, redusert feilsøking og det blir mye enklere å endre applikasjoner. Pr. i dag er det integrert effektbrytere og PKE (elektroniske motorvernreleer). Softstartere og frekvensomformere er planlagt for Darwin-systemet er beregnet for industri, og egner seg kanskje best opp mot maskinbyggere som har behov for mange små styreskap, sier markedssjefen. Moeller fortsatt produktnavn Sikkerhetssystemer innenfor industrien er også et satsningsområde. Maskinsikkerhet er i høysetet, med logiske enheter, sikkerhetsreleer og nødstoppbrytere. Logiske kontrollere er en forholdsvis fersk nyhet fra Moeller, sier markedssjef Mostulien og finner grunn til å understreke følgende: Selv om Eaton nå er firmanavn, vil Moeller fortsatt være et produktnavn som kommer til å stå på veldig mange av komponentene i flere år fremover! Vi har ikke jobbet mot høyspentsektoren og E-verk før og gleder oss til å ta fatt på denne spennende bransjen sier salgs direktør Jan-Olav Lauritzen. Nyheten FLIR i7 Nytt kamera fra FLIR som dekker elektrikerens behov ved inspeksjoner i elektriske anlegg! Sensor 120x120 piksler Sensitivitet på 0,1 C Støv og sprutsikkert Vekt kun 340 gram Finn elektriske feil Funksjoner: Markering av punkt for høyeste temperatur Fargemarkering av temperaturer over eller under et gitt nivå. Kameraet leveres komplett med et minnekort for 1000 bilder og rapporteringsverktøy på norsk - alt levert i en hendig koffert. NÅ 5.000,- i rabatt! Introduksjonspris: ,- eks. mva. Presisjons Teknikk as Tel:

14 Mer stabil strømforsyning i Nord-Norge ABB har mottatt en ordre verdt omlag 60 millioner kroner fra Statnett i forbindelse med oppgradering av to kompenseringsanlegg, som skal gi bedre tilgjengelighet og økt stabilitet i strømnettet i Nord-Norge. Oppgradering av SVC-anleggene ved Kvandal og Nedre Røssåga i Nordland vil bety en styrking av strømforsyningen i hele landsdelen. Kvandal ble satt i drift i 1982 og var da en av verdens første SVC-anlegg som ble installert i et høyspenningsnett. Nedre Røssåga ble satt i drift i Kontrakten med Statnett omfatter utskifting av kontrollsystem, tyristorventil og reaktorer og vil forbedre driftssikkerheten, bidra til mer stabil strømforsyning og redusere vedlikeholdskostnadene. Kvandal SVC skal settes i drift i oktober 2010 og Nedre Røssåga SVC i februar Øke overføringskapasiteten Dette er den andre oppgraderingskontrakten for FACTS som ABB har vunnet i Norge de seneste årene, og vi er veldig glad for den tilliten kunden viser oss, sier direktør Trond Halberg Olsen i ABB. SVC (Static Var Compensator) inngår i ABBs teknologiportefølje FACTS (Flexible AC Transmission Systems), som er et samlebegrep for en gruppe teknologier som er laget for å øke overføringskapasiteten, stabilisere spenningen, redusere tapene og øke påliteligheten til hele strømnettet. I mai 2007 fikk ABB en oppgraderingsordre fra Statnett for tilsvarende anlegg på Hasle i Sarpsborg og ytterligere to nye SVC-anlegg, som alle ble satt i drift i Ledende SVC muliggjør rask respons ved feilsituasjoner i nettet og bidrar til å gjenopprette stabiliteten. I dag finnes totalt ni SVC-anlegg installert i det norske nettet, samtlige levert av ABB. SVCteknikken utvikles og leveres av FACTS-enheten i Västerås, og i leveransen inngår høyspentprodukter fra ABB i Ludvika. FACTS bidrar til en mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og minsker behovet for investeringer, sparer tid og reduserer kompleksiteten som oppstår i Vi er veldig glad for den tilliten kunden viser oss, sier direktør Trond Halberg Olsen i ABB, foto ABB. forbindelse med konstruksjon av nye kraftverk eller kraftledninger. FACTS-teknologier sørger også for at mer kraft når forbrukerne med minimal innvirkning på miljøet. ABB er verdensledende på det voksende FACTS-markedet og har over 700 installasjoner i drift eller under utbygning verden over. Arbeidslys hvor som helst og når som helst Peli Products, amerikansk produsent av lykter og utstyrskofferter for proffbruk, har lansert en serie unike portable, oppladbare lyskastere med kraftig LED arbeidslys. I løpet av no time er lyskasteren klar til bruk, slik at aggregat og lange kabler er overflødig ved arbeid utenfor allfarvei. Peli 9430 RALS er den minste av disse, veier kun 9,8 kg, og to lysstyrker gir 2000/1000 lumen lysstyrke i 8-15 timer per lading. Bly/ syre-batteriet har en ladetid på ca 6 timer og holder lenge på batterikapasiteten. Lyskaste- ren er kompakt og har teleskopstang som kan forlenges til 82 cm. Utstyret benyttes allerede av en rekke profesjonelle brukere, som kraftselskaper, Røde Kors, militære, brannvesen, politi, tunnelarbeidere, entreprenører, bilredningstjeneste m.fl. Alle Peli-produkter leveres med livstidsgaranti. 14 Volt

15 INTERNATIONAL CONFERENCE 3rd Edition Creating a profitable smart metering business Register before February 10th and SAVE up to 275 Euros. Promotional code VOLT March 2010 Copenhagen, Denmark Your business case to attend: Updates on the Danish smart metering implementation plans by the Danish Energy Association Debate the influence of regulation on the deployment of smart metering in the Nordics Insights in how to overcome post smart metering roll-out performance challenges lessons learnt from Vattenfall Distribution, E.ON Elnat, Fortum & SEAS-NVE Learn how to transfer into a marketing oriented business realize the importance of customer interaction Analyze the uptake of in-home automation the Google PowerMeter case Review value added services that create a profitable smart metering business

16 Smart Metering Scandinavia 2010 Sett av datoene 10. og 11. mars vil den tredje utgaven av Smart Metering Scandinavia arrangeres i Danmark og forventes å tiltrekke over 250 delegater fra Europas ledende selskaper innenfor metering. Den nordiske regionen er en av de første til å adoptere smartmetering og leder nå an veien i det som ser ut til å bli uunngåelig i hele EU og utenfor. Det er forventet at det innen år 2014 vil være oppnådd en nesten full utrulling av smartmeter i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Øker Opptaket av smart metering i Danmark er økende og den danske regjeringen vil følge sine nordiske naboer og innføre lovendringer i Distribusjonsselskaper har forøvrig allered startet med å implementere AMR prosjekter kjørt med de administrative og operasjonsmessige fordeler gitt av AMRmetere. Støtte og simulering for energibesparelser er også viktige mål for disse prosjektene og Danmarks eksepsjonellt høye nivå på vindkraft gjør smartmeters etterspørselsrespons og kundetilbakemeldingesystem spesiellt interessant. Lanseringen av elektriske kjøretøy er også av umiddelbar bekymring da dette vil øke den dynamiske utformingen på Danmarks elektrisitetsmarked. Utvikling og utfordringer I løpet av den 2-dager lange konferansen vil man få innsikt i utviklingen samt de utfordringene som et modent smartmeter marked møter idag. Presentasjoner på høyt nivå vil se hvordan man på en effektiv og kostnadsbevisst mate kan implemetere smartmeter utrulling, ved å ta hensyn til forretningsdelen, reguleringsmessige utfordringer, samarbeid på tvers av industrier, datahåndtering og viktigheten i verditilførende tjenester ved å bruke smartmetering på en avansert måte. Temaer Nøkkelsaker som skal diskuteres er, Regulere og harmonisere det nordiske smartmetering-markedet. Utrullering av smartmeter i stor skala prestasjonsutfordringer etter utrullering. Viktigheten av kundeaksept å forstå kunden for å øke avkastning på investeringen, kundelojalitet og programakseptering. Tilby tilleggstjenester oppgradering av smartmeters infrastruktur. Databehandlingssystemer for å forbedre kundeservice og lage kostnadseffektive serviceløsninger. Opptak av smarte hjemmesystemer, elektriske biler og mikrogenerasjon viktigheten av etterspørsel- og responsprogrammer. Ved å delta på denne konferansen vil du lære av erfaringen, innovasjonen, undersøkelsene og visjonene som de nordiske landene innehar. Skal ansette 100 ingeniører i januar I et marked som under finanskrisen er preget av lavkonjunktur, har mange selskaper valgt å være lite offensive. Ingeniørselskapet Sweco går motsatt vei og leter nå etter hundre nye medarbeidere med erfaring. I løpet av januar 2010 skal Sweco ansette 100 ingeniører, sivilingeniører og miljørådgivere på sine 25 kontorer spredt over hele Norge. Vi er et selskap med klare ambisjoner om å bli den ledende tilbyderen av bærekraftige løsninger i Norge. Derfor velger vi å satse på medarbeidere med solid ingeniør og miljøfaglig kompetanse. På tross av finanskrisen har etterspørselen steget innen alle våre markedsområder. Det har bekreftet vår tro på viktigheten av å styrke og utvikle samtlige av våre divisjoner, sier Vibecke Hverven, administrerende direktør i Sweco Norge. 16 Volt Stor geografisk spredning De 840 ansatte i Sweco utgjør et av de mest kompetente og etterspurte fagmiljøene på rådgivende ingeniørtjenester i Norge. At selskapet utlyser hundre nye seniorstillinger i alle divisjoner gir ifølge Hverven gode forutsetninger for å sikre seg de beste hodene. Løsninger som støtter en bærekraftig samfunnsutvikling er kjernen i vår verdiskapning. Det betyr at vi alltid skal finne de mest langsiktige, miljøvennlige og lønnsomme løsningene for våre kunder. Når vi nå ønsker oss flere dyktige og erfarne medarbeidere med ingeniør eller miljøfaglig bakgrunn, er det en Ledende gjennom flerfaglighet Sweco har et tydelig fokus på flerfaglighet, og har over lengre tid lagt til rette for et arbeidsvvi er et selskap med klare ambisjoner om å bli den ledende tilbyderen av bærekraftige løsninger i Norge, sier Vibecke Hverven, administrerende direktør i Sweco Norge og er på jakt etter 100 nye ingeniører. stor fordel at vi har kontorer som jobber på tvers av regioner og avdelinger over hele Norge. Det utvider forutsetningene for å finne kompetansen vi leter etter, sier Hverven. miljø der de ansattes tanker og ideer stimuleres gjennom flerfaglig bredde. Selv om 2009 har bydd på utfordringer for de fleste, er behovet for kunnskap noe som aldri slutter å vokse. Vi ser også at konjunkturen i tredje kvartal har vist en forbedring, hvilket har bidratt til større aktivitet og økt optimisme i markedet, sier Hverven. Faktarute: Sweco er et av Norges ledende rådgiverselskap som tilbyr flerfaglige rådgivningstjenester innen teknikk og miljø. Sweco i Norge har 840 ansatte og 25 kontorsteder spredt over hele landet. Sweco-konsernet har en sterk posisjon i Norden og har ansatte i 10 land og 102 kontorsteder, hvorav 87 i Europa. Sweco omsatte for 5,5 milliarder SEK i 2008, og gjennomfører for tiden oppdrag i ca. 80 land rundt om i verden.

17 Miljøvennlige Miljøvennlige løsninger løsninger Det finnes ren koblingsteknologi Det finnes ren koblingsteknologi Koblingsanlegg basert på vakuum og isolering med solide materialer: Koblingsanlegg Betydelig reduksjon basert av på miljøforurensing vakuum og isolering med solide materialer: Betydelig Likeverdig reduksjon teknisk ytelse av miljøforurensing og levetid Likeverdig kompakt teknisk og fleksibel ytelse og levetid Like Lite vedlikehold kompakt og fleksibel Lite vedlikehold Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon

18 Komplett vindkart ove Havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging, men også skogområder på Østlandet kan være godt egnet for vindkraftutvikling. Det er Kjeller Vindteknikk som på oppdrag fra NVE har utarbeidet et komplett vindkart som omfatter ressursene både til lands og til havs. Vindkartet gir et helt nytt grunnlag for å planlegge de beste vindparkene i Norge. 200 datamaskiner har jobbet et halvt år med beregningene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kartet. Vi er selvsagt mektig stolte av å kunne presentere det første komplette nasjonale vindkartet, sier rådgiver Øyvind Byrkjedal i Kjeller Vindteknikk som nå vet hvor mye vind det er rundt omkring i landet vårt. Mest lønnsomt I tillegg til vinden har Kjeller Vindteknikk beregnet eventuell ising vindkraftprodusentene kan risikere i hele fastlands-norge. På den måten har de samlet verdifull kunnskap om hvor det er mest lønnsomt å produsere vindkraft. Vindkartet vil bli et viktig verktøy for NVE med tanke på å vurdere hvilke områder som er best egnet for en fremtidig vindkraftutbygging, uttaler vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. Det nye 18 Volt

19 r Norge kartet viser at det er gode vindforhold også i innlandsområdene, for eksempel på Østlandet. Dette åpner for nye perspektiver for planlegging av nye vindkraftverk. Rogalandskysten Alle vet at det blåser mye ved Stadt, men god vindkraftproduksjon er ikke bare avhengig av sterk vind. For mye vind kan også føre til at vindturbinene ofte må stenges og produksjonen stanses. Ising og komplekst terreng gir andre utfordringer. Dette er begrensninger som vårt vindkart nå kan gi et bedre bilde av, sier Byrkjedal som tross begrensningene ikke er i tvil om at Norge har et stort vindkraftpotensial. Vindkaret for Norge gir et bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere hva som er viktig for utviklingen av vindparker Eksempelvis så finner vi de høyeste vindhastighetene rett utenfor Stad med årsmiddelvinder på over 10,5 meter per sekund i 80 meters høyde, som er høyden til vindturbinene. Datagrunnlaget viser at stormhyppigheten er stor her og at en med dagens teknologi må stoppe produksjonen ofte. Havområdene sørvest for Rogaland derimot viser høyest energiproduksjon selv med noe lavere vindhastigheter (eller: lavere årsmiddelvind) fordi stormhyppigheten her er lavere. Skogsområder på Østlandet For første gang er vindressursene på Østlandet også kartlagt. Oppmerksomheten rundt vindkraftproduksjonen har til nå vært rettet mot kystområdene på Vestlandet og nordover, men også for innlandsområdene finnes det områder med gode vindressurser. Vindkartet viser at skogsområder på Østlandet kan være bedre egnet til utvikling av vindkraft enn tidligere antatt. I Sverige pågår for tiden en storstilt planlegging av vindkraft i skogsområder og potensialet er også stort i Norge, sier seniorrådgiver Erik Berge i Kjeller Vindteknikk. Enkelte steder på Østlandet finner vi områder med årsmiddelvind som tilsvarer deler av Møre- og Trøndelagskysten der vindparkene Smøla og Hitra ligger. Vindkartet vil bli et viktig verktøy for NVE med tanke på å vurdere hvilke områder som er best egnet for en fremtidig vindkraftutbygging, uttaler vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. Finnmark best på land Norge har gode vindressurser med årsmiddelvind på mer enn 7,5 meter per sekund for store deler av kyststrekningen fra Lindesnes og nordover, og for mange høyereliggende innlandsområder. Finnmark er det fylket som har størst vindkraftpotensial. Her er det store arealer med gode vindressurser, sier Berge. Samtidig er Finnmark i den gunstige situasjonen at utfordringene knyttet til ising på vindkraftverk er lavere enn for eksempel for Nordland, hvor vind fra vest bidrar til mye fuktig luft og ising i høyereliggende områder. Beregningene viser også at det kan være til dels store lokale variasjoner i vindkraftressursene. Kraftige regnemaskiner 200 maskiner ved Universitetet i Oslo har utført beregninger i et halvt år for å komme fram til det kartet som nå er presentert. Litt humoristisk sagt så ville det tatt 100 år med en kraftig bordmaskin å gjøre tilsvarende beregninger, sier Byrkjedal for å illustrere omfanget av beregningene. Det er en anerkjent værvarslings- og forskningsmodell som ligger til grunn for vindkartet. Modellen er tilpasset bruken i vindkraftbransjen av Kjeller Vindteknikk. Gjennom nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter arbeider vi med videreutvikling av modellen, legger Byrkjedal til. 19

20 Ny kraft i Matrevassdraget BKK har åpna sitt 30. kraftverk, bygd utan nye reguleringar. Krokevatn kraftverk i Matrevassdraget vil produsera vel 13 GWh i året, som tilsvarar det samla straumforbruket til alle hushaldningane i Masfjorden. Sjølv om dette ikkje er eit stort kraftverk bidrar det positivt til å redusera utsleppet av klimagassar. 13 GWh vasskraft reduserer det årlege CO2-utsleppet med om lag tonn om alternativet er kolkraft. Det tilsvarar utsleppet frå rundt bilar. Dei siste åra er vi alle blitt klar over dei store klimautfordringane vi står overfor. Vi må få ned CO2-utsleppa. Verda treng mykje meir fornybar energi, og ikkje minst meir vasskraft, sa styreleiaren i talen sin. For BKK betyr det mykje å vera ein del av løysinga på klimautfordringa. Selskapet har ambisiøse planar for å auka produksjonen av vasskraft og annan fornybar energi. Målet er ein vekst på 2 TWh innan 2015, når vi tar med satsinga i utlandet. Denne veksten i fornybar produksjon er åleine nok til å dekkja samla årsforbruk av Krokevatn kraftverk i Matrevassdraget vil produsera vel 13 GWh i året 20 Volt straum til alle hushaldningane i Bergen og Os kroner til barne- og ungdomsarbeid Det nye kraftverket ligg i Stordalen i Høyanger kommune, like over grensa frå Masfjorden. Både fungerande ordførar i Masfjorden, Kari Sørheim og Oddvar Østerbø, som representerte ordføraren i Høyanger, la vekt på at BKK er ein sentral bidragsytar til kommuneøkonomien i kommunane deira, ikkje minst i form av utbytte og skattar. BKK er ein viktig leverandør for at Masfjorden skal utvikla seg vidare. Dessutan har vi behov for meir fornybar energi, så det er all grunn til å gratulera BKK med det nye kraftverket, sa Kari Sørheim. BKK gir viktig inntekt til Høyanger kommune. Eg har Martin Smith-Sivertsen, styreleiar i BKK, fekk æra av å trykkja på knappen som starta kraftverket. også ei rolle som grunneigar i dette prosjektet, og vi har hatt eit godt samarbeid med utbyggjaren, kommenterte Oddvar Østerbø. I samband med lunsjen i Stordalen fjellstove etter opninga, fekk kommunepolitikarane kvar sin sjekk på kroner frå Frode Langhelle, BKKs stasjonsleiar i Matre. Pengane skal gå til barne- og ungdomsarbeidet i kommunane. Kryssar kommunegrensene Byggjearbeidet starta i juli 2008 og vart avslutta i oktober i år. Kraftverket utnyttar fallet på 78 meter mellom Krokevatn og Fjerde Mosedalsvatn som blir inntaksmagasin. Aggregatet vil ha ein effekt på 3,3 megawatt. Utbygginga har kosta om lag 46 millionar kroner. 55 prosent av nedbørsfeltet til kraftverket kjem frå Masfjorden, medan Høyanger leverer 45 prosent. 80 prosent av magasina ligg i Masfjorden, men vatnet vert utnytta i kraftverket i Høyanger, før det renn vidare til Masfjorden og endar i Matre kraftverk. Få synlege spor Det går i dag ein overføringstunnel mellom Kvanngrøvatnet/Fjerde Mosedalsvatn og Langevatn. Krokevatn kraftverk har kopla seg på denne tunnelen med eit rør som går det siste stykket frå Langevatnet ned til Krokevatnet. Røret er grave og sprengt ned i terrenget og tildekka etterpå, slik at det er få synelege spor i terrenget. Krokevatn kraftverk blir det andre BKK har ved Krokevatnet. På motsett side av vatnet ligg Vestrebotn kraftverk som har vore i drift sidan Det nye kraftverket er bygd etter same modell som Vestrebotn. Kraftverket ligg i eit vassdrag som allereie er bygd ut. Vi får meir fornybar kraft utan å regulera fleire elvar, seier prosjektleiar Gudmund Trætteberg i BKK.

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Statskrafts vindkraftssatsning i Midt-norge Endelige konsesjoner i Midt- Norge OED statfestet 26. august 2013 NVEs konsesjonsvedtak: 8 vindkraftverk, > 1300 MW Strøm til 180 000 husstander 3 ganger årlig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse?

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse? Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse? Av Kristin Aase, prosjektleder Energi og utvikling Store forskjeller på afrikanske land Kilde:

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Næringslivets klimaerklæring

Næringslivets klimaerklæring Vindkraft i Nordland en driver for nærings- og kompetanseutvikling Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Næringslivets klimaerklæring Prinsipper og grunnholdninger:

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer