2. gangsbehandling av kommuneplanens arealdel PlanID

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Per Ottar Brattås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 9/ Kommunestyret 2. gangsbehandling av kommuneplanens arealdel PlanID Innstilling til kommunestyret i utvalg for areal og samfunnsplanlegging Med hjemmel i plan- og bygningsloven og vedtas de delene av kommuneplanens arealdel som det ikke er knyttet en innsigelse til. 2. Følgende områder unntas rettsvirkning, jf. PBL 11-16, inntil innsigelser er avklart. Nummerering i parentes refererer til konsekvensutredningen: A1 (A7) Travbane (tas ut) A5 (M5) Buås 1 NF2 (N1) Nærings- og forretningsområdet Storsand Vulu Østre B28 (B21) Bjørkli B29 (B19) Smiskaret F1 (A1) Kolonihager Herjuan Hensynssone H540_9 Forlengelse av Malvikstien Hensynssonen videreføres langs sjøen gjennom Hommelvik i en bredde på 50 m (ny) B35 (B3) Bolig, Karlslyst gård (ny) B34 (B6) Rota (ny) A3 (M7) Deponi, Sjøvold (ny) 3. Rådmannen gis anledning til å rette opp mindre redaksjonelle feil/mangler ved planen. 4. Kommunestyret gir rådmannen mandat til å forberede mekling knyttet til innsigelsene. Dersom ikke meklingen fører fram, sendes kommuneplanens arealdel til departementet for endelig avgjørelse etter 5-6 i plan- og bygningsloven. Annet: Utvalget ønsker å gi uttrykk for stor forståelse for innspill fra berørte parter i sak Foten (B27/B15) og Sakslund Terasse (B26). Utvalget kommer til å ha fokus på dette i behandlingen av regulering for disse områdene.

2 Behandling i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Anders Frost (H) ba om å få sin habilitet vurdert av utvalget. Hans mor er forslagsstiller til Sakslund terrasse, og han er nærmeste nabo med utbyggingsområdet. Anders Frost ble enstemmig kjent inhabil etter fvl ledd, bokstav b. Eva Lundemo tok plass i møtet. Eva Lundemo (H) fremmet følgende endringsforslag: Området, Malvikbakk Økolandsby (B5) unntas rettsvirkning, jf. PBL 11-16, inntil innsigelser er avklart. Nummerering i parentes refererer til konsekvensutredningen. Annet: Utvalg for areal og samfunnsplanlegging ber rådmannen justere planområdet med bestemmelser for Malvikbakk Økolandsby i henhold til vedtak, før mekling med Fylkesmannen. Eva Lundemo (H) fremmet følgende tilleggsforslag (voteres over dersom endringen blir vedtatt): Utvalg for areal og samfunnsplanlegging vedtar å innlemme Malvikbakk Økolandsby i planområde for Malvik kommune sin arealdel. Under 3.1 i planbestemmelsene tas det inn et nytt punkt 9) med følgende tekst: Punkt 2.1 generelle krav gjelder for området. I tillegg skal reguleringsplanen blant annet vise/beskrive: Fordeling mellom bolig og LNF: I reguleringsplan tillates det avsatt maks 35% av arealet for bebyggelse. Øvrig areal skal avsettes for dyrking og annen matproduksjon. Tomteinndeling, med min/maks utnyttelsesgrad for arealer til nye boliger i området skal være mellom 2,0 og 3,0. Antall nye boliger innen planområdet skal ikke overstige 50 boliger. Trafikksikkerhet Planen skal vise sentral plass for besøks-/bilkollektivparkering. Ny bebyggelse: Maks en biloppstillingsplass pr boenhet Adkomst til området Geoteknisk vurdering Bekkeåpning Teknisk infrastruktur Listen er ikke uttømmende. Bernt Ole Ravlum (AP) og Anne Mostervik (AP) fremmet følgende endringsforslag: B 35 (B3) Tas inn (Karlslyst) under pkt. 2 i innstillingen. Bernt Ole Ravlum (AP) fremmet følgende endringsforslag:

3 B 34 (B6) tas inn (Rota). Votering: Eva Lundemos endringsforslag om å ta Malvikbakk Økolandsby inn i planen ble satt opp rådmannens innstilling om å ta Malvikbakk Økolandsby ut av planen. Rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer (Lundemo og Hansen). Det ble ikke votert over Lundemos tilleggsforslag. Mostervik og Ravlums endringsforslag om å ta Karlslyst inn i planen ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (Per Walseth). Ravlums endringsforslag om å ta Rota inn i planen ble enstemmig vedtatt. Per Walseth (PP) fremmet følgende forslag: B27 Foten I tillegg til krav beskrevet i planen ønskes følgende tatt inn: «Adkomst til området utenfor privat vei trafikksikkerhet i område, bl.a. krav til fortau.» Bernt Ole Ravlum (AP, Anne Mostervik (AP), Ida V. Bøe (SP) og Heidi Steine (SV) fremmet følgende: Utvalget ønsker å gi uttrykk for stor forståelse for innspill fra berørte parter i sak Foten (B27/B15) og Sakslund Terasse (B26). Utvalget kommer til å ha fokus på dette i behandlingen av regulering for disse områdene. Per Walseth (PP) fremmet følgende endringsforslag: Forslag til endring/tilføyelser arealplan 1. B26 Sakslund Terasse I tillegg til krav beskrevet i planen ønskes følgende tatt inn: «Adkomst til område må beskrives i reguleringsplanen, og ikke legges via Sakslundvegen og via privat vei ned mot barnehagen. Vegløsning må legges over egen eiendom.» Votering: Walseths forslag (Foten/Sakslund Terasse) falt med 6 mot 1 stemme (Walseth) Ravlum, Mostervik, Bøe og Steines forslag ble enstemmig vedtatt.

4 Bernt Ole Ravlum (AP), Anne Mostervik (AP), Ida V. Bøe (SP), Heidi Steine (SV) og Per Walsth (PP) fremmet følgende endringsforslag: A1 (A7) Travbane tas ut. Ida V. Bøe (SP), Per Walseth (PP) og Heidi Steine (SV) fremmet følgende endringsforslag: NF2 (N1) Nærings. Og forretningsområde Storsand-Vulu Østre: Utvalget mener at jordvernhensyn og hensyn til landbruksnæringa i hensynssonen «Malvik sentrum, inkl. Naustan-Smiskaret» tilsier at området ikke er egnet for etablering av annen næringsvirksomhet enn jordbruk. Næringsområde NF2 tas ut av arealplanen. Behovet for nye næringsareal i denne planperioden er ikke tilstrekkelig utredet og andre arealer i tilknytning til NF1 kan være mer egnet uten å gå på bekostning av landbruks- og friluftshensyn. Gjennomføringssone H810-7 er et slikt. Utvalget ber om at det innarbeides bestemmelser om at H810-7 skal være konsekvensutredet før nye næringsområder kan reguleres. Ida Vetleseter Bøe SP) og Hedi Steine (SV) fremmet følgende endringsforslag: B29 (B19) Smiskaret: «Smiskaret tas inn i planen og justeres for å ta hensyn til fylkesmannens varsel om innsigelse. Dyrket mark tas ut av området. Ida V. Bøe (SP), Heidi Steine (SV), Per Walseth (PP), Bernt Ole Ravlum (AP), Eva Lundemo (H), Terje Hansen (FrP) og Anne Mostervik (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Hensynssone H Forlengelse av Malvikstien. Hensynssonen videreføres langs sjøen gjennom Hommelvik i en bredde på 50 m. Bernt Ole Ravlum (AP) fremmet følgende endringsforslag: A3 (M7) Deponi, Sjøvold tas inn i pkt. 2 i innstillingen. Votering: Bernt Ole Ravlums endringsforslag om deponi Sjøvold, ble enstemmig vedtatt. Ravlum, Walseth, Bøe, Mostervik og Steines forslag om å ta A1 (A7) travbane ut av planen ble satt opp mot rådmannens innstilling om å beholde travbane i planen. Endringsforslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (H og FrP). Bøe, Steine og Walseths forslag ang Storsand Vulu Østre falt med 3 mot 4 stemmer for rådmannens innstilling (Bøe, Walseth og Steine stemte for forslaget). Bøe og Steines forslag ang B29 Smiskaret falt med 3 mot 4 stemmer for rådmannens innstilling Bøe, Steine og Walseth stemte for forslaget). Forslag ang. Malvikstien (underskrevet av alle) ble enstemmig vedtatt.

5 Eva Lundemo (H) fremmet følgende endringsforslag til Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer: Pkt Endringsforslag: Pkt Gjennomføringssone Vikhammer (H810_2) d) Høyder: etg sør for fylkesvei etg nord for fylkesvei 6708 Pkt 2.6 Endringsforslag: Pkt 2.6 Parkeringsbestemmelser pkt. 4: Ved etablering av boenheter med heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmenheten, skal minst 5 % av plassene skal lokaliseres og utformes slik at de er egnet for forflytningshemmede, dog ikke mindre enn 1 plass. Parkeringsplasser for forflytningshemmede skal plasseres så nære hovedinngangen som mulig, helst i en avstand på under 20 meter. Pkt 2.9 Endringsforslag: Pkt 2.9 Skilt og reklame pkt. 6 Punktet; det tillates bare skilt og reklame for egen virksomhet og produkter. Reklame skal være underordnet i forhold til virksomhetens navn/logo. I vinduer tillates bare firmanavn eller logo strykes. Pkt 3.1 Endringsforslag: Pkt 3.1 Boligbebyggelse pkt. 2: Punktet; Definisjon på enebolig med sekundærleilighet: Enebolig med sekundærleilighet er en bolig med to boenheter der den minste boenheten ikke overstiger 60 m² bruksareal (BRA) og ikke utgjør mer enn 50% av bruksarealet til hovedenheten, strykes Pkt 3.4 Endringsforslag: Pkt 3.4 Fritids- og turistmål (FT) pkt. 2: Terrasse og fortelt tillates på etablerte campingplasser. Terrasse og fortelt kan ikke overstige 36m2 tilsammen og skal tilpasses terrenget. Terrasser og tremmegolv skal ikke på noe punkt ligge mer enn 0,4m over omgivende terreng. Inngjerding av parsellene er ikke tillatt. Fortelt av tre ( spikertelt ) kan monteres inntil langside av vogn og ikke være lenger enn denne. Arealet kan ikke overstige 20m2. Taket skal være pulttak og ikke stikke høyere enn 0,4m over taket på campingvogna. Pkt 6.3 Endringsforslag: Pkt 6.3 Spredt boligbebyggelse pkt. 3: Første setning strykes. Nytt punkt blir som følger: «Maksimalt tillatt utnyttelse er % BYA= 30%. Ny bebyggelse og tilbygg til eksisterende bebyggelse skal ha farge, form og volum som passer til øvrig eksisterende bebyggelse i området, for øvrig utnyttelse iht. plan- og bygningsloven.»

6 Utvalget vedtok følgende ang Lundemos forslag til Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer: Utvalg for areal- og samfunnsplanlegging ber om at forslagene fra Lundemo følger saken til kommunestyrets behandling av saken. Utvalget ber om at rådmannen gjør vurderinger ihht. forslagene. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven og vedtas de delene av kommuneplanens arealdel som det ikke er knyttet en innsigelse til. 2. Følgende områder unntas rettsvirkning, jf. PBL 11-16, inntil innsigelser er avklart. Nummerering i parentes refererer til konsekvensutredningen: A1 (A7) Travbane A5 (M5) Buås 1 NF2 (N1) Nærings- og forretningsområdet Storsand Vulu Østre B28 (B21) Bjørkli B29 (B19) Smiskaret F1 (A1) Kolonihager Herjuan Hensynssone H540_9 Forlengelse av Malvikstien 3. Rådmannen gis anledning til å rette opp mindre redaksjonelle feil/mangler ved planen. 4. Kommunestyret gir rådmannen mandat til å forberede mekling knyttet til innsigelsene. Dersom ikke meklingen fører fram, sendes kommuneplanens arealdel til departementet for endelig avgjørelse etter 5-6 i plan- og bygningsloven. Vedlegg: 1. Del 1 planbeskrivelse Del 2 planbestemmelser og retningslinjer Del 3 plankart KU+ROS+KPA+Malvik+kommune Trafikkvurdering lokalvegnett Malvik_endelig versjon_ Oppsummering av Høringsuttalelser til kommuneplanens arealdel 7. Konsekvensutredning og planutsnitt_nye Sveberg_ _Temakart 1_Høyderestriksjon og hinderflate _Temakart 2_Byggerestriksjonsflate Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel , vedtatt i kommunestyret 20.juni 2011 Dokumenter i saken kan ses i kommunens karttjeneste: Under fanen kartlag velg planforslag - kommuneplan

7 eller i kommunens planregister Innspill, og innsigelser er lagt ut på kommunens hjemmeside: Sammendrag: Rådmannen mener at kommuneplanens arealdel vil dekke Malvik kommunes behov for arealdisponering i den kommende planperioden. Planforslaget er etter rådmannens syn godt utredet og begrunnet, og i samsvar med lover og overordnede føringer for kommunal arealplanlegging. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta planforslaget slik det foreligger, og å ta innsigelsespunktene videre til mekling og om nødvendig til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. Det anbefales at rådmannen forbereder mekling og at politisk ledelse deltar i meklingen. Arealer med innsigelse vil framstå uten rettsvirkning knyttet til ny plan fram til dette er avklart i meklingsprosessen. Gammel plan vil da gjelde for disse arealene i mellomtiden. Saksopplysninger Malvik kommune har valgt følgende verdier som grunnlag for all sin virksomhet: Åpen Nyskapende Samhandlende I kommuneplanens samfunnsdel og med de vedtatte verdiene som grunnlag, har kommunen valgt følgende visjon for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet: Sammen om nyskaping og god samfunnsutvikling Kommuneplanens arealdel(kpa) er en oppfølging av samfunnsdelens mål og delmål. Den angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, og gir rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Den skal også tydeliggjøre hvilke viktige hensyn som må ivaretas når kommunens arealer brukes og videreutvikles. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer, jf. Plan- og bygningsloven (pbl) Bestemmelsene og retningslinjene klargjør vilkårene for bruk og vern av disse arealene. KPA er ikke en detaljregulering. Gjennomføring av tiltak i tråd med KPA skal som hovedregel detaljreguleres slik at detaljer knyttet til konsekvenser fra tiltaket behandles på neste plannivå. Dette kan for eksempel dreie seg om detaljert konsekvensutredning, detaljering av avkjørsler og annet. Ved siden av mål og delmål i samfunnsdelen, er det flere planforutsetninger som er viktige som grunnlag for arbeidet med å utvikle og fastsette kommunens arealbruk. Dette gjelder for eksempel ulike statlige bestemmelser og retningslinjer, fylkesplaner og regionale planer, og utredninger. Disse vil det ikke bli redegjort nærmere for i denne saken. Planprosess

8 I behandlingen av planstrategien den , jf. sak 75/16, vedtok kommunestyret at kommuneplanens arealdel skulle revideres. Det ble utarbeidet felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel som ble lagt ut på høring Samtidig ble oppstart av arbeidet med kommuneplanen varslet i tråd med plan- og bygningslovens Frist for innspill ble satt til Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret den Samfunnsdelens mål og delmål legger føringer for arealbruken i kommunen. Malvik kommunestyre vedtok 16. juni 2018 å legge kommuneplanens arealdel ut på høring. I forbindelse med denne revideringen er det utarbeidet en konsekvensutredning, jf. vedlegg 4, og en trafikkvurdering av lokalvegnettet mellom Svebergkrysset og Reitankrysset, jf. vedlegg 5. Alle dokumenter i planen er tilgjengelig på kommunens hjemmeside, Kommuneplanens arealdel er utarbeidet i tråd med bestemmelser og føringer i plan- og bygningsloven av 2008 (pbl), Oversikt over saksgangen for kommuneplanens arealdel , arkivsaksnr. 2017/590: Frist for innspill til revideringen gangsbehandling i utvalg for areal PS 13/18 og samfunnsplanlegging 1. gangs behandling i kommunestyret Offentlig ettersyn og høring 2. gangs behandling i utvalg for areal og samfunnsplanlegging 2. gangs behandling i kommunestyret PS 36/ Den langsiktige arealdisponeringen Grunnlaget for all disponering av areal i Malvik skal være en langsiktig tanke om bevaring av de framtidige natur- og energiressursene. Naturmangfold, matjord, rent vann, naturområder for rekreasjon, viktige kulturminner og kulturmiljøer er verdier som skal overføres til kommende generasjoner. Samtidig er det klart at som en attraktiv bokommune, en næringskommune i vekst, og nabo til landets tredje største by, må Malvik kommune legge forholdene til rette for vekst både befolknings- og næringsmessig. Utvikling av tettstedene i Malvik For tettstedene blir det viktig å konsentrere bebyggelsen, både når det gjelder bolig- og næringsaktivitet. Prinsippet om fortetting er derfor viktig når kommunen skal se på utbyggingsmulighetene nær eksisterende sentrumsbebyggelse og kollektivårene. Ved å fortette styrkes mulighetene for å redusere bruken av bil både for jobb- og fritidsreiser, sikre kvalitet, kapasitet og sikkerhet i infrastrukturen. Når kommunen velger å legge til grunn prinsippet om fortetting må det i KPA stilles krav til videre detaljering, blant annet til universell utforming, barn og unges rettigheter og behov, kriminalitetsforebygging, trafikksikkerhet, samt krav til utearealer og møteplasser. Bolig

9 Malvik kommune har i dag, i vedtatte reguleringsplaner et areal som tilsvarer en boligreserve på ca boenheter. Befolkningsprognoser for Malvik indikerer at innbyggertallet vil øke med ca personer innen Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i Malvik kommune bor i gjennomsnitt 2,5 personer per boenhet. Basert på disse prognosene, er det behov for ca. 720 nye boenheter fram mot Med en boligreserve på ca boenheter, har Malvik kommune god kapasitet til å håndtere en befolkningsøkning som er konsistent med prognosene. Malvik som næringskommune Når det gjelder arbeidsplasser og næringsarealer har kommunen avsatte arealreserver i størrelsesorden 800 daa. Disse har ulik planstatus. Noen er kun avsatt i kommuneplanen, ca. 300 daa, og krever ytterligere detaljregulering, mens resten er detaljregulerte og byggeklare. I dette planforslaget foreslås det i tillegg at arealet sør for E6, Storsand Vulu østre, ca. 200 daa, avsettes til næringsareal. Det er usikkerhet knyttet til hvor stort dette arealet vil bli i fremtiden på grunn av ny regulering av E6 i regi av Nye Veier as. Det knyttes derfor et rekkefølgekrav til dette arealet om at ny reguleringsplan for E6 må være vedtatt før det kan igangsettes videre detaljregulering av det nye næringsområdet. For å lokalisere «rett virksomhet på rett sted» skal prinsippet om ABC 1 -planlegging brukes. Gjennom ABC-planlegging skal tilgjengelighets- og mobilitetsprofiler brukes sammen på en slik måte at virksomheter plasseres på lokaliteter som passer for virksomhetens transportbehov. På denne måten kan bruk av offentlige transportmidler stimuleres, samtidig som tilgjengeligheten sikres for næringslivet. En slik planlegging gjenspeiler målsettingene i samfunnsdelen om en mer konsentrert og fortettet arealbruk med mulighet for å nå både arbeidsplasser og servicetjenester uten bruk av bil. Travbane Trondheim travarena er vedtatt nedlagt og arealet som er solgt skal utvikles til boligområde. Det er etter en lang prosess kommet innspill, A1 travbane, fra Leangentravets Eiendom as, representert ved ÅF Advansia AS, om å etablere travanlegg i Malvik. Det ble lagt ut forslag med areal til travarena og to alternativer til lokalisering av trenerstaller på høring. Vannforsyning Det foregår et arbeid med utarbeidelse av Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø for Malvik kommune. I forbindelse med dette arbeidet ønsker Malvik kommune å sikre mulige traséer for vann- og avløpsledninger i sjøen. Det er med bakgrunn i dette lagt inn sikringssoner i arealplankartet for fremtidige vann- og avløpsledninger i sjø. Endelig valg av framtidig trasé vi skje gjennom kommunens plan for vann, avløp og vannmiljø. 1 ABC-prinsippet: Målsetningen med ABC-metoden er at lokalisering av næringsvirksomheter skal gi mindre bilbruk, sikre tilgjengelighet av næringsvirksomheter og et bedre tettstedsmiljø. A-områder er områder som er godt tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots for mange. B-områder er områder som ligger i eller i tilknytning til tettsteder og har godt tilgang til hovedvegnettet. C-områder er områder som ligger på avstand fra tettstedene, slik at det kan etableres industrivirksomheter som er støy- og støvproduserende.

10 Det er lagt inn hensynssone drikkevann og hensynssone friluftsliv i områdene rundt Stavsjøen. Dette er motstridende hensyn og Mattilsynet har fremmet innsigelse til planen. De peker på at kommunens handtering av dette ikke er tilfredsstillende. De krever at kommunen enten ivaretar Stavsjøen som reservedrikkevann, eller løser krav til reservevannforsyning på annen måte og tar hensynssone drikkevann ut av planen. For en mer detaljert beskrivelse av de forskjellige temaene i arealdisponeringen viser rådmannen til planbeskrivelsen jf. Vedlegg 1. Offentlig ettersyn og høring Planforslaget til kommuneplanens arealdel har vært ute på høring i perioden til Høringsfristen har for noen blitt utvidet etter forespørsel. Det har kommet inn til sammen 103 innspill, faglige råd og varsler om innsigelser. Hvert enkelt innspill kommenteres ikke i saksfremlegget. Innspill, faglige råd og innsigelser er oppsummert og kommentert i vedlegg 6. Innspill Administrasjonen har mottatt flest innspill knyttet til A1 travbane og B4 Sakslund terrasse (boliger). Det har også kommet flere generelle innspill til planforslaget. Innspillene er oppsummert og kommentert av rådmannen i et eget dokument, se vedlegg 6. Faglige råd Offentlige myndigheter har også kommet med faglige råd til planen. Dette er råd de mener vil gjøre planen bedre basert på deres egen vurdering. Faglige råd er oppsummert og svart ut av rådmannen i vedlegg 6. Varsler om innsigelser Kommunen har mottatt varsel om innsigelser fra fylkesmannen, Mattilsynet, Avinor, Forsvarsbygg og Bane Nor. Varslene fra fylkesmannen er i stor grad knyttet til hensynet til jordvern, statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Mattilsynets varsel om innsigelse er knyttet til at de mener planforslaget ikke i tilstrekkelig grad beskytter Stavsjøen som drikkevannskilde. Avinor har varslet innsigelse inntil det er tatt inn hensynssoner med bestemmelser knyttet til Trondheim lufthavn. Forsvarsbygg har varslet innsigelse inntil det er tatt inn sikringssoner, og sone for båndlegging etter sikkerhetsloven. Rådmannen har vært i dialog med innsigelsespartene underveis. For flere av tiltakene dette gjelder har rådmannen lyktes med å komme fram til løsningsforslag som er akseptert av den gjeldende innsigelsesmyndigheten. Disse er tatt inn i rådmannens planforslag. Innsigelsene er oppsummert i vedlegg 6. Ved en eventuell megling ved innsigelser bør kommunen være representert både fra administrativt og politisk hold. Formelle krav til behandling av innsigelser, rettsvirkning: 5-6 Hvis kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen skal det ordinært foretas mekling hos fylkesmannen. Oppnås ikke enighet sendes planen med meklerens tilråding til Miljøverndepartementet Kommunestyret kan dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen vedta at de øvrige deler av planen har rettsvirkninger. Endringer i plankart og bestemmelser

11 Tabell 1 under synliggjør endringer i planbestemmelser og plankart. For endringer knyttet til innspillene, se tabell 2 og tabell 3. Tabell 1: Endringer som er gjort i planbestemmelser og plankart. Bestemmelse Bakgrunn for endring 2.1.7: Faglig råd fra Fylkesmannen. Endring: «Ivaretakelse av universell utforming og tilgjengelighet» Tillegg: «- For deponi skal også påvirkningen på kulturlandskap vurderes.» endres til: «I alle plansaker skal det dokumenteres hvordan bestemmelsene om uterom er ivaretatt. Kommunen skal kreve at det dokumenteres hvordan bestemmelsene om Endret så minste uteoppholdsareal skal dokumenteres både i plan- og byggesak. MUA er i varetatt i byggesaker.» flyttes inn i Bestemmelsen framstår som et kvalitetskrav, og flyttes derfor inn i listen over kvalitetskrav endres ved å fjerne «, men ikke ved etablering av seniorboliger» Som planmyndighet har ikke kommunen myndighet eller virkemidler til å påse at boligene blir seniorboliger. Dette kan ikke reguleres gjennom arealplanen. Om området reguleres til boligformål, er det dermed opp til tiltakshaver å stille krav til hvem som kjøper, leier eller bor innenfor prosjektet, og ikke noe kommunen kan pålegge eller påvirke. Rådmannen kan dermed heller ikke unnlate å stille krav om lekeplass flyttes inn i Bestemmelsen framstår som et kvalitetskrav, og flyttes derfor inn i listen over kvalitetskrav. Boligområder som åpner for fortetting er endret i planbestemmelse 2.5. Minimumskrav til utnyttelse Sone A 5 boenheter pr. dekar Sone B 3,5 boenheter pr. dekar Sone C 1,5 boenheter pr. dekar Endringer retter opp i områder som ikke eksisterer lenger og endrer fortettingssone for enkelte boligområder. Innsigelse fra Fylkesmannen krever minimumskrav til utnyttelse boenheter pr. dekar ,5 boenheter pr. dekar Maksimum andel bakkeparkering for de enkelte utbyggingsområdene Innsigelse fra Fylkesmannen krever maksimumsgrense for bakkeparkeringsplasser.

12 Bestemmelse Sone A 0 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkenivå Sone B 1 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkenivå Sone C 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkenivå Bakgrunn for endring ,5 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkenivå 2 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkenivå endres ved at radene knyttet til bolig i tabellen flyttes til nytt punkt «3.1.4 Parkering», samt at første setning under tabell endres til «For parkeringskrav for bolig, se tabeller i 2.5 og 3.1.» Endring i : «anbefales» endres til «tillates» tillegges: «jf. gjeldende teknisk forskrift.» tillegges: «etter anbefaling fra Bane NOR.» Nytt punkt : «Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i områder som drenerer mot jernbane og vei, må det dokumenteres om de planlagte tiltakene kan medføre økt fare for flom-, erosjons-, og setningsskader mot jernbane og vei. Dersom det er nødvendig med risikoreduserende tiltak (for eksempel fordrøyning) for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, må det sannsynliggjøres at de risikoreduserende tiltakene er gjennomførbare. Sikkerheten for jernbane og vei må være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent.» endres til: «T-1442/ Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved nye tiltak.» Nytt punkt : «I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, Innholdet endres ikke, men flyttes og justeres så det blir mer oversiktlig. Rådmannen foreslår å endre til opprinnelig bestemmelse. Det vil være vanskelig å håndheve bestemmelsen dersom «anbefales» blir brukt. Bestemmelsen forankres i gjeldende teknisk forskrift, som da gir tydelige føringer for kravene. Innsigelse fra Bane NOR. Innsigelse fra Bane NOR.

13 Bestemmelse Bakgrunn for endring sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer.» 2.22, tittel endret til å inkludere «flom». Faglig råd fra NVE. Nytt punkt 2.24 «2.24 Luftkvalitet Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanleggingen T-1520, eller nyere versjoner, skal legges til grunn for reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1.» Nytt punkt 2.25: «2.25 Småbåthavn 1) Båthavner med servicebygg/slipp og sjønære opplagsområder skal være utstyrt med oljeutskiller. Dette vil redusere forurensningen fra land til sjø vesentlig. 2) Det tilrettelegges for kildesortering av avfall i småbåthavnene, og miljøfarlig avfall (batterier, olje, lak, maling og andre kjemiske produkter) skal tas hånd om på en forsvarlig måte. 3) Bryggeanlegg og bølgebrytere bør utformes og plasseres med tanke på å opprettholde tilstrekkelig vanngjennomstrømning for å opprettholde god vannkvalitet.» Nytt punkt 2.26: «2.26 Farlig eller villedende belysning ved Trondheim lufthavn Avinor skal høres i forbindelse med søknad om tiltak som endrer lyssettingen rundt lufthavnen og som kan ha innvirkning på sikkerheten for lufttrafikken.» Nytt punkt 2.27: «2.27 Fremmede arter Faglig råd fra Fiskeridirektoratet. Innsigelse fra Avinor. Ved all massehåndtering skal faren for spredning av fremmede arter vurderes. Før anleggsstart skal det undersøkes og kartlegges om det finnes fremmede arter innenfor planområdet. Etter massehåndteringen og når tiltakene er ferdige skal det foretas en etterkontroll av området med tanke på fremmede

14 Bestemmelse arter. Ved funn av fremmede arter skal det iverksettes tiltak som hindrer spredning.» 3.1.1, første avsnitt endres til: «Følgende tabell gjelder for tiltak i områder avsatt til boligbebyggelse med unntak av fortettingsområdene. Tabellen gjelder ikke i områder hvor reguleringsplan er nyere enn 20. juni 2011 eller i områder hvor grad av utnytting er regulert høyere enn 30 %BYA. Ved fortetting gjelder bestemmelse 2.5.» 3.6.1, 3.9.2, og tillegges følgende punkter: «- påvirkning på omkringliggende kulturlandskap - varighet/frist for ferdigstillelse» og «landbruksjord» endres til «jordbruksareal». Nytt punkt 3.7.3: «3) Utnyttingsgrad Næringsarealer skal ha en minimumsutnyttelse på % BYA=50 %.» Tillegg i A1 Travbane: «Rekkefølgekrav: Bakgrunn for endring Avsnittet er endret for å tydeliggjøre hensikten med bestemmelsen. Faglig råd fra Fylkesmannen. Basert på høringsuttalelser er tiltaket justert, se mer i vurdering. Eventuell etablering av trenerstaller: Før oppstart av detaljregulering forutsettes det at travsporten har avklart sitt behov for trenerstaller og at det foreligger avtale med grunneier(-e) om etablering av treningsanlegget på et areal som ikke er dyrket eller dyrkbar mark i dag. Arealet må ligge innenfor nær avstand sør for selve konkurransearenaen. Treningsanlegget med forbindelser til konkurransearenaen skal angis på plankart, i bestemmelser og i utredningsprogrammet for øvrig. Tiltaket justeres slik at trenerstaller ikke skal legges på dyrket eller dyrkbar mark.». I plankartet er Vidarhall og enebolig på gbnr. 23/10 tatt ut av A1. Arealet for A1 er redusert til å kun omfatte konkurransebanen. Endring i 6.3, 6.4 og 6.5: «hver» endres til «areal avsatt til». Følgende fjernes fra 7.3 Friluftsformål: «2) I friluftsområder i sjø åpnes det ikke for båter på svai (båter som ligger i fortøyning på sjøen). Rådmannen foreslår å endre til slik antallet gjelder for helle arealet og ikke enkeltområder. Faglig råd fra Kystverket.

15 Bestemmelse 3) I friluftsområder i sjø tillates ikke ferdsel med motoriserte kjøretøy, med unntak av ferdsel direkte til kai/brygge/naust.» Tillegg i (tidl ): «Før det kan gis tillatelse til opparbeiding av bryggen/moloen skal det gjøres en ny kartlegging av naturverdiene i området, med spesielt fokus på ålegraseng. Etablering av tiltaket skal ikke gå på bekostning av viktige naturverdier i området. Vurdering av rassikkerhet og eventuelle avbøtende tiltak skal følge saken.» Tillegg i 7.5 Fiskeriområder: «Tiltak og inngrep må ikke komme i konflikt med fiskeriinteressene eller forringe områdets kvaliteter som fiskeriområde.» Nytt punkt 8.2: «8.2 Andre sikringssoner, høyderestriksjoner/byggerestriksjoner omkring Trondheim lufthavn (H190_1 og H190_2) Bakgrunn for endring Faglig råd fra Fiskeridirektoratet. Faglig råd fra Fiskeridirektoratet. Innsigelse fra Avinor. Innenfor hensynssone H190_1 (se restriksjonskart Trondheim Lufthavn) gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med koter (sorte streksymboler) på gjeldende restriksjonsplan for Trondheim lufthavn, Avinors tegning ENVA-P-08. For områder beliggende mellom de viste koter, skal høyderestriksjonen beregnes gjennom interpolasjon. Innenfor hensynssonen kan det ikke etableres hinder (bygninger, anlegg, konstruksjoner, oppankring av båter/rigger eller vegetasjon) som overstiger høyderestriksjonene som er angitt på plankartet. Vegetasjon skal holdes under hinderflatene, og nødvendig fjerning av vegetasjon vil bli gjennomført av Avinor. Vedlagte saksbehandlingsrutine gjelder for håndtering av utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen. Alle nye reguleringsplaner innenfor hensynssone H190_1 skal innarbeide høyderestriksjonene i form av egne hensynssoner på reguleringsplanene. Alternativt må det i nye reguleringsplaner angis bestemmelser med maksimal tillatt byggehøyde (mønehøyde) på bygninger og anlegg som ikke overstiger høyderestriksjonene i restriksjonsplanen ENVA-P-08 for lufthavnen. Dersom det skal benyttes byggekraner som bryter

16 Bestemmelse høyderestriksjonene i restriksjonsplanen, skal Avinor Trondheim lufthavn Værnes varsles på forhånd og godkjenne kranbruken. Tiltakshaver (utbygger) er ansvarlig for å gjennomføre en eventuell risikoanalyse for å sjekke ut om dette er akseptabelt i forhold til flysikkerheten. Alle søknader om etablering av nye bygninger, påbygg, anlegg, konstruksjoner, kraner samt oppankring av båter/rigger innenfor hensynssonene H190_2, dvs. områder med byggerestriksjoner rundt flynavigasjonsanlegg ved Trondheim lufthavn, vist med koter (røde streksymboler) på Avinors tegning ENVA-P-09, skal håndteres etter vedlagte saksbehandlingsrutine. For områder beliggende mellom de viste koter, skal byggerestriksjonen beregnes gjennom interpolasjon.» Dette synliggjøres også i plankartet. Nytt punkt 8.5: «8.5 Sikringssone rundt tunnel (H190_5) Bakgrunn for endring Innsigelse fra Bane NOR. 1) Inngrep i sikringssonen som strekker seg 12 meter i alle retninger fra tunnelvegg, - gulv og tak, eller overflatearbeid som kan medføre skader på sikringssonen, krever tillatelse fra Bane NOR. 2) Jernbaneanlegg under bakken der avstanden opp til terreng er mindre enn 17 meter. Tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og tiltak som medfører sprenging, peleramming eller boring i grunnen, krever tillatelse fra Bane NOR.» Dette synliggjøres også i plankartet. Nytt punkt 8.6: «Sone for militær virksomhet (H190_6) Innsigelse fra Forsvarsbygg. Det tillates ikke etablering av virksomhet som kan utgjøre en trussel i forhold til Forsvarets virksomhet.» Dette synliggjøres også i plankartet. Nytt punkt 8.7: «8.7 Sone etter Sikkerhetsloven 7-5, Adgang til steder og områder Innsigelse fra Forsvarsbygg. Tiltak etter pbl 20-1 og 20-5 skal ha samtykke fra Forsvaret. All aktivitet innenfor

17 Bestemmelse hensynssonen skal skje etter samtykke fra Forsvaret.» Bakgrunn for endring Endring 8.9 Steinsprang: «geoteknisk» endres til «geologisk». Nytt punkt : 5) «Innenfor området avsatt til hensynssone friluftsliv H530_1 tillates det etablert område for skileik. Skileikområdet skal utformes på en slik måte at det ikke går ut over jordbruksproduksjonen, og at arealet kan benyttes til landbruksformål utenom vintersesongen.» Tilhørende endring er gjort i plankartet. Tillegg punkt 8.16: 3) Malvik middelalderkirkested er et automatisk fredet kulturminne. Innenfor middelalderkirkegården er gravlegging bare tillatt i områder som har vært i kontinuerlig bruk etter Gravfelt som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til gravlegging. Gravminner som er eldre enn 60 år skal ikke flyttes eller fjernes uten at kulturminnemyndighetene har fått uttale seg. Inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet er ikke tillatt innenfor hensynssone H730 uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep skal sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Dette synliggjøres også i plankartet. Nytt punkt 8.18: «8.18 Båndleggingssone Sagelva og Vikhammerelva (H740_1 og H740_2) Før tiltak innenfor 50 meter fra Sagelva og Vikhammerelva, skal det dokumenteres at følgende sikres: Ivaretar naturlig vegetasjonsbelte Ivaretar biologisk mangfold Ingen økt eller påvirket avrenning mot vassdrag» Dette synliggjøres også i plankartet. Ny bestemmelse 8.21: Faglig råd fra NVE. Grunnet innsigelse fra Fylkesmannen er formålet endret, og tiltaket er tillatt innenfor en hensynssone. Dette vil kunne gi samme bruk som opprinnelig foreslått. Faglig råd fra Riksantikvaren. Det legges inn hensynssone i kart med bestemmelser. Rådmannen anbefaler en økt sikring av de to nevnte vassdragene. Båndleggingen hindrer ikke tiltak innenfor sonen, men nevnte punkter skal sikres. Innsigelsen er imøtekommet ved å sette krav knyttet til

18 Bestemmelse «8.21 Gjennomføringssone Ny vegløsning til Stormyra/Stjørdal (H810_6) 2) Vegløsningen skal være i tunnel gjennom Malvik kommune. 3) Ny vegløsning skal utredes og ikke komme i konflikt med sårbare/sensitive arter. Endring i plankart for «H510_2» og «H810_7» Grense mellom hensynssone landbruk og gjennomføringssone justert slik at de ikke overlapper. Bakgrunn for endring sårbare/sensitive arter og å stillekrav om å legge vegløsningen i tunnel. Tilhørende bestemmelser finnes i henholdsvis 8.12 og Tabell 2: Innspill som er tatt ut etter høring Tiltak Hva Bakgrunn for endring B35 (B3) Bolig, Karlslyst gård Ønsker å endre området fra LNF til et nytt boligområde. Tiltaket tas ut av planforslag. B33 (B5) Bolig, Malvikbakk økolandsby Ønsker å endre området fra LNF til et nytt stort boligområde. Tiltaket tas ut av planforslag. B31 (B7 og B17) Bolig, Kvegjardsplassen Ønsker å endre fra LNF til bolig. Tiltaket tas ut av planforslag. B30 (B1) Aunet Ønsker å endre fra parkering til bolig Rådmannen viser til vurderinger i KU og anbefaler at området tas ut. B34 (B6) Rota Ønsker å endre fra LNF til bolig. Rådmannen viser til vurderinger i KU og anbefaler at området tas ut. A3 (M7) Deponi, Sjøvold Ønsker å endre fra LNF til deponi. Etterbruken skal være dyrkamark. Tiltaket tas ut av planforslag. Tabell 3: Innspill som videreføres etter justering Tiltak Hva Bakgrunn for endring B27 (B15) Bolig, Foten (Sveian) Ønsker å endre fra LNF til bolig. Innsigelsen imøtekommes ved å R2 (M2) Steinbrudd og massedeponi, Vollan A2 (M1) Deponi, Verkland A6-Skileik og parkering, Vollan Ønsker å endre fra LNF til steinbrudd og massedeponi. Ønsker å endre fra LNF til deponi. Etterbruken skal være dyrkamark. Ønsker å avsette areal til skileik og parkering. Arealet for skileik vil fremdeles benyttes som dyrkamark på vår, sommer og høst. ikke inkludere dyrkamark. Innsigelsen imøtekommes ved å ikke inkludere dyrkamark. Innsigelsen imøtekommes ved å ikke inkludere dyrkamark. Innsigelsen er imøtekommet ved å endre formål til LNF med hensynssone friluftsliv. Tabell 4: Innsigelser som ikke er imøtekommet

19 Tiltak A1 (A7) Travbane A5 (M5) Deponi, Buås 1 NF2 (N1) Nærings- og forretningsområdet Storsand Vulu Østre B28 (B21) Bjørkli B29 (B19) Smiskaret F1 (A1) Kolonihager Herjuan Hensynssone H540_9 Forlengelse av Malvikstien Sikringssone H110 Nedslagsfelt drikkevann Myndighet Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag Bane NOR Mattilsynet Bakgrunn for varsel om innsigelse Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Nedbygging av dyrka og/eller dyrkbar mark Uønsket å begrense dagens bruk og oppgradering. Kritisk til at området holdes av ettersom gjennomføring i planperioden er usikker. Ikke tilstrekkelig sikring av drikkevannskilde. Status Etter dialog med Fylkesmannen er det avklart at man ikke finner løsning på disse innsigelsene. Etter dialog med Bane NOR er det avklart at man ikke finner løsning på denne innsigelsen. Rådmannen legger til grunn at hensynssonen ikke legger begrensninger på dagens bruk, drift, vedlikehold og oppgradering. Se vurdering. Vurdering Planforslaget Revideringen av kommuneplanens arealdel har vært en lang prosess med mange involverte. Planforslaget til kommuneplanens arealdel bygger videre på de mål og strategier som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel og vil være et nyttig og nødvendig verktøy i den videre utviklingen av Malvik kommune. Bolig Med bakgrunn i kommunens boligreserve, se saksopplysninger over, er det ikke foreslått nye store utbyggingsfelt for bolig i denne planperioden. Rådmannen foreslår fire nye mindre områder for bolig, B26 Sakslund terrasse, B27 Foten, B28 Liavegen og B29 Smiskaret som alle ligger i

20 tilknytning til eksisterende boligfelt. I tillegg til disse nye boligområdene er sonen for spredt boligbygging i Mostadmark utvidet, slik at den omfatter innspillsområdet B9 Løva og eksisterende boliger på Hallvarsplassen. Næring Rådmannens forslag legger til rette for at bedrifter kan etablere seg på attraktive tomter med nærhet til sentrale transportårer. Det foreslås tatt inn to nye områder. Området Storsand-Vulu Østre er foreslått med kombinertformål, næring og forretning. Dette området lå som gjennomføringssone 2 i arealplanen for I forslaget til ny arealdel er dette området foreslått utvidet mot sørøst. Det nye området henger sammen med Sveberg (tidligere Stav) handels- og næringspark, slik at det blir et sammenhengende område for næring og forretning fra Sveberg- til Reitankrysset. Rådmannen foreslår videre en ny gjennomføringssone mellom Sveberg handels- og næringspark og Brannlia pukkverk. For dette området foreslår rådmannen bestemmelser med krav om at det skal foretas en konsekvensutredning før tiltaket kan gjennomføres. Rådmannen vurderer det som positivt at det utvikles et sammenhengende næringsareal på sørsiden av E6, slik at de store næringsarealene i kommunen er samlet. Dette kan bidra til positive synergieffekter og legger til rette for videre næringsetablering og utvikling i Malvik. Travbane Høringsforslaget viste areal til selve konkurransearenaen og i tillegg to ulike plasseringer for trenerstaller. Gjennom høringsuttalelsene har det kommet frem at aktuelle grunneiere ikke ønsker at det skal bli etablert treningsanlegg på deres eiendom. Som følge av dette foreslår rådmannen at plankartet justeres til kun å omfatte erstatningsareal for konkurransearenaen på Leangen som travsporten må flytte ut av i løpet av Dette omfatter 308 daa, hvorav 103 daa er fulldyrket og så godt som resten er dyrkbart med ulike egenskaper. Rådmannen foreslår at behovet for trenerstaller løses med en rekkefølgebestemmelse til travformålet i planbestemmelser og retningslinjer. For konsekvensene av tiltaket vises det til konsekvensutredningen. Rekkefølgekrav: Eventuell etablering av trenerstaller: Før oppstart av detaljregulering forutsettes det at travsporten har avklart sitt behov for trenerstaller og at det foreligger avtale med grunneier(-e) om etablering av treningsanlegget på et areal som ikke er dyrket eller dyrkbar mark i dag. Arealet må ligge innenfor nær avstand sør for selve konkurransearenaen. Treningsanlegget med forbindelser til konkurransearenaen skal angis på plankart, i bestemmelser og i utredningsprogrammet for øvrig. 2 «Gjennomføringssone næring» vil si at arealet settes av til mulig framtidig næringsareal. For at dette skal kunne realiseres må det gjennomføres konsekvensutredning som belyser relevante forhold som påvirker omgivelsene og annet. Realisering forutsetter at konsekvensutredningen konkludere med at tiltaket er akseptabelt.

21 Kartet endres som følger: Arealet A1 travbane omfatter kun det arealet travsporten har behov for til selve konkurransebanen. Dette omfatter eiendommen gnr/bnr 23/6, som Leangentravets Eiendom AS har inngått opsjonsavtale om å kjøpe, samt tidligere eneboligtomter 23/9 og 23/11 som er innløst av Statens vegvesen. Vidarhall 23/5 gis eget formål. Enebolig på 23/10 gis boligformål. Vannforsyning Det er lagt inn hensynssone drikkevann og hensynssone friluftsliv i områdene rundt Stavsjøen. Dette er motstridende hensyn og Mattilsynet har allerede fremmet innsigelse til planen. De peker på at kommunens handtering av dette ikke er tilfredsstillende. De krever at kommunen enten ivaretar Stavsjøen som reservedrikkevann, eller løser krav til reservevannforsyning på annen måte og tar hensynssone drikkevann ut av planen. Dette er et dilemma for kommunen som på den ene siden har utviklet og ønsker legge til rette for videre utvikling av Stavsjøområdet som friluftsområde samtidig som vi har stor forståelse for Mattilsynets argumenter. Kommunen har over tid forsømt sitt ansvar knyttet til vannforsyningssikkerhet ved å tillate at arealene i nedslagsfeltet for Stavsjøen har blitt utviklet som friluftsområder med tilrettelegging for friluftsliv. Dette er en situasjon som ikke kan vedvare og det tas derfor sikte på å løse behovet for reservevann, og dermed også en løsning på dette dilemmaet rundt Stavsjøen, med en avtale med Trondheim kommune om reserveforsyning fra Benna i Melhus kommune. Rådmannen har fått positive tilbakemeldinger på dette fra Trondheim kommune. Det er signalisert fra Mattilsynet at dette er en akseptabel løsning. Carl-Jakob Midttun Rådmann Frank Johansen Virksomhetsleder Dokumentet er elektronisk godkjent og er uten underskrift.