Valg på offiserer ble foretatt 22/ Fjorårets sjef Leon Rosendahl ledet valget som fikk følgende resultat:

Transkript

1 1936 Valg på offiserer ble foretatt 22/ Fjorårets sjef Leon Rosendahl ledet valget som fikk følgende resultat: Offiserer Ole Haugland Kjell Rosendahl Tom Møller Christensen Karl Haugland Henrik Henriksen Karsten Johnsen Edvard Henriksen Richard Eliassen Arthur Bratland Erling Madsen Hans Thomassen Sjef l. kompanisjef 2. kompanisjef 2. løytnant 4. løytnant Fanebærer 1. faneoffiser 2. faneoffiser Adjutant Tamburmajor l. troppsjef 17. mai rekke Karl Haugland, Kjell Rosendahl, Sjef Ole Haugland, Tom Møller Christensen, Henrik Henriksen. 2. rekke (mangler opplysninger). Man mintes stifterne og en hilsen ble sendt til maleren Hans Dahl som nå er den eneste gjenlevende blant disse. Dette står å lese i Bergens Tidende etter valget

2 1936 preges forøvrig av en meget flink sekretær, Tom Møller Christensen som har gitt oss en nøyaktig utdrag av korpsets aktiviteter dette året. Alt kan vi ikke ta med her, men tar kun med det viktigste. Korpset talte ikke mer enn gjennomsnittlig 40 soldater dette året, men der var inntegnet 52 gutter. På fellesutmarsjen stilte der 57 gutter, det viser da at frafallet varierer fra søndag til søndag (NB! Når man bruker betegnelsen gutter mener man soldater. Offiserer, slagere osv. inngår ikke i antallet, red. anm.) Imidlertid ble det drevet en intens eksersis, både teoretisk og praktisk, slik at man var godt forberedt til fellesoppvisningen på Møhlenpris. Men det hendte faktisk at man ikke kunne foreta bataljonseksersis da der kun var fremmøtt 20 gutter. Sekretæren har vært så omtenksom at han, som den eneste så langt har notert ved navn de øvelser korpset utførte under oppvisning. Dette har så lett for å gå av minne at vi tar dem med her. Det er jo noenlunde det samme programmet de fleste kull i 1930-årene har fulgt, dog med små forandringer her og der: Bataljonseksersis: l. Artillerifront 2. Kavaleriangrep 3. Pelotongutrykning 4. Forsvarsstilling 5. Faneforsvar 6. Dobbel artillerifront 7. Forsvar mot rytteri 8. Slutningsøvelse To ting hendte dette året som var noe uvanlig. Det første var at da offiserene skulle samles i Sprøytehuset en søndag i mars måned etter at korpset var dimittert, var alle bordene og stolene borte. Årsaken var, som tidligere nevnt, at Sprøytehuset skulle rives. Nessebjerget og meget annet av den gamle pittoreske og sjarmerende bebyggelse skulle vekk for å gi plass til Sjøgaten. Noe tidspunkt for denne fraflytting av Sprøytehuset var ikke oppgitt så det kom noe uforberedt på guttene. De tok det imidlertid med godt humør og samlet seg like godt utenfor det tomme bedrøvede huset og ropte et tre ganger tre kraftig Sandvikshurra for den tid Sprøytehuset hadde betjent Sandvikens Bataljon som det står i referatet. Sprøytehuset skulle rives for å gi plass til forlengelsen av Sjøgaten. Så ble der marsjert i sluttet tropp til Ole Hauglands kjeller hvor rådsmøtet fant sted. Også i dette tilfelle har Tom Christensen gjort en god jobb idet han har fått nedskrevet hvor de forskjellige effekter tok veien. Vi har tidligere nevnt at bordene og benkene gikk til hytten. Det heter videre: Mandag 16/3-36 ble inventar og effekter flyttet i Tvedts bil, kjørt av hans nevø. Georg Rosendahl og Christen Tvedt var med. Tregeværene og jubileumseffektene, hatter, tasker, buer, kordene og en del gamle skjerf og trommer ble kjørt til kjøpmann Breder Gundersens lager i Strandgaten (her kom det antagelig vekk under et bombeangrep under den siste verdenskrig hvor store deler av Nykirkekaien og omliggende strøk brente). Flaggkassen ble innsatt hos skraphandler Eliassen. I denne var det flaggstenger 4 nummerflagg og noen gamle sabler. Et lite bord og to stoler fulgte også med. Det viktigste, 2 flagg, det ene ikke pålisset, riflene, huene, en del skjerf, et horn og den lille flaggkassen hvor løvene til nummerflaggene og de andre flaggene lå samt bandolæret ble kjørt hjem til Christen Tvedt i Kirkegaten 15. Det andre uventede som skjedde var at de tre korpsene i S.V.S. alliansen ikke marsjerte til Bellevue dette året, Soldatene fikk nemlig ikke adgang til restauranten og denne rutinen ble derfor - 2 -

3 droppet. Man marsjerte derfor direkte fra Torgallmenningen til Møhlenpris hvor oppvisningen foregikk. Det heter her: Fellesutmarsjen foregikk søndag 2/4 og som Fellesrådet hadde bestemt, ble turen til Bellevue sløyfet. I stedet marsjerte man samlet fra Torgallmenningen til Møhlenpris. Sandvikens Bataljon hadde dette året Sandvikens Ungdomskorps til å spille, og alt var såre vel. Før avmarsj fra Sandvikstorget ble Korpset fotografert av Enna Foto foran det gamle "Gunhildshuset" på Sandvikstorget. Det ble bebodd av Sivertsen, men innehaver var vraker Oluf Christensen. Dette huset skulle rives og føres ut på Gamle Bergen, og man fikk på denne måten et minneverdig bilde av det koselige eksteriøret før det forsvant. Bakersmuget 6. Bildet er tatt av Enna foto 26/ Der ble også holdt en liten avskjedstale av sjefen for to gutter, Erling Madsen og Hans Thomassen som tok avskjed med korpset for å reise til sjøs. Korpsene marsjerte inn på Møhlenpris etter tonene av hver sine marsjer og Sandviken hadde i år ikke det handikap at musikken var uten noter til Sandviksmarsjen som hadde vært tilfelle tidligere da man ikke hadde Sandvikens Ungdomskorps til å spille for seg. Og dette korpset kunne virkelig spille den gangen. Det ble faktisk regnet for et av byens beste musikkorps. Været som ikke hadde vært det aller beste før på dagen lyste nå opp og en vakker aprilsol som falt innover banen skapte den rette stemning, og tribunene var godt besatt av et forventningsfullt publikum. Sandvikens Bataljon var først i ilden og gjorde oppvisningen unna på knapt et kvarter - greit og raskt under langvarig applaus. Skansens kom også pent fra det, dog med marsjering som kunne virke langtekkelig. Tiden ble 25 minutter. Det fikk langvarig bifall. Veftets Kompani åpnet og avsluttet sin oppvisning med øvelsen hvor de dannet V.K. Dette vakte stort bifall. Her var også en del overflødig marsjering og tiden ble en halv time. En tale for byen - 3 -

4 ble holdt av skansesjefen Størk Nilsen og Bergenssangen ble sunget. Under felleskommando av Sandvikens sjef, Ole Haugland, defilerte de tre korpsene med musikk fra Sandvikens Ungdomskorps. Musikkforeningen Skald spilte deretter parademarsj for felles parade - meget vakkert. Dagen ble avsluttet på Sandvikstorget hvor sjef takket korpset for god innsats og Christen Tvedt takket fra de eldre. Søndag den 3/5-36 var det skyte- og løpsøvelser og korpset stilte kl. 9:00 morgen. Det var møtt frem 46 gutter. Øvelsene foregikk i Dalen i søndre ende av Langevannet som vanlig, og skytingen ble ledet av Georg Rosendahl og Christen Tvedt. Korpset hadde dette året en utmerket hornblåser, Jon Strandenes, og han underholdt under øvelsene. Skyting har aldri vært noen populær sport i korpset, de aller minste var f.eks. for små til å ta det riktige grepet på riflen. Men de fullførte. Beste soldat oppnådde 53 poeng på 6 skudd. Beste offiser hadde 54 poeng på samme antall skudd. Etter skytingen gikk man i gang med løpsøvelsene. Tidene for de to beste i yngste klasse 60 m var henholdsvis 9.2 og 9.5 sekunder, i eldste klasse 9.5 og 10 sekunder. I 100 m ble beste tid for offiserer 12.9 og 13 sekunder. På hjemveien hilste korpset på Ladegårdens Bataljon som sto i stram givakt da Sandvikens marsjerte forbi. Denne kompliment ble gjengjelt av Sandvikens Bataljon ved O. Nilssens Reperbane da Ladegårdens marsjerte forbi. Under hele hjemturen vekslet trommelslagerne med hornblåseren Jon Strandenes og i den vakre solnedgang var marsjen svært stemningsfull. Soldatenes smilende fjes under marsjen viste at slike turer er svært givende for korpset og bryter den tradisjonelle søndagseksersis. Søndag 10/5 ble det igjen utflukt. Denne søndag gikk turen til den nye hytten "Utsikten" på Sandviksfjellet. Dette var første gangen korpset var samlet var der oppe, og dagen ble meget vellykket. Været var det aller beste og i den vakre naturen, men den tindrende grønne bjerkeskogen i knop, var det hele en vakker opplevelse. Nesten oppe ved hytten, på en av de bratte knausene mellom Ravneberget og Sandvikshytten, hadde Jon Strandenes funnet seg en plass, og mens guttene klatret opp det siste stykket til hytten, lød de vakre tonene av Sandviksmarsjen søkende utover fjord, fjell og hav som åpnet seg for guttenes øyne vestover så langt man kunne se. En uforglemmelig opplevelse. Etter at korpset hadde tatt hytten som de forøvrig var meget imponert over i øyesyn, ble de sluppet utenfor til lek og til matens gleder. Offiserene samlet seg i hytten til et møte hvor bestemmelse om hederstegn ble tatt, laget til idrettsstevne ble tatt ut og landturen drøftet. Etter et nifoldig leve for hytten, marsjerte man tilbake til Sandvikstorget under sang og hornblåsing med atter en minneverdig dag bak seg. 17. mai 1936 forløp som vanlig. På Sandvikstorget holdt sjefen en liten minnetale for stifterne og stiftelsesdagen. Så ble Bataljonssangen sunget og korpset marsjerte inn til Sentrum for å delta i flaggtoget. Været var fint, varmt og godt til stor forskjell fra året før da det faktisk sluddet på Skansen. En masse mennesker hadde innfunnet seg langs marsjruten. På Festplassen ønsket kjøpmann Flamer de unge velkommen og skoleinspektør Greve holdt en minneverdig og vekkende tale, heter det i referatet. Det nye av året var at etter prosesjonen marsjerte alle korpsene til gudstjeneste i Domkirken hvor presten Meyer forrettet. Dette var et vakkert innslag, og det er blitt tatt opp igjen i de lokale menigheter etter krigen. Det som kan ha utløst dette initiativ blant guttene og kirkens folk er muligens den spendte situasjonen i verden hvor mannen med barten, Hitler, allerede i 1936 var en avgjort trussel mot freden

5 Det er mange ting vår generasjon som fulgte begivenhetene fra dag til dag den gangen husker. Det første var fra en sykkeltur nedskriveren av disse linjer, sammen med en kamerat foretok til Tyskland i Vi syklet fra København om Lübeck til Hamburg. I Lübeck overvar vi en gudstjeneste hvor presten regelrett tordnet fra prekestolen mot de vestlige allierte og den for Tyskland ærekrenkende fredsavtale i 1918, og mot jødene. Det var fullstendig uvant og forbausende for oss. I Hamburg sto vi utenfor en bokhandel og kom med flåsete uttalelser mot boken "Mein Kampf" av A. Hitler. En mann banket oss lett på ryggen og ba oss være meget, meget "vorsichtig". Men tilbake til vårt hjemlige miljø. I kirken ble det sunget "Lover den Herre" og "Gud sign vår konge god". Samme ettermiddag holdt Christen Tvedt en sammenkomst for hele korpset i sitt hjem i Kirkegaten 15 med brus og kaker. Det er nesten utrolig at der kunne være plass til alle, men referatet sier ikke noe annet. En del eldre karer hadde uttrykt ønsket om en korpsoppvisning på Sandvikstorget denne dagen, men der møtte kun 30 gutter og det var for lite. De hadde antagelig fått nok av korps på det tidspunkt. Kristi Himmelfartsdag, torsdag den 21. mai gikk Drottstevne av stabelen på Skansemyren. Været var ideelt, banen førsteklasses slik at alt lå vel tilrette for et vellykket stevne. Der deltok 6 korps: Skansens, Sydnes, Ladegårdens, Mulens og Sandvikens Bataljoner samt Verftets Kompani. Deltagerne fra Sandviken var: l. kompanisjef Kjell Rosendahl 2. kompanisjef Tom Christensen l. løytnant Karl Haugland 2. løytnant Henrik Henriksen Fanebærer Carsten Johnsen Faneoffiser Edvard Henriksen Faneoffiser Richard Eliassen Tambur Asbjørn Johannesen 2. troppsjef Gunnar Forthun Menig Oscar Christensen Tambur Georg Andersen Menig John Johnsen Menig Otto Iden Menig Finn Monsen Av disse gutters prestasjoner må spesielt nevnes Kjell Rosendahls 1500 m løp på , som ga ham en annen plass. Likeledes Karl Hauglands sprint på 60 m med 7.8. Videre oppnådde Oscar Christensen å bli toer i yngste klasse i to øvelser, 60 m 8.7 og lengdesprang 4,10 m. Det må også bemerkes at vårt stafettlag på 8x60 m atter satte ny rekord som det også hadde gjort tidligere. Tiden her er ikke oppgitt. Dessverre var vårt stafettlag på 4 x 100 m uheldig idet Henrik Henriksen falt etter å ha fått pinnen fra Tom Christensen. Resultatene all over var i år særs gode idet Olav Olsen fra Sydnes Bataljons rekord 11.8 ble tangert og det ble satt ny rekord i høydesprang med 1,71 m. De tre beste korps var følgende: Verftets Kompani Skansens Bataljon Sandvikens Bataljon

6 Verftet hadde med dette vunnet for femte gang på rad, og hadde nå 2 napp i den nye pokalen. Landturen Denne foregikk søndag 24. mai og gikk til Sunnfjordheimen i Morvik. I motsetning til tidligere år, ble korpset denne gangen kjørt i biler som tok korpset opp i Helleveien. Været var strålende. Dette går forøvrig igjen fra de aller fleste referater dette året- været var bare strålende, så det har sikkert vært et av de år som var begunstiget med godt vær og liten nedbør, i alle fall i selve korpssesongen. Landturen ble av den grunn meget vellykket og guttene fikk til og med anledning til å bade under oppsyn av de voksne i det friske vannet ut mot Herløfjorden. Dans ble det også etter trekkspill og hytteeierne på Morvik benyttet anledningen til å ta seg en svingom for den billige pris av kr. 0,50 pr. person. Guttene koste seg stort og i en av pausene ble hederlig utdelt, 37 i alt. Kl. 18:30 ble korpset hentet av D/S "Firda" fra Fylkesbåtane, et stort og rommelig skip. Da skipet ankom så tidlig, ble det også anledning til en rundtur på fjorden hvor det også ble danset i det vakre været, men først fikk Morvikbeboerne et kraftig Sandvikshurra til avskjed. På Sandvikstorget ble det avslutning med taler: l. kompanisjef Kjell Rosendahl talte for den avtroppende sjef, sjefen talte og takket korpset for god innsats og rådsformann Christen Tvedt takket og ble takket. Høyeste utmerkelse, "Ørneordenen" ble tildelt følgende: Sjef Ole Haugland 4. løytnant Henrik Henriksen 2. troppsjef Gunnar Forthun. Videre ble Kjell Rosendahl tildelt l. premie i skyting for offiserer og Finn Monsen l. premie for menige. l. premie løp Tom Christensen for offiserer l. premie løp menige Oscar Christensen yngste klasse l. premie i løp menige eldste klasse Per Johnsen. Jubileumspokalen for 1935 tilfalt Kjell Rosendahl, for soldater Karl Haugland. Flaggdagen, 7. juni 1936 ble, som tidligere omtalt, hytten "Utsikten" innviet og Sandvikens Bataljon fikk bruksretten. Været var dessverre ikke det aller beste, men hytten var allikevel sprengfull. Hver som gjorde sin inntreden fikk festet et lite norsk flagg på jakkeslaget. Kl. 12:00 ønsket Sandviksguttenes forening de fremmøtte velkommen ved formannen Breder Gundersen. Dagens store begivenhet var selvsagt overrekkelsen av hytten til avbenyttelse for Sandvikens Bataljon og til Sandviksguttenes forening, den første som bruker, den andre som eier. Dette ble foretatt av formannen i Hus- og Hyttekomiteen gesell Chr. Pedersen. Der ble sagt mange vakre og velmente ord om hyttebyggerne, og sjefen for året, Ole Haugland, overrakte de fire som sto ansvarlig for det hele Ørneordenen.: formann Chr. Pedersen Ole Bessesen Ragnvald Bessesen og Anton Forthun. Etter at den seremonielle del av overrekkelsen var unnagjort koste man seg med pølser og kringler. Øl og brus var også å få kjøpt og enda en rekke taler ble holdt hvor komiteen ble tilbørlig hyllet. Fredrik Skulstad jr. avsluttet talernes rekker ved å minne om den avdøde ildsjelen - 6 -

7 og sportsmannen, repslager Alfred Bruland som blant annet restaurerte dem gamle Sandviksfløyen og som var så glad i sin bydel og naturen her ute. Onsdag 2. august holdt offiserene et møte hos Kjell Rosendahl. Møtet var arrangert og deltakerne innkalt av sjefen, Ole Haugland for, som det heter "å stille forslag til Jubileumskomité i 1937". Dette var nok litt utenom det vanlige idet Sandviksguttenes forenig ville måtte komme inn som en selvfølgelig partner til et så stort arrangement, men mer om dette senere - her skal kun nevnes at følgende herrer ble foreslått: Rådsformann Christen Tvedt Georg Rosendahl Fredrik Skulstad jr. Mekler Einar Erichsen Edmund Pedersen Robert Olsen (Valding) samt sjefen for 1937 Disse ville da få en senere henvendelse. Den 2/9-36 ble den første vaktliste for hytten satt opp: 1) Kjell Rosendahl / Tom Christensen 2) Carsten Johnsen / Henrik Henriksen 3) Richard Eliassen / Edvard Henriksen / Karl Haugland 4) Jon Strandenes / Ole Haugland. Suppleanter i korpssesongen: Georg Hansen, Adler Due1and, Edmund Pedersen og Magnus Eliassen. Av forskjellig korrespondanse, rådsmøter og møter mellom offiserene går det frem at alt ikke var som det skulle mellom offiserene og Sandviksguttenes forening dette året. Hvor uoverensstemmelsen lå, og hvor den skrev seg fra, er det vanskelig å ha noen sikker formening om, men en av grunnene har tydeligvis vært tolkningen av paragrafene vedrørende overdragelsen av den nye fjellhytten til korpset. Det fremgår av disse at Sandviksguttenes forening skal stå som eier av hytten, mens bruksretten går til Sandvikens Bataljon. Dette er gjort, viselig nok, idet korpset ikke har noen fast ledelse eller postadresse, men skifter fra år til år mens Sandviksguttenes forening har begge deler, en ansvarlig ledelse og en postadresse. Eierforholdet er derfor rettslig i orden og tilfredsstiller de lovlige innstanser. Her kan det ha oppstått en misforståelse i tolkningen, eller det har vært lite diplomatisk fremlagt. Imidlertid ble dette oppklart og ordnet. En annen ting som stakk dypere og som årets offiserskull ikke kunne akseptere var at den første vaktlisten for hytten som referert ovenfor, ikke ville bli godkjent av Hus- og Hyttekomiteen, men at der ble satt opp en alternativ liste som skulle følges. Her er ikke oppgitt noen grunn, eller navn, men det skadet forholdet mellom de to grupper i noen tid fremover. Dette er da også en del av grunnen til at offiserene velger sin egen jubileumskomité som vist ovenfor, uten å ville ha noen innblanding av Sandviksguttenes forening. Dette utløser igjen en del korrespondanse mellom sjefen, Ole Haugland og Sandviksguttenes forenings formann, Breder Gundersen, hvor Gundersen tar avstand fra en slik fremgangsmåte og oppfordrer guttene til å benytte seg av den såkalte 25 manns komité. Dette er en komité eller komiteer som ved tidligere jubileer har delt arbeidet mellom seg i praktisk og finansielt arbeid, og hvor årets sjef er et selvsagt medlem. Dette vil vi komme tilbake til i vår rapport for

8 Imidlertid arbeider korpset videre og arrangerer den 28. november en meget godt besøkt aftenunderholdning i Sandvikens Skoles gymnastikksal som de har fått leiet av overlærer, og da med følgende program: Sandvikens Ungdomskorps innleder med marsjer Korpsensemblet med revelje av Jon Strandenes Sandvikens Sangforening v/ dirigent Lars Pedersen Sandvikens Bataljons korpsfilmer Åretombola, grammofonmusikk Sandvikens pikekor med dirigent Lars Pedersen Juniorkvartetten og tappenstrek. Barn 0,25 og voksne kr. 1. Videre ble gymnastikksalen leiet til korpseksersis i månedene november-desember og i noen måneder fremover våren 1937 til korpset starter i mars. Som vi ser er alt i de beste hender så langt. Men her må vi ta med flomkatastrofen som rammet Sandviken natten til den 15. desember For oss som opplevde katastrofenatten var det vanskelig å få det fulle omfang av ødeleggelsene til å begynne med. Vi bodde i Sandvikens Torvgate, og fikk ikke den fulle tyngde av flommen som de fikk som bodde høyere oppe idet Garmannsgaten. Denne danner en rett vinkel på Sandviksveien og slapp ikke nevneverdig vann inn. Vi var alle gått til ro, og bortsett fra regnet som plasket ned, var alt stille og rolig. Ved midnatt ble det imidlertid en del uro i nabohusene som vendte mot Sandviksveien. Der ble høyrøstet snakk og skraping av spader og annet verktøy. Da vi gikk utenfor for å undersøke nærmere, fant vi at vannet rant som en elv nedover Sandviksveien, Gørbitzgaten og Søndre Allmenning. Gatelegemet var allerede begynt å bli revet opp og kjellerne ble forsøkt barrikadert mot Sandviksveien. Men den fulle oversikt over ødeleggelsen fikk vi først utover morgenen, og her gjengir vi artikkelen som sto i Bergens Tidende for 15. desember 1936: Med kjempeoverskrifter sto det å lese at: MIDTRE DEL AV SANDVIKEN HERJET AV FLOM I NATT: Mulelven brøt ut av sitt leie ved Persenbakken, Formannsvei, Kirkegaten, Aad Gjellesgt, Ekrenbakken, Ekrengaten, Gørbitzgaten og S. Allmenning. Skaden meget stor men vanskelig å få oversikt over. En forferdelig flomkatastrofe har i natt herjet Persenbakken og Sandviken. På grunn av den voldsomme nedbør de siste døgn var elven ned gjennom Skredderdalen blitt usedvanlig stor. Den har antagelig ført med seg grus og stein som har stoppet til kanalen som fører under Fjellveien og ned i Mulelven nedenfor Persenbakken. Det har skjedd et brudd på denne kanalen og vannet fosset med større og større kraft utover de nedenforliggende strøk. Der er anrettet stor skade på hus og veier, og ca. 50 hus måtte rømmes. Ulykken har ikke krevd noen ofre, men en dame i Kirkegaten er avgått ved døden av sjokk da hun fikk høre om flommen. Avdøde var fru stortingsmann Samuelsen. De strøk som ble rammet kan i korthet angis slik: Flommen har spredt seg mot nord, så langt som til krysset mellom Formannsvei og Kirkegaten. Alle hus som ligger nedenfor er mer eller mindre berørt så langt syd som til Sandvikskirken. Sandviksveien var i natt blokkert fra krysset Kirkegaten til utenfor S. Allmenning. Nedenfor Sandviksveien var der på Sandvikstorget og nærliggende strøk stor oversvømmelse. Vannet sto høyt i første etasjene og i kjellerne. Rundt torvet er det fortrinnsvis butikker eller lagre og disse har fått stor skade av vannet. Hele det strøket som strekker seg fra den nevnte del av Sandviksveien og opp til Persenbakken, hvor vannmassene spredte seg, er herjet av flommen. Det er typisk rekke- og villabebyggelse i de øvre strøk, og alt som heter hager og opparbeidede veier er blitt en ødemark av grus og stein. De nedenforliggende gater er opprevet slik at det er meget - 8 -

9 vanskelig å ta seg frem til fots - bil eller andre kjøretøyer er det foreløpig ikke tale om å benytte. Lekkasje må det ha vært tidlig på kvelden - hjelp ble rekvirert ved 24-tiden. Politiet ble oppringt fra beboere i Formannsvei mg Kirkegaten, og vakthavende betjent varslet øyeblikkelig de nødvendige instanser, vann - og kloakkvesenet, brannstasjonen og fjerde divisjons skole. Politibetjent Ofstad gikk straks i gang med å organisere hjelpearbeidet. Ved 0l-tiden er den store flommen kommet. Husene i Persenbakken nedenfor bruddstedet ble liggende som på en øy, idet vannmassene delte seg i to. En gikk i sitt gamle leie i Mulelven, mens den andre fosset nedover Persenbakken. Det ble vanskelig å evakuere folk fra disse husene, men alt gikk uten større uhell. Verst var det for husrekken Formannsvei 18 a.b.c.d.e og f som ble liggende så at si på tvers av strømmen og fikk hele flommen med grus og stein mot husene. Utgangene ble blokkert ganske fort, og beboerne måtte reddes ut gjennom vinduene på nedsiden. I Kirkegaten var situasjonen også meget alvorlig idet vannmassene sprengte seg bokstavelig talt gjennom husene og man fryktet for at grunnmuren ville bli undergravet av presset. Ekrenbakken var også temmelig utsatt og så ut som en ørken etter flommen. Vi treffer utenfor nr. 18 f, eieren dreier Olsen, som gir en ganske godkarakteristikk om hvordan det hele utviklet seg: Ved halv ett- tiden hørte jeg et veldig sus av vannet som strømmet over og gikk ut for å se hva som var på ferde. Jeg så da vannet renne forholdsvis rolig utover murkanten fra gaten. Det var på det tidspunkt ikke noe press på husene her, men i løpet av en halvtime utviklet det seg meget raskt. Vannmassene ble voldsommere og voldsommere, til slutt sto det som et spredningsanlegg ut gjennom sprinklene i hagegjerdet. Litt etter røk gjerdet på flere steder og stein og grus tok til å velte utover murkanten. Beboerne i de andre leilighetene begynte å våkne. Enkelte tok det meget rolig, mens andre hoppet ut i bare nattøyet. De som bor i første etasje hos oss, rømte ut og dro sin vei. Jeg mente at huset ville holde og foreslo at alle skulle komme opp i annen etasje til meg, men det ville de ikke høre på. Verst var det for en eldre dame som sammen med datterdatteren bodde i kjelleren. Hun sprang naken ut av vinduet på nedsiden. Vi fikk da kastet ned noen klær til henne. Sandvikstorget med Lahnetreet. Til høyre i bildet: trafo-stasjonen nedert i S. Allmenning. Da vår medarbeider ved 03:30 tiden i morges kom kjørende utover nye Sandviksvei så det allerede der hvor Kirkegaten kommer ut, temmelig ille ut. Gatelegemet var oppbrutt og hele gaten utenfor Brannstasjonen sto under vann. Brannsjef Sontum var selv til stede og ledet sine folk. -9-

10 Forbi brannstasjonen var det nesten ikke mulig å komme. Flere steder sto vannspruten høyt til værs, og nedover Sandvikstorget rant en bred og dyp elv som hadde fylt torget og gjorde det til en sjø. Nederst på torget var folk i ferd med å lede vannet vekk, men det så temmelig håpløst ut, for bassenget ble stadig fylt på nytt. Husene lenger nede på torget så ut som om de var ferdige til flyte vekk. Folk var naturligvis kommet seg ut for å se hvordan det hele forløp. Noen egentlig fare var det ikke. Vi vasset mot strømmen opp til S. Allmenning. Den var blitt til en fossende elv som vi med stor vanskelighet balanserer oss langs bredden av. Men ødeleggelsens vederstyggelighet møter oss først da vri kommer til Ekrenbakken. Her er hele gatelegemet uthult og en voldsom gass-stank holder på å ta pusten fra oss. Gaten ligger i fullstendig mørke fordi gasslyktene er blitt revet over ende av den fremtrengende flom. Politivaktene formaner oss til å være forsiktige, fordi vannet er dypt og temmelig stritt, men hva som verre er, elven holder på å undergrave grunnmurene på husene. Enkelte var så fornuftige at de hadde satt opp dørene på både for - og baksiden slik at vannet fikk strømme igjennom. I et av husene bodde en mor med tre barn. Hun merket ikke noe før sengen begynte å flyte. Oppe ved selve bruddstedet ser det fælt ut, men det hersker en intens travelhet av folk som forsøker å rette elven ut til sitt naturlige leie. Men det går sent og ennå er der forholdsvis fritt løp for den nye elven. Men mens vi står der, tørres det ut etter hvert. Røttene på de opprevne trær ligger naken, og enkelte steder har vannet slipt jorden vekk helt ned til fjellet. Vi ser plutselig resultatet av de samme ødeleggende krefter som skrapte berget bart i Bødal eller som flekket jordsmonnet opp og la bar leiren i Tafjord. Og vi aner at her kunne skjedd en ulykke av dimensjoner