Møte i ehelsegruppen. 22. mai 2014 Helsedirektoratet

Transkript

1 Møte i ehelsegruppen 22. mai 2014 Helsedirektoratet

2 Agenda Tidspunkt Saker Tid Ansvar Dagsorden og referat 5 min Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra HOD 10 min Bjørn Astad, HOD Orientering fra Helsedirektoratet 10 min Christine Bergland, Hdir Nasjonal Helseregisterprosjekt 20 min Cathrine Dahl, FHI Elektronisk meldingsutveksling 30 min Håkon Grimstad, NHN Endringer brukerrettighetsloven og FBV 20 min Are Forbord, HOD Cathrine Dammen, HOD Christine Bergland, Hdir Kaffepause 10 min Modell og prosess koordinering, prioritering og finansiering av nasjonale e-helsetiltak 15 min Christine Bergland, HOD Nasjonale satsingsområder min NIKT, KommIT, FHI, NHN, Hdir Eventuelt

3 Sak 01/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Ønsker under eventuelt? E-helsegruppen

4 Sak 02/14 Godkjenning av referat fra møte 21.nov Ingen store endringer. E-helsegruppen

5 Sak 03/14 Orientering fra HOD Bjørn Astad, HOD (Ingen presentasjon) Kl min presentasjon E-helsegruppen

6 Sak 04/14 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland, Helsedirektoratet Kl min presentasjon E-helsegruppen

7 Status for e-resept 80% av alle resepter er elektroniske Drift og forvaltning Videreutvikling: Legemidler i bruk (Multidose) Pilotoppstart i Jevnaker er 27.mai. Innført nasjonalt sommeren Utbredelse av e-resept pr (utenfor sykehus) Fastleger ca 90% Totalt for gruppen avtalespesialister, legevakter, fastleger ca 75% Innføring av e-resept i sykehusene Helse Vest: Ferdig innført i hele regionen juni 2014 Helse Nord: Pilotoppstart UNN uke 19 HSØ: Pilotoppstart A-hus uke 23 Helse Midt: Pilotoppstart høsten 2014 (sted ikke besluttet)

8 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Mine Resepter antall innlogginger Mine resepter (innlogginger) * I snitt er det nå over 3700 innlogginger per dag

9 Status for kjernejournal i bruk for innbyggere Overordnet status Fremdrift er i henhold til plan Risiko er nedadgående og på akseptabelt nivå Innføring Piloten i Stavangerområdet er lansert. Trend for bruk er økende i begge pilotområdene Utvikling av løsning Drift og forvaltning Godt og nært samarbeid med NHN

10 Videre innføring rundt St. Olav og SUS - I bruk for innbygger per NYE KOMMUNER/ INNBYGGERE NYE LEGEVAKTOMRÅDER SYKEHUS St. Olav Ca innbyggere SYKEHUS Stavanger universitetssjukehus Ca innbyggere Stavangeregio nen 1.Sandnes 2.Gjesdal 3.Klepp 4.Time 5.Strand 6.Forsand 7.Rennesøy 8.Kvitsøy 9.Finnøy 10.Eigersund 11.Bjerkreim 12.Sokndal 13.Lund 14.Hå 15.Hjelmeland Trøndelag 1.Orkdal 2.Agdenes 3.Hemne 4.Meldal 5.Rindal (M&R) 6.Skaun 7.Snillfjord 8.Hitra, 9.Frøya 10.Rennebu 11.Røros 12.Os (Hedm.) 13.Holtålen 14.Ørland 15.Åfjord 16.Bjugn 17.Selbu 18.Tydal 19.Stjørdal (N.-Tr.) 20.Oppdal, 21.Rissa 22.Leksvik Stavangeregionen 1.Sandnes og Gjesdal 2.Strand og Forsand 3.Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy 4.Eigersund legevakt 5.Hå legevakt Trøndelag 1.Orkdals-regionen 2.Røros og omegn 3.Fosen legevaktsentral 4.Værnesregionen 5.Oppdal 6.Rissa ca innbyggere Ca innbyggere 5 legevakter 47 fastlegekontor 6 legevakter 36 fastlegekontor

11 Sak 05/14 Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Cathrine Dahl, FHI Kl min presentasjon 5 min drøfting E-helsegruppen

12 Nasjonalt helseregisterprosjekt E-helsegruppen 22. mai 2014 Cathrine Dahl, seniorrådgiver Folkehelseinstituttet

13 Dagsorden Sak 1 Ny handlingsplan NHRP Sak 2 Dekningsgrad i medisinske kvalitetsregistre

14 Prosess for handlingsplan NHRP Bestilling Helsedir -helse handlingsplan Bestilling HOD Handlingsplan NHRP Prosess og innretni ng Tiltak E- helse Retning og prioritert e områder Første utkast Tiltak bearbeiding Handlingspla n Endelig utkast Leveranse HO August 2013 November 2013 Februar 2014 Mai 2014 Sekretariat og arbeidsgruppe HOD Arbeidsgruppemøt er Koordinering mot handlingsplan e- helse Ledersamli ng Helsedir NUFA 28.8 Dialog med Helsedir sept-nov 2013 Innspill fra aktørene Behandling i E- helsegruppen Progra mst. FHI Interre g SG Helsereg gr Frist skriftlige innspill (sentrale + kval reg) Møter med registeraktøre r: Kreftreg IPLOS NPR Forsvarets helsereg Helsedir jan/feb/mars Interre g SG Progra mst. FHI NUFA Oppdrag gis av HOD gjennom de ordinære styringslinjene i sektoren

15

16 Utfordringsbilde Separate innrapporteringsløsninger med dobbeltarbeid Umoderne IKT-infrastruktur i etablerte registre Variasjon i datakvalitet Lav nasjonal dekningsgrad i flere av de nasjonale kvalitetsregistrene De fleste av registrene er ikke dagsaktuelle Gyldighet må vurderes for hvert enkelt variabel Områder med svakt datagrunnlag (kommune, psyk og rus osv.) Koblinger er komplisert og dyrt Fragmentert organisering Økende finansieringsbehov

17 Dekningsgrad Dekningsgrad % Antall % > 80 % % % % 2 6 < 20 % 1 3 Oppsummering av dekningsgrad for de 32 nasjonale medisinske kvalitetsregistrene som har nasjonal utbredelse

18 Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK) Norsk nefrologiregister Det norske hjertekirurgiregisteret Norsk Pacemaker og ICD-register Nasjonalt register for føflekkreft Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt register for lungekreft Nasjonalt register for gynekologisk kreft Barnediabetesregisteret Nasjonalt register for Malignt Lymfom og KLL Nasjonalt register for brystkreft Cerebral pareseregisteret i Norge Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) Det norske nyrebiopsiregisteret Nasjonalt register for barnekreft Norsk karkirurgisk register -NORKAR Nasjonalt Korsbåndregister Norsk kvalitetsreg for leppe-kjeve-ganespalte Norsk intensivregister Nasjonalt Hoftebruddregister Norsk porfyriregister Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC) Norsk Kvinnelig Inkontinensregister Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Norsk MS Register og biobank Nasjonalt kvalitetsregister for døvblindhet Gastronet Diabetesregister for voksne Register for arvelige og medfødte nevromuskulære 12% 30% 23% 41% 71% 70% 67% 65% 60% 53% 53% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 97% 97% 97% 95% 94% 94% 93% 90% 90% 90% 90% 86% 86% 85% 80% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

19 Utfordringsbilde Separate innrapporteringsløsninger med dobbeltarbeid Umoderne IKT-infrastruktur i etablerte registre Variasjon i datakvalitet Lav nasjonal dekningsgrad i flere av de nasjonale kvalitetsregistrene De fleste av registrene er ikke dagsaktuelle Gyldighet må vurderes for hvert enkelt variabel Store områder med svakt datagrunnlag (kommune, psyk og rus) Koblinger er komplisert og dyrt Fragmentert organisering Økende finansieringsbehov

20 Retning for handlingsplan Mer fokus Data inn Melding fra journal (Sentrale helseregistre) Web-registrering (Medisinske kvalitetsregistre) Data i hus Database Kryptering Logging/sporing Metadata Datavarehus Data ut Innsyn i egne opplysninger (Helsenorge.no) Informasjon om kvalitet til klinikere Informasjon om kvalitet til publikum Forskertjenester (søknadsskjema, tilgang) Felles nasjonale målbilder og utvikling

21 Satsingsområder Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Forenkling av innrapportering til registrene Forenkling av regelverket Bedre data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Data om legemiddelbruk i institusjon (sykehus og sykehjem) Registerdata for psykiske lidelser og rus Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Nye brukertjenester for tilgang på data for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene

22 Forslag til vedtak Sak 1 Ny handlingsplan NHRP E-helsegruppen gir sin tilslutning til fremlagt utkast til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt for Sak 2 Dekningsgrad i medisinske kvalitetsregistre E-helsegruppen anbefaler at det i løpet av 2014 gjennomføres en erfaringsbasert analyse av utfordringer og suksesskriterier knyttet til å oppnå landsomfattende og tilstrekkelig dekningsgrad i nasjonale, medisinske kvalitetsregistre. På bakgrunn av en slik analyse ber e-helsegruppen i løpet av 2014 om forslag til konkrete tiltak for å øke dekningsgraden i nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

23 Takk

24 Sak 06/14 Mål, status og utfordringer for elektronisk meldingsutveksling Håkon Grimstad og Sverre Fossen, NHN Forslag til vedtak: ehelsegruppen tar saken til orientering Kl min presentasjon 20 min drøfting E-helsegruppen

25 ELEKTRONISK SAMHANDLING FORVALTNING mai 2014 Sverre Fossen

26 STATUS Alle HF «Alle» legekontor 360 kommuner 56,3 % økning totalt 332,6 % økning på pleie- og omsorgsmeldinger

27

28 Visma

29 Innsatsområder Læringsprogram OSEAN og NHN Adresseregister Brukerstøtte Meldingstelling Samordnet utbredelse Leverandørhåndtering Visma

30

31 Innsatsområder Læringsprogram OSEAN og NHN Adresseregister Brukerstøtte Meldingstelling Samordnet utbredelse Leverandørhåndtering Visma

32

33

34 HOD Allmennlegene Kommune NUIT - KNUIT E-helsegruppen Nasjonal IKT - NIKT NUIT Helsedirektoratet Norsk Helsenett Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg - NUFA SamUT Andre aktører Enhet for elektronisk samhandling NHN KomUT KS/KommIT FHI NAV Leverandører Andre aktører

35 SAMUT Det finnes ikke i dag noe organ for å ivareta en samordnet utbredelse av elektroniske meldinger og meldingsutveksling. Det er behov for en arena der de ulike problemstillinger, utfordringer og nye behov kan diskuteres og avklares mellom partene. Videre er det behov for at parter sitter sammen for å samordne pilotering og utbredelse av reviderte eller nye meldinger.

36 MEDLEMMER Helsedirektoratet, tre representanter Kommune, fem representanter oppnevnt av KS RHF, fire representanter Legeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin Legeforeningen, Praktiserende spesialisters landsforening NAV Norsk Helsenett

37 KOMMENDE ARBEIDSOPPGAVER? Kommunal/nasjonal meldingsovervåkning? Varsling til samhandlingsparter om nedetid?

38 HOD Allmennlegene Kommune NUIT - KNUIT E-helsegruppen Nasjonal IKT - NIKT NUIT Helsedirektoratet Norsk Helsenett Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg - NUFA SamUT Andre aktører Enhet for elektronisk samhandling NHN KomUT KS/KommIT FHI NAV Leverandører Andre aktører

39 HOD Allmennlegene Kommune NUIT - KNUIT E-helsegruppen Nasjonal IKT - NIKT NUIT Helsedirektoratet Norsk Helsenett Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg - NUFA SamUT Andre aktører Enhet for elektronisk samhandling NHN KomUT KS/KommIT FHI NAV Leverandører Andre aktører

40 OPPGAVER Oppfylle og etterleve de prioriteringene som blir gitt til området elektronisk samhandling fra styrende myndigheter og tverrsektorielle organer Følge opp og koordinere alle ansvarlige aktører i samhandlingskjeden Ivareta sekretariatsfunksjon for SamUT Gjennomføre jevnlige statusmøter med større enkeltaktører (NIKT, KS, HDIR) og regionale forvaltnings- og drifts-organisasjoner Identifisere og fjerne enkeltstående og systemiske feilkilder Presentere løsningsforslag og rettingsregimer for anerkjente feil Følge opp og iverksette de av NUITs prioriteringer som treffer den elektroniske samhandlingen Forvalte tilknytningsavtalene til helsenettet Bidra med prosjektdeltagelse, -ledelse og -eierskap på spesifikke bestillinger, eksempelvis OSEAN CPPA Utvikle, etablere og drifte testing av enkeltmeldinger og hele samhandlingskjeden i samarbeid med testsenteret Være et entydig kontaktpunkt for leverandørene i forhold knyttet til samhandling Være et kompetanse- og støtteorgan for sektoren i spørsmål knyttet til elektronisk samhandling Utrede, og forberede videreutvikling av samhandlingsfeltet

41 Rammeverk, adresseringsmetodikk og alle meldinger gjennomgås og revideres Kun godkjente meldinger kan sendes elektronisk Dersom meldingene ikke er godkjent i det nasjonale testsenteret må meldingene sendes som papir NHN-Adresseregister skal benyttes som eneste autoritative kilde til adressering Integrasjon med Adresseregisteret gjøres obligatorisk Testing i det nasjonale testsenteret gjøres obligatorisk Ta initiativ til, og delta i tilgrensende utviklingsarbeid i sektoren Flere pågående prosjekter ser på ulike løsninger for å kommunisere elektronisk med helsetjenesten eller befolkningen. De tekniske modellene kan fremstå som fullgode alternativer til den eksisterende samhandlingen, og representerer følgelig en mulighet for å etablere et mer hensiktsmessig samhandlingsregime for enkelte meldingsforløp og meldingstyper.

42 Sak 07/14 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og fritt behandlingsvalg (FBV) Are Forbord, HOD (Ingen presentasjon) Cathrine Dammen, HOD (Ingen presentasjon) Christine Bergland, Hdir Kl min presentasjon 5 min drøfting E-helsegruppen

43 KAFFEPAUSE Kl E-helsegruppen

44 Sak 08/14 Modell og prosess for koordinering, prioritering og finansiering av nasjonale e-helsetiltak Christine Bergland, Hdir Kl min presentasjon 5 min drøfting E-helsegruppen

45 Sak 8/14 Modell og prosess for koordinering, prioritering og finansiering av nasjonale e-helsetiltak Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 45

46 Overordnet struktur Tiltaksoversikt Pågående og planlagte tiltak i planperioden - «bruttoliste» + Hoveddokument Overordnet beskrivelse av innsatsområder og tiltak Årlige tiltaksplaner Utarbeides i tilknytning til årlige budsjettprosesser

47 Struktur i saksunderlaget til NUIT Under arbeid Samlet budsjettforslag Underlagsdokumentasjon Oppsummering per innsatsområde Saksark per tiltak/prosjekt

48 Prosess for prioritering av tiltak for 2015/ mai: Saksunderlaget sendt til NUIT og NUFA 7.- og 8. mai: NUFA. Drøfting av saksunderlag til NUIT 22. mai: E-helsegruppen. Innspill fra ulike aktører på viktigste nasjonale tiltak 2015/ mai: NUIT første drøfting av prioritering tiltak 2015/2016 Høst: NUIT endelig innstilling til prioritering 2015/2016» SamUT (Samordnet utbredelse) foreslås å få et ansvar å vurdere og gi samlet innstilling til prioriteringer av nye og reviderte standarder før NUIT-møtet

49 Styring, koordinering og prioritering av Styringsmodell nasjonale e-helsetiltak Porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestillerroller Krav til IKTsystemer Finansieringsmodell Nøkkeltall e-helse Kommunikasjon og involvering

50 Innspill fra NUFA-møte 8. mai 1. Viktig at NUFA gir innspill før prioriteringer i NUIT 2. Saksunderlaget kom for sent til at man i NUFA 8. mai kunne gi tilbakemeldinger på prioritering av konkrete tiltak 3. Innbyggertjenester er svært viktig og etterspurt, vanskelig å sette opp mot andre utviklingstiltak 4. For spesialist- og kommunehelsetjenesten er effekten av innsatsområde 3 Helsepersonelltjenester det viktigste, her er det viktig å fullføre igangsatt arbeid og tydeliggjøre videreutvikling 5. Helsepersonelltjenester er ikke er et godt begrep er ikke er en tjeneste til/for helsepersonell, men tiltak som understøtter kvalitet og kontinuitet i pasientbehandlingen 6. Innsatsområde 6 og 8; Standarder, terminologi, kodeverk og IKT-infrastruktur og fellestjenester er kjerneområder som må prioriteres og løftes i felleskap i sektoren både mht. finansiering og bidrag mht. kompetanse og årsverk forutsetning for Innbyggertjenester, Helsepersonelltjenester samt Styrings- og kunnskapsgrunnlag vurdere nærmere mht. rekkefølge og innretning på tiltakene 7. Det bør komme frem hvilke tiltak som aktørene allerede arbeider med lokalt, og som ev. bør være en nasjonal satsning. Dette bør legges frem i neste møte i NUFA og representantene i NUFA ble utfordret på dette 8. Bør på sikt vurdere å samle tiltak i programmer for å forenkle prioriteringsprosess og bedre se avhengigheter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 50

51 Sak 09/14 Nasjonale satsingsområder for NIKT v/erik M. Hansen KommIT v/kirsti Kierulf (Ingen presentasjon?) FHI v/camilla Stoltenberg? NHN v/håkon Grimstad Hdir v/christine Bergland Kl x 8 min presentasjon 20 min drøfting E-helsegruppen

52 Nasjonal IKT HF Innspill til nasjonal ehelseplan Møte i ehelsegruppen Kst. adm. dir. Erik M. Hansen, Nasjonal IKT HF 52

53 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter 53

54 Styringsmodell Videreutvikling av en nasjonal styringsmodell for felles nasjonale initiativer Styringsmodell og finansiering henger nøye sammen. Derfor vil endringer i den ene, kunne gi positive endringer i den andre. Det er viktig å «øve» på felles styring gjennom arbeidet med «En innbygger en journal».

55 Finansieringsmodell Omlegging fra rammefinansiering til aktivitetsbasert finansiering av de nasjonale felles prosjektene. Det er viktig for å sikre riktig forankring og prioritering. Krevende fordi omstillingen må synkroniseres mellom partene. Krevende fordi det vil utfordre evnen til felles nasjonal prioritering fremfor lokale og regionale prioriteringer.

56 Prioriterte områder Digitale innbyggertjenester. Utrulling av kjernejournal. Utviding av kjernejournal for å «kompensere» for utfordringene i «Meldingsløftet» (modernisering av samhandlingsplattformen). Administrative registre. Konsekvensvalgutredning (KVU) for «En innbygger en journal».

57 Mulige steg på veien mot visjonen En mulig strategi er «organisk» utvikling gjennom å gå stegene; 1) «Én region én sykehusjournal» 2) «Én region én journal» 3) «Én innbygger én journal» Alternativet er et «strukturelt» grep der «Én innbygger én journal» realiseres ved ett nasjonal prosjekt. Ett nasjonalt prosjekt vil forutsette stor politisk og ledelsesmessig kapasitet, store investeringer (der dagens kostnader må videreføres i parallell), og ikke minst svært stor risiko. Et «strukturelt grep» vil kanskje lede til raskere resultat, men dersom det ikke lykkes, vil det gi store tap av omdømme, ressurser og tid.

58 Prioriteringer i Nasjonal IKT HF (forslag) Nasjonal IKTs mål Utforme og forvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prosess-støttende kliniske systemer Etablere virksomhetsarkitektur som et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak Koordinere felles IKT-tiltak i RHFene ovenfor øvrige deler av helse- og omsorgssektoren Ha en felles prioritering og oppfølgning av relevante leverandører Forslag til prioritering i 2015 Avgrenses Prioriteres opp Prioriteres opp Videreføres Prioriteres opp

59 Takk for oppmerksomheten!

60 KommIT VI er KommIT DigIT DoIT - KommIT KommIT

61 Fra interessepolitikk til leveranser vi er KommIT Interessepolitisk strategi KommIT Handlingsplan Effektmål samordning i kommunesektoren samordning stat/kommune økt den kommunale IKTkompetansen utredet framtidens utviklings- og forvaltningsenhet Når kunnskap møter handling blir det kompetanse KommIT

62 Vi er KommIT alle skal med Kommuner Programstyre Kontaktutvalg KommIT programleder Sektorielle Satsningsområder Kompetansegruppen KommIT drift og forvaltning Arkitekturgruppe Sekretariat Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper KSAVE KNUFA Helse og velferd Bygg, plan og geodata Oppvekst og utdanning KNUIT KPR KPR Brukerforum Brukerforum Brukerforum * Koordinering og Prioriteringsråd KommIT

63 1 kommune Velkommen til Hamar KommIT

64 1 familie KommIT

65 KommIT

66 Kommuner samarbeider om IKT Vi oppfordrer til enda mer IKT-kostnad Lav Høy Best resultat blant store kommuner Kostnad Administrasjonskostnader Lav Høy Best resultat blant mellomstore kommuner Tjenesteomfang IKT-modenhet Lav Lav Høy Høy Best resultat blant små kommuner Kvalitet Brukertilfredshet Lav Høy Digitaliseringsgrad Lav Høy OBS! Grafen skal gi et overblikk over resultater. Logoplasseringen er ikke 100% nøyaktig. KommIT

67 Arkitekturen er det digitale verktøyet for å løse behov 1) Hvilke behov har innbygger og næringsliv for digitale tjenester? 2) Hvilke funksjonelle behov må dekkes for å tilfredsstille pkt 1? 3) Hvilke felleskomponenter må være tilgjengelig for å tilfredsstille pkt 2? Dette inkluderer også samspillet mellom felleskomponenter og fagsystemer. Behov innbyggere og næringsliv Funksjonelle behov Felleskomponenter og fagsystemer KommIT

68 Byggeklossene våre i arkitekturen Felles løsningskomponenter Felles registerkomponenter Felleskommunale løsninger Kommunale fagsystem KommIT

69 Felles arkitektur er svaret KommIT

70 Våre 12 Arkitekturprinsipp Arkitekturprinsipper 1: Tjenesteorientering 2: Interoperabilitet 3: Tilgjengelighet 4: Sikkerhet 5: Åpenhet 6: Fleksibilitet 7: Skalerbarhet 8: Fellesløsninger 9: Brukeren i sentrum 10: Maksimere verdi 11: Informasjon er verdi 12: Nasjonale føringer Nasjonale prinsipper Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Gevinster: 1. Automatisk 2. Effektivt og gjenbruk av data og systemer 3. Optimal bruker dialog 4. Informasjonssikkerhet og personvern Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Kommunale prinsipper Brukeren i sentrum Nasjonale føringer Fellesløsninger Maksimere verdi Informasjon er verdi Lokale prinsipper Prinsipp 1 Prinsipp 2 KommIT

71 De nasjonale felleskomponentenes funksjonalitet ID-porten 1.Tilbyr autentisering av personer på sikkerhetsnivå 3 og 4. 2.Tilbyr direkte integrasjon med tjenesteeiere (andre nettsteder) 1.Tilbyr meldingsboks, informasjonsportal og sluttbrukersystemtjenester 2.Totalt 70 ulike funksjoner/egenskaper som kan gjenbrukes i de ulike tjenestene Funksjoner som baseres på informasjon fra andre registre 1.Identifisere registreringsenheter (selskaper m.v.) 2.Forsyne informasjon til alle offentlige og tilknyttede registre Matrikkelen 1.Sikre og registrere informasjon om eiendomsopplysninger 2.Klargjøre grenser og eiendomsforhold 3.Gjør informasjonen tilgjengelig for en søker 4.Motta oppdateringer fra kommuner Registre med funksjonalitet på toppen Enhetsregisteret Folkeregisteret 1.Forsyne både offentlige og private virksomheter med informasjon 2.Registrere og identifisere innbyggere, fødselsnummere, bosted m.v. KommIT

72 Slik håper vi det kan se ut når vi er i mål KommIT

73 KommIT Komponenter integrerer og forvalter arkitektur prinsippene Sak/Arkiv Acos/ESA/ePhorte/P360 Integrasjons Komponent fra KommIT Fag-system Manuell Brev 1. Forvalter standarder 2. Gjennom integrasjon blir vi en premissgiver 3. Gir leverandør valgfrihet 4. Effektiviserer fordi integrerer systemer i kommunen 5. Effektiviserer fordi integrerer mellom forvaltningsnivå KommIT

74 Mottakers kanalvalg Difi-SDP Mottaker (innbygger/næringsliv/ offentlig) Altinn meldingsboks MinSide (kommune portal) App Utskrift ID porten epost SMS Altinn KS SvarUt KommIT

75 SvarUt vil bli integrert til Sikker Digital Post Prosjektet Forsendelse Utskrift og forsendelse Kommune Forsendelse KS SvarUt og forsendelsesarkiv Lenke til forsendelse Altinn Lenke til forsendelse Næringsliv Digital kontaktinformasjon med reservasjonsstatus Forsendelse Lenke til forsendelse Innbygger Statlig virksomhet Digital Kontaktinformasjon med Reservasjonsstatus Oppslagstjeneste Kontaktinformasjon og reservasjon Meldingsformidler Forsendelse Postkasse Forsendelse Forsendelse Sikker digital posttjeneste KommIT

76 KS SvarUt Fase 3 KS KommIT skal videreutvikle KS SvarUt til en robust meldingsformidler for norske kommuner og fylkeskommuner. Delprosjekt 1: Nivå 4 - distribusjon av sensitive dokumenter Delprosjekt 2: Funksjonelle forbedringer i KS SvarUt komponenten Delprosjekt 3: Forsendelser til ulike mottakergrupper Delprosjekt 4: Utrulling og forretningsmodell Delprosjekt 5: Samkjøring med Sikker Digital Post (DIFI) KommIT

77 Interessenter i gevinstrealisering har ulike roller og behov Rolle Behov POLITIKERE Vedtar strategier Behandler politiske saker Legger føringer Forstå og beslutte ADMINISTRATIV LEDELSE OG ENHETSLEDERE IKT-AVDELING MELLOMLEDERE / AVDELINGSLEDERE Allokerer ressurser Definerer fokus Fremlegger budsjett Er utfører, jobber både med virksomhetssiden og IKT-medarbeidere Implementerer endringer Er ansvarlig for gevinstrealisering Styre effektivt Samarbeide Fokusere på og forbedre sitt fagområde INNBYGGERNE Mottar tjenester Få best mulig tjenestetilbud LEVERANDØRER Påvirker infrastruktur Få kommunen til å lykkes KommIT

78 Prosjektportalen Teknologi: Office 365 KommIT

79 Ny arena for kunnskapsdeling/kompetanseutvikling kommer 6.6! Åpen side for alle skape nysgjerrighet, promotere innhold fra flere «kilder Pålogging via IdPorten for tilgang til min side innhold som gjenspeiler både kunnskapsdeling og kompetanseutvikling Enkelt design, fokus på «salg» av ny læringsarena, tilpasset mobil aksess Visuelle virkemidler med samme designpalett gjenbrukt fra topp til bunn (hvis mulig) KommIT

80 3 Plattform og læringskanaler Formater for «distribusjon & konsumering» Søk etter Fysisk kurs Webinar Video lyd Workshop aktiv leksjon Quiz Wiki CoP brukerfora Læring på egne premisser Når, hvor, på PC/brett/mobil Trad. elæring ebøker Dokumenter Samarbeid rundt produksjon av nye læringsformater betydelig læring underveis! KommIT

81 Vi jobber sammen om felles løsninger for Informasjonssikkerhet Bevisste brukere Teknisk sikkerhet INFORMASJONS- SIKKERHET Rutiner og sikkerhetsorganisasjon KommIT

82 KomUT-nettverket er kunnskap og drift Utfordringen: Utvikling og innføring av nye løsninger bør skje koordinert med alle aktører i et samhandlingsforløp. Løsning lansert ved KomUT : Norsk Helsenett har gjennom KomUT-prosjektet bidratt til for en koordinert samordning av meldingsutbredelse i helsesektoren. Kompetanseorganisasjonene har fungert som særdeles viktige bindeledd mellom aktørene i prosjektet. Derfor mener vi at: KS ser et behov for en videreføring av kompetansenettverkene som en del av en forvaltningsorganisasjon. KommIT

83 KommITs styring -og leveransemodell Ønsker fra kommuner Programledelse Informasjon og kommunikasjon KommiITs sektorsatsning Oppvekst og utdanning KommIT kommunale verktøy Prosjekter i kommuner KommITs visjon, mål, strategi Programstyre Helse og omsorg Plan, bygg og geodata Tverrgående satsningsområder Arkitektur Kompetanse Digital dialog Sikkerhet KommIT.no KommIT standarder og prinsipper KommIT kompetanseheving KommIT verktøykasse for digital innsikt Sektorielle prosjekter Tverrgående prosjekter KommIT drift og forvaltning KommIT

84 Mel; Norge i Rødt, Hvitt og Blått Ja, for nå skal vi bli digitale De som bor i kommunen skal se De skal få sin kommune i tale De skal få elektronisk beskjed KommIT

85 Innspill ehelsegruppen Camilla Stoltenberg, direktør FHI

86 Det startet så enkelt med at alle skulle kunne kommunisere med alle.

87 Nå er kompleksitet er blitt en trussel for videre utvikling

88 Strategisk retning Fire sentrale grep; 1. Gi pasienter og befolkning tilgang til egne helsedata 2. Styrke utvikling av tilgang til data på tvers 3. Flere fellesløsninger og nasjonale løsninger 4. Samle rapporteringer til helseregistre i felles innrapporteringsløsninger

89 Allerede igangsatte tiltak støtter oppunder dette SYSVAK er et godt eksempel på nasjonal fellesløsning tilgang for helsepersonell publikum tilgang gjennom «Mine vaksiner» Fellesløsninger / nasjonale digitale tjenester som er underveis eller i gang eresept prosjektet Kjernejournal prosjektet HelseNorge Helseregisterprosjektet

90 Fundamentet avgjørende, men må også ha resultater som synes! Digitale innbyggertjenester Styrings, koordinering og prioritering Styrings- og kunnskapsgrunnlag Forskning, innovasjon og kompetanse Helsepersonelltjenester Standardisering, terminologi og kodeverk eid for helsepersonell (Peronvern og informasjonssikkerhet) Integrasjons- og meldingsplattform (Infrastruktur og felleskomponenter)

91 Oppsummering av innspill til overordnede føringer Befolkningsrettede tjenester som sikrer pasienter innsyn og påvirkning til «sitt helsevesen» Fundamentale prosjekter som er grunnlag for alle andre; Standardisering, terminologi og kodeverk eid for helsepersonell Integrasjons- og meldingsplattform Nøkkelprosjekter for FHI som understøtter retningen Standardisert registrering av legemiddelbruk i institusjon Nasjonal laboratoriedatabase E-helsekort for gravide

92 9/14 NASJONALE SATSNINGSOMRÅDER FOR

93

94

95 NYE LØSNINGER NYE RAMMER E-resept Helsenorge.no Kjernejournal

96 r = p c p er sannsynlighet for en hendelse c er konsekvensen av hendelsen r er risiko ved en hendelse 0 p 1 (helt usannsynlig til helt sikkert) 1 c (ingen konsekvens til katastrofe) 0 r (ingen risiko til garantert katastrofe)

97 100 % - 24/7

98 100 % - 24/7 Ingeniørens spinale refleks: «alle system, alle løsninger og alle enkeltkomponenter feiler til slutt»

99 nerveceller med mer enn forbindelser

100 Brukeropplevelsen: 100 % tilgjengelig 24/7 Uavhengig av om en eller flere enkeltkomponenter svikter eller feiler

101 Brukeropplevelsen: 100 % tilgjengelig 24/7 Uavhengig av om en eller flere enkeltkomponenter svikter eller feiler Dette er Høytilgjengelighet

102 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

103 Sak 9/14 Nasjonale satsingsområder for 2015/2016 Innspill fra Helsedirektoratet Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 103

104 Helsedirektoratets foreløpige innspill til de viktigste nasjonale e- helsesatsinger på kort og mellomlang sikt Digitale innbyggertjenester Utbredelse kjernejournal kan redundant drift utsettes Samhandlingsarkitektur plattform og nasjonal tjeneste Adresseregisteret og øvrige helseadministrative registre Program for kodeverk og terminologi Informasjons- og forvaltningsmodell for helseregisterdata Prosess- og beslutningsstøtte (faglige retningslinjer) Medisinsk oppslagsverk Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 104

105 Samhandling på mellomlang sikt Rune Røren, Utviklingsdirektør Kjernejournal og e-resept NUFA

106 Rammebetingelser Oppgave: Løse de store utfordringene i dagens elektroniske samhandling Dette er en idéfase før forprosjekt og hovedprosjekt. Mål : Starte utrulling i løpet av 2-3 år Bygge på revidert helseregisterlov. Begrensede muligheter for nasjonale registre med mye helseinformasjon Bygg på etablerte plattformer (helsenettet, adm.reg, helsenorge og kjernejournal). Evolusjon og ikke revolusjon. Minimere standardisering og EPJendringer Leveranser en «salgsfoilserie» Overordnede målbilder Veikart Tydelig behovsbeskrivelse Hva må gjøres videre? Prosjektet skal finansieres som del av løpende politiske ambisjoner Eksempelvis: Fritt behandlingsvalg Forankring: Samspill 2.0 ehelse handlingsplan - tiltak 8.1 Integrasjonsplattform 0+ alternativet i utredningen av «én innbygger, én journal»

107 Riksrevisjonen om meldingsløftet Hovedfunn Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt ved mye bruk av papir. Tekniske løsninger for å kunne avvikle sending av papir er ikke utviklet eller tatt i bruk av alle aktørene Meldingsutveksling mellom helseforetak og mellom helseforetak og kommunale pleie- og omsorgstjenester kjennetegnes i stor grad ved bruk av papir, herunder faks. En tredel av kommunene har per oktober 2013 kommet i gang med elektronisk utveksling av en eller flere meldingstyper med helseforetak. Det foregår noe utveksling av elektroniske meldinger både innenfor og mellom helseforetak i alle helseregioner, men dette skjer med bruk av lokalt eller regionalt tilpassede løsninger og ikke nasjonalt godkjente standarder. Det er ikke fastsatt felles krav til innhold, struktur og format for elektroniske meldinger som skal sendes mellom helseforetak. Manglende standardisering kompliserer sending av meldinger mellom ulike elektroniske fagsystemer. Videre svekkes kvaliteten på informasjonen, og dermed pasientsikkerheten, fordi muligheten for at mottaker ikke forstår innholdet i meldingen korrekt, øker. Alle helseforetak og nær samtlige fastleger har tatt i bruk elektronisk meldinger, men pasientopplysninger sendes fortsatt i stor grad også på papir. I tillegg brukes doble rutiner for flere meldingstyper, som betyr at meldinger samtidig sendes både elektronisk og på papir. Det er klare svakheter ved Helse- og omsorgsdepartementets planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling. Status og vesentlige konsekvenser var ikke godt nok utredet i forkant av Samspill 2.0. Det er svakheter ved departementets styringsinformasjon og oppfølging Helse- og omsorgsdepartementets virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål, status og utfordringer på området. Ambisiøse mål krever sterkere virkemiddelbruk

108 Hva er problemet??? EPJ (N) EPJ (N-7) EPJ (N-1) EPJ (N-6) EPJ (N-2) EPJ (N-5) Ansvarsmodellen: Alle må forholde seg til alle EPJ (N-3) EPJ (N-4)

109 Hva er problemet? Svar: alle må forholde seg til alle Symptomer på problemet Ingen har (kan ha) oversikt over pasientforløpet Meldinger blir borte og pasienter blir glemt Store ressurser brukes lokalt på aktør- og meldingsoppfølging Endringer og innføring tar lang tid Stadige overraskelser pga. endringer/kompleksiteten i grensesnitt Helsetjenesten mangler (sanntids-) informasjon om hvem som gjør hva og til hvilken kvalitet Ingen har (sanntids-) oversikt over pasientflyten nasjonalt Manglende nasjonal styring M.fl. Rotårsaken er at vi ikke klarer holder tritt med kompleksiteten vi innfører Eksponentiell økning i kompleksitet N*(N-1)/2 10 aktører har 45 integrasjoner 11 aktører har 55 integrasjoner 12 aktører har 67 integrasjoner Osv. Jo flinkere vi er, jo verre blir det

110 Hva kan være løsningen? EPJ EPJ U Samhandling splattform EPJ Ny ansvarsmodell: Alle må forholde seg til én?? TK TK = Tjeneste-/adr.katalog U = Universalmelding?? = Meldingslager, Legemidler, henvisninger, epikriser, PHA m.fl. EPJ Styring/ Styring/ Forskning Forskning Styring/ Forskning

111 Hva løser dette? Alle må forholde seg til én aktør Symptomene reduseres Oversikten over pasientforløpet ligger hos sentral forvaltning Meldinger og pasienter følges opp av en sentral forvaltning Sentral forvaltning kan etablere en mer kostnadseffektiv meldings- og aktøroppfølging Endringer og innføring tar kortere tid mot én aktør Færre overraskelser mot én aktør Sanntidsinformasjon kan hentes fra sentral forvaltning Sentral styring blir mulig M.fl. Lineær økning i kompleksitet (N) 10 aktører har 10 integrasjoner 11 aktører har 11 integrasjoner 12 aktører har 12 integrasjoner Osv. Det blir mulig å holde følge

112 Hva (annet) kan være løsningen? Sentral forvaltning med felles samhandlingsplattform Erstatte teknologien (ebxml/smtp) med noe annet Et enda bedre adresseregister Universalmelding i alle EPJ-systemer Annet Konsolidering av EPJ i kommune / legekontor Konsolidering av meldingsversjoner Kraftpakke til EPJ Gjennomføre allerede identifiserte tiltak (adr.reg., samme meldingsstandard, m.fl.) Andre tiltak som bør vurderes?

113 Prosess - Idefase Møter Versjoner (leveranser) Intervju April Mai Juni Uke 13 Uke 14 Uke15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Uke 24 Intern gruppe (EI) Påske Intervju med sektoren Påske Interne & Eksterne forankringsfora NUFA 8.5 EILM 19.5 NUIT 28.5 NUFA (?) 22.5 EI arkitekturforum Leveranser Versjon 0.1 Versjon 0.3 Versjon 0.9 Versjon

114 Intervjukandidater Gjennomgå presentasjonen og få innspill Intervjukandidater i idéfasen: KS/KommIT NIKT HSØ NHN HOD FHI

115 Foreløpig fremdriftsplan * Avhengig av prioritering og finansiering