Sosialt arbeid, sosionom (Bachelor)

Transkript

1 Sosialt arbeid, sosionom (Bachelor) Studieprogramansvarlig Høgskolelektor Lisbet Lund E-postadresse Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Programevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Eksamen og vurderingsformer Alle eksamener fra første studieår må være bestått før studenten får begynne på andre studieår. Ex.phil kan i særskilte tilfelle vurderes som unntak. For nærmere detaljer om eksamensformer, se under hvert enkelt emne. Ingen Beskrivelse av studiet Bachelor i sosialt arbeid (sosionomutdanningen) er utformet med utgangspunkt i den sentrale rammeplan som gjelder for utdanning av sosionomer. Utdanningen er bygget opp av kurs på 10,20 eller 30 studiepoeng. Som det fremgår av studiemodellen er bachelor i sosialt arbeid bygd opp på følgende måte: Første studieår består av fem kurs hvorav fire kurs som hver er på 10 studiepoeng og ett som er på 20 studiepoeng. Andre studieår består i høstsemesteret av Sosialt arbeid II (30 studiepoeng). I Sosialt arbeid II skal studentene arbeide med flere deltema som familie og nettverksarbeid, miljøarbeid, psykisk sosialt arbeid, rusarbeid, kriminalomsorg og forebyggende økonomisk sosialt arbeid. Vårsemesteret er en praksisperiode på 30 sp. Tredje studieår består i høstsemesteret av 3 kurs som hver er på 10 studiepoeng. Kursene Kommunalt barnevernsarbeid og Sosialt arbeid III er obligatoriske, mens studentene kan velge mellom kursene SA 201 S Funksjonshemmede og samfunn 1 og SA 234 Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten. I vårsemesteret kan studentene velge mellom kursene SA 235 Sosialt arbeid IV og Community Work from an International Perspective (15 studiepoeng). ME118 Samfunnsvitenskapelig metode og SA203 Bacheloroppgave er obligatoriske kurs siste semester. Studiemodellen innebærer stor grad av samkjørt undervisning med Bachelor i barnevern. Læringsutbytte Målet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert for å utøve omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper for å kunne forebygge, løse eller redusere sosiale problem. I tillegg vil studentene få kunnskaper om barns utvikling og om risikoutsatte barn, unge og deres familier. Utdanningen skal gi studenten kunnskap om det norske samfunn og innsikt i samfunnets styringsstruktur. Studiemodell 2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Obligatoriske emner (130 studiepoeng) Sosialt arbeid I Sosialt arbeid III Sosialt arbeid IV Teori og praksis i sosialfaglig arbeid Juss Sosialt arbeid II Kommunalt barnevern Innføring i samfunnsvitenskapeli metode Examen philosophicum Psykologi og psykiatri Valgfrie emner (10 studiepoeng) Samfunnsarbeid Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten

2 Funksjonshemming og samfunn 1 Praksis (30 studiepoeng) Praksisstudier Bachelor oppgave (10 studiepoeng) Bacheloroppgave Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Videre utdanning Studiet gir muligheter for å gå videre på mastergrad i Sosialt arbeid. I tillegg tilbyr ulike høgskoler og universitet aktuelle videreutdanninger. Jobbmuligheter Sosionomer arbeider i alle deler av helse- og sosialfeltet, de fleste innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. Man finner sosionomer innenfor: barne-, ungdoms- og voksenpsykiatrien familierådgivningskontor pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste oppsøkende virksomhet (utekontakten) miljøarbeidertjeneste for funksjonshemmede og innen kriminalomsorgen. arbeid med rusmisbrukere i bo- og arbeidskollektiver arbeid med flyktninger og innvandrere den nye arbeid og velferdsforvaltningen (NAV) frivillige organisasjoner i det private næringsliv og i etater utenfor helse- og sosialsektoren Sist oppdatert av: Mark Allan Solvoll, :43 «Tilbake Emner årstrinn 1 Examen philosophicum - EX121E-2 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2010 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen i Bodø Emneansvarlig Erik Lundestad E-postadresse erik.lundestad@uit.no Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnet. Det skal velges en tillitsvalgt som har et særskilt ansvar for å sikre dialog mellom studentene og emneansvarlig/foreleser samt studieleder og administrasjon ved behov. I tillegg til denne prosessevalueringen gjennomføres en sluttevaluering ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Det blir gitt en innføring i tenkningens historie med særlig vekt på utviklingen innenfor ontologi, epistemologi, etikk og politikk. Innføringen er konsentrert omkring noen sentrale historiske perioder, spesielt antikken, den vitenskapelige revolusjon, opplysningstiden og det 20. århundre. Temaene blir diskutert både i et historisk og et systematisk perspektiv. I sentrum for pensum står tenkere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Kopernikus, Galileo, Descartes, Hume, Kant og Darwin, samt utvalgte skikkelser fra det 20. århundre. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene blir studentene oppfordret til å delta aktivt i diskusjoner omkring temaene som presenteres på forelesningene, med spesiell vekt på hvordan disse relaterer seg til studentenes fagstudier slik de griper inn i aktuelle samfunnsspørsmål. Seminarene vil også tjene

3 som eksamensforberedelse. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Målet med Examen Philosophicum er å gi studentene en innføring i den felles forståelseshorisont som den vestlige idé- og filosofihistorie representerer. Examen Philosophicum utgjør dessuten et grunnlag for fordypning innenfor ulike fagdisipliner. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet utvikle teoretiske kunnskaper, analytiske ferdigheter samt evne til kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål og verdier. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Studentene skal også gjøre seg kjent med spørsmål som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis. Disse overordnede temaene vil gjennom eksempler og seminardiskusjoner bli knyttet til studentenes fagstudier slik de griper inn i aktuelle samfunnsspørsmål. Skoleeksamen. Dagfinn Dybvig & Magne Dybvig: "Det Tenkende Mennesket" (2. utgave) Tapir Akademisk Forlag EX120E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX130S Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk, 10 studiepoeng Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - SA121S Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2010 Emneansvarlig Jorid Krane Hanssen E-postadresse jorid.krane.hanssen@uin.no Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg Kurset vil bestå av temaområder som: Innføring i hhv. barnevernspedagogers og sosionomers profesjonshistorie Etikk/yrkesetikk Sosiologisk grunnlagstenkning Velferdsstat og velferdssamfunn Vitenskapsteori Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid Grupper og gruppeprosesser Barn og unges oppvekst i det moderne samfunn Kultur og kulturelt mangfold Kommunikasjonsteori Praksisstudier Kurset er forbeholdt studenter som er tatt opp på bachelorstudiet i barnevern eller sosialt arbeid. Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk

4 Deltakelse på kommunikasjonsseminarene Deltagelse på praksisbesøk og framlegg etter praksisbesøket Det er utarbeidet eget reglement for obligatorisk undervisning og praksis. her Karakter fastsettes på bakgrunn av gruppeeksamen over en måned som teller 40%, vurderes med bokstavkarakter A-F muntlig eksamen som teller 60%, vurderes med karakter A-F Pensum: FO: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.. Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Garsjø, Olav (2006): Sosiologisk tenkemåte. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Kap 1,2,4 Levin, Irene (2004): Hva er sosialt arbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka Røkenes, Odd Harald og Per Halvard Hanssen (2006): Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boka Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Hele boka Stamsø, Mary Ann (red.) (2008): Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Kap. 1,3,4,7 Thornquist, Eline (2008): Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori, for helsefag Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4 og 5 Øia, Tormod og Halvor Fauske (2006): Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1,2,3,5 Aadland, Einar: Og eg ser på deg Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 2,3,6 Aagre, Willy (2003): Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boka I tillegg kommer det et komependium, som vil være klart ved semesterstart. SA121S-002 Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - gruppeoppgave, 20 studiepoeng SA121S-003 Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - muntlig, 12 studiepoeng SA125S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid, 20 studiepoeng Psykologi og psykiatri - PS106S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Tom Erik Dybwad E-postadresse Tom-Erik.Dybwad@uin.no Ingen. Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset vil ta for seg sentrale problemstillinger i psykologi bl.a. personlighetspsykologi, utviklingspsykologi, og sosialpsykologi. I psykiatri vil de mest sentrale psykiske lidelsene bli gjennomgått. Kurset er forbeholdt studenter som er tatt opp på Bachelor i sosialt arbeid. Forelesninger og seminar Skriftlig skoleeksamen, 6 timer, evalueres med bokstavkarakterer A-F.

5 von Tetzchner, S. (2001). Utviklingspsykologi (kapittel 1, 2, 4, 13, 16, 18, 19, 20) Oslo: Gyldendal akademisk. Berggrav, M. & Eriksen, P. (1974). Atferdsterapi i sosialt perspektiv. (kapittel 1, 2, 3) Oslo: Universitetsforlaget. Hoff, L. A. (1986). Kriser. (kapittel 2) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Nielsen, G. H. & Raaheim, K. (1997). En innføringsbok i psykologi. (kapittel 4, 18, 19) Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Aaronssen, E., Wilson, T. D. & Akert, R. M. (1999). Social psychology. (utvalgte sider fra kapitlene 4, 7, 8). New York: Longman. Kringlen, E. (1997). Psykiatri. (kapittel 3-4, 9-15, 17-18, 23-27, 31) Oslo: Universitetsforlaget. PS106S Psykologi og psykiatri, 20 studiepoeng PS109S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng PS110S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng PS111S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng Juss - RE103S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Lisbet Lund E-postadresse lisbet.lund@uin.no Ingen Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset omhandler: Juridisk metode Forvaltningsrett Lov om sosiale tjenester Lov om barneverntjenester Kurset er forbeholdt studenter på Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid. Forelesninger, seminarer og oppgavearbeid. I tillegg vil det bli utlevert en øvingsoppgave. En skoleeksamen, 6 timer, som teller 100% av karakteren. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Studenten har anledning ti å ha med Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester, på skoleeksamen. Lindboe: Barnevernrett, 5. utgave: Hele boken er pensum med unntak av kapittel V og kapittel VII, punkt 32. Andenæs, Molven, Rasmussen, Sandberg, Warberg: Sosialrett, 6. utgave: Kapittel 1, punkt 1-5. Kapittel 2. kapittel 3, punkt Kompendium: Tekstsamling i sosialrett og barnevernrett - Kjellevold, Alicie: Bruk av vilkår og avtaler ved tildeling av sosiale ytelser - Kjønstad, Asbjørn: Taushetsplikt - Smith, Lucy: Barnets beste og barnets uttalerett - Lindboe, Knut: Hensynet til barnets beste i barnevernsaker - Andersen, Njål Wang: Innsynsrett i barneverntjenestens saksdokumenter for foreldre

6 med partsstilling i barnevernsaken - Andersen, Njål Wang: Melde- og opplysningsplikt overfor barneverntjenesten Særtrykk av barnevernslov, sosiallov og forvaltningslov. Anbefalt: Kommentarutgaven til barnevernloven av Knut Lindboe, 6.utg. RE103S Juss, 10 studiepoeng RE103S 000 Juss, 10 studiepoeng RE108S Juss, 10 studiepoeng RE132S Juss, 10 studiepoeng Sosialt arbeid I - SA116S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Lisbet Lund E-postadresse lisbet.lund@uin.no Ingen. Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Det vil bli arbeidet med sosialt arbeids historie og utvikling, nasjonalt og internasjonalt. Sosialt arbeid som yrke og forholdet fagadministrasjon og politisk nivå vil bli belyst, likeså forholdet sosialarbeider/bruker av tjenestene og etiske utfordringer i yrket mer generelt. Det vil arbeides med flerkulturell forståelse i et generelt- og sosialfaglig perspektiv. Samenes situasjon i historisk sammenheng og i dagens Norge vil bli tatt opp. Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver i sosialt arbeid får konsekvenser for handlingsmåte og øve på å ta modellene i bruk i situasjoner man vil møte i praksis. Kurset er forbeholdt studenter på Bachelor i sosialt arbeid. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Det vil være en blanding av forelesninger og gruppearbeid og fremlegg i refleksjonsgrupper som er obligatorisk for alle. Det er en obligatorisk,skriftlig forprøve som må være bestått for å få gå opp til avsluttende skoleeksamen. Forprøven er en individuell oppgave som studenten arbeider med gjennom deler av semesteret.forprøven leses av en intern sensor og gis karakteren bestått/ikke bestått. Ved avslutning av emnet er det en skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Den gis bokstavkarakterer (A-F), som teller 100% og leses av to interne sensorer. Pensumliste Sosialt arbeid I - SA116S Vår 2010, 1. år sosionomutdanningen, ca 45 studenter. Emneansvarlig: Lisbet Lund

7 Gunn Strand Hutchinson og Siv Oltedal: Modeller i sosialt arbeid fra ulike røtter til samme felt. Universitetsforlaget Ruth H. Olsen og Siv Oltedal (red): Blikk på praksis sosialarbeidere forteller fra yrkeslivet. Gyldendal Utvalgte kapitler. Thomas Hylland Eriksen (red) Flerkulturell forståelse Tano Aschehoug Kap 1,3,4,8,9,13. P. Freire: De undertryktes pedagogikk Ad Notam Gyldendal Anbefalt litteratur: Greta Marie Skau: Mellom makt og hjelp- om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper Universitetsforlaget Kompendium i SA116S vår 2010, emneansvarlig Lisbet Lund : Askeland, Guri Aga og Elsa Døhlie: Internasjonalt sosialt arbeid når sosialarbeidaren kryssar grenser. I: Askeland, Guri Aga og Elsa Døhli (red) Internasjonalt sosialt arbeid. Universitetsforlaget 2006 (16 s.) Høgmo, Asle (1986) Det tredje alternativ. Tidsskrift for samfunnsforskning 27: (20 s.) Høgmo, Asle (2005): Minoriteters møte med majoritetens samfunn, kultur og språk. I: Høgmo, Asle: Er en flerkulturell skole mulig? Gyldendal. (16 s.) Slettebø, Tor (2000) Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. I: Nordisk Sosialt Arbeid, nr 2, s (10 s.) Anbefalt litteratur: Halvorsen, Knut (2002) Velferdsstaten profesjoner, kap 4 i Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Tano Aschehoug. 2. utgave (45 s.) Lien, Inger-Lise (1988): Å finne seg sjæl. I: Engelstad/Ødegård (red) Ungdom, makt og mening. Gyldendal. (23 s.) SA116S Innføring i sosialt arbeid, 10 studiepoeng SA126S Sosialt arbeid I, 10 studiepoeng årstrinn 2 Sosialt arbeid II - SA233S Studiepoeng 30 Nivå Bachelornivå (videregående) Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Gunn Strand Hutchinson E-postadresse Gunn.Strand.Hutchinson@uin.no Ingen. Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Studenten arbeider med følgende delemner: Budsjettarbeid og planlegging. Familie og nettverksarbeid Forebyggende arbeid og samfunnsarbeid. Psykisk sosialt arbeid. Rus og rusomsorg. Velferdspolitikk og forvaltning Økonomisk sosialt arbeid, boligsosialt arbeid og fattigdom.

8 Studenter på bachelor i Barnevern eller Sosialt arbeid. Bestått eksamener på 1. studieår bachelor i Barnevern og Sosialt arbeid. Ex.phil kan i særskilt tilfelle vurderes som et unntak fra denne regelen. I hvert delemne gis blokkundervisning med ulik størrelse og varighet. Undervisningen vil veksle mellom forelesning, seminar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentene deles i grupper som skal arbeide gjennomgående hele semesteret. Gruppene skal arbeide sammen om en gruppeeksamen, men kan også samarbeide om en individuell eksamen. Det gis et veiledningsseminar til den individuelle eksamen, samt gruppeveiledning til gruppeeksamen. Til flere av delemnene vil det bli gitt et seminar med fokus på refleksjon og ferdighetstrening. Deltagelse i disse seminarene er obligatorisk. Se reglement for obligatorisk undervisning her En individuell oppgave knyttet til et delemne, eller kombinasjon av flere delemner. Vurderes som eksamen med bokstavkarakter A-F. Gjennomføres i høstsemesteret. Eksamenen teller en tredjedel av endelig karakter i emnet. En gruppeoppgave knyttet til et delemne eller kombinasjon av flere delemner. Vurderes som eksamen med bokstavkarakter A-F. Gjennomføres i høstsemesteret. Eksamenen teller en tredjedel av endelig karakter i emnet. Emnet avsluttes etter gjennomført praksis i påfølgende vårsemester med en muntlig eksamen, som teller en tredjedel av endelig karakter i emnet. Velferdspolitikk og forvaltning Dølvik, J.E. m.fl. (red): Halvorsen, K og Stjernø, S: Hanssen, G.S. m.fl.: Økonomisk sosialt arbeid, budsjett og planlegging Solstad, Asgeir: Rus og Rusomsorg Fekjær, Hans Olav: Psykisk sosialt arbeid Lundby, Geir (red): Mevik,K, Når foreldre er Trymbo, psykisk syke B.E. Universitetsforlaget s. Når foreldre er psykisk syke Universitetsforlaget 2002 Rolv Lyngstad Hamskiftet. Den norske modellen i endring. Gyldendal akademisk Kap.1, 3, 11 og epilog. Work, oil and welfare. The welfare state in Norway. Universitetsforlaget Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal Akademisk Asgeir Solstad Pengene og livet Universitetsforlaget 2006 Øystein Henriksen Rus. 3. utgave, Gyldendal akademiske Del 2-5 Kate Mevik m.fl. Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag s. Når foreldre er psykisk syke Universitetsforlaget s. 150s. 300s. 200s. 297s. 260s. 120s. Famile og nettverksarbeid Fyrand, Live: Haaland, R. Kirsti: Puntervoll Bø, B. og B. C. Rappanen Olsen: Forebygging og samfunnsarbeid Hutchinson,.G.: Helland, Håvard og Øia, Tormod: Kompendium Kompendium Øystein Henriksen: Lisbet Lund Sosialt nettverk : teori og praksis Universitetsforlaget s Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 LØFT og narrativer i profesjonelle samtaler 160s. Universitetsforlaget 2005 Utfordrende foreldreskap. Gyldendal akademiske s. Øystein Henriksen og Bente Røed Larsen Samfunnsarbeid - Mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid Gyldendal Akademiske s. Forebyggende ungdomsarbeid. 200s. Fagbokforlaget (Unntatt kap. 6) Diverse undervisningstema Sosialt arbeid II. 250s. PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng SA204S Sosialt arbeid 2, 20 studiepoeng SA206S 000 Sosialt arbeid 2a, 20 studiepoeng SA227S Sosialt arbeid II, 20 studiepoeng SA249S Sosialt arbeid II, 20 studiepoeng SA259S Sosialt arbeid II, 30 studiepoeng SA267S Arbeid med sosiale problem, 20 studiepoeng Praksisstudier - SA202S

9 Studiepoeng 30 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2012 Emneansvarlig Gunn Strand Hutchinson E-postadresse Studentene må påregne noen utgifter i forbindelse med transport, kost og losji. Høgskolen dekker utgifter i henhold til faste satser vedtatt av Høgskolestyret. Se link på nettsiden her I samlingsuke avholdes klassens time hvor emne og opplegg kan drøftes. Det gjennomføres også skriftlig evaluering av emnet. Disse drøftingene og evalueringene legges sammen med andre faglige vurderinger til grunn for eventuelle endringer av pensum og opplegg. I vårsemesteret, før studentene går ut i praksis, er det en ukes praksisforberedende kurs. Introduksjon til praksisforberedelser starter tidlig i høstsemesteret. Praksisen varer i 20 uker. Praksis skal primært gjennomføres i Nordland fylke. Aktuelle praksisområder vil være bl.a ulike institusjoner knyttet opp mot rus, psykiatri, barnevern, miljøarbeid, sosialkontor, Nav kontor, flyktningekontor ol. Det gis også mulighet til å ha praksis i utlandet ved godkjente samarbeidsinstitusjoner. Det finnes egne retningslinjer og krav for de studenter som ønsker praksis i utlandet. Må være tatt opp som student på bachelor i barnevern eller bachelor i sosialt arbeid, og ha bestått første studieår. Eksamener fra første studieår må være bestått før studentene går ut i praksis. Forelesninger, seminar og arbeid i mindre grupper og praktisk sosialt arbeid. Det er obligatorisk oppmøte på praksisforberedende kurs og på sluttsamling. Se reglement for obligatorisk undervisning her Det er obligatorisk frammøte i praksis. Se eget reglement for praksis. her Full tid vårsemester, 20 uker. Studentene skal levere en dagbok fra praksisperioden som vurderes som bestått / ikke bestått. Studenten skal også skrive en oppgave ut i fra et selvvalgt tema som vil vurderes som bestått / ikke bestått. Studenten må gjennomføre 20 uker i praksis. Veiledningsrapporten vil også legges til grunn for vurdering av studentens praksis. Se eget reglement for praksis. Se eget reglement for praksis i Fronter og her Pensum foreligger før studieårets start. SA253S Praksisstudier, 30 studiepoeng SA263S Praksis, 30 studiepoeng årstrinn 3 Språk/Language: Kommunalt barnevern - SA200S

10 Nivå Bachelornivå (videregående) Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Carina Fjelldal-Soelberg E-postadresse Carina.Fjelldal-Soelberg@uin.no Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset omhandler saksbehandling i barnevernet, herunder håndtering av meldinger, gjennomføring av undersøkelse, anvendelse av hjelpetiltak, fosterhjemsplassering, institusjonsplassering og fylkesnemndsbehandling. Videre vil det bli lagt vekt på den historiske utvikling av barnevernet. Det vil i kurset bli lagt vekt på å se barnevernet i et sosialfaglig og et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Læringsutbytte Kurset er en del av bachelor i sosialt arbeid og bachelor i barnevern. Kurset vil gi ferdigheter i forhold til saksbehandling i barnevern, vurderinger, samt utvikle refleksjonskompetanse i forhold til kompliserte barnevernssaker. Kurset vil også gi kompetanse med å forstå barnevernet i et historisk perspektiv Spesielt anbefalte valgfag Beskrives dersom studieprogrammet har valgemner, og ett eller flere valgfag anbefales foran andre. Bestått 1. studieår av bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern. Studenten må i tillegg ha bestått praksisemnet Bestått 1. studieår av bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern. Studenten må i tillegg ha bestått praksisemnet. Forelesning, heltid. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studentene evalueres på bakgrunn av skoleeksamen - 6 timer Karakter A-F Studentene evalueres på bakgrunn av en hjemmeeksamen, 1 uke, som teller 100 prosent av karakteren. Gis bokstavkarakter A-F. Praksis Ïngen Studieprogresjonskrav Ingen Bøker: Bunkholdt, Vigdis og Sandbæk, Mona (2008): Praktisk barnevernsarbeid 4.reviderte utgave Universitetsforlaget

11 Fauske, H mfl. (2009) Det nye barnevernet. Nordlandsforskning. Rapport nr.8 (rapporten kan kjøpes på Nordlandsforskning) Lichtwarck,W og Clifford,G(red)(2010): Modernisering av barnevernet. Kap 1,3,4 og 8 Thrana, Hilde Marie (2008). Vil jeg bestemme? Om barn og ungdoms medvirkning. Gyldendal Akademisk. SA250S Kommunalt barnevern, 10 studiepoeng SA260S Kommunalt barnevern, 10 studiepoeng Språk/Language: Funksjonshemming og samfunn 1 - SA201S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgbart Varighet Del av et semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Gunn Strand Hutchinson E-postadresse Gunn.Strand.Hutchinson@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- evaluering og slutt- evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitets kvalitetssikringssystem Kurset starter med gjennomgang av forståelse av funksjonshemning, sosialpolitisk utvikling og rammer og grunnlag for handling. Under overskriften forvaltnings- og informasjonsarbeid tas aktuell lovgivning for helse- og omsorgstjenester opp og saksbehandling av disse tjenester. Her inngår arbeid med utarbeidelse og oppfølging av individuell plan og rettigheter og tjenester knyttet til ulike livsfaser og situasjoner. Miljøarbeid tas opp i kurset. Under overskriften fjerning av funksjonshemmede barrierer vil arbeidet med synliggjøring av slike barrierer, og samarbeid med berørte og andre, for å få til endring av hindringer på kollektivt nivå tas opp. I denne sammenhengen vil også fokus settes på mandat for slikt arbeid. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal: Ferdigheter ha kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemning og hvordan forståelse og sosialpolitiske strategier har endret seg over tid ha faktakunnskap, teoretisk kunnskap og kunnskap om metoder som inngår i forvaltnings- og informasjonsarbeid, miljøarbeid og arbeid med fjerning av funksjonshemmende barrierer i samfunnet kjenne til rettigheter og tjenester knyttet til ulike livsfaser og situasjoner kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet forstå etiske utfordringer involvert i emnets forskning, formidling og praksis Studenten skal: kunne anvende faglig kunnskap i sosialt arbeids praksis, i forvaltnings- og informasjonsarbeid, miljøarbeid og arbeid med fjerning av funksjonshemmende barrierer evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse Studenten skal:

12 ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer Nei. Emnet er åpent for studenter ved studiet Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid Bestått eksamener for første studieår, samt godkjent praksis. Ex.phil kan i særskilte tilfeller vurderes som et unntak fra denne regelen. ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver Studenten evalueres på grunnlag av en skriftlig skoleeksamen på 6 timer som sensureres med bokstavkarakterer (A-F). Bøker: Hutchinson, Gunn Strand (2007) Sosialt arbeid i kommunen. Samfunnsmandat og handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lorentzen, Per (2011) Ansvar og etikk i miljøarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Tøssebro, Jan (2010) Hva er funksjonshemming? Oslo:Universitetsforlaget. Kompendium Funksjonshemning og samfunn 1. Barnevernpedagog- og sosionomutdanningen 2012/2013: Christen, Karen og Nilssen, Even (2006) Fire idealtypiske kulturer. I Omsorg for de annerledes svake. Et overvåket hverdagsliv. Kap. 5. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gundersen, Knut og Moynahan, Luke (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 6. Imrie, Rob (2007) Fra universell til inkluderende utforming av bygninger og de fysiske omgivelsene. I Swain, John, French, Sally, Thomas, Carol (eds.) Funksjonshemmende barrierer funksjonsfremmende samfunn. Oslo: Kommuneforlaget. Kjellevold, Alice (2005) Hensynet til brukeren idealet om brukerorientering i helse- og sosialtjenesten. I Willumsen (red.) Brukernes medvirkning, Oslo: Universitetsforlaget. Kjønnstad, Asbjørn og Syse Aslak (2008) Velferdsrett 1. Grunnleggende rettigheter, rettsikkerhet og tvang. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kroken, Jørn (2008) For lite kunnskap om tvang og makt. Art. i Fagtidsskriftet Fontene 5/2008. Lundeby, Hege og Tøssebro, Jan (2009) Livsløp i familier med funksjonshemmede barn. I Tøssebro, Jan (red.) Funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv, Oslo: Universitetsforlaget. Sosial- og helsedepartementet (2001) Kortversjon av 2001:22. Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Stewart, John (2007) Egen bolig og et uavhengig liv. I Swain, John, French, Sally, Thomas, Carol (eds.) Funksjonshemmende barrierer funksjonsfremmende samfunn. Oslo: Kommuneforlaget. Thommesen, Hanne (2010) Individuell plan og ansvarlig tjenesteyter. I Thommesen, Hanne (red.) Rehabilitering som politikk, virksomhet og studiefelt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Vedeler, Janikke Solstad og Mossige, Svein (2009) Barriere for karriere. I Tøssebro, Jan (red.) Funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv, Oslo: Universitetsforlaget. Wendelborg, Christian og Ytterhus, Borgunn (2009) Sosialt samvær og deltakelse med jevnaldrende i oppveksten. I funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv, Tøssebro, Jan (red.) Oslo:Universitetsforlaget. Pensum på nett med linker i undervisningsplanen: Barne- og likestillingsdepartmenetet (2009): Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjegelighet les her Sosial- og Helsedirektoratet (2006): IS-1040 Veileder: Saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester.. Veileder saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester Johansen, Vegard, Askheim, Ole Petter, Andersen, Jan og Guldvik, Ingrid (2010) Stabilitet og endring. Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse. Høgskolen i Lillehammer, forskningsrapport 143/2010. her Anbefalte lover og informasjon som finnes på nett: Barnehageloven, her Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven se her FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - regjeringen.no Forskrift om habilitering/rehabilitering les her Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, her Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten her Kap. 4A i Sosialtjenesteloven, Rundskriv IS 10/2004 her Lov om arbeidsmarkedstjenester Ajourførte lover Lov om folketrygd her Lov om helse og omsorgstjenester les her Lov om sosiale tjenester mv les her Opplæringsloven her NAV-loven LOV d- NAV-loven les her Veileder for individuell plan 2010 veileder IP

13 SA251S Funksjonshemming og samfunn 1, 10 studiepoeng SA261S Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten, 10 studiepoeng Språk/Language: Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten - SA234S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgbart Varighet Kurset går over ca 6 uker Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Jorid Krane Hanssen E- postadresse jorid.krane.hanssen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Kurset inneholder tre hovedtemaområder, som hver består av ulike deltematikker: Vi og de andre - møter mellom mennesker og systemer Kulturforståelse, konstruksjon av vi og de andre Etnisk mangfold, minoritet og majoritet Fremmedfrykt, diskriminering, rasialisering Velferdsstatens kulturelle og ideologiske grunnlag Problematikk knyttet til innvandring, flyktninger og asylsøkere Migrasjon og eksiltilværelse Norsk flyktning- og asylpolitikk Innvandrings - og integreringspolitikk og praksis; ordninger og systemer Språkutfordringer, tolk og tolkning Sosialt arbeid med flyktninger og innvandrere Familie, barn og ungdom Foreldre barn, barneoppdragelse Ungdom Ekteskap, tvangsekteskap Erfaringer fra praksisfeltet; mødre møter mødre Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter En bred kunnskap om temaer, teorier, problemstillinger og prosesser som omhandler flerkultur Å forstå fler- /interkulturelle utfordringer i velferdsstaten. Om flerkulturelt sosialt arbeid; integrasjonsstrategier, ulike oppdragelsestradisjoner og familiemønstre, språk og identitet, enslige mindreårige flyktninger mv. Migrasjonsforståelse Om fremmedfrykt, diskriminering, rasisme Om vi og de andre, forholdet minoritet og majoritet Norsk innvandrings,- integrerings, - og asylpolitikk. Relevant lov- og regelverk En bevisstgjøring om egne verdier og holdninger gjennom kritisk refleksjon over flerkulturelle problemstillinger og tema.

14 Å utvikle handlingsberedskap for å kunne håndtere ulike typer utfordringer i fremtidig yrkespraksis innen sosialt arbeid Generell kompetanse Å skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger innen temaområdet Å kunne beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer Å kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor temaområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Spesielt anbefalte valgfag Kurset er et valgemne, og tematikken gir svært relevant kunnskap for framtidige sosialarbeidere Nei, kurset er for studenter på Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid. Kurset er et valgemne for 3.årsstudenter. Bestått eksamen fra første studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis Anbefalte forkunnskaper Bestått eksamen fra første og andre studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis. Ex.phil. kan i særskilte tilfelle vurderes som et unntak fra denne regelen. Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgavearbeid Følgende hoveddeler/temaer av kurset er obligatorisk: Problematikk knyttet til innvandring, flyktninger og asylsøkere Familie, barn, ungdom og kjønn Viser her til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. En skoleeksamen, 6 timer, som teller 100% av karakteren. Gis bokstavkarakter A-F. Praksis Ingen Studieprogresjonskrav Bestått eksamen fra første studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis Bøker: Eide, K., Quereshi, N.A. og Vike, H. (2009) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk Otterstad, A.M. (red.) (2008) Profesjonsutøvelse og sosialt mangfold fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget SA228S Interkulturelt sosialt arbeid, 10 studiepoeng SA254S Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten, 10 studiepoeng Språk/Language: Sosialt arbeid III - SA240S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk

15 Varighet Del av et semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Trude Gjernes E-postadresse trude.gjernes@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering på slutten av emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Kurset omhandler faglige og yrkesetiske problemstillinger sosialarbeideren vil kunne møte i utøvelsen av faget. Her inngår utfordringen i hvordan kommunisere med barn, unge, familier og ulike samarbeidspartnere. Gjennom kurset skal studenten øke sin kompetanse i å handle forsvarlig i møtet med mennesker i utsatte livssituasjoner og oppøve evnen til å identifisere og reflektere over ulike dilemma de vil møte som praktikere. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal: Ferdigheter ha kunnskap om og forståelse for menneskesynet i sosialt arbeids verdigrunnlag ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger i sosialt arbeid ha kunnskap om tverrfaglig samarbeid ha kunnskap om yrkesetikkens innhold og betydning Studenten skal: Generell kompetanse Studenten skal: ha innsikt i ulike dilemmaer knyttet til egne praksiserfaringer ha innsikt i systematisk refleksjonsarbeid knyttet til dilemma situasjoner ha innsikt i egne verdier og hvordan de kan påvirke faglige valg ha innsikt i betydningen av egen bevisstgjøring omkring verdivalg ha oppøvd evnen til å reflektere over eget uttrykk i relasjonsarbeid og i tverrfaglig samarbeid ha opparbeidet innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger ha videreutviklet evnen til å kommunisere med mennesker i sårbare livssituasjoner ha videreutviklet evnen til å reflektere over egne verdier og holdninger i fagutøvelsen Nei. Emnet er åpent for studenter ved studiet Bachelor i sosialt arbeid Det er en forutsetning at studenten har bestått alle eksamener fra 1. studieår i tillegg til praksis. Forelesninger, gruppearbeid og veiledning i gruppe. Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, refleksjonsarbeid, gruppearbeid og arbeid med oppgaver. Hele emnet har obligatorisk frammøteplikt. Studenten evalueres på grunnlag av en obligatorisk hjemmeoppgave (forprøve) som må være godkjent for å gå opp til muntlig eksamen.

16 Bøker: Eide, Solveig Botnen og Berit Skorstad (2010) Etikk utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (ca. 240 sider) Normann, S.og Tveraabak, M.(2010): Læring i og av praksis. Fagforbundet (ca. 35 s.) Olsen, Ruth og Siv Oltedal (red.) (2007): Blikk på praksis. Sosialarbeidere forteller fra yrkeslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,3,4,5,7,9,11 (ca. 165 sider) Lauvås, K. og Lauvås, P (2004): Tverrfaglig samarbeid. Oslo Universitetsforlaget (ca 240 sider) SA256S Sosialt arbeid III, 10 studiepoeng Språk/Language: Samfunnsarbeid - SA242S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Valgbart Varighet Eit semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Siv Oltedal E-postadresse Siv.Oltedal@uin.no Ingen Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Dette kurset fokuserer på ulike teoriar, metodar og tilnærmingar innan samfunnsarbeid utifrå eit internasjonalt perspektiv. Kurset inneheld ulike deler. Ein part dreier om fokus på teoriar og metodar. Ein annan part er knytta til eit viruelt kasus som er tilgjengeleg på læringsplattformer i kurset. Studentane vil utarbeide ein prosjektplan relatert til dette virtuelle kasuset, ved å samarbeide og samanlikne ulike tilnærmingar. Studenten vil lære om samfunnsarbeid og den historiske bagrunnen. Dei vil også få utvikle forståing for den manipuleringsrisikoen som kan oppstå når ein utarbeider samfunnsarbeid frå eit grasrot nivå. Studenten vil også lære om fordeler og makt som ligg i ulike tilnærmingar som blir I verksett frå eit nedanfrå og opp perspektiv. Læringsutbytte I kurset vert det lagt vekt på integrasjon av kunnskap, ferdighetar og haldningar, som vil seie at studenten ikkje bare treng generell kunnskap, men også må utvikle det å tilpasse kunnskap, ferdighetar og haldningar til spesifikke situasjonar. Studenten vil lære å samle saman og analyse relevant information om samfunn og lokalsamfunn og kunne rapportere om desse funna. Studenten vil utvikle det å kunne sjå etter mulighetar på makro-, meso- og mikronivå i ulike samfunn Studenten vil utvikle det å kunne reflektere over det å forstå ulike situasjonar og bli i stand til å tilpasse dei valgte metodane til konteksten. Studenten vil utvikle refleksjon over si eiga læring og over den kontinuerlege profesjonelle utviklinga Spesielt anbefalte valgfag Beskrives dersom studieprogrammet har valgemner, og ett eller flere valgfag anbefales foran andre. Studentar ved Universitetet i Nordland og som oppfyller krav til forkunnskap kan velge kurset som valgkurs. Eksterne studentar kan sende søknad om opptak via studiet samfunnsarbeid. Dette er eit kurs på 200 nivå, og studenten må enten ha gjennomført første studieår ved ei sosialarbeidarutdanning, eller gjennomført to år av ei bachelorutdanning i

17 samfunnsvitskap Nettbasert. Les mer på Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Det er mappekrav i kurset, sjå vurderingsformer. Vurderinga i dette kurset er i form av innlevering av mappe (portfolio). Dette tyder at kurset er oppgåve orientert og som del av læringsprosessen vil studenten få tilbakemelding på oppgåvene i løpet av kurset. Som konskevens av dette, vil studentane ha mulighet til å forbetre sine opphavelege prestasjonar. Alle oppgåver må vere gjennomførte før eksamensperioden eller sluttvurderinga. Utførte oppgåver vil bli samla i ei mappe og utvalte oppgåver vil bli lagt fram i eksamensmappa. Maksimum tal på ord eksamensmappa er 5000, pluss vidare 1000 om refleksjon av læringsprosessen. Informasjon om kva for nokre oppgåver som skal leverast inn i eksamensmappa vil vere omlag tre veker før endeleg eksamen. Karakter blir gitt frå A-F (kor F er ikkje bestått). Praksis Ingen Studieprogresjonskrav Ingen Bøker: Adams, R. (2009). Being a critical practioner. In Adams. R., Domminelli, L. & Payne, M. Critical practice in social work, Basingstoke, Palgrave Macmilliam. Ch 21, pp Borrop. T. (2006). The Creative Community Builders s Handbook. How to Transform Communities using Local Assets, Art, and Culture. Fieldstone Alliance. Bracht, N., Kingsbury, L. & Rissel, C. (1999). A five-stage community organization model for health promotion. In Bracht, N. (ed.) Health promotion at the community level: new advances. 2. nd ed. Thousand Oaks, Calif, SAGE Publications, pp Ife, J. & Fiske. L. (2006). Human rights and community work. International Social Work 49 (3) pp Ife J. & Tesoriero, F. (2006). Community Development. Community-based alternatives in an age of globalisation. Pearson Education Australia. Chap. 3-7 og 9-13 Larsen, AK., Hole,GO (2007) The Role of the Virtual Classroom in Opening up the European Curriculum pp in: Frost,E,;Freitas,M.J.; Campanini,A. (2007) Social Work Education in Europe. Rome. Carocci. Mast, T. (2006). Logical Framework Approach with an appreciative approach. Sida Civil Society Centre McKnight, J.L & Kreetzmann, J.P. (2005). Mapping Community Capacity. In Minkler, M (ed) Community organizing and community building for health, New Brunswick, N.J., Rutgers University Press. Ronnby, A. (2009). Empowering people by community building. In Strand Hutchinson, G (ed.). Community work in the Nordic countries- new trends. Oslo: Universitetsforlaget Rohleder, P. Swartz, L., Carolissen, R., Bozalek, V. & Lebowitz, B. (2008): Communities Isn t Just About Trees and Shops : Students from Two South African Universities Engage in Dialogue About Community and Community Work. Journal of Community & Applied Social Psychology 18:, pp Swanepoel, H. & De Beer, F. (2007). Community Development - Breaking the cycle of poverty. Landsdowne, SA: Juta & Co Ltd. Twelvetrees, A. (2008). Introduction: What is community work?. In Community Work. Basingtoke: Palgrave Macmillam. Wallerstein. N. (2006). What is the evidence on effectiveness of empowerment to improve health? WHO Europe, Health Evidence Network Report February 2006 Økland & Henriksbø. (2009). Community work in the Nordic countries- new trends. In Strand Hutchinson, G. (2009) Community Work in the Nordic Countries new trends. Oslo: Universitetsforlaget SA239S Samfunnsarbeid fra et internasjonalt perspektiv, 0 studiepoeng Språk/Language: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - ME118S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet 5 uker Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Ann Therese Lotherington

18 E-postadresse Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Undervisningen er åpen for alle. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Anbefalte forkunnskaper Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og seminarer, samt individuell lesing av og arbeid med pensum. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. Det er helt nødvendig at studenten bruker tid på å lese og arbeide med pensumslitteraturen. Skoleeksamen 6 timer som teller 100% karakteren. Karakterskala A-F Praksis Nei. Studieprogresjonskrav Nei. Dalen, Monica (2011) Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universitetsforlaget Jacobsen, Dag Ingvar (2010) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2. utgave

19 Generell sosiologi og sosiologisk analyse, 10 studiepoeng ME119S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME122S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode, 10 studiepoeng Bacheloroppgave - SA205S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 8 uker Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Rune Asgeir Mathisen E-postadresse Rune.Mathisen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Studentene skal skrive en bacheloroppgave med bakgrunn i empirisk materiale hentet fra det sosialfaglige feltet. Studentene skal i en prosjektperiode på 8 uker gjennomføre en empirisk undersøkelse som skal presenteres i en skriftlig oppgave. I oppgaven skal det gjøres rede for fagområde, problemstilling, metoder og funn. Arbeidet skal gjennomføres i grupper på 2-3 studenter. I spesielle tilfeller (helsemessige eller sosiale årsaker), kan det gis dispensasjon fra kravet om gruppearbeid. Studentene må søke skriftlig om dispensasjon, hvor det begrunnes og evt. dokumenteres årsakene til ønsket om dispensasjon. Søknad sendes på mail til emneansvarlig innen utgangen av januar samme semester. Forut for prosjektperioden arrangeres det minimum 2 forelesninger à 3 timer hvor studentene introduseres for arbeidet som skal gjøres i prosjektperioden. Hver gruppe får inntil 4 timer veiledning. Tema og problemstilling for oppgaven utarbeides i samarbeid med emneansvarlig og veileder, og må være relevant for sosialt arbeid. Oppgavene må ikke overskride 35 sider tekst. Referanser og vedlegg kommer i tillegg. Hvis en student innvilges dispensasjon må ikke oppgaven overskride 25 sider. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Å utforme og avgrense et temaområde og en problemstilling Å anvende samfunnsvitenskapelige metoder Å kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen temaområdet Å kunne identifisere ulike teorier og metoder innen temaområdet Å kunne anvende faglig og teoretisk kunnskap samt relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på teoretiske problemstillinger Å tilegne seg ny oppdatert kunnskap Å kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser problemstillingen Generell kompetanse Å kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger, drøftinger og løsninger skriftlig Å kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen temaområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Spesielt anbefalte valgfag Ingen