BARN KREFT. og legemidler. Sår og sårpleie Julekrydder. Spørsmål og svar om KUNDEMAGASIN 4 : 2003

Transkript

1 KUNDEMAGASIN 4 : 2003 MAGASINET Spørsmål og svar om KREFT BARN og legemidler BARN OG LEGEMIDLER: ANTIBIOTIKA SÅR: BEHANDLING SYKDOM: KREFT JUL: KRYDDER URTER: INGEFÆR AKTUELT: JULEKRYDDER TA MED DETTE BLADET HJEM Sår og sårpleie Julekrydder

2 barn og legemidler_antibiotika I 16 AV 17 TILFELLER AV ØREBETENNELSE HOS BARN ER OMSORG, NESE- DRÅPER OG SMERTE- Antibiotika sjelden nødvendig ved ørebetennelse - Følg angitt dosering BARNAS ORGANER HÅNDTERER LEGE- MIDLER ANNERLEDES ENN ORGANENE HOS DEMPENDE TABLETTER Legevaktleger forteller at mange foreldre tror antibiotika fører til at bakterier blir motstand- VOKSNE. HOS BARNA ER DET IKKE ALLTID RIKTIG BEHANDLING. ANTIBIOTIKA ER SOM at antibiotika er nødvendig for å helbrede sykdommen, og at antibiotika kan lindre smertene. Det er aldri hyggelig å se at barn har tydelige dyktige mot legemiddelet. Lein understreker imidlertid at antibiotika er svært nyttige legemidler. Det er det totale for- FORSVARLIG Å REDUSERE EN VOKSENDOSE NED TIL BARNEDOSE VED KUN Å BEREGNE REGEL UNØDVENDIG. smerter ved ørebetennelse. Og når det i tillegg blir nattevåk, skjønner jeg at foreldrene til slutt bruket i befolkningen han er mest opptatt av. UT FRA BARNETS VEKT. kontakter lege. Men antibiotika, som mange KROPPEN ORDNER OPP foreldre ber om, er ikke nødvendigvis riktig TEKST BARN OG LEGEMIDLER behandling. Kroppen Bjørn Kvaal FOTO ordner opp i dette selv. Antibiotika Bjørn Kvaal og Huset Uansett har ikke antibiotika noen umiddelbar virk- Dosering Ta dere tid! 26 FRA SIDE TIL SIDE Brennkopper ning. Det tar ofte en viss tid før stoffene virker. Foreldrene kan heller bygge opp enden på sengen eller madrassen slik at barnets hode kommer høyt. Gi nesedråper og paracetamol ved behov, sier kommunelege Erik Lein i Os i ØREBETENNELSE Østerdalen. OG ANTIBIOTIKA Akutt mellomørebetennelse er svært vanlig. Hovedsymptomet er smerte, som skyldes væske i mellomøret. BAKTERIENE LEDER I Norge er det strengere praksis blant legene for å gi antibiotika enn i Sør-Europa. Den restriktive holdningen skyldes at mye bruk av Lein mener at antibiotika i en del tilfeller har fått uriktig mye ære. Hvis en person blir syk, kan det ta for eksempel ti dager fra han eller hun begynner å føle seg dårlig til man blir helt frisk. De fleste voksne hangler ofte fire-fem dager før de kontakter lege. Da kan det hende at de får antibiotika. Men da er samtidig sykdomsbildet i ferd med å endre seg. Pasienten er snart på bedringens veg ved hjelp av kroppens egen forsvarsmekanisme. Men dette er det ofte antibiotikakuren som får æren for, sier Lein. Antibiotika har evnen til å spore opp ulike typer bakterier. For å få en presis kur, er det avgjørende å vite mest mulig om sykdommen. Derfor er det for eksempel viktig å ta med urinprøve ved blærekatarr, slik at laboratoriet kan finne ut mest mulig om bakterien og hva den er resistent mot. Det sier farmasøyt Siri Wang ved Sykehusapoteket i Tønsberg. Hennes viktigste råd til småbarnsforeldre er at de ikke må gjette på dosering til barnet. SPØR HVIS DU TVILER Er du i tvil må du spørre lege eller på apotek eller helsestasjon, sier hun. Hos barn endres og utvikles organer som nyrer og lever hele tiden. Dette gjelder spesielt første leveår og i særlig grad hos de som er født for tidlig. På reseptpliktige legemidler skal doseringen til barnet fremgå av apotekets etikett. På reseptfrie legemidler står anbefalt dosering på pakningen. Hvis det ikke står noe om dosering til barn, vil noen foreldre kanskje tro at de da kan bruke halv dose til barnet. I slike tilfeller vet vi ofte ikke hvilken dose som er riktig Smertene kan være intense. Årsaken er ukjent. Sykdommen går over av seg selv. Smertene går som regel over innen 24 timer. Smertestillende medisiner er viktigste behandling. Antibiotika hjelper ikke mot smertene i begynnelsen og kan gi ekstra plager for det syke barnet (oppkast, diaré). Kontakt lege på ny dersom plagene ikke går over etter 24 timer (barn under to år) eller 72 timer (barn over to år). Når barnet har Ørebetennelse: Vurder barnets allmenntilstand. Har det feber, kan inntak av kald drikke og lavere temperatur i rommet være riktig. La barnet bruke tynnere dyne og mindre klær. Hvis det blir nødvendig med feber- og smertedempende medisin, kan paracetamol brukes. Luftveisinfeksjon: Ved luftveisinfeksjoner som skal behandles med antibiotika, bør penicillin være førstevalget. Penicillin bør tas fire ganger i døgnet med like mange timer mellom hvert inntak. Noen pasienter tar dobbelt dose om kvelden for å slippe å ta medisinen midt på natten, men dette har liten effekt. En bedre løsning er å ta en dose rett før man legger seg, og neste dose så snart man våkner om morgenen. Øyebetennelse: Halvparten av alle tilfeller av øyebetennelse hos barn skyldes bakterier. De fleste tilfeller går over av seg selv. Hold øyet rent, fjern puss og skyll med saltvann. Øynene hos spedbarn kan også renses ved å dryppe med morsmelk. Hvis plagene ikke går over av seg selv, bør lege kontaktes. Det finnes effektive øyedråper og -salver på resept med antibiotika. Det er viktig å bruke slike øyemidler i så lang tid som legen angir og ikke slutte for tidlig. Halsbetennelse: To av fem tilfeller av halsbetennelse hos barn har bakteriell årsak. Hos barn under tre år er årsaken nesten alltid en virusinfeksjon. Kjennetegn på virus er forkjølelse og muskel- og leddsmerter. Antibiotika forkorter halsbetennelse som regel med kun én dag. Vanligvis kan foreldrene vente et par døgn med å kontakte lege, hvis barnets allmenntilstand er god. for barn. Medisinen er ikke tilstrekkelig utprøvd, eller kanskje ikke egnet til barn, sier Wang. SMAKER FÆLT Antibiotika smaker ofte fælt, synes de små pasientene, selv om medisinene ofte er tilsatt smak av banan, jordbær, lakris og så videre. Noen brekker seg og kaster opp når de skal ta medisinen, eller nekter å svelge. Det kan derfor være en utfordring å sørge for at barnet får i seg legens angitte dosering. I blant er det nødvendig å skifte over til en medisin med en annen smak. Kontakt apotek hvis det er vanskelig å få gitt angitt dose eller til riktig tid. Det kan være bedre å få i seg noe enn Diaré og oppkast påvirker hvor mye antibiotika barnet får i seg. Legg merke til hvor lang tid det tar fra barnet tar medisinen til det kaster opp eller det har avføring. Spør på apoteket om barnet får i seg tilstrekkelig mengde medisin. Det hadde vært ønskelig med stikkpiller med antibiotika for barn, sier Wang. (Kilde: Folkehelseinstituttet) ingen ting, sier Wang. SIDE 2 SIDE 3

3 barn og legemidler_antibiotika KAN BLANDES I MATEN Antibiotika smaker bittert. DET FINNES MANGE GRUPPER MED ANTIBIOTIKA. I HVER GRUPPE ER DET DESSUTEN EN REKKE PREPARA- TER. DEN VANLIG- STE ER PENICILLIN SOM STATENS FOL- KEHELSEINSTITUTT VIL SKAL VÆRE FØRSTEVALGET VED DE ALLER FLESTE INFEKSJONER. IKKE STOPP: Ta hele antibiotikakuren som legen har forskrevet, sier apoteker Jon Torstein Woll ved Apoteket Nordstjernen i Steinkjer. Hvis du stopper for tidlig, selv om du føler deg frisk, kan det hende at bakteriene ikke er drept. De kan da blomstre opp, og sykdommen kan komme tilbake. - Antibiotika må brukes målrettet Apoteker Jon Torstein Woll ved Apoteket Nordstjernen i Steinkjer har kartlagt all forskrivning av antibiotika hos allmennlegene i Nord- Trøndelag, og som er utlevert hos de 12 apotekene i fylket i I flere kommuner virker det som legenes forskrivning av antibiotika til pasientene tyder på at legene hyppigere velger ut fra vane og tradisjon, enn det som helsemyndighetene tilrår. Dette blir problematisk når det er et mål å få en mest mulig målrettet bruk av antibiotika. Feil bruk av antibiotika gir grobunn for resistente bakterier, sier Woll. UNDER GJENNOMSNITTET Han bruker Steinkjer som eksempel. 28 prosent av antibiotikaen pasientene hentet på kommunens to apotek, Apoteket Nordstjernen og Apoteket Elgen, var penicillin. På landsbasis utgjør penicillin 35 prosent av all antibiotika. I Inderøy utgjorde penicillin 46 prosent. Den høye andelen her kan skyldes at det er få leger i kommunen og dermed mer utslagsgivende hvordan disse legene velger. Også preparater med meget begrenset bruksområde brukes relativt mye av leger enkelte steder. Rovamycin er et eksempel. Rovamycin er et antibiotakapreparat som brukes ved luftveisinfeksjoner når vanlig penicillin ikke har nok effekt eller pasienten har penicillinallergi. Rovamycin utgjør 0,25 prosent av all antibiotika legene skriver ut til pasientene på landsbasis. I Namsos er tallet 0,1 prosent, og ved de to steinkjerapotekene 1,8-2,5 prosent. I UTAKT MED ANBEFALINGENE Jeg tror ikke sykdomsbildet er så ulikt blant kommunene i Nord-Trøndelag og i forhold til andre kommuner i Norge. Jeg mener heller at legene bør se på sin forskriving og vurdere om de velger ut fra tradisjon og ikke ut fra rådene til helsemyndighetene om at penicillin bør være førstevalget. Det kan tyde på at Rovamycin erstatter penicillin uten at jeg tror sykdomsbildet skulle tilsi det, sier Woll. Tallene ble hentet inn for I 2000 kom Folkehelseinstituttet med nye anbefalinger om forskriving av antibiotika. Woll vet ikke om praksisen har endret seg etter dette. FAKTA Antibiotika er fellesbetegnelse på en gruppe ulike legemidler med en rekke varianter. Mest kjent er penicillin, som ble oppdaget i De forskjellige antibiotikatypene kan drepe ulike bakterier som forekommer ved for eksempel ørebetennelse, bihulebetennelse og urinveisinfeksjon. Behandlingen hjelper ikke mot virus. Antibiotika gir ofte diaré, fordi behandlingen fører til at mikroorganismene i tarmsystemet dør. Pasienten kan også få sår hals og soppinfeksjon i halsen fordi den naturlige mikrofloraen i halsen forandres. FOR TIDLIG: Ida fikk øyebetennelse og fikk øyesalve med antibiotika. Moren, Margrethe Woll, avsluttet Idas behandling for tidlig. Plagene kom tilbake neste dag. - Tar meg tid når ungene er syke JEG HAR LÆRT MEG TIL Å BRUKE MERE TID MED UNGENE NÅR DE ER SYKE. JEG TROR KROPPEN HAR GODT AV AT VI TAR DET MED RO NOEN DAGER HVIS VI IKKE ER I FORM, I STEDET FOR AT MEDISINER BESTANDIG SKAL VÆRE FØRSTEVALGET. Det sier Margrethe Woll, mor til Andrea (10), Lasse (6) og Ida (seks måneder). VAR «ØREBARN» Andrea var «ørebarn». Fram til hun var tre år gikk det i ett med ørebetennelser og antibiotika. Til slutt ble det bestemt at hvis det kom én betennelse til, skulle hun få dren. Men da kom det ikke flere utbrudd. Jeg husker hvordan vi holdt henne fast og sprøytet antibiotika inn i munnen hennes for å få henne til å svelge. Det var traurig både for oss voksne og for Andrea. Hun kastet opp og etter hvert ga vi opp. Vi blandet også medisinen i maten. Det førte til at hun i dag ikke liker en del mattyper fordi hun assosierer det med den bitre smaken av antibiotika, sier Margrethe. STOPPET FOR TIDLIG Ida fikk øyesalve med antibiotika da hun hadde øyebetennelse. Salven fjernet betennelsen i løpet av tolv timer, så da avsluttet vi behandlingen. Men det var ikke tilstrekkelig. Betennelsen blomstret opp igjen. Da fortsatte vi som anbefalt ett døgn etter at symptomene var borte, forteller Margrethe. Hvis medisinen er mikstur, kan den blandes i mat eller drikke. Dette reduserer også sjansene for kvalme og diaré som kan oppstå når antibiotikaen slår ut tarmens naturlige bakterier. Antibiotika finnes også som konsentrerte dråper. Dette kan være effektivt hvis barnet har problemer med å svelge større doser. KAN BYTTE KUR Barn som har ørebetennelse minst tre ganger i løpet av seks måneder, kalles ofte for «ørebarn». Disse behandles med antibiotika. Hvis betennelsene kommer tilbake, kan det være riktig å prøve en annen type antibiotika eller legge inn dren i øret. OPPBEVARES KALDT Noen antibiotikamiksturer ferdigblandes på apoteket. En slik mikstur har begrenset holdbarhet, som regel to uker, ved kald oppbevaring. Oppbevares antibiotikamiksturen kaldt, dempes farten på nedbrytningen av virkestoffene. RYST FLASKEN Miksturen kan skille seg når den blir stående. Rist derfor flasken godt før bruk. TA HELE KUREN Antibiotika skal normalt tas som en kur. Fortsett derfor så lenge som legen har bestemt, selv om symptomene forsvinner. SIDE 4 SIDE 5

4 barn og legemidler_brennkopper sår_pasienthistorie brennkopper Dekk til blemmene ved DE FLESTE SOM FÅR BRENNKOPPER, ER BARN UNDER 12 ÅR. MEN SYKDOMMEN KAN OGSÅ BRYTE UT I MILITÆRLEIRER OG ANDRE STEDER HVOR MANGE MENNESKER OPPHOLDER SEG TETT SAMMEN. Brennkopper er en bakterieinfeksjon i huden. Brennkopper er helt forskjellig fra vannkopper, som er en virusinfeksjon. Ved brennkopper oppstår skorpebelagte sår eller blemmer som ofte er på størrelse med en 20-kronemynt eller større. Det kan være én blemme alene eller flere. Vannkoppeutslettet er preget av spredt oppstående små flekker som raskt utvikler seg til små blemmer og skorpebelagte sår. Disse vil ikke bli større enn en 50-øring, sier overlege Øistein Løvoll ved Folkehelseinstituttet. BAKTERIER PÅ LUR Vannkoppeutslettet kommer spredt over hele kroppen. Sykdommen gir ofte feber og kløe. Brennkopper oppstår ofte mer samlet. Brennkopper kan også komme over alt på kroppen, men oppstår oftest på utildekkede hudområder som ansikt og hender. GODE RÅD God håndhygiene forebygger smitte. Familiemedlemmer bør ha separate håndklær. Barnet kan gå på skole eller barnehage når det er lite utslett og det ikke væsker, og utslettet er godt dekket til slik at ikke sårsekret kan komme over på andre barn. Vask eller desinfiser leker som barna bruker. Det er to typer brennkopper. Den vanligste, som oftest skyldes streptokokkbakterer, gir honninggule skorper. Den andre typen, som forårsakes av stafylokokkbakterier, gir blemmer. Behandling skal lindre symptomer og hindre smitte. Ved utbrudd med skorper, vil skorpene løsne når pasienten vasker seg. Under skorpene er det bakterier. Derfor bør det brukes en antibakteriell sårsalve på utslettet som så dekkes med kompresser. Dette hindrer smitte. NÅR BLEMMENE BRIS- TER Brennkopper med blemmer skyldes alltid gule stafylokokker. Når blemmene brister, oppstår fuktige sårflater, og det utvikler seg infiserte, overflatiske sår med tynne, lysebrune skorper. Ved mistanke om brennkopper, bør lege kontaktes. Legen vil vurdere om man kan greie seg med en enklere lokalbehandling med salve eller om det trengs en antibiotikakur. Også her er det viktig å bruke sårsalve og kompresser for å hindre smitte. Legemiddelverket anbefaler ikke den reseptpliktig sårsalven Fucidin mot brennkopper, fordi bakterier er blitt resistente. Reseptfrie sårsalver mot bakterier brukes også ved blemmer, sier apoteker Jon Torstein Woll ved Apoteket Nordstjernen i Steinkjer. Sykdommen har økt mye de siste årene både i Sverige og Norge, uten at Folkehelseinstituttet vet noe sikkert om årsaken. KORT TID ETTER AT JEG SKRUBBET MEG PÅ BEINA MED HAMPVOTTEN, KOM LEGGSÅRET. KANSKJE VAR DET FORDI JEG VAR SLITEN OG KROPPEN IKKE TÅLTE SÅ MYE, AT STREPTOKOKKENE SLO TIL. Diagnosen var rosen og streptokokkinfeksjon. Hun ble sengeliggende. Det var som om det var maur i benet. Liv Skogland Bækken (60) fra Holmlia i Oslo viser såret på den høyre leggen. Det er på størrelse med en tiøring. I vinter var leggen dobbelt så stor. Der det nå er et sår, var det en kul på størrelse med et egg. MISTET SØVNEN Smertene fra leggsåret ødela nattesøvnen. Hun kunne gå på foten, men var forsiktig så ikke noe berørte leggen. Noen ganger var det smertefullt bare kjolen la seg på det betente området. Første gang jeg kom til Legevakten var jeg livredd for at det var blodpropp. Derfor var jeg lettet fordi det var et leggsår med streptokokker, sier Skogland Bækken, mor til to og bestemor til to. Salve og pudder I over 50 år har Bacimycin salve og pudder vært brukt mot betennelse i sår hos både mennesker og dyr. Bacimycin har bacitracin som viktigste virkestoff, og benyttes på infiserte sår. Bacimycin er blant annet effektivt ved brennkopper. Bacimycin salve og pudder inneholder også BRUKER STRØMPER Den tidligere tannlegeassistenten har i mange år vært plaget av smerter og åreknuter i beina, astma, dårlig blodsirkulasjon og feil i stoffskiftet. Hun er åreoperert i leggene to ganger. Dessuten er jeg overvektig. 163 centimeter er for lite til 105 kilo, sier hun. Endelig gror Livs leggsår ALPHARMA 100 ÅR klorheksidin som hemmer bakterievekst, men som normalt ikke dreper bakteriene. Virkestoffet bacitracin har vært produsert i Alpharmas anlegg på Skøyen i Oslo siden tallet. Salven og pudderet produseres i selskapets legemiddelfabrikk på Lierskogen. Alpharma er verdens største produsent av virkestoffet bacitracin. Wilhelm Sissener startet sammen med tre apotekerkolleger A/S Apothekernes Laborato- LEGGSÅR: Overvekt og helseplager gjør at Liv Skogland Bækken er påpasselig med å bruke støttestrømper på dagtid. Hun går ofte, og har bena høyt når hun skal ta en hvil. VILLE IKKE OPERERE Skogland Bækken fikk sår etter vask med en hampvott. Huden ble rød og hoven fra ankelen til kneet, og en kul svulmet opp. Røntgenbilder viste ikke fremmedlegemer i såret. Sårsalver, revmatismemedisin og fire antibiotikakurer hjalp ikke. Skogland Bækken ville at legene skulle operere for å fjerne det som eventuelt var inne i kulen, men de sa nei på grunn av streptokokkene. En operasjon kunne gjøre vondt verre. I januar hadde hun ikke blitt noe bedre. Etter å ha lyttet til legene i to måneder, var Skogland Bækken fortvilet. Hun valgte da å prøve noen kjerringråd. Hun vet ikke om det var kroppen selv, antibiotikakuren eller kjerringrådene som var årsaken, men kulen er nå borte etter syv måneder. Det blir sakte, men sikkert bedre. Det kommer ny frisk hud i såret, men jeg regner med at jeg må stelle leggen lenge ennå, sier Skogland Bækken som daglig desinfiserer, smører på sårsalve og beskytter med plaster. Legene har fortalt henne at leggsår gror sakte, fordi det er så stramt foran skinnbenet. Derfor er jeg blitt enda mer nøye med å smøre meg på beina med fuktighetskrem og å ha beina høyt under hvile. Sunn kost, mosjon og en myk hud gir bedre forsvar mot bakterier som kan slå til hvis de får grobunn, sier Skogland Bækken. TEKST SÅR Bjrøn Kvaal FOTO Pasienthistorie Bjørn Kvaal Bacitracin Sårbehandling 69 FRA SIDE Kosthold TIL SIDE rium for Specialpræparater (AL) i I ALs første femti år var Norge hovedmarkedet. I dag har Alpharma bare fem prosent av sin omsetning her i landet, sier salgsog markedsdirektør Grete Hogstad i Alpharma. BACITRACIN: Produksjonen av bacitracin foregår gjennom gjæring, bakteriekulturer og organisk materiale, sier salgs- og markedsdirektør Grete Hogstad i Alpharma. SIDE 6 SIDE 7

5 sår_behandling MANGE TYPER SÅR BØR HOLDES FUKTIGE SÅ LENGE SOM MULIG. DET GJØR AT LUFT SLIPPER TIL, OG NYE HUDCELLER KAN VOKSE FREM. SKORPE GJØR SÅRET TETT OG HINDRER BAKTERI- ER UTENFRA, MEN REPARASJONEN AV HUDEN TAR LENGRE TID. LANG HELING: Sårheling kan ta lang tid. Vær forsiktig med å bytte behandling før det har gått fire-seks uker, selv om det ikke har vært bedring, sier sykepleier Ingunn Leithe ved NorgesApoteket Moss. SE OPP FOR BETENNELSE Sår skal vanligvis få hele seg selv. Det eneste som skal fjernes under helingen, er skorpe som blir gulaktig og som lukter. Men vanlig sårheling kan óg gi litt gulaktig og luktende skorpe. Et normalt sår er som regel ikke varmt, rødt og hovent. Det er tegn på infeksjon, sier sykepleier Ingunn Leithe ved NorgesApoteket Moss. Blir betennelsen stor, bør man kontakte lege. Ellers er antibakteriell salve eller væske et egnet hjelpemiddel. Dette kan kjøpes med eller uten resept. SINKPASTA: Sinkpasta kan smøres rundt såret for å tørke det ut. Det finnes også kompresser med sinksalve. 87-årige Edith Kjøstelsen smurte sinkpasta på såret på leggen. Det hjalp veldig fort, sier hun til sykepleier Ingunn Leithe ved NorgesApoteket BRUK SALTVANN Moss. Ikke bruk antibakterielle hjelpemidler mer enn nødvendig. Slik væske eller salve kan brukes hvis såret ikke er rent. Hvis det brukes under heling av et friskt sår, virker det ødeleggende på hudcellene som skal bygges opp igjen. Må såret vaskes, er natriumklorid (saltvann) godt egnet, sier Leithe. «Tørt med tørt, vått med vått» er hennes stikkord for sårheling. Er det skorpe på såret, så La store sår være fuktige og i fred kan et vanlig plaster være nok beskyttelse. Er såret fuktig, så bør det holdes fuktig med spesialplaster, eventuelt med tilførsel av fett. Plaster er et viktig og nyttig hjelpemiddel på små sår, men prinsippet for all heling av store sår er at skaden skal holdes fuktig og i fred. Dette kan skje ved tilføring av fett og ved bruk av plaster med en tynn film som slipper fuktighet ut, men som stopper smuss og vann utenfra, sier Leithe. DØDE HUDCELLER Det har vært vanlig å holde såret så luftig som mulig, fordi da tørker det, og såret får en beskyttende skorpe. Men skorpe er døde hudceller og forsinker legingen, fordi det blir tett. Slik blir det også lettere synlige arr. Spesialplaster, eller sårplate som Ingunn Leithe kaller det, er dyrere enn vanlig plaster. Til «GELEPLASTER» Hvis såret væsker mye, kan pasienten bruke et absorberende plaster. Dette gjør fuktigheten om til en gelé. Pasienten kan se på plasteret når det må byttes, ved at den gunstige fuktigheten sakte flytter seg ut mot plasterkanten. Dype sår væsker som regel mest. Væskingen skyldes at det er gått hull på huden, som skal holde væsken i kroppen. Væskingen er en del av legingen av huden. VIKTIG Å SPISE SUNT Apotekene har mange kunder som skal kjøpe bandasje til sår etter operasjoner. Da anbefales vanntett plaster eller bandasje. En beskyttende film gjør at pasienten kan vaske seg og dusje som normalt. Det er sjelden nødvendig med vanntette plastre til sår etter operasjoner når bandasje skal skiftes daglig. Dyre bandasjer har liten nytte, hvis fullt kosthold. Hvis matlysten er gjengjeld kan det sitte på en uke uten å byttes, kroppen som skal lege såret er dårlig, kan det være riktig med kosttilskudd, sier sykepleier Ingunn Leithe. så sant ikke såret blir infisert. Sårplate gjør at du svak. Derfor er riktig kosthold og kan dusje og vaske deg som normalt. sunt levesett en viktig del av Har man for lite sink i kroppen, kan En annen fordel med spesialplaster er at de helsen. det forsinke sårhelingen. Sink finnes ikke inneholder bomull, som ofte kan feste seg En del eldre, særlig hjemmeboende, har et ensidig og mangel- blant annet i kjøtt, korn og melkeprodukter. i såret, sier Leithe. FØLG BEHANDLINGS- RÅDENE Sår hos diabetikere kan gro dårlig. Årsaken er høyt sukkerinnhold i blodet og nedsatt blodsirkulasjon. De kan også ha nedsatt følsomhet i huden, og ikke merke sår som oppstår. I tillegg til å overvåke kroppen, er det viktig at de følger behandlingen nøye, sier sykepleier Ingunn Leithe. KAN FORSINKE HELING Bruker du blodfortynnende medisiner, kan det ta lengre tid før såret gror. Spør om råd på apoteket. NÅR SÅRET MÅ VASKES I hjemmeapoteket er klorheksidin desinfeksjonsvæske eller rent vann/saltvann ofte tilstrekkelig til sårvask. Effekten av klorheksidin hemmes blant annet av såper, blod og annet organisk materiale. Tradisjonelt har jodsprit vært et alternativ. Ulempen med jod er at det setter farge, irriterer hud og slimhinner og kan gi allergi. Jodsprit inneholder sprit som ved lengre tids bruk fører til uttørking av huden. På sykehus brukes jod kun ved mistanke om HIV/hepatitt og når man vil merke hud som er desinfisert. KANGIDØVHET Klorheksidin skal ikke brukes i øret. Det kan gi alvorlige hørselsskader eller døvhet. SIDE 8 SIDE 9

6 kreft_pasienthistorie BRIT NESTING HALVORSEN OG MANNEN RAGNAR SPISER FISK MINST TO GANGER I UKEN Fryktet PLUSS FISKEPÅLEGG PÅ SKIVER AV GROVT BRØD, SKUMMET MELK, MAGRE OSTER OG HAR MYE GRØNN- SAKER PÅ MID- DAGSTALLERKNENE. INGEN AV DEM RØYKER. KREFT Pasienthistorie Folkesykdom Legemidler Ernæringstilskudd Vi synes vi lever mest mulig etter helsevesenets råd, sier Brit. Men det er sikkert ting vi kunne ha gjort bedre i forhold til kosthold. Livsstilen hindret ikke at Ragnar (55) fikk lymfekreft i sommer. «SKAL HAN DØ?» Refusjonsordninger MER INFORMASJON: Kreftforeningen: Kreftlinjen: ektefellen skulle dø Da vi fikk diagnosen, tenkte jeg det verste, «Skal han dø?». Uvissheten og at det tok så lang tid å få svar på prøvene, slet voldsomt på nattesøvn og psyken, sier Brit. Ragnar kom hjem fra storbandøvelse 19. mai. Han var sulten og spiste en porsjon havregrøt. Kanskje var det fordi grynene svellet i maven og trykket på områder som var rammet, at han fikk magesmerter. Brit er usikker. Smertene økte dagen etter. For å få legetime hurtigst mulig, valgte de privat legesenter. Legen reagerte med å bestille ultralyd og CT og sendte hastebrev til TEKST lokalsykehuset med BjørnKvaal beskjed om snarlig FOTO Bjørn Kvaal og Huset vevsprøve. Han hadde FRA SIDE TIL SIDE mistanke om at det kunne være alvorlig. «SNILL» KREFTFORM Det viste seg at Ragnar hadde lymfekreft, men av den «snille» typen. Ragnar har i høst hatt åtte cellegiftkurer. Behandlingen foregår poliklinisk. Han starter med blodprøve om morgenen og deretter med selve kuren og med hjemreise om ettermiddagen. Behandlingen gjøres hver fjortende dag. To til fem dager etter behandlingen er Ragnar ofte i dårlig form. Men han prøver de fleste dager å ta en tur innom familiebedriften. Det er viktig å finne mat som både smaker godt og som demper kvalmen. Han kan ha lyst på egg eller ertesuppe, men når det blir servert, smaker det ikke likevel. Da må vi finne på noe annet, sier Brit. FÅR GODE RÅD Hun har også lest gamle kokebøker for å finne kombinasjoner av smak og lukt som kan dempe kvalmen og samtidig virke mageregulerende og ikke minst være svært næringsrikt. Ragnar drikker mye og går tur i skog og mark daglig. Han har ikke hatt behov for angstdempende eller beroligende tabletter eller kosttilskudd, men tar en sovetablett kvelden før han skal ha cellegift. Alle utgifter i forbindelse med sykdommen har vært dekket av det offentlige. Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet har Brit bare gjort gode erfaringer med. Blid og hyggelig betjening er kommer oss i møte og spør om det er noe de kan hjelpe oss med. De er oppdaterte på produkter som kan være til nytte for pasienten. Slikt setter jeg pris på, sier Brit. ANTALLET ØKER Antall observerte tilfeller av kreft i Norge: Periode: Menn: Kvinner: (Kilde: Kreftregisteret) MAT: Brit Nesting Halvorsen (i midten) har laget mye ulik mat for å finne fram til smak og lukt som demper kvalmen hos ektefellen Ragnar, som får cellegift mot lymfekreft. Her sammen med farmasøyt Enrica Kristin Berg (til venstre) og apoteker Wendy Klem ved Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet. Slik oppstår kreft GODARTEDE Noen ganger kan svulstdannelse skyldes at enkelte celler deler seg raskere enn normalt et bestemt sted i kroppen. I godartede svulster er det oftest en jevn Alt levende er bygd opp av celler, og i menneskekroppen er det flere milliarder av dem. Hele tiden byttes gamle celler ut med nye. Det skjer ved at gamle celler lager kopier av seg selv ved celledeling. De nye cellene blir helt like sine forgjengere takket være kroppens arvemateriale genene. CELLEDELING Det hender at gener får skader under celledeling, men vanligvis ødelegger kroppens forsvarssystem celler som har en feil. Hvis unormale celler ikke fjernes, kan de bli til kreftceller som kan utvikle seg videre til en kreftsvulst. Kreft kan oppstå i alle deler av kroppen. Det kan ta opptil 20 år fra en feil ved celledelingen skjer første gang til en svulst er stor nok til å bli oppdaget. Andre ganger går utvikling raskt. Hvis kreftcellene transporteres med blodeller lymfesystemet, kan det dannes dattersvulster helt andre steder i kroppen enn der kreftcellene oppsto. Kreft som har spredt seg til flere organer, gir dårligere leveutsikter enn en liten, lokalisert svulst. avgrensing eller kapsel mellom normale og unormale celler. Godartede svulster sprer seg ikke til andre deler av kroppen. Godartede svulster kan trykke på vevet rundt, og bør blant annet derfor fjernes. ONDARTEDE Ondartede svulster består av kreftceller. Disse kreftcellene vokser enkeltvis eller som «fingerlignende» utvekster inn i normalt vev, altså uten kapsel eller jevn synlig grense. Kreftceller kan spre seg utover i kroppen dersom de ikke blir behandlet. SIDE 10 SIDE 11

7 kreft_folkesykdom FOREBYGGING: Kvalme og smerte under og etter behandlingen kan forebygges. Mange stoler ikke helt på oss når vi forteller at strålebehandling er effektivt i smertelindringen, men her er erfaringene svært gode, sier overlege Tomas Jansson ved kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. MANGE KREFTPASIENTER BEHANDLES FOR AT SYKDOMMEN SKAL HOLDES I SJAKK. KREFT ER IKKE NØDVENDIGVIS MER TRUENDE ENN ANDRE KRONISKE SYKDOMMER. Det sier Tomas Jansson, overlege ved kreftavdelingen på St. Olavs Hospital i Trondheim. I over 20 år har han behandlet kvinner med brystkreft, først i Sverige, nå i Norge. Han mener generelt at kreft ikke er mer dramatisk enn for eksempel nyre- eller hjertesvikt. Også i disse pasientgruppene dør mange med sykdommen, ikke på grunn av sykdommen. YNGRE FORTVILER Pasientene er opptatt av livskvaliteten. For noen er livskvalitet å kunne gå 300 meter, for andre er det å kunne gå i tre timer. For andre igjen vil livskvalitet dreie seg om å få i seg forfriskende vann når sykdommen har tatt alle kreftene og det går mot slutten, sier Jansson. Er kreftpasienten ung, er fortvilelsen ofte større. Vil de oppleve at barna vokser opp? kan se like ut i mikroskopet. For eksempel ved REAGERER MED FATNING En rekke pasienter fungerer greit i hverdagen, selv om de har kreft. Kreft betyr ikke nødvendigvis lang akutt sykdomsperiode, men kan bety kanskje ti-tjue år med behandling for å holde sykdommen i sjakk, sier Jansson. Pasienter reagerer ulikt på kreftdiagnosen. Men fordi de fleste som får kreft er eldre mennesker, er Janssons erfaring at de tar det med fatning. Mange her i Midt-Norge lever tett med naturen og vet at det som vokser opp en dag skal dø. De går på jakt, bruker mye tid på hytta eller i båten, plukker bær og går turer. Noen er opptatt av om de vil klare å gå fra bilen til hytta under og etter kreftbehandlingen, sier Jansson. BRYSTKREFT ØKER Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og utgjør 27 prosent av alle krefttilfellene hos kvinner. I Norge er det beregnet at antall kvinner som rammes, vil stige fra rundt 2200 årlige tilfeller i til nesten 3500 tilfeller i år 2020, i følge Kreftregisteret. Økningen skyldes aldringen av befolkningen, samt en økning i den underliggende risikoen for brystkreft. I tillegg øker antallet oppdagede tilfeller som resultat av mammografiscreening. Av kvinner som rammes av denne kreftformen regner en i dag med at fem-ti prosent av tilfellene skyldes arv. Hormonelle forhold gjør at tidlig menstruasjon, sen førstegangsfødsel, barnløshet og sen overgangsalder øker risikoen for brystkreft. Det er i dag begrensede muligheter for å forebygge sykdommen. For å oppdage brystkreft så tidlig som mulig, er mammografi en viktig undersøkelse. LETER ETTER MØNSTER Kreft er i praksis mange forskjellige sykdomsbilder. Bildet varierer med krefttype og type pasient, og dermed varierer også behandlingsmetodene. Kreftsvulstene er alltid ulike, selv om de tykktarmskreft legges videre behandling opp etter hvor mange lag av tarmveggen som kreften har gått inn i. Ved brystkreft vil for eksempel spredning til lymfeknutene påvirke behandlingsformen blant annet for å redusere muligheten for tilbakefall, sier Jansson. Legene kan si noe om prosentvis mulighet for at pasienten blir frisk, men kan ikke si med sikkerhet om hun blir frisk. Vi prøver å finne svulstens fingeravtrykk, dens individuelle mønster. Det påvirker behovet for tilleggsbehandling. For eksempel gir vi strålebehandling ved kreft i magen og brystet. Vi kan også gi terapi før kirurgi, sier Jansson. TREKKER SEG SAMMEN Ved brystkreft kan det være cellegift eller hormonbehandling som får en større svulst til å trekke seg sammen, ved store svulster i endetarmen kan det være strålebehandling. Her gjenstår det mye forskning. Biologien er komplisert, og kreftsvulstene arter seg forskjellig. Det som er ødelagt i en celle, er ikke stabilt. Vi kan gi behandling slik at svulsten blir borte, men så kan cellene utvikle et forsvarssystem som ikke følger naturlovene. De tilpasser seg nye miljøer som gjør det vanskelig å drepe dem. Vår behandlingsteori kan stemme hos kun 20 prosent av pasientene, sier Jansson. Mange lever med kreftsykdommen Savner raskere saksbehandling NÅR DET KOMMER EN KUNDE MED RESEPTER PÅ LEGEMIDLER OG UTSTYR SOM TYDER PÅ KREFT, ER DET VIKTIG Å AVKLARE OM DET ER EN KREFT- PASIENT ELLER IKKE, SIER APOTEKER LISBETH RESSEM VED LEVANGER APOTEK. Det går ikke alltid like klart frem på reseptene at pasienten skal ha legemidlene på grunn av kreft. En avklaring skal sikre at kunden får legemidlene etter de refusjonsregler som gjelder, sier Ressem. DET MESTE PÅ LAGER Blant annet kan kreftpasienter få kvalmestillende, smertestillende og avføringsmidler gratis. Som oftest har vi på lager legemidlene som pasienten skal ha, men noen ganger kan vi ikke levere umiddelbart INFORMASJON: Apotekansatte gir informasjon til kreftpasienten om hvordan legemidlene virker og hvordan legemidler og utstyr skal brukes. Avansert utstyr som for eksempel smertepumpe, er det ofte hjemmesykepleien som hjelper pasienten med, sier apoteker Lisbeth Ressem ved Levanger apotek. og må bestille dem fra vår legemiddelgrossist i Trondheim eller Oslo, sier Ressem. Resepten kan være på «Utstyr til bruk sammen med smertepumpe» og da begynner detektivarbeidet for å finne ut hvem som vet hvilket utstyr som skal brukes, hvor det kan skaffes fra og hvor hurtig det kan skaffes. Etter 1. april 2003 er det Helseforetakene, altså sykehuseierne, som dekker utgifter til slikt utstyr. Dette er en forenkling fra tidligere da pasienten måtte søke trygdekontoret om dekning. AVKLARING HASTER Det er fortsatt en del legemidler som brukes i kreftbehandling som ikke refunderes automatisk og hvor pasienten må søke trygdekontoret om refusjon. Det haster gjerne med å starte med behandlingen, og pasienten må ha medisinene før søknaden om refusjon er avgjort. Ofte er det snakk om kostbare legemidler og ikke alle har like lett for å betale det medisinen koster hvis søknaden om refusjon skulle bli avslått. Jeg skulle ønsket det var raskere saksbehandling i slike tilfeller, både for pasienten sin del og for apoteket sin del. Sykehusapotek har anledning til å ekspedere én gang for trygdens regning uten at det foreligger vedtak om refusjon. Private apotek er ikke gitt denne muligheten, sier Ressem. Neste gang det kommer resept til den samme pasienten, går det mye lettere å ekspedere resepten fordi problemene allerede er avklart, og apoteket har en oversikt over hva pasienten bruker. SIDE 12 SIDE 13

8 kreft_ernæringstilskudd ER MATLYSTEN DÅRLIG, ELLER DET ER VANSKELIG Å SPISE NOK PÅ GRUNN AV KREFT ELLER KREFT- BEHANDLING, KAN Når matlysten forsvinner ERNÆRINGSTILSKUDD: Pasienter som har sykdom i mage og tarm som gjør det nødvendig med ernæringstilskudd, er normalt de eneste som får produktene på blå resept. Andre vil kunne få dem på hvit resept, sier klinisk ernæringsfysiolog Inger Nygårds ved Aker universitetssykehus. Ernæringstilskudd kan også kjøpes uten resept. ERNÆRINGS- TILSKUDD BIDRA TIL Å DEKKE BEHOVET FOR ENERGI, PROTEIN OG ANDRE NÆRINGSSTOFFER. Slike tilskudd eller sondeernæring kan også brukes i forkant av behandling når vi vet at matinntaket vil bli dårlig under og etter behandling. Dette gjelder for eksempel pasienter med kreft i spiserøret. Også andre pasienter som har gått mye ned i vekt og som skal opereres for kreft, vil kunne ha nytte av næringstilskudd før operasjonen. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Inger Nygårds ved Avdeling for klinisk ernæring ved Aker universitetssykehus i Oslo. Hun jobber blant annet med pasienter som har kreft i mage, tarm eller bukspyttkjertel. DRIKKE ELLER PULVER Ernæringstilskudd finnes som ulike pulver og som ferdig flytende drikke. Pulver kan tilsettes middagsmat, supper, grøt, yoghurt, drikke og lignende. Dersom man ikke kommer til målet med vanlig mat, næringspulver og drikker, vil en del kreftpasienter ha behov for ernæring via en tynn sonde gjennom nesen og ned i magesekken. Andre får det intravenøst. Mange pasienter med kreft, eller som gjennomgår kreftbehandling, får symptomer som nedsatt appetitt, smaksforandringer, munnsårhet, kvalme, diarè eller forstoppelse. Dette kan svekke matinntaket og bidra til vekttap og underernæring. I tillegg til behandling for å lindre symptomene, vil næringstilskudd da være ett av flere tiltak. ØKER VEKTEN RASKERE Kreft i bukspyttkjertelen kan for eksempel føre til at pasienten får dårlig fordøyelse av fet mat. Dette kan medføre vekttap, og ernæringstilskudd vil ofte være nødvendig. Pasienter som må spise moset eller flytende mat, vil trenge næringstilskudd. Vi vet at pasienter som har gjennomgått operasjoner, kommer raskere tilbake til normalvekt når de får proteindrikker etter operasjonen, sier Nygårds. Tilskuddene bør tilpasses pasientens behov og helsetilstand. For eksempel finnes det ernæringstilskudd uten fett, hvis kroppen har problemer med å fordøye dette. NYTTIG FOR ELDRE Også andre personer vil kunne trenge næringsdrikker og pulver, for eksempel eldre med dårlig allmenntilstand, langvarig eller alvorlig sykdom, de som trenger hjelp til å spise, eller som har sykdommer som fører til dårlig oppsuging og utnyttelse av maten. Pasienter som skrives ut fra sykehus, og som har behov for det, vil få råd om bruk av ernæringstilskudd. Andre bør rådføre seg med lege eller apotek hvis de ønsker tilskudd. Fullverdige næringsdrikker vil kunne brukes av de fleste som trenger tilskudd, sier Nygårds. Næringsdrikkene bør tas som mellommåltider, slik at de ikke går utover matinntaket. For eksempel kan man ta næringsdrikk en times tid etter frokost og rett før sengetid. KILDE: KREFTREGISTERET FIRE AV TI FÅR KREFT For oss som vokser opp i Norge, er risikoen for å få kreft i løpet av levetiden i underkant av 40 prosent. Én av ti menn må regne med å få prostatakreft. Hver tolvte kvinne får brystkreft. To av tre mennesker i Norge som får kreft, er over 65 år. KREFT I TYKK- OG ENDETARM ØKER MEST Fra 1958 til 1997 ble risikoen for kreft i tykkog endetarm mer enn fordoblet i Norge. Årsak er blant annet høyt inntak av fett, proteiner og rødt kjøtt. MINDRE MAGEKREFT I perioden 1958 til 1997 gikk risikoen for magekreft jevnt nedover i alle de nordiske landene. Risikoen beregnes å synke med ytterligere prosent frem mot år I Norge er det omlag 400 menn og 250 kvinner som får magekreft hvert år. Det forventes kun en beskjeden nedgang i antall nye årlige tilfeller frem mot år 2020, fordi kreftrisikoen øker med alderen, og andelen eldre vil øke i tiden fremover. LUNGEKREFT HOS KVINNER DOBLES Det blir rundt 1200 nye tilfeller av lungekreft blant norske kvinner i år 2020, mot rundt 600 årlige tilfeller i Økningen er resultat av en kombinasjon av en forventet risikoøkning og den generelle aldringen i befolkningen. For menn forventes det en reduksjon i risiko for lungekreft, men på grunn av aldringen i befolkningen vil antall tilfeller stige med 200, til mer enn 1400 nye årlige tilfeller i Tobakksrøyking er årsaken til prosent av alle lungekrefttilfeller. PROSTATAKREFT ØKER Det blir anslått at prostatakreft i Norge vil øke fra omlag 2400 nye tilfeller i 1995 til over 4400 i Prostata er en kjertel mellom urinblæren og bekkenbunnen. Kreft i prostata utgjør 24 prosent av alle nye krefttilfeller blant menn og er den hyppigste krefttypen hos menn i Norge. Halvparten av alle tilfellene oppstår blant menn over 74 år. TESTIKKELKREFT VANLIGSTE KREFTFORMEN HOS UNGE MENN Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant menn mellom 15 og 30 år. Totalt sett er det ingen hyppig kreftform, men det har vært økende forekomst i den vestlige verden gjennom flere tiår. I Norge påvises det nå omlag 200 nye tilfeller av testikkelkreft i året. Halvparten er under 32 år når de får diagnosen, og sykdommen oppdages vanligvis som en kul i en av testiklene. FØFLEKKREFT STØRST I SØR nordmenn fikk føflekkreft i årene «Søringer» har dobbelt så stor risiko for sykdommen som nordlendinger. SIDE 14 SIDE 15

9 kreft_lindring En del mennesker er skeptiske til å ta medisiner. Dette gjelder også blant kreftpasienter. De synes de får nok legemidler i kroppen for å slå tilbake Disse utgiftene dekkes kreftsykdommen. Å ta ytterligere medisiner har de lite lyst til. Det fører til at en del pasienter sliter REFUSJONSORDNINGENE VED TIL KREFTBEHANDLING ER KOMPLISERTE. NOEN unødig med smerter og kvalme, sier apoteker Wendy Klem ved Sykehusapoteket ved LEGEMIDLER OG ANDRE PREPARATER KAN SKRIVES UT PÅ BLÅ RESEPT. CELLEGIFTER TIL BEHANDLING AV KREFT ER GIFT OGSÅ FOR RESTEN AV KROPPEN. HJERNEN OG MAGE- OG TARMSYSTEMET SENDER UT SIGNALER SOM GJØR DEG KVALM FOR Å FÅ DEG TIL Å KVITTE DEG MED GIFT- STOFFENE. MEDISINER KAN DEMPE DISSE SIGNALENE, MEN DA MÅ DE TAS FOREBYGGENDE. Kvalme og smerte ved kreft kan lindres Radiumhospitalet i Oslo. FLERE TYPER KVALME Kvalmen kan deles i tre typer: Den som kommer de første 48 timene etter cellegiftbehandlingen, forsinket kvalme som kommer to døgn etter kuren og psykisk kvalme. Den siste oppstår ofte når pasienten tenker på neste cellegiftkur og alt som dette medfører. Synet av en hvit frakk, helsepersonell og sykehus eller assosiasjoner rundt dette gir kvalme. Dette er vanskelig å behandle med kvalmestillende legemidler. Hos barn forsøker man å avlede oppmerksomheten gjennom sang, musikk eller videofilm og -spill. Hos barn og voksne er det viktig å ha samtaler rundt behandlingen for å forsøke å fjerne tankene som gir kvalme og brekninger. Bivirkningene av legemidler mot kvalme er få. Kvalme ved cellegiftbehandling er lettere å forebygge enn å behandle. Derfor er god informasjon til pasienten om kvalmeforebygging viktig, sier Klem. DOSEPAKKING: For at helsepersonellet skal kunne kontrollere at det gis riktig medisin, pakker produksjonsavdelingen ved Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet tablettene enkeltvis. På hver pakke står det hva tabletten inneholder og holdbarhetsdato, sier apoteker Wendy Klem. For preparater på hvit resept finnes det flere støtte- og refusjonsordninger. Apotek, lege og trygdekontor har oversikt over de forskjellige refusjons- og bidragsordningene. BLÅ RESEPT Du får cellegift på blå resept, men du må betale vanlig egenandel, så sant behandlingen ikke foregår på sykehus. Pasienter med kreft i munn, svelg, spiserør, mage og tarm kan få ernæringstilskudd på blå resept etter at en søknad fra lege er godkjent. HVIT RESEPT Kvalmedempende og medisiner mot løs mave eller forstoppelse på grunn av kreft og kreftbehandling dekkes fullt ut for alle kreftpasienter av pasientens trygdekontor. Beroligende medisiner, smertestillende, hostestillende og søvnfremkallende medisiner kan også dekkes fullt ut hvis kreftsykdommen er ekstra alvorlig eller er gått inn i en langtkommen og uhelbredelig fase. Pasienten slipper betaling dersom legen har gitt nødvendig henvisning til KAN DEKKE 90 PROSENT Hvis du trenger mye medisin og utstyr som ikke dekkes på blå resept eller av ordningen nevnt ovenfor, kan du likevel få bidrag til å dekke 90 prosent av kostnadene etter at du har betalt de første 1500 kronene selv. Dette gjelder når kreftpasienter for eksempel behøver tilskudd av næringsdrikker, vitaminer og kompresser til kreftsår. Pasientene må da betale alt fullt ut på apoteket, og fremme krav om refusjon på trygdekontoret innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret de hadde utgiftene. SPAR PÅ KVITTERINGER Spar på kvitteringer som kan dokumentere dine utlegg. Store utgifter kan trekkes fra på selvangivelsen. DEKKES AV SYKEHUSEIERNE Nytt fra 1. april 2003 er bl.a. at fortykningsmidler som brukes ved svelgvansker og forbruksmateriell som brukes ved sondeernæring, intravenøs næring og til smertepumper dekkes fullt av helseforetakene, altså sykehuseierne. bidragsordningen på resepten. MANGE HAR ANGST Kreftpasienter sliter ofte med uro, angst og søvnproblemer på grunn av diagnosen og selve behandlingen. Selv om samtaler med pleiepersonell skal redusere usikkerheten, får mange angstdempende og beroligende legemidler og sovetabletter. En doseringseske, dosett, gjør at pasienten, pårørende eller hjemmesykepleien kan legge tablettene i ulike rom i dosetten og dermed dosere tabletter for en uke av gangen. Slik ser pasienten eller de som skal hjelpe til, hvilke tabletter som skal tas til de ulike tider av døgnet, og om medisi- Paracetamol og morfin er de legemidlene som brukes mest som smertestillende hos kreftpasienter. Morfin er for mange et negativt ladet ord. Brukt på rett måte er morfin og morfinlignende stoffer av de viktigste og mest effektive midlene vi har for å bekjempe kreftsmertene. Morfin vil SMERTEPUMPER Smertepumper blir ofte brukt hos hjemmeboende kreftpasienter. Dette er en god mulighet for å blande preparater både mot smerter, kvalme, angst og uro. Pumpe og smerteplaster gir pasienten kontinuerlig tilførsel av virkestoffene. BRUK DOSETTER Kreftpasienter kan ha et komplisert sykdomsbilde. Behandlingen gir bivirkninger som gjør at en del trenger flere medisiner for å dempe nye plager. Noen blir sløve av smertedempende legemidler. Dessuten kan det være mange ting å holde orden på i en kaotisk periode. Når kreftpasienten er eldre, har hun eller han ofte en rekke plager som gjør det nødvendig med medisiner mot andre sykdommer. nene er tatt eller ikke. FOREBYGGE SMERTENE De fleste pasientene med kreft i langtkommen fase har smerter som de trenger behandling for. 90 prosent av kreftpasientene får smertelindring ved behandling. Kreftsmertene skal helst forebygges, ikke behandles. Man skal altså ta tablettene før man får vondt, en tankegang som kan være litt uvant for mange. ta bort smertene hos en kreftpasient, og ikke gi rus, selv om kroppen fysisk vil kunne bli avhengig av stoffene. Morfin gir forstoppelse hos svært mange. Det kan forebygges ved å bruke laktulose og eventuelt behandle med andre avførende tabletter/dråper i tillegg. Morfin og morfinlignende stoff finnes som langtidsvirkende tabletter. Smertene kan også lindres ved hjelp av plaster, miksturer, stikkpiller, sugetabletter «på pinne» og smertepumpe. PLASTER I TRE DØGN Hvis tabletter ikke lenger gir god nok smertelindring, for eksempel på grunn av svelge- og kvalmeproblemer, er det mulig å bruke smerteplaster som skiftes hvert tredje døgn. CELLEGIFT ER FERSKVARE Produksjonsavdelingen ved Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet lager cellegift med holdbarhet ned til halvannen time. Derfor er det viktig at produksjonen foregår nærmest mulig pasienten. INFORMASJON: Refusjonsordninger er komplisert. Apoteket bruker derfor mye tid på å forklare pasientene om regelverket og pasientenes rettigheter, sier farmasøyt Enrica Kristin Berg. SIDE 16 SIDE 17

10 SENNEP PÅ SMÅ APOTEKKRUKKER, VINEDDIK TIL MARINADER, RØKELSE, BIVOKS TIL HONNINGSLYS, INGEFÆR OG EKTE JUL KANEL TIL JULEBAKSTEN. APOTEKET FOR- Krydder Julevarer BEREDER JUL. jul_krydder JULEVARER: Apotektekniker Siw Marit Johnsen og kollegene ved Røros apotek gleder seg til jul. Voksplater, krydder og sennep er noen av julevarene. TEKST Bjørn Kvaal Apotekene lukter ikke FOTO lenger «apotek». Det Bjørn Kvaal og Huset skyldes at produksjonen av legemidler FRA SIDE TIL SIDE omtrent er borte. Til gjengjeld møtes kundene av en lukt av telys og røkelse nå i førjulstida. 250 KRUKKER En smak av jul Vi fyller 30 kilo sennep selv på 250 krukker, forteller apotektekniker Lill Herdis Sjøvold ved Røros apotek. Dette er en kraftigere type enn det som selges i dagligvarebutikker og som passer godt til julemat som skinke, ribbe, sylte og lutefisk. Såpebase som man kan lage såper av i ulike former og farger er stadig mer populært. Bivoksplater og veker som kan rulles til honninglys eller varmes opp og støpes figurer av, er en annen etterspurt artikkel. Sjøvold fremhever også at de har ekte kanel med kontrollert og godkjent innhold av lukt- og smakstoffer. Rød og hvit vineddik, på spesielle karafler, til dressinger og marinader, kongerøkelse med eller uten stativ, kardemomme, ingefær, nellik, gløggkrydder, rom- og mandelessenser og farge til marsipan er andre typiske julevarer på apoteket, Noen apotek har også franske karameller foruten ferdige gaveideer og -pakker med kosmetikk til ham og henne. Her er mulighetene mange, både i innhold og pris. VIL HA KRYDDERIDEER Apoteket har også krydder til brødbakst, ribbe, vilt og fisk. Mye av dette er økologisk, Debiogodkjent og norskprodusert. Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Det er like trivelig hvert år når vi nærmer oss jula. Det merkes på duften og stemningen i apoteket at vi går inn i en høytidsstund, sier Sjøvold. Særlig tidlig i desember planlegger mange kunder julebaksten og vil ha ideer og krydder. latinsk hva mat bruk effekt apoteket_urter Jens Kristian Wold tekst Professor Universitetet i Oslo INGEFÆR Ingefærplanten (Zingiber officinale) kommer opprinnelig fra India, men dyrkes i dag over store deler av Sydøst-Asia og i tropisk Afrika. Den hører til samme plantefamilie som en del andre krydderplanter, bl.a. kardemomme og gurkemeie. Ingefær har vært meget høyt skattet, ikke bare som krydder, men også som legeplante, og i middelalderen trodde man at den hadde sin opprinnelse i Edens hage. Det er plantens rot som gir ingefær. Den inneholder 1-3 % flyktig aromatisk olje samt skarptsmakende stoffer, bl.a. gingeroler og shogaoler, slik at ingefær har både sterk lukt og smak. I de nordiske land brukes ingefær som krydder og til smakssetting av for eksempel ingefærøl. I likhet med andre krydder kan ingefær virke gunstig på fordøyelsen og stimulere apetitten. I folkemedisinen har ingefær vært brukt foruten ved fordøyelsesbesvær, også mot feber, hoste, kvalme, smerter, luft i magen etc. Man har forsøkt å finne ut om noen av disse bruksområdene kan ha noe for seg. Og nyere forskning har klart vist at stoffer i ingefær hemmer dannelsen av prostaglandiner som formidler smertereaksjoner, og således kan forklare en smertestillende virkning. Videre er det nå godt dokumentert at ingefær i doser på 1-2 g har effekt mot kvalme og brukes i mange land mot reisesyke. Virkningsmekanismen for antikvalmeeffekt er forskjellig fra hva en har funnet for vanlig brukte midler mot kvalme. Det finnes ingefærpreparater på det norske marked, men her i landet er de ikke klassifisert som naturlegemiddel, men som næringsmiddel. Derfor er det i reklame ikke tillatt å komme med medisinske påstander som for eksempel at ingefær kan være til hjelp ved reisesyke. Kjære apotekkunde, MAGASINET ANSVARLIG UTGIVER Norges Apotekerforening Slemdalsveien 1 Postboks 5070 Majorstuen 0301 Oslo Telefon ANSVARLIG REDAKTØR Trygve Fjeldstad Epost trygve.fjeldstad@apotek.no INTERNETT REDAKSJONSRÅD Brita Bergh, Per Flatberg, Vigleik Strind, Unni Eriksen og Kjersti Solli Det overrasker sikkert ikke at legemidler er den største varegruppen i apotek. Åttifem prosent av vår omsetning er legemidler. Resten er handelsvarer, som for eksempel sår- og hudpleieprodukter og kosttilskudd. Kravet til kunnskaper om legemidlene er hovedgrunnen til at vi som arbeider i apotek, har en fagutdannelse. Som helsepersonell har vi også krav på oss til å holde denne kunnskapen oppdatert. Vår kunnskap bruker vi daglig når vi veileder og informerer kundene om legemidler og legemiddelbruk. Fra 1. november i år er det tillatt å selge reseptfrie legemidler på bensinstasjoner, i dagligvarebutikker, helsekostbutikker m.v. Som kunde får du imidlertid ingen veiledning eller informasjon om legemidler på disse utsalgsstedene. Det har legemiddelmyndighetene bestemt bare skal skje i apotek. Det er vi helt enig i! Hos oss på apoteket kan du få vite hvilke reseptfrie legemidler du kan bruke hvis du for eksempel samtidig tar reseptpliktige legemidler som blodfortynnende eller sterke smertestillende legemidler. Hva slags febernedsettende legemidler er det trygt å gi til barn? Hva kan du bruke når du er plaget av sure oppstøt? På apoteket får du råd, og de er gratis! Legemidler er en effektiv behandlingsmåte ved mange sykdommer. De senere år er det også utviklet mange legemidler som har god effekt ved ulike kreftsykdommer. Det kan du lese mer om i dette nummer av Apotekmagasinet. Gode legemidler må allikevel ikke bli en sovepute for at du og jeg tar ansvar for vår egen helse. Vi har svært god dokumentasjon for hvor viktig kosthold og mosjon er for å forebygge sykdommer. Det betyr ikke det samme som en asketisk livsførsel, snarere tvert i mot. Det å holde seg i god fysisk form gir overskudd, og frukt og grønnsaker gjør måltidene ekstra smakfulle. Samtidig er det mye som tyder på at en masete hverdag ikke er godt for helsen. Vi har alle godt av å stoppe opp og tenke over hvordan vi organiserer vår hverdag. Er det virkelig nødvendig å putte inn så mange gjøremål? Hvis vi planlegger litt bedre, blir kanskje førjulstiden mindre masete og enda mer hyggelig. Vi er i den mørke årstid her nord. For mange er det ensbetydende med at det sosiale liv med familie og gode venner flytter innendørs. For andre kan det bety at de ser enda færre mennesker enn de gjør når de kan oppholde seg mye utendørs. Ensomheten finnes også i velferdsstaten Norge. Kanskje vi skulle ta oss tid til å bry oss om dem som ikke har så mange rundt seg, slå av en prat med naboen som vi egentlig ikke kjenner, men som vi skjønner stort sett er alene. Det koster så lite, men kan bety så mye. Vi skriver november. Da er det igjen tid for å ønske en god adventtid og en hyggelig jul! Inger Lise Eriksen Styreleder i Norges Apotekerforening, apoteker, Frogner apotek, Oslo OPPHAVSRETT Personene som er intervjuet i bladet uttaler seg på egne vegne. Deres synspunkter og uttalelser er ikke nødvendigvis utgivers. Bladets innhold kan siteres med kildeangivelse. OPPLAG styreleder_mener SIDE 19

11 aktuelt_julekrydder MAGASINET Sjekker julekrydderet PÅ APOTEKET KAN DU FÅ KRYDDER TIL RIBBA OG KJØPE FERSK SENNEP TIL SYLTE OG LAMMERULL, ELLER SAFRAN TIL KRYDDERKAKENE. FOR Å BEVARE SMAK OG LUKT, BRUKES TØRRIS FOR Å KJØLE NED KRYDDERET NÅR DET MALES OPP. STJERNEANIS: Salgsleder Mette Stenstad (til venstre) og laboratorieingeniør Siri Ottesen i Apotekproduksjon AS med anis før og etter oppmaling. Krydder har alltid vært en del av apotekenes hverdag, enten det har vært i produksjon av legemidler eller til kundenes te eller bakst. Nordmenns ferievaner gjør at vi nå tar i bruk krydder som tidligere var sjeldne hos oss. og stein. Så tas det mikrobiologiske stikkprøver av partiet, blant annet for salmonella og e.coli, som kan gi diaré. Når partiet er godkjent, blir noe malt opp i ulike finhetsgrader og partikkelstørrelse sjekkes. Krydderets lukt og smak henger sammen med innhold av eteriske oljer. Det er fastlagte krav til innhold av slike oljer, som krydderet sjekkes ut fra. Når dette er godkjent, sendes stjerneanisen ut i apotekene for salg. STERKERE AROMA Min favorittduft? Oljen fra appelsinskall, kanskje, sier laboratorieingeniør Siri Ottesen omgitt av velduftende krydderlukter fra alle verdenshjørner. Salgsleder Mette Stenstad i Apotekproduksjon AS legger ikke skjul på at krydderet du kjøper på apotekene, er dyrere enn det du finner i dagligvarehandelen. Til gjengjeld har krydderet mye sterkere aroma. Vi har også sporbarhet og kvalitetskontroll du ikke finner maken til i dagligvarehandelen. Vi garanterer kvalitet, sier hun KR FOR ÉN KILO SAFRAN Safran er det mest eksklusive og dyrebare krydderet. Kiloprisen kan bli over kroner til apotek. Til gjengjeld trenger du bare noen få av de velduftende støvbærerne fra safrankrokusen i baksten din. Og ett gram safran er mange titall støvbærere. Apotekproduksjon AS foredler cirka syv kilo safran årlig. Krydderet fra Apotekproduksjon AS selges kun på apotek. KRYDRER APOTEKENE Jeg synes disse varene krydrer apotekene. Det gir en duft av apotek som var vanlig da de drev mer produksjon, sier Tom Ryen, markedssjef i Apotekproduksjon AS som eies av NMD Grossisthandel i Oslo. Selskapet kjøper hvert år hundrevis av kilo pepper, kanel, anis, vaniljestenger, pomeransskall, kamille, safran, kardemomme og nellik. Leverandørene holder til i kryddermarkedene i Hamburg. De kjenner kravene til Apotekproduksjon etter mange års samarbeid. SJEKKER RENHET OG AROMA Når det kommer hundre kilo med anis til avdelingen, sjekker erfarne laboratorieneser og -øyne krydderets lukt og utseende. Deretter kontrolleres det for fremmedlegemer som jord GARANTERER KVALITETEN AKTUELT Tidligere ble krydder Bearbeiding som pepper bestrålt for Kvalitetskontroll å fjerne bakterier, etter krav fra Næringsmiddeltilsynet. Denne bestemmelsen er nå opphevet. Hvis du blir syk i romjula, er det ikke på grunn av krydder fra apoteket. Vi følger legemiddelstandard på råvarer og produksjon, så det kan vi garantere. Oppdager vi smittsomme bakterier i et parti, så blir det destruert, lover Stenstad. På apotekene får du også økologisk og Debio-godkjent krydder produsert i Norge. Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. TEKST Bjørn Kvaal FOTO Bjørn Kvaal og Huset FRA SIDE TIL SIDE HUSET kommunikasjon & design AS/2488. Formgiver: Maria Bækken. Forsidefoto:GV-Press