NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript

1 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2018 kl PDF-versjon 9. januar nr Forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg, Øystre Slidre kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Øystre Slidre kommunestyre 29. november 2018 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Denne forskrifta erstattar forureiningsforskrifta 12-7 til 12-13, jf Elles gjeld bestemmingane i forureiningsforskrifta. 1. Formål Forskriftas formål er: a) Supplere reglane i forureiningsforskrifta kapittel 11 og 12 med nødvendige tilleggskrav for å beskytte vassressursane i kommunen mot forureining som kan være til hinder for måloppnåing for vedtatte miljømål for vassførekomstane, samt være til skade for andre brukarinteresser. b) Gi kommunen heimel for å krevja nødvendig forbetring av eksisterande utslepp. c) Sette krav til tekniske avløpsløysingar som skal nyttast for etablering av nye utslepp. Der ikkje anna er sagt, gjeld forskrifta i tillegg til reglane i forureiningsforskrifta kapittel 11 og Verkeområde Forskrifta gjeld utslepp mindre enn 50 pe av sanitært avløpsvatn frå bustadhus, fritidsbusetnad, bedrifter og andre verksemder i Øystre Slidre kommune. For einingar som berre slepper ut gråvatn, gjeld forskrifta berre dersom det er innlagt vatn. 3. Definisjonar Definisjonene i forureiningsforskrifta 11-3 gjeld for denne forskrifta. I tillegg gjelder følgande: - Innlagt vatn: vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom leidning eller slange er ført innomhus. Med innlagt vatn meines også innvendig røropplegg som blir forsynt av vatn frå tank/behaldar (innvendig eller utvendig) eller liknande større enn 25 l, og som leiast ut av bygningen til grunnen eller oppsamlingstank. Cisterneanlegg med tank inntil 100 l vert ikkje klassifisert som innlagt vatn. Utslagsvask/dusj med bortleiing av vatn i slike anlegg er godkjend utan søknad. Vatnet skal leiast til egna jordmassar, eller bærast ut. - Sanitært avløpsvatn: Avløpsvatn som i hovudsak skriv seg frå menneskers stoffskifte og frå hushaldningsaktivitetar, herunder avløpsvatn fra vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller liknande. - Svartvatn: Avløpsvatn fra vassklosett, eller andre kjelder der urin og/eller fekaliar normalt transporterast med vatn.

2 2 - Gråvatn: Den del av avløpsvatnet frå vanleg hushaldning som kan førast attende til avløp frå kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikkje inkludert. - Avløp: avløp frå vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller liknande. - Avløpsanlegg: Alle utvendige installasjonar som er nødvendige for å transportere sanitært avløpsvatn til godkjent utsleppsstad. - Avløpsnett: Transportsystem som samlar opp og fører avløpsvatn frå bustadhus og andre bygningar med innlagt vatn. - Kjeldeseparering: Avløpsanlegg der gråvatn og svartvatn ikkje føres til same reinseanlegg eller tank. - Resipient: Vassførekomst som tek imot forureingar frå avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvatn. Resipient for alle andre typer anlegg er normalt overflatevatn (sjø, bekk, elv, innsjø og våtmark). - PE (personekvivalentar): gjennomsnittleg utslepp frå ein person pr. døgn. Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med eit biokjemisk oksygenforbruk på 60 g per døgn målt over 5 døgn(bof5). - Tot-P: Total fosfor er summen av alle fosforsambindingar P. - Ortofosfat: Løyst fosfor (PO 4 3- ). - BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er eit mål på innhald av organisk stoff i vatn. - TKB: Termotolerante koliforme bakteriar. Indikator på fekal forureining (tarmbakteriar). - Infiltrasjonskapasitet: mengde vatn som kan infiltrerast i lausmassane. - Hydraulisk kapasitet: mengde vatn som kan transporterast gjennom lausmassane. - Eigenskap som reinsemedium: den evna lausmassane har til å halde attende forureining. - Etterpolering: Etterreinsing av avløp frå reinseanlegg i stadlege eller oppbygde massar med ev. slamavskiller og UV behandling. - Tettbygd område: Område med samling av minimum 5 hus/hytter med innbyrdes avstand under 50 m. Tilsvarende hussamling nærare enn 400 m samt større bygg (kontor, lager, industribygg mv.) nærare enn 200 m høyrer til same tettbebygde område. - NS-EN : Europeisk norm: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (PE) Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet». - Nøytral fagkyndig: Uavhengig/nøytral person eller firma som kan vise til relevant utdanning, anerkjente kurs og praksis for å kunne prosjektere, dimensjonere og utforme separate avløpsanlegg. - ADK-1 kurs: Med ADK1-sertifikat kan man legge både hovudleidningar og stikkleidningar for vatn og avløp i alle dimensjonar og alle tiltaksklasser. - Kjørbar veg: Veg som har tilfredsstillande snuplass og dessutan kurvatur, stigningsforhold, breidde og styrke til å tåle tankbil for septiktømming. Det skal ikkje være vegetasjon eller andre hindringar som hindrar adkomst for tankbil. Om vinteren må vegen være brøyta og om nødvendig strødd. Kommunen tek avgjerd om veg er kjørbar etter ovenståande. Jf. også slamforskrift for Valdres-kommunane (Forskrift 27. mars 2008 nr. 593 for husholdningsavfall og slam for kommunene i Valdres, Etnedal, Nord-Aurdal, Sør- Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Oppland). - Infiltrasjonsanlegg: Består av slamavskiljar, pumpe- eller fordelingskum og infiltrasjonsfilter bygd i stadlege lausmassar som fungererr som reinsemedium. - Jordhauginfiltrasjon: Har same hovudkomponentar som eit vanleg infiltrasjonsanlegg. Blir nytta der det ikkje er mogleg å byggje tradisjonelt infiltrasjonsfilter på grunn av vanskelege grunnforhold, under føresetnad av at gjennomførte grunnundersøkingar finn dette forsvarleg. Tilført sand oppå stadeigne masser etbalerer filterflate slik at vatnet blir fordelt over eit naudsynt areal og blir gjeve ei forbehandling før det leiast til stadeigne jordmassar. - Våtmarksfilter: Består av slamavskiljar, førehandsamingsfilter, våtmarksfilter med inn- og utløpsdel,

3 3 inspeksjonskum og utsleppsleidning. Forfilter gjev avløpsvatnet forbehandling som reduserer innhaldet av organisk stoff (BOF 5 ), og reduserer belastninga på våtmarksfilteret. Forfilteret kan byggjast som ei sjølvstendig eining eller som ein integrert del i forkant av våtmarksfilteret. Sjølve våtmarksfilteret vert utforma som eit basseng med tett botn slik at avløpsvatnet ikkje siv ut i grunnvatnet. Avløpsvatnet vert infiltrert i bassenget som er fylt med filtermedium. Reinsa avløpsvatn vert samla i enden av våtmarksfilteret og leia til eigna resipient. - Biologiske filtre for gråvatn: Består av slamavskiljar, pumpekum og biologisk filterkum. Slamavskilt avløpsvatn blir fordelt og strøymer gjennom filtermaterialet og drenerast deretter i botn av kummen. Forureiningskomponentar i avløpsvatnet vert halde attende mekanisk og nedbrote biologisk i filteret. Rensa avløpsvatn vert infiltrert i grunnen eller leia til eigna resipient. - Minireinseanlegg: Er i prinsippet ein nedskalert utgåve av store konvensjonelle reinseanlegg. Minireinseanlegg finst anten som kjemisk/biologiske anlegg, biologiske anlegg eller kjemiske anlegg. Minireinseanlegg som skal installerast i Noreg må tilfredsstille NS-EN eller tilsvarande standard for reinsegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur. For å oppnå best mogleg reinsegrad, vil eit minireinseanlegg ofte bli kombinert med etterpolering. - Tett tank: Samletank godkjend etter NS 1545, gjerne av glassfiberarmert polyester (GUP), der alt toalettavløp blir samla i eit lukka system. Krev regelmessig tømming med slamsugebil, og avløpet blir kjørt til kommunalt reinseanlegg. - NKF: Norsk kommunalteknisk foreining. - NORVAR/Norsk vann: Interesse- og kompetanseorganisasjon for vassbransjen eigd av norske kommunar, kommunalt eigde selskap, kommunene sine driftsassistansar og nokre private samvirkevassverk. - VA-Miljøblad/VA norm: Vegleiarar/normer for VA området utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norsk Vann. - Standard norge: Er ein norsk privat medlemsorganisasjon som har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle område unntatt elektroteknikk og telekommunikasjon. Har einerett på å fastsette og gi ut Norsk Standard (NS). 4. Forhold til lovlege utslepp før forskrifta trådte i kraft Eksisterande utslepp som har løyve etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt lovlege. Utslepp etablert før denne forskrifta trådte i kraft, og som kunne etableres utan utsleppsløyve, må søke om utsleppsløyve etter forureiningsforskrifta og denne forskrifta. Plikta til å søke om utslepp trer likevel ikkje i kraft før kommunen har vedtatt oppryddingsplaner og fastsett søknadsfrist. Anlegg skal være endra i samsvar med utsleppsløyve innan 18 månader etter at vedtaket om løyve er endeleg, dersom det ikkje er sett annan frist i løyvet. 5. Krav om utsleppsløyve Etablering av nye utslepp, vesentleg auke av eksisterande utslepp av sanitært avløpsvann og vesentleg endring av avløpsanlegg, er søknadspliktig jf. forureinsningsforskrifta Som vesentleg auke reknast mellom anna innlegging av vatn eller installering av vassklosett/dusj i bygningar der dette ikkje har vore innlagt/installert tidlegare. 6. Behandling av søknad Tilsvarande som 12-5 forureiningsforskrifta. 7. Krav til utsleppssøknad dokumentasjon

4 4 Nyaste utgåve av søknadsskjema «Søknad om utslepp frå mindre avløpsanlegg i Øystre Slidre kommune» skal nyttast. Alle vedlegg som er nemnt i søknadsskjemaet skal leggast ved i den grad dei er relevante. Alle reinseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er nytta. For dei anleggstypar der VA-miljøblad/VA norm er tilgjengeleg, skal reinseanlegget prosjekterast og byggast etter siste versjon av disse. Ved søknad om utsleppsløyve skal det gjevast prosjekteringsdokumentasjon, teikningar og beskrivingar som følger med utsleppssøknaden. Slamavskillar skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN Minireinseanlegg skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN Dokumentasjon av prosedyre for prøvetaking og behandlingseffekt skal også være etter denne standarden. Dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg skal utarbeidast av nøytral fagkyndig, jf. 3 ang. definisjon av nøytral fagkyndig. For anlegg med infiltrasjon i stadlege massar, eller kor det elles er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utsleppsprøver, skal oppnåing av reinsekrav dokumenterast ved utsleppssøknaden og omfatte følgende: - Grunnundersøking - Infiltrasjonskapasitet - Hydraulisk kapasitet - Lausmassane sine eigenskapar som reinsemedium - Risikovurdering (risiko for forureining). Alle reinseanlegg, bortsett frå infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt moglegheit for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg reknas tilfredsstillende dokumentasjon i høve til beskrivinga ovanfor å være dokumentasjon på at reinsegrad vil bli oppnådd. Ved plassering av heile eller deler av avløpsanlegget på andre sin eigendom, skal tinglyst erklæring om rett til å legge, fornye og vedlikehalde anlegget vedleggast søknaden. Dette gjeld både for leidningsanlegg og reinseanlegg. Det skal alltid opplysast om kor vasskjelder er lokalisert. Utsleppsløyve vil ikkje bli gjeve dersom pålegg om tilknyting til offentleg avløpsnett kan gjevast med heimel i plan- og bygningslova og/eller forureiningslova, eller at omsøkt tiltak ligg i område for offentleg avløp. Stadfesting av anleggskomponentar, infiltrasjonsareal samt område for infiltrasjonstest og uttak av prøve for kornfordelingsanalyse skal registrerast med GPS med nøyaktigheit 0,5 1 m. 8. Krav til kompetanse Den som utfører grunnundersøkingar og prosjektering av avløpsanlegg skal ha tilstrekkeleg hydrogeologisk kompetanse. Kravet til kompetanse vil variere ut frå dei lokale tilhøva som avløpet skal etablerast i. Grunnforhold, eventuelle krav til områdevurderingar og resipientvurderingar vil vere avgjerande ved vurderingane av kompetansekrav. Det vert i alle tilfelle krav om dokumentert kunnskap på høgskulenivå eller tilsvarande, med vekt på jord- og//eller vassfaglege emne. Den som prosjekterer avløpsanlegg med utslepp til overflateresipient må i tillegg ha tilstrekkeleg kompetanse til å vurdere resipienten sin tilstand og aktuelle brukarinteresser.

5 5 Alle avløpsanlegg skal prosjekterast og utførast i samsvar med Norsk kommunalteknisk Foreining og NORVAR sine VA-Miljøblad/VA norm. Dersom VA-Miljøblad ikkje finst for den aktuelle anleggstype, skal anlegget prosjekterast og utførast etter anerkjend bransjenorm, og i tråd med gjeldande standardar. Føretak som utfører avløpsanlegg skal vere godkjend i aktuelle godkjenningsområde i samsvar med plan- og bygningslova. Den som utfører arbeidet på staden skal minimum ha ADK1-kurs og i tillegg kurs i bygging av mindre avløpsanlegg. Dette kompetansekravet vert innført frå 1. januar Krav til prosjektering og utføring av avløpsanlegg 9-1. Krav som gjeld alle område Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfatta av denne forskrifta skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og klasser i høve til plan- og bygningslova. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utføring og kontroll. Prosjektering og dokumentasjon skal utførast av nøytrale fagkyndige, jf. 3 ang. definisjon av nøytral fagkyndig, jf. også 8. Prosjektering av avløpsanlegg skal gjennomførast i samsvar med tilvisingar i gjeldande VA- Miljøblad/VA norm. Føreundersøkingar, områdesynfaring og detaljundersøking ved planlegging av separate avløpsanlegg skal utførast i samsvar med NORVARs prosjektrapport nr. 49/1994 «Grunnundersøkingar for infiltrasjon små avløpsanlegg» eller reviderte/tilsvarande rapportar som eventuelt erstattar denne i framtida. Følgjande skal minimum dokumenterast i samband med prosjektering: - Dimensjonerande vassmengde og skildring av busetnaden (hytte, bustad, bedrift mm). - Resultat frå grunnundersøking og informasjon om berekna hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, lausmassane sine eigenskapar som rensemedium og vurdering av risiko for forureining (kornfordelingskurver og infiltrasjonstestar). Det skal skildrast korleis storleiken til anlegget og plasseringa av dette er tilpassa dei aktuelle vassmengdene og grunntilhøva på staden. - Beskriving av hovudkomponentane i anlegget og lokalisering av desse på kart. Filterdelen av anlegget skal vere målsett på kart i målestokk 1:2000 eller større. Stadfesting av anleggskomponentar, infiltrasjonsareal samt område for infiltrasjonstest og uttak av prøve(er) til kornfordelingsanalyse skal registrerast med GPS med nøyaktigheit 0,5 1 m, og koordinatar/koordinatfil (EUREF 89 UTM32) skal vedleggast. - Beskriving av korleis anlegget skal støtbelastast. - Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. - Jordprøver for kornfordelingsanalysar skal analyserast av anerkjent laboratorium som nyttar godkjend metode for slike analysar. - For våtmarksfilter og minireinseanlegg skal kopi av underskrive drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved søknaden om utsleppsløyve. - For biofilter for gråvatn skal forslag til drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved søknaden. Kopi av endeleg underskrive avtale skal ettersendast seinast 3 mnd etter ferdigstilling av anlegget. - Ved planlegging av anlegg med utslepp til overflateresipient skal resipienten sin tilstand og aktuelle brukarinteresser vurderast. - Det skal innhentast opplysningar om plassering og tilstand for drikkevasskjelder som kan tenkast å bli råka av utsleppet. Det bør alltid søkjast å finne områder godt tilrettelagt for infiltrasjon av avløpsvatn. Utsleppet skal så langt tilhøva tilseier det, infiltrerast i stadlege jordmassar. Hvis det er andre årsaker enn grunnforhold som hindrar infiltrasjon, f.eks. brukarinteresser, skal det vurderes fellesanlegg for drikkevatn og/eller avløp.

6 6 Anlegget skal ikkje takast i bruk før ferdigattest ligg føre. Er det endring i plassering av anlegg i høve til søknad skal dette dokumenterast med GPS med nøyaktighet 0,5 1 m Spesielle krav knytt til nærare definerte soner/område Det er fastsett krav/bestemmingar for sonene som kjem i tillegg til krav/bestemmingar som gjelder for alle område. Infrastruktursoner i gjeldande arealplaner m.a. i påvente av fellesløysing/leidningsnett for vatn og avløp. Det skal gjennomføres områdevurdering i høve til moglege konsekvensar for drikkevatn (inkl borebrønnar) og vassmiljø. Risiko for ikkje å nå vedtatte miljømål for vassførekomstane skal vurderast og vektleggast. ev. utsleppsløyve vil gjelde fram til leidningsnett er etablert. Innanfor vedtatte sikringssoner i gjeldande arealplanar til større/plangodkjenningspliktige vassforsyningsanlegg skal det være svært streng dispensasjonspraksis for etablering av separate avløpsanlegg. Område definert som tettbygd, jf. forureiningsforskrifta 11-3 bokstav k. Avløpstilhøva for tettbygde område skal være avklara før nye utslepp eller vesentleg auke i utslepp blir tillate. Område med vedtatt strengare miljømål for vassførekomstane (betre del av god og svært god tilstand). Det skal gjennomførast områdevurdering i høve til moglege konsekvensar for drikkevatn (inkl. borebrønnar), vassmiljø og andre brukarinteresser, eks. naturmangfald, verneinteresser og friluftsliv. Valt reinsemetode må tilfredsstille krav til reinseeffekt og utsleppskrav som går fram av 10. Praktisk utførande personell skal kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utføring av arbeidet. 10. Reinsekrav og godkjende reinseløysingar Alle avløpsanlegg som kjem inn under denne forskrifta skal i gjennomsnitt over året ha slik reinseeffekt: Tot-P og BOF5 på minimum 90 % reinseeffekt tilsvarande utløpskonsentrasjon: - <1,0 mg Tot-P/l og - < 25 mg mg BOF 5 /l, jf i forureiningsforskrifta. Utsleppskravet er i tillegg skjerpa i høve til 10 ved ei opplisting av kva for reinseløysingar som er tillate, basert på erfaringar om renseeffekt og driftssikkerheit jf. VA-Miljøblad/VA norm Reinseløysingar godkjent for eksisterande og nye bustader i prioritert rekkefølge 1. Infiltrasjonsanlegg (i samsvar med gjeldande VA-Miljøblad/VA norm). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i samsvar med gjeldande VA-Miljøblad/VA norm). 3. Minireinseanlegg som må tilfredsstille NS-EN eller tilsvarande standard for reinsegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur. 4. Våtmarksfilter (i henhald til gjeldande VA-Miljøblad/VA norm). 5. Biologisk filter for gråvatn kombinert med biologisk toalett eller tett tank for svartvatn (i samsvar med gjeldande VA-Miljøblad/VA norm) Renseløysingar godkjent for eksisterande og nye fritidsbustader i prioritert rekkefølge 1. Infiltrasjonsanlegg (i samsvar med gjeldande VA-Miljøblad/VA norm). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i samsvar med gjeldande VA-Miljøblad/VA norm). 3. Minireinseanlegg som må tilfredsstille NS-EN eller tilsvarande standard for reinsegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur.

7 7 4. Biologisk filter for gråvatn (i samsvar med gjeldande VA-/Miljøblad/VA norm). 5. Tett tank som må tilfredsstille kravene i NS Tett tank må i tillegg tilfredsstille følgjande krav: a. Det skal sendast inn søknad som for andre separate avløpsanlegg. b. Tanken skal plasserast maksimum 30 meter frå heilårsveg. c. Botn av tanken skal liggje mindre enn 6 meter under vegnivå. d. Tanken sitt våtvolum skal vera minimum 6 m³. e. Det skal monterast varslar for høgt nivå i tanken. Ved alarm skal hovudkran stengast automatisk med magnetventil. f. Tanken skal sikrast mot oppdrift. g. Tett tank skal berre nyttast saman med reinseanlegg for gråvatn, slik at det berre er svartvatnutslepp som blir leia til den tette tanken. h. Vassinntak i bygningen skal ha stoppekran som blir nytta når bygningen ikkje er i bruk. i. Alt utstyr skal være vass sparande. j. Tanken skal inn i den kommunale tømmeordninga og skal tømmes kvart år og oftare ved behov i samsvar med forskrift om tømming av tette tankar. k. Eigedommen pliktar å kople seg til kommunalt avløpsanlegg eller fellesanlegg om dette blir etablert i det aktuelle området. For fritidsbustader er det tillate med biologisk toalett, ev. i kombinasjon med punkt 1 4 for utslepp av gråvatn. Tett tank skal ikkje være primæralternativet, slik at løysingar etter punkt 1 4 bør vurderast først. Innafor gjeldande infrastruktursoner der etablering av VA er nært føreståande kan tett tank godkjennast som mellombels totalløysing i hytteområde inntil VA nett er etablert. Basert på framlagt dokumentasjon og stadlege forhold, vil kommunen vurdere om andre reinseløysingar for avløpsvatn kan godkjennast. 11. Utsleppsstad Utsleppsstaden for avløpsvatn frå reinseanlegg skal lokaliserast slik: a) Utslepp til innsjø/vatn skal lokaliserast minst 2 m under lågaste vasstand. b) Utslepp til bekk/elv skal berre skje til bekk/elv med heilårs vassføring. c) Utslepp til grunnen skal berre skje til stadlege lausmassar. Utsleppsstaden for avløpsvatn frå reinseanlegg skal elles lokaliserast og utformast slik at verknadene av utsleppet blir minst mogleg, og at konfliktar mellom ulike brukarinteresser vert unngått, m.a. slik at utsleppet ikkje medfører fare for forureining av drikkevatn. Krav ut over minstekrava kan setjast i enkeltsaker etter vurdering av lokale tilhøve. 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drivast og haldast ved like på ein slik måte at omgjevnaden ikkje blir utsett for sjenerande lukt. 13. Krav til drift og vedlikehald Eigar av anlegget er ansvarleg for at anlegget blir drifta og vedlikehalde slik at alle krav vert følgt, og at det fungerer etter hensikta. Alle anlegg skal inngå i kommunen si tømmeordning for septiktankar/slamavskiljarar. - Slamavskiljarar for bustadhus skal tømmast for slam minimum kvart 2. år.

8 8 - For fritidsbustader skal tømming utførast minimum kvart 4. år. - For fritidsbustader med tett tank skal tømming utførast kvart år, eller oftere ved behov. jf. også slamforskrift for Valdres kommunane (27. mars 2008 nr. 593). Service skal utførast i samsvar med skriftleg drifts- og vedlikehaldsavtale med følgjande tidsintervall for nemnde anleggstypar: 1. Våtmarksfilter: Minimum 1 gong pr. år. 2. Biofilter for gråvatn: 2 gonger pr. år for anlegg knytt til bustad. 1 gong pr. år for anlegg knytt til fritidsbustad. 3. Minireinseanlegg: 2 gonger pr. år. Det skal i tillegg førast driftsjournal for anlegget. Drifts- og vedlikehaldsavtale skal omfatte naudsynte punkter spesifisert i NKF og NORVARs VA- Miljøblad for den aktuelle anleggstypen. Det skal takast årlege utsleppsprøver, desse skal tilfredsstille forventa utsleppskonsentrasjon etter NKF og NORVARs VA/Miljøblad med omsyn til Tot-P og BOF5, samt TKB dersom utsleppsløyvet krev det. Service skal utførast av representantar for anleggsleverandør/produsent eller anna kvalifisert føretak. Kommunen kan krevje å få lagt fram dokumentasjon på at person/føretak som utfører service har naudsynt teknisk kompetanse. Den som utfører service skal innan 1. mars påfølgjande år sende inn årsrapport for føregåande år til kommunen. Årsrapporten skal minimum innehalde følgjande: - Kort skildring av anlegget. - Omtale av driftstilhøva førre år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblem. - Resultat frå vassanalysar med berekning av reinseeffekt. Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Prøvetaking og analyser skal dekkast av anleggseigaren. 14. Anleggseigar sine plikter Anleggseigar skal sørgje for at slamavskiljar, tette tankar, pumpekummar og inspeksjonskummar er lett tilgjengeleg for tømming. Det må ikkje vere meir enn 30 m til veg, og ikkje større høgdeskilnad frå botn av slamavskiljar til nivå på tankbil enn 6 m. For eigedomar med avløpsanlegg er det krav om heilårsveg, med unntak for eigedomar med biofilter eller infiltrasjonsanlegg. Av sikkerheitsmessige grunnar skal slamavskiljar, pumpekum og liknande ha lokk som ikkje kan opnast av mindreårige. Kumlokk skal vere utildekka og lett tilgjengeleg for opning og kontroll. Det må ikkje setjast opp gjerder, murar og liknande som gjer det vanskeleg å kome til med utstyr for tømming. 15. Oppmalt matavfall (matavfallskvern) Det er ikkje tillate å montere matavfallskvern til røyropplegg som er knytt til private avløpsanlegg. 16. Endring og omgjering av løyve Kommunen kan i medhald av forureiningslova 18 oppheve eller endre vilkår i tidligere gitt løyve. Kommunen kan også trekkje attende løyve dersom det er naudsynt. 17. Tilsyn Øystre Slidre kommune fører tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta blir overhalde. 18. Gebyr for saksbehandling og kontroll

9 9 Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskrifta vert fastsett av kommunestyret i medhald av forskrift om begrensing av forureining, del IV, Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft ved kunngjering i Norsk Lovtidend.