Rapport fra studieopphold ved State University of Albany, New York høst 2005 / vår 2006

Transkript

1 Rapport fra studieopphold ved State University of Albany, New York høst 2005 / vår 2006 Her er min evaluasjon etter endt studieopphold ved universitetet i Albany. Planen var å dra over der og være der i 1 år og ta fag i filosofi som tilsvarer spesialiseringen min i min grad i historie og kulturfag (dvs. Fil 201 og 202). Resten av fagene kunne jeg velge fritt fordi jeg også hadde noen valgfrie fag i graden min hjemme. Studieopplegg De kursene jeg konsentrerte meg om å ta var først og fremst filosofifagene. Før jeg dro ut hadde jeg sjekket SUNY sine egne hjemmesider om hva som ble tilbudt av disse fagene samt et hefte ifra Verdensrommet som fortalte hva de kunne tilby. Dette fant jeg fort ut at ikke stemte og det var få fag jeg faktisk kunne ta som tilfredstilte de kravene på fagene mine hjemme. I og med at jeg skulle ta tilsvarende 1 semester med filosofifag på 200-nivå hjemme måtte jeg da finne fem fag på 300-nivå der borte slik regelen er, og dette var ikke lett fordi SUNYs fag som de reklamerte for var ikke i nærheten av mengden fag de faktisk fikk satt opp til hvert semester. Men jeg fikk tilslutt satt dette opp slik at jeg fikk tatt noen av 300-fagene på høsten og noen på våren (det blir spennende å se om dette skaper problemer for den endelige godkjenningen min, eller masteropptaket nå i sommer). De resterende fagene jeg hadde der borte var i det første semesteret et 200-nivås filosofifag og to kjønnsstudiefag, mens neste semester var det romersk arkeologi og afrikansk-amerikansk historie. Et problem som oppstod da jeg kom var at vi (de internasjonale studentene) fikk litt problemer med å komme oss inn på de fagene vi ville ha. Det har seg sånn at de amerikanske studentene melder seg på fagene ved slutten av forrige semester og det er derfor som regel fullt på mange av fagene. Her var veilederen vår der borte veldig hjelpsom og han kunne garantere at vi skulle få lov til å få plass på de fagene vi hadde mest behov for å ta. Det hjalp også på hvis vi bare skrev en e-post til de aktuelle professorene og sa at vi var nylig ankomne internasjonale studenter, det virket som om de satt pris på andre enn amerikanske studenter i klasserommene. Selve studiene var helt annerledes enn her i Norge. Der borte kjører de et opplegg på undervisning og arbeid som minner mer om videregående enn på et universitet hvor en skal studere mer friere. Vi fikk massevis av stiler som måtte skrives samt eksamen midtveis (midterms) og endelig eksamener som skulle gi grunnlag for endelig karakter. I noen av fagene ble det også gitt quiz samt at ditt engasjement i timene spilte inn på karakteren. Unødvendig smalltalks og rein og skjær smisk med læreren er derfor svært vanlig i disse klassene. Men nivået på arbeidet vi gjorde holdt som regel svært høy standard, spesielt på filosofikursene, kjønnsteorikursene var veldig frie og kreative og langt vekke fra en rent akademisk prosess, men her ble vi også undervist av Christina Ingrham som er en anerkjent feministisk forfatter, noe som var veldig lærerikt og underholdende. I disse fagene var det mest jenter, og en håndfull gutter. Men jeg anbefaler disse fagene på det sterkeste, spesielt hvis en gjør mye rene akademiske fag så kan det være greit å ha noen fag som er litt friere, samt jeg anbefaler også alle kurs av professor Ingrham, de fleste i klassen synes hun var legendarisk. Det kan være veldig vanskelig og måtte omstille seg til å ta 5 kurs hvert semester (for å oppnå minimum 15 credits), og det er mye mer å gjøre enn i Norge. Det går ikke an å sitte på lesesalen, man må faktisk arbeide og gjøre lekser. Men det er fullt mulig og overkommelig så lenge en tar ansvar for dette selv. På lavere studienivå som jeg gikk på kan det også være lurt å spørre en medstudent om hvordan formatet på stilskriving og slikt skal være, ettersom det er litt annerledes enn hjemme. Professorene fikk også vite at jeg var internasjonal student, slik at de ikke brydde seg så mye eventuelle skrivefeil eller andre engelskfeil, men så mest på

2 selve innholdet. Blant professorer og andre universitets ansatte var det veldig stas å møte folk fra Norge. Men universitetet er nok ikke blant de beste, selv om jeg synes det var fint rent studiemessig. De har rykte på seg for å være festskole nr.1 i USA. Studiested Selve byen Albany er ikke mye å skryte av. Man har et kjempestort universitet, med studenthybler, samt en student ghetto nede ved Downtown campus hvor jeg bodde på et dormatorium. Dormsene der oppe vet jeg lite om, men det virket ikke så utrolig spennende å bo der, ettersom selve universitetet ligger langt ifra utesteder, pizzabarer etc. Dormet jeg bodde på lå blant flere kvartaler hvor det bare blir leid ut til andre studenter, men man skal ikke gå langt før man finner kvartaler hvor det er et helt annet univers preget av fattige og dermed også en god del kriminelle, i motsetningen til studentområdet som for det meste var preget av middleclass og upperclass folk ifra Long Island, New York. At det var så mye kriminalitet der så jeg ikke personlig mye til ettersom det var massevis av politi rundt omkring samt en liten politistasjon strategisk plassert rett over gaten der vi bodde. Men på den andre siden ble en av de andre internasjonale studentene som bodde i litt feil nabolag ranet den siste helgen vi var der, samt gjentatte ganger tagget på hoveddøren deres rasediskriminerende ord fra den sorte befolkningen. Dette var en svenske og en kanadier som bodde sammen offcampus og dermed på eget ansvar i motsetningen til vi som bodde på campus. Hun andre norske, som kom til Albany i julen bodde derimot i en fin gate litt lengre nede mot sentrum som er famøs for sin liberale holdning. Denne gaten har massevis av kule butikker, samt trendy utesteder som er kjekke og gå på. Det er også flere homoutesteder for de som liker det. Av jentene på kjønnstudiene var det flere som hadde valgt dette som studiested pga den store aksepten for homofile og lesbiske, spesielt rundt området rundt Lark Street. Eller er det massevis av plasser å gå ut på, både barer og diskotek og rockeklubber og alt mulig rart. De fleste som bor der fester en god del. Men det finnes også egne studentbygninger for dem som vil bo alene og hvor det er quiet time 24 timer i døgnet. På de andre dromsene, der hvor jeg bodde, er det fest hele helgen og litt i ukedagene også. Dette passet meg helt fint, og det var en fin måte å bli kjent med folk på. Det var veldig fint å flytte inn på downtown campus fordi her er det bare andre studenter som har kommet fra andre universiteter. Det betyr at man ikke får helt ferske studenter ned i års alderen, men litt eldre studenter som har studert litt før. Her er det også en god del andre som er over 21, så det er lov til å ha litt alkohol på rommet, eller en kunne drikke litt der en bor, ettersom dette nok ikke var lov ved uptowncampus. I og med at jeg både røyker og drikker ble jeg kjent med folk ganske fort og etter en uke kjente jeg alle som sto ute og røykte og de som gikk ut. Etter en stund hadde jeg fått meg en kjæreste og en egen klikk med amerikanere som hang sammen nesten hele tiden. Selv om det var morsomt å bli kjent med de internasjonale studentene første uken (før amerikanerne kom opp), var målet mitt å henge med amerikanske studenter og ikke bare kjenne andre internasjonale studenter. Dette målet ble fort oppnådd og de amerikanerne jeg møtte hadde stor sans for de mange norske skrønene jeg fortalte. Jeg mener at ved å bli kjent med amerikanere får man et bedre innblikk i hvordan de faktisk lever og har det og ikke bare høre på andre sine historier fra andre land slik som det ofte ble med de internasjonale studentene. De andre internasjonale studentene ble jeg jo også godt kjent med, spesielt den første uken. Her var det personer ifra diverse andre europeiske land, samt ifra Sør-Afrika, Canada og mange fra Japan. Japanerne holdt seg mest for seg selv og snakket dårlig engelsk, men vi spilte litt fotball sammen og ble kjent med dem da. De reiste også mye rundt i USA noe vi hadde til felles og delte erfaringer fra. Ellers arrangerte ISS (International Student Service) masse forskjellige arrangementer med de internasjonale studentene, middager, utflukter og

3 turer etc, etc. Selv var jeg på relativt få av disse, eller nesten ingen ettersom jeg heller ville engasjere meg i de amerikanske vennene mine. Arrangementer med kjendiser som forelesere var også en ting som skjedde i ny og ne, samt på kulturfronten var det massevis av musikk og festivaler både på stadionnivå og intimkonsertnivå. Bolig Jeg valgte som sagt et dormatorium for andre nye studenter som hadde byttet skole noe jeg syntes var kjempefint. Jeg tror ikke jeg ville blitt så godt kjent med så mange om det ikke var for det. Hadde jeg bodd på en av de stille dormsene hadde det nok vært mindre sosialt, det samme med å bo offcampus. Selv om de andre internasjonale studentene så ut som om de trivdes med å bo for seg selv. Jeg vet at en som jobber på ISS der borte eier en leilighet som han leier ut til de internasjonale studentene (hvor hun ene fra Norge bodde) og det virket som om de hadde det idyllisk og fint der borte, men det er jo en risiko å havne med folk man ikke kommer overens med og måtte bo med dem. For meg var jo ikke dette et problem i og med at jeg kunne velge hvem jeg skulle være med i et campus med ganske mange forskjellige folk og grupperinger. Slik kunne det jo også endt riktig galt med romkamerat på dormet. I og med at vi delte et rom sammen er jo dette en prøvelse i seg selv. Jeg havnet med en jamaicansk kar som hadde helt andre interesser enn meg (utenom fotball som vi spilte på samme lag sammen) og vi hang derfor også med helt andre forskjellige folk. Men når vi bodde sammen gikk vi fint overens og det var ikke noe problem at vi ikke var med hverandre så mye, men dette er jo en av farene ved å ikke kunne velge ut hvem du skal dele et rom med. Det kan også være litt dumt å dele rom med en 19-åring hvis man er litt eldre og kanskje et annet behov for litt mer privatliv. Det var også mange internasjonale studenter som gikk sammen om å bo i egne kollektiver utenfor campus. Jeg fikk selv flere henvendelser, så hvis man blir kjent med folk og er sosial så skal det være mulig å bo på campus den første uken for så å flytte ut med andre internasjonale studenter. Standarden på dormatorierommene var veldig enkel. En seng et stort skap en kommode og et skrivebord/stol på hver halvdel av rommet. Så drar man til Wal-Mart i løpet av de første dagene med en felles tur arrangert av ISS hvor man hamstrer det man har lyst på. For oss som var 2 gutter på ett rom var det ikke all verden av dekor, men et par plakater og et lite teppe. På rommene hvor det bodde jenter var det derimot en helt annen verden, og både de internasjonale jentene og de andre fikk dorm rommene til å se både koselig og varme ut i motsetning til de fleste gutterommene. Men dette er helt opp til en selv. De fleste amerikanere har med seg en tv, og ellers har de vel det vi andre norske har. Det er nesten et must å ha en bærbar datamaskin der borte ettersom det ikke er tilgang på data andre steder enn på uptowncampus (hvor det er mange datasaler og leseplasser som har åpent til rundt kl 1 om natten). Det jeg savnet litt var å lage min egen mat. Vi spiste nesten bare i en matsal i bygningen ved siden av der vi bodde. Vi hadde også små kjøleskap på rommet som man kunne leie, men det var ikke noe kjøkken i disse bygningene. Det var en god del variert mat og man kunne velge mellom flere varme retter, kalde retter og egen salatbar. Det var visstnok slike matsaler i hvert av dormsene. Men etter en stund blir man lei av den samme maten selv om kan variere hva man vil spise selv, og det er standard og sitte ved matbordet å klage over den dårlige maten, men realiteten er at den er vel som all annen mat som blir laget for hundre studenter på et kjøkken. Den er egentlig ikke så ille, men man blir litt lei. Ellers kan man jo bare gå på en av de tusen pizzabarene rundt om i hele staten New York og spesielt nede ved downtown dormsene. Her selger de billige pizzastykker som smaker helt fantastisk. Ellers er

4 det også mange diners, altså billige restauranter som man kan dra på mitt på natten eller om morgenen hvis man vil. De fleste amerikanere har egen bil og kjører den gledelig til hvor du enn skal. Generelt Ellers er USA et topp sted å besøke med masse spennende ting å se. Folk er veldig hyggelige (nesten for hyggelige til tider), og de er veldig varierte. Livet i Albany er helt ulikt livet på Manhattan eller livet i andre byer rundt omkring. Jeg fikk reist en del ettersom vi hadde en god del uker med ferier hvor de kaster deg ut av dormet. Alle amerikanerne drar da hjem og de som vil bli i Albany må bo på et stort rom med mange køysenger, dette er helt forferdelig og anbefales ingen. Jeg bodde her etter at jeg kom hjem ifra en av turene og det var ikke noe bra i det hele tatt, så det anbefales å enten dra til New York City (det går både busser og tog hver dag, og spesielt i helgene), til noen du blir kjent med eller legge ut på tur. Selv hadde jeg en togtur til Fargo i North Dakota hvor jeg hadde en venninne og bodde der en stund, jeg hadde en måned ferie hvor jeg dro med greyhoundbuss alene gjennom hele USA på 3 dager fra N.Y.C. til San Fransisco, tur med kjæresten med tog til Washington D.C. Chicago, Boston, og Montreal i Canada, og selvfølgelig N.Y.C. i utallige helger (spesielt første semesteret). De fleste amerikanerne i Albany har verken penger eller interesser til å dra noen steder, og hvis de er med er det enten Montreal eller N.Y.C., så her kan det være fint å dra med andre internasjonale studenter fordi de er sikkert like reiselystne som det du er. Hvis du føler deg trygg og reiseerfaren kan du alltids legge ut på egenhånd, men bussen ifra New York til San Fransisco er kanskje ikke for folk som ikke er erfarne med å reise ettersom bussen i USA er for fattigfolket og det er litt av noen karakterer på disse bussene. Slik er det for det meste i USA, det er ikke som Bergen hvor de narkomane holder seg for seg selv i en liten park, men langt mer fattige folk, hjemløse og personer som er rett og slett riv ruskende gale etter år på harde stoffer. Man skal ikke kimse av disse tingene, fordi det er et faktum at i alle de amerikanske byene er det områder man ikke skal gå i, spesielt ikke om natten og heller ikke som europeisk turist. Derfor kan det være lurt å anskaffe seg informasjon om hvor man kan gå før man ankommer. Men på den andre siden klarte jeg meg helt fint og ble aldri ranet eller overfalt av noen, men jeg har hørt mange historier fra venner som man ikke skal ignorere. Man må også være forberedt på å se en god del marihuana, spesielt i Albany. Selv om ingen av mine venner hadde interesse for dette var det mange som røykte. Det var såpass utbredt at til og med en kamerat av meg sin mor som jobbet som advokat hadde en egen privat boks med pot som hun og vennene hennes røykte når hun hadde fest. Hun var også gift med en politimann. Det høres helt absurd ut, men faktumet er at dette er veldig utbredt. Selv har jeg ingen erfaring med dette, men det bodde noen såkalte potheads på dormet mitt som var kjempesnille og kjempesosiale, men faktumet var at de var også utrolig vanskelige å ha med å gjøre når de ikke røykte pot og hadde som regel økonomiproblemer. At det florerer både narkotika og kriminalitet spesielt i de store byene er selvfølgelig et problem, men der hvor turister drar og hvor jeg som reisende var interessert i å dra var det lite av dette ettersom det er massevis av hyggelige politifolk i USA. New York City er forøvrig ikke så ille som ryktene sier og jeg møtte bare snille folk der. Det er mye mindre hjemløse her enn i f. eks San Fransisco, og områder som Harlem er det fullt mulig å gå i (men man må utvise samme skjønn som i en hvilken som helst storby i Europa, at man ikke oppførerer seg som en fersk turist, fordi dette er de letteste målene for kriminelle). Når man reiser kan det også være lurt å sjekke opp hostelene på forhånd. Internettsider som hostelworld.com har leserinnlegg som forteller om andre gjester sine erfaringer. På den måten slipper man å ende opp på helt forferdelige hosteller med kakelakker og dårlige

5 fasiliteter og hygiene. Men hvis man skal ut og reise er de beste reisetipsene Montreal i franske Canada (ta med pass og papirer), San Fransisco og N.Y.C. Disse byene er helt fantastiske. Praktiske problemer Jeg hadde en litt hard start med at lånekassen brukte lang tid på å sende meg godkjenning på søknaden på studielånet ettersom SUNY selv hadde en dårlig oversikt over hva jeg skulle betale. Men dette ordnet seg etter litt krangling med jenta på lånekassen i Bergen. Jeg var også kjempenervøs foran det personlige intervjuet på den amerikanske ambassaden for å få visum, men det viste seg at så lenge man har alt de ber om på deres nettsider så går dette kjempefint og intervjuet varer i 2 minutter, mens køen varer i en time). De som ikke hadde alle de nødvendige papirene kom ikke til et intervju en gang, så ta med alt de ber om så går det bra. Jeg var også kjempe nervøs da jeg ankom USA fordi jeg fryktet at jeg ikke ville slippe inn eller noe av grensevakten. Men det viste seg som det forrige punktet at det går veldig fint og flytende så lenge en har alle de rette papirene og visumet klart. Flybilletter kan også kjøpes billig, men siden jeg var sein med å kjøpe både på hjemtur og retur måtte jeg ut med mye mer en hun andre norske, fordi hun var sikkert flinkere med å bestille billetter på internett og sånn. Men økonomisk sett er man vel forsørget med lånekassen sine penger. Et annet problem var at for å dra til USA og at SUNY skal akseptere deg må du ha full oversikt over dine egne vaksiner. Jeg fikk sporet dette opp gjennom min egen barneskole ettersom min mor ikke fant vaksineboken min. De fleste i Norge er vaksinert med noe som forhindrer alt mulig rart gjennom flere vaksiner. Har man tatt disse, slik som jeg hadde, får man ingen problemer. Mens andre studenter (spesielt de som ikke var fra Vest-Europa) måtte testes eller vise bevis på at de ikke hadde hepatitt eller noe slikt. Men ved å være vesteuropeisk og ha bra vaksinerutiner som små barn var dette ingen bekymring. Jeg har også hatt litt problemer i det siste med å være med på opptakket til master studie ved UIB. Ettersom jeg kom hjem i slutten av mai, måtte jeg vente på mine karakterer og karakterutskrift ifra SUNY. Dette ble så sendt med andre papirer til masteropptaket uten å ha fått endelig godkjenning på bachelorgraden enda, rett og slett fordi det ikke var tid til dette før ettersendingen av papirer til mastergrad ble for sent. Jeg vet ikke enda hvordan dette kommer til og gå, men jeg begynner å bli litt bekymret over dette nå. Derfor kan det være lurt å ta utenlandsoppholdet et år hvor det ikke er det siste året (hvor som regel spesialiseringen er og hvor du slipper å bekymre deg for den endelige godkjenningen av graden i lang tid før masteropptaket skjer). Mange internasjonale studenter er også veldig bekymret for mobiltelefoner og kredittkort. Min mobiltelefon fungerte helt fint der borte, men jeg måtte betale litt mellomlegg for innkommende samtaler. Telenor har samarbeid med nett i USA så jeg blir koblet opp til deres nett uten å gjøre noe selv. Priser og sånn finnes på internett. Man kan også kjøpe en mobiltelefon og et abonnement relativt billig der borte, dette er kjekt å ha siden alle gir bort nummer til hverandre etter hvert som en blir kjent. Å sende meldinger er det ingen som gjør. Når det kommer til penger hadde jeg et visakort ifra Sparebank1 som virket på alle ATM maskiner i hele USA (dvs. minibanker) og man kan betale med det på credit/debit i butikker. Det koster heller ikke så mye å trekke kortet fordi i butikker er det vanlig visatrekking, mens på noen ATM maskiner tar eieren av maskinen 1 til 2 dollar. Men alt annet er billigere i USA (utenom noen strøk i Manhattan) at man ikke kan klage på dette. Men det var noen ATM maskiner i Montreal som ikke aksepterte kortet mitt, dette var litt irriterende kl. 3 om natten, men hvis man prøvd flere forskjellig så fant man alltid en som virket til slutt. I USA brukes det også rare ting som sjekker og slike betalingsmåter, men dette stiftet jeg lite bekjentskap til.

6 Alt i alt Alt i alt hadde jeg et kjempekjekt år med masse interessante mennesker og mange nye venner, fantastiske reiser og besøk av byer man bare ser på film. Det sosiale aspekter er helt klart noe av det som er mest positivt med å dra, mens kanskje det akademiske er litt dårligere. Jeg føler ikke jeg fikk utviklet meg noe særlig på den fronten i forhold til hva jeg kunne ha gjort, i og med at det til tider blir litt high school over det hele. Men dette kan være annerledes for dem som studerer på graduate nivå altså som tar mastergrad. De fleste jeg oppholdt meg med var på lavere nivå, så jeg tror nok at mentaliteten til arbeid og selve skolearbeidet i seg selv er annerledes og på et høyere nivå her. Men oppholdet anbefales for personer som kanskje ikke er på det siste året av studiet sitt, men heller i begynnelsen og som har lyst til å oppsøke en kultur som ikke er helt ulik vår egen men likevel helt forskjellig. Både på godt og vondt. De fleste amerikanere synes det er dødskult at man er fra Europa, og spesielt fra Norge, så de tar imot deg med åpne armer og man slipper lett inn i den sosiale sammenhengen der, enn det jeg antar internasjonale studenter gjør i Norge. Dette har helt sikkert mye med språket å gjøre, ettersom vi i Norge snakker bra engelsk. Man kan også selv velge om man vil omgås internasjonale studenter eller amerikanske (eller begge), og jeg har sett gode eksempler på dem alle. Alt i alt et kjempemorsomt opphold.