HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET AUTOMASJON

Transkript

1 HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET AUTOMASJON PROSJEKTERING IMPLEMENTERING DRIFT ØKONOMI INNOVASJON DESEMBER 2005 TENK FØR DU DRIFTER Du finner sjelden et nøkkelferdig automasjonsanlegg. Planlegging er helt nødvendig, det er også tålmodighet. Et gjennomtenkt håndverk fra planlegging til drift og vedlikehold er et tålmodighetsarbeidet som vil lønne seg i det lange løp. Les mer side 8-9 Morgendagens Industri-Norge - HVA MENER EKSPERTENE? Les mer side 10 IKKE NØDVENDIG Å EIE Leasing kan i mange tilfeller være et bedre og mer fremtidsrettet alternativ til det gode gamle eierskapet over produksjonsutstyr. Både teknologisk og regnskapsmessig slanker du vekk mange problemer ved å overlate eierskapet til leasingselskapet. Les mer side 7 PROSESS OPTIMALISERING Uten oppdaterte opplysninger om hva som skjer i produksjonsanlegget er det vanskelig å holde hånda på rattet. Sanntidsdata er et viktig verktøy som gir muligheten til å hente ut de siste marginene. Eller det kan hindre feilkjøringer som gir vrak i produksjonen eller kostbare produksjonsstans. Les mer side 11 AUTOMASJON LAR DEG FLAGGE HJEM IGJEN Å produsere noe i Norge blir av mange sett på som håpløst umoderne. Eller det er trodd å være en kostnadsmessig umulighet. Men det finnes mange bevis på at det faktisk bare er viljen det kommer an på. KONSULENTER SER HELHETEN Moderne automasjon krever innsikt og kompetanse for å fungere optimalt. Den kunnskapen kan være vanskelig å finne internt. Det koster selvsagt å kjøpe kompetanse fra en konsulent. Moderne automasjonsløsninger lar norske bedrifter flagge hjem igjen og gir dem samtidig tilbake den verdifulle kontrollen over produksjonen. Uten industri på norsk landjord er vi dårlig rustet for fremtiden. Les mer side 4 UNNGÅ SKADER MED RISIKOANALYSE Moderne automasjonssystemer skaper mange potensielle risikofaktorer. Man må forutsi potensielle problemer og etablere konkrete rutiner for krise håndtering. Gode analyser er nøkkelen til suksess. Les mer side 6 Les mer side 5 ANNONSE Økt lønnsomhet med automatisering og industriell IT fra Triple-S Industriell IT Automatisering Prosesskontroll Elektriske komponeneter Din suksess vårt mål Triple-S er en ledende leverandør av industriell IT og automatiseringsløsninger. Vårt mål er å skape verdier for våre kunder gjennom å levere produkter, løsninger og tjenester som forbedrer produktiviteten og øker konkurrranseevnen. Våre varemerker er Allen-Bradley og Rockwell Software. For mer informasjon: Telefon: Kristoffer Robinsvei 13, 0978 Oslo VEDLAGT SOM UAVHENGIG TEMAAVIS I DAGENS NÆRINGSLIV, DESEMBER 2005

2 2 3 LEDER INDUSTRIENS KONKURRANSEEVNE Norsk lønnsnivå er på pallen i verdenssammenheng. Det er moro med pallplasseringer i idrett. Men fra et arbeidsgiverståsted er det mer tvilsomt når det gjelder lønnsnivå. Samtidig avspeiler vårt høye lønnsnivå at vi er et rikt land. Og rikdom er vi glad i. Industriens toppledere tar til etterretning at så lenge landet har store olje- og gassinntekter, vil ikke norsk lønnsnivå relativt sett falle. Industrien må tilpasse produksjon og produkter, slik at man tåler dagens relative kostnadsnivå. Industrien kunne teoretisk gjerne sett et lavere lønnsnivå. Men det måtte ha vært for hele landet. Vi konstaterer at det neppe er rom for redusert lønn for ansatte innen industrien, så lenge nordmenn i andre bransjer ikke berøres. Likevel vil nok enkelte bedrifter i perioder kunne merke at det internasjonale konkurransetrykket påvirker lønnsutviklingen i deres bedrift mer enn i skjermede næringer i nabolaget. Selv om lønn og lønnsutvikling er viktig, er det mye vi kan gjøre i Norge for å videre utvikle våre industrielle miljøer. Men produksjonsindustrien må bli mindre sårbar for norsk lønnsutvikling. Et godt stimuli er å øke avskrivingssatsen for maskiner opp fra 20 % til 25 %, slik Bondevik-regjeringen foreslo på fallrepet. Dette vil stimulere til økte investeringer, som igjen bedrer konkurransekraften. Avskrivingssatser er noe ESA ikke bryr seg om og er et av de sterkeste verktøyene regjeringen kan håndtere selv. SV hadde dette fremme flere ganger i valgkampen. Partiets Øystein Djupedal lanserte det på hver industribedrift han besøkte før han ble statsråd. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett holdt fast ved 20 %. Her burde man stått på Bondevik-regjeringens forslag. medlemsbedrifter investerer i robotiserte og automatiske produksjonsanlegg. Bildeler og møbler er to eksempler, men vi ser den samme trenden innenfor de fleste bransjer. TBL stimulerer til denne utviklingen gjennom flere nettverk innen forskjellige områder som: Robotisering og automatisering, OEE (Overall Equipment Effectiveness), Maskinering, Metallforming, Produkt- og markedsutvikling etc. Her møtes fagfolk fra industrien og forskjellige kompetansemiljøer innen hvert fagområde ved universiteter, forskningsinstitutter etc. for utveksling av erfaringer og etablering av prosjekter. For de som ennå lurer på hva vi skal med industrien nå som vi flyter over av melk og honning, så vil jeg vise til noe sentralbanksjef Svein Gjedrem har gjentatt i mange av sine taler de siste årene: Å ha næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet er også viktig for vekstevnen i økonomien. Derfor tar vi en risiko når industrien bygges ned. Det gjør økonomien mer sårbar. Vekstevnen i økonomien grobunnen for læring, innovasjon og utvikling kan bli svekket når mindre av næringslivet blir utsatt for intens internasjonal konkurranse. TBL kunne ikke ha sagt det bedre selv. Industriens plass i norsk næringsliv er viktig av mange grunner. Arbeidet med fortsatt å utvikle industriens verdiskaping må intensiveres. Når antall ansatte samtidig går ned sier det noe om løpende satsing på produktivitetsvekst gjennom blant annet automatisering. Dette arbeidet må bare fortsette. INNHOLD Industriens konkurranseevne... Side 2 Konkurransedyktig produksjon i Norge... Side 4 Sikkerhetsanalyser... Side 5 Konsulenten kan mer enn du tror... Side 6 Eie eller lease?... Side 7 Implementering og drift... Side 8-9 Ekspertpanelet... Side 10 Prosesskontroll... Side 11 Case: Alcoa Farsund... Side 12 Avsporet lærlingeordning?......side 13 Fremtidens Automasjonsverktøy......Side 14 Norges industri Norges framtid Norsk Industri viderefører mer enn 100 års industrihistorie når organisasjonen trer inn på arenaen fra 1. januar Med utspring i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL) samles om lag medlemsbedrifter med over ansatte i Norsk Industri. Framtidens norske industri skal sikres styrket konkurranseevne og lønnsomhet, innovasjon og gode arbeidsplasser. Premissene for lønnsdannelsen i samfunnet skal legges av industrien. Bedriftene i Norsk Industri omsetter for nær 350 milliarder kroner i Årseksporten vil overstige 200 milliarder kroner. Verdiskaping på om lag 100 milliarder kroner bidrar avgjørende til det norske velferdssamfunnet. Norsk Industri Industriens Hus Oscarsgate 20 Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo Tlf Fax Norsk Industri - en landsforening i NHO Flere bedrifter må utvikle produkter for det globale markedet. Det gir store volumer og grunnlag for investering i automatiserte fabrikker med behov for ansatte med høy kompetanse innen mange fagområder. Det vil i fremtiden bli mindre behov for ufaglærte medarbeidere. Prisen for roboter er i dag ca. 20 prosent av prisen for ti år siden. I tillegg kommer at installasjons- og igangkjøringskostnadene har sunket betraktelig. Samtidig har lønnskostnaden i samme periode vokst betydelig. Vi ser at flere og flere Karl Nysterud Adm. direktør i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) AUTOMASJON - EN TITTEL FRA MEDIAPLANET Prosjektleder: Ståle Husby, tlf: stale.husby@mediaplanet.no Produksjonsleder: Ingunn Husabø ingunn.husabo@mediaplanet.no Skribent: Jon Volla Grafisk form: Jørgen Lauritzen Repro: Naper Trykk: Dagblad Trykk MediaPlanet, et ledende europeisk avisforlag innenfor temaaviser For informasjon om temaaviser i dags- og kveldspresse: MediaPlanet Tlf: Distribueres med: Dagens Næringsliv, desember 2005 Meninger om våre aviser: synspunkter@mediaplanet.no

3 4 5 KONKURRANSEDYKTIG SIKKERHETSANALYSER: PRODUKSJON I NORGE Flere og flere norske bedrifter velger å legge produksjon til utlandet for å dra nytte av lavere arbeidskostnader Imidlertid kan hjemmebasert produksjon være et like kostnadseffektivt alternativ, forutsatt økt fokus på produksjons-effektivitet. Det sies at vi er på vei inn i det postindustrielle samfunn. Dette er galt, hevder Lorentz Klüwer, fagsjef i Prosessindustriens landsforening (PIL). Han er opprinnelig kjemiker, nå glødende opptatt av hjemlig produksjon med moderne teknologi. Det er fullt mulig å konkurrere med kinesisk produksjon her hjemmefra, hevder Klüwer. Og nøkkelen til det hele er automasjon kombinert med kompetanse. Begge deler er fullt overkommelige for de aller fleste typer bedrifter, store eller små. NØKKELEN LIGGER I AUTOMATISERING Men det krever at norske bedriftsledere interesserer seg mer for selve produksjonen. Det virker som om både lederne selv, og alle andre meningsbærere i dette samfunnet, synes at det å tenke på selve produksjonen befinner seg langt utenfor blinken. Det er liksom finere å være opptatt av de bedriftsøkonomiske sidene. I hvert fall er det den delen av saken som dominerer avisspaltene, sier Klüwer. Klüwer synes det er nyttig å trekke noen tråder bakover i tiden for å skjønne at temaet langt fra er nytt. Det har jo i flere hundre år vært et mål for alle som produserer noe at det skal gjøres mer effektivt. Lag det billigere har vært like sentralt som lag noe nytt. Og vi er jo alle enige om at grove lønnskutt ikke er noen farbar vei for å få dette til. Dermed ligger nøkkelen i automatisering og teknologi. Store norske bedrifter som Hydro, Raufoss, Kongberg-gruppen og andre hadde rett og slett ikke eksistert i dag om det ikke hadde vært for viljen til å effektivisere maskinparken og gjøre produksjonen mer lønnsom. Likevel skjer altså det utrolige at denne viktige nøkkelen til suksess i mange tilfeller blir liggende og ruste mens økonomene får all oppmerksomheten. Dessverre opplever vi at stadig færre velger å produsere her i landet, sier Klüwer. Nå er det liksom tjenester vi skal leve av, sier han. UTFLAGGING EN KORTSIKTIG STRATEGI Vi prøver å avbryte Klüwer med argumentet om nytten av produksjon i lavkostland, som vel må være en god ting både for oss som sparer penger, og for kineresen som får godt arbeid. Men argumentet biter dårlig. Saken er jo at kineseren lærer av det arbeidet vi setter bort. Og i løpet av kort tid bygges det opp en produksjonskompetanse i lavkostlandet. Enden på visa blir at lavkostlandet blir sittende på den verdifulle produksjonskompetansen, og da blir kostnadene plutselig ikke så lave lenger. Og de som tror jeg overdriver, kan jo se på Irland. Fra å være et fattig jordbruksland i EUs bakgård, har irene lyktes over all forventning med overgangen til en moderne industrinasjon. Et stort antall utenlandske selskaper har lagt sin produksjon dit fordi landet fikk store EU-innsprøytninger til opprusting av industrien. Nå er kompetansen kraftig hevet, og dermed er det plutselig andre priser som gjelder. Mange store kunder vurderer å trekke seg ut, og heller flytte videre til andre steder der det fortsatt er billig. SATSER PÅ HJEMMEPRODUKSJON I stedet for denne evige runddansen med jakten på billige produksjonssteder, er det fullt mulig å gjøre det like bra på norsk jord. Og det finnes mange strålende eksempler på bedrifter som i stedet for utflytting har valgt teknologi og automasjon, og gjør en like effektiv produksjon hjemmefra, sier Klüwer. - Men det krever selvsagt bevisste holdninger og en mer langsiktig strategi. Ikke minst betyr dette at myndighetene må ta sin del av ansvaret. Jeg mener at norske myndigheter har altfor stor tro på at markedet regulerer dette selv. Selv i USA er man ikke redd for å bruke offentlige tiltak for å ta vare på egen industri. Og den nevnte suksesshistorien fra Irland kom som et resultat av en offentlig innsatsvilje. Medisinen er altså at både bedriftslederne og myndighetene gjør felles sak for å utvikle norsk industriproduksjon med teknologi og kompetanseoppbygging. Slutter vi å tro på vår egen industri slår vi inn samtlige spikre i landets likkiste, mener Klüwer. Hva gjør så en bedriftsleder som gjerne vil bli mer effektiv med teknologi, men er ukjent med terrenget. Særlig i mindre bedrifter er dette en klar utfordring, innrømmer Tron Strand. Han er direktør i RTIM, en Raufoss-avlegger som sysler med forsknings- og utviklingstjenester, særlig innenfor materialteknologi. Han mener utgangpunktet bør være en eksisterende eller potensiell leveringskontrakt som man så kler på med egnet teknologi. Veien fram til en ferdig linje som leverer med nødvendig effektivitet gås etter min mening best sammen med partnere som har, eller har løst lignende behov, sier Strand. - Det er helt akseptert å få innblikk i hvordan andre bedrifter løser sin produksjon, men man må selvsagt legge av seg den litt særnorske frykten for å fremstå som en landsens tulling ved å stille grunnleggende spørsmål. Lorentz Klüwer, fagsjef i Prosessindustriens landsforening (PIL) SAMARBEID GIR STYRKE Det økende antallet småbedrifter de siste årene har da også ført til mer samarbeid også mellom bedrifter som på enkelte områder er konkurrenter. Slik klyngevirksomhet gjør at partene lærer av hverandre og samlet kan få store løft uten å måtte bære hele børen alene. Sammen kan slike klynger også påta seg større oppgaver som ellers kunne havnet i klørne på de store aktørene i markedet. Strand mener samarbeidet i en dynamisk klynge er nettopp den utløsende faktor mange trenger for å komme seg videre teknologisk. Dynamikken som oppstår i et vellykket samarbeid av dette slaget, gjør at èn pluss èn ikke lenger er to, men elleve, sier han. FINN FEILENE FØR DE OPPSTÅR Med økt kompleksitet kommer også økt risiko. Styring og minimering av slik risiko bør være et hovedfokus i alle prosjekteringsfaser. Prediktor AS P.O.Box Fredrikstad Tlf Fax Markedsledende MES system. Funksjonalitet: Produksjonssporing Effektivitetsmåling Produksjonsplanlegging Prediktivt vedlikehold Produksjons LIMS Online kvalitetsanalyser Innsamling og analyse av sanntidsdata Statistisk prosess kontroll Modellbasert styring Resepthåndtering og optimalisering Gevinst: Full oversikt i prosessen Nøkkeltall Kvalitet Partner for the future Når bedriften skal etablere en automasjonsløsning, kommer det alltid også nye risikofaktorer inn i bildet. Og risiko i denne sammenheng kan ha mange ansikter: Det kan skje noe som skader mennesker eller maskiner både innenfor og utenfor bedriften. Miljøet kan bli forurenset. Selve driftsanlegget kan stoppe opp eller bli skadet. Dessuten kan det hele ende opp med produkter som må kastes eller etterbehandles manuelt. TENKE FØRST For å komme slike situasjoner i forkjøpet, kommer risikoanalyser inn. Målet er selvsagt å forsøke å oppdage alle tenkelige situasjoner som kan medføre feil ved anlegget. Teknisk svikt, operatørfeil, påvirkning utenfra i form av naturens luner, feil i infrastruktur som el-tilførsel og IKT-kommunikasjon er noen eksempler. Det er etter hvert blitt lovkrav i at risikoanalyser skal utføres når det planlegges anlegg som kan gjøre skade på mennesker og miljø, så ofte er det ikke noe valg. Sikkerhetsanalyser kan bestå av mange deler. Det mest generelle er en oversikt over hvilke farer som truer anlegget (såkalt Hazid). En slik analyse kan så sees i sammenheng med forskjellige typer driftsforhold, og det snakkes da om Hazop (Hazard and operability studies). For å vurdere hvilke tiltak som er viktige blir det gjennomført en SIL-analyse (SIL: Safety Integrity Level). I sikkerhetsanalysene brukes det som regel datasimulering for å analysere effekten av f.eks. flere feil samtidig eller i sekvens (f.eks. teknisk feil kombinert med operatørfeil). Det er utarbeidet en rekke anerkjente internasjonale standarder innen dette fagområdet, bl.a. IEC som angir metodikk for å analysere elektroniske styrings- og kontrollsystemer. FJERNSTYRING KREVER MER Et aktuelt tema nå for tiden er e-drift, for fjernstyring av deler eller hele anlegg. Dette er blant annet aktuelt offshore (hvor plattformer fjernstyres fra land eller fra driftssentre på andre plattformer), og ved fjernstyring av fabrikker og anlegg på land. Dette setter store krav til styrings- og kontrollsystemene, som jo må være konstruert og operert slik at de er kan håndtere de tekniske og menneskelige feil som kan inntreffe. Jo større de potensielle konsekvensene av feil vil være, jo større er selvsagt også kravene til styrings- og kontrollsystemet. NFA har bidratt til å øke fokus på automatisering og industriell IT i Norge siden 50- tallet. På den måten har foreningen vært en viktig aktør i arbeidet for å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. En stor del av virksomheten i NFA er nasjonale og internasjonale seminarer, symposier og kurs som tar opp aktuelle temaer. Medlemmer i NFA får en faglig og sosial tilhørighet med andre likesinnede. De bidrar dessuten aktivt til å fremme automatisering og industriell IT i Norge. NFA gir også medlemmene et solid nettverk som er et nyttig verktøy både for hver enkelt og bedriftene de tilhører. Foreningen utgir også flere publikasjoner for å holde medlemmene oppdatert på området. Tidsskriftet Automatisering kan abonneres på til gunstige priser. NFA utgir dessuten forskningsbulletinen MIC, (Modelling Identification and Control) Norsk Forening for Automatisering er en interesseorganisasjon for alle som steller med automatisering, enten de tilhører større eller mindre bedrifter, eller rett og slett er privatpersoner som er opptatt av temaet. NFA er til for å styrke fagmiljøet gjennom samarbeid, kompetanseheving og spesialarrangementer. fire ganger i året. NFA har spesielt gunstige tilbud til studenter, som kan nyte godt av gratis medlemsskap, samt delta på arrangementer til sterkt reduserte priser. Mer informasjon om NFA finnes på Sekretariatet NFA fv. Okcar Langevold (Kurs - prosjekt koordinator) Lars A Ekornsæter (Direktør) Janet Vindenæs (Administrasjonsansvarlig) NFA`styre 2005 fv. Ann-Kari Heier (Data Respons), Svein Louis Bersaas (Statoil), Levi Jamt (Student NTNU), Kjetil Hovland (FMC Kongsberg Subsea), Morten Hovd (NTNU), Trond Ivar Larsen (Automasjon Nord), Veslemøy Tyssø (HIO), Arve Teie (Triple S), Bjarte O. Birkeland (ABB)

4 6 7 KONSULENTEN KAN MER ENN DU TROR Kontaktlinseautomat En avansert produksjonsenhet for fremstilling av kontaktlinser er antagelig den første komplette maskinen til formålet. Enheten har et fotavtrykk på 8 kvadratmeter, og tar seg av alle deler av linsefremstillingen fra støping til pakking og sterilisering. Maskinen kan produsere 24 millioner linser per år. Maskinen inneholder hele 400 trykkluftdrevne aktuatorer og 9 roboter som sørger for å håndtere produktene inne i maskinen. SG Leasing Annonse DN 121x :53 Side 1 Med en god leverandør på automasjonssiden, tror man kanskje at konsulentens rolle blir overflødig. Men i mange tilfeller kan en konsulent ha et bedre overblikk over helheten i et system enn hva både kunde og leverandør kan klare å skaffe seg. Dessuten forsvinner ikke utfordringene når anlegget er satt i drift. Å få et fullstendig overblikk over et moderne automasjonsanlegg kan være bortimot umulig. Et komplisert system kan ha flere tusen potensielle tilstander, og ofte er det rett og slett for mange parametere til at man klarer å holde kontrollen. Men konsulenter som har vært med å prosjektere lignende anlegg hos andre kunder, vil lettere se hvilke områder som krever fokus. IT-ANLEGGET For selve IT-delen av utstyret finnes det nå en filosofi som stadig vinner flere tilhengere. ITIL (IT Infrastructure Library) er et system utviklet av det offentlige i Storbritannia. Det legger premissene for hvordan man best mulig kravsetter et anlegg, henter anbud og driftsetter systemet. I denne fasen kan en konsulent bidra med å se om prosessen gjennomføres etter planen. Et annet sentralt begrep i automasjonssammenheng er OEE (overall eqiupment efficiency). På dette området snakker konsulentbransjen gjerne om Performance forecasting; at man tidlig i planleggingsfasen får hjelp til å tallfeste hvor optimalt et anlegg vil komme til å fungere. I mange tilfeller er installasjonen bestemt av et konkret oppdrag, og konsulenten vil i denne fasen kunne simulere driften og gjøre endringer som gjør at målene oppnås. OGSÅ I DRIFTSFASEN Dersom et nyinstallert automasjonsanlegg produserer det det var tiltenkt å gjøre fra dag 1, er det fortsatt mange ting å ta tak i. På den ene siden står pålitelighet og sikring av enkeltkomponenter. Lønner det seg å sette inn reservekomponenter i anlegget for å stå bedre rustet i feilsituasjoner? Vil en ekstra pumpe eller et nødstrømsanlegg hindre at anlegget blir stående produksjonsløst? Dersom enkeltkomponenter skal byttes eller det skal legges inn nye: Kommer de til å kjøre som de skal, eller finnes det situasjoner der de feiler? USYNLIG FABRIKK Feil og stans er dessuten bare den ene delen av bildet. Selv i full drift kan et automasjonsanlegg ha potensialer som kunne gjort det ennå mer lønnsomt. I enkelte sammenhenger snakkes det om usynlige fabrikker, det vil si ubenyttet produksjonskapasitet i produksjonslinjer som ikke kjøres optimalt. Til sist kommer også ledelsesprinsipper inn. Svært mye kan gjøres med gode maskiner, men i mange tilfeller er det nødvendig å gjøre endringer i måten en automatisert bedrift ledes på. Også her kan konsulenter med erfaring i ledelse bidra effektivt med å finne de optimale konseptene for den enkelte bedrift. SG Factoring Annonse DN 121x :52 Side 1 LEASING SOM FINANSIERINGSALTERNATIV Investeringer i automasjons verktøy er ofte svært kapitalkrevende. Mange finansielle institusjoner tilbyr leasing avtaler på slikt utstyr. Ofte kan det være lettere å få et leasingselskap Vi nordmenn har mange hundre års tradisjon for å være oss selv nok på mange områder. Vi vil gjerne eie tingene våre, enten det er hus, hytte, bil eller produksjonsverktøy. De siste årene har imidlertid finansielle institusjoner kommet langt mer på hugget og fått mange til å forstå at det kan være lønnsomt å gi fra seg eierskapet for produksjonsutstyret i bedriftene. BILLIGERE OG BEDRE Den økte konkurransen i leasingmarkedet har altså gjort leasingordninger ennå gunstigere enn tidligere. Det er vel heller ingen bombe å slå fast at når mange leasingselskaper nå har store og solide finansbedrifter i ryggen, har også seriøsiteten også krøpet oppover på barometeret. Minnene fra bankkrisen sitter fortsatt i ryggmargen hos de fleste aktørene, og det er blitt en viktig del av jobben å utføre solide analyser og unngå tap. For bedriftseieren som lurer på hvordan en investering i automasjonsutstyr skal ordnes, er det en del ting som bør avklares før det velges løsning. Visse typer produksjonsutstyr er nemlig sterkt bundet til bedriften de plasseres i. Et avansert prosessanlegg kan ha liten eller ingen verdi for andre bedrifter enn det er laget for. Slike spesial-løsninger passer derfor dårligere for leasing-løsninger. Anlegget kan dessuten være så fast knyttet til produksjonsstedet at det er vanskelig eller umulig å flytte. Det finnes også eksempler på det motsatte: At bedriften selv hele tiden gjør forbedringer eller tilpasninger av utstyret som gjør at det blir viktig å holde eierskapet på egne hender. Disse situasjonene er nok likevel unntak enn regel i de fleste investeringer i moderne maskinpark, og dermed vil de fleste havne ut på plussiden ved å overlate eierskapet til leasingselskapet. De typiske fordelene med leasing er først og fremst at det reduserer kostnader. De mest effektive leasingavtalene kan gjøre en tung investering opp til 10 % rimeli- enn din bank til å forstå verdien av investeringer i produksjonsutstyr. Økt konkurranse de siste årene har også gjort leasing til en gunstigere og mer attraktiv finansieringsmulighet. gere totalt sett. Du slipper kostnader ved å bli kvitt utstyr du ikke lenger trenger, for eksempel når det dukker opp mer effektiv teknologi. INGEN EGENKAPITAL Leasing fritar også bedriften for tunge kapital-løft når utstyret skal på plass. Ved leasingfinasiering kan du oppnå full- eller tilnærmet fullfinansiering inklusive kostnader forbundet med installering og tilpassing. Regnskapsmessig blir det også penere tall i bøkene. Du får slanket balansen, og ettersom nytt produksjonsutstyr i mange tilfeller også gjør at bedriften produserer mer lønnsomt er det greit å forholde seg til en fast leasingskostnad som kan holdes opp mot den økte lønnsomheten. Det hele blir forutsigbart. Er du fortsatt i tvil om hvilken løsning som er best, kan ofte leverandøren av utstyret hjelpe deg videre. De sitter med en god kjennskap til utstyrets levetid, og har også i mange tilfeller direkte kontakt med leasingselskaper som også har kunnskaper og forståelse for utstyret du vurderer. Robotisering gir billigere brenselceller Brenselceller, som omdanner hydrogen til strøm, er en lenge etterlengtet drøm blant miljøforkjempere som ser hydrogensamfunnet som en løsning for mange forurensede byområder. Brenselceller til biler og busser har til nå vært en dyr og vanskelig teknologi å få til, men utviklingen av en ny monteringsrobot kan endre dette. På det amerikanske Rensselaer Polytechnic Institute foregår det for tiden et forskningsprogram som kan senke produksjonstiden for en komplett celle. Manuelle operatører kan bruke en hel dag på å sette sammen de mange membranene som kreves til en komplett brenselcelle. Rikere informasjon Ved institutt for energiteknikk har man i flere år forsket på nye og bedre grensesnitt for å vise prosessdata grafisk på operatørenes skjermer. Instituttet fikk nylig innvilget designbeskyttelse for sitt IRD-konsept (IRD: Information rich displays). IRDkonseptet innebærer nye og mer effektive måter å gjengi måledata på, og instituttet hevder at det nye grensesnittet vil kunne erstatte tradisjonelle kontrollskjermer. Kjøpt noe som faller i verdi? Leasing smart valg. Besøk Den beste beslutningen du har tatt. Factoring smart valg. Besøk Scandpower Risk Management fikk dette spørsmålet da en kjemibedrift i Norge ønsket å fjernstyre anlegget fra Sverige. Den internasjonale fjerndriften innebar en rekke utfordringer og muligheter for kunden. - Fabrikken ligger utenfor de sentrale områdene, men skulle styres fra et eksternt kontrollrom fra Sverige. Vår jobb var å ivareta sikkerheten for menneskene, miljøet og produktivitet, i tillegg til å finne løsninger som var i henhold til reglene fra myndighetene, forklarer Karl Ove Ingebrigtsen i Scandpower Risk Management. I dette konkrete eksempelet var det behov for et nytt kontrollrom som ligger 500 kilometer fra fabrikken og dagens kontrollrom. Scandpower identifiserte mulige utfordringer og nye faresituasjoner, samtidig som de gikk gjennom beredskapen ved fabrikken, og hvilke endringer som har betydning for eksempel i forhold til brannvesen. - I tillegg så vi på de psykososiologiske faktorene som er involvert når en har et kontrollrom som er så langt unna der jobben faktisk blir gjort. Det blir visse endringer i arbeidsmiljø og arbeidsforhold mellom personell i fabrikkområdet og de som jobber i kontrollrommet, sier Ingebrigtsen. Andre forhold Scandpower undersøkte nærmere var hvordan bedriften kunne sikre pålitelig kommunikasjon, hvordan fabrikken kan foreta en sikker nedstegning ved tap i kommunikasjon og hvilke krav som skal stilles til prosesskontrollsystemer. SVÆRT AKTUELT Denne typen e-drift er et meget aktuelt tema i disse dager, både innen offshore, hvor plattformer fjernstyres fra land eller fra driftssentre på andre plattformer, og ved fjernstyring av fabrikker og anlegg på land. - Dette setter store krav til styrings- og kontrollsystemene, som jo må være konstruert og operert slik at de er robuste for de tekniske og menneskelige feil som med en viss sannsynlighet kan inntreffe. Jo større de potensielle konsekvensene av feil vil være, desto større krav til styrings- og kontrollsystemet, avslutter Ingebrigtsen.

5 8 9 Trådløst neste? Etter at trådløse nettverk har inntatt flyplasser, kafeer og hjemmenettverkene, er turen nå kommet til bedriftene, og da særlig flyttbare enheter i produksjonssystemene, skal vi tro ryktene. Å legge kommunikasjonen mellom produksjonsenheten over fra ledning til eter kan gi mer fleksibilitet i produksjonssystemene. Men det fordrer selvsagt at man blir enige om standarder i datakommunikasjonen som virker. IMPLEMENTERING EN KREVENDE OPPGAVE verd å legge seg på minnet her. Implementering og drift av et nyanskaffet automasjonsanlegg byr på mange utfordringer. Effektiv planlegging og prosjektering er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. Den perfekte verden finnes dessverre ikke, og i hvert fall ikke når det gjelder å sette i gang et nyanskaffet automasjonsanlegg. Tålmodighet er et sentralt stikkord for de som skal få et slikt system til å fungere etter formålet. FORUTSI PROBLEMENE Det handler egentlig om å forsøke å forutsi alle mulige feilsituasjoner. Du må ha tenkt gjennom hva som vil skje om strømmen går, hva konsekvensene blir om en sensor faller ut og hva som skjer om noen uforvarende tråkker på en ledning eller trykker på feil knapp. Det høres kanskje banalt ut å tenke på å plassere ledninger slik at verken en besøkende skoleklasse eller en uoppmerksom ansatt kommer i skade for å trekke ut en kontakt eller trykke på en bryter. Men det er ikke desto mindre viktig å beskytte utsatte deler for slik utilsiktet manipulering. I andre enden av skalaen finner du de mer avanserte utfordringene. Hvor mye plass trenger fresemaskinen? Finnes det en mer effektiv plassering av enhetene i produksjonslinjen. Går ting mer effektivt hvis jeg flytter denne enheten dit? Eller dukker det da opp andre problemer? Mange ganger ender man opp med den første og beste løsningen som fungerer uten tanke på å optimalisere. Det gjelder å få anlegget i drift fortest mulig... SIMULERINGSVERKTØY Å simulere en driftssituasjon uten å flytte på en eneste maskin kan gjøres, og heldigvis er akkurat det blitt enklere enn noen gang tidligere. Det finnes nå mange gode simuleringsprogrammer som lar deg visualisere hvordan forskjellige løsninger fungerer. De mest avanserte lar deg teste ut hele produksjonssystemer på dataskjermen, og ved å endre arbeidsflyten kan disse programmene også regne ut effektiviteten i systemet. Slik effektivitet måles ofte med fagtermen OEE (overall equipment efficiency). For kompliserte produksjonslinjer som skal automatiseres med solide budsjetter, er slike programvareløsninger et verktøy som kan bidra til en optimal løsning både før, under og etter implementering. Man slipper prøving og feiling, og de mest avanserte løsningene eksperimenterer med futuristiske grensesnitt som virtual reality og talegjenkjenning som hjelpeverktøy til både igangsetting, drift og vedlikehold. PAPIR OG BLYANT Men i mindre sammenhenger (og med mer beskjedne budsjetter) er det åpenbart mer hensiktsmessig å legge ambisjonene på et mer nøkternt nivå. I svært mange mindre prosjekter kan man komme ganske langt med gode gamle verktøy som papir og blyant, kombinert med sunn fornuft og bedriftens egen samlede produksjonserfaring. Apropos erfaring: Når et automasjonsanlegg skal på plass er forholdet mellom mennesker og system et tema som også krever grundig gjennomtenkning. Dette blir ofte en balansegang mellom eksisterende produksjonsrutiner og endringene nyanskaffelsen medfører. I dagens bedriftsdemokrati er det en selvfølge at de som faktisk skal betjene utstyret blir tatt med på råd når rutinene skal utformes i implementeringsfasen. På den annen side er det viktig å ta hensyn til at drift og vedlikehold av anlegget ikke må få lov til å utvikle seg til en rekke mer eller mindre uortodokse rutiner som bare enkelte innvidde kjenner til. Dokumenterte rutiner for både drift og vedlikehold av automasjonsanlegget kan være krevende å sette i system. Men det vil gi en stor gevinst den dagen anlegget blir stående fordi den personen som visste akkurat hvor man skulle sparke for å få en vrang pumpe til å starte ikke er tilgjengelig. Ordtaket liten tue kan velte stort lass er SAMMENKOBLING IKKE ALLTID BRA Et aktuelt tema under implementeringen av et moderne automasjonsanlegg, er å opprette flest mulig forbindelser mellom de forskjellige IT-systemene som finnes i bedriften. Ved å overføre slike sanntidsdata til bedriftens øvrige datasystem, får man tilgang til mange verdifulle opplysninger uten å basere seg på manuelle rapporter om hvordan produksjonen går til enhver tid. Men det er ikke desto mindre viktig å advare mot altfor stor integrasjon mellom systemene. Det kan faktisk bli for mye av det gode også. Dersom bedriftens faktureringssystem stanser opp og er utilgjengelig i noen timer, er det selvsagt kjedelig. Men dersom sammenknytningene er så tette at stansen også sprer seg til produksjonsstyringen er situasjonen selvsagt langt mer alvorlig. Det er altså ikke nødvendigvis en fordel å integrere mest mulig mellom de forskjellige datasystemene. Og når integrasjonen skal gjøres, må det sørges for at svakheter og feil ved det ene systemet ikke får konsekvenser for de andre. Konklusjonen er at et automasjonsanlegg stiller helt spesielle krav til gjennomtenkning, og det bør settes av tid og krefter til implementeringen, slik at den ikke kommer ut av kontroll. Men gjør man et skikkelig og gjennomtenkt håndverk fra planlegging til drift og vedlikehold vil ressursene som er lagt ned til dette tålmodighetsarbeidet betale seg. Hvis lampeskift er det siste du vil tenke på. Tenk på nye X-serien fra Philips. Og skift etter timer. I non-stop produksjonshaller og områder med høye skiftekostnader, forårsaker lampeskift ubehag og mange følgekostnader. Disse problemene kan unngås med pålitelige lysrør med lang levetid. Philips MASTER TL-D Xtra & Xtreme er de mest pålitelige longlife lysrør. Nå utvides X-serien med POLAR!. X-serien effektiviserer gruppeskift og sparer deg for kostbare enkelt skift, gir deg høyeste lysutbytte kombinert med best mulige lave totale eierkostnad. Tenk på det. MASTER TL-D Xtra & Xtreme. Det er mer enn lys. Det er en måte å tenke på sense and simplicity Når det haster Ekspress! Pneumatiske komponenter leveres til deg raskt og pålitelig. Festo sitt avanserte logistikk- og produksjonssystem er tilgjengelig for deg. Med dette systemet kan Festo levere produkter fra vårt basisprogram innen 24 timer i hele Europa også i Norge. Standard lagerprodukter, sylindere med spesialslag, skyttelsylindere med kuleføring og ventilterminaler er noen av produktene du får raskt fra oss. Ved behov for raske og pålitelige leveranser kontakt Festo! Festo Norge Tlf: Fax: post@festo.no

6 10 11 HVA MENER EKSPERTENE? HVOR STÅR VI - HVOR GÅR VI? Vi satte sammen vårt eget panel av eksperter og spurte med en aktør fra forskning og utvikling, en representant dem om hvor vi står i dag og hva som blir de fremtidige for bruker siden og en representant fra tilbyder siden av utfordringene for Industri-Norge. Panelet er representert automasjons verktøy. Dette er hva de svarte. Stein Olav Kirkeby teknisk direktør i Elko PROSESSFOKUS GIR AVKASTNING Mange bedrifter har investert i avanserte løsninger, men mangler verktøyene for å kjøre hele anlegget optimalt. Sanntidsdata er et viktig lim som føyer sammen apparatene og gir bedre kontroll over effektiviteten i hele systemet. Vi har allerede en ganske stor kunnskapsbase i hvordan ting skal gjøres her i Norge. Vi har mye ideer, og det skulle egentlig ikke være noe som hindrer oss i å gjøre suksess. Men det koster energi og disiplin for å sette dette i system. Det er nok litt variert hvor mye ekspertise bedriftene sitter på selv. Særlig i små miljøer er det en utfordring å bli med i et nettverk. Det handler om å tørre å prøve. Jeg tror nok det finnes mye skepsis til å dra i gang altfor avansert automatikk rundt omkring, og et nettverk kan være akkurat det man trenger for å komme i gang. Men det finnes selvsagt forbedringspotensialer på mange Terje Lien Professor NTNU (Inst. for Produksjons- og kvalitetsteknikk) Dagens bilde er egentlig todelt: Vareproduserende industri består av mange små bedrifter med et variert produktspekter. De som lykkes godt her er de som har stor fleksibilitet slik at de kan utnytte sitt utstyr effektivt. Flere av bedriftene er også i et marked der det er lav automatisering internasjonalt, og de hevder seg dermed bra. Prosessindustrien derimot har en helt annen type automatisering der det store kontrollrommet styrer alt. Norske prosessbedrifter ligger i stor grad på et internasjonalt nivå når det gjelder automatisering, sier Lien. Han mener potensialet for vareprodusentene ligger først og fremst i å kunne utnytte utstyret mer fleksibelt. I motsetning til internasjonale bedrifter som automatiserer på produksjon med svært høyt volum, har de norske produsentene behov for bedre utstyr rundt selve styringsenhetene. Det trengs fleksible Egil Myr daglig leder i Engineering Systems AS Norske automasjonsmiljøer er flinke til å anvende teknologi for å utvikle nye metoder og effektivisere prosesser og arbeidsoperasjoner, mener Myr. - Eksempelvis har avansert bruk av automasjon hos norske utstyrsleverandører i offshoreindustrien gjort at de i dag er verdensledende på dette området. Norsk industri oppfattes ute som kreativ og ansvarsbevist, selv om det hevdes vi mangler en del på orden och reda som svenskene sier. Som en konsekvens av dette er norske bedrifter flinke til å oppnå de resultatene de ønsker, men kostnadene er ofte for høye. Det mangler også litt på standardisering og gjenbruk. Mange moderne engineering-verktøy er så omfattende at det ikke nytter at alle skal gjøre alt. Vi må legge større vekt på å få til rollebaserte arbeidsprosesser hvor eksperter på forskjellige områder utarbeider løsninger som enkelt kan gjenbrukes. områder. De viktigste er nok at vi klarer å bruke informasjonen fra automatiseringsystemene for å drive en kontinuerlig forbedring av anleggene. Optimalisering er et stikkord: Stadig å finne områder som har svakheter og rette opp disse vil gi ennå mer effektivitet. De bedriftene som er igjen om 20 år vil være svært effektive og kommer til å være automatisert i høy grad. Vi vil finne høye kunnskapsbaser i alle ledd og aktiviteter. Kvaliteten på produktene vil stadig bli bedre, og vår nærhet til markedet vil fortsatt bety mye. Vi har fortsatt en bra industri i Norge om 20 år! løsninger for lagerstyring, transportering av og håndtering av de mange produktene. Her vil også nye typer sensorer spille en viktig rolle, sier han. Lien mener utfordringene først og fremst ligger i å bygge kompetanse på avansert og fleksibel automasjon, ha fokus på produktutvikling for å utnytte nye produksjonsteknikker og å utvikle produksjonstekniske løsninger som er driftssikre og rimelige nok til at bedriftene har råd til dem. - Men det har vært en god utvikling på bedrifter i mange bransjer. Det er fullt mulig å opprettholde en allsidig industri i Norge, og automatiseringsfaktoren gjør jo at kostnadsspørsmålet blir mindre viktig. Jeg tror nok også norske bedrifter vil operere like internasjonalt som i dag. Men for å lykkes krever det også at myndigheten de neste 20 årene opprettholder et solid utdanningssystem og satser mer på forskning og utvikling, sier Informasjonsinnholdet i et system eller et produkt er et annet område som blir stadig viktigere. Ettersom kompleksiteten øker blir det stadig viktigere å ha god sporbarhet i alt som leveres og skjer. Her kan leverandører gi mer verdi til sine kunder gjennom å foredle og gjøre tilgjengelig informasjon. Når det gjelder energikrevende produksjon savner Myr en klarere politisk strategi. - Skal vi ha energibasert industriproduksjon i fremtiden, må politikerne og industrien samarbeide sterkere. For å lykkes må en ha klare strategier slik at enkeltavgjørelser sees i en større sammenheng. I en globalisert økonomi øker konkurransen hele tiden Vi kan ikke konkurrere på lønnskostnader, derfor må vi øke verdiskaping gjennom design, funksjon, effektivitet og kvalitet, sier han. Du kan gjerne sammenligne det med gamle dagers amperemeter, en liten strøm-måler som hele tiden viste familiens strømforbruk. Straks noen åpnet dusjkranen eller skrudde på komfyren, sladret nåla om det økte forbruket. I dag nøyer vi oss med å vente på neste strømregning før vi vet hva som er gått med. Det er ikke verdens beste styringsverktøy. Det er ikke mangelen på informasjon fra systemet som er problemet. Men når ikke informasjonen samles og analyseres, er det vanskelig å holde hånda på rattet hele tiden. STORE SVINGNINGER Produksjonsprosesser har ofte store svingninger som medfører stans, dårlig kvalitet eller i verste fall vraking av produktene. Kundene stiller også stadig strengere krav til kvaliteten, og blant annet innenfor bilindustrien må man kunne levere nøyaktig dokumentasjon om hvilke forhold som var til stede når hver enkelt del ble produsert. Dessuten er det ofte den siste optimaliseringen som gjør at man henter ut de nødvendige marginene blir det for mye vrak eller for lav hastighet på systemene, går også levebrødet ad undas. Å ha full oversikt over hele prosessen gjennom sammenkobling av datasystemene på verkstedsgulvet og i økonomiavdelingen er ingen ny tanke. Allerede i 70-tallets DAK/DAP-miljø dukket begrepet CIM (computer integrated manufacturing) opp. Men ideen om et helhetlig system har blusset opp ganske kraftig den siste tiden, ikke minst fordi stadig flere store aktører nå samler seg rundt en standard (ISA-95) som skal gjøre sanntidssystemene bedre og billigere. NØKKELTEKNOLOGI Et annet viktig begrep for å få de forskjellige systemene til å snakke sammen er OPC (OLE for Process Control). Dette er en nøkkelteknologi som gjennom de ti siste årene har fått stadig større gjen- nomslag i arbeidet med å sy sammen data fra mange forskjellige plattformer. Utviklingen av OPC skjer blant annet gjennom den felles internasjonale interesseorganisasjon OPC foundation, og både her i Norge og internasjonalt kjøres det stadig hyppigere seminarer og kurs i emnet. Som med all annen databehandling generelt, og helt i tråd med internettrevolusjonen er det altså store gevinster å hente ut for kundene når kommunikasjonen mellom forskjellige systemer gjøres enklere og rimeligere med standarder. En ivrig OPC-forkjemper i Norge er Jan Arvid Gravklev i det norske selskapet Prediktor. Granklev og hans kolleger har lenge limt sammen datasystemer i norske bedrifter, og kommer ofte til halvdekket bord. Vi ser ofte at kunden har investert i mange forskjellige systemer som ikke snakker sammen. Da er det viktig å gjøre en analyse av hele systemet for å utnytte alle kreftene til et bedre hele. Det gjelder å kunne se hele prosessen, ikke bare enkeltdelene, sier Gravklev. VILJE TIL Å SATSE Robotene yngler I følge en FN-rapport fortsetter antallet roboter å stige, samtidig som kostnadene for roboter i forhold til menneskelig arbeidskraft også viser en dramatisk nedgang. I Tyskland koster nå en robot bare 15% av hva den gjorde i 1990, om man regner ut kostnaden i forhold til menneskelig arbeidskraft og robotenes økte effektivitet. FNrapporten viser at robotsalget nærmest har stanset opp i Japan, mens økningen er størst i USA. For hele verden sett under ett økte robotsalget med 18% i første halvår 2004, mens vekstraten videre er beregnet til en årlig økning på rundt 7%. Arbeidsdagen har fått ny mening! Lars Ole Hammersland (42) fra Boliden startet i år 2000 Industriskolens utdanningsløp til å bli ingeniør. Tre år senere mottok han sitt vitnemål. Den nye fagtittelen har gitt han en rekke spennende utfordringer. Viljen til å satse på kompetanseheving viser viktigheten av å være oppdatert på den tekniske utviklingen. Skal norsk industri overleve i framtiden, må vi ligge helt i front på teknologiutviklingen, vi må automatisere og lukke reguleringssløyfene i prosessene. At medarbeidere forstår mer historien og bakgrunnen til hvorfor en del ting er som de er og prosesser oppfører seg som de gjør, gjør medarbeidere mer motiverte og de har bedre forutsetninger for å tenke forbedring og utvikling. - Styrken til Industriskolen er at utdanningen tilrettelegges etter bedriftens ønsker og behov, dette gjelder både det rent innholdsmessige, men også for tilpasning i forhold til den fysiske gjennomføringen, sier sikkerhetsingeniør i Statoil, Nils Ove Vassdal. Lars Ole Hammersland liker utfordringene han har fått som nyutdannet ingeniør. - Jeg har fått en mer interessant og spennende jobb. Nettverket er blitt større, noe som er viktig når det er stigende behov for resultatoppnåelse. Kundene stiller også stadig strengere krav, men det er slik det er blitt i et globalt marked, og det må vi leve med, sier Hammersland. Industriskolen legger vekt på at bedriftene kan heve sin kompetanse uten avbrudd. Det betyr at kursdeltakerne får ny kunnskap mens de hele tiden er i arbeid, enten de velger fjernundervisning eller er med på samlingsbaserte studier. Administrasjonen av skolen skjer fra Norsk Industris hovedkontor, men selve undervisningen skjer ved hjelp av lokale lærerkrefter. Det tilbys både grunnleggende fagopplæring og etterutdanning, og skolen har dessuten en lang rekke enkeltkurs og konferanser. For kurstilbud tilpasset din bedrift, kontakt Industriskolen: Tel: E-post: industriskolen@norskindustri.no

7 12 13 CASE: ALCOA FARSUND På Alcoa Farsund håndterer robotene glovarme deler av aluminium og fører dem gjennom en rekke avanserte prosesser. Kort tid etter at delene er finslipt, pusset og vært en snartur innom røntgenavdelingen, er de på vei til sine TEKST: : JON WOLLA I forhold til mange andre automatiserings-situasjoner har vi en del ekstra utfordringer, sier Roy Hammer, direktør for Alcoas Farsund-fabrikk. Nystøpte deler av aluminium fødes nærmest ut av formene med hver sin personlighet, og det er mye som må tas hensyn til for at det som kommer ut av støpeformene skal ende opp som et godkjent produkt, sier Hammer. PERFEKSJONIST-KUNDER Og akkurat det å godkjenne et produkt for levering er ikke noen omtrentlig vitenskap for Alcoa-delene. Bilfabrikkene krever 100% perfeksjon. Ikke så rart siden Alcoas produkter skal plasseres i hjuloppheng, styringsdetaljer og på andre sikkerhetskritiske deler av nye BM- Wer, Jaguarer og Volvoer. Når produktene dine skal tåle juling i mange år, er slingringsmonn et ekte fyord. Bildel-fabrikken i Farsund ble påbegynt for rundt 10 år siden, og har levert deler siden Da produksjonen startet var vi verdens mest avanserte støperi. Vi er neppe det i dag, likevel ble vi i fjor tildelt en amerikansk industripris (Casting of the year) for en spesiell kontrollarm til et hjuloppheng vi lager for BMW. Det er en bra anerkjennelse av våre ferdigheter, sier Hammer. MÅTTE KJØPE UTE De komplekse prosessene som foregår i Farsund-fabrikken har da også medført mange utfordringer, blant annet på leverandørsiden. Å selge en robot er jo ganske greit i seg selv. Men for å kunne hjelpe kunder som oss, må våre leverandører ha god materialkunnskap, og de må ikke minst kunne levere oss en høy kompetanse på det styringstekniske. Vi opplevde en mangel på systemintegratorer som var dyktige nok her i landet, så for deler av våre installasjoner måtte vi hente krefter utenfra, sier Hammer. For å få hjulene til å rulle internt i nådeløst krevende kunder i bilindustrien. Det er ingen liten utfordring å automatisere varmt metall og samtidig lage hver del perfekt når prisene hele tiden synker og etterspørselen går opp og ned. Men de har fått det til i Farsund. Farsund-anlegget var dessuten oppbygging av egenkompetanse en selvsagt sak. Vårt utgangspunkt var en kompetansematrise der vi definerte den kunnskapen vi hadde behov for. Etter å ha fylt opp med egne ressurser ble hullene tettet ved å søke oss fram til kompetansen andre steder i konsernet og hos våre partnere. Ikke minst gir samarbeidet med kunden mange viktige innspill. Vi dyrker også et tett samarbeid med fagmiljøet i Sintef, som gir oss verdifull læring om de materialtekniske utfordringene i vår støpeprosess. MANN OG MASKIN Likevel er det jo ikke til å unngå at det blir noe prøving og feiling, og til å begynne med var et tett samspill mellom mann og maskin for å få produktene i mål. I dag er bemanningen kraftig redusert samtidig som den gjenværende operatørstaben har blitt satt på skolebenken i robotprogrammering. De fremtidige utfordringene for Alcoa Farsund gir seg egentlig selv: Flere produkter mer effektivt. For Alcoa betyr det nye innsatser i å bygge løsninger som er mer fleksible enn i dag. Maskinene må omstille seg raskere til å lage forskjellige produkter. Men det krever også sitt av at menneske-kompetansen bygges videre for å kunne håndtere det hele effektivt. - Å redusere produksjonskostnadene er noe vi er helt nødt til å fortsette med uansett hva som skjer. Det er sjelden man er alene om et produkt, og dermed er pris og kvalitet salgsargumentene. Det har vært mye fokus på å legge produksjonen utenlands fordi enkelte ser det som utopisk å få den lønnsom i Norge. Men ideen om å utføre design og produktutvikling og la andre ta produksjonen er ikke veldig bærekraftig. Å holde forsking og utvikling sammen med produksjonen er utrolig viktig, mener Hammer. STØPERIPRIS FOR BMW-DEL Den amerikanske støperiorganisasjonen tildelte i fjor prisen Casting of the year til Alcoa Farsund for deres produksjon av en hul kontrollarm til et hjuloppheng i aluminium. Denne komponenten brukes blant annet i BMWs X5, 5 og 7-serie. Den spesielle kontrollarmen er konstruert for å gi maksimal styrke samtidig som vekten er sterkt redusert. I forhold til tradisjonelle kontrollarmer i stål er Alcoa-komponenten 40% lettere. Vektredusjonen kombinert med en god stivhet gir en sterk forbedring av kjøreegenskapene. Den gir også bilen bedre motstandsdyktighet mot rust, ettersom det ikke finnes noen lommer der vann og skitt kan samles. Alcoas spesielle teknikk for å støpe hule aluminiumsdeler går i korthet ut på at innsiden fremstilles ved hjelp av en indre støpeform av sammenlimt sandmasse. Etter avkjøling ristes den indre formen løs og blåses ut av arbeidsstykket. AVSPORET LÆRLINGE- ORDNING? Norge har mye å lære av danskene og det tysktalende Europa når det gjelder å se verdien av en god lærlingeordning. For eksempel sender danskene sine lærlinger ut i industrien etter bare et halvt år på skolebenken, mens de fleste norske håpefulle fagarbeidere må slite skolepulten fire ganger så lenge. Dessuten har myndighetene et hardt grep rundt innholdet i fagopplæringen. Dette bør de gi fra seg, mener Lorentz Klüwer i PIL. Ikke misforstå. Generelt har ikke Norge en dårlig lærlingeordning. Men i forhold til Kunnskapsløftet som pågår i hele skolen, ser det ut til at fagopplæringen er i ferd med å forlate skinnegangen, hevder Klüwer. Han hadde gjerne sett at norske myndigheter ble flinkere til se hva som skjer på sydsiden av Skagerak, og da særlig hvordan myndighetene forholder seg til læreplaner. Utfordringen: MINDRE MYNDIGHET I Danmark er det faktiske innholdet i hvert fag 100% overlatt til partene. Det vil si at arbeidsgivere og arbeidstagere i felleskap definerer hva man faktisk skal lære seg innenfor hvert fag. Det eneste myndighetene sjekker, er at innholdet ikke kommer i konflikt med lover og regler. Her hjemme har departementet gjort det motsatte. Det offentlige repet rundt innholdet i fagene er blitt strammet til. Norsk fagopplæring ville etter vår mening vært godt tjent med et mer beskjedent utdanningsdepartement, mener Klüwer. En annen viktig sak er at fagarbeidere klart ville hatt nytte av å komme i nærkontakt med det arbeidet de skal trenes i langt tidligere, sier Klüwer. - Først etter 2 år på skolebenken slippes de løs på selve faget, selv om mange skoler riktignok har utplasseringsordninger som sørger for en viss kontakt før den tid. En tidligere kontakt med bedriftene ville vært en fordel, selv om jeg også innser at dette i enkelte situasjoner kan være vanskelig. Norsk geografi og mangel på plasser i flere fag er et problem i så måte, men det bør være mulig å finne frem til ordninger som både bedrifter og ungdom ser seg bedre tjent med, avslutter Klüwer. VIKTIG ETTERUTDANNING Den som tror han er ferdig utlært, er som kjent ikke utlært, men ferdig. For å lykkes i moderne industri er kompetanse uten tvil det viktigste verktøyet. Dette må ikke komme i skyggen av teknisk prosess. I Norge har vi mye å hente på å øke kompetanse fokuset. I dag importeres fagfolk fra utlandet, og måler vi kunnskapene på realfag i grunnskolen ser det ikke direkte lyst ut for fremtiden heller. Men det finnes en ressurs som kan bidra til å fylle opp deler av manglene. Industrien har mange fagoperatører som kan opprustes til ingeniørnivå, og nettopp slik verdifull videreutdanning har blitt gjennomført på forskjellige måter Løsningen: rundt om i landet. Blant annet har Høgkolene i Telemark og i Narvik forsøkt en ordning de kaller Y-vei (Yrkesfaglig Videregående til ElektroIngeniør). Dette systemet gjør det mulig for søkere med eksamen fra yrkesfaglig studieretning (og fagbrev) å gjennomføre en treårig bachelor-utdanning uten de vanlige kravene om enten 2-årig teknisk fagskole, 1-årig forkurs eller tre-semesterordning med sommerkurs. Andre steder har det med hell vært gjennomført desentraliserte toårige ingeniørstudier for fagarbeidere. Representanter for industrien sier at denne typen etterutdannede fagarbeidere er en god metode for å demme opp ingeniørmangelen. Det unike med disse ingeniørene er nemlig at de har praktisk erfaring fra industrien før de fullfører sin kompetanse. Det er en verdi industrien selv sette pris på. Rexroth: Mer kompetanse hos oss betyr mindre arbeid for deg The Drive & Control Company

8 14 15 FREMTIDENS AUTOMASJONSVERKTØY HEFTIG HERDING MUSEROBOT MED VÆRHÅR Pulsplasma er et spennende alternativ til Europeiske forskere fra Italia, Tyskland mer tradisjonelle metoder for overflatebehandling av metall. Ved å bake verk- en eksperimentell muserobot med vær- og Sveits har gått sammen om å utvikle tøydetaljer eller andre metallprodukter hår. Tanken er at værhårsteknikken i et spesielt vakuumkammer blir metalloverflaten impregnert med gass-ioner. fram til hva slags materiale de står over- skal gjøre roboter i stand til å føle seg Resultatet er et overflatesjikt som er mer for. Forskerne har hatt hell med å feste motstandsdyktig både mot slitasje og værhårene til en mikrofonmembran, korrosjon, og for utsatte komponenter som avgir karakteristiske signaler avhengig av materiale. Eksperimentene med kan behandlingen gi en mangedobling av levetiden. Andre bonuseffekter i forhold til vanlig overflatebehandling er at er et europeisk forskningsprogram som den såkalte AMOUSE (Artificial Mouse) pulsplasmaen trenger inn i alle kriker og skjer ved 6 forskningsinstituasjoner i kroker, samt at produktet ikke får noe Tyskland, Sveits og Italia. Prosjektet belegg som endrer dimensjonene. omfatter også studier i nevronbasert robotikk, og forskerne har prestert å få sin Den norske gründeren Rune Hoel er i oppstarten med å kommersialisere teknologien i Norge med sitt firma MOTech messige handlinger ved å koble sammen kunstige mus til å vise enkle instinkts- Plasma. værhårene med et enkelt synssystem. Mer informasjon på ailab/projects/amouse HEI DER, JEG TRENGER SMØRING! Pumper som snakker høres mistenkelig ut. Ennå mer mistenkelig vil du kanskje synes det var om en av operatørene dine begynte å godsnakke tilbake til pumpen og love den mer stell så snart han var ferdig med å snakke med ventilen under... Men tanken er ikke så gal som den høres ut, og kan faktisk komme til å bli en realitet om kort tid. Amerikanske forskere har nemlig på oppdrag fra Siemens utviklet et system som tillater mann og maskin å snakke sammen. Konkret foregår det slik: Operatøren bærer med seg en trådløs håndterminal med et innebygget kamera. Kameraet registrerer IDskilt som er festet til forskjellige deler av produksjonsutstyret, og håndterminalen sørger for at en sentral datamaskin får opplysninger om hvilket utstyr som befinner seg foran operatøren. Ut fra vedlikeholdsopplysninger i databasen kan operatøren gis beskjed om å smøre den midterste pumpen eller utføre andre operasjoner. Operatøren på sin side kan be om statusopplysninger for den delen av anlegget han er i: Dette røret virker unormalt varmt!? Ja, det er i ferd med å bli renset med damp i øyeblikket RFID TAR AV RFID er ingen ny teknologi, men høye priser og mangel på standarder har til nå snytt logistikksjefene for gevinsten i å kunne lese hvilke varer som befinner seg hvor uten å være i nærheten med en strekkodeleser. RFID-etiketter vil kunne bety et logistikkmessig sjumilssteg når gjennombruddet kommer: Produkter som er merket med RFID-etiketter kan leses over avstander på flere meter, og flere etiketter kan leses tilnærmet samtidig. Dermed kan man på et øyeblikk finne ut eksakt hva som befinner seg på en pall, inni en container, eller for den saks skyld i et helt lager. En annen fantastisk mulighet med RFID-etiketter er at de ikke bare kan leses, men også skrives til. Dermed kan man oppdatere vareopplysningene på selve produktet, som så følger dette fram til bestemmelsesstedet. RFID-teknologien har til nå fristet en kummerlig tilværelse i spesialiserte merkebrikker internt i fabrikkanlegg for enklere å kunne spore gjenbrukspaller og andre enheter som forflytter seg rundt i produksjonslokalene. Men prisene er nå i ferd med å bli svært hyggelige for RFID-teknologien, og samtidig er internasjonale standarder for merkingen i ferd med å bli klare. Dermed kan brikkene også finne veien til hvert kolli som forlater produsentene. Printronix hevder å ha den første RFID-skriveren som håndterer det ferske EPCglobal Gen 2-standarden. Omron.indd 1 En profesjonell og 2 4 / 7 / Automatisering og prosesskontroll er avgjørende faktorer for produktiv, pålitelig og lønnsom produksjon. Elmatikk Engineering har lang og bred erfaring og svært gode referanser. Vi kan dette! På ser du hva vi har gjort for kunder som Norsk Hydro, Pronova Biocare, Viken Fjernvarme og Renor. Vi treffes på internasjonal finanspartner Leasing Lån Factoring Kontakt oss på telefon eller på leverandør av gode resultater

9 16 Hent ny kunnskap der den skapes Invester i din framtid VIDEREUTDANNING VED NTNU VÅREN 2006 Verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. NTNU tilbyr kurs og undervisningsopplegg som gjør det lett å kombinere videreutdanning med den daglige jobben. Vi legger til rette for faglig utvikling, enten du vil gjennomføre den alene eller sammen med andre. NTNU har videreutdanning for deg som vil bidra til fremtidas verdiskaping. Teknologikurs: Applied Computational Intelligence in Engineering and Science Reliability Assessment of Safety-Critical Systems Offshore Processing Lekkstabilitet for skip og plattformer Prosjektering av bruer Analyse, dimensjonering og praktisk utforming Ingeniørgeologi for bygge- og anleggsarbeidere i underjordarbeid Geografisk informasjonsbehandling Papirteknologi Ikke-ioniserende stråling og dens biologiske effekter Lederkurs: Ledelse og strategi Prosjektledelse Økonomi og verdiskaping Organisasjon og endring Bedrifts- og samfunnsøkonomisk prosjektvurdering Risikostyring i prosjekter Samarbeid og samarbeidsteknologi Organisasjonsutforming og IT Innovasjon i organisasjoner Verdikjeder: Analyse, design og styring Produksjonssystemer, automatisering, industrialisering Mobile Commerce Internasjonal forretningutvikling Samfunnsvitenskaplig forskningsmetode Coaching og endringsledelse Forhandlinger og mekling De fleste lederkursene kan inngå i Master i organisasjon og ledelse (Master of Management). En mastergrad som gir deg stor grad av fleksibilitet når det gjelder faglig spesialisering og tidsbruk. Se Se eller be om brosjyre E-post: videre@adm.ntnu.no Telefon / / CICERO ev NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet