Trafikksikringsplan for Nattland oppveksttun

Transkript

1 Trafikksikringsplan for Nattland oppveksttun Nattland oppveksttun

2 Innhald 1 Innleiing Hjertesone Utforming Hjertesone Trafikksikker skule Skulevegen utanfor Hjertesona Mal Skuleinformasjon Hjertesone Å gå til skulen Å sykle til skulen Utflukter Trafikkopplæring Rutinar Foreldresamarbeid

3 1 Innleiing Prosjektgruppa for Hjertesone er samansett av representantar frå Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Trygg Trafikk, Hordaland. Trafikksikringsplanen er utarbeida etter kriterium som prosjektgruppa har sett for Hjertesone og Trafikksikker skule. Hjertesone er av Byrådet i Bergen vedteke innført rundt alle skulane i kommunen. Trafikksikker skule er eit initiativ av Trygg Trafikk forankra i Kunnskapsløftet og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole m.v. I tillegg har Bergen kommune gjort følgande Bystyrevedtak av , sak 258/16: 1. Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden ha en egen trafikksikringsplan med risikovurdering og tiltaksplan. 2. Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden opprette en «Hjertesone» rundt skolen, hvor det ikke er tillatt å sette av eller hente elever som blir kjørt til skolen. Dersom barn likevel kjøres, må stopp- og hentested skje på markerte steder utenfor denne sonen. 3. Skolene skal være pådrivere for at flest mulig går og sykler til skolen. Det er i barndommen at grunnlaget for haldningar i trafikken vert lagde. Difor er det viktig at trafikkopplæring startar tidleg og vert systematisk innarbeidd gjennom heile barne- og ungdomstida. Trafikktryggleik for born er dei vaksne sitt ansvar. Evne til risikoforståing, refleksjon, samarbeid og det å ta andre sitt perspektiv er alle sentrale element i trafikken. Her er dei vaksne rollemodellar. Eit godt samarbeid mellom skule og foreldre må til for å utvikle ferdigheiter, kunnskap og haldningar elevane treng for å ferdast trygt i trafikken. Trafikksikringsplanen skal i følgje vedtakspunkt 1 ovanfor inneha både risikovurdering og tiltaksplan. Dette kan gjennomførast ved at skulen gjer ei forenkla vurdering av kryssingspunkt og/eller gangfelt, og markerer stader med opplevd utryggleik. Skulen skal her kome med ei vurdering av risikomoment på desse punkta. Punkta skal rangerast. Trafikksikringsplanen innehar mal for utforming av Hjertesone, retningsliner for tilkomst for gåande og syklande til og frå skulen, turar i regi av skulen, bruk av sikringsutstyr, sykkel- og bilparkering, moment i trafikkopplæring, samt kompetansemål frå Kunnskapsløftet. Denne trafikksikringsplanen skal ha årleg revidering og vere kjent for alle tilsette ved skulen. 2

4 2 Hjertesone Hjertesone er eit nytt omgrep, og omfattar berre ein liten del av skulevegen, tett på skulen sine eigne grenser. Målet er å minske biltrafikken rundt sjølve skulen, med trygge av- og påstigingsplassar utanfor Hjertesona. Naturleg nok vil denne sona variere frå skule til skule, ut frå kvar enkelt skule sine føresetnader, både topografisk og trafikalt. Difor er det ønskeleg at skulen, elevane og FAU sjølve er med på å utforme Hjertesona for sin skule. 2.1 Utforming Hjertesone Under føl punkt som skal leggast til grunn for å definere Hjertesona. Skulen, elevrådet og FAU markerer ei geografisk Hjertesone i skulen si umiddelbare nærleik, tett på skuleeigedommen Skulen, elevrådet og FAU understrekar eventuelle særskilde trafikale problemområde innanfor Hjertesona og rangerer disse Skulen, elevrådet og FAU fremmar tiltak for å minske biltrafikken, samt få fleire elevar og lærarar til å gå og sykle til skulen Skulen har tilstrekkeleg med sykkelparkeringsplassar Skulen, elevrådet og FAU foreslår alternativ til trygge droppsoner utanfor Hjertesona Dersom det gjer utforminga enklare først å finne og rangere risikopunkt i skulen sitt nærområde, og definere Hjertesona utifrå desse, er det eit alternativ å snu på rekkefølgja. Det finst mange måtar å lage Hjertesoner på, og kvar skule skal finne sin eigen. Målet er å finne rom for optimal tilrettelegging, og skulen kan gjere mykje sjølve. Her føl nokre alternativ, både tiltak som skulen kan gjere i eigen regi, og tiltak som kan etterspørjast (sjå kapittel om Skulevegen): Skilt/oppmerking om Hjertesone for å auke medvita til bilistane Gå- og sykkelgrupper Hjertesonevoktarar ved kryssingspunkt mellom droppsone og skule Auka talet på sykkelparkeringsplassar Nedsett fartsgrense Parkerings- og/eller stoppforbod i Hjertesona Stengde, delvis eller periodevis stengde vegstrekningar Ein må sjølvsagt sjå Hjertesona i samband med skulevegen i sin heilskap, men likevel er det eit viktig skilje. Skulevegen har mange innfartsårer og er ulik frå elev til elev, medan alle må gjennom Hjertesona. Dersom det er særskilde behov for tiltak på delar av skulevegen som ligg utanfor Hjertesona, rår vi til å kome med innspel om tiltak til vegeigar (sjå punkt om Skulevegen). 3

5 3 Trafikksikker skule I følgje bystyrevedtaket skal alle Bergensskulane både ha eigen trafikksikringsplan og ei pådrivarrolle i forhold til å auke talet på dei som går eller syklar til skulen, i tillegg til utforming av Hjertesona. Desse punkta er nært knytte til kriteria Trygg Trafikk har sett for Trafikksikker skule. I interpellasjonen bak vedtaket vart desse kriteria fremma som eit godt, rettleiande verktøy for trafikksikringsarbeidet i skulen. Med bakgrunn både i Kunnskapsløftets kompetansemål, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., og i Forskrift til opplæringslova 12-1 om regulering av trafikktryggleik, er skulen pålagd ansvar for elevane sin trafikktryggleik på skulen og langs skulevegen. Kriteria som er sett til Trafikksikker skule omfattar alle krava frå aktuelle lover og forskrifter. Ved å bli godkjend som Trafikksikker skule vert trafikktryggleiksarbeidet kvalitetssikra og skulen viser at dei føl krava i gjeldande lover og forskrifter. Ei godkjenning som Trafikksikker skule kan ikkje garantere fråvær av ulukker, men er eit kvalitetsstempel for godt, målretta og heilskapleg arbeid med trafikktryggleik. For å bli godkjent som Trafikksikker skule har Trygg Trafikk utarbeida seks kriterium: Skulen gir, i samarbeid med FAU, tilrådingar til føresette om sykling til skulen Skulen har utarbeida rutinar for å ivareta tryggleiken på turar til fots, på sykkel, i bil/buss og med kollektivtransport i regi av skulen Skulen har gode rutinar for at planane vert følgde av dei tilsette Skulen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/årsplan i tråd med Kunnskapsløftet sine kompetansemål Skulen sin læreplan for trafikk er eit årleg tema på foreldremøte Foreldre vert involverte i skulen sitt trafikktryggleiksarbeid, til dømes gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Malen under innehar vidare informasjon om korleis ein kan innarbeide disse kriteria i trafikksikringsplanen. 4

6 4 Skulevegen utanfor Hjertesona Dersom det skulle vere særskild trong for trafikksikringstiltak på dei delane av skulevegen som ligg utanfor Hjertesona, kan dette spelast inn til eigar av vegen. Bergen kommune ved Bymiljøetaten har ansvar for kommunale vegar. Hordaland fylkeskommune er vegeigar og budsjettansvarleg for fylkesvegnettet, men det er Statens vegvesen som har det utøvande ansvaret for investeringar, drift og vedlikehald på fylkesvegane. Riksvegane ligg òg under Statens vegvesen. Det er dei ulike vegeigarane som skal kontaktast og som sit med midlane til å vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak. Kontaktinformasjon kommunal veg: Kontaktinformasjon fylkesveg/riksveg: På lik line med Hjertesone-utforminga skal punkt for skulevegen elles òg rangerast etter prioritet. Dette gjer trafikktryggleiksarbeidet lettare for vegeigar. 5

7 5 Mal Nattland oppveksttun Merkurveien Bergen Ca 710 elevar og 25 barnehageborn Ca 120 vaksne Deltidsopplæring for hørselshemma born på Vestlandet, Statped 5.1 Skuleinformasjon Skolen har åtkomst via T-kryss i Nye Sædalsveien rett etter utløpet på Sædalstunnelen. Det er tosidig sett med busslommer i tilknytning til krysset med signalregulert kryssing i plan. Merkurvegen er skilta med sone 30 km/t frå kryss. Det er byggd parkeringsplassar på kvar side av vegen. Det er fortau på syd-sida av Merkurveien og heilt opp til hoved inngang, medan fortau på nordsida av vegen starter etter parkeringsplass. Tidlegare bussløyfe er skilta som av- og på stigningslomme for henting og levering av born i barnehage og på skulen. 6

8 5.2 Hjartesone og nærområdet rundt NOT Merkurveien er ein kommunal veg som gjev tilkomst til bustadar i tillegg til tilkomst til Nattland oppvektsttun. Dette gjer at ein ikkje kan definere ei hjartesone rundt NOT som skal vere fri for bilar. Me har likevel lukkast i å definere ei hjartesone i tilknyting til hovudinngangen der tilsette på skulen og foreldre til barnehage- og skuleborn ikkje skal køyre inn med bil. Hjartesona til Nattland Oppveksttun er merka med gult i figur under. 7

9 I nærområdet rundt NOT, har ein definert 8 kritiske punkt (illustrert i figur under) som kan vere utfordrande med hensyn til trafikksikkerheit: Pkt.1: Taxi køyrer på smal veg forbi skuleplassen og fram til inngangen til barnehagen. Der er ikkje plass til å snu bilen som difor må rygge tilbake. Dette er naudsynt transport av rørslehemma barn til barnehagen kvar dag. Ein voksen følger bilen ut forbi skuleplassen. (Dette punktet går ut når denne eleven slutter i barnehagen) Pkt. 2: Strekning frå kryss mellom Merkurvegen og Marsvegen fram til hovudinngangen til NOT: Det går mange elever på denne vegen. Det står parkert bilar langs vegen og ved nedbør samlar det seg vatn i store dammar. Borna går difor i bilvegen (stipla raud linje). Krysset vert i tillegg nytta som snusone av foreldre som køyrer bilen inn i hjartesona når dei skal levere borna sine til NOT, noko som skaper uoversiktlege situasjonar. Betre belysning for auka oversikt Fortau som borna skal gå på, samt betre drenering av området for å sikre at fortau vert tatt i bruk Skilte parkering forbode Ulike tiltak for å hindre bilar i å køyre inn i hjartesona er skildra i punkt under 8

10 Pkt. 3: Området ved hovudinngangen til NOT opplevast som utflytande og lite definert. Borna går delvis gjennom og rundt sykkelparkeringa når dei skal inn hovudinngangen til NOT. Der er både handikapp parkering og avfallscontainarar plassert rundt sykkelparkeringa. Området manglar tilstrekkelig drenering og det vert danna store dammar ved nedbør, noko som fører til at elevane heller går i og langs bilvegen. I tillegg er (privateigd) område til venstre for hovudinngangen ein open og udefinert plass, som ein observerer vert nytta til bilparkering. Sykkelparkeringsområdet er ikkje ferdigstilt, og det er planer om å utbetre drenering og etablere tak over sykkelparkering. Det oppfordras til å gjere om på sykkelparkering, før det etableres tak over. I foreslått skisse under er arealet komprimert og gjort mer effektivt. Kan parkering av bilar på privat område hindrast? Avfallscontainarar bør få ein anna plassering enn i dag for å hindre unødig innkøyring, forslag om arealet vest for garasje/uthus. Pkt. 4: På grunn av svært mange elevar som går på fortauet samtidig, er det nokre som går ut i køyrebanen noko som kan føre til farlege situasjonar. Det er òg mange elever som krysser over vegen i sjølve krysset og går skrått over vegen til hovudinngangen, istadenfor å gå heilt fram til og over merka gangfelt for å krysse vegen. Det manglar tilstrekkelig belysning av gangfeltet. Kan fortauet flyttast til andre sida av vegen? Eventuelt, etablere gjerde langs fortauet for å hindre at elever går ut i køyrebanen og for å hindre at elevar krysser vegen på skrått. Etablere betre belysning av gangfelt. Pkt. 5: Ved overgangen til Sædalsvegen, er der skilt om oppheving av 30 km/t sone og skilta 50 og 60 km/t på resterande vegstrekning som er blindveg. Fjerne skilt om oppheva 30 km/t sone og 50 og 60 km/t-skilt. Då vil fartsgrense 30 km/t vere gjeldande fartsgrense i heile området. Pkt. 6: Venteskuret i er skilta med busstopp-skilt og snulomma vert nytta av buss som gjev skuleskyss til nokre born etter skuletid. Det er busslomme langs fv.188 med tilhøyrande signalregulert gangfelt og fortau frem til hovudinngangen, men foreldre ønsker at skuleskyss skal sleppe av borna ved snulomma. Som følge av dette er det mange foreldre som er usikker og velger å ikkje nytta snulomma for ikkje å hindre skulebussen. Ein foreslår å etablere fortau med tilhøyrande parkering og gangfelt som illustrert i figur. Dette vil føre til at dei som køyrer borna kan stoppe og følge borna til skule/barnehage utan å vere til hinder for skuleskyss. Eit alternativ kan vere at skuleskyss nytter seg av minibuss, dette vil gjere at eksisterande løysing fungerer betre. 9

11 Pkt 7: Fjerna. Pkt. 8: Det manglar skilt med informasjon om parkering i tilknyting til NOT. Det er ikkje skilta innkøyring forbode langs veg som går opp til fotballbanen og skuleområdet. Dette fører til at fleire køyrer inn denne vegen og til og med inn på skuleplassen. Tydelege informasjonsskilt om parkering for tilsette og besøkande til NOT. Skilte innkøyring forbode. Illustrasjon av ønska tiltak: 10

12 5.3 Å gå til skulen Det er etablert fleire gå-grupper for born, som særskilt i starten av skuleåret har følgje av vaksne. Deler av skulevegen har ikkje fortau og borna må gå i tronge bustadveger. Her finns det også born som syklar og sparkesyklar. Fleire av krysningspunkta er uoversiktlege og nokon farlege. Det er ynskjeleg at skulen, gjerne i samråd med FAU, gjennomfører opplæringsmateriellet til Trygg trafikk vedrørande «Gåprøven». Skulen vil ha dette inn på årsplanen for 1. trinn. 5.4 Å sykle til skulen Trygg Trafikk tilrår at born bør vere fylt år, samt at dei har gjennomgått sykkelopplæring over tid før dei kan sykle åleine i blanda trafikk. Skulen og FAU støtter denne oppmodinga. Ved bruk av sykkelparkering ved øvre inngang, må elevane lære å krysse vegen på ein sikker måte. Skulen tilrår ikkje sykling i «Skulebakken». Skulen vil ha sykkelprøva inn på årsplanen for 4. trinn. 5.5 Utflukter Skulen har risikovurderingsskjema til bruk ved utflukter. Dette er vel etablert ved skulen. 5.6 Trafikkopplæring I Kunnskapsløftet er trafikkopplæring obligatorisk for barne- og ungdomsskulen. Alle born skal få felles, kontinuerleg og god trafikkopplæring. Dette må følgast opp av kvar enkelt skule, noko som betyr at alle skular skal utarbeide læreplanar for temaet. Trafikkveke i barnehagen På første trinn er gåprøven en del av årsplanen. På 4. trinn er sykkelprøve ein del av årsplanen Gå-aksjon ved FAU kvar vår Refleksaksjon ved FAU kvar haust Tilbod om trafikalt grunnkurs på ungdomsskolen Alle nye foreldre får utlevert hefte om «Trygg skulevei til Nattland oppveksttun», utlevert ved 1. trinns møte Trafikksikkerhet blir tatt opp kvar haust på foreldremøte 5.7 Rutiner Ein i leiinga ved skulen har som oppgåve å gjennomgå rutinar ein gong kvart år. Alle nye tilsette skal settjast inn trafikksikringsplanen. På møte med foreldre til 1. klassingane om våren blir det informert om planen og heftet om «Trygg skolevei til Nattland oppveksttun» blir delt ut. 5.8 Foreldresamarbeid «Skulen sin læreplan for trafikk er eit årleg tema på foreldremøte.» «Foreldre vert involverte i skulen sitt trafikktryggleiksarbeid, til dømes gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU).» Hjertesonen og trafikksikkehet er et tema på FAU om hausten. Trafikksikker skule 11