TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 18/547 Unntatt offentlig ofl 13 DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 72/18 2/19 18/406 Unntatt offentlig ofl 13 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 3/19 18/463 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 62/2 4/19 18/538 VEDR. NY AVTALE - HAUKØY SKOLE 5/19 19/15 OPPRETTELSE AV POLITISK SAMARBEIDSORGAN- MIDTRE HÅLOGALAND REGIONRÅD Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen Ordfører Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 Orienteringer: -Status kommunereformen -Omgjøring av vedtak i delegert sak FSK 31/18 -Forberedelse til felles formannskapsmøte mellom eierkommunene i Nord-Salten Kraft -Status ambulansebåt -Legedekning Behov for oppdatering av reglement for godtgjøring til folkevalgte -Avtale vedr. spillemidler Hamarøyhallen -Status eiendomsavtale Storjord Montessoriskole -Orientering om Tysnes saken

3 Sak 1/19 DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - KLAGE PÅ VEDTAK Saksbehandler: Per Arne Rahka Arkiv: K01 &02 Arkivsaksnr.: 18/547 Unntatt offentlig ofl 13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/19 Formannskapet Saken deles ut i møtet Innstilling: Saksutredning: Vedlegg: Arne Kvensjø rådmann Per Arne Rahka skogmester Side 3 av 13

4 Sak 2/19 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER Saksbehandler: Pål Strøm Jensen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 18/406 Unntatt offentlig ofl 13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/19 Formannskapet / Formannskapet 88/18 Formannskapet Saken deles ut i møtet Innstilling: Saksutredning: Vedlegg: Arne Kvensjø rådmann Pål Strøm Jensen Teknisk sjef Side 4 av 13

5 Sak 3/19 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 62/2 Saksbehandler: Legesse Ghebremeskel Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 18/463 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/19 Formannskapet Innstilling: Tysfjord kommune vedtar å innvilge søknad om konsesjon fra søker Wilmar Karstein Jessen. Men avslå søknad fra Bente Jessen for erverv av gnr. 62, bnr. 2 i Tysfjord. Jfr. Konsesjonsloven av , 9. Saksutredning: Parter Søker: Overdrager: Wilmar Karstein og Bente Jessen, 8270 drag, 1/12 part hver Karin Nanna Mydske Dødsbo, eierandel 1/4, v/ Nan Inger Persen, Igeldas, 9710 Billefjord Andre medeiere: Edith Eriksen, Helland Vestre, 8270 Drag, eierandel 41/252 Nils Ingvald Eriksen, Linds vei 4, 8590 Kjøpsvik, eierandel 4/84 Kristine Petrine Jessen, 8270 Drag, eierandel 41/252 Wilmar Karstein Jessen, 8270 Drag, eierandel 4/84 Nan Inger Persen, Igeldas, 9710 Billefjord, eierandel ¼ Mary Noe Turøy,Barliveien 12, 5142 Fyllingsdalen, eierandel 5/63 Eiendommen Eiendommen ligger i Kvannkjosen, innerst i Kilvatnet i Tysfjord vestside. Det er en ubebygd landbrukseiendom som omfatter skog og utmarksområder. Kun rester etter et gammelt hus og en gammel låve, tilnærmet helt nedfalt. Det er ikke veiforbindelse. Eiendommen er på totalt 1156 da. Herav 546 da skog. Søkerne Wilmar Karstein Jessen og Bente Jessen er søsken og bosatt på Drag i Tysfjord. Karstein Jessen er fra før medeier i eiendommen, da han overtok 4/84 eierandeler fra sin onkel for noen år siden. Nå avdøde Karen Nanna Mydske har testamentert til hver av søkerne 1/12 av sin part i eiendommen. Søkernes mor er søskenbarn av overdrager. Det må søkes konsesjon ettersom partene ikke er i nær nok slekt jfr. 5. Eiendommen blir brukt som fritidseiendom. Pris for eiendommen er satt til kr 1.625,- (1/12 av eiendommen) Side 5 av 13

6 Sak 3/19 Lovgrunnlag for behandling av denne saka finner vi i konsesjonsloven av I formålsparagrafen heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I 2 heter det at Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt Side 6 av 13

7 Sak 3/19 konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen. 3. staten. 4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. 9 omhandler særlige forhold som skal vektlegges ved konsesjonsbehandling av landbrukseiendommer: 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11(vilkår for konsesjon) Side 7 av 13

8 Sak 3/19 Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Denne saken kommer inn under 9. Særlige forhold for landbrukseiendommer. Det må søkes konsesjon pga. søkerne ikke er i nær nok slekt med selger, og eiendommen er på over 100 da totalareal. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet økes. Jfr. 9, 2. ledd. Pris skal ikke vurderes her ettersom eiendommen ikke er en bebygd eiendom på over 35 da fulldyrka eller overflatedyrka jord. Jfr. 9a. Vurdering: - Eiendommen er en ubebygd utmarkseiendom som ligger innerst i et fjellvatn, Kilvatn. Det er ingen jordbruksarealer, men endel skog/utmarksressurser. Det er ikke veiforbindelse og ingen fastboende. - Eiendommen blir i dag brukt som fritidseiendom. - Det er i dag et sameie bestående av flere parter med ulike eierforhold. Det er ikke ønskelig med mange medeiere i landbrukseiendommer. Jo flere parter jo vanskeligere kan der være å få ordnet opp i ting. Viser til konsesjonsloven 9, andre ledd: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Begge søkerne har fått testamentert hver sin 1/12 part av eiendommen. At man er arvtager etter testament tilsier ikke at konsesjon skal innvilges. At Wilmar Karstein Jessen er medeier fra før taler for konsesjon. Bente Jessen er ikke medeier fra før, og en innvilget konsesjon vil her føre til at antallet i sameiet økes.. Etter ei samlet vurdering tilrådes det at konsesjon innvilges for Wilmar Karstein Jessen. Søknaden fra Bente Jessen avslås. Vedlegg: Søknad om konsesjon (Vedlegget er unntatt offentlighet og deles ut i møtet. Arne Kvensjø rådmann Legesse Ghebremeskel ingeniør for: Berit Staurbakk Landbruksetaten: Steigen kommune Side 8 av 13

9 Sak 4/19 VEDR. NY AVTALE - HAUKØY SKOLE Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/538 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/19 Formannskapet Innstilling: 1. Tysfjord kommune støtter intensjonen med å la Haukøy og omegn Velforening overta bygg og drift av gamle Haukøy skole 2. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å utarbeide forslag til avtale med velforeningen. Avtalen legges frem for formannskapet før undertegnelse. Saksutredning: Haukøy skole ble første gang tatt i bruk høsten 1934 og siste skoledag der var på midten av 1970 tallet. Haukøy og omegn Velforening ble stiftet i 1983 hvor en av målsettingene for foreningen var å ta vare på skolen. Medlemmene av foreningen har restaurert/fornyet huset med bl.a. nytt utvendig bordkle, nytt tak, nye vinduer (i opprinnelig stil), malerarbeid, ny veranda, nytt uthus.. Innvendig er det også gjort storarbeid. Nytt kjøkken med oppvaskmaskin, nytt røropplegg, div panel, maling, nye lamper (opprinnelig stil) for å nevne noe. Medlemmene har brukt flere tusen dugnadstimer og samlet inn flere tusen kroner til restaureringsarbeidet. Skolen blir også brukt til ulike arrangement, blant annet er det årlig gudstjeneste der. I andre etasje har foreningen planer om å lage til et skolemuseum. Arbeidet er påbegynt og foreningen har samlet inn store mengder av gammelt skolemateriell. Haukøy og omegn Velforening er interessert i å ta vare på skolen i fremtiden, også etter at Tysfjord kommune er slått sammen med Ballangen og Narvik. Foreningen har forslag til avtale med Tysfjord kommune, fremgått i to punker: 1. Haukøy og omegn Velforening fortsetter å bruke skolen slik som i dag hvor dugnad/ restaurering/vedlikehold inngår i avtalen som husleie. 2. Haukøy og omegn Velforening kjøper skolen for kr.1,oo. Foreningen er videre interessert i å drøfte løsningen. Vedlegg: Arne Kvensjø rådmann Lars Filip Paulsen Enhetsleder for Kultur, næring og utvikling Side 9 av 13

10 Sak 5/19 OPPRETTELSE AV POLITISK SAMARBEIDSORGAN- MIDTRE HÅLOGALAND REGIONRÅD Saksbehandler: Kay Meløysund Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/15 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/19 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Tysfjord kommune vedtar å bifalle at Ofoten regionråd legges ned fra 1. januar 2020 og at kommunen inngår i Midtre Hålogaland regionråd fra samme dato. Inntreden i det nye regionrådet er betinget av at kommunestyret vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd når forslag for dette er lagt fram i løpet av Saksutredning: Historikk Sør-Troms regionråd vedtok 25. januar og Ofoten regionråd vedtok 8. februar å stille representanter i en arbeidsgruppe for sammenslåing av regionrådene. Første møte i arbeidsgruppen ble avholdt 2. mars Gruppen består av: leder og nestleder fra Sør-Troms regionråd. leder for Ofoten regionråd og varaordfører i Narvik kommune. daglig ledere/sekretariatsledere fra begge råd. Arbeidsgruppen har gjennomført fem møter og utarbeidet saksutredning for nytt regionråd av 12. juni Underveis har saken blitt drøftet i begge regionrådene før en kom til enighet om en modell for det nye regionrådet. Diskusjonspunkter hvor det var noe uenighet har vært representasjon fra hver kommune, sammensetning av arbeidsutvalg, samt tilknytning til stortingsbenker og fylkesråd. Disse punktene har rådene kommet til enighet om etter grundige drøftinger. Den 19. oktober 2018 vedtok begge råd i fellesmøte å legge ned de to regionrådene og å opprette Midtre Hålogaland regionråd fra 1. januar På denne bakgrunn legges saken fram for kommunestyre/bystyre i alle kommunene knyttet til Sør-Troms og Ofoten regionråd. Vedtak av 19. okt 2018 felles regionrådsmøte Sør-Troms regionråd og Ofoten regionråd legges ned fra og med 1. januar Fra samme tidspunkt opprettes Midtre Hålogaland regionråd bestående av kommunene fra begge regioner. Politisk intensjon med nytt regionråd Side 10 av 13

11 Sak 5/19 Intensjonen med nytt felles regionråd er å søke enighet omkring saker som vil skape vekst og utvikling i regionen. Vi har mye å vinne på å stå sammen. Kommunene vil bestemme hva vi skal jobbe med. Ny storregion vil få betydelig politisk kraft grunnet sin størrelse. Ny storregion vil arbeide for å redusere samarbeidsulempene gjennom informasjonsutveksling og gjensidige oppdateringer. Over tid vil vi bygge ned motsetninger og bli en motor for vekst og samfunnsbygging gjennom utstrakt vilje til samarbeid. Regionrådet vil ta grep for vekst og bli en regional utviklingsaktør på lang sikt. Regionbygging brukes for å gi befolkningen en merverdi ved at ressurser blir utnyttet på en slik måte at alle aktører får en merverdi. Merverdien oppstår ved at grenser bygges ned og at man over tid skaper en felles identitet der man hjelper hverandre med å løse felles problemer, deler informasjon, utvikler ideer og ressurser i fellesskap. Når man skal bygge en ny storregion blir den viktigste målsettingen å oppnå synergi som kort kan beskrives som 1+1=3. Oppnår man synergi vil aktørene til sammen oppnå mer enn de enkeltvis ville kunne gjøre alene. Ofoten og Sør-Troms er komplementære regioner, dvs at de utfyller hverandre innen næringsliv, offentlige tjenester og kulturelle tilbud. Begge regioner har derfor potensielt mye å tjene på å slå seg sammen. Politisk sett vil begge regioner bli liggende i periferien av hvert sitt fylke. Mulighetene for marginalisering er til stede ved at de to store byene har gode nettverk for å påvirke beslutninger i departementer og statlige foretak. Et sammenslått regionråd vil utgjøre en politisk motvekt mot Tromsøs og Bodøs tiltrekningskraft innen privat næringsliv og offentlige investeringer. Ved ny organisering over eksisterende fylkesgrense får man inngripen i begge fylkesting og begge stortingsbenker. Dette vil i nordnorsk sammenheng være unikt. Konkrete samarbeid som kan utvikles ytterligere er bl.a. UiT, UNN, flyplassutvikling (ny lufthavnstruktur i nord), Forsvaret (utbygging på Evenes, samt investeringer i landforsvaret), Samferdsel (fly, bane, båt og vei), reiseliv og kultur. Vedlagt er saksutredning av 12. juni Organisering av nytt regionråd - Politisk samarbeidsorgan Midtre Hålogaland regionråd (MHRR) Hovedstyre (HS): Ordførere. Arbeidsutvalg (AU): Leder og nestleder i rådet. En opposisjonspolitiker fra hver medlemskommune med møte- og talerett. Rådmenn fra hver medlemskommune med møte- og talerett. Daglig leder/sekretariatsleder med møte- og talerett. Side 11 av 13

12 Sak 5/19 Prosessen fram mot 1. januar 2020 (fremdrifts- og milepælsplan er fremvist nedenfor) Arbeidsgruppen som består av leder og nestleder i Sør-Troms regionråd samt leder av Ofoten regionråd og varaordfører i Narvik videreføres i Arbeidsgruppen er foresatt for felles sekretariat, og vil gi politiske føringer, sikre fremdrift og kvalitetssikre det videre arbeid med sammenslåingen. Felles sekretariat vil i 2019 jobbe med følgende hovedoppgaver: Utarbeide forslag til samarbeidsavtale i henhold til ny kommunelov Utarbeide forslag til økonomimodell Utarbeide forslag til budsjett Integrering av næringsplaner Utarbeide forslag til prioritering av politiske fanesaker Avklare vertskommuneansvar Avklare regnskaps- og revisjonsrutiner Avklare arbeidsgiveransvar Avklare lønns- og arbeidsforhold for administrativt ansatte Utvikle nye administrative rutiner, herunder: nye maler hjemmeside regnskapssystem arkivsystem Gjennomføre 2 felles regionrådsmøter Tilrettelegge for gjennomføring av fellesprosjekter Side 12 av 13

13 Sak 5/19 Milepæls- og fremdriftsplan Hva Når Merknad Vedtak i kommunestyrer/bystyre om sammenslåing av Ofoten og Sør-Troms regionråd Forslag til samarbeidsavtale utarbeidet av felles sekretariat Behandle forslag til samarbeidsavtale i arbeidsgruppen Behandle forslag til samarbeidsavtale i Ofoten og Sør-Troms regionråd Felles regionrådsmøte. Behandle forslag til samarbeidsavtale i felles regionråd innen des mars 2019 Samarbeidsavtale i henhold til ny kommunelov mars 2019 april 2019 mai 2019 Felles regionrådsmøte sept 2019 Utarbeide budsjett for 2020 sept 2019 Lage møteplan (årshjul) for 2020 nov 2019 Gjennomføre 2-4 felles prosjekt 2019 Godkjenning av samarbeidsavtale i kommunestyrer høst 2019 Felles regionråd etablert 1. januar 2020 Årsmøte konstituering nytt regionråd jan 2020 Regionrådsmøte jan 2020 Vedlegg: Arne Kvensjø rådmann Kay Meløysund Ass.Rådmann Side 13 av 13