Høringssvar - Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft

Transkript

1 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord Telefaks Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2015 INKV Høringssvar - Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Byrådet i Bergen behandlet sak Høring - Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Byrådet fattet slikt vedtak: 1. Bergen kommune gir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft slik det går frem av saksutredningens kap Melding om vedtak oversendes til bystyrets kontor. Byrådssak følger vedlagt i sin helhet. Selve høringsuttalelsen (saksutredningens kapittel 6) gjengis her: «Høringsuttalelse fra Bergen kommune Hensikten med et planprogram er å gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Hordaland fylkeskommune oppfordrer høringsinstansene til særlig å vurdere formål, plantema og det en ønsker å oppnå med planen. Formålet med planen og det en ønsker å oppnå Formålet med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft er å bidra til å sikre en mer robust forsyning av arbeidskraft og fremtidsrettet kompetanse til arbeids- og samfunnsliv med utgangspunkt i utdanningssystemet. Bergen kommune slutter seg til dette formålet. Det er av avgjørende betydning for både privat og offentlig sektor at det er tilstrekkelig tilgang på god og relevant kompetanse på kort og på lang sikt. Samtididig viser konjunkturendringene som har funnet sted i norsk økonomi og arbeidsliv siden slutten av 2014, hvor vanskelig det er å lage treffsikre fremskrivinger og estimater for fremtidig arbeidskraft- og kompetansebehov i de ulike bransjer. Siste års konjunkturnedgang viser at et omstillingsdyktig arbeidsliv vil være svært viktig fremover. Dette vil også kreve omstillingsdyktighet i utdanningssystemet. En viktig målsetting for planarbeidet bør således være å utvikle tilstrekkelig fleksibilitet i utdanningssystemet, til at endrete og nye behov for kompetanse kan fanges opp når det er behov for det.

2 Plantema og problemstillinger Forslaget til Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft, som Hordaland fylkeskommune har sendt på høring, favner om mange relevante problemstillinger som det kan være aktuelt å vurdere nærmere når regional plan for kompetanse og arbeidskraft skal utarbeides. I hovedsak mener vi at de skisserte hovedtemaene er godt egnet til å fange opp de problemstillingene det vil være viktig å belyse i arbeidet med planen. Samtidig vil det være nødvendig å prioritere noen innsatser, som fremstår som særlig viktig for å sikre en robust forsyning av arbeidskraft og fremtidsrettet kompetanse til arbeids- og samfunnsliv. I forslaget til planprogram uttrykkes det at et sentralt mål blir å avklare hvilke utfordringer en vil rette særlig innsats inn mot og hvordan innsatsen skal være (planprogrammets kap. 2). Bergen kommune vil utfordre fylkeskommunen særlig på dette punktet. Arbeidet med planen må tilstrebe å avdekke hva som vil være de viktigste hovedgrepene, slik at det kan gis prioritet til disse tiltakene. Nedenfor følger noen undertema/problemstillinger som vi mener det vil være viktig å vurdere. Konjunkturendringene den siste tiden og utfordringene med nedbemanning i mange bransjer, reiser problemstillinger knyttet til behovet for fleksibilitet og omstillingsdyktighet, som ikke sto like sentralt på agendaen for ett års tid siden. Forholdet mellom behov for bransjerettet fagkompetanse på kort og lang sikt er viktig å tematisere. Fra et arbeidsgiverståsted kjenner Bergen kommune dette godt fra helsesektoren. Mens nasjonale fremskrivinger basert på demografiske data viser et stort og udekket behov for helsefaglig kompetanse frem i tid, har kommunen på kortere sikt ikke møtt de samme utfordringene. Det må tas hensyn til at både konjunktursvingninger, teknologisk utvikling, arbeidsinnvandring og intern kompetanseheving/omstilling kan være vanskelig å ta høyde for når en lager estimater over forventet behov for arbeidskraft og kompetanse lengre frem i tid. Hordaland er ikke bare del av et regionalt og nasjonalt arbeidsmarked, men også en del av et europeisk arbeidsmarked. De siste årene har vi sett en rekordstor arbeidsinnvandring til Hordaland. Dette gir både muligheter og utfordringer, som bør utforskes nærmere i forbindelse med planarbeidet. En regional plan for kompetanse og arbeidskraftbehov bør være opptatt av hvordan en kan utvikle metoder for å fange opp endringer i arbeidsmarked/kompetansebehov og hvordan en kan skape en god beredskap for videre analyse. Å utvikle gode arenaer for mer forpliktende samhandling mellom utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv i regionen fremstår som et viktig grep for å fange opp nye og endrede behov for kompetanse, og å gi arbeidsgivere kunnskap om hvilken kompetanse ulike utdanningsprogrammer kan tilby. En tettere kopling mellom utdanning og arbeidsliv er ønskelig. Her kan samarbeidet omkring opplæringsløpet for yrkesfag som kalles for «vekslingsmodellen» være et godt eksempel på hvordan det kan utvikles nye og mer fleksible måter å organisere opplæringen på. I dette prøveprosjektet begynner eleven i lære i løpet av det første året i videregående skole og tar teorien som moduler i løpet av læretiden. Også når det gjelder behovet for å utvikle gode modeller for kvalifisering og kompetanseheving av voksne, er samarbeid og samhandling mellom utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere svært viktig. Dette gjelder både behovet for videreutvikling/kompetanseheving innenfor et fagområde, men også omstilling fra ett fagområde til et annet. Side 2 av 3

3 En generell utvikling på arbeidsmarkedet er at det i økende grad stilles krav om formell kompetanse. Dette ser vi blant annet i de kommunale tjenestene. I Bergen kommune har mer enn 500 ansatte gjennom interne kompetanseprogrammer fått mulighet til å heve sin kompetanse fra ufaglært faglært nivå. Kompetanse settes i sammenheng med kvalitet på tjenestene og det rekrutteres i mindre grad enn tidligere ufaglærte til kommunale tjenesteområder som for eksempel helse og omsorg. Det må legges til rette for egnete kvalifiseringstiltak for voksne personer med innvandrerbakgrunn og kort botid i landet. Erfaringsmessig vil slike kvalifiseringsløp måtte gå over lang tid og det kan være behov for kjeding av tiltak som involverer både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt forvaltningsnivå. Det knytter seg mange utfordringer til å utvikle slike langsiktige samarbeid/kvalifiseringsløp. Jf. pågående samarbeid mellom NAV Intro og kvalifisering, Hordaland Fylkeskommune ved Lønborg videregående skole og Bergen kommune om å kvalifisere voksne innvandrere til helsefagarbeidere. Utdannings- og yrkesveiledningen i skolen er, som forslaget til planprogram peker på, et meget viktig område. Det er viktig at rådgiverne har god og oppdatert kompetanse om arbeidslivet og arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft. For yngre elever må informasjon og veiledning også rettes mot foreldre, som ofte har stor innflytelse på de unges utdanningsvalg. En styrket veiledningstjeneste kan også være ett av virkemidlene i arbeidet forebygge frafall i videregående opplæring. Det norske arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt. Hvilke konsekvenser dette har for forsyningen av arbeidskraft og fremtidsrettet kompetanse til ulike deler av arbeids- og samfunnsliv bør tematiseres. Veiledningstjenesten i skolen bør skoleres i denne tematikken. Oppsummering/konklusjon Det er behov for nye og bedre redskaper til å fange opp både kompetansebehov og nye muligheter til kompetansemobilisering i Hordaland. Det videre arbeidet med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft bør ta utgangspunkt i dette. I det videre planarbeidet vil Bergen kommune oppfordre Hordaland fylkeskommune til å identifisere og prioritere tiltak som vil ha særlig stor betydning for måloppnåelse og som en regionalt kan gjøre noe med. Det er viktig at det i arbeidet med planen prioriteres på hvilke områder det vil være mest formålstjenlig å gjennomføre nye utgreiinger og analyser, og at det gjøres prioriteringer av problemstillinger og tiltak som har relevans også når en tar konjunktursvingninger, teknologisk utvikling, arbeidsinnvandring og intern kompetanseheving/omstilling i betraktning.» Med hilsen BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Ingvild Kvilekval - saksbehandler Ove Foldnes - kommunaldirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Byrådssak Høring - Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Side 3 av 3

4 Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Postboks Bergen Vår dato: Vår ref: 2015/ /2015 / Dykkar ref: Høyring av forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft /17226 Fylkesutvalet vedtok i møte at forslag til planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft vert sendt på høyring og offentlig ettersyn i minimum seks veker etter plan- og bygningslova 4-1 og 8-3. Høyringsfristen er utvida til Planprogrammet skal danne grunnlaget og setje rammer for planprosessen i høve til formål, organisering, medverknad og behov for utgreiingar. Programmet foreslår tre plantema: Dimensjonering Endring og omstilling- nye krav til kompetanse Utdanningsval og rekruttering Hordaland fylkeskommune ber om at høyringspartane særleg vurderer formål, plantema og det ein ønskjer å oppnå med planen. På bakgrunn av høyringsinnspela vert det utarbeidd eit endeleg planprogram som vert lagt fram for fylkesutvalet til vedtak. 1. Føremål med planen Føremålet med planen er å bidra til å sikre robust forsyning av arbeidskraft og farmtidsretta kompetanse til arbeids og samfunnsliv med utgangspunkt i utdanningssystemet. Hovudfokuset vert derfor retta mot samanhengen mellom arbeidsliv og utdanning og utfordringar som har betydning for at arbeidslivet opplever problem med tilgang på tilstrekkeleg og rett kompetanse. Stord kommune meiner det er viktig føremål å avklare kva for utfordringar ein vil rette særleg innsats inn mot, og korleis innsatsen skal vera. I planen vert det viktig å sikre dialog og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og kommunane i regionen. 2. Plantema Hovudutfordringa for planen er at deler av offentleg sektor og privat sektor opplever at dei ikkje får tilstrekkeleg arbeidskraft med rett kompetanse. Sentrale spørsmål vert da kvifor det er mangel på denne typen arbeidskraft og kva dei regionale aktørane kan bidra med for å løysa dette problemet. Kva utfordringar som er mest hensiktsmessig å prioritera innafor ressursane til dei regionale aktørane. Strategisk leiing Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Org.nr Telefon Telefaks

5 I åra fram mot 2035 vil det i kommunesektoren i følgje SSB bli behov for fleire fagarbeidarar, fleire sjukepleiarar og 6900 lærarårsverk. I Stord kommune er det i dag mest utfordrande å rekruttere ingeniørar til dei tekniske tenestene. Gitt ein forventa befolkningsauke på 14% i perioden er det innafor sektorane barnehage og helse, sosial og omsorg at auke i behov for tilsette er størt og grunnutdanningane må vera dimensjonert ut frå behova i kommunesektoren. Kommunesektoren vil ha utfordringar med å satsa på rekruttering åleine, og må stimulere tilsette til å arbeide meir, satse på innovasjon m.m. Arbeidsstyrken vert eldre, tilgangen på nyutdanna arbeidskraft vil verta dårlegare, behovet for etter- og vidareutdanning vil auka. Det vert vanskelegare å skaffe ny kompetanse ved ny rekruttering. Kompetanseutvikling av eksisterande arbeidskraft vil dermed bli stadig viktigare. Stord kommune har i 2014 starta planlegging i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune og KLP om å kvalifisere vaksne/utdanna eigne helsefagarbeidarar. Tiltaket skal bidra til god rekruttering i pleie- og omsorgstenestene i høve til helsefagarbeidarar, auka kompetanse skal gjere kommunen betre rusta til å møte brukarane sine behov i pleie- og omsorgssektoren. Kommunen har og behov for meir spesialisert kompetanse ut frå Kompetanseløftet 2015 og Samhandlingsreforma. Eit sentralt mål for planarbeidet må derfor vera å utvikle fleksible ordningar og system gjennom samarbeid mellom utdanningssystemet og kommunesektoren for å utvikle utdanningsløp som er tilpassa kommunane i regionen sitt behov. Kommunesektoren sine behov er meir føreseielege enn næringslivet med konjunkturendringar og det må vera mogeleg å få til ei dimensjonering av utdanningsløpa slik at det er tilstrekkeleg med opplærings og studieplassar ut frå det kommunane etterspør. Utfordringa er å få til føremålstenlege og fleksible opplegg for kvalifisering og for kommunane å leggje til rette for at arbeidstakarane kan gjennomføre utdanninga. Hovudansvaret for utdanningsforløpa bør likevel liggje til utdanningsinstitusjonane. Arbeidslivet er i kontinuerleg endring og både kommunesektoren og utdanningssektoren vil ha behov for meir og ny kompetanse for å møta framtidas utfordringar. Det må planleggjast korleis det kan gjennomførast utdanningar meir fleksibelt til dømes ved bruk av desentraliserte tilbod eller e-læring og samlingsbaserte tilbod i regionen Sunnhordland. Dei unge sine utdanningsval er sentrale for kva for kompetanse som blir tilgjengeleg for arbeidsmarknaden. Stord kommune meiner det i planen er viktig å rette søkjelyset mot forhold som har betydning for kunnskapen dei får om utdannings og yrkesmogelegheiter og faktorar som har innverknad på vala dei gjer. Val av utdanning skjer ikkje ein gang for alle, derfor vil det også vera naudsynt å få rettleiing og kunnskap om arbeidslivet meir gjennomgåande i heile utdannings- og yrkeskarrieren. Ein betre struktur og samordning av rådgiving/rettleiing bør vurderast i planen. Stord har eit dynamisk næringsliv som er kjent for høg verdiskaping og nyskaping og med internasjonal orientering. Stord er ein sterk industrikommune basert på skipsfart og leverandørretta offshoreverksemd. Sysselsetjinga i desse næringane svingar 2

6 tradisjonelt sterkt med marknaden. Det kan vera ei utfordring å få pålitelege prognosar på kva slags kompetanse og arbeidskraft som kjem til å bli etterspurt dei komande åra nettopp på grunn av konjunkturendringar, endringar i arbeidslivet og usikkerheit i kva utdanningar dei unge kjem til å velja. Det bør vera eit mål for planarbeidet å få utvikle fleksible ordningar og system gjennom samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsmarknaden som kan handtere slike endringar og samstundes utvikle utdanningsløp som er meir uavhengige av konjunkturar. Det blir allereie gjort ein stor innsats på Stord både innan utdanningssektoren og i næringslivet for å sikra tilstrekkeleg arbeidskraft med teknisk kompetanse m.m. dette arbeidet bør støttast opp i planprogrammet. Det kan og vera ei utfordring at arbeidsgjevar ikkje alltid har tilstrekkeleg kunnskap om kva kompetanse ulike utdanningar/kandidatar har og kva slags kompetanse som kunne vore nyttig for deira verksemd. Innan tekniske og maritime fag er søkinga til fagskuleutdanninga god i Hordaland og dei tekniske fagskulane er etterspurt på Stord. Fylkeskommunen har ansvar for fagskulane og dei skal imøtekoma regionale og lokale kompetansebehov. Fagskulane har nær kopling til lokalt relevant næringsliv og leverer kompetanse innan næringar som etterspør utdanninga. I planarbeidet bør det inngå kartlegging av kva som skal til for å betre finansieringsordningane for teknisk fagskuleutdanningar slik at ein kan unngå ufrivillig stagnasjon i tilbodet. Høgskulen Stord - Haugesund har fått tildelt 30 nye studieplassar som skal brukast til å etablere ei påbygging av teknisk fagskule. Som resultat av eit lokalt samarbeid er finansiering sikra for etablering av ei ingeniørutdanning på Stord gjennom eit lokalt spleiselag mellom offentlege og private aktørar. Undervisningsopplegget er skreddarsydd næringslivet sine behov den såkalla Stord modellen. Planprogrammet bør støtta opp under arbeidet med utvikling av lokale modellar som bidreg til at utdanningsinstitusjonar og næringsliv kan gjennomføre sine respektive samfunnsmandat. 3. Kva kommunen ønskjer å oppnå med planen betre dialog og samarbeid mellom kommunesektoren og utdanningssektoren om etterspørsel og tilbod av kompetanse som grunnlag for dimensjonering av utdanningstilbod regionalt betre samarbeid mellom kommunesektoren og utdanningssektoren om gjennomføring av utdanningsopplegg på kommunalt/regionalt nivå utvikle og betre kvaliteten på og organiseringa av rådgiving og rettleiing på ulike utdanningsnivå leggje til rette for mogelegheit for nye val av utdanning Med helsing Magnus Mjør Rådmann Annlaug Tenold Personal- og organisasjonssjef 3

7 Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift 4

8 Sakshandsamar, innvalstelefon Laila Pedersen Kaland, Kjetil Stavø Høvig, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse 2014/17126 Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Uttale til planprogram - regional plan for kompetanse og arbeidskraft Me viser til oversending frå Hordaland fylkeskommunen av med frist til for å gi uttale. Fristen for høyringsuttaler er seinare utsett til I oversendinga vert det vist til at ein særleg ønskjer innspel til formål, plantema og det ein ønskjer å oppnå med planen. Fylkesmannen i Hordaland er positive til at fylkeskommunen tar initiativ til å få utarbeidd ein regional plan for kompetanse og arbeidskraft i samsvar med planstrategien for Hordaland Føremålet med planen er bidra til å sikre robust forsyning av arbeidskraft og framtidsretta kompetanse til arbeids- og samfunnsliv med utgangspunkt i utdanningssystemet. Me vil særleg peika på at vaksenopplæring bør tas med i det vidare planarbeidet for betre å kunne oppnå formålet med planarbeidet. Ein kan då særleg sjå til Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX) sitt prosjekt med praksisnær opplæring. Vaksenopplæring er eit viktig bidrag for vaksne som av ulike grunnar treng påfyll av utdanning eller som manglar grunnleggande ferdigheiter. Slik opplæring er særleg viktig med tanke på å gi flyktningar og andre med vanskar på arbeidsmarknaden eit betre grunnlag for å gå ut i arbeidslivet. Også opplæring innafor kriminalomsorga bør tas med som tema. Fylkesmannen ønskjer lykke til med det vidare regionale planarbeidet. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

9 UNIVERSITETET I BERGEN Det juridiske fakultet Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2015/6101-JOSP Høring av forslag til planprogram. Svar fra det juridiske fakultet. Det juridiske fakultet har gjort seg kjent med høringsforslaget til Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Vi slutter oss til de målsetningene som kommer til uttrykk, og har ingen merknader til den strategien som skisseres. Vi legger til grunn at høyere utdanning vil få bred plass i selve planprosessen og at UiB vil ha en naturlig rolle der. Vennlig hilsen Asbjørn Strandbakken dekan Øystein L. Iversen fakultetsdirektør Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det juridiske fakultet Telefon Telefaks post@jurfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Dragefjellet, M. Lagabøtespl. 1 Bergen Saksbehandler Johanne Spjelkavik side 1 av 1

10 Seksjon for forskning og ekstern samhandling Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Agnete Wiborg Deres ref.: 2014/17126 Vår ref.: 15/ Vår dato: Høringsuttalelse forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Høgskolen i Bergen takker for at vi ble invitert inn i prosessen med å lage planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Vi vil samtidig takke for anledningen til å komme med et høringssvar. Høgskolen i Bergen er en institusjon i utvikling og har som ambisjon å bygge tilstrekkelig kompetanse til å bli et universitet med forsking, utviklingsarbeid og formidling rettet mot yrkene som vi utdanner for. Utdanning og forskning ved høgskolen skal dekke kunnskapsbehov i samfunnet, og hjelpe til å møte lokale og globale utfordringer knyttet til mellom annet klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringer. HiB er opptatt av å være i tett dialog med regionalt samfunns- og næringsliv. Dette blir tydelig gjennom et omfattende samarbeid i regionen, både når det gjelder utdanning, forsking, utvikling og innovasjon. Høgskolen i Bergen er i prosess med å utvikle ny strategisk plan for perioden Utvikling av det regionale samarbeidet vil stå sentralt i dette arbeidet. Høgskolen i Bergen gir sin tilslutning til formålet for planen. Planforslaget er ambisiøst og HiB vil derfor oppfordre Fylkeskommunen til å avsette tilstrekkelige ressurser for å få etablert og gjennomført planen. Kommentarene knyttet til plantemaene er konsentrert rundt kapittel 4.1. og 4.2 som omhandler høyere utdanning. I kapittel 4.2 «Endring og omstilling nye krav til kompetanse» er behovet som regionen har for livslang læring trukket fram. HiB oppfordrer til at dette også gjenspeiles i oppfølgingspunktene knyttet til hva som ønskes oppnådd i planarbeidet på slutten av kapittelet. Det kunne for eksempel legges til et punkt «Bedre tilbudet av fleksible utdanninger og livslang læring i regionen». Den siste kommentaren knyttes til kapittel 5 «behov for utgreiingar og analysar». Dette punktet legger opp til et omfattende og ressurskrevende arbeid. Kompetansebehovet er ved et veiskille nasjonalt og regionalt og er vanskelig å forutsi basert på historiske analyser. Vi oppfordrer Hordaland fylkeskommune til også å se til eksisterende analyser initiert av bransjeorganisasjonene selv. Det siste punktet i listen over analyser; «kartlegge arenaer for Telefon: Fakturaadresse Postadresse Besøksadresse Vår saksbehandler E-post: post@hib.no Fakturamottak Postboks 7030 Inndalsveien 28 Kristin Reiso Lawther Internett: hib.no Postboks 363 Alnabru 5020 Bergen Org no: N-0614 Oslo 1 av 2

11 samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv» kan løftes fram og tar opp i seg noe av dette. Høgskolen ønsker lykke til med den videre prosessen. Med hilsen Audun Rivedal høgskoledirektør Gro Anita Fonnes Flaten forskningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 2 av 2

12 1 av 3 Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Postboks BERGEN Deres ref: Vår ref: Dato 15/ Bergen, 8. juli 2015 Høring - planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Vi viser til høringsbrev, datert 28. mai, og fylkesutvalgets forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Planen skal ha et perspektiv frem mot 2030, planprogrammet skal danne grunnlag for planprosessen som skal foregå frem til august Hovedspørsmålet planen skal ta opp, er om Hordaland er godt nok rustet til å dekke fremtidens behov for kompetanse, og særlig hvordan utdanningstilbudet på alle nivå kan utformes og dimensjoneres for best å møte fremtidige utfordringer i arbeidsog samfunnsliv. Forslaget til planprogram er relevant og gjennomarbeidet. Valget av plantema aktualiserer sentrale samfunnsspørsmål, regionalt og nasjonalt, samtidig som det er foreslått konkrete målsettinger for hva en ønsker å oppnå i planarbeidet. De fremsynte målsettingene handler i stor grad om å styrke samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning, og på tvers av utdanningsnivåene. Reorientering og vitalisering av samspillet mellom arbeidsliv og utdanning Fra vårt faglige ståsted som kunst- og designhøgskole er planprosessen interessant fordi den representerer en mulighet for reorientering og vitalisering av samspillet mellom arbeidsliv og utdanning. Som forslaget til planprogram tilkjennegir, er begge sektorer i kontinuerlig endring og samfunnsutviklingen er uforutsigbar i et helt annet omfang enn tidligere. I denne situasjonen er nye perspektiver og tilnærminger nødvendig. Industrisamfunnets tankemodeller, med vekt på standardisering og av krav og prosedyrer, uavhengig av situasjon og behov, er utilstrekkelige i møte med utfordringene som er beskrevet i forslaget til planprogram: Tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft. A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: F: E: post@khib.no W:

13 2 av 3 Et velfungerende utdanningssystem må både gi rom for å utvikle de kvalifikasjonene som trengs i arbeidslivet og løfte kunnskapsnivået i et land som tar mål av seg til å bli en ledende kunnskapsnasjon. Etter vår vurdering har Hordaland gode forutsetninger for å spille en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet, regionalt og nasjonalt, nettopp ved å satse på fremtidsrettet samarbeid mellom handlekraftige aktører, gjerne gjennom produktiv friksjon mellom ulike regionale kunnskapsnav. Ett kjennetegn ved KHiB som kunstnerisk og designfaglig kunnskapsmiljø, er at vi utdanner kandidater som kan omsette idéer i handling og omforme idéer til målrettete aktiviteter i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Faglig nybrottsarbeid skjer ofte i møte mellom vår faglighet og andres, gjennom prøving og feiling, gjennom eksperimentering og utveksling av kompetanse. Begreper som "strategisk design" og "designdrevet innovasjon" har gjort sitt inntog i styrerom og regjeringskontor verden over. Designtenkning er en praktisk brukersentrert og prototypedrevet metode som bidrar til innovasjon også ved å takle organisatoriske utfordringer på kreative måter. Vi oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å inkludere designtenkning i prosessen som skal lede frem til Regional plan for kompetanse og arbeidskraft. En slik tilnærming kan bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget for planen og supplere utredningsarbeidet som er foreslått. Vi bidrar gjerne med kompetanse fra forskningsmiljøet ved Avdeling for design. Med hilsen Cecilie Ohm høgskoledirektør Mona Larsen Dekan, Avdeling for design Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

14 3 av 3

15 Stiftelsen Høgskoleutdanning i Hardanger Høringsuttalelse Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Stiftelsen Høgskoleutdanning i Hardanger takker for det tilsendte planprogrammet for regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Vi ser fram til å bidra med våre innspill inn i planarbeidet, og er glade for at vi er invitert til å delta i den administrative arbeidsgruppa. Dette er vår uttalelse til planprogrammet for den regionale planen. Utdanningssystemet, slik det er beskrevet i planprogrammet, tar i stor grad utgangspunkt i utdanningsinstitusjonene og en tradisjonell utdanningsveg. Vår oppgave inn i dette arbeidet blir blant annet å synliggjøre og ivareta brukergrupper som kanskje faller utenfor de mest vanlige utdanningsvegene, og fokusere på etterutdanning, på ansatte som har behov for kompetansehevende kurs samt kompetanseheving utenfor de faste rammene. En av de sentrale problemstillingene planprogrammet peker på, er nettopp vanskene elever i dag har med å finne det rette og mest relevante utdanningstilbudet i et samfunn i sterk endring. Etterutdanning og skånsomme muligheter for å justere opparbeidet kompetanse blir med dette enda viktigere enn tidligere. 1. Tilbydere av kompetansehevende kurs og opplæring utenom de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. Private og halvoffentlige tilbydere av etterutdanning og spissing av den enkeltes grunnkompetanse bør i større grad få et fokus i planprogrammet. Bedrifter ser stadig behovet for viktig opplæring av egne ansatte, kompetanseheving som kan gjennomføres gjennom kortere og lengre kurs. For eksempel kan påfyll innen HMS, ISO og norske standarder være akkurat det løftet den ansatte og bedriften trenger for å styrke seg i markedet. Denne typen etterutdanning, som kan leveres fleksibelt av private tilbydere som advokater, fagorganisasjoner og private kompetansebedrifter, bør synliggjøres i planprogrammet som en viktig brikke i et puslespill hvor privat næringsliv ofte trenger å tenke nytt og utradisjonelt for å nå målene med bedriften og de ansattes kompetanse.

16 2. Entreprenørskap. «Mer entreprenørskap og innovasjon» er en av føringene fra regional næringsplan, noe som er tatt opp i planprogrammet. Men ordet «entreprenør» forekommer kun denne ene gangen i planprogrammet. I en tid der framtiden etter oljen blir stadig et viktigere tema, bør opplæring av potensielle og eksisterende entreprenører i større grad inn i et planprogram med kompetanseperspektiv. Hvem skal lage framtidens arbeidsplasser? Innovasjonsevnen i norske bedrifter vil også bli av vesentlig betydning for framtidig eksistens. Ungt Entreprenørskap bør videre være sentralt i planprogrammet som et opplæringsprogram som nettopp tar sikte på å gi unge mennesker i grunn- og videregående skole både mot og kunnskap nok til å kunne bli framtidens gründere. Bruk av FoU-prosjekt i bedrifter er også en vesentlig metode for kompetanseheving i næringslivet. Utvikling, kompetanse og arbeidskraft må ses i nær sammenheng når det dreier seg om både privat næringsliv og offentlige virksomheter. 3. Opplæring av de som skal undervise. I skoler, høgskoler og universitet foreligger egne kompetansehevingsplaner. Disse bør nevnes og kanskje vurderes med tanke på overføring av kompetanse innen innovasjonsevne, utvikling, omstillingsfokus og entreprenørskap. 4. Regional Næringsstrategi for Hardanger Regional Næringsstrategi for Hardanger bør inn i oppsettet over regionale dokumenter. Odda, May Søfteland Daglig leder

17 Hardangerrådet iks Til Hordaland fylkeskommune Att: Agnete Wiborg Melding om vedtak gjort i Hardangerrådet Særutskrift: Sak 24/15 Høyring av «Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft. John Opdal sett fram slikt tilleggsforslag: Hardangerrådet vil presisera at desentralisert vidaregåande utdanning må vera del av planprogrammet. Det er viktig for å oppretthalda tilgang til kompetent lokal arbeidskraft. Vedtak: Hardangerrådet iks viser til Hordaland fylkeskommune si Høyring av forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft og gjev slik uttale: 1. Hardangerrådet iks er samd i dei 3 plantema som er tilrådde. Hardangerrådet iks vil understreka at alle 3 tema er viktige for Hardanger sitt svært varierte arbeidsliv med trong for relevant kompetanse på alle nivå i industri, aquanæring, landbruk og reiseliv. Særleg er fagutdanning og fagskuleutdanning viktig for næringslivet i Hardanger og desse må ha høg fokus i planarbeidet vidare. 2. Hardangerrådet iks vil presisera at desentralisert vidaregåande utdanning må vera del av planprogrammet. Dette er viktig for å oppretthalda tilgang til kompetent lokal arbeidskraft. 3. Hardanger er utan eigen Høgskule og er avhengig av aktiv samhandling med høgskulane og universiteta i Hordaland. Regionen sit verktøy er Stiftinga Høgskuleutdanning i Hardanger. Hardangerrådet ber om at dette distriktfokuset vert kartlagt i analysane og utgreiingane som vert gjort i planen. 4. Hardangerrådet iks er positiv til å delta i styringsgruppa for den vidare planprosessen og gjennomføring av planen. Kinsarvik Fruktbar helsing Hardangerrådet iks Trude L. Rinaldo Konsulent Hardangerrådet iks signerar digitalt Hardangerrådet IKS Pb 78, 5782 Kinsarvik Kjobergbygget post@hardangerraadet.no Tlf.: ORG: NO Bank:

18 Karrieresenteret Parkveien 1, 5007 Bergen sib.no/karriere Høyringsinnspel til forslag til planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen har følgjande kommentarar og innspel til Plantema, punkt 4.1, 4.2 og 4.3: Karrieresenteret skal lette overgangen frå studiar til jobb for studentane i Bergen. Det er eit gratis tilbod til alle som betaler semesteravgift til SiB (ca studentar). Karrieresenteret tilbyr ulike karrieretenester, t.d. rettleiing, jobbsøkerkurs, intervjutrening og kontakt med arbeidslivet.. Det blir i pkt. 4.1 påpeika at årsakene til at det ikkje er tilgjenge på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft m.a. er at arbeidsgjevar ikkje har «tilstrekkeleg kunnskap om kva kompetanse ulike kandidatar har og kva kompetanse som ville vore nyttig for deira verksemd». Framleis er avstanden mellom akademia og arbeidslivet stor, det fins få forbindelses liner mellom dei som studerer og dei som tilset. Mange studentar har deltidsjobb, men ofte som ufaglærte hjelparar innan helse og handel. Dei får ikkje vist fram den eigentlege kompetansen sin til arbeidsgjevar. Som ein annan årsak blir det peika på at "mange ferdige kandidatar dreg frå regionen etter endt utdanning». Kvart år avsluttar rundt 5000 studentar utdanninga si frå ein høgare lærestad i byen og vi veit gjennom eigne kandidatundersøkingar at ca. 50 prosent av dei finn seg arbeid andre stader enn i Bergens regionen. Vi trur det er plass til og behov for fleire nyutdanna i regionen, men det trengs «augeopnarar» på begge sider for at det skal skje.. Betre kjennskap til ny kompetanse I pkt. 4.2 blir det peika på at meir praksis i utdanningane kan vere eit tiltak for å auka arbeidslivet sin kjennskap til ulike utdanningar. Dette trur vi er vegen å gå, og også studentane etterspør dette. Gjennom ein praksisperiode vil arbeidsgjevar bli kjent med både person og kompetanse, og studenten kan få praktisere kunnskapen sin og vist kva ho kan. Arbeidsgjevar vil seinare lettare «kjenna igjen» den same kompetansen i framtidige rekrutteringsprosessar. Like viktig er det at studentane blir merksam på lokale arbeidsgjevarar som dei kanskje ikkje visste om. Etter snart 15 års erfaring med avgangsstudentar veit vi at mange har ein tendens til å søkje seg arbeidsgjevarar og bransjar dei kjenner frå før. For å snu denne trenden, bør det satsast på både informasjon på eit overordna nivå og på konkretet tiltak, som praksis i utdanninga. Auka satsing på karriererettleiing Under punkt 4.3 vert det peika på at «mange unge veit lite om ulike utdanningar og ikkje alle veit kva dei vil». Det er blitt eit utal av alternativ å velja mellom dei seinare åra, og dermed mykje vanskelegare å ta val. Desto viktigare er det med god rettleiing på ulike nivå. Styremaktene har dei siste åra auka satsinga på karriererettleiing. Det er etablert fylkeskommunale karrieresentre over heile landet, og det er oppretta ein eigen rettleiingseining i Vox, som er eit nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Vox har lagt ned mykje arbeid i å bygge opp digitale verkty for både rettleiarar, lærarar og endåtil foreldre (Utdanning.no). Alle universiteta og mange høgskular har eigne karrieresentre. Dei første vart etablert alt rundt I Bergen blei Karrieresenteret i SiB etablert i Karrieresenteret Parkveien 1, 5007 Bergen (Øverste etg. Studentsenteret) Telefon: / E-post: karrieresenteret@sib.no

19 Det er ofte liten kontakt mellom dei ulike nivåa, dette kan skuldast at dei ulike sentra rettar seg inn mot ulike målgrupper. Vi trur at alle som driv med karriererettleiing ville vere tent med betre kontakt med kvarandre, også dei som driv privat. Det ville truleg også komme målgruppene til gode på litt sikt. Det kan verke som om det manglar eit «apparat» som kan fanga opp dei som treng hjelp i fasen mellom avslutning på vidaregåande og til dei byrjar å studera. I dag kjem mange nye studentar til Karrieresenteret tidleg i første semester og ønskjer rettleiing i høve til studieval. Mange føler at dei har valt «feil» og vil bytte utdanning kort tid etter at dei har byrja. Det er tema i svært mange samtaler med ferske studentar. Denne prosessen bør dei i større grad få hjelp til før dei byrjar på universitet eller høgskule. Ein god start har mykje å seie for korleis studenten meistrar studentlivet seinare. Den nasjonale undersøkinga i 2014 om studentars helse og trivsel (SHoT 2014), som studentsamskipnadene står bak, viste dette. Der svarte nesten 20 prosent av studentane at dei hadde psykiske plager, ein prosent alle aktørar må samarbeida om å redusera. God karriererettleiing både før og underveis i studiane vil vere eit bidrag til det. Med vennleg helsing Rønnaug Tveit Dagleg leiar Karrieresenteret, SiB

20

21 Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/ /ELDA Bergen, Høringssvar Planprogram for plan for kompetanse og arbeidskraft LO finner at planprogrammet har en god situasjonsbeskrivelse, og har riktige målsettinger. Arbeidslivets kompetansebehov er skiftende, og på noen områder vanskelig å avdekke for lang tid frem. Likevel er det arbeidslivet spør etter det beste målet man har på hvilke utdanninger en trenger. Å lykkes med kontakten med arbeidslivet, vil bidra til bedre rådgivning til unge, bedre dimensjonering av utdanningstilbud kontra arbeidsmarked, og med dette sikre at flere får en utdanning som gir arbeid og inntekt. Vi finner at planen har riktig fokus på yrkesfagutdanning, men er noe mer utydelig hva gjelder lengre utdanninger. Det er viktig at både videregående utdanning og utdanning på universitet og høgskoler blir dimensjonert etter arbeidslivets behov. Vi forstår at UH-sektoren, og da særlig forskningsuniversitetene, har et samfunnsoppdrag utover "profesjonsutdanninger", og vi finner det nødvendig at den frie forskningen har sin plass. Det er likevel mye som taler for at også denne sektoren skal ha en kritisk gjennomgang av sine utdanningstilbud, med arbeidslivets behov i sikte. Alt for mange bachelor- og masterutdanninger er tatt, som ikke er etterspurt i arbeidslivet. For den enkelte arbeidssøker er det å ikke få brukt utdanningen som tenkt, svært skuffende og demotiverende. I tillegg vil slik "feilutdanning" ha en kostnadsside, det legger beslag på arbeidskraft som er etterspurt på andre samfunnsområder, og i sum er dette sløsing med samfunnets ressurser. LO er veldig positiv til at planen tar for seg fagskolene i fylket og til alle punktene om hva en vil oppnå i planarbeidet under 4.1, 4.2 og 4.3. Det som står under punkt 4.2 om samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinsitusjoner er svært viktig. Utdannelse ved siden av jobb, praksis under utdanning og kontakt med arbeidslivet ved arbeid med bachelor- og masteroppgaver er svært viktig. Dette vil igjen gjøre at lærerne får bedre kunnskap om arbeidslivet som elevene/studentene skal ut i. For de som har for dårlig grunnlag til å kunne fullføre videregående utdanning er det viktig at de får et tilbud om kvalifisering. LOs distriktskontor Hordaland Håkonsgate BERGEN Telefon Bankgiro hordaland@lo.no Org.nr

22 Av utredninger og analyser er det viktig å finne ut hva kompetansebehovet i Hordaland faktisk er og hvordan det vil være fremover (i hvertfall kan man se på dette i offentlig sektor). Her vil det også være viktig å se på hvor mange en trenger å utdanne innenfor de ulike utdannelsene i årene fremover. Det bør også utredes tiltak for å få til en bedre kjønnsfordeling i yrker der en har en dårlig kjønnsbalanse. Dersom det i arbeidet avdekkes åpenbare svakheter fylkeskommunen selv kan gjøre noe med, mener vi at arbeidet må være dynamisk på et slikt vis, at forslag kan legges frem for beslutningstakerne, uten å vente til hele planarbeidet er ferdig. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE LOs distriktskontor Hordaland Roger Pilskog (sign.) Elise Dåvøy (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 2 av 2

23

24