SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : E: 026 C33

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 026 C33 : Jens Thordal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 ETABLERING AV REGIONALT OPERASELSKAP SAMMENDRAG Det har lenge vært ønsket å skape et grunnlag for profesjonell operaproduksjon i Rogaland. I etterkant av en operakonferanse i Sandnes i juni 2008 ble det opprettet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å skrive en utredning om et fremtidig samarbeid om dette i Rogaland, jf. orienteringssak fra utvalgets møte Denne utredningen foreligger nå og er vedlagt saken. Kultursjefen innstiller at utvalgets anbefalinger, med noen få justeringer, følges og at det dannes et operaselskap med eierskap delt mellom Sandnes, Stavanger og Haugesund kommuner og Rogaland fylkeskommune. Utredningen har vært drøftet av de fire kultursjefene, og saken kommer i felles ordlyd opp til behandling i politiske fora alle fire steder i januar-februar. BAKGRUNN Interessen for opera er i voldsom vekst. I Europa er det per dags dato 530 dedikerte operahus og hele 50 nye er under planlegging eller konstruksjon. Norge har i 2008 tatt i bruk det nye operabygget i Bjørvika, og på godt et halvt år har snart 1 million mennesker vært enten inne på forestilling, vært på omvisning eller på annen måte tatt huset i bruk. I Bergen er nå flere operaselskapet slått sammen i Den nye opera, Opera Nordfjord innvier nytt operahus i 2009, og region- og distriktsoperaene rundt om i Norge har stigende besøkstall. Operaen i Bjørvika ble besluttet bygget etter det såkalte dobbeltvedtaket i Stortinget i Her ble det bestemt at det både skulle bygges i Oslo og at det samtidig skulle gjøres en storstilet innsats for å fremme operaarbeidet i hele Norge, dels gjennom styrking av lokale produksjonsselskaper og dels gjennom samarbeidsprosjekt med Den Norske Opera rundt om i landet. Det er i desember 2008 etablert et samarbeidsforum, OperaNorge, for alle operaprodusenter i landet og i dens arbeidsutvalg sitter operasjefene fra Oslo, Bergen og fra andre region- og distriktsoperaer. PROFESJONELL OPERAVIRKSOMHET I ROGALAND Det ble i 2001 inngått en intensjonsavtale mellom Den Norske Opera, Stavanger symfoniorkester, Festiviteten i Haugesund, Sandnes kulturhus, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune og Haugesund kommune om samarbeid om opera i Rogaland. Den skulle gjelde for 2002 med mulighet for prolongering. Dette var en fortsettelse av et eldre samarbeid etter Riksopera-modellen fra før Sandnes kulturhus ble bygget. DNO har brakt med seg solister, dirigent, kulisser, kostymer med mer fra deres produksjoner, og SSO har spilt. Det har vært brukt et operakor i Sandnes og et annet i Haugesund, noe som har gitt en del ekstra arbeid med innstudering og omsøm. Side 1 av 5

2 Dette samarbeidet har eksistert fra produksjon til produksjon men har ikke blitt befestet med en langsiktig avtale. Det er planlagt en samproduksjon etter denne modellen av Verdis opera Maskeballet i Det foreligger ikke på nåværende tidspunkt noen avtale om videreføring av samarbeidet etter Arbeidsutvalgets anbefalinger inkluderer å skape langsiktighet omkring dette. Rogaland er det eneste fylket i Norge som har både symfoniorkester og institusjonsteatre på statsbudsjettet, men som ikke mottar statlige tilskudd til operaformål. Arbeidsutvalgets utredning har hatt til hensikt å skissere en modell for et felles selskap som kan ivareta profesjonell produksjon av opera i Rogaland med tilskudd fra staten og lokale myndigheter. Det samlede offentlige tilskuddet fordeles med 70 % på staten og 30 % på regionen. EIERSKAP OG ORGANISASJONSFORM Det har vært fremmet forskjellige forslag om hvor eierskap til operaselskapet bør ligge. Det var således under overveielse om de tre hovedarenaer kunne ta på seg et eierskap, men tanken ble lagt til side med en begrunnelse om at arenaeierskap ville kunne skape interessekonflikter. Det ble snart enighet om at offentlig eierskap var langt å foretrekke og ville gi en tyngre forankring i hele regionen. Utvalget har orientert seg om organiseringen av andre operaselskaper i Norge. Ved de operaselskapene som en ønsker å sammenligne seg med, nemlig regionoperaene i Bergen, Trondheim og Kristiansand var det inntil tidligere i år den samme modellen hos alle, nemlig et selvstendig operaselskap med egen ledelse. Disse har bygget på et samarbeid mellom det stedlige profesjonelle orkester, teateret og eventuelt et fremføringssted. En annen modell er i år introdusert i Trondheim hvor den selvstendige stiftelsen Musikkteatret i Trondheim er oppløst og ledelsen av operaselskapet lagt inn under Trondheim symfoniorkester. Utvalget har konkludert med en anbefaling om at et kommende operaselskap i Rogaland bør følge den første modellen. En selvstendig kunstnerisk ledelse som ikke i utgangspunktet er bundet til noen enkelt institusjon eller noe fremføringssted vil sikre den beste regionale spredningen. Men selskapets aktiviteter må sikres kvalitetsmessig gjennom forankring i de regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene. KJERNEAKTIVITETER Operaselskapet bør ifølge arbeidsutvalget konsentrere seg om følgende tre hovedsatsingspunkter: 1. Egenproduksjoner 2. Samarbeid med Den Norske Opera og andre norske operaselskaper 3. Kompetanseleverandør til semi-profesjonelle aktører Medvirkning til opprettholdelse av det levende operamiljøet blant amatører slik det eksisterer nå i blant andre Sandnes Opera- og Operettekompani vil være en viktig del av operaselskapets måloppnåelse. Amatørmiljøene har lang tradisjon for fremføring av verker fra det klassiske repertoaret med en blanding av amatører, semi-profesjonelle og profesjonelle aktører. Assistansen fra operaselskapet vil ta form av kompetanseoverføring, mens økonomiske tilskudd må søkes gjennom eksisterende kommunale og fylkeskommunale tilskuddsordninger. ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALINGER Arbeidsutvalget bak utredningen har hatt representanter fra de impliserte kommunene, fylkeskommunen, Stavanger symfoniorkester, Rogaland Teater og hovedarenaene i de tre kommunene. Anbefalingene deres har derfor oppbakking fra alle de tyngste interessentene i saken. Side 2 av 5

3 Herunder siteres utvalgets anbefalinger med kommentarer i kursiv. 1. Haugesund, Stavanger og Sandnes kommuner inngår et bindende samarbeid på operaområdet og danner et aksjeselskap som skal forestå operaproduksjon på profesjonell basis i Rogaland. Det er i etterkant fremsatt ønske fra de tre kommunene om at Rogaland fylkeskommune trer inn på eiersiden. Forslaget til selskapsform har vært debattert mellom kultursjefene - om hvorvidt selskapet bør organiseres som et AS eller et IKS - men det har foreløpig blitt konkludert med at en vil søke råd når en eventuell tildeling fra departementet foreligger. 2. Rogaland fylkeskommune inngår som tilskuddspartner i det bindende samarbeidet mellom kommunene og kulturdepartementet. Se foregående kommentar. Fylkeskommunen inngår som eier på lik linje med kommunene. 3. Fylkeskommunen og de tre eierkommunene dekker 30 % av den samlede offentlige støtten. Innbyrdes fordeling avtales mellom disse fire partene. Forutsatt 70% tilskudd fra departementet, så fordeles den regionale tilskuddsandelen med 10% fra Rogaland fylkeskommune og med de siste 20% likt fordelt mellom Haugesund, Stavanger og Sandnes kommuner. 4. Eierne av selskapet oppnevner et styre. Forutsatt at tildelingen fra departementet ikke legger andre føringer. 5. Styret utpeker en åremålstilsatt operasjef som gis full frihet i programmering av virksomheten. Arbeidsutvalget har i utredningen formulert et forslag til kunstnerisk profil som vil danne en ytre ramme for operasjefens bemyndigelser. Samarbeidsavtalene med Den norske opera, teatrene og orkesteret vil utgjøre andre rammebetingelser. 6. Det ansettes en liten prosjektadministrasjon som rapporterer til operasjefen. Det har vært maktpåliggende for utvalget at det nye selskapet skal organiseres som en minimal prosjektadministrasjon - kanskje en full stilling som administrator/produsent og en halv stilling på markedsføring. 7. Operasjefen gis mulighet for å oppnevne eget kunstnerisk råd som følger operasjefens åremål. Kunstnerisk råd bør ha medlemmer fra samarbeidende institusjoner som Stavanger symfoniorkester samt eksterne fagfolk. Side 3 av 5

4 8. Operaselskapet skal organiseres på helt profesjonelt grunnlag og tar sikte på å få status som regionopera fra start. Kulturdepartementet skiller mellom begrepene regionopera og distriktsopera, hvor forskjellen defineres i henhold til bruken av amatører i selskapenes produksjoner. Ved regionoperaene er alle ledd i produksjonene ivaretatt av profesjonelle, mens distriktsoperaene i større eller mindre grad bygger sine produksjoner med hjelp fra amatører. 9. Operaselskapet tar initiativ til dannelse av et profesjonelt operakor som organiseres som en egen enhet. Operakoret engasjeres fra prosjekt til prosjekt. Opera Sør bruker Kristiansand Solistensemble med 16 medlemmer som grunnkjerne i operakoret sitt, og denne modellen tenkes brukt. 10. Selskapet knyttes ikke til noe bestemt fremføringssted, men velger arena i forhold til sceniske behov og geografisk spredning. Operarepertoaret spenner vidt og stiller forskjellige krav til arena. Tradisjonell fremføring av det klassiske repertoaret forutsetter i de fleste tilfeller at arenaen har både scenetårn, orkestergrav og en akustikk som er tuftet på ikke-forsterket fremføring. Samtidens repertoar stiller ikke nødvendigvis noen av disse kravene. 11. Stavanger symfoniorkester, Rogaland Teater og Haugesund Teater inngår som kompetanseleverandører til det nye selskapet der det er naturlig. Disse institusjonene involveres i den kunstneriske beslutningsprosessen omkring produksjoner de skal medvirke på. Stortingsmelding nr. 32 Bak kulissene fra juni 2008: I dokumentet Nasjonal plan for produksjon av opera og ballett av april 2002 understreket departementet bl.a. at eventuelle nye operatiltak måtte vokse gjennom lokalt og regionalt engasjement, og pekte videre på at nye operatiltak måtte basere sin drift på eksisterende infrastruktur på musikk- og scenekunstområdet. 12. Det utarbeides en avtalestruktur mellom operaselskapet og ovennevnte institusjoner, og også mellom operaselskapet og hovedarenaene i regionen. Orkesteret og teatrene skal ikke nødvendigvis være involvert i alle operaselskapets produksjoner, men samspillet må reguleres ved bindende avtaler. 13. Selskapet skal fremforhandle en langsiktig samarbeidsavtale med Den Norske Opera. Det vil være ønskelig om det kan skapes en avtale med Den Norske Opera som innebærer en årlig samproduksjon hvor det veksles mellom forskjellige fremføringssteder. DNO vil fremover ikke spille to steder i Rogaland på samme turné. KONKLUSJON Kultursjefen mener at arbeidsutvalgets konklusjoner og anbefalinger er gjennomtenkte og gir et godt fundament for etablering av et regionalt operaselskap. Det er særlig gledelig at et så vidtspennende forum av representanter fra kulturinstitusjoner, kommuneadministrasjoner og arenaer på kort tid har kunnet enes om en samarbeidsstruktur på feltet. Kultursjefen innstiller at arbeidsutvalgets anbefalinger, med noen få justeringer, følges og at det dannes et operaselskap med eierskap delt mellom Sandnes, Stavanger og Haugesund kommuner og Rogaland fylkeskommune. Side 4 av 5

5 Forslag til VEDTAK: 1. Utvalg for kultur og oppvekst slutter seg til operautvalgets anbefalinger med følgende presiseringer: Rogaland fylkeskommune trer inn på eiersiden med de tre kommunene. Beslutning om valg av organisasjonsform utsettes til det foreligger en tildeling fra kulturdepartementet. Forutsatt 70% tilskudd fra departementet så fordeles den regionale tilskuddsandelen med 10% fra Rogaland fylkeskommune og med de siste 20% likt fordelt mellom Haugesund, Stavanger og Sandnes kommuner. 2. Utvalg for kultur og oppvekst godkjenner at det, i påvente av tilbakemelding fra departementet, utarbeides en intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og de tre kommunene tidlig i Utvalg for kultur og oppvekst godkjenner at det sendes inn søknad per 1. mars 2009 til Kirke- og kulturdepartementet om tilskudd til det planlagte operaselskapet fra 2010 med en budsjettramme som skissert i operautvalgets utredning. RÅDMANNEN I SANDNES, Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Erland Bræin Kultursjef Side 5 av 5

6 Utvalg for kultur og oppvekst sak 2/09 vedlegg OPERA I ROGALAND - en utredning Arbeidsutvalgets medlemmer: THORSTEIN GRANLY OG CLAUS DUE ARNE NØST BERNHARD GISMERVIK TOM ERIK ANFINSEN PER-HARALD NILSSON ANDERS NETLAND KARI HOLDHUS OG KARIN BOMMEN METTE SEIM JENS THORDAL Stavanger symfoniorkester Rogaland Teater Musikkselskapet Nordvegen Festiviteten i Haugesund Stavanger konserthus Sandnes kulturhus Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Sandnes kommune

7 2 SAMMENDRAG Etter en regional operakonferanse i Sandnes juni 2008 har det vært nedsatt et arbeidsutvalg som har skrevet denne utredningen om et fremtidig samarbeid om profesjonell operaproduksjon i Rogaland. Det anbefales i denne at det dannes et regionalt operaselskap og at Stavanger, Sandnes og Haugesund kommuner tar eierskap til selskapet. Det skal tilsettes en operasjef på åremål og dessuten en minimal administrasjon. Det tas sikte på oppstart i Det anbefales videre at utredningen behandles i relevante politiske fora allerede i det kommende årsskifte som opptakt til oversendelse av søknad (mars 2009) til kulturdepartementet om tilskudd til operavirksomhet fra januar BAKGRUNN Rogaland er det eneste fylket i Norge som har både symfoniorkester og institusjonsteatre på statsbudsjettet, men som ikke mottar tilskudd til operaformål. Det er et uttalt ønske fra aktører både i herværende institusjoner på musikk- og scenekunstområdet, fra konsert- og kulturhusene og fra lokale myndigheter at det oppnås enighet om en felles innsats for å skape et vekstmiljø for operaproduksjon på profesjonell basis i regionen. Arbeidsutvalget har vært sammensatt av representanter for disse aktørene. ARBEIDSUTVALGETS PROSESS Siden august har det vært avholdt møter to-tre ganger i måneden, på skift hos de enkelte institusjonene. Det har vært invitert inn gjester til å bidra med sine synspunkter om hvordan et fremtidig operamiljø kan få de beste vekstbetingelsene i regionen. Disse gjestene har vært prof. Elizabeth Norberg-Schulz (Universitetet i Stavanger), direktør Mary Miller (Stavanger2008) og komponisten Nils Henrik Asheim, og disse har alle hatt verdifulle innspill til arbeidet. Utvalgets møter har vært ledet av Rogaland fylkeskommune, og Sandnes kommune har hatt sekretariatsfunksjon og forberedt sakspapirer til møtene. Forskjellige organisasjonsformer og eierstrukturer har vært overveid og utvalget har orientert seg om de økonomiske og styringsmessige forholdene ved de øvrige region- og distriktsoperaene i Norge. Skillet mellom de to benevnelsene, regionopera og distriktsopera, defineres av departementet i henhold til bruken av amatører i selskapenes produksjoner. Ved regionoperaene er alle ledd i produksjonene ivaretatt av profesjonelle, mens distriktsoperaene i større eller mindre grad bygger sine produksjoner med hjelp fra amatører. REGION- OG DISTRIKTSOPERA I NORGE I juni i år kom Stortingsmelding nr. 32 Bak kulissene som følger opp de senere års tanker om opera i Norge. Det står bl.a.:

8 3 Da Stortinget fattet vedtak om bygging av nytt operahus i Oslo, ble det også fattet vedtak om at det parallelt skulle utvikles en modell for operaog ballettformidling i Norge. I dokumentet Nasjonal plan for produksjon av opera og ballett av april 2002 understreket departementet bl.a. at eventuelle nye operatiltak måtte vokse gjennom lokalt og regionalt engasjement, og pekte videre på at nye operatiltak måtte basere sin drift på eksisterende infrastruktur på musikk- og scenekunstområdet. Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALINGER 1. Haugesund, Stavanger og Sandnes kommuner inngår et bindende samarbeid på operaområdet og danner et aksjeselskap som skal forestå operaproduksjon på profesjonell basis i Rogaland. 2. Rogaland fylkeskommune inngår som tilskuddspartner i det bindende samarbeidet mellom kommunene og kulturdepartementet. 3. Fylkeskommunen og de tre eierkommunene dekker 30 % av den samlede offentlige støtten. Innbyrdes fordeling avtales mellom disse fire partene. 4. Eierne av selskapet oppnevner et styre. 5. Styret utpeker en åremålstilsatt operasjef som gis full frihet i programmering av virksomheten. 6. Det ansettes en liten prosjektadministrasjon som rapporterer til operasjefen. 7. Operasjefen gis mulighet for å oppnevne eget kunstnerisk råd som følger operasjefens åremål. 8. Operaselskapet skal organiseres på helt profesjonelt grunnlag og tar sikte på å få status som regionopera fra start. 9. Operaselskapet tar initiativ til dannelse av et profesjonelt operakor som organiseres som en egen enhet. Operakoret engasjeres fra prosjekt til prosjekt. 10. Selskapet knyttes ikke til noe bestemt fremføringssted, men velger arena i forhold til sceniske behov og geografisk spredning. 11. Stavanger symfoniorkester, Rogaland Teater og Haugesund Teater inngår som kompetanseleverandører til det nye selskapet der det er naturlig. Disse institusjonene involveres i den kunstneriske beslutningsprosessen omkring produksjoner de skal medvirke på. 12. Det utarbeides en avtalestruktur mellom operaselskapet og ovennevnte institusjoner, og også mellom operaselskapet og hovedarenaene i regionen. 13. Selskapet skal fremforhandle en langsiktig samarbeidsavtale med Den Norske Opera.

9 4 KJERNEAKTIVITETER Operaselskapet vil konsentrere seg om følgende tre hovedsatsingspunkter: 1. Egenproduksjoner 2. Samarbeid med Den Norske Opera og andre norske operaselskaper 3. Kompetanseleverandør til semi-profesjonelle aktører Aktivitetene vil omfatte blant annet fullskala scenisk musikkteaterproduksjon, gjerne i samarbeid med DNO annethvert år. Dessuten suppleres med konsertant fremføring og egenproduksjon i kammer -skala. Det kan også åpnes mulighet for workshop aktivitet for utprøving av nye uttrykk. KUNSTNERISK PROFIL Operaselskapet skal produsere verker fra det klassiske repertoaret i samarbeid med andre og konsentrere en vesentlig del av sin innsats på egenproduksjon av nyere uttrykk. Profilen skal spisses slik at den appellerer til et nasjonalt publikum så vel som det regionale. MISJON Musikkteateropplevelser på nasjonalt nivå til regionen. VISJON Musikkteateropplevelser på internasjonalt nivå til nasjonen. ØKONOMI Det er viktig å innfri forventningene til kvalitet fra første première og derfor også viktig i utgangspunktet ikke å underdimensjonere. I søknaden til kulturdepartementet om tilskudd for 2010 legges følgende finansieringsbudsjett til grunn: Tilskudd fra kulturdepartementet kr Regionale tilskudd kr Sponsorbidrag kr Billettinntekter kr Driftsbudsjett kr

10 5 ORGANISASJONSKART Årsmøte /eiere Styre Kunstnerisk råd Operasjef Administrasjon Orkester Operakor Solister Produksjon Mis-en-scène Prosjekttilsatte Dirigent Musikalsk ledelse Øving med soli og kor Korleder Musikalsk innstudering Sceneprøver Musikalsk innstud. Sceneprøver Kost og mask Logistikk Prøveplaner Byggeledelse Salgsarbeid Verksted Systue Malerarbeid Rekvisitter Regi Scenografi Kostymer Lys Lyd Sminke