PLANLEGGING FOR BEDRE FOLKEHELSE: "HELSE I PLAN"

Transkript

1 OPPFØLGING AV ST. MELD. NR. 16 ( ) RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE PLANLEGGING FOR BEDRE FOLKEHELSE: "HELSE I PLAN" Plan- og bygningsloven som virkemiddel i folkehelsearbeidet og tilrettelegging for plan- og prosesskompetanse i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. August

2 Forord St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen. Tiltakene er i hovedsak knyttet til infrastruktur og organisering, utvikling av planleggingsverktøy og oppbygging av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren. Plan- og bygningsloven er kommunenes og fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunnsplanleggingen. Folkehelsemeldingen omtaler samfunnsplanlegging som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et utprøvingsopplegg for HELSE I PLAN. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til en prosjektplan som beskriver et gjennomføringsopplegg for hvordan plan- og bygningsloven kan brukes til å styrke folkehelsearbeidet i kommuner og fylker. Prosjektplanen inkluderer også forslag til et utdanningsopplegg som på kort og lang sikt skal styrke plan- og prosesskompetansen i helsesektoren. Prosjektplanen redegjør for målet med prosjektet og drøfting av kriterier for valg av utprøvingskommuner. I tillegg skisseres forslag til veiledningsopplegg for kommuner og mulige utdanningstilbud for helsepersonell. Prosjektplanen redegjør dessuten for organisering av prosjektet, kostnader og forslag til evaluering og finansiering av prosjektet. Arbeidsgruppen har lagt til grunn en vid forståelse av folkehelsebegrepet. Med folkehelse forstås befolkningens helsetilstand, herunder hvordan helse er fordelt i ulike grupper i befolkningen. Folkehelsearbeid ses på som samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og trivsel, og svekke faktorer som medfører helserisiko. Folkehelsearbeid handler om å satse på den fysiske og psykiske helsen blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Arbeidsgruppen har lagt plan- og bygningsloven til grunn for tverrfaglig og tverrsektoriell forankring av folkehelsearbeidet i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Arbeidsgruppen ble etablert i februar 2005, og har bestått av følgende personer: Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet Arild Øien, Helse- og omsorgsdepartementet Asle Moltumyr, Miljøverndepartementet Arne Marius Fosse, Sosial- og helsedirektoratet Heidi Tomten, Sosial- og helsedirektoratet Anders Smith, Sosial- og helsedirektoratet Prosjektplanen ble lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet i juni Prosjektplanen ble deretter drøftet internt i departementene og SHdirektoratet i juli/august På fellesmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet, 11. august 2005, ble innholdet i planen, organisering, økonomi og videre framdrift drøftet. Departementene og direktoratet sluttet seg i hovedsak til prosjektplanen. 2

3 Foreliggende prosjektplan er justert i henhold til kommentarer som kom fram på møtet 11. august

4 1 BAKGRUNN FØRINGER I FOLKEHELSEPOLITIKKEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FOLKEHELSE TILGRENSET OG PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID...10 Sosial ulikhet i helse...10 Kommunehelseprofiler...10 Partnerskapsmodellen for folkehelse...10 Helse i konsekvensutredninger BEGRUNNELSE OG FAGLIG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...11 Erfaringer...11 Nyorientering i helsetjenesten...12 Samfunnsmedisin...12 Miljørettet helsevern ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL UTPRØVINGSOPPLEGG PROBLEMSTILLINGER VISJON OG MÅL...13 Visjon...13 Hovedmål HOVEDSPOR FRAMOVER NÆRMERE OM GJENNOMFØRING AV UTPRØVINGEN NÆRMERE OM UTPRØVINGSKOMMUNER...15 Kriterier for utvalg av kommuner...15 Prosess for utvelgelse av utprøvingskommuner...15 Tidsramme for utprøvingen: 5 år...15 Antall utprøvingskommuner: Inntil 10 kommuner...16 Stimuleringsmidler til utprøvingskommunene VEILEDNINGSOPPLEGG KOMPETANSEOPPBYGGING OG UTDANNINGSTILBUD UTDANNINGS- OG KOMPETANSEMILJØER SOM DET PÅ KORT SIKT ETABLERES NÆRMERE KONTAKT MED Studietilbud knyttet til Høgskolen i Østfold...17 Nye studietilbud under utvikling...17 Studietilbud knyttet til Høgskolen i Volda og Universitetet i Tromsø...18 Videre arbeid med kompetanseheving FOLKEHELSE OG PLAN- OG PROSESSKOMPETANSE I RELEVANTE GRUNNUTDANNINGER STUDIETILBUD FOR FORVALTNINGEN FORMIDLING EVALUERING

5 9 ORGANISERING AV UTPRØVINGSOPPLEGGET ØKONOMISKE RAMMER FAGLIG BISTAND TIL UTPRØVINGSOPPLEGGET...21 Ressursinnsats fra Sosial- og helsedirektoratet...21 Ressursinnsats fra Helse- og omsorgsdepartementet...21 Ressursinnsats fra Miljøverndepartementet...21 Ressursinnsats fra regionale og lokale partnerskap for folkehelse STATLIGE STIMULERINGSMIDLER TIL PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID SAMARBEID OG SYNERGIER...22 Tiltak i oppfølging av handlingsplan for universell utforming INTERNT OG FORELØPIG KOSTNADSANSLAG...ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 5

6 Sammendrag St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen. Tiltak som omhandler denne prosjektplanen er: tydeliggjøre planregelverket slik at helseaspekter blir synliggjort i kommunale planer, bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren, sørge for veiledning til kommuner og fylker om helse i samfunnsplanlegging og utgi veiledning til plan- og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven og utredningsinstruksen. Regjeringen Bondevik I nedsatte høsten 1998 et planlovutvalg for gjennomgang og ajourføring av plan- og bygningsloven. Planlovutvalget leverte i mai 2003 sin andre delutredning. Forslaget fra planlovutvalget er bl.a. en tydeliggjøring av plan- og bygningsloven som samfunnsplanleggingsverktøy og som samordningsverktøy for ulike sektor- og interessebehov. Faktorer som påvirker folkehelsen befinner seg i flere samfunnssektorer, og beslutninger som har innvirkning på folks helse tas ofte utenfor helsesektoren. Plan- og bygningsloven blir dermed et sentralt virkemiddel for tverrfaglige og sektorielle tiltak i folkehelsearbeidet. Prosjektplanen innholder i kapittel 2 en gjennomgang av tilgrenset og pågående utviklingsarbeid i Sosial- og helsedirektoratet (SHdir): Handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse (Gradientutfordringen), arbeid med å utvikle kommunehelseprofiler, partnerskap for folkehelse, og helse i konsekvensutredninger. Kapittel 3 viser at folkehelsearbeidet i kommunene i liten grad er forankret i kommunenes plansystem. Nyorienteringen på tallet fra fokus på problem- og risikotenkning til også å inkludere helsefremmende faktorer i folkehelsearbeidet, samtidig med nedbygging av plankravene knyttet til sektorlovgivningen, aktualiserer behovet for bedre forankring i kommunenes plansystem. Arbeidsgruppen foreslår i kapittel 4 at det gjennomføres et utprøvingsopplegg i inntil 10 kommuner med følgende hovedproblemstilling: Hvordan kan plan- og bygningsloven og samfunnsplanlegging bli sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet og hvordan kan planlovutvalgets forslag bidra mer til dette? I tillegg vil problemstillingen: Hvordan utvikle relevant plan- og prosesskompetanse i helsesektoren på alle forvaltningsnivåer, bli sentral i utprøvingsopplegget. Det skisseres 3 hovedspor for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres. I kapitel 5 har arbeidsgruppen utarbeidet kriterier for valg av utprøvingskommuner. Det forutsettes god politisk og administrativ forankring i kommunen. Kommuner i partnerskapsfylker vil være mest aktuelle. Det tilstrebes geografisk spredning samtidig som både små og store kommuner bør være representert. Det forutsettes at en eller flere kommuner har universell utforming og fysisk aktivitet som sentralt tema i folkehelsearbeidet. Det foreslås en tidsramme på 5 år for utprøvingen. Det avsettes stimuleringsmidler til utprøvingskommunene for delvis dekning av ekstra kostnader til lokal oppfølging, rapportering, datainnsamling osv. Det etableres et veiledningsopplegg som tilpasses behov og prioriteringer. Kompetanseoppbygging og utdanningstilbud er omtalt i kapittel 6. Det etableres, på kort sikt, nærmere kontakt med aktuelle universitets- og høgskolemiljøer for utvikling av plan- og 6

7 prosesskompetanse som ledd et i utprøvingsopplegget og for å utvikle studietilbud tilpasset kompetansebehovet i den statlige helseforvaltningen på sentralt og regionalt nivå. På lenger sikt arbeides det med å utvikle et tilpasset opplegg om folkehelse og plan- og prosesskompetanse i relevante grunnutdanninger. Det legges opp til løpende formidling og informasjon om erfaringene som høstes i utviklingsarbeidet i nært samarbeid mellom departementene og SHdir, jf. kapittel 7. Evaluering av erfaringene vil stå sentralt i utviklingsarbeidet og vil være en forutsetning for å kunne trekke holdbare konklusjoner, jf. kapittel 8. Konklusjonene danner grunnlaget for implementering av prosjekterfaringene. Prosjektet forankres i SHdir. Departementene og direktoratet bidrar med sine ressurser slik dette er beskrevet i kapittel Det etableres en styringsgruppe med representanter fra HOD, MD og SHdir. Dette omtales nærmere i kapittel 9. I kapittel 10 drøftes nærmere forventet ressursinnsats fra HOD, MD og SHdir samt mulige synergieffekter ved samarbeid med partnerskapsfylkene. 7

8 1 BAKGRUNN 1.1 FØRINGER I FOLKEHELSEPOLITIKKEN St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) setter søkelyset på faktorene som påvirker folkehelsen og legger strategier og målsetninger for folkehelsearbeidet det neste tiåret. Faktorer som påvirker helsen befinner seg i alle samfunnssektorer. Dette er faktorer som bidrar til å skape helseproblemer og det er faktorer som beskytter mot sykdom og som er med på å fremme helse og trivsel. Beslutninger som har innvirkning på folkehelsen tas imidlertid ofte utenfor helsesektorens primære ansvarsområde. Det er derfor av stor betydning at tiltakene innen folkehelsearbeidet har en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Et sentralt mål for folkehelsepolitikken er å oppnå bedre forankring politisk og administrativt samt i de overordnede plansystemene i fylker og kommuner. God forankring er en forutsetning for å gjøre folkehelsearbeidet mer systematisk, kontinuerlig og helhetlig. God forankring bidrar til å sette folkehelsespørsmål på dagsordenen der beslutninger tas. Plan- og bygningsloven er den sentrale loven for sektorovergripende samfunns- og arealplanlegging. Folkehelsemeldingen lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen. Aktuelle tiltak i Folkehelsemeldingen: 1. Tydeliggjøre planregelverket slik at helseaspekter blir synliggjort i kommunale planer. 2. Utvikle helsekonsekvensutredninger som verktøy for planlegging. 3. Utvikle helseprofiler som verktøy for planlegging av tjenester og forebyggingsaktiviteter gjennom kommunale datasett om befolkningsstatistikk, helsetilstand og påvirkningsfaktorer (igangsatt utviklingsarbeid i SHdir i samarbeid med FHI, SSB, m.fl.). 4. Stimulere til utvikling av regionale og lokale partnerskap for folkehelse (igangsatt og under videreutvikling i samarbeid med fylker og kommuner). 5. Bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren. 6. Sørge for veiledning til kommuner og fylker om helse i samfunnsplanlegging. 7. Utgi veiledning til plan- og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven og utredningsinstruksen. Av disse tiltakene er 2, 3 og 4 igangsatt i regi av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). I prosjektet HELSE I PLAN vil tiltakene 1, 5, 6 og 7 bli berørt. 1.2 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FOLKEHELSE Plan- og bygningsloven er kommunenes og fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunnsplanleggingen. Samfunnsplanleggingsbegrepet forstås i denne sammenheng som et planverktøy for samfunnsutvikling. Regjeringen Bondevik I oppnevnte, høsten 1998, et planlovutvalg for gjennomgang og ajourføring av eksisterende plan- og bygningslov. Planlovutvalget har levert to delutredninger, trykt som NOU. I andre delutredning (NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging) 8

9 konkretiserer planlovutvalget bl.a. nærmere plan- og bygningsloven som en sentral samfunnsplanleggings- og samordningslov tilrettelagt for ulike sektor- og interessebehov. Planlovutvalgets ulike forslag inneholder sentrale elementer og forslag til virkemidler for hvordan planverktøyet kan tas i bruk, bl.a. i folkehelsearbeidet. Med grunnlag i planlovutvalgets forslag arbeides det nå i Miljøverndepartementet med Ot.prp. om ny plan- og bygningslov. Forslaget fra planlovutvalget om kommuneplanens samfunnsdel er ny i forhold til dagens planlov. Samfunnsdelen skal, i følge planlovutvalget, inneholde en beskrivelse og en vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling og for sektorenes virksomhet. I tillegg skal samfunnsdelen inneholde en langsiktig arealstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel skal dessuten samordne sektorenes planer og gi retningslinjer for hvordan mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. All kommunal sektorplanlegging bør derfor skje innefor rammen av kommuneplanens samfunnsdel. Forslaget om kommuneplanens samfunnsdel bygger på erkjennelse om at sammensatte samfunnsutfordringer som bl.a. helse- og sosiale forhold, ofte er påvirket av faktorer som befinner seg i andre samfunnssektorer. Samfunnsdelen blir dermed et sentralt virkemiddel for tverrfaglige og tverrsektorielle tiltak. Planlovutvalget foreslår dessuten at kommunal planstrategi skal være et viktig virkemiddel, både politisk og faglig, for drøfting av behovet for nye planer og samordning og samarbeid på tvers av profesjoner og sektorinteresser. Medvirkning og dialog vil sikre at det sivile samfunn og næringsinteresser kan delta i en tidlig fase av planarbeidet. Dette vil synliggjøre lokale ressurser og gi grunnlag for ulike partnerskaps- eller samvirkeløsninger mellom det offentlige og det sivile samfunn. Fylkes- og kommuneplaner ses på som viktige arenaer og er sentrale virkemidler for samordning av regionale og lokale prioriteringer og grunnlag for tverrsektorielle tiltak. Bedre integrering og forankring av folkehelsearbeidet i kommune- og fylkesplaner forutsetter også nødvendig planog prosesskompetanse i helsesektoren. MD, som plandepartement, blir derfor en nødvendig og viktig samarbeidspartner i oppfølgingen av Folkehelsemeldingen. Departementet vil være en viktig bidragsyter i utviklingen av plan- og bygningsloven som et sektorovergripende planverktøy, også for helsesektoren. Utviklingsarbeidet, som arbeidsgruppen foreslår, vil være en tydeliggjøring av plan- og bygningsloven som samfunnsplanleggingsverktøy. Dette innebærer en konkretisering, erfaringsog kunnskapsoppbygging knyttet til forslagene om: Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel. Plan- og bygningsloven som samordningslov(formålsparagrafen). Styrket medvirkning i planprosessen. Temaplaner(kommunedelplaner) som virkemiddel for tverrsektorielle og -tverrfaglige tiltak. Flere plankrav i helselovgivningen er allerede avviklet. Det er derfor en utfordring for folkehelsearbeidet å ta i bruk plan- og bygningsloven som det sentrale planleggingsverktøyet. Samtidig er det en utfordring for MD å utvikle plan- og bygningsloven til å bli et egnet verktøy for helsesektoren. 9

10 2 TILGRENSET OG PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID Følgende tiltak er under utvikling som ledd i oppfølgingen av folkehelsemeldingen og vil inngå som sentrale verktøy i prosjektet HELSE I PLAN. SOSIAL ULIKHET I HELSE Forskning viser at helse er ulikt fordelt i befolkningen og at helse fordeler seg etter faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen, der personer fra høyere sosiale lag både lever lenger og har den beste helsen. Folkehelsemeldingen belyser disse utfordringene. Sosial- og helsedirektoratet har som ledd i oppfølgingen av meldingen fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Handlingsplanen ble lagt fram i januar 2005 og har som siktemål å øke kunnskapen om sosiale ulikheter i helse og legge grunnlaget for nye tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller. KOMMUNEHELSEPROFILER Kommunehelseprofiler er systematisert og tilrettelagt ledelses- og styringsinformasjon. Prosjektgruppen, som på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp kommunehelseprofiler ledes av Sosial- og helsedirektoratet, med representanter fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statistisk sentralbyrå. Prosjektets målsetting er å gjøre data om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og tjenester mer tilgjengelig for kommunene. Prosjektgruppen la i desember 2004 fram en rapport med forslag til videre oppfølging. Her foreslåes det en felles statistikk- og kunnskapsbase samlet på ett nettsted. Nettstedet skal inneholde nasjonal statistikk og tilby redskaper som gjør det enklere for kommunen å nyttiggjøre seg informasjonen lokalt. SHdir har hovedansvaret for det videre arbeidet. PARTNERSKAPSMODELLEN FOR FOLKEHELSE Hensikten med partnerskapsmodellen er å stimulere til en sterkere infrastruktur for folkehelsearbeidet som gir bedre kontinuitet, forankring og integrering i samfunnsplanlegging, og som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Fylkeskommunen er som regional utviklingsaktør og med ansvar for regional planlegging utfordret som koordinator og pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Fylkesplanen og kommuneplanen er sentrale virkemidler og arenaer for forankring, prioritering og samarbeid. Ti av landets fylker arbeider per juni 2005 etter partnerskapsmodellen for folkehelse. Fylkene er i 2005 tildelt til sammen 12,7 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler. Siktemålet er å videreutvikle partnerskapsmodellen og involvere så mange fylker som mulig. HELSE I KONSEKVENSUTREDNINGER Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere en nasjonal kompetanseenhet innen helsekonsekvensutredninger. Dette er en oppfølging av Folkehelsemeldingen som varsler at regjeringen vil opprette en sentral kompetanseenhet som skal arbeide med: metodeutvikling og erfaringsoppsummering kompetanseoppbygging, nettverksarbeid og veiledning overfor regionalt og kommunalt nivå faglig støtte og rådgivning overfor Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med konsekvensutredninger etter utredningsinstruksen og integrering av helsehensyn i verktøy som utvikles av Miljøverndepartementet 10

11 Helse i konsekvensutredninger (HKU) er å vurdere effekten, direkte eller indirekte, på folkehelsen av en politikk (policy), strategi, program eller prosjekt. Med effekt menes ikke bare den totale helseeffekten i en populasjon, men også fordelingseffekten. Dvs. effekten dette har både på helsen til enkelte grupper og på helsetjenestetilbudet. Helse i konsekvensutredninger skal sikre at helsevirkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket, inkl. om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. I SHdir er arbeidet organisert som et prosjekt til Prosjektet har følgende delmål: 1. Det skal foreligge hensiktsmessig veiledning om helse i konsekvensutredninger til kommunehelsetjenesteloven og til plan- og bygningsloven. 2. Det skal foreligge hensiktsmessig veiledning om helse i konsekvensutredninger til utredningsinstruksen. 3. Det skal foreligge en vurdering av kunnskapsbehov knyttet til i) påvirkningsfaktorer og helse, ii) metodikk for helsekonsekvensutredninger og iii) økonomisk verdsetting av liv, helse og trivsel, og evt. forslag til oppfølging knyttet til disse områdene. 4. Det skal foreligge en vurdering av gjeldende regelverk om tilstrekkelig og hensiktsmessig juridisk grunnlag for helse i konsekvensutredninger. 5. Det skal i samarbeid med aktuelle utdanningsinstitusjoner være utarbeidet en plan for nasjonal kompetanse innen helse i konsekvensutredninger. 3 BEGRUNNELSE OG FAGLIG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Erfaringer fra helsetjenesten i kommunene og fra tidligere satsingsprogrammer i folkehelsearbeidet, som for eksempel Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid ( ) (Samlet plan), viser at folkehelsearbeidet har vært isolert. Helsesektorens planer og tiltak har i liten grad vært integrert i de ordinære kommunale planprosessene. Tiltak og aktiviteter innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid har ofte vært prosjektbaserte og organisert på utsiden av kommunens øvrige oppgaver. ERFARINGER Det foreligger liten dokumentasjon av erfaringer fra arbeidet med folkehelse i planlegging. Samlet plan ble gjennomført ved hjelp av statlige stimuleringsmidler til kommuner i perioden Mange kommuner brukte mye ressurser på å kartlegge ulike risikofaktorer som støy, vannkvalitet, inneklima, osv. med tanke på at dette ville utløse tiltak for å bedre forholdene. Erfaringene fra Samlet plan har synliggjort betydningen av at helsetjenesten i større grad må forankre sitt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunens plansystem. Erfaringene viser også at helsetjenesten ikke har tilstrekkelig plan- og prosesskompetanse til å kunne gi systematiske bidrag. Det foreligger ingen samlet evaluering av erfaringene fra vel 10 års arbeid med Norsk Nettverk av helse- og miljøkommuner. De generelle erfaringene viser imidlertid at folkehelsearbeidet har vært isolert fra det øvrige kommunale plan- og beslutningsarbeidet. I den grad helsetjenesten har bidratt i planlegging har det vært gjort i form av separate høringsuttalelser av generell karakter. Ofte begrenser innspill seg til kommentarer til arealplanprosessen. Innspillene kommer ofte for sent i prosessen og er vanskelige å innarbeide i planen. Et evalueringsopplegg om folkehelse i planlegging er under etablering i tilknytning til Folkehelseprosjektet i Østfold. Høgskolen i Østfold har i samarbeid med Stiftelsen Østfold- 11

12 forskning og ansatte ved Høgskolen i Trollhättan/Uddevalla (HTU) de siste fem årene evaluert Folkehelseprosjektet i Østfold. Evalueringen har tatt utgangspunkt i folkehelsearbeidet som en sentral del av kommunenes planleggingsprosess. Om helsetjenestens bidrag til konsekvensutredninger i planprosesser skriver NIBR følgende: Folkehelsesystemets representanter virker lite bevisst om hvordan de best kan utøve sin rolle i systemet for å sikre størst mulig innflytelse (Helsespørsmål i konsekvensutredninger, NIBR, 2004). NYORIENTERING I HELSETJENESTEN Utredninger fra slutten av 1990-tallet (ref) viser at det er behov for en nyorientering av helsetjenestene i kommunene. Nyorienteringen går på å dreie fokus fra problem- og risikotenkning til også å inkludere helsefremmende faktorer i folkehelsearbeidet. Tjenester knyttet til barn og unge må i større grad se barn og unges helse i sammenheng med forhold i oppvekstmiljø og samfunn. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid er et viktig satsingsområde for tjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er forsøkt styrket blant annet gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse. SAMFUNNSMEDISIN Begrepet samfunnsmedisin har hatt ulike definisjoner innenfor folkehelsearbeidet, avhengig av hvilket fagfelt aktørene tilhører. For å klargjøre rollene i folkehelsearbeidet tar Folkehelsemeldingen utgangspunkt i at samfunnsmedisin er medisinerens/legens medisinskfaglige bidrag til folkehelsearbeidet. Spesialiteten i samfunnsmedisin har vært sterkt knyttet til kommunelegefunksjonen. Denne funksjonen har gjennomgått store endringer siden distriktslegene rådde grunnen. Det samme har den kommunale hverdagen. Blant annet er mange av distriktslegens tidligere ansvarsområder forankret i andre sektorer både organisatorisk og gjennom lovverk, ikke minst i plan- og bygningsloven. Kommuneleger og øvrig helsepersonell skal først og fremst være rådgivere i kommunale beslutningsprosesser og overfor andre sektorer. Dette setter krav til plan- og prosesskompetanse også for kommunelegene. I oppfølgingen av Folkehelsemeldingen pågår det et utredningsarbeid om spesialiteten samfunnsmedisin og samfunnsmedisinernes rolle, som blant annet omfatter en bred drøfting av samfunnsmedisinens situasjon og behov for faglig løft. MILJØRETTET HELSEVERN Miljørettet helsevern er en oppgave som kommune skal ivareta etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Reglene om miljørettet helsevern gjelder generelt der det er forhold som kan ha innvirkning på helsen, og omfatter dermed områder som også er regulert av andre myndigheter. Dette stiller krav til samordning av myndighetsutøvelsen for å unngå motstridende regulering, eller at saker ikke blir tatt opp fordi begge myndigheter regner den andre for å være nærmest til å gripe inn. Hensynet til fornuftig bruk av ressurser, rettsikkerhet og forutberegnelighet taler for at når en myndighet har fattet vedtak, for eksempel gitt en byggetillatelse, skal ikke en annen myndighet kunne komme i etterkant og stille nye og strengere krav. Det er derfor viktig at alle relevante hensyn blir tilstrekkelig vurdert av den myndighet som fatter det første vedtaket. 12

13 Miljørettet helsevern skal (etter kommunehelsetjenesteloven 1-4) bistå med helsefaglige vurderinger gjennom å gi råd og samarbeide med andre sektorers myndigheter slik at helsemessige hensyn kan ivaretas av sektormyndighetene. For at helsemyndighetens råd skal kunne bidra med treffsikre innspill overfor andre myndigheter, må de også besitte en viss planog prosesskompetanse. 4 ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL UTPRØVINGSOPPLEGG Det er en utfordring for helsesektoren å ta i bruk plan- og bygningsloven som det sentrale planleggingsverktøyet i folkehelsearbeidet. Samtidig er det en utfordring for MD å utvikle planog bygningsloven til å bli et egnet verktøy for helsesektoren. 4.1 PROBLEMSTILLINGER Hovedproblemstilling: Hvordan kan plan- og bygningsloven og samfunnsplanlegging bli sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet og hvordan kan planlovutvalgets forslag bidra mer til dette? Delproblemstillinger: Hvordan kan kommuneplanens samfunnsdel utvikles til å bli et sentralt virkemiddel for samordning av prioriteringer, dialog, tiltak og forankring av tverrsektorielle tiltak som folkehelse? Hvordan kan kommunal planstrategi være et nyttig og viktig virkemiddel for gode tverrsektorielle og -faglige løsninger? Hvordan utvikle relevant plan- og prosesskompetanse i helsesektoren, på alle forvaltningsnivåer? 4.2 VISJON OG MÅL VISJON Styrke folkehelsen ved å forankre folkehelsearbeidet i kommunale og regionale plan- og beslutningsprosesser HOVEDMÅL Styrke forankringen av folkehelsearbeidet på kommunalt og regionalt nivå ved bruk av plan- og bygningsloven som verktøy. Delmål 1 Gjennomføre utviklingsarbeid i utvalgte kommuner for å få fram og utvikle eksempler på hvordan planverktøy kan bidra til å styrke folkehelsearbeidet, og vise hvordan erfaringene fra utviklingsarbeidet kan formidles og forankres kommunalt og regionalt. Delmål 2 Utarbeide en veileder for hvordan folkehelsearbeidet kan forankres kommunalt og regionalt. Delmål 3 Bidra til å utvikle plan- og prosesskompetanse i helsetjenesten ved å samarbeide med relevante utdanningsinstitusjoner om utdanningstilbud i helse- og samfunnsplanlegging. 13

14 4.3 HOVEDSPOR FRAMOVER Med utgangspunkt i plan- og bygningsloven og endringsforslag fra planlovutvalget ser vi konturene av tre hovedspor for hvordan folkehelsearbeidet kan integreres i de ordinære planprosessene. a) Kommunehelsetjenesten må inn i utarbeiding av temaplan for folkehelse. Helsetjenesten må bidra som aktør på lik linje med andre aktører som besitter virkemidlene for folkehelsearbeidet: politikere/kommunen og sektorer som skole, transport, barnevern, politi, organisasjonslivet, m.fl. Det foreslås utarbeidet temaplaner i samsvar med oppfølging av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Det foreslås dessuten en tettere kobling mellom plan, økonomi og handling. Utfordringen er hvordan temaplaner kan fungere som virkemiddel for tverrfaglige løsninger. b) Kommunal helsetjeneste må sterkere inn i utarbeiding og rullering av arealplaner Den kommunale helsetjenesten må tidlig i planprosessen bidra med kunnskap og erfaring og opptre som aktiv medspiller i kommunenes/lokalsamfunnets planlegging. Helsetjenesten kan eksempelvis bidra med kunnskap om følgende: trivsels- og trygghetsskapende tiltak i det offentlige rom kunnskap om forutsetninger og tilrettelegging for fysisk aktivitet betydningen av grøntområder, turveier, badeplasser betydningen av belysning og beplantning av områder for bedre trivsel betydningen av utforming av parkeringshus for større trygghet betydningen av utforming av skole/barnehageområdene c) Synliggjøring av helseaspektet i eksisterende og nye temaplaner og sektorplaner. Ved rullering av planer bør det foretas en gjennomgang av eksisterende areal-, tema- og sektorplaner (for eksempel barne- og ungdomsplaner, kulturplaner osv.) for å vurdere muligheten for økt fokus på folkehelse. Helse i konsekvensutredninger vil være et sentralt virkemiddel i å få helsetjenesten sterkere inn i utarbeiding og rullering av arealplaner (jf. endringene i konsekvensutredningsforskriften 1. april 2005), samt i å synliggjøre helseaspekt i eksisterende og nye temaplaner og sektorplaner. Å styrke disse hovedsporene (b og c) sammenfaller, og vil bli samordnet, med satsingen i Sosialog helsedirektoratet innen helsekonsekvensutredninger. Det er i tillegg behov for en satsing på temaplan for folkehelse som virkemiddel for tverrfaglige løsninger. 5 NÆRMERE OM GJENNOMFØRING AV UTPRØVINGEN Utfordringene knyttet til hovedsporene er omfattende. De planmetodiske tilnærmingene til folkehelsearbeidet er nybrottsarbeid. Det er flere grunner til dette. For det første står vi overfor en sektor (helse) med sterke sektorinteresser som i relativt liten grad har erfaring med bruk av plan- og bygningsloven som planleggingsverktøy og som har begrenset erfaring med reell 14

15 deltakelse i denne typen plan- og beslutningsprosesser. For det andre står vi overfor profesjonsgrupper som i relativt stor grad har hatt fokus på tjenesteproduksjon og kurativ virksomhet og i liten grad på plan og prosess. Det er derfor nødvendig å vinne erfaring gjennom utprøvingsarbeid i kommuner og fylker. 5.1 NÆRMERE OM UTPRØVINGSKOMMUNER KRITERIER FOR UTVALG AV KOMMUNER Arbeidsgruppen foreslår følgende kriterier for valg av kommuner: Kommunene må ha motivasjon og interesse både politisk og administrativt for problemstillinger rundt plan og folkehelse. God politisk og administrativ forankring er nødvendig. God forankring til det regionale nivå: fylkeskommunen, Fylkesmannen og øvrige aktuelle regionale statsetater. Fortrinnsvis velges kommuner i fylker som er partnerskapsfylker for folkehelse. Kommunene bør være en del av et regionalt samarbeid (utviklingssamarbeid) med andre kommuner. - For eksempel interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. - Kjernekommuner der vi oppnår en satellitt effekt/overføringseffekt til andre kommuner. Kommunene må stå foran en revisjon/rullering av kommuneplanen slik at det passer tidsmessig med rullering Det tilstrebes god geografisk spredning Store og små kommuner bør være representert. Universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, (en eller flere kommuner bør ha universell utforming som et sentralt tema). Fysisk aktivitet (en eller flere kommuner bør ha fysisk aktivitet som et sentralt tema). Trygghetsskapende arbeid. Samarbeid mellom helse, politi og planlegging. Dersom HELSE I PLAN forankres på regionalt nivå, kan det være mulig å inkludere flere kommuner i ett fylke i utprøvingen. Dette kan samtidig bidra til å videreutvikle regionale og lokale partnerskap for folkehelse. PROSESS FOR UTVELGELSE AV UTPRØVINGSKOMMUNER Det tas nærmere kontakt med Partnerskapsfylkene (pr. 1. juni 2005 utgjør disse 10 fylker) for innspill og forslag til mulige utprøvingskommuner i fylket. I tillegg vil Nasjonalt nettverk av helse og miljøkommuner bli bedt om å komme med forslag om mulige utprøvingskommuner. Med utgangspunkt i et utvalg av potensielle utprøvingskommuner gjennomfører prosjektledelsen nærmere samtaler med kommuner og velger ut utprøvingskommunene med grunnlag i utvalgskriteriene. TIDSRAMME FOR UTPRØVINGEN: 5 ÅR Arbeidsgruppen foreslår at utprøvingsperioden bør gå over en tidsperiode på 5 år. Arbeidsgruppen ser dessuten for seg at første året i hovedsak vil gå til utvelgelse av kommuner og nødvendige politiske og administrative avklaringer i kommunene. Utprøvingsprosjektet er av en slik art at det er realistisk å anta at svært få kommuner står ferdig på startstreken til å ta planverktøyet i bruk på relativt kort sikt. Det er også realistisk å anta at flere kommuner først er aktive utprøvingskommuner ut i det andre utprøvingsåret. 15

16 En reell utprøvingstid på 3-4 år anser arbeidsgruppen som et minimum og nødvendighet som grunnlag for erfaringsinnhenting og som grunnlag for å trekke dokumenterbare konklusjoner. ANTALL UTPRØVINGSKOMMUNER: INNTIL 10 KOMMUNER Arbeidsgruppen foreslår at inntil 10 kommuner bør delta i utprøvingsprosjektet. Et visst antall kommuner med variasjon på størrelse, geografi og lignende er nødvendig for å kunne fange opp en del av variasjonsbredden og egenarten i landets kommuner. Et utvalg på 6 10 kommuner er derfor nødvendig for å få et godt erfaringsgrunnlag og for å kunne trekke holdbare konklusjoner. STIMULERINGSMIDLER TIL UTPRØVINGSKOMMUNENE Hensikten med egne stimuleringsmidler til utprøvingskommunene er å dekke opp en del av de ekstra kostnadene den enkelte kommune vil ha ved å være utprøvingskommune. Stimuleringsmidlene er i hovedsak tenkt brukt til delvis frikjøp av kommunal kontaktperson, for lokal oppfølging av prosjektet, utgifter til møte-/reiseaktivitet, rapportering, formidling, datainnsamling, mv. Arbeidsgruppen foreslår at det settes av inntil kroner i stimuleringsmidler til hver kommune i utprøvingsperioden. 5.3 VEILEDNINGSOPPLEGG Behovet for veiledning vil sannsynligvis variere fra kommune til kommune avhengig av bl.a. kommunal egenkompetanse (både på helse og plan) og hvilke folkehelsetema som tas opp og omfanget av planprosessen. I utgangspunktet bør det "rigges opp" et veiledningstilbud som tilpasses kommunenes behov og prioriteringer. Dersom det faglige innholdet i folkehelsearbeidet er rettet inn mot fysisk aktivitet, ernæring eller trygghetsskapende tiltak, bør det i utgangspunktet kunne stilles opp med relevant veiledning som er behovstilpasset. I praksis betyr det at prosjektet bør kunne dra veksler på ulike typer fagpersoner i HOD og i SHdir relatert til den faglige vinklingen kommunene prioriterer. I tillegg bør det tilrettelegges for plan- og prosessveiledning. Her vil behovet sannsynligvis variere mye avhengig av hvilken plankompetanse kommunen selv har og hvilken tilnærming det legges opp til; f. eks egen temaplan på folkehelse eller folkehelse inn i rullering av arealplanen eller implementering av folkehelse i eksisterende planer. Utprøvingskommunene vil dessuten være lokalisert til Partnerskapsfylker, noe som forutsetter en viss faglig kompetanse og bidrag fra det regionale nivå. Det vil være en målsetting å tilrettelegge for å ta aktivt i bruk den regionale kompetansen, ikke minst som veiledere overfor kommunene. Arbeidsgruppen foreslår at prosjektledelsen i samråd med berørte aktører tilrettelegger et veiledningsopplegg ut fra behovet i utprøvingskommunene. Veiledningen må også vurderes i sammenheng med utdannings- og kompetansehevingstilbudet. 16

17 6 KOMPETANSEOPPBYGGING OG UTDANNINGSTILBUD Folkehelsemeldingen påpeker behovet for at det tas initiativ overfor høgskolene om å styrke folkehelseperspektivet i relevante grunnutdanninger. Videre framhever meldingen behovet for å styrke plan- og prosesskompetanse i hele helsesektoren. Oppbygging av nødvendig plan- og prosesskompetanse blir dermed en sentral og viktig del av prosjektets målsetting i utprøvingsperioden. Målsettingen i prosjektet på dette området er å bidra, i samarbeid med relevante fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner, til utvikling og styrking av plan- og prosesskompetanse i helsetjenesten. Målgruppene er i hovedsak personer i helsesektoren, både på kommunalt og regionalt nivå, samt også i helseforvaltningen sentralt. Arbeidsgruppen velger å tolke Folkehelsemeldingens signal om behovet for å styrke folkehelseperspektivet i relevante grunnutdanninger som et arbeid som har et mer langsiktig perspektiv, mens oppbygging og tilrettelegging av et plan- og prosesskompetansetilbud bør skje parallelt med utprøvingen i kommunene og dermed ha en kortere tidshorisont. Kompetansehevingen må dessuten også ses i sammenheng med det veiledningsopplegget som er tilgjengelig. Arbeidsgruppen foreslår at det på kort sikt bygges på de relevante fagmiljøer som kan stå for plan- og prosesskompetanse; i hovedsak er disse kjernemiljøene ved høgskolene i Østfold og Volda samt ved Universitetet i Tromsø. 6.1 UTDANNINGS- OG KOMPETANSEMILJØER SOM DET PÅ KORT SIKT ETABLERES NÆRMERE KONTAKT MED. STUDIETILBUD KNYTTET TIL HØGSKOLEN I ØSTFOLD I et samarbeid med HTU/Vänersborg har Høgskolen i Østfold de siste 8 årene gjennomført et studium i Det nye folkehelsearbeidet folkehelse, kultur og miljø. Studentene arbeider med folkehelserelaterte spørsmål i Sverige og Norge. Studiet er en videreutdanning som gir 10 studiepoeng, og har vært godkjent som modul i masterstudiet i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Volda. Studiet har vektlagt forståelsen av prosesser knyttet til utviklingen av lokalsamfunnsbaserte strategier for bedre folkehelse i et bredt perspektiv. Studiet er evaluert og endret både mht. innhold og organisering for å gjøre det bedre tilpasset de ulike krav som stilles ut fra ulike tilnærminger og organisatoriske rammebetingelser for folkehelsearbeid i Sverige og Norge. NYE STUDIETILBUD UNDER UTVIKLING I samarbeid med Folkehelseprogrammet i Østfold arbeides det nå med å videreutvikle studieporteføljen. Utviklingen av studietilbudet skjer med utgangspunkt i den pågående evalueringen av Folkehelseprogrammet i fylket. Evaluering av Folkehelseprogrammet i Østfold, som er et partnerskap mellom Østfold fylkeskommune, kommuner i fylket, offentlige virksomheter (bl.a. Høgskolen i Østfold), og frivillige organisasjoner, er todelt: Søkelyset er rettet mot hvordan programmet har virket ut fra et deltakerperspektiv, og det er rettet mot å avdekke skoleringsbehov og hvilke kurs deltakerne har for videre arbeid. 17

18 Det foreligger et forslag til et 3-dagerskurs med tre forskjellige moduler som kan tas uavhengig av hverandre: En innføring i folkehelsevitenskap. Noen sentrale begrep gjennomgås; livskvalitet (QoL), helse og salutogenese. Deretter gjennomgås strategier for gode lokale helsefremmede tiltak. Barn og folkehelse. Her tar en for seg barn og barndom i et historisk perspektiv. Deretter analyseres begrepet barnets beste og hvordan dette kan innarbeides i kommunal planlegging. En ser også på barnekonvensjonen. Folkehelse og Health Promotion. Her gjennomgår en hvordan man gjennom enkle spørreundersøkelser kan kartlegge lokale utfordringer og deretter utvikle helsefremmende tiltak som senere skal evalueres. Dette 3-dagerskurset vil også bli lagt til grunn for utvikling av en ny 10 studiepoengs modul i Det nye folkehelsearbeidet. Denne modulen utarbeides i samarbeid med HTU, og forutsettes å inngå i et masterstudium i Tverrfaglig samarbeid som er planlagt ved HiØ, og som en modul i masterstudiet i Folkehelsevitenskap ved Helsovårdhøgskolan i Gøteborg. STUDIETILBUD KNYTTET TIL HØGSKOLEN I VOLDA OG UNIVERSITETET I TROMSØ Kurset Prosessledelse i plan- og utviklingsarbeid er landsdekkende konsept som ble utviklet i 2002 på oppdrag av SEVS (Sekretariatet for Etter- og Videreutdanning i Samfunnsplanlegging/KS). Ti kurs er så langt gjennomført med gode resultater. Kurset er et basiskonsept som kan skreddersys til prosjektet HELSE I PLAN i form av tilpassede forelesninger, pensum og veiledningsopplegg. Kurset Prosessledelse i boligsosialt arbeid er utarbeidet for Husbanken med grunnlag i basiskonseptet. Pilotkurs gjennomføres høsten Kurset har et høyt faglig nivå og inngår som en del av mastergradsstudiet Regional planlegging og utvikling ved Høgskulen i Volda. Det er knyttet svært gode forelesere til kurset. Nærmere opplysninger finnes på Basiskurset gjennomføres med 3 samlinger på dager med temaene kommunikativ planog utviklingsarbeid, prosessplanlegging, kreativ problemløsning i samarbeidsprosesser og ledelse av plan- og utviklingsprosesser herunder teamarbeid, konflikt og konflikthandtering. VIDERE ARBEID MED KOMPETANSEHEVING Arbeidsgruppen foreslår at prosjektledelsen tar nærmere kontakt med relevante utdanningsinstitusjoner for utvikling av et plan- og prosesskompetanseopplegg som tilpasses behovet på ulike nivå. Det vil være naturlig at kurstilbud om helse i konsekvensutredninger inngår som en del av kurs- og utdanningstilbudet. Det forventes at høgskolene selv er aktive og ser mulighetene i å kunne tilby relevante utdanningstilbud tilpasset behov og nivå. 6.2 FOLKEHELSE OG PLAN- OG PROSESSKOMPETANSE I RELEVANTE GRUNNUTDANNINGER Arbeidsgruppen foreslår at det som ledd i oppfølgingen av Folkehelsemeldingen etableres nærmere kontakt med høgskoler for å styrke kunnskapen om folkehelse og plan- og 18

19 prosesskompetanse i relevante grunnutdanninger. Arbeidsgruppen ser for seg at dette arbeidet vil gå over noe lengre sikt. Likevel er det viktig å etablere kontakten med disse høgskolene allerede tidlig i prosjektperioden slik at høgskolene kontinuerlig gjøres kjent med erfaringene fra utviklingsarbeidet. 6.3 STUDIETILBUD FOR FORVALTNINGEN Et studietilbud for forvaltningen vil i hovedsak være rettet mot ansatte i den sentrale sosial- og helseforvaltningen, ansatte i regionale statsetater særlig folkehelserådgivere i helseavdelingen hos landets fylkesmenn og ansatte i den kommunale helseforvaltningen. Et slikt studietilbud vil ha som siktemål å dekke behovet for nødvendig kunnskap og ferdigheter innen offentlig planlegging. Studietilbudet bør bl.a. gi kunnskap om bruk av planregelverket og plansystemet, nødvendig innsikt i ulike planleggingsteorier innenfor samfunnsplanlegging, forståelse for ulike roller og kjennskap til strategier, verktøy og metoder i planlegging. Arbeidsgruppen foreslår videre at studietilbudet utvikles som et kompetansegivende videreutdanningstilbud tilsvarende 5-10 stp med gjennomføring i løpet av 2 3 samlinger. Arbeidsgruppen foreslår dessuten at det på grunnlag av en nærmere kartlegging av kompetansebehov og ønsker, etableres kontakt og samarbeid med relevante kjernemiljøer for utvikling av studietilbud tilpasset forvaltningens kompetansebehov og arbeidssituasjon. Basiskonseptet som er omtalt foran, kan videreutvikles og skreddersys til kompetansebehovet for forvaltningen. Kurstilbudet kan inngå som en del av mastergradsstudiet Regional planlegging og utvikling ved Høgskulen i Volda. Kurset kan gjennomføres uten eksamen. Valgfri (hjemme)eksamen på bachelornivå (10 stp) eller på mastergradsnivå (15 stp) ved Høgskulen i Volda er mulig. Kostnadene ved kurset er stipulert til kroner. 7 FORMIDLING Det er behov for løpende formidling og informasjon om erfaringene som høstes i utviklingsarbeidet, det gjelder både erfaringer fra utprøvingskommunene og informasjon og formidling om erfaringene med kurs og utdanningstilbudet. Arbeidsgruppen mener at det er viktig å ta i bruk eksisterende kanaler, som for eksempel Helserådet, for å nå ut med informasjon. Arbeidsgruppen ser videre for seg et nettbasert i informasjons- og formidlingsopplegg, for eksempel et eget nettsted for HELSE I PLAN. Organisatorisk bør det vurderes å koble informasjons- og formidlingsbehovet til eksisterende formidlings- og informasjonsmiljøer i SHdir. Videre vil andre informasjons- og formidlingskanaler være nettverkssamlinger og konferansen regionalt og nasjonalt. Arbeidsgruppen foreslår at prosjektledelsen arbeider videre med etablering av et egnet informasjons- og formidlingsopplegg i samarbeid med SHdir. Linker kan også knyttes til MD og HOD samt til partnerskapsfylkene. 8 EVALUERING Et evalueringsopplegg av utprøvingskommunene, basert på et vitenskapelig grunnlag, er en nødvendig forutsetning, særlig når intensjonene med utprøvingen er å implementere erfaringene 19

20 til alle landets kommuner. En vitenskapelig basert evaluering vil kunne gi det nødvendige grunnlag for kursjusteringer, både innholdsmessig og organisatorisk. Ulike evalueringsdesign kan være aktuelle for dette prosjektet. Det må vurderes om evalueringen skal inneholde enten prosessevaluering eller underveisevaluering for kursjusteringer i løpet av utprøvingsperioden. I tillegg må det foreligge en prosjektoppsummering eller sluttevaluering etter avsluttet prosjektperiode. Evalueringen bør omfatte både resultater og prosess (for eksempel tverrfaglige prosesser og bruk av verktøy og metoder). Målet er å generalisere erfaringene fra utprøvingskommunene til andre kommuner med sikte på å implementere plan- og bygningsloven som virkemiddel i det lokale folkehelsearbeidet. Prosjektevalueringen må derfor fange opp erfaringer fra alle involverte aktører, i kommuner, fylkeskommunen, Fylkesmannen og sentrale aktører som MD, HOD og SHdir. Prosjektevaluering bør bl.a. ha med momenter om: Måloppnåelse Prosjektplanlegging Samarbeid og styring av prosjektet Aktørenes vurderinger Videre samarbeid Kompetanseoppbygging og læring i organisasjonene I hvilken grad er plan- og bygningsloven et effektivt verktøy i folkehelsearbeidet? I hvilken grad skapte prosjektet nye samarbeidsarenaer og hvilke aktører var involvert? Hindringer/ulemper eller forhold som fremmet prosessen/arbeidet? Arbeidsgruppen vil foreslå at prosjektledelsen, utprøvingskommunene og ekstern evaluator utvikler evalueringsdesignet i fellesskap når prosjektet er kommet i gang. Arbeidsgruppen foreslår videre at det avsettes av særskilte midler til evaluering, oppsummering og formidling. 9 ORGANISERING AV UTPRØVINGSOPPLEGGET Arbeidsgruppen foreslår at arbeidet med utprøvingsopplegget organiseres som et prosjekt. Prosjektets hovedfokus er todelt: På den ene siden er fokus utprøving og videreutvikling av planog bygningsloven som egnet verktøy i folkehelsearbeidet. På den annen side er fokus tilrettelegging for styrket plan- og prosesskompetanse i helsesektoren. Det tosidige prosjektfokus forutsetter både nødvendig plan- og prosjektkompetanse i prosjektledelsen og nødvendig kunnskap om de ulike faglige elementene som inngår i folkehelsebegrepet. I tillegg forutsettes det at prosjektledelsen har oversikt over og innsikt i relevante utdanningstilbud i universitets- og høgskolesystemet. Organiseringen av prosjektet forutsettes å legge til rette for at de løpende erfaringene fra utprøvingsopplegget bidrar kontinuerlig både i politikkutforming og lovutvikling. Følgende organiseringsmodell etableres: Prosjektet forankres i SHdir. Departementene og direktoratet bidrar med sine ressurser slik dette er beskrevet i kapittel En slik organisering vil gi et tydelig prosjektansvar. I tillegg forventes det at departementene og SHdir bidrar med kompetanse på områder som ikke dekkes opp av prosjektet. Dette avklares nærmere etter behov. Det etableres en styringsgruppe bestående av avdelingsledelsen i henholdsvis HOD og MD og ledelsen i SHdir. Styringsgruppen møtes i utgangspunktet 2 ganger i året eller ved behov. 20

21 10 ØKONOMISKE RAMMER Prosjektet HELSE I PLAN gjennomføres i samarbeid med pågående innovasjons- og utviklingsprosesser samt tematiske satsinger på både Helse- og omsorgsdepartementets og Miljøverndepartementets ansvarsområder. Erfaringene fra utprøvingsprosjektet vil kunne gi viktige bidrag til videreutvikling av lover og forskrifter som plan- og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven, forskrift om miljørettet helsevern og helse i konsekvensutredninger. Kostnadsnivået vil i hovedsak være bestemt av antall utprøvingskommuner. Videre vil kostnadene variere ut fra behov for tiltak og ressursinnsats i de ulike fasene i utprøvingen. Det ligger muligheter for samarbeids- og synergieffekter mellom HELSE I PLAN-prosjektet og pågående utviklingsarbeid og tematiske satsinger. Ut over dette forutsettes det at HELSE I PLAN-prosjektet finansieres gjennom årlige tildelinger fra HOD FAGLIG BISTAND TIL UTPRØVINGSOPPLEGGET RESSURSINNSATS FRA SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET. Prosjektet skal ses i sammenheng med helsekonsekvensutredninger, sosial ulikhet i helse, kommunehelseprofiler, handlingsplan for fysisk aktivitet, utviklingsarbeid innen miljørettet helsevern samt partnerskap for folkehelse i direktoratet. Bl.a. vil det være aktuelt at det iverksettes felles tiltak, for eksempel at utprøvingsprosjektet i kommuner også omfatter fysisk aktivitet og/eller helsekonsekvensutredninger. Denne samordnings-gevinsten anslåes til å tilsvare totalt ett årsverk i administrative og faglige ressurser i direktoratet til prosjektet. RESSURSINNSATS FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET HOD går inn med administrative og faglige ressurser og relevant kompetanse med inntil 60 % stilling i utprøvingsperioden. Merknad: Her må dere finne passende formuleringer. Dette kan i praksis bety at en eller to medarbeidere bruker til sammen 2 3 arbeidsdager i prosjektet per uke. RESSURSINNSATS FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET MD bidrar med administrativ og faglig kompetanse med inntil 80 % stilling. Dette betyr i praksis at en medarbeider bruker til sammen 3 4 arbeidsdager i prosjektet. RESSURSINNSATS FRA REGIONALE OG LOKALE PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE Som oppfølging av folkehelsemeldingen er det satt av stimuleringsmidler til å styrke infrastrukturen for det lokale folkehelsearbeidet gjennom en organisering basert på partnerskap. Midlene skal bl.a. gå til delfinansiering av koordinatorfunksjoner i regionale og lokale partnerskap for folkehelse. Fylkeskommunen er som regional utviklingsaktør og med ansvar for regional planlegging utfordret til å påta seg lederrollen i regionale partnerskap og til å være koordinator og pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Så langt arbeider ti av landet fylker innenfor rammen av partnerskapsmodellen. Partnerskapsfylkene skal involveres i oppfølgingen av utprøvingskommunene. Arbeidsgruppen vil anta at det ligger muligheter for ressurskoblinger mellom prosjektet HELSE i PLAN og partnerskapsfylkene, for eksempel gjelder dette administrative og faglige ressurser i det regionale partnerskapet og veiledningskompetanse i fylkeskommunen. 21