Bankkonto.: OSLO NO MVA. Dykkar ref.: Vår ref.: Sak/dok.nr Arkivref. Dato:

Transkript

1 \ TUSSA TUSSA NETT AS Avd. Hovden Langemyra 6, 6150 Ørsta Telefon: NVE Telefaks: E-post: firma ost tussa.no POStbOkS 5091 Ma] orstua Internett: Bankkonto.: OSLO NO MVA Dykkar ref.: Vår ref.: Sak/dok.nr Arkivref. Dato: HM/SRK TN 09/ Høyringsfråsegn: Avanserte måle- og styringssystem (AMS) forslag til endring i forskrift11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester" Vi er positive til at vi no får ei forskrift som regulerer innføring av AMS i Noreg. Det er sjølvsagt viktig for oss at rammene kjem på plass tidleg, slik at både leverandørar og nettselskap får planlegge godt før utbygginga skal starte. Vi har desse synspunkta / kommentarane til høyringsdokumentet frå februar Tidsfrist for utbygging av AMS må vere Iik for alle nettselskap i Noreg Grunngj eving: 1. Eit av dei viktigaste argumenta for framskunda tidsfrist er anstrengt energibalanse i Midt Noreg. Vi meinar at AMS i mindre grad vil ha ein spareeffekt for kundane på kort sikt. Truleg vil ny linje Ørskog-Fardal, vere i drift før AMS utbygginga gir synleg effekt på forbruket. NVE bør også ta omsyn til at nettet mellom Sverige og Midt- Noreg er forsterka, og at Sverige innfører 4 prisområdet frå juli Argumenta for rask utbygging av AMS i Midt-Noreg er dermed ikkje lenger tilstades 2. Teknologiutviklinga er rask, og nettselskap med tre år seinare utbyggingsfrist vil få betre og meir standardiserte produkt enn Midt-Noreg. Differansen på 3 år i utbygging vil medføre at vi har ulik tilgang på teknologi. Vi vil med dette ha ulike rammevilkår, og kan ikkje samanliknast og tildelast inntektsrammer etter obj ektive kriterium 3. Modell for berekning av inntektsramma slår feil ut grunna sj ølve tidsforskyvinga i investering. Å kompensere for dette gjeimom regelverket vert vanskeleg 4. Det er grunn til å tru at den praktiske utrullinga V611 meir smidig og profesj onell for ei utbygging med tidsfrist Desse nettselskapa har tatt lærdom av prosj ekta i Midt- Noreg. Dette vil påverke inntektsrammeberekninga urettferdig. Dersom ein held fast på ulike tidsfristar, må Midt-Noreg få kompensasj on i inntektsramma for at området er eit pilotprosj ekt for resten av landet. NVE må også ta høgde for at mislukka prosj ekt i Midt-Noreg må skiftast ut raskare enn samanlikningsverk utan tap for dette i inntektsramma l

2 Ei hastig utbygging vil gje auka risiko for ei dårleg utbygging 0g derav redusert omdømme lokalt, nasjonalt og internasj onalt. Vi ynskj er å gjere dette strukturen, planlagt og med god teknologi som gir alle partar eit godt produkt. Ein framskunda tidsfrist gjer dette vanskeleg for nettselskapa i Midt-Noreg Ulike tidsfristar må samordnast, slik at pågåande NVE utgreiing om IKT-arkitektur og AMS vert ferdig, før ei utbygging startar. Midt Noreg må kunne nytte godt av dette dokumentet på lik linje med resten av landet Tidsfristar må setj ast slik at det er mogleg å gjennomføre pilotprosjekt på heile verdikjeda i nettselskapa. Alt frå målarmontasje til fakturering må testast før ein rullar ut produktet til heile kundemassen. AMS kanalen bør ikkje opnast for 3. part Gmnngj eving: 1. Vi meiner at AMS kanalen berre skal nyttast til kommunikasj on direkte relatert til målsettinga med AMS: leggje til rette for ein velfungerande kraftmarknad. Å opne AMS kanalen for at ein kraftleverandør skal kunne sende prisinformasj on er innafor målsetjinga, men tilgang for andre enn nettselskap og kraftleverandør, er utafor målsetjinga. Kost/nytte ved å sende kraftprisar til kunde over AMS kanalen bør likevel vurderast nøye. Når NVE/ECON knapt berekna AMS til samfunnsøkonomisk i 2007 var kanskje ikkje etablering av 3. parts tilgang til AMS-kanal teke med i berekninga. 2. AMS gir store moglegheiter til å effektivisere nettdrifta. Med integrasj on mellom AMS kanalen og fjernstyringssystem kan driftssentralen både overvake og fjemstyre nettstasjonar. Dette vil ha ein stor verdi for oss. Dersom 3. part har tilgang til AMS kanalen over TCP/IP vil brytarar kunne verte fjernstyrt av uvedkomande. KBO forskrifta set strenge krav til oss, og her må vi velje. Slepp vi til 3. part, kan vi ikkje integrere kartsystem og fjernstyringssystem med AMS kanalen. Integrasj on mellom kartsystem, fjernstyring og AMS har mykje større verdi for samihnnet, enn at t.d. 3. pan skal tilby styring av kvitevarer, tryggingsalarm og andre eksempel nemnt i THEMA Davoteam davinci tabell 4 side Av høyringsdokumentet frå NVE kan AMS kanalen oppfattast som ein alternativ internettkanal mellom nettkunde og 3.pa11. Å sleppe 3. part til sambandet kan medføre framtidig manglande båndbredde til primærfunksjonen 4. Det er ikkje rett at tenester som ikkje er relaterte til nettdrift og kraftmarknaden skal ha økonomisk gevinst av å nytte AMS kanalen, utan å møte ein tilsvarande kostnad for bruken 5. Rapporten frå Thema og Daevoteam nemner ei rekkje føresetnader for 3.pa1 [s tilgang, som ikkje er teke omsyn til av NVE i sakprosa. Rapporten dokumenterer også at nytteverdien er lav (tabell 4 side 25). Både investering og driftskostnader med å sleppe 3. pan til AMS kanalen kan verte høge og samfunnsnytten er låg 6. Ved å opne for 3. parts tilgang til AMS kanalen kan trafikkostnaden stige betydeleg avhengig av tenestetilbodet og bruk av tenester. Vidare vil 3. parts bruk ha andre krav til feilretting, oppetid, bandbreidde, signal/støytilhøve enn nettselskapet naturleg skal ha ansvar for 7. Ein eventuell generell tilgang for 3. part vil krevje avtaleverk og kostnadsstruktur. Å krevje at alle tenesteleverandørar skal ha tilgang til AMS kanalen på ikkje 2

3 8. diskriminerande vilkår etter 7-1 er uheldig. Potensielt Vil store kostnader til feilretting verte lagt over frå tenestetilbydar og inn på nettkunden via nettmonopolet Dersom eit nettselskap likevel ynskjer å tilby 3. parts tilgang til AMS kanalen, er det eit vegval som vert opp til det einskilde nettselskapet å ta. Det vert då ein kommersiell aktivitet som ikkje fell innanfor formålet med energilova, 0g det som NVE skal regulere med forskrift. Det er likevel grunn til å tru at KBO forskrifta vil gjere det vanskeleg for nettselskapa å sleppe 3.pa1 inn på AMS kanalen. Kundar som er timesmålt i dag gjennom kwh grensa, bør nettselskapa få dispensasjon frå forskrifta for. Grunngj eving l. Nettselskapa i Noreg har hatt store kostnader med å byggje AMS til kundar med eit forbruk støire enn kwh. Å tilpasse alle desse anlegga den nye forskrifta gir ikkje auka nytte verken for kunde, kraftleverandør eller nettselskap. Kostnaden er derimot svært høg. Vi meinar at dette er dårlig samfunnsøkonomi, og neppe ein del av rammene når NVE/ECON berekna AMS som samfunnsøkonomisk i lndustrikundar som er timesmålt i dag, har tilbod om å integrere eigne driftskontrollsystem (SD anlegg) til målaren. Her kan dei ha momentan tilgang til eige forbruk med langt høgare kvalitet enn t.d. display levert av nettselskapet 3. Eventuelle endringar/utskiftingar av eksisterande utstyr (> <Wh) vil effektivt verte regulert av effektivitetsmålingar og inntektsramme reguleringar. Vi skiftar til annan teknologi når det gir effektivisering. Eksisterande utstyr er ikkje til ulempe for verken kunde eller kraftleverandør. Det er difor ikkje naudsynt å la ny forskrift inkludere desse næringsanlegga 4. Når store mengder med måleutstyr skal sldftast vil det vere ein betydeleg risiko gjennom justerplikta som vi er pålagt gjennom Justervesenet. Dersom ein kondensator hos ein målarprodusent sviktar etter 5 år, kan vi oppleve at mykje av AMS investeringa må takast om igjen. Målarane vi no har hos kundar > er kj øpt inn over lang tid og ligg fordelt i produksjonsseriar over mange år. Ein enkelt komponentfeil vil ikkje kunne ta ut store masser. Det er difor ein styrke å behalde eksisterande målarar i nettet 5. Å krevje ny målar med brytar for utkopling og struping på store industrianlegg, har neppe noko føre seg. Tussa Nett har i tillegg desse kommentarane knytt direkte til ulike paragrafar i høyringsdokumentet 3-3 Avlesing av må/epunkt Her er fleire avsnitt som må endrast som ein konsekvens av innføring av 4 AMS 4-1 Plikt til å installere AMS Tussa Nett er positive til at NVE opnar for ei skjønsmessig vurdering basert på kost/nytte for målepunkt med lågt og føreseieleg forbruk 3

4 4-2 a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter Tussa Nett salmar nærare definert omfanget av ein eventuell framtidig overgang til kvaftersverdiar på forbruk. Skal kvartersverdiar også kunne. samlast inn av front end,. distribuerast til lokalt pi'esentasj on,. lagrast i måleverdidatabase,. distribuerast til lq'aftleverandør,. presentei'ast på internett,. nyttast i fakturagrunnlag til kunde. inngå i leverandøravrekning, og. inngå som grunnlag til balanseavrelminga? Ein overgang frå timeverdi til kvartersverdi i heile verdikjeda frå målar til faktura vil medføre ein betydeleg kostnad til ombygging av ulike datasystem. Meinar NVE at heile verdikjeda skal førebuast på kvanersverdiar, eller er det nok at sjølve målaren er førebudd på dette? Teiminologifeil: Forskrifta har terminologifeil. Den omtaler 60 minutt som maksimal frekvens og frekvens på 15 minutt som minimum. Defmisj on på frekvens er f=l/t. Avlesing kvart 60 minutt er dermed lågaste frekvens, medan 15 minutt er høgaste frekvens 4-2 d) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere Det er feil av NVE å forslqiftsfeste eit krav om å kunne tilknyte måleutstyr som ikkje er innafor energilova og forskrifta sitt formål. Dersom eit nettselskap likevel ynskj er å tilby slike tenester, er det eit vegval som vert opp til det einskilde nettselskapet å gjere. Det veit då ein kommersiell aktivitet utanfor regulering av NVE. 4-2 e) registrere og lagre data også ved spenningsavbrot Tussa Nett ynskj er ei konkretisering av kva funksj onar i målaren som skal oppretthaldast ved spenningsavbrot, og kor lenge desse funksjonane eventuelt skal kunne oppretthaldast. Skal nettselskapa etablere batterireserve i målar, og ta høgde for periodisk skifte av dette? Det er vanskeleg for oss å sjå kost/nytte av dette forskriftspunktet. Ved spenningsavbi'ot er det ikkje behov for å måle nullverdiar. NVE har heller ikkje kommentert eller grunngjeve forslaget sitt i høyringa ) kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte må/epunkt, Det er positivt at dette kravet er teke med i forskrifta 4-2 g) kunne sendeog motta informasjon om priser, tariffer, totalkostnader og Iaststyring, samt kunne overføre alarm- og jordfei/signa/ Tussa Nett meiner at mange av krava i dette punktet er særnorske, og vil krevje produktutvikling. Med framskunda frist har vi ein betydeleg risiko for at Midt-Noreg ikkje vil kunne få leveransar tidsnok. 4-2 i) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger Å konsekvent registrere og samle inn data frå alle 4 kvadrantar utan nærare behovsvurdering medfører firdobbel datamengde der nytteverdien er låg. Det er ikkje naudsynt å samle inn 4

5 produksj on frå ei bustadkunde utan utstyr for leveranse. Det er heller ikkje naudsynt med innsamling av reaktivt forbruk frå kundar som ikkje har reaktiv tariff. Vi ynskjer ei presisering av at det er målaren som skal takle 4 kvadrantar, medan innsamling 0 g lagring av verdiane vert etter behov. 4-5 Lagring av måleverdier I eventuelle klagesaker må nettselskap kunne rette opp faktureringa av kundar tre år tilbake i tid. Timeverdiar må dermed minimum kunne lagrast i inntil 3 år. 4-7 Krav til installering og rappon ering Teknologiutviklinga er rask, og nettselskap med tre år seinare utbyggingsfrist kan få betre og meir standardiserte produkt enn Midt-Noreg. Differansen på 3 år i utbygging vil altså medføre at vi har ulik tilgang på teknologi. Vi vil dermed ha ulike rammevilkår, og kan ikkje samanliknast og tildelast inntektsrammer etter obj ektive kriterium. Modell for berekning av inntektsramma slår også feil ut grunna tidsforskyvinga i investering. Vi minner i denne samanheng om at 76% av samanlikningsverka til Tussa Nett har utbyggingsfrist , medan vi har frist Med vennleg helsing TUSSA NETT AS «:lii' i, Vi,.! i: R'VXJÅii / i \Ui/ U ' i/. Helge» uren Seksjonsleiar Vedlegg: Felles høyringsfråsegn frå 6 nettselskap i Midt Noreg 5

6 SAK: TEMA: DERES REF. DATo: TIL: FRA: AMS HØRING VÅR HØRINGSVAR '] NVE 6 NETTSELSKAPER l MIDT- NORGE TUSSA NETT AS TUSSA TAFJORD KRAFTNETT Ås ISTAD NETT AS % IS'I'AD NORDMØRE ENERGIVERK AS HEM" Strum - Internaitx I V= lelefm: TRØNDER- ENERGI NETT As TranderEnergi ;;; NTE NETT AS x, x " NTE

7 Innledning Bakgrunn OED informereri pressemelding nr. 4/11 den om at Innføring av AMS skal fremskyndes i Midt Norge. 80% av forbrukerne skal ha dette installert før I NVEs høringsdokument utgitt er kravet om kraftig forsering av utbygging av AMS i M-N bekreftet. OED ved Olje og Energiminister Ola Borten Moe fastholder kravet om forsert utbygging av AMS i en pressemelding nr. 29/11 den Dette begrunnes blant annet I at AMS skal bldra til "billigere strøm og bedret forsyningsslkkerhet". Sammendrag De 6 deltakende selskapene I dette høringssvaret er svært uenig i ønsket om en forsering av AMS utbygging for Midt-Norge. Vi vil forsøke å påvise at det ikke er mulig å kombinere NVEs høye ambisjoner med planlagt fremdrift på AMS l Midt Norge. Videre vil en så kort tidsfrist medføre betydelig utfordringer med å gjennomføre et så stort og omfattende IKT-prosjekt uten at det medfører urimelig høye kostnader eller stor prosjektrisiko. Såfremt at sentrale myndigheter fastholder tidsplanen for innføring av AMS mener vi at det må etableres en særskilt finansieringsordning for AMS I Midt- Norge. En forsering av innføring av AMS i Midt-Norge vil medføre at en vil sitte igjen med en løsning med enklere og mindre funksjonalitet, og som er mindre egnet for oppnå myndighetenes målsetting med AMS. Vi anbefaler at timingen av Innføring av AMS I Midt-Norge tilpasses slik at leverandørene av målere, kommunikasjonsutstyr og IT systemer rekker å utvikle løsnlnger som støtter kravene l M/441. Det er vesentlig for økonomien og kvaliteten i prosjektet at leverandørmarkedet er velfungerende på denne teknologien før en kontraherer utstyr. AMS omtales som Norges største IKT prosjekt og de 6 deltakende selskapene ønsker å oppnå en vellykket og god AMS implementering. Vi ønsker at dette skal bli bra for både samfunnet, våre kunder og for energiselskapene [ regionen. For å oppnå dette må vi slippe å bygge ut med foreldet og proprietær teknologi. De 6 deltakende selskaper tror ikke at AMS på kort sikt vil være et godt virkemlddel for å løse den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge. En forsert utbygging av AMS i Midt-Norge vil ikke være bra for forbrukerne eller nettselskapene som er berørt og med basis i dette vil vi signalisere følgende synspunkt til myndighetene: "Vi mener at Midt-Norge er best tjent med Iik fremdrift på AMS som resten av landet" 2

8 Deltakende selskaper Tabellen viser deltakende selskaper og høringssvaret er godkjent av følgende ledere: Tussa Nett AS Tafjord Kraftnett Istad Nett AS Langemyra 6, Postboks 1500 Plutovegen Ørsta, 6025 Ålesund 6419 Molde Org. Nr Org. Nr Org. Nr Rune Kiperberg Bjørn Siem Gerhard Eidså Adm.dir Adm. dir Daglig leder NEAS TrønderEnergi Nett AS NTE Nett AS Nordmøre Energiverk AS Postboks 9480 Sluppen Postboks Kristiansund 7496 TRONDHEIM 7736 Steinkjer Org. Nr Org. Nr Org. Nr Tor Henrik Eide Knut Ivar Nyhaug Jan Andor Foosnæs Dlvisjonssjef Nett Adm.dir. Adm.dir Argumenter for lik tidsfrist AMS er ikke virkemiddel mot kraftkrisen i Midt-Norge Vi kan Ikke se at AMS på kort sikt vil gi betydelige virkninger på kraftsituasjonen eller prisdannelsen på kraft til forbrukerne i Midt-Norge. Det er lite sannsynlig at verken sluttbrukermarkedet eller forbrukeratferd endres på kort sikt selv om kundene får AMS i Tidlig utbygging vil mest sannsynlig medføre tekniske løsninger som ikke understøtter at kunden kan respondere på prissignaler og ta aktiv del i kraftmarkedet. Videre vil oppdeling av Sverige i flere prisområder kunne ha en positiv utvikling for Midt Norge helt uavhengig av AMS og før AMS er på plass. Etter vår oppfatning er det kun byggingen av 420 kv Iedningen Ørskog Fardal som vil bidra til en løsning av kraftkrisen i M N. Statnett har uttalt at de tar sikte på ferdigstillelse i løpet av For at de skal nå målet om 2015 må Statnett få et endelig vedtak på hele linjen som luftspenn i løpet av Dette vil være omtrent samtidig med ønsket om forsert utbygging av AMS og bedret forsyningssikkerhet vil oppnås ved ferdigstillelse av Ørskog-Fardal. Dette tiltaket vil også føre til en prlsutjevning mellom områdene i Norge. Konseptvalg og timing Vi oppfatter at myndighetene signaliserer ulike prioriteringer med AMS: På den ene siden hører vi: NVE foreslår I høringsnotatet at vi skal bygge fremtidsrettet og avansert AMS på en ny teknologiplattform der teknologien ikke er leveringsklar ennå. Vi oppfatter at dette er i tråd med utviklingen i Europa og er nødvendig for å oppfylle energirelaterte EU-direktiv og et fremtidig felles sluttbrukermarked. 3

9 Videre oppfatter vi at NVE har lyttet til bransjens anbefalinger med en riktig timlng av Innføring av AMS. På den andre siden: OED signaliserer at vi skal bygge fort. Etter vår oppfatning er det ikke mulig at nettselskapene i Midt-Norge kan gjennomføre dette med et godt resultat innen den forserte fristen. Selv om målere, kommunikasjonsløsninger og IT-systemer som møter kravspesifikasjonen var kommersielt tilgjengelig, ville dette være svært utfordrende. Vi tror at hvis tidsfristen på beholdes, må ambisjonsnivået senkes og man må bygge ut noe vi velger å kalle AMR+,dvs fjernavlesning med noen tilleggsfunksjoner. Her risikerer vi at forbrukerne og nettselskapene i Mldt-Norge sitter igjen med en løsning som bygger på foreldet teknologi og som Ikke fungerer godt iht NVEs AMS forskrift eller direktiver fra EU. AMS og Smartgrid er i stor utvikling både i Europa og resten av verden. Nye funksjonskrav, store mengder AMS-målere, standardisering og økt konkurranse mellom produsentene forventes å være sterke drivere for utvikling Innen AMS. I figur 1 har vl forsøkt å skissere denne utviklingen samt konsekvensen for å velge teknologi for tidlig. Skal tidsfristen i Midt-Norge opprettholdes må nettselskapene kontrahere teknologi I 2012, dvs vi bygger ut med teknologi. Funksjonalitet AMS F AMS Europa AMR A_t ; Norge Tldspunkt AF : Kontraherlng l l l Mldt-Norge Årstall Figur 1 4

10 l AMS og omdømme De deltakende selskaper er positiv til at vi bygger fremtidsrettet og ny infrastruktur som skal være med å løse knapphet på energi, sikre effektiv energiforbruk, bidra til å løse miljøutfordringer samt sikre kundene aktiv deltakelse i et velfungerende kraftmarked. Det er også den største utfordringen nettselskapene har stått overfor etter at elektrifiseringen av Norge ble gjennomført. For å lykkes må vi gjøre det på riktig måte. Vi ser en risiko for at feil timing av innføring av AMS! Midt-Norge lett kan gi et dårlig resultat med katastrofal følge for omdømmet for selskapene. Økonomi og AMS NVEs inntektsrammeregulering vil medføre at selskaper som bygger ut tidlig vil komme dårlig ut i DEA-målinger frem til ønsker sentrale myndigheter en forsert utbygging av AMS er det naturlig at hele Norge er med å finansiere dette gjennom egen AMS-finansiering. Den anstrengte kraftsituasjonen I Midt-Norge skyldes i hovedsak manglende investeringer i sentralnett, noe som forbrukere og næringsliv i Midt-Norge har fått betale dyrt for. Vi synes derfor at det vil være direkte feil å påføre kundene ytterligere merkostnader ved å innføre AMS for tidlig. Vi er redd for at en for tidlig utbygging av AMS i Midt-Norge medfører betydelig fare for at levetiden på infrastrukturen blir kort. Det er grunn til å anta at denne risikoen vil påvirke økonomien i prosjektet mest. Kort tid til planlegging av prosjektet og bygging av IT-systemer i flere trinn vil øke kostnadene. Den korte tidsfristen vil medføre økt fare for feilinvesteringer for eksempel gjennom valg av teknologi som ikke fungerer. Vi ser faren for at vi må velge enkle løsninger eller løsninger som kan implementeres hurtig som følge av tidsfristen. Et eksempel på dette kan være valg av offentlig mobilkommunlkasjon i AMS. Dette vil nødvendigvis ikke være en optimal løsning men kan være mulige valg ved en forsert utbygging. Videre ser vi en betydelig fare for at leverandørmarkedet ikke vil fungere optimalt, med få tilbydere og liten konkurranse til prosjektene i Midt Norge. Prosjekt og risiko Forslaget til fremdrift glr meget dårlig tid til å planlegge prosjektet på en god måte. Tidsfristen er redusert fra ca 5,5 år til 2,5 etter planlagt vedtatt AMS forskrift. Ingen av nettselskapene i Midt-Norge har bemannet opp AMSprosjektet og dette vil nødvendigvis også ta tid. Resultatet av kort planleggingstid kan gi følgende konsekvenser: Mindre utredning dårligere beslutningsgrunnlag En tvinges til å velge tidsparende enkle løsninger Mange parallelle aktiviteter som krever mer styring og koordinering Fare for å overse viktige forhold i planleggingen En må velge bort tilgrensende områder Kort tid til planlegging 'gir betydelig mer prosjektrisiko 5

11 . Betydellg høyere teknologirisiko Samarbeid AMS vil medføre store utfordringer for alle nettselskap også de mellomstore og store. Det antas at optimalt antall AMS-miljø i Norge bør være mye færre enn antall nettselskap. AMS og Smartgrid vil kreve kompetanse på mange nye fagområder og både i utbygging og drift bør det være tilstrekkelig størrelse for å oppnå gode og kostnadseffektive løsninger. Mye tyder på at mange selskaper sliter med å se forskjell mellom AMR og AMS og at det ikke vokser frem forståelse for behov for større fagmiljøer som skal håndtere utbyggingen og drift. En forsert fremdrift av AMS! Midt-Norge kan medføre at en i mindre grad lykkes med en nødvendig konsolidering. Nettnytte Smart Grids Ved planlegging av AMS er det naturlig å se dette i sammenheng med Smart Grids. Spesielt er det naturlig å se på nettnytte i lavspenningsnettet og nettstasjonerl en direkte sammenheng med AMS. Nettstasjonene vil bli viktige både for AMS og nettnyttefunksjoner. Eksempel på dette kan være balansekontroll, leveringskvalitet, jordfeilovervåking og avbruddsrapporterlng sammen med bedre måling av elektriske størrelserl nettstasjonen. Selskaper som har bygget ut AMS og Smart Grids I utlandet påpeker viktigheten av at AMS og Smart Grids etableres på en felles og helhetlig kommunikasjonsstruktur. Vi tror at en forsert utbygging av AMS i Midt-Norge vil hindre etableringen av en rasjonell og samordnet AMS- og Smart Grids infrastruktur Målere og kommunikasjon Vi antar at produsentene av målere følger utviklingen med EU-standardisering nøye og vil sette I gang utvikling av nye produkter tilpasset EU-standard, nasjonale myndighetskrav og krav fra kunder. Vi tror at utviklingen vil følge et forløp som skissert i figur 1. Markedeti Midt Norge er ikke stort nok til å motivere leverandørene til å lage målere tilpasset nasjonale myndighetskrav eller krav fra kjøperne. Det kan Ikke forventes at målere som kontraheres og leveres i 2012 har implementert EU-kravene og i enda mindre grad nasjonale saerkrav. Innenfor kommunlkasjon foregår det også stor utvikling og tilpasning til EUstandardiseringen. Spesielt Innen radio og PLC kommunikasjon forventes det at utviklingen vil være stor i de nærmeste årene. Her vil 3.generasjons PLC få IPv6, kryptering, større båndbredde og robusthet mot nettstøy. Hvis dette verifiseres i forsøkene som selskapet Iberdrola kjører, har man en teknologi som bør være godt egnet for AMS. Tilsvarende utvikling forventes på radiomesh for å få full støtte på IP, kryptering og tilstrekkelig båndbredde for å understøtte behovene for AMS. 6

12 IT-systemer Dagens IT-systemer er stort sett gamle systemer konstruert for manuelle måledatahåndtering og småskala AMR. Arkitekturen bygger ikke på moderne IT-arkitektur som SOA-arkitektur eller lignende. Integrasjoner i den grad dette finnes er realisert med direkte integrasjoner mellom det enkelte system og ikke via mellomvareløsninger. Systemene kan kanskje skaleres til å håndtere enkel AMR l fullskala men det antas at det Ikke er hensiktsmessig å tilpasse systemene for krevende AMSfunksjoner. Det oppfattes som best practice å bygge nye IT systemer for AMS før utrulling: dette systemet må støtte utrullingen og nye krevende AMSfunkjsoner. Vi ser Ingen mulighet til velge en slik metode ved en forsert utbygging i Midt- Norge. En mulig vei er å tilpasse dagens IT Iøsninger til å understøtte utbygging og enkel AMR-funksjoner. Det nye IT systemet for AMS bygges ut parallelt eller etter utrulling av AMS-målere. Vi får antakeligvis ikke lnnfaset nytt IT system med støtte for 2012-måleren før resten av landet får implementert mer avanserte AMS med 2014-teknologi Ved bygging av nytt IT-system vil vi trolig oppdage at verken norske eller utenlandske leverandører har levert systemer som understøtter mange av funksjonene. Dette vil medføre at Midt Norge må gå i bresjen for å utvikle ny systemfunksjonalitet noe som vil være ekstra ressurskrevende i all henseende. Det vil også være nødvendig å få på plass omfang og konsekvenser av sentralisert IKT løsning for AMS før en kontraherer IT-Iøsninger hos det enkelte selskap. Andre forhold i høringsdokumentet IP-kommunikasjon Vi tror at kombinasjonen av en del krav som fremkommerl M/441 og NVEs høringsdokument tilsier at en må innføre gjennomgående IP- kommunikasjon fra nettselskapets innsamlingssystem gjennom eventuelle konsentratorer og ut til måler og display. Dette begrunnes i følgende krav:. Datasikkerhet krav om kryptering. Interoperabilitet åpen arkitektur. Kanal eller VPN som skal tilbys 3.part for overføring av data. Det er vanskelig å se hvordan de ovennevnte krav skal realiseres på en standardisert måte uten at en bruker standard TCP/IP-stack. 7

13 Dette er teknologi som vil være klar i de nærmeste årene, men Ikke på alle kommunikasjonsbærere og vil ikke være implementert i boksene" som anskaffes I part tilgang Nettselskapene er betenkt over å åpne AMS-kanalen for 3.part. Spesielt gjelder dette tilgang til å overføre styresignaler. Vi er oppmerksom på at dette også er en del av pakken av ny funksjonalitet i M/441. Vi tror at det vil være viktig å anskaffe Infrastruktur dvs. målere og kommunikasjonssystemer som har en slik funksjonalitet. En åpning for at 3.part skal få tilgang til å oversende styresignaler i AMS-kanalen vil være svært krevende å få etablert på en sikker og god måte. Eksempel på utfordringer vil være:. Hvordan en administrerer avtalene om tilgang mellom aktørene Juridiske forhold og ansvar ved feil i systemet som påfører kunden kostnader Datasikkerhet og forhold opp mot KBO-forskriften. Ivareta personvern iht. kommunikasjonsverndirektivet og datalagringsdirektivet.. Standardisering av datagrensesnltt og formater på meldinger mellom aktørene. Hvordan slike løsninger skal innføres uten at det går ut over elsikkerhet Overgangsbestemmelser for spesielle anlegg NVE har allerede innført krav om TVK / AMR på alle anlegg med forbruk over kwh/år. Frem til nå har nok bransjen oppfattet at AMS gjelder de anleggene under denne grensen. Vi tror at det vil være lite hensiktsmessig å stille like krav til AMS-funksjonalitet på alle sluttbrukere uavhengig av om de er en husholdningskunde eller en kunde tilkoplet høyspentnettet. På større anlegg vil en måtte skifte effektbryter får å oppnå brytefunksjon. Displayfunksjonen er I dag lvaretatt med at kunden kan koble energipuls Inn på sitt sentrale driftskontroll -anlegg osv. Etter som dette ikke har blitt tatt inn i AMS debatten tidligere ber vi om at NVE må lage fleksible overgangsbestemmelser på slike anlegg /kundesegment. 8