Fylke: Oppland Område: Nordherad Redaktør: Stig Horsberg Dato:

Transkript

1 A rsrapport 2014 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Fylke: Oppland Område: Nordherad Redaktør: Stig Horsberg Dato: LMD, KLD og direktoratene (Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren) er opptatt av at en gjennom årsrapporteringen får fram informasjon om måloppnåelsen og utvikling i hvert enkelt område. Vi ønsker en helhetlig rapportering som viser hvordan Utvalgte kulturlandskap bidrar til målsetningene våre. Det er derfor viktig at alle områdene har klare mål for arbeidet og prioriterer ressursbruken i henhold til disse målene. Rapporteringen er også et viktig kunnskapsgrunnlag for fordeling av midler til områdene i Årets skjema for tekstlig rapportering er tilnærmet lik fjorårets, men med færre spørsmål. Vi opprettholder en del spørsmål om planer, verdier, formidling og næringsutvikling. Det er greit å henvise til fjorårets rapport dersom det ikke er store endringer. Skjema for økonomisk rapportering 2014 og budsjettinnspill 2015 er ikke endret. OBS: Det er viktig å synliggjøre andre finansieringskilder. Mange fylker har tidligere underrapportert her. Budsjettinnspill 2015: Ordningen ble kuttet med 2 millioner kroner, og alle områder må forvente en redusert ramme i Vedlegg Kunnskap om miljøeffekter er ikke endret, men lagt inn bakerst i skjema for tekstlig rapportering. FMLA må sørge for at Saturn er oppdatert og kontrollere at utbetalinger er registrert korrekt. Det er uheldig dersom det er udisponerte midler og utgåtte arbeidsfrister. Udisponerte midler kan bli trukket tilbake og fordelt på nytt sentralt. Fylker som ikke følger opp utgåtte arbeidsfrister kan få en mindre tildeling i NYTT i årets rapportering: Det er behov for en oversikt over hvilken landbruksproduksjon som er dominerende i hvert enkelt område. (spm nr 1) De gode historiene er viktige. Vi ønsker å synliggjøre resultater i rapporten for Vi ber om en kort omtale av et vellykka tiltak fra hvert område, inkl om mulig bilder før og etter tiltak er gjennomført. (spm nr 17) FRIST

2 DOMINERENDE LANDBRUKSPRODUKSJON I OMRÅDET? (Nytt spørsmål i 2014) 1. Hva slags landbruksproduksjon dominerer i området? Beskriv kort: Grovforbasert husdyrproduksjon (mjølkeproduksjon ku og geit, kjøttproduksjon på storfe og småfe) ENDRINGER I FORVALTNINGSPLAN, SKJØTSELSPLAN, FRIVILLIGE AVTALER ETC. I Har det vært endringer i forvaltningsplan, skjøtselplan, frivillige avtaler etc i 2014? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? Det har vært dialog med enkelte grunneiere om mindre tilpasninger av gjeldende avtaler om restaurering og skjøtsel. Forvaltningsplan og handlingsplan vil bli revidert i FORDELING AV MIDLER PÅ ULIKE TYPER TILTAK i 2014 (se vedlegg/excelark) 2

3 OMFANG AV AKTIVITETER/TILTAK UTFØRT I 2014 (anslag - ut fra sammensetningen av tiltak i det enkelte område). Ved usikkerhet om tiltaket gjelder eks. beiting eller skjøtsel av kystlynghei, bes det om at det registreres på det tiltaket som ivaretar de verdiene som begrunner at området inngår i Utvalgte kulturlandskap. Bruk skjønn og fyll ut tabellen etter beste evne. La det stå tomt der det ikke har vært aktivitet. Sett x der det har vært aktivitet/tiltak, men der det mangler målbare tall. Utdyp/forklar i eget felt. Omfang av tiltak i 2014/kvantifisering Tiltak Planlegging i ) Forvaltningsplaner 2) Skjøtselsplaner Kulturminner i ) Tilstandsrapporter m.v. for bygninger 1 4) Registrering av kulturminner 5) Annen kartlegging/registrering 6) Arbeid/møter i grunneierlag, styringsgrupper m.v. 4 7) Annet (angi hva) 8) Istandsetting/skjøtsel av automatisk freda kulturminner 9) Istandsetting/vedlikehold av steingjerder/skigarder 1 10) Istandsetting/vedlikehold av bygninger 15 ut fra tilgjengelige opplysn.) Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under De fleste tilskudd til bygninger er tildelt på grunnlag av tidligere utarbeidete tilstandsrapporter etc. Gjelder møter i samarbeidsorganet mellom FM, kommunen og grunneierne (dvs. representant for Nordheradsprosjektet, som også har egne styremøter) Tradisjonelt stakittgjerde Stabbur (5), låve (3), våningshus (2), eldhus (1), aurbustue (1), stall (1), utløe (1), utedo (1) Biologisk mangfold og landskaps-skjøtsel i ) Istandsetting/vedlikehold av andre kulturminner 1 12) Annet (angi hva) 13) Beiterelaterte tiltak Aktiv beitebruk 3 Felt med jernvinneanlegg/smie er ryddet for lauvoppslag (ikke UKL-tilskudd) Prod.tilskudd til dyr på beite: 291 mjølkekyr/ammekyr, 414 ungdyr av storfe, 391 geiter, 604 sauer, 1213 lam, 9 hester

4 Andre tiltak i ) Istandsetting av kystlynghei 15) Skjøtsel av kystlynghei 16) Istandsetting av Utvalgt naturtype (slåttemark, slåttemyr m.v.) 17) Skjøtsel av utvalgt naturtype (slåttemark, slåttemyr m.v.) 18) Istandsetting av andre arealer m/særskilte biologiske verdier Ca. 50 daa 19) Skjøtsel av andre arealer m/særskilte biologiske verdier Ca. 900 daa 20) Generell landskapsskjøtsel/vegetasjonsryd ding 21) Fjerning av fremmede arter 22) Annet (angi hva) Ca. 10 daa ryddet/tynnet. Ca. 800 daa i bruk som beite. 23) Næringsutviklingstiltak (angi hva) Ca. 15 enkelttiltak Ikke seterdrift utover beiting av jordbruksareal på ei seter sau/lam og 41 storfe i seterområdene (13 % 24) Drift av seter reduksjon fra 2013) 25) Turstier og veier Ca. 8 km 26) Ryddeaksjoner, avfallsinnsamling m.v. Naturbeitemark (+ noe hagemark) med A-/Bverdi i Naturbase. Areal er stipulert ut fra ca. 125 dagsverk brukt på rydding/tynning Beiting av naturbeitemark (+ noe hagemark) med A-/B-verdi i Naturbase som inngår i skjøtselsavtaler Gjelder øvrige arealer med beitemark som inngår i skjøtselsavtaler. Ryddet areal stipulert ut fra ca. 25 dagsverk brukt på rydding/tynning Jf. beskrivelse i pkt. 14, hovedsakelig møtevirksomhet, fagtur, personlig veiledning Dyretallet gjelder Nordherad beiteområde, som strekker seg over et langt større område. 5 setrer med helt eller delvis intakte bygninger 22 bevaringsverdige bygninger på setrene. 114 daa dyrka mark og innmarksbeite er i aktiv drift på en av setrene. Rydding av gamle stier/vegfar, noe omlegging av trasé. Utført i perioden Fem «turkasser» for registrering av tur satt opp av grendelaget i Ny låvebru på driftsbygning for mjølkeproduksjon 27) Investeringer i driftsbygning 1 28) Maskiner og utstyr m.v. 29) Lokale kurs/kompetansetiltak 2 Kurs i solbærdyrking, laftekurs på Flåten 30) Annet (angi hva) Rapport om Basert på pollenanalyse av H. I. Høeg 4

5 Overvåking/ dokumentasjon i 2014 Formidling i ) Prøveflater/registrering i marka Ja vegetasjonshistorie 32) Annen dokumentasjon Ja, fotografering 33) Skilting/profilering Ja 34) Slåttedager/fagdager, markdager/lokale arrangementer o.l Ja 35) Erfaringsformidling til/fra andre UKL-områder Ja 36) Deltakelse i andres arrangementer/prosjekter 37) Tiltak rettet mot media og fagtidsskrifter Ja 38) Brosjyrer/bøker 39) Nettsider Ja 40) Annet (angi hva) Ingen nye flater eller reinventering av etablerte observasjonsflater v/fmop. NINA/UiO har også i 2014 kartlagt prøveflater lagt ut i Refotografering av historiske bilder ved Oskar Puschmann. Fotografering av beitemark med skjøtselsavtaler på sju eiendommer «Langløype» fra Vågåmo gjennom Nordherad på langs ferdig ryddet og merket i 2014, offisiell åpning markert i september Dugnader på Flåten, tur til gamle fangstminner i Nordheradsfjellet To grunneiere deltok på nasjonal nettverkssamling på Lista Forhåndsomtale/varsel om to åpne temamøter, god dekning i lokale media Overordnet informasjon på Fylkesmannens hjemmeside, lokal informasjon på hjemmesiden til Nordheradsprosjektet Avvik i Kommentarer dersom det er gjort endringer i planlagte tiltak i 2014 og oppnådde resultater ikke er som forventet. Dersom framdriften ikke har vært tilfredsstillende for å nå målene, er det bra om dere sier noe om hvilke muligheter som finnes, og hva som skal til for å nå dit man ønsker. Manglende oppfølging av planlagt utarbeiding av nye skjøtselsplaner pga. redusert personlig kapasitet i Nordheradsprosjektet dette året. Dette 5

6 arbeidet vil bli prioritert i 2015, med forventet større arbeidskapasitet. Planlagt utarbeiding av informasjonstavle med UKL-profil er utsatt til 2015, delvis av samme årsak som over. SYNSPUNKTER OG VURDERINGER MHT. STYRKING AV VERDIER I OMRÅDET Alle rubrikker skal være utfylt med ja eller nei Det er greit å henvise til fjorårets rapport dersom det ikke er endringer. (Noen steder er det riktige svaret kanskje ja og nei, tja og delvis. Fyll inn etter beste evne og skriv en tekst som utdyper svaret). 4. Har det dukket opp nye trusler i 2014, som vil/kan undergrave verdiene i området, både «ytre» og «indre» faktorer? X 5. Har det innenfor satsingen på utvalgte kulturlandskap skjedd noe spesielt i 2014 som har styrket eller svekket ivaretakelsen av de biologiske eller kulturhistoriske verdiene i området? X 6. Har det innenfor satsingen på utvalgte kulturlandskap skjedd noe spesielt i 2014 som har medvirket til økt stolthet og ny giv i området? (f.eks ført til flere aktive drivere, flere som fortsetter, hindret nedlegging, ny generasjon som tar over, større X interesse for å kjøpe landbrukseiendom?) Utdyp 4-6 Ja Nei Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under ORGANISERING OG SAMHANDLING 7. Har det vært endringer i den lokale organiseringen i 2014? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Endringer i aktører, oppgave og ansvarsfordeling?) Nei 6

7 8. Har det vært endringer i interesse og engasjement fra grunneiere/drivere i 2014 (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring?) Nei 9. Har det vært endringer i interesse og engasjement fra kommunen i 2014? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring? Endringer i oppgave og ansvarsfordeling?) Pådriver for næringsutviklingsprosjektet, mest arbeidet for å kartlegge og følge opp interessen for utvikling av lokal foredling. 10. Har det vært endringer i interesse og engasjement i regional forvaltning i 2014? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring? Endringer i oppgave og ansvarsfordeling?) Kulturminneforvaltningen har ikke vært aktivt inne i arbeidet, men signalisert ønske om en mer aktiv rolle i Miljøvernavdelingen har vurdert egen kapasitet og prioriteringer slik at de ikke kan bidra aktivt i arbeidet, men vil gi innspill til revidering av forvaltningsplan/handlingsplan i SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING 11. Har det vært endring i aktivitetsnivå vedrørende synliggjøring og formidling i 2014? (Hvis ja, beskriv kort omfang. eks slåttedager/fagdager, kulturminnedager, lokale arrangement, pressedekning, brosjyrer, nettsider etc?) Utadrettet formidling har ikke vært prioritert utover mediaomtale av de to temamøtene i Både Fylkesmannens og Nordheradsprosjektets nettside har imidlertid blitt oppgradert og oppdatert. SKILTING Det ble i 2013 utarbeidet felles logo og skiltprofil for utvalgte kulturlandskap. Ja Nei Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen 7

8 tabell under 12. Har det blitt satt opp skilt i henhold til utarbeidet grafisk profil i området i 2014? X Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? 13. Planlegges det oppsetting av skilt? Evt tidsramme? X Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? Utdyp Se kommentar under pkt Planlegger oppsetting av informasjonstavle høsten 2015 VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING I OMRÅDET 14. Har det blitt tatt noen nye initiativ, eller har det vært endring i aktivitetsnivå vedrørende verdiskaping og næringsutvikling i området? Videreutvikling av prosjekt startet opp i 2013 Tradisjonelt landbruk : Åpent møte med Nortura: Markedssituasjon og muligheter i kjøttproduksjon, storfe og småfe Tre individuelle møter/avklaringer med gardbrukere: Ressurskartlegging, driftsomlegging og generasjonsskifte (samarbeid med Nortura og regnskapskontor) Utarbeidet søknad om tilskudd Bygdenæring : Solbærdyrking: Fagtur 8. mars. til Nes på Hedmarken Kurs i solbærdyrking med kursholder fra Norsk landbruksrådgiving Planting av stiklinger, økologisk felt på Valbjør 8

9 Foredlingslokale Midtli Baksterom Tilskudd BU-midler til utredning, kroner Møtevirksomhet, bl.a. med storkjøkkenleverandør Arbeidsgruppe etablert Spørreundersøking Pristilbud for ombygging innhentet Utvikling i husdyrhold/beitebruk I perioden er antall mjølkeprodusenter redusert fra 20 til 14. Ser vi på antall beitedyr, jf. søknader om produksjonstilskudd til dyr på beite, er imidlertid samlet beitetrykk tilnærmet det samme i 2014 som i Det skyldes først og fremst at antall ungdyr av storfe på beite har økt med 29 %, i tillegg til at antall geiter på beite har økt med 50 dyr eller 15 %. Omregnet i antall «dyreenheter» (= 1sau/lam) etter malen fra Nasjonalt miljøprogram, var det i overkant av 4900 dyreenheter på beite på eiendommer i Nordherad både i 2008 og Beitetrykket er en teoretisk beregning og tar ikke hensyn til om beiteperioden i snitt har vært like lang begge åra eller om noen beitedyr har gått på annet beite, bl.a. på setrene som de fleste gardene har i Sjodalen. Det er uansett positivt at dyretallet holder seg på samme nivå totalt sett. På den annen side ser vi at tre garder med mjølkeku/ammeku som det ble søkt om beitetilskudd for i 2008, ikke har søkt på tilskuddet i FAGSAMLING 15. Innspill til tema for fagsamling for forvaltningen april Felles profilering av UKL nasjonalt, hva er strategien framover? Konkret ser vi behov for en bedre avklaring i forhold til vegmyndighetene når det gjelder områdenes status og betydning av henvisning fra riksveger sammenliknet med skilting som f.eks. «Hanen». 2. Fordeling av tiltaksmidler fungerer i praksis mye som en tilskuddsordning, men uten formelt regelverk, sikkerhet for likebehandling og klagemulighet. Er dette en praksis som er holdbar i forhold til innskjerpede krav til fordeling av statlige tilskudd og god forvaltningsskikk? Og i tilfelle, hva krever det av hvert fylkes lokale praksis (retningslinjer, åpen informasjon, behandlingsmåte)? 3. Det er en liten endring i resultatkravet for UKL-arbeidet i foreløpig embetsoppdrag ved at kravet om «målrettet forvaltning» er tatt ut. Gir dette noen signaler om endring i hva vi skal legge vekt på i 2015? 9

10 ANNET 16. Tilleggsopplysninger og innspill ( annen info m.v om arbeidet i 2014 og fremover som er viktig og som ikke passer inn foran.) EKSEMPEL PÅ VELLYKKA TILTAK (Nytt spørsmål i 2014) 17. De gode historiene er viktige. Vi ber om en kort omtale av et vellykka tiltak fra hvert område, inkl. om mulig bilder før og etter tiltak er gjennomført. Langruta Dei siste ti-femten åra har folk i Nordherad rydda og merka kilometervis med gamle stigar og vegfar og skilta kulturminne og andre interessante stader. Ein milepæl vart nådd då «langruta» vart opna 20. september av kommunestyrerepresentant Live Langøygard frå Nordherad. Stigen går frå Trælviken ved grensa mot Lom, gjennom heile grenda og til Vågåmo sentrum, om lag 11 km i luftline. Eldsjelen Per Stabell har merka denne ruta med stikkar/stolpar med ein gul N på eine sida og ein blå N på andre sida. N-en står sjølvsagt for Nordherad og er gul når ein går mot soloppgangen og blå når ein går mot sjøen (Vågåvatnet). Langruta, eller svenskeruta som ho også blir kalla pga. fargane, bind saman stignettet i Nordherad og følgjer også kulturstigen. Ein kan koma innpå langruta mange stader i grenda, og derfor også avslutte turen mange stader. På opningsturen for ruta vart turfølgjet bede på kaffe i det fråflytta ryddingsbruket nedre Kleiven og fekk servert smultringar frå eit kosteskaft. Ein av dei stadene som er verdt ein stopp, er ulvegrava på Åbakken. Eit djupt og fire meter breitt, steinsett hol som vart dekt med kvist og ustyrt med levande åte som lokka gråbeinen fram. Skinnet av den siste hunden som vart sett ut som lokkemiddel heng framleis på garden! Ulvegrava vart sett i stand og gjerda inn for få år sidan og har sett namn på «Ulvestigen» som er ein del av nettverket av stigar i Nordherad. Lyua på Trælviksetra Ei «lyu» (utløe) på den nedlagte og veglause Trælviksetra på setergrenda Nørdre Nistingen er berga frå forfallet i Fyrst vart det grave bort jord som låg inntil veggane og bygget retta opp med jekking og muring. Med hjelp av traktor og snøskuter vart materialar frakta opp til setra. Eigaren, som sjølv er tømrar, og ein medhjelpar har gjort arbeidet sjølv. Det gamle dæltaket (bordtak) vart plukka ned, takåsar, røstet og raftstokker vart demontert og sett opp att med nye stokkar der det trongst, før nytt dæltak vart lagt på. I tillegg er golv og dør reparert. No står lyua der som eit minne om tidlegare seterdrift og forberging og som eit fint besøksmål for turgåarane i området. Mye manuelt arbeid, bæring av reiskap opp til setra og innsatsvilje ligg bak det ferdige resultatet. 10

11 VEDLEGG KUNNSKAP OM MILJØEFFEKTER I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET Hvis det foreligger kunnskap om miljøeffekter i området, svar på følgende spørsmål etter beste evne. Typer effekt Antall Utdyp Antall tiltak rettet mot spesifikke arter f.eks prioriterte arter eller rødliste arter (vipe, spove, svartkurle osv). Antall og daa areal som skjøttes Antall og daa utvalgte naturtype (slåttemark/slåtteeng) som har fått en hensiktsmessig skjøtsel Antall og daa restaurerte naturtyper i kulturlandskapet. Antall og daa restaurerte utvalgte naturtyper (slåttemark/slåtteeng). Antall og type bygninger som har blitt istandsatt. (Hvis kjent, angi oppdatert tilstandsgrad og evt. fredningsstatus. Kontakt fylkeskommunen/sametinget ved behov.) Antall arkeologiske kulturminner som har fått skjøtselstiltak gjennom Utvalgte kulturlandskap Ca. 50 daa Naturbeitemark (+ noe hagemark) med A- /B-verdi i Naturbase. Areal er stipulert ut fra ca. 125 dagsverk brukt på rydding/tynning Stabbur (5), låve (3), våningshus (2), eldhus (1), aurbustue (1), stall (1), utløe (1), utedo (1). Anslår at 3-5 av disse har tilstandsgrad 2 etter tiltak, dvs. tiltakene har sikret bygningene, men det kan/skal gjennomføres supplerende tiltak. Øvrige: Tilstandsgrad 0-1 Antall og type andre kulturminner fra nyere tid som har fått skjøtselstiltak gjennom Utvalgte kulturlandskap 11