KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I SØR-AURDAL KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I SØR-AURDAL KOMMUNE 2014-2017."

Transkript

1 SØR-AURDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I SØR-AURDAL KOMMUNE Vedtatt av Sør-Aurdal Kommunestyre den , sak 059/13 REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13. 1

2 Sør-Aurdal kommune Planavdelingen - Kultur Adresse: Tingvollbakkin 15, 2930 Bagn Telefon: Faks: E-post: Heimeside: Saksbehandler: Gunvor Elene Thorsrud, rådgiver Avdeling for plan, næring, utvikling og kultur Foto: Bagn idrettslag, Anne Dyve Hedalen idrettslag Gunvor Elene Thorsrud Fremsidebilde: Fossvangområdet i kommunesenteret Bagn. Fossvang idrettsplass, Fossvang (rød bygning) og Sør-Aurdal ungdomsskole (til venstre). Foto: GET REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 2

3 FORORD Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet er en sentral oppgave for kommunen og et viktig virkemiddel i det forebyggende helsearbeidet. Kulturdepartementet stiller krav om at hver kommune skal utarbeide en plan for idrett og fysisk aktivitet som grunnlag for tildeling av spillemidler til anleggsutbyggingen, og det stillers visse minstekrav til innhold i planen. Planen for den nye 4-års perioden bygger videre på eksisterende plan: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet skal være et styringsverktøy og medvirke til en nøye gjennomtenkt og planlagt satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den skal være realistisk med hensyn til økonomi og ressursbruk og redegjøre for behov. Handlingsprogrammet legges til grunn for søknad om spillemidler til anleggsutbyggingen. Idrettslag og andre frivillige lag og foreninger gjør en stor og verdifull frivillig innsats i det forebyggende helsearbeidet gjennom utbygging av idrettsanlegg og aktivitetstilbud som fremmer idrett og fysisk aktivitet. Planen skal medvirke til at idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv sikres gode rammebetingelser i kommunen i tiden fremover. Fysisk aktivitet fremmer folkehelsen. Haugakollen hoppbakke, Øystre Bagn Valdresmesterskap i hopp, REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 3

4 INNHOLD FORORD INNLEDNING Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forholdet til andre planer SAMMENDRAG PLANPROSESS OG ORGANISERING Organisering av planprosessen Medvirkning KLARGJØRING AV BEGREPER Idrett Fysisk aktivitet Folkehelsearbeid Anleggsbegrepet Friluftsområder og friområder UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN Utvikling i barnetallet og folketallet Befolkningsprognoser Bosettingsmønster Hyttebygging Attraktivitet IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK Folkehelseloven Statlig idrettspolitikk for fremtiden Oppland fylkeskommunes idrettspolitikk KOMMUNENS IDRETTS- /FOLKEHELSE- OG FRILUFTSPOLITIKK Satsing på idrett og fysisk aktivitet Prioriterte målgrupper Prioriterte anleggstyper Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Satsing på friluftsaktiviteter...24 REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 4

5 7.3. Sør-Aurdal som folkehelsekommune Regionalt samarbeid i Valdres Attraktivitet i Sør-Aurdal MÅL OG STRATEGIER Visjon Målsettinger Strategier RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Måloppnåelse Vurdering av handlingsprogrammet Vurdering av planen som styringsverktøy GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Aktivitetsnivå Aktivitetsprofil Fysisk aktivitet analyseresultater Idrettens rolle i samfunnet UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER Målstyrt anleggsutbygging Prinsipper for samordning Retningslinjer for sikring av arealer Kommuneplanens arealdel Andre sikringsformer Finansiering av utbyggingskostnader Spillemiddelordningen Anleggstilskudd fra kommunen Egenkapital og egeninnsats Saksgang ved søknad om spillemidler Planlegging Idrettsfunksjonell forhandsgodkjenning Søknad om spillemidler Regler for oppfølging Drift og vedlikehold Tilgjengelighet for funksjonshemmede REGISTRERING AV AKTIVITET...49 REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 5

6 12.1. Den organiserte idretten Struktur Utbredelse Det frivillige skyttervesen Friluftsorganisasjoner Egenorganisert fysisk aktivitet REGISTRERING AV ANLEGG Idrettsanlegg Friluftsliv ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG Barn og ungdom Idrett Idrettsgrener i kommunen Regionalt Motorsport Fysisk aktivitet UTBYGGINGS- OG TILRETTELEGGINGSOPPGAVER Viktige tiltak i planperioden Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM Prioritert handlingsprogram Prioriterte anlegg år Prosjekter i handlingsprogrammet Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg LANGSIKTIG DEL Langsiktige utbyggingsoppgaver ANALYSE AV AREALBEHOV Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg DRIFT OG VEDLIKEHOLD Idrettsanlegg...78 REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 6

7 19.2. Anlegg for friluftsliv Økonomiske konsekvenser i planperioden OPPFØLGING AV PLANEN VEDLEGG...81 Aktivitet i svømmebassenget ved Sør-Aurdal ungdomsskole REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 7

8 1. INNLEDNING Kravene til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og bestemmelsene for søknad om spillemidler til anleggsutbyggingen er nedfelt i Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798, Kultur- og kirkedepartementet) og Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732, Kulturdepartementet). Revidering av Kommunedeplplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal ligger inne i Kommunal planstrategi for Sør-Aurdal kommune Utbyggingsplanene ved Fossvangområdet tilsier revisjon av planen i år som grunnlag for søknad om spillemidler til den samlede anleggsutbyggingen. Siden sist planen ble revidert, er det kommet en ny stortingsmelding om idretten; Meld.St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen, og det er noen endringer i Bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Oppland fylkeskommune har utarbeidet Strategiplan for idrett og revidert Regional plan for folkehelse i Oppland. Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland blir rullert årlig og supplert med nye godkjente spillemiddelsøknader samtidig med den årlige fordelingen av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kulturloven, som trådte i kraft i 2007, slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle får en reell mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Det forutsetter at kulturell virksomhet gis gode og forutsigbare rammebetingelser. Folkehelseloven fra 2011 pålegger kommunene i å fremme folkehelse og medvirke til at folkehelsemessige hensyn blir tillagt vekt i all planlegging. Folkehelseperspektivet er derfor i sterkere grad tatt inn i ved revideringen av planen i KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til skal være innarbeidet i en kommunal plan. I spillemiddelbestemmelsene kap står det: Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan (se veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, utgave 2007, V-0798). Dette gjelder også ved søknad om forhandsgodkjenning. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012, Kulturdepartementet Planen har formål å fungere som et styringsverktøy og medvirke til en nøye gjennomtenkt og planlagt satsing på idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune. Hensikten med planen er videre å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utbygging av idrettsanlegg i kommunen. I veilederen Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet kap. 4 står det: Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen strenge krav til utforming av planen, og kommunene står fritt til å velge form og organisering. Planen skal være selvstendig eller kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 8

9 Kultur- og kirkedepartementet setter følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Kart som viser lokaliseringen av eksisterende anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder bør fremgå av relevante kart. Veileder. Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, Kultur- og kirkedepartementet, 2007 Planen er forankret i det lokale idretts- og friluftsliv. Tiltak i planperioden er vurdert ut fra lokale behov og for kommunen som helhet i en målrettet satsing på idrett og fysisk aktivitet. Planen beskriver prioriterte målgrupper og legger føringer for anleggsutbyggingen i kommunen. Kommunedelplanen er retningsgivende for utbygging, rehabilitering og drift av nærmiljø-, idretts- og friluftsanlegg i tiden fremover FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Realisering av prosjektene i planen er avhengig av tildeling av spillemidler, privat innsats og av kommunale bevilgninger det enkelte år til finansiering av kommunens andel av anleggskostnaden. De økonomiske rammebetingelsene for planen blir lagt i kommunens budsjett og økonomiplan. Kommuneplanens samfunnsdel legger sentrale føringer gjennom visjon og målsettinger, som er av betydning for denne planens innhold. Kommuneplanens samfunnsdel VISJON Sør-Aurdal skal være en kommune der den enkelte innbygger sikres en god livskvalitet i alle faser av livet, med omsorg og ansvar for hverandre, for miljøet og for naturressursene. Sør-Aurdal kommune skal gjennom tilrettelegging og positive holdninger til utvikling, bli innlandets beste kommune å bo i. HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør-Aurdal kommune videreutvikle sine lokalsamfunn med Bagn som det funksjonelle kommunesenteret. Med de tilgjengelige ressurser skal kommunen gi det eksisterende næringsliv så gode rammebetingelser som mulig, samtidig som det samarbeides på alle plan (fylke, region) for å stimulere til utvidelser og nyetableringer. Arbeid, bolig, kultur og tjenestetilbud vil fortsatt være de viktigste forutsetninger for trivsel i Sør- Aurdal. Folk må i størst mulig grad få bo der de vil, og være sikre på at kommunal service når fram uavhengig av bosted, kjønn og alder. Kommunesenteret skal ha sentrale funksjoner, med livskraftige bygder med mest mulig service også lokalt. DELMÅLSETTINGER kultur og idrett: Kommunen skal gjennom et godt samarbeid med, næringsliv, lag og foreninger utvikle et allsidig kulturliv, og gi mulighet for idrettslig aktivitet der innbyggerene bor. Ha et rikt og allsidig kulturliv, blant annet gjennom kulturskolen. Ha et godt samarbeid med lag og foreninger i kommunen. Bruke kulturlivet som virkemiddel for å fremme bosetting. Kommunen vil gjennom målstyrt anleggsutbygging bidra til at den samlede anleggsmassen i kommunen gir flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet på sitt nivå der de bor. Det skal sikres grøntarealer i nærområdet, rom for leik, gang- og sykkelveier og trygg skolevei. Bruke fysisk aktivitet for å forebygge sykdom og tilrettelegge for arbeidslivet. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 9

10 Kommunal planstrategi for Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommunestyre vedtok i 2012 Kommunal planstrategi for Sør-Aurdal kommune Revidering av Kommundelplanen for idrett og fysisk aktivitet ligger inne i Kommunal planstrategi for Sør-Aurdal kommune med revidering år 2013 dersom vesentlige forhold tilsier det. Utbyggingsplanene ved Fossvangområdet tilsier at planen må revideres i år for å legge til rette for søknad om tilskudd fra spillemidlene til den samlede anleggsutbyggingen. Kommunal planstrategi vektlegger det forebyggende folkehelsearbeidet og effekten idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har for folks helse. Tilrettelegging for aktivitet gjennom anleggsutbygging og aktivitetsfremmende tiltak er viktig i et folkehelseperspektiv. Det er et mål at flest mulig skal nå helsemyndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Dette følges opp i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Flerbruksflate/ ishockeybane ved Sør-Aurdal ungdomsskole REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 10

11 2. SAMMENDRAG Kapittel 2 gir en kort oversikt over innholdet i hvert kapittel Kapittel 3 beskriver planprosessen og medvirkning. Kapittel 4 har en klargjøring av begreper. Kapittel 5 sier noe om utviklingstrekk i kommunen som grunnlagsdokumentasjon for planen. Kapittel 6 gjengir den statlige idrettspolitikken, og fylkeskommunens plandokumenter, som danner grunnlaget for kommunenes idretts- og friluftspolitikk. Kapittel 7 sier noe om kommunens idretts-, folkehelse- og friluftspolitikk og satsingsområder. Kapittel 8 har mål og tiltak med strategier i planperioden. Kapittel 9 har en resultatvurdering av forrige plan. En ser på måloppnåelse og vurdering av gjennomføringen av utbyggingsplanene som lå inne i handlingsprogrammet til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune til forrige plan. Kapittel 10 beskriver en del grunnleggende forutsetninger som grunnlag for satsingen på idrett og fysisk aktivitet, og betydningen av dette i samfunnet. Kapittel 11 beskriver utfordringer og virkemidler i oppfølgingen av planen. Kapittel 12 har registrering av aktivitet, og registrering av anlegg følger i kapittel 13. Kapittel 14 analyserer behovet for aktivitet og anlegg i planperioden på grunnlag av utviklingstrekk i kommunen, barn og unges oppvekstmiljø og tilslutningen til ulike idrettsgrener. Kapittel 15 sier noe om utbyggings- og tilretteleggingsoppgaver og ulike anleggstyper i kommunen. Kapittel 16 har prioritert handlingsprogram for perioden , med en nærmere beskrivelse av de enkelte anleggene. Kapittel 17 er planens langsiktige del. Kapittel 18 har en analyse av arealbehov for anleggsutbyggingen i handlingsprogrammet. Kapittel 19 sier noe om drift og vedlikehold, og kommunens forpliktelser. Kapittel 20 gjelder oppfølging av planen. Kapittel 21 er vedlegg. Her følger anleggsoversikt og kart. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 11

12 3. PLANPROSESS OG ORGANISERING 3.1. ORGANISERING AV PLANPROSESSEN Det stilles ulike krav til planprosess og organisering, avhengig av om planen skal revideres eller rulleres. RULLERING Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Rullering av handlingsprogrammet foretas årlig innenfor planperioden. Behandles politisk. REVIDERING Med revidering av planen menes fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som ved revidering av planen. Hvert fjerde år, eller ved vesentlige endringer, eks. nye anlegg tas inn i handlingsprogrammet, skal planen revideres. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune er behandlet i h.h.t. plan- og bygningslovens bestemmelser, med bl.a. kunngjøring av oppstart, høring og sluttbehandling i kommunestyret MEDVIRKNING Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisa Valdres og på kommunens heimeside Det ble sendt ut eget brev og sakspapirer fra formannskapet til Oppland fylkeskommune, Sør-Aurdal idrettsråd, folkehelsekoordinator og barnerepresentant. Brev om oppstart av planarbeidet ble videre sendt til skolene, barnehagene og relevante lag og organisasjoner i kommunen, bl.a. idrettslagene og friluftsorganisasjoner med invitasjon til å komme med innspill til tiltak som bør innarbeides i planen. Sør-Aurdal Idrettsråd er en viktig samarbeidspart for kommunen i planprosessen. Planen bygger på tidligere plan, politiske vedtak, innspill og tilbakemeldinger som er kommet inn undervegs i prosessen. Oppstart av arbeidet med revidering av planen ble vedtatt av formannskapet. Politisk behandling av planen har vært i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, formannskapet, og kommunestyret. Kommunestyret har behandlet egne saker vedrørende utvikling av Fossvangområdet i Bagn. Det har vært en bred medvirkningsprosess og tre folkemøter i denne forbindelse. Tverrfaglig samarbeid på kommunenivå er bl.a. ivaretatt gjennom samarbeid med avdeling for plan, næring, utvikling og kultur i forhold til kommuneplanens samfunnsdel, arealkrav, kart m.v. I forbindelse med den planlagte anleggsutbyggingen, har planavdelingen ansvar for forhandsgodkjenning og ferdigbefaring ved anleggene. Folkehelsekoordinator har deltatt i planprosessen med innspill til planen. Folkehelse er i større grad vektlagt i den reviderte planen. Oppland fylkeskommune fikk melding om oppstart av planarbeidet og får planen til høring. Det har vært møter med Kulturdepartementet, idrettsavdelingen, undervegs i prosessen. Planen har i følge plan- og bygningslovens bestemmelser vært til offentlig ettersyn minst i 6 uker. Planen ble sendt direkte til de offentlige høringsinstansene, herunder fylkeskommunen, og Fylkesmannen, og til relevante lag og organisasjoner i kommunen, heriblant idrettslagene og Sør-Aurdal idrettsråd. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 12

13 4. KLARGJØRING AV BEGREPER Planen vil benytte begreper som er anbefalt av Kulturdepartementet. Begrepene blir også benyttet ved søknad om spillemidler til prosjektene som ligger inne i planen IDRETT Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten FYSISK AKTIVITET Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. All utendørs aktivitet i naturområder, der det er rom for naturopplevelser, kan karakteriseres som både fysisk aktivitet og friluftsliv. Alle gå-, jogge- og sykkelturer i naturområder, samt svømming, padling og roing i vann, kan betegnes både som fysisk aktivitet og friluftsliv, avhengig av dem som utøver aktivitetene FOLKEHELSEARBEID Med folkehelsearbeid menes: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( 3. b i Folkehelseloven) ANLEGGSBEGREPET Kulturdepartementet opererer med følgende klassifisering i henhold til spillemiddelordningen: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg NÆRMILJØANLEGG Nærmiljøanlegg er utendørsanlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. ORDINÆRE ANLEGG Ordinære anlegg er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbundene. NASJONALANLEGG Nasjonalanlegg er idrettsanlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap og større konkurranser. Det er Kulturdepartementet som gir et anlegg denne statusen FRILUFTSOMRÅDER OG FRIOMRÅDER Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 13

14 FRILUFTSOMRÅDER Friluftsområder er store, oftest uregulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. FRIOMRÅDER Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhildede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen. Det kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser, men også omfatte inngrepsfrie naturområder, for eksempel koller, sletter og bakker i nærmiljøet. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori. Vinteraktiviteter på truger REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 14

15 5. UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN Sør-Aurdal kommune er som mange distriktskommuner, preget av store arealer og naturressurser men med en spredt og minkende befolkning. På 1950-tallet var folketallet over 4 000, mens det nå er i underkant av innbyggere. Aldersfordelingen er ugunstig i forhold til landsgjennomsnittet. En vesentlig forklaringsfaktor er den store utflyttingen i og 60-årene, som senere har medført at den naturlige folketilveksten (antall fødte antall døde) har vært negativ. Siden 1970 har innflytting og utflytting vært nær i balanse. Framskrivinger av folketallet lages i flere varianter, med ulike forutsetninger UTVIKLING I BARNETALLET OG FOLKETALLET Et vesentlig moment ved behovsvurderinga kan være utviklingen i folketallet. Tabellen under viser folkemengde i kommunen den 1. januar hvert år i perioden og utviklingen i fødselstallet samme perioden. År Antall fødte Folkemengde per 1. januar Tabell: Befolkningsutviklingen i Sør-Aurdal kommune perioden Tallene er hentet fra SSB ( REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 15

16 Av tabellen ser vi at det i dag er 227 barn alderen 6-12 år (født ) og 301 ungdommer i aldersgruppen år (født ). Til sammen er det 561 barn og unge i kommunen som utgjør hovedmålgruppen for kommunens idretts- og friluftspolitikk. Inn- og utflyttede barn og unge kommer i tillegg til i fødselstallene. Under er fødselstallene og folketallet i kommunen fremstilt grafisk i søylediagram. Vi ser en klar nedgang i fødselstallet. Fra 1994 har det vært en jevn nedgang, og et fall i Av fødselstallene ser vi at dette nå har snudd og er oppe igjen på fødte i året. Folketallet i kommunen har hatt en nedgang fra 1982 og frem til i dag, med en utflating og stabilisering av folketallet fr REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 16

17 5.2. BEFOLKNINGSPROGNOSER Befolkningsfremskrivingene viser mulig utvikling i folketallet fremover i kommunen ut fra ulike variabler Figur: Fremskriving av folketall i Sør-Aurdal kommune (SSB) Framskrivinger av folketallet lages i flere varianter, med ulike forutsetninger. Prognoseverktøy hos Statistisk Sentralbyrå antyder en fortsatt nedgang i folketallet i kommunen om en legger til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og ingen netto innvandring (MMMO). Mer optimistiske kriterier (middels innvandring) tyder på utflating og økning i folketallet over en tiårsperiode. Ball- og klatrevegg / buldrevegg ved Bagn skule (Foto: GET) REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 17

18 5.3. BOSETTINGSMØNSTER Kartet fra SSB viser antall bosatte i kommunen på grunnlag av befolkningsdata pr 1. januar Fargene viser bosettingsmønsteret målt i antall bosatte pr 250x250 meter. Kart: Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke, med Bagn som tettsted. Kilde: SSB Som en følge av den spredte bosettingen, er det etter hvert bygd ut en omfattende infrastruktur i kommunen. Boligbyggingen er moderat, mens hyttebyggingen er på et historisk toppnivå. Det er viktig at kommunen som planmyndighet har en bevisst holdning til forvaltningen av naturressursene når en har en så stor aktivitet rundt hyttebygging og bruk av hytter. Kommunens tjenestetilbud til innbyggerne er stadig bygget ut og fornyet, og har i dag en gjennomgående god standard. Et desentralisert tilbud har vært målsettingen, og innenfor de REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 18

19 rammer kommunen har å forholde seg til så har en lykkes godt med dette. Kommunen har fokus på kostnadseffektiv tjenesteyting og god service til innbyggerne. Kommunesenteret skal ha sentrale funksjoner, med livskraftige bygder med mest mulig service også lokalt. Jf. Kommuneplanens samfunnsdel. I Kommuneplanens arealdel, bestemmelser og retningslinjer, 2.2 Sentrumsformål, heter det: Arealbruken innenfor sentrumsområdet skal bygge opp under Bagn som kommunesenter. Bagn sentrum utbygges kun etter reguleringsplan. Tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunen skjer i samsvar med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, og nærmiljøanlegg er blitt bygd i skolekretsene. I kommuneplanens samfunnsdel , heter det i hovedmålsettingen: I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner og lignende skal Sør-Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og idrettsliv og sine lokalsamfunn med Bagn som det funksjonelle kommunesenteret. Dette blir ivaretatt Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal, gjennom tilrettelegging for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner i lokalsamfunnene. En større utbygging av ved planlegges i kommunesenteret i planperioden HYTTEBYGGING Det har de senere årene vært en stor aktivitet med hytteutbygging i kommunen. Det har gitt en stor økning i antall hytter og overnattingsdøgn. Det er i dag ca hytter i kommunen. Hytteutbyggingen er av stor betydning for næringslivet og utviklingen i kommunen. Fastboende og hyttebefolkningen har på mange områder felles interesser. Friluftsliv, skiløyper, turmuligheter med bruk av turister m.v. i kommunen er gode eksempler på dette. Idrett, kultur og næring er av stor betydning for Sør-Aurdal som en attraktiv kommune ATTRAKTIVITET Telemarksforskning har analysert kommunene i Oppland ut fra en modell som forstår attraktivitet som grunnlag for utvikling, rapport nr 08/2011: Næringsutvikling, innovasjon om attraktivitet i Oppland. Kommunene er her analysert ut fra besøksattraktivitet, bostedsattraktivitet og bedriftsattraktivitet. Analysen viser følgende resultater for Sør-Aurdal: Besøksattraktivitet: Sør-Aurdal er den kommunen som har hatt den høyeste veksten i besøksnæringene av alle kommunene i Oppland perioden , samt hatt høyest vekst i handel, overnatting og service. Bostedsattraktivitet: Sør-Aurdal har relativt lav bostedsattraktivitet. Bedriftsattraktivitet: Sør-Aurdal er blant de 100 kommunene i landet med best utvikling i basisnæringene i denne analysen. Figur: Attraktivitetspyramiden (Kilde:Telemarksforskning) REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 19

20 6. IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK 6.1. FOLKEHELSELOVEN I folkehelseloven av 1. januar 2012 heter det: 1 Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 7 Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Folkehelseloven Nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet 30 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til hard intensitet for voksne 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til hard intensitet for barn og unge 6.2. STAT LIG IDRETTSPOLITIKK FOR FREMTIDEN Statens idrettspolitikk er nedfelt i St.meld. nr 26 ( ) Den norske idrettsmodellen, som avløste St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring, og i spillemiddelbestemmelsene. Det er Kulturdepartementet som har ansvar for oppfølging av den statlige idrettspolitikken. Et viktig virkemiddel er tilretteleggingen for anleggsutbyggingen gjennom støtte fra spillemidlene. STATLIG IDRETTSPOLITIKK Visjon Det overordnede målet for idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Med idrett forstås i denne sammenheng trening og konkurransevirksomhet i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet referer til egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter. I tillegg er det et mål å stimulere til fysisk aktivitet i form å friluftsliv. For det forebyggende helsearbeidet er omfanget av fysisk aktivitet i hverdagen av minst like stor betydning som treningsaktiviteter. Sentrale målgrupper Prioriterte målgrupper som den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Målgruppen er dermed i den nye stortingsmeldingen utvidet fra kun å være barn og ungdom i forrige melding. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 20

21 Barn og ungdom Barn og ungdom vil fortsatt være de viktigste målgruppene for den statlige anleggspolitikken. Med barn menes aldersgruppen 6 til 12 år, mens ungdom er definert som aldersgruppen år. Personer med nedsatt funksjonsevne Regjeringen vil legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Dette vil ligge til grunn for virkemiddelbruken både på aktivitets- og anleggsområdet. Inaktive Det vil være et mål for den statlige idrettspolitikken å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive kommer i aktivitet. Statlig anleggspolitikk Kulturdepartementet har gjennom anleggspolitikken ansvar for å legge til rette for fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritiden. Overordnede mål for den statlige støtten til idrettsformål (St.meld. nr 26, ): Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon på det nivået de selv ønsker. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på utvikling av attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunnet. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Anleggsutbyggingen bør i særlig grad reflektere behovene til de prioriterte målgruppene. En sentral utfordring på idrettsområdet de kommende årene er å utvikle og styrke ungdomsidretten. Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er bærebjelken i den statlige anleggspolitikken. En endring av tippenøkkelen vil i første rekke være begrunnet med et behov for økt satsing på idrettsanlegg. Kulturdepartementet vil derfor prioritere å styrke innsatsen gjennom økt tilskudd til idrettsanlegg i kommunene. Det vil fortsatt være et statlig mål å bidra til en utjevning av forskjeller i anleggsdekningen i ulike deler av landet. Det statlige tilskuddet fra spillemidlene er et viktig bidrag for realisering av anlegg. Tilskudd til investeringer i bygging og rehabilitering av idrettsanlegg vil fortsatt være statens viktigste virkemiddel på idrettsområdet. Hovedregelen er at det statlige tilskuddet kan utgjøre inntil 1/3 av godkjent kostnad. Det holdes fast ved prinsippet om at lokale prioriteringer skal ligge være styrende for anleggsutbyggingen. Hvilke anlegg som bygges er primært et resultat av kommunale og fylkeskommunale prioriteringer. I forrige stortingsmelding om idrett ble flerbrukshaller, fotballanlegg, turveier/løyper/stier, svømmebasseng, isflater/kunstisflater og sosiale rom fremhevet som prioriterte anleggstyper. Kulturdepartementet mener at det vil være formålstjenelig å legge vekt på følgende kriterier ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper fremover: REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 21

22 - Brukerpotensial; særlig blant barn og ungdom, men også for egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper - Anlegg med lav dekningsgrad; anlegg med stort brukspotensial som det finnes relativt få av på landsbasis - Flerbruksmuligheter; anlegg som enten kan benyttes av ulike idretter og aktiviteter og/eller kan benyttes av andre grupper, eksempelvis skolen, på tidspunkt da idretten og andre primære målgrupper nytter anlegget. - Mangfold i aktivitetstilbudet; gjennom anleggsutbygging skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud til befolkningen. Idrettens egenverdi og nytteverdi Kirke- og kulturdepartementet sier i St.meld. 39 ( ) Frivillighet for alle om idrettens betydning og omfang at idretten både har en egenverdi og en nytteverdi. Idrettens egenverdi: Den opplevelsen som idrettsaktiviteter gir, som glede, mestring og det å holde seg i form. De lokale idrettslagene har en viktig funksjon i å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idrettens nytteverdi: Helsefremmende effekter av at befolkningen driver idrett. Det er ikke noe klart skille mellom idrettens egen- og nytteverdi. At idrett fremmer helse og gode oppvekstvilkår er blant annet av stor betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet. Frivillig innsats i lag og foreninger er en forutsetning for den aktiviteten som skapes i norsk idrett. STATLIG FRILUFTSPOLITIKK Miljøverndepartementet har det formelle ansvaret for utformingen av den statlige politikken for friluftsliv. Begrunnelsen for å ha offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter. Hensikten med Friluftsloven, er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten for å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes. Naturopplevelse er et karaktertrekk som klart skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. Opplevelse er en subjektiv verdi, som er vanskelig å måle, men som er viktig og bidrar til økt livskvalitet. Det er et mål for den statlige friluftspolitikken at barn og unge gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv OPPLAND FYLKESKOMMUNES IDRETTSPOLITIKK Strategiplan for idrett, Oppland fylkeskommune Formålet med strategiplanen er å utarbeide en idrettspolitikk for Oppland fylkeskommune som bidrar til både utvikling og forutsigbarhet på fagområdet. Strategiplanen gir en samlet oversikt over fylkeskommunens mål og innsatsområder. Oppland fylkeskommunes strategiplan for idrett er avgrenset til å omhandle den organiserte idretten. Hovedmålsettingen i strategiplanen av 2012, er å styrke Oppland som idrettsregion. Oppland fylkeskommune ønsker å bidra til en sterk og mangfoldig lokalidrett, samt jobbe for en god og samordnet utvikling av idrettsanlegg. I tillegg ønsker fylkeskommunen i sterkere grad enn tidligere å se på idrett som et ledd i regional utvikling, og som et verktøy for å jobbe mot fylkeskommunens visjon om et attraktivt og konkurransedyktig Oppland. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 22

23 Handlingsprogram for store idrettsanlegg, Oppland fylkeskommune Oppland fylkesting vedtok Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland. Handlingsprogrammet skal revideres i 2013, og fylkeskommunen skal vurdere videreføring. Definisjonen av store idrettsanlegg er i denne sammenhengen idrettsanlegg med godkjent søknadsbeløp på mer enn kr. Det vil si anlegg med samlet totalkostnad på over 2,1 millioner kroner, og har rett til å søke om mer enn det som i hovedregelen er maksimalt tilskuddsbeløp. Det 4-årige handlingsprogrammet for store idrettsanlegg i Oppland er utarbeidet på bakgrunn av spillemiddelsøknader som allerede er blitt fremmet og godkjent av fylkeskommunen. Hensikten med handlingsprogrammet er bl.a. å synliggjøre hvilket år det kan forventes spillemiddeltilskudd til de største idrettsanleggsprosjektene i fylket. Anlegg legges automatisk inn i dette handlingsprogrammet det første året spillemiddelsøknaden blir godkjent, men pga. mangelen på midler vil ikke alle kunne få prioritet. Det at et anlegg ikke prioriteres betyr ikke at det er avskåret fra å få tilskudd. Muligheten er den samme som for alle andre spillemiddelsøknader, men anlegg som har fått prioritet i handlingsprogrammet har den fordelen at de har bedre forutsigbarhet for når det senere kan forvente å få tilskudd. Regional plan for folkehelse i Oppland Oppland fylkeskommune har nå Regional plan for folkehelse i Oppland , som ble behandlet og vedtatt av fylkestinget i februar Fysisk aktivitet i et bredere perspektiv er tema i den regionale folkehelseplanen. I planprosessen har det vært et spesielt fokus på barn og unge. Med bakgrunn i nasjonale føringer og evaluering av folkehelsearbeidet, har planen tre hovedmål: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden med sunne levevaner at alle er med Under målene er det satt opp ulike strategier som skal gjelde for hele planperioden ut Visjonen som er beskrevet i planen: Opplagt i Oppland med en samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 23

24 7. KOMMUNENS IDRETTS- /FOLKEHELSE- OG FRILUFTSPOLITIKK 7.1. SATSING PÅ IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet er viktig i det forebyggende helsearbeidet og som helsefremmende tiltak. Det er også viktig som trivselsfremmende tiltak og for rekreasjon. Dette gjelder for alle kommunens innbyggere. Idrett og fysisk aktivitet er viktig som fritidsaktivitet blant barn og unge i kommunen. Sør-Aurdal kommune vil i sin anleggspolitikk følge de statlige føringene PRIORITERTE MÅLGRUPPER Selv om visjonen statens overordnede mål for anleggspolitikken idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at hele befolkningen skal ha tilbud om fysisk aktivitet som de finner meningsfylt, skal barn og ungdom stå i sentrum for kommunens engasjement. Kommunen skal også legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne og satse på å få flere inaktive i aktivitet. Videre anleggsutbygging i kommunen bør i særdeleshet gi prioritet til disse spesielle gruppenes behov. Barn og ungdom er prioritert målgruppe i kommunens satsing på tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet i planperioden. Kommunen vil gjennom sin idrettspolitikk legge til rette for videreutvikling av et godt oppvekstmiljø for barn og unge i kommunen, med muligheter for varierte aktiviteter tilpasset barn og ungdoms behov for variasjon, utfordring og mestring i sitt lokalmiljø. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Kommunen vil legge til rette for at inaktive kommer i aktivitet PRIORITERTE ANLEGGSTYPER Kommunen vil i legge til rette for en anleggsutbygging som gjenspeiler de prioriterte målgruppenes behov. Kommunen vil i planperioden legge til rette for utbygging av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og svømming i kommunesenteret. Dette er en oppfølging av forrige plan. Anleggsutbyggingen ved Fossvangområdet i Bagn blir en viktig satsing denne planperioden SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER Frivillige lag og foreninger i kommunen gjør en stor innsats ved utbygging, drift og vedlikehold av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har et godt samarbeid med idrettslag og andre frivillige lag og organisasjoner i tilretteleggingen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet SATSING PÅ FRILUFTSAKTIVITETER Friluftsliv er en lavterskelaktivitet, som kommunen vil satse på. Sør-Aurdal ønsker å legge til rette for aktiv bruk av naturen og friluftslivet i kommunen. Dette skjer i samarbeid med skoler, barnehager, lag, foreninger, løypelag, hyttefelt, Valdres Natur- og Kulturpark, Valdres Friluftsråd m.fl. Ved å legge til rette for friluftsaktiviteter enkelt tilgjengelig for våre innbyggere på alle nivå og i ulike former, vil det kunne fortsette å bidra til øket fysisk aktivitet blant Sør- Aurdals befolkning. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 24

25 7.3. SØR-AURDAL SOM FOLKEHELSEKOMMUNE Folkehelseloven er styrende for arbeidet med folkehelse i kommunen. Arbeidet med en skriftlig oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer er i gang, og styres av folkehelsekoordinator. Dette skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet i kommunen. Mottoet for Sør-Aurdal kommune er: En frisk kommune i Valdres Sør-Aurdal vil som folkehelsekommune satse på tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak. Dette gjenspeiles i kommunens målsettinger, tiltak og strategier REGIONALT SAMARBEID I VALDRES Det er et godt regionalt samarbeid i Valdres med felles merkevarebygging og satsing på Valdres som bygdeutviklingsregion. Valdres Natur- og Kulturpark har en sentral rolle i dette arbeidet, bl.a. i søknader om utviklingsmidler fra for eksempel Gjensidigestiftelsen til skilt- og kloppeprosjekt i de seks Valdreskommunene. Valdres har en felles logo og profil. Det er utarbeidet en felles skiltmal for Valdres som nyttes ved skilting av turstier og turveier. Skoler og barnehager i Valdres har en god tradisjon for regionalt samarbeid om utviklingsarbeid gjennom bl.a. prosjektene Aktive barn i naturen i barnehagene i Valdres, og Rød tråd fra barnehage og gjennom det 13-årige skoleløpet. Det satses på utvikling av en felles Valdresidentitet og at ungdommene får kunnskap om Valdres. Kommunen vil satse på videreføring og videreutvikling av det regionale samarbeidet i Valdres ATTRAKTIVITET I SØR-AURDAL I Kommunal planstrategi for Sør-Aurdal kommune utpekes tre satsingsområder som grunnlag for en positiv utvikling i kommunen på grunnlag av analyse av attraktiviteten i Sør-Aurdal kommune gjennomført av Telemarksforskning. Attraktivitet er grunnlag for et steds utvikling. Satsingsområder: Sør-Aurdal som en attraktiv kommune å bo i Sør-Aurdal som en attraktiv kommune å besøke Sør-Aurdal som en attraktiv kommune for næringslivet Sør-Aurdal kommune vil gjennom sin tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv arbeide for å styrke kommunens attraktivitet som grunnlag for utvikling. Trimløype på Fossvangområdet - Sør-Aurdal ungdomsskole REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 25

26 8. MÅL OG STRATEGIER I dette kapitlet blir det gjort rede for Sør-Aurdal kommunes mål og strategier i planperioden for tilrettelegging av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I Kulturdepartementets veileder for Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, heter det at målene for kommunens idrettspolitikk skal formuleres slik at de underbygger statlige og fylkeskommunale føringene, og bygger på lokale behov VISJON Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle I denne visjonen ligger det at kommunen gjennom sin politikk skal legge til rette for den organiserte idretten og egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter. Kommunen vil gjennom sine målsettinger følge de statlige føringene som blir gitt for en målstyrt anleggsutbygging og satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som folkehelsefremmende tiltak MÅLSETTINGER Planperioden har Sør-Aurdal kommune følgende målsettinger for satsingen på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Det er satt opp tiltak og virkemidler i arbeidet med å nå de enkelte hovedmålene. Overordnet mål 1. Målstyrt anleggsutbygging Sør-Aurdal kommune vil gjennom målstyrt anleggsutbygging for idrett og fysisk aktivitet styrke kommunens attraktivitet og bidra til at den samlede anleggsmassen i kommunen gir flest mulig anledning til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv tilpasset egne ønsker og behov. 2. Aktivitet Sør-Aurdal kommune vil gjennom ulike virkemidler jobbe mot at flest mulig fyller anbefalingene om 30/60 minutters fysisk aktivitet daglig. Hovedmål 1 Utvikling av gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og ungdom i kommunen. Tiltak og virkemidler: Sikring av gode rammebetingelser for barneidretten og økt satsing på ungdomsidrett. Kommunen vil gjennom sin anleggsutbygging legge til rette for et stimulerende oppvekstmiljø med kultur og idrett som viktige arenaer for barn og ungdom. Videre satsing på utbygging av nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler, boområder og idrettsanlegg i kommunen. Ved utarbeiding av kommunedelplaner og reguleringsplaner, skal det innarbeides arealer for lek, idrett og fysisk aktivitet som en del av bomiljøet. Stimulere ungdom til videre satsing på idrett. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 26

27 Hovedmål 2 Utbygging av nye ordinære anlegg som har dårlig dekning i kommunen. Tiltak og virkemidler: Utbygging av idrettshall/ flerbrukshall i kommunen. Utbygging av svømmeanlegg tilrettelagt for ulike brukergrupper. Utbygging av nye anlegg for idretter, som har stor tilslutning av barn og ungdom, der hvor anleggssituasjonen i dag er dårlig tilrettelagt. Hovedmål 3 Rehabilitering av eldre ordinære anlegg for aktiviteter med stor tilslutning av barn og unge. Tiltak og virkemidler: Kommunen vil tilrettelegge for rehabilitering av eksisterende anlegg Hovedmål 4 Et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger i kommunen om utbygging og drift av anlegg. Tiltak og virkemidler: Kommunen vil gjennom årlige tilskudd fra kulturmidlene bidra til å sikre frivillige lag og organisasjoner økonomisk støtte til drift av lagene. Kommunen vil gjennom et løpende samarbeid med idrettsorganisasjonene i kommunen, bidra til videre utvikling av aktivitetstilbudet i takt med den allmenne samfunnsutvikling. Kommunen vil bidra i finansieringen av de fleste anlegg. Samarbeid med lag og foreninger om å lage en oversikt over tilgjengelig aktivitetsutstyr som kan lånes/leies Hovedmål 5 Tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne sin mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet i eksisterende og planlagte anlegg. Tiltak og virkemidler: Anlegget skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Universal utforming av nye anlegg og ved større rehabilitering av eksisterende anlegg. Legge til rette for aktivitetstilbud tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne Vurdere bygging av terapibasseng som kan brukes til rekreasjon, behandling, forebygging. Hovedmål 6 Stimulere til økt bruk av friluftsliv som fysisk aktivitet. Tiltak og virkemidler: Legge forholdene til rette for utøvelse av organisert og uorganisert friluftsliv for alle som helseforebyggende aktivitet. Stimulere lag og organisasjoner til aktiv satsing på friluftsaktiviteter som tilbud til større deler av befolkningen. Videreføre arbeidet med Turkarusellen Samarbeide med lag og foreninger om skilting av turstier Samarbeide med lag og foreninger om nødvendig klopping av turstier GPS-tracke turstiene i Turkarusellen Informasjon om turmuligheter med stedfestet informasjon på elektroniske medier. Samarbeide med Valdres Natur- og Kulturpark om egnet turapplikasjon med GPS track og turbeskrivelser. Skoler og barnehager stimuleres til bruk av naturen med friluftsliv og formidling av naturforståelse til barn og unge. REVIDERING 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET , SAK 059/13 27

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

idrett og fysisk aktivitet 2016-2019

idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Osen kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt av Osen kommunestyre den xx.xx.2015, sak xx/15 Osen kommune Sektor for oppvekst og kultur Adresse: Rådhusveien 13, 7740 Steinsdalen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet

Planprogram. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet 2012 2020 FOLLDAL KOMMUNE Vedtatt i Driftsstyret, sak 9/12 Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for revidering av planen...3 1.2 Krav

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Offentlig ettersyn.

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Offentlig ettersyn. Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Formannskapet 29.08.2017 038/17 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 17/974 17/7261 144, &30 Gunvor Elene Thorsrud Kommunal plan for

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Lebesby kommune Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2021 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Formål... 3 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold...

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden

Detaljer

HOVEDRULLERING AV KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Forslag til planprogram

HOVEDRULLERING AV KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Forslag til planprogram HOVEDRULLERING AV KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Forslag til planprogram November 2015 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 Planprogram - høringsforslag 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for revidering av planen 3 1.2 Krav om planprogram 3 2. FORMÅL 3 2.1 Innhold

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Foto: Kjell G. Karlsen Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2014-2017 Foto: Kjell G. Karlsen INNHOLD Planprogram for fysisk...- 1-1.INNLEDNING... - 3-1.1.Visjon, mål

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2018-2030 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1. Bakgrunn med planprogrammet... 3 2. Rammer og føringer

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram:

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram: SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden

PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2018-2021 Høringsforslag 20.2.2017 Bakgrunn Dette planprogrammet omhandler hovedrevisjon av Kommunedelplan

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Målgrupper. Barn og ungdom. Personer med nedsatt funksjonsevne. Inaktive

Målgrupper. Barn og ungdom. Personer med nedsatt funksjonsevne. Inaktive Visjon Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2017 2020 Utkast til offentlig ettersyn i perioden 12. februar 1. april 2016 Planprogram for revisjon av kommunedelplan

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.

Detaljer

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser artleg Planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser 2018-2021 Sortland Kommune Sortland Kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning..... 2 2. Planens formål..... 2 3. Planens

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478 Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt KOMUT sak 85/15 den 13.10.15 Arkivsak 2015/478 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Kartlegging...

Detaljer

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 04.06.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Høringsforslag. Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet IBESTAD KOMMUNE

Høringsforslag. Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet IBESTAD KOMMUNE Høringsforslag Planprogram for kommunedelplan for idrett, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014-2025 IBESTAD KOMMUNE 1 Innhold Side 1.0 Innledning 03 2.0 Formålet med planen 03 3.0 Nasjonale, regionale

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSE I PLANARBEID Prosess, muligheter og utfordringer Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSELOVEN - UTDRAG Formålet: bidra til en samfunnsutvikling som fremmer

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1874-1 Dato: 02.03.16 PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2017-2020 â INNSTILLING TIL

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer