Kommunedelplan for idrett og friluftsliv (Høringsutkast)

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv (Høringsutkast)

2 Forord I Kulturdepartementets rundskriv V-35/93 ble kommunene med virkning fra og med 1996 pålagt å utarbeide en tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. I forbindelse med søknad om statlige spillemidler, er det et krav at kommunen skal rullere planen hvert år, i tillegg til en hovedredigering av planen med handlingsprogram hvert fjerde år. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , Lørenskog kommune, vil avløse Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv Lørenskog kommune startet planprosessen for kommunedelplan for idrett og friluftsliv ved kunngjøring av planarbeidet i mars Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen Romerikes blad og på Kulturs internettsider. Planen er utarbeidet av Kultur, med kommunaldirektøren som hovedansvarlig og avdelingssjef idrett og friluftsliv som saksansvarlig. Kultur håper med dette at kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Lørenskog vil bli et nyttig styringsredskap for utviklingen av kommunen innenfor denne sektoren. Det er ønskelig at planen skal bidra til økt innsikt i kommunens situasjon og utfordringer innen fagområdet de neste fire årene. Lørenskog November 2013 Torkel H. Sveinhaug kommunaldirektør Kultur Magne Kjensli avdelingssjef idrett og friluftsliv 3

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formålet med planen: Definisjoner og klargjøring av begreper: Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling Evaluering av forrige plan Ny plan for perioden Planprosessen Brukerne Forholdet til andre kommunale planer Planlegging og sikring av arealer Finansiering av utbyggingskostnader Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg Status Befolkningsstruktur og befolkningsprognose Planlagte ekspansjonsområder Medlemsutvikling Anleggssituasjonen Anleggsmasse Anleggsdekning Vedlikeholdssituasjonen Visjoner, satsingsområder og målsettinger Overordnet nasjonal visjon Visjoner for Lørenskog kommune Satsingsområder Målsettinger Prioriterte tiltak Idrett Friluftsliv Fysisk aktivitet Folkehelse Utbyggingskostnader Drift, vedlikehold og utstyr på idrettsanlegg i Lørenskog Tiltaksplan ordinære anlegg Tiltaksplan nærmiljøanlegg Uprioriterte anleggsprosjekt (langsiktig del) Vedlegg

4 1 Bakgrunn Kommunedelplanen imøtekommer et krav fra Kulturdepartementet (rundskriv 35/93) med pålegg til alle kommuner om utarbeidelse av kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Hensikten med plankravet er at Kulturdepartementet mener det er behov for en bedre styring med bruk av spillemidler. Det kreves at kommunestyret har vedtatt en plan for utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg, dersom en ønsker å søke om tilskudd fra spillemidlene. Godkjenningsmyndighet er delegert til fylkeskommunen, som også er behandlende instans for de aller fleste spillemiddelsøknader. Stortingsmelding nr. 26 (2012) Den norske idrettsmodellen Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av det beste ved den norske idrettsmodellen. Det innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktive innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barneog ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Samtidig er det svært viktig for regjeringen å bidra til at samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring. Idrett handler også om deltakelse i sosiale fellesskap. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning i barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår. Idrett rekrutterer bredt og er en av samfunnets viktigste inkluderingsarenaer. Svært mange barn har erfaring fra idretten. Selv om oppslutningen blir gradvis lavere i løpet av ungdomsårene, er idrett en dominerende fritidsaktivitet også for denne aldersgruppen. Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne. Svært mange nordmenn ønsker å oppleve idrett ved tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier. Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse. Fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem. Det er i første rekke en mer stillesittende hverdag som er årsaken til at kun 20 prosent av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Andelen som oppgir at de trener eller mosjonerer regelmessig har aldri vært høyere enn i dag. 5

5 Idrett, trening og mosjon er derfor et vesentlig bidrag for å nå nasjonale helsepolitiske mål. Oppsummert kan det derfor sies at idrett er viktig i seg selv, som fellesskapsarena og på grunn av dens potensial til å bidra til å løse utfordringer på andre samfunnsområder. 1.1 Formålet med planen: Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er disse behovene for fremtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanleggingen de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet og folkehelse i kommunen. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv i Lørenskog kommune skal bidra til å: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Sikre arealer for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og samordne behovene for disse. Registrere ønske om nye anlegg. Registrere behov for rehabilitering av eksisterende anlegg. Utarbeide mål og strategier innenfor områdene tradisjonell idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i et helseperspektiv. Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud i kommunen. Innspill til kommunens årsbudsjett og økonomiplan. 1.2 Definisjoner og klargjøring av begreper: Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og lek. I denne planen benyttes fysisk aktivitet i flere tilfeller som en felles betegnelse for både idrett og friluftsliv. Folkehelsearbeid Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse. Idrettsanlegg Kulturdepartementet opererer med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg 6

6 Ordinære anlegg Nasjonalanlegg (vil ikke bli omtalt i denne planen) Ordinære anlegg Kategorien ordinære anlegg omfatter alle anlegg til idretts- og friluftsformål. Tidligere ble denne type anlegg kategorisert som henholdsvis kommunale og fylkeskommunale anlegg. Kulturdepartementets oppfatning er at denne inndelingen ikke lenger er formålstjenlig. Nærmiljøanlegg Dette er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til et boligområde, og som en integrert del av dette. Balløkker, sykkelbaner og turstier er eksempler på nærmiljøanlegg. 1.3 Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling Spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv tildeles følgende søknadsgrupper: Ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Kriteriene for tildeling, økonomiske totalrammer og tildelingssats varierer fra gruppe til gruppe. Ordinære anlegg Denne gruppen anlegg omfatter alle nye anlegg og rehabilitering av anlegg til idretts- og friluftsformål. Anleggene må bygges i henhold til Plan- og bygningsloven og etter forskrifter og bestemmelser fra Kulturdepartementet. Spillemidlene utgjør 1/3 av godkjent kostnadsramme, inntil kr, eller satser gjeldende for den enkelte anleggstype. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, beliggende i eller i direkte tilknytning til boområder. Nærmiljøanleggene skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil kr. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Samme definisjon som på nærmiljøanlegg, men gjelder bare anlegg med kostnad inntil kr. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil kr. Disse søknadene behandles fortløpende gjennom hele året. Inntil 6 ukers behandlingstid. 7

7 2 Evaluering av forrige plan Den forrige kommunedelplanen for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble utarbeidet i Planen ble vedtatt av kommunestyret som gjeldende for perioden Ved utarbeiding av dokumentet ble det blant annet lagt særlig vekt på å gi en objektiv og grundig beskrivelse av dagens situasjon, både hva angår anleggssituasjon og den aktivitet som foregår i disse anleggene. Dessuten ble det utarbeidet detaljerte befolkningsprognoser for planperioden, dette som grunnlag for de behovsvurderinger som ligger til grunn for planens handlingsprogram. Gjennomførte og igangsatte prosjekter i perioden I tabellene nedenfor finnes en oversikt over gjennomførte eller igangsatte prosjekter fra planens opprinnelige tiltaksdel Kostnad for prosjektene er oppført med utgangspunkt i kostnadsoverslag oppgitt i kommunedelplanen. Ordinære anlegg Prosjekt foreslått i perioden prosjekt ( total kostnad kr ,-) Prosjekt påbegynt og fullført i perioden prosjekt (total kostnad ca. kr ,-) I tillegg til prosjektene i kommunedelplanens handlingsprogram, har følgende ordinære anlegg blitt bygd/påbegynt i planperioden: Kjennhallen, flerbrukshall med styrketreningsrom. Rehabilitering av Skårerhallen. Grusbanen på Rolvsrud stadion har i tillegg blitt ombygd til kunstgressbane. I henhold til planen skulle imidlertid dette bare vært en rehabilitering av grusbanen. Nærmiljøanlegg Prosjekt foreslått i perioden Prosjekt påbegynt og fullført i perioden prosjekt (total kostnad kr ,-) 0 prosjekt ( total kostnad kr 0,-) I tillegg sto 30 anlegg på en uprioritert liste over anleggsprosjekter (10-års plan). Kommentar og vurdering Under halvparten av anleggene i tiltaksplanen har blitt gjennomført. Flere av prosjektene har blitt stoppet som følge av for høye kostnader, men er fortsatt aktuelle, og vil bli videreført i kommende planperiode. Måloppnåelsen i planen må betraktes som bra. Mange av målene er nådd, og målene i planen ligger til grunn for vedtakene som blir fattet på fagområdet. Den nye kommunedelplanen kan ta utgangspunkt i eksisterende plan med hensyn til oppsett og utforming. 8

8 3 Ny plan for perioden Forrige planprosess og erfaringen i løpet av planperioden har gitt kunnskaper som det er ønskelig å benytte på en positiv måte. Ved utarbeiding av dette plandokumentet er det derfor foretatt en del endringer både i arbeidsprosess og presentasjon i dokumentet. De siste årene har det blitt større og større fokus på forebyggende helsearbeid. Når man vet hvor stor rolle fysisk aktivitet har i dette arbeidet, kan man ikke komme utenom dette i arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Tilrettelegging for utsatte grupper vil derfor ha høy prioritet i denne planperioden. Lysløypene, folkebadet, turveiene og badeplassene er populære arenaer for disse gruppene. Til nå har det i stor grad vært konkurranseidretten som har blitt tilgodesett med anlegg og anleggsmidler. I tiden fremover vil utfordringen bli å imøtekomme kravene fra andre grupper i større grad, det tenkes da først og fremst på anlegg for ungdom og mosjonsanlegg. I tillegg til forebyggende helsearbeid må man også ha med seg at det i Lørenskog drives idrett på høyt nivå innenfor flere grener, det er et mangfold av idrettslag og foreninger. Det er viktig at den organiserte idretten har gode anlegg. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det må ikke bli en sovepute. Flere idretter mangler fortsatt gode anlegg til å utøve sin idrett. 3.1 Planprosessen Planarbeidet ble startet i mars 2013 og blir avsluttet desember Kultur har vært administrativt ansvarlige for gjennomføringen av planprosessen, for bearbeidelse av data og for utarbeidelsen av selve plandokumentet. Plandokumentet er behandlet etter bestemmelsene i PBL paragraf 20-5 og er i overensstemmelse med de krav som er nedfelt i Kulturdepartementets plankrav per Oppstarten av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen Romerikes Blad og på kommunens internettsider. Alle lag, organisasjoner og velforeninger ble innkalt til et folkemøte for å drøfte planens innhold. 25 personer møtte, i hovedsak fra idrettsorganisasjoner, men også noe politikere og privatpersoner. I arbeidet med visjoner, satsingsområder og mål for planen har det blitt tatt utgangspunkt i de sentrale og lokale myndigheters overordnede mål for idrettssektoren. Visjoner og satsingsområder er i stor grad videreført fra forrige planperiode og samkjørt med målene og visjonene for folkehelseplanen Brukerne Brukermedvirkningen ble ivaretatt gjennom et folkemøte, samt at planarbeidet har blitt annonsert i Romerikes blad og på Kulturs nettsider. På folkemøtet var det først og fremst den manglende hallkapasiteten og mangel på banekapasitet for fotballen som ble kommentert. Tilbakemeldingen fra de oppmøtte var at det er et stort behov for flere haller i Lørenskog kommune. Både vanlige flerbrukshaller og spesialhaller som ishall, skøytehall, Cheerleaderhall og dansehall. Det ble gitt en klar beskjed til kommunen om at man bygger ikke gymsaler til skoler i Man bygger flerbrukshaller. Det var unison enighet om at Lørenskog trenger en «storstue», der man kan ha større arrangementer. I dag må klubbene reise ut av kommunen, selv for å kunne arrangere interne klubbarrangementer. Det ble også spilt inn at Torshov, 9

9 Nordlimyra og Hammerfeltet må sikres som fremtidige områder for større idrettshaller og større arealkrevende utendørsanlegg. 3.2 Forholdet til andre kommunale planer Arbeidet med å innarbeide konsekvensene av handlingsprogrammet i det øvrige kommunale planverk vil bli påbegynt umiddelbart etter at kommunestyret har vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv Dette gjelder først og fremst arealdelen i kommuneplanen og økonomiplanen, samt at driftskostnader må innarbeides i de årlige budsjettene for perioden Planlegging og sikring av arealer Arealdelen i kommuneplanen med tilhørende reguleringsplaner er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Arealbehov for idrettsformål som dokumenteres gjennom planarbeidet, må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel og i de aktuelle reguleringsplaner. For styring av anleggsutbygging er det derfor viktig, at det i kommuneplanens langsiktige del blir avsatt tilstrekkelige arealer for å dekke fremtidige behov også for denne sektoren. Den kortsiktige del av kommuneplanen inneholder et samordnet handlingsprogram for alle sektorers virksomhet de nærmeste år. Sektorprogrammene forutsettes å gi oversikt over utbyggingsoppgaver innen den enkelte sektor, og samarbeidsbehovene med andre sektorer. For Lørenskog kommune vil arbeidet med å sikre områder til utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg være spesielt viktig i kommende planperiode. En del områder i kommunen er regulert til friområder, og disse kan benyttes til idretts-, aktivitets- og friluftsformål. Områder som man bør vurdere å utnytte til idrettsformål i fremtiden er: Østliajordet ved Røykås, Søndre Vallerud, Skårerødegården, Nordlimyra, Torshov og Hammer Finansiering av utbyggingskostnader Lørenskog kommune står for hovedkostnadene ved bygging, rehabilitering og drift av idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen. Det betyr at arbeidet opp mot økonomiplanen, og årlig rullering av denne, blir viktig i arbeidet med å få gjennomført foreslåtte tiltak i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. I eksisterende tiltaksplan samt vedtatt økonomiplan/kommunestyrevedtak ligger det føringer som får betydning for handlingsrommet i en ny plan. Gjennom tildeling av spillemidler ligger den økonomisk sett viktigste styringsmulighet for kommunal påvirkning med hensyn til hvilke anlegg/anleggstyper som skal prioriteres. Tildeling av spillemidler skjer til den enkelte søker, men kanaliseres til søker via kommunen. Men den påvirkningsmulighet som ligger nedfelt i statuttene for tildeling av spillemidler innebærer også et ansvar: Tildelte spillemidler kan bli inndratt, dersom betingelsene for tildeling ikke blir overholdt. I slike tilfelle risikerer kommunen å bli holdt økonomisk ansvarlig, dersom byggherre selv ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. 10

10 3.2.3 Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg Akershus fylkeskommune har en egen sektorplan for idrettsanlegg. Den gir en analyse av situasjonen på anleggssektoren i fylket. Videre gir den signaler om hvilke konkrete større anlegg som på visse betingelser vil bli tilgodesett med spillemidler i perioden. I tillegg til at den gir signaler til kommunene og idretten om nærmere definerte innsatsområder som vil bli prioritert/ikke prioritert med spillemidler i gjeldende planperiode. Det er derfor viktig at kommunen forholder seg til denne sektorplanen. 4 Status Som innledning til statusbeskrivelsen, er det tatt med en kortfattet oversikt over utviklingen de senere år. Beskrivelsen omfatter utviklingen av medlemstall for idrettsorganisasjonene, innbyggertallet i kommunen fordelt på ulike aldersgrupper og anleggsstatus. 4.1 Befolkningsstruktur og befolkningsprognose Til grunn for all offentlig planlegging finner vi et fundament bestående av forventninger om utviklingen av folketallet, gjerne spesifisert etter ulike aldersgrupper, der gruppeinndelingen er tilpasset det aktuelle planformål. Tabell 1: Befolkning etter alder ANTALL INNBYGGERE ( ) ALDERS Antall innbyggere Andel av total Endringer GRUPPE Siden 2003 Siden år ,1 % 7,6 % 5,9 % år ,0 % 14,0 % 13,3 % år ,6 % 11,0 % 11,8 % år ,2 % 35,5 % 34,4 % år ,9 % 21,6 % 21,7 % år og eldre ,2 % 10,3 % 13,0 % SUM ,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 2: Befolkningsprognose etter alder (SSB) ALDERS GRUPPE år år år år år år og 4276 eldre SUM Planlagte ekspansjonsområder Hovedtyngden av boligproduksjonen i Lørenskog de neste 10 årene vil skje i Lørenskogs sentralområde. Først og fremst i Lørenskog nye sentrum og i 11

11 Lørenskog sentrum vest. I tillegg vil det skje en større utbygging i området Lørenskog stasjon Skårerødegården og rundt Fjellhamar stasjon. Ut i fra befolkningsveksten som prognosene tilsier og aldersfordelingen på veksten, vil hovedtyngden av anlegg i fremtiden måtte rettes inn mot gruppen over 50 år. Det vil si voksne mennesker som i stor grad driver egenorganisert trening eller mosjon. Det vil bli spesielt viktig å ivareta de grønne lungene, lett tilgang til marka og attraktive møteplasser og mosjonsanlegg i boligområdene. Befolkningsveksten i gruppen under 15 år er forholdsvis lav. Det vil si at behovet for å øke kapasiteten på ordinære idrettsanlegg er noe lavere enn det fremtidige folketallet skulle tilsi. 4.2 Medlemsutvikling Tabell 2: Medlemsutvikling ANTALL ORGANISERTE MEDLEMMER LAG/ORGANISASJON Antall organiserte medlemmer idrettslag Medlemstallet har hatt en liten økning fra 2008 og frem til i dag. Økningen har skjedd i gruppen under 13 år, mens øvrige aldersgrupper har hatt en nedgang. Tabell 3: Medlemmer etter idrettsgren ETTER ANTALL KLUBBER OG ANTALL MEDLEMMER ( ) IDRETTSGREN ANTALL KLUBBER ANTALL MEDLEMMER Fotball Golf Turn og gymnastikk Håndball Orientering Ishockey Tennis Dans Karate Skytterlag Ski Friidrett Svømming Basketball 1 24 Cheerleading Sykkel Bordtennis 3 49 Badminton 1 44 Øvrige idrettsgrener SUM

12 Aktivitetsoversikten i tabell 3 viser at fotball er den største idrettsgrenen, med sine medlemmer etterfulgt av golf og turn. Tabell 4: Medlemmer etter kjønn og alder PROSENTVIS FORDELING ( ) KVINNER MENN TOTALT ALDERSGRUPPE ANT % ANT % ANT % Under 13 år , , , år 958 8, , ,7 19 år og over , , ,3 SUM , , Tidligere var det en stor dominans blant gutter innen idretten. I forrige planperiode hadde denne dominansen blitt tilnærmet utliknet. Nå har denne trenden snudd noe igjen, og andelen gutter øker. Endringen er imidlertid for liten til å kunne snakke om en klar trend. Jentene er omtrent like mange som guttene i alderen under 13 år. Dette er noe spesielt for Lørenskog, og skyldes i stor grad den sterke posisjonen som turn, dans og håndball har i kommunen. Kvinnenes totale andel av medlemmene i idrettslag har sunket fra 44,1 til 43 prosent fra 2008 og frem til i dag. Hvis en ser alle medlemsskapene i idrettslagene under ett i forhold til kommunens befolkning, vil det si at omkring 34,7 % er medlem av et idrettslag. Dette er en nedgang på nesten 2 % siden Nå vil ikke dette tallet være helt korrekt, for det er enkelte personer som er medlem av flere idrettslag og dermed telles med flere ganger. Det vil være påkrevet en vesentlig utbygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg i kommunen dersom befolkningsutviklingen vedvarer. Dekningsgraden for nærmiljøanlegg er i dag forholdsvis lav sammenlignet med andre anleggstyper i kommunen. 4.3 Anleggssituasjonen For Lørenskog kommunes vedkommende omfatter anleggsregisteret (KRISS) til sammen 140 eksisterende anleggsenheter (per ). Denne anleggsmassen skal betjene en befolkning som per er på innbyggere Anleggsmasse Oversikt over anleggsmassen forteller hvor mange anleggsenheter som finnes av hver type i kommunen. Dette betyr at man ikke har tatt hensyn til variasjoner i kapasitet på det enkelte anlegg. Anleggsmassen i Lørenskog kommune er fordelt i ulike anleggsgrupper: Hovedgruppene er: FRILUFTSLIVSANLEGG Dette er en gruppe som omfatter alle typer anlegg og annen tilrettelegging beregnet for friluftsliv; som turstier, badeplasser, brygger, osv. 13

13 HALLER Dette er en gruppe som omfatter alle typer haller som er beregnet for aktivitet; som idrettshaller, kunstishaller, bowlinghaller, innendørs skytebaner, alle andre typer av spesialhaller, osv. AKTIVITETSANLEGG Aktivitetsanlegg er anlegg som er beregnet på uorganisert aktivitet i nærmiljøet. IDRETTSBYGG Gruppen omfatter ulike typer bygg med idrettsfunksjoner, men som ikke er beregnet for aktivitet. SKIANLEGG OG LØYPER Denne gruppen omfatter alle anlegg for skiaktiviteter; hoppbakker, alpinanlegg, langrennsanlegg, lysløyper og lignende. Preparerte tur- og mosjonsløyper er inkludert der de er registrert i anleggsregisteret. FOTBALLANLEGG Gruppen omfatter utendørs anlegg og baner for fotball, håndball, friidrett, skyting, tennis og skøyter. Fotballbaner er de dominerende enkeltanlegg i denne gruppen. BAD- OG SVØMMEANLEGG Gruppen omfatter alle offentlige svømmebasseng i kommunen, uavhengig av størrelse. ØVRIGE ANLEGGSTYPER Alle anlegg som ikke faller inn under noen av de andre kategorier er plassert i denne gruppen. Denne gruppering av anleggsenhetene følges konsekvent gjennom hele behandlingen i plandokumentet. De fleste anlegg er dessuten registrert på kart som er vedlagt dette plandokumentet. Tabell 5: Oversikt over anleggsmasse ANTALL ANLEGG TOTALT ANLEGGSTYPE ANTALL Friluftslivsanlegg 10 Haller 10 Aktivitetsanlegg 38 Idrettsbygg 11 Skianlegg og løyper 18 Fotballanlegg 14 Bad- og svømmeanlegg 4 Øvrige anleggstyper 35 SUM

14 4.3.2 Anleggsdekning Anleggsdekning er beregnet som antall anleggsenheter per innbyggere. Hvis vi ser på anleggsdekningen for kommunen totalt, sett i forhold til alle typer idrettsanlegg blir den på 4,08 enheter per 1000 innbyggere. Dette er en liten økning siden Ser vi anleggsdekningen i forhold til antall medlemmer i idrettslagene blir den på 11,75. Dette er også en liten økning fra Det er med andre ord en positiv utvikling i antall anlegg både med hensyn til antall innbyggere og antall medlemmer i idrettslag. For nærmiljøanlegg er dekningsgraden på 1,11 enheter per 1000 innbyggere. Dette er også en liten økning fra Ser vi på utviklingen i befolkningsmønsteret, så er det en markant vekst i aldersgruppen over 50 år. Dette er en utvikling som mest sannsynlig vil vedvare i mange år. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette når en planlegger nye idretts-/aktivitetsanlegg i den neste 4-års perioden. Anlegg som er spesielt egnet for denne aldersgruppen er mosjonsanlegg som svømmebasseng, turveier/turstier og skiløyper. 4.4 Vedlikeholdssituasjonen Kommunen har gjort et kjempeløft på anleggssiden de siste årene ved rehabilitering av Skårerhallen og Skårerbadet og nytt kunstgress på de to eldste kunstgressbanene. Vedlikeholdsbehovet på idretts- og friluftslivsanleggene kan deles inn i to kategorier. Det er større rehabiliteringsoppgaver som har sin plass i kommunens investeringsbudsjett (de som omtales i dette kapitlet), også er det de mindre vedlikeholdsoppgavene som bør søkes løst over driftsbudsjettet (omtales senere i planen). Fjellhamarhallen har behov for rehabilitering. Der bør gulvbelegget skiftes ut. Det er i dag en viss skaderisiko ved aktivitet i hallen. Man har utbedret deler av gulvet, men hele gulvet bør skiftes ut på sikt. Nærmiljøanleggene er generelt i dårlig forfatning. Det er stort behov for nye mål og utbedring av spilleflaten på de fleste løkkene. Lysanleggene må også utbedres. Når det gjelder turstier og andre anleggstyper er det varierende grad av rehabiliteringsbehov, men de fleste har et middels behov for rehabilitering. Med utgangspunkt i egen kartlegging kan anleggssituasjonen i Lørenskog kort beskrives slik: Fotball Det er et akutt behov for utbedring av lysanlegget på Fjellhamar stadion. Utover dette er det per i dag ingen store vedlikeholdsbehov på fotballanleggene. Svømming Kvaliteten på svømmeanleggene betraktes som god. Idrettshaller 15

15 Kommunen eier i dag fire flerbrukshaller med til sammen seks ordinære spilleflater (20x40), en ishall, en bordtennishall, to styrketreningsrom, gymsal og brytesal. Lørenskoghallen har behov for å skifte ut ventliasjonsanlegget, rehabilitering av styrketreningsrommet og utskifting av alt utstyr der, samt et generelt vedlikeholdsbehov i hele hallen. Lørenskog ishall har behov for nytt lydanlegg, samt oppgradering av garderobegulv. Bordtennishallen har et generelt behov for vedlikehold, men ingen akutte behov. Fjellhamarhallen har behov for nytt gulv og lager. Skiløyper/ turveier Lørenskog kommune har hevet standarden på løypenettet betraktelig de siste årene. Skiløypene og turveiene i kommunen er av god standard, men det er fortsatt behov for rehabilitering av enkelte løyper og opparbeidelse av noen nye løyper. Øvrige idretter Friidretten har fått et trenings- og konkurranseanlegg på Lillestrøm, samt et rekrutteringsanlegg i Lørenskog. Det er meget god standard på disse anleggene. Nærmiljøanlegg Det er et generelt ønske om flere og bedre nærmiljøanlegg i hele kommunen. Det er spesielt stort behov for ungdomsanlegg. Det være seg skateanlegg, snowboardanlegg eller liknende. Det er planlagt et skateanlegg utenfor Kjennhallen, men dette er foreløpig ikke realisert. 16

16 5 Visjoner, satsingsområder og målsettinger I målsettingsarbeidet har det vært lagt betydelig vekt på å utvikle en målstruktur som er preget av en logisk sammenheng hele veien, fra de overordnede føringer og helt til disse konkretiseres i et praktisk handlingsprogram. Den målsettingsmodell man har endt opp med, består av tre ulike målsettingsnivåer: visjoner, satsingsområder og målsettinger. Dette bunner til slutt ut i konkrete tiltak i handlingsplanen. Dessuten har man ønsket å understreke sin tilslutning til hovedinnholdet i idrettsmeldingen, gjennom formulering av visjoner for den langsiktige utvikling i kommunen. Gjennom visjonene understrekes samtidig at anleggsutvikling i seg selv ikke er det endelige mål, derimot er anlegg et nødvendig virkemiddel for å legge til rette for aktivitet. 5.1 Overordnet nasjonal visjon Kulturdepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har følgende overordnet visjon for befolkningen i Norge: Idrett og fysisk aktivitet for alle Formuleringen ovenfor innebærer at aktiviteten er det endelige mål for anleggsutviklingen, samtidig som man har ønsket å understreke at andre former for fysisk aktivitet enn de som omfattes av idrettsbegrepet også skal tilgodeses. Visjonen er ambisiøs, idet den klart sier at alle grupper av befolkningen på sikt skal kunne finne et tilbud som er tilpasset deres behov, ønsker og forutsetninger for å drive fysisk aktivitet. Visjonen gjenspeiler de føringene som ligger i St.meld. 14 Om idrett, jf. innledning, som setter fokus på at også andre grupper enn de som driver organisert idrett skal tilgodees med midler og anlegg. 5.2 Visjoner for Lørenskog kommune Lørenskogs kommunes visjon er todelt: Fysisk aktivitet Anlegg I kommunens visjoner videreføres hovedbudskapet fra Kulturdepartementets og NIFs visjon om at fysisk aktivitet er overordnet og at anlegg er et middel for mer og bedre aktivitet. 17

17 Fysisk aktivitet Lørenskog kommune skal stimulere flest mulig til fysisk aktivitet ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger, og legge forholdene til rette for allsidig fysisk aktivitet. Anlegg Lørenskog kommune skal bygge og utvikle idretts- og friluftslivsanlegg som ivaretar den enkeltes behov for frilufts- og mosjonsaktivitet, toppidrett og allsidig fysisk aktivitet, og som er tilrettelagt med full tilgjengelighet for funksjonshemmede. Formuleringen «flest mulig» indikerer at man ser det som problematisk å realisere visjonen om et fullverdig tilbud til alle. I erkjennelsen av dette har kommunen innsett at de begrensede ressurser som er til rådighet tilsier en prioritering på noen satsingsområder. Det vil sette fokus på den anleggsutvikling og de tiltak som er nødvendig for å nå de målene som blir skissert i dette plandokumentet. 5.3 Satsingsområder Valg av satsingsområder for planperioden er gjort med utgangspunkt i vedtatte satsingsområder i kommuneplanen , og gjeldende virksomhetsplaner for Kultur, samt vedtak i økonomiplan for gjeldende fireårs periode. I tillegg er det lagt vekt på føringer i St. meld. nr. 26 (2012) Den norske idrettsmodellen og fylkeskommunale plandokument for perioden som trekker retningslinjer for anleggssektoren. Lørenskog kommune har med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer valgt følgende satsingsområder: Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov Fysisk aktivitet Breddeidrett Forebyggende helsearbeid Miljø og miljøutfordringer Barn og unges oppvekstmiljø Lørenskog kommune vil i perioden satse på å utvikle anlegg som ivaretar tilbud både for organiserte og egenorganiserte barne- og ungdomsgrupper. Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov Lørenskog kommune ser det som viktig å gjøre alle anleggstyper tilgjengelig for funksjonshemmede. En standardheving av anleggene i forhold til disse gruppene kommer alle brukerne til gode. Fysisk aktivitet I forbindelse med utbyggingen av sentrale områder i Lørenskog er det svært viktig å ivareta innbyggernes behov for fysisk aktivitet. I den forbindelse er det viktig å sikre at for eksempel turveier, turstier og nærmiljøanlegg blir tatt med i utbyggingsplanene. I tillegg er det viktig å sikre gode adkomstveier fra tettstedet til marka. Lørenskog 18

18 kommune ligger sentralt i forhold til bruk av naturområdene innover Østmarka. Friluftsområdene i Østmarka brukes av store deler av befolkningen i Lørenskog og omliggende kommuner som rekreasjonsområde. Disse områdene må sikres og utvikles slik at de kan tåle den store belastningen dette påfører naturen. Breddeidrett Lørenskog kommune ser det som viktig at breddeidretten blir prioritert ved anleggsutvikling og tildeling av treningstider i kommunen. Dette satsingsområdet står i nær sammenheng med vektleggingen av barn og unges oppvekstmiljø. Forebyggende helsearbeid Lørenskog kommune ser på fysisk aktivitet som en sentral faktor i arbeidet med forebyggende helsearbeid for alle grupper av befolkningen. Fysisk aktivitet kan fremme livskvalitet og helse. De vanligste helseproblemene som befolkningen står overfor i dag er muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og forskjellige former for kreft. Aktiv egeninnsats, deriblant regelmessig fysisk aktivitet vil virke forebyggende for flere av disse sykdommene. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi muligheter til hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Lørenskog kommune vil i størst mulig grad bidra til at innbyggerne har disse mulighetene i Lørenskog. Miljø og miljøutfordringer Ved all anleggsutvikling skal man i størst mulig grad tilpasse anleggene eksisterende miljø. Utformingen av anleggene skal tilpasses omkringliggende bygningsmasse. Det søkes å tilrettelegge anleggene med driftstekniske løsninger som ivaretar miljøet på en best mulig måte. 5.4 Målsettinger De ulike satsingsområdene resulterer i følgende målsettinger for Lørenskog kommune: Utvikle aktivitets- og anleggstilbud som er tilpasset barn og ungdoms behov for spennende utfordringer. Alle anlegg skal i perioden gis en standardheving for å sikre funksjonshemmede god tilgang til anleggenes aktivitetsflater og servicefasiliteter. Vedlikeholde og utvikle anlegg som ivaretar og øker muligheten for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Det tenkes da spesielt på nærmiljøanlegg for ungdom og friluftslivsanlegg. Sikre breddeidretten tilgang på kommunens idrettsanlegg. Stimulere breddeidretten i form av driftstilskudd og tildeling av treningstider. Stimulere flest mulig av innbyggerne i kommunen til å utøve fysisk aktivitet ved hjelp av innbydende anlegg som er tilpasset alle gruppers behov for fysisk aktivitet. Ved rehabilitering og nybygging skal anlegg og driftskonsept tilstrebes en optimal miljømessig drift og utforming. 19

19 6 Prioriterte tiltak Tiltaksdelen omfatter ressursdisponering for planperioden i form av et tiltaksprogram for anleggsutbygging for planperioden , samt en oversikt over langsiktige behov basert på en sammenstilling av innmeldte anleggsprosjekt som har falt utenfor prioriteringen ved denne anledning. 6.1 Idrett Hallkapasiteten i kommunen er sprengt. Dette skyldes i hovedsak fire faktorer: Antall medlemmer i hallidrettene øker, kravet til treningsmengde i de ulike idrettene øker og ikke minst har tradisjonelle utendørsidretter (barmarksidretter) blitt helårsidretter og krever hallplass på lik linje med de tradisjonelle hallidrettene i vinterhalvåret. Det siste momentet i denne saken er «gratisprinsippet». De fleste klubbene i Lørenskog har gratis halleie, noe som utvilsomt har betydning for klubbenes ønsker om treningstid. Lørenskog har svært mange turnere i kommunen. Turn er en utstyrskrevende idrett, der rigging og nedrigging av apparater tar svært mye tid. Det er heller ikke alle øvelser som kan utføres i en vanlig flerbrukshall. Det er derfor behov for en egen turnhall i kommunen. En hall der apparatene kan stå fastmontert til enhver tid. En turnhall med tilhørende hallflate vil også kunne bedre hallkapasiteten i kommunen betraktelig. Lørenskog kommune ønsker i samarbeid med Lørenskog cykleklubb å se på mulighetene for å bygge en BMX-bane på Sørlihavna. Dette er et anlegg som passer godt inn i profilen på Sørlihavna, men som også kan brukes som trenings- og konkurranseanlegg. En BMX-bane vil være et godt ekstratilbud til ungdom i kommunen. Spirit Lørenskog har etterspurt et trenings-/konkurranseanlegg for sandvolleyball i kommunen. Sandvolleyball er meget populært for tiden, og banene som ble bygget i Rådhusparken har vært fulle av aktivitet hele sommeren. Lørenskog kommune har behov for flere fotballflater i fremtiden. Både Rolvsrud og Fjellhamar stadion er sprengt på kapasitet. Det må legges inn rom for fremtidige fotballbaner av ulike størrelser i fremtidig arealplanlegging. Det bør også planlegges for en større gressflate hvor man både kan spille fotball, cricket og ha eventuelle andre aktiviteter. En form for mini Ekeberg. Nedre Romerike Cheerleaders ønsker å bygge en cheerladerhall. I dag har de midlertidig tilhold i en lagerhall, men denne skal rives i nær fremtid. Klubben er interessert i å bidra i finansieringen av hallen, men kommunen må stå som byggherre. Danseklubben Studio 1 er i samme situasjon som cheerleaderne. Disse to prosjektene bør ses i sammenheng, selv om klubbenes størrelse tilsier at de må ha hver sine lokaler. I henhold til folkemøtet om anleggsutbyggingen i Lørenskog, ble det fremmet et unisont krav fra deltakerne om en storstue i Lørenskog. En flerbrukshall med plass til tilskuere. Det ble i denne sammenhengen også hevdet som meget viktig å beholde ishallen til andre idrettsformål dersom dagens ishall skal flyttes. Utover disse anleggene har Fjellhamar fotballklubb spilt inn ønske om nytt garderobe/klubbhus på Fjellhamar stadion, Fjellhammer idrettslag ønsker seg 20

20 en ny flerbrukshall og klubbhus, Lørenskog ishockeyklubb ønsker seg en ekstra isflate og Skøytealliansen vil bygge skøytehall. I tillegg er Lørenskog kommune en meget aktuell medarrangør for Olympiske leker i I den forbindelse er det avsatt en tomt på Skårerødegården til bygging av en ishall. Det er i tillegg store planer om bygging av et innendørs langrenns-/alpinanlegg på Skårerødegården, men dette er et 100 % privat prosjekt, og vil således ikke bli en del av det kommunale planverket. Det er naturlig at det planlegges idrettsanlegg i forbindelse med ny skihall og skole i området. Det er et mål for Lørenskog kommune at alle nye idrettsanlegg og eksisterende idrettsanlegg i kommunen skal tilrettelegges for funksjonshemmede. 6.2 Friluftsliv Lørenskog kommune har i likhet med de andre kommunene i Oslo-området gode forutsetninger for å tilrettelegge for friluftslivet. Det er mange gode friluftslivsanlegg i Lørenskog, men friluftsliv er noe mer enn anlegg. Friluftsliv er opplevelser i naturen. Selv om det er viktig å kanalisere ferdselen i marka i de mest folkerike områdene, er det like viktig å gi folk muligheter til å oppleve naturen utenom de tilrettelagt anleggene. Det blir derfor en viktig utfordring for kommunen å stimulere til dette. Den viktigste utfordringen i så måte er å gjøre folk oppmerksomme på mulighetene som finnes i marka, og ikke minst sikre god og sikker adkomst til marka fra tettstedet. Det har blitt fattet et verbalvedtak om å bygge et skiskytteranlegg i Losby. Dette anlegget bør også kombineres med et langrennsanlegg. Det er muligheter for å bygge flotte traséer i området rundt skytebanen. Noen av traséene bør tilrettelegges som helårstraséer med asfalterte rulleskiløyper. Det bør også bygges en trasé som binder sammen dette anlegget med det øvrige løypesystemet i Losby og lysløypa mellom Vallerud og Mariholtet (øst-vest traséen). Foreløpig er det usikkert om den nye Markaloven vil tillate en slik utbygging. Losbymarka er det mest brukte friluftsområdet i kommunen, men til tross for at svært mange mennesker bruker området i dag, er det fortsatt behov for utbedringer for friluftslivet der. Det er viktig å se Losby som helhet i utviklingsplanene for stedet. Man må få et samspill mellom Losby besøksgård, Losby gods, Losby golfklubb og friluftslivet. De viktigste tiltakene i Losby er en generelt bedre tilrettelegging for friluftsaktiviteter i området rundt Losby besøksgård. Da tenker man både sommer- og vinteraktiviteter. Det er søkt om oppstart av reguleringsplan for lysløyper i forbindelse med golfbanen. Terrengsykling er en stadig voksende aktivitet, og stisykling i marka har hatt en enorm utvikling de siste årene. Dette stiller større krav til vedlikehold av stiene enn hva som har vært tilfelle tidligere. Sykling innebærer langt mer slitasje enn tradisjonell turbruk, og man må nok bruke langt større ressurser på klopplegging av våte partier enn før. På denne måten unngår man at stiene utvider seg mer og mer rundt disse våte hullene. Lørenskog kommune bør søke et tett samarbeid med Skiforeningen og Øx (dugnadsgjeng med opphav i Skiforeningen som står for rydding av alle blå- og rødmerkede løyper i marka) på dette området. I forbindelse med utviklingen av Skårerødegården, vil det være naturlig å utvikle friluftsmulighetene i denne delen av kommunen i større grad enn hva tilfellet er i dag. 21

21 6.3 Fysisk aktivitet Begrepet fysisk aktivitet er et overordnet begrep for både idrett og friluftsliv, men i denne sammenhengen er det brukt med tanke på de gruppene som faller utenfor begge disse gruppene. Det tenkes da i første rekke på barn, egenorganisert ungdom og mosjonister som heller ønske å benytte tilbud i tettstedet enn i marka. Nærmiljøanlegg for ungdom er noe som bør prioriteres. Det er svært vanskelig å utvikle anlegg for ungdom da trendene i denne aldersgruppen kan snu fort. Det som er viktig når man skal anlegge denne typen anlegg er at ungdommen selv får være med å bestemme hvordan anlegget skal se ut. Anlegget bør bygges opp rundt en møteplass, med noen faste elementer og andre elementer som lett kan byttes ut ettersom trendene endrer seg. Det bør bygges anlegg i sentrumsområdet som tilfredsstiller ungdoms krav til aktivitet både om sommeren og vinteren. I tilknytning til Kjennhallen planlegges det et skateanlegg. Deler av akebakken ved rådhuset bør tilrettelegges for snowboardaktiviteter om vinteren. Man bør kjøpe inn elementer som kan settes frem om vinteren, og fjernes om sommeren. Fysisk aktivitet for barn skjer først og fremst i nærområdet. Barna har lav grad av mobilitet. Anleggene for denne gruppen må derfor ligge der barna bor. Anleggene trenger ikke være veldig avanserte, men må være lett tilgjengelige. Mosjonistene er en stor gruppe som må tas på alvor. De fleste i denne gruppen klarer seg ofte med enkel tilrettelegging, men ved å gjøre anleggene noe mer attraktive øker motivasjonen betraktelig, og enda flere vil melde seg inn i denne kategorien. Turvei rundt Langvannet og langs Losbyelva over Nordlimyra er eksempler på turveier som blir mye etterspurt. Kjenn folkebad er et attraktivt anlegg for mosjonister. Rehabiliteringen har vært en suksess, men allerede nå er det mange som etterspør en utbygging med plaskebasseng for barn og boblebasseng for de litt eldre. Med de besøkstallene man har på anlegget i dag, så er dette noe som bør vurderes en gang i fremtiden. Dette vil øke kapasiteten på anlegget betraktelig og trenger ikke å medføre nevneverdige ekstra netto driftsutgifter. Som en del av folkehelsesatsingen er det nå opparbeidet en utendørs styrketreningspark på Sørlihavna. Dette anlegget vil være et viktig tilskudd til kommunens arbeid med forebyggende folkehelse. Det bør også tilrettelegges med enkle styrketreningsapparater langs viktige turveier, som Losbylinja, Lørenskogstien og Lysløypa Vallerud Mariholtet. 6.4 Folkehelse Den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud som samtidig oppfattes som enkle og naturlige må derfor utvikles på dagliglivets arenaer - slik kan alle nås. Skole, arbeidsplasser, bomiljø og nærmiljøet bør prioriteres. Fysisk aktivitet, ernæring, overvekt/fedme, tobakk og alkohol/rusmidler bør være nøkkelord i denne sammenheng. 22

22 Fysisk tilrettelegging av områder som innbyr til aktivitet og mosjon samtidig som de skal være åpne for alle, uten begrensninger i forhold til kapasitet og timebestillinger, er svært viktig i folkehelsearbeidet. Dette punktet må formidles videre til alle enheter i kommunen slik at de tar det med i sine fremtidige planer. Informasjon om den helsemessige betydningen av regelmessig fysisk aktivitet, at mosjon er viktig for å vedlikeholde og forbedre helsen, og at tilpasset fysisk aktivitet kan brukes i opptrening etter sykdom eller skade er viktig. Det er også viktig å informere om andre faktorer som har betydning for helsen, som kosthold, røyking osv. Kommunens innbyggere må bli kjent med de tilbudene som finnes, og disse tilbudene må fokusere på mulighetene hos den enkelte deltager, ikke på begrensningene. Tro på egen mestringsevne bør stå sentralt i en motivasjonsprosess. Følelsen av og lykkes er særdeles viktig. 6.5 Utbyggingskostnader Tabell 6: Anleggsprosjekter etter anleggstype KOSTNADER I KRONER ANLEGGSTYPE ANTALL KOSTNAD KOMM.ANDEL Friluftslivsanlegg Haller Aktivitetsanlegg Idrettsbygg Skianlegg og løyper Fotballanlegg Bad- og svømmeanlegg Øvrige anleggstyper Tabell 7: Prioriterte utbyggingsoppgaver KOSTNADER I KR ANLEGGSGRUPPE ANTALL KOSTNAD KOMM ANDEL Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg SUM Tabellen over viser oversikten over utbyggingskostnadene for den kommende fireårsperioden. Anlegg som har fått bevilget midler før 2014, er ikke tatt med i oversikten. 6.6 Drift, vedlikehold og utstyr på idrettsanlegg i Lørenskog Lørenskog kommune står for det meste av drifts- og vedlikeholdskostnadene på anleggene som er i kommunal eie. Fjellhamar fotballklubb, Kurland fotballklubb og Lørenskog idrettsforening har overtatt driften av sine respektive hjemmearenaer, men mottar driftsstøtte fra kommunen for dette. Det samme gjelder Lørenskog ishockeyklubb, Lørenskogbryteklubb, Lørenskog friidrettslag 23

23 og B-72 som har overtatt driften av henholdsvis Lørenskog ishall, bryteloftet, Friplassen og bordtennishallen. Det blir en utfordring for kommunen å opprettholde forsvarlig drift og vedlikehold på anleggene i økonomiske nedgangstider. I så henseende blir kommunedelplanen for idrett og friluftsliv et viktig styringsredskap for å forvalte de kommunale ressursene på en best mulig måte. Ved nybygging av anlegg er det viktig å være oppmerksom på, og ha en gjennomgang av følgende tre punkter før man begynner å bygge. Sikre en forsvarlig driftsøkonomi på eksisterende anlegg. Gjøre grundige analyser av driftskostnader på nybygg før disse effektueres. Sikre seg at man har penger til å gjennomføre denne driften. Det er viktig at kommunen har en gjennomgang av eksisterende driftsformer på anleggene, for om mulig å kunne effektivisere og/eller forbedre driften. I Lørenskog har det vært en suksess å sette bort driften av enkelte anlegg til klubbene. Dette er avtaler som både klubb og kommune er fornøyd med. Slike avtaler må vurderes også i andre tilfeller enn de avtalene man har inngått i dag. Drifts- og vedlikeholdskostnadene i tabellen nedenfor er for nybygg/rehabiliteringer og gjelder bare anlegg som er med i kommunedelplan for idrett og friluftsliv Driftskostnadene er satt med utgangspunkt i erfaringstall fra tilsvarende anlegg i egen og i andre kommuner. Anlegg som allerede har mottatt driftsmidler er tatt ut av tabellen. ANLEGGSPROSJEKT Drifts-/vedlikeholdsutgifter per år (i kr) * Idrettshall Kjenn - * Friplassen - * Aktivitetshall Hammer skole - * Nytt kunstgress Torshovbanen - * Turnhall/aktivitetshall * Nytt kunstgress Rolvsrud - * Skateboardanlegg Rådhusparken * Nytt toalettanlegg Mønevann * Garasje Sørlihavna O1 Losby skytterbane - Skeetbane Lørenskog sportsskyttere O2 Servicebygg Sørlihavna 0 O3 Langrenns-/skiskytteranlegg Losby O4 Rehabilitering/lys Bjørndalen - Igletjern og Bjørndalen - Mariholtveien O5 Samarbeidsprosjekt Åmotdammen/ badeplass og lys O6 BMX-bane Sørlihavna O7 Tilbygg Kjenn folkebad O8 Lysløype golfbanen O9 Kunstgress Fjellhamar stadion 0 O10 Kunstgress Kurlandsparken 0 O11 Garderober Torshov O12 Stall Losby NITOR O13 Ridebane Losby NITOR O14 Kunstgress Rolvsrud 1 0 O15 Tilbygg/ gulv Fjellhamarhallen