Smeltedigelen PINGVINEN HELSEMAGASINET. I renholdsavdelingen arbeider det mennesker fra 20 ulike nasjonaliteter. Sudanske «Jamal» er én av dem.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smeltedigelen PINGVINEN HELSEMAGASINET. I renholdsavdelingen arbeider det mennesker fra 20 ulike nasjonaliteter. Sudanske «Jamal» er én av dem."

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Smeltedigelen I renholdsavdelingen arbeider det mennesker fra 20 ulike nasjonaliteter. Sudanske «Jamal» er én av dem. 6-9 Øystein Nymoen i portrettet Ny helseforskningslov Brukerstyrte innleggelser ELDRE I DATAALDEREN / KUNSTEN / DIABETESDAGBOK / BOKANMELDELSER

2 Forskning Leder Et velfortjent spark i samvittigheten Selvfølgelig vet du at UNN er et flerkulturelt samfunn. Jobber du hos oss har du sikkert kolleger fra Danmark som har vært på flere fjelltopper enn deg og kjenner svensker som kommer og går. De kjenner vi alle. Sykehus- og universitetsmiljøet i Tromsø er en smeltedigel for ulike kulturer. Jeg lurer på om det ikke av og til er større kulturforskjeller og sviktende kunnskap om hverandres geografi og virkelighet mellom de som kommer fra ulike steder i Norge, enn det er mellom folk fra ulike nasjonaliteter. Flatlandsbønder fra Jæren, med oppvekst mellom steingjerder og bedehus på Klepp, har lite til felles med folk fra Andørja. Men det var en digresjon. I dagens utgave av Pingvinen får du møte Jamal fra Sudan. Han er utdanna som lege i Italia og lykkelig fordi han har fått sjansen til å jobbe på sykehuset vårt. Som renholder. Jamal med sin historie, og alle de andre på renhold med sine historier, hører ofte med til dem vi registrerer men kanskje ikke ser i vårt daglige virke. Jeg har sjøl opplevd å traske rundt i gangene, hilst på folk jeg kjenner, sett mange mennesker - og sikkert gått forbi minst 10 renholdere i fullt arbeid. Men har jeg sett dem? Har jeg stoppet og slått av en prat med dem? Jeg mistenker at jeg ikke er alene, og at det er et fenomen i mange sykehus. Kanskje de fleste. Vi snakker om mennesker som gjennom sitt arbeid driver noe av det viktigste sykdomsforebyggende arbeid som gjøres i institusjonen generelt renhold og spesialrenhold for å hindre smitte og infeksjoner. De gjør en kjempejobb, og de fortjener vår faglige og menneskelige oppmerksomhet. Hvorfor de blir usynlige kan ha mange årsaker, men jeg kjenner på meg sjøl at det nok handler om en viss arroganse overfor de som ikke er en del av vår nærmeste klikk av kolleger. Det gjør meg stolt og glad som redaktør å kunne presentere hovedreportasjen om Jamal og hans drømmer. Og det gjør meg varm om hjertet å se avdelingsleder Sissel på renhold avbildet med sine folk. Hun ser det som sin oppgave som leder å ta vare på og utvikle medarbeiderne faglig, og gi dem tydelige krav og utfordringer i forhold til språk. Sissel bidrar til en praktisk integrering med positivt fortegn som mange sikkert har mye å lære av. Med folk fra mer enn 20 nasjonaliteter er oppgaven formidabel. Som kollega kan du og jeg sikkert gjøre mer for å se og anerkjenne mennesker rundt oss i hverdagen. Kanskje kan det være et lite, praktisk skritt i forhold til å redusere fremmedfrykt, øke toleransen og bedre viljen til å akseptere andres ståsted, religion og holdninger? Redaktøren fikk seg i hvert fall et velfortjent spark i samvittigheten. Av Tor Øydvin, fungerende kommunikasjonssjef «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Marius Fiskum kristoffer Ås Annonser: Tips: Northern Research Institute Norut Tromsø Et tverrfaglig forskningsinstitutt innen samfunnsvitenskap og teknologi 60 faste forskere Lokalisert i Forskningsparken i Tromsø Utfører forskning for blant annet industri, næringsliv og forvaltning Eldr Aldrende helsearbeidere og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Om å gjøre helsearbeiderplasser sunne for 50 pluss Skal undersøke inkluderings- og ekskluderingsmekanismer ovenfor eldre helsearbeidere i forhold til ny teknologi Bidra til utviklingen av et sunt og inkluderende arbeidsmiljø for eldre helsearbeidere Danne grunnlaget for en dokumentasjonsfilm for pedagogiske sammenhenger Finansiert av Forskningsrådets program om sykefravær og utstøtning fra arbeidslivet Spørreundersøkelser blir sendt til helsepersonell som jobber på sykehus i Helse Nord og Helse Sør-Øst Hovedfokuset vil ligge på UNN og Akershus universitetssykehus (Ahus) Utgangspunktet til Norut Tromsø er ikke at teknologien skaper problemer. De prøver å finne ut hvordan teknologi er med på å skape en ny arbeidssituasjon for eldre arbeidstakere. Fra venstre Natalia Kukarenko, Ann Therese Lotherington, Mikko Moilaneu, Geir Bye og Aud Obstfelder. Når informasjonssamfunnet møter eldrebølgen, er helsesektoren spesielt utsatt. Dette vil Norut Tromsø forstå mer av gjennom prosjektet «Aldrende helsearbeidere og IKT». Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Tidligere forskning har vist at innføring av ny teknologi i helsevesenet kan ha negative effekter for eldre arbeidstagere. Samtidig øker andelen eldre i samfunnet og arbeidskraft kan bli en knapp ressurs. Bedre inkludering av eldre arbeidstakere anses derfor som nødvendig for videre økonomisk vekst og verdiskapning. Vi undersøker hvordan eldre helsearbeidere opplever situasjonen med å stadig måtte tilpasse seg nye IKT-systemer. Målet er å få avdekket problemområder, for så å finne løsninger på problemene. Vi ønsker å snu en negativ utvikling til noe mer positivt, slik at eldre helsearbeidere kan fortsette lengre i jobb, sier Ann Therese Lotherington, forskningsleder ved Norut. Forskningsprosjektet er allerede i gang og skal foregå fram til I starten av 2011 vil en spørreundersøkelse bli sendt til helsepersonell på ulike avdelinger ved UNN. Tidligere har forskerne fulgt innføringen av DIPS (elektronisk pasientjournal) på flere sykehusavdelinger. De oppdaget at DIPS var sentralt i nesten alle aspekter av det daglige arbeidet til helsearbeiderne. Den nye digitale teknologien innføres for å løse problemer med informasjons- og kommunikasjonsflyten i et sykehus. Ofte handler det om at arbeidsprosesser skal gå fortere. Men når IKT implementeres i en arbeidshverdag er det også med på å produsere nye forhold for arbeidstakerne, som økt produksjonskrav og mer informasjonspress. I verste fall kan dette bidra til nye typer bekymringer, usikkerhet og stress, forteller sosiolog og førsteamanuensis på Institutt for helse- og omsorgsfag, Aud Obstfelder. Gjelder dette spesielt for eldre arbeidstakere?

3 e i dataalderen Hjelpepleier Ellinor Pedersen håper at forskningen på eldre og IKT kan føre til forbedringer på helsevesenets bruk av data. Ja, fordi det er mer vanlig at yngre arbeidstakere holder på med data når de er hjemme, noe som gjør det lettere for dem å tilegne seg nye dataprogrammer på jobben. Men ikke alt er enkelt for dem heller, understreker Lotherington og får støtte av Obstfelder. Det er ikke bare eldre som vegrer seg for bruk av ny teknologi. Vi ser for eksempel unge leger som til vanlig er storforbrukere av teknologi, men som vegrer seg for å bruke enkelte deler av journalsystemet, fordi de oppfatter det som sekretærarbeid. Alder er bare én faktor i forhold til datavegring. Profesjon og selve behovet for bruk av teknologi i den enkeltes arbeidssituasjon er andre faktorer. Mange eldre lærer seg bare akkurat det de trenger i det daglige. I det øyeblikket de må gjøre noe som er litt mer komplekst, særlig ting som ikke gjøres hver dag, så blir det vanskeligere for dem. Her tenker vi at det er et skille mellom de yngre og eldre. De yngre er mer vant til å operere på egenhånd i dataprogrammer. De tør i større grad prøve og feile, sier Lotherington. Hva med eldre som støtter seg til yngre kolleger? Dem har vi lyst å undersøke mer, for de antakeligvis er i en sårbar situasjon. Noen sier: «Det der vil jeg ikke lære, jeg vil heller bruke tiden min på andre ting.» De kan finne på å overlate ansvaret med elektronisk dokumentasjon til andre, og det kan fungere en stund, men ikke på lang sikt. Og hva gjør det med disse arbeidstakernes følelse av å være viktige? Spør Lotherington. Hvem har ansvaret? Myndighetene er bekymret for et digitalt skille som er aldersbestemt, de ønsker et informasjonssamfunn for alle. Men hvor lenge vil dette skillet vare, og hvem er de eldre? Det er stor variasjon innenfor den gruppen vi kaller de eldre, påpeker Obstfelder. Vi er opptatt av å finne ut hvem som har ansvaret. I undersøkelsen spør vi hva de eldre selv gjør for bli bedre på data, og vi spør selvfølgelig fagforeningene og ledelsen om det samme, presiserer Lotherington. To sider av samme sak: Norut mener at IKT-verktøy ikke kan sees uavhengig av prosessen om effektivisering og kvalitetsforbedring. Dynamikken mellom inkludering og ekskludering må forstås i denne sammenhengen. Ny kompetanse presser seg fram på sykehusene. Det er konstant etterspørsel etter leger og sykepleiere som kan dataprogrammer ut og inn, særlig etterspurt er de som både har IKT- og klinisk kompetanse. På en del avdelinger er det rekrutteringsbekymring, flere gode klinikere forsvinner til administrative stillinger, forteller Obstfelder. Også IT-arbeiderne skal undersøkes nærmere i forskningsprosjektet. Vi er opptatt av hvordan systemutviklerne tenker om helsearbeid og helsearbeidere. Vi lurer på spørsmål som: Hvilke føringer legges inn i programmene og hvordan innhentes kunnskap om helsevesenet, forteller Lotherington. Kan undersøkelsen få konsekvenser for hvordan dataprogrammene bygges opp? Vi er interessert i hvordan alder er bygget inn i datasystemene. Vi har hørt om eldre som ikke ser så godt lenger og har problemer med skjermene, eller eldre som sliter med å orientere seg hurtig i DIPS. Vi kan ikke se bort i fra at noen av problemene kan ligge i dataprogrammene, sier Obstfelder. Hjelpepleier Ellinor Pedersen (65) har jobbet på Nevrologisk avdeling siden midten av 90-tallet. Hennes bruk av IKT på jobb handler først og fremst om DIPS. Det går for det meste helt greit med data på jobben. Vi må jo bruke det hver dag, og da blir det lettere å forholde seg til etter hvert. Da vi fikk DIPS syntes jeg det var tungvint å komme inn på handlingsplanen for å skrive rapport. En stund droppet jeg bare å gjøre det, for det var så mange operasjoner som måtte gjøres før jeg kunne begynne å skrive, forteller Pedersen. Hun understreker samtidig at hun fikk god hjelp til å lære seg DIPS, spesielt av en kollega som tok seg tid til å vise henne hvordan programmet fungerte i praksis Hvis jeg har noen problemer med data, så spør jeg bare noen kolleger. Hva syns du om at Norut Tromsø forsker på eldre helsearbeidere og IKT? Jeg syns det virker som en god idé. Kanskje kan det føre til forbedringer på sykehusets databruk. Men det er sikkert ikke like relevant for de som er yngre, jeg bare går ut i fra at de tar det lettere enn oss som er litt eldre, sier Pedersen som bruker data hjemme. Hun er daglig på nettavisene, og har brukt e-post og nettbank i flere år. I forhold til nett bruker jeg mye NRK Nett-TVs tegnspråk-videoer, siden min sønn er tegnspråkbruker. Men jeg er ikke på Facebook altså, og dit skal jeg heller ikke.

4 4 Aktuelt Samarbeid på tvers i Narvik Om lag 100 UNN-ansatte hadde møtt opp i kantina i Narvik for å høre tankene rundt sammenslåingen av kirurgisk- og medisinsk sengepost. Foto: Jan Fredrik Frantzen Ved UNN Narvik skal det bli felles kirurgisk- og medisinsk sengepost. De ansatte er bekymret, det kom frem under et allmøte med om lag 100 fremmøtte. Ole Petter Barø Høgset Tekst og Foto I løpet av allmøte som foregikk mandag 20. september kom det flere kritiske røster fra salen. Flere var redd for negative følger av sammenslåingen. Per Gunnar Johnsen, som jobber for Prosesspartner, et foretak som blant annet har spesialisert seg på omstillinger i helsesektoren, og er hentet inn for å bidra i arbeidet til én felles sengepost, gjorde sitt for å berolige de ansatte. Jeg har fått i oppdrag av UNN-ledelsen å lede prosjektgruppa som skal jobbe frem et løsningsforslag for at de to sengepostene kan slås sammen og ha en felles ledelse. Det blir lagt vekt på at UNN Narvik skal befeste sin posisjon som et viktig sykehus i landsdelen, også etter at den nye organiseringen trer i kraft, forklarte Johnsen. Skal ta hensyn Umiddelbart etter møtet ble det nedsatt ei gruppe med UNN-ansatte som skal jobbe med problem- løsninger knyttet til sammenslåingen av de to sengepostene. Om vi skal lykkes, er avhengig av dere som jobber her til daglig på sykehuset. Dere må ta kontakt og fortelle hva dere har på hjertet i forbindelse med denne prosessen. Hvilke ting må vi vektlegge, og hvilke erfaringer har dere? Vi skal sette av tid til dette og ta hensyn til det som kommer frem, sa Johnsen. Tre faser Selve prosjektet med sammenslåingen er delt inn i tre faser. Den første fasen er en kartlegging av dagens situasjon. Neste fase omhandler gapet fra dagens situasjon til fremtidens behov. Etter at dette er gjennomført står løsningsfasen for tur. Da er det snakk om antall stillinger og hvilken kompetanse som er nødvendig. Dette vil medføre endrede arbeidsbetingelser for de ansatte, men dèt trenger ikke å være negativt. Per Gunnar Johnsen fra Prosesspartner er leid inn for å gjennomføre endringen av kirurgisk- og medisinsk fellespost til en sengepost. Endringen til én felles sengepost gjør at det vil bli 28 senger fordelt på kirurgisk- og medisinsk avdeling. Samtidig vil det være en åpen sengeenhet, som vil ha 24 senger, fordelt på dagkirurgiske pasienter, hotellsenger og fem døgnsenger. UNN-direktør Tor Ingebrigtsen deltok for øvrig på allmøtet.

5 Gjesten 5 Skomaker, bli ved din lest? UNN og NRK er bedrifter som er betalt av publikum og vi er en del av folks hverdag, året rundt. I NRK har vi de siste årene skjerpet fokus på hvem som er våre oppdragsgivere, det er publikum og det er viktig å være i dialog med dem. Vår facebookside har tilhengere, der kan hvem som helst gi oss tilbakemelding, komme med ideer og diskutere nyheter vi har publisert. Vi informerer, underholder og presenterer regionale nyheter og vi synes det vi gjør er viktig. UNN og helsevesenet følger oss fra begynnelse til slutt. Noen ganger er kontakt med dere udramatisk andre ganger forskjellen mellom liv og død. Jeg mener det er viktig at dere er har en åpen og inkluderende kommunikasjon med omverden. Som en av landsdelens største arbeidsplasser er dere viktige for folk og dere forvalter mange penger, som de samme folkene har innbetalt i skatt. Åpenhet overfor publikum betyr også åpenhet overfor media. Den siste tiden synes jeg å se tegn som går i motsatte retning. «Vi vil gjerne se/høre saken før dere sender den! For å godkjenne vinklinga!» Dette er utsagn vi har hørte flere ganger de siste månedene. Det er informasjonsfolk, leger og andre vi støter på i Helse Nord-verden som fremmer slike ønsker. Dette vitner om en lite moderne tilnærming til pressen. Det er redaktøren som redigerer det som publiseres, aktørenes valg er om de vil stille opp la seg intervjue. For noen år siden skulle pressen få møte en person som var innlagt etter en ulykke: Da pressekorpset ankom rommet falt følge kommentar fra behandlende lege: Her kommer hyenene! Om ikke pasienten var redd pressefolkene, så ble han det. Jeg har noen ganger opplevd at intervjuobjekter (representanter for helsevesenet) gir til kjenne private oppfatninger om medieutviklinga i Norge og bruker det som begrunnelse for om han/hun vil medvirke, uttale seg, formidle intervjuønske til pasienten. De aller fleste vi har kontakt med er proffe og gjør sin del av jobben uten å belære journalistene om hvordan norsk media skulle vært redigert. Jeg må ile til å si jeg vet om kolleger som i sin profesjonelle kontakt med helsevesenet benytter anledningen til fortelle legen om hva taushetsplikten er og hvordan den skal håndteres. Begge deler er ikke uproffe. Vi har de siste månedene opplevd at vakthavende lege sier: Denne pasient vil jeg ikke si noe om det var en privat ulykke. Journalister skal respektere taushetsplikten til helsepersonell, men det er ikke slik at det er en tilfeldig lege som avgjør hva som har offentlig interesse, jeg forventer at legen uttaler seg innenfor de begrensinger taushetsplikten gir. Det er min jobb som redaktør å beslutte hva som har offentlig interesse og grunnlaget for mine vurderinger er redaktørplakaten. La oss leke litt med begrepet privat ulykke. Dersom bilulykka skjer på offentlig vei så er den vel offentlig? Men på privat vei hva er den da? En mann detter ned fra stigen dersom han ramler på innsiden av gjerdet sitt er da ulykka privat hva om han faller på andre siden av gjerdet? Slik kunne vi fortsette og det vil bli parodisk. Det vi forventer av helsepersonellet er at de gir oss de opplysningene som er relevant og som taushetsplikten gir muligheter for å gi. Mitt poeng er at helsevesenet og pressen begge har en jobb å gjøre, men det er viktig å skille hvem som gjør hva. Jeg fortrekker at legene er leger og jeg skal ikke stille medisinske diagnoser. Det tror jeg er det beste for det publikumet helsevesenet og NRK skal betjene. Mange sier til meg: Fortell de positive historiene fra helsevesenet, ikke bare de negative. Jeg nikker, er enig. Det er viktig å bidra til et balansert bilde. Min oppfordring til direktører, leger, sykepleiere, hjelpepleiere og så videre hjelp oss til også å speile den virkeligheten. Av Pål Hansen, regionredaktør for NRK Troms og Finnmark

6 6 Hovedsak Lege uten grenser «Jamal» kom til Norge med legeutdannelse i bagasjen i februar Siden i fjor sommer har han jobbet som renholder ved UNN Tromsø. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Hans fulle navn er Gamaleldeen Eisadig, men han foretrekker å bli kalt Jamal. Mens vi spaserer fra hovedinngangen og ned til renholdsavdelingen, veksler han mellom å prate norsk og engelsk. Jamal sier at han i utgangspunktet vil snakke norsk, men at han kanskje blir nødt til å ty til engelsk innimellom hvis han må bruke vanskelige ord. Jeg har aldri blitt intervjuet før, men jeg leser Pingvinen for å lære meg norsk, så dette blir jo interessant, sier han. Hvor lenge har du jobbet her ved UNN? Jeg kom til Norge i 2009, og i juni det samme året begynte jeg å jobbe som renholder her. Hvordan fikk du jobben? Jeg var veldig heldig, men jeg tror det var min skjebne. Bare noen uker før jeg kom hit til Norge, snakket alle på TV om en modig norsk lege som var til stede i Gaza. Jeg beundret denne mannen, og tenkte aldri at jeg skulle møte ham en dag. Men bare noen måneder senere, etter å ha flyttet hit, sto jeg på Stortorget i Tromsø 1. mai, og så gikk Mads Gilbert på talerstolen. Jeg kunne ikke tro at det var den samme legen som jeg hadde sett på TV, og bestemte meg for å gå bort og hilse på ham. Jeg ble kjent med en veldig god person, som hjalp meg med mye, blant annet med å skaffe meg jobb som renholder her på UNN. Språkmektig Jamal ble født i Sudan i 1965, og er nå 45 år gammel. I likhet med rundt 90 prosent av den sudanesiske befolkningen, snakker han arabisk. Jamal, til forskjell fra folk flest i Sudan, snakker imidlertid også italiensk, engelsk og norsk. Jeg bodde i Sudan fram til Etter at jeg var ferdig med videregående skole, begynte jeg å studere for å bli flygeleder. Jeg ønsket egentlig å studere medisin, men hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet i Sudan. Samtidig som Jamal var på vei til å bli flygeleder, tok han opp igjen fag fra siste året på videregående for å heve karaktersnittet. Så var jeg heldig at jeg fikk stipend av den italienske staten til å studere medisin i Italia. Det var veldig vanskelig å få det stipendet, men takk til Gud, Sudanske Jamal har jobbet som renholder ved UNN siden i fjor sommer, men egentlig er han lege med medisinutdannelse fra Italia. jeg fikk det og dro til Italia med et stipend som gjorde at jeg slapp å bekymre meg så mye for økonomiske problemer. 6. mars 1988 landet Jamal i Perugia i Umbriaregionen, hvor han tilbrakte et år med å lære seg italiensk på universitetet i byen. Ett år senere dro han via Roma og til Bologna for å begynne på medisinstudiet. Fordi jeg måtte lære meg italiensk først, tok studiet lenger tid enn normalt. Jeg brukte åtte år til sammen. Den lange studietiden skyldtes også at jeg måtte ta permisjon fra studiene i en periode, fordi jeg måtte jobbe for å hjelpe familien min. Det ble for vanskelig å gjøre alt samtidig, så først i 1999 fullførte jeg utdannelsen. Etterpå tok jeg den statlige eksamen som man må ta for å kunne jobbe som lege i Italia. Jamal jobbet som lege ved sykehuset og på legevakten, men likte ikke måten man praktiserte medisin på. Medisin er for meg å hjelpe pasienter hovedsakelig uten å bruke medisiner. Så jeg sluttet, og studerte litt mer mens jeg tenkte på hva jeg ville gjøre med livet mitt, hvilken type medisin jeg ønsket å praktisere. I 2002 dro jeg til Oslo for å besøke en venn, og jeg forelsket meg umiddelbart i Norge, forteller Jamal. Etter mer jobberfaring og kontakt med

7 en annen venn i Tromsø, satte han sine føtter på Langnes flyplass sju år senere. Ett steg om gangen Den første tiden i Tromsø var vanskelig. Jeg kunne jo ikke norsk, så det var ingen jobber å få. Men jeg bestemte meg tidlig for å lære meg norsk skikkelig, og takk til Gud, nå har jeg kommet langt. Jeg snakker ikke perfekt norsk, men det er godt nok og jeg blir bedre hver dag. Jamals sjef, seksjonsleder for renholdsavdelingen, Sissel Elise Evensen, har sagt til Jamal at han kun får lov til å snakke norsk når han er på jobb. Vi har norsktimer her hele tiden. Når det er pause så sitter vi og snakker norsk, og jeg lærer meg nye ord. Hvordan er det å jobbe som renholder på et sykehus, når du er lege? For det første: Hva betyr det «å være lege»? Jeg har alle medisinkunnskapene, men loven er loven. Dette er en livslekse, for man må jo overleve. Først var det litt vanskelig, fordi det er en jobb som jeg aldri hadde gjort før. Så det var interessant å begynne i en annen type jobb, og forstå at jeg også har andre typer ressurser. Jeg har fått vurdert mine ferdigheter som mann, ikke bare som lege. Men du håper at du kan bli lege her også? Ja, det gjør jeg. Men først må jeg ta ulike stillinger her på UNN, hva som helst, ingen problem, bare så jeg kan lære meg det norske systemet på sykehuset, og bli bedre på norsk medisinsk terminologi. Men når du jobber for å overleve, her på renhold for eksempel, så blir det ikke så mye tid og energi til overs, men med tålmodighet, så skal det gå. Som muslim må man være tålmodig. Man må ta ett steg om gangen. Slik er livet. s

8 Hovedsak s Vi har hatt vikarer her som vi har rekruttert videre ut i sykehussystemet. De som jobber her lærer mye om hvordan både sykehuset og det norske arbeidslivet fungerer, sier Sissel Elise Evensen, her sammen med mange av sine kolleger. Verdensavdelingen På renholdsavdelingen ved UNN er det samlet 20 ulike nasjonaliteter. Ifølge seksjonsleder Sissel Elise Evensen, er det som om hele verden er samlet på ett sted. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Her på renholdsavdelinga har vi ansatte fra Brasil, Danmark, Sverige, Tyskland, Sudan, Gambia, Sri Lanka, Irak, Filippinene og andre land. Man kan vel si at vi har hele verden samlet her, sier seksjonsleder for renhold, Sissel Elise Evensen. Det er 20 ulike nasjonaliteter i avdelingen, og mange av dem kan ikke snakke godt norsk når de begynner i jobben. Vi ønsker at de skal lære seg å mestre den jobben de er ansatt for å gjøre, og vi gir dem god opplæring. Når nyansatte ikke kan snakke godt nok norsk, begynner de med å vaske «back-stage», som Evensen kaller det, altså lokaler hvor det ikke er pasienter tilstede. Etter hvert som de blir bedre i norsk, flytter vi dem til sykehusavdelinger, hvor de kan prate med både pasientene og de ansatte på avdelingen. Hvordan er det å ha en stab med så mange ulike nasjonaliteter? Vi opplever det som veldig artig og utfordrende at vi har så mange ulike land og religioner representert her på avdelingen. Det er mye humor i arbeidsmiljøet vårt. Vi kan godt diskutere religion og kultur så det plystrer, men alle har respekt for hver enkelt trosretning og kultur. Derfor får vi som jobber her større forståelse for andre, samtidig som vi reduserer fremmedfrykten hos folk fra andre land. Språkskole Evensen vektlegger viktigheten av at de ansatte skal snakke norsk når de er på jobb. Jamal kunne nesten ikke et ord norsk da han begynte som renholder i fjor sommer, men hele avdelingen har hjulpet ham med språket. Det å være omgitt av folk som snakker norsk til deg på arbeid og på fritiden gir deg en bedre utvikling av språket. Jamal pratet stort sett bare engelsk da han begynte, men så ble han tatt inn i en slags kombinert språk- og arbeidsopplæring. I dag er han kjempegod til å snakke norsk, og Evensen håper at han får seg jobb som lege etter hvert. Vi har fast ansatte renholdere fra mange forskjellige land, som gjør en fantastisk jobb for sykehuset og er flotte representanter for sine land. Er det mange som jobber her mens de lærer seg norsk, og så går videre til andre jobber etter hvert? Ja, det er veldig vanlig når det gjelder vikarer som er inne hos oss og jobber i korte perioder. Vi har hatt vikarer her som vi har rekruttert videre ut i sykehussystemet. De som jobber her lærer mye om hvordan både sykehuset og det norske arbeidslivet fungerer. Hvilke utfordringer skaper språkproblematikken? Utviklingen i renholdsbransjen er jo at stadig flere medarbeidere er innvandrere som ikke behersker språket vårt godt nok. Da er det kjempeviktig for oss ledere å ta godt vare på dem, og gi dem trygghet i den jobben de skal gjøre. Derfor gjennomfører vi i 2011 en grundig opplæring i sykehusrenhold for alle renholdere ved UNN HF. Neste år skal vi også få på plass et nytt og forenklet renholdssystem. For eksempel vil det være symboler på rengjøringsflaskene, i tillegg til fargerkoder for vaskemidler, kluter og mopper. Er renholdsavdelingen annerledes enn andre avdelinger ved UNN? Nei, dét tror jeg ikke. Vi har vårt arbeidsområde, akkurat som alle de andre avdelingene ved UNN, og vi er alle opptatt av å levere god kvalitet på den jobben vi gjør for brukerne våre.

9 9 Hinderløypa Innvandrere som ønsker å jobbe i Norge møter mange utfordringer. I tillegg til språkferdigheter og manglende sosiale nettverk, er arbeidsgiveres skepsis den største hindringen. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Trine Fossland er post doc. ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø. En av hennes sentrale forskningsinteresser er ulike grupper høyt utdannede innvandreres integrasjon på det norske arbeidsmarkedet. En rekke studier viser at høyt kvalifiserte innvandrere har problemer med å få utnyttet sin kompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Mye handler om holdninger hos arbeidsgiverne, at de er skeptiske, eller at de ikke vil ha noen merbelastning med opplæring. En annen ting er at innvandrerne ikke har et godt nok språk til å nå opp i konkurransen om jobbene. Kompetansen de har med seg er ikke nødvendigvis direkte overførbar, og må gjøres relevant på et lokalt arbeidsmarked, sier Fossland. Nettverk Det kreves også veldig mye annet enn språk for å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. Studier viser at 50 prosent av folks jobbmuligheter kommer via nettverk. Jobbrelaterte nettverk er noe mange innvandrere mangler. De har et sosialt nettverk, men dét består ofte av mennesker som er i samme situasjon som dem selv. Dermed mangler de en viktig vei inn i arbeidsmarkedet, og tilgang til relevant informasjon om det å skaffe seg jobb. Fossland sier at de som kun søker på jobber på sitt eget kompetansenivå, blir veldig skuffet når de ikke får dem. Men det finnes også dem med motsatt tilnærming til arbeidsmarkedet, som ser de språklige- og kulturelle utfordringene, og søker jobber under deres eget kompetansenivå i starten. Målet er Det kreves også veldig mye annet enn språk for å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. Studier viser at 50 prosent av folks jobbmuligheter kommer via nettverk, sier post doc. ved UiT, Trine Fossland. å forbedre språkferdighetene, og å få gode referanser fra norske arbeidsgivere, noe som ofte er helt sentralt for å komme seg videre. Det er ikke heldig å være høyt kvalifisert, men stå på utsiden av arbeidsmarkedet mens man søker på jobber man ikke får. Av 35 ansatte på UNN Breivika, er åtte nordmenn. Hvorfor er det slik? Man trenger ikke være spesielt god i norsk for å kunne jobbe der. I deler av helsesektoren er det enklere å få seg arbeid. Dersom en har helserelatert utdannelse kan det også være andre gode grunner til å være på innsiden av helsevesenet, selv om den jobben en har ikke er den man aller helst kunne tenke seg. Det er en sektor med veldig mange forskjellige typer arbeidsplasser, og muligheten til å få arbeidsrelaterte nettverk er stor. Må få prøve seg I min studie viser det seg ofte at de som har lykkes er de som har gått gradene, og vært helt bevisst på hva de trenger. Har du et eksempel? En kvinne i vårt materiale begynte å jobbe i en dagligvareforretning bare et par uker etter at hun kom hit til Norge. Der fikk hun en kjempereferanse og gode språkferdigheter. Etter flere slike jobber og flere gode referanser, havnet hun til slutt i den jobben hun hadde lyst på. Så mye ligger i innvandrernes egne hender? Noe av det gjør åpenbart dét, men det aller viktigste er jo arbeidsgiverne. Dette handler ikke bare om hva innvandrere må gjøre for å få seg en jobb, det handler aller mest om at de må få sjansen til å prøve seg. Generelt er det alt for stor skepsis blant arbeidsgivere til å ansette folk med innvandrerbakgrunn, sier Fossland. Prayot Olsen, renholder UNN Narvik. Olsen kom til Norge og Narvik 2. januar 1978 fra hjemlandet Thailand. Det er faktisk 32 år siden jeg kom til Narvik. Jeg trives veldig godt i byen og som renholder på sykehuset. I starten arbeidet jeg på vaskeriet på sykehuset, men da det ble nedlagt ble jeg overført til renholdsavdelingen. Her er det også trivelige og hyggelige folk, sier Olsen, som for øvrig er blitt nordnorsk mester i golf for femte gang i år. Noophian Kraimanee, renholder UNN Narvik. Kraimanee er fra smilets land, Thailand. Hun kom til Narvik i 2001, da hun giftet seg med en narviking. Jeg gleder meg til å gå på jobb, og trives sammen med arbeidskollegene mine. Jeg har vært mer eller mindre tilknyttet sykehuset i Narvik i nesten ti år. Tekst og foto: Ole Petter Barø Høgseth Atchara J Nymaen, renholder UNN Harstad. Nyemaen kommer fra Thailand. Akkurat nå jobber jeg som vikar og trives godt med det. Jeg liker jobben min som renholder, fordi jeg liker å jobbe mye. Araya Tasom, renholder UNN Harstad. Tasom er fra Nord-Thailand. Jeg liker meg her på Renhold fordi dem jeg jobber med er veldig hyggelige, og de er veldig flinke til å ta i mot folk fra andre land. Tekst og foto: Kristoffer Ås

10 ³½³ d ²d ¹ rd)luhkmxovwuhnnhu IRU DOOH 10 2SSOHY NM UHJOHGH L E\HQ RJ S ODQGHYHLHQ PHG 8UEDQ &UXLVHU +HU I U GX YHLJUHS G\QDPLVNH NM UHHJHQVNDSHU NUDIW VPLGLJKHW RJ IUHPNRPPHOLJKHW L HQ RJ VDPPH ELO 8UEDQ &UXLVHU HU HW VSHQQHQGH PHQ WU\JW YDOJ 'HQ WDU GHJ IUHP WDNNHW Y UH 7R\RWDV DYDQVHUWH $:' WHNQRORJL VDPWLGLJ VRP DW 7R\RWD 2SWLPDO 'ULYH JLU VWHUNW UHGXVHUWH &2 XWVOLSS 9HLO SULV LQNO IUDNW OHY RJ UHJ RPN 8UEDQ &UXLVHU NDQ RJV OHYHUHV PHG WRKMXOVWUHNN 6MHNN RJV Y U KMHPPHVLGH ZZZ KDULOD QR IRU PHU LQIRUPDVMRQ dª d dv}tdxttpqn +DULOD 7URPVº $6 6NDWW UDYHLHQ 7URPV +DULOD 7URPVº $6.DURVVHULDYG +DQVMRUGQHVJDWD 7URPV SHQW PDQ RQV WRUV IUHG O U Hotell i Tromsø Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: M o¼obkab< E^o ar biibo klbk k»ob c qq ebksfpkfkd qfi _be^kaifkd) rkabop¼hbipb) rqobakfkd biibo sroabofkd< Ar c o lsbopfhq m kbqq ld sbfibakfkd ^s m^pfbkqo adfsbo m qbibclk7 ttt+cofqqpvhberps^id+kl ld GJERHOLM DESIGN ZZZ KDULOD QR

11 11 Julebord på Driv? God mat Rustikt miljø DJ fredag Live band lørdag Topp stemning! Meny: Ta kontakt med Emma på Tlf: E-post: oktober Program ReHabiliteringsuka i Tromsø Mandag kl Samhandling og koordinerte tjenester Nasjonalt åpningsarrangement ReHabiliteringsuka 2010 Arr. Fylkesmannen i Troms og Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Påmelding oktober Mandag kl Fagdag ReHabilitering på Universitetet i Tromsø, Rehabiliteringsforskning og utdanningstilbud ved UNN/Universitetet «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og samhandlingsreformen - utfordringer for utdanning og forskning». Robin Martin Kåss, Helse- og omsorgsdepartementet Utstillinger Gratis og åpent for studenter, ansatte, fagfolk og publikum. Ingen påmelding Sted: Universitetet i Tromsø, MH-bygget - Aud.1, plan 6 Arr: Institutt for helse- og omsorgsfag. Torsdag kl «Det handler om mitt liv» Dagskonferanse om rehabilitering i Rådhuset i Tromsø Rehabiliteringsprosesser fra rusfeltet, psykisk helsevern og somatikk gjennom personlige historier og presentasjoner med pasienteksempler ved Tromsø kommune og UNN. Utstillinger Sted: Forelesninger, Fokus kino Sal 3. Åpning med kulturelt innslag og utstillinger, Vestibylen i Rådhuset. Gratis. Ingen påmelding. Målet med habilitering og rehabilitering er å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering og rehabilitering omfatter tverretatlige tjenester til personer i alle aldersgrupper innen somatikk, psykisk helse og rus.

12 12 Ny helseforskningslov Samler trådene Med ett felles rammeverk for alle helsevitenskaplige forskere ved UNN og UiT, skal den vitenskaplige hverdagen bli mer oversiktelig. Frank Lande Tekst og foto Den nye helseforskningsloven trådte i kraft 1. juli 2009, og har som formål å gjøre helsefaglig- og medisinsk forskning bedre og etisk forsvarlig, sier John-Bjarne Hansen, på Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT), én av to forsknings-ledere for den nye helseforskningsloven. Forskningen skal bli bedre gjennom kvalitetskontroller og oppfølging av de ulike fasene i forskningsprosjektene. For egen del vil jeg legge til at en minst like viktig gevinst i arbeidet med å implementere den nye loven, er at man har fått på plass en enda bedre samarbeidsform mellom Helsefakultetet ved UiT og UNN, sier Hansen. Felles rammeverk Anne Husebekk er Fag- og forskningssjef ved UNN, og den andre forskningslederen i dette prosjektet. Lovens intensjon er å forenkle, forbedre og fremme forskning. Den er ment å være et rammeverk som skal sikre at forskning foregår i gode former, både med tanke på å ivareta forskerne og personer som blir inkludert i forskningen. Det er også viktig å understreke at den nye loven ikke regulerer forskernes frihet til å velge hva som skal forskes på. Fri forskning er et viktig grunnprinsipp, og slik skal det fortsette å være, sier Husebekk. Den nye loven har styrket samarbeidet mellom Helsefakultet og UNN. Mange forskere har stillinger i begge institusjoner, og det har derfor vært et mål å få på plass et felles rammeverk. Før 1. juli 2009 var forskningen regulert av utallige lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Nå er dette forsøkt samlet i én lov som omfatter nesten all helsevitenskaplig forskning. Den nye loven sikrer også datamateriale på en bedre måte enn tidligere. I tillegg er vi nå forpliktet til å ha full oversikt over alle forskningsprosjekter som er igangsatt i nstitusjonen. I UNN finnes det allerede en slik oversikt, og nå skal også det helsevitenskaplige fakultet lage sin oversikt. Målet er at vi skal bruke det samme systemet for registrering av prosjekter, sier Husebekk. Å formidle informasjon til befolkningen om hva vi driver med, er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier Hansen. En nødvendighet Jeg tror nok de fleste forskere vil si at denne nye loven er ganske vanskelig å forholde seg til, men for å bevare befolkningens tillitt til forskning som gjøres på mennesker i Norge, så er det faktisk nødvendig å lage et regelverk som er såpass komplekst som dette, sier Husebekk. Vi som skal administrere og gå god for forskningen, mener at dette er så enkelt som det går an å gjøre noe som i utgangspunktet er såpass komplisert, men at det betyr at forskerne må ha en økt oppmerksomhet rundt regelverket som de er omfattet av. Den nye helseforskningsloven trådte i kraft 1. juli Før var forskning regulert av utallige lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Nå skal dette samles i én lov som omfatter nesten all helsevitenskaplig forskning. Hva er nytt? Alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekt skal være forankret i én forsknings- ansvarlig institusjon. Institusjonene må ha oversikt over forskningen og rutiner på forskningsområdet. Stipendiater kan som hovedregel ikke lengre være prosjektledere. Alle prosjekt skal være registrert hos forskningsansvarlig institusjon. I FAS ved UNN og i EUTRO ved Helsefakultetet. Flytskjemaet gir oversikt over rutiner for forskning i UNN HF og ved Helsefakultet. Flytskjemaet ligger i Docmap på UNN. Lenke finnes på forskningssidene på intranett. Flytskjemaet vil være å finne på Helsefaks nettsider (etter ) Rutinene er gjeldende fra nå, og gjelder både for nye og allerede pågående prosjekt. Gi tilbakemelding til Klinisk forskningssenter i UNN eller forskningsseksjonen ved Helsefakultetet om eventuelle uklarheter og forbedringsforslag. Positiv ny forskningslov Helseforskningsloven uttrykker et klart ønske om at det skal forskes, og legger til rette for at søkeprosessen skal bli ryddigere. Regional etisk komité får også makt. Frank Lande Tekst Jan Frdrik Frantzen Foto Johan Svartberg i Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) mener at én av styrkene ved den nye helseforskningsloven, er at REK nå skal godkjenne eller eventuelt si nei til prosjekter. Tidligere hadde komiteen utelukkende en veiledende funksjon. Nå tar vi mer konkrete beslutninger i forhold til hvert enkelt forskningsprosjekt. Dersom komiteen skulle velge å ikke godkjenne et prosjekt, så finnes det en klageinstans, sier Svartberg. Men de aller fleste prosjektene vi ser på godkjennes, fordi de gjennomgående har høy kvalitet. Det beste med den nye loven, er at den har en positiv formålsparagraf. Loven uttrykker et klart ønske om at det skal forskes, og at det er grunnleggende viktig for samfunnet. Svartberg mener at det skal være enkelt å forholde seg til regelverket. Tanken er at det skal bli mindre byråkratisk arbeid for forskerne. Tidligere har det vært flere ulike instanser involvert i godkjenningen av forskningsprosjekter. Nå skal de aller fleste søknader sendes til vår postkasse, og REK har også fått ansvar for å gi dispensasjon til taushetsplikt, sier han. Alt på ett sted Ifølge Magne Arve Flaten, ved Institutt for psykologi i Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø, er den viktigste endringen at informasjonen om regelverk og rutiner blir lettere tilgjengelig for forskerne. Prosessen rundt det å igangsette og drive et forskningsprosjekt blir mer oversiktelig, sier Flaten. På hvilken måte? Når man skal starte et forskningsprosjekt så må man søke om visse løyver, og da er det en god del dokumenter, regler og rutiner man må ha kjennskap til. Alle disse vil nå samles på én nettside. Et flytdiagram vil hjelpe forskeren å holde orden på når de ulike dokumentene skal sendes inn, og hvilke rutiner som gjelder. Vi kan si at denne nettsiden er helseforskningsloven satt i system. UNN og Helsefakultetet har gjort en stor jobb med å samle all informasjon på ett sted, slik at det skal være enklere for forskere å finne det de trenger for å starte, gjennomføre og avslutte prosjekter, sier Flaten. Tidligere har det vært veldig mange ulike instanser involvert i godkjenningen av forskningsprosjekter. Nå skal de aller fleste søknader sendes til vår postkasse, sier Johan Svartberg i Regional etisk komité.

13 Bokanmeldelser 13 Bred kunnskap om atrieflimmer Kaotiske hjerter er en bok man tar fatt på med spenning og forventning. Og den skuffer ikke leseren. Forfatterne Thelle og Løchen har begge bred erfaring innen epidemiologisk forskning. De har mye kunnskap om atrieflimmer (eller hjerteflimmer) og dens utbredelse og forekomst i befolkningen, samtidig som de har erfaringer med atrieflimmerpasienter gjennom sine virker som leger. I tillegg har forfatterne også selv atrieflimmer. Vi får innblikk i deres egne opplevelser av denne sykdommen gjennom to av ni pasienthistorier. Boken er inndelt i fire hoveddeler: Del 1: Hjerterytmens fysiologi som belyser deler av rytmologiens historie og den økende forståelse over tid, samt beskrivelse av ledningssystemet i hjertet og faktorer som påvirker dette. Del 2: Epidemiologi, som beskriver sykdomsfrekvens årsakssammenheng og risikofaktorer, et meget velskrevet, men mulig noe vanskelig kapittel - en god læring også for erfarne klinikere. Del 3: Å leve med atrieflimmer. Her tar forfatterne for seg livskvalitet og atrieflimmer, og utløsende og bremsende faktorer på sykdommen. Vi får vi presentert ni pasienthistorier. Som kliniker, som møter pasienter med atrieflimmer daglig, var dette meget interessant lesning. Atrieflimmer presenteres på mange forskjellige måter, og plagene pasientene har er svært variable. Del 4: Behandling. Her er det en god beskrivelse av alle typer behandlingsformer, enten det er for å bremse hjerterytmen (frekvenskontroll) eller for å Fakta Tittel: Kaotiske hjerter. Atrieflimmer, en moderne epidemi Forfatter: Dag Thelle og Maja-Lisa Løchen Forlag: Gyldendal Akademisk Utgitt: 2010 oppnå sinusrytme (rytmekontroll). Dessuten beskrives ulike former for antikoagulasjon. Det har jo vært en betydelig utvikling i behandling av denne sykdommen, hvilket kommer godt frem i dette kapittelet. Kaotiske hjerter er en god bok av forfattere som har bred og oversiktlig kunnskap om temaet. Den belyser de flest sider av en vanskelig sykdom med mange «ansikt». Bokens faglige tyngde forsterkes med pasienthistoriene. Det er vel verdt lesning både for pasienter, pårørende, helsepersonell og studenter. Av Hanne Bjørnstad, Overlege og Dr. med., spesialist i hjertesykdommer Velskrevet om vanskelige temaer Det er ingen liten oppgave Knut Rasmussen tar på seg når han prøver å beskrive grensesonen mellom medisin, etikk og samfunn. Noen ville si at dette er umulig, men Rasmussen gjøre et hederlig forsøk. Fakta Tittel: Helsemoral og umoral Forfatter: Knut Rasmussen Forlag: Universitetsforlaget Utgitt: 2010 Sider: 196 sider Boken burde kanskje hete Helsemoral og helseumoral, siden det jo er helsevesenet, sett fra Rasmussens ståsted som blir diskutert. Rasmussen har lang erfaring som lege, leder og professor. Han har også ledet Legeforeningens etiske råd i åtte år. Derfor har han et unikt utgangspunkt for å skrive nettopp denne boka. Er det så nødvendig med en slik bok? Mitt svar er et ubetinget ja! Vi hører stadig om kriser, dårlig pasientbehandling, lange ventelister, «triksing» med ventelister og pasienter som er lovet operasjoner, men lever i det uvisse. Refleksjoner rundt begreper som kvalitet, forventninger og moral / etikk i helsevesenet skal vi ønske velkommen. Boken består av i alt 14 kapitler, og det er bra med konklusjoner i slutten av alle kapitlene. For her er det mange viktige temaer som tas opp, blant annet prioriteringsprinsipper. Dette mener forfatteren vi burde lære mer om, og anbefaler Lønningsutvalgets NOU 1987:23 «Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste». Rasmussen vet gjennom egen erfaring at hverdagen ikke er like lett bestandig, noe han påpeker flere ganger. Vi har alle som helsemedarbeidere vært med på å skape «forventningskrisen». Den blir ikke mindre av at sentrale helsebyråkrater og politikere ikke er villig til å stå for prioriteringer som ikke alltid er politisk populære, men nødvendig av mange årsaker, for eksempel økonomiske og kvalitetsmessige. Rasmussen er inne på at noe av løsningen er å få fagfolk til å kutte fra «bunnen». Da ville vi kunne effektivisere og økonomisere bedre med de ressurser vi har til disposisjon. Et annet poeng er at vi kunne gjøre helsevesenet bedre gjennom å få fagforeningen til å være med på fornuftige vaktordninger og turnusplaner. Jeg tror imidlertid det siste fortsatt bare er en drøm. Jeg skulle ønske meg en kortversjon av boken som pensum for helsefagstudenter, ikke minst medisinere. Helsemoral og umoral burde være obligatorisk lektyre for helsebyråkrater, helsepolitikere samt alle helsearbeidere. Og de kan gjerne lese den to ganger! Av Knut E. Schrøder, tidligere direktør ved UNN

14 14

15 Portrettet 15 Lokket av det nordnorske Lufta, klimaet, menneskene, naturen, jobben. Øystein Nymoen elsker å leve i Nord-Norge og glad for at han har flyttet fra Østlandet. Ole Petter Barø Høgset Tekst og Foto 1. august i fjor ble Nymoen avdelingsoverlege på medisinsk avdeling ved UNN Narvik. Men det var tilbake i 1995 at nyrespesialisten for alvor oppdaget Nord-Norges storslagenhet. Det var nemlig det året han var ferdig med legestudiene. I stedet for å ta seg legejobb på et av de store sykehusene i Østlandsområdet, pakket han kofferten og reiste over 1500 kilometer nordover til turnustjeneste ved Harstad sykehus. I 1991 seilte jeg med en vennegjeng gjennom indrefileten av Norge. Vi dro ut fra Bodø via Kjerringøy og Hamarøy, rundt Hinnøya og Vesterålen og tilbake gjennom Raftsundet langs Lofoten til Værøy og tilbake til Bodø. Det var da jeg så Hinnøya og Vågsfjorden for første gang. Jeg følte meg hjemme umiddelbart. Å dra fra en trang hovedstad til romslige Nord-Norge er nok noe av det smarteste jeg har gjort, sier han. Hinnøya, som er Norges største øy med sine 2198 kvadratkilometer, har en spesiell plass hos nyrespesialisten. Ustadig vær til tross. Jeg følte jeg inhalerte hele landsdelen. Det er noe helt spesielt med Hinnøya. Den er så vakker på mange måter. Urørt og likevel bebodd i årtusener. Napoleon kunne gjenkjenne den spesielle lukten av makien på Korsika med bind for øynene. Jeg kan gjenkjenne Hinnøya, sier Øystein Nymoen med et smil. Å være en del av UNN-familien, er et element som høster både ris og ros hos overlegen. Rent faglig sett er det opplagt berikende å være en del av UNN. Man får tilgang til et bredere fagmiljø som gjør det lettere i behandlingen av pasienter. Det som tidvis er negativt er at Tromsø tar administrative beslutninger på Narviks vegne. Selv om avgjørelsene angår oss er vi ofte utelatt fra prosessen. Direkte uholdbart blir det når de i tillegg glemmer å informere oss om vedtakene. Dette er ting jeg har påpekt for de ulike lederne i Tromsø i lang tid. De lover bot og bedring, men ved neste korsvei skjer akkurat det samme. Det er selve organisasjonsmodellen som er problemet, ikke menneskene i organisasjonen. At prosjektledelsen for oppussing og oppgradering i Narvik er plassert i Tromsø har for eksempel ikke fungert så godt etter min mening. Reparasjoner og oppgradering går i stå. Dels på grunn av stadig nye innfall og prosjekter vi må forholde oss til, dels manglende kontinuitet i prosjektstyringen. Vi trenger rett og slett en administrasjonsleder, som kan samle trådene og være et bindeledd mellom oss og resten av UNN, sier Nymoen. Etter planen skulle det bygges nytt sykehus i Narvik i løpet av fem år, men det har blitt utsatt. I følge ledelsen i Helse Nord snakker man nå om at Nye Narvik sykehus skal inn i budsjettet fra cirka år Kom hit. Jeg vil vise deg noe. Se her! Dette var journalarkiv frem til i sommer. Da begynte det å regne gjennom taket. Vi måtte leie inn flere ekstra folk for å berge papirjournalene og tørke dem før de ble flyttet til kjelleren, sier han og fortsette; Se på dette. Her tar vi i mot pasienter til geriatrisk undersøkelse. Her henger det ledninger og alt mulig rart ned fra taket. Og slik har det vært lenge. Dette er ikke bra, sier Øystein Nymoen. Vi går 15 år tilbake i tid: En nyutdannet Nymoen har det som plommen i egget ved sykehuset i Harstad. Den gode følelsen han fikk under reisen til Nord- Norge ble bare forsterket. Her vil han være i lang tid. Et småbruk på øya Rolla, rett utenfor Harstad blir kjøpt, og alt ser rosenrødt ut. Men tilværelsen ved Vågsfjordens perle varer bare i tre år. Familiære årsaker gjorde at han tok pikkpakket og flyttet tilbake til folkerike Østlandet for en tid. Det ble tre lange år, skal vi tro Nymoen. Nord-Norge lokket og var som en kraftig magnet på legen og gleden var stor da han kunne vende hjem til landsdelen. Denne gangen ble Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge hans nye arbeidssted for videre spesialisering i indremedisin. Jeg lengtet tilbake hver eneste dag jeg var sørpå. Å bo og leve rundt Oslo er ikke noe for meg. Jeg lengter alltid ut til Rolla. Der hopper harepus forbi når jeg sitter med morrakaffen på trappa. Fuglelivet kan ta pusten fra deg, særlig om våren. Og nå på høsten; plogene med grågås. Det har et dypere innhold. Før legeutdanningen testet han ut mange ulike yrker: Bankarbeider, lagerarbeid, bokhandel, pleiemedhjelper og egen grønnsakssjappe er en del av en variert arbeidserfaring. Mange forsøker ulike jobber før de bestemmer seg for hva de skal gjøre når de blir store. Jeg har aldri angret at jeg var så nysgjerrig. Best trivdes jeg nok som grønnsakhandler, men valgte helsevesenet etter en helhetsvurdering. Øystein Nymoen betegner seg selv som et UNNmenneske. Jeg har arbeidet ved sykehusene i både Tromsø, Narvik og Harstad. Og jeg trives veldig godt i UNNfamilien. Så lenge det er behov for meg, vil jeg gjøre en jobb for UNN. Selv om han bare har vært ved sykehuset i Narvik i litt over ett år, har han rukket å være med på flere endringer. Vi har klart å effektivisere den medisinske sengeposten. Vi behandler like mange pasienter som vi gjorde før, men har redusert antall tilgjengelige senger fra 27 til 20, uten reduksjon i antall ansatte, bare redusert bruk av vikarer. Resultatet er flere pleiere og leger per pasient. Vi har ikke korridorpasienter. Vi har også fått kostnadskontroll. Forslagene til forandring kom fra medarbeiderne, ikke fra ledelsen. Medarbeiderne kjente jo sykehuset. Men vi i ledelsen kjente budsjettene og viste at noe måtte endres. Dette er lagarbeid, presiserer overlegen. Det jeg er mest stolt av å ha fått være med på er opprettelsen av Palliativt team i Narvik. Det er en tverrfaglig gruppe med leger og pleiere og andre fra hele sykehuset som jobber med lindrende medisin. Nymoen ønsker et moderne og kompakt sykehus som har både tilbud innenfor indremedisin, kirurgi, fødeenhet og akuttmedisinsk kompetanse. Dette er ting som er fundamentert i UNNledelsen, forsikrer overlegen og utdyper; Vi har en direktør som er svært engasjert i prosjektet «Nye Narvik». Jeg tror dessuten at både han og resten av UNN ledelsen ser at for å holde forsvarlig drift i ytterligere tolv år, må det betydelige vedlikeholdsmidler på plass. Personlig tror jeg tror tiden er inn til å se seg om etter andre finansieringsmuligheter. Den utbedringen av sykehuset vi har sett de siste årene vil bare bli en liten dråpe i havet mot det som må gjøres fremover. Vedlikeholdsetterslepet er så massivt at nybygg blir billigere enn å gjøre de nødvendige reparasjonene og det løpende vedlikeholdet som må til for å drive forsvarlig sykehus her i ytterligere 12 år, utdyper avdelingsoverlegen, som for øvrig i år påbegynte et masterstudium i helseledelse i Bodø. Fakta Navn: Øystein Nymoen Yrke: Avdelingsoverlege medisinsk avdeing ved UNN Narvik Alder: 46 år Sivil status: Gift med Ranveig Lind

16 16 UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Prosjektleder Bedrifthelsetjeneste, HR-senteret. Prosjektstilling med mulighet for fast tilsetting i BHT. Kontakt: Elin Anita Nilsen, tlf eller Kari Brøndbo, tlf Rådgiver i geriatri, Medisinsk klinikk. Oppfølging av strategi for geriatri i UNN HF og regional handlingsplan i geriatri for Helse Nord RHF. 3 års engasjement. Kontakt: Mette Fredheim, tlf eller Markus Rumpsfeld, tlf Klinisk ernæringsfysiolog, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Fast stilling ved Ernæringssenteret. Kontakt: Hugo Nilsen, tlf / , Ida Rasmussen, tlf eller Marita Nilsen, tlf Fagkonsulenter, Rehabiliteringsklinikken. Fast 50% og vikariat 100% stilling ved Habiliteringsavd., Narvik. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / eller Vivian Schølberg, / Overlege, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Siren Hoven, tlf eller Åshild Vangen, tlf Sykepleiere, spesialsykepleiere, Barne- og ungdomsklinikken. Vikariat ved Ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: Lars Gunnar Berntsen, tlf eller Marit Rønning, tlf Seksjonssykepleier intensiv, Operasjons- og intensivklinikken. Vikariat ved Anestesi- og operasjonsavdelingen, seksjon Narvik. Kontakt: Astrid Schøning, tlf Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved VPP Storsteinnes, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Ann-Mari Steinnes, tlf eller Åshild Vangen, tlf Prosjektmedarbeider, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat i sykefraværsprosjektet "Raskere tilbake" i teamet ibedrift, Fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk. Kontakt: Jostein Bentzen, tlf / eller Sissi Karlstrøm, tlf / Miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Ambulant team VPP Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Vemund N. Myrbakk, tlf Sykepleier og 3-årig helse/sosialfaglig høgsk.utd., Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast 75% på natt for sykepleier + vikariat i 100% stilling ved Færingen, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke, tlf / eller Hanne Nergård, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. 2 faste stillinger ved Ambulansestasjon Nordkjosbotn. Kontakt: Aud Iversen, tlf Overbioingeniører, Diagnostisk klinikk. Fast stilling og vikariat ved Laboratoriemedisin Narvik. Kontakt: Lene Finsveen, tlf eller Rita Kristoffersen, tlf Sykepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved poliklinikken HØR, Harstad. Kontakt: Aslaug Karlsen, tlf eller Veronika Solvang, tlf Fagkonsulent, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat for ergoterapeut/vernepleier/sosionom/fysioterapeut ved Ambulant rehabiliteringsteam. Kontakt: Solveig Mørk, tlf eller Sissi Karlstrøm, tlf Assistent/fagarbeider, Operasjons- og intensivklinikken. Sykevikariat ved seksjon for sterilforsyning og spesialrenhold. Kontakt: May-Liss Ingebrigtsen, tlf Spesialkonsulent/fagkonsulent, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat 50% stilling ved Lærings- og mestringssenteret, Tromsø. Kontakt: Tone Nøren, tlf Spesialkonsulent, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Fagteam for vold og overgrep, Resurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord - Tromsø. Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf / eller Jens Salamonsen, tlf / Sykepleier/vernepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved døgnenheten, Senter for psykisk helse Ofoten. Kontakt: Sissel Olsen, tlf Spesialsykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Akuttpost Sør, Sykehusseksjon Sør. Kontakt: Hans Yngve Bjerkås, tlf /10. Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. 2 faste stillinger ved poliklinikk vor voksne - Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Dag Bjørstad eller Vemund N. Myrbakk, tlf Psykologspesialist, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved ReStart, Rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund, tlf eller Rita Helle, tlf Psykologspesialist/psykolog, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Fagteam vold og overgrep, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord - Tromsø. Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf / eller Jens Salamonsen, tlf / Psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved BUP Narvik, Senter for psykisk helse Ofoten. Kontakt: Ritt Marie Dalan, tlf Sykepleier, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Prosjektstilling ved Generell poliklinikk/dagenhet, K3K poliklinikken. Kontakt: Turid Røkenes Kristiansen, tlf eller Kari Johannessen, tlf Tilkallingsvikar/sentralbordmedarbeider, Drift- og eiendomssenteret. Kontakt: Anne-Lise B. Halvorsen, tlf /07766/ Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. 2 faste stillinger ved Rehabiliteringsposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. ontakt: Berit Augdal, tlf , Helge Fodstad, tlf eller Ragnhild Viken, tlf Fullstendig annonsetekst, søknadsfrister mm. finner du på Julebord helt på kanten..! Elegant, innholdsrik og velsmakende julebordsbuffet med varme og kalde retter og eget deilig dessertbord. Det hele krydres med topp underholdning og dans til levende musikk. For bestilling og mer informasjon kontakt: Gry tlf: Morten tlf: Mail: jobbfrukt.no Din lokale språkpartner TOLKING (Døgnbemannet) Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får 2% kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen sin, medlemstilbud og medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn på idag så får du også penger tilbake! Det lønner seg å være Coop-medlem! NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

17 ³½³ d xrd*uhqvhu HU IRU GH DQGUH 'HQ Q\H 7R\RWD 5$9 HU SLRQHUHQ L VLQ NODVVH 'HQ RULJLQDOH 689HQ,QWHJUDWHG $FWLYH 'ULYH 6\VWHP,$'6 VLNUHU JRG IUHPNRPPHOLJKHW RJ XQLNH NM UHHJHQVNDSHU 9HLO SULV LQNO IUDNW OHY RJ UHJ RPN 3ULV HNV HU 9DQJXDUG 997 L KN EHQVLQ PDQXHOW JLU 17 dª d dw dxttpqn +DULOD 7URPVº $6 6NDWW UDYHLHQ 7URPV +DULOD 7URPVº $6.DURVVHULDYG +DQVMRUGQHVJDWD 7URPV ZZZ KDULOD QR SHQW PDQ RQV WRUV IUHG O U

18 18 Aktuelt Diabetesdagbok på mobilen Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har utviklet en mobilapplikasjon som skal legge til rette for bedre egenomsorg for personer med type 2 diabetes. Frank Lande Tekst Diabetesdagboka er et program som installeres på mobiltelefonen, og som inneholder elementer for å holde oversikt over blodsukkerverdier, matvaner, fysisk aktivitet og personlige mål. I tillegg gir den informasjon om diabetes, samt praktiske råd og tips. Blodsukkerdata overføres trådløst fra blodsukkerapparatet til mobilen, mens resten må registreres av brukeren. Målet har vært å utvikle et verktøy som kan hjelpe folk med type 2 diabetes til å regulere blodsukkeret sitt bedre, noe som innebærer å være mer påpasselig med mat og mosjon, sier Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver ved NST. Hvordan fungerer Diabetesdagboka? Man kan måle blodsukkernivå, som overføres og lagres i programvaren. I tillegg kan man legge inn nivå og varighet for fysiske aktiviteter, og legge inn hva man spiser. Applikasjonen vil da gi deg en tilbakemelding på hvorvidt du trener nok og spiser riktig i forhold til målene du har satt deg. Dette er i høy grad et motivasjonsverktøy, sier Ersdal. UNN stilte med i alt tre standplasser på Forskningstorget, og Diagnostisk klinikk stakk av med tredjeplassen i kåringa av beste stand. Vinneren ble Helsefakultetet ved Universitetet. Forskningsdagene 2010 startet i Tromsø med Forskningstorg på Strandtorget fredag 24. september. Over 4000 tok turen innom teltet i løpet av helga. Mange av dem var innom UNN-standene, og den ene standen stakk av med pris for innsatsen. Sykehuset stilte med tre standplasser på Forskningstorget i år. Diagnostisk klinikk og Radiologisk avdeling presenterte en modell av en PET-scanner, Prosjektleder i Norge for EU-Prosjektet Renewing Health, Astrid Grøttland (t.v.), og medisinsk rådgiver ved NST, Gerd Ersdal. Foto: Stefan Amlie EU-prosjekt Mobilapplikasjonen er blitt testet ut på personer med type 2 diabetes i Tromsø, men nå iverksetter NST en studie med 300 personer for å undersøke hvorvidt den digitale Diabetesdagboka utgjør noen forskjell for målgruppa. I EU er man veldig opptatt av bruk av IKT i helsefremmende arbeid, og har invitert ni ulike land til å teste ut ulike IKT-løsninger. Vi har ønsket å delta i dette EU-prosjektet, som kalles Renewing Health. Alle løsningene har det til felles at de er rettet mot store sykdomsgrupper som kols, diabetes og hjertekar-sykdommer. Her i Norge skal vi altså gjør en studie av denne mobilapplikasjonen rettet mot pasienter med type 2 diabetes, sier Ersdal. Prosjektleder i Norge for EU-prosjektet, er Astrid Grøttland, og Diabetesdagboka har to forskningsansvarlige én ved NST i Tromsø, og én ved Høgskolen i Oslo. Vi skal nå invitere 300 deltakere til en studie som vi planlegger å komme i gang med i januar Den ene halvparten skal rekrutteres fra Nord-Norge, og den andre halvparten fra Sør-Norge. Motivasjonsfaktor Deltakerne vil gjennom loddtrekning bli plassert i én av tre grupper. Det vil være en kontrollgruppe som bare har sine vanlige diabetes-kontroller. Så er det en gruppe som skal bruke Diabetesdagboka, og så er det en tredje gruppe, som i tillegg til Diabetesdagboka også får en intensiv oppfølging i tre måneder med veiledning fra en diabetessykepleier, sier Ersdal. Etter at studieperioden er over skal de tre gruppene måles opp imot hverandre. Vi vil måle langtidsblodsukker, andre blodverdier, vekt og så er det en del spørreskjema om folks helse og deres mestring av sykdommen i hverdagen. Hva er målet for studien? Re-Forsk (rehabiliteringsforskning) viste fram resultater fra et forskningsprosjekt om slagpasienter og mestring. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) presenterte den nyutviklede selvhjelpsløsningen for diabetes-pasienter, Few Touch. Det ble PET-scanneren og Radiologisk avdeling som stakk av med pris. Begrunnelse fra juryen var som følger: De gjorde noe vanskelig og komplisert til noe som var lett å forstå. I tillegg var de kontaktsøkende og hadde mye på standen som vekket interesse. Fakta Hovedstudien vil i hovedsak foregå i løpet av Rekruttering av pasienter og fastleger startes i løpet av høsten 2010 og vil vedvare i Deltakere må være over 18 år, fylle visse kriterier for blodsukkernivå, ha stabil vekt og ha evne til å bruke verktøyet. Dersom du er interessert i mer informasjon, ta kontakt Astrid Grøttland telemed.no) eller Gerd Ersdal telemed.no) ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Å kunne avgjøre hvorvidt dette motivasjonsverktøyet har noen innvirkning på deltakernes ivaretakelse av egen helse. Kanskje vil man kunne si at en Diabetesdagbok hjelper folk med diabetes å holde bedre orden på matinntak og mosjon. Eller kanskje man vil konkludere med at tre måneders intensiv oppfølging og tilbakemelding i tillegg, så viktig, at det er dét man bør satse på. Tredjeplass til UNN-stand på Forskningstorget Ronn-Helge Pettersen demonstrerte en modell av en PETscanner - med bruk av lekedyr, og fikk en flott tredjeplass for det.

19 19 Maktskifte med helsegevinst Torsdag 21. oktober er det heldagsseminar på Fyrhuset UNN Åsgård. Tema: Brukerstyrte innleggelser og mer makt til pasientene. Roy-Morten Østerbøl Tekst Brukerstyrte innleggelser handler om at pasienten selv vet best når det er på tide med innleggelse. Døgnenheten på Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Jæren distriktspsykiatriske senter har begge gode erfaringer med tiltaket. Ved Jæren DPS har generell bruk av tvang og antallet tvangsinnleggelser gått ned betraktelig, mens Døgnenheten har opplevd at pasientenes liggedøgn er redusert med 22 prosent. Målet med seminaret er å få delt kompetanse og erfaringer, slik at andre interesserte kan vurdere om brukerstyrte innleggelser kan passe for dem. Poenget er ikke først og fremst at andre avdelinger skal kopiere oss, men heller at det blir igangsatt tanker, ideer og dialog som videre kan brukes i gruppearbeid under seminaret, forteller Henriette Riley, konstituert leder for Fagutviklingsenhet rus og psykiatri. Ulike erfaringer Målgruppen er personell og brukere ved Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, samt tre distriktspsykiatriske sentre i Finnmark. Under seminaret vil helsepersonell og pasienter fra både Jæren DPS og Døgnenheten holde foredrag og innlegg. I tillegg kommer representanter fra Hå kommune på Jæren og forteller om sine erfaringer. Riley ønsker å sette fokus på spørsmål som: På hvilken måte er prosjektet jobbet fram, hvordan skal man tilrettelegge for at pasientene skal kunne ta sine egne valg og hva gjør tiltaket med helsepersonellet? Fagutviklingsenhet rus og psykiatri ønsker velkommen til seminar om brukerstyrte innleggelser. Fra venstre Dora Schmidt Stendal, Henriette Riley og Ester Slettvold. Mestring Brukerstyrte innleggelser beskrives som en samarbeidsprosess, hvor det lages en bindende kontrakt mellom pasient og helsepersonell. Vi inngår en avtale med pasienten, fordi det er pasienten selv som legger seg inn etter behov. Beslutningen er pasientens egen og skal ikke overprøves av oss. Vi må stole på at pasienten gjør den beste vurderingen selv, sier fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal. Prosjektet snur situasjonen litt på hodet, og gjør at vi må slippe tanken om at vi alltid vet best. Vi må våge å stole på pasienten, og gi fra oss den makten som vi tradisjonelt har hatt, sier Riley. Infeksjoner mulig årsak til kronisk utmattelsessyndrom Forskning på Giardia-infeksjon kan kaste nytt lys på kronisk utmattelsessyndrom. Dette kom fram under den regionale konferansen i Nord-Norge om CFS / ME. Ron Røstad Tekst og Foto Det er mye som tyder på at det finnes en sammenheng mellom infeksjoner og Cronic Fatigue Syndrome (CFS/ME), sier Kristine Mørch, PhD, som er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdelingsseksjon, Haukeland. Mørch var en av foredragsholderne på konferansen som ble arrangert ved Universitetet i Tromsø den 4. og 5. oktober. Der presenterte hun funn gjort gjennom en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt Giardia-infeksjon som skyldes parasitten Giardia Lamblia som kan gi diarè og uvelhet. 41 prosent av de som hadde hatt en slik infeksjon, rapporterte mer tretthet to år etter infeksjonen enn før, og av disse er det ganske mange som har CFS/ ME-liknende plager. Det tyder på at infeksjoner spiller en rolle, sier Mørch. Lite kunnskap Det er fortsatt mye man ikke vet om kronisk utmattelsessyndrom, både når det gjelder årsaker, hvordan det skal behandles og hvordan man skal diagnostisere. Både kyssesyke (mononukleose) og Giardia har vist seg å gi kunne gi CFS/ME som ettervirkning, men det er fortsatt usikkerhet om det er snakk om ettervirkninger av infeksjoner eller om viruset fortsatt er aktivt. Det er vesentlig å vite dette for å kunne utvikle en behandling. Sykdommen er sannsynligvis sammensatt, og forskning har ikke vist at antibiotika eller antivirusmidler hjelper, forteller Mørch. Èn av dem som skal delta på seminaret som brukerrepresentant, er Ester Slettvold. De ansatte på Døgnenheten oppfører seg annerledes ovenfor meg etter at brukerstyrte innleggelser ble innført. Nå kan jeg ta kontakt med en gang jeg føler meg dårlig og komme raskt inn til behandling, i stedet for at jeg må vente lenge og bli enda sykere. Jeg slipper å være redd for å ikke få hjelp. Det jeg sier og føler blir i en mye større grad tatt på alvor. Siste frist for å melde seg på seminaret er tirsdag 19. oktober. Send e-post til Kristine Mørch var en av foredragsholderne på CFS/MEkonferansen. Komplisert sykdom CFS/ME-pasienter kan møte forskjellige holdninger i helsevesenet. CFS/ME er en komplisert sykdom som utfordrer noen av de tradisjonelle tenkemåtene innen medisin. Det er viktig at pasienter ikke opplever mistro fra helsepersonell, sier Mørch. Formålet med konferansen var å gi et tilbud til fagfolk, pasienter og pårørende, gjennom å presentere det nyeste innen forskning og behandling. Konferansen var et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og UNN, og ble støttet av Helsedirektoratet.

20 20

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kari Dyb, Universitetssykehuset Nord Norge, Nasjonalt senter for telemedisin, Tomsø Susan Halford,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mandag 20. oktober 2014

Mandag 20. oktober 2014 Mandag 20. oktober 2014 10:30 Åpningsforedrag Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, Helse- og omsorgsdepartementet 10:40 ReHabUKA 2014 i Helse Nord og føringer for fagfeltene; regionale handlingsplaner

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Ansvarlig for parallellsesjonen: Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Møt opp på Møteplasse

Møt opp på Møteplasse Møt opp på Møteplasse Norsk Ergoterapeutforbund arrangerer jevnlig konferanser som kalles «Møteplasser» for medlemmer fra hele landet. Målet med Møteplas - sene er å oppdatere medlemmer om utvikling og

Detaljer

Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg.

Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg. Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg. «Fra minimal og «nød-dreven» samhandling - på vei motreell samhandling i det akutte psykiske helsevernet i opptaksområdet til Avdeling Sør ved

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF Stab IKT Klinikk, forskning og samhandling Tidsskriftet, 2002 Hva skal jeg snakke om? Hvorfor pasientmedvirkning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Jorunn Lorentsen Tromsø 23.04.2010 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut [Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut Tlf. privat: 90980117 Tlf. arbeid: 77626410 E-post: johanne.aasen@unn.no 1980 Fysioterapeututdanning,

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer