my midnight creeps 3/07 egen osloutgave margreth olin > manes > asha ali > jamie t > tomte malajube > tom mcrae > vinn roskildebillett!

Transkript

1 skum 3/07 årgang 12 gratis >> my midnight creeps margreth olin > manes > asha ali > jamie t > tomte malajube > tom mcrae > vinn roskildebillett! egen osloutgave

2 skum 3/07 årgang 12 gratis >> my midnight creeps margreth olin > manes > asha ali > jamie t > tomte malajube > tom mcrae > vinn roskildebillett! 1

3 innhold LEDER > La de unge være russ. Det er først når du får eksamensangst av korpsmusikk at du vet du at er student. Dette vil bli en hard måned. For mens barna spiser is, de voksne trer på seg kofte, og russen fyller busser, biler og gater, går du og kjenner at du ikke kan ta del i festlighetene. Ihvertfall ikke uten både gnagende sko og samvittighet. Derfor foreslår vi at du velger den tredje vei og lar SKUM lyse opp hverdagen i små avbrekk. Reis med oss til Galapagos, lær mer om Margreth Olin, la deg inspirere av sommerens heteste artister, eller delta i vår Roskilde-konkurranse. Når det kommer til russen. Greit de er eplekjekke nå, men alle vet at de om et halvårs tid står nervøse på et universitet og lurer på hvor karakterene tok veien. Hev deg over ungdommen, les SKUM! Sondre N. Varpe 4 Gladwold 6 Ølskum 8 Individets kraft til forandring 10 Bryter alle barrierer 14 En verden uten happy ending 16 Flinke amatører 18 Psykedelisk Rock n roll 22 Tomte: Skrekk og gru 24 Garagerockens avhoppere 26 Canada kan også I Darwins fotspor Ansvarlig utgiver Space Media AS 38 Ansvarlig redaktør Veslemøy DB Søbakk, veslemoy@skum.as Trondheim Redaktør Rita Tronsgård, rita@skum.as Red.sekretær Mari L. Bye, marib@skum.as Oslo Redaktør Guri M. Smenes, guri@skum.as Red.sekretær Ingunn Henriksen, ingunn@skum.as Tromsø Redaktør Sondre Varpe, sondre@skum.as Red.sekretær Hanna Marit Aas, hanna@skum.as Musikkansvarlig Margrethe Blomsø, margrethe@skum.as En verden uten happy ending Konkurranse Roskildefestivalen 30 Bilderep: Retroglam 36 Slapp av med den neste store 38 I Darwins fotspor 40 Entusiasme personifisert / Lydsjekk 42 CD-anmeldelser 45 Filmsnurr / Konkurranse 46 Filmanmeldelser 48 DVDanmeldelser 49 Bokanmeldelser / Skumlest Filmansvarlig: Morten Kristensen, morten@skum.as Litteraturansvarlig Ingunn Henriksen, ingunn@skum.as Skribenter Anita Mathisen, anita@skum.as Elin Sofie Lorvik, elinsofie@skum.as Jarle Kvile, jarle@skum.as Kent Einar Myreng, kenteinar@skum.as Marthe Eid, marthe@skum.as Magnus Salte, magnus@skum.as Ole-Morten Knudsen, ole@skum.as Siw Helene Hildebrand, siw@skum.as Thomas Wold, gladwold@skum.as Øyvind Gallefoss, oyvindg@skum.as Fotografer Alasan N. Paulsen, alasan@skum.as Anne-Kat de Jong Simonsen, anne-kat@skum.as Forside > My Midnight Creeps Foto > Kjetil Hasselgård Garagerockens avhoppere Design & trykk Borg as, Oslo Telefon , Annonseansvarlig Space Media Telefon , Opplag MILJØMERKET Trykksak Astrid Ledang, astrid@skum.as Ellen-Henriette Surke, ellen@skum.as Kjetil Hasselgård, kjetil@skum.as Øystein Brynhildsvoll, oystein@skum.as Illustratør Leiv Aspén, leiv@skum.as Korrektur Mari Langørgen Bye Hanna Marit Aas Ingunn Henriksen Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale. SKUM utgis med støtte fra Kulturstyret i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) ogtrondheim (SiT). SKUM er en samfundsforening ved: studentenes kultur og underholdsningsmagasin 3

4 >> Kjekt å ha. Vi får sikkert ikke bruk for det en vakker dag. Splitte mine atomer gladwold Tekst >Thomas Wold Illustrasjon > Anne-Kat de Jong Simonsen På tide å kjøpe nye kontaktlinser? % sendes innen 24 timer Sofl ens kr 6 linser/eske Biomedics 55 Evolution 256 kr 6 linser/eske Acuvue Acuvue kr 256 kr 6 linser/eske 6 linser/eske Frequency kr 6 linser/eske Air Optix 334 kr 6 linser/eske Purevision 698 kr 6 linser/eske Air Optix Night & Day 645 kr 6 linser/eske Vi har en halv million fornöyde kunder Det er logikken bak atomvåpen. Slik var det under den kalde krigen og slik er det i dag, med en dæsj penisforlengelse, og i stedet for øst og vest er det nå Midtøsten og Vesten som krangler om hvem som har rett til å ha den største. Da de første landene skaffet seg atomvåpen, inngikk de nemlig en avtale om at ingen andre skulle ha det, og i et anfall av storsinn ble de også enige om at de bare skulle ha litt flere våpen enn strengt tatt nødvendig. Vanligvis pleier jeg å holde munn i diskusjonen om atomvåpen, fordi jeg klarer aldri å huske om det er Iran eller Irak som styrer med dette (Jeg har sjekket, det er Iran. Irak var de med Saddam). Nå har ikke Iran atomvåpen riktig ennå, og det tar nok en stund før de får det, men det er en så lang forklaring at det helt tar brodden fra frykten. Dessuten stoler jeg ikke helt på den iranske statsministerens "bare til fredelige formål"-skvalder. Jeg ser ikke for meg at han vil splitte atomer for fred, og dessuten ser han ut som en ego liten grådiggrams, og på den andre siden av kloden sitter den skyteglade røyskatten fra Texas med et arsenal som kan blåse deg tjue ganger til himmels allerede før lunsjtid. Man kan ikke herse med en rik mann mot hans vilje, så dette borger heller for mental kapitulasjon hvor den eneste fornuftige løsningen er å la seg innlemme i survivalistenes rekker, disse nåtidens dommedagsprofeter som ikke er det spøtt forbauset over utviklingen, men som snarere gleder seg til å krype inn i sine små, hendige nedgravde bomberom, og leve på hermetikk og posesuppe til det bare er kakerlakkene igjen på overflaten, og de kan krype opp igjen for å innlede tusenårsriket. Eller har de allerede gjort det? Kanskje de selvutvalgte jordrottene kravler trygt rundt i sine pansrede huler mens de mindre utvalgte amerikanerne plaffer ned hverandre i hopetall, hvorpå barnepresidentens talskvinne Dana Perino forsikrer oss om at presidenten mener folk har rett til å eie og bære våpen. Klart iranerne vil ha atomvåpen når de ser hva de står opp mot. Gud hjelpe oss i fremtiden. Da er det best å legge seg godt til rette i bomberommet, men selvsagt med chilensk rødvin, ikke fransk (jeg bærer fortsatt nag). Alltid lave priser personlig service 1-Day Acuvue 209 kr 569 kr 30 linser/eske 90 linser/eske Biomedics 1-Day 136 kr 379 kr 30 linser/eske 90 linser/eske Focus Dailies 136 kr 369 kr 30 linser/eske 90 linser/eske Sofl ens OneDay 136 kr 369 kr 30 linser/eske 90 linser/eske Sofl ens Toric 456 kr 6 linser/eske Focus Toric Visitint 456 kr 6 linser/eske 4

5 Davids øl I disse dager hvor forbrukeren er skjenket all makt og uttrykket "du er hva du spiser" har fått et nytt innhold, bør man kanskje koste på seg et par tanker om hva man drikker. Det handler ikke bare om sunnhet, men etikk og bevissthet. Hvem man er og vil være. Øl er relativt lett å lage, noen få ingredienser, et kar, vann og du er allerede godt på vei. Det har gjort det mulig for ølelskere å vende ryggen til markedet, og heller brygge sitt eget øl. Folkene bak den Nøgne Ø gjorde dette lenge før de startet å tappe på flasker. I hele den vestlige verden dukker det nå opp mikrobryggerier, som også opprettes av de store bryggeriene for å nå denne nye gruppen av bevisste forbrukere. Denne trenden kan spores tilbake til gruppen av mennesker som startet CAMRA, Campaign for Real Ale, på 70-tallet. Hvor bevaring av tradisjoner, flaskemodnet øl, og øl på fat var motivasjonen. Det var Davids kamp mot Goliat, og om hvor David kjøper sitt øl. I dag er CAMRA en autoritet og deler årlig ut ølpriser. Young & Company s Brewery sitt Special London Ale vant sølvmedaljen i 2004, brygget på tradisjonell engelsk humle og malt, et perfekt eksempel XX Indian Pale Ale. Indian Pale Ale er en øltype utviklet med tanke på holdbarhet, det skulle være godt selv på lange sjøreiser, til for eksempel India. Føler du deg litt engelsk og vil smake det ølet David ville ha valgt, vil Indian Pale Ale smake. Lett, lunt og varm. Krydret med historie, tradisjon og sommer. Indian summer. ølskum Tekst > Sondre Varpe Illustrasjon > Leiv Aspén FLEKSIBEL SOMMMERJOBB I OSLO SENTRUM Hver dag opplever 40 nordmenn at synet svikter. Alle kan få en bedre hverdag med hjelp fra Norges Blindeforbund. Jo flinkere vi er til å formidle hjelpeapparatet vårt, jo flere støttespillere får vi med oss. Derfor er det helt avgjørende å ha gode innsamlere i vårt team. Dette er en krevende, utfordrende og ikke minst lærerik jobb. Vi har det gøy, og arbeidsmiljøet er godt og stabilt. Du må ha en positiv innstilling, god muntlig fremstillingsevne, snakke 100% godt norsk og ikke være under 20 år. En sommerjobb hos oss kan gi deg mulighet for deltidsjobb til høsten. Du kan kontakte oss ved å: A) Sende en sms med navnet ditt til 1905 med kodeord nbf, så kontakter vi deg. B) Ringe Norges Blindeforbund v/ Lena Rønning, Eller C) Sende en e-post til: jobb@nbf-ma.no Ungdom og studenter halv pris. Husk gyldig legitimasjon. Ungdom f.o.m. 16 år t.o.m. 20 år og studenter f.o.m. 21 år t.o.m. 31 år betaler halv pris.

6 Individets kraft til forandring Filmskaper Margreth Olin er ute med sin første bok, Ingen vet hvem jeg er, i disse dager. Boken er utgitt på forlaget Oktober, og består av tekster som har stått på trykk i hennes lørdagsspalte i Dagbladet. Jeg møter henne på en kaffebar på Grünerløkka klokken ni en mandag morgen. Olin kommer rett fra intervju med frokost-tv og er sminket for direktesending. Vi bestiller kaffe. Telefonen hennes ringer i ett sett. Det er stor interesse for boka, mange vil ha en del av henne. Nestekjærlighet Tekstene gjør inntrykk. Da de ble publisert i avisen fra 2005 til 2007 var leserresponsen enorm. Jeg spør henne hva hun tror grunnen til dette kan være. Jeg forsøker å gi et annet perspektiv på norsk politikk, forteller hun. Gjennom portretter av enkeltmennesker viser jeg hvordan politikken kan gi utslag. Norge er kanskje verdens beste land å bo i, men ikke for alle. Asylpolitikken er tidvis menneskefiendtlig. Vi kan ikke akseptere at norsk asylpolitikk bryter med FNs barnekonvensjon. Vi som lever i et fritt land, et demokrati, et paradis for mange, må forplikte oss til å hjelpe mennesker i nød. Det handler om å vise nestekjærlighet. Tekstene i boka viser menneskeskjebner som kunne fått et annet utslag dersom omgivelsene ble lagt til rette på best mulig måte. Spør du en hvilken som helst politiker om alle mennesker er like mye verdt, svarer de klart ja. Men hvis dette var noe alle var enige om ville politikken vært annerledes. Da ville vi sett en anstendig forvaltning av goder både i fengsel, skole og asylpolitikken. Nettstedet nestekjærlighet.no, som Olin står bak, har samlet underskrifter for en mer human asylpolitikk, flere av dem tunge profiler i norsk samfunnsliv. Dette er noe regjeringen kan ta med seg, sier Olin, Slik at de kan tørre å satse på en mykere linje. De har stor støtte i befolkningen. Nestekjærligheten er tilbake som begrep. Direkte tale Margreth Olin er krassere som skribent enn som filmskaper. Gjennom filmmediet skaper hun mer en opplevelse. Som avisskribent må hun tørre å mene noe, si ting som de er, fange leserne ved å være en annerledes stemme. Noen må fortelle disse historiene. Temperamentet til den som forteller påvirker språket. Jeg tror på oppriktighet. Innlevelse er vel min metode. Jeg forsøker å komme tett på en virkelighet. Hvordan den erfares. Jeg tenker på det jeg gjør som å åpne dører til nye rom. I meg selv, og den som leser eller ser. Politikk starter ved det enkelte mennesket Jeg spør henne rett ut om hun har tro på mennesket i vår verden i dag. Hun svarer et tydelig ja. Hvis ikke hadde hun nok drevet med noe annet. Politikk starter alltid ved det enkelte mennesket, sier hun. Alle mennesker blir født med en kraft, en indre styrke som bærer oss livet gjennom. Men den trenger næring for å vokse med oss. Den er lett å drepe. Barn kan bli født inn i familier hvor de aldri blir sett. Da blir det vanskelig senere og selv være sjenerøs. Og å tåle forskjelligheter i et samfunn. Hvordan vi behandler våre barn påvirker generasjoner av folk, og gir ringvirkninger til lover og regler i samfunnet. Vi må alltid tilbake til hvordan vi ser hverandre når vi skal håndtere konflikter. Verden forandres ikke av ideologier, men av hvordan vi behandler våre barn, pleier kjæresten min å si. Den nye Bjørneboe? Margreth Olin ble sammenlignet med Jens Bjørneboe i Dagbladets anmeldelse av boka. Hun er tydelig smigret. Men sier også lattermildt at det er å dra det litt langt. Bjørneboe er da en mye bedre skribent enn meg! Hans prosjekt i Norge for blant annet skole og fengselsvesen er helt enestående. Han var en som turte å protestere, som hadde stort vidd, en som så enkeltmennesket. Han var også en stor poet. Hans engasjement mangler i dag. Fortsatt spør vi etter Bjørneboe. Hva ville Bjørneboe sagt? er en frase som dukker opp stadig vekk. Det er tydelig at vi trenger den stemmen han førte. Selv har jeg hatt sitater av Bjørneboe hengende over skrivebordet mitt i alle år. Hva ville Bjørneboe sagt om Margreth Olin, lurer jeg? Han ville nok strøket seg over barten og nikket stolt. Engelen Titlene på tekstene i boka er lånt fra låter, bøker og filmer som Olin liker. Teksten Engelen er lånt fra DumDum Boys. Olin røper at personen Lea i Engelen blir hovedkarakteren i det som blir hennes spillefilmdebut! Så vakkert kan et menneske være at det blir sykt av det. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele verden. Som ikke kan lukke seg for noe. Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg. Lea er det barnet som aldri blir sett. Første gang hun ser moren bli voldtatt er hun så liten at hun ikke kan åpne ytterdøren alene. Historien om Lea er historien om hvordan jordsmonnet dreper spiren, forteller Olin. - Lea blir narkoman. Hun blir jaget rundt i byen, hun blir kalt svak av samfunnet, men ikke syk nok til å få medisiner for det. Hvordan det går med Lea vil ikke Olin røpe. Vi må vente på filmen. Så haster hun videre ut i det som nå har blitt formiddag på Grünerløkka. Mange vil ha tak i henne. Mange vil spørre henne hvorfor vi ikke vet hva et menneske er. litteratur Tekst > Siv Wyller Foto > Speranza Film / Agnete Brun 8 9

7 Bryter alle barrierer musikk Tekst > Rita Trondsgård Foto > Alasan N. Paulsen >> Det er høyt under taket når Manes setter seg ned for å komponere låter. På deres ferskeste skive deltar hele 16 gjesteartister fra vidt forskjellige musikkmiljøer. Manes er bandet alle plateanmeldere sliter med å kategorisere, og som gir blanke i hva alle andre mener om deres stadig mer outrerte eksperimentering med ulike sjangere. På begynnelsen av nitti-tallet handlet Manes utelukkende om rå og primitiv black metal, men det er mange år siden. Siden den tid har bandet utviklet seg i helt andre retninger. De to siste skivene inneholder en blanding av alt fra metal og progrock, til elektronika, pop og rap. Vårt forrige plateselskap (Code666, red.anm) kategoriserte musikkstilen vår for neo-avant-metal eller noe sånn, forteller bassisten Torstein. Altså, hva betyr det egentlig!? utbryter bandets grunnlegger Cern som foruten å programmere også trakterer synth og gitar. Helt latterlig. Sier litt. Veldig rart å henge seg opp i en slik intetsigende betegnelse. Torstein er tydelig oppgitt. Dystert utgangspunkt For Manes handler musikk om stemningen den skaper sammen med tankene og følelsene som oppstår hos den enkelte lytter. Men følelsene som vekkes har null og niks med livets solsider å gjøre. Det nye albumet, How The World Came To An End, er i så måte en enda dystrere opplevelse enn den eksperimentelle forgjengeren Vilosophe. Vårt utgangspunkt for denne skiva var at vi ikke skulle lage noe positivt. Vi fokuserte på at det hele skulle stikke litt dypere. Dette er ikke ei plate som hensetter deg i en "happy-stemning". Det lyse forsøkte vi å unngå, forklarer gitaristen Eivind. Der har du kanskje den sterkeste linken mellom Manes og metal. Negativiteten, skyter Cern inn. Negativt, ja. Det skal være sikkert og visst. Platas siste spor inneholder en monolog om selvmordtanker. Den kommer fra en dokumentarfilm som handler om selvmordstanker generelt. Vi syntes den var så gripende, og at den virkelig ga oss en bitter ettersmak i munnen. Opptaket er helt ekte. Vi har samplet mye fra dokumentarfilmer tidligere også, forteller Cern. Sett at en lignende tekst var konstruert for oss og ble lest opp på plata. Man ville med en gang oppdaget at sjelen i det som ble sagt manglet, fastslår han. Berømte gjesteartister viktigere enn resultatet? Før plata ble til, opprettet Manes et nettsted hvor artistene de kunne tenke seg å jobbe med fikk tilgang til preproduksjonslåter som ble lagt ut med jevne mellomrom. Det var deretter fritt fram for den enkelte å legge til og laste opp egne kreasjoner. Deretter startet den møysommelige klippe/lime-prosessen for å sette sammen ideene til et helhetlig produkt. Vi tok blant annet kontakt med Rachmiel, en russisk akademiker som nå bor i USA, sier Torstein og tar en kort pause før han fortsetter: Han er en musikkteoretiker som skriver for prestisjetunge blader og har mange teorier rundt det å fjerne skylapper i forhold til det musikktekniske. Han bidrar på låta "Transmigrant", og er veldig opptatt av start/slutt-aspeket samt det med gitte takter. Han mener blant annet at stillheten mellom tonene er viktigere enn selve tonene, utdyper Cern. Jeg glefser i meg det han har skrevet hver gang jeg kommer over noe. Det er så givende. Det har blitt en greie at at når band skal samarbeide med folk utenfra, så er det viktigere å ha med store navn enn bare dyktige musikere. Virker som om det er viktigere hvordan man spiller på at Fenriz spiller triangel på førstelåta enn at han faktisk gjør noe kult. Vi prøvde derfor å se litt bort ifra hvilke artister som hadde et navn, og heller fokusere på hva som hadde vært interessant å prøve. Men selvfølgelig, det finnes mange som er kjente som gjør mye bra, det er ikke det, forsikrer Torstein. Blåser i forventningene utenfra Bandet gikk for lenge siden ut med platas arbeidstittel, Invention Or How The World Came To An End And Why We Did It. Ifølge Torstein fungerte denne som en paraply for hele prosjektet, i likhet med deres visjon om å mane frem en trykkende og mørk atmosfære. Vi offentliggjorde tittelen blant annet for å bli bundet av den. Den var ikke noen konkret tittel, men det med "Invention" handler om det at vi ville at plata skulle være en frittstående opplevelse. Den skulle by på noe nytt, upåvirket av hva folk utenfor ville ha og hva de ventet av oss. Du har jo enkelte i metalmiljøet som mener at vi begynner å bli mer kommersielle fordi den siste skiva inneholder rap. Hvis vi for eksempel perfeksjonerer Vilosophe, kan det jo hende at vi får flere fans. Men det ville gitt oss en bitter ettersmak, og vi har aldri forsøkt å eskalere som popartister, understreker Torstein. Med tydelig forakt fortsetter Cern: Merkevarebygging og slikt gjør meg kvalm. Jeg er sterkt imot hele tankegangen. Hele greia med kommersialisering... Nei, man må få den grå massen til å tenke selv istedenfor at man ligger der passiv og bare tar imot, avslutter han bestemt

8 SOMMERKUPP ote / Dubai bai / Dakar / Malaga / M o / Berlin / Bologna g / London / GÅ INN PÅ RESTPLASS.NO GJØR ET REISEKUPP / Bodøø / AAtlanta / Dusseldo Dusseldorf / Sharm ote Phuket / Krabi / Anta te / Tene Tenerife / Phu javikk / Amsterdam sterd / Nice / New York / Pr Vancouver ancouver / ZZurich Zuri / Wien / Bangkok / T arr / Malaga / Nice / Athen / To g / Milano M o / Berlin / Bologna / London / PParis Pa / Roma / Barcelona / Ne orrf / Sharm El E Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing tlanta / Dusseldorf An ett / KKrabi / Antalya / Azorene / Mauritius / Se New York / Praha / Stavanger / San Francisco / Los dam / Nicee / Ne urich / Wienn / Ba Bangkok / Tenerife / London / Phuk At ar / Malaga / Milano / Nice / Athe Athen / Toronto / Havana / Tallinn / Kristiansand / La ariss / Roma / BBa Barcelona / New York /Buenos Aires / Ne lanta / Dusseldorf / Sharm El Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing / Bergen / Nashville / Manilla yya / Azorene / Mauritius / Seychellene / Moro / Alabama / Mallorca / Gran Canaria / Hellas / Madeir et / Krabi / Antalya Kairo / Hurghada / Maldivene / Sarajevo / Saigon / Reykjavik / Amsterdam / Nice / New York / Prahaa / Stavange Stavanger / San Francisco / Los Angeles / Bour if / London / Phuket / Paris / New Y Petersburg / Moskva / Stockholm / København / Frankfurt / Vancouver / Zurich / Wien / Bangkok / Tenerife / Roma / København / Praha / Lanzarote / Dubai / Dakar / Malaga / Milano / Nice / Athen / Toronto / Havana / Tallinn / Kristiansand / Las V xico City / Rio de Janeiro / Berlin / Bologna / London / Paris / Roma / Barcelona / New York /Buenos Aires / Newcastle / Stockholm / T Minneapolis / Miami / Ålborg / Bodø / Atlanta / Dusseldorf / Sharm El Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing / Bergen / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban / Alabama / Ma naria / Hellas / Madeira / Lanzarote / Tenerife / Phuket / Krabi / Antalya / Azorene / Mauritius / Seychellene / Morocco / Fuerte Ventura / Rhodos / Tunisia / K / Saigon / Reykjavik / Amsterdam / Nice / New York / Praha / Stavanger / San Francisco / Los Angeles / Bourgas / London / Havana / Vilnius / St. Peter rich / Wien /Bangkok / Tenerife / London / Phuket / Paris / New York / Lisboa / Barcelona / Alicante / Las Palmas / Roma / Københ ar / Malaga / Milano / Nice / At Athen / To onto / Havana / Tallinn / Kristiansand / Las Vegas / Cape Town / Riga / Edinburgh / Kreta / Chicago / Me aris / Roma / Barcelona arce rcelona / Ne ork /Buenos Aires / Newcastle / Stockholm / Trondheim / Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami / Palma / Go g / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban / Alabama / Mallorca / Gran Canaria / Hellas / Madeir os / Pa Goa / Beijing / Bergen ene / M Morocco / Fuerte Ventura / Rhodos / Tunisia / Kairo / Hurghada / Maldivene / Sarajevo Mauritius / Se chellenee / Mor M or ng / Bourgas / London / Havana / Vilnius / St. Petersburg / Moskva / Stockholm / København / F anger / SSan Francisco / Los Angeles donn / Phuket / PPariss / New Yo nerife / London York / Lisboa / Barcelona / Alicante / Las Palmas / Roma / København / Praha / Lanzarote / Dub allinn Kristiansand llinn linnn / Kristiansa Kristiansan and ndd / Lass VVegas / Cape Town / Riga / Edinburgh / Kreta / Chicago / Mexico City / Rio de Janeiro / Berlin / Bo ork /Buenos Aires Stockholm / Trondheim / Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami / Ålborg / Bodø / Atlanta / Duss res / Newcastle le / Stockh St ckh gen / Nashville Lisboa / Durban / Alabama / Mallor an Canaria / Hellas / Madeira / Lanzarote / Tenerife / Phuket ashvi ville / Manilla Ma / Li occo / Fuerte Rhodos ykjavik / Amsterdam / Nice / Ne erte Ventu VVentura ntura / Rho ho / Tunisia / Kairo / Hur gass / Lo London Havana / Vilnius / St. Peter ncouver / Z ondon / Hav on enerife / London / Phuket / Paris / New York / Lisboa Barcelona sboaa / Barcelo elo / Alicante / Las P allinn / Kristiansand / Las Vegas / Cape TTo Riga Town own / Ri Rig ig / Edinburgh / Kr es / Newcastle / Stockholm / Trondheim Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami / Ålbor ndheim / So ndh gen / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban Alabama ur / Alaba baam / Mallorca / Gr unisia Kairo nisia / Kair ir / Hurghada / Maldiv g / Moskva / Stockholm / København / Fr København / La deg forføre av våre reisekupp! Se vårt enorme utvalg av flybilletter, charter og hotell til priser du digger!

9 Å vokse opp som barn i dette samfunnet er steintøft. :-( En verden uten happy ending >> I filmen Iskas reise skildres Øst-Europa som et tøft oppvekststed. Regissør Csaba Bollók forteller at virkeligheten er enda tøffere. film Tekst > Elin Sofie Lorvik Foto > Alasan N. Paulsen Iskas reise er ikke bare en film. I hovedrollen som Iska møter vi Maria Varga, hun lever et liv som ligner veldig på den virkeligheten som presenteres i filmen. For regissør Csaba Bollók fra Ungarn er ikke Maria bare en skuespiller, men også et nytt familiemedlem. Jeg så henne på gaten, og hun var så nydelig. Vi trodde først hun var en gutt, fordi hun var skallet. Derfor begynte jeg å se for meg en gutt i hovedrollen, forteller Bollók. Tøff virkelighet Regissøren fikk inspirasjon til filmen da han reiste til Transilvania i Romania. Der ble han møtt av et sterkt bilde han ville formidle videre. Nedlagt industri og mangel på jobber fører ofte foreldrene ut på en alkoholisert vei. Å vokse opp som barn i dette samfunnet er steintøft. Foreldrene slår barna, noen ganger i rus, men mest i frustrasjon. Likevel elsker de barna sine. Det er dagens realitet. Familiene lever av at barna samler jernskrap som de selger videre. Det gir ikke mye penger, men akkurat nok til å leve eller drikke en dag. Jeg følte en enorm trang til å hjelpe, sier Bollók. Dropper skolen I Transilvania er det få barn som kan lese og skrive. Selv om de fleste er innenfor skolens system, er det frivillig å møte opp til timene. De fleste jobber i stedet. Staten gir penger til foreldrene for at barna skal gå på skolen. Realiteten er at barna ikke har bøker, og kun møter opp på skolen et par ganger i måneden. Det er ikke uvanlig at foreldrene kjøper sprit for skolepengene, sier Bollók. Han bestemte seg for å lage en film som skildret miljøet der barn samler jernskrap og går med en drøm om å finne gull. Maria var et enkelt hovedrollevalg. Hun trengte ikke engang å lære seg å spille, for henne var verden slik, forteller Bollók. Kjærlig datter Etter innspillingen av filmen ble Maria med Bollók tilbake til Budapest. Vi har på et vis adoptert Maria, og skrevet en avtale med foreldrene hennes. I januar flyttet hun inn hos oss, og vi syntes alt gikk veldig fint. Han kikker bort på konen sin, de sier noe på ungarsk og hun nikker og smiler lett. Vi ville så gjerne gi Maria en familie og en fremtid, men det å tilpasse seg et nytt liv med daglige rutiner er vanskelig for et barn med den bakgrunnen. Han beskriver Maria som ei veldig hjelpsom jente. Bollók gnir seg i øynene bak den grå brilleinnfatningen. Påskeferie I Budapest bodde Maria sammen med Bollóks kone, Ágnes Csere som også spiller i filmen, ei av døtrene fra deres ekteskap, og halvsøsteren Rózsika (12) som de også adopterte. I april ville Maria hjem og besøke foreldrene siden det var påske. Selvfølgelig lot vi henne dra, men hun kom ikke tilbake. Bollók snakker om Maria med en varm, men trist kjærlighet i stemmen. Rózsika holder "moren" beskyttende i hånden. Selv om hun ikke forstår språket, trøst - er hun instinktivt når hun ser bort på "faren sin". Det var tungt. Ikke et ord til oss eller vennene i Budapest. For to dager siden dro vi ned til Transilvania for å prøve å få henne til å komme hjem igjen. Hun var så kald og sterk. Satt med arm - ene i kors, og så ut vinduet mens søstrene hennes gråt. Bollók blir stille, før han igjen må gni seg i øynene. Man må ikke glemme at Maria er 15 år gammel, og selv om hun på mange måter regnes som et barn, så har hun vært voksen i flere år. Hun kan ta vare på seg selv. Maria bor nå sammen med en yngre bror og en gutt i 20-årene som vi antar er hennes kjæreste. I Romania er prevensjon et fremmedord, og jeg er bekymret for at hun kommer til å få barn om ikke lenge. Hennes venn virket ikke som et godt parti, og vi er redde for hvilken industri hun kan havne i. Virkelig redde, sier Bollók med en sprekk i stemmen. Han håper selvfølgelig på en happy ending, men er redd for at virkeligheten innhenter dem

10 Flinke amatører >> Hiawata! er blitt kalt Norges beste indiepopband. Noe de tar med knusende ro. musikk Tekst > Øyvind Gallefoss Foto > Alasan N. Paulsen - Det er vel først og fremst fordi det ikke er så mange som spiller indiepop, forklarer vokalist Tore. Indierock er det en del som spiller, kanskje, men ikke så mye pop. Det handler mer om låter, fortsetter Tore. Vi spiller mer melodisk, det eksperimentelle... Hører ikke hva du sier jeg, avbryter bassist Einar. Jeg tror han prøver å innbille ham at vi er eksperimentelle, flirer Håkon, gitarist i bandet. Alle ler. Det jeg prøver å si er at vi er mer glad i låter og melodier, enn sånn særhet for særhets skyld. Alle er enige. Under utvikling Vi møter et trøtt, men avslappet, Hiawata! før deres første konsert i Trondheim. Anmeldelser av deres nye plate vitner om enkel popmusikk uten kompliserte arrangementer. Noe som har sin naturlige forklaring. Nei, vi kommer aldri til å bli musikere, mener Håkon. - Altså, vi har spilt litt sammen, men vi har ikke holdt på lenge, fortsetter han. Vi begynte egentlig i band fordi vi ikke var gode nok i fotball lenger.ingen av oss har holdt på i band siden 7. klasse, liksom. - Jeg har, forteller Are, trommisen i bandet. - Å? Håkon er undrende. Are og Einar har ikke den samme bakgrunnen som resten av bandet, en kompisgjeng fra Røa. - Jeg har også spilt trompet i fem år, kan Einar fortelle. - Hva? Hvorfor spilte du ikke på platen da? spør Håkon. - Jo, det kunne jeg kanskje gjort. Hvis jeg hadde fått øvd litt. Einar og Are spiller også i et sideprosjekt, kalt Nomber 5s. - Ja, det er sånn vi sitter og snekrer sammen, det ble laget etter vi møttes i Hiawata! Hehe, du kan si det er rytmeøving for dette bandet egentlig. Men er resten av gutta altså mislykka fotballspillere fra Røa IL? Jeg føler at gitaristene har utviklet seg veldig siden starten, det låter helt annerledes nå, forteller Einar. Ja, alt endret seg jo når Håkon dro frem en skritteller på øving, flirer Are. Skikkelig rocka. Nei øff, jeg gidder ikke snakke om den skrittelleren, klager Håkon. Skal vi ikke heller prate om selve skrittet?, lurer Johan, også gitarist. - Det er mye mer interessant. Nei, den skrittelleren har gjort mye for bandet. Einar gir seg ikke. Før sto gitaristene og så ned på skoa under konsert, nå er de oppe og... skritter rundt. Enkel indiepop Selv om det er et ungt band, har de fått oppmerksomhet av ymse slag fra land som Italia og Spania. Det er bare på grunn av MySpace, avklarer Johan. Vi har prøvd å markedsføre oss der, hvertfall litt. Grunnen til at vi har fått slik oppmerksomhet kan ha noe med å gjøre at sydlendinger er litt konservative på sin indie. Vi spiller jo ikke kontroversiell indiepop, forklarer Einar. Vi spiller bare det vi klarer å spille, ler Håkon. Men hva hører bandet selv på? Mye forskjellig. Det tror jeg er utrolig viktig, mener Tore. Husker du Spin Doctors? spør Einar plutselig. - Bassisten der digget disco. Alt han ville i livet, var å spille disco. Men jeg tror ikke man kan høre det på Spin Doctors' musikk. Altså, hvis alle hadde hørt på skatepunk, ville vi blitt et Blink 182 wannabeband, forklarer Are. - Vi vil ikke være et coverband. Vi har prøvd å spille coverlåter da, smiler Håkon. Vi klarte det ikke. Forsiktige ambisjoner Bandet virker veldig avslappet når det spørres om hvilke ambisjoner de har for fremtiden. Vi har vel snakket om å begynne å spille inn ny plate i juni, forteller Tore. Vi har alle sangene klare. Også håper vi at vi kan dra ned til Spania en tur og spille, det hadde vært bra. Altså, vi føler ikke for å gå ut å si at vi skal gjøre sånn og sånn, vi vil bare få navnet ut og gjøre masse konserter. Nå skal platen ut, så ser vi hva som skjer med konserter og festivaler og slikt etterpå. Vi har folk på saken, smiler Håkon ironisk. Hele promotionteamet vårt driver og ringer rundt mens vi snakker. Nei, vi er egentlig fornøyd, nå som vi reiser rundt og spiller konserter, sier Einar. - Om vi får øl, mat og 500 kroner så... Hadde vært greit å ha muligheten til å sette seg på et fly, da, skyter Tore inn. Vi har ambisjoner om hotellfrokost også, sier Johan. Ja, med bacon! Håkon har mat i blikket. Egentlig er komfort et godt mål på suksess; jo bedre komfort, jo høyere oppe er vi. Nei altså, seriøst, ambisjonene våre er nesten oppfylt, når vi nå drar rundt til Bergen og Oslo for å spille konserter, mener Einar. Om vi selger fem-ti album i kveld er ambisjonene nådd, avslutter Håkon. Og tre t-skjorter. Hiawata! solgte mer enn tre t-skjorter. Dessuten spilte de som om de hadde gjort det før

11 Psykedelisk rock n roll >> Bobby Cagehill gikk fra gitar til vokal, og startet rock'n'roll-gruppa My Midnight Creeps. Fire år etter er Histamin, cd nummer to, i boks. Den vil ta med publikum på en ny opptur. Og nedtur. musikk Tekst > Astrid Ledang Foto > Kjetil Hasselgård Histamin er et stoff som løses ut ved orgasme. Å ha for lite eller for mye kan gi ekstreme symptomer. Blant annet tinnitus, overdrevet hårvekst, hyperaktivitet, hukommelsestap og svettetokter, for å nevne noen. Histamin er altså også navnet på den nyeste skiva til My Midnights Creeps. Svarte pantere - Er My Midnight Creeps orgasmen mens cd-en er Histaminet? - Vi er i hvert fall orgasmiske personer. Rockeartistene Alex Kloster-Jensen og Robert Burås, alias Bobby Cagehill er fullstendig svartkledde, sistnevnte har dog pyntet på stasen med to tunge kjeder rundt halsen. Et er fra New Orleans, mens det andre, som fargemessig går i takt med det krøllete håret, kommer "fra Afrika et sted". Vi så i forkant for oss to rockere som nonchalant skulle entre rommet for så å slenge seg ned i sofaen. Men rockestjerneklisjeen blir kun oppfylt av de sorte klærne, Bobbys store stjernebriller og røyken som går i repeat fra hånd til munn. Blues og navn Begge artistene er allerede godt etablerte i den norske musikkverden: Bobby Cagehill som gitarist i Madrugada, og Alex Kloster-Jensen fra Ricochets. I Madrugada het han forresten ikke Robert Cagehill, men derimot Robert Burås. Forvirrende? - Da jeg skulle starte et rock'n'roll band syntes en kompis av meg, som også er bluesfantast, at det var på tide med et ordentlig bluesnavn. Så da oversatte han det bare direkte. Robert Burås multiplisert med oversettelse har blitt: Bur-ås = Cage-hill. Navnet på gruppa My Midnight Creeps kom også til gjennom bluesen. Folket befant seg på stranden i Oslo, og hadde i anledningen tatt med seg en bærbar cd-spiller for å høre på musikk. My Midnight Creeps som både Little Walter og Howlin Wolf synger om i My Babe og Back Door Man, er et velkjent uttrykk og passet bra som navn på Cagehills rock n roll band. Spirituelt psykedelisk My Midnight Creeps går så langt tilbake som 2003, og har dermed holdt på i fire år. Cagehill hadde kommet hjem fra Berlin og ville starte et rock n roll-band. Han og Alex hadde allerede en god tone, og tente begge på ideen om å lage musikk sammen. Opprinnelig var planen ei skive i året. Men ambisjonene var litt for høye. Ikke at det har gjort så mye, for de siste fire årene har de gitt ut to skiver. Hva vil de med musikken sin? Si for eksempel at de var på date, og måtte forklare hvem og hva MMC var for en jente de virkelig likte. Hva ville de sagt? Vi lager spirituell, psykedelisk musikk. Rock n roll som utvider den musikalske horisonten. Og så måtte vi spedd på med masse løgn. Jo, men hvis det er en jente du liker. Veldig godt! Jo mer jeg liker jenta, jo større nettverk av løgner, svarer Alex. Jo flere løgner, desto bedre, tilføyer Bobby fra venstre. Tvetydige terningkast Date eller ikke date, musikken deres har hvert fall fått god kritikk. Til tider har det dukket opp journalister som har klaget på Bobby som en for svak vokal, og andre har sagt det motsatte. Mens den første skiva, My Midnight Creeps, har fått omtrent alle tallene på terningen, har Histamin fra 2007 trosset terningsannsynlighetene og havnet på den øverste tallrekken. Det er de fornøyde med. Faktisk har det gått over all forventning. Årsaken er muligens en god innstilling samt at de har unngått å fikle for mye med skiva. Noen ganger er cluet å ikke rote seg altfor langt bort. Kanskje gjorde de det litt for mye på den første skiva, men denne gangen har de klart å styre seg. Dionysisk oppløftning - Hva er det som gjør musikken deres så bra? Hva gjør dette til rock n roll med kvalitet? Tre sekunders stillhet med spørsmålstegn.... den dionysiske oppløftningen. Ekstasen. Gjerne to-tre ganger i løpet av en konsert. Etterpå kommer alltid nedturen. Og hvem inspirerer dere, da? Stones. Rolling Stones that is! understreker Bobby. - Også Jimmy Hendrix, tilføyer han. Så ler de begge av en uviss grunn, og forklarer hvordan man må samarbeide med publikum. Hver konsert er forskjellig, ingen konsert er som en annen. Dessuten kommer det an på hvilken stemning My Midnight Creeps er i. Til slutt. Hva vil bandet My Midnight Creeps fortelle oss? Dersom de var journalister og skulle intervjuet seg selv, hva ville de spurt om? Det blir litt forvirring bak teppet. Etter nærmere forklaring og en kort tenkepause, kommer spørsmålet: Hvem er du? Hvem er dere? Hvem er dere, da? - Hæ, hvem er hva? spør Alex og avslutter spørrerunden. Forhåpentligvis kan My Midnight Creeps heller gi svar på spørsmål fra fans og media gjennom musikken sin

12 Jeg skulle gjøre dette på ordentlig og sikte høyt, det var målet. Slik beskriver den svenske singer/songwriteren hvordan hun bestemte seg for å gå i gang med musikken. Og når Asha bestemmer seg for noe, ser det ut til at hun som regel får viljen sin. Jeg skulle spille, jeg skulle få platekontrakt. Men jeg skulle også lengre enn til det lokale, melankonske stedet. Utypisk Når Asha snakker om hvor hun ser for seg at musikken kan nå ut, er det Canada og Frankrike som står høyest på lista. De faller ikke så lett for det typiske, slik de gjør i mange andre land. Verken jeg og musikken min er typisk kommersiell, derfor tror jeg de kunne egnet seg for lansering. Men hittil er det altså kun de skandinaviske landene som har vært satsningsland for den svenske artisten, og mottakelsen har vært svært positiv. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle gå så bra som det har gjort. Men det er godt å få en bekreftelse på det jeg har jobbet med. Jeg har virkelig gjort mitt aller beste, og jobbet hardt for musikken min. Beyoncé kontra Idol At dette er en kvinne som satser hardt, har meninger og ikke minst, meningers mot, er umulig å ikke legge merke til. Etter flere år med klatring oppover artiststigen, går hun sterkt ut mot det hun kaller idol-tendensen i musikkbransjen. Alt skal skje så fort. Et album skal være en stor opplevelse, et resultat av hard jobbing. Jeg synes ikke noe om at man bare skal få alt i fanget og jeg synes i alle fall ikke at et album skal være en hastverksak. Overraskende nok trekker Asha frem Beyoncè som et eksempel på det motsatte. Det er gøy å se på alt maskineriet som ligger bak en slik artist. Sminken, videoene, sangen og dansingen. Hun har ikke akkurat ligget på latsiden, for å si det slik. Travel hjemme og borte I januar fødte Asha Ali en liten gutt, i februar kom debutskiva, og i sommer skal den nybakte moren på festivaler. Hun kan nok ikke bli tatt for å være lat selv. Det er vanskelig, ja. Før hadde jeg jo bare meg selv å tenke på. Nå er det en til 20 i livet mitt som trenger meg. Men så må jeg promotere albumet, som også er en slags baby. Det er ikke noen tvil om hvilken baby Asha er mest stolt av, under intervjuet tar hun frem mobilen og viser frem bilder av Iko, som sønnen heter. For mens Asha er på promotur, befinner lille Iko seg hjemme sammen med far. Jeg gleder meg til å komme meg hjem nå, men denne reisingen går nok mer utover meg enn han. Realistisk Musikken på plata handler om hvordan livet til Asha var tidligere. Det er ifølge henne selv en oppsamling av dårlige kjærlighetsforhold. Og hører man på tekstene skjønner man at det ikke >> Asha Ali fascineres av maskineriet rundt stjerner som Beyoncé. Vi fascineres mer av Asha Ali. har vært lett å være henne. Det er personlig, og det må det være, synes jeg. Musikk er ikke som en fiktiv roman, eller i alle fall ikke min musikk. Om det skyldes bakgrunnen som etiopisk flykning eller ren og skjær realisme, tør Asha uansett ikke å snakke om platen som en drøm gått i oppfyllelse. Jeg vil ikke si at dette er drømmen min. Hva om jeg ikke kan leve av musikken, da har plutselig min drøm blitt knust, og hele verden vet det. Jeg er nok en realist, ja. Og selv om det ligger hardt arbeid bak å endelig få gi ut en plate til mange, innrømmer hun at musikken er skrevet av Asha for Asha. Jeg håper plata blir kjøpt av folk som har penger, sier hun lurt. musikk Tekst > Margrethe Blomsø Foto > Kjetil Hasselgård

13 tegneserie Tekst > Rita Trondsgård Foto > Øystein Brynhildsvoll skrekk og gru Da Tomte var liten var Donald Duck tegneseriefavoritten. Nå går det i Burns og Vasquez. Men mest inspirasjon til egne serier finner han i skrekkfilmens blodige verden. Tegneserietegneren Tomte, eller Tom Richard Tokle som han egentlig heter, er 24 år og har allerede begynt å få et respektabelt navn i det norske tegneseriemiljøets irrganger. Han har bidratt til flere antologier, som blant annet Slagg og Blodige Grøss, mens hans tredje soloalbum, Barnevakten, ble utgitt i mai. Men hvordan begynte det hele? Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, men det var ikke før på ungdomsskolen at jeg begynte å satse, forteller han. En kis i klassen min spurte om jeg kunne tenke meg å tegne for skoleavisa. Striper og sånt. Det hadde jeg aldri gjort før, men tok gladelig utfordringen. Etter den første stripa ble jeg hekta, og fortsatte å lage striper i fire år etter det. Men etter en stund sa det stopp, og jeg begynte istedet å lage lengre, mørke historier, forklarer Tomte. Forlot stripeformatets begrensinger Han ble aldri helt komfortabel med å holde seg innenfor stripeformatet, og så seg lei på folks trang til å sammenligne streken hans med andre og mer kjente utøvere som Frode Øverli. Jeg trengte rett og slett et større og videre format som jeg kunne slå meg løs i. Har ikke sansen for punchlines. Hvorfor skal alt være så forbanna festlig? utbryter Tomte. Via tegneseriefestivalen Raptus i 2003 kom han i kontakt med Seriehuset som var svært interesserte i den unge serieskaperen. Seriehuset kom til meg, faktisk. Sjefen for forlaget hadde sett seriene mine fra før og likte det han så. Han snakket om et album, og jeg sa selvfølgelig ja takk til det. Men det var ikke før to år etterpå at det ble en realitet, den første utgivelsen av Tomtes Sorte Sider. Jeg hadde ikke sendt inn noe i det hele tatt, og synes det var artig at forlaget kom til meg. Mange sliter med å få publisert det de har laget, og enkelte må psyke seg opp for å kunne sende inn en serie i det hele tatt, sier Tomte før han tar en stor slurk av halvliteren foran seg. Basert på en virkelig person Barnevakten, album nummer tre i serien Tomtes Sorte Sider, er en remake av den første ordentlige horrorserien han noengang skrev. Det er en klassisk grøsser, full av blod og gørr. Historien fikk mye respons da jeg la den ut på nettserier.no for et par år siden, og mange har etterlyst den i eget album. Men tegningene i dette førsteutkastet er temmelig utdaterte. Derfor har jeg helt siden oktober holdt på med en ny versjon som nå kommer ut i begrenset opplag. Du vil ikke finne heftet hos Narvesen, men den vil selges via nett og gjennom spesialbutikker som Tronsmo og Avalon, forklarer Tomte. Selve hovedpersonen i Barnevakten er forøvrig basert på en venninne av meg. Men hun er ikke så voldelig i virkeligheten. Da ville hun jo havnet i fengsel! tilføyer han med et skjevt smil. Det visuelle er viktigst Trønderen er vant til å jobbe sammen med andre manusforfattere og medgir at selv om han gjerne skriver manus, er det selve tegningen som står mest sentralt. Er mest opptatt av det estetiske, og stemningen jeg kan skape gjennom tegneseriene mine. Det er spennende å tegne etter andres manus så lenge de ikke deler opp rutene på forhånd. Akkurat dét vil jeg gjøre selv, og kan gjerne bruke en hel side på en eneste rute der hvor andre kanskje deler opp en side i seks ruter. Jeg skriver gjerne historier selv også, men bruker lang tid på å bli fornøyd. Perfeksjonist, smiler Tomte, før han fortsetter. Jeg liker å fortelle en historie gjennom flest mulig tegninger og så lite tekst som mulig. Jeg har ikke sansen for tegneserier hvor tegningene sier lite eller ingenting og teksten sier alt. Det synes jeg blir helt feil. Variert filmsmak Når det gjelder inspirasjonskilder, understreker Tomte at han får flest ideer gjennom filmer, og ikke blant andre tegneserieskaperes verker. Han blar ivrig i tegneseriesidene han har tatt med og viser gjerne frem hvordan Barnevakten referer til den stemningsfulle horrorklassikeren The Changeling. Jeg ser veldig mye forskjellig. I det siste har jeg sett mange av Lucio Fulcis' filmer, og jeg setter stor pris på David Lynch. Eraserhead er en film som har inspirert meg mye, sier han. Tomte har mottatt flere manus i den siste tiden, men vil ikke røpe noe mer enn at ett av dem dreier seg om et spøkelseshus. Når folk spør meg om hva albumene mine handler om, så pleier jeg å si at de får gå og finne det ut selv! Et kontant, men vennlig svar

14 > CBGBs er en konsertmaskin, forteller Mort Harker. Bandets to meter høye vokalist har farget svart hår, svarte lakkerte negler og en flosshatt med rødt hattebånd. Han er ulastelig kledd, med rødt slips og svart skjorte, og han kjederøyker rullings. > Vi fikk ikke noe øl, og de var ikke spesielt hyggelige heller. Det var bare: Hvem er dere? Dere skal på NÅ! Vi fikk tjue minutter, og så var det på med neste band. Gøy å ha gjort det, men bra var det ikke. Ikke rock, men garagerock The Defectors ble til som et hobbyprosjekt i Alle medlemmene var avhoppere (defectors, nudge, nudge) fra andre Århus-band som delte en kjærlighet for garagerock. Som en forløper for punken, var garage i mange år en oversett stil, men på 80-tallet fikk stilen en oppsving. Særlig band som The Cramps og Gravediggers tok det røffe lydbildet og kombinerte det med glam og tyggegummielementer, som B-film og tegneserier. > Det var band som hadde det gøy med å lage enkel musikk, forteller Mort. > Det er noe vi respekterer. Den store skrekken er å bli kalt bare et rockeband. Alle kan spille rock, men garagerock er noe ganske annet. Dansk rock Ti år og fire studioalbum etter de begynte, har The Defectors opparbeidet seg en trofast fanskare blant musikere og fans verden over. Men i Danmark lar anerkjennelsen vente på seg. > I Danmark tar man ikke rock på alvor, sier organist Martin Budde, som i motsetning til sin gotiske kollega stiller med tradisjonell rockabilly -sveis og svart Country'n'Western -skjorte. > Ikke som i Norge og Sverige. I Danmark skal det ikke Garagerockens avhoppere >> Mange av idolene til danske The Defectors prydet i sin tid scenen på CBGBs i New York. Da de selv spilte på den legendariske klubben var det med blandet fornøyelse. være gøy å lage musikk. Helst skal det være elektronisk og kunne spilles inn hjemme. I stedet for å kjøpe gitarer, kjøper man en Mac, sier han. > Det er for jævlig! Noen få danske rockeband har likevel dukket opp de siste årene. Baby Woodrose og Powersolo nevnes ofte i samme åndedrag som The Defectors. Selv ser de ikke at de har mye annet til felles enn nasjonalitet, og noen dansk bølge tror de ikke på. > Ikke i Danmark i hvert fall. Dansker foretrekker hip hop og band som Aqua. Men vi er jo populære andre steder så da går det jo greit, smiler Martin. Vil lage klassikere > Vi har aldri hatt noe mål om å finne opp en ny musikkstil. Vi tar det som en klapp på skulderen om noen beskylder oss for å stjele riff fra band som The Fuzztones. Og når anmeldere anklager oss for ikke å utvikle oss, trøster vi oss med at man sa det samme om Ramones, forteller Mort. De er ikke enige i at musikken er den samme som for ti år siden. > Vi har hatt en naturlig utvikling. Noen har sluttet og noen har kommet til. Slikt er som bensin på bålet for oss, smiler Martin. > Vi er et kollektivt band, så nye folk betyr nye impulser. Selv om man er tro mot sjangeren, er det rom for tolkning. For oss har det vært viktig å utvide sirkelen av muligheter. Samtidig ser vi at jo videre sirkelen blir, jo klarere blir sentrum, altså garasjerocken, fortsetter han. > Akkurat nå er det et engelsk band som heter Horrors, som gjør akkurat det vi har gjort i ti år, fortelle Mort. > Men de selger i spann. Skrekken er at vi en dag blir anklaget for å kopierer dem. > Men vi vil heller lage en klassiker enn en hit, skynder han seg å legge til. musikk Tekst > Morten Kristensen Foto > Astrid Ledang DDB KF20 Foto: Sebastian Ludvigsen/tinagent.com 24

15 RUSTELEFONEN HAR NY ÅPNINGSTID FRA 2. APRIL ÅPENT HVER DAG KL (MANDAG-SØNDAG) Ingen pekefinger, bare svar på det du lurer på! Du kan finne det ut på to måter. Å teste det trenger ikke være en av dem Canada kan også! Hvordan føles det? Hvilke konsekvenser kan det få? Kan man se at noen bruker dop? Hvor lenge varer rusen? Hvordan føles det etterpå? Finnes det hjelp? HVA VET DU EGENTLIG OM RUS? >> Hva skjer med Canada om dagen? Må eviggrønne New York se seg slått av sine søsken i nord når det gjelder å komme opp med det sisteste siste? Etter Arcade Fires suksessalbum Neon Bible har øyne og ører verden rundt stilt seg inn mot Canada for siste nytt. Indierockens nordpol har flyttet seg nordover til Montreal, som kommer med friske lyder i et lydlandskap som må sies at er begynt å bli dvelende over samme depresjoner og uttrykk. Navn som Broken Social Scene, Apostle of Hustle og The New Pornographers er alle indienavn som i de siste årene har hjulpet Canada fram i rampelyset. Et av Montreals hete navn i disse dager, er bandet Malajube. De har spilt i Norge to ganger og er booket til Øyafestivalen. Det som gjør disse unike, er ikke bare et livlig og nyskapende musikkbilde, men også deres franske tekster. Indie på fransk Montreal er den største byen i den fransktalende provinsen Quebec i Canada, men allikevel er mesteparten av musikken som strømmer derfra engelskspråklig. Malajube er unntaket. >> Hva er det med Montreal som gjør at det skapes så mye god musikk akkurat nå? >> Det er blitt et veldig bra musikkmiljø i byen, hvor alle hører på og inspirerer hverandre. Det presser oss til å lage bedre musikk. Men, vi føler oss ensomme som eneste fransktalende område i Nord-Amerika, forteller vokalist Julien Mineau. Malajube har klart å nå ut også til den engelsktalende delen av befolkningen, og videre ut av Canada. Og det virker ikke som om de er redde for at fordommer og manglende franskegenskaper skal hindre dem fra sukess. >> Å synge på fransk er jo selvsagt et problem om man vil slå igjennom i mainstreamen, men som indierockband setter det oss i et spesielt lys. Det er få indieband i Montreal som synger på fransk. Når jeg tenker meg om så, er det bare metallband som gjør det. Men ingen skjønner jo hva de synger om uansett, sier Julien. For det plager han ikke at publikum ikke forstår tekstene hans. Derimot mener han det kan være positivt, for da kan folk fokusere på musikken i stedet. Trompe l'oeil Malajube er på turné i Europa for å promotere plata, Trompe l'- Oeil, som kom på samme tid i fjor. Det vanskelige andrealbumet er mindre vanskelig for band som ikke slo helt igjennom første gang, og Julien mener at dette er mye bedre enn det forrige. >> Vi har brukt mer tid, mer erfaringer på denne skiva. Vi var aldri helt fornøyd med den første, for den er mer som en demo egentlig. Men nå er vi stolte, denne er mer variert og det er en plate alle kan like. Julien forteller videre at det som inspirerer han mest når han skriver tekster, er sykdommer. Altså, sykdommer og følelsene de provoserer fram. >> Hele verden har jo kreft, sier han og fortsetter med at mange i band-medlemmenes nære familie har vært rammet, og at han selv er redd for å bli syk. >> Det var under en turné en gang at jeg fikk en akutt rektumsykdom hvor jeg måtte inn på sykehus. Senere skrev jeg en sang om det, som pressen trodde handlet om at jeg hadde sex med kjæresten min. Om lønneblader noen gang vil bli den nye eplehaven, vil jo bare tiden vise. Men husk at det er mer enn klimagasser som kan flytte nordpolen. HVA VET DU EGENTLIG OM RUS? Hvordan føles det? Hvilke konsekvenser kan det få? Kan man se at noen bruker dop? Hvor lenge varer rusen? Hvordan føles det etterpå? Finnes det hjelp? Du kan finne det ut på to måter. Å teste det trenger ikke være en av dem RUSTELEFONEN HAR NY ÅPNINGSTID FRA 2. APRIL ÅPENT HVER DAG KL (MANDAG-SØNDAG) Ingen pekefinger, bare svar på det du lurer på!

16 Roskildekonkurranse Sportshotellet på toppen av Oslo Olympiatoppen Sportshotell ligger i idylliske omgivelser "på toppen av Oslo, 15 min med bane fra sentrum. Hvis du vil bo sentrumsnært, men unngå bråket fra byen når du skal sove er Sportshotellet det rette stedet. Hotellet er nyoppusset, og består av resepsjon, 32 rom (enkle, doble eller triple etter behov), møtelokaler, peisestue, kjøkken og spisesal/kantine. Du bor enkelt og godt, med god mat og i fredelige omgivelser. Er du interessert i å holde deg i form, er Sportshotellet en drømmeplass med tilgang til fasiliteter innendørs, samt hele marka med turterreng og bademuligheter på sommeren. Vi har døgnåpen resepsjon hvor du kan bestille hotellrom, møtelokaler, måltider, møteservering og kioskvarer. Dobbeltrom 470,- og trippelrom 395,- Musikk + telt = God stemning! juli braker det løs i Danmarks festivalhovedstad, Roskilde. Har du lyst til å overraske noen med en billett? Jepp, nå har du muligheten til å vinne gratis inngang for to stykker på en latterlig enkel måte. Send en mail med navn på tre av årets headlinere til konkurranse@skum.as innen 30. mai. Husk navn, alder og adresse. Ingen adresse - ingen festival. Dere må bruke egne penger på reise, opphold, og både fast og flytende føde. Men inngangen er gratis. Jippi! pr. pers./ pr. natt inkl. frokost. Beliggenhet ved Sognsvann nord for Ullevål Kort vei til Oslo sentrum Gode offentlige kommunikasjonsforbindelser. Gratis parkering Stort treningssenter Flott turterreng og bademuligheter 28 Informasjon/Bestilling: Tlf: , Fax: , E-post: mette-karin.welle@no.issworld.com

17 mote Foto > Alasan N. Paulsen og Anne-Kat de Jong Simonsen Retroglam Se deg frem og tilbake! Futuristiske materialer møter vintage og pin-up stil for en ultrafeminin look. Stylist: Carrie-Anne Clarke Hår & Sminke: Maria Wist Modeller: Lisette Askø og Mari Beck Makeup fra Make Up Store Lisette: Highwaist Shorts - Vero Moda 500,- Skjorte Volcom 600,- Veske Volcom 600,- Smykke Pieces 80,- Mari: Skjerf som topp Oasis 185,- Smykke Oasis 185,- Armbånd Oasis 110,- Shorts Volcom 600,- Tights Only 130,- Lisette: Shorts Vero Moda 160,- Bluse Philosophy Blues Original (Carma) 1350,- Tights Pieces 80,- Korsett Hils Rief (Inzani) 890,- Sko Stylistens egne 30 31

18 Mari : Jakke Vero Moda 400,- Kjole Oasis 930,- Smykke Pieces 60,- Sko Pieces 230,- Lisette: Shorts Vero Moda, 60,- Topp Volcom, 600,- Jakke Volcom, 1200,- Belte Pieces, 130,- Skjerf Pieces, 80,- Veske Friis Company (Carma), 400,- Sko - Stylistens egne 32 33

19 Mari : Skjorte/Body Vero Moda 260,- Skjørt - Ricco Vero (Carma) 1000,- Veske Pieces 130,- Smykke Pieces 70,- Sko Philosphy Blues Original (Carma) 2400,- Klokke Vestal 1699,- Lisette: Kjole Patrizia Pepe (Inzani) 2100,- Smykke Oasis 235,- Belte Pieces 100,- Sko Pieces 230,

20 Slapp av >> The Police, Wimbledon og angstberoligende mixtaper er stikkord for engelskmannen Jamie T. med denneste store Med fire sigaretter, en pakke smertestillende og en pils i hånda, blir Skum møtt av en influensabefengt Jamie Treays på Blå i Oslo. Det er ikke så ille i dag, det var verre under konserten i Danmark. Da var det feber og hele pakka. Den 22-årige Wimbledon-artisten har tross sin unge alder vært på britiske lepper i flere år takket være MySpace, liveopptredener og selvutgitte ep'er. I slutten av januar kom debutskiva Panic Prevention, som ifølge Jamie selv er en samling av låter fra de siste to årene, og ikke stort mer enn det. Den har tolv låter tror jeg, ler Jamie, tydelig litt oppgitt over å selv være usikker på antallet albumspor (i og med at platen inneholder 15 spor, er kanskje ikke det så rart). Men det er slik både Jamie T og ikke minst musikken er: Litt usikker, tidvis fomlende, men mest av alt underholdende og morsom. Musikk mot angst At platen ble døpt Panic Prevention var ikke uten grunn. Jamie forteller at han selv har slitt med angstanfall siden han var ganske liten. Det var først da han begynte med musikk at han fant noe som virkelig var beroligende. Jeg hørte mye på musikk som roet nervene, og etter hvert kunne jeg lage min egen medisin i form av musikken. I ettertid har det blitt Jamies selvpålagte oppgave å spre beroligende musikk også til folket. Da jeg var DJ, eller holdt konserter, begynte jeg å dele ut mixtaper med musikk som jeg selv syntes var beroligende, og jeg kalte dem Panic Prevention. Navnet har alltid ligget i bakhodet mitt, så da jeg skulle ut med albumet, tenkte jeg hvorfor ikke bruke det? Musikken min hjelper i alle fall meg mot angst, kanskje den også kan hjelpe andre. Det neste store I England fødes et nytt vidunder hver dag, i alle fall om man skal tro britisk presse. Jamie mener han hittil bare har sett de lyse sidene av den såkalte hypen, men forteller at artisttilværelsen på de britiske øyer likevel er langt fra en dans på roser. England er hovedstaden for konserter, og publikum der kan være helt fantastisk. Så det er selvsagt spesielt å være musiker i England, i alle fall om du blir likt. Men press fra medier og kritikere gjør det ikke nødvendigvis lett for nye artister. De bygger deg opp til uante høyder, men du kan aldri være sikker på hvor lenge de lar deg bli der. I starten av 2006 toppet Jamie T en liste kalt The Next Big Thing i hjemlandet. I 2007 var han utrolig nok rangert som nummer tre på akkurat den samme listen. Men Jamie sier selv at han aldri har brydd seg om hva pressen har skrevet om han, enten det er ris eller ros. Om jeg ønsker å vite hvordan en konsert har gått leser jeg aldri hva som skrives om meg, da spør jeg vennene mine. En konsertanmelder har kanskje vært på én konsert hver kveld i en hel uke, og er egentlig bare drittlei. Man kan ikke stole på slike. Livet på turné Engelskmannens alternative rap/pop/rock har likevel nådd ut til folk og fe på de britiske øyer, og han er veldig glad for nå også å ha mulighet til å nå et større publikum med blant annet en Skandinavia-turné. Når jeg er hjemme begynner jeg lett å savne turnélivet, forteller han. En vanlig dag på veien for Jamie starter med frokost etterfulgt av sosialisering med bandmedlemmer, lydsjekk, intervjuer, og så tilbake til konsertstedet for å underholde publikum. Alt dette avsluttes med, ifølge han selv, altfor hard festing. Kanskje ikke så rart at influensaen sitter i litt lengre hos Jamie enn hos oss andre. Det blir altfor mye drikking og festing. Jeg har drevet med dette i fem år, men det føles som om jeg faktisk har gjort det i femten. En kjapp kommentar om at det kanskje er en vanlig opplevelse for rockere, får Jamie til å le. Rocker? Jeg er vel ingen rockestjerne ennå, svarer han, før han ser seg rundt på sneiper, tomme ølflasker og halvspiste baguetter. Så ser han opp og smiler lurt. Merkelige venner blir merkelige sanger Om ikke Jamie er helt rockestjerne enda, er det gjerne rock han selv liker å høre på. Han ramser opp The Clash, Bob Dylan, Bright Eyes og Willie Nelson som favoritter, gamle travere med andre ord. Men selv om mye av tiden går med til å høre på musikk er det ikke først og fremst der han henter inspirasjonen til sin egen. Jeg har de sprøeste vennene du kan tenke deg. De er gærne. Så når jeg skriver sanger er det alltid fra virkeligheten, om en av dem eller noe de har gjort. Ifølge Jamie har ikke dette bestandig vært like populært, og da han var yngre var det ikke fritt for at uenigheter med venner resulterte i kraftsalver i form av tekst og låtskriving. Men jeg krangler ikke lenger nå. Jeg er nok ikke klar for å komme i slåsskamp for musikken min. Jeg hadde tapt uansett, så liten som jeg er. Tina Turner og The Police På en av sine tidlige ep-er har Jamie en sang kalt Ike & Tina. Jeg hadde sett What's love got to do with it, nittitallsfilmen om Tina Turners voldelige ekteskap med Ike. Så ble jeg fanget av River Deep, Mountain High. Den sangen har en høy og spesiell instrumentlyd som jeg forsøkte å gjenskape. Jeg klarte det selvfølgelig aldri, men prosjekttittelen Ike & Tina har bare fulgt den sangen siden. Om ikke Tina Turner er annet enn en gammel inspirasjonskilde, har Jamie en annen, og ganske overraskende, guilty pleasure. musikk Dette har jeg aldri sagt før, men jeg hører mye på The Police. Noen videre kommentar på den mørke hemmeligheten ønsker ikke Jamie å gi. It s a shitty, shitty band, and the music is asshole-music, sier han og rister på hodet. To timer senere går en smilende engelskmann på scenen. Og om blandingen Ibux og Tuborg hadde fått katastrofale virkninger, som den gjerne kan gjøre hos vanlige dødelige, kunne det i alle fall ikke spores idet Jamie T ønsker publikum velkommen og spør åpenhjertig; Er det noen fulle folk her? Musikken min hjelper i alle fall meg mot angst, kanskje den også kan hjelpe andre. Tekst > Margrethe Blomsø Foto > Derrick Santini / EMI 36 37