OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU. Høringsuttalelser med administrasjonens kommentarer ESA SAK 18/240

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU Høringsuttalelser med administrasjonens kommentarer ESA SAK 18/240 A. INNSIGELSER FRA FYLKESMANNEN ( dok. 51): Nr. Tema Kommentar/forslag 1 Innsigelse til deler av N-9 og N-11: Innringing av dyrka mark som det legges opp til er ikke akseptabel da det vil legge for stort press på seinere omdisponering av jordet, som var omdisponert ved første høring. N11 tar deler av et jorde og resten av jordet blir lagt ut som grøntområde/ vegetasjonsskjerm, noe som gir dårlig arealutnytting. Disse arealene tas ut som N og legges som LNFR. Innsigelsen tas til følge. Jordet som ble tatt ut etter innsigelse ved første høring er jorde tilhørende Steine vest for Steinsgruva. Innsigelsen tas til følge og arealene tas ut. Ny avgrensing av næringsområdet (N) som fylkesmannen foreslår, har ikke avgjørende betydning for å få til et sammenhengende næringsområde. Kommunen synes det er lagt opp til unødvendig brei skjerm mellom næringsområdet og den dyrka marka. Innsigelsen tas til følge for å unngå videre forsinkelser i planarbeidet. 2 Innsigelse til alternativ for ny Kanadaveg slik det er lagt inn i planen ved andre gangs høring. Fylkesmannen kan akseptere alternativ 2 ut fra hensynet til jordvern samt barn og unge, men det må utredes om løsningen er forsvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen peker ellers på at det bør utredes om alternativ 1 kan optimaliseres slik at beslaget av dyrka mark blir langt mindre. En mulighet er å legge vegen helt i kanten av jordet og inn mot bekken. Innsigelsen oppfattes som at den blir trukket, etter de siste justeringer. Det er utreda et nytt alternativ 1 der vegen er lagt nærmere bekken. Mur på utsida av vegen er tatt ut, slik at jordet kan brukes helt inn til ny veg. Det reviderte alternativ 1 beslaglegger noe mindre dyrka jord (differanse 1,3 dekar), og gjenværende jordbruksareal blir godt arrondert. Dette er eneste alternativet som reduserer trafikken i hovedkrysset ved brua, ved at det blir en arm mindre med biler. Med stadig økende trafikk, særlig til Skei, er det her viktig å tenke langsiktig. Dette er også rimeligste løsning økonomisk. Trafikksikkerhetsmessig for barn og unge blir det gang- og sykkelveg både langs ny og gammel Kanadaveg ved alt. 1. Ut fra samfunnssikkerhet og beredskap er også alt. 1 best. Kommunen mener at ny veg er den klart beste løsningen på lang sikt. Det kan ta noe tid å realisere den, men er den ikke inne i planverket blir det også vanskeligere å jobbe for finansiering. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 1

2 Etter anbefaling fra fylkesmannen er Norconsult bedt om å lage ei utredning om samfunnssikkerhet og beredskap. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen» er tre faktorer/farer belyst: Flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøysærskilt brannvesen. Dette gjelder for alternativene 1 og 2. Norconsult konkluderer med at alternativ 1 er det minst sårbare og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. En skisse av forslaget er oversendt NVE for vurdering, og de uttaler i e-post den at de aksepterer dette forslaget, for å oppnå enighet om planen (på visse betingelser). Det reviderte forslaget ble drøfta med fylkesmannen i møte den Med mindre tilpasninger godkjenner de denne løsningen, og at dette gir grunnlag for å trekke innsigelsen. ANDRE FORHOLD FAGLIGE RÅD (ikke innsigelser) Direktoratet for mineralforvaltning ( dok. 37): DMF viser til at det i planbeskrivelsen er tatt inn Ingen kommentar. at det mellom Steinsgruva og Steinslia er potensiale for nyttbar grus som bør vurderes nærmere senest ved detaljregulering. Tar dette til etterretning, og forventer at temaet følges opp videre i prosessen. NVE ( dok.38): Konklusjon: NVE har med de endringer som nå er gjort i planen, ikke lenger innsigelse til områdereguleringsplanen for Segalstad bru. Statens vegvesen ( dok. 42): Ros for et oversiktlig og godt gjennomarbeidet planmateriale. SVV hadde ved første gangs høring innsigelse til to forhold. Kommunen har tatt innsigelsene til følge og innarbeidet bestemmelser om ivaretar våre merknader på en tilfredsstillende måte. Ser det som en god løsning at område for frittliggende boliger (BF-1 BF.3) får ny atkomstveg fra fv. 315 Baklivegen i stedet for gjennom industriområdet Bjørndalsvollen. Anbefaler rekkefølgebestemmelse om at Ingen kommentar. Ingen kommentar. Rekkefølgebestemmelsene endres i samsvar med uttalelsen. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 2

3 boligområdene ikke kan bygges ut før atkomstvegen og tilhørende gang- og sykkelveg er etablert. Kan ikke tillate utbygging av BK-10 før ny adkomst fra fv. 315 er etablert og eksisterende avkjørsel fra fv. 255 er stengt, og dette bør klart framgå i planbestemmelsene. Bestemmelsene pkt. 3 setter krav om samlet detaljregulering for enkelte delområder i sentrum. Inndelingen i mange delområder kan være utfordrende for å få til en samlet vurdering av arealbruken, og vi anbefaler å se nærmere på dette. For område S-6 S-8 skal bestemmelsene for frittliggende boligbebyggelse gjelde inntil detaljregulering for transformasjon foreligger. Det kan være uheldig å tillate videre utvikling av dagens bebyggelse der intensjonene er langt høyere utnytting. Det bør gis bestemmelser som klarere legger rammer for en ønsket framtidig arealbruk. Ny vegforbindelse mellom Fargerivegen og fv. 255 Vestringsvegen (V2) er et viktig grep for videre sentrumsutvikling. Dette avlaster krysset mellom Fargerivegen og fv. 255 Vestringsvegen, og er en forutsetning for å kunne endre Møllevegen til gatetun der myke trafikanter prioriteres. Det er positivt at tidligere forslag om bilveg mellom Fargerivegen og Steinsmoen er tatt ut slik at traseen opprettholdes for gående og syklende. I bestemmelsene er videreføring av gatetunforbindelse mellom sentrum og Gausdal Arena lagt inn som føring for detaljregulering av område S-9. Det bør presiseres at det skal være bilfri forbindelse. Som forbedring for myke trafikanter i sentrum anbefaler de bedre tilrettelegging langs Fargerivegen (miljøgateprofil). De anbefaler en Rekkefølgebestemmelsene endres i samsvar med uttalelsen. Stenging av avkjøring fra fv. 255 legges inn i plankartet. Kommunen er enig i at det er en fordel å regulere større områder i sammenheng. Samtidig kan det bli et omfattende krav å legge på en privat aktør som ønsker å gjennomføre mindre utbygginger. Det er ikke noe i vegen for at flere delområder likevel reguleres samla, og kommunen kan sjøl ta initiativ til og gjennomføre dette. Kommunen opprettholder foreslått inndeling. I bebygde sentrumsområder kreves store investeringer for å gjennomføre transformasjon, og det er usikkert når det vil skje. Kommunen mener det er uheldig å legge for sterke begrensninger på utvikling av eksisterende boliger og forretningsbebyggelse i påvente av transformasjon. Det kan lamme sentrumsutviklinga dersom det ikke finnes finansielle ressurser og vilje til transformasjon. Kommunens ønske om fortetting og mer intensiv arealbruk går klart fram av bestemmelser og planbeskrivelse. Forslaget opprettholdes. I tillegg tas inn at den delen av S-19 som har boligbebyggelse nå, skal ha samme rekkefølgebestemmelse som S-6 og S-8 ( 5.3.1). Tas til orientering. Tas til orientering. Bestemmelsene justeres. Dette er et interessant forslag som vurderes nærmere ved detaljregulering. Detaljnivået og tidspunkt i prosessen gjør at en ikke tar konkret stilling til det i denne planen Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 3

4 tosidig løsning, f.eks. som brede fortau med plass til beplantning og gatemøblering. De forventer at nødvendig del av gs-veg lang fv. 315 bygges ut før utbygging av boliger i BF-1 BF-3, jfr. rekkefølgekrav om trygg skoleveg. I plankartet er strekningen forbi eksisterende boliger i Baklivegen vist som fortau. Av hensyn til trafikksikkerhet tillates ikke fortau i 60-sone, og at det som minimum må være 1,5 m trafikksikkert skille som grøft eller rabatt mot vegen. De ber om at plankartet rettes opp i samsvar med dette, samt at eksisterende gs-veg fra holdeplassen Korea og fram til eiendommen Baklivegen 1503 reguleres inn i samsvar med dagens arealbruk, og ikke som fortau. Positivt at det legges opp til å fjerne noe av dagens overflateparkering i sentrum. Stiller spørsmål ved om det å øke antall parkeringsplasser med over 400 vil bidra til ønsket utvikling. I bestemmelsene er det tatt inn krav om bilparkering i samsvar med tidligere merknader. De savner krav til sykkelparkering for boenheter i indre sentrumssone. Kravet til sykkelparkering for tjenesteyting og undervisning er lavt, og foreslås endra til min. 1 sykkeloppstillingsplass pr. 100 m2. Det bør også legges inn krav til sykkelparkering i områder avsatt til langtidsparkering (KP-1) og mulig parkeringsanlegg S-19. Kanadavegen: Ut fra trafikksikkerhets- og fremkommelighetsvurdering så er alternativ 1, ny veg, vurdert som beste løsningen. Alternativ 2 (det står 3 i uttalelsen, men dette antas å være feil), eksisterende veg med fortau, får nesten like god score. Det betyr at god trafikksikkerhet og fremkommelighet kan oppnås ved både ny veg og utbedring av eksisterende veg. Plankartet rettes opp på de to punktene. Kommunen påpeker at det er en misforståelse. at det legges opp til slik økning i antall plasser for overflateparkering. Det legges ikke opp til mer parkering i sentrum, annet enn ved parkeringshus og parkering under bakken. Kommunens ansattparkering er foreslått flytta ut av sentrum ved framtidig omdisponering for utbygging. Det er lagt opp til vesentlig høyere utnyttingsgrad (BYA) enn tidligere, og mulighet til å bygge høyere. Videre stilles det nå maks.krav til antall p-plasser ved bygging av forretninger, kontor og boliger i sentrum. Alt dette reduserer arealbruk til parkering i sentrum. Misforståelsen beror trolig på ei analyse i planbeskrivelsen som viser totalt potensiale for parkering i sentrum, men dette vil bli redusert i takt med annen utbygging, og er heller ikke ønskelig sett fra kommunens side. Merknaden tas til følge. Skjerpa krav til sykkelparkering legges inn i bestemmelsene. Etter anbefaling fra fylkesmannen er Norconsult bedt om å lage ei utredning om samfunnssikkerhet og beredskap. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen» er tre faktorer/farer belyst: Flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøysærskilt brannvesen. Dette gjelder for alternativene 1 og 2. Norconsult konkluderer Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 4

5 For kjøretøy vil den nye vegen være best for fremkommeligheten, særlig for vogntog. Ombygget eksisterende veg vil få tilfredsstillende forhold veg ombygging av Segalstadsvingen og utflating av vegen inn mot kryss med fv For myke trafikanter er begge løsninger tilfredsstillende, og omtrent like gode. Ny veg vil være best for sykkel fordi det er kombinert gang- og sykkelveg langs ny veg, og tilnærma bilfritt langs eksisterende veg. Ombygging av eksisterende veg er best for gående, da gående her vil få eget fortau og syklister henvises til vegbanen. Ombygging av dagens veg koster mer enn ny veg, med har den fordelen at den kan gjennomføres etappevis. SVV vil ikke motsette seg at ny Kanadaveg blir lagt inn i områdereguleringsplanen, men anbefaler at den tas ut av planen nå bl.a. fordi det er usikkert om den blir gjennomført innenfor en tiårsperiode som er den tiden planen gir ekspropriasjonsrett. De anser ombygging av dagens veg som nesten like god og mest realistisk med tanke på en etappevis eller delvis utbygging. De anbefaler derfor denne løsningen. Ved begge alternativer er det behov for å gjøre tiltak i dagens kryss for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Byggegrenser: De har tidligere uttalt at de godtar byggegrense 15 m i sentrumssonen, mens utenfor sentrum skal den være 20 m for fv. 254 og 30 m for fv I plankartet er det vist 15 m langt utenfor sentrumssonen. De forutsetter at plankartet blir oppretta i samsvar med dette utenfor den indre sentrumssone. De med at alternativ 1 er det minst sårbare og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. Sjå også kommentar til OFK. Syklister kan også bruke fortauet, så vi er uenige i at eks. veg er best for gående. Også større påkjørselsfare ved fortau der det er bratt. Detaljregulering må gjennomføres før bygging av vegen, og denne reguleringa gir hjemmel for gjennomføring. Ut fra et langsiktig perspektiv mener kommunen at ny veg er det absolutt beste alternativet. Det er eneste alternativ som gir mindre trafikk i det problematiske krysset ved brua. Gjennomgangstrafikken er forventa å øke med videre hyttebygging og økt reiselivstrafikk til Skeikampen. Hensynet til barn og unge, trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap taler for ny veg. Kommunen er enig i at det uansett må skje tiltak i hovedkrysset ved brua, spesielt for å bedre trafikksikkerheten for mjuke trafikanter. Dette kan skje uavhengig av planen. Rettes opp i plankartet. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 5

6 ber om at byggegrensa blir inntegnet og målsatt for alle de fire fylkesvegene. Avkjørsler og frisikt: Det ser til å være noe varierende hvorvidt frisikt i kryss/avkjørsler med fylkesvegene er tegnet inn. Dette rettes opp, og krav til frisikt tas inn i bestemmelsene. Eksisterende avkjørsel fra fv. 255 til BK-10 er vist med stengesymbol. I tillegg bør det gis rekkefølgebestemmelse om at avkjørselen skal stenges når alternativ atkomst er etablert og før området bygges ut. De har ikke innvending til at avkjørselen til REN- 1 fra Baklivegen flyttes nærmere Grønlandsbrua, forutsatt at krav til frisikt innfris, og at avkjørselen utformes i tråd med normalkrav håndbok N100. Eksisterende avkjørsel 50 m lengre nord vises med stengesymbol og med rekkefølgekrav om stenging av denne. Langs fv. 255 Gausdalsvegen er det en rekke eiendommer med direkte adkomst fra fylkesvegen. Det er ikke vist avkjørselspiler, noe som gir en viss usikkerhet om eksisterende avkjørsler skal opprettholdes. De forutsetter at avkjørselsforhold blir tema ved detaljreguleringsplaner for områdene S-11 S- 17. Fylkesmannen i Oppland ( dok. 47): Fylkesmannen hadde flere innsigelser ved første gangs høring, som nå er frafalt: - Hensyn til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Hensyn til støy - Hensyn til vassdrag ved omlegging av Gausa - Hensyn til jordvern FM registrerer at det er kommet innspill fra privatperson om støy fra bedrift. Anbefaler derfor at det gjøres vurdering av støy fra sagbruket og ev. andre støyende virksomheter nær sentrum (viser til støyretningslinjen om at anleggseiere på eget initiativ skal sende inn støykart for eksisterende anlegg). Ved omlegging av hovedatkomst til BF-1 BF-3 samt BK-10 vil den gå over dyrka mark av svært god kvalitet. Ser ikke ut som denne vegen er konsekvensutredet, og arealbeslaget bør minimaliseres ved å legge vegen helt inn til boligene sør for vegen og eventuelt ved å Frisiktlinjer tas inn i plankartet der det mangler. Ny bestemmelse i pkt. 6.1 om frisikt tas inn. Rekkefølgebestemmelsene endres i samsvar med dette. Kart og bestemmelser endres i samsvar med dette. Det tas inn et nytt pkt. i bestemmelsene pkt om at avkjørsler fra fv. 254 og 255 i indre sentrumssone fastsettes i detaljreguleringsplaner. Tas til orientering. I bestemmelsen pkt står det at ny bebyggelse må dokumenteres at den ikke blir utsatt for større støybelastning enn det som er tillatt. Den mest aktuelle bedrifta bes om å sende inn støykart for eksisterende anlegg, pg dette brukes som grunnlag for detaljregulering. Det aktuelle forholdet med støy fra bedriften handteres for øvrig som egen sak. Veg med sideareal (grøft) legges helt inn til eksisterende boliger i Fjerdumskogen. Liten bekk legges i grøft på nordsida av vegen. Optimalisering av vegtrase og hensynet til dyrka jord må også skje ved detaljreguleringa. Vegen er konsekvensutreda sammen med boligområdet. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 6

7 vurdere en annen utforming av kjøreveg og gsveg. Vegene innenfor boligområdet er delvis lagt slik at en får svært dårlig arealutnytting. Dette gjelder atkomsten til B9-8 og B9-9 over gnr. 224 bnr. 9. Atkomsten til BK-10 må legges om og BK-10 bør utvides til å omfatte det som blir igjen av BF-2. Innsigelsen til BF-2 ved første gangs høring er ikke fullt ut imøtekommet, men kan imøtekommes ved en omlegging av vegen slik at denne ikke berører innmarksbeite. Vegetasjonsskjerm/grøntstruktur mot næringsområdene N-6 og N-2 bør reduseres. Nytt næringsområde N-7 er på 7 dekar hvorav 1,5 dekar er fulldyra jord. Det blir liggende igjen 0,5 dekar fulldyrka jord som ikke lenger kan brukes. Dette er lite gjennomtenkt arrondering, så hele arealet bør utnyttes. Faglig råd: Styrke fortettingen i sentrum gjennom rekkefølgekrav som sikrer at transformasjon og fortetting i den indre sentrumssonen skjer parallelt med utbygging i utkanten av sentrum. Oppland fylkeskommune ( dok. 51): Vedtak fylkesutvalget: Fylkesutvalget er positive til at Gausdal kommunene utarbeider områdereguleringsplan for Segalstad bru. Fylkesutvalget mener at planen vil bli et godt redskap for gjennomføring av tiltak i tråd med kommunens mål og visjoner for tettstedet og gi forutsigbare rammer for innbyggere og tiltakshavere. Alternativ atkomst til B9-8 og B9-9 er gjennom Bjørndalsvollen næringsområde, og det ser vi som uheldig etter som atkomst til de andre boligene nå er flytta bort derfra. Ny atkomst til BK-10 er noe vanskelig pga. bratt terreng. Traseen er nå endra i samråd med grunneier og fylkesmann, slik at den ivaretar jordbruksarealet og gir mer areal til boliger. Vegen blir naturlig grense mellom utbyggingsområde og jordbruksareal. Pga. vanskelig terreng må optimalisering skje gjennom detaljprosjektering og detaljregulering. BK-10 utvides inn til ny veg, slik at BF-2 går ut. Området N-6 tas ut, slik at grensa for næringsområdet blir langs høgspentlina som før. Vegetasjonssona legges langs høgspentlina, og boligområdet BK-10 utvides bort til vegetasjonssona. Tas til etterretning, og N-7 utvides bort til eiendomsgrense og slik at det omtalte arealet blir omregulert. Transformasjon og fortetting i indre sentrumssone har ikke kommunen direkte påvirkning på når det gjelder utbyggingshastighet, fordi en er avhengig av grunneiere og investorer som vil satse. Strenge rekkefølgebestemmelser med krav om fortetting før utbygging i andre områder, kan medfører en begrensning som gjør at en ikke får utvikla nye boligtomter. Dette kan få store konsekvenser for befolkningsutvikling i sentrum og i kommunen totalt sett. Momentene er kommentert nedenfor, slik de står i saksframlegget for fylkesutvalget. Fylkesutvalget peker på nasjonale føringer for jordvern og mener kommunen ikke i tilstrekkelig grad har problematisert dette i Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 7

8 områdereguleringsplanen med tanke på nye boligområder og omlegging av Kanadavegen. Fylkesutvalget forstår utfordringene kommunen peker på ved dagens Kanadaveg og mener dette totalt sett løses best ved oppgradering av eksisterende veg. Fylkesutvalget vil sterkt fraråde kommunen å tilrettelegge for ny Kanadaveg over dyrka mark. Ved 2. gangs høring er fortsatt ikke planforslagets parkeringsbestemmelser, lokalisering av parkeringsplasser og punkter knyttet til framtidig boligbygging i samsvar med retningslinjene i Regional plan for attraktive byer og tettsteder (2016) og Jordvernstrategi for Oppland (2007). Kommunen bør redusere antall parkeringsplasser i sentrum og redusere arealet til nye områder for boliger utenfor sentrum. Fylkesutvalget ser positivt på løsninger med parkering under bakkenivå eller å anlegge parkeringshus for å avgrense arealbruken for parkering sett i sammenheng med fortetting i sentrum. Fylkesutvalget mener det er bra det er tatt inn bestemmelser om energiforsyning og miljø med krav om tilrettelegging for alternative energikilder ved detaljregulering. Det oppfordres til å legge enda sterkere føringer gjennom reguleringsbestemmelsene knyttet til andre tiltak for klimavennlige og fremtidsrettede løsninger. Kulturminnene som var registrert ved første gangs behandling ble frigitt av Riksantikvaren. Vedtaket er ikke gyldig etter som denne planen ikke ble vedtatt. Planen er nå utvidet til å omfatte flere kulturminner. Planen kan ikke vedtas i kommunen før saken er ferdigbehandlet og plankart og bestemmelser er oppdatert etter dispensasjonsbehandlingen. Savner redegjørelse for det framtidige behovet for parkeringsplasser i sentrum fra 806 til 1240 plasser. Så store p-arealer i sentrum er ikke forenlig med målene for utvikling av tettstedet. Tas til etterretning. Kommunen må vente med endelig vedtak til ny behandling hos Riksantikvaren er ferdig. Kommunen påpeker at dette er en misforståelse. Det legges ikke opp til mer parkering i sentrum, annet enn ved parkeringshus og parkering under bakken. Kommunens ansattparkering er foreslått flytta ut av sentrum ved framtidig omdisponering for utbygging. Det er lagt opp til vesentlig høyere utnyttingsgrad (BYA) enn tidligere, og mulighet til å bygge høyere. Videre stilles det nå maks.krav til antall p-plasser ved bygging av forretninger, kontor og boliger i sentrum. Alt dette reduserer arealbruk til parkering i Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 8

9 I bestemmelsen står det at parkering innenfor sentrumsformålet fortrinnsvis skal løses i parkeringsanlegg og/eller parkering under terreng. Det anbefales å konkretisere bestemmelsen om at parkering f.eks. ved å angi en prosentvis andel av p-plasser i p-hus eller p- kjellere. Kravet bør nyanseres mellom boliger og forretninger. Nye leilighetsbygg bør ha krav om all parkering i kjellere eller p-hus, mens det for forretning kan tillates noe parkering på bakkenivå. Bør legge inn bestemmelser som sikrer opparbeiding av ladepunkter for både el-biler og el-sykler knyttet til parkering ved forretning, kontor, industri, tjenesteyting/undervisning og leilighetsbygg. Det bør tas inn bestemmelser som sikrer variert boligstørrelse, særlig i sentrum. Arealet til spredt boligbygging bør reduseres, og det bør knyttes rekkefølgebestemmelser til nye boligområder. Det bør legges enda sterkere føringer gjennom reguleringsbestemmelsene for klimavennlige løsninger krav om grønne tak, bruk av regnbed for å håndtere overvannet innenfor sentrumssonen og ladestasjoner for elbiler og - sykler. Ny Kanadaveg: Fylkesrådmannen mener at alternativ 2 er den klart beste løsningen (utbedring eksisterende trase). Den beslaglegger minst dyrka jord og gir mulighet for etappevis utbedring og finansiering. Vil sterkt fraråde kommunen å tilrettelegge for ny Kanadaveg som i alternativ 1. sentrum. Misforståelsen beror trolig på ei analyse i planbeskrivelsen som viser totalt potensiale for parkering i sentrum, men dette vil bli redusert i takt med annen utbygging, og er heller ikke ønskelig sett fra kommunens side. Kommunen mener det er vanskelig å sette for bastante krav til andel under bakken/i p-hus. Det vil være vanskelig å etterleve dette spesielt for mindre utbygginger, og mener gjeldende formulering er grei. Tas til etterretning og innarbeides i bestemmelsene (3.3.13). I reguleringsbestemmelsene for sentrumsområdet tas det inn ei retningsline om at det skal legges til rette for varierte boligformer/-størrelse. Det er ikke lagt opp til spredt boligbebyggelse innen planområdet. Dersom det menes frittliggende boligbebyggelse, så er det redusert ved at arealet til konsentrert boligbebyggelse er økt (eksempel BK-10). Krav om ladestasjoner for elbiler og -sykler tas inn i bestemmelsene. Prinsippet med krav til gode håndteringsløsninger for overvann tas inn i bestemmelsene, og dette tas inn som eget punkt i 3.2 Krav til detaljregulering. Det er gjort tilpasninger i veglina for ny Kanadaveg som beslaglegger noe mindre dyrka jord (differanse ca. 1,2 dekar). Dette er eneste alternativet som reduserer trafikken i hovedkrysset ved brua, ved at det blir en arm mindre med biler. Med stadig økende trafikk, særlig til Skei, er det her viktig å tenke langsiktig. Dette er også rimeligste løsning økonomisk. Trafikksikkerhetsmessig for barn og unge blir det gang- og sykkelveg både langs ny og gammel Kanadaveg ved alt. 1. Ut fra samfunnssikkerhet og beredskap er også alt. 1 best. Kommunen mener at ny veg er den klart beste løsningen på lang sikt. Det kan ta noe tid å realisere den, men er den ikke inne i Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 9

10 planverket blir det også vanskeligere å jobbe for finansiering. Kollektivholdeplassen i sentrum er en god løsning for busstrafikken. Må ha svingkurver for 15 meter lange busser. En form for bussprioritering må til for busser som skal ut av holdeplassen. Oppfordrer til ny helhetlig vurdering av lokalisering av leke- og møteplasser i sentrum. Det spørres om lokalisering ved bussholdeplass og vendt ut mot fv. 255 er et naturlig og attraktivt sted. Oppland fylkeskommune, Fylkeskonservator ( dok. 48): Søknad til Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven. Ved 1. gangs høring ble det gitt dispensasjon uten vilkår for automatisk freda kulturminner innen reguleringsplanen. Vedtaket er imidlertid ikke gyldig ettersom planen ikke ble vedtatt ved 1. gangs høring. Det er sendt ny søknad om dispensasjon for 16 kullgroplokaliteter med til sammen 19 kullgroper og ett fossilt dyrkingslag. De anbefaler at det blir gitt dispensasjon, med vilkår om utgraving for et utvalg av kullgropene. Notat datert , overlevert til kommunen : Ved 2. høring er det foretatt ny gjennomgang av registreringene. Innen det utvidete Etter anbefaling fra fylkesmannen er Norconsult bedt om å lage ei utredning om samfunnssikkerhet og beredskap. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen» er tre faktorer/farer belyst: Flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøysærskilt brannvesen. Dette gjelder for alternativene 1 og 2. Norconsult konkluderer med at alternativ 1 er det minst sårbare og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. Svingradiusen er kontrollert på nytt og er tilstrekkelig. Bussprioritering er en god ide, men dette må trolig løses utenom reguleringsplanen, og vi ønsker forslag fra samferdselsmyndighetene om hvordan dette kan skje. Vi viser også til at ny veg mellom Fargerivegen og Sagvegen vil redusere trafikken i krysset ved bussholdeplassen, særlig i perioder med mye trafikk. Vi ser det som viktig å ha en slik plass sentralt i området for at den skal bli benytta i det daglige. Både nord- og sørsida av kommunehuset kan nyttes. I tillegg er det et stort uteområde ved Gausdal Arena med tilrettelegging for aktiviteter som krever mer plass, og trolig mest tilpassa større barn og ungdom. Dette er regulert som en del av skoleområdet og kommer derfor ikke særskilt fram på reguleringskartet. Det kom overraskende på kommunen at tidligere gitt dispensasjon ikke lenger er gyldig. Men etter som det tilrås å gi ny dispensasjon for alle automatisk freda kulturminner så spiller det for så vidt ingen rolle. Vi er også overraska over at det nå tilrås krav om utgraving av flere kulturminner etter som det ved 1. gangs høring ikke var krav om dette. Dersom vi får et slik krav, med hjemmel i særlov, så har vi ikke noe anna valg enn å godta det (kan evt. klage på vedtaket først). Fylkeskommunen antyder en kostnad for kommunen på mellom og kroner. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 10

11 næringsområdet N-10 og 11 er det påvist 6 nye kullgroplokaliteter. Kulturminnene legges nå inn i plankartet som om dispensasjon er gitt. I reguleringsbestemmelsene må det legges inn den teksta som Riksantikvaren krever skal brukes, den kommer sammen med vedtaket. Avsender/merknad PRIVATE, ORGANISASJONER OG BEDRIFTER Arne Helge Bakkestuen ( dok 30): Protesterer på det skarpeste mot ny veg som er inntegna mellom Gausdal Bruvoll og deres eiendom, da den vil fullstendig ødelegge deres 4 hundegårder. Hundene har rom i uthuset for å fylle loven om hundehold og for at de ikke skal skape uro i naboområdet. Rigmor Myhre ( dok. 31): Ber om at tomtegrense mellom bnr. 224/196 og 224/195 korrigeres i henhold til gjennomført grensejustering. Arne Helge Bakkestuen ( dok. 32): Flott at vi har en solid og god bedrift (Gausdal Bruvoll) med fokus på produksjon og økonomisk lønnsomhet, men de må også ta innover seg hva dette betyr for miljøet rundt bedriften. Kommunen har ikke vektlagt støy og forurensning i den indre sone slik som for denne bedriften. Soneplanen raserer eiendommer som grenser inntil GB i ett av forslagene. Steinshagen vel ( dok. 34): De ber om at BK-8 tas ut av planen og at lekearealet under den gamle Steinebakken utvides til å omfatte minst hele unnarennet, så det blir en ordentlig akebakke. Videre ber de om at ny og bedre kryss- og trafikkløsning mellom Gausdalsvegen og Steinshågåvegen blir inkludert i kommunens planverk. Den foreslåtte boligbygginga, B8, med atkomst via Steinshågån vil være til stor ulempe både i anleggsfasen og seinere. Boligvegene er blindveger og ikke dimensjonert for økt trafikk. De viser til rapport fra NGI om ras og skred og mener at bygging i dette området bør unngås. Kommentar Vi har forståelse for at boligeieren ikke ønsker en slik veg som delvis blir liggende inne på tomta. Vegen har så stor betydning for framtidig utvikling av sentrum at forslaget opprettholdes, men det må bestrebes å gjøre minst mulig inngrep ved detaljregulering og gjennomføring. Korrigeres på plankartet. I tråd med forslag fra fylkesmannen tas det inn i bestemmelsene henvisning til støyforskriftens krav. Det aktuelle forholdet med støy fra bedriften handteres som egen sak. Boligene mellom kommunehuset og Gausdal Bruvoll er lagt inn i planen som transformasjonsområde, der det kan utvikles konsentrert utbygging av forretninger, kontorer og leilighetsbebyggelse. På det tidspunkt dette skjer må eksisterende boliger vike. Av hensyn til framtidig utvikling av et godt kommunesenter mener vi dette er fornuftig på sikt. Det er krav om detaljregulering når dette skal skje, og hensynet til boligeierne må tillegges stor vekt i gjennomføringsprosessen. Leikeplassen er øka med at det er lagt inn en liten akebakke på nordsida av eksisterende plass. Vi mener dette er tilfredsstillende, og ser også at det kan være risiko ved å lage en lang bakke med stor fart, som vil gå rett ut i gang- og sykkelvegen som krysser her. Kommunen har stor forståelse for at beboerne ikke ønsker trafikk til et nytt boligfelt gjennom eksisterende boområde. Slik vi vurderer det er dette eneste mulighet for god atkomst. Dette vil ha konsekvenser ved at den vegen som brukes må opprustes med større bredde og evt. fortau. Kommunen mener det er viktig å gjøre det som er mulig for å utnytte aktuelle areal tett på Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 11

12 T-krysset mellom Steinshågåvegen og Gausdalsvegen er ikke trygt nok, med mye tungtrafikk. Å gå over Gausdalsvegen til og fra bussholdeplassen på vestsida er dristig for voksne og livsfarlig for barn. Jørn Tore Haugen ( dok. 38): Kommentarene angår plandokumentenes omhandling av støy generelt, og industristøy spesielt. Industristøy dominerer trafikkstøy, og industristøy bør omhandles på lik linje med vegtrafikkstøy. Særlig gjelder dette støy fra sagbruket Gausdal Bruvoll. Det er konkret vist til flere punkt i planbeskrivelse, konsekvensutredning, reguleringsbestemmelser og risiko- og sårbarhetsanalyse der det savnes omtale av industristøy på lik linje med trafikkstøy. Uttalelsen oppsummeres med at industristøy ikke er omhandlet i noen betydelig grad i plandokumentene. Temaet støy generelt og industristøy spesielt blir omhandlet for lite spesifikt eller omgått. Det henvises til forurensningsforskriften. Bjørn Nyfløtt, Skender Svirka, og Lasse Knestang og Trine Andersen ( dok. 39): Beboerne i Frydenlund 25, 27 og 29 protesterer mot utbygging av Fjerdrumsjordet slik som foreslått med konsentrert småhusbebyggelse BK-2. - Fjerdrumsjordet har helling mer sydvendt enn deres boligeiendommer, og dette gir direkte innsyn ned på deres eiendommer. Bygninger og fyllinger vil ta verdifull sol på kveldstid og fin utsikt mot Lishøgda. Å bygge ned godt dyrkbar jord er trist og sentrum, ut fra sentrale retningslinjer for tettstedsutvikling. Dette er i vårt planområde aktualisert ved at utbygging andre plasser kommer i konflikt med hensynet til jordvern, som også er sterkt vektlagt av sentrale myndigheter. Kommunen er godt kjent med problemene i krysset med Gausdalsvegen, og har flere ganger tatt dette opp med vegvesenet. Det er også inne i kommunens trafikksikkerhetsplan. Det er ikke framkommet noe konkret forslag til endring som vegvesenet mener bør gjennomføres. Når en finner ei god løsning må den kunne gjennomføres uavhengig av områdereguleringa. Uttalelsen inneholder en omfattende og detaljert gjennomgang av plandokumentene, særlig med hensyn til industristøy. I forhold til Gausdal Bruvoll er dette en situasjon som det har blitt sterk fokus på i lokalmiljøet etter investeringer i nytt utstyr og omlegging av drifta det siste året. Bedrifta er gjort oppmerksom på støyproblemene både fra oppsittere i området og fra kommunen. Det er gjort tiltak for å bedre forholdene, og dette er fortsatt under utvikling. Dette behandles som egen sak uavhengig av områdereguleringa. Bedrifter som forårsaker mye støy oppfordres til å lage støysonekart, jfr. Retningslinje T-1442/2016 pkt Kommunen erkjenner at forholdene med annen støy enn fra vegtrafikken er for lite omtalt i dokumentene. Vi foretar en nøye gjennomgang av dokumentene for å rette opp dette, og vil da langt på veg imøtekomme merknadene i uttalelsen. I tråd med forslag fra fylkesmannen tas det inn i bestemmelsene henvisning til støyforskriftens krav. Det er forståelig at naboer er lite interessert i utbygging tett inntil seg. Samtidig er dette å forvente i et tettsted der det er ønskelig med videre utvikling og bosetting. Kommunen har tidligere foreslått boligbygging nærmere sentrum, men fått innsigelse ut fra jordvernhensyn. Etter forslag fra fylkesmannen er utbyggingsområdet flytta til Fjerdumsjordet. Det er krav om intensiv utnytting når en tar i bruk et nytt område, og spesielt når det er dyrka mark. Dette gjelder både bebyggelsesgrad (BYA) og høyder. Vi er enig i at bygging med underetasje er en fordel i såpass bratt terreng, Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 12

13 unødvendig når områder nærmere sentrum er skånet for utbygging. - BK-2 har en helling på fra 1:6 til 1:3. Dette gjør det vanskelig å bygge ut og vil medføre store skjemmende fyllinger. Det må derfor settes krav om bygging av underetasje. - Det bør settes en streng høydebegrensning på bebyggelsen. - Hvis Fjerdrumsjordet skal bebygges må det settes krav om at Frydenlund 29, 27 og gjerne 25 får atkomst fra den nye vegen i BK-2. Arne Engeland ( dok. 41): De viser til tidligere innvendinger og møte som har vært. De registrerer at det er gjort endringer på vegtraseer som berører dagens jordbruksareal. De foreslår at veg langs eiendomsgrense ikke skal berøre jordbruksareal på 226/1 Engeland. Vegtrase til Granbakken er endra med en stor sving inn på dyrka mark/beite. De legger ved kartskisse med konkret forslag til vegtrase. De ønsker å utvikle nytt boligområde på egen eiendom i samråd med kommunen. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ( dok. 44): Vedtak: Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne krever foreslått løsning med ny Kanadaveg nord for selve sentrum. Dagens situasjon med avkjøring ved brua er ikke holdbar, hverken for gående eller kjørende, og trafikken vil bare øke i framtida. Renate Segtnan ( dok. 49): Ser fram til å kunne lade elbiler på Segalstad Bru. Dette gir muligheter til å bruke elbil i større grad, og lade mens ungene er på trening, vi er på butikken eller lade på tur hjem fra jobb/lengre kjøretur. en annen mulighet er terrassert bebyggelse. I bestemmelsene står det at i terreng brattere enn 1:6 skal terrassert bebyggelse vurderes, her føyer vi til bygging av underetasje. Utbygging av området krever detaljreguleringsplan, da bør det også avklares om vegatkomsten til de nevnte boligene skal flyttes som foreslått. Vegen mot nordvest i boligområdet går stort sett i grensa mellom Engeland og Steine. Det er noe vanskelig terreng for å få god vegtrase med tilfredsstillende stigning. Dette må avklares ved detaljprosjektering og detaljregulering. Foreslått vegtrase opp til Granbakken er alt for bratt slik Engeland har skissert. I samarbeid med grunneier og fylkesmannen har Vegkonsulent laga nytt forslag til atkomstveg til Granbakken. Dette blir ei klar avgrensing mot jordbruksarealet, og den ivaretar bedre hensynet til god utnytting av det bratte terrenget til boligformål. Tas til orientering. Dette er i samsvar med kommunens forslag. I bestemmelsene legges det inn krav om ladestasjon for elbil ved bygging i sentrum. Uavhengig av planen jobbes det med å etablere stasjon for hurtiglading. Områdereg. Segalstad Bru sammendrag uttalelser med komm. etter 2.gangs høring 13