Permanente og midlertidige anlegg i tilknytning til ny 300 (420) kv kraftledning Mongstad-Kollsnes

Transkript

1 NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om Permanente og midlertidige anlegg i tilknytning til ny 300 (420) kv kraftledning Mongstad-Kollsnes Lindås, Radøy og Øygarden kommuner i Hordaland fylke

2 Side 2

3 Side 3 Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: BKK Nett AS / 300 (420) kv kraftledning Mongstad-Kollsnes. Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for permanente og midlertidige anlegg Hordaland / Øygarden, Radøy og Lindås Siv Sannem Inderberg Tanja Midtsian Dato: Vår ref.: KN: 18/2014 Sendes til: Orientering til: BKK Nett AS Hørings- og orienteringsinstanser, grunneiere/rettighetshavere Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir i medhold av energiloven BKK Nett tillatelse til å bygge nye permanente anlegg som er nødvendige for realiseringen av den nye 420 kvkraftledningen mellom Kollsnes og Lindås transformatorstasjoner. De permanente anleggene er et massedeponi ved Mjåsundet i Lindås kommune, en anleggsvei langs kabelgrøft ved Kuvågen i Radøy og flytting av eksisterende 22 kv kraftledning Kollsnes-Blomøy i Øygarden kommune. Anleggene ligger i Lindås, Radøy og Øygarden kommuner i Hordaland. De permanente inngrepene er en forutsetning for bygging og/eller senere drift/vedlikehold av den nye 420 kv-forbindelsen. NVE vurderer at de økte ulempene som anleggene medfører er begrensede og kan forsvares med de fordelene som vinnes ved at kraftforbindelsen etableres. De midlertidige inngrepene er etter NVEs vurdering nødvendig for tilkomst og transport fra eksisterende vei til kraftledningstraseen under bygging. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn også meddele BKK Nett AS samtykke til ekspropriasjonstillatelse for inngrepene de innebærer. På grunn av særlige vanskelighet med å få oversikt over alle rettighetshavere i Kuvågen i Radøy, samtykker NVE også til at BKK Nett bruke allmannastevning for eventuelle rettigheter som rammes av inngrep i Kuvågen.

4 Side 4 Innhold 1 Søknadene Behandling Lovverk Høring av søknadene Innkomne uttalelser NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Massedeponi ved Mjåsundet Permanent anleggsvei i Kuvågen Omlegging av eksisterende 22 kv kraftledning Kollsnes-Blomøy NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon NVEs vurdering av søknad om samtykke til allmannastevning Forhåndstiltredelse Søknadene Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA søkte 20. desember 2013 på vegne av BKK Nett om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova for rettigheter på eiendommer som vil bli berørt av nødvendig inngrep i forbindelse med adkomst og rigg-/anleggsplasser. Disse eiendommene ble ikke varslet i forbindelse med den opprinnelige konsesjons- og ekspropriasjonssøknaden for den nye 300 (420) kv-kraftledningen mellom Kollsnes og Lindås transformatorstasjoner i Øyarden, Radøy, Austrheim og Lindås kommuner. Inngrepene, som BKK Nett har avdekket behov for i løpet av detaljprosjekteringen, vil være nødvendige for bygging og drift av kraftledningen. Det ble gitt konsesjon til bygging av kraftledningen med tilhørende anlegg av Oljeog energidepartementet 22. juni 2012, og vedtaket ble påklaget og stadfestet av Kongen i statsråd 1. mars Da noen av inngrepene BKK Nett har behov for å gjennomføre vil være permanente, søkte BKK Nett den 31. januar 2014 også om konsesjon til disse. Det gjelder en permanent vei i Kuvågen, et massedeponi ved Mjåsundet og omlegging av en eksisterende 22 kv kraftledning ved Kollsnes. Inngrepene BKK Nett søker om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse omfatter: bruk av nærmere angitte eksisterende veier i Lindås, Radøy og Øygarden kommuner til transport av personell og utstyr i anleggsfase og ved senere drift, vedlikehold og fornyelse bygging av ny permanent vei og varig veirett i Kuvågen i Radøy kommune rett til ferdsel i terreng mellom kraftledningstraseen og eksisterende vei for skogrydding og uttransport av tømmer på nærmere angitte eiendommer i Radøy kommune rett til å etablere midlertidige riggplasser under arbeid på kraftledningen på nærmere angitte lokaliteter i Lindås, Radøy og Øygarden kommuner rett til midlertidig rett til bruk av vei, anlegg av riggplass og permanent masselager og utvidelse av kabelgrøft ved kabellandtakene i Lindås, Radøy og Øygarden kommuner

5 Side 5 rett til midlertidig å fjerne Blom oppdrettsanleggs bunnfortøyninger mot Ljøsnessundet og ellers tiltak som er nødvendige under leggingen av sjøkablene BKK Nett har i tillegg søkt om samtykke til allmannastevning etter oreigninglova 20 for eventuelle rettigheter som rammes av planlagt inngrep i Kuvågen og andre steder hvor BKK Nett finner det nødvendig. Grunneierne som antas berørt av de omsøkt inngrepene er varslet og har fått anledning til å uttale seg før søknaden ble sendt til NVE. BKK Nett har forhandlet med berørte grunneiere, med sikte på å komme fram til en minnelig løsning, og har kommet til enighet med flere av grunneierne. 2 Behandling 2.1 Lovverk Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. Dette omfatter også andre anlegg som er nødvendig for å bygge og drive elektriske anlegg, som bygninger, veier, riggplasser, deponier osv. Plan- og bygningsloven Kraftledninger og tilhørende anlegg med anleggskonsesjon etter energiloven er ikke omfattet av lovens plandel, men lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Dette betyr at konsesjon kan gis uavhengig av områdets planstatus, det skal ikke utarbeides reguleringsplan eller dispenseres fra krav om reguleringsplan og det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg. Eksisterende bruk og arealplaner for berørte områder er allikevel et viktig hensyn i konsesjonsbehandlingen. Oreigningslova BKK Nett har søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova for permanente og midlertidige anlegg i forbindelse med byggingen av den nye kraftledningen mellom Lindås og Kollsnes transformatorstasjoner. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er «kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg» mulige ekspropriasjonsformål. Dette omfatter også andre nødvendige tiltak og anlegg som er en forutsetning for bygging og drift av de nevnte elektriske anleggene. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. Andre lovverk Tiltakene skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven.

6 Side Høring av søknadene Søknadene om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse ble sendt på offentlig høring 3. februar 2014, med høringsfrist 20. mars Øygarden, Radøy og Lindås kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, grunneiere og rettighetshavere fikk tilsendt informasjon om høringen. I tillegg ble søknadene og høringen kunngjort i avisene Bergens Tidende, Strilen og Nordhordland. NVE publiserte søknaden på sine nettsiderhttp:// og kommunene ble bedt om å legge ut et eksemplar av søknadene til offentlig ettersyn. Lindås kommune ba om utsatt frist for å ettersende politisk vedtak i saken og fikk innvilget det. NVE ba 20. mai 2014 om nærmere opplysninger om inngrep og tidsplan for inngrepene hos Blom fiskeoppdrett, som vi mottok 30. mai og straks sendte på høring til Blom fiskeoppdrett, med høringsfrist 16. juni. Denne delen av søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse vil NVE behandle separat, av hensyn til framdriften i den øvrige utbyggingen. 2.3 Innkomne uttalelser NVE har mottatt til sammen åtte høringsuttalelser til søknadene, som er sammenfattet er sammenfattet under. BKK Nett kommenterte uttalelsene i brev av 9. april 2014 og e-post av 10. juni 2014, og deres kommentarer er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Uttalelsene fra Blom fiskeoppdrett sammenfattes og vurderes i eget brev/notat. Lindås kommune (8. april 2014) behandlet saken i Plan- og miljøutvalget 2. april 2014, som vedtok følgende: «Lindås kommune ber om at det ikkje vert gjeve konsesjon til BKK Nett AS til å etablere permanente massedeponi i tilknyting til landtaket for kraftleidninga Mongstad-Kollsnes over Lurefjorden. BKK må påleggjast å finne alternativ plassering for masseoverskotet for kraftleidningen og ein bør også søke etter alternative bruksområder for massane. BKK må gå i dialog med ulike potensielle mottakarar som kan nytte seg av dei ulike massane frå prosjektet. Det må settast krav om dokumentasjon på at ein har sett på ulike alternativ før ein eventuelt gjer løyve til å deponere massane i permanent deponi som vi gje store inngrep i landskapet i strandsona.» BKK Nett er enig med Lindås kommune i at massene kan være en ressurs for andre, men transportkostnadene vil være relativt store. Det er overskudd av masser i regionen, og ikke tilsvarende etterspørsel etter massene. Dette taler for at massene bør deponeres lokalt, men være tilgjengelige for grunneieren dersom det skulle bli behov for masser, mener BKK Nett. Deponiet vil etableres i et område som berøres av kabelgrøft og midlertidig riggplass og vei. Det vil så langt som mulig tilpasses det øvrige terrenget, framholde BKK Nett. Etter nærmere beregning av massevolumet, har BKK Nett kommet til at det blir mindre overskuddsmasse enn det som er oppgitt i søknaden. Ved å redusere uttaket fra kabelgrøften og legge tilbake masser i den midlertidige veitraseen vil volumet reduseres til ca m 3. BKK Nett har skissert hvordan massene kan lagres i en grop uten at det blir silhuettvirkning, og de mener fortsatt den beste løsningen vil være å lagre massene lokalt. Radøy kommune (20. mars 2014) fattet vedtak i formannskapet, der de forutsetter at vei- og anleggsbygging gjennomføres i tråd med framlagt MTA-plan for tiltaket, og kommunen har ellers ingen merknader til det konkrete tiltaket i Kuvågen. BKK Nett sier de vil utarbeide en informasjonsbrosjyre som skal distribueres til alle innbyggerne i denne delen av kommunen, der de vil informere om oppstartstidspunkt, kontaktdata osv.

7 Side 7 Øyarden kommune (18. mars 2014) uttaler seg til den planlagte omleggingen av eksisterende 22 kv kraftledning Kollsnes-Blomøy. Kommunen har forståelse for tiltaket, men ber om at 22 kv-ledningen kables som avbøtende tiltak. BKK Nett sier at kabling av en rekke eksisterende 22 kv-ledninger ble vurdert som avbøtende tiltak under behandlingen av den nye 420 kv-ledningen. Den aktuelle 22 kv-ledningen vil gå parallelt med eksisterende ledning, og BKK Nett mener den visuelle effekten av å kable den ikke vil forsvare kostnadene med kablegrøfter og kryssing av Osundet. Fylkesmannen i Hordaland (24. mars 2014) mener det er uheldig å plassere et massedeponi innenfor 100-metersbeltet i strandlinjen, og at et inntil 4,7 meter høyt deponi vil være et uheldig inngrep, i tillegg til kabelgrøft og mast i det sårbare landskapsrommet. Det vises til plan- og bygningslovens krav om utredning av konsekvensene ved tiltaket og naturmangfoldlovens krav om å velge utbyggingsmåte og lokalisering som i minst mulig grad skader naturmangfoldet. På dette grunnlag mener Fylkesmannen at BKK Nett må utrede alternativ som gi mindre ulemper for landskapet og strandsonen, som for eksempel deponi i sjø eller lektertransport til andre bruksformål i regionen. Fylkesmannen fraråder at BKK Nett får tillatelse til permanent deponi ved Mjåsundet på bakgrunn av foreliggende søknad. BKK Nett er ikke enig i at konsekvensene ikke er godt nok utredet, da de har gjort en vurdering av landskapspåvirkningen av de to alternative løsningene gjennom tekstlig beskrivelse, kart og visualisering. Et deponi i sjøen er ikke vurdert pga. Lurefjordens status i marin verneplan. Deponi i en annen fjord vil gi høye transportkostnader. Hordaland fylkeskommune (20. mars 2014) viser til gjennomført arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner og opplyser om følgende: I Kuvågen er det påvist et automatisk fredet kulturminne, som anleggsvei og kabelgrøft er planlagt i nærheten av, men ikke i direkte konflikt med. Det bes om at kulturminnelokalitetens sikringssone merkes i felt under anleggsperioden. Ved Mjåsund er det påvist et automatisk fredet kulturminne som ikke er i direkte konflikt med selve kraftledningen, men er sårbar for terrenginngrep i forbindelse med massedeponi. Fylkeskommunen anbefaler derfor at alternativ 1 og 2 merket med grønt på bilag 9 i søknaden blir valgt, da dette tar mest hensyn til lokaliteten. Tilbakeføring av vegetasjon og landskap er en forutsetning, og kulturminnelokaliteten med sikringssone må merkes i felt under anleggsarbeidet. BKK Nett opplyser at de har inngått avtale med fylkeskommunen om at sistnevnte på oppdrag fra BKK Nett skal merke en sikringssone rundt utsatte kulturminnelokaliteter for å unngå skade i anleggsfasen. Advokatfirmaet Harris sier på vegne av en rekke grunneiere i Lindås og Radøy (26. januar 2014) at det er unødvendig å søke om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for de beskrevne tiltakene, da tillatelser på en enkelt måte kunne ha vært ordnet gjennom forhandlinger. Forhandlinger har stoppet opp fordi BKK Nett har krevet at partene må inngå arbeidsavtaler først. Til de konkrete tiltakene bemerker Harris at behov for adkomst i anledning skogrydding er for upresist angitt, og det etterlyses en miljø- og transportplan som viser konkret hvor og hvordan den enkelte eiendom berøres av adkomst. Dette har grunneierne behov for som grunnlag for sitt standpunkt til søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse og for senere erstatningsfastsettelse. Grunneierne mener det på vanlig måte burde ha vært igangsatt forhandlinger om dette, som de har påpekt overfor

8 Side 8 BKK Nett ved flere anledninger. De er positive til å igangsette forhandlinger om konkret adkomst for skogrydding over sine eiendommer, avslutter de. BKK Nett sier de har søkt om ekspropriasjonstillatelse fordi de mener det er nødvendig. De har stilt krav om arbeidsavtaler (aksept av minnelig avtale / avtaleskjønn) overfor de grunneierne som ikke har akseptert framlagte tilbud og som nytt tilbud om forhandlinger for de grunneierne som tidligere ikke har ønsket å inngå minnelig avtale. Dette kravet stiller de for å få informasjon om det er mulig å få til en avtale, for å holde framdriften og for å unngå ytterligere kostnader til tiltredelse av grunnen. BKK Nett har laget en miljø-, transport- og anleggsplan, som er vedtatt av NVE. Planen skisserer hvordan skogrydding skal foregå, og planen er forelagt grunneiere som er berørt av endringer som følge av planen. De fleste grunneierne har inngått avtale eller signert arbeidsavtale. Først for par måneder siden valgte BKK Nett skogsentreprenør til prosjektet, og entreprenøren gis mulighet til å foreslå andre løsninger enn de BKK Nett har skissert i miljø-, transport- og anleggsplanen. Eventuelle endringer vil legges fram for grunneiere og avklares med NVE. Advokatfirmaet Harris sier på vegne av grunneier Ove Kåre Risa, som blir berørt av massedeponiet ved Mjåsundet, at det er avgjørende at massene plasseres, opparbeides og planeres slik at han kan nyttiggjøre seg av dem i framtiden. Alternativ 2 framstår som best, da det ligger nærmest sjøen, med tanke på framtidig mulighet for ev. oppføring av sjøhus/naust eller lignende. Grunneier vurderer det som sannsynlig at det i framtiden vil gis tillatelse til en slik disposisjon av en planert plass. Området som berøres av deponiet inngår i arealet som er avsatt til industriformål i gjeldende kommunedelplan, og det foregår en politisk prosess for å legge til rette for bruk av blant annet strandsonen til småbåthavn, infrastruktur for å gjøre området tilgjengelig for allmenheten, mulig småflyplass m.m. Ny rullering av planen forventes om ikke lang tid, framholder Risa. BKK Nett kommenterer at de kan inngå avtale med grunneier om senere benyttelse av massene, forutsatt at Ove Kåre Risa selv innhenter nødvendige offentlige tillatelser til å fjerne massene. 3 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden BKK Nett har søkt om tillatelse til permanente inngrep i forbindelse med bygging og drift av den nye kraftledningen. Inngrepene har ingen sammenheng med hverandre utover dette, og NVE vil vurdere tiltakene hver for seg. Grunnlaget for vurderingene er at den nye 300 (420) kv-ledningen mellom Lindås og Kollsnes transformatorstasjoner har fått endelig konsesjon og skal bygges i henhold til konsesjonen med vilkår. NVE viser til konsesjonsvedtak og vurderinger av Olje- og energidepartementet av 22. juni Spørsmålet NVE vurderer er derfor om de omsøkte tiltakene er nødvendige for å gjennomføre bygging og drift av den nye ledningen på en hensiktsmessig måte og om dette gir akseptable virkninger for de som berøres. 3.1 Massedeponi ved Mjåsundet I forbindelse med ilandføring av sjøkabler og overgang til luftledning ved Mjåsundet i Lindås kommune, har BKK Nett behov for å plassere overskuddsmasser fra kabelgrøften varig i terrenget. BKK Nett søkte opprinnelig om to ulike alternativer: 1) deponering av massene på to adskilte steder med et arealbeslag på 8300 m 2 og 2) deponering på ett sted med arealbeslag på 6600 m 2, hvorav alternativ 2 var den prioriterte løsningen. I sine kommentarer til høringsuttalelsene har BKK Nett sett nærmere på deponeringsbehovet og har kommet til at noe mindre masse enn først forutsatt trengs å deponeres. Masseoverskuddet vil etter nærmere vurderinger reduseres fra 3200 til ca m 3. BKK Nett har også lagt fram en figur (under) som på nederste snittegning viser hvordan massene kan

9 Side 9 deponeres i en grop i terrenget, slik at det ikke blir noen silhuettvirkning, i motsetning til opprinnelig løsning (øverst). BKK Nett begrunner sin søknad om massedeponi lokalt ved Mjåsundet med at det kan være vanskelig å få levert overskuddsmasser lokalt og transportkostnader til en annen lokalitet kan bli store. Transporten må skje i båt, og transportkostnadene for ca. 800 m 3 er anslått til vel kroner, forutsatt at massene kan lagres i umiddelbar nærhet på landsiden. For 2000 m 3 masse øker transportkostnadene tilsvarende, slik at en kan forvente transportkostnader på minst 1,5 millioner kroner. På denne bakgrunn mener BKK Nett at massene bør deponeres lokalt, men at de kan være tilgjengelige for grunneieren dersom det skulle oppstå lokalt behov for masser. Lindås kommune ønsker ikke at det etableres permanent massedeponi ved Mjåsundet, som BKK Nett har søkt om, men at de pålegges å finne en alternativ plassering eller alternative bruksområder for massene. Kommunen mener BKK Nett må dokumentere at de har vurdert ulike alternativer før de får tillatelse til å påføre landskapet i strandsonen så store inngrep. Fylkesmannen mener både at konsekvensene er for dårlig utredet og at miljøkonsekvensene av et massedeponi i strandsonen er uheldige. Som Lindås kommune mener også Fylkesmannen at alternative deponier på land eller i sjø bør vurderes nærmere. Grunneier Ove Kåre Risa ønsker at BKK Nett tilrettelegger for at massene senere kan tas i bruk i forbindelse med eventuelle tiltak på hans eiendom. BKK Nett har redegjort for at lokal etterspørsel etter masser ikke er stor nok til å ta av for masseoverskuddet, og har estimert transportkostnadene til minst 1,5 millioner kroner, avhengig av hvor langt de må transporteres. Videre peker BKK Nett på at området der deponiet er planlagt uansett vil bli preget av tekniske inngrep, som kabelgrøft og overgang til luftledning. De understreker allikevel at terrenget så langt som mulig vil bli tilbakeført til opprinnelig tilstand etter anleggsarbeidet, men at inngrep i fjell vil gi noen spor.

10 Side 10 Begrunnelsen for den endelige kraftledningstraseen, med ilandføring av kabelen lenger mot Hopsundet i stedet for på Tytebærneset, var at det ville gi et mindre konfliktfylt inngrep med hensyn til friluftslivet i området. I tillegg ble luftledningstraseen videre mot Lindåsneset vurdert som mindre negativ for naturmangfoldet. Konsekvensutredningen for den nye 300 (420) kv-ledningen fra 2007 peker ikke på noen særskilte naturmangfoldverdier i strandsonen. Søk i naturbase gir heller ingen treff på rødlistede eller prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Området som berøres av denne delen av traseen består av naturtypen kystlynghei. Som fylkeskommunen peker på ligger det et registrert kulturminne i nærområdet til anleggene, men som ikke berøres direkte. BKK Nett har i søknaden av 31. januar 2014 illustrert hvordan deponiet og øvrige inngrep ville bli med opprinnelig omsøkte løsning. Deponiet er etter BKK Netts detaljvurdering justert ned til en mindre mengde som ikke ruver mer enn terrenget rundt. NVE finner at konsekvensene av inngrepet, som i hovedsak blir visuelle, er tilstrekkelig utredet. NVE legger til grunn at massedeponi er planlagt plassert i samme område som kabellandtaket og overgang til luftledning med en forholdsvis kraftig mast med muffer, som blir synlige og varige inngrep i strandsonen. BKK Netts oppdaterte deponimengde og utforming tilsier at deponiet vil gi noe mindre visuell ulempe enn opprinnelige løsninger, og så langt som mulig tilpasses terrenget. Tilleggsvirkningene av deponiet vurderes som små for landskapet i et område som uansett vil bli synlig berørt av ny luftledning/kabel. Transport av massene til en annen lokalitet, enten for deponering eller til eventuelle andre formål, har en betydelig kostnad. Da etterspørselen etter masser lokalt ikke står i forhold til masseoverskuddet fra en rekke prosjekter, er det usikkert om de kan benyttes til annet formål. Deponering på en annen lokalitet på land eller i sjø vil også gi konsekvenser, i tillegg til transportkostnader. Dersom grunneier på et senere tidspunkt kan nyttiggjøre seg av massene, er det positivt, men forutsetter at nødvendige tillatelser innhentes. NVE er på denne bakgrunn enig med BKK Nett at beste løsning er deponering lokalt, på samme sted som de andre inngrepene vil finne sted og vil gi tillatelse til massedeponiet som ovenfor beskrevet. Det er en forutsetning for tillatelsen at de generelle føringene i godkjent Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for de resterende anleggene følges. Før deponiet anlegges skal det øverste laget av jordsmonnet fjernes der det er mulig, og legges tilbake over deponiet når arbeidet er avsluttet. Revegetering skal foretas med stedegen vegetasjon, og ved behov for tilsåing skal kun godkjente frøblandinger benyttes.

11 Side Permanent anleggsvei i Kuvågen BKK Nett har behov for å bygge en 150 meter lang og 3 meter bred anleggsvei fra eksisterende vei og fram til kableendemasten ved Kuvågen. Veien skal brukes ved utlegging av sjøkabel fram til masten og montasje av endemuffer og avledere. Den skal også brukes til transport av materiell fram til mast 28, og vil lette adkomsten i forbindelse med senere drift og vedlikehold av anlegget. Det søkes om både konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for veien, som i sin helhet ligger på gnr./bnr. 29/10. Radøy kommune forutsetter at vei- og anleggsbygging gjennomføres i tråd med framlagt MTA-plan for tiltaket. MTA-plan er innsendt og behandlet av NVE, med unntak av det som gjelder de permanente inngrepene, som blant annet denne veien. Disse vil håndteres i konsesjonsbehandlingen av disse anleggene. Harris sier i en felles uttalelse på vegne av mange grunneiere, herunder gnr./bnr. 29/10 at det er unødvendig å søke om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse, da dette enkelt kan løses gjennom forhandlinger. NVE legger til grunn at BKK Nett siden denne uttalelsen har kommet til enighet med denne grunneieren, slik at ekspropriasjon ikke lenger er nødvendig. Anleggsveien fra eksisterende vei og fram til kabelendemasten vil ligge ved siden av kabelgrøften og medfører en utvidelse av denne med tre meter. NVE kan ikke se at tilleggsulempene for private eller allmenne interesser som følge av anleggsveien vil være store. Nytten under anleggsarbeidet og senere drift og vedlikehold vil derimot være betydelig, og NVE vil derfor gi konsesjon til veien. Det forutsettes av de generelle føringene i godkjent MTA-plan for resterende anlegg følges, og at det øverste jordlaget fjernes før anleggelse av veien og deretter legges tilbake i veigrøfter når arbeidet er avsluttet. Ved behov for tilsåing skal kun godkjente frøblandinger benyttes. 3.3 Omlegging av eksisterende 22 kv kraftledning Kollsnes-Blomøy For å få plass til den nye 420 kv-ledningen ut fra Kollsnes transformatorstasjon, søker BKK Nett om konsesjon til å flytte eksisterende 22 kv kraftledning fra nordsiden til sørsiden av eksisterende ledninger. Det ble samtidig søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for omleggingen,

12 Side 12 men ifølge oppdatering fra BKK Nett av 12. juni 2014 er minnelig avtale inngått med de fire berørte grunneierne. Omleggingen innebærer at et 18 meter nytt klausuleringsbelte etableres parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Sammenlignet med opprinnelig trasé vil klausuleringsbeltet reduseres noe. Den nye 22 kv-traseen er vist med grønn strek og gult klausuleringsbelte på kartet under. Den nye 420 kv-traseen er vist med rød strek på samme kart. Øygarden kommune har forståelse for tiltaket, men ber om at 22 kv-ledningen kables som avbøtende tiltak. BKK Netts kommentar til kommunens forslag er at den visuelle gevinsten av å kable denne ledningen, som vil gå parallelt med flere andre ledninger, ikke kan forsvare kostnaden med kabelgrøfter og kryssingen av Osundet. NVE er enig med BKK Nett i denne vurderingen. Dette er et område der den visuelle forbedringen ved kabling vil være minimal fordi det allerede domineres av større ledninger, elektriske anlegg og Kollsnesanleggene. Hovedregelen er at nytt distribusjonsnett skal kables, forutsatt at dette ikke medfører vesentlig høyere kostnader, dårligere tekniske løsninger eller større miljøvirkninger. I dette landskapet er det sannsynlig at kostnadene for kabel vil være vesentlig høyere enn luftledning, og dette kan etter NVEs vurdering ikke forsvares når ev. fordeler for landskapet vurderes som små. NVE legger til grunn at 22 kv-ledningen må flyttes for å gi plass til den nye 420 kv-ledningen, som det er meddelt endelig konsesjon for. Fortsatt parallellføring med eksisterende ledninger er arealbesparende og gir minst visuelle ulemper. Flyttingen av ledningen forventes ikke å gi vesentlig endrede virkninger for andre interesser enn for grunneierne. NVE vil derfor gi tillatelse til flytting av 22 kv-ledningen, som omsøkt. Bygging og drift av ledningen vil for øvrig skje i medhold av BKK Netts områdekonsesjon.

13 Side 13 4 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. Totalt har BKK Nett oppgitt at ca. 67 eiendommer blir berørt av tiltakene som det søkes om ekspropriasjonstillatelse til. I e-post av 12. juni 2014 har BKK Nett gitt en oversikt over kjente grunneiere som det på det tidspunktet ikke hadde vært mulig å inngå minnelig avtale med. Det omfatter åtte eiendommer og sju ulike grunneiere i Radøy kommune, hvorav alle blir berørt av tømmersleper og én av en parkeringsplass. I tillegg kommer eventuelle ukjente grunneiere/rettighetshavere i Kuvågen, der BKK Nett har søkt om samtykke til allmannastevning. 4.1 Hjemmel BKK Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å gjennomføre tiltakene som er nødvendig for bygge og drive den nye 420 kv-kraftledningen mellom Lindås og Kollsnes transformatorastasjoner. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg. Bestemmelsen gir hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter. I medhold av oreigningslova 20 søker BKK Nett samtidig om samtykke til å sende ut allmannastevning for eventuelle rettigheter som rammes av planlagt inngrep i Kuvågen og andre steder hvor BKK Nett finner det nødvendig. 4.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden fra BKK Nett gjelder samtykke til ekspropriasjon av bruksrett for bygging og drift/vedlikehold av den nye 420 kv-kraftledningen. Søknaden gjelder for følgende arealer: Bruk av eksisterende vei/adkomst og parkeringsplass På eiendommen gnr./bnr. 26/7, tilhørende Hege Edvardsen Lillestøl, i Radøy kommune vil det være behov for å sikre tilkomst fram til ledningstraseen, ved å bruke eksisterende vei, etablere parkeringsplass og ferdsel i terrenget over eiendommen. Adkomst i anledning skogrydding På eiendommene gnr./bnr. 24/4 (Toralf Taule), 24/6 (Henning Haugland), 24/7 (Frode Hermann Bøe), 24/18 (Frode Hermann Bøe), 24/20 (Åge Gunnar Bøe), 24/292 og 293 (Bjarte Bøe og Guri Bøe), 26/7 (Hege Edvardsen Lillestøl) og 26/8 (Steinar Gisle Haugland) i Radøy kommune søker BKK Nett om ferdselsrettigheter mellom kraftledningen og veien i vest. Det gjelder rett til bruk av skogsveier og rett til å kjøre over utmark/innmark og generell terrengtransport. 4.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: "Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må

14 Side 14 reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade." Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Det er gitt endelig konsesjon til å bygge den nye 420 kv-ledningen etter en gitt trasé og teknisk løsning. Den løsningen det er gitt konsesjon til danner utgangspunktet for interesseavveiningen av ekspropriasjonsspørsmålet Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i at den nye 420 kv-kraftledningen etableres, og gir økt forsyningssikkerhet, reduserte energitap og avbruddskostnader, avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser. NVE legger til grunn at det er en forutsetning for bygging og drift av den nye kraftledningen at det gis tillatelse til de inngrepene som BKK Nett søker om ekspropriasjonstillatelse for. Alternativer til de planlagte inngrepene har vært vurdert i forbindelse med konsesjonssøknaden. Selv om enkeltpersoner i varierende grad blir direkte berørt av inngrepene det søkes om ekspropriasjonstillatelse til, vurderes inngrepene som relativt små inngrep for den enkelte grunneier og rettighetshaver. På denne bakgrunn mener NVE at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver som er berørt i denne konkrete saken. 4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved at de elektriske anleggene kan realiseres utvilsomt er større enn de skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de inngrepene BKK Nett har søkt om. NVE vil på denne bakgrunn meddele BKK Nett ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte inngrepene. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon. NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at BKK Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 4.5 NVEs vurdering av søknad om samtykke til allmannastevning BKK Nett har søkt om samtykke til allmannastevning i medhold av oreigningslova 20 for eventuelle rettigheter som rammes av inngrep i Kuvågen og andre steder hvor BKK Nett finner det nødvendig. NVE har myndighet til å gi samtykke til allmannastevning i særlige tilfeller, dersom det er særlig store vansker med å stevne alle grunn- og rettighetshavere som berøres av ekspropriasjonsinngrepet individuelt i skjønnsprosessen. Hovedregelen er at alle berørte grunneiere og rettighetshavere skal få anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om samtykke til ekspropriasjon. BKK Nett søkte i utgangspunktet om en tillatelse til allmannastevning for alle inngrep omfattet av ekspropriasjonssøknaden, basert på deres egen vurdering av hva som er nødvendig. NVE ba om nærmere begrunnelse for hvorfor det i denne saken er særlig vanskelig å få oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere. BKK Nett svarte 10. juni 2014 at det i hovedsak er i Kuvågen det er

15 Side 15 problematisk å skaffe seg full oversikt over den enkelte. Det begrunnes med at Kuvågen er grunn, trang og i privat eie, med naust og båtfester/brygger og en rekke eiendommer/sameier som grenser til vågen. BKK Nett har fått informasjon om en jordskiftesak fra 2013, som tilsier at det er uklarheter i eiendoms- og rettighetsforhold i Kuvågen. Sannsynligheten for at det er bruksberettigede som ikke er fanget opp vurderes derfor som stor av BKK Nett. Etter NVEs forståelse er Kuvågen et område hvor det fra gammelt av eksisterer bruksrettigheter, og BKK Nett har forsøkt å få en komplett oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere. NVE anser at vilkåret for å gi samtykke til allmannastevning er oppfylt. I medhold av oreigningslova 20, jf. 5 gir NVE tillatelse til BKK Nett om å bruke allmannastevning på de vilkår som framgår av vedtak om samtykke til allmannastevning. Det vises til vedtak om samtykke til allmannastevning av i dag. BKK Nett skal kunngjøre allmannastevningen i Norsk lysingsblad og minst to blader som er alminnelig lest på stedet. Videre skal stevningen og innkallelsen kunne slås opp på høvelige steder, jf. oreigningslova Forhåndstiltredelse BKK Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært, men i tilfeller hvor det vil innebære urimelige forsinkelser å vente til skjønn er begjært, kan det gis samtykke til forhåndstiltredelse. Da skal det settes en frist for å begjære skjønn som ikke er lengre enn tre måneder, ifølge oreigningslova. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når eventuelt skjønn er begjært.