REDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM

Transkript

1 REDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM

2 STERNA Bind 8, hefte 2 Juni 1968 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse : Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD Mathis Kvzrne: Fokstumyras fuglefauna Hans Staaland: Noen observasjoner av trekkfugler i Numedal Jan Michaelsen: Rgdtoppct fuglekongc pltruffct for fgrstc gang i Norge Magnar Norderhaug: Nåvzrcnde bestand av ringgjess (Branta bcrnicla hrota (Mull.)) pl Svalbard og Frans Josefs Land Olav Hogstad: Sammenligning av kvantitative fugleundersgkclscr i 1966 og 1967 i subalpint miljg i Sgr-Trgndelag 81 Småstykker Beker og tidsskrifter l03

3 FOKSTUMYRAS FUGLEFAUNA Av Mathis Kul~rrtc Samtlige fotos ved forfatteren I flerc tidligere publikasjoner har Edvard K. Barth beskrevet Fokstumyras fuglefauna frem til 1963 (se Sterna 1964: 49-74). For å bevare kontinuiteten i disse observasjonene er jeg blitt anmodet om å nedskrive mine iakttagelser fra årcne 1964 til I disse årcne oppholdt jeg meg på Fokstua 2 i 3 måneder hver vår og sommer, bortsett fra 1965 da mitt opphold kun strakte seg over 2 uker. Etter det rike smågnageråret 1963, var det lite eller ingen smlgnagcre på Dovrefjell i årene 1964 og Forsommeren 1966 var det imidlertid endel fjellrotte og mus å se; de forsvant delvis utover sommeren, men det ble en markert oppgang utover h~sten igjen. I 1967 var det derimot toppår for smågnagere allerede tidlig om våren, sxrlig av lemen og fjellrotte, nesten som i det store året Lemenen forsvant imidlertid etterhvert utoyer i juni, og senere (juli, aug.) ble det betraktelig mindre markmusarter å se. Det var allikevel fremdeles mus, ja sogar lemen, å se i juli, august, om enn megct sporadisk. Våren 1964 var meget kald, flerc dager med minusgrader, 1. juni var det således flerc cm med nysne, noe som sikkert gjorde skade på fuglelivet dette året. I 1965 var vårvxret stort sett normalt med sol og varmegrader. I 1966 var våren også i rute, men med kulde og nedbgr og store oversvpmmelser på myra i begynnelsen av hekketiden. Våren 1967 var allikevel den seneste av disse årene, ja faktisk den seneste jeg har opplevd på Fokstua, med store sn~mcngder overalt. Selv langt ut i mai måned var Fokstumyra ufreiiikon~nicli~ på grunn av sng og is. Tross den sene våren var det imidlertid et megct godt fugleår på Dovrefjell i 1967, og de fleste fuglene var i rute, sxrlig var det mye ugler og rovfugler å se, takket vxre den rike smågnagerbestanden. Den sene våren i 1967, nied sng og store oversv~mmelser på Fokstumyra, gjorde dessverre sitt til at mange fuglereir ble gdelagt (oversvpmmet); =rlig trana som er tidlig ute med egg-

4 Nordlige del av Foksturnyra. leggingen, ble skadelidende. Alle de vanlige hekkeplassene til trana ble oversvpmmet fra midten av mai måned etter at eggene var lagt, og alle reirene ble antagelig pdelagt. Også blant andre tidlig hekkende fugier som vipe, cnkeltbckkasin og kanskje enkelte ender, ble reir sannsynligvis oversvgminet. I månedsskiftet mai-juni var oversvpmmelsen p.g.a. stor snøsmelting på sitt verste, hele omrbdet gst for Harrtjern og nedover langs elven Lpken var en eneste stor innsjg, likeledes det fredede område mellom Nyscter bru og Lesjabekk vokterbolig. Ja her var det faktisk en tid bare bjgrketrxrne som raket opp over einnsjgenw, selve myra var forsvunnet i vann. Her må vannutlgpet til Vilåsjg utvides betraktelig hvis fuglelivet i denne delen av myra skal reddes for fremtiden. Nedbgren var stort sett normal i 1967; temperaturen var nok gjennomgående under middels, selv om vi slapp sndvær og kuldegrader, noe som ofte har forekommet i tidligere år på denne årstiden.

5 F~l~cnde er notater fra f~~lcobservasjoner gjort i årene 1964 til 1967: R a v n, Corvtrs corax. - Sett i alle år på myra og i fjellene omkring. Hekker sannsynligvis hvert år i Vålåsjøberget. I 1964 hadde den okkupert et fjellvåkreir ved Kongsvoll, 3 nesten flyveferdige unger 14. juni. K r å k e, Corvlcs cororte cori~ix. - Alltid mange par på myra og i bjgrkeskogene omkring, kanskje litt færre i de senere år. Ofte sett jaget av jordugle og falk. S t ae r, Stlirrrrrs vttlgaris. - Meget rik bestand, i alle år ruget i fuglekasser på Fokstua st. og Fokstua Fjellstue. I juli måned stadig sctt i store flokker rundt i omegnen. S i v s p u r v, Emberiza scbociticltrs. - Som i tidligere år en av de vanligste fuglearter på Fokstumyra. Mange reir er funnet hvert år, i 1967 klekket et reir ( 5 egg) 24. juni og et annet (4 egg) l I. juli (antagelig omlagt). L a p p s p u r v, Calcaritts Inppottictts. - De siste 4-5 årene har noen par alltid holdt til nordvest for Rundtjern. I et reir her klekket eggene ca. 15. juni Lappspurv er også i alle år sett ved Harrtjern samt nord for Lyuhaugcn. Bestanden synes å holde seg jevnt bra fra år til år. V a r s l e r, Lanirrs excrrbitor juli 1966 et eksemplar sett i Nystugudalen og samme år sctt i Foksådalen. I begynnelsen av juni 1967 ble et reir funnet i Hjerkinnholen (av R. G. & K. J. V. Carlson). Det lå nlrr toppen av en furu ca. 5 m over bakken og inneholdt 6 egg som alle ble klekket 6. juni. Ungene ble hovedsakelig matet med mus, men også med insekter og smådyr inn i mellom. Lemen, som det var meget av her, ble derimot vraket; ble flere ganger sett fly tett over lemen uten å rgire disse. Byttedyret (musen) ble festet (kilet fast) i et tre eller en busk, og

6 Varsler, Laraius escrrbitor. derfra hentet porsjonsvis opp til ungene. Ofte begge foreldre samtidig hos ungene med mat. Meget lite sky. Et individ ble også sett ved Hundyrjuclva SV for Fokstua i begynnelsen av juni. G r å t r o s t, Ttrrtitls pilaris. - I alle år meget tallrik, reir funnet overalt i bjgrketrxrne i myra og i omegnen, Reirene ble imidlertid stadig plyndret og eggene tatt av kråke, skjacre, rayskatt og andre rgvere, så det var nok ikke -3 mange egg som nådde frem til klekkestadiet. I 1964 ble en mengde reir forlatt 1. juni på grunn av kraftig snpfall. M å l t r o s t, Tgtrrl?ts philotttelos. - Flcrc par hekker årlig i bjgrkeskogcn ovenfor Fokstua Fjellstue ca m.0.h. I et reir i 1966 med I egg foregikk klekkingen 22. juni, og i et reir i 1967 med 4 egg 24. juni. Bestanden har gket i senere år.

7 R Q d v i n g e t r o s t, Tzrrdtis iliactrs. - Bra bestand både p3 myra og i bjprkeliene omkring. Et kull med 5 egg ved Nysctcr bru i 1967 klekket 12. juni (i einerbusk). Et kull med 6 egg ved Harrtjcrn i 1967 klekket 22. juni (i vierbusk). B l å s t r u p e, Ltrscirria svecica. - Rik bestand som vanlig, i aile år sett overalt på myra og i omegnen i et reir ved riksveien ved Fokstua klekket eggene 21. juni, og i et reir ved Nysetcr bru samme år klekket eggene 23. juni. I 1967 i et reir ved Nordseter, og i et reir ved Fjellstua, klekket eggene henholdsvis 24. og 26. juni. F o s s e k a l l, Cirrclus cit~cl~is. - Sannsynligvis hekkende hvert år i Foksådalen. I 1965 og i 1966 reir under den gamle Foksåbrua, i 1966 klekket eggene i slutten av juni. G j p k, C~ic~iltrs canorris. - Hgres over alt fra tidlig om våren, både på myra og i skogene omkring. I 1966 ble et heipiplerkereir funnet i skogen ovenfor Fjellstua 23. juli med en ca. 3 uker gamiiiel gjgltunge. Foreldrene forsgkte da å lokke ungen ut av reiret med niat i munnen. Neste dag hadde ungen forlatt reiret, men oppholdt seg ca. 10 m unna. Matingen foregikk vanligvis med ca. 10 min. mellomrom, men det kunne også gå opptil 30 min. fpr ungen fikk mat. J o r d u g l e, Asio flalnnretrs. - Etter det rike jordugleåret i 1963, var det ingen jordugler å se i juni 1965 ble en jordugle skremt opp ved Harrtjcrn, den holdt på å fortxre en brushane. Hele hodet av brushanen og endel av kroppen lå igjen. I 1966 ble jordugle sett flere ganger på myra i Igpet av våren og sommeren, men ingen reir funnet var igjen toppår for jordugle, 6 reir ble funnet på forskjellige steder på Fokstumyra med opp til 9 egg. Ved disse reirene er det gjort fglgende notater:

8 Jordugle, Asio f/arrtrrtrirs. Rrir nr. I, vest for I'okstua st. Funnet 28/1 m/ l egg - 8/6, Y egg - 1. egg klekket 2316, 8 unger vokste opp. Reir ur. 2, vet1 stien til Flarrtjern. Funnet 28/1 m/l egg - 1/6, 7 cgg - 1. egg klekket 19/6, 5 unger vokste opp. Rrir Irr. 3, vest for Pokstiin vokterbolig. Funnet 31/l m/3 egg - 516, l egg. - Bcspkt 916, ajle egg rpvct (mink?). Rrir ur. 4, \.cd Lyuhaugcn. Funnct 116 m/3 egg - 716, 6 egg - I. egg klekket 2316, l unger vokste opp. Rrir nr. I, pst for Lyuhaugcn ved elven Foksi. Funnet 7/6 m/3 egg - 14/6,7 egg - 1. egg kickket 3016, 5 unger vokste opp. Rrir nr. 6, -nordpst for Harrtjcrn. Funnet 717 med 1 snart flyveferdige unger, antagelig flere unger forlatt reiret allcrecfc. Datoene for cgglcggingcn viser at jordugla var 2 i 3 uker senere ute dette aret enn i ajordugleiret= 1963 pi grunn av den sene våren.

9 Ved reir nr. 5 ble det foretatt nxrmere observasjoner av jorduglas spisevaner, tidspunkt for mating, arter av byttedyr m.m. gjennom et helt dggn - 24 timer. 11. juli fra kl. 8 morgen til kl. 20 aften, tilsammen 12 timer, ble det gjort fglgcnde notater: Ved ankomsten til reiret kl. 8 1 det 1 mus og 2 fjellrotter ved reiret. I-Iunnen flpy av reirct, men var tilbake etter ca. 10 min. Kl , Jorduglehunnen spiste opp musen, intet til ungene. i ,» matet ungene med 1 fjellrotte, intet selv.» 11.31, v matet ungene med 1 fjellrotte,spiste litt selv. I disse 12 timene ble intet byttedyr brakt til reiret. 12. juli fra kl. 20 aften til 13. juli kl. 8 morgen, tilsammen 12 timer,'ble det gjort fgigendc notater: \'ed ankomsten til reiret kl. 20 lå det ingen byttedyr der. Hunncn flgy av reiret ved ankomsten. Kl , Jorduglcliiinnen tilbake til rciret med fjcllrotte,matet ungene.» 22.11,» flgy av reiret (vekk I min), tilbake med mus, matet ungene , Hannen brakte mus til reirct, hunnen mater ungene ,»» lemen til reiret, hunnen mater ungene , Hunnen flgy av reirct (vekk 10 min) tilbakc med mus, mating , Hannen brakte mus til reirct, hunnen mater ungcne , V D fjellrotte til reiret, hunnen mater ungene til kl. 1.10, hunnen vekk fra reiret og drev sammen med hannen et intenst spill ute p3 myra. Alle slags bcsynderlige lyder hgrtes, men mest noe som lignet på gjping av hese hunder. 1.10, Hunnen tilbake til reirct, ingen byttedyr medbrakt. 1.41, Hannen brakte mus til reiret, hunnen matet ungene. 2.10, w B fjellrotte til reiret, hunnen matet ungene. 2.10, w v fjellrotte til reiret, hunnen matet ungene. 4.50,» lemen til reiret, hunnen matet ungene. 1.21, Hunnen flgy av reiret (vekk 3 min) tilbake med lemcn, mating , annen brakte lemen til reiret, hunnen matet ungcne. 6.20, Hunnen flgy av reiret (vekk 10 min) tilbake med lemen, mating. " 6.30, Hannen brakte fjellrotte til reiret, hunnen matet ungene. 6.11, v mus til reiret, hunnen matet ungene. 7.35,» D fjellrotte til reiret, ble liggende.

10 I Ippet av 12 nattetimer ble det således brakt til rciret 5 lemen og 12 mus og fjellrotter, tilsammen 17 by ttedyr. Alle ble av hunnen fordelt blant ungene, bortsett fra den siste fjellrotten som ble liggende på rcirkantcn da rciret ble forlatt kl. 8 morgen. Gikk det for lang tid iiicllom iiiåltidcnc, begynte hunnen i skrike, og da varte det ikkc lenge fgr hannen var nede med et byttedyr. Byttedyret ble soiii regel holdt i klorne av hannen, men overrekkelsen foregikk fra nebb til nebb. Det ble holdt en slags orden og renslighet i rciret, ungenes gulpeboller og ekskrementer ble således omgående slukt av moren, ihvcrtfall de soni ble liggende nxrmest reiret. D v c r g f a l k, Fulco col1l))1bari11s og T å r n f a l k, Falco tinrrrr~tc~iltls. - Enkelte fugler observert i luften disse årene, men få rcir. 2 dvergfalkreir ble funnet i området i 1964 og et i F j c l I v å k, Birteo Irrgo~ns. - Bare enkeltflyvende fugler sett i det smågnagerfattige året var visstnok også et dårlig år for rovfugler. I 1966 var det minst 5 reir på strekningen Fokstua-Kongsvoll, men 3 av reirene ble forlatt, antagelig pi grunn av svikt i smågnagerbestanden utover våren. I 1967 ble det fra forskjellige hold gitt opplysninger om ialt 6 reirfunn i områdct: Foksådalen, Vålåsjgbergct, Hegglingen vokterbolig, Gautdalen, Svånålegeret og Kongsvoll. Klekkingen foregikk dette året noriiialt, men i noen rcir ble det funnet ubcfruktede egg. M y r h a u k, Circus cyi~trctrs. - Som i tidligere Ir en årviss hekkende fugl på Fokstumyra ble dct bare konstatert ett rugende par i området (v/j. Wightman). Reiret inneholdt 5 egg som ble pdelagt grunn av sterkt regn og flom omkring 8. juni. Fra 1965 mangler som tidligere nevnt opplysninger, iiien et reir blc funnet ved Fokstua st. I. juni nicd 2 egg (sannsynligvis ennå ikkc fullagt) ble det konstatert 3 hekkende par i området, et ved Fokstua st. med 5 egg, et ved Lesjabekk vokterbolig med 6 egg,

11 og et ved Nordseter med 4 unger. Reiret ved Fokstua ble gdclagt i midten av juni, bare rester av eggskall lå igjen. (Mink/kråke?) I reiret ved Lesjabckk klekket de fprste eggene 23. juni; alle 6 eggene ble etterhvert klekket ut og alle ungene vokste opp. Her var hannen også ofte nede på reiret og varmet ungene når hunnen var vekk, noe som cr meget uvanlig. Hannen var også ofte nede på reiret nicd byttedyret, istedenfor i overlevere det til hunnen i luften. Det var forbausende å konstatere at selv om det var smågnagere i fjellet, ble ungene allikevel mest foret med fugl av forskjellig slag, ja, i slutten av perioden var det faktisk bare fugl på menyen. Fplgende ble notert o111 spisctider og byttedyr ved 3 forskjellige besok ved reirct ved Lcsjabekk 1966: 28. juni fra kl til kl , ialt 7v2 timer: Kl matet med fugl a w mus» w w mus w w >> fugl w w B mus Tilsammen ialt 3 mus (eventuelt fjellrotte) og 2 fugl pi 795 time. 10. juli fra kl til kl , ialt 5 tirncr: Kl matet med fugl (vader) w w B fugl w w D mus w I 1.15 w w fugl (vader) w w w fugl w a fugl (vader) w a fugi w w D fugl (gronnstilk) Tilsammen 1 mus og 7 fugler (mest smafugl og småfuglunger) på 5 timer. 13. juli fra kl til kl , ialt 7 timer: Kl matet med fugl (antagelig gronnstilk) w 955 w D fugl (fuglunge) B W w fugl (voksen hcipiplerke) w fugl (fuglunge) w V w fugl(fug1ungc) w D >> fugi (fuglunge) B W w V w fugl (litt stgrrc fugl, vader) fugl (mindre fugl)

12 Tilsammen 8 fugl av forskjellig slag, men ingen smågnagere. Alle 6 ungene var velfgdde, og det viscr seg Gledes at myrhauken kan fostre opp unger også uten at det er siiiågnagere på menyen. I 1967 ble det konstatert flere hekkende par myrhauk på Fokstumyra enn kanskje noe tidligere år. Dessvcrrc blc flerc av rcircne gdelagt, egg ble rovet og unger drept, sannsynligvis av mink, eventuelt rgyskatt. Ved 6 reir ble dct gjort fglgcndc notater: Reir nr. l, sgrvest for Fokstua st.: Funnet 816 m/4 egg - 1. egg klekket 217, 2 ungcr vokste opp. Reir trr. 2, sgrpst for Fokstua st.: Funnct 9/6 m/j egg - 1. egg klekket 217, unger og egg rovet. Reir nr. 3, nordgst for Fokstus st.: Funnet 916 m/4 egg - 1. egg klekket 2616, 4 unger vokste opp. Ripir trr. 4, mcllom Fokstua st. og Nordseter, vest for jernbanelinjen: Funnct 917 m/j unger - antagelig klekket ca. 2516; 2 dde unger funnet ved reiret 2817, resten forsvunnet. Rpir trr. J, ved Nordseter: Funnet 1017 m/5 unger - antagelig klekket ca J unger vokste opp. Reir trr. 6, mellom Fokstus st. og Nordseter, ost for jernbanelinjen: Funnct 10/7 m/5 unger - antagelig klekket ca. 28/6 - J nylig dgde unger funnet ved rciret Fem av rcirenc IS på jcrnbanens område, mens ct lå like utenfor jcrnbanclinjcns gjerde. \'cd reir nr. 1, 3 og 5 var dct typisk unge hanncr i parene, de var meget lik hunnene, iiicn cn tanke lyscre og litt mcr grilige i fargctegningenc. Dette er fgrstc gang jeg har sett slike hanncr ved reirenc; det virket litt villedende til 1 begynne ined, dc så faktisk ut som hunner i luften, sclv om stemmen var meget dypere i tonen. - Flere par blc obscrvert nxrmerc Vålåsjgen og videre nordgstovcr mot Hjerkinn og enda lengcr. A n d e f u g l e r. - Fglgende arter er sett innnenfor det fredede område i disse årene:

13 S t j e r t a n d, A~tas actrtu. - Reir med 7 egg funnet I. juni 1967 vest for Fokstua st., klekket 20. juni. Et par til ble observert. B e r g a n d, Ayfbya 1~1Uril~. T o p p a n d, Aytbyu fi~iigtlirl. - Antagelig den mest vanlige. S v a r t a n d, Mi*lurrif ta rtigru. S t o r l o m, Gaviri rrrctica. - I 1965 haddc et lonipar rcir på en liten gy i spndre Harrtjern. I 1966 og sannsynligvis i 1967 haddc den reiret sitt på den vante plassen ved Langtjern, hvor den har hekket i alle de senere år. S m å s p o v e, Ni~tr~cniris jbseojrrs. - Sctt og hprt alle disse årene på forskjellige steder på myra, men rcir funnet fgrst i 1967 (v/carlson). Reiret lå spr for Harrtjern og fgrste egg klekket 30. juni. Sannsynligvis har 2 i 3 par hatt tilhold på myra i de senere år.

14 S v g m n1 e s n i p e, PIJalaro~irs lobatrrs. - En av de fugleartene som stadig gkcr i antall på Fokstutnyra. De vanligste tilholdsteder er Rundtjern, Harrtjern, Lgken, Kringluttjern og sinåpytter og vann omkring. Ved Rundtjern I3 et reir i 1964 hvor eggene klckkct 6. juli. I ct reir ved Lgkcn 1966 klekket eggene 1. juli. Fuglen her var meget lite sky, og da ungene ble plassert i en menneskehind kom den og la seg på ungene etter ca. 11 min. I et reir ved Harrtjern i 1967 klekket ungene 23. juni, dette var meget tidlig, den sene våren tatt i betraktning. B r u s h a n c, I'hilo~itacbzu pirgrras. - Også en av de vadefuglene som stadig formerer scg på myra. I 1964 ble det observert minst 10 brushaner + hunner. I 1961 var tallet gket til ca. 20 haner, i 1966 var det ca. 24 haner og i 1967 var det minst 29 haner + hunner pi 3 forskjellige spillplasser. De fleste holdt til ved den gamle spillplassen ved S. Harrtjern, men også mange hadde tilhold ved spillplassen nord for Lyuhaugen, samt ved en ny spillplass ved Rundtjern. I et rcir sgr for Harrtjern 1964 klekket eggene 24. juni og i et reir vest for Harrtjern samme år 1. juli. I 1967 ble det ialt funnet 9 brushanereir på Fokstumyra. I 3 av dem foregikk klekkingen ly., 20. og 21. juni. G r g n n s t i l k, Trirtga glarcola. - I 1966 var det kanskje litt fxrre av disse fuglene, men i 1967 var det toppår for gr@nnstilken, iiied fugler overalt på myra. I et reir vest for Fokstua vokterbolig klekket eggene 1. juli. R g d s t i l k, Triitga totartris. - Jevnt bra bestand, szrlig i 1966 var det mye rodstilk å se. I et reir sgr for Harrtjern i 1964 klckkct eggene 8. juli, og i et rcir nord for Lyuhaugen i 1966 foregikk klekkingen 22. juni. V i p c, Vartclltrs ~~airrll~is. - En av de f3 fuglene på Fokstumyra som har vist litt tilbakegang i de senere årene, nicn allikevel ganske tallrik.

15

16 T r a n e, Grns grris. - En av de tncst trofast hekkende fugler på Fokstumyra, sclv oni dc stadig i de senere år har fått reirene sine gdclagt av flom. I 1964 var dct 4, muligens 5 par i området hvorav nied sikkerhet 3 par hekkct. Et par haddc rcir på cn liten myr vcst for Harrtjcrn, og her klekket eggenc omkring 2. juni. I et rcir mellom Nyscter bru og Vilåsjp klckkct eggenc omkring 4. juni. I et reir mcllom Kringluttjern og Stcintjern ble cggene stjålet. Dette reiret lå forholdsvis nar hovedveien og var ganske synlig derfra når trana lå på. I 1965 ble ikkc områdct s;rrlig undcrqkt men i ct reir som lå vcst for Lyuhaugen klekkct et egg 5. juni, det andre egget var ubcfruktet. I 1966 var dct store ovcrsv~iiimclscr p5 Fokstumyra og minst 2 trancrcir ble gdelagt. Et tredje lå i den bl~tcste dclcn av myra #r for \'ålåsjg. Trana pi reirct var godt synlig fra hovcdveien, og den ble sett rugc helt til 15. juni; hvorlcdcs det gikk med klckkingen ble dessverre ikkc konstatert.

17 Et reir vest for Harrtjern unngikk oversvgmniclsene og her klekket det fprstc egget 6. juni. Oni 1966 var et trist.lr for tranereirene, ble det enda verre i Den sene varen og store sngnicngder gjorde at det ble store oversv~initiclscr allerede frn midten av iiiai, og på alle de stedene hvor trana hadde sine klekkeplasser, steg vannet cm og mer. Minst 3 muligens 4 tranereir ble således oversvgmnict, og det ble neppe noen ungeproduksjon her dette år. F i s k e ni å k e, Lcrrris r'rrt~is. - Hvert av årene ruget fra 2 til 5 par ved Harrtjern, Langtjern og nordsiden av Lgkcn. L i r y p c, 1.uyol)rrs Irrgo~rrs var et noriilalt rypeår. 3 rcir med henholdsvis 7, 8 og 10 egg klekket 27. juni, 24. juni og 1 1. juli var et rypcår over middels. 3 reir med henholdsvis 7, 8 og 11 egg ble funnet var et uvanlig rikt rypcår p5 Dovrefjell med mange og store kull. Fglgende rcir ble funnet: Keir nr. I ved IZoksl, ost for Lphaugen. Funnet egg, klekket 2816 Keir 2 ved Hjerkinn. w 916-9w? Keir n 3 red Lesjabekk voktcrbolig. r, 9/6-103 >> 3 Reir r, 4 ved lionkallliaiigen >> >> 2516 Reir )> 5 nord for Lyiihaugen. ~ w n? Iteir w 6 i bj~rkeskogcn v/fjellstua >> r, 2716 Reir n 7 ved L~ke nord for Harrtj w ; var det bcste fuglcåret i denne 4-års perioden på Dovrefjell, iiiuligens det bcste p år. Selv om mink, rgyskatt, rev, kråke, skjxrc og rovfugler av iiiange slag som vanlig forsynte seg bra av egg og unger, så var nok tapsprosenten mindre dette året enn vanlig takket vare det rike sniågnagcråret.

18 TILLEGG John Wightinan iii.fl. oppholdt scg i Fokstuinyra 28. mai- 28. juni En rekke observasjoner fra dennc periodc forcliggcr i en privat stensilert trykksak. Sxrlig viktige data er fplgende: M g l I e r, Syllia cvrnrcs. - Et individ sctt og hprt l., 2., 11. og 25. juni nxr Kringluttj~nn. M y r s n i p c, Crrliilris alpirrra. - Dcn 4. juni og flere scncrc dager blc et individ sctt i sangflukt ca. 1,5 ktri SV for Fokstua st. U r u s li a n c, P/!ilorrrrrcbtrs prrgrrris. - Et reir haddc nyklekte unger 20. juni. Tilsaiiimcn 6 eller 7 par hekket i myra. H c t t c m å k c, Lurtrs ridibtrnrlus. - Dcn 22. juni dcs 2 voksne individcr i en tjcrnpytt S for Harrtjorn. Dettc er en ny art for omridct. Gunnar Frydenlund obscrvcrtc en t c m ni i n c k s n i p c, Cnlidris trnrrrrirtckii Ne) for Nyscter bro (utcnfor frcdningsfcltet) 7. juli Oppf~rsclen tydet p? at dcn kunne ha unger i nxrhctcn. Ola Holen (Irrer i Doiiibås) si en flyvende fugl soiii han mcncr var s n 0 u g l e Nycfu srundiucu ved elven Hundyrju SV for Fokstua 10. juni SUhlhlARY: THE BIRL) FAUNA OF FOKSTUA The avifauna of the Irird reserve at Pokstua, central S-Norway, Iias prcviously becn describcd in several papers (sec Strr~rrt 6: 73). The present papcr givcs additional information from the years on less common or otlierwise particularly inrercsting specics, witli details of frequency, food, breeding biology etc.

19 NOEN OBSERVASJONER AV TREKKFUGLER I NUMEDAL Av Harrs Staalartd Numedalslågcn er hovedvassdraget fra Hardangervidda. Denne elven danner derfor en naturlig ledelinje for fugler pi trekk til og fra dette hgyfjellsomriidet og dets tilgrensende skog- og fjelltrakter. I en rekke år ( ) har jeg observert fugler rundt Bergsjp som er en stilleflytende del av Lågen i Rollag i Numedal. Numedal er her temmelig bred. Mens dalsidene er skogkledde, består dalbunnen av dyrket mark og enger. Spredt langs bekker og strender finnes skog og krattområder (fig.). Hyppig forekommer flomperiodcr, mens vannstanden til andre tider, arlig ettersommer og hgst, er temnielig lav. På ettersommeren vil derfor ofte store mudderbanker tørrlegges, mens dyrket mark oversvømmes under vårflommen. I begge tilfelle ser det ut til å være gunstige ernlrringsforhold b1.a. for vadefugler. Observasjoner har vist at en rekke fuglearter under trekket vår og hgst furasjerer og raster rundt Bergsjd. I alt har jeg observert artcr i dette området. Mange av dem er imidlertid de typiske innlandsfuglene man finner på Østlandet, eller tilfeldige gjester observert en enkelt eller noen få ganger. I den fglgende oversikten Iiar jeg derfor vesentlig begrenset meg til arter som er spesielt vanlige i trekktiden og artcr som regelmessig trekker forbi, men ikke ruger i nrrmeste omegn. Noen fuglers ankomsttider om våren er tidligere blitt publisert (Staaland i Fanna 1959 s. 24). S t o r l o ni, Gairirt arclica. - Små flokker på 2 4 sees regelmessig på trekk i april-mai. emplarer sommer og h~st. individer Sjeldnere sees enkelte eks- A n d c f u g l e r, Arzserifort~tes.-Bortsett fra stokkand, krikkand, kvinand og Iaksand sees andre arter tilfeldig og ikke årlig på trekk. Dette gjelder f.eks. brunnakke, bergand, havelle og svart-

20 Fig. 1. I'arti fra Bcrgsjp, Kjomme, Rollag undcr en mindre flom i Ligen. De o\~ersv~rniiicde enger son1 vises pi bildet, bespkes av bla. bekkasiner og snepper undcr virtrekkct..ind. Ender sccs pi trekk fra iiiars til slutten av iiiai. Dct kan også nevnes at sangsvane ovcrvintrcr i et antall av ca. 30. T r a n c, Grrrs grns. - Fltallig, mcn rcgcliiicssig på trckk i begynnclscn av mai. V a d c f u g l c r, Chrrrrrrlrii. - Fra sluttcn av april til ca. 25. inai passercr en rckke vadefugler Rollag. Om Ii@stcn begynner 6 6

21 trekket ca. 20. juli og varer ut august. Tjeld ble ferst observert hesten Senere er stgrre og mindre flokker sett både vår og hgst. Vipe ruger, mcn en del trekker også forbi. De vadere som imidlertid er mest typiske på trekk, er heilo, enkeltbekkasin, skogsnipe, grannstilk, rgdstilk, gluttsnipe og strandsnipe. Bortsett fra heilo er disse artene alminnelige også på hgsttrekk. I 1967 ble et eksemplar av den relativt sjeldne dobbeltbckkasincn fanget under vårtrekket, og samtidig ble andre sett. Tidlig på viren i marsapril passercr flokkcr av storspove. Aler tilfeldig er trekkende småspove, sandlo, kvartbekkasin, myrsnipe og brushane blitt observert. F i s k c m 3 k c, Lurtrs runiis. - Flokker på inntil fugler sees regelmessig på trekk i april-mai. Sjeldnere og mer spredt sees cnkeltc eksemplarer sommer og h~st. T r o s t e f u g l e r, Ttirdidac. - Selv om trostene er velkjente overalt, bgr det nevnes at de i kraft av sitt antall er dominerende trekkfugler i Rollag. I stgrst antall forekommer gråtrost, måltrost, rgdvingctrost og svarttrost. Langt fåtalligere, men likevel regelmessig trekkende er duetrost og ringtrost. Ttrrdtts-artene trekkcr i april og begynnelsen av mai. I midten av mai er ofte steinskvetten tallrik på trekk. E r l e r og p i p l c r k e r, Mofacillirlae. - Tallrik på trekk i fgrste halvdelen av mai er heipiplerken. Etter ca. 15. mai sees også små flokker av gulerle (Gerle). F i n k e f u g l e r, Frittgillidnc. - De arter som er mest typiske under vårtrekket, er bokfink fra mars til mai, og bjgrkefink fra midten av april til midten av mai. Sivspurv og lappspurv trekker fgrst i mai. Hele viren kan stundom flokker av sngspurv observeres. Flere av de nevnte fugleartene hekker bare i fjelltrakter i Syd- Norge. Andre arter som også hekker alminnelig i Rollag, opptrer under trckktidcn ofte i betydelig storre antall enn ellers. Dette gjelder f.eks. rgdstjcrt, rodstrupe, flere sangere som hagesanger,

22 munk og lovsanger, videre gr5 fluesnapper, jernspurv, trcpiplerke, linerle og stxr. Mest markert er nok trekket under viren fra ca. 1 f. april til ca. 20. mai. Dårlige vzrforhold f.eks. nysng, vil oftc gi stor individ- og artsrikdoin. Samtidig vil da fuglene oftc saiiile seg på bcgrcnsede felter. Sen v5r med mye sno i fjellet (f.eks. i 1967) vil også gi en periode med ineget rikt fugleliv rundt Bergsjp. Trekket ser under slike vxrforhold ut til å stanse opp. På hpsttrekket opptrer fuglene nier spredt, rnen også da kan enkelte arter opptre i stort antall. Stdrst cr vel artsrikdornrnen i august. Selv on1 dct beskrevne området ikke på noen inite kan måle seg incd de mest kjente trekkposter i Norge m.h.t. individ- og.irtsrikdom, kan likevel trekkobservasjoner rundt Bergsjg belyse de finere detaljer i trckkets forlop og forgreninger i Spr-Norge. SUMMARY: SOME OBSEKVATIONS ON h'tigrant BIRDS IN NUMEDAL Commcnts are given on thc occurrencc of the niost common and regular migrants passing through thc vallcy of Numedal in SE-Norway. CO. Uuskcrud.

23 RODTOPPET FUGLEKONGE PÅTRUFFET FOR FØKSTE GANG I NORGE Av Jan Michaclse~t På formiddagen den 20. mai 1967 ble en rodtoppet fuglekongc, Rc*gtrltrs igrric~rpillrrs (Tcmm.), fanget i mistnett på Aker~ya ornitologiske stasjon i ytre Oslofjord (59" 02' N, 10" $3' E). Funnet er det fgrste kjente av denne art i Norge. Eksctiiplarct var en adult hunn med fglgcnde mål: vinge 5 1,O mm, hale 39,O mm, nebblckalle 11,O mm, nebb/fjær 9,O mm, tars 17,O mni og vekt 5,O graiii. Fuglen ble innsamlet og er oppbevart i skinnsamlingen på Zoologisk Museum, Oslo (J.nr. L 9075 ). Ettersom den rgdtoppetc fuglekongen er ny for var fauna, skal jeg gi en narmcre onitale av arten. Den er meget lik den alminnelige fuglckongc, Rcgrrltis regrilris, i både stgrrclsc og utseende, men avviker fra fuglekongen ved å ha en markert hvit overgyestrek og en smal svart stripe gjennom gyet (fig. 1 ). Videre er oversiden på R. ignicojillrrs grdnnere og undersiden hvitere med et gyllent anstrgk pi halscns sider. Hannene har som fuglckongcn et oransjefarget niidtparti på den ellers gule issen, mens issen hos hunnene mangler dette sentrale, oransje felt. De unge rgdtoppete fuglekong-nc har antydninger til de gamle individers svarte og hvite hodestriper, nien mangler ellers den gylne issen. Allerede i juliseptember får ungfuglene de gamle eksemplarcrs hodetegninger. For en nier detaljert beskrivelse og fargeplansje henvises til Peterson et. (11. (1967) og Withcrby et. sl. (1948). Arten er i niindre grad tilknyttet barskog enn fuglekongen, og dm hekker også i omrider hvor barskogen mangler helt. Den forekommer ofte i lav vegetasjon, i busker og kratt. Sangen, som minner mye orn fuglekongens, er stort sett en monoton gjentagelse av samtiic tone. Lokkeropet er noe svakere og dypere i tonen enn hos fuglekongcn. Reirformen er svaert lik hos de to arter, og scm oftest blir reiret plassert hengende under en grein. I Sentral- Europa blir det som regel lagt to kull fra mars til juli. Eggantallet Meddelelse nr. 3 fra Ornitologisk Stasjon, Akergya. 69

24 er 7-12 og rugetiden dager. Fddcn består vcscntlig av smi insckter og larver og egg av disse (Withcrby cf. al. ( 1948) ). Den rgdtoppctc fuglckongcn er i den palearktiskc fauna inndelt i fire raser. Nominatrasen Rrytiltrs i. i,yrricapillrrs forekonimer fra vcstrc Russland, Polen og Tyskland sydovcr til Syd-Frankrike, Syd-Spania, Italia, Balkan og Lillc-Asia. Rcyrrltrs igtricapillrts b~tlrnriciis er utbredt pl Balcarene og i Nord-Afrika fra Marokko til Nord-Tunis. P5 Madcira fins rasen Rrgzrltrs igrticapill#s ~t~adeircttsis og på Kanarigyenc Rcgnlits igtricapill~s fctteriffric (Vaurie 1959). På grunnlag av draktbeskrivelsc og 1iiå1 kan eksemplaret fra Akeroya utvilsomt henfores under noniinatrasen, Rcgtiltrs i. iglric.npiiltis. I relasjon til de enkelte rasers utbredelsesområde ville det også vxrc hdyst urimelig å anta at Akergya-fuglen skulle tilhpre nocn av de andrc rasene. Den rpdtoppetc fuglckongen er stand- og trekkfugl, og dcn nordlige populasjonen overvintrer fortrinnsvis i Middelhavsomrldet. I Skandinavia cr artcn rcgistrcrt både i Danmark og Sverige. Salomonsen (1963) oppgir at den i Danmark forekommer tilfeldig i trekktidene vår og hgst. Unntagelscsvis cr den bcnicrkct her om somrnercn. Rabpl (1966) anscr artcn til ncppc å være en hclt sjelden trekkgjest i dct sydlige Danmark i april-mai i de senere år. Artcn utvidet i sitt hckkcområde mot nord og innvandret til Slcsvig-Holstcin (Salomonsen 1963 ). Den har cnnå ikke nådd Danmark som rugefugl, bortsett fra et funn pi Amagcr ved Kgbcnhavn i 1961 ( Nielsen 1963 ). I FrltornitlJoloyrrr (Anonymus 1967) opplyses det imidlcrtid at 1-2 par har hekket i Danmark i Samme sted rapportcrcs det ogsi 0111 en rekke trekk-observasjoner dctte år, og dct konkluderes nied at arten nå ikke lenger kan regnes som en sjeldenhet. Rgdtoppct fuglckonge ble i Svcrige for fgrste gang påtruffet vcd Ottcnby pi Oland i 1959 (Edberg 1961 ). Ettcr den tid foreligger det endel observasjoner av artcn på flere lokaliteter i landets sydligere deler slvel om vårcn sorn hgstcn. Dct er vclkjent at enkelte sydlige arter om våren havner til dels langt nord for sitt normale hekkcområde. Dette fcnomcn kalles forlcngct virtrekk, og årsakcne til dette er utfgrlig behandlet b1.a.

25 av Otterlind (1954). Lid (1967) diskuterer også dette problem i saillband med flerc sydlige og gstlige arters opptreden i Norge våren Når det gjelder en så liten fugl som rpdtoppet fuglekonge, er det ganske opplagt at et forlenget vårtrekk av denne art er meget avhengig av gunstige værforhold. Det kan her vxre verd å nevnc at den 18. mai 1967 forcgikk det i ytre Oslofjord et mcget livlig sinåfugltrekk, og den rdtoppete fuglekongen kan muligens ha nådd landet i denne trekkbølgen. Været var dennc dag på Akergya skyet og disig med ubetydelig vind. Mot kvelden, neste dag og fangstdagen blåste det en meget kraftig vestlig til syd-vestlig vind i onirådet, slik at trekket stort sett stagnerte helt i dette tidsrom. Funn av r~dtoppct fuglekonge har i Danmark og Sverige i de senere ;r vxrt pkende, og sett ut fra dette forhold kom ikke Akcrøya-funnet soiii nocn ovcrraskclse. Artens evne til ekspansjon og cn gkct ornitologisk virksomhet kan derfor i de kommende år rcsultcre i flere norske registreringer av denne art. Fig. l. Til hoyre den skinnlagte rdtoppetc fuglekongen Q fra Akeroya sammenlignet med en vanlig fuglekonge 9 fra samme sted. Legg merke til den rgdtoppcte fuglekongcns hvite og svarte hodcstriper - To fhv right the Firecrest 9 (skinttell) froin Akeroya, cotitpared iuith a Goldcrrst Q front the sattrc plare. Foto: J. Michaelsen.

26 Jeg vil fa takke Statens \'iltundersokelser soin har ydet ~konomisk bidrag til Akerpya-oppholdet (4. april-4. juni 1967). son1 resulterte i ovennevnte obscrvasjon. SUhlblARY: FIRST RECORD ON FIRECREST IN NOKW'AY A Firccrcst, R~gtrlas i. igltii-rrfiillxs, ad.?\\*as caught on May 20, 1967, it Akeraya Aird Obser\?atory, I-Ivaler (59' 02' N, 10' 53' E). The species has not prcviously been recorded in Norway, and the specimcn is now in the collcction at the Zoologicnl mus ei in^, Oslo. Author's addrcss: Gyldenloves gt. 278, 3100 Tpnsberg. LITTERATUR A n o n y m u s, 1967: Siden sidst. - Ft~ltornitholo~pett (~ttgitt at. Dartsk Orttith. Forrit. I'irlsskr.) 9: i r 3. E d b e r g, R., : Tv3 for Sverige nya figelartcr funna vid Ottenby V'ir Fkclt.. 20: I, i d, G., 1967: R@dstrupesanger, ny art for Norge, og noen andre eksempler på forlenget vircrekk. - Strrita 7: N i e 1 s c n, S. \V., 1963: Rodtoppet Fuglekonge (Ri.ga1tt.t igr~ic~ijiiitrs (Ternrn.) ) ynglende i Kongelunden Darisk Orrtith. 1:orcri. Tirlsskr. 17: 233. O t t e r l i n d, G., 1954: Flyttning och utbredning. - \'ur ~~~~~~~~. 13: 1-31, , og Peterson, R. T., Mountfort, G. R. & I-Iollom, P. A. D., 1967: - Ewrol~as fitglcr. (Norsk utgave) - Oslo (Tiden), 387 s. R a b p l, J., 1966: Sjsldnere fugle ved Nyborg. - Dansk Orrtith. Forrrt. Tirlsskr. 60: S a l o in o n s e n, F., 1963: Systeniatisk oversigt over Nordens fugle. S i Blædcl, N. (<.r!.): Nordiws fttglc i furivr Kohcn- havn (hlunksgaard), 460 s. \I 3 U r i e, C., 1959: T/JL* Birds of thc Pa/iparctic 1:attna. Ortlcr Passe- riforlites. - London (Withcrby), 762 s. W i t h e r b y, H. 1:. (cd.), 1948: The Il<irtrll>ook of British Birtls 1. - London (Withcrby), 326 s.

27 NAVÆRENDE BESTAND AV RINGGJESS (Brrrntrr bertricia Irota (Mull.)) PA SVALBARD OG FRANS JOSEFS LAND lntrlcdrrirry. - Europas vinterstamnie av ringgjess er sammensatt av to underarter. Den ene er den mgrkbukete nominatformen (Bruntrr Gr.rrriclrr Lr.rrtic1rr (L.) ) soiii hekker i Sovjctsamvcldct, langs Karahavets kyster mot de gstlige deler av Taimyr (Uspenski, 1965). Den andre er den lysbukete (Branta krniclu hrot~ (Mull.)) soiii har en vid utbredelse. Den hekker på de nordcanadiske gyer, på nord-grdnland, på Svalbard og Frans Josefs Land (Saloiiionsen, ). Den europeiske vinterstainmen består av tre adskiltc hekkepopulasjoner (Boyd, 1959; Saloinonsen, 1958) : i. Lysbuketc fra Canada og Gr~nland med ovcrvintringsområdc i Irland.. 2. Lysbuketc fra Svalbard og Frans Josefs Land med overvintringsoinrådc i Danmark og England. 3. Hele den ingrkbuketc statnnie fra Sovjetsamveldet nied overvintringsoinride i Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike og sgrgrt-england. Selv i de curopeiske vinterkvarter eksisterer de tre stammene helt eller delvis isolert. Den totale vinterstamine av ringgjess besto i midten av årene sannsynligvis av individer (Salomonsen, 195 8). Av hele denne vintcrstammcn utgjgr imidlertid ringgjessene fra Svalbard og Frans Josefs Land bare en meget beskjeden del. Som kjent har ringg5sstan~mcne vært utsatt for betydelige reduksjoner i vart århundrede. Tilbakegangen skyldes en lang rekke nied faktorer, der nicnncskelige inngrep og sykdomsangrep pi det viktigste naringsgrunnlaget (Zosf~rn) har vart de viktigste &aker. I de senere år har imidlertid bestanden av Zostera i Nordsj~området tatt seg betydelig opp. Sanitidig er et stort arbeid gjort siden 19 S 0-årene for å gke ringgåsstammene ( jaktbegrensninger, m.v.).

28 Dette har fgrt til en gradvis, men uregelmessig tilvekst (Burton, 1962). De undcrsgkelscr tilveksten bygger på refererer hovedsakelig til tellinger av den mgrkbukete form. Bestandssituasjoncn for den lille stamriien fra Svalbard og Frans Josefs Land er usikker. Det fglgendc bygger i det vesentlige på et arbeid under forberedelse: athe present status of the Brent goose (Rrarttu berrricla hrofa (hlull.) ) in Svalbard.> Bcstart(isv#rdcrir~gertcs bakgrtrrrrt. Holdepunkter son1 viser den nåvzrendc stgrrclse av ringgåsstammen på Svalbard/Frans Josefs Land, er som nevnt sparsomme. Hekkeområdene har en ekstrcin beliggenhet, og inventeringsinulighetene er der ytterst begrenset. Tallangivelser må derfor, slik tilfelle ofte er for arktiske gåscstammer, sgkes i vinterkvarterene. Heller ikke der er det enkelt å skaffe holdepunkter, på tross av internasjonale gåsetellinger. De lokaliteter som i forstc rekke har bydd på muligheter for telling av denne stammen, er Nissum Fjord p3 Jylland og Holy Island i Northumberland. Britiske ringinerkinger av ringgjess utfgrt for Stavanger Museum pl Svalbard har vist at de lysbukete gjess som opptrer pl Jylland og i Northuinberland, hprcr til denne stammen. P3 Frans Josefs Land er ringmerkinger av ringgjess ikke utfgrt, men det er, som foran anfprt, alriient akseptert at de lysbukete ringgjess fra disse to gygrupper utgjgr en populasjon. Stammen på Frans Josefs Land er fordvrig etter alt å dgmmc ytterst fåtallig, og det foreligger ingen nye detaljer fra de senere år. (S. M. Uspenski pers. inedd ) Forcliggcridc tellittger. For i få et inntrykk av stammens nåvzrende stgrclscsorden er det under gitt endel tellinger av lysbukete ringgjess fra årene som kan sies å omfatte stgrre deler av den bestand vi sannsynligvis har i dag. Til sammenligning er anfgrt forholdene omkring midten av 1950-årene (1.).

29 Lysbuketc ringgjess i vinterkvarteret i Mariager Fjord, Danmark, dcsember Light-Lc.llird Brent Gcese it1 the r~pinteritrg area, Afariagcr Fjord, Drtrriiark, Decc.itrbcr Foto: M. N. l. Salomonsen ( 19 18) anslår vinterstammen av lysbukete til ca individer fra 1946/47 til midten av 1950-årene. <In the severe winter of 1946/47 the population of Northumberland increased from the usual to 1000, whicli iniplied that the entire Danish population of Palebreasted birds had moved over to the British Isles. The figure, however, includes about 25 per cent Dark-breasted birds, giving a total of less than 4000 Pale-brcasted ones. This all tends to show that 4000 is the corrcct avcrage size of the Pale-breasted European pop ula ti on.^ 2. Burton (1962) nevner at maksimalt ca ble sett ved Holy Island, Northumberland i februar Burton (1962) omtaler en observasjon av 1200 individer i Nissum Fjord 13. mai Atkinson-Willes ( 1963) anfprer at den lysbukete form ni bare overvintrer i Storbritannia i et mindre antall. Stprre flokker (1-3000)

30 kan imidlertid forekomme i kortere tidsroni pi senvinteren ved Holy Island, Nortliumbcrland. 1. Burton (1961) nevner at 2000 individer vistc seg ved I-Ioly Island ved nyttår De oppholdt seg der til mildvrr satte inn. Disse fuglene ble antatt 3 utgjgre mesteparten av Svalbardstaminen. 6. Fog (1967) anfprer at niellom lysbuketc ble sctt ved Nissum Fjord v7ren M. A. Ogilvic (pers. mcdd. 1967) opplyser at den 2 t. februar 1966 sies ca lysbukete ringgjess ved tioly Island. Dette var det storste antall som var observert der i de senere ir. Observasjonen ble gjxt pi et tidspunkt da det var relativt kaldt i Danmark, men mildere i England, dvs. under forhold da man erfaringsvis kan vente at de fleste sgkte tilhold i England. 8. C. Martell (pers. mcdd. 1967) opplyser at mellom lysbuketc ringgjess ble sett i Nissum Fjord 18. april Anslaget var basert pi to uavhengige tellinger. 9. Den 3. mai 1967 sies (egne obs.) omkring 1400 lysbuketc ringgjess i hlissiim Fjord. 10. M. Fog (pers. medd. 1967) opplyser at undcr flytellinger utfgrt av \'ildtbiologisk Station, Kalp, den 6. niai 1967, saes ca. 1 f00 ringgjess i Danmark. Movedmengden var lysbukete. (Ref. 9.) Diskusjort. Observasjonene foran stanimer alle fra lokalitcter innen det området som antas å være ovcrvintringsonirådet for ringgjess fra Svalbard og Frans Josefs Land. De gir kjente niaksi~iial-angivelser for det antall gjess son1 er sctt i enkelte år p? disse lokaliteter, men vi ni5 anta at i hvert fall en del av de observerte flokker ligger under stammens totale stprrclse. De viktigste angivelsene er utvilsomt nr. 2, 5, 6,7 og 8. Foruten å være iiiaksimaltall fra visse velbrukte lokaliteter, er de foretatt under forhold so~ii gir grunn til å tro at de omfatter en vesentlig del av den bestand det her er tale om. Det er i denne sainnienheng sxrlig grunn til å hefte seg ved de to tellinger fra 1966 (nr. 7 og 8). Den 22. februar såes 2750 individer ved Holy Island, det h~yeste tall som var registrert der pi

31 Ringgjess \.ed Edgcoya, Svnlbnrd, august Brcttt Grcse, EJge Isiattrf, Si,alLaril, Allgrrst Foto: M. N. lang tid. Det er antatt at strcng kuldc i Danmark p3 den tid presset dc flcste over til Northumbcrland. Observasjonen fra Nissum Fjord (nr. 8) dcn 18. april samme år, av lysbukete ringgjcss undcr vartrckkct, er i god overensstemmelse med vinterobservasjonen fra Holy Island. Så vidt vites foreligger det ingen hgyere (sikre) tallangivelser som kan komme i bctraktning i dette tidsrom og maksimaltailene er registrert under forhold hvor dct er grunn til å anta at stprstedclcn av bestandcn ble sett. Det cr dcrfor rimelig 5 anta at vinterbestanden fra Svalbard og Frans Josefs Land av lysbukete ringgjcss i dag teller omkring individcr. Om dette sammenlignes med angivelsene for bestandsst~rrclsen ved midten av 1950-årcne (nr. 1 ) p3 ca individcr, er det trolig at denne stammen fortsatt har minket i antall fram til inidten av 1960-årcne.

32 Mtrligbcfer for flcrc sikrirrgsfilfuk. Det er, som foran pipekt, grunn til i anta at den ringgåsstamnic det her er tale om, har vxrt i fortsatt nedgang i kne og den fgrste halvdel av 1960-irene. Dcttc til tross for de beskyttelsestiltak som er iverksatt pi Svalbard, i Danmark og England. Spdrsiii2let blir da hvilke muligheter som fins for ytterligere sikringstiltak. \'i må i dcnne forbindelse være klar over at stainnicn også influercs av faktorer som ikke er påvirkbare fra menneskets side. På Svalbard ble ringgåsa totalfredet i august Jaktovcrtredelser forekonimcr, men sporadisk. Anl~p av fangstskuter for egg- og dunsamling på Svalbards xrfuglholiiler (der ringgjess tradisjonelt har hekket) har av flere grunner avtatt i 1960-årene. Et ytterligere bidrag i denne retning kom med totalfredningen av xrfuglcn pi Svalbard i I samme tidsrom har imidlertid turist- og ckspcdisjonsvirksomhcten tiltatt i deler av hekkeområdet. Dette forer til forstyrrelser og rcduserer mulighetene for en lokal gjenetablering. Et utredningsarbeide for etablering av reservater på Svalbard er nå pibegynt. Det cr derfor riinelig å se spprsmiilct on1 beskyttcnde tiltak for ringgåsstammen i sammenheng mcd dette. Ved Vcstspitsbergens vestkyst bor de viktigste holmer som tidligere var gode hekkcplasser for xrfugl og gjess, etableres som reservater med fcrdselsforbud i hckkctiden. Ringmerking av 74 ringgjess pi Svalbard i 1954 for Stavanger Muscum viste at den vesentlige dddclighct hos voksne individer skyldtes jakt i Danmark (Salomonscn, 1958; Fog, 1967 m.fl.) Ifglgc Fog ( 1967) er antall ringgjess som skytcs i Danmark hven år av stgrrclsesorden ca 1300 individer. Av disse var i 1961 ca. 220 lysbukcte (dvs. fra Svalbard/Frans Josef Land-stammen). Hovedmengden av disse skytcs i Randers og Mariager fjorder. Tanken om en lokal totalfredning av ringgjess i disse deler av Danmark er fremsatt av Fog (1967). Dette vil ikke bare kunne redusere avskytningen til et minimum, men også f~re til mindre forstyrrelser i furasjcringsområdcnc. Fordi stainmens status fremdeles er i en så usikker stilling, må tiltak av dcnne art sees som et verdifullt bidrag til for~ket på en gjentablering av denne ringgåspopulasjon. Under de nåværende

33 forhold kan ct beskatning pl individer av denne stammen ha cn merkbar negativ innflytelse. Forholdene i England er for ringgåsens vedkommende tilfrcdsstillendc. Den er totalfredet, og vintcromrldet ved Holy Island er etablert som ct National Nature Reserve. Sammenfattet ml derfor fglgcnde praktiske tiltak anses for i \-%re de viktigste til forhindring av en ytterligere rcduksjon av ringgåsstammen fra Svalbard og Frans Josefs Land: 1. Etablering av avstengte hckkercservater ved Vest-Spitsbcrgens kyster. 2. Lckal fredning av ringgjcss i Randers og Mariager fjorder i Danmark. Takk. icg vil få rctte en szrlig takk til cand. mag. M. Fog, Vildtbiologisk Station, Kalg, for verdifullt samarbeide om ringgisproblemet under to Danmarlrs~~phold. Nordisk Kollegium for Terrcstrisk Økologi ydet stgtte til unders~kclsene. Videre vil jcg fl takke mr. M. A. Ogilvic, The Wildfowl Trust, for informasjoner fra de britiske vinterkvarter, samt andre som har bidradd med opplysninger. SUhlMARY: PRESENT POPULATION SIZE OF THE LIGHT-BELLIED BRENT, BRA NTA BERNICLA HROTA, IN SVALBARD AND FRANZ JOSEF LAND In spite of a general increase in the number of Brent geesc wintering in Europe, thcrc is little information on the small Light-bellied populations in Svalbard and Franz Josef Land. Thcse populations most probably form on: stock, wintering in Denmark and England (Northumberland). Two counts in 1966 in England (February) and Denmark (April) probably include nearly all enisting birds of this population. Based on thesc observations, the number of Light-bcllied Brents from Svalbard/ Franz Joscf Land in the middle of the 1960's werc probably of the order individuals. In spite of protective mcasurcs put into force in Svalbard, Denmark and England, this indicates a further decrease in number from the estimated population of 4000 in the middle of the 1950's.

34 I>ossibilities for bettcr protection are bcing discusscd, priinarily the cstablishment of breeding rcserves in \'cstspitsbrrgen and a total protcction of Brcnt geesc in the Randcrs and Mariagcr fjords, Dcnmark. LITTEKATUR A t k inson- Wi1 les, G. L., 1963: Wililfoiulitx Great Britait1.- London, 368 pp. B o y d, H., 1919: Reccnt research on Brent gcesc. - Trxrtb Arxrx. Rcjf. Wililf. 'i'rxrst: B u r t o n, P. J. K., 1962: Brcnt Gwse population studics, Thirfrrnf/~ Anti. Rrbf. Wilt/f. Trxist: B u r t o n, P. J. K., 1965: Brcnt Gcese in western Europc during thc tvintcrs of and Sist(.cttfb Attir. Ri.Ft. Wildf. 'I'r~sf: i: o g, h.1., 1967: An investigation on the Brent Gwse (Brnrxta bcrni~.la) in Dcnmark. - Datrisb Revietv of Gatti<. niology, Vol. I, no. 1: N o r d c r h a u g, h[., in prep.: Thc prescnt status of the Brent Goose (Brarrtu Li.tiricla /!rota) in Svalbard. Sa l o m o n s e n, F., 19I8: Tlie prescnt status of the Brcnt Goose (Branfa I>i*rnicla (L.)) in Westcrn Europe. - Itxt. Wil(ll. Res. Bxir. Ptihl. no. 4: U s p e n s k i, S. hl : Dic Wildginsc Nordeurasiens. - Nnre Brr*btn-BNc-brei, 3 5 2: 1-80.

35 SAMMENLIGNING AV KVANTITATIVE FUGLEUNDERSØKELSER I 1966 OG 1967 I SUBALPINT MILJØ I SØR-TRØNDELAG I 1966 ble det startet en langsiktig kvantitativ undersgkelse av fuglcfaunaen i to subalpine skogstyper i Budalen, Sgr-Trgndelag (Hogstad 1967). De undcrsgkte områdene er blandingsskog (furu og bjgrk omtrent i forholdet 3:2) og heibjgrkeskog som ligger henholdsvis 600 og 850 m.0.h. I 1967 ble samme områder undcrsgkt i tiden 22. juni-12. juli, Reiseutgiftene er dekket av et stipend fra profcsscr R. Colletts legat. Resultatene vil i fgrste rekke vxre av deskriptiv art og gi en karakteristikk av de mest tallrike artcnes årlige tetthet og deres tallmeisige forhold til de ~vrige artene i de respektive biotoper. Fdrst etter at undcrsgkclsen har gått over en rekke år, vil materialet kunne gi grunnlag for en normere analyse som muligens kan bidra til å belyst noe av det problctn-kompleks som populasjons~kolo~ien utg jgr. Metode og materiale. Som i foregående år ble bestandstettheten i de to 30 ha (3000?< 100 in) store prgvcfeltcne estimert kartmetodisk. Artenes relative tetthet, dominansen, ble i tillegg bestemt ved linjetakseringer som en komplettering til resultatene fra prgvefeltene. For beskrivelse av metoden, se Hogstad ( 1967). Det ble foretatt 5 inorgen- og 4 ettermiddagstakseringer i blandingsskogen og 6 morgen- og 6 ettermiddagstakseringer i heibj~rkesko~en i tidene og Dominansverdiene funnet på grunnlag av linjetakseringene er bascrt pl 608 og 1627 registreringer av territorial-indikerende individer i henholdsvis blandingsskog og heibjgrkeskog. I 1967 ble det Ingt vekt på å finne flest mulig rcir i heibj~rkeskogen for o111 mulig l oppnl et bilde av hekkingens forlgp. Det ble i alt funnet 198 reir av 8 arter, hvorav gråtrost alene utgjorde omtrent 415.